Pensjon

Folketrygd, AFP og tjenestepensjoner

etter pensjonsreformen

NTL Dag Westhrin

forbundssekretær NTL

”Å tenke på pensjon er omtrent

like morsomt som å tenke på døden.

I tillegg er pensjon adskillig vanskeligere å

forstå”

Disposisjon

1.Pensjonsreformen2.Alderspensjon i folketrygden3.Alderspensjon i Statens pensjonskasse4.Tilpasning til folketrygden fra 20115.Avtalefestet pensjon6.Ulike pensjoneringsmuligheter7.Offentlig pensjon – forhandlingene i 20098.”Brutto er best”

Historikk:

• 1884 Pensjonstrygd for Jernbaneansatte

• 1902 Ansatte i Oslo kommune

• 1917 Statens Pensjonskasse

• 1936 Behovsprøvet alderstrygd

• 1948 Pensjonstrygd for sjømenn

• 1957 Alderstrygd uten behovsprøving

• 1967 Folketrygd

• 2007 Obligatorisk tjenestepensjon

Det norske pensjonssystemet4 hovedregimer i dag

Bruttopensjon

660 000 innen offentlige TP-ordninger

Bruttogaranti66%

Folketrygd

I bunnen av alle Pensjonsytelser.

Tidligere 650 000 med kun folketrygd

Ytelsesbasert Innskuddsbasert

Innskuddspensjoner

Folketrygd

Nettopensjon

Avtaltenettopensjoner

FolketrygdFolketrygd

OTP

Pensjonskommisjonen • Mandat

– Bærekraftig folketrygd• Sentrale elementer

– Innsparing– Større sammenheng mellom hva du betaler inn og

hva du får i pensjon– Stimulere flere til å stå lenger i arbeid– Forenkling– Vurdere behovet for å revidere uføre- og

etterlattepensjonsordningene– Forenkle samordningen mellom offentlige pensjoner

og folketrygden

Hovedkonklusjoner pensjonskommisjonen

• Sammenheng mellom inntekt og pensjon i folketrygden

• Livsløpsopptjening – Alleårsregel

• Grunnsikring– Fra minstepensjon til garantipensjon

• Gunstigere opptjening ved ulønnet omsorg• Fleksibel pensjonsalder• Oppsparingsnivå• Reguleringsbestemmelser

Hovedkonklusjoner

• Statlig pensjonsfond• Omlegging av offentlig tjenestepensjon til ren

nettoordning• Særaldersgrenser

– Gjennomgå eksisterende særaldersgrenser• Utrede uførepensjonsordningen

– Ikke ferdig i pensjonskommisjonen• Forenkling• Ny pensjon fra 2010, ble 2011

Disposisjon


Folketrygdens alderspensjon

G• Grunnbeløpet ”G”• Fastsettes av Stortinget• 75 641 kr fra mai 2010• Reguleres mai hvert år• Benyttes til å beregne ytelser fra folketrygden• Øker i takt med lønnsveksten

Pensjon/inntekt

Dagens vs ny alderspensjon

Dagens alderspensjon• Grunnpensjon +

Tilleggspensjon

• 20 beste år gir nivå

• Inntekt opp til 12G

• Uavhengig av levealder

• Utbetalt fra 67 år

Ny alderspensjon• Garantipensjon +

Inntektspensjon

• Alle år teller med

• Inntekt opp til 7,1G

• Levealdersjustert

• Fleksibelt uttak

Ny alderspensjon

– 18.1% av all pensjonsgivende inntekt opp til en øvre grense på 7,1 G (537.051)

– Alle år regnes med (13 år – 75 år)– Ny opptjeningsmodell innføres

gradvis (1954 – 1962)– Minstepensjon på 2G (151.282)

Ny alderspensjon

– Fleksibelt uttak fra 62 år (mer enn 300.000 i 40 år)

– Hvert årskull får fastsatt egne forholdstall/delingstall.

– Indeksering av opptjente pensjonsrettigheter med lønnsveksten, pensjoner under utbetaling årlig skal reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.

– Jobb så mye du vil ved siden av uten avkorting i pensjonen

To ulike opptjeningsmodellerGammel• Grunnpensjon• Tilleggspensjon• 20 beste år• Inntekt fra 1G opp til 12G

1/3 mellom 6G og 12G• Forholdstall• Gjelder fullt ut for 1943-

1953• Gjelder delvis for 1954-

1962

Ny • Garantipensjon• Inntektspensjon• Alleårsopptjening• Inntekt mellom 0 og 7,1G

18,1% av inntekt• Delingstall• Gjelder delvis for 1954-

1962• Gjelder fullt ut for 1963

og yngre

Forholdstall• Forholdstall uttrykker forventet antall leveår som

pensjonist• Brukes for å beregne årlig pensjon

–Gjelder gammel opptjeningsmodell i folketrygden• Fastsettes for hvert enkelt årskull ved fylte 61 år

–Fastsatte forholdstall og prognoser finnes på nav.no

Eksempel på forholdstall

Fleksibelt uttak

Innføring av ny opptjeningsmodell

Hovedprinsipper

Opptjeningsprofil - eksempel

7,1

Forbedret pensjonsopptjening• Omsorgsarbeid– Fra 4 G til 4,5 G og fra 7 år til 6 år– Tilbakevirkning for år før 1992 i nytt system– Vurdere tilsvarende ved pleie av eldre, syke med

mer

• Førstegangstjeneste– 2,5 G pr år– Minimumskrav 6 mnd

–Arbeidsledighet– Fra dagpenger til inntektsgrunnlaget (7,1 G)– Vurdere opptjening for ufrivillig deltidsarbeidende

uten rett til dagpenger

Delingstall• Delingstall uttrykker forventet antall leveår som

pensjonist• Brukes for å beregne årlig utbetalt pensjon

–Gjelder ny opptjeningsmodell i folketrygden• Fastsettes for hvert enkelt årskull ved fylte 61 år

–Prognoser på delingstallene finnes på nav.no

Ny Alderspensjon

Uttaksalder 62 65 67 70

Pensjonsbeholdning

3 002 052 3 227 205 3 377 308 3 602 462

Delingstall 19,76 17,32 15,69 13,29

Årlig pensjon 151 926 186 328 215 252 271 066

Eksempel 1963-kullet, årlig inntekt 6G (437’)

Ny Alderspensjon - Overgangsregler

← 1942 1943 - 1953 1954 - 1962 1963 →• Ny regulering • Levealdersjustering


• Ingen

inntektsavkorting

• Ny regulering

• Dagens

beregningsregler

• Levealdersjustering


• Ingen

inntektsavkorting

• Ny regulering

• Delvis nye

beregningsregler

• Levealdersjustering


• Ingen

inntektsavkorting

• Ny regulering

• Helt nye

beregningsregler

Inntreffer 2011 Inntreffer 2011 Inntreffer 2016

(1954 = 62 år)

Inntreffer 2025

(1963 = 62 år)

Pensjonist på heltid

Jobbe ved siden av pensjon

Disposisjon


Ytelsene i off. tjenestepensjonsordningen

Uførepensjon

SPK pensjon

SPK pensjon

Etterlattepensjon

Barne-pensjon

Avtalefestetpensjon

Alderspensjon

Boliglån

Premiefritak

Alderspensjon fra folketrygden

ved 67 år

Tjeneste-pensjons-beregnet

AFP

Tjenestepensjon med samordningsfradrag

67 år Alder65 år62 år

66 %

AFP 62–64

AFP-tillegg

Pensjon

Statens Pensjonskasse i dag

Tjenestepensjoner• Offentlige tjenestepensjoner

– Stat, kommune, fylkeskommune + andre i randsonen til offentlig sektor

– Min. 14 timer pr uke– Ytelsesbaserte - brutto

• Private tjenestepensjoner– Alle ansatte med mer enn 20% stilling– Ytelsesbaserte (netto) eller innskuddsbaserte

• Individuell tjenestepensjon– Frivillig pensjonssparing med skattefordeler

Tjenestepensjoner

• Offentlige tjenestepensjoner– Minimum 66% av sluttlønn etter 30 år i full stilling– Tvungen egenandel (2%)– ’Non-profit’ forvaltning

• Private tjenestepensjoner – Innskuddspensjoner:

• Minimum 2% av inntekten• Maks 5% mellom 1-5G og 8% mellom 6-12G• Frivillig egenandel

– Ytelsespensjon• Nivå minst som innskuddspensjon gitt 10 års utbetaling

• Individuell tjenestepensjon– Maks 15.000 pr år for å få skattefritak

Brutto tjenestepensjon

PensjonsgrunnlagTjenestetidPensjonsgrad66 prosent

= Brutto pensjon fra Statens pensjonskasse (før samordning)

Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget - midlertidig høyere lønnet stilling

• Midlertidig tjenestegjøring i høyere lønnet stilling hos samme arbeidsgiver kan medregnes i pensjonsgrunnlaget

• Pensjonsgivende dersom tjenesten i denne stillingen antas å ville få en varighet på minst to år

• Blir først pensjonsgivende dersom det er to år sammenhengende tjeneste

Nedgang i lønn

Tjenestetid

Permisjonsavtale

Pensjonsgrad• Kan ta ut delvis pensjon• Ingen ”minste” pensjonsgrad• Pensjonen skal kompensere for redusert

arbeidsinntekt• Eksempel, nedgang fra 80% stilling til 40%

stilling, gir 50% grad

Samordning• SPK garanterer en samlet ytelse på 66% av

pensjonsgrunnlaget–Forutsetter 30 års medlemskap, og samtidig uttak av

tjenestepensjon og alderspensjon i folketrygden

• Pensjonsutbetalingen fordeles mellom SPK og folketrygden ved at ytelsene fra de to ordningene samordnes– Alderspensjon i folketrygden utbetales i sin helhet– SPK beregner et samordningsfradrag for å finne sin andel

av pensjonsutbetalingen– Både grunnpensjon, tilleggspensjon og et eventuelt

pensjonstillegg inngår i samordningsfradraget

–(Pensjonsgrunnlag x 66%) -samordningsfradrag = utbetalt SPK

Samordningsfordelene

Samordningsfordelene• Grunnpensjonsfordelen

– ¼ G for enslige og 0,1 G for gifte/samboende• Deltidsfordelen

– Samordningsfradraget reduseres for deltid• Fiktivfordelen

– Differensen mellom faktisk tilleggspensjon i folketrygden og beregnet tilleggspensjon ut fra pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen

• Inngår ikke i samordningsfradraget– Overtid– Annet arbeid utenfor SPK medlemskapet

• Verdi: om lag kr 31 000 per pensjonist i snitt

Inntekt ved siden av • Inntekt fra ”privat sektor” påvirker ikke

pensjonen• Pensjonistavlønning påvirker ikke pensjonen

– Timesatsen er for tiden på kr 165 per time• Inntekt fra stilling som gir rett til medlemskap i

en offentlig pensjonsordning medfører reduksjon

Disposisjon


SPKs utbetaling uavhengig av pensjonstidspunkt

Levealdersjustering

Levealdersjustering Årskull Kompensere for

levealdersjustering Forventet levealder

Antall år som pensjonist

1943 67 år 0 mnd. 83 år 3 mnd. 16 år 3 mnd.









1952 67 år 10 mnd. 84 år 10 mnd. 17 år


Regulering og indeksering

I dagens ordning reguleres både pensjon under opptjening og pensjon under utbetaling med folketrygdens grunnbeløp

Ny regulering

Disposisjon


Avtalefestet pensjon - AFP

Gis kun til virksomheter med tariffavtaler hvor LO er part

Framkjempet av LO i tariffoppgjør• 1986 – AFP fra 66 år• 1990 – AFP fra 65 år• 1998 - AFP fra 62 år

AFP i offentlig sektor

• Dagens regelverk videreføres– AFP-tillegget skal ikke levealdersjusteres– En bedre AFP for de lavest lønte enn i privat sektor

• Krav for å få AFP– 10 års medlemskap i SPK etter fylte 50 år– Lønnet arbeid ved pensjoneringstidspunktet– Inntekt på minimum 1G– De ti beste årene etter 1967 må inntekten ha vært

over 2G

Privat sektor: Ny AFP fra 2011

Tjenes opp med 0,314 pst. av årlig inntekt fram til fylte 62 år, opp til 7,1 G

Utbetales som livsvarig påslag til alderspensjonen

Øker ved senere uttak, men ikke etter 70 år

Du kan jobbe så mye du vil ved siden av AFP

Indekseres lik ny alderspensjonFra 1948-kullet ny AFP - tidligere årskull dagens AFP

Kraftig innstramming i inntektskravet for å kunne gå av

Vilkår for delvis AFP• Uttak av delvis AFP skjer etter arbeidsgivers

samtykke• Ved delvis AFP må en fratre minimum 10 %,

maks 40 %, av en 100 % stilling –reststillingen må være minst 60 % av en 100

% stilling• Gjelder også for deltidstilsatte• Ved delvis uførepensjon kan AFP tas ut for

resterende del av stillingen

Gradert AFP

Disposisjon


Pensjoneringsmuligheter

Eksempler

Forutsetninger• Født 1953• Enslig• Pensjonsgrunnlag: 420 000• 30 år i SPK i 100% stilling• 40 år i folketrygden

Kilde:SPK

Pensjon

Pensjoneringsmuligheter (E-F)

NB! Feil i Alternativ B, skal være 56,26 prosent

Pensjoneringsmuligheter (G-H)

Disposisjon


Resultatet av forhandlingene

Kravene fra hovedsammenslutningene

• 66% pensjon fra 65 år ved 30 års opptjening• Tjenestepensjon skal gjelde for alle med 20 %

stilling eller mer• Ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningen

skal være minst like god som i dagens avtalefestede pensjon (AFP)

• Det skal ikke være vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon enn til dagens AFP

• En fleksibel brutto tjenestepensjonsordning

Tilbudene

• Påslagsmodell / kombinasjonsalternativet– dagens ordning med gradvis innfasing av

påslagspensjon– Påslagspensjon lik ny folketrygd

• Alleårsregel• Opptjening pr. år • Innskuddspensjon ”light”

– Forslaget som ble framlagt er ikke avhengig av avkastning på ”investeringen” for å få ut oppspart pensjonsformue

Tilbudene – Har elementer av oppsparing

• 0,40% / 0,42% opptil 7,1 g• 1,75% / 1,77% fra 7,1 til 12 g• Alle år teller med

– Påstand• Store grupper med 38-40 års medlemskap i SPK vil

sikres 66% ved 65 år (43 år i Folketrygd, ny)• Kollektiv garanti

– Kravet• Individuell garanti

– Ikke imøtekommet i dette tilbudet

Tilbudene • Seniortillegg

– En del av ”garantien” for å sikre (sukre) overgangen til ny påslagspensjon

– Inntektsregulert

• AFP– Skal tilpasses modellen i privat sektor

• Videreføring av garanti– Pensjonsnivået inkluderer alle pensjonsutbetalinger

Meklingsresultatet

• Fra 62 år kan man få folketrygdberegnet AFP– AFP-tillegg 20.400/år – AFP fra SPK fra 65 år

• Uttak av fleksibel folketrygd før 67 år– Kan ikke ta ut folketrygdberegnet AFP eller

tjenestepensjonsberegnet AFP– Kan arbeide så mye du vil samtidig som du mottar

Folketrygd• Levealdersjustert tjenestepensjon for de som

er født etter 1958 – 1959 er 67 i 2026

Individuell garanti• De som er født i 1958 eller tidligere er garantert

66% av pensjonsgrunnlaget ved fylte 67 år– Gitt uttak av folketrygd ved 67 år– Ved uttak av alderspensjon i folketrygden før fylte 67

år beregnes garantien som om uttaket var ved fylte 67 år

• Forutsetter 30 år i 100% stilling• Mindre enn 30 år i 100 % stilling eller har sluttet og

har oppsatte rettigheter, gir en forholdsmessig garanti– F. eks: 15 år i 100% stilling gir garanti på 33%

Disposisjon


Hva er pensjon?

• Pensjonen skal være til å leve av. • Pensjonen skal sikre pensjonistene et verdig liv• Pensjon er ikke et supplement til lønn

– en inntekt som skal sikre oss når vi har sluttet å arbeide

• Avtalefestet pensjon skal sikre at slitere får en god inntektssikring og verdig avgang fra arbeidslivet.

• Pensjonen skal sikre omfordeling og velferd.

I 2009 valgte NTL

• En trygg og solidarisk pensjon• 66% av sluttlønn i pensjon • God og solid AFP fra 62 år• 30 års opptjening sikrer særlig kvinner som

ofte har kort opptjening• Du kan kombinere arbeid og pensjon

– Eks. 60% arbeid og 40% pensjon sikrer deg oppimot 90% av tidligere lønn

Bruttopensjon oppsummert• AFP videreføres som egen tidligpensjonsordning for de som

går av før 67 år– Den sosiale profilen videreføres– De strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av

ved 62 år gjelder ikke i offentlig sektor• Offentlig ansatte som tar ut pensjon før 67 år kommer langt

bedre ut med bruttoordningen– Dette gjelder de aller fleste

• Lang opptjening og sein avslutning kommer bedre ut med påslag

• Fleksibel brutto videreføres– Mulig å kombinere arbeid og (del)pensjon, som mange offentlig ansatte

gjør, til forskjell fra privat sektor

• Bruttoordningen gjør at det lønner seg å stå lenger enn til 67 år for å kompensere for levealdersjustering

Påslagsmodellen

• Regjeringens alternative påslagsmodell ville gitt store tap sammenliknet med bruttoordning for de som slutter å arbeide tidligere

Forutsetninger for sammenlikningen

• Karriere– Ved 62 år– 32 års opptjening i folketrygden

• 5 år til studier etter videregående– 30 års opptjening i SPK eller kommunal ordning

• Gjennomsnittlig opptjening i dag– SPK 33 år– Kommunal sektor 26 år– Kvinnelige AFP-pensjonister KLP 21,6 år

Forutsetninger

• 65 års avgangsalder

• 40 år i folketrygden• 33 år i tjenestepensjonsordningen• Sluttlønna er 7% høyere enn

gjennomsnittslønna– Dette gjenspeiler den lønnsutvikling an person som

holder seg i samme stilling i hele yrkeskarrieren– ”Jevn lønn” undervurderer bruttoytelsen med 17 500

ved 5 G og med 24 500 ved 7 G

Født 1986

Slutter å jobbe ved 62 år

62 år 65 år 67 år

Brutto 223 872 55,3% 267 088 66,0% 229 349 56,7%

Påslag 184 799 45,7% 203 709 50,3% 203 709 50,3%

Differanse -39 073 - 9,7 pp -63 379 -15,7 pp -25 640 -6,3 pp

Født 1986

Slutter å jobbe ved 65 år Slutter 67 år

65 år 67 år 67 år

Brutto 267 088 66,0% 229 349 56,7% 229 349 56,7%

Påslag 213 050 52,6% 213 050 52,6% 237 652 58,7%

Differanse -54 038 -13,4pp -16 299 -4,0 pp 8 303 2,1pp

Brutto vs påslagsmodellen

• Levealdersjustering fra 62 år• Bruttoordningen slår levealdersjusteringen inn

fra 67 år• AFP offentlig levealdersjusteres ikke• Brutto:

– Du har opptjening som om du arbeidet til du var 67 år selv om du tar ut AFP

LevealdersjusteringSlutter å jobbe ved 67 år

1963 – kullet 1986-kullet

Brutto 63,9% 56,7%

Påslag 67,0% 58,7%

FT og Privat AFP 47,5%

Er stigen trukket opp

– Dagens unge får lavere kompensasjonsgrad enn dagens pensjonister som følge av levealdersjusteringen

• Valgene– Like gode pensjoner, men høyere skattesatser i

yrkesaktiv alder– Dagens skattesatser, men lavere pensjoner fordi de

lever lenger• Stortinget valgte det siste

Offentlig ansatteIkke som andre

• Om lag 2/3 av alle offentlig ansatte har høyere utdanning

• Om lag 2/3 er kvinner• Om lag 50% i kommune- og helseforetakene

jobber deltid• Gjennomsnittsalder lavere grad kandidater var

27,5 år i perioden 1999-2007– Lærere og sykepleiere 28 år

• Høyere grad 30 år– Alderen ser ut til å stige noe (NIFU-Step)

Universitets- og høyskoleutdannedeprosent av heltidstilsatteLavere grad ≤ 4 år Høyere grad ≥ 4år Samlet

Staten 32 31 63

Skoleverket 83 12 95

Kommune-sektoren

42 7 49

Helse-foretakene 48 23 71

Industri 13 6 19

Bygg og anlegg 9 2 11

Varehandel 14 3 17

Finans 39 11 50

Deltids- og kvinneandel(prosent)

Andel deltidstilsatte

Andel kvinner

Privat sektor 25 34

Stat 17 44

Kommuner og fylkeskommuner

53 74

-Undervisning 39 65

Helseforetak 48 77

Sammenlikning, slutter ved 62 årÅrskull Modell 62 år 65 år 67 år

1949Brutto 228 314 56,4% 267 088 66,0% 277 669 68,6%

Påslag 216 830 53,6% 235 740 58,3% 235 740 58,3%

Differanse -11 484 -2,8 pp -31 348 -7.7 pp 41 929 – 10,4 pp

1953

Brutto 227 327 56,2% 267 088 66,0% 271 089 67,0%

Påslag 213 432 52,7% 224 283 57,4% 224 283 57,4%

Differanse -13 895 -3,4pp -34 726 -8,6pp -38 747 -9,6pp

1983

Brutto 223 872 55,3% 267 088 66% 245 282 60,6%

Påslag 187 299 48,5% 206 209 51,0% 206 209 51,0%

Differanse -36 573 -9,0pp -60 879 -15,0pp -26 689 -6,6pp

1986

Brutto 223 872 55,3% 267 088 66,0% 229 349 56,7%

Påslag 184 799 45,7 203 709 50,3% 203 709 50,3%

Differanse -39 073 -9,7pp -63 379 -15,7pp -25 640 -6,3 pp

Spørsmål• - Hvor mye kan vi jobbe utenom med dagens

regler, og kan man ta ut f. eks halv pensjon fra 62 og hva får man da i pensjon når man blir 67?

• Dersom en tar ut folketrygd, ikke AFP, kan man jobbe så mye en vil uten avkorting. Husk at dersom en velger dette alternativet, er det sannsynlig at man ikke får 66% av sluttlønn når man går over på tjenestepensjon. I det øyeblikk du tar ut folketrygd begynner man å spise av pensjonsformuen. Differansen vil bli mindre om man tar ut 50% i stedet for 100% folketrygd.

Spørsmål• Hvordan er overgangsreglene og utregningen for vi

halvgamle som får mest fra det gamle systemet og litt fra det nye?

• 1954 årgang 10% av nye opptjeningsregler i FT 90% i gammel FT

1955 20 - 801956 30 - 701957 40 - 601958 50 - 501959 60 - 401960 70 - 301961 80 - 201962 90 - 101963 100% ny opptjening

Spørsmål• - Hvor mye mindre får man i pensjon pr år fra 67 ved å

ta ut pensjon fra 62 i forhold til å vente til f.eks 64 og 65 (hvordan regner man ut dette?).

• Pensjon fra folketrygden? Se NAVs kalkulator. Dette er svært avhengig av når du er født, hvor lang opptjening du har i folketrygd og tjenestepensjon."Gjennomsnittlig" reduserer du årlig pensjon med mellom 5 og 7% pr. år ved tidligere uttak.Eksempel Dag Westhrin:Han får 171 000 ved 62 år. Venter han til 64 får han 181 000, 65 194 000, 67 år 214 000Hans opptjening: har 19 dårlige opptjeningsår og 20 gode. I all hovedsak beregnes pensjonen etter gammelt regelverk.

Spørsmål• Hva påvirker pensjonen din etter 62 dersom man

oppnår 30 år i staten og 40 i folketrygden ved fylte 62 år?

• AFP (offentlig) blir i liten grad påvirket.Dersom en tenker seg å stå lenger enn 62 år og ta ut pensjon fra 67 år, vil opptjeningen få betydning i ny folketrygd, marginalt i gammel folketrygd.

• Levealdersjusteringen gjør at det lønner seg å arbeide lenger enn til 67 år. Skjæringspunktet vil være når man oppnår delingstall 1. Slik det ser ut i dag, vil yngre generasjoner måtte jobbe lenger for å kompensere for dette.

Spørsmål• - Hvordan det er med oss som har jobbet mye deltid

mens barna var små, og som nå har fått fulltidsstillinger. Hvordan blir det for oss som er mellom 55 og 62 år?

• Det avhenger av opptjeningen. Det er den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen ved pensjoneringstidspunktet som er avgjørende (og at all innbetaling er korrekt). Husk alltid å sjekke med SPK at alt som skal være registrert er registrert.

• Det avhenger også av om man har hatt permisjon og redusert stillingen for å ha omsorg, da kan det hende det ikke blir brudd i opptjeningen, gjelder for de som har hatt omsorgspermisjon etter 1982

Spørsmål• Kan vi få noen råd om hva som er "lurt" for oss som nå

er 62 år, her er noen eks. som er interessante å høre om:Vi kan ikke si mye om hva som er lurt, de som er interessert bør kontakte NAV og SPK, slik at de kan få se hvilke alternative valg som finnes. På bakgrunn av den info de får, må de velge selv. Noen synes det er bra å få mye penger i fem år mot lavere pensjon når de endelig blir pensjonister, men det valget må de gjøre selv. Vi kan ikke velge for dem, og NTL er forsiktig med å gi råd om hva som "er lurt".

Spørsmål• Jobber i dag 100 prosent stilling, ønsker delvis afp 20/40

prosent fra 62 /65 år hvor mye utgjør det i kroner?Dette avhenger av opptjening, medlemskap og så videre. Ta kontakt med SPK/NAV.

Jobber i dag 100 prosent stilling, blir 20/40 prosent ufør fra 62 /65 år hvor mye utgjør det i kroner?Avhenger av opptjening

Spørsmål• Hva skjer hvis man er 40 prosent ufør fra 62 år og 60

prosent jobb, hvilket grunnlag regnes alderspensjon?• Alderspensjon beregnes ut fra den beregning som er

gjort for uførepensjonen. Her skjer en fiktiv framskriving av sluttlønn. For den ordinære delen gjelder vanlig opptjeningsregler, samlet sett vil man ved 67 år komme ut omtrent som om en hadde vært i 100% stilling.

Spørsmål• Pensjonspoeng for de født 1954 og yngre som har hatt

omsorg for barn til 1992? Offentlig ansatte har egne regler?Fra 1982 får de som har hatt omsorg for egne barn medregnet dette i medlemstiden slik at de lettere får 30 års medlemskap.

Når det gjelder folketrygden kan man få inntil 3g før 1992 i gammel modell om man har hatt omsorg for barn.http://www.nav.no/Pensjon/Omsorgsopptjening

• Omsorgsopptjening for de født etter 1954 med tilbakevirkende kraft fra 1967 – 1992 – skjer automatisk

http://www.nav.no/Pensjon/Omsorgsopptjening

De siste brikkene i pensjonsreformen

– Ny alderspensjon i folketrygden - iverksetting 2011– Uførepensjon – forslag til Stortinget i våren 2011?– Pensjon til etterlatte – behov for tilpassinger– Tjenestepensjoner i privat sektor – tilpassning til ny

folketrygd

For LO:Krav som ikke er innfridd:

• Pensjonsopptjening under studier og evu• Fiktiv pensjonsopptjening med tilbakevirkende kraft• Bedre pensjonsnivået for lavinntektsgrupper som vil gå

av tidlig

Oppsummert

• Det er godt samsvar mellom de kravene vi fremmet– 30-65-66

• Levealdersjustering og reglene for indeksering var ikke en del av forhandlingsgrunnlaget– Vedtatt av Stortinget før forhandlingene

• Resultatet sikret 30-65-66 – Levealdersjusteringen begynner å virke i 2027– Indekseringen fra 2011

Hva får jeg i pensjon

• Både SPK og NAV har egne sider hvor en kan få jevnlig oppdatering på egen pensjon

• Se sidene:– www.spk.no– www.nav.no– https://www.norskpensjon.no/

http://www.spk.no/

http://www.nav.no/

https://www.norskpensjon.no/

Pensjon

News & Politics

Transcript of Pensjon