om språkmiljø og språkstimulering om språk i barnehagen · om språk Offentlige institusjoner...
Transcript of om språkmiljø og språkstimulering om språk i barnehagen · om språk Offentlige institusjoner...
om språk
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterPost og distribusjonE-post: [email protected]: 22 24 27 86Publikasjonskode: F-4253 B
Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: [email protected]: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpub
Design: Lysvold Design Foto: Beazedievva barnehage: side 6Sveinung Bråthen: Omslagsside og side 12, 24, 36, 50, 54, 62Trykk: Zoom grafisk 11/2009 – opplag 25 000
Utgitt av:KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2009
om språkmiljø og språkstimulering
i barnehagen
TEMAHEFTE
Anne Høigård, Ingeborg Mjør, Trude Hoel
Bokmål
Innhold
Innledning 4
1 Språkmiljøogspråkligmangfoldibarnehagen 71.1 Språkmiljøetibarnehagen 81.2 Språkligmangfoldibarnehagen 9
2 Barnsspråkutvikling 132.1 Utviklingavspråkbruk 132.2 Faserispråkutviklingen 132.3 Tospråkligutvikling 162.4 Utviklingavskriftspråk 19
3 Språkstimuleringibarnehagen 253.1 Enbarnehagemedgodesamtaler 253.2 Enbarnehagemedrimogregler,diktogsang 293.3 Enbarnehagemedfortellingoghøytlesning 353.4 Enbarnehagemedspråkutviklendelek 423.5 Enbarnehagemedutforskingavskriftspråket 45
4 Samarbeidmedforeldrene 51
5 Observasjonavspråk 555.1 Viktigterminologi 565.2 Tidliginnsats 59
6 Ressurser 636.1 Aktuellenettstederogfilmer 636.2 Litteraturforbarn 646.3 Språkstimuleringsmateriell 656.4 Verktøyforspråkkartlegging 666.5 Faglitteratur 68
3
Forord
Jegergladforåkunnepresentereetnytttemahefteknyttettilrammeplanforbarnehagensinnholdogoppgaver.Temaheftetermentsominspirasjonoggrunnlagforrefleksjoniarbeidetmedå
leggetilrettegodespråkmiljøogspråkstimuleringiallenorskebarnehager.Forfatterneståransvarligforinnholdet.
TemaheftetomspråkmiljøogspråkstimuleringibarnehagenerdetellevteogsistetemaheftetKunnskapsdepartementetgirutidenneserien.Jegtakkerforfatterneogandresomhardeltattiarbeidetmedtemaheftetforgodinnsats,oghåperheftetvilværetilnytteibarnehagenesviktigearbeidmedspråkligogsosialkompetanseogmedfagområdet«Kommunikasjon,språkogtekst».
KristinHalvorsen
4
Innledning
Engodspråkutviklingerviktigforbarnbådepåkortoglangsikt.Evnentilåbrukespråketeravgjørendeforhvordanbarnkankommuniseremedvoksneogmedandrebarn,hvordan
dekansetteordpåerfaringer,fortelleomnoeviktig,diskutereogreflekteresammenmedandre.Språkeravgjørendeforlæring,sosialerelasjonerogvennskap.Pålengresikterspråkutviklingenavgjørendeforåkunneværeendeltakerietmodernedemokratiogietkunnskaps-ogutdanningssamfunn.Språkutviklingenerbådemuntligogskriftlig–visnakkeroglytter,vileserogskriver.Dengrunnleggendeutviklingenskjeribarnehagealderen. Barnsspråkutviklingeretviktigtemainnenforbådespråkfaglige,pedagogiskeogpolitiskedagsordener.Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehageneretsupplementtilrammeplanenogersærligknyttettildel2,«Barnehagensinnhold»,ogkapittel3.1,«Kommunikasjon,språkogtekst».Temaheftetknyttersegogsåtiltostortingsmeldinger:St.meld.nr.23(2007–2008)Språk bygger broerinneholderetviktigkapittelomspråkmiljøogspråkstimuleringismåbarnsalderenogleggerstorvektpåmangfold.St.meld.nr.41(2008–2009)Kvalitet i barnehagen leggervektpåkvalitet,innholdogkompetanseiensituasjonmedfullbarnehagedekning.Beggemeldingeneslårfastatspråkstimuleringerenavdeviktigsteoppgaveneforbarnehagen.MedTemahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagenønskerviåmotivereogkvalifiserehelebarnehagepersonalettilåarbeidemedbarnasspråkutvikling.Viønskeråvisehvordanbarnehagenkanspilleenpositivrolleforspråkutviklingentilallebarnasomgårder. Temaheftetharsekskapitler.Kapittel 1handleromdefaktorenesomspillerenrolleforbarnehagensomspråkmiljø,ogombarnehagensomarenaforspråkligogkultureltmangfold. Kapittel 2presenterersentralesidervedbarnsspråkutvikling,bådeienspråkligogtospråkligperspektiv.Etpersonalesomharfagligkunnskap
5
omspråkutvikling,vilkjennesegtryggereogmerkvalifisert,ikkeminstnårdetgjelderbarnsomtrengersærskiltoppfølging. Kapittel 3handleromhvordanbarnehagenkanarbeidegodtmedspråkgjennomaktivitetersomerpositivtspråkstimulerende:godsamtale,lekmedspråketirimogregler,diktogsang,høytlesning,fortelling,lekogutforskingavskriftspråket.Fellesforalleaktiviteteneeratdenmenneskeligefaktoreneravgjørende.Barnerviktigeforhverandre,ogsåspråklig,menviharvalgtåleggemestvektpåatdevoksneerrollemodeller,ogatbarnehagehverdagenmåorganiseresslikatpositiveaktiviteterkommerallebarntilgode. Kapittel 4handleromsamarbeidmellombarnehagenogforeldreneellerdeforesatte.Familienspillerensværtviktigrolleforspråkutviklingen,ogidagfinnesdetetstortmangfoldavfamilier,ogsånårdetgjelderspråkligesamværsformer.Etnærtforholdmellombarnehagenogfamilienkanhamyeåsiforbarnetsutvikling. Kapittel 5handleromobservasjonogkartleggingavbarnsspråk.Observasjonavbarnsomstrevermedspråkutviklingen,ersærligviktignårspesialpedagogisketiltakkanværeaktuelle.Deterogsåviktigatbarnehagepersonaletkjennersegfagligtryggeidiskusjoneromkartlegging,ogmedtemaheftetønskerviåmøteetbehovforkunnskapoginformasjon. Kapittel 6erressursdelenavtemaheftet.Herviservitillitteratur,nettressurser,filmer,språkstimuleringsmateriellogkartleggingsverktøy.Ihelehefteterviopptattavdetospråkligebarnassituasjon,ogdetharogsåværtviktigforossatbarnehagenidagharsværtmangesmåbarn. TemahefteterblitttilietsamarbeidmellomtofagmiljøervedUniversitetetiStavanger,Instituttforførskolelærerutdanning(IFU)ogNasjonaltsenterforleseopplæringogleseforskning(SLF).ForfattereerAnneHøigård,IFU(kap.2,3.4,3.5og5),IngeborgMjør,IFU(kap.1,3.1og3.3)ogTrudeHoel,SLF(kap.3.1og4).NinaNøttaasenGabrielsen,AnneHåland,RagnhildGilbrant,JorunnMelbergogMonikaRöthleharlevertfagligeinnspill.AnneHøigårdharværthovedredaktør.
6
7
1 Språkmiljøogspråkligmangfoldibarnehagen
Rammeplanenslårfastatbarnehagenskalarbeideaktivtmedbarnasspråkutvikling.Dettestillerkravtilpersonalet,sommåvitehvagodspråkstimuleringeriforholdtildetmangfoldetavbarndemøteribarnehagen.Deyngstebarnehagebarnaerheltavhengigavsamspillmedvoksnesomforstårbarnasforsøkpååkommunisere,ikkeminstgjennomkroppsspråk,gesterogmimikk.Barnehagenskalarbeideforattospråkligebarnfårenpositivtospråkligutvikling,ogkjenneansvarbådeforførstespråket(morsmålet)ogandrespråket(norsk).Iførskolealderenutforskerbarnskriftspråket,ogbarnehagenskalgiallebarninspirerendeerfaringermedbokstaverogskriving.Fag-ogkulturformidlingenibarnehagenspillerenviktigrolleforspråkutviklingen.Rikeerfaringermedfortelling,høytlesning,sangogreglerkommerspråkutviklingentilgode.Ikkeallebarnfårnokslikeerfaringerihjemmemiljøet.Barnehagenskalgiallebarnslikeerfaringer.
Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som
kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn
må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.
Rammeplan for barnehagen, side 29
Barnlærergjennomlekoghverdagssituasjonerogivoksenstyrteaktiviteter.Forspråkutviklingeninnebærerdetteatallebarnskalopplevekvalitetidetdagligesamspilletmedvoksneogbarn.Allebarnskaloppleveatandrelytternårdeharnoepåhjertet.Barnehagenskalogsåtilbykvalitetiplanlagtehøytlesnings-ogsamtalestunder.
8
1.1 SpråkmiljøetibarnehagenDefysiskerammeneforbarnehagenertilenvissgradgitt,menpersonaletgjørmangeegnevalgnårdetgjelderinnerom,utearealogutstyr.Dissevalgenepåvirkerleken,aktivitetenogspråkbrukentilbarna.Deminstebarnatrengertumleplassforåkunneutfoldesegmotorisk,detrengerogsåengodsofakrokmedbokhylleogbildebøker.Barnblirinspirerttilrolleleknårdeharetgodtutvalgavutkledningstøy,tepper,dokker,kjøkkenutstyrosv.Godkonstruksjonslekkrevermangeoguliketyperklosser,miniatyrmateriell(dyr,hus,menneskefigurerosv.),plastilinogliknende.Barntegnerogskrivernårdefårinspirerendeutstyr.Enskjermetlesekrok,derdetogsåergodtåsitte,førertilatbarnoppsøkerhøytlesning.Bokhyllabørinneholdevariasjonogkvalitet–eventyr,bildebøker,fagbøker,sangbøkerogdiktbøker.Menrom,utstyrogmateriellerikkenoktilåsikreatallebarnfåropplevehøytlesningdaglig.Personaletsprioriteringereravgjørende. Samvær,samtalerogdelingavrikeopplevelsererdenviktigsteressursenibarnehagennårdetgjelderspråkmiljøogspråkstimulering.Personaletmåviteatdeselversværtviktigespråkligemodellerforbarna.Vilærerbarnsosialeogspråkligeomgangsformer.Vihilserommorgenen,vigirkomplimenternårnoenharnyjakkeellernyklipthår.Voksnesomselveraktivefortellere,viloppleveatdeinspirererbarnatilåfortelle.Voksnemedsansforhumor,latterogselvironiskaperetklimaderdeterhøytundertaketforbarnasegenhumorutforsking.Devoksneavgjørommåltidetskalhandlemestomåsittefintogspiseoppmatenellerommåltidetogsåblirensosialarenamedfortelling,samtaleogdiskusjon.Enturinærmiljøetkaninneholdemangeinteressantesamtaleromdetmanoppleverogser–blomster,dyrespor,veiarbeid,mennesker,situasjoner–nårdevoksneaktivtoppmuntrerogtarinitiativtilslikesamtaler. Voksnemedetvariertordforrådoppleveratogsåbarnharstorkapasitetforord.LukasogIdaharulikeordforfugler,troligpågrunnavulikespråkligeforbilder:
På småbarnsavdelingen sitter barn og voksne rundt bordet med brødskivene sine. Plutselig peker toårige Lukas ivrig mot fuglebrettet utenfor vinduet: «Se pippippen! Pippipp!» Flere barn vender blikket mot fuglene. «Er det rødstrupe?» spør Ida, også to år.
9
1.2 SpråkligmangfoldibarnehagenEngodbarnehageharpositiveholdningertilspråkligogkultureltmangfold.Ogdetnorskespråksamfunnetrommermangespråkvarianter.Noenharlangetradisjonerherilandet,andreharenkorterehistorie.Idagerdeflestenorskebarnehagerflerkulturelle,fordidetarhensyntilatbarnharulikeførstespråkogulikkulturellbakgrunn.Dersombarnehagenfungerergodt,vilbarnafåetnaturligogpositivtforholdtilkultureltmangfold,ogdetteerenviktigressursbådeforenkeltmenneskerogsamfunnetsomhelhet. Inorsktalemålharvidialekterogsosiolekter.Norskhartoskriftformer,bokmålognynorsk.Samiskspråkerlikeverdigmednorsk.SameneereturfolkiNorge,ogsamiskharenspesiellbeskyttelse.BådeGrunnloven,sameloven,opplæringslovenogbarnehageloveninneholderspesiellereglerombrukavsamisk.Måleteråsikresamisksometlevendespråk.Damåspråketbrukespåallesamfunnsområder.Ogsåkvenskogtegnspråkerselvstendigespråkognorskeminoritetsspråk,noesomgirdissespråkbrukernespesiellerettigheter,blantannettilopplæring.Dessutenhardereisende(romanifolket)ogromfolketsineegnespråk,romaniogromanes.Mediesamfunnetgjøratviharnærkontaktmedengelsk,ogdeflesteforstårgodtsvenskogdansk.InnvandringenfraandrelandogverdensdelerdesistefemtiåreneharførttilenradikalendringavNorgesomspråksamfunn.Storegrupperharnåetannetførstespråkennnorsk.Etsliktspråkligmangfolderingensærnorsksituasjon,deterdennormalesituasjonenoverheleverden. Barnehageneriførsterekkeenarenaformuntligspråk,ogbarnerfarertidligatbarn,personaleogforeldrebrukerulikevarianteravtalespråket.Isværtmangefamilierbrukerdeulikedialekter.Personermednynorskbakgrunnboroverhelelandet,detsammegjeldersamer.Barnehagenmåhaetbevisstforholdtildenlokalespråksituasjonenogdetspråkligemangfoldetilokalmiljøetogdiskutereeventuellepraktiskekonsekvenser.Mangestederilandetertalemåletendelavenlokalellerregionalidentitetogblirbruktaktivtidenpedagogiskepraksisenibarnehagen,foreksempelisangerogregler.Enpolskmor,ensamiskfarellerenfamiliesombrukertegnspråk,gjørdetnaturligatmaninvestererinteresseidissespråkene,ogatmanbrukerforeldrenesomenressurs.
Synliggjøring gir et språk verdiSpråksomikkeermajoritetsspråk,kanværesårbare,fordideermindreibruk,ogfordibrukernekanoppleveatdemøternegativeholdninger.Barnehagensoppgaveeråværepositivtilaltspråkligmangfoldogå
10
arbeideforatbarnkanutvikleetpositivtforholdtilsittegetspråk.Barnutviklerkulturelltoleransenårdevoksneermodellerfortoleranse.Detkanværespennendeåsyngepåandredialekterennsinegen,ogbarngjørdetofte,ikkeminstnårdesyngersangenetilpopulæreplateartister.Deterlettåmotiverebarnehagebarntilålæresegåtellepåsamiskellerthai,læresegenjoikellereirussiskregle.Nårvibrukeretspråk,girvidetpositivverdi. Nynorskeretmindretallsspråk.Allebarnmøternynorskiskolen,debørogsåfåkjennskaptilnynorskibarnehagen.Detfårdenårdehørernynorsk,derforerdetviktigmedsang,høytlesningoglydbøkerpånynorsk.Voksnehøytleserekankjennesegusikrehvisdeerlitevantmedålesenynorsk,menerfaringogmotivasjonkanstyrkeselvtilliten.Formangeåpnernynorskoppfortalemålsfargethøytlesningpåenannenmåteennbokmål.
Kunnskap om språk gjør verden størreSpråkligvariasjoneretgodtutgangspunktforsamtaleromspråk.Vihøreroftebarntainitiativtilslikesamtaler,foreksempelnårdeoppdageratjeg,æogengelskIbetyrdetsamme.Dersombarnlærerordsomdialekt,bokmål,nynorsk,somali,tospråkligosv.,harderedskaperforåforståspråkligvariasjon.Datrengerdeikkesiatnoenspråker«annerledes»eller«rare»,ogdefårstørrespråkligbevissthet.Kunnskapgjørossalletryggere.
Ivårbarnehage• Hvordankanvibeskrivedetspråkligeogkulturellemangfoldet
hososs?• Hvordansnakkerbarnavåreom«andrespråk»?• Hvordanmerkerviatbarnaerinteressertispråk?• Hvagjørviforåutnyttedetspråkligemangfoldetogbarnas
språkinteressersompedagogiskressurs?
Lesmerom• språkligmangfoldiGjervan(red.)2006
11
Seks femåringer har samlet kongler i hvert sitt spann. Barna har bakgrunn fra Kosovo, Tsjetsjenia,
Thailand og Norge. Nå vil de telle konglene. Først teller de på norsk, så teller de til 5 på engelsk. Så
teller alle på albansk, for alle lærte denne tallrekken da Kosovo var temaland. Så står den tsjetsjenske
tallrekken for tur. Alle er med til 5, men gutten med bakgrunn fra Tsjetsjenia teller videre til 10. De andre
barna er med etter beste evne. Så vil jenta fra Thailand telle på sitt språk. De andre synes lydene er
vanskelige, men gjør så godt de kan. Den norske jenta kan bidra med enda en språkvariant: «Jag kan
altså tala svenska: en, två, tre, fyra, fem!» Hele gjengen blir med.
12
13
2 Barnsspråkutvikling
Språkutviklingdreiersegbådeomatbarnetlærerhvadetkanbrukespråkettil,ogatdetlærerselvespråksystemet.Nårbarntardelispråkligsamspillmedandre,lærerdebeggedissesidenevedspråket.
2.1 UtviklingavspråkbrukSpråkbrukhandlerblantannetomhvavi«gjør»medspråket(språkhandlinger):Vispør,nekter,takker,hilser,forteller,fabulerer,argumenterer,forklarer,tuller,rimer,loverosv.Barntartidligspråketibruk–sammenmedkroppsspråk–forågitilkjenneatdevilhanoe.Fraettårsalderenbegynnerdeåsettenavnpådetingenesomfangeroppmerksomhetenderes.Delærerogsåtidligåbrukespråkettilåprotestere(Nei!).Utoverdennetidligespråkbrukenkandetværestorvariasjonihvabarnbrukerspråkettil.Delæreråbrukespråketpådemåtenedehørerrundtseg.Barnsomoppleveratdevoksneforteller,undrersegogbrukerrimoghumor,blirinspirerttilåbrukespråketslikselv.
2.2 FaserispråkutviklingenIdetspråkligesamspilletoppfatterbarnlydeneimorsmålet,ogdeerfarergradvishvaordogytringerbetyr.Etterhvertoppdagerdeatendelavordeneblirbøyd,ogdelærerseglittetterlittåsetteflereordsammentilsetningerogsmåfortellinger.Deoppdagermedandreordsystemetellergrammatikkenimorsmåletsitt. Språkutviklingenkandelesitrefaser.Barnbegynnergjerneåsideførsteordenesineiettårsalderen,derforstarterinndelingenher.Menmyeviktigspråklæringharskjeddalleredeidetførsteleveåret.Barngårinnisamspillmeddenæreomsorgspersonenefrafødselenav.Idettesamspilleterturvekslingenviktigdel,ogdenvoksnesetterordpådetbarnetserelleropplever.Førbarnaselvgreieråuttrykkeforståeligeord,kommunisererdetydeliggjennomblikk,kroppsspråkoglyderatdeforstårmyeavdetsomblirsagt.
14
Fase 1: Det grunnleggende systemet i språket, ca. 1–3-årsalderen– Ordforråd.Barnlærerordsomerknyttettildetingeneoghandlingene
deharerfaringmedidagliglivet.Ordlæringengårseintistarten,menfra1½–2-årsalderenkommerdeinnienintens«ordsamlerperiode»påomtrentettår.
– Ordbøying.Barnataribrukhovedregleneforbøyingavord.Unntakenestårgjerneigjen.Derforerdetnormaltatdesiersyngteoggidde,håndeneogbrorer,gamlereogstorere.
– Setninger og tekst.Barnasetterordsammentilkortesetninger.Dekanvanligvisikkesettefleresetningersammentilenlitenfortellingennå.
– Uttale.Barnafårpåplassdeflestelydene.Delydenenorskebarnstrevermestmed,errulle-r,s-lyden,sj-lydenogdentjukkel-lyden(somiordetsoliøstnorsk).Mangebarnstreverogsåmedåuttalekogg.Disselydenebliruttaltlangtbakimunnen(motdenbløtedelenavganen),ogdetkantatidførbarnabeherskerdennedelenavtaleorganene.Deternormaltatbarnerstatterdisselydenemedtogd.Desiertoppforkoppogduttforgutt.Deterogsånormaltatbarnautelaterdenenekonsonantenikonsonantgrupper:stolblirtol(ellerdol),skoblirko(ellergo).
Iløpetavtreårsalderenharbarnatilegnetseghovedtrekkeneiførstespråket(morsmålet)sitt.
Fase 2: Forbedring, stabilisering og ordforråd, ca. 4–6-årsalderen– Ordforråd.Ordforrådetvokserkraftighosallebarnidenneperioden,
menvariasjonenerstor,avhengigavdetspråkmiljøetbarnaeri.– Ordbøying.Bøyingsmønstrenekommerpåplass:sang,gav,hendene,
brødre,eldre,større.– Setninger og tekst.Barnamestrerlengresetninger,førstogfremstfordi
denåiøkendegradkanbenyttesmåordsomog,så,men,for,når,hvis,at,somo.l.Endelbarnbegynnerogsååkunnebindefleresetningersammen,slikatdetblirenlitenfortelling.Menogsåherkandetværestoreforskjeller.
– Uttale.Lydeneogkonsonantgruppenekommerpåplass,kanskjemedunntakavs.
15
Fase 3: Tekstutviklingsfasen, fra ca. 6-årsalderen og utoverRundtseksårsalderenkanviventeatendelbarngreieråfortelleenhistorieisammenhengutenattilhørerentrengeråspørreforåforståhvabarnetmener,ellerforatbarnetskalkommevidereifortellingen.Iperiodenframmotniårsalderenfårbarngrepomfortellingen,ogomdegrammatiskereglenesomgjelderforhvordanvibindersetningersammen.
Ordogbegreper
Ordene våre er symboler. Det vil si at de viser til noe i omverdenen.
Ordet appelsin kan vise til en bestemt appelsin og til appelsiner generelt.
Selve ordet har både en uttrykksside og en innholdsside. Med uttrykkssiden
mener vi hvordan ordet blir uttrykt i talen, altså det vi hører. (I skriftspråk er
uttrykkssiden slik vi ser ordet er skrevet.) Med innholdssiden mener vi hva ordet
betyr. Er vi usikre på hva et ord betyr, kan vi slå opp i ei ordbok. Der kan vi for
eksempel finne at appelsin betyr «frukt av appelsintreet».
Et begrep, derimot, er det hver enkelt av oss forstår med ordet – altså
de indre forestillingene vi får når vi hører eller leser ordet. Det er ikke alltid at
begrepene våre faller helt sammen med ordbetydningen slik den er definert i
ordboka. For eksempel vil noen barn ha både grapefrukt og mandarin med i
begrepet appelsin. Andre barn kan ha lært seg å skille appelsin fra disse andre
fruktene. En viktig del av språkutviklingen handler om at vi stadig utvikler og
nyanserer begrepene våre. Vi sorterer og klassifiserer dem i overbegreper og
underbegreper – for eksempel mat, frukt, sitrusfrukt, appelsin.
Et viktig trekk ved begrepene våre er at de også omfatter assosiasjoner
og følelser som skriver seg fra situasjoner der vi har opplevd det ordene viser til.
For mange vil begrepet appelsin vekke positive følelser og assosiasjoner fordi de
liker lukten og smaken, og fordi de har spist appelsiner i trivelige sammenhenger.
Appelsin lukter jul og skitur! Andre assosierer appelsin først og fremst med
vanskelig skrelling, søl og klissete hender.
Dermed blir følelsene som begrepet appelsin vekker, ikke bare positive.
Assosiasjonene og følelsene gjør at begrepene våre blir dypere enn dersom
vi bare har fått forklart ordboksbetydningen. Mange voksne vil nok si at de har
en mye bedre begrepsforståelse av appelsin enn av for eksempel granateple.
Begreper som ikke er vevd inn i et nettverk av erfaringer blir grunne, og vi glemmer
dem mye lettere.
16
2.3 TospråkligutviklingMangebarniNorgevokseroppihjemderdeikkesnakkernorsktildaglig.Foråfungereidetnorskesamfunnetmådeblitospråklige.
Førstespråkogandrespråk,tospråkligogenspråklig
Førstespråket er det språket barnet møter fra fødselen av (morsmålet).
Dersom mor og far snakker hvert sitt språk hjemme, får barnet to førstespråk.
Andrespråket er storsamfunnets språk, altså norsk i Norge. Vi kaller det
andrespråk også om det faktisk blir det tredje språket barnet lærer.
Tospråklige barn er de som skal lære norsk som andrespråk, uansett hvor
langt de er kommet i norsklæringen, og enspråklige barn er de som benytter ett
språk både hjemme og ellers i samfunnet.
Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet
morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder
skriftspråk og leseforståelse.
Rammeplan for barnehagen, side 29
Dersombarnmåkommuniserepåtospråkførtreårsalderen,sierviatdeersamtidig(simultant)tospråklige.Dalærerdedetgrunnleggendesystemet(fase1)ibeggespråkenesamtidig.Detteerdetvanligeforbarnsomvokseroppmedtospråkihjemmet(tospråkligfamilie),menogsåforbarnsombegynnertidligibarnehagenogmøterandrespråketder. Dersombarnaførstmøterandrespråketitreårsalderenellerseinere,sierviatdeertrinnvis(suksessivt)tospråklige.Barnetvildautvikledetgrunnleggendesystemet(fase1)iandrespråket,mensdeterifase2eller3iutviklingenavførstespråket.
Språkene støtter hverandreTospråkligutviklingerenhelhetligspråkutviklingderbeggespråkeneblirutviklet,ogderdestøtterhverandre.Fortrinnvistospråkligebarnvildetsterkestespråket(førstespråket)lengestøtteutviklingenavdetsvakestespråket(andrespråket).Determyebarnabaretrengerålærepåettavspråkene,såkandeoverføredettildetandrespråketseinere.Detgjelderblantannethvavibrukerspråkettil.Tospråkligebarnkan«gjøre»myemerpåførstespråketenndekanpånorsk.Mennårdekanforeslå,fortelle,forklare,tulleosv.påførstespråket,erdetenklereåoverføredettilnorskseinere.
17
Gjennomsamtalepåførstespråketbyggerbarnaogsåoppenstormengdebegreper.Nårdeharklareindreforestillingeromgjenstanderogabstrakteforhold,handlingeroghendelser,erdetseinererelativtlettålæresegordenefordetteogsåpånorsk. Deterviktigatdetospråkligebarnafårværeaktivtmedifortelle-oglesestunderpåførstespråket.Detskjermyespråklæringislikesituasjoner,ogdetålærehvordanenfortellingerbygdopp,tarflereår.Barnakanikkeventemedålyttetilfortellingoghøytlesningtildekangjøredetpånorsk.Damisterdeverdifulleåravspråkutviklingenforbeggespråkenesine. Deterpådennebakgrunnvisieratdersomtospråkligebarnskalbligodeinorsk,måvistyrkeførstespråket.Deterikkenokbareåarbeidemednorsk.Barnehagenmåderforstimuleretilatbarnafårbrukeførstespråket.Bådetospråkligeassistenter,foreldreoglekekameratermedsammeførstespråk–oggjerneen«lesevenn»franærmestebarneskole–erviktigeforutviklingenavførstespråket,ogdermedogsåforutviklingenavandrespråket.
Hvordan lærer barn andrespråket sitt?Barnlærerandrespråketpåsammemåtesomdelærerførstespråket.Nårdeeraktiveispråkligsamspill,tardetilsegnyeordogoppdagerlittetterlittdetspråkligesystemetforordbøyingogsetningsbygning.Ogsåhergjelderdetatdenvoksnetarimotinnholdetidetbarnetsier,utvider barnetsytringer,menikke retter påspråkettilbarnet(sekap.3.1). Allesomlæreretandrespråk,vilogsåhanytteavtilrettelagtespråklæringssituasjoner.Barnehagebarntrengertilretteleggingførstogfremstforåfåetstørreordforrådpånorsk.Etterhverterdetutvikletfleremodellerogmateriellsomermentforstrukturertenorsklæringssituasjoneribarnehagen.Detfinnessnakkepakkerogspråkposer,bilderogspill.Tenkervipååkjøpeinnmateriell,måvialltidvurdereomdetkanbrukespåenslikmåteatdetkaninspireretilundringogsamtaleogstyrke
Hver torsdag i september og oktober går fjerdeklassingene Jospin og Imran fra SFO til barnehagen. De
er lesevenner for hvert sitt barn med samme førstespråk som de selv. Når de kommer fram, leker de litt
med barna, før de setter seg tett sammen og leser boka. Både elevene og barnehagebarna gleder seg
til disse torsdagene. Til våren vil de komme igjen og lese nye bøker.
18
barnasbegrepsforståelse.Foreksempelfinnesdetmangeslagsbildekortderpoengeteratbarnetskalsidenorskeordenefordetdeserpåbildene.Bildekortkanværefineforatbarnaskalkjenneigjenogsnakkeomtingdealleredeharerfaringmed.Menbildergirgenereltforliteerfaringmedukjentetingtilatmankandannenyebegreper.Ibestefallblirbegrepenesværtgrunne.
Personalet må (...) oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og
samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd på norsk.
Rammeplan for barnehagen, side 35 (vår utheving)
Gjennom prosjektet Lesefrø har flere biblioteker etablert filialer i barnehager med mange
tospråklige barn. Målet er at denne gruppa skal få god tilgang til bøker, faste leseaktiviteter og gode
leseopplevelser, som blant annet gir barna bedre ordforråd. Se http://lesesenteret.uis.no/category.
php?categoryID=5121
Når har barna lært andrespråket?Nårbarnmedetannetførstespråkennnorskbegynneribarnehagen,fårdeofteenperiodederdeersværttause.Delytterseginnidetnyespråket.Menbarnlærerikkespråkbarevedålytte,demåogsåinngåietsamspillderdefårsjansentilåforstånoeavdetsomblirsagt,ogsvaregjennomblikkogkroppsspråk.Gledeneroftestornårbarnaendeligbegynneråsinoepånorsk. Manregnermedatdettarrundttoåråutvikleandrespråketsågodtatmankansnakkeflytendeomkonkretehverdagstingmedstøttei«herognå»-situasjonen.Mendettarfemtilsjuåråutvikleandrespråketsågodtatdetbliretredskapfortenkning,problemløsningoglæring(Hyltenstam1996).
Degode,tilrettelagtespråklæringssituasjonenehandleromatbarnafårgjøreerfaringer,somdesåfårordforiutalligesamtaler.Jofleredirektesanseerfaringerbarnagjør,destobedreblirbegrepslæringen.Bildersombarnogvoksnetarselv,kanderforfungeregodt.Bildenehjelperbarnamedåhuskehvadeharværtmedpå,ogdekanværeutgangspunktformangesamtalerderbarnafårinndenorskeordeneimeningsfullesammenhenger.Ogsålitteraturarbeiderviktigåleggetilrettespesieltfordetospråkligebarna.Herharfastebarnegruppermedbrukavkonkrete gjenstander (bokkofferter)vistsegåværeengodarbeidsmåte(SandvikogSpurkland2009),seogsåside39.Ogsåenspråkligebarnharstortutbytteavslikearbeidsmåter.
19
2.4 UtviklingavskriftspråkBarnsskriftspråkutviklingbegynneritidligbarnehagealder.Denstarternårbarnafårdeførsteforestillingeneomhvadetvilsiåleseogskrive.Nårbarnaermedilese-ogskriveaktiviteter,ognårdeutforskerskriftisamspillmedandre,tilegnerdeseggradvisskriftspråket.Lese-ogskriveutviklingenerensammenhengendeprosess.Barnanårikkelikelangtibarnehagealderen,ogprosessenblirførtvidereiskolen.
Skriftspråket – både en kode og et innholdNårviskriver,kodervidetvivilsiinniskrifttegn(bokstaver,skrevneord).Nårvileser,avkoderviskrifttegneneslikatvifinnermeningidetsomerskrevet.Densomskallæreåskriveoglese,måderformestrebådeinnholdetogselvekodingen.Denviktigsteoppgavenforbarnehageneråarbeidemedinnholdet.Detgjørvivedåutviklebarnasordforrådoggidemgodebegreperogmangeogvarierteerfaringermedfortellingoghøytlesning,slikatdebliristandtilåfølgeenhistoriefrabegynnelsetilslutt.Nårvileserhøytforbarna,børviogsåstadigtademmedisamtalerderdefårbrukeopplysningeneitekstentilådannesegrelevanteforventningeromhvasomkommertilåskjevidere,seogsåkap.3.3. Forålæresegåavkodeenskriftligteksttrengerbarnaspråkligbevissthet.
20
Den tidlige skrivingenBarnserskriftoveralt:påklær,påeskermedlekerogileketøysreklame,pågodteripapir,påfrokostbordet,påmobiltelefonerogskjermer,påoppslag,plakaterogskilt–itilleggtilskriftibøker,aviserogblad.Etterhvertblirdeklaroveratskriften«sier»noe,ogpåsammemåtesommedutviklingenavdetmuntligespråketbegynnerbarnetubevisståsøkeettersystemogregleriskriftspråket.Utfradeskriveaktivitetenebarnaselvsetterigang,kanvisnakkeomulikefaseriutviklingen:
1 Kjennskap til at skrift er noe annet enn tegning.Barnavisermedblyantogpapiratdevetatskrifteroppstykketimindreenheter(bokstaverogord).Deetterliknertrekkidenskriftendeserrundtseg,foreksempelatskriftenfølgerlinjer.Etterhvertkandefyllehelearkmedskriftetterlikning(oftekaltlekeskrift).Mangekanogså«lese»sliketeksterifantasien.
2 Utforsking av bokstaver.Barnaskriverbokstaverellerbokstavliknendeformer.EttypiskeksempelerenEmedaltformangetverrstreker.Destartersomregelmedåprøveåskrivebokstaveneisittegetnavn.«Min»bokstaverviktigiidentitetsutviklingen.
Språkligbevissthet
Barn har språklig bevissthet når de har oppdaget at språket er et fenomen de kan
snakke om. Det handler om å kunne skifte perspektiv fra innholdssiden i et ord
(hva ordet betyr) til uttrykkssiden i ordet (hvordan det lyder). I barnehagealderen
er den viktigste formen for språklig bevissthet å vite hva et ord er, og at ordene
består av lyder. Språklig bevissthet blir sett på som et vilkår for at barn skal kunne
løse skriftspråkkoden. Uten språklig bevissthet kan barn ikke forstå spørsmål som
«Hvilken lyd begynner sol på?» De vil tenke på sola på himmelen, som er rund, gul
og varm, men uten lyd. Seksårsalderen blir regnet som den beste alderen for å
utvikle en sterk språklig bevissthet, men grunnlaget blir lagt lenge før gjennom rim,
dikt og språklek (se kap. 3.2).
Barn utvikler også språklig bevissthet gjennom erfaringer med skriftspråket.
«Hva står det der?» spør de gjerne og peker på skrevne ord. Samtaler om skrevet
tekst gjør det lettere for en del barn å «se» språket og snakke om det.
21
3 Helordsskriving.Barnaskriverenkelteorddeharlærtsegutenat.Oftetegnerdeselvportrettogskriversittegetnavnpåarket.Påtegningerdevilgitilnoendesetterprispå,skriverde«til–fra»-tekst:TIL MAMMA FRA JACOB.Gjennomtegningogtekstuttrykkerdebådeidentitetogenrelasjontilandre,ogdetardeførstestegeneoveriskriftligkommunikasjon.Mendeharennåikkeløstskriftspråkkoden!
4 «Lyd for lyd»-skriving(fonologiskskriving).Barnaharoppdagetsammenhengenmellomlydogbokstavogharbegyntåanalysereordilyder.Nåskriverdebokstaverfordelydenedegreieråfinneiordene.Konsonanteneerletteståskilleutitalen,derformanglerdetoftevokaleridetidligsteskrevnetekstenetilbarn,foreksempelVLforvil,HDforhaddeog HLSNforhilsen.Tilåbegynnemedmådensomskallesesliketekster,gjernehaværttilstedeisituasjonenforåforståhvabarnetharskrevet.
Densistefasenidenneutviklingen,ortografisk skriving,nårbarnaengangiskolealderen.Detinnebæreratdeharlærtrettskrivningsreglerogskrivertilnærmetkorrekt.
Den tidlige lesingenIarbeidetmedålæreåavkodeskrevettekstgårbarnaigjennomtilsvarendefasersomiskrivingen.
1 Lesing av logoer.Barnakanpekepåenkeltelogoerogsi:«Derstårdetlego.»eller«Derstårdetcocacola.»Detolkerenhelhetligdesign.Deleserikkevedhjelpavbokstavene,mendeterlikeveletviktigstegpåveienmotlesing.
2 Helordslesing.Barnakjennerigjenenkeltord,foreksempelsittegetnavnognavnpåviktigepersoner,til,fraogenkelteandreord.Idennefasenhardeennåikkeløstskriftspråkkoden.
3 «Lyd for lyd»-lesing(fonologisklesing).Barnaharnåoppdagetsammenhengenmellomlydogbokstav,ogdeharbegyntåkunnetrekkelydenesammentilord.Skriftspråkkodenerløst!
Densistefasenidenneutviklingen,ortografisk lesing,nårbarnasjeldenibarnehagealderen.Ortografisklesinginnebæreratavkodingengårautomatisk.
22
Skriftlig kommunikasjon skjer ikke bare med bokstaverBarnasutforskingavskriftligkommunikasjonhandlerikkebareomteksterskrevnemedbokstaver.Barnaoppdager,fortolkerogtaribrukogsåandretypertegn,foreksempelsmilefjesoghjerter.Dentidligeskrivingeneroftekoplettiltegninger,somogsåharmangemeningsbærendetegn,foreksempelfargenrosaoglangeøyevippersomtegnpåfeminitet.
Ragnhild på fire år har fått bursdagsinvitasjon fra Hallvard. Hallvard har, med litt hjelp, selv skrevet
navnet Ragnhild på kortet. Der prikken over i-en skulle ha vært, hadde han i stedet tegnet et lite hjerte.
«Jeg tror han er litt forelsket i meg!», sa Ragnhild da hun så kortet.
Hallvard, snart 5 år
23
Ivårbarnehage• Ervibevisstpåhvordanvibrukerspråket(hvilkespråkhandlinger
viutfører)sammenmedbarnailøpetavenvanligdag?• Hvordanarbeiderviforatallebarn–bådeenspråkligeog
tospråklige–fårgodbegrepsforståelse?• Hvagjørviiforbindelsemedutviklingenavførstespråkettilde
tospråkligebarnaivårbarnehage?• Ihvilkengradserogstøttervibarnastidligeskriftspråkutvikling?
Lesmerom• språkutviklingiEspenakkm.fl2007• utviklingavspråkbrukiValvatneogSandvik2007(kap.4)ogi
Høigård2006(kap.2)• hvordanbarnlærerspråksystemetiHøigård2006(kap.3)• tospråkligutviklingognorsksomandrespråkiValvatneogSandvik
2007(kap.7),iSandvikogSpurkland2009(delI)ogiKibsgaardogHusby2009.SefilmenMed språket som døråpner – om språkstimulering av minoritetsspråklige barn.
• barnstidligeskrivingiHøigård2006(kap.8og9)ogLorentzen2001
• språkutviklingogspråkstimuleringavtaleogskriftiHagtvet2002
24
25
3 Språkstimuleringibarnehagen
Barnutviklerspråkisamspillmedandremennesker.Demåogsåkjennepersonliginteressefor,ogpersonligutbytteav,ågåinniulikekommunikasjonssituasjoner.Femaktiviteterersærligfruktbareforbarnsspråkutvikling:
– godsamtale– rim,regler,diktogsang– fortellingoghøytlesning– lek– utforskingavskriftspråket
3.1 EnbarnehagemedgodesamtalerNårvistillerspørsmål,inviterervibarnainnisamtalen,ogdermedinnispråket.«Hardusåtungbleie,du?Vilduhanybleienå?»sierdenvoksnetilspedbarnetsomliggerpåstellebordet.Denvoksneventerikkeåfåsvarpådissespørsmålene,mendeerturvekslingssignalersomfortellerbarnetatnåerdetdinturtilågimegetsignal! Voksnemåtaimotinnholdetidetbarnetvilformidle,deterdenbestemåtenåstimulerespråkutviklingenpå.Joyngrebarneter,destoviktigereerdetatvisetterordpådetsomfangerinteressenogsvarerslikatvibekrefterinnholdetførviførersamtalenvidere.Nårett-ellertoåringenserutgjennomvinduetibarnehagenogsier:«Mammabin!»,kandenvoksneviseathunhartattimotinnholdetvedåsvare:«Ja,dererbilentilmamma.»Deretterkanhunfortsette:«Nåkommermammaforåhentedeg.»Nårfireåringenforteller:«Jegspeisfirepølserigår!»,ermeningenheltklartatdenvoksneskalbliimponert.Detgodesvaretfradenvoksneerdaåvisemedkroppsspråkogstemmeathunerimponert:«Spistedufirepølser?»førhungirenkommentar:«Detvarmye!»
26
Hva skjer når vi retter på et barns språk?Ieksempleneovenforutvider denvoksnedetbarnasier.Åutvidevilsiatvitaroppigjenbarnetsytringmedenendring,slikatytringenfårriktigspråkligform(detvilsienformsomerisamsvarmedtalemålettildenvoksne).Dermedsikrerviossatbarnastadigmøterspråketidenformendestrekkersegetter.Utvidelseerikkedetsammesomårettepåbarnetsspråk.Nårviretterpåspråket,fokuserervipådenavvikendeformen:«Detheterikkespeis,detheterspiste.»Småbarnforstårsomregelbareatdeharsagtnoefeil,ikkehvasomvarfeil,nårdefårslikekorrigeringer.Blirdemyerettetpå,lærerdeikkemerspråk,menkanskjehelleratdetikkeermorsomtåværemedisamtaler.
HverdagssamtalenGodesamtalergårforseghvorsomhelst,nårsomhelstogkanværeomhvasomhelst,ogdeterhverdagssamtalen,foreksempelrundtmåltidet,itilknytningtillekeaktiviteterogvedpåkledning,somerdenvanligsteogviktigstesamtalen.Deterviktigatbarnehagepersonaletprioriterersamtalermedbarnaogikkemedhverandre. Etterhverttilegnerbarnsegensamtalekompetanse:Dekantaimotoggiturvekslingssignaler,dekanfølgeoppegneogandresinnspill,ogdekanholdefastpåogvidereføreettema.Dettehardelærtgjennomåhaværtdeltakereienuendeligrekkesamtaler. Nårvoksnesamtalermedflerebarn,erdetviktigatallebarnafårværeaktive.Detkanvifåtilforeksempelvedåspørre:«ForstodderehvaTirilmente?»,«DetvarspennendeAsif,kandusidetengangtil,slikatallekanhøre?»Gjennomhelesamtalenerdetviktigåinkluderehverandre,slikatsamtalenikkebareinvolvererdenvoksneogettbarnomgangen.
«Her og nå»- og «der og da»-samtalerDeyngstebarnaeravhengigavdenkonkretesituasjonendeeri,ogsamtaleromdetsomerrundtdem«herognå».Gradvisutviklerdeenmestringavdetsituasjonsuavhengigespråket,«derogda»-språket.Dekandafortelleomopplevelserdeharhatt,omsakerdegledersegtilåoppleve,ogomtingogpersonersomikkeerkonkrettilstedeakkuratherogakkuratnå.
Samtaler med utgangspunkt i barns erfaringer og interesserIkkeallesamtalermellombarnogvoksneerlikegode.Enmindregodsamtalekanforeksempelværepregetavatdenvoksneallerhelstvilsnakkeselv,elleratdenvoksneikkehøreretterhvabarnetsier.Dakanbarnetmisteinteressenforåværemed.Idegodesamtaleneoppleverbarnatdenårframmeddetdeharpåhjertet.Detgirdemlysttilåsnakkeogstrekkeseglengerspråklig.Detteerikkeminstviktigmedtankepåtospråkligebarnogbarnsomavulikegrunnerkanhaproblemer
27
medågjøresegforstått.Vimåviseinteresseforbarnasintensjonikommunikasjonen:Hvaerdetduvilfortellemeg? Deteretgodtutgangspunktåsamtaleomnoebarnetharopplevd.«Huskerdudavivaributikken?Kandufortelledeandreomdetrareviopplevdeda?»«Hvagjordedupåbursdagendin?»kanvispørre,ogsåersamtalenigang.Dagirvibarnetensjansetilåfortelle,tilåvelgeselvhvadetvilfortelleom,ogtilåholdepåordetoverlitttid.Forsmåbarnogforbarnsomholderpåålærenorsk,erdetviktigatvistillerspørsmålsomvivetdekansvarepå.Dakanforeksempel«Bokami»væreenporttilbarnetserfaringer.Islikebøkererdetbilderavbarnetsfamilieoghjem.Bokakanogsåinneholdetegningerogandretingbarnetharlaget,bilderfraturerbarnetharværtpå,yndlingslekerogkanskjenoenvanligeordfrabarnetsførstespråk.
Spørsmål som motivererSamtalerinneholdermangeoguliketyperspørsmål,ognoenspørsmålutviklerbedresamtalerennandre.Åpne spørsmålharikkesvarsomerbestemtepåforhånd,ogallefårdermedensjansetilåkommemedsinesynspunkter.«Hvasynesdereatviskalgjørenå?»Imangesamtalermedbarnvilvisomspør,kjenne«detvoksne»svaret,menvispørlikevel.Forvierinteressertiåhørehvabarnaharåsi,ogvivilgjernesnakkemeddem.Åpnespørsmålinviterertilvideresamtale,menslukkede spørsmålgirsvarsomJa,NeiellerVet ikke.Lukkedespørsmålkaninoentilfellersettepunktumforvideresamtale.Mangesamtaleråpnerlikevelmedlukkedespørsmålsometablereretbåndmellombarnaogsamtaleemnet,forpoengeteråstillespørsmålsomgirdemlysttilåsamtaleogfortelle.«Erdetnoenhersomhardyrhjemme?»Ungenessvarpåslikespørsmåltarutgangspunktiengasjementogerfaringer,ogderforskaperdeinteresseforemnet. Ispråkstimuleringsperspektiversamtaleromspråkspesieltviktige,jf.ogsåsidene32og34).Ieksempeletnedenforviserdenvoksnebegeistringforbarnetsspråkligeoppdagelseogbenytteranledningentilåinviteretilvidererefleksjoneromspråk:
Tilde (5 år): Jeg kalte akvarium for fiskebur da jeg var liten!Voksen: Hvordan kom du på et så stilig ord som fiskebur?
28
Forberedte samtalerIenforberedtsamtalehardenvoksnepåforhåndplanlagtspørsmålsomkanlokkeframbarnasobservasjonerogtanker.Idissesamtaleneerdetetpoengatbarnaskalinteresseresegforogholdepåettemaovertid,ogdevoksneharenordstyrenderolle,slikatassosiasjoneneikkeblirforløse.Deterikkeetmålatdenvoksneskalpresseigjennomsinplanforsamtalen.Viskalheletidenlytte,improvisereogværeklaretilåvidereførebarnasegneinnspill,foreksempelmednyespørsmålsomutviklersamtalen.Deforberedtespørsmålenekanvibrukedersomsamtalengåristå,ellernårviviltaetstyrendegrepforåføresamtalenetstegvidere. Foråfåtiletgodtsamspillkandetværelurtådelebarnaimindregrupper.Dessutenmåvisetteavtid.Eksemplerpåforberedtesamtalerersamtaleromspråkvedhjelpavdrama(side34),litteræresamtaler(side41)ogfilosofiskesamtaler. Filosofiskesamtalertarforsegfilosofisketemaer,menersamtidigenmetodeforåundersøkebegreper,argumenterogsammenhenger.Idenfilosofiskesamtalenerdetdenvoksnesomstyrersamtalenvedåstillespørsmålsomutfordrerbarnaogfårdemtilåtenkeogåbegrunnesvarenesine.Etfilosofiskspørsmåleretgrunnleggendespørsmålsomkanhamangeulikesvar.Aktuelletemaerforfilosofiskesamtalermedbarnkanvære:Hvaervennskap?Hvaerlykke?Hvormyetrengerviåeie?Hvilkeforskjellererdetmellomjenteroggutter?Hvaskjernårnoendør?Hererdetikkesvarenesomerdetavgjørende,menselvedrøftingenogrefleksjonensombarnakommerframtilidialogmedhverandreogmeddenvoksne.
Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at
grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler
og fortellinger.
Rammeplan for barnehagen, side 39
Bådelitteraturogfilosofigirbarnaopplevelserog«råstoff»tilåutvikleevnentilundring,fabuleringogrefleksjon.Barnakommermedegnemeninger,deventerpåtur,delytter,ogdespillerviderepåandresideer.Etpersonalesomermotivert,utviklergodkompetanseogtrengeretterhvertikkeåforberedesegsåmye.Dissevokseninitiertesamtalenekandaogsåoppståspontant.
29
Ivårbarnehage• Hvorognårfinnervidegodesamtaleneivårbarnehage?• Hvordankanvimotivereogsåde«stille»barnatilåtadeli
samtaler?• Hvordanleggervitilretteforforberedtesamtaleribarnehagen?• Ihvilkengradpregersamtalervoksneimellomvårbarnehage?
Lesmerom• utviklingavdialogferdigheteriHøigård2006(kap.2.3)• samtalensomarbeidsformiHoelogHelgevold2007• høytlesningogdialogiHoel2008• filosofiskesamtaleriOlsholtm.fl.2008
3.2 Enbarnehagemedrimogregler,diktogsang
Store klokker sier
tikk – takk
tikk – takk
Vekker-klokker sier
tikk tikk, takk takk
tikk tikk, takk takk
Men små armbåndsur
de hvisker
tikke takke,
tikke takke,
tikke takke, tikk
Gjennomspråketkanviformidlefakta,erfaringeroginteresser–ogannetsomerknyttettilspråketsinnholdsside.Menverbalspråketerogsålyderoglydkombinasjonersomskaperklangerogrytmer–språketharenuttrykksside.Reglaomklokkeneerikkefascinerendeførstogfremstfordidenlærerossnoeomtid.Denfascinererpågrunnavrytmenoglydene.Destoreklokkenefårnoesaktmodigogtungtoverseg,ogvilesergjernesakteomdisseklokkene.Ogsåøkervitempoetitaktmedrytmenitikkingenhosdemindreklokkene.Densomlyttertildiktet,kanfåenopplevelseavåværemidtilydenavtikkendeklokker!
30
Mm
Mat.
Munnen min er full.
Mmm – med makronar
og mandarinar
og mandelpudding og makaroni
og marmelade og mjølk og mysost
og mor sin middag
og mykje meir.
(Einar Økland)
Bake,kakesøte
Bake, kake, søte
dyppe den i fløte.
Først i fløte, så i vann
Så kommer det en gammal mann,
som skal kaka prikke,
med ei lita gullstikke.
Husk opp i ovnen! (løft barnet opp i lufta)
Dump ned i aska!
(vipp barnet bakover, nesten i gulvet)
(tradisjonell regle/song)
Snopestev
Rasmus han hadde litt pengar på lur
da ruddi rutti snopsa rupsa drops
Han tenkte på alle slags snop etter tur
di ruddi rutti rups lokkarisen
Så spurte han faren, men ikkje si mor
da ruddi rutti snopsa rupsa drops
Så beinaste vegen til kiosken han for
di ruddi rutti rups lokkarisen
(Mary Bente Bringslid)
Galopp
Kom så: Stig opp! Av stad! No skal vi rida!
Først skrittar vi. Først skrittar vi. Først skrittar vi.
Trava, trava, trava, trava, trava.
Og galopp! Og galopp! Og galopp! Og galopp!
Prrro!
(Lotta Olsson Andeberg)
LillePersille
Lille Persille i hagen står
lysegrønn kjole og krusete hår.
Hvorfor så stille,
lille Persille?
Kanskje du ville
på ball i år?
(Inger Hagerup)
31
Opplevelsenblirskaptgjennommangerepetisjoneravordenetikkogtakk.Tikk,takk,tikkeogtakkeersåkaltlydmalendeord(onomatopoetikon)–somerviktigeibarneleken(motorlydtilbillek),tegneserier(Pang!Kræsj!)ogisangogpoesi(«...dahørtejegfralien,engjøksomgolko-ko»).
Språk som sanseopplevelse og musisk fenomenRim,rytme,bevegelse,klangoglydmalendeordkangiosssanseinntrykkogestetiskeopplevelser.Språketkanopplevessomrart,interessant,vakkertellerstygt.Språklige bilderkanskapeslikeopplevelser,nårikke-menneskeligefenomenerblirtillagtmenneskeligeegenskaper(LillePersillesomvillepåball).Språkligebilderkangiinspirerendeperspektiverpåkjentefenomener–ietbarnedikt(Eldjárn2003)blirforeksempelskyenesettsom«englebleier»,«himmelskuter»og«blonder»(metaforer). Barnlekerselvmedord,ogspråklekenharegenverdi,somalllekhar.Fordeminstebarnaerspråklekenogsåfysisk,foreksempeli«rideranke»-og«klappesøte»-leker.Slikelekergirbarnverdifulleerfaringermedrimogrytme,knyttettildetåutfoldesegkroppslig.Barnkangiuttrykkforvelværenårderimer.Dekanopplevedetsommerlystbetontåsitakk, takkistedetforbaretakk,ogplingelingkanopplevessomstiligereennbarepling.Iperioderkanbarnværeopptattavhumoristiskerim-vrierpånavn. Brukavrim,reglerogsangererpositivtforspråkutviklingenforallebarn,ogsåfordimangjernebrukerdesammeteksteneomogomigjen.Påsmåbarnsavdelingerkanbarnværemedogsyngelange,fortellendesangerførdekanlagefullstendigesetningerellerfortellenoeselv.Reglerogsangkansiesåværeen«snarvei»innispråket.Detgjelderogsåfordetospråkligebarna.Dekanværemedisang,ogdekanværemedogsiframregler,utenatdenødvendigvisforståralleordene.Mangereglererdessutenbygdoppover«tulleord»,ogdaerdetikkeviktighvaordenebetyr.Rimogreglerlikestillerbarnigledeoverord,rytmeogbevegelse–allekanværemed.
På småbarnsavdelingen i en mottaksbarnehage synger de mye med barna. Personalet bruker også
spontansang om det de gjør. Eva sang blant annet «vaske hender, vaske hender» mens hun hjalp
barna med håndvasken. Hamza hadde ennå ikke sagt noe på norsk. Men en dag hørte personalet at
han sang om og om igjen for seg selv: «vaske hender, vaske hender».
32
Språklig bevissthet: Snakk om lyder, ord og språk!Denestetiskesidenvedspråketergrunnleggende.Språketkansansesognytes,ogdetermaterialeforlek.Sliklekendeutforskingavspråketharogsåenviktigfunksjonforutviklingenavetmetaperspektivpåspråk,ogsåkaltspråklig bevissthet(side20).Denneutviklingenhandleromatbarnblirbevisstpåatspråkikkebarehandlerominnhold(hvavisier,hører,leser),menogsåomhvordanspråketerbygdoppavlyder,ordogsetninger.Påettidspunktstarterbarnåkommentereegenogandresspråkbruk.Kanskjedemerkeratyngrebarnbøyerelleruttalerordfeil(«hansiergåddeistedetforgikk!»).Dekorrigerersinegenspråkbruk(«jegsasjynerrigistedetfornysgjerrig!»),ogdekanbegynneåsammenlikneordsomliknerpåhverandre(«terrierernestendetsammesomTerje!»).Slikekommentarerviseratbarnaerinneienviktigspråkutvikling,ogpersonaletibarnehagenmåinteresseresegfordenneutviklingenoggibarnapositivtilbakemeldingogspråkligeutfordringer.Vitsenerenviktigsjangerforbarnidenneperioden.Vimerkeratdenåforståroghargledeavspråklige,humoristiskepoenger.Vitserutfordrerbarntilåforståhvaordbetyr:«Enguttkræsjaiettre.Hvasahanda?–Tremotenerfeigt!» Bevissthetomlydsidenavspråketeravgjørendeforbarnsomskalløseskriftkodenoglæresegsammenhengenmellombokstaverogspråklyder.Enbokstaverettegn,denervisuell,noeviser.MenhvordanhøresenMut?EllerenS,enR? Rimingegnerseggodttilåutforskelydsidenavspråket,forriminghandleromatlydenavordliknerpåhverandre.Bilrimerpåpilfordiordenehøresnestenlikeut.Mangediktforbarnharenderim,detvilsiatdetsisteordetitolinjerrimerpåhverandre.Menrimkanogsåliggeinnenfordensammelinja,iordsomliggernærhverandre,somi«Elle,melle,degfortelle».Dersommanvilsikreprogresjoniutforskingenavspråklyder,erbokstavrimet(allitterasjon)særliginteressant.Dalyttermanetterordsomstartermeddensammespråklyden(PostmannPat),ogsliklyttingog«smaking»pålyderkanværeutgangspunktforbådelekogspråkligrefleksjon.«Mittskiperlastetmed»kanværeenaktuelllekfordeeldsteungeneibarnehagen.Diktmedbokstavrimkanallelyttetilogværemedogsiikor,ogsådeminstebarnaogdesomholderpåålærenorsk.Etkjentdiktmedbokstavrimer«Runde,rareRulleRusk»avAndréBjerke,ogdetfinnesmangeandreslikebarnedikt,ikkeminstibarne-ABC-er(ogsåkalt«skjønnlitteræreABC-er»eller«dikt-ABC-er»).
33
Hvordan kan vi lykkes med formidling av dikt?
Ienlunkenbringebærnatt
Han smyger seg så stille
imellom hagens trær.
Han er en liten tyveknekt
som stjeler bringebær.
Smatt smatt,
slurp
slurp,
smatt smatt,
slurp slurp
Han er en liten bille
som står på sine tær.
Han bruker hele natten
på et lite bringebær.
Smatt smatt,
slurp
slurp,
smatt smatt,
slurp slurp.
Denmuntligeframføringenavdiktogreglererviktig,pågrunnavlydkvalitetene.Manmåleggevektpåuttalen,slikatkvalitetenekommerfram.ArildNyquistharskrevetdiktetomdenveslebillenpånattligbringebærjakt.Hergårordeneslurp slurpogsmatt smattigjenflereganger.Formidlerenmåframhevedisselydmalendeordene! Påside39skriverviatbrukavkonkretegjenstander(ting,figurer)kanværeengodstøttenårviskalformidleteksterutenbilder,foreksempeldikt.Hvordanintroduserermanbestdiktetombillenogbringebærettil
Regler
Fingerregler
Tåregler
Telleregler
Kile-regler
Huske-på-fanget-regler
Titt tei!-regler
34
barnsomikkeharhørtdetfør?Mankansi«Nåskaljegleseetdikt»–ogsågåigang.Mankanogsåskapemagiogforventningvedåvisebarnaenlukkethånd.Håndenåpnerseglangsomtogviserframetekte,rødtogmodentbringebær.Såkanmansiatbarnanåskalfåhøreomenlitenbillesombrukteeihelnattpååspisebæret.Hvatrordeomdet?Hvorlitenkandenbillenvære?Daharmanmotivertbarnaforåhørediktet.Manharogsågittlittinformasjonomdetsomskalkomme.Detviløkeinteressenogutbyttetforbarna.Seinerekandeværemedogsidiktetframikor,kanskjemedhviskestemme,slikatdeikkeforstyrrerbillen? Engodmuntligformidlerertydeligogengasjert.Deflestebarnediktogreglererkorteogletteålæreutenat.Jomerdenvoksnefrigjørsegfradenskrevneteksten,destobedrekanhunellerhankonsentreresegomungeneogsinegenformidling. Ikkeallevoksnekjennersegtryggepådetåformidledikt.Menallekanbligodedersomdefåroppmuntringogkonstruktivtilbakemelding.Iforbindelsemeddiktogspråklekergjentakelsesværtviktig,mankanikkeventeatettforsøkernoktilåsikreinteresseellerfascinasjonhosungene.
Å samtale om språk ved hjelp av dramaBarnskalførstogfremsterfareogopplevedemusiskesidenevedspråket.Menspråkkanogsåværeetsamtaleemne.Iformelleoguformellesituasjonerkanmantematiserespråkligekvaliteter.Voksnekantainitiativtildette.Mankanogsåbrukeeihånddokke,foreksempelenspråkinteressert«gjest»somkommertilbarnehagenforåsamlereglerogdikt(Mjør2004).Enslikgjestkankommenterediktene,beomrepetisjoneroghjelpetilmedåholdefastveddetspråklige.Deterviktigatdokkafårentydeligidentitetsomspråkinteressert,kanskjelittnysgjerrig.Dokkakantainitiativtilriming,ogdiktmedbokstavrimkanværeutgangspunktforlekmedutvalgtelyder.Kanskjedokkarimer«feil»,slikatbarnablir«eksperter»somkanhjelpetil?Dokkakanogsåundresegoverspesielleuttrykksmåter–foreksempelmetaforer:Hvorforsnakkerviomåhasommerfugler i magennårvierspent?Hvorforkanmankalleskyeneblonder?Oghvemhandleregentligdiktet«LillePersille»om?Hvordankanmansiatpersillenharkjoleoghår?Detkanmanfordienmetaforalltidbyggerpåenvisslikhetmellomtoulikefenomener,kanskjeformogfargenårvisieratmånenerenost.IngerHagerupskrevisintid«LillePersille».Hunmåhaopplevdenlikhetmellomenlitenpersilleogeilita,forsiktigjente.Ogdiktetharfåtttusenvisavleseretilåopplevedensammelikheten. Nårbarnehagenskalutforskeverbalspråketgjennomrim,regler,ellingerogdikt,erdetenutfordringåfinneframtiltekstermedspennendespråkligekvaliteter–bokstavrim,lydmalendeordogspråkligebilder.Foråsikreprogresjonmåviseettermerenntradisjonelleenderim.
35
Ivårbarnehage• Hvilkedikt,rimogreglerharvilærtbarna?• Ertekstenevibruker,inspirerendeforbarnanårdetgjelder
utforskingavrim,klang,rytmeogspennendeord?Sikrerviprogresjonslikatviutfordrerbarnasspråkligebevissthet?
• Hvilkeeksemplerharvisettpåspråkligbevissthethosbarn?Leggervimerketilatbarnkommentereregenogandresspråkbruk,atordrimerpåhverandre,atnoenharsammeførstelydinavnasine,osv?
Lesmerom• poesiformidlingvedhjelpavdramaiMjør2004• lekmedspråketiHøigård2006(sidene91–99)
3.3 EnbarnehagemedfortellingoghøytlesningBarnelitteraturentilbyrbarnerfaringermedspråksomermerkomplekstennderesegetmuntligespråk,ogrikeerfaringermedhøytlesningutviklerbarnasordforråd.Etbarnmedkjennskaptilengodbarneflora(blomster-leksikon)vilikkebareplukke«blomster»,menlikegjerneskogstorkenebb,tiriltungeoghundekjeks!Barnebøkerhjelperogsåbarnmedåtilegnesegetspråksomgjørdemistandtilåuttrykkeegneerfaringerogfølelser.Eteksempelernåretbarnsomleserbildebøkeromsjalusimellomvennerellersøsken,plutseligsierathunellerhanogsåharværtsjaluengang,akkuratsliksomiboka.Detåmøtefenomenetsjalusiieibokkanhjelpeetbarntilåforståhvadetselverfarer,ogtilåformidledettilandre.Barntilegnersegkunnskaperogerfaringergjennombøker,menikkeutenvidere.Devoksneerviktigemodeller.Barnlærerengasjementogrefleksjongjennomatvoksneleserfordemogengasjerersegidetbokahandlerom.Voksnekanlærebarnatbøkeneoftehandleromnoesomharoverføringsverditilvåreegneliv.
Fortellingen og fortellerenFortellingenerensværtviktigsjanger(tekstform).Vifinnerfortellingerieventyr,bøkerogfilmer.Ikkeminstbrukervifortellingentilåformidlevåreegneerfaringer–detviopplevdedagenfør,påveitilbarnehagenellersammenmedfamilienihelgen.Ogjobedremanmestrerfortellingensomsjanger,jomerinteressanterdetforandreåhørepå!Derforerdetviktigatbarnehageneretstedderallebarndagligmøterfortellingoglesing,slikrammeplanensier.Barnehagenmåoppmuntrebarntilåfortelleselv,omnoedeharopplevd,ellernoededikteropp.Devoksnemåleggetilrette
36
37
forslikeaktiviteterogmåsetteavtid,gjerneienstrukturertsituasjon,foreksempelengruppesamling. Fortellingerkangodtværeoppramsende(sågjordevidet,ogsågjordevidet...),detrengerikkealltidinneholdeenspenningskurveelleretoverraskendepoeng,slikdetofteerieventyrogbarnebøker.Menmøtermedgodefortellingerbyggeroppfortellekompetansen.Barnlæreråfortelleselv. Densomvilfortelle,måfølgevisseregler.Etnorskeventyrmåsomkjentstartemed«Detvarengang»ogsluttemed«snipp,snapp,snute».Fortellingenharentydeligstartogentydeligslutt.Oftehandlerfortellingenomenellerflerepersonersomopplevernoeinteressant,noesomdehandleraktivtiforholdtilforåoppnåetmål.Oftedukkerdetoppenkomplikasjonelleretproblemsommåløses,noengangerpåoverraskendemåter.DetrebukkeneBruseharetmål,deskaltilfjellsforågjøresegfeite.Problemetertrolletunderbrua,menbukkenenårmåletsittgjennomåbrukekløkt,motogråstyrke.Eventyretblirekstraspennendepågrunnavatdetertrebukkersomhverforsegblirkonfrontertmedtrollet.Repetisjoneneintensivererspenningen. Påsmåbarnsavdelingenmåbarnfåhjelp(dialogstøtte)fravoksnetilåfortelle,detsammegjelderbarnsomerusikreinorsk.Igarderobenommorgenenerdetfarellermorsomhjelperettåringenmedåfortelleomnoehunellerhanharopplevd–kanskjevardetetmøtemedenlekenhund.Dettegirbarnehagepersonaletinnsiktersomdeseinerekanbrukeforåhjelpebarnamedåfortelle:«Duogmammavaruteigata,ikkesant?Hvaskjeddeda?Hvemvardetsomkom?Vovven?Hunden,ja.Ogsåhoppetdenopp!Slikatduramlet?Ja,dublelittforskrekket,menhundenvillevisstbareleke?Ogsåsprangdenvidere?Detvarspennende!»Slikblirbarnetsopplevelseplassertienfortellingmedtydeligstartogslutt.Ettåringenkanbidramedblikk,gesterogmimikk,ogkanskjemedordetvov.Toåringenharstørreordforrådogkanbidramer,ogevnentilåfortelleselvstendigøkermedalder,modningogerfaringermedfortelling.
Les for alle barn – og les hver dag!Mangebarnkommerfrahjemderdetblirlestogfortaltmye,derbildeboklesing,eventyr,reglerogsangerennaturligdelavfamiliekulturen.Detteerenviktigressursforbarnetsspråkutvikling.Barnehagenskalsikreatallebarnasomgårder,fåropplevehøytlesning,fortellingogsang. Mangebarnberselvomatviskallesefordem.Menikkeallegjørdet.Hermåbarnehagepersonalettainitiativogstruktureredetpedagogiskearbeidetslikatalleblirinkludertisamlingsstunderoglesegrupper,inneellerute.Spesieltviktigerdetåmotiverebarnsomikkeselvtarinitiativ,fordetkanværeensammenhengmellomliteleseerfaring,dårligspråkogmanglendeinteresseforålese.Barnmåfåtidtilåbligladilesing,derforerdetviktigmedrepetisjoner.Nårbarnblirgladieispesiellbok,såles
38
bokaigjenogigjen,detøkerforståelsen,denspråkligekompetansenoglesegleden. Detålykkesmedlesingibarnehageneravhengigavetmotivertpersonale.Godhøytlesningerenkompetansesomkanøvesopp,gjerneieipersonalgruppe.Manskalvelgederettebøkene,ogmanskalformidledemgodt.
Personalet må (...) skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved
høytlesning, fortelling, sang og samtale (...)
Rammeplan for barnehagen, side 35
Les gode bøker!Hvertårkommerdetuthundrevisavnyebarnebøker.Kvalitetenvarierer,menmangemodernebildebøkerogfagbøkererspennendeogaktuelleforbarn.Deternaturlignokenutfordringforbarnehageråholdesegoppdatertpånylitteratur,mendeterviktig.Barnlikernokgamle«barnehageklassikere»ogseriekonsepterdekjennerfrafjernsynogfilm,mendemåogsåfåmøtemodernebarnelitteratur.Aviser,fagbladognettstederanmelderoganbefalerbarnebøker,ogdeflestefolkebibliotekenehjelpergjernebarnehagenmedåorienteresegivrimmelenavgamleognyebøker.Detfinnesogsåulikeleseprosjektersommankanhenteinspirasjonfra(sekap.6).Deterbedremedeibokhyllemedfærre,menutvalgtebøkerenneisomeroverfyltavbøkeringenriktigharnoeforholdtil.Detkanværekjektålaungenebestemmehvamanskallånepåbiblioteket,mendeterogsåviktigatpersonaletvetnoeomhvilkebøkerdevilha. Barnehagenmåhalitteraturpådetospråkligebarnasførstespråk,eventueltbøkermedtekstbådepånorskogførstespråket,såkalttospråkligebøker.Bøkenemåbrukes,ogfamiliermåoppmuntrestilålånedemmedhjem.BarnehagenkanlåneslikebøkerfraDetflerspråkligebibliotekvedDeichmanskebibliotekiOslo,ogsåforvidereutlåntilforeldre.
Når vi leser bildebøker: Barn må høre og se samtidig!Barnkommentererofteunderveisnårdeermedihøytlesning.Ogdekommenterergjernetingdeserpåbildeneibildebøker.Ibildebøkererordogbilderuløseligknyttettilhverandre,ogbarnfåroptimaltutbytteavbildeboklesingenbarenårdeseroghørersamtidig,ognårdekanstuderebildenepånærthold.Bildebokakansammenliknesmedfilmen,derlydsporogbildesporgårparallelt.Detinnebæreratdenbestebildeboklesingen
39
skjerimindregrupper,derallesomermed,serlikegodt.Manharmindresjanseforålykkesdersomdenvoksneførstleserogsårasktviserbildet,påavstand.Nårmanleserbildebøker,erdetogsåknyttetspenningtildetåvendeomsidene.Følgmed!Skaltrohvasomskjernå?Deterogsåengrunntilatbarnaskalsittenærdenvoksnenårmanleserbildebøker.
Litteraturformidling for hele barnegruppa: eventyr, sanger, regler og dikt!Nårmanvilsamlehelebarnegruppa,ereventyr,sanger,reglerogdiktsværtgodtegnet.Folkeeventyrerskaptformuntligformidlingogskalhelstformidlesutenbok.Derforereventyreneogsåletteålæresegutenat,ogieipersonalgruppekanmangodthasommålatalleskallæresegnoeneventyr.Ogsåsanger,reglerogdiktegnersegsværtgodtistørrebarnegrupper.Nårdenvoksneikkeeravhengigavdenskriftligeteksten,kanhunellerhanletterekonsentreresegomkontaktenmedbarna.Brukblikkogsmågester.Brukstemmenogværbevisstpåhvordanpauserkangjøreformidlingenspennende.Brukdittegettalemålnårduforteller.
Bruk gjenstander!Mankanhagodhjelpavåbrukekonkretegjenstanderiformidlingen,særlignårmanikkeharbilderåvise.Detbørværegjenstanderogfigurersomerrelevanteiforholdtildettekstenhandlerom,ogsomkanbrukessombordteater.Detukrainskeeventyret«Skinnvotten»ermyebruktforførskolebarn.Eventyretfungerergodtfordideterbygdoppsomeiregle:Detenedyretetterdetandresøkertilfluktivottensomenmannharmistetiskogen–PilemusSilkehår,FriskefroskLangelår,HaremannHopsadansogalledeandre.Eventyretfårenekstradimensjonfordemsomlytter,dersomdeogsåkansepånoe–hervildetværenaturligåbrukeenstorvottogulikedyr.Konkretegjenstanderkansikreforståelsenfordeminstebarnaogbarnsomholderpåålærenorsk.Itilleggkandettilføreenestetiskdimensjonforalle–nårtingenemanbruker,ervakre,rare,ukjenteosv.Idagkanmankjøpeboksermedgjenstandertilmyebrukteeventyr,menmankanogsåsamlesliketingselv. Brukavgjenstanderkanogsågjøretekstformidlingenvårmerinteressant,foreksempeldersomviviserenfigurførvibegynneråfortelle.Hvemerdetviser?Hvakommertilåskje?Denvoksnekanogsågåinnirollensomfigur,foreksempelmannensommistetvotten,ogfortellelittomsegselv.Slikbrukavfigurerkanværeenavgjørendeimpulssomskaperenførforståelseogmotivererbarnatilåfølgemed.Gjenstanderkanværespesieltviktigevedintroduksjonavnyetekster.Nårbarnkjennertekstene,erdemindrenødvendige.
Å motivere barn for lesing – førforståelse, erfaring og interesserNårvisomvoksnebegynnerpåeinybok,harvinestenalltidnoenforkunnskaper.Viharlestombokaiavisen,ellervennerogkjentehar
40
fortaltomden.Viharlestbakpåboka,ogkanskjekjennerviforfatterenellerserienfrafør.Viharenførforståelse.Førforståelseogforventningmotivererossforålese,ogdeterviktigforatviskalhautbytteavlesingen.Detgjelderogsåforbarn.Vibørintrodusereeibokmedåsihvadenheter,oglittomhvadenhandlerom.Barnogvoksnekansammenstudereforsidebildetogformulereforventningenesine.Snakkgjernemedbarnaomatdeharlestbokafør.Hvahuskerde?Hvamenerdebokahandlerom?Tospråkligebarnbørførstfåmøtefortellingenpåførstespråket,dablirdetlettereåfølgemedpådennorskeopplesningen.Dersomingenibarnehagenkanlesespråket,kanfamilienelånemedbøkerhjem.Endelnorskefolkeeventyreroversatttilandrespråk,ogdefinnesogsåsomlydbøker(http://dfb.deichman.no/). Interessenevårespillerogsåenrolleforatviskalopplevebøkersommeningsfulle.ForenettåringmedetpersonligogemosjoneltforholdtildetåsugepåsmokkvileibildeboksomPåls smokkværelettåinteresseresegfor.(BokahandleromPålsommåforsvaresegmotulikedyrsomviltasmokkenfraham.)Dersombarnviserliteinteresseforbøker,kanmanprøveåmotiveredemmedbøkeromemnersominteressererdem,gjernegodefagbøkeromdinosaurerelleromfotball. Barnebokforfattereprøveråskriveisamsvarmeddeerfaringeneoginteressenemankanventeatbarnhar.Eifagbokom«livetifjæra»harkanskjeetparbarnsomgjennomgangsfigurer,fordimangeleserenettoppharerfaringermedåsnupåsteiner,finnekrabberogsamleskjell.Etleksikonomafrikanskedyrkantautgangspunktiendyrehage,fordidyrehagenernoemangebarnkjenner.«JegsåeiløvedajegvaridyrehageniKristiansand!»vilmangesistraksdeseretbildeaveiløveieibok.Barnblirmotivertavfenomenersomdekanrelateretilegenerfaring.
Bildeboklesing med de yngste barna – dialogisk høytlesningHøytlesningmedførskolebarnharofteendialogiskform.Sammenmeddeallerminsteprøverviåaktiverebarna,viprøveråsikreatdekonsentrerersegomboksiden,ogatdegårinnidialogmeddenvoksneomdetsomskjer(«herognå»-samtaler,seside26).Vioppmuntrerdemtilåpekepåtingibildene,ogvistillerspørsmålsomdemestreråsvarepå,entenvedpeking,kroppsspråkellerenklespråkligeytringer.Idialogisklesingblirbarnetvanttilåværeenaktivmedleser,ogdenvoksneerenviktigmodellnårdetgjelderengasjementogspråkbruk.
41
Lesing med de største barna: samtaler om det vi leserNårvileserhøyt,kanbådebarnogvoksnelettstoppeoppoggiuttrykkforegnereaksjoner.Barnkanspørredersomdeternoedeikkeforstår,ogdeterpositivtforordforrådetderes.Bådebarnogvoksnekanmarkereatdeopplevernoesomspennendeellerhumoristisk,foreksempelnårheltenihistorienharkommetoppikrevendeellerunderligesituasjoner.Engasjementfradenvoksnessidesmitteroverpåbarna.Nårvileserfortellinger,måvitahovedpersonensfølelserogmotiverpåalvor.Voksnemåværemodellerforensliklesemåteforbarn,forengasjertlesingerikkemedfødt,deternoevilærer. Samtaleromdetvileser,økerforståelsenogrefleksjonenhosbarna.«Denlitteræresamtalen»erenpedagogiskressurspålinjemed«denfilosofiskesamtalen»(seside28),derdenvoksnegåraktivtinnogstillerrelevantespørsmåltilentekst.Vikanbrukeutvalgtebarnebøkersomutgangspunktforundringogrefleksjon,helstbøkersomutfordrerbarnaogutviderdereserfaringer. Deterviktigatdenvoksneforventeraktivdeltakelsefrabarnahunellerhanleserfor.Blantannetkanviutfordrebarnatilålagehypoteseromhvordanhandlingenkommertilåutvikleseg,«hvordandetkommertilågå».Detmotivererdemtilåutvikleholdningertildetdeleserom,ogtilåtenkebådelogiskogfantasifullt.Ogdemågitankenesineetverbalspråkliguttrykk.Repetisjonerviktigfordennetypensamtaler.Manoppleveratbarnetterhvertutviklerenmerkompleksforståelse,ogatsamtaleneblirmerogmerinteressante. Engodhøytlesererinteressertispontaneresponserfrabarna.Slikeresponseregnerseggodttilsmåsamtaleromteksten,tolkingenoghvordanviforstårdetvileser.Nåretbarnkommenterernoeieibok,kanvibebarnetomåutdypeogargumentereforpåstandensin:«Hvorformenerdudet?»«Hvordanvetdudet?»«Erdetnoepåbildetdutenkerpå?»Slikmotiverervibarnettilåsetteordpåegnetanker.
42
Ivårbarnehage• Harvifastelesestunder,foralleellergrupper,ellerleservihelstfor
debarnasomselvfinnereibokogberomåfådenlest?• Erdetnoenavbarnasomsynesåværeliteinteressertilesing?Hva
kanårsakeneværetildet?Hvakanvigjørefordissebarna?• Hvagjørviforatkulturformidlingenvårskalværespråklig
meningsfullfordetospråkligebarna?Harvibøker,lydbøker,sangerellerdiktpådetospråkligebarnasførstespråk?
• Sikrerviprogresjonnårdetgjeldereventyr–ellermøterbarnaistorgraddesammeteksteneiavdelingenfordestørrebarnasomdegjordeismåbarnsavdelingen?
• Hvapregerutvalgetvårtavbarnebøker?Erdet«klassikere»?Erdetbokversjoneravdetbarnakjennerfrafjernsynogfilm?Harvireglerogdikt?HarviABC-ermedbokstavdikt?Harvifagbøkerogmodernebildebøker?Ihvilkengraderbøkenevårebevisstvalgt?
Lesmerom• litteraturformidlingoghøytlesningiSolstad2008ogHoelm.fl.
2008• litteraturprosjektibarnehagermedminoritetsspråkligebarni
Wagner2009• lesegrupperogbrukavkonkretegjenstanderiSandvikog
Spurkland2009• utviklingavfortellekompetanseiHøigård2006(kap.4.2–4.4)
3.4 EnbarnehagemedspråkutviklendelekLekerlivsutfoldelseoggledeogetmålisegselv.Samtidigerlekendenviktigstelæringsarenaenforbarn–påallelivsområder.Ulikeformerforlekstimulererulikesidervedspråkutviklingen.Derforerdetviktigatbarnamøtervariertlekibarnehagen. Dealleryngstebarnehagebarnalekersammenvedåspringe,hoppe,trampe,kastesegpåstoreputerellermadrasser,bukteogbøyeseg,ogdekommuniserermedhverandreilekengjennomkroppsligeuttrykksformer(gester,blikk,mimikk,herming–plusslydoglatter).Iallmuntligkommunikasjonseinereiliveterdetviktigåværeoppmerksompåogforståkroppsspråkettilandremennesker.
Lek utvikler tenkning!Barnsnakkerofteforsegselvmensdeleker.Desierhøythvadegjørellerskalgjøre(egosentrisktale).«Nåhopperjeg!»roperSaraidethunhoppernedfraenstorstein.«Herkommerbrannbilen,ba-bu,ba-bu,»sierTomas
43
menshankjørerlekebilenbortovergolvet.Gjennomdennemåtenåsnakkepåplanleggerogstyrerbarnasineegnehandlinger.Nårbarnakommerisjuårsalderen,trengerdeikkelengeråsihøytdetdetenker.
Lærer barn språk når de bygger med klosser eller leker i sandkassa?Iallaktivitetderbarnbygger,lagerogformeruliketypermateriale,gjørdenoengrunnleggendeerfaringersomharsværtmyeåsiforspråkutviklingen,nærmerebestemtutviklingenavenrekkegrunnleggendebegreper.Byggeklosseneharulikeformer–prisme,kube,sylinder,kjegle,pyramide,bueosv.–oggrunnflatakanværeetkvadrat,etrektangel,entrekant,ensirkelellerenhalvsirkel.Gjennomåhåndtereklosseneerfarerbarnalikhetogulikhet.Nårdemangeårseineremøterdissefigureneigjenimatematikkboka,erdeikke«vanskelige»,mennoedealleredeerfortroligmed. Gjennomlekderbarnataribrukuliktmateriale–sand,kongler,skjell,steiner,pinner,stråosv.,ogkitt,garn,silkepapir,filt,papposv.,gjørdegrunnleggendeerfaringermedtallogmengde,størrelse,lengde,farge,vektogkvalitetersomhard,myk,seig,sprø,ru,glattosv.Materialetgirbarnaetgrunnlagforåklassifisereogordnetingetterenbestemtegenskap,foreksempelstørrelseellervekt.Deterviktigatdevoksnesamtalermedbarnaomdetdelagerogleker,slikatdefårordfordeegenskapenedeharfestetsegved.
Regellek – inn i fellesskapetRegellekvilsialleslagsspilloglekerdermanmåfølgebestemteregler.Språketregulererfellesskapetileken,bådegjennomforklaringpåforhåndavhvasomgjelderellererlov,oggjennomnoenfå,fasteytringersomblirgjentattmangeganger,som«Dintur–mintur»og«Allemineduerkomut».Isanglekersom«Bjørnensover»erdetsangtekstensomstyrerleken. Deteretviktigstegibarnassosialeutviklingatdegreieråinnordnesegreglenesomgjelderisliklek.Forbarnsomeriferdmedålærenorsk,kanregellekværeinngangsbillettentiletlekefellesskapmeddeandrebarna.Personaletkanlæredemregleneogdefåspråkligeytringenesomtrengs,slikatdekanværemed.
Mange språklige gevinster i rollelekIrollelekengjelderspesiellespråkkoderellerlekesignaler.Nårbarnasnakkeromrolleneoghandlingenileken–hvemde«er»,oghvadeskalgjøre–brukerdedenvanligedialektensinogfortidsformenavverb,gjernesammenmedordetliksom.Nårdesnakkerirollen,endrerdestemmenogbrukerenannenspråkformenndendebrukertildaglig.Deterenviktigdelavbarnsspråkbrukskompetanseåkunneoppfatteogbrukedisselekesignalene.
44
Irollelekenskaperbarnaenfantasiverden.Lekenkansespåsomenfortellingsomdedikterifellesskap.Slikleggerrolleleketgodtgrunnlagforutviklingavtekstkompetanse.Nårbarnaengasjerersegirollelek,øverdesamtidigoppevnentilådannesegindrebilderavdetdesnakkerom.Foratlekenikkeskalgåistå,mådetilpasseseghverandreogsetteordpådetsomernødvendigforatdeandreskalforstå.Slikfremmerrollelekenevnentilåsenoefraandressynsvinkel(desentrering).Ogsåevnentilåholdefastvedetsamtaleemneblirutvikletirolleleken.Barnamåtaspråkligeinitiativisamsvarmedsinegenrolle,ogdemåhøregodtetteroggirelevantesvarpådetdeandresier.Ellersblirlekenødelagt. Nårbarnerienrolle,erdeogsåfrietilåprøveutspråketpånyemåter.Detaribrukmangeorddeharhørt,menkanskjeikkehelthargjorttilsineennå.Gjennomlekenfårordeneetklarereinnhold.Barnakanringeettersykebil,bestillevarerogstyrehverdagslivettilenhelfamilieileken.Slikstrekkerdesegmotetspråksomgårlangtutoverderesegendagligtale.Dersomskrivesakererletttilgjengelig,kanogsåskriftspråketfåsinplassileken.Dautdyperbarnasinforståelseavhvaskriftspråkblirbrukttil. Personaletibarnehagenkanstimuleretilrollelekvedålageegnelekekroker,foreksempelpostkontor,butikkoglegekontor.Disselekekrokeneskalikkeværepermanente,menmåskiftesutetterentid. Ikkeallebarnfungerergodtirollelek.Demestrerkanskjeikkedespråkligelekesignaleneogforstårikkehvalekenhandlerom.Deterenviktigoppgaveforpersonaletåhjelpedissebarnainnileken–utenåovertaellerødeleggedenlekensomerigang.Devoksnekanfinnepånyerollersompasserinn,ogsomutviklerlekenfrainnsiden.Dekansåinviteresegselvogetbarninn.DersomHannahgjernevilinnidoktorlekensomerigang,kandenvoksneleggebandasjepåarmenhennesogsi:«Kanviværemedileken?»–Ogmedtilgjortstemmepåenslags«stivtøstlandsk»:«Erdetendoktorher?Dennejentenharbrukketarmen!Dethaster!»Envoksensomkjennerlekesignalene,erenviktigmodellforbarnet. Voksnekanogsågiimpulsertilrollelekengjennomulikeformerfordramalek.Dekanfortellegjennomålagebordteatermedfigurer(seside39ombrukavkonkretegjenstander).Slik«modellerer»deforbarnahvordanmankan«oversette»enfortellingtilenlek.
Stian, 4 år: Eg var liksom beibikrokodillen.
Nora, 4 år: Eg var tigermamma.
Stian: Du såg ikkje beibikrokodillen når du kom ner te elvå.
Nora (med tilgjort stemme og «østlandsdialekt»): Hvor er du, beibikrokodille?
Stian (med tilgjort stemme og «østlandsdialekt»): Jeg er bak denne store steinen.
(Med vanlig stemme og vanlig dialekt:) Me var bestevenner.
45
Ivårbarnehage• Hvordanharviinnredetrommenefordeyngstebarna?Serviatde
kommuniserermedhverandreilek?• Hvaslagserfaringerfårbarnameddetformings-og
byggematerielletvibruker?Snakkervimedbarnaommaterielletogegenskaperveddet?
• Hvordanleggervitilretteslikatallekanværemediaktuelleregelleker?
• Ervioppmerksommepåspråkkodeneirolleleken?Hvagjørviforåhjelpebarninnirollelek?
• Hvagjørviforatbarnaskalbliinspirerttilåhaskriftspråkligeinnslagirolleleken?
Lesmerom• lekentildealleryngstebarna(toddlerkulturen)iLøkken2005• rollelekiHøigård2006(sidene80–89)
3.5 EnbarnehagemedutforskingavskriftspråketBarnehagenskalfremmebarnaslese-ogskriveutviklinggjennomenrekkeaktiviteter–aktivitetersomkanføretilatendelbarnløserskriftspråkkodenalleredeiførskolealderen.Nårbarnabegynneråutforskeskriftspråketogskriveselv,erdetviktigatpersonaletserdetteoggirskrivingenverdi.Barnatrengervoksnerundtsegsomkanværeinteressertesamtalepartnereomspråk,ogsominspirerertilskrivingoglesing(sekap.2.4).
TekstforståelseGrunnlagetforleseferdighetenblirlagtalleredeibarnehagealderen.Leseforståelsehandleristorgradomåtenkeomkringdetmanleser.Personaletmå«modellere»forbarnahvavigjørforåforstånårvileser.Isamtalenombøkenevileseribarnehagen,erbarnasforståelsesentralbådefør,underogetterlesingen.
TekstskapingMedtekstskapingmenerviatbarnskaperentekstsomblirskrevetnedavenvoksen–påstorblokk,pådatamaskinellerpåark.Denvoksneermedandreordsekretærforbarna.Engodnedskrivingssituasjonharvinårbarnavethvasomskalskrives,ogkanværemedogsidetsakteoghøytikorsammenmeddenvoksne,samtidigsomdeserbokstavenevoksefram.Detgirdemgrunnlagforåoppdagesammenhengenmellomlyden
46
visier,ogbokstavenviskriver.Spesieltviktigerdetatdenvoksneskriverbarnasnavnpådennemåten.Mangebarnharfåttdenførsteforståelsenavsammenhengenmellomlydogbokstavmedutgangspunktiegetnavn.Personaletmåværenøyemedåbrukelyden(foreksempel/k/),ikkebokstavnavnet(kå)nårdeskriverforogmedbarn. Barnehagenskaltabarnamediskrivestunder.Detkanværekorteøyeblikkderenvoksenskriverneddetbarnetvilhaskrevetpåentegning.Detkanogsåværeorganiserteskrivestunderdereigruppebarnskalskapeentekstsammen.Foråhanoeåskriveom,måbarnaførsthaenfellesopplevelse,ogopplevelsenmåalltidhentesframigjengjennomensamtaleførmanbestemmersegforhvasomskalskrives.Eihånddokkesomharmangespørsmål,kanværeennyttighjelper.Leseopplevelserkaninspirerebarnatilålageeventyrellerfortellingerselv.Oftekandetværelurtålaeihånddokkeellerenannenkonkretfigurværehovedperson.Etterhvertkandetblimangebarneskaptefortellingeromdensammefiguren.Bøkersomerbygdoppoveretfastmønstersomblirgjentattmangeganger,somNår to-bøkene(BringsværdogSoli2003),kanogsåinspirerebarnatilådiktevidereisammemønsterselv. Iskrivestundenkanmanogsåskrivenednoeavdetbarnaopplevdepåentur,ellerbarnakanværemedogdikteredetsomskalskrivestilbilderfraulikeaktiviteterogopplevelser.Personaletkantabarnamednårdeskalskriveinvitasjontilforeldrekaffe,ellernårenavdelingskalinvitereenannenavdelingibarnehagenmedpåsamling.Etfastinnslagidendagligerutinenkanværeatenvoksentarnoenbarnmedsegogskriver«Idagharvigjort»-teksten,somblirhengtoppigarderobenmotsluttenavdagen.Nårbarnaharværtmedpåådikteresliketekster,blirdeogsåopptattavatforeldreneskallesedetdeharskrevet. Deterviktigatbarnasteksterharreellemottakere.Baredaerfarerbarnaformåletmedskrevettekst:Detvisier,kanskrivesnedoglesesavandreseinere.Barnkanblisterktmotiverttilådiktereteksterogtilåskriveselvnårdeoppleverattekstenblirlestogsattprispå.
Skattekart.
Fra duploen til det gule huset.
(X markerer hvor skatten er.)
Tone 6 år.
47
De viktige bokstaveneRammeplanenslårfastatbarnaibarnehagenskalbli«fortroligemedsymbolersomtallsifferogbokstaver»(side34),ogatdetteskalskjei«dagligesammenhenger»(side35).Personaletskalaltsåikkedrivebokstav-ogtallopplæringmedbarnaiformellelæringssituasjoner.Istedetmådeskapesituasjonerihverdagenderbarnogvoksnekansamtaleombokstaverogtall. Forbarnehagebarnergjenkjennelseavbokstavformendetsentrale,ogtilåbegynnemedbrukervibarebokstavnavnet(be,eff,kå)nårvisnakkerombokstavene.Barnamåfåerfarebokstavenesomkonkrete,fysiskegjenstander,gjerneietmaterialesomergodtåtai.Debestebokstavenelagerdevoksneselvsammenmedbarnaiettredimensjonaltmateriale.Nårvibaker,lagervibarnasbokstaverideig,ognårviformeriplastilin,kanbarnablioppfordrettilålagesinegenbokstav. Utendørskanmanlagebarnasbokstaveravpinner,strå,kongler,steinerellerskjell.Forbarnaerdetstasåsesinegenbokstavvoksefram.Ogdelæreravhverandre.Bestevennermerkersegbokstavenetilhverandre,ogbarnkanbegynneåspørreomåfåbokstaventilforeldrene,søskenogandresomdeerknyttettil.Deterspennendeåoppdageatflerepersonerkanhadensammebokstaven,ogoppdagelsengiranledningtilåsnakkeomatbokstaveneikkebareharetnavn,menogsåenlyd. Barnehagenkanstimulerebokstavinteressenvedåhanavnelapperogmerkelappermedtydeligebokstaverpåskufferoghyller.Enhumoristiskalfabetplakatibarnehøydepåveggenogtastaturettilendatamaskinerogsågodeutgangspunkterforåstudereogsnakkeombokstaver.Byggeklosserogpuslespillmedbokstaver,magnetbokstaverosv.børogsåværefastutstyriallebarnehager.Ibarne-ABC-erfinnervietdikttilhverbokstav,ogbarnakanlæremyeomsammenhengenmellombokstavoglydnårdeblirkjentmeddikteneislikebøker. Deterviktigåværeklaroveratforbarnerbokstaverikkebarebokstaver.Somsåmangeandretingkanogsåbokstavenehasittegetlivibarnefantasien.
En gutt på snart seks år strevde med å skrive en K. Det var ikke lett, og helt uforvarende kom
han til å gi K-en en ekstra strek på skrå nedover fra toppen. Straks strålte han opp og begynte å synge:
«K-en skal på fisketur, K-en skal på fisketur.»
Skriftspråkstimulerende materiellIlekentarbarnibrukdetdeharforhånden.Hardeletttilgangtilskrivesaker,erdetsannsynligatdeinnlemmerskriftligeaktiviteterileken.Delagerplakater,penger,billetter,menyer,regninger,resepter,skattekart,
48
bursdagsinvitasjoner,bordkort,småbøkertillekefigurerogmyeannet.Skriftspråkligeinnslagkangjørerollelekenendamerengasjerende.Samtidigutdyperdetbarnaserfaringermedhvaskriftspråketblirbrukttil. Jomervarierteskrivesakeneer,destostørreappellharde.Småavrivningsblokker,storepappstykker,konvolutter,blyanter,tusjerogpenneriulikefargerogbredderstimulerertiluliketyperskrivingileken.Ogsåsakser,stiftemaskinerogteipmåværetilgjengelig.Nyttmateriell,sometavlagtstempel,ennytypepapirellernoenuvanligeskriveredskaper(fjørpenn,kjempeblyanto.l.)kaninspireretilfornyetlek,derskriftspråketgårinnsomendelavleken. Barnehagenbørogsåhainnredetenskrivekrok.Derkanbarnafinnedetdetrengeravskrivesakerogskriveinspirerendemateriell,inkluderttavlermedkrittogmagnetbokstaver.Påveggenkandetværefargegladebokstaver–gjernelagetavbarnogvoksneifellesskap.Enbarne-ABCharsinfasteplassiskrivekroken.Altmaterielletbørikkeværefremmeheletiden.Somforfrilekengjelderdetatetskifteavmateriellkanstimuleretilfornyetaktivitet. Skrivekrokenmåogsåhaendatamaskinforskriving–ikkeforspill–oggjerneen«gammeldags»skrivemaskin.Åtrykkepåtastaturetappellerertildeflestebarn,mensærligtildemsomikkeerkommetsålangtifinmotoriskutviklingatdemestreråskriveselv–endaomdekjennerbokstavene.Deterviktigatvikantautskriftavdetbarnaskriverpådatamaskinen.Selvomarketbareerfulltavbokstaver,kandetgimangespennendesamtaler.Barnogvoksnekansammenleteetterbarnasbokstaver,dekantelledem,ogdetkanblimyelatternårdenvoksneskalprøveålesedetbarnaharskrevet.
Hvordan kan barnehagen forebygge at barna utvikler lese- og skrivevansker?Detkanværeulikegrunnertilatbarniskolealderenfårvanskermedlesingogskriving,foreksempelnedsattsynellerhørsel,forsinketspråkutviklingellerengenetiskdisposisjonfordysleksi.Enekstrainnsatsibarnehagenkanhamyeåsiforåforebyggeatdissebarnautviklervansker,elleratvanskeneblirstore.Detertreområderderbarnehagensinnsatskanværespesieltviktig:
– Høytlesning.Herblirgrunnenlagtforleseforståelse,forviderespråkutvikling,forleseopplevelseogmotivasjonforselvåblienleser.
– Lek med språket.Herblirgrunnenlagtforutviklingavspråkligbevissthet.
– Erfaring med skriving gjennom tekstskaping og lek.Herblirgrunnenlagtforatbarnakanoppleveskriftspråketsomenviktigognyttigmåteåkommuniserepåogsåfordempersonlig.
49
Ivårbarnehage• Hvaslagsutstyrharvi,oghvagjørviforatbarnaskalbliinspirert
tilåskriveselv?• Hvagjørviforatbarnaskalerobrebokstaveneinavnetsitt?• Hvilkeskrivesituasjoneribarnehagehverdagentarvibarnamedi?
Larvibarnaværemedogsihøytdetsomskalskrives,samtidigsomviskriver?
Lesmerom• skriftspråkstimuleringiHagtvet2002(kap.10)ogHøigård2006
(kap.8)
Anders, 5 år
50
51
4 Samarbeidmedforeldrene
Samværsformerogaktiviteterifamilienoghjemmemiljøetharsværtmyeåsiforbarnasspråkutvikling,bådedenmuntligeogdenskriftlige.Imangefamiliererdetheltselvsagtatmansamtaler,diskuterer,forteller,leserogskriversammen.Iandrefamiliererdetandreaktivitetersomsamlerogbliropplevdsomselvsagte.Barnehagenkanspilleenpositivrolleiforbindelsemedinformasjon,diskusjonogrådgivningoverforforeldrene.
SamtalePåforeldremøterogiforeldresamtalerkanbarnehagenformidlehvorviktigsamværogsamtalemellomvoksneogbarner,ogsåforspråkutviklingen.Samtalermedbarnamåregnessomuvurderligkvalitetstid(sekap.3.1).Barnmåfåfortelleomhvadeharopplevd,omtankerogfølelser,ogdemåfåtidtilåundresegsammenmeddevoksne.Barnlikerogsååhørevoksnesnakkeomsineopplevelser.Fellesopplevelseneerdetogsåviktigåsnakkeom–detenfamiliehargjort,ogdetdenplanleggerågjøre.Nårmanserbarne-tvsammen,kanmanhamangegodesmåsamtaleromdetmanopplever.Nårmansetternavnpådetbarnaerfarerogeropptattav,spillerdevoksneenviktigrolleforbarnasbegrepsutvikling.
Tospråklige barnForeldretiltospråkligebarnmåfåpositivtilbakemeldingomatdeterviktigatbarnasførstespråkblirstyrket–ogsåfornorskensindel.Barnehagenbørogsåunderstrekeforforeldrenehvorviktigdeteratbarnetfårmyeogvariertkontaktmednorsk–særligihjemdernorskspråkikkeblirbrukt.Rådettilminoritetsspråkligeforeldreer:Brukførstespråket,lesforbarna,fortellhistorier,lekmedspråkogbokstaver,menlasamtidigbarnafåsåmyekontaktmednorsksommuligutenforhjemmet.Deterogsåetgodtrådålabarnasenorskbarne-tv.Detstimulererdennorskspråkligeutviklingen,mendetgirogsåbarnaopplevelsersomdekansnakkemedandrebarnom.
52
Barnehagenmåordnemedtolketjenesteetterbehovogetteravtalemedforeldrene.Dersomdetermangenyetospråkligebarnibarnehagen,kandetværeengodidéåholdeetegetforeldremøtefordem.Deterdessutenviktigåfåalledevanligeinformasjonsskriveneibarnehagenoversatttildeaktuellespråkene.
SkriftspråkForeldrestøtterbarnasskriftspråkligeutviklingnårdeviseratdeselvleserogskriver.Dalærerbarnaatlesingogskrivingerviktig,ogbådetilgledeognytte.Lesingavnettsiderogsms-er,bøker,aviserogbladerviktigehverdagsaktiviteterimangefamilier.Barntaribrukdesjangreneogdemedienesomdeoppleversomviktigefordevoksne.Barnsomdetblirlestfor,fårlettereinteresseforlesingogbøker.Voksnesomskriver,inspirererbarnatilåskrive.Barnbørinviteresmediskrivingavhandlelisterogbursdagshilsener,gjernevedhjelpavbokstavliknendetegnellerentegning.Kanhendebarnetkanvelgesmileytilensms?Deteralltidpositivtåoppmuntrebarnasinteresseforlesingogskriving.
Språkstimulering skjer i hverdagen. Lesesenteret har laget tre filmer som viser hvordan velkjente
hverdagssituasjoner kan utnyttes til lek med språk, lesing og skriving. Målet med filmene er å skape
gjenkjennelse og å motivere de voksne. Filmene finner man på www.lesesenteret.no. De er gratis og
kan gjerne brukes på foreldremøter.
LesingDeflesteforeldreblirgladeforrådomhøytlesning:Hva,hvorognårkanmanlese?Informergjerneforeldregruppaomaktuellebøker.Bøkersomerpopulæreibarnehagen,kanogsåværekjekkeåhahjemme.Snakkgjerneomgodeleseopplevelseribringe-oghentesituasjoner,davisermanatbarnehagenvurdererlesingsomenviktigaktivitet.Barnebøkerkanogsåværetemapåforeldremøter.Noenbarnehagersamarbeidermedlokalebiblioteker,ogfamilienekanlånebøkermedsegdirektefrabarnehagen.Ikkeallefamiliererbibliotekbrukereellerbokklubbmedlemmer.Biblioteketkanogsåhjelpebarnehagenmedåfinnebarnelitteraturpåulikespråk. Somiallerådgivningssituasjonererdetviktigåtilpasserådenetilmottakerne.Familierkanværesværtulikenårdetgjelderforholdettilspråk,lesingogskriving.Noenergladeiåleseogskrive,andreprøveråunngådetsågodtdekan.Holdningerogvanergårofteiarv.Barnehagepersonaletkanmotivereforeldrene,særligvedåframheveatdeerviktigerollemodellerforsineegnebarn.
53
Når noe er problematiskDeterogsåbarnehagensoppgaveågjennomføreforeldresamtaler,ogavogtilerdettesamtalersomhandleromatbarnikkehardenforventedespråkligeutviklingen,elleratdeikkekommunisererbrameddeandrebarnaigruppa.Isliketilfellerkandetforbeggeparterværegodstøtteietobservasjonsmateriellsomutgangspunktforenfellesforståelse(sekap.5). Spørsmålfraforeldrenemåmøtesmedfaktiskinformasjon,støtteogkonkreteråd.Viktigerådtilforeldreneeratdemåsnakkeomogundresegoverspråket,lesehøytforbarnaogleggetilretteforgodeerfaringermedskriftspråket.Detteerikkenoevigjørfordibarnaskalbliflinkepåskolenomnoenår.Detharenverdiisegselvogakkuratnå.
Ivårbarnehage• Hvabørværeinnholdetietforeldremøteomspråkstimuleringi
hverdagen?• Hvordanfungererkommunikasjonenmellombarnehagenog
familienetildetospråkligebarna?• Hvordankandagligemøtermedforeldreneværemedpååstyrke
barnasspråk?
Lesmerom• foreldrenesrolleiEngen2007• språkstimuleringgjennomleseaktiviteteriHoelm.fl.2008• hjemlånavbøkerfrabarnehageniHoelogHelgevold2007• foreldresamarbeidiSpråkløftet2008,Gjervan2006ogAamodtog
Hauge2008(kap.5.7)
54
55
5 Observasjonavspråk
Engodspråkutviklingergrunnleggendeforbådedenkognitive,densosialeogdenemosjonelleutviklingen.Deterderforviktigatbarnehagenetidligbliroppmerksommepåbarnsomstrevermedspråket,slikatdekankommeigangmedtidlighjelp.Detervanligåregnemedat10–15%avalleførskolebarnharenforsinketspråkutvikling,og5–7%harspesifikkespråkvansker(Espenakkm.fl.2007).Fordissebarnaeren«venteogse»-holdningikkegodtnok. Observasjonavbarn–ogsåavbarnasspråk–haralltidværtendelavbarnehagensordinærevirksomhet.Ideseinereåreneharstadigflerebarnehagerogsåbenyttetsegavulikeverktøyforspråkkartleggingitilleggtilvanligobservasjon.Enundersøkelseviseratover90%avbarnehagenebrukersliktverktøy.60%avbarnehagenesvareratdekartleggerspråkettilallebarn,mens33%svareratdebarekartleggerdebarnasomobservasjonellerbehovsvurderingfrapersonaleellerforeldrepekerut(WinsvoldogGulbrandsen2009). Stortingsmeldingnr.41(2008–2009)Kvalitet i barnehagensieratdetvilbligitttilbudomspråkkartleggingtilallebarnsomgåribarnehagenårdeertreårgamle.Formåletmedkartleggingenskalværeåsikreatbarnehageneoppdagerallebarnsomharbehovforspesiellspråkstimulering.Stortingsmeldingensieratkartleggingikkeeretmålisegselv,menetutgangspunktforågibarnsomtrengerekstraoppfølging,godogtidlighjelp.Meldingenleggervektpåatspråkkartleggingmågjennomføresavkvalifisertpedagogiskpersonale,ogatkartleggingsverktøyenemanbruker,måværekvalitetssikret(side97). Kunnskapsdepartementetstarterhøsten2009etarbeidmedåvurderefagligdeverktøyenesomblirbrukttilspråkkartleggingibarnehager,ogdetvilbliutarbeidetenveilederombrukogoppfølgingavanbefalteverktøyforspråkkartlegging. Idettekapitletvilviavklarenoenaktuellebegreper:observasjon,kartlegging,screening,testingogdokumentasjon.Viskalogsåkorttaopphvordanbarnehagenkanfølgeoppdebarnasomviserseinspråkutviklingellerharandrespråkproblemer.
56
5.1 ViktigterminologiObservasjonObservasjonvilsiåleggemerketilellerundersøkenoe.Deterenformforinformasjonsinnhentingsomkangåforsegpåtoulikemåter:tilfeldigellersystematisk.Formåletmedåobserverebarnasspråkeråfølgeutviklingenogleggetilretteforengodpraksisibarnehagen,dermanmøterbehovetforspråkstimuleringhoshvertenkeltbarn,ogdermanoppdagerogfølgeroppbarnmedsærligebehov. Tilfeldig(ogsåkaltusystematisk)observasjonerdenobservasjonenpersonaletibarnehagengjørfortløpendeforåvurderetrivselogutviklingbådeibarnegruppaoghosenkeltbarn.Imangebarnehagerskrivermangjernenedsliketilfeldigeobservasjonerieiloggbok,ofteiformavsmåpraksisfortellinger.Overtidvilmandakunneseomdetervissemønstersomgårigjenhosenkeltbarn,ogsommankanskjemåundersøkenærmere.Farenvedåbruketilfeldigobservasjoneratmanlettkanblisubjektividetmanserogskriverned,ogdetkanføretilatmanoverserviktigesideravbarnetsutvikling. Systematisk observasjonvilsiatmanobserverermedutgangspunktikategoriermanharsattopppåforhånd.Mankanforeksempelobservereometbarntarinitiativtilåfortellenoe,ellerombarnetdriverspråklekogtullerogtøysermedspråket.Systematiskobservasjonkanogsåtautgangpunktiulikeformerforkartleggingsverktøy.
KartleggingOrdetkartleggingblirbruktbådeientrangogenviderebetydning.Identrange betydningenerkartleggingenformforsystematiskobservasjon,dermantarutgangspunktietkartleggingsverktøy.ToeksemplerpåslikekartleggingsverktøyerTRAS(TidligRegistreringAvSpråk,Espenakkm.fl.2003)ogSpråkpermeniLær meg norsk før skolestart!(SandvikogSpurkland2009). KartleggingmedTRAStarutgangspunktidetmankanventeavnormalspråkutviklinghosenspråkligenorskebarnpåulikealderstrinn.Mankandasammenliknedetenkeltebarnetmedandrebarnogseomspråkutviklingenpådeundersøkteområdeneliggerpådetforventedenivået,elleromdenliggeretter.SlikblirTRASogsåetscreeningverktøy(senedenfor).TRASkanogsåbrukesuavhengigavaldertilåregistrereometbarnharutvikletenbestemtspråkligferdighet,omdeteriferdmedåutvikledenneferdigheten,elleromdetennåikkeharbegyntutviklingenpådetaktuelleområdet. SpråkpermeniLær meg norsk før skolestart!erførstogfremstlaget
57
fortospråkligebarn.Ientospråkligutviklingkanviikkesihvasomerenforventetutviklingavandrespråketpåbestemtealderstrinn,fordidenneutviklingeneravhengigavforholdsombotidilandetoghvormyekontaktbarnetharhattmedandrespråket.Dettekartleggingsverktøyettarderforsiktepååsammenliknebarnetbaremedsegselv.Overtidvilmankunneseombarnetharframgangpådeundersøktespråkområdene. Ensystematiskobservasjonavetbarnsspråk–entenobservasjonenblirutførtvedhjelpavetkartleggingsverktøyellerutfrakategoriermanharsattoppselv–måalltidtolkesogvurderes.Ivurderingenmåmanikkebareværeopptattavhvaenkeltbarnetmestrerogikkemestrer.Manmåogsåreflektereoverdevilkåreneforåutviklespråketpådeobserverteområdenesombarnehagengirbarnet.Dermedkankartleggingenogsåsynliggjøreetbehovformerkompetanseomspråkutviklingogspråkligsamspillipersonalgruppa,ogdenkanhjelpetilmedåhevedennekompetansen. Nårmanskalvurderehvilkeverktøymanviltaibruk,børmanpåforhåndhatenktigjennomspørsmålsom:Hvaerformåletmedkartleggingenavakkuratdettebarnet?Leggerverktøyetopptilåvisebreddenibarnetsspråkkompetanse?Vilverktøyetfåframbådehvabarnetmestrer,oghvadetikkemestrer?Blirbarnetobservertiulikesituasjonerovertid?Egnerverktøyetsegfortospråkligebarn?Kanverktøyetbrukestilogsååfåframhvabarnetmestrerspråkligmedlittstøttefravoksne(dennærmesteutviklingssonen)?Måmanhasamtykkefraforeldreneforåbrukeverktøyet? Ienvidere betydningblirordetkartleggingbruktsometoverbegrepsomomfatteraltdetmankangjøreforåfinneuthvoretenkeltbarnståriutviklingen.Detkandreiesegomsamtaleogintervju,ulikeformerforobservasjon,mediering(detvilsiatdenvoksnetrekkerbarnetmedietsamspillomkringdeoppgavenesomskalgjøres)ogulikeformerforscreening,testingogprøving.Enslikomfattendekartleggingavetbarnsspråkerbareaktuelldersombarnetharvanskermedspråket.Detteerikkeensakforbarnehagenalene,menmåskjeisamarbeidmedspesialutdannetpersonale,oftestknyttettildenpedagogisk-psykologisketjenestenikommunen.Foreldrenemågisamtykketilslikkartlegging,ogdenmågjøresisamarbeidmedforeldrene.
ScreeningScreeningblirbruktforåfinneframtilenkeltindividersombørundersøkesmergrundig.Datarmanutgangspunktietmateriellsomerutprøvdpåeistørregruppe,ogsomharenstandardisertnormforhvilketnivåmankanventevedulikealdrer.ToeksemplerpåscreeningavbarnsspråkerSATS(ScreeningAvToåringersSpråk),someretkartleggingsverktøyfor
58
toårskontrollenpåhelsestasjonen,ogSpråk 4,somerettilsvarendeverktøyforfireårskontrollen. Nårmanbrukeretscreeningmateriell,erdetviktigatmannøyefølgerdeninstruksjonensomhørertil,ellerskanmanikkebrukedenormenesomerknyttettilmateriellet.Bruktriktigkanenscreeningavdekke«hull»ispråkutviklingen.Dermedblirscreeningendetførstetrinnetienutredningaveventuellespråkvanskerhosbarnet. Deterogsåviktigåmerkesegatmanikkekanbrukenormeneietscreeningmaterialepåandregrupperenndemdeterutvikletognormertfor.DescreeningverktøyenesomblirbruktiNorgeidag,erutvikletpågrunnlagavenspråklige,norsktalendebarn.Derforkandeikkebenyttessomnormfortospråkligebarn.Mankanikkeviteom«hullene»deavdekker,kommeravsvakkompetanseinorsk,elleromdetdreiersegomeventuellespesialpedagogiskebehov.Ulikgrammatiskstrukturogulikevaløreriordforrådetgjøratmanhellerikkeutenviderekanoversettespørsmålenefranorsktilandrespråk.Dersommanharmistankeomatettospråkligbarnharspråkvansker,måmantaibrukmangekilderikartleggingen(seovenforomkartleggingividbetydningavordet),ogmanmåførstogfremstprøveådannesegetbildeavhvordanbarnetfungererinnenforførstespråket.
TestingBarnsometterenscreeningvisersegåliggeunderdetforventedespråknivåetiforholdtilalderen,børutredesgrundigere.Dakandetværeaktueltåbrukeuliketesterforåfinneframtilhvabarnetmestrer,oghvadetstrevermed(diagnostisering).Testingenblirdaendelavkartleggingenavbarnetidenvidebrukenavordetkartlegging(seovenfor).Deallerflestetestenesomkansinoeometbarnsspråk,kanbareutføresavspesialutdannetpersonale.Oftekrevesdetenegensertifiseringavdensomskalbruketesten.Testingogdiagnostiseringavspråketfallerutenfordetbarnehagenselvkangjøre.
DokumentasjonRammeplanenslårikapittel4fastatbarnehagenerenpedagogiskvirksomhetsomskalplanlegges,dokumenteresogvurderes.Formåletmeddokumentasjoneneratdenskalgietgrunnlagforrefleksjon,slikatbarnehagenkanutvikleenstadigbedrepraksis.Dokumentasjonfrabarnehagenkangiforeldrene,lokalmiljøetogkommunensombarnehagemyndighetinformasjonomhvabarnopplever,læreroggjøribarnehagen.
59
Enmåteådokumenterearbeidmedspråkibarnehagenpåeråkartleggehvapersonaletgjørforåfremmeetgodtspråkmiljø.EteksempelpådetfinnerviiStovnermodellen(2008).Herharmanutvikletetkartleggingsskjemasomskalfåframpersonaletsarbeidpå15ulikeområder:dengodesamtalen,barnsomressurserforhverandre,lek,lekmedspråket,muntligfortelling,bøkerogbibliotek,skriftspråkstimulering,matematikk,digitaleverktøy,morsmålettilminoritetsspråkligebarn,norsklæringentilminoritetsspråkligebarn,ivaretakelseavenkeltbarniarbeidmedspråkmiljøet,foreldresamarbeid,andreområderogkompetanseheving.Mønsteretikartleggingeneratpersonaletpåhvertavområdeneblantannetskalpekepågodesituasjoner,deskalsvarepåhvadegjørforåstyrkedetaktuelleområdet,ogdeskalidentifisereutfordringerpåområdet.Slikåpnerdokumentasjonenavarbeidetforrefleksjonipersonalgruppaogutviklingavenstadigbedrepraksis.Mottoetforarbeideter:Etgodtspråkmiljøkommerikkeavsegselv,detervisomskaperdet!
5.2 TidliginnsatsIkapittel3idettetemaheftetharvitattoppfemområdersomdetersærligviktigåarbeidemedforåfremmeengodspråkutviklinghosbarn.Detdreiersegomaktivitetersomallebarnmåtrekkesinni,uansetthvorlangtellerkortdeerkommetisinegenutvikling.Forpersonaletibarnehagenblirdetenviktigoppgaveåsetilatikkenoebarnkan«velgebort»aktivitetersomkreverspråkligsamspill.Deterogsåviktigåsørgeforatdesomgjernesierlitenårflerebarnersammen,fårrikeliganledningtilåha«entilen»-samtalermedenvoksenomemnerdeeropptattav,ogderundring,gledeoghumorstårsentralt.Allebarnmåblisett,ogdemåoppleveatdeblirlyttettil! Barnehagenerforpliktettilåfølgeoppbarnmedbehovforspesiellstimuleringavspråket.Dettekanbestgjøresiettettsamarbeidmedforeldreneogdetspesialpedagogiskepersonalet.Nårmanarbeidermedbarnmedspråkvansker,måmanhatosiktemålsamtidig.Deteneeratmanmåprøveåhjelpebarnettilåblibedreiåbrukespråket.Detandreretter
Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Både barn
og foreldre kan reagere dersom for mye av det barna sier og gjør, blir gjort til gjenstand for skriftlig
observasjon og vurdering.
Rammeplan for barnehagen, side 49
60
segmothelheten,atmanprøveråleggetilretteforatbarnetkanværeaktivt,trivesogfungerebestmuligidagliglivet. Tradisjonelthardetspesialpedagogiskearbeidetværtorganisertvedatenfagperson«utenfra»komtilfastetideroggavspråkligundervisningeller«trening»tildetaktuellebarnet.Dennemåtenågjøredetpåkanegnesegnårdetdreiersegomartikulatoriske/fonologiskevanskerogandremeravgrensedevansker.Nårdetgjeldermeromfattendevansker,foreksempelvanskermedforståelsen,sermandetidagsommereffektivtålapersonaletibarnehagenværedemsomskalarbeidemedbarnet,underveiledningavenspesialpedagog(Espenakkm.fl.2007,side66).Personaletergodtkjentavbarnetogkanleggetilrettefornaturligespråklæringssituasjoneriettrygtmiljømangegangeriløpetavendag.Utgangspunktetforstrukturertespråklæringsstundermåalltidværenoebarnetmestrerellerviserinteressefor. Skalspråkarbeidetibarnehagenbærefrukter,krevesdethøykompetansehospersonaletomspråkogspråkutvikling–ogsåiettospråkligperspektiv.
61
Ivårbarnehage• Hvordanvetviombarnafåretoptimaltspråkmiljøivår
barnehage?• Hvordanarbeiderviforåoppdagebarnsomstrevermedspråket?• Hvilkeerfaringerharvimedulikeformerforspråkobservasjon
ogkartleggingsmateriell?Harbrukavsliktmateriellførttilatpersonaletharendretpraksisnårdetgjelderspråkstimulering?
Lesmerom• ulikeobservasjonsmetoderiLøkkenogSøbstad2006• språkvanskerogkartleggingavspråkvanskeriEspenakkm.fl.2007• spesialpedagogisketiltakforbarnmedspråkvanskeriEspenakk
m.fl.2007• kartleggingavspråkhostospråkligebarniSandvikogSpurkland
2009
62
63
6 Ressurser
Dettekapitletgirenoversiktoverendelressursermankanbrukeiarbeidetmedspråkmiljøogspråkstimuleringibarnehagen:nettsteder,filmer,litteraturforbarn,språkstimuleringsmateriell,verktøyforspråkkartleggingogfaglitteratur.Tilnoentitlergirvikorteorienteringer,foratdetskalblilettereåvurderehvamanvilsenærmerepå.
6.1 AktuellenettstederogfilmerBarn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager
og på helsestasjoner.Utdanningsdirektoratet:http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Barn_i_flerspraklige_familier.pdf.Heftetsvarerpåvanligespørsmålomto-ellerflerspråkligutviklinghosbarn.Målgruppaerforeldreogbarnehageansatte.
Barne-ogungdomsfilosofeneANS.Norsksenterforfilosoferingmedbarnogungdom,http://www.buf.no/prosjekter/barnehage/?page=startNettstedetorientererombøker,artiklerogprosjekteroggirideerogtipsomhvordanvikanfilosoferesammenmedbarnibarnehagen.
Barnebokinformasjon:http://www.barnebok.no/main.aspNettstedmedoversiktliginformasjonomnyerebarnebøker,medkategoriersom«Fordeminste»,«Fordemellomste»,«Voksne»o.a.
Barnebokkritikk:http://www.barnebokkritikk.no/Herkanmanfølgemedpånybarnelitteratur,spesieltnorsk,iallesjangrerogforallealdersgrupper.Nettstedetinneholderfyldigebokomtaler,ogmankanabonnerepånyheterpåe-post.
Detflerspråkligebibliotek,Deichmanskebibliotek,Oslo:http://dfb.deichman.no/Biblioteketharbøkerpå30språkogetgodtutvalgavbildebøker/barnebøker.Biblioteketharmangetospråkligebøker,dertekstenogsåstårpånorskellerengelsk.DFBlåneruttilhelelandet,ognoenbøkerkankjøpes.
LesesenteretiStavanger:Påhttp://www.lesesenteret.uis.nofinnermaninformasjonomsenteretsulikeprosjekter,publikasjonerogfilmer.EksemplererBok i bruk i barnehagen(barnehagerfortellerom
64
arbeidmedleseaktiviteter),BOKTRAS(språkstimuleringgjennomleseaktiviteter)ogLesefrø(minoritetsspråkligperspektiv).Senteretharogsåutvikletenfilmpakke,tilbrukpåpersonal-ogforeldremøte,omhvordanmankanbrukehverdagsligesituasjonertillesing,skrivingoglekmedspråket(En smak av lesing,Gratulerer med ... språketogLesing, skriving og kjøleskapet).
Med språket som døråpner. Om språkstimulering av minoritetsspråklige barn.FilmavS.W.Andersen,spilletid24min.http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=400077(avspillingmotenlitenavgift).FilmenkankjøpesfraSørlandetkompetansesenter.
Nynorskbarnelitteratur:http://www.nynorskbok.no/Herkanmanfinnetipsombarnebøkerpånynorskiulikesjangrerogforulikealdersgrupper.Mankanabonnerepånyheterpåe-post.
Samiskeressurser:Sametingetharinformasjonomlitteratur,bøkerogannetpedagogiskmaterielltilbrukibarnehagermedsamiskebarn.KontaktSametinget,Avdelingforopplæring,språkogkultur,Bredbuktnesveien50,9520Kautokeino.Telefon:78484200.Merinformasjonfinnespåwww.skolenettet.noundermappen«Samisklæringsnett».
Språkløfteteretlandsomfattendeprosjektdernikommunerermed.Måleteråfremmegodspråkutviklinginorskogbarnassosialekompetanseforåbidratilsosialutjevning, http://udir.no/Rapporter/Sprakloftet-og-Utviklingsprosjekt-for-minoritetsspraklige-elever/
6.2 LitteraturforbarnDikt og ABC-er til språklekIkapittel3.2skriverviompoetiskspråk,lekmedspråketogspråkligbevissthet.Barnehagenmåhamangegodediktåvelgemellom,ogdiktfinnesspredtimangeulikesamlinger.Detfinnesogsågodeantologier.Begjernebiblioteketomveiledning,såkanbarnehagenbyggeoppsinegenantologi.Ogsåbarne-ABC-er(«dikt-ABC-er»)fungerergodtforførskolebarn.EnslikABCerikkeeilærebok,menharetdiktogenillustrasjontilhverbokstav.HerernoeneksemplerpåABC-ersomkanværefineåbrukeibarnehagen(spørogsåpåbiblioteket):
Jensen,E.ogI.-L.Belsvik2000:Alle i Alta kan.SamlagetGaasø,M.m.fl.2005:Alfabeta ABC.SamlagetHauge,O.H.ogB.Cappelen1987:ABC.SamlagetRasmussen,H.1984:Halvdans ABC.TilnorskvedArildNyquist.LitorRoskifte,K.2004:28 rom og kjøkken. Historien om Alf og Beate.
CappelenRoskifte,K.2007:Jorda rundt på 29 bokstaver. Alf og Beate på ferie.
MagikonRoskifte,K.2009:29 liv. Alf og Beate med familie og venner.Magikon
65
Noen bildebøker med språklekAndersen,M.M.ogH.Kramer2006:Raske reven Rogers lille rotebok.
GyldendalGrøsnes,A.ogA.Fiske.2006:Fotballen på fatet.SamlagetStai,K.2008:Jakob og Neikob.Samlaget
Folkeeventyr fra barnas opphavslandBarnehagenbør,nårdetermulig,skaffebarnebøker,lydbøkerogeventyrfradelandeneellerregionenebarnaogforeldreneharbakgrunnensinfra.Nårbarnehagenprioritererdette,senderdentydeligesignalertilforeldreneomatlesingerenviktigaktivitet,ogatbarnehagenharetpositivtsynpåbarnetsspråkligeogkulturellebakgrunn.Godebibliotekerharofteetgodtutvalgaveventyrframangeland.Begjerneomveiledning,determyeåorienteresegi.HuskogsåDetflerspråkligebibliotekvedDeichmanskebibliotekiOslo(sekap.6.1).
6.3 SpråkstimuleringsmateriellEtmateriellmentforspråkstimuleringerisegselvverkengodtellerdårlig.Detavgjørendeeromdetkanblibruktforåskapeetengasjerendesamspillmedogmellombarna.IrapportenAlle teller merblirdetpektpåatfagområdet«Kommunikasjon,språkogtekst»irammeplanenseruttilåværelæremiddelstyrtistørregradennandrefagområder,ogdetblirstiltspørsmålvedomdeterrammeplanenellermaterielletsomblirstyrendeforarbeidetpådettefagområdet(Østrem2009,side143).Vektleggingenavmateriellmåikkefåosstilåglemmeatspråkblirlærtbestinaturligesituasjoner,derbarnakandannebegreperidirekteerfaringmedomverdenen,ogderdefårbrukeordeneietutallavsammenhenger,fordidetardeligodesamtaleromdetdeharopplevd.Åsørgeforatbarnblirinkludertilekemiljøet,kanværevelsåviktigsomålademarbeidemedetinnkjøptspråkstimuleringsmateriell. Idenneoversiktentarvimednoeavdetmaterielletsomermestbrukt:
Snakkepakken(IhlenogFinnanger)inneholderetriktutvalgavto-ogtredimensjonaltmaterialeoggirmangerådogideeromhvordanmanpåenlekendemåtekanstyrkebarnsspråkoglæringenavbegreper,sammehvilketførstespråkdehar.
Språkposer(Nyberg1996)erenmetodederdenvoksneharlagettilulikeposerellereskermedulikegjenstanderoppiforåvisualisereogkonkretiserebegreper.Innholdetislikeposerkanogsåknyttestileventyrogbøker,slikatdetblirlettereforallebarn,uansetthvilketførstespråkdehar,åforståteksten.Deterviktigåskapespenningogforventningrundthvasomskjulersegiposen.
66
Språksprell(ElsbakogValle2000)eretmetodiskoppleggsomskaløveoppdenspråkligeogfonologiskebevissthetenhosbarnialderen4–6årgjennomkorteogsystematiskelekøvelser.
Språkglede(KopreitanogAune2008)bestårav11memory-oglottospill,eilitabokombarnehagejentaBafraw,CDogforeldrehefterpåulikespråk.Måleteråbyggeoppetordforrådpånorskogtrenekonsentrasjonenoghukommelsen.
6.4 VerktøyforspråkkartleggingPåoppdragfraKunnskapsdepartementeterdetgjennomførtenundersøkelseavihvilkengradkommunenehartattinitiativtilatdetskalskjespråkstimuleringogsystematiskkartleggingavbarnasspråkiogutenforbarnehager(Rambøll2008).Ioversiktennedenforgirvienkortomtaleavdeflesteavdeverktøyeneforspråkkartleggingsomernevntirapporten.Itilleggtarvimedetverktøysomnyligerutgitt.Rapportensieratmangekommunerharutvikletsineegnekartleggingsverktøy,ogvitarmedetteksempelpåetsliktlokaltutvikletverktøy.
TRAS(Tidligregistreringavspråk,Espenakkm.fl.2003)erbådeetobservasjonsmateriellogetscreeningverktøysomblirbrukttilåvurdereetbarnsspråkutviklingiforholdtildetmankanventepåulikealderstrinn.Materielletbeståraveihåndbokogetobservasjonsskjemasomskalfølgebarnetibarnehagenialderen2–5år.Detundersøkerbarnetsspråkpåtrehovedområder:1)samspill,kommunikasjonogoppmerksomhet,2)språkforståelseogspråkligbevissthetog3)uttale,ordproduksjonogsetningsproduksjon.Kartleggingenblirutførtavpersonaletibarnehagen.
Askeladden(NæssogSveen1994)erenspråkscreeningtestforbarnialderen2–6år.Denbeståravnideltester,medseparateskårer.Summenavalledeltestenegirenspråkalder.Testenharsommålåpåviseavvikisemantikk,fonologiogsyntaks,ogdentesterutnoenårsaksfaktorertilslikeavvik.Testenskalviseomspråketogdespråkligeforutsetningenetiletbarnerforsinket/avvikendeiforholdtilspråkethosbarnpåsammealder.Materielletbeståravensekkmed31objekter,etregistreringsskjemaogeihåndbok.Testenkanutføresavførskolelærere,helsepersonell,spesialpedagogerellerlogopeder.Foreldrenemågisamtykke.
SATS(Screeningavtoåringersspråk,HornogHagtvet1997)erbådeetobservasjonsmateriellogetscreeningverktøysomskalvurderespråkforståelsenhostoåringer.Samspillogoppmerksomheterogsåendelavvurderingen.Materielletbeståravtiobjekterfrahverdagslivet,etskjemasomforeldreneskalfylleut,etkartleggingsskjemaogenveiledning.Kartleggingenblirutførtavhelsesøsterenvedtoårskontrollenpåhelsestasjonen.Foreldrenesvurderingermedidensamledevurderingen.
67
Språk 4(HornogDalin2008)erbådeetobservasjonsmateriellogetscreeningverktøy.Detbeståravenbildefolder,enveiledningogetkartleggingsskjema.Bildefolderenerutgangspunktforensamtalesomskalavdekketrekkvedbarnetsspråkforståelse,setningsstruktur,uttale,ordforklaringo.a.Samspillogoppmerksomheterendelavdetsomblirvurdert.Kartleggingenblirutførtavhelsesøsterenvedfireårskontrollen,menforeldrenesvurderingskalogsåtrekkesinn.Dersomdensamledevurderingenvisertegnpåforsinketspråkutvikling,skalbarnetvisesvideretilenmeromfattendekartlegging.
Alle med(Løgem.fl.2006)eretobservasjonsmateriellsomskalkartleggedensosialekompetansenhosbarnialderen1–6år.Detvurdererutviklingenpåseksområder,etavdemerknyttettilspråk.Materielletbeståravetobservasjonsskjemaogetveiledningshefte.Kartleggingenblirutførtavpersonaletibarnehagen.
Lær meg norsk før skolestart! Språkpermen(SandvikogSpurkland2009)eretobservasjonsmateriellsombyggerpåetmappevurderingsprinsipp.Detbeståravenpermforhvertbarn.Kartleggingenerknyttettilsekshovedområder:språkbruk,samtale,lesestundmedsamtaleomtekstogbilder,barnetsegnefortellinger,lesingogskrivingogmorsmålet.Hvertavområdeneerdeltifiredeler:situasjonsbeskrivelse,dokumentasjonavutvikling,tiltakogspråkmiljøet.Kartleggingenblirutførtavpersonaletibarnehagen.
Stovnermodellen(2008–09)erettavmangelokaltutvikledekartleggingsverktøy.Detleggerstorvektpåkartleggingavpersonaletsarbeidmedåskapeetgodtspråkmiljø(omtaltpåside59).Itilleggerdetetverktøyforsystematiskobservasjonavbarnasspråkutviklingpåfirehovedområder:1)oppmerksomhet,2)samspillogkommunikasjon,3)samtaledeltakelseog4)språkforståelse.Etviktigmåleråseomdetharskjeddenprogresjonispråkutviklingensidensisteobservasjon.Kartleggingenblirutførtavpersonaletibarnehagen.
68
6.5 FaglitteraturLitteraturlistainneholderreferansertiltitleneunder«Lesmerom...»ihvertkapitteliheftet.Listainneholderogsåreferansersomforfatterneavdettetemaheftetharstøttetsegpåiarbeidet.
Bø,I.ogL.Helle.2008.Pedagogisk ordbok. Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi.Universitetsforlaget
Elsbak,L.L.ogA.M.Valle.2000.Språksprell. Metodiske språkleker for 4–6-åringer.GyldendalUndervisning
Engen,L.2007.«Mendatterenminerbare4år.Hunskalvelikkelæreåleseennå?»IBok i bruk i barnehagen(Hoel,T.ogL.Helgevold,red.).Lesesenteret
Espenakk,U.m.fl.2007.Språkveilederen.BredtvedtkompetansesenterEspenakk,U.m.fl.2003.TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling.
Registreringsskjema.LesesenteretEspenakk,U.m.fl.2003.TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling.
Håndbok og Registreringsskjema.LesesenteretFast,C.2007.Sju barn lär sig läsa och skriva. Familjeliv och populärkultur
i möte med förskola och skola.Uppsala:Uppsalauniversitet.Uppsalastudiesineducation,nr.115
Gjervan,M.(red).2006.Temahefte om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen.Kunnskapsdepartementet
Hagtvet,B.E.2002.Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen.CappelenAkademiskForlag
Hoel,T.2007.«Barnebokaogspråket».IBarnehagefolk 3.Pedagogiskforum
Hoel,T.m.fl.2008.Les for meg pliiis! Om barn, litteratur og språk.ABM-skriftnr.47
Hoel,T.ogL.Helgevold.2007.Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter.Lesesenteret
Horn,E.ogA.L.Dalin.2008.Språk 4. Brukerveiledning.Bergen:Designtrykkeriet
Horn,E.ogB.E.Hagtvet.1997.SATS. Screening av to-åringers språk. Håndbok.Universitetsforlaget
Hyltenstam,K.m.fl.1996.Tilpasset språkopplæring for minoritetselever.Rapportfrakonsensuskonferanse,Leangkollenhotell-ogkonferansesenter,Asker9.–10.januar1996.Norgesforskningsråd
Høigård,A.2006.Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig.2.utg.Universitetsforlaget
Kibsgaard,S.ogO.Husby.2009.Norsk som andrespråk i barnehage og småskole.2.utg.Universitetsforlaget
Kultur-ogkyrkjedepartementet:St.meld.nr.35(2007–2008). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk
69
Kunnskapsdepartementet.2006.Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kunnskapsdepartementet.St.meld.nr.23(2007–2008). Språk bygger broerKunnskapsdepartementet.St.meld.nr.41(2008–2009). Kvalitet i
barnehagenLorentzen,R.T.2001.«Tekstogteikning».IPirion. Kulturavis for
barnehagar 2.ISSN1502-3036Løge,I.K.m.fl.2006.Alle med.Veiledningshefte.InfoVestForlagLøkken,G.2005:«Toddlerensomkroppssubjekt».ISmåbarnspedagogikk.
Fenomenologiske og estetiske tilnærminger.(Haugen,S.m.fl.,red.).CappelenAkademiskForlag
Løkken,G.ogF.Søbstad.2006.Observasjon og intervju i barnehagen.Universitetsforlaget
Matre,S.2000.Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og lek i dialogar.Samlaget
Mjelve,A.Ø.2002.Hør på maken. Tospråklig assistanse i barnehagen.Barne-ogfamiliedepartementet(http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0010/ddd/pdfv/223269-horpa_maken.pdf)
Mjør,I.2004.«Smakerimarpåkake–kaldtpåsalt».IPirion. Kulturavis for barnehagar 1.ISSN1502-3036
Mjør,I.m.fl.2006.Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar.CappelenNyberg,M.-L.1996.«Denmagiskespråkposen».IDebattserien for
barnehagefolknr.4Næss,S.ogO.Sveen.1994.Håndbok for Askeladden. Språkscreeningtest
for førskolebarnOlsholt,Ø.m.fl.2008.Filosofiske samtaler i barnehagen. Å ta barns
tenkning på alvor.KommuneforlagetRambøllManagementAS.2008.Kartlegging av språkstimulering og
språkkartlegging i kommuneneSandvik,M.ogM.Spurkland.2009.Lær meg norsk før skolestart!
Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen.CappelenAkademiskForlag(www.lærmegnorskførskolestart.no)
Sandvik,M.ogM.Spurkland.2009.Lær meg norsk før skolestart! Språkpermen.CappelenAkademiskForlag
Solstad,T.2008.Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen.Universitetsforlaget
Stovnermodellen.«Kartleggingavspråkmiljø–BydelStovner».2008–09(http://prosjekt.hia.no/groups/nafo/nafodokumenter/lengravaablimaalt.pdf)
Valvatne,H.ogM.Sandvik.2007.Barns språk og kultur. Barns språkutvikling fram til sjuårsalderen.CappelenAkademiskForlag
Wagner,Å.K.H.2009.Lesefrø. Boka som lesestimulerende aktivitet i barnehager med stor andel minoritetsspråklige.Lesesenteret
Winsvold,A.ogL.Gulbrandsen.2009.Kvalitet og kvantitet. Kvalitet i en barnehagesektor i sterk vekst.Rapportnr.2.NOVA
70
Østrem,S.m.fl.2009.Alle teller mer. En evaluering av hvordan barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart.HøgskoleniVestfold,Barnehagesenteret
Aamodt,S.ogA.-M.Hauge.2009.Familielæring – og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid.Universitetsforlaget
Dikt og bildebøker vi har vist tilAnderberg,L.O.2003.«Galopp».IDet har kome ein komet. Nordiske
dikt for barn. SamlagetBjerke,A.1956.«Runde,rareRulleRusk».IFor moro skyld. Barnerim.
AschehougBringslid,M.B.2000.«Snopestev».IDei blå revane.SamlagetBringsværd,T.Å.ogT.Soli.2003.Når to vil bli kjent med hverandre.
GyldendalEldjárn,T.2003.«Skyer».IDet har kome ein komet. Nordiske dikt for
barn.SamlagetHagerup,I.1961.«LillePersille».ILille Persille.AschehougLindgren,B.ogE.Eriksson.2004.Påls smokk.SamlagetNyquist,A.1979.«Ienlunkenbringebærnatt».IEventyrhagen.AschehougØkland,E.2003.«M».IGod dag. ABC med lesebok.Samlaget
om språk
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterPost og distribusjonE-post: [email protected]: 22 24 27 86Publikasjonskode: F-4253 B
Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: [email protected]: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpub
Design: Lysvold Design Foto: Beazedievva barnehage: side 6Sveinung Bråthen: Omslagsside og side 12, 24, 36, 50, 54, 62Trykk: Zoom grafisk 11/2009 – opplag 25 000
Utgitt av:KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2009
om språkmiljø og språkstimulering
i barnehagen
TEMAHEFTE
Anne Høigård, Ingeborg Mjør, Trude Hoel
Bokmål