Oslofjorden - en blå juvel
description
Transcript of Oslofjorden - en blå juvel
Oslofjorden – en blå juvel
Hvordan ta vare på den i et fremtidig mega-Oslo med endret klima?
27. juni 2013John Arthur Berge 1
Oslofjorden akkurat nå
3
Oslofjorden –store kontraster
27. juni 2013John Arthur Berge 4
Ferrybox
Flommen nåKan vi se det i Ytre Oslofjord?
FerryboxTypisk installasjon av sensorer og systemer
Vann-sensorerTemperaturSaltholdighetOksygenKlorofyll-a fluoresPhycocyan. fluoresPartikkelmengdeGulstoff/humusOlje-fluores./PAHNæringssalterpH og pCO2
Dekk-sensorerOverflate temperaturVind og luft trykkTotal strålingLys innstrålingHavfarge
Vann-prøvetagningKlorofyll-a, turbiditet, Næringssalter, Part. CNPAlge-taksonomi e.g.
Passiv prøvetagerMiljøgifter
Organisk materiale – flommen 2013
012345678910111213141516
02468
101214161820222426283032
58,6 58,8 59 59,2 59,4 59,6 59,8
29. Mai
SalinityOrganisk Materiale
012345678910111213141516
02468
101214161820222426283032
58,6 58,8 59 59,2 59,4 59,6 59,8
18. Mars
Salinity
01234567891011121314151617181920
02468
101214161820222426283032
58,6 58,8 59 59,2 59,4 59,6 59,8
Salinity
2. juni
Tilførsler av nitrogen og fosfor
7
Fosfor
Nitrogen
8
Skjematisk bilde av Indre Oslofjord fjord
Overgjødsling:Næringssalter (N og P)Organsk stoff
Dyp-profil av temp, salt,oksygen og hydrokjemi
Dyp-profil av temp, saltog oksygen + overflatekjemi
Dyp-profil av temp og salt(CTD) + overflatekjemi
Dyp-profil av temp og salt (CTD)
Oslo
Utslipp fra Nordre Follo ra
Utslipp fra VEAS
Drøbak
Utslipp fra Bekkelaget ra
Gp1
Aq3
Fl1
Ep1
Bn1
Cq1
Bl4
Cp2
Gk1
Dk1
Im2
Hm6
Hm4
Ap2
9
Oksygen en livsnødvendighet og en superparameter for miljøtilstand
Bløtbunnsfauna (dyr i sediment)
10
Effekten av oksygen på forekomst av
0
50
100
150
200
250
300
350
0 1 2 3 4 5 6
Ant
all i
ndiv
ider
/100
m3
Oksygen (ml/L)
Reker forsvinnernår oksygen blir lavereenn 1 ml/l
Vannutskiftning vinteren 2013Desember 2012 Mai 2013
Oksygenkonsentrasjon i oktober ved Steilene (70 - 90m dyp)
Oksygenkonsentrasjonen på 125 meters dyp i Bunnefjorden i oktober (1936-2012)
13
Utslipp til dypt vann fra Bekkelaget renseanlegget fra 2001
14
60
50
40
30
20
10
0
Dyb
de (m
)
Bekkelagsbassenget (Cq 1). Oksygen (ml/l) fra april 1988 til desember 2012
Nyttdyputslipp
1-2 ml/l
=Dårligere enn høyt mål (< 1 ml/l)
=Dårligere enn middels mål (<0.5 ml/l)
=Dårligere enn lavt mål (< 0 ml/l) 2-3 ml/l >3 ml/l
Bedre enn høyt mål
Vinterobservasjoner av Tot-P i Vestfjorden og i BunnefjordenForbedring i både Vestfjorden og Bunnefjorden på lang sikt. Ingen tydelige trender de siste 20 år.
Miljøtilstanden var i 2012 meget god/godVestf jorden (Dk1) 0-8 meters dy p. Vinterstid (desember-f ebruar)
Tot-P
(µg/
l)
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
År
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90 Middelv erdi Middelv erdi ± standardf eil
Meget dårlig
Dårlig
Mindre god
God
Meget god
Totalnitrogen vinterstid i overflatelaget Ingen helt klar endring i vannkvaliteten over tid, men indikasjon på forbedring.
Mange av årene fram til år 2001 ligger i området mindre god/dårlig, mens dette bare forekommer for ett år etter 2001.
Miljøtilstanden var i 2012 godVestf jorden (Dk1) 0-8 meters dy p. Vinterstid (desember-f ebruar)
Tot-N
(µg/
l)
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
År
0
100
200
300
400
500
600
700
800 Middelv erdi Middelv erdi ± standardf eil
Mindre god
God
Meget god
Dårlig
Klorofyll-a0-2 meters dyp, juni-august
Klorofyll-a er et indirekte mål på planteplankton-biomassen.
27. juni 2013 17
Oslo
Sandvika
Drøbak
*** 3.802.925.279.6018.00
3.002.573.016.008.40
2.901.823.616.609.70
3.602.084.417.0011.90
2.601.932.614.405.60
2.101.623.255.008.50
0.000.000.000.000.00
18.0018.0018.0018.0018.00
2.57
Ap2Aq3
Bl4Bn1
Cq1
Dk1
Ep1
Null Max
1973-1982
1983-1990
2012
1991-2001
Klorofyll (µg/l)middelverdier juni-august
Hver delstrek på søyleneer lik 1 µg/l
(kartgrunnlag www.gislink.no)
2002-2010
Gradvis klarere vann
27. juni 2013 18
Oslo
Sandvika
Drøbak
*** 3.802.925.279.6018.00
3.002.573.016.008.40
2.901.823.616.609.70
3.602.084.417.0011.90
2.601.932.614.405.60
2.101.623.255.008.50
0.000.000.000.000.00
18.0018.0018.0018.0018.00
2.57
Ap2Aq3
Bl4Bn1
Cq1
Dk1
Ep1
Null Max
1973-1982
1983-1990
2012
1991-2001
Klorofyll (µg/l)middelverdier juni-august
Hver delstrek på søyleneer lik 1 µg/l
(kartgrunnlag www.gislink.no)
2002-2010
19
Rekeforekomster på dypt vann
20
Trålfelter i Indre Oslofjord rundt 1906 (kilde: Wollebæk, 1906).
Rekeforekomster på dypt vannIngen reker i Bunnefjorden i 2012, Bra i Lysakefjorden, Lave forekomster lenger ut
21
Horisontal-utbredelse av tang
22
Horisontal utbredelse av tangStore endringer de siste år
Positiv utvikling i Vestfjorden og Bunnefjorden
Negativ utvikling i sørlige deler av Vestfjorden og Drøbak-området
23
24
• Forholdene i Indre Oslofjord har blitt bedre pga. rensetiltak
• Ennå er ikke alle mål nådd
• Økt rensekapasitet må på plass for å opprettholde dagens situasjon
27.06.2013John Arthur Berge og Jan Magnusson 25
Skulpturen «She lies» er laget av Monica Bonvicini
Er dette den blå juvel?
Vannfaglig medley • Drivere og tilførsler
– John Arthur Berge– Sissel Brit Ranneklev
• Fjorden, tilstand og utvikling– Ingun Tryland– Eli Rinde – Hartvig Christie
• Mål og tiltak – Christian Vogelsang
Indre Oslofjord –trusler i fremtiden?
• Klimaendringer• Økende befolkning
• Høyere lufttemperatur• Økt nedbørintensitet • Endret vindmønster
Klimaendringer
Prognoser for lufttemperatur
Modellering av overflatetemperatur
Temperaturøkning i dypvannet?
Dypvannsutskiftningen begunstiges av vedvarende vind fra nord
Hva har vind med vannkvaliteten i Indre Oslofjord å gjøre?
Økende tilførsler siden 2003
Menneskeskapte tilførsler av N og P
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
Nitr
ogen
(ton
n)
Fosf
or (t
onn)
P-Menneskeskapt
N-Menneskeskapt
10
… ikke alt er idyll
Foto: Bjørn Faafeng
Sundet mellom Malmøya og Ormøya 8. august 2009
Høye nivåer av PCB i torskelever
0
1000
2000
3000
4000
1989 1994 1999 2004 2009
µg/kg(v.v.)
PCB‐7 Torsk liver 30B Indre Oslofjord Trend: /
27. juni 2013John Arthur Berge 12
Vannkvaliteten har blitt gradvis bedre pga. gjennomførte rensetiltak
…men ennå lider fjorden av ”gamle synder” når det gjelder miljøgifter
og tilførslene har ikke stoppet opp
Indre Oslofjord -klima og øket befolkning truer
Elvene –viktige kilder for miljøgifter til Indre Oslofjord?
Sissel Ranneklev & Ian Allan
16 større elver• Viktigste transportvei for nedbør• Vannkvalitet representerer nedbørsfeltet• Industri • Landbruk• Vei• Boligområder
Mange forskjellige miljøgifter
• Organiske stoffer og metaller• Menneskeskapte og naturlige• Mange er persistente, bioakkumulerende
og toksiske• Ofte lave konsentrasjoner
16
DGT for metaller
SPMD for organiske miljøgifter
Prøvetakning – passive prøvetakere
Prøvetakning - høyvolums prøvetaking
Kontinuerlig vannstrøms-sentrifuge
SedimentfelleFordeler alternativ prøvetakning• Større volum prøvetas• Lengre tidsrom• Lave konsentrasjoner
Tilførsler av metaller (kg/år)Metall Hg Cr Cu Ni Zn Cd PbTilførsler 1,6 268 1609 452 3572 10 281
Ranneklev m. fl. 2013
Tilførsler av organiske miljøgifter (kg/år)
Organisk miljøgift PAH 16 PCB7Sandviksvassdraget (2009-2010) 5,9 0,01
Kilder PAH16 PCB 7Elvene 35,5 0,1Atmosfærisk 11 0,000015Tette flater 20,1 2,1Renseanlegg 5,8 0,8Overløp 2,5 0,3Totale tilførsler 74,9 3,2
Bekymringer–videre arbeid?
• Alna: PCB +Ibuprofen og perfluorerte
• Øverlandselva: Klorerte pesticider
• Akerselva, Alna og Hovinbekken: Ftalat-, BPA- og alkylfenoler
• Akerselva: SCCP
Finansiert av Regionale ForskningsfondHovedstaden
«WaterQualityTools»Hygienisk vannkvalitet og effekt av kraftige regnskyll
Foto: K.R. Gjertsen, Wikimedia Commons
Ingun Tryland
Utmerket God Tilstrekkelig DårligParadisbukta, Huk, Solstranda,Hovedøya, Gressholmen, Rambergøya, Langøyene, Skinnerbukta, Solvik, Ulvøya, Nordstrand, Hvervenbukta, Ormsund
FiskevollbuktaKatten
Bygdøy sjøbad SollerudstrandaHydrostranda,
*Tjuvholmen
*Bjørvika, *Sørenga, *Aker Brygge,
Data fra Oslo kommune, Bymiljøetaten, 2009-2012og *Vann og avløpsetaten, 2011-2012
Hygienisk badevannskvalitet Betydelig forbedret de siste tiårene, men fortsatt variabel ved noen lokaliteter
«Endret værmønster?»
Normalnedbør1961-1990: 235 mm
Verst i 2011: 453 mm
*Data fra eklima.met.no
Foto: Bidgee, Wikimedia Commons
- «Nye lokaliteter», f. eks. Bjørvika
- EUs badevannsdirektiv- Blått-flagg sertifisering- Nasjonale mål om vann og helse
Nye ambisjoner og kravfor badevannskvalitet
Foto: Wikimedia Commons
• Påvirkning fra ulike forurensningskilder
• Analyse av effekten av «fremtidige tilførsler»
• Hvor lang tid etter kraftig nedbør er det trygt å bade?
• Gode inputdata viktig!
Strøm og spredningsmodell:fekale mikroorganismer
Kvantifisere tilførsler
Fra ulike kilder under ulike værforhold
Automatiserte prøvetakere plasseres i Oslo VAVs målestasjoner nederst i elver
Foto: Wikimedia
Bedre kunnskap om forekomst av sykdomsfremkallende bakterier, parasitter og virus på utvalgte badestrender og i blåskjell.
Data for vurdering av helserisiko
Foto: A. Wenneberg
Bedre badevannsovervåkning ved «sanntidsinfo»?
Utmerket
Dårlig
God
Eks. Tjuvholmen: Kategori dårlig (2011-2012), men antall tarmbakterier varierte fra 2 til >15 000/100 ml (35 mm nedbør siste døgn)
Foto: L. Sloth, Bærum kommune
Biologisk mangfold og trusler knyttet til klimaendringer og utbyggingspress
Eli Rinde
29
Foto: Sondre Ski
Rikt marint biologisk mangfold i Oslofjorden
Ålegrasenger:• Oppvekstområder • Matfat
30
Ålegrasenger og gyteområder for torsk
27.06.2013Forfatternavn 31
32
Klimaendringer –økt utbredelse av Stillehavsøsters?
Foto: Senckenberg Research Institute
Modeller - forventet spredning og trusselbilde for stillehavsøsters
33
Og mulig overlapp med og derfor en trussel for viktige naturtyper som ålegrasenger og blåskjellbanker
Stort utbyggingspress -press på de marine naturtypene
34
Oslo havn:Mulig å få tilbake et rikere dyreliv?
Hartvig Christie
Tjuvholmen
Blåskjelltau tiltrekker seg mange små og store dyr
Hummer og fisk er funnet i alle typer kunstige rev
Noen dyr forekommer i store tettheter
Mange arter etablerer seg på betongrevene
Videre planer ?
42
Tiltak for å sikre miljømålene for Indre Oslofjord
Illustrasjon: 3RW Arkitekter for Oslo kommune
Christian Vogelsang
Pga. nytt vann med mer oksygen
Oksygen som superparameter for miljøtilstanden i dypvannet
43
Dypvannsutskifting
Økende oksygennivå
Redusertoksygennivå
Dypvannsutskifting 2030? Pga. klimaendringer
Oksygenforbruk Pga. biologisk forbruk;Algenedbr., bakterier, fisk, dyr
Økte utslipp Pga. befolkningsvekst;næringssalter, organisk stoff
Pga. økt dypvanns-utskifting
Red. rensegrad Ved sprengt kapasitet (BRA),mye fremmedvann (VEAS, BRA)
44
Den store utfordringen: dypvannet i Bunnefjorden
3 aktuelle tiltak:
1. Dobling av kapasiteten på Bekkelaget RA innen 2019
45[www.bevas.no]
2. Trinnvis økning av kapasiteten på VEAS
46
Trinn 2: 2050 Trinn 1: 2025
[Asplan Viak, 2012]
Vil gi økt vannutskifting i Bunnefjorden
47
3. Pumpe ferskvann ned på stort dyp i Bunnefjorden
Foto: Politikaner, Wikimedia Commons
3.6.2013Christian Vogelsang 48