Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske...
Transcript of Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske...
Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa)
Elisabet Rudjord Hillesund
Stipendiat i folkehelse ved Universitetet i Agder
BAKGRUNN
God ernæring er viktig i alle
livets faser, men spesielt i tiden
i mors mage!
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 2
• Siste 20-30 år økende dokumentasjon på fosterlivets betydning for livslang
helse (Barker et al. 2013)
• Fosterlivet påvirkelig fase for både positive og negative påvirkninger
(næringsstoffer, miljøgifter, røyking, alkohol osv) (Lillycrop et al. 2012)
• Holdepunkter for vedvarende metabolske effekter av påvirkninger i fosterlivet
(epigenetikk) (Heerwagen 2010)
• Økt risiko for senere metabolske sykdommer både ved underskudd og
overskudd på næring i fosterlivet. Mors vektøkning i svangerskapet kan
påvirke barnets tilgang på næring (Institute of Medicine 2009) .
• Behov for mer dokumentasjon på betydningen av kostholdsfaktorer i
svangerskapet. Mer forskning på kostholdsmønster etterlyses (Tobias DK 2014)
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 3
Middelhavskosthold versus regionale kosthold?
• Helseaspekter
• Hensyn til miljø og bærekraftig utvikling
• Kultur og tradisjon
• Gastronomi
Bere E & Brug J (2009). Towards health-promoting and environmentally friendly
regional diets - a Nordic example. Public Health Nutrition. 2009;12(1):91-6.
Mithril et al. 2012. Dietary composition and nutrient content of the New Nordic
Diet. Public Health Nutrition, 1-9.
4 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst'
5
Helseeeffekter av et sunt nordisk kosthold
• Olsen et al. Healthy aspects of the Nordic diet are related to lower total
mortality. The Journal Of Nutrition. 2011;141(4):639-44.
• Adamsson et al. Effects of a healthy Nordic diet on cardiovascular risk
factors in hypercholesterolaemic subjects: a randomized controlled trial
(NORDIET). Journal Of Internal Medicine. 2011;269(2):150-9.
• Kyrø et al. 2012. Adherence to a healthy Nordic food index is associated
with a lower incidence of colorectal cancer in women: The Diet,
Cancer and Health cohort study. The British Journal Of Nutrition, 1-8.
• Uusitupa et al. 2013. Effects of an isocaloric healthy Nordic diet on insulin
sensitivity, lipid profile and inflammation markers in metabolic
syndrome - A randomized study (SYSDIET). Journal Of Internal Medicine.
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst'
Forskningsspørsmål :
Overordnet:
Er et miljøvennlig regionalt kosthold forenlig med et bra kosthold for mor og
barn i svangerskapet?
Mer spesifikt:
Er det sammenheng mellom det å ha et sunt og bærekraftig nordisk kosthold og
- mors vektøkning i svangerskapet?
- fosterets vekst?
- mors risiko for pre-eklampsi (svangerskapsforgiftning)?
- risiko for prematur fødsel?
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 6
METODE
Den norske mor-barn undersøkelsen (MoBa)
Overordnet formål med undersøkelsen: Økt kunnskap om årsaker til sykdom
• Prospektiv kohortstudie som har inkludert gravide i første halvdel av
svangerskapet
• 114 500 barn og 95 200 mødre er inkludert i studien (40.6% av de spurte)
• Inklusjonsperiode 1999-2008
• Forespørsel om deltakelse i forbindelse med ultralyd i uke 17-20
• Spørreundersøkelser i uke 17, 22, 30 og 6 mnd etter fødsel (og mange
undersøkelser seinere).
• Frekvensspørreskjema om mat og kosthold i uke 22.
• Kopling til medisinsk fødselsregister (MFR) og andre helseregistre
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 7
8
Ny nordisk hverdagsmat
• Poteter
• Rotgrønnsaker
• Nordisk frukt (eple, pære, plomme)
• Bær
• Grove kornprodukter (havre, bygg, rug)
• Fisk, sjømat og vilt
• Rapsolje
• Melk
• Vann
• Belgfrukter
• Nøtter
• Ville vekster
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst'
Metode
Utvikle en «New Nordic Diet»-score som et samlet mål på tilhørighet til et sunt
og bærekraftig nordisk kosthold
Utfallsvariabler:
• Vektøkning i svangerskapet (ca. 50% øker mer enn anbefalt)
• Fostervekst (lav og høy) (ca. 10% av hver)
• Pre-eklampsi (inntreffer i ca. 4% av norske svangerskap)
• Tidlig pre-eklampsi (ca. 0.5%)
• Spontan prematur fødsel (ca. 3%)
Påvirkningsvariabel:
• New Nordic Diet (NND)-score
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 9
10
Ny nordisk hverdagsmat
• Poteter
• Rotgrønnsaker
• Nordisk frukt (eple, pære, plomme)
• Bær
• Grove kornprodukter (havre, bygg, rug)
• Fisk, sjømat og vilt
• Rapsolje
• Melk
• Vann
• Belgfrukter
• Nøtter
• Ville vekster
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst'
Oppbygging av NND-score fra 10 sub-skalaer
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 11
Antall hovedmåltider per uke – 4 spørsmål
Grovt versus fint brød – 6 spørsmål
Havregrøt – 1 spørsmål
Nordisk frukt – 5 spørsmål (eple, pære, plomme, jordbær)
Rotgrønnsaker (rå og kokt)- 6 spørsmål
Kålgrønnsaker (rå og kokt) - 7 spørsmål
Poteter vs ris og spaghetti – 3 spørsmål
Vilt, fisk og bær– 18 spørsmål
Usøtet melk vs juice – 6 spørsmål
Vann vs søtet og usøtet brus og saft – 13 spørsmål
Oppbygging av New Nordic Diet (NND)- scoren
For hver subskala delte vi deltakergruppen på midten
(ca. 50% i hver gruppe)
• Sumscore under median = «0»
• Sumscore over median = «1»
• Sammenlagt NND-score fra 0-10 (økende score
innebærer økende etterlevelse av den nordiske
kosten)
• For sammenligning og statistisk analyse deles
scoren i tre grupper i forhold til «lav» (0-3),
«middels» (4-5) og «høy» (6-10) etterlevelse av
NND
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 12
Statistiske analyser
• Multinomial logistisk regresjon med
vektøkningskategori og barnets vekstkategori som
utfallsvariabler
• Multivariat logistisk regresjon med preeklampsi,
tidlig preeklampsi og prematur fødsel som
utfallsvariabler
• Den tredelte NND-scoren som uavhengig variabel.
• Kontrollvariabler: mors alder, utdannelse, paritet,
BMI, høyde, røyking, fysisk aktivitet, energiinntak,
diabetes og kronisk hypertensjon.
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 13
Resultater
• Økende score innebar
Høyere energiinntak
Høyere inntak av alle næringsstoffer
Mindre sukker
Mer kostfiber
Generelt mer næringsrik kost (næringsinntak per 10 MJ)
• Kvinner med høy score
var eldre og hadde oftere barn fra før, mer aktive, røykte mindre og var
sjeldnere overvektige.
spiste mer frukt, bær og grønnsaker, (mye) mer grovbrød, mer potet, fisk
og vilt (og litt mer kaker og dessert)
drakk mer melk og vann og mindre søte drikker
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 14
Sammenligning av næringsinntak ut fra tilhørighet til det nordiske hverdagskostholdet
Variable Lav tilhørighet
(n=17533)
Middels tilhørighet
(n=34534)
Høy tilhørighet
(n=14697)
Pre pregnancy BMI 23.4 23.0 22.8
Energy (kJ/d) 8 658 9 348 10 197
Energy (kcal/d) 2059 2223 2423
Protein (g/d) 76 (14.8 E%) 85 (15.3 E%) 95 (15.7 E%)
Total fat (g/d) 72 (31.5 E%) 76 (30.8 E%) 80 (29.7 E%)
Saturated fat (g/d) 28 (12.2 E%) 29 (11.7 E%) 31 (11.5 E%)
Trans fat (g/d) 1.9 (0.8 E%) 2.1 (0.9 E%) 2.2 (0.8 E%)
MUFA (g/d) 23 (10.1 E%) 24 (9.7 E%) 26 (9.7 E%)
PUFA fat (g/d) 13 (5.7 E%) 14 (5.7 E%) 15 (5.6 E%)
Cholesterol (mg/10 MJ) 239 245 246
Carbohydrates (g/d) 274 (53 E%) 295 (53 E%) 322 (53 E%)
Added sugar g/d (E%) 56 (10.9 E%) 52 (9.4 E%) 51 (8.4 E%)
Dietary fibre (g/10 MJ) 28 32 35
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 15
NND score og mors vektøkning
Sammenliknet med lav NND score hadde de med høy NND
score
Lavere odds for å øke for mye i vekt i svangerskapet (OR: 0.93, 95%CI:
0.87-0.99). (bare blant normalvektige)
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 17
NND score og barnets vekst
Sammenliknet med lav NND score hadde de med høy NND
score
Lavere odds for å få barn med lav fødselsvekt (OR: 0.92; 95% CI: 0.86-
0.99), men også høyere odds for å få store barn (OR: 1.07; 95% CI:
1.00-1.15)
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 18
NND score og preeklampsi
Sammenliknet med de som hadde lav NND score, hadde de med høy NND
score
Lavere odds for preeklampsi (OR: 0.86; 95% CI: 0.78-0.95), spesielt
blant røykere (OR: 0.56; 95% CI: 0.37, 0.86)
Lavere odds for tidlig preeklampsi (OR: 0.71; 95% CI: 0.52-0.96)
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 20
NND score og spontan prematur fødsel
Sammenliknet med de som hadde lav NND score, hadde de med høy NND
score
Lavere odds for spontan prematur fødsel blant førstegangsfødende (OR:
0.77; 95% CI: 0.66-0.89)
Høyere odds for prematur fødsel blant fleregangsfødende (OR: 1.24;
95% CI: 1.00-1.53)
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 21
Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra utdannelsesnivå
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 22
Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi hos røykere og ikke-røyere
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 23
Sammenheng mellom NND-score og preeklampsi ut fra pregravid BMI
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 24
Sammenheng mellom NND-score og tidlig preeklampsi ut fra utdannelsesnivå
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 25
Sammenheng mellom NND-score og preeklampsi med og uten diabetes
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 26
Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra rapportert treningsnivå i svangerskapet
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 27
Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra treningsnivå i svangerskapet
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 28
Sammenhengen mellom NND-score og (spontan) prematur fødsel ut fra mors utdannelsesnivå
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 29
Sammenhengen mellom NND-score og spontan prematur fødsel
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 30
Betydning av funnene
Optimal vektøkning i svangerskapet kan forebygge
• Komplikasjoner i svangerskapet og under fødsel
• Overvekt og metabolske sykdommer hos mor
• overvekt og metabolske sykdommer hos barnet
Lavere forekomst av preeklampsi kan forebygge
• organskader og hjerte/karsykdom hos mor
• dårlig fostervekst
• for tidlig fødsel
Lavere forekomst av (spontan) for tidlig fødsel forebygger
• hjerneskader og forsinket kognitiv utvikling
• Senere metabolske forstyrrelser hos barnet
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 31
Ernæringseffekter over generasjoner
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 32
(BARKER, D. J. P., LAMPL, M., ROSEBOOM, T. & WINDER, N. 2012. Resource allocation in
utero and health in later life. Placenta, 33 Suppl 2, e30-e34).
Konklusjon
• NND-scoren fanger opp kostholdskvalitet og kan brukes til å
kategorisere gravide ut fra grad av tilhørighet til et sunt og
bærekraftig kosthold
• Den nordiske kosten med regelmessige måltider og stort
innslag av grovbrød, havre, poteter, frukt, bær, grønnsaker,
vilt, fisk, melk og vann er forbundet med bedre
svangerskapshelse i MoBa
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 33
Videre forskning
• Følge mor og barn videre for å se om mors kosthold
i svangerskapet har innvirkning på helse og utvikling
videre i livet.
• Undersøke om det er forskjell på videre vekst og
helse hos gruppen av barn med høy fødselsvekt ut
fra hvordan mor spiste i svangerskapet.
• Undersøke sammenhengen mellom mors og barnets
videre kosthold og hvordan begge deler bidrar til
videre helse
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 34
Medforfattere
• Nina C. Øverby, UiA
• Elling Bere, UiA
• Margaretha Haugen, FHI
• Kari Klungsøyr, Medisinsk fødselsregister og UiB
• Stephanie Engel, University of North Carolina
• Quaker Harmon, National Institute of Environmental
health Sciences (ikke bilde)
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 36