Ny digitaliseringsstrategi for UH-sektoren

Mulighet for fagutvalgene til å gi skriftlige innspill og tilbakemeldinger

Innspillsmulighet for fagutvalgene

• Underlaget sendes ut for å gi Fagutvalgene (FU) en anledning til å komme med skriftlige innspill til arbeidet med ny digitaliseringsstrategi, og de resultatene som er lagt frem så langt

• Presentasjonen (hvorav mye ble lagt frem den 26.5) kan benyttes som utgangspunkt for de synspunkter og innspill dere eventuelt ønsker å gi

• FU som ønsker å sende inn skriftlige tilbakemeldinger, bes om å gjøre dette innen torsdag 20. august (til: roland.mandal@unit.no). Vi har satt denne fristen for å kunne gjennomgå tilbakemeldingene i Råd for helhetlig prioritering, som har møte den 21. august.

• De neste foilene viser tidsplan for arbeidet utover høsten. Noen viktige milepæler er følgende:• Førsteutkast til strategi skal foreligge i løpet av oktober 2020• I starten av november er det planlagt møter med FU-ene, senere i november med DS• Et andreutkast til strategi skal foreligge i løpet av november 2020• Desember brukes til å ferdigstille strategiutkastet • Forslag til strategi oversendes KD den 15. januar 2021

PLAN OG STRUKTUR FOR STRATEGIEN

• Strategi oversendes Kunnskapsdepartementet 15.jan

• Lansering av strategi fra regjeringen 1.april

Plan for arbeid med digitaliseringstrategi

• Behandle oppdrag• Orientering til

Digitaliseringsstyret, UHR• Involvering av fagutvalgene• Etablering av

arbeidsgruppe• Etablere innholdstruktur

for strategien• Kontaktmøter KD

Behandling KD

2020 2021JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR

• 1. innspillsrunde frist innspill 11.mai• Oppsummering første innspillsrunde• Analyser, erfaringssamling, innspill og

diskusjoner med interessenter i UH-sektoren• 2. innspillsrunde (erfaringer korona) tidlig høst• Oppsummering 2. innspillsrunde• Forankring og involvering

Arbeidsgruppemøter

Fremtidige møter

Lansering

• Utforming av utkast til målbilder• Utforming temaområder• Utkast til anbefalt strategi, saksgrunnlag

til Digitaliseringsstyret

Innspillsrunde og analyse

• Presentasjon og diskusjon av strategiske tema i arbeidsgruppemøter• Analyse av hypotesetema og fremkommende tema fra innspillsrunden(e)• Strukturering av temaer mot utforming av strategidokumentet

Analyse av tema

Oppstart

Utforming strategi

Plan for arbeid med digitaliseringstrategi H2 2020

2020 2021AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR

Arbeidsgruppemøter

Fagutvalgsmøter

Digitaliseringsstyret

Kunnskapsdep.

Lansering

AKTIVITET I ARBEIDSGRUPPEN

ANALYSER OG INNSPILL

MØTER I SEKTOREN

KOMMUNIKASJON

UTFORMING STRATEGI

SEMINARER

ARBEIDSSTRØMMER

Temagrupper Temagrupper Redaksjonskomitéer

Avvente innspill korona Oppsummere innspill

Behov arbeidsliv

Meldinger

DS

Arbeidsliv

Studenter

Utdanningskonf

Fagutvalg

Førsteutkast

AndreutkastFerdigstille

Tema og innsatsområder

MuligheterEksisterende løsninger og nye muligheter

ForutsetningerKultur, struktur, organisering, finansiering

Utfordringer: Hvorfor trengs denne strategien for digitalisering?

AdministrasjonData og infrastruktur

Struktur for ny digitaliseringsstrategi

Målbilder

Overordnede mål for UH

• Innhold og dimensjonering studietilbud• Forskningsinnsats• Arbeidsliv og samfunn

Grunnlag for digitalisering Utdanning Forskning Teknologi og data

INNSPILLSRUNDE 1 (FRIST 11. MAI) –OPPSUMMERING AV INNSPILL

ARBEIDSLIV OG SAMFUNN

Hvem har vi mottatt innspill fra?

NASJONALE AKTØRER KNYTTET TIL UH-SEKTORENUNIVERSITETER OG HØYSKOLER

Fire temaområder

GRUNNLAG FOR DIGITALISERING

UTDANNING

FORSKNING

TEKNOLOGI OG DATA

Autonomi og mangfold versus fellesløsninger

Flere adresserer den krevende balansen mellom institusjonenes frihet og mulige gevinster av felles tilnærminger

Digital kompetanse Styrke digital kompetanse for studenter og ansatte, samt for samfunnsliv og arbeidsliv. UH-sektoren har fått praktisk erfaring med digitale verktøy i krisetida. Det kreves mer kunnskap om effekter av tiltakene som ble gjort.

Digitalisering muliggjør virtuell mobilitet

Reduksjon av reisevirksomhet innen forskning, undervisning og administrasjon. Kunne delta i utdanning både nasjonalt og internasjonalt uavhengig av reising/fysisk tilstedeværelse, også for lærere

Kulturendring og organisasjons-utvikling

Digitalisering er organisasjonsutvikling, og vil kreve kulturendring og samarbeid. Digitale fagmetoder og økte datamengder gjør dette viktigere enn noen gang (eks: stordata og kunstig intelligens)

Ansvarlig innføring av digitale løsninger

Digitalisering må skje i riktig tempo, og i minst mulig grad detaljstyres. Kunnskap om effekter av digitalisering viktig for å gjøre ting riktig – og gevinstrealisering krever planmessighet

Brukeren i sentrum Brukermedvirkning – viktig prinsipp i utviklingen av nye digitale løsninger, både i undervisning, forskning og administrasjon. Det er sluttbrukernes opplevelse som avgjør om digitaliseringen er vellykket.

TEMA FUNN

Fire temaområder

GRUNNLAG FOR DIGITALISERING

UTDANNING

FORSKNING

TEKNOLOGI OG DATA

Digitalisering av undervisning og vurdering

Gjeldende strategi må videreføres, mye er enda ugjort og det er stort potensiale i heve kvalitet gjennom for eksempel å etablere mer studentaktive læringsformer, læringsanalyse og ikke minst nye vurderingsformer.

Digital kompetanse for pedagogisk innovasjon

Digitaliseringen kan åpne for nye pedagogiske tilnærminger som kan heve kvaliteten i utdanningen, men dette forutsetter at alle undervisere har den nødvendige utdanningsfaglige kompetansen.

Digital kompetanse i alle fag

Tema som løftes frem av flere og særlig rettet mot behov for økte digitale tilbud i profesjonsorienterte utdanninger

Digitalt samspill med omgivelser

Økte forventinger til digitalt samspill med arbeidsliv og næringsliv. Digital undervisning kan gjøre utdanning tilgjengelig for alle. Samspill om innovasjon innen forskning og kompetanseutvikling.

Nye studentgrupper og EVU

Økende behov for kompetanseutvikling etter fullført grad, og livslang læring. Digitalisering kan bidra til desentraliserte studietilbud og evne til å nå flere. Kombinere arbeidsliv og studier.

Forvalte digitalt undervisningsinnhold

Fokus på lagring og deling av læringsressurser for gjenbruk. Innspill om mer felles utvikling av læringsinnhold

TEMA FUNN

Fire temaområder

GRUNNLAG FOR DIGITALISERING

UTDANNING

FORSKNING

TEKNOLOGI OG DATA

Åpenhet og innovasjon i forskning

Åpen forskning – tilgang til publikasjoner, deling av forskningsdata og åpenhet rundt samarbeid og metoder. Nasjonale digitale delingsplattformer.

Styrke nasjonal forsknings-infrastruktur

Styrke samarbeid og forskningsmuligheter gjennom mer satsing på deling av data, datalagringskapasitet og analysemuligheter etc. Viktig med tanke på nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Deling og gjenbruk av data

Deling og tilgjengeliggjøring av data i forskningssammenheng løftes frem som viktig av mange aktører, tilsvarende med tilgang til datakilder og behovet for begrepsharmonisering

Digitalisering endrer forskningshverdagen

Ikke bare gjennom økt tilgang på data – men også med arbeidsmåter, metoder og analyseverktøy. Fellestjenester og forskningsadministrasjon – fortsatt satsing for å styrke kvaliteten på forskning og utdanning

Forskningsetikk i digitaliseringens tid

Digitalisering og økte datamengder gjør forskningsetikken viktigere enn noen gang (eks: stordata og kunstig intelligens) - personvern, digital sikkerhet og konsekvenser av digitalisering for individ og samfunn

Forskningsbehov –effekter av digitalisering på læring og undervisning

Trengs mer slik kunnskap – og den må gå hånd i hånd med utviklingen av de digitale verktøyene

TEMA FUNN

Fire temaområder

GRUNNLAG FOR DIGITALISERING

UTDANNING

FORSKNING

TEKNOLOGI OG DATA

Styrking av nasjonal infrastruktur

Kapasitet på lagring og infrastruktur – generisk forskningsinfrastruktur/e-infrastruktur (eks: datalagringskapasitet, tungregning, forskningsnett)

Datadeling og datakvalitet

Mange er opptatt av datadeling, og behovene knyttet til dette som for eksempel lagring, tilgang, kunstig intelligens og begrepsharmonisering. Ønske om enklere og mer effektiv deling og gjenbruk.

Personvern, digital sikkerhet

Personvern, digital sikkerhet og konsekvenser av digitalisering for individ og samfunn

Fellestjenester og administrasjon

Fortsatt satsing for å styrke kvaliteten på forskning og utdanning. Videreføre igangsatt arbeid med fellestjenester. Gjennomføre endringer i samsvar med brukerbehov.

TEMA FUNN

Oppsummert: tema fra innspillsrunden

Autonomi og mangfold versus fellesløsninger

Digital kompetanse

Digitalisering muliggjør virtuell mobilitet

Kulturendring og organisasjonsutvikling

Ansvarlig innføring av digitale løsninger

Brukeren i sentrum

Digitalisering av undervisning og vurdering

Digital kompetanse for pedagogisk innovasjon

Digital kompetanse i alle fag

Digitalt samspill med omgivelser

Nye studentgrupper og EVU

Forvalte digitalt undervisningsinnhold

Åpenhet og innovasjon i forskning

Styrke nasjonal forskningsinfrastruktur

Deling og gjenbruk av data

Digitalisering endrer forskningshverdagen

Forskningsetikk i digitaliseringens tid

Forskningsbehov – effekter av digitalisering på læring og undervisning

Styrking av nasjonal infrastruktur

Datadeling og datakvalitet

Personvern, digital sikkerhet

Fellestjenester og administrasjon

UTDANNING FORSKNING TEKNOLOGI OG DATAGRUNNLAG FOR DIGITALISERING

TILBAKEMELDINGER FRA DS OG FAGUTVALGENE SOM VI NOTERTE OSS DEN 26.5

Tilbakemeldinger (1/2)

Digitaliseringsstyret • God tilbakemelding på fremdrift og arbeidet så langt• Fra referatet: Det er viktig å ha brukerorientering tungt inn i dette arbeidet, og transformasjons- og

automatiseringsbehov må også adresseres. Prioritering kan bli viktig å ta med inn i vurderingene. Hva er aller viktigst for oss?

Fagutvalg for utdanning • God og nyttig sammenstilling. I tråd med fagutvalgets syn gjennom tidligere diskusjoner. Momenter:• Digitalisering kan gjøre det mulig at forskningen i større grad kan trekkes inn i utdanningen• Læringsanalyse bør trekkes mer fram. Det bør også belyses bedre hvordan KI kan spille en rolle• Vekt på samhandlingsverktøy som tilrettelegger for læring som en kollektiv prosess• Undervisernes frihet til valg av verktøy må ses opp mot standardisering for å forenkle studentens brukerreise• Anbefaling: Arbeidsgruppen bør diskutere autonomi sett opp mot eierstyring, valg av verktøy og tettere

samarbeid om undervisningen mellom institusjonene

Fagutvalg for forskning • Generelt: mange positive tilbakemeldinger til det som ble lagt frem• Viktige tema: Åpen forskning, digital kompetanse (inkludert "digital humaniora") og infrastruktur• Deling og tilgjengeliggjøring av data må styrkes - dette arbeidet går for tregt• Ble også utfordret på hvor innovasjonsbegrepet har blitt av oppi alle de andre temaene

HovedinntrykkFora

Fagutvalg for Administrasjon • Gjennomførte konstituerende møte og ønsket å behandle innspill også senere i prosessen. Fornøyd med presentasjon og oppsummering.

• Kommentarer fra møtet vektla følgende tema: Virtuell mobilitet er et særlig viktig tema for de mindre enhetene, Behov for tydeliggjøring av (ulike) digitale leveransemodeller for ulike typer løsninger, Behov for gode modeller for innføring og gevinstrealisering

Fagutvalg for IMD • Tore Burheim innledet om strategiarbeidet, Tale skjølsvik holdt innlegg om digitale økosystemer og plattformer.

• Fagutvalget diskuterte godt på tvers av flere tema (digital infrastruktur/grunnmur, økosystemer og plattformer som muliggjørere, nettverkseffekter, markedsplasser, tilrettelegge for og premiere nyskapning, konkurranse, kraften i å stå sammen, store internasjonale aktører, verdiskapning, kultur, sikre gjennomføringskraft, levere kunnskap/kompetanse men også sosialt nettverk, tenke mer helhet, skape mer med brukeren i sentrum ++ )

• Tar sikte på å produsere et skriftlig innspill/visjonsnotat til arbeidsgruppen

Fagutvalg for informasjonssikkerhet

• Presentasjonen i møtet fungerte bra med gode tilbakemeldinger• Vil gi tilbakemelding på første innspill før 10.6, deretter et møte der de diskuterer

autonomi/styring/sikkerhet til fristen for Korona-innspillene

HovedinntrykkFora

Tilbakemeldinger (2/2)

PRIORITERING AV TEMA

Om prosessen i arbeidsgruppa

• Arbeidsgruppa ønsker en strategi med et transformativt perspektiv, som gjennom de temaer og satsinger som løftes frem medfører noen retningsvalg for sektoren.

• En begrunnelse for dette er at dyptgripende endringer er nødvendig, dersom UH-sektoren skal kunne levere den kunnskap og kompetanse som trengs for å løse de store samfunnsutfordringene.

• Både gjennom diskusjonene i arbeidsgruppa og innspillsrunden er det noen tema som så langt har utmerket seg. Frem mot sommeren jobbet arbeidsgruppa med å vurdere hvilke tema og innsatsområder som bør gis ekstra prioritet i det videre arbeidet med strategien.

• I det følgende presenteres tre foiler som sammenfatter diskusjonene, vurderingene og prioriteringene i arbeidsgruppa så langt. Disse omhandler:

1. Det store bildet / målsetninger2. Ønsket fremtidig tilstand3. Prioriterte tema

Strategien skal styrke UH-sektorens evne til å løse store samfunnsoppgaver innen klima, bærekraft, verdiskaping og demokrati.• UH-sektoren skal være en «kunnskapsaktør» for hele samfunnet, og

levere utdanningstilbud som til enhver tid oppleves som relevante og attraktive – for bredden av studenter (ordinære studenter og EVU-studenter) og for arbeidslivet.

• UH-sektoren skal være i front nasjonalt og internasjonalt gjennom å sette studenten i sentrum, og ved å integrere de muligheter teknologien gir for pedagogisk nytenking, utvikling og «samskaping» av kunnskap.

• UH-sektoren skal gripe de mulighetene digitalisering gir for å styrke forskning og innovasjon, gjennom mer samarbeid nasjonalt og internasjonalt, deling av data og videreutvikling av forskningsmetoder og analyseverktøy.

• Strategien skal sikre et fremtidsrettet og konkurransedyktig Norge, gjennom å øke digitaliseringsevnen i det norske samfunnet.

Det store bildet1

• Høyere utdanning har oppnådd økt kvalitet og større fleksibilitet gjennom å stimulere til mer bruk av aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer der digitale muligheter utnyttes. Dette har vært mulig gjennom utstrakt faglig samarbeid mellom institusjonene om utviklingen av mange av de nye og reviderte studietilbudene

• Gjennom et tettere samspill med arbeidslivet har UH-sektoren ivaretatt behovene for større grad av arbeidslivsrelevans samt varierte og fleksible utdanningstilbud i tråd med samfunnets behov på kort og lang sikt – i et livslangt læringsperspektiv

• Digitale arbeidsprosesser, metoder og verktøy er et naturlig innslag i forskning og utdanning innen alle fagområder .

• Forskningen har gjennom kompetanseutvikling rundt digitale muligheter utviklet metoder og prosesser innenfor alle fagområder. Samspillet med både nasjonale og internasjonale aktører er styrket som følge av mer åpen tilgang til forskning og mer utstrakt datadeling gjennom felles nasjonal og internasjonal infrastruktur

Ønsket fremtidig tilstand 2

Tema som så langt skiller seg ut basert på diskusjonene i arbeidsgruppa

Alle kunnskapssøkende i sentrumFor å kunne være en attraktiv leverandør av utdanning, er innsikt om ulike student-segmenters (I og II) behov og utfordringer en forutsetning. Dette vil kreve tett dialog med arbeidslivet for å kunne treffe et behov, og dermed være konkurransedyktig både for ordinære studenter og for arbeidslivets behov for etter- og videreutdanning (EVU) i et livslangt læringsperspektiv

Digital kompetanse i alle fagDigitalisering innebærer at man i størst mulig grad integrerer teknologiens mulighetsrom i alle fag, og derigjennom styrker den enkeltes muligheter for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Den digitale kompetansen er mangfoldig, og dekker både generell digital kompetanse, profesjonstilpasset kompetanse og spesialistkompetanse (eks: informasjonssikkerhet)

Pedagogisk innovasjon Utnytte teknologiens muligheter til pedagogisk og didaktisk innovasjon og skape studentaktive lærings- og vurderingsformer

Digitalisering utvider mulighetsrommet for forskning og innovasjon Digitaliseringen gir nye muligheter for forskningen, både i faglig og administrativ forstand. Griper inn i forskning som en kjerneaktivitet, gjennom å påvirke samarbeid, forskningsmetoder og bruk av analyseverktøy.

Verdiskaping gjennom deling og gjenbruk av dataDeling av data internt i sektoren, men også på tvers av sektoren og arbeidslivet, vil bidra til økt data- og forskningskvalitet. Økt deling og gjenbruk av data innenfor en muliggjørende infrastruktur vil styrke verdiskaping og innovasjon.

Kulturendring og organisasjonsutviklingVellykket digitalisering, som styrker kvaliteten på utdanningstilbud og forskning, krever tydelig forankring i organisasjonene og hos sektorens ledere. Endringen vil ta tid, og det er viktig å understøtte lokale initiativ og den brukernære innovasjonskraften. Det er viktig med positive rollemodeller, og å prøve ut nye insentiver for dem som ønsker å gå foran.

1

2

3

4

5

6

3