Nyheter fra Basal

2007

ProduktutviklingEns kumskjøt og ens rørskjøt

Mufferør

Type Dimensjon AnmerkningBASAL ig 150 - 400 Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med

innstøpt gummipakning (ig).

Falsrør

Type Dimensjon AnmerkningBASAL ig 300 - 2000 Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt

med innstøpt gummipakning (ig).1200 - 3000BASAL Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt

med løs gummipakning.

Ny armeringsutforming

Enkel med bøyle Oval armering

Kumskjøter

Type Dimensjon AnmerkningBASAL 1000 - 3000 Spesifikasjon i.h.h.t. Basal. Falsskjøt

med glidepakning, type F118.1000 - 2000BASAL ig Spesifikasjon i.h.h.t. Basal. Skjøt med

innstøpt gummipakning, (ig).

Nytt på hjemmesiden

Første halvår vil også boken ”Rør og kumsystemer av betong” bli lagt ut på hjemmesiden i revidert utgave.

VARDAK

• Basal Produktkatalog 2006 er i sin helhet innarbeidet i VARDAK– Utvidede hjelpefunksjoner– De mest sentrale produktene er tilgjengelig i 3D for

bedre produkt-forståelse hos yngre og uerfarent personell

– Linker mellom VARDAK og Basal Produktkatalog– Egne råd og tips-sider vil bli utviklet

VARDAK

Energitap i avløpsnett

Energitap i avløpsnettAktuelle problemstillinger

• Ledninger– Har plast lavere ruhet enn betong?– Hvordan påvirkes ruheten i røret av faktorer som

• Kloakkhud• Forskjøvne skjøter• Svanker• Røtter• Avleiringer

• Kummer– Hva er optimal hydraulisk utforming?

Energitap i avløpsnettForeslåtte verdier

– Bedre gjengivelse av virkeligheten– Verdier som er høye nok til å være sikker på at

ledninger er ”riktig” dimensjonert og vil fungere godt

Energitap i avløpsnettDårlig hydraulisk utforming

• Eksempler fra Trondheim

Energitap i avløpsnettMatematisk 3D-modell (SINTEF)

• Konisk kobling– A) Uten konisk kobling (blå strek)– B) Konisk kobling bare på utløp (grønn strek)– C) Konisk kobling på inn- og utløp (rød strek)

Energitap i avløpsnettMatematisk 3D-modell (SINTEF)

• X/Y – kum• - X – kum: 90 graders innløp• - Y – kum: 45 graders innløp

Energitap i avløpsnettFysisk modellforsøk

• Flatbunnet betongkum med spesialformet bunnseksjon

– 45 graders og 90 graders sideinnløp i tillegg til hovedløp

– Undersøkte effekt av• X- og Y-kum• Møtende strømmer• Rennehøyde

Energitap i avløpsnettFysisk modellforsøk

Resultater – forts.

Energitap i avløpsnettOppsummering

• Forslag til ruheter i ledninger– Praktisk forekommende ruheter er høyere

enn for nye rør– Forslag til ruhetsverdier for betong og plast

• Undersøkt hvilke forhold som påvirker hydraulikk i kummer– Koniske inn-/utløp– Utforming av bunnseksjon –> rennedybde– Møtende strømmer

VA-Miljøblad nr. 14 under revisjon

Forslag til kb:

Flusch-kum

Vann fylles opp i kum og løfter flottør

Flottøren åpner og slipper inn vann i ventilsete

Ventilkule flyter opp og kummen tømmes

Fordrøyning i store betongrør

• Større urbanisering og økt nedbør fører til flere og større flommer

• For å hindre økt vannføring i ledningsnettet blir det mer og mer vanlig at utbygger pålegges å forsinke nedbøren å nå ut på ledningsnettet ved å bygge fordrøyningsanlegg

• Ved å benytte betongrør DN 1000 – 3000 kan fordrøyningsanlegg bygges på forholdsvis lite areal

• Bruk av rør gir god adkomst for slamsuging og annen drift og vedlikehold.

Bruk av betongrør som fordrøyningsmagasin

Rørmagasin

Tilløp

Adkomster

Utløpskum med regulator

Overløp til terreng

Partikulært materiale som tilføres rørmagasinet, for eksempel ved mangelfull tømming av sandfang, vil bli avsatt i magasinet og kan seinere fjernes.

I infiltrasjons- og steinmagasiner vil partikulært materiale føre til gjentetting og de settes da permanent ut av drift.

Eksempel på rørmagasinØvrevoll galoppbane

Betongrør og kummer til fordrøyningsanlegg

• Rør– Det brukes fortrinnsvis falsrør type Basal ig

• Bend– Blir normalt spesialprodusert i store

dimensjoner. Ofte vil retningsavvik anordnes i kum

• Kummer– Standard elementer/bunnseksjon kan

benyttes for tilkopling til rørdimensjon DN < 1600.

– Bunnseksjon kan utføres med sandfang og/eller med retningsforandring og med adkomst for inspeksjon

• Endesteng på rørmagasin– Det benyttes fortrinnsvis kortrør med

innstøpt plugg

Infiltrasjonssandfang

Helt ny patentert teknologi for slamavskiller

• I Basal slamavskiller type Baga blir vannstrømmen fordelt over et stort areal gjennom vannfordelings-skiven og vannhastigheten blir redusert til et minimum

• I Basal slamavskiller blir ikke allerede sedimentert slam revet opp ved store vannstrømmer og høy vannhastighet

Ny oljeutskiller

• Tilfredsstiller NS-EN 858 klasse 1: <5 mg/l

Optikum DN 650 og 1000

Kumbunn i PP materiale med sklisikker bunn

Heft mellom plast og betong

Bunnseksjonen er sandstrødd for å sikre heft mellom plast og betong

Innmuringskrage for økt heft ved muffe

Renneløpsvarianter DN 650 og 1000

Optimal minikum leveres med løp som vist i DN 110, 160 og 200.I DN 200 er vinkelen 75 grader. DN 250 og 315 leveres kun som rettløp.

Optikum DN 1000 leveres i tillegg med X-løp og tilpasset rørdimensjon 110, 160, 200, 250 og 315

Andre dimensjoner og løp-varianter kan leveres på bestilling

Avvinkling i muffe

Stabil ved omfylling og komprimering

Stor stabil anleggsflate mellom elementene sikrer stabilitet ved omfylling og komprimering

Oppgravde masser kan gjenbrukes

I praksis kan man spare 1 pukk-lass per kum!!!!

Fordeler ved drift• Ingen skader ved gjentatt

spyling• Optimale hydrauliske

egenskaper• Standard gategods kan

benyttes• Tyngde som nær eliminerer

oppdriftsfaren

Uttalelser av Steinar Nilo og Svein TollefsenOslo Kummene VAV

• Alle minikummer skal ha en tilnærmet rett åpen renne på 400 mm for å sikre tilfredsstillende adkomst for spyling, slamsuging og TV-kjøring

• I overgang mellom vertikal kumvegg av plast og rør har det blitt stor slitasje og materialbrudd ved gjentatt bruk av spyleslange.

• Erfaringer fra spylekurs i regi av NORVAR er at små minikummer (DN300-400) er meget upopulære blant drifts- og spylepersonell.

Innstøpingsmuffe

DN 110 - 400

FlexibendTilknytning/sadelgren

• Vribar muffe (0-13 grader) reduserer behovet for antall rørdeler og bend.

• Vesentlig bedre hydraulisk vannføring ved å vri tilkoplingen 13 grader

• Kan tilkoples på frilagt hovedrør uten å undergrave hovedrør. Dette sikrer hovedrør mot svanker eller bjelkebrudd etter gjenfylling

FlexibendTilknytning/sadelgren

Dimensjoner som vil bli lagerført i Norge:Hovedrør (DN) Tilknytning (DN) Hovedrør (DN) Tilknytning (DN)300 160 400 200*400 160 500-600 200*500-600 160 800-1000 200*800-1000 160 *Leveres ikke med vribar muffe

FlexibendInnstøpingsmuffe

• Muffe er sandstrødd for å sikre heft mellom betong og plast• Muffen har svellebånd som gir dokumentert tetthet mellom betong

og plast (NB! Det vil lekke noen timer før svellebåndet har oppnådd full effekt)

• Muffen kan avvinkles 13 grader i alle retninger• Muffen leveres i DN160 og 200

FlexibendDobbeltmuffe

Dobbeltmuffen er vribar0-13 grader (Kun den ene av muffene.)

Leveres i DN160 og 200

FlexibendKortrør

Kortrør kan avvinkles 0 – 13 grader

Kortrør leveres i DN 160 og 200.

Vannkonsoll

DN LastkravPN 16

100 39 kN

150 81 kN

200 139 kN250 210 kN300 300 kN400 515 kN

Sikring av sideområder til veg

• Basal har dialog på gang med Vegdirektoratet mht utforming av sikringstiltak på følgende produkter:– Stikkrenner– Vingemurer– Forstøtningsskjold

Kumtopp

Mål og lysåpning kumtopp• DN650 kumtopp

– Betong DN 650– Rammeskjørt:

• 630?• 633?• 638?• NS 1990: 633+/-5

• DN 800 kumtopp– Betong DN 800/900?– Rammeskjørt:

• 776-789 utv• 733-747 lysåpning• HMS-krav: minimum

800 lysåpning?

Himmelbrøleren

Punktbelastning mot betongrør

• Særlig stikkrenner kan være utsatt for punktdeformasjon fra stein som presses mot rørvegg

• Luftgjennomgang i stikkrenner (skorsteinseffekt) vil kunne gi en betydelig frostsone rundt rennen

• Er omkringliggende masser telefarlige og samtidig inneholder stein, vil stein under fundament over tid bevege seg mot røret (ref: bondens jorde

Granittsteinen på bildet ble knust ved 14 tonns belastning. Da røret senere ble belastet med en stålsylinder (ø30mm) oppsto brudd i betongrøret ved 24 tonn.

Godstykkelse og punktdeformasjon DV-rør