8/3/2019 Opplag på sjøen

http://slidepdf.com/reader/full/opplag-pa-sjoen 1/3

VedlikeholdOpplag på sjøen

F ARTØYVERNSENTRENESFELLESRÅDSINFORMASJONSARK Hardanger Fartøyvernsenter. 5600 Norheimsund.http://www.fartoyvern.no Nordnorsk Fartøyvernsenter. Hellarbogen, 9470 Gratangen.http://www.nnfa.no Bredalsholmen Fartøyvernsenter. N-4623 Kristiansand.http://www.bredalsholmen.no

OverdekningEt fartøy som ligger uvirksomt over enlang periode er ikke vedlikeholdsfritt.Fartøyene trenger kontinuerlig ved-likehold, men en overdekning vil spareen for mye arbeid uansett om fartøyetskal restaureres eller bare legges i opp-lag deler av sesongen. Tildekning medpresenning eller et fast tak over helefartøyet er en god investering. I ut-gangspunktet har fartøyer “flatt tak”, og vannet som kommer ned ovenfra er (imotsetning til saltvann) ikke konser- verende. Om vinteren vil snø og is slitepå dekk og overbygg. Et godt tak skallede nedbøren utenbords. Det skal være tilpasset fartøyet og være slik byg-get at en har gode arbeidsmuligheter pådekk.

En overdekning kan utføres medreisverk og presenninger i ulike pris-klasser, eller takplater. Det er fornuftigå benytte et system som er lett å reiseog demontere for gjenbruk. Et mer på-kostet overbygg kan bestå av stål elleraluminiumsrør/profiler. Presenningerav god kvalitet som er spesialtilpasset vil ofte svare seg. Det er som regel

nødvendig med spesialløsninger rundtstyrhus, rigg etc. Presenning bør væredelt i seksjoner som er håndterbar for

2-3 personer. Det er flere løsninger forsammenføyning som glidelås, tau,strikk eller remmer. I værharde strøk,

Hardanger fartøyvernsenter har bygget disse "båtgarasjene" for fartøy som ligger i opplag der.Garasjene gir rikelig med lufting og beskytter samtidig godt mot nedbør.

Mange verneverdige fartøy er idårlig forfatning når man overtardem. Et fartøy skal kanskje ligge iopplag i en lang periode før re-staureringsarbeidene starter. Pådette stadiet er det meget viktig at vi sikrer fartøyet mot videre forfall,- vi legger det i “møllpose”.Dersom denne møllposen fungerer

som den skal, og eieren følger oppmed nødvendige tiltak, vil den ineste omgang kunne spare eierenfor store økonomiske utlegg.

Overdekningen på M/K Brottsjø er av relativttung duk med sveisede maljer, formsydd og til-passet rundt styrhuset.

Reisverket er bygget opp av 2" aluminiumsrørsom er satt sammen med beslag som skal gnageminst mulig på presenningen.

Overdekningen på M/K Vikingen. Mønekam-men er lagt over styrhuset. Legg merke til rei-minga ved åpningene. Lastebilstrikk eller andrefleksible løsninger er å anbefale.

På M/K Folkvang er det lagt til rette for godarbeidshøyde under overdekningen.

8/3/2019 Opplag på sjøen

http://slidepdf.com/reader/full/opplag-pa-sjoen 2/3

Opplag på sjøen

Fartøyvernsentrenes Fellesråds Informasjonsark 2

og der presenningen utgjør et stort vindfang, kan det være en fordel meden fleksibel løsning for sammenføy-ning, f.eks. “dobbeltknepping” syddmed strikktau. Det er også en fordelmed en åpning for lettere adkomst, herkan tamper knyttes opp for lettere en-tring av fartøyet. En ytterligere påkos-tet alternativ kan være overdekt flyte-anlegg, eller “garasje” ala Skibladner.

FortøyningFortøyningene skal være gode og av rikelige dimensjoner, slik at skuta villigge trygt i alt slags vær. Fortøynings-tau skal gjerne være en smule elastisk slik at effekten av rykk i fartøyetsfortøyningspunkter minskes. Mange bruker strekkavlastere i tillegg. Trosserog annet fortøyningsutstyr skal væreforsynt med smertinger, slik at de ikke blir utsatt for skamfiling.

Vær forberedt på lekkasjerEn lekkasje oppstår alltid når vi minst venter den. Således kan for eksempel islangs skutesiden vinterstid fryse fast idrev ved dårlig vedlikeholdte nat, ogetter hvert trekke drevet ut. Vurder boblegenerator eller ispropell dersomdet er fare for at havna fryser. Det er engod forsikring å ha ekstra pumper om bord og i beredskap. Helst bør man ha både en elektrisk pumpe, gjerne ensom styres av en nivåbryter, samt en bensin- eller dieseldrevet pumpe.

Foreta jevnlig tilsyn av fartøyet og

prøving av pumpene. Om man harlandstrøm kan det være greit å ha eilyspære i styrhuset som avslører evt.strømbrudd. Dersom fartøyet ligger påsvai, kan det være hensiktsmessig åsette merker på skutesiden som er syn-lige fra land, slik at det er lettere å holdeøye med hvor dypt båten ligger i sjøen.

“Mauring”Dersom fartøyet lekker mye, kan maur-ing være et midlertidig tiltak for å

redusere lekkasjene. Vær oppmerksompå at mauringa ikke nødvendigvis er varig, - den kan vaskes vekk relativtraskt dersom det er mye strømninger i vannet der fartøyet ligger. Mauring eren gammel teknikk, og innebærer atman slipper sagflis/spon eller lignendei vannet under båten. Når flisene flyteropp blir disse sugd inn i sprekker ogsmå hull der det lekker, og på denmåten tetter lekkasjene. En måte åmaure en båt på, er å feste en tom blikkboks på ei lang list, fylle boksenmed sagflis, holde hånden foran åpn-inga og føre boksen opp-ned ned i vannet. Deretter fører man boksen innunder båten før en snur lett på den, slik at sagflisa sprer seg som en “sky” i van-net under skroget. Utstyr for mauringkan selvfølgelig skaleres opp etter stør-relse på operasjonen, f.eks. en søppel-sekk med sagflis knyttet til ei stang somføres under båten og stikkes hull på.

Man bør vurdere å installere et alarm-system som overvåker høy vannstandog brann. I handelen finnes forholdsvisrimelige og gode systemer, som også er

enkle å installere. Et slikt system kan

varsle med f.eks. alarmklokke eller pr.telefon til tilsynsmannen, brann- vesenet, Falken osv.

InneklimaForuten godt tilsyn og fortøyning av skipet under opplag, er et tørt inne-klima det viktigste for å bevare etfartøy. Lukt avslører raskt om det er forfuktig. Det er spesielt utenom sesongenat fartøy råtner. På grunn av risiko forinnbrudd ligger mange fartøy med låste

dører og lukkede deksler. I et sliktmiljø, med solens varme om dagen ogkjølige netter, kondenserer luften påkalde overflater. Fuktigheten kan lettnå 95 %, og treverket suger til seg allden fuktighet det klarer. Ved opplagmå det tilrettelegges for best muligsirkulasjon i fartøyet. Alle luker ogdører holdes åpne. Skuffer åpnes/fjernes for å oppnå tilstrekkelig luft-sirkulasjon.

VentilasjonSopp har gode vekstvilkår i et fuktigmiljø. Selv i fuktig luft rundt fryse-punktet kan den mest hardføre soppoverleve. Dess lavere relativ fuktighet,dess mindre sjanse har soppen til åoverleve. Dersom ikke avfukteranlegger montert, må fartøyet rigges til slik atdet blir tilført frisk luft. Overdekningskal være åpen i endene for å sikregjennomlufting. Om mulig, bør enkraftig vifte plasseres om bord for å

sirkulere kaldluft. Dette vil reduserefaren for kondens. Man kan også ledeluft ned i fartøyet ved hjelp av en sydd

D/S Hestmanden på Bredalsholmen Dokk ogFartøyvernsenter.

”Flytegarasjene” ved Hardanger Fartøyvern-senter. Fartøyene kan tas i bruk uten videre.

I Gjøvik finner vi Skibladners opplagshus, - et svært påkostet og effektivt bygg til formålet.

8/3/2019 Opplag på sjøen

http://slidepdf.com/reader/full/opplag-pa-sjoen 3/3

Opplag på sjøen

Fartøyvernsentrenes Fellesråds Informasjonsark 3

kanal, som henges opp i riggen. Kana-len holdes strukket ved å sy inn spilereller ringer. En vindhane på toppen av kanalen sørger for at inntaket alltid vender mot vinden. Den nedre endenføres ned gjennom evt. overdekning,

luke, skylightåpning, og munner ut sålangt ned i fartøyet som mulig.

AvfukteranleggMange fartøyeiere har gode erfaringermed avfukteranlegg. Ved anskaffelse av avfukter bør denne være egnet til åoperere i lave temperaturer, hvis ikkemå en ha tilstrekkelig oppvarming i båten. Her vil avfuktere som virkeretter absorpsjonsprisippet være bestegnet ettersom disse kan operere i

lavere temperaturer enn de som brukerkjøletørkeprinsippet. Bruk av avfukter-anlegg krever at volumet som skaltørkes er lukket, slik at en hindrertilførsel av ny fuktig luft.

KjøletørkeprinsippetDen fuktige luften passerer over for-damperen i et kjølekretsløp, hvor vann-dampen kondenserer på den kaldeflaten. Det utfelte vannet renner ned ien vannbeholder, eventuelt til avløp.Den nedkjølte luften passerer deretterover kondensatoren, hvor den gjen-oppvarmes og tilslutt forlater avfukt-eren tørrere og en del grader varmere.

AdsorpsjonsprinsippetEn adsorpsjonsavfukter er delt i tosoner. I tørkesonen passerer den fuk-tige luften over en rotor belagt medsilicagel, som væskemolekylene bindestil, hvoretter den tørre luften tilbake-føres til rommet. I regenereringssonen blåses en liten men varm luftstrøm imotsatt retning gjennom rotoren, slik

at fukten i silicagelet drives ut og føresmed luften ut av fartøyet via en slange.

Fjern alt som holder på fuktFor å redusere muligheten for sopp ogråte, bør fartøyet tømmes for løstinventar under opplag. Alt som holderpå fuktighet (madrasser, puter, dyner,osv.) bæres i land. Det må rengjøresover alt. På dekket må vanskelig til-gjengelige områder, særlig rundt rekke-støtter, ettersees. Gjenstander, tauverk,fliser, sagmugg og skitt som blir ligg-ende på dekket holder på fuktighet, ogdette kan være starten på et råteangrep.

AnnetUlike fartøy har ulike områder som måtas hensyn til ved opplag på sjøen. Vi velger allikevel å nevne følgendepunkter:

Løpende riggUnder opplag kan løpende rigg medfordel tas ned. Knytt fast midlertidigeliner i endene og dra disse gjennom blokkene slik at løpende rigg enkeltkan dras opp igjen ved evt. sesongstart. Vask dekksbeslag med varmt ferskvannog sett dem inn med vaselin eller annet

som kan hindre rusting/korrosjon.Frostskader og lekkasjerForebygg frostskader og lekkasjer ved åstenge alle bunnkraner og ventiler, de-monter og tøm alle vannslanger, evt.fyll på frostvæske. Husk områder som vannklosett og sanitæranlegg, kjøle-

kappe på motoren, varmeveksler osv.Plugg igjen bunnventiler, eller settslangene på plass for sikkerhets skyld.

Mekanisk Hydraulikkhendler, spill, rormaskiner,

vinsjer og annet mekanisk utstyr bør”moes” jevnlig, og gjerne smøres/oljes ved behov. Over tid vil olje renne bort,og metall vil være sårbart for korrosjon.På akslinger som hviler i glidelager,f.eks. veivakslinger på eldre motorer,samler det seg lett kondens ved an-leggsflatene. Her vil en få rustangrepdersom akslingen ikke tørnes noengrader jevnlig. Det aller beste er ommaskineri startes opp/kjøres en gang imåneden eller oftere. Da får smøre-

system og evt. ladesystem virke, samt aten vil få ei temperaturøkning og luft-sirkulasjon i maskinrommet som bidrartil å tørke opp i fartøyet.

TankerI tomme tanker danner det seg kon-dens under opplag. Denne kondensenkan føre til rusting og korrosjon innitankene. Derfor tilrådes det ofte å hafulle drivstofftanker under opplag. Der-som tanken(e) er av materiale hvorkorrosjon ikke utgjør problem, kan detappes ned. Vanntanker tappes ned ogskylles/vaskes. Fulle tanker utgjør vesentlig vekt, -vær oppmerksom på aten skjev vektfordeling kan føre til atskroget blir deformert. Kjølsprenginger ikke ukjent på fartøyer som harligget i lang tid uten vekt midtskips.

LitteraturBuchanan, George 1989. Båtreparasjoner . Teknologisk Forlag A/S. Oslo. Jensen, Kai 1998.Systematisk og forebyggende vedlikehold. Flytendekulturminner, en innføring i fartøyvern. Riksantikvarens rapporter nr.25. OsloRasmussen, Tom 2002.Ventilation på bevaringsværdige skibe. Pjece nr.3.Skibsbevaringsfonden.dk

Nyttige kontakter:Hardanger Fartøyvernsenter; www.fartoyvern.no Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter; www.bredalsholmen.no Nordnorsk Fartøyvernsenter; www.nnfa.no Norsk Forening for Fartøyvern; www.norsk-fartoyvern.no Riksantikvaren; www.ra.no

Forfatter: Gunnar Holmstad, Nordnorsk Fartøyvernsenter

Publisert: Januar 2011

En avfukter som virker etter adsorpsjonsprin-sippet. Denne ble brukt mens M/J Anne Bro stodpå slipp ved Nordnorsk Fartøyvernsenter. Denfuktige lufta fra avfukteren gikk gjennom densorte slangen, og ut via ei skrog-gjennomføring -ikke tilrådelig løsning om fartøyet ligger på sjøen.