Oljeindustri i Nord-Norge

En godstart, og

veien videreMed Snøhvit feltet og Hammerfest LNG fabrikk i full produksjon fra 2007, og med Skarvskipet som en god nabo til Norne kan vi trygt si at Norges viktigste næringen er etablert i nord. Neste vinter kommer også Goliat utenfor Hammer-fest i drift. Bare de siste 5 årene har leverandørindustrien i de tre nordligste fylkene hatt leveranser til dette even-tyret på ca. 20 milliarder norske kroner, og flere tusen ansatte jobber med dette hver dag fra Kirkenes i øst til Brønnøy-sund i sør.

Store avstanderMed de store avstandene i nord, og en tynt befolket landsdel, har det å bygge opp næringsklynger og kunnskapsklyn-ger vært av stor betydning for å skape og videreutvikle bedrifter og kunns-kapsmiljø som kan konkurrere på kapa-sitet og kompetanse over hele verden. Det er derfor med stor glede vi kan registrere at det i den siste rapporten fra Kunnskapsparken Bodø «Levert», rapporteres om betydelige leveranser,

ikke bare lokalt, med også nasjonalt og internasjonalt. Faktisk er over 50 prosent av leveransen fra Nordland og Troms nasjonale og internasjonale. Det bør vi aller være stolte av.

Full gassAldri før har aktiviteten i petroleums-sektoren vært større i landsdelen. Dette gir store muligheter for ringvirkninger i nord. I fjor ga Petro Arctic og våre nærmeste samarbeidspartnere sammen med Rystad Energy ut rapporten «Aktiv-itetsnivået på kort og lang sikt» Rap-porten viser en mangedobling av aktiv-iteten fremover for regionen, basert på funn som allerede er gjort og nye funn på lengre sikt. Fra 30 milliarder i 2012 til 300 milliarder per år i 2030. Allerede fra 2020 vil aktiviteten være på 100 mil-liarder per år, altså over 3 ganger så høy som i dag. Mye av dette skyldes nye olje funn i Barentshavet med utbyggingen av Johan Castberg til over 100 milliarder, samt det nye feltsenteret for gass i det nordlige Norskehavet, Aasta Hansteen.

Det derfor på høy tid at vi forbereder de neste stegen for å skape mest mulig ringvirkninger for fortsatt vekst i lands-delen. Petro Arctic er Norges viktigste stemme i petroleumsutviklingen i nord og vi har derfor laget 7 punkts liste for en videre positiv utvikling av petroleum-snæringen i nord.

• Forutsigbarhet, kontinuitet og vekstOljeselskapene og leverandørindustrien i landsdelen skal kunne basere sin ut-vikling på kontinuitet og forutsigbarhet samt stabile politiske rammebetingelser. Konsekvensutredning igangsettes for det Nordøstlige Norskehav (LoVE Senja). Utforskning av Barentshavet Nord får høyere oppmerksomhet. Relevant myn-dighet gis i oppgave å lage et forslag til en områdeplan for utvikling i Barentsha-vet.

• Ta leverandørindustrien og basene i Nord-Norge i brukOperatørselskapene skal gjennom sin

8 NæriNg - i Nord

Petroleumsnæringen er etablert i nord. Nå er det på tide med de neste viktige stegene. Siden Norne-feltet utenfor Helgeland i Nordland ble satt i drift i 1997, har olje & gass næringen etablert seg som en av de viktigste driverene til vekst og optimisme i nord.

Kjell Giæver, direktør, Petro Arctic

NæriNg - i Nord 9

virksomhet i nord i størst mulig grad skal bidra til videre utvikling av leverandørin-dustrien og leverandørclustrene i landsdelen.

• Tilpass kontraktsstrategier og -strukturer til regionale forholdDet bør være et mål at det tilrettelegges for rammeavtaler, kontraktstrukturer og anbudspakker som muliggjør leveranser fra små og mellomstore bedrifter.

• Driftsorganisasjoner og hoved-kontraktører skal være etablert i nordDriftsorganisasjonene for feltene i nord skal etableres og utvikles i regionen. Dette er det beste virkemiddel for å skape attraktive arbeidsplasser samt gi realistisk grunnlag for videre vekst for leverandørindustrien i landsdelen. Innkjøpsfunksjoner etableres, og organ-iseres på en slik måte at mulighetene for små og mellomstore bedrifter er reell i en innkjøpssituasjon. Hovedkon-traktørene skal etablere virksomhet i

regionen. Selskapene i bransjen bør stimuleres til bruk av underleverandører og arbeidskraft fra slik at det blir minst mulig pendling. Selskapene i bransjen bør etablere og utvikle fagmiljø i nord.

• Utdanning og kompetanse-hevingDe offentlige utdanningsinstitusjoner skal omstille og utvikle sitt tilbud i takt med utviklingen i næringslivet. Petro-leumsnæringen skal samarbeide på alle leverandørnivå med gode program for kompetanseheving og utvikling innenfor HMS.

• Prosessene for konsekven-sutredning og PUD-behandling ved utbygging av nye felt må tilpasses utviklingen i bransjenBetingelsene for høring og påfølgende politisk behandling av konsekven-sutredninger og planer for utbygging og drift(PUD) må endres slik at innspill og politiske betingelser forbedrer in-nvirkningen på utviklingen. Betingelser

og konsesjonsvilkår må følges opp slik at de iverksettes på en god måte og i henhold til politiske beslutninger.

• InfrastrukturUtbygging og drift av petroleumsvirk-somheten i nord krever ny og bedre infrastruktur i landsdelen innenfor trans-port og samferdsel samt energiforsyn-ing. Myndighetene bør snarest prioritere en betydelig forbedring og oppgrader-ing av flyplassene i nord som er berørt av økt petroleumsaktivitet, i tillegg til dette bør man raskt sette i gang et ar-beid med å få til en betydelig reduksjon i flybillett prisene på kortbanenettet.Med dette er bordet dekket til de neste kapitelene av olje & gass eventyret i nord. Vi gleder oss!

North Energy har dype røtter i landsdelen og vil gjennom sine aktiviteter bidra til regional industri- og næringsutvikling i nord og legger stor vekt på at nødvendig kompetanse både skal utvikles og legges igjen som konkrete ringvirkninger i lands-delen. Dette vil gjøre den nordnorske landsdelen i stand til selv å innta plassen i førersetet i den videre utviklingen man står overfor.

Stadig flere store olje - og gasselskaper blikket mot Barentshavet. Det enorme sokkelområdet langt oppe i nord holder fortsatt sine hemmeligheter godt skjult, men nye funn den senere tid har endret mange geoviteres syn på Barentshavet i en positiv retning.

Hos North Energy er derfor gleden stor over å ha blitt tildelt flere av de mest spennende lisensene i nettopp Barentshavet, i områder som selskapet hadde høyt på prioriteringslisten. Kun Statoil fikk flere tildelinger enn North Energy i Barentshavet, med sine syv. Dette styrker North Energys posisjon i Barentshavet, som hele tiden har vært selskapets hjemmeområde.

Karlstrøm mener det er av stor betydning for landsdelen at en nordnorsk aktør tar del i den langsiktige utviklingen for å sikre et aktivt nordnorsk eierskap og en mulighet til å påvirke beslutningene som tas underveis.

– Jeg ser på tildelingen som et tydelig signal fra myndigheter om en fremtidsrettet nasjonal politikk, sier Karlstrøm.

Små selskaper må være framoverlentKarlstrøm er opptatt av å gjøre de rette tingene for å posisjonere selskapet i forhold til den utvikling som kommer på sokkelen utenfor landsdelen. De små selskapene må ofte være litt mer framoverlent enn de større selskapene for å kunne overleve, tror han.

– Først og fremst jobber vi bevisst med å bygge videre på kompetansen vi har i Barentshavet. Det er mange i selskapet vårt som har solid kunnskap,

fremholder han. – Vi må være proaktive. Derfor har vi for eksempel bidratt til spesialstudier og finansiering av seismiske undersøkelser, og på den måten bidra til en bedre database.

Samarbeid med russiske aktørerNorth Energy har samarbeidet med den russiske oljegiganten Lukoil i søknadsprosessen. Tre av lisenstildelingene North Energy ble tildelt var sammen med de russiske selskapene Lukoil og Rosneft. Dette er første gang russiske selskaper tilbys andeler på norsk sokkel og North Energy er partner i alle disse lisensene.

– Samarbeidet er ikke tilfeldig. Vi er naboer og har hatt dialog over tid, sier Karlstrøm.

Erik Karlstrøm beskriver sam-arbeidet med russiske Lukoil som spennende og peker på selskapenes komplementære styrker. At North Energy er med i alle lisenser hvor russerne er inne, ser vi på som interessant med tanke på videre arbeid mot kommende konsesjonsrunder. Lukoil har muskler og størrelse som utfyller oss og vi har mangeårig erfaring fra Barentshavet. Men vi er fremdeles et lite selskap og ser klare fordeler i å samarbeide med store selskap, forklarer Karlstrøm.

NorvargEt gjennombrudd for North Energy i Barentshavet kom i 2011 med Norvargfunnet (7225/3-1). Det ble påvist gass på flere nivåer, totalt over flere hundre meter, i både trias og jura sandsteiner, og en produksjonstest i øvre del av Kobbeformasjonen (trias) var svært vellykket.

Boringen av avgrensningsbrønn på Norvarg ble avsluttet i august.

– Vi ser mer gass i bakken, høyere gasskolonne med gass fordelt over et større område i brønn nummer to. Et

større område bringer ny, komplisert og variert geologi innenfor det området som vi først nå ser er mettet med gass.

Området med gassfunnene Norvarg og Ververis ligger i et område som kan bli en ny stor gassprovins i Barentshavet. Hele området videre øst mot Statoils Ververis og Bjarmelandsplattformen kan troligvis sees i en sammenheng.

En positiv utvikling av området Barentshavet forutsetter en god og avklart gassinfrastruktur. Uten en realistisk plan for etablering av denne vil ikke oljeselskapene bruke store summer – flere hundre millioner per

brønn – på leteboring her. Gassfunn i Barentshavet, også marginale funn, vil med en rør-infrastruktur raskere kunne sendes til markedet.

I et litt lengre perspektiv tror jeg at det vil gi mange flere og verdifulle arbeidsplasser for hele Nord-Norge, avslutter Erik Karlstrøm.

Den mest omfattende konsesjonsrunden noensinne for Barentshavet, den 22. i rekken på norsk sokkel, ble avsluttet i juni. Her ble det nordnorske leteselskapet North Energy tildelt hele seks lisenser i Barentshavet.

North Energyi sterk posisjon i nord

Alta

Tromsø

Harstad

Bodø

Sandnessjøen

Brønnøysund

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

Hammerfest

Kirkenes

PL 535

PL 722

PL 656PL 601

PL 370

PL 498

PL 616

PL 503 B

PL 595 PL 707 PL 708

PL 590

PL 587

PL 370 B

PL 564

PL 719

PL 713 PL 535 B

PL 385

PL 693

PL 510

PL 503

PL 450

PL 299

Alta

Tromsø

Harstad

Bodø

Sandnessjøen

Brønnøysund

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

Hammerfest

Kirkenes

PL 535

PL 722

PL 656PL 601

PL 370

PL 498

PL 616

PL 503 B

PL 595 PL 707 PL 708

PL 590

PL 587

PL 370 B

PL 564

PL 719

PL 713 PL 535 B

PL 385

PL 693

PL 510

PL 503

PL 450

PL 299

Alta

Tromsø

Harstad

Bodø

Sandnessjøen

Brønnøysund

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

Hammerfest

Kirkenes

PL 535

PL 722

PL 656PL 656PL 601

PL 370

PL 498

PL 616

PL 503 B

PL 595 PL 707 PL 708

PL 590

PL 587

PL 370 B

PL 564

PL 719

PL 713 PL 535 B

PL 385

PL 693

PL 510

PL 503

PL 450

PL 299

Alta

Tromsø

Harstad

Bodø

Sandnessjøen

Brønnøysund

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

Hammerfest

Kirkenes

Partner

Operatør

Lisenskart

2012 - July 11

Barentshavet

Norskehavet

Nordsjøen

Barentshavet

Norskehavet

Nordsjøen

Erik Karlstrømadministrerende direktørNorth Energy ASA

Erik Karlstrøm er fornøyd med at North Energy ble tildelt seks attraktive lisenser i Barentshavet den 22. konsesjonsrunden.

northenergy.no

– Mange trodde dette området var forbeholdt de aller største selskapene, men vi vet at vi har sterk kompetanse på Barentshavet og har hele tiden hatt trua på at vi har levert en god søknad, sier administrerende direktør Erik Karlstrøm.

North Energy har dype røtter i landsdelen og vil gjennom sine aktiviteter bidra til regional industri- og næringsutvikling i nord og legger stor vekt på at nødvendig kompetanse både skal utvikles og legges igjen som konkrete ringvirkninger i lands-delen. Dette vil gjøre den nordnorske landsdelen i stand til selv å innta plassen i førersetet i den videre utviklingen man står overfor.

Stadig flere store olje - og gasselskaper blikket mot Barentshavet. Det enorme sokkelområdet langt oppe i nord holder fortsatt sine hemmeligheter godt skjult, men nye funn den senere tid har endret mange geoviteres syn på Barentshavet i en positiv retning.

Hos North Energy er derfor gleden stor over å ha blitt tildelt flere av de mest spennende lisensene i nettopp Barentshavet, i områder som selskapet hadde høyt på prioriteringslisten. Kun Statoil fikk flere tildelinger enn North Energy i Barentshavet, med sine syv. Dette styrker North Energys posisjon i Barentshavet, som hele tiden har vært selskapets hjemmeområde.

Karlstrøm mener det er av stor betydning for landsdelen at en nordnorsk aktør tar del i den langsiktige utviklingen for å sikre et aktivt nordnorsk eierskap og en mulighet til å påvirke beslutningene som tas underveis.

– Jeg ser på tildelingen som et tydelig signal fra myndigheter om en fremtidsrettet nasjonal politikk, sier Karlstrøm.

Små selskaper må være framoverlentKarlstrøm er opptatt av å gjøre de rette tingene for å posisjonere selskapet i forhold til den utvikling som kommer på sokkelen utenfor landsdelen. De små selskapene må ofte være litt mer framoverlent enn de større selskapene for å kunne overleve, tror han.

– Først og fremst jobber vi bevisst med å bygge videre på kompetansen vi har i Barentshavet. Det er mange i selskapet vårt som har solid kunnskap,

fremholder han. – Vi må være proaktive. Derfor har vi for eksempel bidratt til spesialstudier og finansiering av seismiske undersøkelser, og på den måten bidra til en bedre database.

Samarbeid med russiske aktørerNorth Energy har samarbeidet med den russiske oljegiganten Lukoil i søknadsprosessen. Tre av lisenstildelingene North Energy ble tildelt var sammen med de russiske selskapene Lukoil og Rosneft. Dette er første gang russiske selskaper tilbys andeler på norsk sokkel og North Energy er partner i alle disse lisensene.

– Samarbeidet er ikke tilfeldig. Vi er naboer og har hatt dialog over tid, sier Karlstrøm.

Erik Karlstrøm beskriver sam-arbeidet med russiske Lukoil som spennende og peker på selskapenes komplementære styrker. At North Energy er med i alle lisenser hvor russerne er inne, ser vi på som interessant med tanke på videre arbeid mot kommende konsesjonsrunder. Lukoil har muskler og størrelse som utfyller oss og vi har mangeårig erfaring fra Barentshavet. Men vi er fremdeles et lite selskap og ser klare fordeler i å samarbeide med store selskap, forklarer Karlstrøm.

NorvargEt gjennombrudd for North Energy i Barentshavet kom i 2011 med Norvargfunnet (7225/3-1). Det ble påvist gass på flere nivåer, totalt over flere hundre meter, i både trias og jura sandsteiner, og en produksjonstest i øvre del av Kobbeformasjonen (trias) var svært vellykket.

Boringen av avgrensningsbrønn på Norvarg ble avsluttet i august.

– Vi ser mer gass i bakken, høyere gasskolonne med gass fordelt over et større område i brønn nummer to. Et

større område bringer ny, komplisert og variert geologi innenfor det området som vi først nå ser er mettet med gass.

Området med gassfunnene Norvarg og Ververis ligger i et område som kan bli en ny stor gassprovins i Barentshavet. Hele området videre øst mot Statoils Ververis og Bjarmelandsplattformen kan troligvis sees i en sammenheng.

En positiv utvikling av området Barentshavet forutsetter en god og avklart gassinfrastruktur. Uten en realistisk plan for etablering av denne vil ikke oljeselskapene bruke store summer – flere hundre millioner per

brønn – på leteboring her. Gassfunn i Barentshavet, også marginale funn, vil med en rør-infrastruktur raskere kunne sendes til markedet.

I et litt lengre perspektiv tror jeg at det vil gi mange flere og verdifulle arbeidsplasser for hele Nord-Norge, avslutter Erik Karlstrøm.

Den mest omfattende konsesjonsrunden noensinne for Barentshavet, den 22. i rekken på norsk sokkel, ble avsluttet i juni. Her ble det nordnorske leteselskapet North Energy tildelt hele seks lisenser i Barentshavet.

North Energyi sterk posisjon i nord

Alta

Tromsø

Harstad

Bodø

Sandnessjøen

Brønnøysund

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

Hammerfest

Kirkenes

PL 535

PL 722

PL 656PL 601

PL 370

PL 498

PL 616

PL 503 B

PL 595 PL 707 PL 708

PL 590

PL 587

PL 370 B

PL 564

PL 719

PL 713 PL 535 B

PL 385

PL 693

PL 510

PL 503

PL 450

PL 299

Alta

Tromsø

Harstad

Bodø

Sandnessjøen

Brønnøysund

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

Hammerfest

Kirkenes

PL 535

PL 722

PL 656PL 601

PL 370

PL 498

PL 616

PL 503 B

PL 595 PL 707 PL 708

PL 590

PL 587

PL 370 B

PL 564

PL 719

PL 713 PL 535 B

PL 385

PL 693

PL 510

PL 503

PL 450

PL 299

Alta

Tromsø

Harstad

Bodø

Sandnessjøen

Brønnøysund

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

Hammerfest

Kirkenes

PL 535

PL 722

PL 656PL 656PL 601

PL 370

PL 498

PL 616

PL 503 B

PL 595 PL 707 PL 708

PL 590

PL 587

PL 370 B

PL 564

PL 719

PL 713 PL 535 B

PL 385

PL 693

PL 510

PL 503

PL 450

PL 299

Alta

Tromsø

Harstad

Bodø

Sandnessjøen

Brønnøysund

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

Hammerfest

Kirkenes

Partner

Operatør

Lisenskart

2012 - July 11

Barentshavet

Norskehavet

Nordsjøen

Barentshavet

Norskehavet

Nordsjøen

Erik Karlstrømadministrerende direktørNorth Energy ASA

Erik Karlstrøm er fornøyd med at North Energy ble tildelt seks attraktive lisenser i Barentshavet den 22. konsesjonsrunden.

northenergy.no

– Mange trodde dette området var forbeholdt de aller største selskapene, men vi vet at vi har sterk kompetanse på Barentshavet og har hele tiden hatt trua på at vi har levert en god søknad, sier administrerende direktør Erik Karlstrøm.

12 NæriNg - i Nord

Etablerer risikoavdeling i HarstadSannsynligheten for at det skjer ulykker innen olje- og gassnæringen er relativt liten. Konsekvensene av ulykker kan imidlertid være store, og noen ganger katastrofale. Med to nye avdelinger i Harstad styrker Det Norske Veritas sin tilstedeværelse i nord. Det overordnede målet er å øke sikkerheten og minske risikoen i næringen.

Helt siden 1864 har DNV GL levert et bredt spekter av tjenester knyttet til test-ing, sertifisering og teknisk rådgivning til industrielle aktører verden over. Konser-net har 300 kontorer i 100 land, og over 17 000 ansatte.

Selskapets maritime avdeling ble etablert i Harstad allerede for godt over 100 år siden, grunnet byens lange historie med tung skipsindustri. Nå er de i ferd med å bygge opp to helt nye avdelinger som ligger under konsernets olje- og gassavdeling. Bakgrunnen for etableringen er den økte satsningen i Barentshavet og Arktis, og DNV ønsker nærhet til sine kunder.

– Den økte aktiviteten i Nordområdene gjør at oljeselskaper og operatører flytter virksomheten nordover. For at vi skal kunne levere gode tjenester til kunder må vi flytte etter dem. At det ble nye avdelinger akkurat i Harstad var naturlig, siden vi allerede har et kontor her, for-teller Dag Julian Eilertsen, avdelingsleder

NæriNg - i Nord 13

Teamet som jobber i avdeling Safety & Asset Risk Management.

ved en av de nye avdelingene ved navn Safety & Asset Risk Management.

– Vi tallfester risikoenDen andre nye avdelingen er rettet mot miljø, med hovedvekt på oljevern-beredskap, og til sammen besitter de to avdelingene ekspertkunnskap om analyser og håndtering av risiko, både knyttet til mennesker, installasjoner, utstyr og miljø.

Eilertsens avdeling har mål om at deres kunder skal bli mer effektive, pålitelige og ha bedre sikkerhetsrutiner enn sine konkurrenter. I det lange løp vil dette gi store gevinster, og DNV har utviklet en rekke løsninger og metoder for kartleg-ging og håndtering av slike utfordringer. – Enten det gjelder fallende last, helikopter-ulykker, brannfare eller eksplosjonsfare, beregner vi risikoen, og tallfester den. Alle prosjekter har krav om at den totale risikoen skal være lavere enn en viss grense, og vi regner ut dette for hvert enkelt område, forklarer Eilertsen.

Det er ikke lett å tallfeste et risikobilde fullstendig, da det for eksempel kan være vanskelig å tallfeste hvor godt mellom menneskelige relasjoner fun-gerer. Derfor bruker de også workshops for å diskutere og identifisere risikorelat-erte forhold.– Human factors er viktige. Vi har lang erfaring med å lede workshops, der både operatører og engineering-miljøer er med. Innspill herfra brukes som grunn-lag for videre undersøkelser, og er svært viktig i kartleggingen av risikobildet ved ulike prosjekter.

Ungt miljø i vekstDen nye avdelingen teller i dag 4 per-soner, men de har planer om å bli 10-15 personer innen tre år, og Eilertsen er derfor glad for at universitetet i Tromsø har opprettet en egen studieretning in-nen dette feltet.– Vi er et ungt miljø som er i ferd med å bygge opp en helt ny avdeling her, og vi håper på flere nyansatte i tiden fremover. Spesielt ønsker vi folk med kompetanse innen teknisk sikkerhet, risikostyring og gjerne kompetanseinnen arktiske forhold. Det er også en stor fordel med erfaring med analyse-teknikkene Hazid og Hazop samt QRA, sier Eilertsen avslutningsvis.

VIANOVA SETTER STANDARDEN

for infrastrukturprosjektering

– DE FØRSTE som tar i bruk Vianova Systems nye BIM-plattform vil få en markedsfordel, hevder liketil teknisk sjef Jørgen Ravn i Scan Survey AS.

Selskapet har jobbet med NovapointDCM i betaversjon et par års tid allerede. Scan Survey leverer sømløse terrengmodellerer basert på kart- og skannedata fra fly og bil, i tillegg til egne målinger. Virksomheten ser nå et økende forretningspotensial bl.a. gjennom myndighetenes krav til helhetlige modelleveranser og utbredelsen av NovapointDCM.

BANEBRYTENDE SAMHANDLING– Om man ikke har en god grunnmodell er det risiko for negative overraskelser i prosjektet, underbygger Ravn og viser til at de nå kan levere sømløse, detaljerte terrengmodeller til QuadriDCM, Vianovas nye samhan-dlingsløsning i nettskyen.

Ravn peker spesielt på at tverrfaglige prosjekterende nå kan jobbe samtidig mot samme levende data-modell. Dette har ikke vært fullt mulig i infrastruktur-prosjekter før Vianova Systems nylig kom med sin nye generasjon modellverktøy.– NovapointDCM er simpelthen det verktøyet vi har drømt om i flere år, forfekter Ravn. – Verktøyet er sterk på 3D-visualisering og håndterer store datamengder. Det betyr at når vi har bearbeidet millioner av skannepunkter, kan vi kjapt se hva vi har gjort. Vi kan snu på modellen og gjøre visuell kvalitets-kontroll. Typiske feil oppdages fort.

BEDRE MODELLER – BEDRE RESULTAT– Vi har ennå ikke greid å kvele systemet på grunn av datamengder. Vi har gjort et betydelig utviklingsarbeid for å levere lette TIN-modeller til NovapointDCM slik at kartinformasjonen utnyttes optimalt. TIN-metoden

krever mer beregningstid enn rutenettsmodellen, men gir til gjengjeld de detaljene man trenger.

– Dette innebærer noe mer databearbeiding, men denne investeringen får prosjektet igjen i mangfold ettersom det gir et mye bedre grunnlag å prosjektere på, mener Ravn.

RIKE MODELLER – SMÅ DATAMENGDER– Noe som er veldig interessant med NovapointDCM er at vi nå klarer å kombinere egenskapene som ligger i FKB-kartet med modelleringen. Vi får eksempelvis med skogsflater og andre entydige terrengflater inn i 3D-modellen, inkludert beskrivelser og verdier. I tillegg kan vi angi metadata og kvaliteten på dataene.

For å redusere punktmengden etter laserskanning gjør Scan Survey flere tiltak for å redusere datamengden.

Ett konkret eksempel: En helikopterskanning av en 40 km lang og 2-3 km bred terrengkorridor, med 400m bred inngrepssone: Fra en punktsky på en halv milliard punkter og 25Gb stor, ble modellen redusert til 20.000 detaljerte flater, med en datamengde på 400Mb. Samtidig ble modellkvaliteten bevart.

SØMLØST OG SPORBART– NovapointDCM tar vare på all detaljinfo, berømmer Ravn. – Vegingeniøren kan se hva vi har gjort med terrengmodellen. Det ligger god sporbarhet i systemet med informasjon om standardavvik og punktreduksjon på den enkelte flate.

Scan Survey mener terrengmodellering fra flere kilder er kommet for å bli og vil bli brukt i enda større omfang fremover.

– Vår styrke er at vi setter det hele sammen til en sømløs modell, sier Jørgen Ravn. – Fagingeniørene skal ikke bruke tid på terrengmodellen. De er betalt for å prosjektere.

GOD ERFARING PÅ RING 3– Foruten visuell kontroll og stor reduksjon av data-mengden får vi mange objektegenskaper med på kjøpet, berømmer siv.ing. Are Jo Næss i Scan Survey. Han og kollega Olav Røer Ellefsen har laget terreng-modellen for Ring 3 Ulvensplitten i Oslo og har der brukt NovapointDCM Beta i lengre tid. I prosjektet har de også ansvar for at modelldataene blir lastet opp i nett-skyen og at de ender opp i en ”as-built”-modell for Statens vegvesen.

– Det har fungert veldig bra, sier Næss. – Alle får de tilgangsrettigheter de trenger og alltid siste versjon å jobbe med. Det gir et veldig godt system rundt revi-sjoner og sporbarhet.

– Modellen blir sømløs og levende, tilføyer Ravn. – Alle fag blir inkludert og alltid oppdatert i modellen. Og alle kan se hva de andre gjør.

– Statens vegvesen og Jernbaneverkets krav til helhetlige modelleveranser vil derfor helt sikkert akselerere bruken av helhetlig BIM også i samferdsels-utviklingen, slutter Jørgen Ravn i Scan Survey.

For effektivt å planlegge og bygge ny infrastruktur fremover blir BIM-prosjektering og en god modell av eksisterende situasjon helt avgjørende. Det mener Scan Survey – selskapet har tatt i bruk Vianovas nye BIM-løsning NovapointDCM og postulerer konkur-ransefortrinn for fremsynte bedrifter som satser på løsningen.

BIM modell, E6 - Dovrebanen Ill: Vianova

Jørgen Ravn, Scan Surveywww.novapoint.no

VIANOVA SETTER STANDARDEN

for infrastrukturprosjektering

– DE FØRSTE som tar i bruk Vianova Systems nye BIM-plattform vil få en markedsfordel, hevder liketil teknisk sjef Jørgen Ravn i Scan Survey AS.

Selskapet har jobbet med NovapointDCM i betaversjon et par års tid allerede. Scan Survey leverer sømløse terrengmodellerer basert på kart- og skannedata fra fly og bil, i tillegg til egne målinger. Virksomheten ser nå et økende forretningspotensial bl.a. gjennom myndighetenes krav til helhetlige modelleveranser og utbredelsen av NovapointDCM.

BANEBRYTENDE SAMHANDLING– Om man ikke har en god grunnmodell er det risiko for negative overraskelser i prosjektet, underbygger Ravn og viser til at de nå kan levere sømløse, detaljerte terrengmodeller til QuadriDCM, Vianovas nye samhan-dlingsløsning i nettskyen.

Ravn peker spesielt på at tverrfaglige prosjekterende nå kan jobbe samtidig mot samme levende data-modell. Dette har ikke vært fullt mulig i infrastruktur-prosjekter før Vianova Systems nylig kom med sin nye generasjon modellverktøy.– NovapointDCM er simpelthen det verktøyet vi har drømt om i flere år, forfekter Ravn. – Verktøyet er sterk på 3D-visualisering og håndterer store datamengder. Det betyr at når vi har bearbeidet millioner av skannepunkter, kan vi kjapt se hva vi har gjort. Vi kan snu på modellen og gjøre visuell kvalitets-kontroll. Typiske feil oppdages fort.

BEDRE MODELLER – BEDRE RESULTAT– Vi har ennå ikke greid å kvele systemet på grunn av datamengder. Vi har gjort et betydelig utviklingsarbeid for å levere lette TIN-modeller til NovapointDCM slik at kartinformasjonen utnyttes optimalt. TIN-metoden

krever mer beregningstid enn rutenettsmodellen, men gir til gjengjeld de detaljene man trenger.

– Dette innebærer noe mer databearbeiding, men denne investeringen får prosjektet igjen i mangfold ettersom det gir et mye bedre grunnlag å prosjektere på, mener Ravn.

RIKE MODELLER – SMÅ DATAMENGDER– Noe som er veldig interessant med NovapointDCM er at vi nå klarer å kombinere egenskapene som ligger i FKB-kartet med modelleringen. Vi får eksempelvis med skogsflater og andre entydige terrengflater inn i 3D-modellen, inkludert beskrivelser og verdier. I tillegg kan vi angi metadata og kvaliteten på dataene.

For å redusere punktmengden etter laserskanning gjør Scan Survey flere tiltak for å redusere datamengden.

Ett konkret eksempel: En helikopterskanning av en 40 km lang og 2-3 km bred terrengkorridor, med 400m bred inngrepssone: Fra en punktsky på en halv milliard punkter og 25Gb stor, ble modellen redusert til 20.000 detaljerte flater, med en datamengde på 400Mb. Samtidig ble modellkvaliteten bevart.

SØMLØST OG SPORBART– NovapointDCM tar vare på all detaljinfo, berømmer Ravn. – Vegingeniøren kan se hva vi har gjort med terrengmodellen. Det ligger god sporbarhet i systemet med informasjon om standardavvik og punktreduksjon på den enkelte flate.

Scan Survey mener terrengmodellering fra flere kilder er kommet for å bli og vil bli brukt i enda større omfang fremover.

– Vår styrke er at vi setter det hele sammen til en sømløs modell, sier Jørgen Ravn. – Fagingeniørene skal ikke bruke tid på terrengmodellen. De er betalt for å prosjektere.

GOD ERFARING PÅ RING 3– Foruten visuell kontroll og stor reduksjon av data-mengden får vi mange objektegenskaper med på kjøpet, berømmer siv.ing. Are Jo Næss i Scan Survey. Han og kollega Olav Røer Ellefsen har laget terreng-modellen for Ring 3 Ulvensplitten i Oslo og har der brukt NovapointDCM Beta i lengre tid. I prosjektet har de også ansvar for at modelldataene blir lastet opp i nett-skyen og at de ender opp i en ”as-built”-modell for Statens vegvesen.

– Det har fungert veldig bra, sier Næss. – Alle får de tilgangsrettigheter de trenger og alltid siste versjon å jobbe med. Det gir et veldig godt system rundt revi-sjoner og sporbarhet.

– Modellen blir sømløs og levende, tilføyer Ravn. – Alle fag blir inkludert og alltid oppdatert i modellen. Og alle kan se hva de andre gjør.

– Statens vegvesen og Jernbaneverkets krav til helhetlige modelleveranser vil derfor helt sikkert akselerere bruken av helhetlig BIM også i samferdsels-utviklingen, slutter Jørgen Ravn i Scan Survey.

For effektivt å planlegge og bygge ny infrastruktur fremover blir BIM-prosjektering og en god modell av eksisterende situasjon helt avgjørende. Det mener Scan Survey – selskapet har tatt i bruk Vianovas nye BIM-løsning NovapointDCM og postulerer konkur-ransefortrinn for fremsynte bedrifter som satser på løsningen.

BIM modell, E6 - Dovrebanen Ill: Vianova

Jørgen Ravn, Scan Surveywww.novapoint.no

16 NæriNg - i Nord

InvIterer tIl

November-koNferaNseN

Viktig møteplassMed tunge aktører som Siemens, Gassco, Nordea Markets m.f., på foredragslista, har arrangørene store forhåpninger om at mange vil finne programmet interessant og sette av tid til å delta på konferansen.– Vi føler konferansen har tatt en posis-jon i bransjen og blitt en årlig møteplass som er med på å øke kunnskapen om olje og gass i nord, forklarer senior rådgiver ved Forskningsparken i Narvik (FPN), Geir Frantzen.

Til å lede det hele har de hyret inn en av landets fremste oljeanalytikere, Hans Henrik Ramm.

Fokus på rammebetingelserSammen med Høgskolen i byen og Maritimt forum, har Frantzen og FPN i år valgt å konsentrere det meste av innholdet mot petroleum, hvor mye vil være spisset inn mot rammebetingelser og nye løsninger innen subsea-teknologi i næringen.– Vi kommer blant annet til å se nær-mere på hvordan skifergass påvirker utbyggingstakten i nord, utfordringer

med olje- og gassutvinning i kaldt klima, samt hvilke muligheter nye havbunnsløsninger gir for hele bransjen, informerer Frantzen.For Narviks del vil bolken rundt logis-tikk og leveransekapasitet i Nord, være en viktig arena for å fremme byens logistikk messige fordeler.– Narvik ligger midt i Nord-Norge og har potensialet til å bli en supply-hovedstad i nord. Med jernbanespor ut til kai-kanten og en isfri havn, ligger alt til rette for at mye av vareflyten fra Europa til oljenæringen i nord skal kunne tas over Narvik.

20. og 21. november inviterer teknologimiljøet i narvik til årets novemberkonferanse. I en innholdsrik og kompakt lunsj-til-lunsj-konferanse er temaene sentrert rundt rammebetingelser for petroleumsnæringen, teknologi og logistikk.

NæriNg - i Nord 17

Får vise seg fremNytt av året er at initiativtakerne denne gang har invitert nordnorske bedrifter til å stille ut produkter i et mindre exhibi-tion –område under konferansen. – Vi ønsker å gi plass til nordnorske selskaper og leverandører som har ege-nutviklet teknologi som retter seg mot olje og gass., og tror en slik utstilling kan være med å vise en spennende bredde av nordnorske leverandører, mener Frantzen.

– Vi mener arrangementet er en glim-rende arena for å oppdatere seg på hva som rører seg innen olje, gass og logis-tikk i nord, samt bidrar til å knytte nye nettverk mot bedrifter, FoU og politiske miljøer.

Sist men ikke minst skal dette være et bidrag til å styrke den teknologiske profilen til Narvik inn mot bransjen og være med på å gi byen en tydeligere teknologisk og logistikkmessig posisjon

i mot olje næringen i landsdelen. Påmeld-ing til konferansen skjer via www.fpn.no, avslutter han.

Geir Frantzen (FPn), tor Husjord (Maritimt Forum) og terje nordvåg (nOrUt) ønsker noken gang velkommen til novemberkonferansen.

Da kongeskipet Norge tidligere i sommer la til kai i Harstad med kong Harald, dronning Sonja og det svenske kongeparet ombord, gikk turen aller først til Statoils hovedkontor i bydelen Medkila. Her ble de vitne til en unik nordnorsk arbeidsplass i stor vekst. På tross av begrenset aktivitet i den nordnorske oljebransjen på 90-tal-let, har Statoil beholdt troen på at Harstad, med sin strategiske plassering mellom Barentshavet og Norskehavet, ville bli en sentral by for næringen. De har derfor opprettholdt sitt kontor her helt siden 1976.

Kontoret, som i dag teller nærmere 300 ansatte, er nettopp blitt oppgradert til Statoils tredje regionkontor i Norge. Her ligger både operasjonssenteret for Norne-feltet og ansvaret for lete-virksomhet og feltutvikling i Nord-områdene. Statoils industrikoordinator for Nord-Norge sitter også i Harstad, og med den betydelige satsningen de siste årene har blant annet miljøet for oljeleting blitt like stort som ved hovedkontoret i Stavanger.

Harstad har historisk sett vært bygd på tung skipsindustri, noe som gjorde det attraktivt for oljeindustrien å etablere seg her. Aibel, er sammen med Det

norske, Total og Lundin en annen gi-gant som for få år siden etablerte seg i Harstad, nettopp for å møte økende oppdragsmengde i Nordområdene. Med godt over 100 ansatte bidrar de solid til den totale arbeidsstyrken innen olje- og gassnæringen i byen, som i dag teller omkring 600 personer. Mange aktører i bransjen har også konkrete planer om vekst, deriblant Det Norske Veritas.

Lokale pådrivereMed mål om å legge til rette for vek-stfremmende nærings- og teknologik-lynger, har Harstad kommune gått i spissen for en storstilt satsning på det som skal bli «Harstad Teknologipark». Parken skal bygges i forlengelse av et sentrumsnært industriområde. Oppstarten for grunnarbeidene er satt til høsten 2013, med mål om å ha byggeklare tomter fra høsten 2014. Det hele forventes å ha en prislapp på 165 millioner kroner som i hovedsak finansieres av Harstad kommune. Prosjektet er imidlertid planlagt i tett samarbeid med Troms fylkeskommune og den lokale industriinkubatoren Kunnskapsparken Nord.

Kunnskapsparken Nord arbeider daglig med å bygge opp et tungt og

faglig bredt oljemiljø i Harstad, i tett samarbeid med offentlige sektor-myndigheter, operatørselskap og leverandørindustri. At oljedirektoratet har etablert seg i byen bidrar til tettere dialog mellom offentlige og private aktører.

Fra høsten 2013 utvider Høg skolen i Harstad sitt undervisnings tilbud til også å gjelde ingeniør utdanninger. Dette er et viktig bidrag til å sikre tilstrekkelig med kompetent arbeids-kraft. Kort vei til flyplass og stadig utbedret infrastruktur skal også sikre vekstforutsetninger i tiden fremover, sammen med nye barnehager og nytt sykehjem.

I forbindelse med Statoils økte satsning i Harstad i fjor vår, utropte konserndirektør Helge Lund i full of-fentlighet byen som «oljehovedstaden i nord». Selv om byer som Tromsø, Sandnessjøen og Hammerfest innehar sentrale posisjoner i næringen, er det liten tvil om at de siste årenes satsning i Harstad gjør at byen befester sin sterke posisjon i næringen. Ringvirkningene vil merkes sterkt i regionen, så vel som i resten av Nord-Norge.

Foto: Statoil

Harstad: Oljehovedstaden i nordHelt siden det nordnorske oljeeventyret startet på slutten av 1970-tallet, har mange betegnet Harstad som et nordnorsk oljesentrum. Flere av olje- og gass næringens giganter har satset tungt i byen de siste årene, og sammen med sterke lokale initiativ for vekst og utvikling bidrar dette til at Harstad får en stadig viktigere rolle for denne næringen i Nord-Norge.

18 NæriNg - i Nord

76 96 96 20 • [email protected] AS • 8514 NARVIK

- Gi de ANSATTE smaken av NORSK JUL

ANSATTE

Fra kr.135,-

JULE

SNADDER

Eventyret startet allerede i 1926. Da åpnet Ole og Hans Kuraas sin første slakter-forretning nederst i Dronningens gate. De hadde en drøm om å kunne tilby folket kjøtt av høy kvalitet i alle mulige varianter. Og drømmen skulle gå i oppfyllelse. I dag, over 80 år etter, produseres det kjøtt fra et hyper moderne produksjons anlegg i Narvik. Der arbeider kompetente mennesker hardt hver eneste dag for å tilby Norge de aller beste kjøt t varer.

En historie fra 1926

JULESNADDER

.

.

DE

SIGN

- NÆ

RIN

G – I N

OR

D

Til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gromgutten

Sjefen



ANSATTE

Fra kr.135,-JU

LESN

ADDER



JULESNADDER

.

.

DE

SIGN

- NÆ

RIN

G – I N

OR

D

Til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gromgutten

Sjefen

FRA KR 140,–

Til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GromguttenSjefen

20 NæriNg - i Nord

EnergibyenHammerfest– porten tilBarentshavet

I løpet av de siste 20 årene har Hammerfest gått fra å være en sliten og forfallen by preget av dårlig kommuneøkonomi og fraflytting, til en by preget av optimisme, tilflytting og stor økonomisk vekst. Ringvirkningene fra produksjonen ved Snøhvitfeltet har vært store. Nå er det knyttet store forventninger til driftsoppstart ved Goliatfeltet og nye funn i Barentshavet.

NæriNg - i Nord 21

Hammerfests sentrale plassering, med nærhet til både ressursene i Barentshavet og nødvendig infra-struktur, gjør kommunen ideell som base for blant annet petroleumsin-dustrien. Det er derfor Hammerfest, med rette, kaller seg porten til Bar-entshavet. Byen har blant annet et av fylkets best utbygde flyrutetilbud til resten av fylket og landet for øvrig

Allerede i 1973 ble det foretatt seismisk olje- og gassleting utenfor Hammerfest. Den første leteborin-gen ble gjennomført i 1980, med første funn av petroleumsressurser – i hovedsak naturgass – ved Snøhvit-feltet fire år senere. Videre utbyg-ging tok imidlertid lang tid, blant annet på grunn av geologiske og teknologiske utfordringer i det tøffe, arktiske klimaet.

Snøhvit, Melkøya og GoliatSnøhvit ble den første utbyggingen i Barentshavet, og den første på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten. Prosessanlegget, inklud-ert den 143km lange rørledningen på havbunnen mellom Snøhvit og Melkøya utenfor Hammerfest, sto ferdig i 2007. Statoil valgte å legge driftsorganisasjonen i Hammerfest, mens brønnene styres fra Harstad. I 2000 ble det gjort betydelige funn av olje og gass på Goliat, med Eni som operatør. Feltet skal settes i drift i løpet av året. De betydelige fun-nene Skrugard og Havis i henholds-vis 2011 og 2012, har ført til ytter-ligere optimisme i byen og regionen. Med både forsyningsbase, helikop-terbase, oljevernbase og driftsbase,

samt tilhørende industrifasiliteter for ilandføring, prosessering og eksport av gass, har byen vokst seg til å bli en betydelig oljeby i Norge. Et nytt oljevernkontor (NOFO) i byen, skal også gi et viktig bidrag til ivaretake-lsen av miljø og oljeforurensning i regionen.

RingvirkningerLokalt næringsliv stod alene for 1,8 milliarder kroner i leveranser til utbyggingsfasen ved Snøhvit. Mens Snøhvit ga størst lokale ringvirkninger i utbyggingsfasen og mindre i driftsfasen, er det mye som tyder på at Goliat vil fungere motsatt, der driftsfasen også vil innbefatte olje- og ikke bare gas-sproduksjon.

Driftsfasen av anlegget på Melkøya trakk til seg tunge leverandørbed-rifter som Aibel, YIT og NCC. Den verdensomspennende giganten Bilfinger Industrier har siden 2006 utført ISO-tjenester for Statoil på Melkøya, og har nettopp forlenget kontrakten med tre nye år. Ramme-avtalen sysselsetter mellom 100 og 200 personer og har en verdi på rundt 200 millioner kroner årlig.Det finnes i underkant av 70 modi-fikasjons- og vedlikeholdsbedrifter og andre bedrifter i Hammerfest som har tilknytning til petroleum-saktiviteten i Barentshavet. Omkring 18 000 mennesker bosatt i Norge

har hittil utført større eller mindre oppdrag på Melkøya, fordelt på 1100 bedrifter verden over.

Blomstrende lokalsamfunnDen nye industrien gir Hammerfest kommune rundt 150 millioner kroner i årlig eiendomsskatt. Pengene har blant annet gått til storstilt om-bygging av sentrumsområdet, nye idrettshaller, skoler, barnehager, et påkostet kulturhus til 270 millioner kroner og ellers ny infrastruktur.

Byens drøyt 10 000 innbyggere får også en stadig lavere snittalder, og mens det på begynnelsen av årtusenet nesten ikke ble bygget boliger i byen, har dette nærmest eksplodert de seneste årene. At Hammerfest ble den første byen i Nord-Europa med elektrisk gatebely-sning i 1891, ble en milepæl både for byen og norsk energihistorie. En ny milepæl må nå kunne sies å være nådd: Byen har i dag over 1000 petroleumsrelaterte arbeidsplasser, og har fått over 1000 nye innbyggere på noen få år.

Energibyen Hammerfest er i dag en energiby mer enn noen gang tidligere.

22 NæriNg - i Nord

Oljeleverandør mot strømmenHammerfest Industriservice AS (HIS), er et selskap med lange tradisjoner innenformekanisk industri, og har store ambisjoner for den fremtidige petroleumsbaserteindustrien. De har allerede sendt store leveranser til oljeindustrien lenger sør i landet.

Økte oppdragsmengder for petroleumsindustrien, fiskeflåten og oppdrettsnæringen har sørget for en markant økning i omsetningen til den tradisjonelle mekaniske bedriften fra Hammerfest.

Etter å ha levert en omsetning på 26 millioner i 2010, økte den med 21 millioner i 2011, og havnet på totalt 47 millioner. Og veksten fortsetter.

– Det at vi får bidra så sterkt i petroleumsindustrien i nord har vært med å styrke oss som selskap, og gjør oss sterkere rustet til å få lignende kontrakter for oljeindustrien også i andre deler av landet, sier Holmgren.

Mot strømmenI april i år ble det lastet 50 tonn med ferdigproduserte stålrammer på båt i Hammerfest. Produsent og avsender var Hammerfest Industrservice (HIS), og

bestemmelsessted var Troll B – plattformen i Nordsjøen.Leveransen som var første del av en konstruksjon som etter sammenføyning på Mongstad skal installeres på plattformen, sees på som en milepæl for den mekaniske bedriften fra nord.– Den vanlige strømmen av prefabrikasjoner til olje og gassindustrien i Barentshavet har vært sørfra og nordover. Denne går mot strømmen, forteller Holmgren.

Foto: Statoil

NæriNg - i Nord 23

Det var gjennom ett av HIS sine eierselskaper, Langset, at kontrakten ble plassert i nord.– Med en ramme på 5 millioner er dette en stor ordre for oss, forklarer Holmgren.

Millioner til sertifiseringer og utstyrStadig flere oppdrag for petroleumsindustrien, gjør at selskapet kontinuerlig oppgraderer utstyret og samtidig sørger for å gi sine medarbeidere nødvendige kurs og sertifiseringer. Siste større investering er en ny vannskjærer som i hovedsak brukes til kaldskjæring av stål.– De siste årene har vi brukt et tosifret antall millioner på slike sertifiseringer, oppgradering av verksted og innkjøp av moderne utstyr. Nå står nye verkstedlokaliteter for tur, forteller Holmgren.Etter at Eni Norge signerte vedlikeholds og modifikasjonskontrakt med Apply Sørco for Goliatprosjektet, ble det tidlig klart at HIS fikk være med å levere til neste års storprosjekt i Hammerfest.Rammeavtalen mellom Apply Sørco og HIS har alene en ramme på 10 millioner kroner.

I nytt hus– De store rammeavtalene med selskap som Aibel og Aply Sørco gjør at vi nå går med planer om å bygge nytt verksted.Til sammen vil vi investere rundt 75 millioner i dette prosjektet, som er et tydelig bevis på at vi ser lyst på fremtiden. Vi liker å være visjonære og har kultur for å tenke stort. Likevel tror vi det er realistisk å håpe på en dobling i omsetningen de neste to – tre årene, noe som også vil føre til at antall navn på lønningslistene vil stige en del fra dagens 65, sier Holmgren.

Solide eiereAibel og Langset gikk i 2009 inn som majoritetseiere i selskapet. Dette for å tilføre det lokale verkstedet den økonomi og kompetanse de trengte for å bli en foretrukket leverandør til olje og gass relatert virksomhet. – Med Aibel og Langsets kvalitetssystemer og fokus på HMS i ryggen er vi sikre på at vi skal kunne levere den kvalitet og trygghet som både petroleumskunder og andre ønsker og forventer, avslutter Holmgren.

MT0

0735

Polarbase,kraft-senteretøverst påkartetSentral beliggenhet i forhold til både østre og vestre Barentshav gjør Polarbase til en selvskreven supplybase for Barentshavet. Om-rådet huser allerede fylkets største industriklynge, og fremstår i dag som et selvskrevent kraftsenter i den videre satsingen i nord.

NæriNg - i Nord 25

10 år etter at Polarbase kom i gang med forsyningene til Melkøya, er landskapet rundt det opprinnelige baseområdet totalforandret.

De grønne øyene er borte og utgjør nå en del av det store utvidede baseområdet som er på rundt 420 000 kvm.,med en industriklynge i stadig vekst og utvikling.

I dag representerer Polarbase et kraftsenter i Finnmark med variert industri og annen næringsvirksomhet.Her er forsyningsvirksomhet for olje og gass med flere servicebedrifter lokalisert. Her finnes også et mindre område reservert for fiskeindustri, fryseri, lakseslakteri og lignende.

SupplybasePolarbase AS ble etablert i 1984, og er i dag Barentshavets service og supplybase for olje og gassrettet virksomhet. Basen er lokalisert 5 km utenfor Hammer fest sentrum, og som omlastings og lagerhavn har den en sentral beliggenhet både i forhold til østre og vestre Barentshav, deriblant Shtokmanfeltet nord for Russland. Havne området er ISPSgodkjent og har de fleste fasiliteter, i tillegg til forsyningsvirksomhet. Her finnes blant annet godkjente farleder for tankbåter. Polarbase har store næringsareal og er under kontinuerlig videreutvikling.

Basen huser også NOFOs bered skapslager for oljevern, samt slepebåtkapasitet. All personelltransport til og fra plattform skjer fra helikopterbasen i Hammerfest.

Ser fremoverStadig flere firmaer står i kø for å kunne etablere seg på baseområdet og tilknyttede områder. Området er allerede Finnmarks største industriklynge, og er en tungvekter i nordnorsk sammenheng.Polarbase sikter nå på større utfordringer og har lagt til rette for riggvedlikehold på basen. Dette vil medføre enda flere etableringer og styrking av det mekaniske og tekniske miljøet i distriktet. Polarbase ser bare framover – historien skapes i dag!

Foto: Eiliv Leren

26 NæriNg - i Nord

Kystkommune i medvindMens andre kystkommu-ner i Nord-Norge sliter med nedgang i folketal-let, har Hammerfest på grunn av den økte petro-leumsvirksomheten hatt en svært positiv vekst de senere år.

Og de har plass til flere.– Her er plass til alle som ønsker å være i forkant når utviklingen av den nye oljeprovinsen, Barentshavet, skyter fart. Vi er allerede godt i gang med prosjekteringen av to større næringsområder som vil stå ferdig i løpet av de neste årene, forklarer næringssjef i Hammerfest kommune, OddBørge Pedersen.

Hammerfest er vertskommune for Statoils LNG anlegg (Snøhvit) og ENIs

region og lokalkontor og driftsorganisasjonen for Goliat. Petroleumsvirksomheten i Barentshavet har medført at nasjonal og internasjonal leverandørindustri har etablert seg i regionen. – Petroleumsklyngen i byen representerer i dag cirka 1200 arbeidere, og i overkant av 90 petroleumsrelaterte bedrifter er etablert i Hammerfest, informerer Pedersen.

Petroleumsrettet infrastruktur er godt

NæriNg - i Nord 27

utbygd. Hammerfest er administrasjonssenter for oljeselskap og leverandørindustri og har i dag forsyningsbase, helikopterbase, base for oljevernberedskap og god slepebåtkapasitet, i tillegg til flyplass med gode forbindelser til resten av landet.

Satser på oppvekst og trivselKommunen arbeider kontinuerlig med utvikling av nye boligfelt, nye næringsarealer, trivselstiltak og andre viktige

For å imøtekomme fremtidig etterspøsel fra bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen, har Hammerfest frigitt flere store områder til dette formålet.– Et av dem er Rypklubbeidet på cirka 150 mål, hvor utbyggingen starter i 2014. Et annet er Strømsnes på rundt 1600 mål, hvorav cirka 1000 mål er til industri. Sistnevnte har beregnet oppstart i løpet av 2016-17, forteller næringssjefen i Hammerfest.

infrastrukturtiltak som ny flyplass og utbedring av riksvei.Som et ledd i rekrutteringsarbeidet har Hammerfest kommune satset på opp vekst og trivsel, og har de senere år brukt over 500 millioner på nye skolebygg, og nytt kulturhus rundt 300 millioner.

Barentshavets hovedbaseNylig fant OMV olje tilsvarende et helt Goliatfunn i nærheten av Skrugard/

Havis, nå Johan Castberg. Dette funnet har en betydelig oppside, og Lundin har også funnet mer olje mellom Snøhvit og Johan Castberg.– Med den økende aktiviteten i Barentshavet ser vi for oss videre vekst. Vår mål setting er å videreutvikle Hammer fest til en sterk en petroleums klynge med en konkurransedyktig leverandør industri som kan betjene operatørene i Barents havet. Hammer fest skal være det foretrukne etableringssted i nord for bedrifter som satser innen leveranser, service, vedlikehold og kompetanse til aktiviteten i Barentshavet.

Den spennende utviklingen oppleves best på nært holdt. Som kommune inviterer vi aktører som ønsker å ta del i denne utviklingen til å ta kontakt med oss for nærmere møter og presentasjon.

Velkommen til Hammerfest

Foto: Øyvind A

. Holm

, Wikim

edia Comm

ons

28 NæriNg - i Nord

Tilrette-leggerenSom følge av økt aktivitet i Barentshavet bygger Hammerfest Havn KF nye kaier og driverindustriell områdeutvikling med Polarbase og andre industrielle aktører.Målrettet samarbeid og spleiselag med private aktører demper markedsrisiko og øker gjennom føringsevne på nye prosjekter.

– Den økte aktiviteten i Barentshavet er selve drivkraften bak utbyggingen av havneanlegg i Hammerfest, sier Per Åge Hansen, direktør i Hammerfest Havn KF.– I dag er vi i en aktiv investeringsfase som skal sørge for at vi fortsatt skal være et naturlig førstevalg for maritime bedrifter som etablerer seg i området. Vi jobber i et nordområdeperspektiv hvor målsetningen er at havna skal ha et «one stop shop-»-tilbud for maritime aktiviteter i Barentshavet.

Fra fiskeri til petroleumFinnmarks største havn er lokalisert i skipsleia, og har en unik lokalisering i forhold til både petroleumsvirksomhet og fiskeressurser i Barentshavet.Hammerfest havn har i de senere år gjennomgått en rivende utvikling fra å være en stor fiskeri- og godshavn regionalt, til å bli en stor petroleums- og fiskerihavn på nasjonalt nivå.Siden 2008 er både det europeiske- og amerikanske kontinent forsynt med LNG fra Snøhvitfeltet, utskipet over LNG ter-

Foto: Eiliv Leren

NæriNg - i Nord 29

minalen på Melkøya i Hammerfest havn. Oljefeltet Goliath ble funnet drivverdig i 2006. Utbyggingen av feltet skaper, i likhet med Snøhvitutbyggingen, store ringvirkninger for havnevirksom-heten i Hammerfest. Utviklingen på petroleums siden medfører etablering av servicebedrifter som igjen utvikler serviceapparat for maritime operasjoner i Barentshavet både nasjonalt og inter-nasjonalt.

OmrådeutviklingSpesielt sørger aktiviteten rundt Polar-base, Statoils LNG-anlegg på Melkøya, samt Eni med Goliat-feltet, for økt etter-spørsel og vekst i byen. For Hammerfest Havn er det viktig å følge utviklingen.

– Vår rolle ligger jo innen drift og service av havne- og kaianlegg, vi bygger kaier og driver logistikk og industriell område-utvikling.

Arbeidet vi gjør er selvfølgelig betinget av den maritime næringsaktiviteten

i byen, derfor må vi hele tiden se på hvilke behov som finnes og hvilke behov som kommer, og handle deretter, forklarer Hansen.– Den siste tiden har aktiviteten i området økt, og en direkte konsekvens av dette er at vi må styrke både den operative og administrative delen av driften vår.

Aktivt samarbeidGjennom kaiutbygginger, logistikkløs-ninger og industriell område utvikling ønsker Hammerfest Havn å være en naturlig støttespiller for maritimt næringsliv. Selskapet har en god dialog med bedriftene i byen, og utvikler seg faglig sammen med dem. Samarbeidet innebærer også samkjøring av markeds-føring og salg.– Totalt sett er det en veldig positiv, effektiv og målrettet utvikling i området, mener Hansen.

Samarbeidet med maritimt næringsliv er spesielt aktivt, hvor havna står for

tilrette legging av aktivitet og marked-srettet arbeid. De er sparringspartnere med definerte ansvarsområder.

Kommer nærmere markedetSamarbeidet med private aktører gir flere positive effekter. Spesielt er del-finansiering av prosjekter fordelaktig for partene.– Dette er jo en liten havn. Ved ådele finansieringen i to, på private og offentlige aktører, er det mye enklereå gjennomføre prosjekter.

Hansen forklarer:– Det gir de private aktørene et incentivtil å drifte godt når de må være med på spleiselaget. For oss demper det markedsrisikoen og gir oss større ut-viklingsmuligheter.– Et annet fortrinn samarbeidet gir oss, er at vi opplever en veldig nærhet til markedet. Det gjør at vi mye fortere ser behov i markedet, og klarer å matche det. Næringslivet trenger kaier og logistikkløsninger for å kunne tilby tjenester, vi trenger nærings liv for å forsvare investering og drift. Jeg tror dette felles avhengighetsforholdet vi har til hverandre er en nyttig og god ramme for eksisterende og framtidig samarbeid, sier havne direktøren.

Porten mot Barentshavet– Gjennom byens samlede tilbud rettet mot oljebransjen, er Hammerfest i dag en kompetent og allsidig industriell næringsklynge. Gjennom våre siste kai-investeringer, som gjør det mulig for oss å drive fullverdig riggservice, er vi nå klare til å håndtere de store og tunge oppgavene. Opparbeidelse av nye industri arealer på Strømsnes gjør oss nå klar til å håndtere fremtidig vekst, avslutter han.

Foto: Statoil

Illustrasjon: VisCo CG

Fem på rad: Nylig avsluttet vi den femte vellykkede boreoperasjonen med funn av olje eller gass på norsk sokkel. Martin Linge, Atla, Norvarg, Alve Nord og nå sist Garantiana. Vi har i tillegg et ambisiøst boreprogram for årene framover – og har blitt tildelt en rekke spennende lisenser som vi ivrer etter å utforske.

Total er et av verdens største olje og gasselskap, med nærmere 50 års erfaring i Norge og med mange storetingpågang.no

Du går hakket dypere når du har store ting på gang

grønt Lysende grønt i mørketFinnmark byr på spesielle utfordringer.Bring Polarbase i Rypefjord leverer under alle forhold.

NæriNg - i Nord 31

Bring Polarbase AS, Havneveien 50, 9610 Rypefjord

Vakttelefon: 476 03 206 (24/7)

Mye vær og lang mørketid kan gjøre transportforholdene i vårt nordligste fylke utfordrende.– Å takle forholdene er en del av vår kompetanse, forteller daglig leder på Bring Polarbase i Rypefjord, Randi Næss.

Bedriften er logistikk senteret på Polarbase i Rypefjord. Selskapet har to eiere. Bring med 59 prosent og Polarbase med 41 prosent.

Logistikkfirmaet på Polarbase ble etablert i år 2002, det samme året

som Snøhvit LNG-anlegg ble ved tatt utbygd. Firmaet teller per i dag seks ansatte.

I Hammerfest er naturlig nok petroleumsselskapene og under-leverandørene hovedkunder, og Bring har rammeavtaler med Statoil, Saipem med flere. Betegnelsen «ship agency» og «world wide transport» blir ofte brukt, og Bring er «service provider» for Wilhelmsen.– Som et Bring-selskap er vi samti-dig totalleverandør av transport og logistikk, med blant annet spedisjon

og fortolling. Å være en del av Bring gir oss suveren kompetanse. Bring er til stede på alle oljebasene i Norge, og vi samarbeider oss imellom, for-teller Næss.

– Vi ser lyst på fremtiden. Det er høy aktivitet i området, og mye å gjøre for oss og alle andre. Aktiviten gir et godt fundament for nærings-utvikling, med mange etableringer og gode rammebetingelser for åsatse, avrunder den svært optimis-tiske daglige lederen.

32 NæriNg - i Nord

Klar for GoliatEtter å ha levert mekanisk arbeider til Statoil og Aker på Melkøya siden 2006, er Boreal Offshore på Skjærvøy nå mer enn klar til å ta fatt på oppgavene knyttet til vedlikehold og modifikasjon i kontrakten de har fått på Goliat.

Men de ønsker seg fortgang.

– For at man skal kunne bygge opp sterke miljøer i Nord-Norge er det nød-vendig å få til kontinuitet i utbyggingen. Som en forholdsvis liten leverandør koster det å vente, forklarer eier og daglig leder i Boreal Offshore, Yngvar Hansen.

Etter at oppdragene på Melkøya tok slutt har de store oppdragene glimtet med sitt fravær, med unntak av leveranser til Sydvaranger gruver.

Men nå skal arbeidet på Goliat snart påbegynnes, og Yngvar er mer enn klar til å ta fatt på oppgaven, men forteller at det koster å vente.– Selv om avtalene med Apply Sørcco både er store og langsiktige, må vi leve av noe mens vi venter, sier han.

Må si nei til kompetanseDet er for eksempel vanskelig for bed-riften å rekruttere dyktig personell før de vet når arbeidet kan påbegynnes. – Resultatet er at vi går glipp av mye kompetanse, å må si foreløpig nei til dyktige folk som ønsker å arbeide hos oss, forklarer han videre.

Likevel er forberedelsene til disse op-pgavene i gang. Som et ledd i arbeidet med Goliat-kontrakten har Boreal

Daglig leder i Boreal Offshore, Yngvar Hansen

NæriNg - i Nord 33

startet oppgradering og kursing av eget personell. I dag teller selskapet rundt 30 ansatte, men Hansen spår en drastisk økning når arbeidet på Goliat-plattfor-men virkelig tar til.– Jeg tror vi fort vil passere 50 mann når riggen kommer til Hammerfest, sier han.

StartenI 2006 tok han initiativet til å starte opp et nytt selskap som hadde som hoved-mål å jobbe tett opp mot den økende olje og gassindustrien i landsdelen. Med seg på laget fikk han rundt 15 tidligere skipsverftsarbeidere.

Kompetansen og erfaringen til de dyktige arbeiderne gjorde at bedriften

fikk sine første kontrakter på det enorme Snøhvit-prosjektet som den gang var i en tidlig oppbyggingsfase. Gjennom prosjektet på Melkøya var det flere som fikk øynene opp for den allsidige me-kaniske bedriften fra Nord-Troms.

Tschudi shipping Company kom inn på eiersiden og bisto Boreal med å knytte nye kontakter. – Gjennom de årene vi har drevet har vi hele tiden erfart viktigheten av sa-marbeid for å lykkes i den store petro-leumsbransjen. Vi har også fått erfare at ved å samarbeide med bedrifter man i utgangspunktet ser på som konkur-renter, kan det tjene alle parter både på kort og på lang sikt, mener Yngvar, og viser til at denne type samarbeid har vært et viktig bidrag i oppbyggingen av Norges sterkeste leverandørnettverk på Vestlandet.

Motor i Nord-TromsI arbeidet med å kartlegge hva som finnes av leverandørindustri i den nordligste delen av Troms, inviterer Skjærvøy Kommune i år som i fjor blant annet Statoil og Eni til et leverandør-møte i kommunen. Hensikten er å la de store oljeoperatørene bli bedre kjent med næringslivet i regionen.– Målet med disse møtene er å gi de

store oljeselskapene et innblikk i hva som finnes av tjenester og tilbud i Nord-Troms og forhåpentligvis opprette noen kontakter som kan bidra til konkrete jobber i fremtiden, forklarer Hansen, som i fjor var vertskap for hele leverandør-møtet.– Gjennom Boreal Offshore og våre kontrakter både på Snøhvit og på Goliat har vi bevist at det er mulig å ta del i oljeeventyret selv om du kommer fra en liten kommune i Nord-Norge. Klarer vi å få flere i området til å vinne kontrakter vil det tjene hele regionen, sier han avslutningsvis.

Melkøya Goliat

Illustrasjon: Eni Norge

Foto: Statoil

34 NæriNg - i Nord

Det første oljeprosjekt i BarentshavetGoliat er det første feltet som bygges ut i den norske delen av Barentshavet og både utbygging og drift betyr positive ring-virkninger for lokalt og regionalt næringsliv og sysselsetting.

Funnene i Goliat ble oppdaget i 2000, og var det første oljeprosjektet i Barent-shavet. I følge oljedirektoratet er de utvinnbare reservene anslått til rundt 250 millioner fat oljeekvivalenter fordelt på henholdsvis 75 prosent olje og 25 prosent gass. Feltet ligger rundt 85 km nordvest for Hammerfest og 50 km sørøst for Snøhvitfeltet.

Eni Norge er operatør på feltet, og indus-trikoordinator Bjørn Bjørgve kan fortelle om en utbygningsbeslutning han mener var et svært viktig steg i utviklingen av olje- og gassindustrien i Nord-Norge.– Goliat representerer årlige driftsut-gifter på rundt én milliard. Vi anslår at rundt en tredel av denne årlige mil-liarden går rett inn i det lokalt etablerte næringslivet i og rundt Hammerfest. Investeringen, altså selve utbyggingen,

beløper seg til rundt 30 milliarder kroner i direkte investeringer, hvorav godt over seksti prosent ble besørget av norsk industri.

Goliat og ringvirkningerGoliat-utbyggingen er et prosjekt som går over flere år. Men 2011 vil stå igjen som året hvor alt virkelig skjøt fart.ENIs plan for utbygging og drift (PUD) hadde sterk vekt på lokal oppbygging av infrastruktur, industri og kompetanse som de som operatørselskap for Goliat har behov for.Deres oppbygging av driftsfunksjoner har således fått mange av de større industriserviceselskapene til også å etablere seg i Hammerfest. Industriklyn-gen vokser jevn og trutt. Det er vanskelig å unngå å legge merke til at Goliat setter sitt preg på Hammerfest.

FAKTA

GoliatGoliatfeltet er et olje- og gassfelt på Tromsøflaket, 85 km nordvest for Hammerfest. Funnet ble gjort høsten 2000 da Norsk Agip som operatør fant og testet olje ved bruk av den halvt nedsenkbare plattformen Transocean Arctic.

■ Beliggenhet: Goliatfeltet ligger i utvinningstillatelse 229 (PL 229)

■ Anslåtte oljereserver: 28 mil-lioner Sm³ / 174 millioner fat

■ Anslåtte gassreserver: 8 mrd. Sm³

■ Eiere: Eni Norge AS (operatør) 65%, Statoil Petreoleum AS 35%

Illustrasjon: Eni Norge

Satser bredt, sikter høyt

Om CramoCramo leier ut maskiner, utstyr og moduler. Kundesegmentet er størst innenentreprenørbransjen, men Cramo har også store kunder innen industri, offshore og offentlig sektor. Virksomheten omfatter såvel korttidsutleie av maskiner som totalpakker ved større prosjekter på fastprisbasis, flerårlige fullserviceavtaler og outsourcingsløsninger. Leieavtalene kan kompletteres med tilgjengelighetsavtaler- og funksjonsavtaler i ulike former.

MaskinerHos Cramo kan du leie alt fra håndverktøy til byggmaskiner, anleggsmaskin-er, lifter, gaffeltrucker, brakker, arbeidsplattformer, containere og rullestillas. Cramo har også et utvalg av salgsvarer og tilbehør på avdelingene.

Flyttbare lokaler Hos Cramo kan du leie brakker/moduler, lagercontainere, letthus og toaletter for bygg & anlegg. Selskapet leverer også moduler med permanent standard.De vanligste bruksområdene er kontor, skoler og barnehager.

Cramo Hammerfest

Tlf. 78 42 29 [email protected]

– Cramo Hammerfest ligger på dørstokken til gasseventyret – ved innkjøringen til Melkøya, bedyrer Bjørn Tore Næss hos Cramo Hammerfest.– Vi har hatt spesielt mye å gjøre den siste tiden i forbindelsen med utbyggingen på Polarbase, og det er mye som er på trappene i området, sier en entusiastisk Næss.

Selv om petroleumsvirksomheten er hovedkundegruppen, tilfører Cramo verdi også til resten av Hammerfest.– Vi har bygd opp en stor kundemasse også ut over petroleumsindustrien. De drar nytte av at vi tilbyr utstyr og tjenester som ellers ikke ville vært tilgjengelig her. I Hammerfest er vi spesielt store på lift, med vel 40 lifter av et bredt spekter, og med rekkevidde opp til 42 meter, forteller han.

Næss mener det er en stor fordel å være del av et stort, nordisk konsern.– Som en del av Cramo kan vi hente relevant utstyr fra hele landet, og vi har alle sertifikatene næringen trenger, viser han til.

NæriNg - i Nord 35

Nord-Norges største lift i arbeid på Hammerfest kirke i september i år.

Cramo i Hammerfest oppsto som et direkte resultat av utbyggingen i forbindelse

med Snøhvitfeltet. Det er en tilstedeværelse også annen industri drar veksler på.

36 NæriNg - i Nord

Leverermiljøvennlig kvalitetI over 25 år har Finnmark Ressursselskap vært en sterk pådriver for miljøvennlig avfallssortering, og gjennom grundig opplæring av kunder, fremmer de kildesortering både hos husholdninger og i næringslivet. Dette er noe alle tjener på – ikke minst miljøet.

www.finnress.noTlf. 480 96 600

På vegne av sine eierkommuner Ham-merfest og Kvalsund, driver Finnmark Ressursselskap sitt regionale mottak for de fleste typer avfall. Dette gjelder både nærings-, husholdnings- og fritidsrenovasjon. I tillegg håndterer de både sortert og usortert avfall for videre gjenvinning.

Økt aktivitet i olje- og gassnæringen har også ført til mer avfall og dermed mer arbeid for selskapet. Kravene til behan-dling av slikt avfall er store, og de bruker derfor stadig mer tid på å lære opp sine kunder til riktig avfallsbehandling.

– Det er mye å spare på å sortere avfall riktig. Det er også helt klart billigere for dem å levere sortert avfall til oss enn usortert, forteller markedsansvarlig Kjetil Solvang, som opplever god respons fra kundene. Et eksempel er når en be-

drift skal bygge nye lokaler. Da krever myndighetene en avfallsplan, en oversikt over hvor mye og hvilket avfall virksom-heten produserer. Dette hjelper vi dem med å lage. – Når vi er ute og lærer opp kundene er det bare positiv respons. De er lett å overtale og de ser gevinsten raskt, forteller han.

ISO-sertifisertFinnmark Ressursselskap har alltid vært opptatt av å levere tjenester av høy kvalitet, og har derfor alle sertifiseringer i orden til enhver tid. – En ISO-standard er ikke bare en god-kjenning internt, men den sier mye om standarden vi leverer utad. Det satses på å holde denne standarden, da vi ønsker å kunne dokumentere ovenfor våre kunder at vi har ting på stell, sier Solvang.

Denne sertifiseringen har gitt selskapet oppdrag i mange prosjekter innen olje og gassbransjen i Hammerfest. De har både mottatt avfall via andre trans-portører, og hatt ansvaret selv for mottak av containere fra offshore og supply-båter via Polarbase. Med over 35 millioner kroner i omset-ning i 2012, går Solvang og de 17 andre ansatte i selskapet en lys fremtid i møte, med stadig flere spennende prosjekter i vekstregionen Hammerfest.

NæriNg - i Nord 37

Det norske tar samfunnsansvar ved å sørge for ringvirkninger der aktiviteten er, og har etablert fl ere omfattende program til forskning, skoleverket og til industrien i nord.

Det norske – et annerledes oljeselskap

Det norske oljeeventyret fortsetter!

www.detnor.nowww.detnor.noDet norske har kontorer i Harstad, Oslo og Trondheim. Telefon: +47 90 70 60 00, Fax: +47 73 53 05 00. E-post: [email protected], Org.nummer: 989 795 848

Allsidig maskin entreprenør50 millioner i omsetning, 40 ansatte og 27 års erfaring. Når man samtidig vet at markedsområdet til Viggo Eriksen AS er Hammerfestregionen, er det lett å forstå at den allsidige maskinentreprenøren har og har hatt, en sentral rolle i byen.

Viggo Eriksen AS har alltid lagt stor vekt på å levere tjenester av høy kvalitet, effektivt og til avtalt tid. Fra administrasjonen på Rørvikvannet i Rypefjord tilbyr de en rekke tjenester til kunder i området i og rundt Hammerfest. En av spydspissene deres er sprengningsarbeid, hvor de har lang erfaring med alt fra små garasjetomter til større industri-områder. – Enten det er den litt for store steinen i hagen, eller fjellet som står i veien for den nye butikken, gjør vi jobben. Kvalitet og sik-kerhet står i fokus, og alle sprengningsoppgaver utføres i hen-hold til satte lover og regler for å ivareta sikkerhet og kvalitet, forteller daglig leder Viggo Eriksen.

Med sin brede og moderne maskinpark leverer entreprenøren også alle typer gravetjenester, både for privatpersoner, bedrifter og kommuner. Gravetjenestene går ofte hand i hand med trans-port av et bredt spekter av fyllmasser, som de produserer selv. Drenering, planering, asfaltering, riving og fjellsikring er andre tjenester bedriften har jobbet lenge med. – Vi er et firma i sterk vekst, og har meget god kapasitet for alle typer oppdrag og grunnarbeider, forteller Eriksen, som etablerte bedriften som et enkeltmannsforetak tilbake i 1986. Siden den tid har de vokst jevnt og trutt til den størrelsen de har i dag.

Snart kommer vinterenVinteren er i anmarsj, og bedriften er godt rustet til å sørge for god og effektiv snørydding i månedene fremover. – I Norge får vi ofte store mengder snø på kort tid, og for å hindre ulykker er det viktig at brøytebiler er raskt tilgjengeligetter snøfall. Vi tilbyr både brøyting og strøing, og stiller på meget kort varsel, utdyper Eriksen.

Veksten i næringslivet i Hammerfest har også kommet denne bedriften til godel. For eksempel har de vært leverandør av vinter vedlikehold og forefallende grunnarbeider på Melkøya siden åpningen av LNG-anlegget der i 2007.

NæriNg - i Nord 39

40 NæriNg - i Nord

Lenge, langt og mangt

Tlf. 78 42 20 20

H.Sjøgren & Sønner as, ble etablert i 1946 og leverer transport-/laste-

bilkrantjenester i Nord-Norge-regionen.

– Det var min farfar som startet firmaet i 1946, forteller Bård Sjøgren. Han er fun-gerende daglig leder og tredje generas-jon med etternavn Sjøgren som har tatt virke i transportbransjen.– Farfar hadde to gamle Opel Blitz som han bygde sammen til én fungerende vogn. Firmaet drev med det meste innen transport, da som nå.

Fra en sped begynnelse rett etter andre verdenskrig, hadde H. Sjøgren

H. Sjøgren & Sønner har fraktet langt og mangt i heletre generasjoner. Det har de tenkt å fortsette med.

sin storhetstid under opp byggingen av Melkøya.– På det meste var vi oppe i 40 ansatte, og hadde det som da var Nord-Norges største mobilkran, husker han tilbake.Selskapet teller i dag 15 ansatte og vokser jevnt og trutt.

Selv om aktiviteten er lavere enn for et for noen år siden, har petroleums-aktiviteten gjort varig endring for det familieeide transportfirmaet.– Vi har tradisjonelt drevet mye med fiskekjøring, kranarbeid og distribusjon. Etter at aktiviteten i Hammerfest ble større, har vi også mye nærdistribusjon.

På bakgrunn av den økte petroleum-saktiviteten i området etablerte vi for noen år siden et datterselskap, Sjøgren Gjenvinning. Selskapet driver med con-tainerkjøring og containerutleie, forteller Sjøgren.– Vi er klar for det meste av transport-oppdrag, om frakten skal nært eller langt, sier han til sist.

MOVING ENERGY FORWARD

NORD-NORGE utgjør et av de viktigste og mest spennende satsingsområdene for norsk olje- og gassindustri. Gjennom vårt kontor i Tromsø skal vi lete etter mer energi og forfølge nye muligheter i de spennende nordområdene.

Vi har planer om å sette preg på Tromsø også i framtiden. LES MER OM OSS PÅ DONGENERGY.NO

DONG Energy er blant de ledende energiselskapene i Nord-Europa, med hovedkontor i Danmark. Vår forretnings-

virksomhet er basert på anskaffelse, produksjon, distribusjon og handel av energi og relaterte produkter i

Nord-Europa. Konsernet har ca. 7000 medarbeidere.

Foto: JMFO

TO

VI LETER ETTER MER

I NORD



Fra kr.135,-

– Hos oss gjør de ansatte nesten hva som helst for en julegave fra Kuraas.

Kirsten Sletten, Nordea

Gi Labb!!!



Fra kr.135,-

– Hos oss gjør de ansatte nesten hva som helst for en julegave fra Kuraas.

Kirsten Sletten, Nordea

Gi Labb!!!



ANSATTE

Fra kr.135,-

JULE

SNADDER



JULESNADDER

.

.

DE

SIGN

- NÆ

RIN

G – I N

OR

D

Til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gromgutten

Sjefen

FRA KR 140,–

Rektor ved HiN, Arne Erik Holdø, sammen med avtroppende oljeminister Ola Borten Moe etter et foredrag fra sistnevnte tidligere i høst.

42 NæriNg - i Nord

HiN - ett av to grunnfjell– HiN vil sammen med Universitetet i Tromsø være den viktigste utdanningsinstitusjonen som i fremtiden vil forsyne olje og gassindustrien i landsdelen med kloke og kompetente arbeidstakere. Tekst: Ole Petter Barø Høgseth

NæriNg - i Nord 43

Det mener Geir Seljeseth i Norsk olje og gass.Han mener også at Høgskolen i Narvik er viktig langt utenfor byens grenser.– HiN er proff i arbeidet sitt og går ikke av veien for å sprenge grenser og gjøre nye ting. Deres satsing som teknologisk høgskole over hele Nord-Norge har imponert meg. De gjør en særdeles viktig jobb for hele landsdelen, sier han og er ikke i tvil om at Høgskolen i Narvik har en sentral plass i Nord-Norge i årene som kommer.I dag er HiN til stede fra Svalbard i nord til Mo i Rana i sør, representert gjennom sine avdelinger og samarbeidspartnere.

Samarbeider med de storeOgså aktører som Statoil har vært med å spytte inn penger for blant annet å delfinansiere forkurs i regi av HiN, andre steder enn Narvik.- Vi er avhengig av å ha tilgang på folk med rett kompetanse og det får vi av Høgskolen i Narvik. Det er naturlig for oss at vi er med i spleiselaget for å opprettholde forkurs i Harstad, sier pros-jektleder for kompetanse og utdanning Vidar Haukebøe i Statoil ASA avdeling Harstad. Der jobber det for tiden om lag 300 personer, mange med fartstid fra HiN.- Vi har jevnt og trutt økt antall ansatte og de prognosene vi har fremover viser at vi skal fortsette å vokse. Totalt i Harstad er om lag 500 personer knyttet til olje- og gass-sektoren, informerer Haukebøe.

Unikt tilbudNorges brannskole på Fjelldal er en viktig del av Bachelor i Internasjonal beredskap som tilbys på HiN.

– Høgskolen i Narvik representerer en teknologisk drivkraft som vi ved Norges brannskole har et tett samar-beid med. Samarbeidet er først og fremst via studiet Bachelor i Internas-jonal beredskap, men også ved at vi trekker på hverandres ressurser og kompetanse i forbindelse med søknad om- og deltakelse i forskjellige eksternt finansierte prosjekter. Samarbeidet gir utfordringer, kompetansebygging og utvidet horisont, sier direktør for Norges brannskole på Fjelldal, som ser for seg et enda tettere samarbeid med HiN i tiden som kommer;– I fremtiden ser jeg for meg at vi kan samarbeide om utvikling av ny teknologi rettet mot bl annet forebyggende bran-nvern. Vårt øvingsfelt kan også brukes av høgskolens studenter og forskere som arena hvor de kan utføre forsøk i realistiske omgivelser i tilknytning til vår brann- og redningsutdanning, oppsum-merer direktøren for Norges brannskole.

Felles nytteOgså Nor Lense i Lofoten er tett knyttet til Høgskolen i Narvik. De leverer utstyr og kompetanse for å sikre og beskytte menneskers helse, den globale faunaen og sikkerhet generelt. – Det er avgjørende for landsdelen at vi har en institusjon som Høgskolen i Narvik i regionen. De har kompetanse og driver forsking og utvikling, som kom-mer oss til gode og gjør at vi kan utvikle industrien i Nord-Norge, sier adminis-trerende direktør Terje Olav Hansen og avslører at samarbeidet med HiN og Nor Lense går begge veier.– Vi deler vår kunnskap og får mye kom-petanse tilbake fra Høgskolen i Narvik. Det siste halvåret har vi hatt svært god

dialog og har både samarbeid og intens-jonsavtale på programmet. Forskning og utvikling står sentralt, legger Hansen til.

Tror på nordnorske studenterEni Norge er blant annet operatør avGoliat og har behov for mange ansatte med teknologisk kompetanse til sitt virke i Nordområdene. Da er Høgskolen i Narvik en viktig samarbeidspartner.– Vi ønsker å knytte til oss ingeniører som ønsker å bo i Nord-Norge over lang tid. Og i et slikt perspektiv er det å ha sine aner i nord et viktig aspekt. Da sier det seg selv at Høgskolen i Narvik står sentralt. Vi tror at studenter fra HiN vil bli værende i selskapet over tid og ikke bli såkalte svingdør-ingeniører, sier Liv Nilsen i Eni Norge.

Langt mot nordOgså på Svalbard planlegger Høgskolen i Narvik å starte opp forkurs for in-geniørutdanning til neste år. Det gleder administrerende direktør Per Andersson i Store Norske Spitsbergen Kullkompani, og håper at Høgskolen i Narvik følger kursen med oppstart av studier innen gruve- bergverksdrift.– Vi har behov for ingeniører med rett kompetanse, og hvis Høgskolen i Narvik starter opp med studier innen gruve- og bergverksdrift vil det hjelpe oss med å fylle de stillingene vi har behov for ved anlegget vårt, avslutter Per Andersson.

44 NæriNg - i Nord

SKUFFENDE OGUDEMOKRATISK

– Det er skuffende og et demokratisk problem at den nye regjeringen har valgt å si nei til kon-sekvensutredning av havområdene i det nordøstlige Norskehavet, sier Gro Brækken i Norsk olje og gass.

Tre av fire stortingsrepresentanter i det nye Stortinget er valgt inn på et program som sier ja til å konsekvensutrede oljeaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Den nordlige landsdelens stemme er også klar: I stortingsvalgene i Nordland, Troms og Finnmark, og i kommunene i Lofoten og Vesterålen, var det et klart flertall for de partiene som ønsker mer oljevirksomhet til NordNorge.

– Det er et demokratisk problem at et klart stortingsflertall, som er for en konsekvensutredning, igjen blir overkjørt av lite mindretall. Representantene for Krf og Venstre, begge partier uten ett eneste stortingsmandat fra NordNorge, har fått altfor stort gjennomslag i dette spørsmålet som blant annet har stor betydning for næringsutviklingen i denne landsdelen, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Gro Brækken. – En konsekvensutredning er ikke et

åpningsvedtak. Det er derfor skuffende at Høyre og Fremskrittspartiet, som har gått til valg på dette spørsmålet ved flere valg nå, ikke har stått fast på sine standpunkter slik at næringen og befolkningen i nord kunne fått avklart om det blir aktivitet i disse områdene fremover eller ikke, sier Brækken.

Svekker norsk sokkels konkurransekraftNorsk olje og gass pekte i sitt innspill til regjeringssonderingene på at åpning av nye områder er meget viktig for å sikre norsk sokkels konkurransekraft i fremtiden.– Stortinget fastslo gjennom behandlingen av Petroleumsmeldingen i 2011 svært høye ambisjoner for produksjonen fra norsk sokkel i tiårene som kommer. Norsk olje og gassnæring skal gjøre det vi kan for å levere på disse ambisjonene. Men skal det være realisme i

å nå målene må også Regjeringen og Stortinget levere for å sikre en fortsatt høy konkurransekraft på norsk sokkel, sier Brækken.

For å bidra til å dempe produksjonsfall fra norsk sokkel etter 2025 haster det med åpning av nytt areal. Fallet i produksjon mot 2030 fra norsk sokkel er betydelig, opp mot 50 prosent, også med de nye funnene de siste årene. Tiden det tar fra nytt areal blir gjort tilgjengelig til vi får produksjon av olje eller gass kan ta opp mot 15 år. Det betyr at beslutningene om åpning av areal i dag, får effekt i form av produksjon og inntekter i 20252030.– Vi trenger et helhetsperspektiv for å opprettholde norsk sokkels konkurransekraft fremover. Mindretallets overkjøring av flertallet i denne saken bidrar til å svekke norsk sokkels konkurransekraft, sier Brækken.

Illustrasjon: Norsk olje &

gass

NæriNg - i Nord 45

– Eg stille meg bak deg, Trine, så stoppar du den der oljegreia.

46 NæriNg - i Nord

Skal skape møteplasser og danne nettverkGjennom å etablere nettverk mot forskningsmiljø og viktig industri, skal Jørgen Bratting og Kunnskapsparken i Harstad jobbe for at Arktisk Maritim Klynge lettere skal kunne nå sine målsetninger.

– Det er også viktig for oss å legge til rette for at det etableres nettverk mot andre viktige industri ved å fokusere på markedsføring og internasjonalisering. I tillegg skal vi jobbe for at det i klyngen blir økt grad av innovasjon, produkt og tjenesteutvikling, forklarer Bratting.

– Hvem tok initiativ til opprettelsen av klyngen?– Initiativet kommer fra Tor Husjord i Maritimt Forum Nord som har arbeidet med denne saken over flere år. I selve søknadsprosessen var det mange involverte, men Arne Markussen fra Polarkonsult som var styringsgruppeleder i denne fasen, tok et spesielt ansvar for både fremdrift og forankring hos deltager bedriftene. Dette var helt

NæriNg - i Nord 47

essensielt i forhold til kvaliteten på søknaden. I tillegg var selvfølgelig vi i Kunnskapsparken Nord sentrale i selve søknadsarbeidet. – Hva er hovedmålsetningen med samarbeidet?– Hovedmålet er godt beskrevet i søknaden. Følgende Visjon er definert for AMK: Aktørene i AMK skal være foretrukne leverandører av arktiske maritime teknologier og operasjoner i norske og internasjonale arktiske markeder.Hovedmålet er å ta en posisjon som det ledende maritime kunnskaps og industrielle miljøet i Norge knyttet til arktiske utfordringer. Dette skal vi oppnå gjennom å utvikle og implementere utstyr, design og prosesser som gjør maritime operasjoner i arktisk klima mest mulig effektive, trygge og miljørobuste. – Har man funnet den perfekte klyngesammensetningen, eller er det plass til flere?Sammensetningen i oppstartfasen er bred og representativ, men det er alltid plass til flere. Styringsgruppen har gitt oss i KUPA i oppdrag å starte en prosess for å slippe flere deltagere til. – Hvor mye fokus kommer man til å ha

på olje og gass samt beredskap i arktiske farvann?– Det primære fokuset slik det er synliggjort i målbildet, er å gjøre arktiske maritime operasjoner mest mulig effektive, trygge og miljørobuste gjennom å utvikle og implementere utstyr design og prosesser. Hvor stort fokus det blir på olje og gass og beredskap vil egentlig bli styrt av de ideene til prosjekter som vil komme ut av medlemsbedriftene og institusjonene.

– Hva betyr det for klyngen å få Arenastatus?– Jeg opplever det som veldig viktig. Det viser jo at noen på nasjonalt nivå mener at vi sitter på en særegen kompetanse i NordNorge som kan gi grunnlag for vekst hos bedriftene våre. Jeg tror derfor at dette både vil gi kraft og retning til satsinger fremover.

Jørgen Bratting, Kunnskapsparken i Harstad

48 NæriNg - i Nord

Arena-program til KUPA Arktisk Maritim Klynge (AMK)

får Arena-status og skal ledes fra Kunnskapsparken Nord (KUPA) i Harstad.

AMK består av åtte rederier, fem verft, tretten tjeneste og utstyrsleverandører, fem kunnskapsaktører og fire samarbeidspartnere. Prosjektledelsen for AMK er lokalisert til Kunnskapsparken Nord med Jørgen Bratting som prosjektleder.

Nå har statssekretærene Jeanette Moen og Eli Blakstad i Nærings og handelsdepartementet og Kommunal og Regionaldepartementet kunngjort at klyngen får Arenastatus.– Dette er viktig anerkjennelse av det maritime næringslivet i NordNorge. Det sier Tor Husjord, daglig leder i Maritimt Forum Nord i en melding.– Det vi nå ser er at det maritime næringslivet og kunnskapsaktørene i NordNorge går sammen for å styrke seg gjennom samarbeid. Dette er en modell man har hatt stor suksess med på Vestlandet hvor en av verdens mest innovative maritime klynger i dag ligger.

Skal bli det ledende kunnskapsmiljøetVisjonen for AMK er «å ta en posisjon som det ledende maritime kunnskaps og industrielle miljøet i Norge knyttet til arktiske utfordringer». I praksis betyr det at man skal utvikle og implementere utstyr, design og prosesser som gjør maritime operasjoner i arktisk klima mest mulig effektive, trygge og miljørobuste.

– Kunnskap om nordområdene og Arktis befinner seg først og fremst nettopp i Nordområdene, sier Stig Nerdal, daglig leder i Transportutvikling er styreleder i AMK.– Kunnskapen er i dag til dels fragmentert og det er

også et faktum at vi har flere aktører i AMK som er konkurrenter. At klyngen får Arenastatus betyr kort sagt at det maritime miljøet i NordNorge nå får anerkjennelse, finansiell og politisk støtte fra sentrale myndigheter.

– Oppmerksomheten om Arktis er økende. Det er ingen tilfeldighet at Nordlige Sjørute var hovedtema på verdens viktigste shippingkonferanse (NorShipping), sier han.– I denne sammenheng spiller den maritime næringen og kunnskapsaktørene i NordNorge en svært viktige rolle. Målet vårt nå er å styrke og videreutvikle disse aktørene. Samtidig er vi åpen for å ta inn andre aktører som ønsker å bidra til å nå våre mål.

Følgende deltar i AMK:Torghatten Nord, Seaworks, Hurtigruten, Chrisship Gruppen, Troms Offshore, Nor Supply Offshore, Tschudi, LKAB, Westcon, Hamek, Grovfjord Mek. Verksted, Skarvik, Ballstad slip, NordNorsk skipskonsult, Polarkonsult, SMV Hydraulic, PTN, Data Process, Rapp Marine, Transportutvikling, Mercur Solutions, Noweco, Harstad Elektro, Teknor, Namek, Narvik Havn, Norut, UiN, HiN, UiTø, Marintek, Kystverket, Kystvakten, Kunnskapsparken Bodø, Kunnskapsparken Bodø og Maritimt Forum Nord.

Stig Nerdal, daglig leder i Transport-utvikling.

NæriNg - i Nord 49

Siden starten i Harstad i 1976 har Statoil vært en industribygger i Nord-Norge. Gjennom standhaftighet og pågangsmot har vi stått på for å påvise ressurspotensialet i nord. Vi begynner nå å få lønn for strevet.

Med Norne, Snøhvit, Aasta Hansteen og Johan Castberg skal vi nå skape verdier som skal komme flere generasjoner til gode.

Dette er bare begynnelsen.

Etter snart 40 år i nord er vi mer sikre enn noen gang på at fremtiden ligger her.

NæriNg - i Nord 51

Ruster seg for destore oppdrageneEnergiklyngen Nord har i dag 25 medlemsbedrifter. Bedriftene er hovedsakelig lokalisert i Tromsø, Kirkenes og Harstad, men med Tromsø som et naturlig tyngdepunkt da det var her samarbeidet startet. Nå har de samlet seg til de store oppgavene.

Foto: Norsk olje &

gass

Mange nordnorske bedrifter er for små til å satse alene på store byggeprosjekt. Bakgrunnen for etablering av Energiklynge Nord er behovet for samarbeid om kompetanseheving og muligheter til å satse på store byggeprosjekter.Oljebransjen er svært viktig for deltakerne, men man ser også mot andre næringer som samferdsel og gruveindustri.– Vi merker økende interesse for Energiklyngen Nord. Utfordringen vår er å holde interessen ved like i påvente av større aktivitet og flere arbeidsoppgaver på nordnorsk sokkel. Historien viser at endinger i denne næringa kan skje raskt, og dersom ikke leverandørindustrien i nord forbereder seg og står parat, er det andre som tar oppdragene, sier Geir Pedersen. Han er daglig leder i Spider Industrier AS og sentral i arbeidet med å utvikle energiklyngen.

Med en oljebransje på full fart nordover var etablering av Energiklyngen Nord i 2012 god timing. Men jobben må gjøres nå.– Vi har hele tiden jobbet med strat

egier for å komme oss inn i et krevende marked, og kontakten med både Aker og Statoil er etablert, forteller Geir Pedersen.

Uten nordnorsk samarbeid kan vi se langt etter store og attraktive jobber, kort og godt fordi enkeltbedriftene er for små. Men som en større enhet, har vi mulighet til å konkurrere med de store, etablerte V & Mbedriftene, utdyper Pedersen.

Alle må kvalifiseresEtablering av Energiklyngen Nord startet med et forstudie, og fortsatte med et forprosjekt som ble levert før påske i fjor.– Siden oppstarten har vi prioritert å få alle bedriftene opp på en felles platt

ENERGIKLYNGEN

NORD

form. I praksis omfatter dette en rekke godkjenninger og kurs for å kunne komme «til bordet». Utgangspunktet var noe ulikt. Få bedrifter i klyngen hadde ISO 9001 kvalifiseringen på plass da vi startet samarbeidet. Noen mangler fortsatt Achillesgodkjenning.

– Det vi gjør er å løfte medlemmene til et internasjonalt nivå på sine tjenester og sørger for at de kan utføre disse tjenestene i et arktisk klima, sier Pedersen.

Spider Industrier AS og Maritim Sveiseservice AS etablerte klyngen, godt assistert av prosjektleder Torbjørn Pedersen fra Kunnskapsparken Nord. Vi jobber med nettverket, parallelt med daglig drift, derfor er det veldig bra å ha Kunnskapsparken og Torbjørn med på laget. Han har i større grad enn oss mulighet til å konsentrere seg om å utvikle prosjektet, sier Geir Pedersen.

Engasjerer skoleverketEnergiklynge Nord ønsker også å påvirke skolen til å utvikle og gjennomføre utdanning, tilpasset dagens krav i næringen. Det er blant annet behov for å etablere korte videreutdanningskurs.– Samarbeidet fungerer så langt godt, og vi registrerer at skoleverket nå tar tak i de forslag vi har fremmet. Vi har ellers kontakt med alt fra universitet og høgskoler, til ungdomskoler for å understreke hvor viktigheten av å velge seg realfagutdanning, avslutter Pedersen.

52 NæriNg - i Nord

Med kursen mot fremtiden

En del av de ansatte på Tallinn-tur.

Som en del av Haneseth-gruppen kan SPIDER Industrier AS kombinere det store selskapets ressurser med sin lokalebedrifts fleksibilitet og nærvær. Dette har skapt et grunnlag som gjør at de er i kontinuerlig vekst og utvikling.

Med kursen mot fremtiden

NæriNg - i Nord 53

Stor utviklingSPIDER Industriers historie begynte i 1983 med etableringen av Spider Electronics i Tromsø. De var den gangen tidlig ute med utvikling av egne data-maskiner, der fokuset på nettverk og samling av informasjon gav utslag i det karakteristiske edderkoppnavnet.

Selskapet har gått gjennom en rivende utvikling, spesielt det siste tiåret. Fra 1987 utviklet bedriften seg mer i retning av automasjon. De etablert en elek-troavdeling i 2006, Haneseth-gruppen kom inn på eiersiden i 2007 og ble i 2009 en komplett leverandør av sikkerhets-løsninger ved overtakelsen av Nokas Teknikks avdelinger i Nord-Norge. I 2012 ble Ringjord elektro as en del av selska-pet. Fra 2006 til 2013 er bedriften vokst fra 8 til 40 ansatte, og vi kan nå feire over et kvart århundre i bransjen. Resultatet av en visjonær og fremtids-rettet satsing har gjort at bedriften i dag er en av regionens markedsledere innen visualisering, sikkerhet, auto masjon og elektrotjenester. På disse teknikkom-rådene gjennomfører de hele installas-

jonsprosessen, fra design og prosjekter-ing til installasjon og service, til kunder i både stat, kommune, industri, næringsliv og private.

Verdens frøbankListen over spennende referanseprosjek-ter er lang, og ifølge daglig leder Geir Pedersen har miljøhensyn stått sentralt i mange av prosjektene.– Vi er svært opptatt av å levere fleksible, effektive og miljøvennlige løsninger innen for alle de fagfelt og kundegrupper vi omfattes av.

Spider Industrier kan også vise til et svært viktig miljøbidrag til Verdens frøbank på Svalbard, der de bidro sterkt med styring og kontroll på klima i anlegg for oppbevaring av verdens frøarter.

Energiklynge NordFra sin base på Tomasjord i Tromsø var daglig leder Geir Pedersen sentral i oppstarten av Energiklynge Nord. Han kan fortelle at klyngemedlemmene ble rekruttert en og en.– Rekrutteringen har først og fremst

skjedd gjennom personlige møter med den enkelte bedrift, hvor vi har solgt inn våre tanker om klyngen og mulighetene dette samarbeidet gir. Mange har delt våre ideer om viktigheten av å posisjone-re seg til veksten i olje- og gassnæringen.

Med Haneseth-gruppens 200 ansatte i ryggen, har de 40 ansatte ved Spider Industrier mye å bidra med i klyngens satsning, spesielt gjennom sin over 25 år lange erfaring fra automasjonsbransjen. Et jubileum som for øvrig ble markert gjennom hele 2012.

ENERGIKLYNGEN

NORD

54 NæriNg - i Nord

Alltid tilgjengeligPerpetuum er i dag en totalleverandør av industri- og avfallstjenester i nordområdene, med døgnvakt. Nå øker selskapet satsingen på farlig avfall og forurenset masse i Nord–Norge.

NæriNg - i Nord 55

Perpetuum har bygd opp en solid bered-skapsorganisasjon over hele Nord-Norge.– Så sent som i juli stilte vi opp i forbin-delse med en oljelekkasje hos Statoil i Honningsvåg, forteller daglig leder Britt Mathisen Limo.I løpet av noen timer var båt, kai og mottaksanlegg ordnet for å ta imot de forurensa massene.

Fokus på forurenset massePerpetuum er store på forurenset masser og farlig avfall i Nord-Norge– Perpetuum har de siste årene satset på forurenset masser. Vi har vært engasjert i prosjekter fra Kirkenes i nord til Trond-heim i sør. Med våre siste tillatelser kan vi ta imot forurenset masser til og med tilstandsklasse 5. Vi har fått ny tillatelse som gjør at vi også kan håndtere foru-renset masser som er karakterisert som farlig avfall, utdyper Limo.

DeponiPerpetuum har eget deponi på Stor-moen i Balsfjord kommune.

– Deponiet er konstruert og godkjent etter de aller siste kravene fra myndig-hetene, forteller Limo.

Foruten ordinært deponi avfall, er an-legget også i stand til å ta imot foru-renset masse, og har utstyr for pressing og emballering av papp og alle typer plast fra handel, industri og landbruk.– Vi er engasjert i hele verdikjeden for oppsamling, innsamling, sortering, gjen-vinning og sluttbehandling av avfall.På denne måten kan vi sikre at avfallet blir håndtert og utnyttet på best mulig måte, sier Limo.

HarstadregionenDirektør Are Lorentsen sier de merker at denne regionen er i sterk vekst. Han trekker spesielt fram deponitjenester og den delen som omhandler farlig avfall som områder de ønsker å utvikle seg videre i. Mye av avfallet kjøres allerede i dag til tank anlegget på Mercur i Harstad.– Vi har et tankanlegg som rommer 1400 tonn, og med en større innsats skal vi kapre nye kunder, mener han.

BeredskapPerpetuum har ambisjon om å være den ledende aktøren i Nord-Norge når det gjelder håndtering av avfall ved uøn-skede hendelser, utslipp eller ved størrekatastrofer. – Ved et uhell er kort responstid ofte helt avgjørende for resultatet, og med vår 24-timers beredskap er vi alltid tilgjen-gelig, avslutter Britt Mathisen Limo.

Perpetuum-gruppenPerpetuum-gruppen er Nord-Norgesstørste privateide avfalls aktør. Selskapet tilbyr tjenester innenfor farlig avfall og industritjenester, næringsavfall og avfall fra olje- oggassindustrien.

Over år har Perpetuum utviklet erfaring og investert i utstyr somer spesielt tilpasset den regionen selskapet opererer i: Et arktiskklima preget av kulde, is og mørketid – lange avstander, lav befolkningstetthet og komplisert logistikk. Alt dette innebærer helt spesielle operasjonelle betingelser som ikke uten videre kan sammen-liknes med andre deler av landet.

Hovednedslagsfelt ligger i nordre Nordland, Troms og Finnmark. Gjennom tett samarbeid med andre aktører i sør, kan Perpetuum likevel tilby landsdekkende avfall-stjenester.

Perpetuum ble etablert i 1999, og teller 62 ansatte per i dag.

Forurenset grunn ved E6 Bergneset.

Tlf. 400 02 929www.perpetuum.no

56 NæriNg - i Nord

Sprerkuldei helelands-delenFra sitt utspring i Tromsø for 10 år siden har Kuldeteknisk AS vokst seg til å bli en anerkjent og veletablert leverandør av kjøle-og frysetjenester i flere nordnorske byer.

Firmaet leverer alle typer kuldeanlegg, uansett størrelse og omfang, innen prosess, klima, komfort, dagligvare og logistikk. De komplette anleggene innbefatter alt fra design og prosjekter-ing, til konstruksjon, installasjon og rådgivning.

Firmaet har spesialisert seg på miljøvennlig kuldeteknologi som kun bruker naturlige kuldemedier og klarer med dette å redusere bruken inntil 90 % av bransjens tradisjonelle klimagasser som HFK eller så kalte F-Gasser som er skadelige for miljø mht. global oppvarm-ing. Disse er nå under stram regulering og utfasing fra myndighetenes side.– Ved siden av kontorene i Tromsø, har vi også i dag avdelinger på Finnsnes, i Harstad, i Lødingen, i Narvik og betjener også hovedvekten av kunder på Sval-bard, forteller daglig leder Tor Vangberg.Til sammen teller ansattestaben nå 52 mann, og firmaet har fortsatt ambisjoner om ytterligere vekst.

Kuldeanlegg for olje- og gass-næringenRegionalt med Svalbard og hele Nord-Norge som geografisk virkeområde, leverer Kuldeteknisk egne entrepriser og

NæriNg - i Nord 57

Store deler av organisasjonen på firmatur i Praha, i forbindelse med bedriftens 10-årsjubileum.

tjenester til både dagligvare-, hotell- og restaurantbransjen, næringsmiddelbran-sjen og i tillegg til andre typer indus-tri. Nasjonalt er Kuldeteknisk direkte leverandør av CO2 maskinaggregater, tilhørende utstyr og engineering til andre kuldeentreprenører og firmaer i egen bransje.

Som medlem i energiklyngen nord forbereder Kuldeteknisk seg til oppdrag også for den stadig mer tilstedeværende petroleumsindustrien i nord.– Vi ser vel for oss at klyngesamarbeidet vil kunne gi oss bl.a. spesialtilpas-sede leveranser til oljenæringen. Som leverandør i et arktisk område legger vi vekt på å tilby spesialtilpassede løs-ninger, og bruker mye tid og ressurser på å utvikle teknologi som passer for arktiske forhold, forklarer Vangberg.

Over flere år har Kuldeteknisk arbeidet målrettet med intern forskning og utvikling. Sammen med en egen ansatt forsker med bakgrunn fra SINTEF Energi utvikler bedriften nå andre bruksom-råder for CO2 teknologi, bla med en egen CO2 varmepumpe, med tilhørende akkumuleringssystem.– Vi ser med spenning fram til utviklin-

gen med økte krav til energieffektiviser-ing og lavere utslipp, bla med elektrifi-sering av Norsk sokkel. Da kan vi å tilby de rette produktene for energisparing, forteller Vangberg.

For et par år siden utviklet Kuldeteknisk også et kjøleaggregat som er unikt i maritim sammenheng. Aggregatet reduserer energibruk, er svært miljø-vennlig og trenger liten plass. Et av målene er å skreddersy tilsvarende løs-ninger til formål i olje- og gassnæringen. – Teknologien er utviklet både for kjøling og oppvarming, kun basert på CO2 som kuldemedium. Det er et medium som krever et mye større systemtrykk enn vanlig, og det har vært utfordrende å finne komponenter som tåler høyere trykklasse. Vanligvis fungerer slike systemer med trykk under 30 bar. Våre systemer er designet og bygget for 170 bar, forteller daglig leder Tor Vangberg.

Solide samarbeidspartnereSom underleverandør til Statoil, AC Marine og Aker under oppstarten på Melkeøya, har bedriften også fått verdi-full erfaring med modifikasjoner av ulike kjølesystemer for industrien. Kuldeteknisk er allerede kvalifisert

i Achilles og er nylig ISO9001 serti-fisert som tilpassing til olje- og gass-industriens krav til leverandørene.

Men nå er det altså liten tvil om at Kulde teknisk er klare for mer enn om-bygginger. – Med våre evner til å tilpasse våre produkter spesifikt til ulike formål, håper vi at våre produkter og tjenester vil være interessant for flere aktører i olje- og gassnæringen, mener daglig leder Vangberg, som betegner en del av de egenutviklede produktene som ingeniørkunst.

ENERGIKLYNGEN

NORD

58 NæriNg - i Nord

Bred kompetanse: 40 sivilingeniører, feltingeniører, installatører,120 elektrikere, med høg og lavspent, automasjon, instrument, Tele&data, Atex, commisioning, fiber, brannalarm, og HMS-ledere.

Foto: Statoil

Satser ivoksende marked

Offshore-markedet har løftet seg be-tydelig de siste årene, og trenden ser ut til å forsterke seg frem mot 2015. For Mudenia Elektro betyr det gode år fremover.– Så lenge oljeprisen holder seg som nå, ser vi få skjær i sjøen, mener markedsansvarlig Kate Johansen.

NæriNg - i Nord 59

Av en omsetning på rundt 100 millioner i fjor, kom en betydelig del fra levering av tjenester til riggmarkedet.

Og markedsbildet fremover lover godt. – Vi har en høy og robust oljepris som betyr mye for investeringsviljen og evnen i bransjen, ikke minst bidrar den til at det svarer seg å investere for å øke utvinningsgraden. Det er også gjort en rekke funn i nærheten av eksisterende felt, samtidig som installasjonene er aldrende, sier Johansen.

Nasjonalt og internasjonaltSelskapets marked har det siste året vært preget av det store aktivitetsnivået på vedlikehold og modifikasjon, samt omfattende restarbeid på nye prosjekter i utlandet, rundt 15-20 rigger.Men til tross for en del oppdrag utenfor landegrensene, er det store antall rigger på norsk sokkel stort nok til å gi be-tydelig mengder arbeid til aktører som Mudenia Elektro. – Hvert femte år skal hver eneste rigg ha ny klassifisering, i tillegg til at de fleste modifiseres og oppgraderes med jevne mellomrom, forklarer Johansen.– Nå spisser vi kompetansen, og målet er at vi skal sikre oss flere kontrakter. I dag utfører vårt personell klassing, vedlikehold, reparasjoner og modifikas-joner av boligrigger, borerigger og andre flyttbare enheter, informerer hun videre.

Kompetanse og utfordringerRiktig kompetanse for oppgavene er meget viktig i dette arbeidet. Mudenias personell er utdannet og har erfaringer i forhold til de arbeidsoppgavene de settes til.– Vi opplever i dag en økende konkur-ranse i riggmarkedet. Med blant annet flere utenlandske aktører på banen betyr det press på priser og mindre mar-giner. Derfor håper vi at vektleggelse på kompetent personell blir større i tiden fremover, sier markeds- og personal-ansvarlig Johansen.Bedriften investerte i 2012-2013 flere millioner på kurs og sertifisering for å være i posisjon for kommende kontrakter.

I dag teller bedriften 170 ansatte, og de opplever stor pågang av søkere som ønsker å jobbe for dem.

Flere jobber i utlandet– Vi ser at riggmarkedet i Asia stadig oftere etterspør norske ingeniører og fagarbeidere til sine nybygg, en trend vi tror vil forsterke seg i årene fremover.Derfor legger vi til rette for at våre ansatte som ønsker utenlandske jobber får muligheten til det. Men fremdeles er det Nordsjøen som gjelder, avslutter Johansen.

FAKTA

Mudenia Elektro AS■ Etablert 2006■ Jobber mot on/offshore

og landbasert industri■ Stadig større fokus

på kraftbransjen■ 170 ansatte

ENERGIKLYNGEN

NORD

Klare til dystSom en del av Energiklynge Nord, venter ansatte ved Imes ASi spenning på nye og større oppdrag som et resultat av klynge - samarbeidet. Bedriften står klar med både kunnskap, utstyr og samarbeidsvilje.

NæriNg - i Nord 60

Elektroentreprenøren Imes AS leverer komplette tjenester til næringskunder så vel som til privatkunder, men det er maritim sektor gjennom skipsflåten som utgjør deres største kundegruppe. Veksten i olje- og gassindustrien i Nord-Norge gjør at Tromsøbedriften ser lyst på fremtiden.– Med økt aktivitet i denne sektoren blir det flere og flere fartøy der ute som trenger vår kompetanse, noe som vil gi oss mer arbeid, forteller daglig leder Hans Erik Johansen.

Imes AS er totalleverandør av elektriske installasjoner og maritim elektronikk til fartøyer i alle størrelser. Dette innebærer at de leverer alt fra hovedtavler til start-erskap. Generatortesting, installasjoner og service på alarmanlegg, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr er noe av det hverdagen deres handler om. – Vi har jobbet om bord på supply-båter, letefartøyer og hjelpebåter, og det er denne kompetansen som er vårt største

[email protected] 77 66 46 00Daglig leder:Hans-Erik Johansen

bidrag inn i Energiklynge Nord, sier Jo-hansen, som selv har mange års erfaring fra oljebransjen.

Ansatte ved Imes har allerede vært utleid til prosjekter på Melkeøya utenfor Hammerfest.

Sammen blir de storeDet har de senere årene vært jevn til-gang på arbeid for bedriftens 20 ansatte. Det må imidlertid større prosjekter til for at bedriften skal kunne vokse. Han mener deres muligheter for en stor del ligger i å posisjonere seg mot veksten i oljenæringen, en bransje som deler ut store biter om gangen.– Klyngesamarbeidet er enda i en tidlig fase, men poenget er jo å samle bedrift-er som er villige til å være konstruktive, kreative og jobbe sammen. Gjennom dette fanger vi lettere opp bevegelser og muligheter i markedet, og vi stiller sterkere i konkurransen om de store prosjektene.

Skulle det bli resultater av klyngesamar-beidet, ser Johansen for seg at Imes kan komme til å måtte doble antall ansatte i løpet av de fem neste årene. Dette setter store krav til kvalitet i opplæring og kursing, men kvantiteten blir også en utfordring.– Det kreves veldig mange personer i sving på oljeanleggene siden det er mye rotasjonsarbeid. Men vi er klare til å ansette flere, og dessuten blir vi mange når flere små bedrifter går sammen, avslutter Johansen.

ENERGIKLYNGEN

NORD

60 NæriNg - i Nord

Leverandør avprodukter og tjenester til petroleums-industri og maritim industri.

Tromsø Mekaniske har levert tjenester og produkter til maritim industri siden 1848. Gjennom 165 år har vi tilpasset oss med ny kunnskap og ny teknologi, samtidig som vi er stolte bærere av en lang skipsmekanisk tradisjon.

www.tromsomekaniske.no

NæriNg - i Nord 61

Nye rammer for den maritime indus-trien gjør at vi skal utvikle oss. Vi skal bygge nytt skipsverft og bli bedre innen for maritim industri. Vi skal bli en aktuell aktør og under leverandør til olje & gassindustrien.

Våre hovedaktiviteter er plate- og sveisearbeid med stål, rustfritt stål

og aluminium. Maskin- og mekanisk arbeid, dreiing, fresing, boring,sliping og rørlegging, og vi haregen avdeling for elektrolytisk hard-for kromming og keramisk og termisk overflatebehandling.

For oss har det vært naturlig å søke sam arbeid og utvikling gjennom Energi klyngen Nord.

ENERGIKLYNGEN

NORD

62 NæriNg - i Nord

ARCOS (Arctic oil and shipping advisors) er et rådgivningsselskap lokalisert i Tromsø som primært jobber mot petroleumsbransjen og maritim virksomhet.

■ Gjennom å levere tjenester knyttet til maritim rådgivning, HMS, Beredskap, Kvalitet og Teknisk sikkerhet, bidrar vi til å øke våre kunders konkurranseevne.

■ Med operatørselskap, oljeserviceselskap, landbasert industri, større rederi og fiskeflåten på kundelisten, har vi siden oppstarten i 2007 rukket å bli en anerkjent og foretrukket leverandør innenfor vårt leveransesegment.

■ Arcos er sertifisert av DNV i henhold til ISO 9001:2008 og bedriften er registrert i offshoreindustriens felles kvalifikasjonsordning Achilles.

■ Arcos er som første leverandør i Nord Norge godkjent for gjennomføring av kurs i beredskapsledelse for petroleumsindustrien i samsvar med Norsk olje & Gass kravstandard.

ARCOS– fOR økT kOnkuRRAnSeevne

www.arcos.no

ENERGIKLYNGEN

NORD

NæriNg - i Nord 63

Sammen ut i markedet

Som prosjekt leder er det Torbjørn Pedersen og KUPAs opp gave og ut-vikle klyngens 25 med-lemmer til å samarbeide mot felles oppdrag, og samtidig sørge for at hver enkelt er kvalifisert for de ulike oppdragene knyttet til olje- og gass-industrien.

ProsjektlederTorbjørn Pedersen, KUPA

Foto: Norsk olje & gass

Siden oppstarten har klyngen vokst fra 12 til 25 medlemsbedrifter, uten at det fra ledelsesnivå har vært jobbet aktivt for vekst.- Gjennom innvortes jobbing med kompetanseheving av medlemmene, har andre aktører sett det tjenlig å være med på dette prosjektet for å ruste seg til de oppdragene som måtte komme fra oljebransjen i nord, forklarer Pedersen.

Samarbeid er nøkkelenFørste år har i hovedsak handlet om intern oppgradering og prekvalifisering av medlemmene. Nå står målrettet markedsarbeid for tur.– Vi vil intensivere arbeidet med å styrke bedriftenes plass i markedet, utvikle tillit bedriftene imellom og etablere en samarbeidsprosedyre for å bli mer konkurransedyktig, forklarer Pedersen. Han sier videre at det også blir vik-tig å utvikle et samarbeid med for-skningsmiljøer, som f. eks. Norut, for

å utvikle produkter, prosedyrer og løsninger på dagens utfordringer.– I tillegg til å selge oss inn i nord, kommer vi til å fortsette arbeidet med nettverksbygging sørover. Dette er viktig for å tilegne oss kunnskap hos de store aktørene der nede som har jobbet mot denne oljebransjen i årevis, fortsetter Pedersen.

Overordnet kan man si at energiklyngen sammen med medlemmene i gruppen skal skape muligheter som skal lede til felles oppdrag. – Vi skal jobbe for å få på plass inten-sjonsavtaler, forsterke etterutdanning og igangsette kompetanseøkende samarbeid. Videre skal vi sørger for et økt samarbeid mellom medlemmene og andre organisasjoner i Nord-Norge og mellom andre regioner. Klyngeef-fekten sikres gjennom aktivt samarbeid med det offentlige og forskningsmiljøer, oppsummerer han.

¼ av Nord-Norge

For cirka 10 000 siden år kom de første menneskene til Tromsø og Lyngen. Det som defineres som Tromsø-regionen omfatter i dag 9 nabokommuner, og utgjør i overkant av 100 000 innbygger.

Dette betyr at cirka 22 prosent av Nord Norges befolkning sokner til Tromsø.

Byen ble grunnlagt i 1794, selv om den første kirken ble bygd allerede i 1252. Fra 1850-tallet var byen sentrum for ishavsfang-sten i arktiske strøk. Tidlig på 1900-tallet var byen utgangspunkt for en rekke ekspedisjoner til arktiske og antarktiske strøk, noe som gav byen tilnavnet Porten til Ishavet. I 1940

var Tromsø hovedstad i det frie Norge noen uker, men unngikk helt krigsskader som den eneste byen i Nord-Norge. I årene etter 1960 har Tromsø opplevd en enestående vekst i befolkningen, som blant annet skyldes etableringen av institusjoner som Uni-versitetet i Tromsø (1972) og Norsk Polarinstitutt.

Kompetansenivået i private bedrifter og offentlig virksomhet er svært høy i Ishavsbyen. Tromsø ligger skyhøyt når det gjelder ut-danningsnivå i arbeidslivet. Dette bidrar til at Tromsø kan tilby spennende arbeidsplasser til unge mennesker fra både inn- og utland.

64 NæriNg - i Nord

TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen.

TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller.

Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø. Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.

Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne

T o s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 T r o m s ø • T l f : 7 7 6 2 4 3 6 0 • F a x : 7 7 6 2 4 3 6 1 • E p o s t : p o s t @ t o s l a b . n o

www.toslab.no

vargen.no

For sikkerhets skyldGjennom å tilby høyteknologiske laboratorietjenester, jobber de ansatte hos Toslab hver dag med fokus på å høyne matsikkerheten og vannkvaliteten hos kundene sine.

NæriNg - i Nord 65

Vi tar alle høyde for at maten vi spiser og vannet vi drikker er rent og fri for farlige bakterier. Fra tid til annen dukker det likevel opp situasjoner hvor bakterier som listeria, legionella og salmonella påvises i mat og drikkevann. Da kobles Toslab inn.

Aller helst ønsker de å avdekke forekom-ster av farlige bakterier før produkter slippes ut på markedet, men i enkelte situasjoner kan de også kobles inn etter at utbrudd er påvist, og mennesker er blitt syke.

Sikrer fisk og vannPrimært jobber Toslab mot større fiskerikunder, næringsmiddelbedrifter, nordnorske kommuner og vannverk. Kommuner og lokale vannverk er lovpålagt å sjekke drikkevannet kontinu-erlig, en tjeneste Toslab gjennom flere år har spesialisert seg på.

Også den stadig voksende fiskerinærin-gen som hver dag sender tusenvis av tonn med fisk ut av landet, må gjennom-føre kontinuerlige lovpålagte kontroller. – Vi opplever en økende etterspørsel av våre tjenester fra fiskerinæringen, og jobber hele tiden for å ligge i forkant for å kunne tilby næringen det ypperste av

analyser og arbeids-metoder, forklarer laboratoriesjef Vegard Tennes.

At de er en bedrift med høy kom-petanse er det ingen tvil om. Det meste av selskapets virksomhet skjer

inne på laboratoriet, av mennesker med mange års bransjeerfaring, utdannet innen mikrobiologi og kjemi. For å sikre tjenester med høyest mulig kvalitet har

Toslab innført kvalitetssikring basert på ISO 17025, og er akkreditert for mikrobi-ologiske og kjemiske analyser

Raske og presise svarFor to år siden kjøpte bedriften en moderne PCR-maskin som gjør dem i stand til å identifisere ulike bakterier mer effektivt og presist enn tidligere.– Gjennom ulike miljøprøver kan vi med dette verktøyet påvise bakteriens DNA i løpet av et døgn. Med tidligere arbeids-metoder kunne responstiden på samme type analyser være opp mot en uke, informerer Tennes.– I situasjoner hvor man finner noe i et produkt, har ikke dagens kunder tid eller råd til å vente en uke på analysesvar. Vi har som mål å styrke våre kunders konkurranseevne, og PCR-maskinen er et viktig verktøy i arbeidet med å nå dette målet, legger han til.

I år har bedriften investert i nytt høyteknologisk utstyr, en såkalt ICP-ms maskin. – Dette gjør det nå mulig for oss å analysere en rekke metaller i blant annet drikkevann og avløpsvann. Slike in-vesteringer er svært viktig for å beholde vår kompetanse i landsdelen, avslutter Tennes.

LaboritoriesjefVegard Tennes.

66 NæriNg - i Nord

Rambøll medarktisk satsningEt spesialisert fagmiljø på miljørådgivning innen arktiske forhold er i ferd med å bygges opp i Tromsø. Initiativtakerener Rambøll, som etablerer en ny Oil & Gas avdeling i ishavsbyen. Avdelingen trer dermed inn i sentrum av hele konsernetsarktiske satsning.

Allerede ett år etter at konsernledelsen la en handlingsplan for økt satsning i Arktis, åpner Rambøll Oil & Gas en avdeling i Tromsø som samlokaliseres med Rambøll Norges avdeling i byen. Investeringene i olje- og gassprosjekter i Norskehavet og Barents-havet er rekordhøye, og med den nye lokale tilstedeværelsen i Tromsø tar Rambøll enda et skritt mot å bli den foretrukne tjenesteleverandører for bransjen.

Lokalt initiativ – Den nye avdelingen skal styrke vår arktiske miljøfaglige kompetanse. Miljørisiko ved oljespill i is som er i bevegelse er et eksempel på problematikken man må ta høyde for ved olje- og gassvirksomhet i en av de meste sensitive områdene i verden, sier divisjonsleder for Nord-Norge og nybakt arktisk direktør Nils Arne Johnsen. Johnsen er godt fornøyd med å ha fått på plass den første viktige brikken i den nye

NæriNg - i Nord 67

avdelingen, nemlig Cathrine Henaug, som kommer rett fra stillingen som miljødirektør hos fylkesmannen i Troms. Johnsen mener videre at det ikke hadde blitt noe av denne satsningen uten Rambøll Tromsø som sterke pådrivere.

Fra periferi til sentrum– Norge er ikke lengre bare en liten bit i det store puslespillet. Vi er i dag en innflytelses rik nasjon, og mange i verden ser nå mot det lille landet under Nordpolen og på hva som skjer her. Vi er faktisk i ferd med å gå fra periferi til sentrum av inter-nasjonal oppmerksomhet når det gjelder satsning på utvinning av naturressurser i arktiske områder, sier Johnsen entusiastisk.

Barents freeway og PolarledPå oppdrag fra myndighetene i Norge, Sverige, Finland og Russland skal Rambøll i disse dager gå i gang med prosjektet «Barents freeway». Her skal de utrede transport-behov og fremme investeringsforslag for bedring av transportforbindelsene på tvers i regionen. – Mens transportforbindelsene mellom nord og sør er relativt gode i regionen, er det mye å gå på når det gjelder infrastrukturen mellom øst og vest. Dette prosjektet vil være enormt viktig for mulighetene for utvikling av olje- og gassektoren, så vel som mineral- og shippingindustrien i nord, mener Johnsen.

I det grensesprengende Polarled-prosjektet er Rambøll Oil & Gas nå også valgt ut til å utføre detaljert konstruksjon av rørledningen i forbindelse med feltutbyggingen Gina Krog (tidligere kjent som Dagny), hvor Statoil er operatør. Rambøll skal også på opp-drag fra landsstyret på Grønland, foreberede det grønlandske samfunnet på industri-aliseringen de står ovenfor.

Med dette utmerker Rambøll seg som en av tungvekterne i internasjonal arktisk satsning, og kontoret i Tromsø blir altså stadig mer sentral.

FAKTA

• Rambøll er Nordens ledende rådgiver innen plan, arkitektur og teknikk.

• I Norge er de 1400 medarbeidere fordelt på 24 kontorer.

• Virksomheten har totalt nærmere 10 000 medarbeidere lokalisert i 21 land, deriblant to kontorer på Grønland.

• Kontoret i Tromsø tilbyr alle Rambølltjenester i samarbeid med Rambølls øvrige kontorer. Avdelingen har kompetanse innenfor prosjektledelse, samferdsel, eiendomsutvikling, arealplanlegging, bergverk og mineralindustri, prosjektering av bygg, byggeledelse og byggsøk. De tilbyr strategisk rådgiving for offentlig forvaltning og næringsliv. Avdelingen har saksbehandler med samisk kulturforståelse, et kompetansekrav i de fleste arealplanprosesser i NordNorge.

www.ramboll.no

Divisjonsleder for NordNorge og nybakt arktisk direktør Nils Arne Johnsen

Oljeindustri i Nord-Norge

Documents

Transcript of Oljeindustri i Nord-Norge