1

Datalagringsdirektivet – myter og fakta

Girl Geek Dinner Kristiansand

11. januar 2011

avdelingsdirektør Aslaug Hagestad Nag

Post- og teletilsynet

• 155 ansatte – 43% ingeniører / 15% jurister / 11% økonomer

• Noen ansvarsområder:– Representerer Norge nasjonalt og globalt i Internettsamfunnet– Elektronisk signatur / elektroniske sertifikat– Ansvar for at tele- og datanettene har ”nødvendig sikkerhet for

brukerne i fred, krise og krig”– Informasjon om sikker bruk av Internett – Nettvett.no– Planlegger og tildeler frekvenser til radio/tv, mobiltelefoni,

radiolinjer, festivaler, satellitter, babycalls…– ”Sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede

elektroniske kommunikasjonstjenester”

→ Virksom konkurranse

2

EUs formål med Datalagringsdirektivet (DLD)

Harmonisere EU-landenes bestemmelser om plikter for lagring av trafikkdata for elektronisk kommunikasjon.

Dette for å sikre adgang til disse data i forbindelse med etterforskning, avsløring og rettsforfølgelse av grov kriminalitet.

3

4

Vedtak og motstand

• EU-direktiv 206/24/EF om lagring av trafikkdata• Vedtatt av EU-rådet 15. mars 2006• Skulle være implementert innen 15. sept 2007

for telefoni og 15. mars 2009 når det gjelder trafikkdata for Internettilgang, e-post og bredbåndstelefoni

• Hellas, Irland og Sverige er dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen

• Direktivet er heller ikke gjennomført i Østerrike• Prop. 49 L fra Regjering til Storting 10. des 2010

”Trafikkdata for elektronisk kommunikasjon”• Elektronisk kommunikasjon:

– fasttelefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon

– faks

– Internett, e-post og annen datatrafikk

• Lagres i dag – kun for fakturering

– hvem du har ringt til

– hvilken IP-adresse du har blitt tildelt

– når du har brukt telefonen eller Internett

– hvor du har ringt fra

• Opplysningene er taushetsbelagte – også internt hos tilbyder, og det er strenge krav til oppbevaring og sletting.

5

Innhold i DLD

Fra lagringsrett til lagringsplikt

• Lagring av de samme dataene som lagres i dag– ett unntak: Plikt til å lagre samtaler som ikke

besvares (lagres ikke i dag)

• Men, visse typer data vil bli lagres vesentlig lengre enn i dag– trafikkdata knytte til e-post og internettsurfing– fra tre uker i dag til seks måneder

6

Utlevering av data til politiet

• Politiet kan be om:– Trafikkdata fra/til ett bestemt telefonnummer

eller IP-adresse– Basestasjonssøk– PUK-kode for ett SIM-kort/telefonnummer

• Abonnementsinformasjon kan politiet hente direkte fra tilbyder, også for hemmelig nummer.

7

Utlevering av data til politiet- prosedyre i dag:

• Politiet må anmode Post- og teletilsynet om fritak

• PT vurderer i hver enkelt sak samfunnets interesse av så effektivt som mulig å bekjempe kriminalitet, opp mot personvernet– Kan antas å ville utsette staten eller allmenne interesser for

skade, eller

– Vil virke urimelig overfor den eller de som har krav på hemmelighold

• PT krever at nummeret/IP-adressen eies/disponeres av siktet eller mistenkt for straffbar handling (noen unntak)

• PT svarer normalt innen 24 timer

8

Utlevering av data til politiet- forslag i Prop. 49 L:

• Politiet må anmode domstolen om fritak• Bare saker med:

– strafferamme på fengsel i 4 år eller mer (5 år for basestasjonssøk), eller

– organisert kriminalitet med strafferamme på fengsel i 3 år eller mer, eller

– ”særlige saker” som f.eks. spionasje, terrorvirksomhet, narkotikalovbrudd eller hvitvasking

• Utleveres bare hvis: ”opplysningene vil være av vesentlig betydning for etterforskningen”

9

Statistikk 2010

• 2040 innkomne anmodninger– 1491 om trafikkdata, innvilget for 2995 telefonnummer– 316 om basestasjonssøk, innvilget for 396 lokasjoner– 243 om PUK-kode, innvilget for 355 telefonnummer– 7 om IP-adresser, trafikkdata eller innhold i e-post-

korrespondanse

• I 40 % av sakene innhentet PT mer informasjon fra politiet

• Konklusjon på behandling av anmodningene– 79 % helt eller delvis innvilget– 13 % skriftlig krav om ytterligere informasjon– 5 % avslått– 3 % avskrevet

10