OPPVEKST & KULTUR · i introduksjonsprogram, og er som følge av kommunestyrenes vedtak om økt...

#5 MAI - 2017

OPPVEKST & KULTUR

NYHETSBREV FOR FAMIL IENS HUS I NØTTERØY OG TJØME KOMMUNE

Kamilla - forteller om enslige mindreårige flyktninger i kommunen

Betraktninger fra en frivillig

Tall og fakta hvor mange flyktninger og konflikter er det?

Side 6-7

Side 10-11 Side

8-9&12

INTERVJU

REPORTASJE

Barns liv - felles ansvar

2

NYHETSBREV FOR FAMILIENS HUS I NØTTERØY OG TJØME #5 MAI 2017

Gry Aas Leder flyktning- og

innvandrertjenestenNøtterøy/Tjømeinnledning til denne utgaven

FLYKTNING- OG INNVANDRERTJENESTEN

NØTTERØY OG TJØME

(FINT)

Familiens hus er et lavterskel tilbud til barn, unge og familier. Fagpersonell fra ulike tjenester jobber i tverrfaglige og fleksible team som legger til rette for helhetlige tiltakskjeder basert på brukernes behov.

Ved å ta kontakt med Familiens hus skal bruker oppleve å bli møtt ved første henvendelse. Vi skal sikre at ingen må lete seg frem i det kommunale systemet.

Vi innfører en samarbeidsmodell som gjelder for alle som jobber med barn og unge i Nøtterøy og Tjøme kommune; BTI modellen (bedre tverrfaglig innsats). Denne modellen innebærer tydeligere ansvarsfordeling, bedre involvering av barn/unge og foresatte, bedre evalue-ringsrutiner, tidligere innsats m.m.

I tillegg ønsker vi å utvikle ulike tilbud i Familiens hus etter ønsker fra barn, unge og foresatte. Det være seg ulike kurs, arrangementer eller andre lavter-skel tilbud.

Har du kommentarer eller ideer til Familiens hus er vi glade for å få dette.

Hvordan kommer du i kontakt?

[email protected]

[email protected]

TELEFONTlf.: 408 01 230

(forebyggende tjenester barn/unge)

VIA TJENESTEAPPARAT (Barnehagen, skolen,

helsestasjonen, PPT osv)

FOR SAMARBEIDSPARTNERETlf.: 409 14 474 (Anette Malme) Tlf.: 473 92 596 (Hilde Forsmo)

Hvem er vi? 1.oktober 2016 var en merkedag for Flyktning- og innvandrertjenesten som da ble etablert som egen virksomhet for kommunene Nøtterøy og Tjøme, med Nøtterøy som vertskommune. Tjenesten lå tidligere under NAV, og de med ansettelsesforhold i NAV Nøtterøy og NAV Tjøme fikk nytt ansettelsesforhold i Nøtterøy kommune og i virksomhet Flyktning- og innvandrertjenesten. Foreløpig er virksomheten organi-sert i rådmannens stab, men skal organiseres i det nye virksomhetsområdet «Ad-ministrasjon, levekår og kultur». Vi er pr i dag 10 veiledere og leder. Foreløpig er vi plassert på Tjøme, i de gamle lokalene til NAV Tjøme, men flytter 1. juni inn i lokaler hos ASVO Nøtterøy på Skjerve. Vi er et team med bred og god kompetanse- og erfaringsbakgrunn innenfor tjenesteområdet vårt. Vi har fagkompetanse innenfor økonomi, pedagogikk, jus, sosialt arbeid, coaching, kommunikasjon, sykepleie med mye mer, og erfaring fra både privat og offentlig virksomhet. I aldersspenn er vi født mellom 1964 og 1990.

Hva gjør vi?Vi titulerer oss med «veileder», og det er det vi gjør. Veileder. Før ankomst til kommunen er det mye koordinering med IMDI og mottak. Vi samar-beider og samordner også med boligsosialt team, helse, skole/barnehage, NAV m. fl. i forkant av bosetting for å få på plass mest mulig, og en del tid går med på å finne bolig og å skaffe det mest nødvendige av inventar. I selve bosettings- og etableringsfasen er det oppgaver som innmelding i skole/barnehage, helsesjekk, bestille time hos politi, folkeregister, bank (dokumentinn-henting), samtaler og gjennomgang av vedtak, første informasjon om kommunen, hvordan bo i Norge, normer/regler, bolighåndtering som vasking/vedlikehold/søppelsortering, fritidstilbud, rettigheter/plikter, og informasjon om introduksjons-programmet. I tillegg vil det ofte være behov for en del økonomisk veiledning og praktisk bistand i etableringsfasen. Informasjonsarbeid foregår både i grupper og individuelt.

Vårt hovedmål er å øke yrkesdeltakelsen blant innvandrere i Nøtterøy og Tjøme og å bedre kvaliteten i ordningene som er hjemlet i introduksjonsloven - introduksjons-program og rett og plikt til norskopplæring

3


Det mest omfattende kvalifiseringstilbudet til voksne innvandrere i Nøtterøy og Tjøme kommuner gis til personer som er i målgruppen for introduksjonsloven. Denne loven omfatter ordningene med rett og plikt

til introduksjonsprogram* og rett og/eller plikt til norskopplæ-ring. Disse ordningene er finansiert gjennom statlige tilskudd.

* Målgruppen for personer som får rett og plikt til introduksjonsprogram er:

• Personer som blir bosatt i kommunene i samarbeid med staten etter å ha fått innvilget oppholdstillatelse i Norge etter søknad om asyl.

• Overføringsflyktninger bosatt i kommunene etter avtale med staten.

• Familiegjenforente med personer som har blitt

bosatt i en kommune med offentlig hjelp

Flyktning- og innvandrertjenesten har ansvar for oppfølging av personer som er bosatt i kommunen inntil de er ferdige i introduksjonsprogrammet (inntil 3 år), oppfølging av perso-ner som kommer som følge av familiegjenforening med rett og plikt til introduksjonsprogram i inntil 3 år, og oppfølging av personer som er i lignende situasjon og som kommunen har vurdert å ta inn i kommunens introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet er et fulltids og heldags program som skal inneholde norskopplæring på ulike nivå ettersom hvilke forkunnskaper den enkelte har, samfunnskunnskap som omhandler både kultur, samfunns- og arbeidsliv generelt og lokalt, utdanningsmuligheter, demokrati med mye mer, språktrening og arbeidsrettet aktivitet, og vi jobber nå med å få grunnleggende foreldreveiledning som en obligatorisk del av programmet.

Vi har også saksbehandling og oppfølging av personer som har rett og/eller plikt til gratis norskopplæring.

Pr. 30.04.2017 var det 151 personer som deltar i introduksjonsprogram i Nøtterøy/Tjøme kommune. Dette er det høyeste antallet kommunene noen gang har hatt i introduksjonsprogram, og er som følge av kommunestyrenes vedtak om økt antall bosettinger de siste årene pga flyktning-krisen i verden. Av de som pr i dag er i introduksjonsprogram er ca 56 % under 30 år. Fordelingen på kjønn er ca. 44 % kvinner og 66 % menn. I tillegg er det ca. 50 personer med gratis norskopplæring, der det i hovedsak er familiegjenforente med norske ektefeller.

I 2017 skal kommunene bosette 52 personer i tillegg til fami-liegjenforeninger med tidligere bosatte. Hittil i år har vi bosatt 25 personer.

Deltakerne i introduksjonsprogrammet er en sammensatt gruppe med ulik arbeids- og utdannelsesbakgrunn. En del har høy utdannelse fra hjemlandet eller har arbeidserfaringer som gjør at de etter relativt kort tid i Norge kan gå over i ordinært arbeid eller utdannelse. Men, de fleste kommer fra de mest konfliktpregede landene i verden og mange av disse har hatt få muligheter til å skaffe seg en utdanning og arbeidserfaring som er relevant for det norske arbeidsmarkedet.

Gjennom å tilby deltakerne et godt individuelt og tilrettelagt introduksjonsprogram gir Nøtterøy og Tjøme kommuner de bosatte flyktningene en mulighet til å få ta del i det norske arbeidslivet. Det er av samfunnsøkonomisk betydning at vi klarer å hjelpe flest mulig til å bli økonomisk selvstendige. Derfor setter kommunen seg klare mål for hva slags resultater vi ønsker å oppnå med ressursene vi legger i introduksjons-programmet.

Samarbeid mellom ulike kommunale og statlige aktører er avgjørende for om Introduksjonsprogrammet og inkluderings-arbeidet i kommunene lykkes.

Arbeidet med introduksjonsprogram og tiltakskjeding un-derveis og videre er avhengig av et godt samarbeid internt i kommunen(e) mellom Flyktning- og innvandrertjenesten med norskopplæring og introduksjonsprogram, NAV, eiendoms-forvaltningen, Boligsosialt team, flyktninghelsetjenesten ved Smidsrød legesenter, helsestasjonen, barneverntjenesten, barnehager og skoler etc. De ulike tjenestene er plassert i ulike virksomhetsområder med de utfordringer det medfører i forhold til samarbeid på tvers.

4


Hva er en flyktning?

Begreper om flyktninger og asylHva er forskjellen på en flyktning og en asylsøker? Når er du statsløs? Og hva er egentlig en kvoteflyktning? Her finner du forklaringer på sentrale begreper.

Asyl - Asyl er et ukrenkelig fristed. I Norge gis asyl til personer som defineres som flyktninger ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951 og dem som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneske-lig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending. I dag brukes ofte begrepet beskyttelse i stedet for asyl.

Asylsøker - En asylsøker er en person som kommer til et land på egen hånd, og som søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter. Perso-nen kalles "asylsøker" fram til søknaden hans/hennes er behandlet. Alle mennesker har rett til å søke om asyl i et annet land. Denne rettigheten står i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter, artikkel 14: Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse

Enslig mindreårig - En enslig mindreårig er en asylsøker, flyktning eller en person med opphold på humanitært grunnlag som er under 18 år. Han eller hun er i landet uten foreldre, eller andre med foreldreansvar.

Flyktning - En flyktning er i følge FNs flyktningkonvensjon en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for å regnes som flyktning. Begrepet flyktning brukes også ofte om personer som har fått beskyttelse av andre grunner enn det som er nevnt i Flyktningkonvensjonen. I Norges utlendingslov gis det flyktningstatus til dem som defineres som flyktninger i Flyktningkon-vensjonen, og dem som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de reiser tilbake.

Flyktningkonvensjonen - FNs flyktningkonvensjon er en internasjonal avtale om flyktningers rettsstilling. Avtalen trådte i kraft 28. juli 1951. Alle landene som har sluttet seg til avtalen er folkerettslig forpliktet til å følge den. Norge er ett av 145 land som har sluttet seg til Flyktningkonvensjonen.

FNs høykommissær for flyktninger (UNH-CR) - UNHCR skal lede og koordinere det internasjonale arbeidet for å løse flyktningproblemer, og beskytte mennesker på flukt. UNHCR er den mest sentrale organisasjonen i arbeidet for flyktningers beskyttelse og rettigheter. De jobber for at alle skal kunne utøve sin rett til å søke tilflukt i et annet land og at alle flyktninger får den humanitære hjelpen de trenger.

Innvandrer - En innvandrer er en person som er født i utlandet, og bosatt i Norge. Noen bruker begrepet om norskfødte personer som har innvandrerforeldre - altså foreldre som er født i utlandet.

Internt fordrevet person (IDP) - Internt fordrevne er personer eller grupper som har blitt tvunget til å forlate sitt hjemsted på grunn av væpnet konflikt, vold, brudd på menneskerettighetene eller naturkatastrofer. Internt fordrevne blir ikke definert som flyktninger fordi de ikke har krysset en landegrense, men er på flukt i sitt eget land.

Migrasjon (migrant) - Et begrep for forflytning av enkelt-mennesker eller grupper. Begrepet brukes både for for- flytninger over landegrensene (internasjonal migrasjon), og innenfor et land. I jussen skilles det ofte mellom (frivillig) migrasjon og migranter på den ene siden, og (tvungen) fordrivelse og fordrevne på den andre siden.

Non-refoulement - Et prinsipp i flyktningretten om at ingen flyktning må sendes tilbake til et område der det er fare for liv eller frihet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlem-skap i en spesiell sosial gruppe. I menneskerettighetsjussen gjelder prin-sippet mer generelt, og innebærer at ingen mennesker skal returneres til et område der de risikerer alvorlige menneskerettighetsbrudd som tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling.

Opphold på humanitært grunnlag - En asylsø-ker som ikke anses som flyktning, men som likevel anses å ha behov for beskyttelse (for eksempel på grunn av humanitære forhold ved retur), kan få opphold på humanitært grunnlag. En slik oppholdstillatelse gjelder vanligvis for ett år om gangen, og må fornyes hvert år. Etter tre år får personen det gjelder vanligvis permanent oppholdstillatelse.

Overføringsflyktning (kvoteflyktning)Overføringsflyktninger kalles også kvoteflyktninger. Det er personer som registrert som flyktninger hos FNs høykommissær for flyktninger, men som verken kan returneres til hjemlandet sitt eller integreres i det landet de har flyktet til. UNHCR søker på deres vegne om at de overføres til andre land, deriblant Norge. Stortinget bestemmer hvor mange overfø-ringsflyktninger/kvoteflyktninger Norge skal ta imot, for perioder på tre år av gangen. Utlendingsdirektoratet (UDI) velger hvilke flyktninger som skal få komme til Norge, og organiserer reisen for dem. På forhånd har UDI avklart hvilke kommuner flyktningene skal bo i.

StatsløseStatsløse er personer som av forskjellige grunner ikke har, eller har blitt fratatt statsborgerskapet sitt. FN har vedtatt to konvensjoner om statsløse.

Det er en menneskerett å søke beskyttelse i et annet land. Flyktningers rettigheter står skrevet i FNs flyktningkonvensjon, som gjelder for alle land som har sluttet seg til den.

DefinisjonEn flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forføl-gelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe.

Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for at reglene i FNs flyktningkonvensjon skal gjelde.

KILDER: WWW.FN.NO | UTLENDINGSDIREKTORATET OG FLYKTNINGHJELPEN

4

5


Historie fra en flyktning

Krigen brøt ut i 2011. Byer ble ødelagt, og mange mennesker ble drept. Barna kunne ikke gå på skole og unge menn turte ikke å gå ut i frykt for å bli hentet inn eller tvunget til å kjempe i krigen. Flere av mine venner og slektninger er enten døde eller savnet. Det ble for farlig for min familie å bli i Syria, derfor flyktet jeg og min familie til fots fra Harim - Syria til Tyrkisk territorium.

Det var forholdsvis trygt for mine barn og kone i Antakia, men min drøm var å få opphold i et trygt land i Euro-pa. Jeg ønsket å få hentet dem hit, slik at vi kan leve sammen til krigen er over.

Jeg flyktet i en liten men god båt for å komme til Italia fra Marcin. Det var en farlig ferd og båten stoppet mel-lom Hellas og Italia nær Kalamata. Den Greske kystvak-ten hjalp oss og hentet oss til Kalamata. Deretter kom vi videre til København med fly. Jeg fortsatte min vei til Norge med tog.

Min første dag var i UDI kontoret i Oslo, videre til Refstad transittmottak. Vi ble møtt med respekt og ansatte i UDI og mottak var snill mot oss. Etter flere dager ble jeg sendt til Haslemoen transittmottak og etter en måned til Hattfjelldal i Nord Norge. Der bodde jeg cirka 9 måneder og en av mine slektninger som bor i Larvik hjalp meg til å søk bosetting som jeg fikk innvilget i Nøtterøy kommune.

Det var med blandede følelser av glede og sorg mellom å nå målet mitt og konsekvensene av krig og under- trykkelse som har gjort oss til flyktninger. 9 juni 2015 kom min familie fra Tyrkia, og vi startet et nytt liv som familie på Nøtterøy. Det oppstod naturligvis noen vanskeligheter. Vi lever nå i et samfunn som har en annen kultur, skikker, tradisjoner og sin visjon for verdier av sannhet, godhet og skjønnhet.

Det er ikke lett å integrere seg i det norske samfunnet, men det er snille mennesker som hjelper oss.

Jeg har noen tanker om hvordan flyktningene situasjo-nen kunne vært gjort bedre når vi kom til Norge. Den perioden vi brukte i mottak er en periode der det skjer veldig lite, og den perioden er for lang. Hvis denne perioden har blitt aktivert i rehabilitering ville flyktningene hatt det mye bedre. Tiden kunne vært utnyttet til rehabilitering og bidratt til å sette flyktninger i stand til å ha fokus mot arbeid og betydningen av dette i samfunnet. Å bo i det norske samfunn uten å ha arbeid er ingen god situasjon... Arbeid er viktig for alle!

Hei, jeg heter Ahmad Darwish og kommer opprinnelig fra Palestina, men jeg bodde i Syria som flyktning. Jeg er utdannet kjemiingeniør og har jobbet i flere fabrikker. Min kone er lærer og har jobbet i en skole som ble ødelagt av krigen.

6


Fortell litt om deg selv, hvem er du og hva jobber du med? Hvor lenge har du jobbet med enslig mindreårige i kommunen?

Mitt navn er Kamilla Hagberg-Olsen. Jeg jobber i omsorgsteamet i barneverntjenesten med enslig mindreårige flyktninger. Jeg har jobbet innen dette fagfeltet siden jeg ble ferdig utdannet sosionom i 2001, først i Bærum kommune deretter på Nøtterøy. Jeg jobbet i bofellesskap på Nøtterøy fra 2006. Siden 2009 har jeg jobbet i 100 % stilling som kontaktperson for enslig mindreårige.

Kamilla Hagberg-OlsenVI

SPØ

R

Du har jobbet med dette i mange år - hvorfor det?Jeg er veldig engasjert i jobben min. Jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker. De enslige mindreårige har mange ressurser. Det er lite vi som kommune skal legge til rette til for at disse ungdommene skal mestre livet sitt. Det oppleves som meningsfullt og givende.

Er det mange som jobber med dette i barneverntjenesten?Vi er 3 stk i 100 % stilling foruten leder av omsorgste-amet som også har ansvar for fosterhjem generelt. Så har vi god hjelp fra sekretær.

Jeg har forstått at både barneverns- tjenesten og RMU jobber med ensli-ge mindreårige i kommunen. Kan du forklare hva barnevernets og RMUs oppgaver er? Barneverntjenesten bosetter enslig mindreårige på anmodning fra IMDI. Hovedansvaret ligger hos barne-verntjenesten, og det er her vedtak om bosetting fattes. Dette kan innebære bosetting i bofellesskap, fosterhjem eller vertsfamilie. Hver ungdom/enslig mindreårige flykt-ning får kontaktperson i barneverntjenesten. Denne har ansvaret for å lage en tiltaksplan som innebærer define-ring av mål. Dette gjøres i samarbeid med ungdommen og evt boligen vedkommende skal bo i. Med bakgrunn i tiltaksplanen lager bofellesskapet handlingsplan som inneholder konkrete tiltak for å nå målene.

RMU driver de 4 bofellesskapene som kommunen har per dags dato. Dette er Gipølunden, Kløverveien, Hå-valdsrødveien og Dueveien.

Hvor mange enslig mindreårige har vi på Nøtterøy og Tjøme? Er det ventet mange nye i 2017?Vi har totalt 46 enslige mindreårige vi følger opp. Det bor 17 enslige mindreårige flyktninger i bofellesskapene våre. 6 bor i fosterhjem og 6 hos vertsfamilier. Resten er i ettervern. De kommer fra Afghanistan, Eritrea og Syria.I 2017 skulle det komme 40 nye enslig mindreårige, men det kommer kun 5.

Kan du si litt om hvordan opplegget er når det kommer en enslig mindre- årig som flytter til vår kommune? Hva gjør kommunen, hvem er det som involvert osv?Kommunen anmodes om å bosette enslig mindreårig flyktning fra IMDI. Barneverntjenesten reiser alltid og be-søker ungdommen i mottaket eller omsorgssenteret for å bli litt kjent. Med bakgrunn i den informasjonen som gis av mottaket og det ungdommen selv ønsker finner barnverntjenesten egnet bolig. Skole varsles, og vi er opptatt av at ungdommen får begynt på skole så snart som mulig. Helsesituasjonen til ungdommen skal også ivaretas, dette gjøres via migrasjonshelsetjenesten som nå er flyttet til Nøtterøy kommune. Hvem som involveres ved bosetting av en enslig mindreårig flyktning avhenger av behovene til ungdommen, hvor ungdommen skal bo og hva ungdommen selv ønsker.

Er det noe du savner i kommunens arbeid i forhold til enslig mindreårige?Det er særlig 2 områder jeg tenker har forbedringspo-tensialet. Om den mindreårige flyktningen som kommer er 16 år, må vedkommende begynne på

7


voksenopplæringen. Dette betyr at relasjonsbygging inn mot norsk ungdom via ordinær skole ikke er mulig. Dette er uheldig og bidrar ikke til god integrering. I tillegg er det utfordrende med overgang fra velkomst-klassene og over i videregående. Ungdommene har lite skolebakgrunn og står ofte dårlig rustet til å ta vgs.

Det andre området jeg mener har stort potensiale er fri-villighetsarbeidet opp mot integreringsarbeidet i kommu-nen. Å motivere ungdom til å delta i frivillig arbeid innen tema inkludering kan bidra til god effekt for våre ung-dommer, de som er frivillige aktører og hele kommunen.

Bor alle enslig mindre- årige i bofellesskap?

• 17 bor i bofellesskapene 6 bor i fosterhjem 6 bor hos vertsfamilier

Hvordan integreres barna/ ungdommen i kommunen?Integreringen skjer særlig gjennom skole og fritids- aktiviteter. Her har vi dog et utviklingspotensial, jamfør tidligere svar.

Hva fungerer godt med integreringen etter ditt syn?Vi har mange flotte vertsfamilier, fosterhjem og besøks- familier. Disse familiene er en god hjelp i integrerings-arbeidet. Det at bofellesskapene er plassert i gode boligområder medvirker også positivt. Alle ungdommene våre får tilbud om praksisplass i en bedrift. Dette funge-rer godt som en døråpner inn i arbeidslivet og fremmer integreringen.

Hvis du kunne ønske deg en ting på vegne av enslig mindreårige, hva ville du valgt?Det er vanskelig å velge ut bare en ting. Jeg ønsker meg en skole som en god bedre inkluderingsarena. Så vet jeg at ungdommene ønsker seg «bestemor og bestefar» funksjon. Dette sammen med besøkshjem kan bidra til tilhørighet og god integrering og forståelse av norske koder.

!

within

refugees. The others were new

with 183 refugees per 1,000

2.4MILLION

3.7MILLION

86PER CENT

REFUGEES / INHABITANTS

PERSONS EVERY MINUTE

24

Tall og fakta om flyktninger2015 IN REVIEW

persons were refugees

st

M I L L I O NFORCIBLY DISPLACED WORLDWIDE

1 Source: Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) of the Norwegian Refugee Council (NRC).2 Ibid.3 The number of newly displaced refugees does not include applications for asylum whose

refugee status has yet to be determined

UNHCR Global Trends 2015

refugees returned to their countries of origin. Most

In 2015, UNHCR submitted

record high number of new

the highest number on record

REFUGEES RETURNED

RESETTLEMENT

2.0MILLION

ASYLUM APPLICATIONS

PER CENT

98,400UNACCOMPANIED

OR SEPARATED CHILDREN

3.2MILLION

ASYLUM SEEKERS

1. TURKEY 2. PAKISTAN 3. LEBANON 4. ISLAMIC REP. OF IRAN 5. ETHIOPIA 6. JORDAN

TOPHOST

SOMALIA (1.1 million)

AFGHANISTAN (2.7 million)

SYRIAN ARAB REP. (4.9 million)

54P E R

C E N T


TALL | FAKTA

within

refugees. The others were new

with 183 refugees per 1,000

2.4MILLION

3.7MILLION

86PER CENT

REFUGEES / INHABITANTS

PERSONS EVERY MINUTE

24

Tall og fakta om flyktninger2015 IN REVIEW

persons were refugees

st

M I L L I O NFORCIBLY DISPLACED WORLDWIDE

1 Source: Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) of the Norwegian Refugee Council (NRC).2 Ibid.3 The number of newly displaced refugees does not include applications for asylum whose

refugee status has yet to be determined


refugees returned to their countries of origin. Most

In 2015, UNHCR submitted

record high number of new

the highest number on record

REFUGEES RETURNED

RESETTLEMENT

2.0MILLION

ASYLUM APPLICATIONS

PER CENT

98,400UNACCOMPANIED

OR SEPARATED CHILDREN

3.2MILLION

ASYLUM SEEKERS

1. TURKEY 2. PAKISTAN 3. LEBANON 4. ISLAMIC REP. OF IRAN 5. ETHIOPIA 6. JORDAN

TOPHOST

SOMALIA (1.1 million)

AFGHANISTAN (2.7 million)

SYRIAN ARAB REP. (4.9 million)

54P E R

C E N T

UNHCR Global Trends 2015 9

På den første reisen til Lesvos ankom det mange båter hver dag. Vi jobbet fra en bil og hadde skiftet på en «dirtroad». Bilen fylte vi opp med nye tørre klær når vi hadde mulighet. Vi speidet med kikkerter og kjørte dit båtene kom. Menneskene som kom var oftest kliss våte der de velvet ut fra overfylte gummibåter i dårlig forfatning, noen var hypotermiske og trengte førstehjelp, og alle trengte tørre klær.

En dag vi tok en luchpause fikk vi vite om to nye båter som var på vei inn til havna, hele restauranten ble gjort om til akuttmot-tak på få minutter. Ære være lokalbefolkningen. En dame reiste alene med to barn, den minste en baby på 6 måneder, babyen gråt og gråt. Mamma var klissvåt, fikk skiftet før vi satte oss ned på brosteinene hvor hun fikk ammet sitt barn med meg og et teppe som beskyttelse. Vi norske damer vet hva brystspreng betyr, og denne lille jenta hadde ikke fått mat på lenge. Midt i folkemengden etter en nervepirrende reise over havet fikk mor og datter en liten fredfull pause før ferden gikk videre. Samme dag forliste en annen båt hvor barn døde.

Lifewest Graveyeard

Synet som møtte oss første gang vi ble tatt med til Lifewest gra-veyeard var overveldende. En kvalmende følelse av å være i en konsentrasjonsleir rett etter stormen. Haugene av vester var store og svulmende så langt øyet kunne se. Stemningen var til å ta og føle på, og vi gikk stille sammen hver for oss og betraktet.

Jeg visste at hver eneste vest har sin historie, hver eneste vest har blitt båret av et menneske gjennom en skjebnesvanger reise over havet. Noen kom fram, og noen forliste. Noen har vi tatt imot på stranda og pakket de ut av klissvåte vester. Bak hver eneste vest finnes en historie om et menneske på flukt.

Et menneske som frivillig setter seg i en overfylt båt med redningsvester som ikke redder liv.

De som setter seg i slike båter har ikke mange valg. Mennesker som tar på seg redningsvester som ikke redder liv er desperate, desperate etter å prøve å finne et sted for seg og sine kjære som er trygt. Og de er villige til å risikere livet for å finne et trygt sted å være. Når vi ser nærmere på redningsvestene ser vi at innholdet bare er isopor og annet materiale som ikke holder mennesker over vann. På mine to reiser til Lesvos har mennesker dødd i havet mens jeg var der. Selv slapp jeg heldigvis å se døde men-nesker og barn skylle i land. Jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet det...

Europa stengte grensene

Påsken 2016 var jeg vitne til en historisk vending. Det krydde av politi og militære biler i gatene. En ubeskrivelig stemning. En sånn stille før stormen stemning. Den siste fergen med lovlige registrer-te flyktninger forlot havna i Mytilini. Vi sto der med de i havna og delte ut mat, klær, sekker, smil og en hånd å holde i. Camp Moria ble tømt for flyktninger. Jeg var sammen med en dame som sto alene med sine to barn. Mannen var i Tyskland. Broren hennes og hans familie hadde kommet på ferga. Hun sto alene igjen med barna. De kom ikke inn, hun hadde feil papir. I all hast ble det forvekslet med en annen dames papir, hun var igjen i Moria.

Høsten 2015 strømmet det inn nyhetsbilder om båtflyktningene som tok den farefulle ferden over til Hellas. Jeg merket at jeg klarte ikke å ta innover meg hva det var som egentlig skjedde. De overfylte båtene og døde barn som ble skylt på land. Det ble så uvirkelig. Jeg følte meg handlingslammet og jeg tok meg selv i at jeg distanserte meg litt fra det hele. Likevel fortsatte det å jobbe i bakgrunn helt til jeg en dag bestilte billetten til Lesvos julen 2015. Dette ble den første av tre frivil-lige reiser til nå. Jeg har fått et lite innblikk i hvordan det er å være et menneske på flukt. Jeg har møtt et fåtall av de enorme folke-mengdene som har forsøkt å reise fra krig og elendighet til et Europa i håp om å finne et trygt sted å være.

FOTO

: AN

NA

FO

SS

TEKST: ANETTE MALME

Betraktninger - fra en frivillig

10

"Bak hver eneste vest finnes en historie..."

Kvinnen fikk beskjed om å reise tilbake til Moria for å finne kvin-nen og bytte papir. Hun knakk sammen i gråt. Onkelen sto på toppen av ferga og ropte. De fikk ikke ringt hverandre, telefonen var våt av regnet. Etter mye usikkerhet fikk hun beskjed om at hun kunne bli i havna og vente og se om kvinnen med papirene kom med buss. Vi ventet. Vi lette, vi trøstet, vi så etter kvinnen med papirene. Hun var så redd for å miste familien sin på toppen av ferga, tryglet meg om å bli til hun fikk papiret. Hun trengte hjelp, hun trengte støtte, hun trengte hånden. Jeg ble. Vi tegnet med datteren, smilte, fulgte på toalettet, fikk skaffet en vogn og en sekk så hun fikk med seg tingene, om hun kom videre. Vente-tiden var lang. En rekke internasjonal presse vinklet de lange linsene mot familien. Vi vendte våre rygger mot kameraene så familien fikk litt fred. Den første bussen kom, kvinnen med papirene var ikke der. Omsider kom buss nummer to. Vi løp bort, så på hver eneste person som kom ut. Endelig kom kvinnen, vi fant henne, hun hadde papi-ret. De fikk byttet papir og hun kom tilslutt inn på båten hvor broren og familien var. Vi sto ved siden av i campen Better days for Moria, campen for de papirløse. Vi så at campen ved siden av ble overtatt av militære og politi og det ble satt opp tredoble gittergjerder. Usikkerheten for de få som var igjen ble større jo færre de ble. Noen gikk frivillig inn i interneringsleiren, andre tok kanskje andre veier.

Idomeni 2016Da Europa stengte grensene hopet det seg opp med flyknin-ger på fastlandet i Hellas, dro til Idomeni. Der etablerte det seg teltleirer overalt i nærheten av grensen til Makedonia. Rundt en bensinstasjon etablerte det seg en camp, hit kom familier med barn og enslige unge vandrende.

Det var kaos. Det var mange som tenkte som den lille jenta på bildet. «Hvor skal jeg sove i natt?» Her var den beste hjelpen vi kunne bidra med å handle inn telt og soveposer og hjelpe til med å sette opp telt og ly for natten i mørket, vinden og regnet.

De som har mistet alt - gir alt...

Påsken 2017 var jeg i Kavala i Hellas sammen med min datter på 13 år. Her jobbet vi mer med enkeltfamilier enn i de store campe-ne. Det datteren min sitter igjen med som størst inntrykk er at de som har mistet alt gir alt. Vi besøkte en leilighet.

Her bor midlertidig 3 familier, eller splittede familier. Den ene en 16 år gammel syrisk gutt, han har reist alene siden han var 14 år, han er helt alene i verden, begge foreldrene og hans familie er igjen i Syria, han aner ikke hvor han skal eller slipper til eller om han noen gang kommer videre, han har mistet alt. Han har en uviss framtid i vente. Min datter på 13 satt i samme rom, jeg skul-le vært rimelig desperat om jeg sendte henne ut i verden alene. I krig er man desperat etter fred for sine kjære. Sammen med han bor en Irakisk mann med sin 1,5 år gamle datter. Kona og hans fire eldste barn er i Sverige. De dro like etter babyen ble født,

pappa har fostret opp denne jenta alene i 1,5 år - på flukt. Jeg klarer ikke forestille meg hvordan det var for mamma å forlate sin nyfødte baby, i håp om en bedre framtid. Europa stengte grensene før pappa med sin lille baby kom seg videre. Nå var de der i en mørk leilighet i Kavala med fremmede familier med et håp om engang å gjenforenes med sine kjære. Den siste familien var en syrisk pappa som er på flukt med sine to jenter på 6 og 8 år. Mamma er alene og depressiv i Tyskland, hun har ikke sett sine barn på to år. Jeg tør ikke engang tenke tanken hvordan det ville vært for meg. Å ikke se mine to kjæres-te på to år. Jeg tror jeg hadde blitt gal. Pappa begynte smått å

miste grepet, han var utslitt av ventingen og å være mamma og pappa på en gang, og at han ikke

kan få barna sine trygt til mamma. Vi forsøkte å lyse opp hverdagen litt. Vi hadde med leker, engelske bøker og litt klær til barna. Jente-ne perlet og koste seg sammen med min datter. De serverte oss all maten de hadde, så var det tomt for penger. Min datter spiste den beste middagen hun noensinne har

smakt, på gulvet i den mørke leiligheten. De slet med å takke ja til mer hjelp, men ønsker

vårt selskap, jentene lyste opp når vi er der. Dagen etter tok vi de med på restaurant. Et lite øye-

blikk av følelse av verdighet, å spise som andre mennes-ker ute. De smilte hele tiden og de takket virkelig tusen ganger. På nabobordet satt to damer med fasaden på stell. De fikk en stor ripe i lakken da kelneren ved et uhell mistet hele serverings-brettet på bordet til de fjonge damene. Kelneren forferdet, gjorde alt han kunne for å blidgjøre damene, de satt og måpte i en halvtime, trakk ikke på smilebåndet en eneste gang. Jeg tenkte mitt. Perspektiv.

Vi nøt maten og vi smilte sammen. Damene fikk furte i fred over en ødelagt dag. Vi kom i så god relasjon at pappa klarte å aksep-terte at vi dro til supermarkedet og handlet slik at barna fikk god og variert kost i mange uker framover. Vi kjøpte hygiene artikler og barna fikk nå pusset tenner for første gang på flere år. Min datter hadde lynkurs med jentene i butikken om tannhygiene.

Dette er bare et utdrag av øyeblikks beskrivelser av noen men-neskers hverdag på flukt. Historiene er mange.

Jeg er takknemlig for å ha fått innblikk i noen få av disse. De har lært meg så mye.

11

12

TALL | FAKTA

Om talleneKartet er hentet fra Wikipedia og viser hvilke områder i verden som har pågående konflikter (oppdatert mai/2017) og forteller noe om omfanget av konfliktene basert på antall omkomne.

Krigen i Afghanistan (start 1978), Irak krigen (start i 2003), narkokrigen i Mexico (start i 2006) og borgerkrigen i Syria (start i 2011) er de verste konfliktene i verden.

Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_ongoing_armed_conflicts

Pågående i verden konflikter

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_ongoing_armed_conflicts

13


Kort om oppvekstforum

Målgruppe Oppvekstforum (politikere/FAU, barnehage og skole, rektorer, styrere, ledere, hjelpetjenester), sosiallærere, NAV, barnevern, innvandrertjenesten.

Foredragsholdere Hege Fjær – Politiet i VestfoldLars Gule , førsteamuniensis

Hege Fjær: Politiet i VestfoldInnen arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme jobber politiet med håndtering av informasjon, systematisering på informasjon.

Informasjon skal skriftlig gjøres og vurderes, et av tiltakene er bedre informasjonsdeling med kommunene.Nøtterøy Kommune har hatt tilfeller som politiet har vært bekymret for. Politiet har samarbeidet med kom-munen – bl.a. SLT Koordinator Kristin Wolles Stensholt. Sårbarhetsfaktorer på ungdom og voksne ift bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme kan være litt like ift annen ungdom /voksne vi er bekymret f. eks rusproblematikk, utenforskap, dårlig samfunnskontakt, fare for dropp out i skole og jobblivet.

Lars Gule – førsteamuniensisHva er ekstremisme? Kan det forebygges?Det ekstreme er et relasjonelt begrep.Du er ekstrem om du tar avstand fra, motarbeider eller på annen måte krenker menneskeverd, menneske-rettigheter og demokratiske prinsipper.

Lars Gule skiller mellom normativ og deskriptiv ekstremisme Ekstremisering – bevegelse mot en ekstrem posisjon. Ikke all bruk av vold er ekstrem. Voldelig ekstremisme må forebygges og avverges.

Ekstremiseringsprosessene 1. Ideologidrevet eks venstreekstrem, fascisme, nazisme… 2. Sosiale nettverk, dynamikker og faktorereks fellesskap som forsterker og bekrefter

ForebyggingVi kan ikke forhindre all ekstremisme, vold og terroris-me.Må ikke overdrive problemet. *Forebygge via å bygge et godt og inkluderende sam-funn, et arbeid som begynner i barnehagen, fortsetter gjennom skolen."

Omfatter oss alle – myndigheter som sivilsamfunn, og privatsfæren.

Kamp mot mobbing, nei til hatprat, anstendig offentlig debatt, lokal kunnskap og godt samarbeid på tvers av etater

Forebygging må sees i sammenheng med å forhindre og rehabilitere.

Overordnet samordning og lokal forankring.

Kristin W Stensholt: SLT koordi-nator Nøtterøy KommuneNøtterøy og Tjøme Kommune etablerte i 2015 en tverrfaglig arbeidsgruppe, som jobber forebyggende ift radikalisering og voldelig ekstremisme.

Gruppen består av ansatte fra ungdomsskolene , vid skole , barnevern, NAV, RMU, helsesøstre, psykiatritje-nesten.

Gruppen har samarbeidet med politiet rundt flere saker. Gruppen har også en «ad-hoc» gruppe.

Det er utarbeidet en handlingsveileder for Nøtterøy og Tjøme kommune , «Fra utenforskap til innenforskap» (se kvalitetslosen).

27. april 2017 Tema: Radikalisering og ekstremisme

14


JWW

| FAM

ILIENS H

US 2017

Faglig innhold og bruk av Stafettloggen• Tjenesteleder

• Hilde Forsmo, Kristin Varpe Walmestad eller Anette Malme

Praktisk bruk av Stafettloggen• Tjenesteleder / ressursperson

• Kristin Varpe Walmestad

Hva er neste skritt videre?• Handlingsveileder

• Tjenesteleder / ressursperson

• Familiens Hus

Problemer med Bank Id• Egen bank

• www.bankid.no

Spørsmål om BTI?• Intranett

• Kommunenes hjemmeside

• Nyhetsbrev

Opplæring og kurs• Tjenesteleder / ressursperson

• BTI – Hilde Forsmo

• Stafettlogg – Kristin Varpe Walmestad

• Aktører får lesetilgang på alle oppmerksom-heter og tiltak i saken de er koblet opp til

• Forsiden forenkles slik at kun fødselsdato er synlig, og ikke hele navnet på barnet

• Så nå kan de som ønsker det ha loggen på storskjerm i møter igjen snart!

• Lysglimt kan også skrives av aktører og foresatte

NYTT I LOGGEN

14

Hvem kontaktes om hva?

Lurer du på hva som skjer inne i stafettloggen?Vi har fått noen spørsmål ang «gangen» i bruk av Stafettloggen. Inne i programmet har Conexus laget noen tasteveiledninger:

1. Opprette logg2. Opprette oppmerksomhet3. Opprette tiltak og evaluere tiltak4. Nytt møte og registrer møte5. Overføre stafettlogg.

Disse tasteveilederne finner du på følgende måte:

1. Logg deg inn i stafettloggen2. Klikk på spørsmålstegnet oppe i høyre hjørne3. Velg Brukerveiledninger

Her finner du også teknisk brukerstøtte for diverse saker. Bare vær oppmerksom på at disse henvend- elsene går direkte til Conexus.

Det kan være lurt å ta dette via superbruker i egen tjeneste eller Kristin Varpe Walmestad.

15


BTI Ressursgruppe nettverkssamlingRessursgruppens rolleTanken er at ressursgruppen (utvalgte personer fra alle tjenestesteder i NK og TK) skal være nøkkelpersoner og «superbrukere» av modellen. De inviteres til faste samlinger, der erfaring deles, samtidig som det vil bli gitt ekstra faglig påfyll. Ressursgruppen får «hjemmelekser» mellom hver samling som de skal ta med tilbake til eget tjenestested.

TemaImplementering av BTI på eget tjenestested.

Barrierer (oppsummering av de tilbakemeldingene ressursgruppen kom med):

Tid• Mange arbeidsoppgaver• Hva vil det kreve av meg?

Redd/usikker• Hva om jeg tar feil?• Blir det verre?• Skade relasjonen til hjemmet/barnet• Kompetanse/erfaring

Hvordan går vi frem?• Usikker på BTI-modell, hvordan

gå frem ved en bekymring• Hvem kan bistå meg?• Hvem deler jeg diffuse bekymringer med?

Barnehagene • Hvilke hjelpetiltak har vi, få klarhet i hvor den rette

kompetansen er når vi trenger assistanse utenfra. • Bli tryggere/ bedre kjent med BTI-modellen/stafett-

loggen, være trygg på egen tiltakskjede. Øve på caser på eget arbeidssted jevnlig

• Kan ikke tiltakskjeden i vår kommune. Tid til å jobbe med nivå 0+1, samtale og reflektere sammen på arbeidsplassen. Tror det er ganske omfattende mis-forståelse omkring Familiens hus, slik det kom frem i plenum i dag. Tiltakskjeden bør fremmes mer.

Skolene• Sette av tid til samarbeid med andre instanser (også

internt – kollegaer- sosiallærer- miljøarbeider- rektor). Bruke tid til oppfølging på personalmøter (utviklings-tid). Temamøte på foreldremøter.

• En oversikt over ulike hjelpetilbud både for foreldre og barn. Og hvilke fremgangsmåte man skal benytte.

• Viktig å jobbe videre på egen arbeidsplass.

Trene sammen rundt case og situasjoner fra egen skole. Ta i bruk verktøyet sammen.

• Ta i bruk undringsbok/ loggbok. Sette av tid til diskusjon rundt det vi observerer. Kart/ informasjon – hvor finner man hjelp videre…

• Vi trenger å jobbe videre med case, øve på den nødvendige samtalen

Hjelpetjenestene• Øve rollespill med vår egen tiltakskjede som

utgangspunkt. Ta med meg det jeg har lært disse dagene inn i samtaler med barn.

• God kontakt med andre, de som bekymrer seg, og kunnskap om hva som fins av tiltak. Som hjelper trenger jeg at det er dokumentert bekymring og grunnlaget for den. Stafettlogg? -> Ha flere møter med foreldre, skole og meg. -> Ikke overta, men jobbe sammen. Bedre dokumentasjon/ tydeligere forventningsavklaring.

- Oppsummering fra samlingen

Spørsmål fra KoRus sør "Hva trenger du at dere nå jobber videre med i egen enhet/kommune (for å bli bedre til å gå fra undring og bekymring, til å ta en beslutning om eventuell videre innsats – NIVÅ 0+1 i BTI modellen)?"

Tilbakemeldinger fra:

16


Hvor finner jeg hva?

IntranettVed å bruke intranettet vil du finne nyttig info, gå til menykategorien: Prosjekter > Familiens hus

Slik du ser av bildet.

InternettMye info blir publisert på Nøtterøy kommunes nettsider under meny-punktet:

Barn, unge og familie Benytt gjerne søkefeltet du finner på alle kommunens nettsider for å raskt finne riktig artikkel.

Fellesområde F:\I Familiens hus har de fleste tilgang til fellesområdet på serveren som heter: F:\Oppvekst og kultur\ I denne mappen vil du finne relevant info og materiell. Vi gjør oppmerksom på at noe av materiellet her kan være "under arbeid".

Det skal være enkelt å finne materiellet vi jobber med i Familiens hus - derfor har vi også lagt til rette for at du skal finne informasjonen du trenger eller søker i de kanalene vi til daglig bruker og har tilgang til.

17

Benytt spørreskjemaet for å stille oss spørsmål, følg denne:1. Skriv “spørsmål om bti” i søkefeltet på nettsiden til Nøtterøy kommune

2. Trykk på linken til artikkelen i resultat-feltet og videre på linken til skjemaet i selve artikkelen.

Husk å skrive e-post adressen din slik at vi kan sende deg et svar.

SPØRSMÅL OM BTI?SPØRSMÅL OM BTI?BEDRE TVERRFAGLIG INNSATSBEDRE TVERRFAGLIG INNSATS

HAR DUHAR DU

2

1

PS: Alt ligger lett tilgjengelig på intranettet under menypunktet “Prosjekter > Familiens hus”

JWW

| FAM

ILIENS H

US 2017

NYHETSBREV FOR FAMILIENS HUS I NØTTERØY OG TJØME #4 APRIL 2017

NR. FOKUS TEMA PORTRETT (FORSLAG) DATO#05 Flyktinger/integerering Kamilla Hagberg 22.05.17

#06 Familiens hus og fagteam Monika Erlandsen 19.06.17

#07 Utgår pga ferie 24.07.17

#08 Helsefremmende skoler Helsefremmende gr. 21.08.17

#09 Spesialpedagog i BHG En styrer 18.09.17

#10 Ung data 2017 Helsesøster VGS 23.10.17

#11 Færder kommune barn og unge 20.11.17

#12 Status tverrfaglig samarbeid En rektor forteller 11.12.17

Utgivelsesplanen kan endre seg underveis, og er å regne som et utgangspunkt for våre nyhetsbrev i 2017. Dersom du har innspill, forslag eller annet du ønsker å ha med, er det supert om du tar kontakt med Hilde Nordberg Forsmo.

Plan for utgivelserPlan for utgivelser

Nyhetsbrev i Familiens hus - 2017

PeptalkOversikt våren 2017

DATO TEMA FOR PEPTALK ANSVAR24 april Skolene forteller om sine utfordringer relatert til BTI Kjell/Rektor

1 mai Helligdag

8 mai Humorinnslag/Sosial aktivitet

15 mai Innvandrertjenesten presenterer seg Gry Aas

22 mai Status på tverrfaglige møter/Gruppearbeid Hilde

29 mai Suksesshistorie fortelles ?

5 juni Rus/psyk tjenesten presenterer seg Lena Sjøli

12 juni Evaluering av Pep talk våren 2017 Christian

19 juni Frokost, avslutning Lederne

Peptalk

18

NYHETSBREV FOR FAMILIENS HUS I NØTTERØY OG TJØME #4 APRIL 2017

// WARSAN SHIRE

foto: ww

w.newyorker.com

20


409 14 474 473 92 596

[email protected]@tjome.kommune.no

JWW

| FAM

ILIENS H

US 2017

OPPVEKST & KULTUR · i introduksjonsprogram, og er som følge av kommunestyrenes vedtak om økt...

Documents

Transcript of OPPVEKST & KULTUR · i introduksjonsprogram, og er som følge av kommunestyrenes vedtak om økt...