Osloregionen 2014
-
Upload
markedsmedia -
Category
Documents
-
view
234 -
download
10
description
Transcript of Osloregionen 2014
Osloregionen er et kraftsenter for kunnskapsintensive næringer.– Samarbeid på tvers av bransjer gir innovasjon i form av ny teknologi,
nye produkter og nye tjenester, sier Preben Strøm, leder for Subsea Valley. side 12–13
OsloregionenSammen for en konkurransedyktig og mangfoldig region
Forbereder stor befolkningsvekst InterCity binder byene sammen Halve verdiskapningen i Norge
Et annonsebilag utgitt av Osloregionen. Distribuert med Dagens Næringsliv februar 2014.
- makes you visible
prosjektleder: Bent Omdal
Tlf.: 412 89 777
salg: Torgeir Dahl, Øyvind Dutheil
tekst: Lill-Torunn Kilde
grafisk form: Johnny Thoresen
forsidebilde: Kristin Svorte
trykk: Stibo Graphic A/S
repro: JMS, Sverige
+47 69 20 40 20
Wellhavens gate 6A | 1530 Moss
www.markedsmedia.no
MILJØMERKET
541-004TRYKKSAK
For informasjon om bilag, kontakt Bent Omdal i Markedsmedia. Tlf.: 412 89 777
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av samarbeidsalliansen Osloregionen. Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv februar 2014.
Sammen for en konkurranse dyktig og bærekraftig region
Osloregionen er lokaliseringssted for inter-
nasjonalt, kunnskapsbasert og konkurran-
seutsatt næringsliv. Samarbeidsalliansens
mål er å styrke regionen som en konkur-
ransedyktig og bærekraftig region i Europa.
Dette arbeidet gjøres blant annet gjennom å:
– styrke den internasjonale profileringen av
regionen
– styrke kompetanse og verdiskapning
– utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og
kommunikasjon (areal/transport)
– styrke samarbeidet for å redusere regio-
nens klimautslipp
UtfordringerOsloregionen er preget av en sterk befolk-
ningsvekst. En rekke trender peker mot
ytterligere sentralisering og konsentrasjon
til regionen i fremtiden. Dette skaper utfor-
dringer og muligheter som alliansen søker å
møte med et strukturert og målrettet regio-
nalt samarbeid.
Regionen er landets viktigste innfallsport
for det internasjonale samfunnet og næ-
ringslivet. Men regionen møter også kon-
kurranse fra andre europeiske storbyregio-
ner. Det er derfor viktig for alliansen å bidra
til at Osloregionen får styrket og synliggjort
sin attraktivitet.
Samarbeidsalliansen Osloregionen ble
stiftet 17. desember 2004
Samarbeidsalliansen Osloregionen består av 79 medlemmer, hvorav 75 kommuner og 4 fylkeskommuner. Disse er Oslo kommune, Akershus, Buskerud, Østfold og Hedmark fylkeskommuner, samtlige kommuner i Akershus og Østfold samt 13 kommuner i Buskerud, 8 i Vestfold, 3 i Telemark, 3 i Oppland og 7 i Hedmark.
SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET:Øyvind Såtvedt, direktørE-post: [email protected]
Les mer om samarbeidsalliansen
Osloregionen og hvilke kommuner
og fylkeskommuner som deltar på
www.osloregionen.no
Attraktiv Osloregion!
2
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Osloregionen vokser raskest i Europa. Veksten skaper utfordringer
med å bygge nok boliger, skoler og barnehager og et effektivt trans-
portsystem, men først og fremst gir veksten muligheter. Veksten
stimulerer til nye løsninger og bedrifter og skaper liv og aktivitet.
Vi vokser fordi vi er attraktive, ikke minst for mange som søker
arbeid her i mangel av muligheter i det landet de kommer fra. Dette
er verdifull arbeidskraft, som Osloregionen ikke ville klare seg uten.
Men kanskje er vi ikke bevisste nok på å være attraktive for de som
kan velge på øverste hylle? Disse er både Osloregionen og Norge
avhengige av om vi skal klare å videreutvikle de områdene vårt
næringsliv i dag er sterkt på, i møte med stadig tøffere internasjonal
konkurranse.
I denne avisen får du lese om næringslivet i Osloregionen – om
hvordan Osloregionen er hjemsted for bedrifter innen undervanns-
teknologi som til sammen har 70 prosent av verdensmarkedet, om
hvordan bedrifter og forskning arbeider helt i front internasjonalt
innenfor kreftmedisin, om hvordan det arbeides med alternativ
energi og klimateknologi, og om hvordan nye ideer blir til bedrifter
gjennom tilrettelegging for unge gründere. Og du får lese om
hvordan det er gode steder å bo og leve i hele regionen.
Vi må samarbeide. Skal vi hevde oss i konkurransen med andre
regioner, må også vi erkjenne at vi er én region. Vi må være stolte
av det vi får til på tvers av kommunegrensene. Kanskje er tiden inne
for å være stolt av Osloregionen og samarbeide enda tettere?
Vi har gode grunner til det.
Av Stian Berger Røsland, byrådsleder i OsloFoto
: nye
bild
er.n
o
3
Kobler talenter med norsk næringslivGlobal Mobility Forum tiltrekker seg stadig flere deltakere. Men store deler av norsk næringsliv henger fortsatt etter i svingene. – Spesielt norske humanister må skjerpe seg, sier dag-lig leder Bjørn Christian Nørbech.
Global Mobility Forum setter fokus på
hvordan norske myndigheter, virksom-
heter og organisasjoner skal nå ut og
delta i en stadig mer multikulturell og
globalisert virkelighet. Konkurransen
om etterspurt kompetanse øker. Grunn-
leggeren av konferansen, Bjørn Christian
Nørbech, jobber selv som kulturtolk et-
ter å ha tilbragt det meste av oppveksten
og studietiden i internasjonale miljøer.
I 2013 kunne Global Talent Week, som
består av Global Talent Career Fair og
Global Mobility Forum, skilte med 2000
deltakere, 70 utstillere, og 80 foredrags-
holdere.
Trygt og godtUnge talenter i 20-årene kommer ofte til
Norge hånd i hånd med kjærligheten.
– Innovasjon Norge markedsfører
Norge som en turistdestinasjon, ikke et
arbeidsmarked. Derfor vet folk lite om
hvordan det er å jobbe her. Vi tar de for
gitt at folk forstår kulturen vår, sier Nør-
bech. Han mener muligheten til å kom-
binere jobb og familie er unikt for Norge.
Et trygt samfunn veier også tungt for
de som skal etablere en familie.
– Mange setter også pris på likestillin-
gen, spesielt når både mor og far har høy
utdannelse de ønsker å bruke, sier han.
Overser talenteneNørbech mener Norge er et av de beste
landene å jobbe i. Men ikke for alle.
– Enerne blir ikke verdsatt i Norge,
men undertrykt. Vi har lært å gå på ide-
altid og har janteloven. Både i skisporet
og på jobben, og er ikke imøtekommen-
de for de mest begavede talentene. Hvis
du da ikke skal på toppidrettsgymnaset,
sier Nørbech.
Han mener norsk næringsliv går glipp
av mange utenlandske talenter. Bortsett
fra olje-, gass-, IT-, og maritime nærin-
ger, er næringslivet konservativt.
– Vi vil helst ha kolleger som er som
oss selv og har gått på de samme skolene.
Men de som ser den globale konkurran-
sen forstår at dette ikke holder på lengre
sikt, sier Nørbech. - Det paradoksale er at
det er økonomene og ikke humanistene
som er mest åpne. Norske humanister
må gå litt i seg selv og se hvorfor de ikke
er mer inkluderende, sier han.
Mangfold: Bjørn Christian Nørbech har bygget opp
møteplasser for norsk næringsliv og internasjonale
talenter. – Eksportrettet næringsliv bør investere
i globale talenter som både har kompetanse og
kulturell forståelse. De tilfører arbeidsplassen noe
ekstra, og bedriften har større sjanse for å lykkes
med salget internasjonalt, sier han.
FLERE MØTEPLASSER: I Osloregionen har vi flere møteplasser for å koble interkulturell kompetanse med norsk næringsliv. Vaishali Lara Kathuria (f. v.) og Tarnjit Singh Shergill er begge tidligere stipendiater hos Alarga.
Vaishali Lara Kathuria er i dag ansatt hos Gambit Hill & Knowlton. Tarnjit Singh Shergill er student og tilknyttet advokatfirmaet Thommessen og advokatfirmaet Selmer. FOTO: SUNNIVA A. HALVORSEN, ALARGA
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
4
Hurra, vi vokser!Osloregionen kan ønske nesten en million nye innbyggere velkommen innen 2040. Hvordan bør vi planlegge for dette?
I dag bor det om lag to millioner mennes-
ker i Osloregionen. I 2040 kan det bo mel-
lom 2,4 og 3,2 millioner mennesker her,
ifølge tall fra Osloregionen som bygger på
Statistisk sentralbyrås befolkningsfrem-
skrivinger. Disse fremskrivingene har
både et høyt alternativ, et lavt alternativ og
et mellomalternativ. I mellomalternativet
blir befolkningsveksten i regionen på over
700 000 nye innbyggere. Dersom det høy-
este alternativet slår til, får vi 1,2 millioner
nye innbyggere i regionen innen 2040.
En del av verdenErling Fossen er daglig leder i Oslo Metro-
politan Area – en privat forening som or-
ganiserer alle de største eiendomsaktørene
i regionen. Han mener vi bør være takk-
nemlige for at stadig flere vil bo, arbeide
og leve det gode liv i byregionen, og at Os-
loregionen trenger flere folk for å overleve
i en stadig sterkere global konkurranse.
– Vi ser allerede konturene av en helt ny
region som er i ferd med å vokse seg ut av
sin ham og fremstår i en helt annen skala.
Oslo har i mange år tenkt og oppført seg
som den stygge andungen i H. C. Ander-
sens eventyr, men når vi ser vårt speilbilde
i vannet, går det opp for oss at vi har blitt
en vakker svane, sier han.
Fossen mener det er på tide å se på re-
gionen i et større perspektiv.
– Den lille regionen er Osloregionen,
men den store regionen er 8-millioners-
byen mellom Oslo og København. Oslo
Lufthavn har også et potensial til å bli hele
nordens nav. Vårt verdensbilde bør egent-
lig bestå av en akse der Osloregionen er i
midten, og Amerika og Asia på hver side,
sier han.
Bo og leve ved kollektivnettetMen hvor skal alle de nye menneskene bo?
Erling Fossen er opptatt av å bygge tettere,
i nærheten av kollektivknutepunkt. Han
får støtte av administrerende direktør
Martin Mæland i OBOS.
– Du trenger ikke fantasi for å finne
plass til de nye innbyggerne. Spørsmålet
er om vi vil bygge smarte boliger, gode ar-
beidsplasser samt skoler og sykehus for å
ta unna for en sånn befolkning, sier han.
– På 20 år vil bare byen Oslo vokse med
50 prosent. Fra og med 2006 har byen
vokst med over 10 000 personer per år.
Politikerne må begynne å planlegge for
denne veksten og bygge tett med boliger
og arbeidsplasser rundt kollektivknute-
punktene, sier Mæland.
For det er kollektivtrafikken som er
nøkkelen.
– I tillegg til dobbeltspor for togene må
vi ruste opp hele T-banenettet, Fornebu-
banen må komme, og det må bygges ut
kollektivfelt, sier han. Får vi en befolk-
ningsvekst på 50 prosent, kan vi ikke
bygge ut 50 prosent mer vei. Vi trenger 80
kollektivmilliarder i Oslo og Akershus,
sier han.
Martin Mæland Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Erling Fossen Foto: Ida Næss Wangen
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
5
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
– Dere må slutte å konkurrere og begynne å samarbeide, sier Greg Clark i The Business of Cities Ltd.
Dere trenger økt selvtillit og en plan, og
dere må skape en felles identitet. Tenk på
Singapore. Den byen var ikke større enn
Oslo da den startet sitt arbeid mot top-
pen, sier han.
Dette må til for å tiltrekke seg inves-
torer, store arrangementer og kompetent
arbeidskraft, mener Clark. Han er en av
foredragsholderne under Osloregionens
BEST-konferanse 13. februar. Clark er
hentet inn for å ta Osloregionen nærme-
re i øyesyn og gi gode råd til en region
i vekst. The Business of Cities har vært
involvert i mulighetsstudier i over 100
byer over hele verden.
Tenk størreKommunene i Osloregionen har alle de
samme interessene.
– De ønsker å tiltrekke seg den sam-
me arbeidskraften, de samme talentene.
Derfor tror man også at man er konkur-
renter, sier han.
Han mener samarbeid er helt nødven-
dig for å lykkes.
– Ingen by kan lykkes med sin ut-
vikling om man ikke samarbeider med
kommunene rundt. Forskjellen mellom
de som lykkes, og de som ikke lykkes, er
om veksten er organisert eller uorgani-
sert. Man må planlegge sammen hvor
folk skal bo, hvor de skal jobbe, og hvor
ny infrastruktur bør komme. Man må
også huske på at folk har ulike behov.
Folk må få flere valg for eksempel med
hensyn til bolig og livsstil, sier han.
Må kjenne næringslivets økosystemNår man bygger ut en byregion, må man
også ta hensyn til de ulike behovene til
de ulike næringene.
– Hvilke sektorer ønsker man skal
vokse i sin region, spør Clark. Og svarer
selv. – Noen næringer ønsker kontorer i
byen, mens forskere og teknologisk in-
dustri ønsker seg campusområder. Plan-
leggerne må sette seg inn i økosystemene
til de ulike næringene. Hva slags folk
trenger de, hva slags næringsliv samar-
beider de med? Dette må synkroniseres,
ikke i hver kommune, men i hele regio-
nen, sier Clark.
Planleggerne må også ta hensyn til de
ansattes liv etter jobben.
– For å beholde en attraktiv arbeids-
stokk må man kunne tilby dem et godt
liv, bestående av kultur, kunst, sport, un-
derholdning og nok plass i det offentlige
rom. Innenfor én enkelt by er det ikke
enkelt å tilfredsstille alle, men tenker
man regionen som helhet, er det lettere å
lykkes – også med dette, sier han.
Attraktive klyngerOsloregionen kan bli mer attraktiv også
for unge utenlandske arbeidstakere.
– Før folk flytter på seg, vil de vurdere
hvor lett det er å få seg ny, interessant
jobb dersom de ikke trives i den første
jobben de får. Man må derfor kunne til-
by flere, liknende arbeidsplasser innen-
for samme bransje. Unge mennesker
ønsker å kunne videreutvikle seg, de må
kunne se for seg en karriere i din region.
Derfor bør man også ha minst ett sel-
skap som rangerer i toppen av sin bran-
sje i regionen.
Clark mener dette også er viktig for å
beholde unge, norske, mobile arbeidsta-
kere.
– Nordmenn snakker godt engelsk.
De jobber gjerne andre steder i verden.
Derfor må man planlegge for å beholde
sine egne talenter også. Dere må ikke bli
for sedate og oljemette, sier Clark. Litt
sulten murring i magen gir bedre resul-
tater, mener han.
Må samarbeide for å lykkes
Menon Business Economics utarbeidet
i mai 2013 en rapport om næringslivet
i Osloregionen. Den viser at samar-
beidsalliansens medlemmer står for 51
prosent av verdiskapningen i Norge.
Regionen er lokaliseringssted for inter-
nasjonalt, kunnskapsbasert og konkur-
ranseutsatt næringsliv. Osloregionen
har en spesielt sterk posisjon innenfor
disse næringene:
Olje og gass er Norges sterkeste næ-
ringsklynge. Næringen i Osloregionen
kjennetegnes av et sterkt miljø innen
finansielle og tekniske tjenester og et
betydelig miljø innen offshore leveran-
dørindustri.
Maritim næring er Norges nest ster-
keste globale kunnskapsnav. Menon har
rangert Oslo som det nest største mari-
time navet globalt, etter Singapore.
Dette er særlig på grunn av et sterkt ma-
ritimt tjenestemiljø i Oslo. Oslo har også
noen av verdens fremste rederier innen
deepsea shipping.
Finansnæringen er sterkt konsen-
trert i Oslo og avgjørende for all nærings-
virksomhet i Norge. Oslo er det suverent
viktigste finansielle navet i Norge og er
også den eneste regionen hvor næringen
kan få noen internasjonal betydning.
IT-og software-næringen er sterkt
konsentrert i Osloregionen. Næringen
er forholdsvis lite eksportrettet, men
næringen har stor betydning for verdi-
skaping i andre næringer og i offentlig
sektor.
Fornybar energi og miljø er en
sammensatt næring. Sterkt fokus på
utnyttelse av fornybare ressurser og
bærekraftig utvikling har ført til sterk
fremvekst av næringen både i Norge og
internasjonalt.
KIFT (Kunnskapsintensiv forret-
ningsmessig tjenesteyting) er plassert
i og rundt de største byene i Norge og
der det er etablerte kunnskapsmiljøer.
Tjenestene har et tett forhold til andre
næringer, og i Osloregionen er denne
næringen sterkt knyttet opp mot blant
annet olje og gass, martim næring og
fornybar energi.
(Kilde: Menon Business Economics /
Anne Espelien og Leo A. Grünfeld.)
ET KUNNSKAPS BASERT NÆRINGSLIV
Illustrasjon: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter.
Greg Clark ekspert på utvikling av byregioner er
hentet inn for å ta Osloregionen nærmere i øyesyn. FOTO: THE BUSINESS OF CITIES LTD
Osloregionen kan vokse fra to millioner til tre millioner innen 2040
Foto
: C
H –
Vis
itn
orw
ay.c
om
6
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Strekningene ligger langs det vi i
dag kjenner som Dovrebanen, Øst-
foldbanen og Vestfoldbanen. Ifølge
Jernbaneverket er hele prosjektet
beregnet til å koste 130 milliarder
kroner, og kan raskest fullføres på ti
år, med fem års planprosess og fem
års byggetid.
Jernbaneverket vil legge til rette
for et tilbud som møter etterspørse-
len etter transport i takt med befolk-
ningsveksten og gir korte reisetider,
flere avganger og høyere pålitelighet.
InterCity skal også sørge for å avlas-
te Oslo som pressområde og bidra til
at mer gods blir fraktet med tog.
Vestfoldbanen går under jordenOrdfører Petter Berg i Tønsberg gle-
der seg til den dagen han kan se ut-
over en helt ny bydel fra kontorvin-
duet sitt. I stedet for den noe triste
jernbanestasjonen som ligger der i
dag.
– Vi ønsker oss en moderne bydel
med urbane boliger og kunnskaps-
arbeidsplasser, sier ordfører Petter
Berg (H) i Tønsberg.
I dag dekker jernbanetomten
cirka 40 mål midt i byen. Det er vel
og bra å ha jernbanen sentralt, men
ordføreren vil ha den under jorden.
På toppen vil han ha urbane boliger
og moderne næringsliv.
– Tønsberg står for halvparten
av den totale passasjertrafikken på
Vestfoldbanen. Det er også her man
ser for seg den største veksten i an-
tallet togpassasjerer. Det kan for-
svare investeringene med å bygge
jernbanen og stasjonen under jor-
den, sier han.
Gjør som naboeneHolmestrand har allerede begynt å
grave. På strekningen Holm–Ny-
kirke er man snart ferdig med å
sprenge ut 12 300 meter med tunnel.
I Holmestrand får man jernbane-
stasjon og heis i Holmestrandsfjel-
let. Det er staten (Jernbaneverket),
Holmestrand kommune og Vest-
fold fylkeskommune som har gått
sammen om å sikre byggingen av
nye Holmestrand stasjon og Hol-
mestrandsplatået. Heisen skal øke
tilgjengeligheten både til kollektiv-
tilbudet og til sentrum samt bidra
til en god byutvikling. Med toget
under jorden frigis også arealer til
gang- og sykkelveier.
Miljøvennlig tiltak– Holmestrand får et virkelig løft et-
ter å ha flyttet jernbanen og fått to
spor. Det løftet vil vi også ha, sier
ordføreren i Tønsberg. Han legger
også vekt på at en oppgradering av
jernbanen vil gi samme reisetid for
tog og bil og flytte mer gods over på
jernbane. I dag tar det en time med
bil og halvannen time med tog fra
Oslo til Tønsberg. Raskere togfor-
bindelse vil også gi konkurranse-
fortrinn for næringsetableringer og
flytting av flere kloke hoder til byen,
mener han.
Samarbeid ga resultaterPlattform Vestfold er et tett samar-
beid mellom kommuner, fylket, ar-
beidslivsorganisasjoner og nærings-
liv. De jobber for at Vestfoldbanen
skal bli prioritert over statsbudsjettet,
og for å øke kollektivandelen og nyt-
ten av statlige investeringer i jernba-
ne. Det er Vestfold fylkeskommune
som ivaretar ledelse og sekretariat for
samarbeidet.
– Resultatet er at Vestfoldbanen
går av med størst pott i jernbane-
budsjettet, sier ordføreren i Tøns-
berg, Petter Berg.
– Det skyldes at vi har stått
sammen fra nord til sør og talt med
én stemme fra hele fylket vårt, sier
han.
OSLO S
Ski
Moss Rygge
Råde
Sarpsborg
Fredrikstad
Halden
Lillehammer
Moelv
Brumunddal
Hamar
Tangen
Stange
Eidsvoll
Gardermoen
Lillestrøm
Sandvika
Lysaker
Asker
Drammen
Sande
Holmestrand
Skoppum
Tønsberg
Stokke
Torp
Sandefjord
Larvik
Porsgrunn
Skien
1:23 (2:14)Oslo–Lillehammer
0:55 (1:23)Oslo–Hamar
0:47 (1:08)Oslo–Fredrikstad
1:00 (1:28)Oslo–Tønsberg
1:36 (2:45)Oslo–Porsgrunn
1:08 (1:45)Oslo–Halden
Tegninger: www.kristinevintervold.no, kart: Jernbaneverket, layout: Johnny Thoresen.
Utbyggingen av togforbindelsene i InterCity- triangelet skal gjøre Osloregionen til et sammenhengende bo- og arbeidsmarked.
Utredningene om InterCity-strekningene legger opp til en hastighet på 250 km/t. Det skal være mulighet for
fire Intercity-tog i timen i hver retning. Utbyggingen vil knytte byene tettere sammen og gjøre det lettere å
dagpendle mellom dem. Illustrasjonen viser ny reisetid på togstrekningene, med dagens reisetid i parentes.
InterCity – gjør Osloregionen til ett arbeidsmarked
PÅ TRAPPENENasjonal Transportplan 2014–23 legger opp til at InterCity-strek-
ningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrik-
stad skal være ferdig utbygd innen 2024. Utbyggingen skal vide-
reføres til Lillehammer, Skien og Halden i 2030.
Statens vegvesen, Jern-baneverket og Kystver-ket har besluttet å gå videre med fire kon-septer for kryssing av Oslofjorden.
De fire konseptene er ny, fast forbin-
delse over Hurumlandet, forbedret
fergetilbud og bro eller tunnel mellom
Moss og Horten. I tillegg utredes det
en løsning med bro for riksvei 23 over
Oslofjorden.
Sterk befolkningsvekst Målet for konseptvalgutredningen er
å redusere Oslofjorden som trafikal
barriere, spesielt for næringslivet, og
å knytte det regionale bolig- og ar-
beidsmarkedet tettere sammen. Trans-
portsystemet skal være miljøvennlig
og effektivt og ha forutsigbar reisetid.
I dag er det Oslofjordtunnelen og ferge-
strekningen Moss–Horten som sørger
for transporten over fjorden. Løsnin-
gene er lite tilfredsstillende.
Kan påvirke arbeidsmarked og reisemønster Utredningen skal også se nærmere på
hvilke regionale virkninger en ny krys-
sing kan få. Dette er virkninger på for
eksempel arealbruk, arbeidsmarked og
handlemønster. Videre kan også et en-
dret reisemønster med en eventuell ny
kryssing påvirke konkurranseforholdet
mellom flyplassene Torp og Rygge.
Konseptvalgutredningen skal være
ferdig sommeren 2014. Arbeidet berø-
rer kommuner i Akershus, Buskerud,
Vestfold og Østfold.
Ny kryssing over Oslofjorden
En broløsning som inkluderer bil og tog, er noe Bergen-firmaet LMG Marine ser for seg som en mulig
fremtidig løsning over Oslofjorden. Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D
Et av alternativene som utredes videre er «Broen3» over fjorden fra Vestby til Filtvet i Hurum. Broen ligger
naturlig i terrenget med god seilingshøyde for båter inn og ut Oslofjorden. Se mer på www.broen3.no, Illustrasjon: Bennet Marketing AS
Kartet viser de fire alternativene som Statens vegvesen
utreder i forbindelse med ny krysning for Oslofjorden. Illustrasjon: Grafisk senter, Statens vegvesen
Befolkningsveksten i Norge de sis-
te fem årene har vært blant de høy-
este i Europa. I EU-området er det
bare Luxembourg og Kypros som har
hatt en større prosentvis økning i fol-
ketallet enn Norge (Eurostat 2012).
Den raske veksten medførte at vi
passerte 5 millioner i mars 2012, 37
år etter at vi passerte 4 millioner.
Neste million kan bli passert enda
raskere. Ifølge SSB vil Norge kunne
ha 6 millioner innbyggere allerede i
2029. Frem til 2040 vil veksten bli
sterkest i Akershus, Rogaland og Ag-
der-fylkene og Oslo. – Mye avhenger
av innvandringen, som igjen henger
sammen med utviklingen av norsk
økonomi, sier demograf Marianne
Tønnessen i SSB. – Innvandringen
vil variere med hvor lett det er å få
seg jobb her, og hvor mye man kan
tjene, sier hun.
(Kilde: SSB, Økonomiske analyser 4/2012.)
BLANT DE HØYESTE I EUROPA
E18
E18
E18
E6281
23 23
152
319
313
35
311
120
116
119
E6
E6
Tønsberg
Horten Moss
Drammen
Sande
Holmestrand
Karlshus
Vestby
Svelvik
Sætre
Røyken
Hurum
Drøbak
Rygge
Jernbane–bru
Ferje 13-2
479
gra
fisk
.se
nte
r@ve
gve
sen
.no
Veg–bru over fjorden
Veg–undersjøisk tunnel
Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D
Allerede i dag er Ski et av de største kollektivknutepunktene i Akershus. Når Follobanen åpner i
2021, blir reisetiden mellom Oslo og Ski tolv minutter. Follobanen og resten av InterCity-utbygg-
ingen vil bringe Ski nærmere hovedstaden og et stort regionalt arbeidsmarked. Dette gjør Ski
til et attraktivt sted å bo og jobbe. Høy vekst er bra – hvis den styres. Gjennom langsiktig by-
planlegging klargjøres det for en mangfoldig og kompakt by med et variert boligtilbud og nye
arbeidsplasser i kort gangavstand fra nye Ski stasjon. Store arealer på begge sider av stasjonen vil
bli klargjort til arbeidsplasser med mange ansatte. I og rundt sentrum gis det plass til mange nye
boliger. I Ski planlegges det for en «gangbar by», med nærhet til alle dagliglivets funksjoner,
inkludert skoler og barnehager.
Regionsenteret Ski vil vokse
Ski kommune
www: ski.kommune.noFølg med på utviklingen i Ski – vi vil gjerne bli flere!
Slik blir nye Ski stasjon.Illustrasjon: LPO arkitekter / Jernbaneverket
8
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Den skandinaviske 8-millionersbyen er
populærbetegnelsen på EU-prosjektet
COINCO, der bokstavene står for (Cor-
ridor of Innovation and Cooperation).
Prosjektet er et samarbeid mellom 14
kommuner og fylker på strekningen
Oslo–Göteborg–København.
Felles masterplan– Ved prosjektets slutt i 2014 håper vi å
ha på plass en intensjonsavtale mellom
de skandinaviske transportministrene
ved feiringen av 200 års fred i Kungälv,
sier prosjektleder Floire Nathanael Daub.
– Vi ønsker oss en felles masterplan
for transport i Skandinavia, med skisser
til trinnvis utvikling av infrastrukturen,
med InterCity-, gods- og høyhastighets-
tog, sier han. Viktige utfordringer er
blant andre ulike nasjonale regler, for
eksempel for jernbanetilsyn, gammel
infrastruktur og prioriteringer mellom
langdistanse- og lokaltog.
Fremtidens arbeidsmarkedTenk deg at du som student setter deg
på toget i Oslo for å tilbringe dagen ved
Chalmers tekniska högskola, for så å dra
hjem igjen samme kveld.
– Oljebransjen trenger flere ingeniører.
De finnes i Lund og Chalmers i Sverige.
Hver by kan ikke sitte på sin tue og bygge
opp forsknings- og innovasjonssentre.
For å bli konkurransedyktige mot Asia
må vi slå oss sammen, sier Daub.
Prosjektet er inspirert av effekten
av Øresundbroen mellom Malmö og
København. Opprinnelig en godskorri-
dor, men i dag hovedsamarbeidsåren for
arbeidskraft og næringsliv mellom Sør-
Sverige og Danmark.
– Det er forståelig at politikerne først
må ta investeringene rundt egne hoved-
steder, men samtidig må vi holde blik-
ket på helheten og samarbeide med våre
naboer, slik at systemene vi utvikler, er
kompatible til å kobles sammen over
grensene, sier Daub.
Nødvendig miljøtiltakDagens godstransport gjennom hoved-
staden påvirker ikke bare veikapasi teten,
men også innbyggernes helse. Oslo er
Norges knutepunkt for eksport og im-
port. 2763 lastebiler passerer grensen
mellom Norge og Sverige hver dag. 90
prosent av godstransporten i Skandina-
via går på vei og står for 36 prosent av
karbonutslippene.
– Det er kun tog som kan levere den
kapasiteten vi trenger, på en miljøvennlig
måte, sier Daub.
– I tillegg har vi trafikkfaren ved at
syd- og østeuropeiske trailere i dårlig
forfatning kjører rundt på norske veier.
Denne godstrafikken må over på bane,
sier han.
The Scandinavian 8 million cityMålet er å skape en skandinavisk arbeidsmarkeds-region ved å bygge en moderne jernbane både for passasjerer og gods. Prosjektet ledes av Oslo kom-mune i samarbeid med Business Region Göteborg.
Floire Nathanael Daub er prosjektleder for
The Scandinavian 8 million city-prosjektet.
– Kunnskapssamfunnet er avhengig av mobilitet.
Derfor ønsker vi å forbedre kontakten mellom
de nordiske hovedstedene, sier han.
Ifølge en undersøkelse fra den ame-
rikanske tenketanken Brookings In-
stitute ligger Stockholm og Oslo over
København/Malmö på en liste over de
300 største storbyene når det gjel-
der å skape vekst og arbeidsplasser.
Rangeringen er basert på tall fra Ox-
ford Economics og Moody’s Analytics.
Oslo ligger som nr. 65, Stockholm som
nr. 127 og København/Malmö som
nr. 280.
(Kilde: Vekst i skandinaviske hovedsteder
2011–2012, Berlingske Tidende.)
OSLO
BERGEN
TRONDHEIM
STAVANGERSTOCKHOLM
GÖTEBORG
KØBENHAVN
EUROPAMarkedspotesial for høyhastighetstog i
Skandinavia. Millioner passasjerer per år.
Kilde: Atkins, Høyhastighets-utredningen og
The Scandinavian 8 Million City, COINCO
www.8millioncity.com
18,3millStockholm-Göteborg-København
Reisetid: 3:15
9,4 millOslo-Göteborg-København
Reisetid: 2:30
4,7 millOslo-Göteborg
4,2 millOslo-Stockholm
4,4 millOslo-Trondheim
4,5 millOslo-Bergen
5,6 millOslo-Kristiansand-Stavanger
13,1 millOslo-Göteborg-Stockholm
Reisetid: 3:15
THE EUROPEAN UNIONThe European Regional
Development Fund
8 av Skandinavias 19 millioner innbyggere bor
langs strekningen Oslo–Göteborg–Malmö–
København. Derav navnet The Scandinavian
8 million city.VEKST I SKANDINAVISKE HOVEDSTEDER
Lager - Logistikk – Industri – Handel
Del av Stor-Oslo
En region i vekst
E18-korridoren Oslo - Stockholm
For mer informasjon om næringsarealer og regionens fortrinn:
INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS
Bjørn Winther Johansen
97 98 14 39
www.indreostfold.no
Kontaktperson:
Tlf:
E-post:
Webside:
OSLO
INDRE ØSTFOLD
STOCKHOLMKARLSTAD
DU KAN HA RETT TIL UTDANNINGSPERMISJON HVIS:Du har vært yrkesaktiv i minst tre år. Du har jobbet samme sted i minst to år.Utdanningen er yrkesrelatert.Det er et organisert utdanningstilbud.Husk at det lønner seg å søke ompermisjon i god tid.
Velg blant mer enn 30 masterstudier. Etter noen år i arbeidslivet begynner man å bli god på det man jobber med. Og klar over hva man godt kan lære mer om. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på hel- eller deltid. På HiOA møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene våre. Med videre-utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker mer ansvar eller dypere spesialisering. Se hvordan du tar det neste steget på hioa.no
Klar for å gjøre en større forskjell?
RED
INK Foto: H
ans Fredrik Asbjørnsen
Torbjørn Labråten var
mattelærer i ti år før han tok
videreutdanning på HiOA.
10
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
For Algetas suksess er ikke ene og alene
historien om én person og én idé. Det
er historien om 15 års møysommelig ar-
beid der flere miljøer har bidratt. Medi-
sinen de har utviklet, forlenger livet og
øker livskvaliteten til mennesker som er
rammet av prostatakreft med spredning
til skjelettet.
Trenger fagmiljøer– Mange tror det er gründerne alene det
kommer an på. Slik er det ikke, sier ope-
rasjonell direktør Thomas Ramdahl i
Algeta. – Den farmasøytiske utviklings-
jobben er et krevende fagfelt i seg selv. Å
få et produkt fra idé til legemiddel er en
egen industri, som krever systematisk
arbeid gjennom mange år, sier han.
Algeta har dratt nytte av kompetanse
både i kliniske forskningsmiljøer og far-
masøytisk industri.
Tidlig ute blant disse var Radium-
hospitalet og Universitetssykehuset i
Tromsø, og Nycomed Amersham, som
ble kjøpt opp av GE Healthcare.
– GE har bygget ned mye av sin virk-
somhet over tid, og det har vært en
god kilde til dyktige medarbeidere, sier
Ramdahl.
Produksjonen av selve preparatet
foregår ved IFE (Institutt for energitek-
nikk) på Kjeller, som Algeta har samar-
beidet med i over ti år. Her har det vært
et sterkt fagmiljø for radioaktive lege-
midler i mange tiår.
Idé fra forskningsmiljøetUtgangspunktet for kreftmedisinen var
en idé om å få til et behandlingsprinsipp
for kreft som hadde spredt seg til skje-
lettet.
– Det startet i hodene til Roy Larsen
og Øyvind Bruland, i samarbeid med
miljøer ved Radiumhospitalet og Uni-
versitetet i Oslo, sier Ramdahl. – De
jobbet med alfaemittere, som sender ut
alfastråling, som hadde vært brukt som
prinsipp for å drepe kreftceller tidligere.
Men ingen hadde klart å lage noe kom-
mersielt produkt ut av det, forklarer
han.
Helt til Larsen kom på ideen om å
bruke en alfaemitter kalt radium 223.
Radium likner på kalsium og kan bli
tatt opp i skjelettet.
– Det er en enkel idé når man ser det
i etterkant, men det er det å komme på
ideen, da. Radium brukt på denne må-
ten er et columbi egg. Medisinen injise-
res og finner veien til kreften selv, sier
Ramdahl.
Lite offentlig støtteFor å lykkes med produktet var det vik-
tig å kunne produsere det i store meng-
der, og også her er radium 223 en ideell
isotop. Bruken av radium 223 ble tidlig
patentert. For uten patentet – ingen in-
vestorer. Da patentet var sikret, startet
jobben med å skaffe investormidler. Lar-
sen startet hos familie og venner samt
med egne sparepenger.
– Det er lite penger å hente offentlig
for vår type utvikling, sier Ramdahl. –
SkatteFUNN-ordningen kan være et lite
bidrag i starten, men det er ikke nok for
å komme seg videre. Derfor er det også
svært mange selskaper som forsvinner,
og få som lykkes.
Jaktet på investorerRamdahl kan fortelle om en hektisk peri-
ode med jakt på investorer gjennom alle
år. De første midlene kom fra en såkalt
business angel, Fredrik Schreuder, som
også var selskapets første styreleder. Sin
første store investering – 12 millioner
kroner – fikk selskapet inn i 2000.
– Det var en fulltidsjobb å skaffe inves-
torer. De fleste sier jo nei, sier Ramdahl.
Men noen hadde troen. I 2002 hentet
selskapet inn 37 millioner kroner fra
norske investorer. I 2005 kom de første
utenlandske investorene inn med 185
millioner. Parallelt gikk forskningen
over fra en lovende fase 1-studie til enda
mer vellykkede fase 2-resultater.
– Nå fikk vi også resultater som viste at
det var mulig å forlenge livet til de men-
neskene som var rammet, sier Ramdahl.
Algeta ble børsnotert i 2007, da fase
3-studiene sto på trappene. Kostnadene
steg til flere hundre millioner kroner.
Selskapet fikk tidlig i 2009 inn Andrew
Kay som ny leder med tung bakgrunn fra
internasjonal farmasøytisk industri og
inngikk senere på året en avtale med tys-
ke Bayer, som har dekket hoveddelen av
utviklingskostnadene siden. Algeta har i
dag 100 ansatte i Norge og 80 i USA i til-
legg til at om lag 50 ansatte i IFE er invol-
vert i produksjonen. Algeta vant NHO
Oslo og Akershus sin nyskapningspris i
2010 og Oslo Innovation Award i 2013 og
har også mottatt flere europeiske priser.
15 års hardt arbeid og minst en milliard kroner har endelig gitt resultater. Algetas kreftmedisin er nå godkjent i Europa. Medisinen er allerede godkjent og i bruk i USA. Suksessen er et resultat av samarbeid mellom forskning, investorer og privat næringsliv.
Fra idé til industri
Illu
stra
sjo
n: D
ark
Ark
itek
ter
KRAFTSENTER FOR NY KREFTBEHANDLINGOslo Cancer Cluster er i gang med byggingen
av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, ved
Radiumhospitalet i Oslo. Innovasjonsparken
skal samle hele verdikjeden innen kreftfors-
kning og -utvikling i Osloregionen og vil stå
ferdig i mai 2015.
Oslo Cancer Cluster er en forsknings- og
industriklynge som jobber for å akselerere
utviklingen av ny kreftbehandling og kreftdi-
agnostikk. Klyngen har i dag over 70 medlem-
mer innen forskning og industri. Oslo Cancer
Cluster ble etablert i 2006 og er Norges enes-
te NCE (Norwegian Centre of Expertise) innen
helse.
Målet med innovasjonsparken er å skape
et miljø for utdanning, forskning og industri
innen onkologi og korte ned tiden for utvik-
ling av ny kreftbehandling. Både Kreftregis-
teret, Institutt for medisinsk informatikk og
Avdeling for patologi ved Oslo universitetssy-
kehus skal inn i parken, sammen med Ullern
videregående skole, Oslo Cancer Cluster Inku-
bator samt gründere. Innovasjonsparken eies
av Oslo Cancer Cluster, Radiumhospitalets
legater, Utstillingsplassen Eiendom, Industri-
finans, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark
AS, OBOS og SIVA Eiendom.
Samarbeid: Algetas kreftmedisin startet som en idé i hodene på Roy Larsen (i midten) og Øyvind Bruland (t. v.),
i samarbeid med miljøer ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. Produksjonen av medisinen foregår ved
Institutt for energiteknikk på Kjeller. – Nylig har Bayer lagt inn et bud på 17,6 milliarder kroner for å kjøpe Algeta,
opplyser operasjonell direktør Thomas Ramdahl (t. h) i Algeta. Foto: Jon Hauge / Aftenposten / NTB scanpix
11
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Elveløpene som skjærer gjennom Fredrikstad, er igjen det viktigste elementet i utviklingen av byen. Gratis ferge har blitt byens trikk og skaper nytt liv i by-områdene.
Historisk sett ble byen Fredrikstad lagt
ved utløpet av Glomma for å skape en
by i vekst. Folk og varer ble skysset på
kryss og tvers av elveløpene, og de store
skutene knyttet Fredrikstad til resten av
verden.
Byutvikling langs elvaOgså i dag er elva helt vesentlig for utvik-
lingen av byen.
– Vi bruker elva for å binde de ulike
bydelene, som representerer ulike epoker
og kvaliteter, sammen, sier byplanlegger
Terje Tjærnås.
Gamle Fredrikstad er Nordens best
bevarte festningsby og er attraktiv både
for innbyggere og turister.
– I sentrum benyttes elvebreddene
aktivt i byplanleggingen til å forsterke
byrommet med åpne plasser og dagens
fellesområder. Her er det kafeer, butikker
og restauranter og publikumstilbud som
Litteraturhuset. Den tredje bydelen er det
gamle industriområdet Værste. Her lig-
ger mye av fremtidens satsing, med blant
annet det nye helsehuset, høyskolen og
stadionområdet, sier han.
Fergen er Fredrikstads trikkGratis ferger i skytteltrafikk mellom
bydelene har vært svært vellykket og er
i praksis blitt byens trikk. Det har vært
en økning i antall reisende fra 358 000 i
2012 til over 800 000 i 2013. Kombinert
med sykkel representerer fergen et alter-
nativt transporttilbud som flesteparten
av innbyggerne kan benytte.
– Målet er at innbyggerne skal slippe å
tenke på rutetider. Derfor jobber vi med
å utvide dette tilbudet med flere og ras-
kere ferger, slik at elvemetroen kan bli et
ikon for Fredrikstad, fastslår Tjærnås.
Knyttes til InterCityUtbyggingen av InterCity-triangelet
vil gi fire avganger i timen og rundt 40
minutters reisetid til Oslo. Utbyggingen
omfatter ny stasjonslokalisering med
bedre kontakt med sentrum, rundt 500
meter fra elven og med gangbro til Vær-
ste. Det nye stasjonsområdet blir et knu-
tepunkt for buss og tog og må utvikles
med funksjoner som bygger opp under
kollektivknutepunktet. Med hyppig og
effektiv togforbindelse til Oslo vil Fred-
rikstad kunne utvikles til et alternativ til
hovedstadsregionen for etablering og bo-
setting. Dette forutsetter en utvikling og
styrking av byens urbane kvaliteter, der
også fergen vil være et viktig element.
– Det vil utvilsomt sørge for at Fred-
rikstad blir et attraktivt sted å bo og job-
be, sier Terje Tjærnås.
Med elven som bindeledd
Flere gamle industritom-ter i Osloregionen er i ferd med å transformeres til moderne bydeler. Vær-ste på 750 mål i Fredrik-stad er et av dem.
– Fredrikstad er Norges 6. største by og
har et kjempestort potensial, der kultur,
merkevarebygging og næringsutvikling
står sentralt, sier Trond Delbekk, admi-
nistrerende direktør i Værste AS.
Konsentrert byutviklingFredrikstad kommune har i dag rundt
77 000 innbyggere, og det forventes en
økning til 84 000 innbyggere i 2025. Med
1,3 prosent netto tilvekst i året er det blant
Norges høyeste. Kommunen har vedtatt
at minst halvparten av boligbyggingen for
fremtiden skal legges til byområdet. Vær-
ste blir sett på som en av byens viktigste
ressurser for konsentrert byvekst.
– I fremtiden må bedriftene lokalisere
seg der de kan få tak i kunnskapsarbei-
dere. Derfor ønsker vi å skape et attraktivt
område å bo i, sier han.
Mange muligheterBåde høyskole, moderne helsehus og
flere kompetanseselskaper er allerede
etablert på Værste.
– Vi har flere klyngesamarbeid her,
spesielt innenfor teknologi og helse, der
det samarbeides godt,ß og bedriftene får
synergieffekter på tvers av bransjene, sier
Delbekk.
Han mener at veksten i Oslo åpner for
avlastning og utflytting til nærliggende
byer som kan tilby spennende kompe-
tanse og urbane kvaliteter.
– De nye kollektivtilbudene gjør det
også enkelt å reise eller pendle inn til
hovedstaden. Det gjør at du kan bo ved
sjøen i flotte omgivelser, og da til en ve-
sentlig billigere pris, avslutter han.
– Elvemetroen ligger i rimelig sykkelavstand for de
fleste som bor i Fredrikstad. Fergen tar deg videre
til buss og tog dersom du ønsker det, sier Terje
Tjærnås. FOTO: FREDRIKSTAD KOMMUNE
Værste er navnet på et tidligere industriområde i Fredrikstad. På det meste jobbet det 2500 mennesker på
gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted. I 2013 er det ca. 4300 mennesker som har sitt virke på området.
Her er det utviklet ca. 100 000 m2 ferdig bygningsmasse. I perioden 1998–2012 ble det investert ca. 1,3
milliarder kroner i området.
Tekst: Silje Rønne
Tekst: Silje Rønne
Fra verksted til Værste – en bærekraftig bydel
FOTO: FREDRIKSTAD KOMMUNE
FO
TO: F
RE
DR
IKS
TAD
KO
MM
UN
E
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Vestregionen består av 16 kommuner belig-gende vest for Oslo. Her har bruken av nærings-klynger ledet til høy-ere sysselsetting, større økonomisk vekst, bedre produktivitet og flere nystartede bedrifter.
– Vi er så heldige å ha mange kompetan-
sebedrifter og -miljøer i Vestregionen,
som blant annet omfatter olje og gass,
energi- og miljøteknologi, helseteknolo-
gi, maritime næringer, materialteknologi
og kulturnæringer. Og ikke minst har vi
en svært kompetent befolkning, forteller
Nina Solberg, daglig leder i Vestregionen.
Felles for alle kommunene i regionen
er et erkjent behov for sosial, kulturell
og økonomisk bærekraftig regional ut-
vikling. En utvikling som inkluderer
muligheten for variert bosetting, levende
lokalsamfunn og et robust og fremtids-
rettet næringsliv.
– Ved å dele erfaringer, iverksette ut-
viklingsprosjekter og opptre samstemt
har Vestregionen mulighet til å utvikle
regionen slik at den lever opp til slagor-
det om å være attraktiv, bærekraftig og
dynamisk, sier Solberg.
Ledende på subsea– I et klyngesamarbeid unngår du at hver
enkelt bedrift må gjøre alt selv – virk-
somhetene bidrar i fellesskap. Det gir økt
effektivitet, tidsbesparelser og kvalitets-
sikring av prosjektet, noe som kommer
alle til gode, sier Preben Strøm, daglig
leder i Subsea Valley (SSV).
SSV er et kraftsenter i utvikling med
engineering og produksjon av subsea-
løsninger. Et ledende teknologisk miljø
hvor systemløsningene, produktene og
tjenestene setter sitt preg på subsea-ut-
byggingen over hele verden.
– Vi har i løpet av kort tid blitt en sterk
nasjonal og internasjonal merkevare, og
det skal vi fortsette å være. Klyngen skal
jobbe aktivt med å bedre både nasjonale,
og internasjonale relasjoner, forteller
Strøm.
Klyngen består av bedrifter som ret-
ter seg mot olje- og gassmarkedet. Den er
Norges største næringsklynge og har 210
medlemmer, med en samlet omsetning
på 111 milliarder, hvorav 57 milliarder er
i og fra Norge. SSV er i hovedsak lokali-
sert fra Kongsberg til Fornebu.
Kunnskapsdeling – SSV samarbeider allerede godt med
andre klynger i Norge innen engineering
og subsea, sier Preben Strøm. – I tillegg
er det etablert dialog med andre klynger
som har fokus på teknologioverførings-
muligheter mellom f.eks. luftfart/rom-
fart og energibransjen. Dette er et meget
spennende felt, hvor man både kan lære
av klynger i andre land også lære om tek-
nologi fra andre industrier som kanskje
kan brukes i subsea, sier Strøm.
Avslutningsvis understreker Strøm at
samarbeid på tvers av bransjer gir inno-
vasjon i form av ny teknologi, nye pro-
dukter og nye tjenester.
Satser på teknologi, helse og omsorgKlynger kan settes sammen på ulike må-
ter. Arena Helse – Forskning og Inno-
vasjon er en «kunstig» skapt klynge for
teknologi, helse og omsorgssektoren. De
har produkter og tjenester som retter seg
primært mot offentlig sektor.
– Vanligvis oppstår en klynge ved at
flere homogene bedrifter ligger innenfor
et geografisk område, og at de ser forde-
lene ved å samarbeide, sier Hilde Holm,
daglig leder i Arena Helse Forskning og
Innovasjon.
De har snudd klyngeteorien på hodet.
Fremfor å ha én eller to store bedrifter
i sentrum og flere underleverandører
rundt, har de små bedrifter i sentrum og
store og små bedrifter rundt som under-
leverandører. Det at ingen store aktører
dominerte markedet, åpnet døren for de
små bedriftene. Det er også et tett sam-
arbeid med forskningsmiljøer, som Høg-
skolen i Buskerud og Vitensenteret helse
og teknologi.
– Felles for alle kommunene i regionen er et erkjent
behov for sosial, kulturell og økonomisk bærekraf-
tig regional utvikling, sier Nina Solberg, daglig leder
i Vestregionen. FOTO: VESTREGIONEN
Fremtiden ligger
Siden 1990-tallet har det blitt mer og mer
vanlig å plassere olje- og gassbrønner på
havbunnen i stedet for på plattformer.
FMC Technologies er et av verdens leden-
de selskaper innen undervanns produk-
sjonssystemer.
– Vi flytter flere og flere plattform-
funksjoner ned på havbunnen, slik at vi
til slutt kan bygge ut komplette offshore-
felt med komplette anlegg på havbunnen,
forklarer Tore Halvorsen, senior vice pre-
sident i FMC Subsea Technologies.
VerdensrekordFMC Technologies opererer over hele
verden og har allerede satt verdensrekord
med fjernstyring på dypt vann, 2970 me-
ter.
De kaller det all subsea og jobber for å flytte all olje- og gassproduksjon ned på havbunnen. Subsea-klyn-gen i Osloregionen er verdens beste på akkurat det.
Tore Halvorsen, senior vice president i FMC Subsea
Technologies, regner med å ha fullført visjonen
«all subsea» innen 2020. FMC Technologies er et
av verdens ledende selskaper innen undervanns
produksjonssystemer. Hovedkontoret ligger i Asker.
Foto: FMC Technologies.
Preben Strøm (bildet t. h.) er daglig leder i Subsea
Valley. Siden oppstarten i 2010 har over 200
bedrifter blitt medlemmer i organisasjonen, som
nå er den største næringsklyngen i Norge. SSV ble i
2013 tildelt Arena-status for å videreutvikle klyngen
mot å bli en verdensledende teknologiklynge – med
hovedsete på Østlandet. FOTO: KRISTIN SVORTE
Hensikten med subsea-konstruksjoner er å få ned
utbyggings- og driftskostnadene og gjøre utbygging
av offshorefelt tilgjengelig på «utenkelige» steder. Foto: FMC Technologies.
Klynger – en suksessfaktor i Vestregionen
Tekst: Silje Rønne
12
13
under vann
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Osloregionen skal tiltrekke seg talenter – være et åpent, inkluderende og attraktivt sted å leve, arbeide og etablere seg. Vi skal bli blant de mest innovative og konkurransedyktige regionene i Europa, og vår internasjonale profil må bli tydeli-gere. Med etableringen av Oslo Business Region vil byrådet styrke Oslos internasjonale attraktivitet og øke kjennskapen til Osloregionen som konkurransedyktig etablerings- og investeringsområde.
Nytt næringsselskap
Talent, teknologi og toleranse
Osloregionen ligger i verdenstoppen
når det gjelder økonomisk velstand og
verdiskapning per innbygger og scorer
høyt på andre næringslivsindikatorer.
Osloregionen konkurrerer med bedre
kjente europeiske storbyregioner om
å tiltrekke seg kunnskapsarbeidere,
selskapsetableringer og investeringer i
forskning, utvikling og kompetanse.
Økt næringspolitisk satsing er
avgjørende for om regionen skal
kunne løse utfordringer med blant
annet økende befolkningsvekst, lengre
levealder og opprettholdelse av vel-
ferdsnivået.
Det er behov for et næringsut-
viklingsselskap som tilrettelegger for
at Osloregionen er et naturlig valg for
å etablere, utvikle og drive nærings-
virksomhet. Dette må skje i tett samar-
beid med næringslivet, forsknings- og
utdanningsinstitusjoner og andre
offentlige aktører.
Hovedmål:
fortrinn som investerings- og
etableringsregion
arbeidere, talenter, selskaps-
etableringer og investeringer
kunnskapsbaserte selskaper
Osloregionens næringsmiljøer
grunnlaget for politikk- og
strategi utforming
Oslo Business Region ble
etablert 1. januar 2014
Bedriftene tilknyttet Subsea Valley hadde per 2012 en markedsandel på 73 pro-
sent av hele verdens subsea-installasjoner. FMC Technologies alene hadde en mar-
kedsandel på 47 prosent. Bedriftene i subsea-klyngen befinner seg et område som
(Kilde: Subsea Valley og Dagens Næringsliv 15. august 2012.)
Hallstein Bjercke
Byråd for kultur og næring.
Kontakt: Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region
– Det går ikke an å ha en morsom-
mere jobb, sier Tore Halvorsen. – Da jeg
begynte i subsea-bransjen i 1980, holdt
vi på med verdens første dykkerløse sub-
sea-brønner, Gullfaks A, på 137 meters
dybde. For en ung ingeniør var dette en
månelanding, sier han.
Mer miljøvennlig produksjon I dag er Halvorsen med på å fjerne platt-
formene fra offshoreutviklingen.
– Det er mer spennende i dag og enda
flere blanke ark å fylle ut nå, påstår han.
Og regner med å ha fullført visjonen «all
subsea» innen 2020.
Hensikten med subsea-konstruksjo-
ner er å få ned utbyggings- og driftskost-
nadene og gjøre utbygging av offshorefelt
tilgjengelig på «utenkelige» steder. Ek-
sempelvis på klimatisk vanskelige steder,
som under isen i Arktis.
– Den dagen man begynner å skatt-
legge karbonfotavtrykket, vil subsea bli
den soleklare vinneren, sier Halvorsen.
oslobusinessregion
er et frivillig samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo og de to fylkeskommunene
Akershus og Buskerud.
VESTREGIONSAMARBEIDET ...
MOSS - et knutepunkt
• 10 min til Moss Rygge Lufthavn
• 40 min med bil fra Oslo
• 30 min til Vestfold - Bastøfergen
• 42 min til Oslo med toget, (27 min fra 2022)
• 15 min til Sentralsykehuset i Østfold
• Rett ved E6 - 4 felts motorvei
Moss nærmer seg...Med både flyplass og fjordforbindelse i tillegg til E6 og nytt Intercitytog med 27 min til Oslo S fra 2022, blir Moss en del av Stor-Oslo. Mosselukta er historie. Tradisjonell industri erstattes av moderne teknologi og næringsliv. Byens kulturliv og naturperler er på vei frem i lyset. Aktører som Høegh Eiendom, Rom Eiendom og Enata Eiendom satser stort. Moss er på offensiven.
Sjøbadet Kanalen Kyststien Vansjø Galleri F15
Enata 2sider 540x345.indd 1
“Moss er Oslofjordens mest sentrale by, med både flyplass og fjordforbindelse i tillegg til E6 og tog. Kommunikasjonen, naturperlene og kulturlivet vil gjøre Moss til en av Oslofjordens mest ekspansive bo- og næringsområder i de neste 10-15 år”
Espen Klevmarkeiendomsutvikler Enata Eiendom AS
ØSTFOLDS STØRSTE HELSEPARKLilleeng Helsepark Opp til 30.000 m2 innendørs helsepark med et komplett tilbud av offentlige, private og ideelle helse-, pleie- og omsorgstilbud i tillegg til trening, spa, velvære og ernæring. Interessenter kan lese mer påwww.lilleenghelsepark.no.
Legevakt og helse – Trening og spa – Pleie og omsorg
MOSS´ VAKRESTE BOLIGPARK?Rosenvinge Park Skjermet for offentligheten i 50 år står nå TrioVings ærverdige industriområde foran endring. Beliggende i en nydelig park preget av store eiketrær, gamle teglfasader og et mangfold av blomster skal det nå vokse frem en lekker haveby med moderne leiligheter.
Hageby – Helsesenter – Storsenter – Moss’ nye bydel
MOSS´ NYESTE KONTORMILJØForum Moss Business Center Her bygges et nytt og mod-erne næringsklynge i Moss på 20.000 m2. Forum vil ha plass til både store og små aktører til næringslivet i Moss. Effektiv beliggenhet for kunder og ansatte med 2 min til flybuss, E6 og Rygge Storsenter.
Inspirasjon – Arbeidsmiljø – Profilering - Innovasjon
Eget bygg eller bare en etasje? www.enata.noHer kan du bo fra 2015/2016 www.enata.noFremtidsrettede helseaktører søkes www.enata.no
Enata Eiendom AS bygger ny bydel i Moss/Rygge for bolig, handel, arbeid og helse:
Seilmiljø Oslofjorden Parkteatret Møllebyen Kunstmiljø
23.01.14 15:01
Skedsmo kommune tok med seg by- og
næringsutviklingsorganisasjonen Kunn-
skapsbyen Lillestrøm, det private næ-
ringslivet og tomteeierne i utviklingen av
det EU-finansierte STRAKKS-prosjek-
tet. Dette skapte et felles tankegods og
felles mål for den videre byutviklingen i
Lillestrøm.
Teorien satt ut i praksisI dag er eiendomsselskapet Lillestrøm
Delta i ferd med å realisere et byggepro-
sjekt i tråd med STRAKKS-tankegangen.
Byens nye signalbygg, Kvartal 8, er desig-
net av Snøhetta og skal bli byens hjerte.
– Gateplanet må kunne brukes av alle,
forklarer administrerende direktør Aar-
stein Rebne. Som leder i byens største
eiendomsselskap var han en selvfølgelig
deltaker i STRAKKS-prosjektet og har
fått moderne byutviklingsteorier under
huden.
– Folk jobber annerledes nå enn før.
Man sitter kanskje på kafé mens man
jobber – man har andre kontaktflater.
Det er i grensesnittet mellom disse at nye
ideer og innovasjon finner sted. I felles-
kantiner og byrom. Folk skal ikke gå inn
i kassa si om morgenen, og ut om kvel-
den, sier han.
Økt attraktivitetRebne viser skisser av Kvartal 8. Det er et
10-etasjes bygg med kontorfløyer, handel
og 70 leiligheter. En åpen gate strekker
seg fra gateplan, forbi 2. etasje og opp til
takparken i 3. etasje. Nesten som et ope-
ratak. Ved å flytte gateplanet opp tre eta-
sjer blir bygget mindre ruvende.
– Vi tror bygningen vil få en design
som virker attraktiv på større bedrifter,
og bli noe de kan ønske å sette logoen sin
på. Med de befolkningsfremskrivninge-
ne vi har foran oss, må vi også ha byrom
som tåler veksten, sier Rebne.
Han forventer at Lillestrøms infra-
struktur vil bidra til at byen får flere
større hovedkontorer. Tog- og busster-
minalen midt i byen tar deg til Oslo og
Gardermoen på tolv minutter.
Liv mellom huseneLillestrøm fikk bystatus i 1998. Ny kino
ble åpnet i 2005, nytt kultursenter i 2006.
I dag har byen mer enn 30 restauranter.
– Kinoen og kulturhuset var en stor gave
til byutviklingen, sier Aarstein Rebne.
– Nøkkelen ligger i å sysselsette folk
utenom arbeidstid. Kultur og servering
sørger for at byen lever om kvelden. Det er
det som skiller en by fra et sted, sier han.
Byidentiteten er også forsterket med
ivaretakelse av verneverdige gamle trehus,
bruk av minneplaketter, kåring av årets
romeriking og en årlig byfest med gratis
utekonserter.
– Dette skaper identitet og opplevelse
og skiller oss fra et kjøpesenter, sier Rebne.
– Man kan gå ut av bygningene og opp-
leve noe positivt på utsiden, sier han.
Rebne roser den kommunale planleg-
gingen.
– Skedsmo kommune har en god vilje
til å tenke nytt. Den har satt seg inn i hva
moderne byutvikling går ut på, og har
kommet mye lengre enn mange andre,
sier han.
Mange byer i Osloregionen jobber målrettet med moderne byutvikling. – I overgangen fra industriby til kunnskapsby møter byen mange utfordringer, sier direktør Øyvind Såtvedt i samarbeidsalliansen Oslo-regionen.
– Tidligere hadde byen tydelige skil-
ler mellom de ulike funksjonene byen
skulle dekke. Administrasjon, handel og
fritidsarenaer befant seg for eksempel
på ulike steder. Når behovene nå endrer
seg, må vi endre vår planlegging tilsva-
rende, sier han.
Osloregionen er opptatt av å se by og
region i sammenheng. En attraktiv by
vil bidra til at omlandet rundt byen også
blir attraktivt. For en region er byen an-
siktet utad.
– Økt mobilitet har for eksempel
formet ett felles arbeidsmarked i vår
region. Økt internasjonal konkurranse
krever også at byen og regionen står
sammen for å utnytte felles ressurser og
muligheter, sier han.
I tre år samarbeidet Lillestrøm og Aalborg om utvikling av moderne bykvaliteter. I dag er et ektefødt barn av prosjektet i ferd med å realiseres.
– Et signalbygg har påvirkning på området rundt,
sier administrerende direktør Aarstein Rebne i
Lillestrøm Delta. – Vi trenger utveksling og kulturell
handel, et osmotisk trykk om du vil. Vi gir noe til
samfunnet, som gir noe tilbake. Vi må dra nytte av
hverandre, sier han. FOTO: LILLESTRØM DELTA
En pilot i moderne byutvikling
– By og region er avhengige av
hverandre, sier Øyvind Såtvedt.
BY OG REGION I SAMARBEID
16
Foto
: C
H –
Vis
itn
orw
ay.c
om
Møteplasser: Gatene går ikke bare forbi
«Kvartal 8», men også gjennom, rundt
og oppover. – Bygget skal stimulere til
interaksjon, sier administrerende direktør
Aarstein Rebne i Lillestrøm Delta. ILLUSTRASJON: SNØHETTA
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
17
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
STRAKKS var et treårig nærings- og byut-
viklingsprosjekt som et samarbeid mellom
Lillestrøm og Aalborg, finansiert av EU.
Målet var å utvikle strategier for utvikling
av kunnskapsbyer i Kattegat/Skagerrak-
regionen. Den moderne kunnskapsbyen
skal tiltrekke seg mennesker med høyere
utdanning og inneholde både næring, bo-
liger og opplevelser.
Lillestrøm og Aalborg har samarbei-
det med andre nordiske byer, universi-
teter og næringsliv, tenketanken Nordic
City Network og Gehl Arcitects (Jan Gehl
er forfatter av «Livet mellem husene»).
Prosjektperioden var fra 2009 til 2012.
Begrepet det fjerde byrommet er sen-
tralt i moderne byutvikling. Det viser til
at bystrukturen, med hus og gater, danner
viktige fysiske rammer for hvordan bylivet
vil utvikle seg, hvordan folk vil møtes, og
hvilke relasjoner som oppstår. Før så man
for seg boligen som det første byrommet,
arbeidsplassen som det andre og det of-
fentlige rom som det tredje. Det fjerde by-
rommet skal være en hybrid av alle disse.
Overgangssoner skal stimulere til dan-
nelse av nettverk på tvers av gamle barri-
erer. For å lykkes med dette må gateplanet
brukes til for eksempel handel, biblioteker
og kafeer, og mer lukkede arenaer, som
næring og boliger, må ligge lenger opp i
bygget.
Framtidens byer
Kvartal 8 blir liggende i enden av det nye torvet, som fremstår
som en uformell tumleplass og omfatter scene for Byfesten.
ILLUSTRASJON: SNØHETTA
For å få mer kunnskap om bylivet i Oslo sen-trum har Levende Oslo gjennomført en kartleg-ging av bylivet.
En bylivsundersøkelse vil
finne ut hvordan byens ute-
områder blir brukt, hvilke
utfordringer man har, og
hvilke potensialer som lig-
ger ubrukt. Målet er å skape
et mer levende, attraktivt
og tilgjengelig Oslo sen-
trum. Resultatene av under-
søkelsen vil foreligge i slut-
ten av februar 2014.
Undersøkelsen er utformet
av det københavnbaserte
arkitektfirmaet Gehl Archi-
tects.
Andre samarbeidspartnere
er Bymiljøetaten, Plan- og
bygningsetaten samt gård-
eierne i Oslo sentrum, re-
presentert ved Foreningen
Byfolk Oslo sentrum, Oslo
Handelsstands Forening og
NHO Reiseliv.
BYLIVSUNDERSØKELSE
Akershus viser vei
Les mer på www.akershus.no Norges beste kommunale og fylkeskommunale nettside (DIFI, 2013)
Akershus viser vei
Akershus har ledende forskningsmiljøer innen hydrogen og bioenergi:På Kjeller og Ås utvikles det fremtidsrettede løsninger for produksjon av hydrogen- og biodrivstoff.
Miljøvennlig transport:
Norge.
Akershus har et mål om å redusere klimautslippene med 50 prosent innen 2030. Forskningsinstituttene i Akershus bidrar til å nå ambisjonen om å bli et miljøpolitisk foregangsfylke.
Norsk senter for bioenergiforskning ved NMBU på Ås. Foto: C Media
Styrker innovasjon og næringsutvikling i vårt fylke: Vi samarbeider med lokale bedrifter, entreprenører, kom-muner, forskningsmiljøer og andre aktører for å skape en sterk og miljøbevisst storbyregion.
Foto: CH – Visitnorway.com
18
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Nedre Romerike - regionen som har alt!Urbane Lillestrøm, Lørenskog med et av landets største sykehus, Skibygda Nittedal, de dype skoger i Aurskog-Høland, Fetsund Lenser og ikke minst Sørumsand med Tertitten og Stomperud – ja vi snakker om Nedre Romerike.
Få regioner vokser raskere enn Nedre Romerike. I 2012 hadde regionen 163 000 innbyggere, og frem mot 2040 forventes det 80 000 til. Kommunene har tatt gode grep om veksten og kan derfor ønske både mer næringsliv og flere folk velkommen. Nedre Romerike har et mål om at regionens innbyggere kan bo og leve i nærhet av arbeidsplassen, og satser både på nye boligprosjekter og næringsutvikling. Regionen har også tunge forskningsmiljøer og god handel og rommer alle typer næringer. Byen Lillestrøm, med fokus på urban vekst, ligger som naturlig midtpunkt. De vokser - og de vil vokse - på en måte som tar vare på verdiene sine. Nedre Romerike er opptatt av natur og kultur og av å skape det gode liv for de innbyggerne de har i dag, og dem de vil få i fremtiden. Regionen ligger perfekt til mellom hovedflyplass og hovedstad. Det gjør Nedre Romerike til det naturlige midt-punktet i en begivenhetsrik tid!
John Harry Skoglund Ordfører i Fet
– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Fet er en landlig kommune med Glomma og Øyeren som naturlig ramme og et fantastisk utgangspunkt for unike rekreasjonsmuligheter og et godt sted å vokse opp.
Arbeidslivet i kommunen: De viktigste næringsveiene i Fet er jordbruk, skogbruk og industri.
– Hvordan er kommunen din om 20 år? Et attraktivt sted å leve og bo, mellom by og land, med gode oppvekstvilkår og hvor vi har tatt vare på og vi-dereutviklet våre idylliske omgivelser med naturopple-velser, rekreasjon og med et koselig Fetsund sentrum.
Ole Jacob Flæten Ordfører i Skedsmo
– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Skedsmo og Lillestrøm byr på det meste og har et variert tilbud innen shopping, kunst, kultur, uteliv, sport, og gode fritidsmuligheter.
Arbeidslivet i kommunen: Her finnes arbeidsplasser for enhver, enten du ønsker å arbeide innen handel og tjenesteyting, offentlig sektor, eller med teknologi og forskning.
Hvordan er kommunen din om 20 år?Skedsmo, med by- og regionsenteret Lillestrøm, er i en spennende utvikling og kanskje du er en av de 20.000, som enten skal flytte hit eller etablere næringsvirksomhet her innen 2030.
Foto: Stig Ervland
Mona Granbakken Mangen Ordfører i Sørum
– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Sentralt plassert på Romerike, men likevel i landlige og harmoniske omgivelser – perfekt for både jobb og fritid. Sørum kommune er en kommune preget av tilflytting og optimisme.
Arbeidslivet i kommunen: Sørum er et godt sted å være innbygger og drive næring og et utmerket sted for frivilligheten.
– Hvordan er kommunen din om 20 år?Vi vil ha livskraftige tettsteder, der folk trives og handelen blomstrer.
Foto: Christian Wangberg Foto: Synnøve Sorthe
Hilde Thorkildsen Ordfører i Nittedal Kommune
– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Nittedal er kommunen der storby og marka møtes – der du kan leve det gode liv!
Arbeidslivet i kommunen: Fra store nasjonale og internasjonale merkevarer – til lokale og tradisjonsrike bedrifter.
– Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi har tatt vare på den grønne bygda, med gode møteplasser for mennesker og sterk Nittedalsidentitet. Her kan du jobbe, bo og leve det ”glade” liv.
Foto: Synnøve SortheFoto: Kai Jensen
Aurskog-Høland
Jan Mærli Ordfører i Aurskog-Høland
– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Den romslige kommunen har alt! Trygge og gode arbeidsplasser, fantastisk natur, og rivende utvikling.
Arbeidslivet i kommunen:Arbeidslivet i Aurskog-Høland er i full fart fremover. Vi har de store sterke bedriftene, mangfoldet og vi legger til rette for handel og næring i kommunen vår.
– Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi har god vekst, men har fortsatt det landlige og unike preget som kommunen vår er kjent for. Vi er blant de beste på det å legge til rette for både bolig og næring.
Foto: Aurskog-Høland Kommune Foto: Indre Akershus Blad
Åge Tovan Ordfører i Lørenskog
– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Lørenskog er en kommune med mangfold og mot –nær menneskene, marka og hovedstaden.
Arbeidslivet i kommunen: Lørenskog er hjemstedet for Romerikes største og mest lønnsomme bedrifter og virksomheter. Vi har mang-fold, størrelse og styrke!
– Hvordan er kommunen din om 20 år?Fremtidens Lørenskog vil ha samhold, styrke og selvstendighet.
Foto: Samfoto, Øystein Søbye Foto: Anne M. H. Rodem
Nittedal Sørum Lørenskog
Fet Aurskog-Hørland
Skedsmo
Foto: Studio Oscar
Foto: Stig Ervland
Det er i dag 23 000 mennes-
ker som bor, jobber og stu-
derer i Nydalen, og innen
2020 forventer man at dette
tallet vil øke til 30 000. Avantor har der-
for store planer for videreutvikling av
området, og første steg på veien er neste
byggetrinn av suksessprosjektet Spiker-
verket, med flere nye leiligheter og næ-
ringsbygg.
– Ønsker du å bo eller jobbe sentralt
i hovedstaden, med kort vei til sentrum,
Maridalen og Oslomarka – ja, da er Spi-
kerverket utmerket, mener Terje Løv-
old, prosjektdirektør i Avantor AS.
Tiden er forbi for arealkrevende in-
dustri og lagervirksomhet i Nydalen.
Inn har det kommet nye og moderne
bygg som huser teknologibedrifter,
mediehus og selskaper i kreative bran-
sjer. Siste nykommer er Spikerverket.
Det er eiendomsutvikleren Avantor
som står bak prosjektet. Selskapet, som
har utviklet Nydalen fra den spede be-
gynnelse til i dag, har et solid eierskap
og lang erfaring med utvikling av både
bolig og næringsbygg i Nydalen.
– Der smelteovnene til det gamle Spi-
kerverket en gang lå, finner du nå en
kombinasjon av næringsbygg og boli-
ger, sier Løvold.
Næringsbyggene reiser seg mot den
urbane siden i øst og boligbebyggelsen
mot de grønne, småhusbebygde områ-
dene mot vest. Utbyggingen består av
til sammen tre næringsbygg og fem lav-
blokker for boliger. Første del, med ett
næringsbygg og to boligbygg, ble inn-
flyttet vinteren 2012. Næringsbygget er
hovedkontor for Egmont i Norge, med
ca. 650 medarbeidere, og for Metronet,
med ca. 40 medarbeidere.
– Vi har også opparbeidet to åpne og
innbydende torg samt et flott parkom-
råde i vest, til glede for alle som bor og
jobber i nærheten, forteller en fornøyd
prosjektdirektør.
Hele utbyggingen vil tidligst stå fer-
dig i 2016. Da vil ca. 2000 personer ha
sitt daglige virke på Spikerverket, og
160 leiligheter vil være bebodd.
Fra grått til grøntBoligene får en spennende utforming
som viderefører kvaliteter og uttrykket
fra første byggetrinn. Flere av topplei-
lighetene får direkte utgang til private
takterrasser med utsyn til taket, som er
formet som en dal og sådd med planter.
Alle boliger får gode uterom og en ori-
entering mot sør/vest og det grønne. Ut-
vendig får boligene en myk fremtoning
med trekledning, forklarer han. Det blir
et tydelig skille mellom hva som er næ-
ring, og hva som er bolig. Fasadene blir
veldig ulike hverandre, men totalen vil
allikevel fremstå som en helhet.
– Det blir også hyggelige torg og mø-
teplasser som åpner opp mot Akerselva.
Avantor tilrettelegger for liv både dag
og kveld. Sambruk av utearealene har
prioritet, her blir det arbeidspauser på
dagtid og hagekos på kvelden. Service-
tilbudet utvides stadig til glede for den
økende befolkningen i Nydalen. Siste
tilskudd er Nydalen Bryggeri & Spiseri,
som nylig er blitt kåret til Oslos beste
gastropub.
Langsiktig tenkningAvantor har stått ansvarlig for all ut-
bygging av Nydalen de siste 20 årene
og har til sammen utviklet mer enn
500 000 m2 i nybyggprosjekter og større
ombygginger. Avantors fokus har hele
tiden vært å tenke helhetlig – og langt
frem.
– Vi vet at de valgene vi gjør i forbin-
delse med eiendom og bydelsutvikling
i dag, har konsekvenser for kommende
generasjoner. Utviklingen i Nydalen
går nå inn i en ny fase.
Avantor vil med bakgrunn i Oslo
kommunes fremtidsplaner mot 2030
videreutvikle Nydalen som et regionalt
knutepunkt. Fokuset vil fortsatt være
på miljø og energi, samt bygg og ute-
områder med arkitektoniske og estetis-
ke kvaliteter, som bidrar til at Nydalen
fortsatt vil være en spennende bydel.
Større innslag av boliger er ønskelig,
og servicetilbudet til de som bor, job-
ber og studerer i Nydalen, skal forbe-
dres. Avantor er langt fra ferdig med
utviklingen av Nydalen. Blant annet er
reguleringsplanarbeidet for et stort stu-
dentboligkompleks igangsatt helt nord i
området.
– Vi har planer om å bygge ca.
600–650 studenthybler og ser for oss
gjennomsnittlige størrelser i underkant
av 30 kvadratmeter per hybel, avslutter
Løvold.
Avantor har klart å gjøre Nydalen til et attraktivt sted for beboere og bedrifter, men setter seg stadig nye mål for videreutvikling av Nydalen frem mot 2030.
Nydalen skal vokse og bli enda større!
Foto: Marte Garmann
Foto
: Mar
te G
arm
ann
Vi reiser som aldri før. I 2013 reiste 23 millioner
passasjerer over Oslo Lufthavn (OSL). Flyplassen er
nest størst i Skandinavia og den raskest voksende
hovedflyplassen i de seinere år. Og prognosene viser
at etterspørselen øker og at det blir enda flere
passasjerer i fremtiden.
– Veksten i fjor var på 4 prosent. Det er vi er fornøyde
med, sier Knut Stabæk, markedssjef for trafikkutvikling.
– og særlig fornøyd er vi med at vi hadde Europas beste
punktlighet i flere måneder samtidig som trafikken
vokste og vi er midt i en stor og krevende utbygging.
Vi syns også det var stort å være største lufthavn i
Skandinavia i to måneder i fjor. I februar og november 2013
hadde OSL flere passasjerer enn Kastrup i København.
Men vi hviler ikke på våre laurbær. Vi ser at det fremdeles
finnes mye vi kan bli bedre på.
Flere langruter
Det Stabæk sikter til er de virkelig lange flyrutene. For
mens OSL har et svært godt tilbud både innen Norge og
Europa, finnes det et udekket behov for de som reiser
virkelig langt.
- Vi jobber hardt for å utvide langdistansetilbudet,
konstaterer Stabæk. – I flere år har det vært vår oppgave
å overbevise norske og internasjonale flyselskaper om
at OSL er et godt utgangspunkt for langruter, og nå
begynner vi å se resultatet av dette arbeidet.
– I 2014 kan man fly direkte til fire byer i USA, Bangkok
i Thailand, Doha i Qatar, Dubai i Forente arabiske
emirater og Islamabad i Pakistan. Og det jobbes med
flere ruter til destinasjoner i fjerne himmelstrøk.
I tillegg til å gi norsk næringsliv og norske turister bedre
ENDA BEDRE TILBUD PÅ OSL
tilbud, er målet også flere utenlandske besøkende. Sammen
med Innovasjon Norge jobber Oslo Lufthavn og Avinor for å
få flere utenlandske besøkende til Norge. Målsettingen er å få
titusener av flere amerikanske og asiatiske turister med nye
langruter til Norge hvert år framover.
Langsiktige planer
Veksten i flytrafikken krever mer plass, og Oslo Lufthavn er nå
halvveis i arbeidet med å øke kapasiteten. Til sommersesongen
2017 vil OSL ha flere flyoppstillingsplasser og en terminal med
plass til minst 28 millioner passasjerer. I alt vil utbyggingen
koste 14 milliarder kroner.
NORGES STORE TRAFIKKNUTEPUNKT
Med sitt unike reisetilbud er Oslo Lufthavn uten sammenligning det viktigste
knutepunktet for samferdselen i Norge: Herfra kan du i 2014 fly til 154
destinasjoner med 30 ruteflyselskap og til 63 destinasjoner med charterfly.
Men det er ikke bare mennesker som fraktes over flyplassen. 180 000 tonn
gods fraktes årlig gjennom terminalene på OSL alt fra post og småpakker til
blomster og store skipsdeler. Og hver eneste uke letter ni store fraktfly med
fersk laks til Asia. Vi på OSL vil være en motor i næringsutviklingen på hele
Østlandet, sier Stabæk, og vi samarbeider nært med Innovasjon Norge og
NHO og næringslivet lokal og regionalt.
STOR PÅ KONFERANSER OG MØTER
Ikke alle som reiser til Oslo Lufthavn forlater flyplassen. To store konferanse-
hoteller gir reisende og næringsliv ypperlige muligheter til å avholde møter
og konferanser – særlig når deltakerne i utgangspunktet kommer fra
forskjellige steder. Radisson Blu Airport Hotel har 500 hotellrom, 31 møterom
og kan motta 1200 konferansedeltakere samtidig. Park Inn by Radisson
har 300 hotellrom, 46 møterom og kan motta 1300 konferansedeltakere
samtidig. Totalt er således kapasiteten 800 hotellrom og 77 møterom, som
kan motta 2500 konferansedeltakere samtidig. Hotellene drives av Rezidor
Hotel Group og eies av Oslo Lufthavn.
DIREKTE LANGRUTER FRA OSLO LUFTHAVN I 2014
Destinasjon Flyselskap Ukentlige avganger*
Bangkok Norwegian 3 Thai Airways 7Doha Qatar Airways 7Dubai Norwegian 3Islamabad Pakistan International Airlines 1Fort Lauderdale Norwegian 2Los Angeles Norwegian 1New York John F. Kennedy Norwegian 4New York Newark SAS 7 United Airlines 7Orlando Norwegian 2San Francisco (Oakland) Norwegian 3 *Antall ukentlige avganger kan variere med sesong.
Og når trafikken øker ytterligere vil et byggetrinn 2 gi
terminalen en kapasitet på mer enn 35 millioner passasjerer
årlig. Prognosene indikerer at det kan bli behov for dette
etter 2020.
– Og da er vi blitt en virkelig stor flyplass, på størrelse
med London Gatwick og Barcelona i dag, sier Stabæk, og
forteller at når OSL vokser utover 35 millioner passasjerer
vil det også bli nødvendig å utvide med en tredje rullebane.
Flyplassbransjen er uten tvil noe for de som liker å tenke
mange år fremover.
Norges største møteplass for subsea-næringen
Subsea Valley Conference 20142.–3. april – Telenor Arena, Fornebu
TEKNOLOGI | KOMPETANSE | KONKURRANSEKRAFT
Hvordan skal Norge utvikle og forsterke sin posisjon som verdensledende på teknologi i fremtiden? Kan vi bedre vår
konkurransekraft ved å lære fra luft- og romfartsindustrien? Hvis kunnskap skal erstatte oljen, betyr det at vår næring
ikke er en kunnskapsindustri? Hvordan skal norsk leverandørindustri tilpasse seg et globalt konkurransebilde?
Anerkjente norske og internasjonale foredragsholdere vil belyse disse temaene på årets konferanse. På vårt messeområde
vil et mangfold av selskaper vise frem sine produkter og tjenester, og vi kan love et innholdsrikt sosialt program.
Meld deg på som konferansedeltaker eller utstiller på SUBSEAVALLEY.COM
+47 941 41 051
subseavalley.com
© 2
01
3 A
KE
R S
OLU
TIO
NS
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Askekameraet og selskapet Nicarnica
Aviation ble en realitet. Kone og datter
fulgte med, og familien etablerte seg i
landlige omgivelser på Leirsund. Fem
minutter fra jobben på Kjeller.
Gode dagerMen det tok litt tid å venne seg til norsk
arbeidsliv.
– Her er det en balanse mellom jobb og
familieliv som ville vært utenkelig andre
steder, sier Fred Prata, som har mer enn
100 publiserte artikler i internasjonalt
anerkjente tidsskrift bak seg.
– Nordmenn går glipp av mye penger
og ekspertise ved ikke å synliggjøre sin
kompetanse godt nok. Man er redd for å
stikke hodet frem, sier han.
I dag, med jobb i et kommersielt sel-
skap, har arbeidstiden endret seg.
– Nå blir det mye reising og samtaler
med folk over hele verden, så arbeidsti-
den må være litt mer fleksibel, sier han.
Utenlandsk arbeidskraft Nicarnica Aviation har i dag kun én
norsk ansatt, daglig leder Ove Bratsberg.
Ellers har selskapet knyttet til seg en
spansk systemingeniør, en engelsk geo-
log, og en finsk sivilingeniør som er på
vei inn.
– Det er for tidlig å si om våre ansatte
velger å bli i Norge. Kjærestene deres må
også like seg her. De må få seg norske
venner og bli en del av et miljø, sier Prata.
Selv fant han redningen i den lokale
fotballklubben. Han spiller fortsatt fot-
ball to dager i uken.
Unikt samarbeid– Det er dyrt å leve i Norge, men vi har
gode fasiliteter her, sier Prata.
Nicarnica nyter godt av å ha flere sam-
arbeidspartnere i gangavstand i Fors-
kningsparken på Kjeller. Utviklingen
av AVOID-teknologien har foregått ved
bruk av fasiliteter ved både Forsvarets
forskningsinstitutt, Institutt for energi-
teknikk, NILU, Universitetssenteret på
Kjeller og Justervesenet.
– Konsentrasjonen av kompetanse er
unik, sier Prata. – Derfor ønsker jeg meg
flere små selskaper hit. Det er bare 20 mi-
nutter å kjøre til Gardermoen og 12 mi-
nutter med toget til Oslo. Det eneste vi
trenger, er flere hoteller, sier han.
Selv har Fred og kona ingen planer om
å flytte, men datteren er tilbake i Austra-
lia for å studere.
Forskningsmiljøene på Kjeller er knyttet
til noen av Norges fremste innovasjoner.
Blant annet ble flerfaseteknologien fra In-
stitutt for energiteknikk kåret til tidenes
norske oppfinnelse av Aftenposten i fjor.
– Vi samarbeider med miljøer som
har forskning i verdensklasse innenfor
sine nisjer, sier administrerende direktør
Mariann Ødegård i Kjeller Innovasjon. –
Dette gir en helt unik mulighet til å skape
globale innovasjoner. Vår daglige utfor-
dring er å bidra til kommersialisering av
disse forskningsresultatene og disse gode
ideene, sier hun.
Bygger fondKjeller Innovasjon samarbeider med for-
skere og gründere tilknyttet forsknings-
instituttene på Kjeller, Ås og Fornebu.
I tillegg har selskapet prosjektsamarbeid
med et av Europas mest moderne syke-
hus, Akershus universitetssykehus. I løpet
av året skal Kjeller Innovasjon også eta-
blere en egen inkubator på Universitetet
for miljø- og biovitenskap på Ås.
– For å lykkes med innovasjon og skape
nye arbeidsplasser er det nødvendig med
en komplett innovasjonskjede, sier Øde-
gård.
– Finansiering må på plass, sier hun.
Kjeller Innovasjon tok i 2008 initiativ
til etablering av en ny fondsstruktur for
finansiering av oppstartselskaper. Akers-
hus Teknologifond ble etablert i samar-
beid med Akershus fylkeskommune, og
med Televenture Management som for-
valtningsselskap.
I 2010–2011 ble tre nye fond etablert i
samarbeid med Bergen teknologioverfø-
ring, NTNU Technology Transfer og IFE
Venture.
Mer til grunnforskningTil tross for etablering og samarbeid med
teknologifondene mener Ødegård fors-
kningen også må få tilført nye midler –
for å kunne styre forskningen mot inno-
vasjon.
– Forskningsmiljøene er nødt til å jakte
på kroner hele tiden. Forskerne må ofte gå
inn i prosjekter i industrien, som eies av
industrien. Når forskerne likevel får ideer
å jobbe videre med, havner disse ofte i
skuffen på grunn av manglende finan-
siering. Derfor er finansieringen av fors-
kningen viktigst, så de gode ideene får en
sjanse til å vokse, sier hun.
Ødegård viser til tidligere gode ideer,
som Algetas kreftmedisin, GSM-nettet og
OLGA (flerfaseteknologi).
– Dette er innovasjoner fra grunnfors-
kning der forskerne fikk lov til å forske
bredt. Og vår region er satt opp til å klare
dette om igjen. Vi har høy kunnskap og
verdenskjente kloke hoder, sier hun.
Jorden rundt for å lykkes
Suksess med nyskapning
Australsk-britiske dr. Fred Prata har i 20 år forsket på en kameraløsning som ser askeskyer, turbulens og iskrystaller foran fly. Da han kom til Norsk insti-tutt for luftforskning (NILU) i 2006, og senere fikk kontakt med Kjeller Innovasjon, ble forskningen endelig satt pris på.
Når dr. Fred Pratas askekamera er montert på flyet, kan det se vulkansk aske på 100 kilometers avstand
innenfor et høydeområde på 5000–50 000 fot. Målet er at fremtidige askeskyer ikke lenger skal kunne
lamme verdens luftfart. Sammen med EasyJet og Airbus har Nicarnica gjort svært lovende tester av teknolo-
gien, med bruk av kunstige askeskyer. FOTO: BÅRD AMUNDSEN
Mariann Ødegård er administrerende direktør
i Kjeller Innovasjon, som er en av de største
FoU-inkubatorene i landet. I løpet av 15 år har
selskapet vært fødselshjelper for 50 gründer-
bedrifter som i dag har en samlet årsomsetning
på mer enn 1,6 milliarder kroner. FOTO: LILLIAN ANDERSEN
Å være tett på både industrien og forskningen har gjort Kjeller Innovasjon til en av landets beste på inkubatorvirksomhet. Det hjelper selvsagt også med et par investeringsfond.
23
24
Første utbyggingstrinn, Saga Senter,
stod ferdig i 2013, med 120 leiligheter og
7000 m2 forretninger. Nå står Saga Atri-
um – med 54 leiligheter – for tur. Salget
starter til våren.
Ny bydel i den nye byenDampsaga var tidligere en viktig industri-
tomt på Jessheim, med sagbruk og et stort
omlastings- og sporområde. Det er ikke
lenger behov for disse funksjonene nær
sentrum, så arealene kan transformeres
til andre formål og inngå i utviklingen av
sentrum og kollektivknutepunktet.
Jessheim fikk bystatus i 2012, og Ul-
lensaker kommune er en av landets ras-
kest voksende kommuner. Kommunen
er i ferd med å vedta en byplan for sen-
trum, der Dampsaga inngår som sen-
trumsområde.
KnutepunktOmrådet som skal bygges ut, ligger tett
inntil jernbanestasjonen og busster-
minalen. Her er det gode forbindelser
regionalt og til Oslo, med to tog til ho-
vedstaden hver time. Grunnen eies i dag
av Jessheim Byutvikling AS, som eies av
Rom Eiendom og Ø. M. Fjeld Utvikling.
Den unike beliggenheten i kollektivknu-
tepunktet og nærheten til sentrum står i
fokus for utviklingen. Neste utbyggingstrinn utgjøres av Saga
Atrium, som vil bestå av 54 urbane lei-
ligheter av varierende størrelse. Her blir
det flest mindre leiligheter, mens 1. etasje
blir utadrettet handels- og næringsvirk-
somhet.
– Dampsaga, med Saga Senter, Saga
Atrium, Saga Terrasse og Saga Nord, vil
bli byens flotteste område, med unike
bokvaliteter, variasjon i bebyggelse og
gode solforhold, sier Morten Austestad,
utviklingsdirektør i Rom Eiendom.
Hans visjon er å skape en bydel som er
lett tilgjengelig, med nærhet til kollektiv-
trafikk, sentrum og friområdene rundt
byen. Man legger også vekt på å skape
sosiale plasser og ulike uterom som torg
og lekeområder. For å redusere behovet
for transport legger utbyggerne vekt på
at man skal finne det man trenger i det
daglige, som ulike servicefunksjoner og
handel, i nærheten.
Miljøvennlig utbyggingRom Eiendom er en del av NSB-kon-
sernet og eier 2200 eiendommer med
ca. 990 bygg, hvorav 350 er jernbanesta-
sjoner. Eiendomsselskapet er opptatt av å
bygge tett rundt kollektivknutepunkt.
– Det gir store miljøfordeler, som la-
vere utslipp av klimagasser, sier Morten
Austestad.
En rapport fra Transportøkonomisk
institutt om utbyggingen av arbeids-
plasser i Bjørvika viser at utslipp av kli-
magasser relatert til jobbreiser halveres
sammenliknet med om arbeidsplassene
hadde vært spredt over hele Oslo.
– Vår visjon er å gjennomføre en for-
tetting på og rundt eksisterende kol-
lektivknutepunkt for å understøtte
knutepunktene og skape gode og varige
miljømessige løsninger for samfunnet,
avslutter Austestad.
Reguleringsplanen for hele damp-
sagområdet ble vedtatt i 2007, mens det
lages detaljreguleringer for enkeltområ-
der. Reguleringsplanen for Saga Atrium
ligger nå ute til offentlig ettersyn og for-
ventes å være klar i løpet av våren 2014.
Totalt utviklingsareal er på over 100 000
kvadratmeter. Men det tar tid å bygge en
by. Rom Eiendom ser for seg en trinnvis
utbygging på ti år før alt står ferdig.
Storstilt utbygging av sentrum på Jessheim
Den tidligere Dampsaga på Jessheim transformeres til en ny bydel, med en miks av boliger, næringsliv og møteplasser. Industritomten som gjorde nytte i industrisamfunnet, skal transformeres for å møte behov i
kunnskapssamfunnet. Saga Atrium sett fra Dampsaga Allè. Illustrasjon: Linje Arkitektur.
Saga Senter uteområde og Saga Senter sett fra Algarheimvegen. FOTO: ROM EIENDOM
Morten Austestad er utviklingsdirektør i
Rom Eiendom. FOTO: ROM EIENDOM
Totalprosjektet Dampsaga består av 57 mål. Her skal det bli 1000–1200 nye boliger, butikker, kontorer, barnehage og offentlige uterom. Det attraktive området på østsiden av jernbane-stasjonen skal utvikles til en helt ny bydel med høye bo- og miljøkvaliteter.
25
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
ET HAV AV MULIGHETER
Terje Høili
Kontakt Per-Steinar Krogstad, 901 35 511 eller [email protected]
Velkommen til Fredrikstad!
foreningen eller
et weekendopphold
i Fredrikstad eller
en Ipad.
,
daglig leder i Fredrik-
Foto
: R
ich
ard
Hau
glin
26
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
De finner olje der andre har gitt opp, og det sies å være Norges mest spennende og ekspansive oljeselskap – Lundin Norway AS er nå på jakt etter nye medar-beidere.
– Jeg mener nøkkelen til suksess er å etablere
og beholde et godt sammensveiset team
i en liten organisasjon med stor respekt for
kunnskap, utvikling av nye metoder og ut-
prøving av ny teknologi, sier administrer-
ende direktør for Lundin Norway, Torstein
Sanness.
I Juni 2004 bestod Lundin Norway av
åtte karer, ei dame og en hund. Mye har
skjedd siden oppstart, og selskapet har nå
omkring 300 ansatte. I dag er Lundin Nor-
way operatør på både Brynhild- og Edvard
Grieg-feltet og operatør i lisens 501 i det
store Johan Sverdrup-feltet, som ble påvist
av Lundin Norway i 2010. Bedriften har tatt
et strategisk valg og lagt hovedkontoret på
Lysaker.
– Det er mer praktisk å være på Østlandet.
Det blir en mer rasjonell måte å jobbe på, der
alle sitter sammen, forteller Sanness.
Og dette gir resultater: Lundin er
verdens beste på leting etter olje og er
kjent for å finne den der ingen andre kan.
Vinneroppskriften vil gi en doblet olje-
produksjon i 2015 og en dobling igjen i 2020,
opp mot 200 000 fat per dag, som kommer
alle til gode.
– Skal du skape butikk på så kort tid, må
du opp tidlig om morgenen og være raskere
enn andre, ha de rette folkene og ha tilgang
til kapital. Vi er et lite selskap uten byråkrati,
og de ansatte får være med og ta beslut-
ninger. Det setter folk pris på, og det er et
opplagt konkurransefortrinn i jakten på nye
mennesker.
I løpet av ti år har kun to ansatte sluttet,
bedriften har så å si ikke sykefravær, og vi
har en høy snittalder. Mye av grunnen er den
gode teamfølelsen, sier Sanness.
Lundin Norway 10 år på norsk sokkel
2°40'E2°30'E
59°N
59°4
5'N
N
PartnerOperatorOil field
Lundin Norway Licenses
0 12 km
UtsirahøydenenrahøøydeøydeenhUtsir
Norge
Edvard Grieg
Johan Sverdrup
– Vi satser kontinuerlig på flinke mennesker og
har klart å skape en kultur der folk blir værende.
Med Johan Sverdrup i produksjon i 25–30 år er
dette en sikker og langsiktig arbeidsplass.
– Vi kommer til å være her i morgen, vi lever
ikke fra kvartal fra kvartal. Og ingen kan kjøpe
denne butikken.
EU har som mål å øke den totale fornybara-
ndelen i energiforbruket fra 8 til 20 prosent
innen 2020. Det betyr at Norge må øke sin
produksjon av kraft fra fornybare kilder.
– Kraftproduksjonen vil bli større, ettersom an-
delen fornybar kraft av det totale primærenergi-
forbruket vil måtte økes fra 13,7 prosent til 36–39
prosent i 2050 om lavutslippsmålet skal nås, sier
Dag Erlend Henriksen, partner i Arntzen de Besche.
Den dramatiske økningen av fornybar kraft som
dette vil kreve, fører med seg betydelige omstill-
inger i kraftproduksjon og et sterkt behov for ny
overføringskapasitet. Dette vil også ha betydning
for Osloregionen.
– Strengere krav til forsyningssikkerhet, mål
om økt fornybar kraftproduksjon samt omfattende
industri- og petroleumsprosjekter gir omfattende
behov for nettutbygging over hele landet i tiårene
som kommer, Statnett vil også legge nye kraftk-
abler til utlandet, forklarer spesialisten.
Osloregionen kan bli rammet!
– Bakgrunnen for at aktører ser på vindprosjekter i
innlandet, er blant annet ønsket om å minske kraft-
tap. Ny kraftproduksjon er mer effektiv når den
legges nær regioner med høy befolkningstetthet
eller store industriforbrukere. Dette reduserer også
behovet for nettutbygging, forteller advokaten.
Oslo og de sentrale delene av Akershus er blant
de tettest befolkede områdene i Norge, og 20 % av
Norges befolkning bor her. Befolkningsprognosene
viser også en betydelig vekst i årene fremover.
Dette gir et behov for økt tilførsel av kraft inn i
regionen og gjør at arealknappheten vil bli enda
større i årene fremover, noe som krever langsiktig
planlegging og oppgradering av kraftnettet.
– I Osloregionen har vi i liten grad følt på krop-
pen disse virkningene av økt kraftbehov og den
resulterende nettutbyggingen. Utbygging av store
energianlegg og kraftlinjer, nedbygging av fosser
og lignende har i hovedsak skjedd på Vestlandet.
I tiden fremover kommer folk i Osloregionen til å
merke dette i langt større grad, tror Henriksen.
Arntzen de Besche har lang erfaring innen kraft-
sektoren og kan blant annet bistå klienter med
finansiering av fornybar energiproduksjon, samt
regulatoriske og kontraktsmessige forhold knyttet
til etablering av kraftproduksjon, herunder turbin-
leveranser, utbyggingsavtaler, gjennomføringen av
fornybardirektivet og EUs tredje energimarked-
spakke.
Rivende utvikling av energiproduksjon
www.adeb.noDag Erlend Henriksen
Foto: Lundin Norway
Foto
: Arn
tze
n d
e B
esc
he
Illustrasjon: Lundin Norway
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
«Creating green business together»
OREEC– Et nettverk av virksom-heter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitu-sjoner innen cleantech i Osloregionen.
Faglige satsningområder: solener-gi – hydrogen i transport – urbane energiløsninger – energi fra avfall
Cleanthuesday arrangeres en tirsdag i måneden på Mesh i Oslo – kobler de rette investorene med levedyktige ideer. Se program på Oreec.no
Ved å bli partner i Oreec vil din bedrift kunne utvikle sitt forhold til industrien, investorene, fors-kning og utdanning innen den fornybare energisektoren i Oslo-regionen.
Ta gjerne kontakt: [email protected].
«Creating green business to-gether»
FORSKNINGSPARKEN KJELLER – Et sted hvor talent, teknologi og toleranse vokser og trives.
Et av landets største teknologi- og forskningsmiljøer som omfatter 65 virksomheter innen forskning, konsulenttjenester og utdanning. Her finner du bl.a. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Institutt for Energiteknikk (IFE), Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), Norsar, Kongsberg Aerospace & Defence, Justervesenet, Kjeller Innovasjon og Høgskolen i Oslo og Akershus.
Her er også flere bedrifter som er spunnet ut av forsknings- og innovasjonsmil-jøet. To av disse, SPT Group og Scanpower, er i dag fusjonert inn i multinasjonale selskaper som Schlumberger og Lloyd’s Register Consulting.
KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM- EN AKTIV PARTNER FOR BY- OG NÆRINGSUTVIKLING!
Med 17 500 ansatte og 17 000 studenterI en av landets sterkeste vekstregionerMed mange av landets mest attraktive arbeidsplasserI et av landets mest attraktive områder for unge mennesker
Våre satsingsområder:Byutvikling Ungdom og teknologiFornybar energi og miljøIt og sikkerhetForskningsparkutvikling
Kontakt Kunnskapsbyen: [email protected] | www.kunnskapsbyen.no
Kunnskapsbyen Lillestrøm består av 124 medlemsvirksomheter som samarbeider om næringsutvikling og en kunnskapsdrevet byutvikling. Mange av våre medlemsvirksomheter er interna-sjonalt ledende på sine fagområder.
28
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Norske forskere er langt fremme i verden på pro-duksjon av biodrivstoff fra skog.
Biodrivstoff er et tilnærmet klimanøy-
tralt og fornybart alternativ til fossilt
drivstoff og kan benyttes direkte i de
fleste diesel- og bensinmotorer, sier Odd
Jarle Skjelhaugen, direktør for Norsk
senter for bioenergiforskning. – Innfa-
sing av biodrivstoff er en effektiv metode
å redusere CO2-utslippene i trafikksek-
toren på. Myndighetene har derfor på-
lagt oljeselskapene å blande inn 3,5 pro-
sent biodrivstoff, sier han.
Bioetanol og biogassDrivstoffet bioetanol, som blandes i ben-
sin, kan vi produsere selv i Norge. Like-
vel kjøper vi mesteparten fra utlandet
fordi det er billigere.
– Forskningen dreier seg derfor om å
kutte kostnader og utnytte råvarene mer
effektivt, forklarer Skjelhaugen.
Drivstoffet biogass lages i økende om-
fang i Norge og brukes ublandet i flåte-
kjøretøyer som busser og drosjer, slik
som i Oslo, Sarpsborg og Fredrikstad.
– Biogass har en spesielt ren forbren-
ning som gir svært lave NOx- og partik-
kelutslipp, så her får vi lokal helsegevinst
på kjøpet, sier Skjelhaugen.
Fra skog til flyNorge har mye skog, og vi høster bare
halvparten av tilveksten. Noe kan vi lage
biodrivstoff av, og markedet er der allere-
de. Avinor, for eksempel, som drifter alle
flyplassene i Norge, er en ivrig pådriver
for å utvikle produksjon av flybensin fra
norske trær. Problemet er prisen.
– Kanskje en løsning kan være å kom-
binere produksjon av lavt betalt drivstoff
med høyt betalte andre produkter, slik at
samlet lønnsomhet blir god, sier Skjel-
haugen. – Da snakker vi om et bioraffineri
som bruker de verdifulle bestanddelene i
trevirket til å lage kjemikalier, plaststof-
fer, tekstiler og mye annet i tillegg til
drivstoff. Slik som den norske bedriften
Borregaard. Den lager imidlertid bare
moderate mengder drivstoff, siden lønn-
somheten foreløpig er lav, fortsetter han.
Naturens egne hjelpereFor å kunne lage drivstoff av trær, som
er solid bygget fra naturens side, må de
brytes ned til nyttbare komponenter.
– Vi ligger helt i front i verden på å
bruke enzymer, naturens egne kataly-
satorer, til å hjelpe oss med å omdanne
tungt nedbrytbar cellulose i trevirke til
drivstoff, forteller Skjelhaugen.
Cellulose er det stoffet det finnes
mest av i verden; det utgjør hovedbe-
standdelen i alle planters cellevegger.
Enzymatiske prosesser erstatter bruk
av kjemikalier og er mindre energikre-
vende enn trykk- og varmeprosesser i
omdanningen av cellulosen. På labo-
ratoriet arbeider forskerne med å finne
de beste enzymene til jobben og utvi-
kle billigere metoder for å produsere og
bruke enzymer.
Norge har svært god tilgang på bio-
ressurser, både fra skogbruk, jordbruk,
næringsmiddelindustri og husholdnin-
ger, til å lage klima- og miljøvennlig bi-
odrivstoff av.
– Norske forskere og bedrifter har
kommet langt internasjonalt i å utvikle
kunnskap og teknologi for å få det til,
selv om priskonkurransen med fossilt
drivstoff er hard. Jeg vil særlig berøm-
me professor Vincent Eijsink og hans
team ved NMBU (Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet), avslutter
Skjelhaugen.
Forsker på fremtidens drivstoff
Tekst: Silje Rønne
Modell av enzym som bryter ned cellulose til byggeklosser for nye, verdifulle produkter. – Utfordringen er
å finne de enzymene som gjør jobben mest effektivt, slik at produksjonskostnadene blir lave, sier Odd Jarle
Skjelhaugen. FOTO: HÅKON SPARRE
Senioringeniør Morten Skaugen ved IMT NMBU ved instrumentet Orbitrap massespektrometer LC-MS/MS. FOTO: HÅKON SPARRE
29
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Nasjonalt program for leverandørutvikling
er et samarbeid mellom NHO og KS som
skal bidra til at offentlige anskaffelser i
større grad stimulerer til innovasjon og ny-
skapning. Programmet har seks regionale
kontorer. Regionalt program i hovedstads-
regionen ledes av NHO Oslo og Akershus.
Det offentlige kjøper varer og tjenester
for 400 milliarder kroner i året. I hoved-
stadsregionen utgjør dette 110 milliarder
kroner. Som «krevende» kunde kan stat og
kommuner stimulere til utvikling av nye,
fremtidsrettede produkter og tjenester.
– Dersom disse innkjøpene rettes slik at
de i større grad resulterer i innovative løs-
ninger, vil det gi bedre tjenester til innbyg-
gerne og effektivisering av det offentlige,
og vi vil få et mer lønnsomt og omstillings-
dyktig næringsliv, sier Gørill Horrigmoe,
prosjektleder i leverandørutviklingspro-
grammet.
Hovedstadsregionen er et kraftsenter
for kunnskapsintensive næringer. Nesten
halvparten av landets forsknings- og utdan-
ningsaktiviteter foregår i Oslo og Akershus.
Innovasjonspotensialet er betydelig.
– Vi har behov for nyskapning innenfor
flere områder, blant andre infrastruktur,
helse og omsorg, skole og by- og regionsut-
vikling, forklarer Horrigmoe.
Leverandørutvikling er et samspill mel-
lom det offentlige og leverandører, hvor
det offentlige tilrettelegger anskaffelses-
prosesser som utfordrer og utvikler leve-
randørmarkedet. Innkjøpere i stat og kom-
mune melder om gevinster i form av bedre
løsninger, økt konkurranse og bedre priser
når de går tidlig i dialog med markedet
Flere kommuner og fylker i Osloregio-
nen jobber aktivt med leverandørutvikling.
Horrigmoe trekker spesielt frem Oslo kom-
mune, som er partner i programmet.
– Oslo er en foregangskommune i dette
arbeidet, sier Gørill Horrigmoe.
– Kommunen har tatt i bruk gode mo-
deller for markedsdialog i anskaffelsespro-
sessene, sier hun. Oslo kommune har i sin
anskaffelsesstrategi nedfelt en målsetting
om at deres anskaffelser skal være innova-
tive, og at de skal utfordre og stimulere til
nytenkning både internt og i leverandør-
markedet.
SKAL STIMULERE TIL NYSKAPNING
530.000 m2
Direkte avkjøring
Del av Stor Oslo
35 min fra Oslo S
Lager,logistikk,industri
Tomtesalg/sale-leaseback
TRANSPORT AND LOGISTIC CENTER
Nytt næringsområde v/ E-18
Byggeklart
Inntil 30 m byggehøyde
STAKK HODENE SAMMENHalvparten av bussene i Østfold går i dag på miljøvennlig biogass, mye takket være deltakelse i leverandør-utviklingsprogrammet.
Østfold kollektivtrafikk gikk i dialog med
markedet før anbudskonkurransen for å
skape grønn regional utvikling. Østfold vil
utvikle miljøvennlige transportløsninger
og skape økonomi i avfallshåndteringen.
Da hoveddelen av Østfold kollektivtrafikks
transport skulle ut på anbud, var hoved-
målet å øke markedsgrunnlaget for bio-
gassproduksjon i Nedre Glomma og få en
bedre økonomi i håndteringen av avfall fra
private husholdninger, landbruk og lokalt
næringsliv.
Leverandørutviklingsprogrammet er en
aktiv pådriver for at offentlige innkjøpere
skal gå i dialog med markedet før anbudet
lyses ut. Østfold fylkeskommune, som part-
ner i programmet, ønsket at dette innkjøpet
skulle bli et pilotprosjekt, med læring om
hvordan man gjennomfører en innovativ of-
fentlig anskaffelse. Sammen med program-
met arrangerte Østfold kollektivtrafikk en
dialogkonferanse.
– For oss var det viktig å få mer kunn-
skap om konsekvensene av alternativt
drivstoff, fremme de politiske vedtakene og
diskutere løsninger, forteller markedssjef
Kjetil Gaulen i Østfold Kollektivtrafikk. Pi-
lotprosjektet fikk bred deltakelse fra gass-
leverandører, busselskaper og tillitsvalgte.
I prosessen fikk man vurdert både biogass,
biodiesel og hybridløsninger. 100 nye bio-
gassbusser er nå på veiene, og dette vil øke
ytterligere i 2014.
Leverandørutviklingsprosessen bidro til både innovasjon og et bedre miljø. Resultatet ble 100 biogass-
busser som tilbakelegger 4,5 millioner kilometer i året. FOTO: ØSTFOLD KOLLEKTIVTRAFIKK
30
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Ved bruk av naturlige, bærekraftige rå-
materialer produserer Borregaard avan-
serte og miljøvennlige biokjemikalier,
biomaterialer og bioetanol som kan er-
statte oljebaserte produkter. Konsernet
har også sterke posisjoner innen tilset-
ningsstoffer og finkjemikalier.
– Sentralt i vår strategi og forretnings-
modell ligger satsing på innovasjon og
spesialisering samt produktivitetsfor-
bedringer, forteller Tone Horvei Bredal,
kommunikasjonssjef i Borregaard.
Borregaards hovedprodukter er spe-
sialcellulose, lignin, bioetanol og vanil-
lin – alle basert på tømmer som råstoff.
Bioraffineriet arbeider også aktivt med
å utvikle et spekter av nye produkter fra
alternative, fornybare råstoffer.
– Vi utnytter i overkant av 85 prosent
av tømmerstokken til ulike produkter.
Det som blir igjen av tømmerstok-
ken, utnytter vi til bioenergi, forklarer
Bredal.
Miljøeffektivitet i eget arbeidBorregaard har i tillegg arbeidet mye
med å redusere klimagassutslippene i
egne prosesser, blant annet gjennom å
eliminere bruk av tungolje og øke energi-
forsyningen fra mer miljøvennlige ener-
gikilder.
– Borregaard dekker i dag sitt kon-
stante energibehov med fornybare kilder
som energigjenvinning fra avfall og bio-
energi, sier Bredal.
I 2013 igangsatte Borregaard et nytt
biologisk renseanlegg, Miljøfabrikken,
som i tillegg til å gi en vesentlig reduk-
sjon av utslipp til vann, gir grønn energi i
form av biogass som erstatter tungolje for
tørking av lignin. Det alene gir en CO2-
reduksjon på over 8000 tonn. Hovedmå-
let til Borregaard har vært å bli uavhen-
gig av tungolje til energiformål.
– Det målet nådde vi i år. 70 % av våre
energikilder er nå fra fornybare kilder,
mens det resterende utgjøres av natur-
gass og elektrisitet. Vi jobber nå videre
med å redusere fossilt brensel med enda
flere miljøvennlige kilder, sier Bredal.
ForprosjektDet arbeides blant annet med å utvikle
et nytt enøkprogram ved virksomheten
i Sarpsborg som primært vil bidra til la-
vere varmeproduksjon og dermed lavere
utslipp til luft. Prosjektet går ut på bedre
utnyttelse av overskuddsvarme og spill-
varme for å kunne redusere bruk av na-
turgass og elkraft. Forprosjektet støttes
av ENOVA med inntil én million kroner
og avsluttes i februar 2014.
– Det vil da foreligge underlag til kon-
krete prosjekter som vil kunne redusere
energiforbruket ved Borregaard Sarps-
borg med inntil 60 GWh i løpet av fire
år, sier Bredal.
Verdens mest avanserte bioraffineri Innovasjonskraft og gode vekstvilkår er selve fundamentet i Borregaard. I dag har konsernet et av Norges største forskningsmiljøer innen organisk kjemi og trekjemi.
Tone Horvei Bredal er kommunikasjonssjef
i Borregaard. FOTO: BORREGAARD.
– Fibrene i tømmeret blir til ingredi-
enser i mat, kosmetikk, maling og
mye mer.
– Sukkeret i tømmeret blir blant annet
drivstoff til miljøvennlige busser. Bi-
oetanolen anvendes også til tekniske
formål innen farmasøytisk industri,
maling, lakk og bilpleiemidler.
– Tømmerets bindemidler blir til
tilsetningsstoffer i alt fra betong til
landbruksprodukter. Bindemidlene i
tømmeret gir også vaniljesmak.
– Lignin er råvare til aromastoffet
vanillin. Vanillin benyttes primært
innen næringsmidler, men også i
parfyme og som råstoff i farmasøy-
tisk industri.
HVA KAN MAN BRUKE EN TRESTOKK TIL?
Borregaard utvikler og produserer
miljøvennlige biokjemikalier, bioma-
terialer og bioetanol som kan erstatte
oljebaserte produkter. Konsernet har
1050 ansatte fordelt på fabrikker
og salgskontorer i 16 land i Europa,
Amerika, Asia og Afrika. FOTO: BORREGAARD.
Tekst: Silje Rønne
31
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Må utnytte skogen Glåmdalsregionen satser på økt produk-sjon av fornybar energi for å kunne møte fremtidens energi- og klimautfordringer.
– Det er et stort potensial for produk-
sjon av fornybar energi i innlandet.
Dette kommer i form av biovarme,
biogass og avfall samt vindkraft og ny
vannkraftproduksjon, sier Halvor W.
Egeberg, prosjektleder for K+, Hed-
mark Kunnskapspark.
Glåmdalen har store uutnyttede
ressurser i form av biomasse fra skog
for produksjon av biovarme og bio-
gass, utnyttelse av halm og kornav-
rens til produksjon av biodiesel og
produksjon av biogass fra husdyrgjød-
sel. I tillegg finnes det store mengder
avfallsressurser som kan utnyttes til
produksjon av fjernvarme.
– Regionen har viktige bedrifter
innen feltet, som Solør Bioenergi, Eid-
siva og Spetals Verk – samt Eco-1 Bio-
energi AS, som har vokst seg til å bli
Norges største leverandør av biodiesel
og biofyringsolje, sier Egeberg.
– Eco-1 ble også kåret til årets gasel-
lebedrift i Norge av Dagens Nærings-
liv, forteller han.
Illustrasjonsfoto: Johan Berge – Visitnorway.com
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges Veterinærhøgskole (NVH) slås sammen.
Fra 1. januar 2014 ble vi NMBU,Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet.
Ett universitet - to campuser,Ås og Adamstuen i Oslo.
BesøksadresserCampus AdamstuenUllevålsveien 720454 Oslo
Campus ÅsUniversitetstunet 31432 Åswww.nmbu.no
PostadresseNMBUPostboks 5003NO-1432 ÅsTlf. 67 23 00 00
Org.nr. 969 159 [email protected]@uniNMBU
– Ja takk, begge deler!
– Her kan du kombinere karriere og
den urbane biten, samtidig som du
bor trygt og godt i en liten, landlig
by, sier Anne-Mette Øvrum, ordfører
i Sør-Odal kommune.
For her er vekst og utvikling en vik-
tig faktor for optimisme og fremtids-
tro. Der både kommune, næringsliv
og beboere står sammen for å utvikle
Sør-Odal til et attraktivt sted.
– Vi arbeider aktivt for å legge til
rette for god infrastruktur og kollek-
tivtransport, og vi er en time unna
Oslo – eller, det vil si, de i Oslo er en
time unna drømmen om det gode
liv, med gress under føttene og mer
for pengene. Det er viktige grep for å
stimulere til bosetting og verdiskap-
ning. Attraktive steder trekker ofte til
seg både den beste arbeidskraften
og små og store bedrifter, forklarer
ordføreren.
Utviklingen av Skarnes sentrum
som et levende og velfungerende
kommunesenter er et viktig punkt i
kommunens utviklingsstrategi. Der-
for jobber de aktivt for sentrumsut-
vikling.
– Vi ønsker å tilrettelegge for nye,
universelt utformede møteplasser og
nærfriluftsområder, forteller Øvrum.
Vi har også stort fokus på å utvikle
gjennomgående gang- og sykkel-
veier, blant annet for å sikre skole-
veien for alle barn og unge.
– Kommunen har en målsetning
om å ha en godt tilrettelagt infra-
struktur i form av vei og jernbane.
Utbygging av ny 4-felts motorvei
gjennom kommunen er påbegynt.
Jernbaneverket er også i ferd med
å ruste opp Kongsvingerbanen, og
togtilbudet fra Skarnes skal forbedres
ytterligere – nå går det tog hver time,
påpeker hun.
Med kort vei til Oslo lufthavn gjør
dette også kommunen til et attraktivt
sted for internasjonale bedrifter.
”Livet på tunet” – EplehagenDette er en boligstrategi for Odalen
for å tiltrekke seg nye innbyggere
ved å tilby nye, attraktive boformer
i Sør-Odal. Målgruppen er relativt
kjøpekraftige unge voksne fra Oslo-
området som ønsker å bo i landlige
omgivelser.
– Det er tomtene og tunløsningen
som skal lokke nye innbyggere hit. Vi
ønsker å tilby en unik bokvalitet, sier
en fornøyd ordfører, som gleder seg
til å se det ferdigstilte produktet.
Det er en trend i tiden at barne-
familier i Oslo-området ønsker seg
en mindre urban tilværelse og er på
leting etter gode boligalternativer i
utkantene av Oslo by. I de områdene
som ligger nærmest Oslo, er prisene i
dag så høye at en etablering der er en
umulighet for mange.
– Forbedringer i togtilbudet og
planlagt utbygging av E16 gjør Odal
mer attraktivt for innbyggere med
jobb i Oslo og ønske om å bo på lan-
det, avslutter Øvrum.
I Sør-Odal kommune får du mer for pengene, mer tid, kort vei til Oslo og verden – ja, mer av alt!
www.sor-odal.kommune.noAnne-Mette Øvrum, ordfører (H)
Foto
: Eli
n N
ord
lien
.
Foto: Gunnar Nygård,
Tekst: Silje Rønne
For tømmerdistribusjonen er Kongsvin-
ger helt sentral. Her ligger landets stør-
ste tømmerterminal, i krysset mellom
Solør/Røros-banen og Kongsvingerba-
nen. Over Kongsvinger transporteres
det årlig opp mot to millioner kubikk-
meter tømmer, det meste på jernbane.
Skulle alt vært fraktet på lastebiler, ville
det vært omkring 55 000 trailerlass.
Det forteller litt om det enorme volu-
met det her er snakk om.
Glåmdal har landets største sagbruk
og betydelig treforedlingsindustri for
øvrig. Det arbeides også for ytterligere
videreproduksjon av tre som råstoff, og
her er kommunene interessert i både
etablerere og eksisterende foredlere.
Foregangsregion på bioenergiGlåmdalsregionen er bioenergiregion
nr. 1 i landet, med utbygde fjern- og
nærvarmeanlegg i alle større tettste-
der. Regionen har samlet sett ca. 40 %
av all stasjonær energi fra bioenergi.
– En av de viktigste investeringene i
skogbruket er å sørge for at det kom-
mer opp ny skog så raskt som mulig et-
ter hogst. Tømmermengden i skogene
er mer enn fordoblet gjennom de siste
80 årene. I dag hogges det 2,3 millio-
ner kubikkmeter årlig, mens den totale
tilveksten er 4,8 millioner kubikkmeter.
Skogbruket har vært gjenstand for en
teknologisk revolusjon.
Tømmeret gir mange muligheter: tre-
last, fiberplater, papir, stolper, flis, laft,
møbler m.m.
– Hedmark er også et foregangsfylke
når det gjelder satsing på bioenergi.
Det er i alt 260 bedrifter i Hedmark
som arbeider med tre som råstoff.
Det foredles mer tømmer enn det hog-
ges i fylket. Et aktivt skogbruk er viktig
for at industrien og andre bedrifter skal
få råstoffet de trenger, sier regionleder
og ordfører i Kongsvinger, Øystein Øst-
gaard
Det er om lag 3200 arbeidsplasser
innen tremekanisk industri og andre
trebedrifter, med en total omsetning på
nær 4 milliarder kroner.
Kongsvinger – «Norges skoghovedstad»Vi snakker volum. Helt enorme volum. Hele 55 000 trailerlass ville det ha krevd om man skulle transportert to millioner kubikkmeter tømmer på lastebiler. Da er det ikke rart at man omtaler Kongsvinger som «Norges skoghovedstad»
VISTE DU AT …
ANNONSE
VISTE DU AT …
Kongsvinger topper listen (NHOs
Nærings NM) i Hedmark over an-
tall nyetableringer, og kommunen er
også i toppsjiktet nasjonalt.
Blant annet har flere store og kjen-
te bedrifter valgt å etablere seg her.
– Vi merker at det er en helt annen
interesse for å etablere seg i Kongs-
vinger nå enn det var for et par år si-
den, sier regionrådsleder og kongs-
vingerordfører Øystein Østgaard.
– Vi har også et godt apparat til å
ta imot bedrifter og etablerere gjen-
nom et nettverk av næringshager i
kommunene, Hedmark Kunnskaps-
park og vekstselskapet 10 Nye, sier
han.
En av bedriftene som har valgt å
etablere seg i regionen, er tilhenger-
Skandinaviakrysset – kort vei både til Oslo og EU
– Glåmdalsregionen har i det Sør-
Skandinaviske transportbildet en
viktig posisjon i øst–vest-forbindel-
sen – i ytterste konsekvens fra kyst
til kyst mellom de to landene, sier
Øystein Østgaard, leder i Glåmdal
regionråd.
Samtidig utgjør infrastrukturen i
regionen en forbindelse nord–sør/
øst, der det blant annet transporte-
res personer og gods mellom Trøn-
delag/Nord-Norge og Sverige.
– Begrepet ”Skandinaviakrysset”
er lansert for å få frem dette, under-
streker regionrådslederen
Avlaster– Transportmessig avlaster regionen
Oslo-området ved at en unngår å
bruke de overbelastede vei- og jern-
banesystemene i og rundt hovedsta-
den, forklarer han.
– Pendlingen mot Osloregionen
har stort omfang og stor betydning,
og regionen har et stort vareprodu-
serende næringsliv som er avhengig
av konkurransedyktige transport-
kostnader og –tider, sier Østgaard
Grenseovergangen ved Eidskog/
Eda, Morokulien, er Norges nest
viktigste grenseovergang når det
gjelder antall kjøretøy.
Rett ved EUJernbanenettet i Glåmdalsregionen
inngår i nærtrafikkområdet til Stor-
Oslo og i godstrafikkavviklingen
innenlands.
– Jernbanenettet har og en viktig
funksjon i trafikkavviklingen mot ut-
landet og er en av landets fire uten-
landskorridorer på bane, fortsetter
han.
I transportsammenheng, og ikke
minst i relasjon til utlandet, har
Glåmdal en spesiell regional stilling
fordi gods videre til Midt-Norge og
andre steder på Østlandet ikke tren-
ger å være innom Oslo og ”flaske-
halsen” Alnabru.
Stor satsing på infrastrukturI Nasjonal transportplan er det lagt
opp til utredning av elektrifisering
av Solør/Røros-banen og betydelige
kapasitetsøkende tiltak på Kongsvin-
gerbanen, med krysningsspor m.m.
Disse tiltakene vil medføre reisetid
på under én time mellom Oslo og
Kongsvinger og en betydelig økning
av kapasiteten for frakt av gods. En
stadig større andel av gods som kom-
mer over grensen til Norge, kommer
østfra, og her har Glåmdalsregionen
en unik beliggenhet.
Firefelts motorvei til Oslo er under
bygging, noe som vil medføre at re-
gionen er godt under en times kjøre-
tur fra hovedstaden.
Glåmdal og Kongsvinger vil der-
med være et svært attraktivt om-
råde for etablering av næringsvirk-
somhet og for bosetting. Kort vei til
Gardermoen er selvfølgelig også et
fortrinn.
Næringslivet klatrerLønnsomme bedrifter har gitt Glåmdal-regionen vind i seilene.
Avstander fra Kongsvinger:
ANNONSE
Glåmdalsregionen er grenseregionen som ut-gjør den sørlige delen av Hedmark. I Glåmdal er det flere viktige vei- og jernbaneforbindel-ser. Vei og jernbane løper i stor grad parallelt, der Kongsvinger utgjør et knutepunkt
produsenten Lobster Trailers.
– Vi ble møtt med stor entusias-
me både fra Hedmark Kunnskaps-
park og 10 Nye.
– I vårt samarbeid med 10 Nye
opplever vi at de til enhver tid vi-
ser interesse, setter seg inn i våre
utfordringer og kommer med ideer
og forslag til løsninger.
– Vi har fått god bistand til å løse
utfordringer i produksjonen, med
vår logistikk, med sertifisering-
prosessen og ikke minst adminis-
trativt. De skaper også mye lokal
entusiasme rundt vår satsing ved
å spre våre budskap i lokalpressen
og gjennom sitt nettverk.
– Det er mye kompetanse i nett-
verket rundt 10 Nye som har vært
til stor nytte i etableringsfasen.
Dette gir verdifull drahjelp til et
nyoppstartet selskap, avslutter han.
Ordfører Øystein Østgaard
GLÅMDALS-
er det eneste området i Norge som har
tilnærmet samme avvirkningsaktivitet
som Sverige og Finland målt i årlig
avvirkning per areal.
og alle glåmdalskommunene er blant de
20 kommunene i Norge med størst
avvirkning.
-
behandlet trelast (beiset, malt osv.).
foredlet biobrensel.
av sponplater.
MERKEVARE- BEDRIFTER I REGIONENBergene Holm AS, Hydro Aluminium
Profiler Magnor AS, Ibas AS,
Jordan AS, KB Gruppen (Contiga AS,
Spennteknikk AS, Betong Øst m.fl.),
Maarud AS, Magnor Glassverk AS,
Solør Bioenergi Holding AS, Spetals Verk
AS, Berggren AS, ØM Fjeld, Forestia.
34
Trygt og trivelig på landMed landlige boligtomter, et bredt kulturtilbud og allsidig næringsliv er Hadeland klar til å ta imot en stor del av befolkningsveksten i Oslo-området de neste årene.
Hadeland har en tusenårig historie som
attraktivt nærings- og boområde og har
vært åsted for mange av landets histo-
riske begivenheter. De senere årene har
de tradisjonelle jordbrukskommunene
som utgjør regionen, utviklet seg med
moderne næringsvirksomhet, handel og
ikke minst et rikt kulturliv. Beliggende i
kort pendleravstand fra Oslo er området
i ferd med å bli oppdaget av stadig flere.
Prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes
i Regionrådet for Hadeland er selv inn-
flytter og kom hit med mann og barn for
tre år siden, uten å ha hatt noen tidligere
tilknytning til regionen.
– Vi bodde tidligere i Bærum, men jeg
er opprinnelig fra Romerike og har en
mann fra Sørlandet, forteller hun.
PendleravstandFamilien gjorde som så mange andre på
boligjakt. De satte en sirkel rundt Oslo
på kartet og så hvilke områder som lå
innenfor en akseptabel pendleravstand
i forhold til jobb, og hvilke kvaliteter de
ulike områdene hadde å by på.
– Jeg har helt siden jeg var liten, for-
bundet Hadeland med «trivelig». Ting
går litt saktere her, på godt og vondt.
Men mest på godt. Det er nok litt mindre
mas og lavere skuldre. Bokvalitet er jo
ikke bare tomt og hus, men også folkene
som bor her, og ikke minst hvordan mil-
jøet er, med barnehager, skoler og fritids-
tilbud, sier Buraas Dyrnes.
HarestuaFamilien flyttet inn i nybygget enebolig
i 2011, i gangavstand til Harestua sen-
trum. Her har de friområder ved dør-
stokken og trygg, bilfri vei til barnehage
og skoler. Rett ved er også nybygde Ha-
restua holdeplass på Gjøvikbanen, som
gjør at avstanden til Nydalen og Oslo er
bare drøye halvtimen. På andre siden av
Harestuavannet går riksvei 4, og vestover
bruker man bare 30 minutter med bil til
Gardermoen. Her bor de med andre ord
på landet, men har samtidig kort vei til
både storby og hovedflyplass.
SagparkenRett nedenfor togstasjonen, på tomten
etter det tidligere sagbruket, kommer nå
et nytt, grønt bolig- og næringsområde.
Feltet er et av syv pilotprosjekter i den
nasjonale satsingen Framtidens Bygder
og har fått navnet Sagparken. Det ligger i
gangavstand fra togstasjonen, eksisteren-
de boligområder og sentrumskjernen og
har skole, barnehage, idrettsanlegg med
kunstgressbane og ny idrettshall. Totalt
skal det bygges mellom 800 og 1100 bo-
liger frem til 2018. Arealene skal utnyt-
tes godt, med klimavennlige løsninger,
passivhusstandard og høy andel av tre i
bygningsmassen. Området tilrettelegges
for å ta seg enkelt frem til fots, på ski og
med sykkel.
GranMens mannen pendler til skole på Hø-
nefoss, reiser Vibeke nordover til Gran,
til sin arbeidsplass der. Gran er region-
– Hadelandsregionen har gode kommunikasjonsmuligheter og pendleravstand til Oslo. Det gjør at området
er i ferd med å bli oppdaget av stadig flere som søker seg ut til mer landlige omgivelser, forteller prosjektle-
der Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland.
– Bokvalitet handler ikke minst om hvordan miljøet er, med barnehager, skoler og fritidstilbud, sier prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland. Her er det nok av tumleplass for sønnene Isak (7) og Jonas (5).
Tekst og foto: Bjørn H. Stuedal
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
detHer får du en enebolig til prisen av en
2-roms på Majorstua. I tillegg får du
landets beste skoler og barnehager,
natur, kultur og gode naboer, forteller
Trandem.
Mosseregionen består av de fire kom-
munene Moss, Råde, Rygge og Våler.
Kobler seg til OsloTrandem mener at nærheten til hoved-
staden er en svært positiv faktor for
fremtidig vekst i Mosseregionen.
– Osloregionen er Norges mest at-
traktive region for bosetting og arbeid
kombinert, sier Trandem. – Ski og Lil-
lestrøm er allerede blitt forsteder, og
med moderne jernbane på plass med
InterCity vil også Mosseregionen få
økte priser og flere næringsetablerin-
ger.
Når Follo-tunnelen står ferdig i 2019,
kommer toget mellom Moss og Oslo til
å ta 27 minutter, mot 40 minutter i dag.
I tillegg til toget nyter Mosseregionen
godt av Moss Lufthavn Rygge, E6, havn
og Norges travleste fergesamband.
– Vi venter også på en avgjørelse på
hvor Oslofjordens neste krysningsfor-
bindelse blir, sier Trandem. – Det er tre
ganger så langt mellom E6 og E18 over
Hurum sammenliknet med Moss–
Horten-området. Jernbane må med for
å få gods fra vei til bane mellom sørvest-
Norge og kon-
tinentet og der-
med unngå Oslo
som «propp»,
mener Trandem.
Konseptutvalgs-
utredningen skal
være klar som-
meren 2014.
I startgropaI dag er Moss
kanskje mest
kjent for Jeløy
med Galleri F15,
et utpreget her-
re g å rd s l a nd-
skap og det ster-
ke seilermiljøet i Moss og Son. Moss er
kanskje mindre kjent for Vansjø, der du
kan nå halve Østfold med båt. Trandem
er opptatt av å bevare Mosseregionens
kulturperler, men ser også for seg en
storstilt utbygging.
– Per i dag foreligger det utbyggings-
planer for ca. 100 milliarder kroner
bare i Moss, herunder de to nye bydele-
ne Sjøsiden i syd og Peterson-området i
nord, forklarer Trandem.
Antallet innbyggere i Mosseregionen
nærmer seg nå 60 000 og forventes å
øke med om lag 30 prosent de neste 30
årene.
Bo og leve ved sjøen– Hvem skulle tro at det fantes en så vakker by, et så levende sted, bare tretti minutter fra hovedstaden, spør Yngvar Trandem, daglig leder i Mosseregionens Næringsutvikling AS.
senter og har gjennomgått store end-
ringer de siste årene, med mange nye
forretninger, handelsbedrifter og ny
videregående skole med 800 elever.
Det nye biblioteket har blitt en sen-
tral møteplass i tillegg til de mange
kafeene og spisestedene – flere med
lokalmat på menyen.
Alby gård – galleri F15 Jeløy. Foto: Y. Trandem
Moss Rygge Lufthavn. Foto: Harald M. Valderhaug
Bystranden i Moss. Foto: Y. Trandem
Foto
: Har
ald
M. V
ald
erh
aug
Yngvar Trandem
35
GJØVIKBANEN
Gjøvikbanen bringer deg fra Ha-
deland til Oslo på én time. På
Harestua er det bygd ny, moderne
holdeplass, og herfra tar togturen
bare 45 minutter til Oslo S og 35
minutter til Nydalen. Banestrek-
ningen har god regularitet og
mindre forsinkelser enn andre
strekninger på Østlandet. I rushti-
den, morgen og kveld, trafikkeres
banen med to avganger i timen.
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
36
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Rimelige og fleksible lokaler, kompetent
miljø og et sterkt internasjonalt nettverk
danner et av nordens viktigste økosystem
for teknologigründere.
En av initiativtakerne og partner Tor
Bækkelund bidrar selv med erfaring fra
internasjonale suksesser. Blant annet
som CEO i Hugin Group.
– Vår ambisjon er å knytte suksessfulle
teknologientreprenører til de som er på
første reise. Dette er en spennende dyna-
mikk som oppleves positiv for begge, sier
Tor Bækkelund. – Vi har med oss grunn-
leggere av selskaper som Opera Techno-
logy, Point Carbon, Funcom, Hugin og
Confirmit. Vi tror at etablert næringsliv
har best forutsetning for å fostre nytt næ-
ringsliv, men at kontaktflatene mellom
det etablerte og det nye ikke er optimale.
Her bidrar vi til å skape en arena hvor er-
faring og nettverk deles med de som har
en ambisjon, en idé og arbeidskapasitet,
sier han.
Founders FundStartupLab har etablert Founders Fund,
som går inn med kapital i utvalgte tidlig-
fase teknologiselskaper.
– Vi tok kontakt med de mest suksess-
rike gründerne i Norge, forteller Bække-
lund. – Vi var overveldet over interessen
og ønsket om å gi tilbake, men det viser
nok også at det finnes et savn etter pulsen
og dynamikken, sier Bækkelund.
StartupLab skal gi gründeren gode
referansepunkter for sine veivalg, ikke
overta styringen.
– Gründerne er ofte i en søkende og
utsatt posisjon og kan bli et lett offer for
mange ”hjelpere” som skal ha et hjørne
av selskapet. Vi ønsket å lage et alterna-
tiv som kan bidra med et samlet og sterkt
nettverk, bred erfaringsbase og litt pen-
ger. Derfor startet vi Founders Fund, sier
han.
Internasjonalt nettverkI følge Bækkelund har 20 av dagens 50
største teknologiselskaper i verden blitt
startet etter 2007. – Vi har hatt en hundre
prosents økning av startups i Norge de to
siste årene. Halvparten av disse bare her
i Oslo, sier han.
IT-gründerne i Oslo ser hele verden
som sitt marked. StartupLab har etablert
et kontor i Silicon Valley og samarbeider
med en inkubator i Berlin. De jobber
også tett med de ledende nordiske tekno-
logimiljøene.
StartupLab ønsker gründere fra hele
landet velkommen, men har et spesielt
godt samarbeid med Institutt for infor-
matikk ved Universitetet i Oslo. Infor-
matikkstudent og gründer Karen Dolva
fikk kontakt med StartupLab gjennom
en sommerjobb og jobbet i StartupLab
inntil hun ble inspirert til å starte sitt eget
selskap. I dag er hun partner i UX Lab
sammen med tre andre studenter. De er
eksperter på interaksjonsdesign for web.
– Da er du plutselig én av fire i et sel-
skap, det vil si du er én av de fire viktigste.
Ikke en student nederst i næringskjeden
i en stor organisasjon, sier Karen Dolva.
– Vi jobber med brukbarhet, hvordan
den som bruker et dataverktøy, opplever
den interaktive løsningen, forklarer hun.
Sommerjobben i StartupLab ga de fire
studentene erfaring med gründervirk-
somhet, og de ble bitt av basillen.
– Vi tenkte: «All denne innovasjonen,
og så snakker de ikke med brukerne!»
Folk begynte å spørre oss om hjelp, og så
var vi i gang, sier hun.
Alt eller ingentingUX Lab er i gang med de første store kun-
dene utenfor Forskningsparken. En av
jobbene er å designe en nødhjelpsapp for
Redningsselskapet. Samtidig løper stu-
dentene til og fra forelesninger på Blin-
dern. UX Lab har mottatt 200 000 kro-
ner fra Founders Fund, men Karen Dolva
bor fortsatt hjemme hos mor og far.
– Noen kommer hit med drømmer og
kun det, sier Bækkelund. – Men dette er
ingen drømmeverden, bare hardt arbeid.
Men det hjelper at ideen er god, sier han.
Hva får så en 23-åring til å glemme alt
annet i livet og jobbe døgnet rundt?
– Jeg bare måtte, sier Karen Dolva.
– StartupLab har fulgt oss hele veien.
Det er grunnen til at vi har den selvtil-
liten vi har i dag. UX Lab er ikke bare noe
vi tror på selv, men folk som har vært der
ute før, sier at dette er bra. Om fem år er
jeg enten i San Fransisco eller Berlin og
omsetter for 50–100 millioner dollar. El-
ler jeg er tilbake i Norge og starter opp
noe nytt. For går det ikke bra nå, så går
det bra neste gang, sier hun.
Veksthus for gründere
HØYT UTDANNET BEFOLKNING
(Kilder: SSB/ Menon Business Economics.)
StartupLab ble startet i 2012 og ligger i Forskningsparken i Oslo,
i Norges mest kunnskapstette område, mellom Blindern og Gaustad.
Karen Dolva er gründer innen interaksjonsdesign. UX Lab kartlegger
hvordan mennesker opplever en digital tjeneste eller et produkt.
Tor Bækkelund i StartupLab bidrar til at hun lykkes med planene.
Foto: Lill-Torunn Kilde
-
I en villa i Asker har hun skapt et fristed for
dem som – gjerne midt i karrieren – finner ut
at de ikke lever ut sitt fulle potensial.
I løpet av kort tid har hun, gjennom bø-
ker, foredrag og kurs, hjulpet hundrevis av
kvinner og menn til å satse på sine drømmer.
I Osloregionen har hele 32 prosent av befolk-
ningen høyere utdanning. Oslo og Akershus
ligger også i toppsjiktet i Europa når det gjel-
der forskning og utvikling (FoU).
– Det er en fordel å bygge seg opp i en re-
gion der folk er så opptatt av nyskapning, sier
Vahr.
– Næringslivet i regionen er svært aktivt,
også gjennom næringsråd og næringsnett-
verk, sier hun.
Turte å hoppeEllen Vahr tok selv steget ut fra en trygg jobb
i finansbransjen for å hjelpe andre til å lyk-
kes. En av hennes egne drømmer var å samle
20 års erfaring fra næringslivet og coaching
i bokform. Men selv om hennes først bok
het Drømmekraft (Gyldendal, 2011), handlet
den ikke om ulne drømmer på bomullsskyer.
Den handlet om hvordan man skulle omsette
egne drømmer til virkelige handlinger.
Målet var å lose leseren gjennom proses-
sen med å realisere og leve i pakt med sine
verdier og evner. Det handler om å leve sant,
for drømmer tar aldri feil, mener Vahr. Det
gjorde ikke Ellens egen drøm heller. Drøm-
mekraft ble en såpass stor suksess at hun
raskt ble bedt om å skrive oppfølgeren. Våg
livet kom ut høsten 2013.
Frykt som veiviserHvorfor er det så vanskelig å følge egne
drømmer og å satse på seg selv?
– Mange sliter med frykt for å hoppe fra
stupebrettet, fordi vi har sluttet å stole på
oss selv, sier Ellen Vahr.
– Og så skal du ikke nødvendigvis bli
kvitt frykten, men bli venn med den, sier
hun.
Vahr skiller mellom to former for frykt:
den som hjelper oss å reagere når vi er ut-
satt for reell fare, og den som sitter i hodet
og forteller oss at vi ikke er gode nok, og at
vi ikke kommer til å lykkes.
– Det er den frykten du skal ta tak i og
bruke som veiviser. Frykten er der drøm-
men din er, fordi det betyr så mye for deg,
sier hun.
Frykten legger seg foran deg og viser deg
hvor du skal gå.
– Også når du skal ta neste skritt, vil fryk-
ten legge seg foran deg og vise vei. Går det
ikke som planlagt, er det ingenting å være
redd for – fordi vi kan ta nye valg. Vi tar det
så mye mer alvorlig enn det er. Det aller ver-
ste er å bli stående i et energitappende vaku-
um og lengte, sier hun.
Tre ting som hindrer hoppetVahr har gjort seg tanker om hvorfor vi ikke
tør å hoppe.
– Du tror ikke at du vil klare å stå i resulta-
tet, du tror at den smertefulle overgangen ved
endring varer evig, og du får noe ut av å ikke
gjøre det, sier hun.
Denne siste grunnen krever utvidet forkla-
ring, men Vahr svarer med et spørsmål.
– Hva må du legge igjen på kanten før du
hopper, spør hun.
– For mange ligger statusen i visittkortet.
Du bør derfor tenke over hva du må legge
igjen, og hva du får etterpå. Da først blir det
et reelt valg, sier hun.
Derfor er også bøkene hennes fulle av kon-
kretiseringer og oppgaver som tvinger deg til
å tenke og fortea valg.
– Det blir fort for mye «støy i hodet». Man
må få valgene ned på papiret. Det gir ro, sier
hun.
Kvinnelige og mannlige gründereUnder foredrag i næringsnettverk og næ-
ringsråd møter Vahr ofte ulike typer gründe-
re.
– Velger du å realisere drømmene dine, må
du legge inn de timene det krever, sier hun.
– Du må holde fokus, ha en reell arbeidstid
hver dag, være sulten, ville noe – og ha stay-
erevne. Der har vi mye å lære av gutta. De
er ofte raske til å våge og til å ta sjanser. De
investerer i lokaler og markedsføring, mens
vi kvinner har en tendens til å bygge stein på
stein på stein på stein … til vi sliter oss ut.
Der gutta går rett på, venter vi ofte til vi føler
at vi kan nok eller har det nødvendige støt-
teapparatet rundt oss. Det er ikke noe å vente
på. Du har det du trenger i deg for å ta det
første skrittet, sier hun.
Den som intet våger, intet vinnerSitatet fra Geoffrey Chauser (1374) ser ut til å leve evig. Forfatter og coach Ellen Vahr har valgt det som inngang til sin nye bok «Våg livet».
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
FO
TO: G
UR
O L
INSK
OV
37
– Vi satser tungt på bioøkonomi
og mener Hedmark kommer til
å ha sterk vekst innen nettopp
dette de kommende årene, sier
Frank Larsen, administrerende
direktør i HKP.
Hedmark har allerede en sterk
posisjon, og kunnskapsparken
er administrasjon for nærings-
klyngen Arena Heidner. Denne
klyngen av 27 bedrifter og in-
stitusjoner har avl, foredling og
reproduksjon av dyr, planter og
fisk som sitt kjerneområde.
Deltagerne har tatt i bruk ny
teknologi og kunnskap slik at
norsk ku, gris og laks er konkur-
ransedyktig på det internasjo-
nale markedet. Norsk genetikk
selges nå i stort omfang inter-
nasjonalt, og dette er en sterk
vekstnæring.
– Det kommer stadig nye
gründere og bedrifter innen bio-
økonomi som vi hjelper i Kunn-
skapsparkens inkubator, sier
Larsen.
– Vi er spesielt stolte av gasel-
lebedriften Eco-1 Bioenergi, som
siden oppstarten i 2007 har satset
på biofyringsolje renset fra avfall
fra næringsmiddelindustrien.
Selskapet omsatte i 2012 for 218
millioner kroner, fortsetter han.
Stimulert næringsutviklingHedmark fylkeskommune eier 1/3
av aksjene i det fylkesdekkende
innovasjonsselskapet. Selskapet
arbeider med ideer som kan gi nye
vekstbedrifter og økt vekst i eksis-
terende bedrifter.
– Hedmark fylkeskommune ser
på kunnskapsparken som et stra-
tegisk virkemiddel for nærings-
utvikling. Det handler mye om å
kunne utvikle virksomhet og nye
arbeidsplasser med utgangspunkt
i de sterke miljøene vi har i fylket.
Kunnskapsparken mener vi er et
godt grep for å lykkes i dette, sier
Per-Gunnar Sveen, leder i fylkesrå-
det i Hedmark.
Fylket har sterke miljøer med
tanke på fremtidig virksomhet og ut-
vikling med utgangspunkt i skogen.
– Det å satse på bioøkonomi
handler om å utvikle virksomhet
ut fra våre naturgitte fortrinn og
sterke miljøer. Det å bringe disse
miljøene sammen og skape gode
koblinger mot forskning og høyere
utdanningsinstitusjoner blir enda
viktigere fremover for Hedmark,
mener Per-Gunnar Sveen.
Vil du skape en suksessbedrift?Hedmark Kunnskapspark har ek-
sistert i 12 år og har kontorer i Ha-
mar og Kongsvinger.
– Kunnskapsparken satser i tillegg
til bioøkonomi på IKT samt kunn-
skapsintensive tjenester, men vi øn-
sker alle med ambisjoner velkom-
men, sier Frank Larsen.
På Hamar er det et sterkt miljø in
nen IKT og utvikling av dataspill.
Krillbite Studio er et eksempel på
et slikt dataspillselskap som satser
internasjonalt. Nylig samlet de inn
250 000 dollar blant sine fans på
Internett for ferdigutvikling av sitt
første spill, ”Among the sleep”.
Balansert utviklingSatsingen på dobbeltsporet jern-
bane og Intercity mellom Oslo, Ha-
mar og Lillehammer representerer
en svært viktig samferdselssatsing
for Innlandet.
– Samtidig håper vi på at elektri-
fiseringen av Solør- og Rørosbanen
samt krysningsspor og godstermi-
nal langs Kongsvingerbanen vil
bidra til fremtidsrettede tilbud for
godshåndtering.
– I tillegg bidrar de store inves-
teringene på de sentrale veiene til
at Hedmark naturlig blir inkludert
i Osloregionen, sier Per-Gunnar
Sveen.
Dette vil legge forholde-
ne til rette for økt nærings-
utvikling og bosetting i fylket.
I Hamarregionen bruker offent-
lig og privat næringsliv for tiden
mange milliarder kroner på boli-
ger, forretningsbygg og kultur- og
idrettsanlegg.
– Firefelts E6 mellom Oslo og
Hamar, firefelts E16 til Kongsvin-
ger og firefelts mot Elverum vil stå
ferdig om få år. Dette representerer
nærmest en revolusjon når det gjel-
der bedre veiforbindelser. Satsingen
i Innlandet handler om en god og
balansert utvikling av østlandsom-
rådet, avslutter Per-Gunnar Sveen.
Bioøkonomi er den nye oljen, hvor Hedmark og Innlandet har store ressurser og muligheter. Landbruk og
skogbruk – med tilhørende næringsmiddelindustri og treindustri – er tradisjonelle næringer i dette området.
Hedmark Kunnskapspark (HKP) er et kompetansemiljø som arbeider for kunnskapsbasert næringsutvikling.
Foto: Jens Haugen
Utvikler Hedmark med bioøkonomi
Frank Larsen
Per-Gunnar Sveen
www.hedmark.org
« I tillegg bidrar de store invester ingene på de sentrale veiene til at Hedmark natur - lig blir inkludert i
Osloregionen». Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder
Foto
: Pe
r Er
ik H
olla
nd
39
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Eidsvoll
kommune
Gjerdrum
kommune
Hurdal
kommune
Nannestad
kommune
Nes
kommune
Ullensaker
kommune
I 2008 ble Øvre Romerike kåret til den mest
attraktive regionen i landet på Telemarksfors-
knings Attraktivitetsbarometer. Regionen had-
de også landets høyeste tilflytning.
– Området er fortsatt blant Norges mest at-
traktive regioner å bo i, sier Knut Vareide. Han
er fagkoordinator for faggruppen Regional
utvikling ved Telemarksforskning og står bak
Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret.
Nærings-NM deler landet inn i 83 regioner og
måler bedriftenes lønnsomhet, omsetnings-
vekst, nyetableringer med mer.
– Øvre Romerike er også blant de ti beste re-
gionene i Nærings-NM og har vært det de tre
siste årene, opplyser Vareide.
Utvider næringsarealerUllensaker, som er vertskommunen for Oslo
Lufthavn, nyter spesielt godt av attraktiviteten.
– Flyplassen er den klart drivende kraften,
med 16 000 ansatte, sier Kurt-Gøran Adrian-
sen, direktør i Øvre Romerike Utvikling.
Oslo Lufthavn ble i 2013 trafikkert av over
22,9 millioner passasjerer, noe som gjør den
til Nordens nest største lufthavn, etter Køben-
havn. Ved flyplassen er det 5000 mål med ef-
fektivt næringsareal, med gode logistikkfor-
bindelser, konferansemuligheter og hoteller,
hvor det planlegges utviklet nye 3 000 000
kvadratmeter næringsbygg. COOP har eta-
blert sitt nye sentrallager for Østlandet i næ-
ringsparken, og på Jessheim planlegger LHL et
nytt sykehus.
– Kort vei til flyplassen gir muligheter for ny
pasientlogistikk, forklarer Adriansen.
– Her kan man fly inn pasienter og spesia-
lister om morgenen og fly dem hjem om kvel-
den, sier han. Øvre Romerike satser også på
grønn næringsutvikling. I Nes kommune ligger
Esval Miljøpark med Europas mest moderne
biogassanlegg.
Kombinerer by og landMen det er ikke bare næringslivet som nyter
godt av flyplassen og E6. Spesielt barnefami-
liene har sett verdien av en halvtimes biltur
til Oslo, kombinert med skiterreng i Rome-
riksåsen, kanopadling i Vorma og Glomma
og byfasiliteter på Jessheim. I Nes ser man for
seg å bygge en større friidretts- og flerbruks-
hall. I Hurdal har man nettopp åpnet ny skole,
kultursenter og idrettshall, og Norges første
økolandsby, med utsikt utover Hurdalssjøen,
er under oppføring. Gjerdrum er også svært
attraktivt som bosted, med korte avstander til
Marka, Oslo og flyplassen.
Magneten på Øvre Romerike
Øvre Romerike Utvikling samarbeider med:
(www.sfnr.no)
(www.innovasjon-gardermoen.no)
(www.etablerer-akershus.no)
Hovedflyplassen på Gardermoen trekker stadig til seg innflyttere og næringsdrivende. Folk vil bo og virke i en av Norges mest attraktive regioner.
Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er samarbeidsorganet for de seks kommunene på Øvre Romerike: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommune. Bildet viser en framtidsvisjon for næringsarealet ved flyplassen og Jessheim sentrum.
Illu
stra
sjo
n: N
iels
To
rp A
rkit
ekt
er
Praksisnær forskning gir proffe yrkesutøvere
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Studier og forskning innenfor:
HBV er landets nest største
statlige høyskole:
Studiesteder:
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) leverer kunnskap og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Gjennom utdanning og forskning styrker vi kunnskapsintensiv næringsvirksomhet, som sørger for verdiskaping. Gjennom vår virksomhet styrker vi kunnskapsbaserte offentlige tjenester, som sørger for barnehage og grunn-opplæring for de unge og livslang læring, velferd og helse for alle.
ProfesjonshøgskolenHBV er et lærested som er lokalt engasjert og samtidig internasjonalt konkurransedyktig. Vi løfter internasjonalt orientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid. Vi tilbyr profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Høgskolen er en profesjonshøgskole organisert på fire studiesteder med solid regional forankring. Vi bestre-ber oss på å være nasjonalt ledende innenfor våre satsingsområder og internasjonalt orientert i all vår virksomhet. Nysgjerrige, kritiske og reflekterte studenterSamtidig som vi sørger for solide, krevende fagstudier som kvalifiserer for yrkesutøvelse i et stadig mer komplisert arbeidsliv, skal vi være en høyere utdanningsinstitusjon som er mer enn summen av de enkelte utdanningsprogram som tilbys. Vår ambisjon er å sette problemstill-inger og kunnskap inn i en større faglig, sosial og kulturell sammen-heng. Vitenskapelige metoder, saklighetslære, kritisk refleksjon og meningsbrytning er kjerneverdier som skal ivaretas i all høyere utdan-ning. Dette er verdier som skal stimulere nysgjerrighet, sette etablert kunnskap og resonnementer på prøve, spore til aktiv samfunnsdel-takelse og skape motvekt til fordommer og kunnskapsløshet, som kan ende med diskriminering, frykt, hat og ekstremisme. Sats på læresteder som utdanner proffe yrkesutøvereVi mener Norge kan sikre nyskapning, næringsutvikling og mer effektive og treffsikre offentlige tjenester ved å satse mer på profesjonsorientert, virksomhetsrettet og næringsrettet forskning ved høyere utdannings-institusjoner som har tette relasjoner til kunnskapsbasert arbeidsliv i privat og offentlig sektor. Studenter som møter praksisnær, anvendt forskning, gir arbeidslivet proffe yrkesutøvere.
www.hbv.no