NTTFs Bransjeanalyse

In collaboration with

Bransjeanalyseav markedet for tannteknikk i Norge

Innhold

Mars 2005 1In collaboration with

Consulting Services

Sammendrag, bakgrunn, utfordringer og kilder

Karakteristika av tannteknikerbransjen

Tannteknikerbransjen i andre land

Trender og implikasjoner

Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg

Sammendrag av bransjeanalysen


Consulting Services

Norges Tannteknikerforbund (NTTF) ønsker faktainformasjon og oversikt over utviklingstrekk vedrørende markedet for tannteknikk i Norge

Analysen baserer seg blant annet på intervjuer med bransjeorganisasjoner og markedsaktører, spørreundersøkelse blant tannleger og søk i næringslivsdatabaser

Tanntekniske laboratorier har relativt gode driftsmarginer, men kun det halve av driftsmarginene til tannlegene

Gjennomsnittstall for norske tanntekniske laboratorier viser tegn til utflating i driftsinntekter etter 2001 - laboratorier registrert som aksjeselskap og personlige selskap viser samme utviklingsforløp

Det er ingen tegn til utflating i driftsinntektene til importører av tannteknikk til Norge - den totale omsetningen til importørene av tannteknikk utgjorde 12 % av det totale markedet i 2003, og var dette året nesten tre ganger så høy som i 1996

Prisene på utvalgte norskproduserte tanntekniske produkter er dobbelt så dyre som importerte produkter

Pris er nødvendigvis ikke det viktigste kriteriet for tannlegene ved valg av tannteknisk laboratorium - kompetanse, kvalitet og opparbeidet tillit vektlegges høyere

Det danske og svenske markedet for tannteknikk har likhetstrekk med markedet for tannteknikk i Norge, og ifølge Danske Dental Laboratorier vil det skje en uunngåelig bransjekonsolidering gjennom oppkjøp og fusjoner i Danmark

Etterspørselen etter tanntekniske produkter vil sannsynligvis øke på kort sikt, men avta på lengre sikt

Etterspørselen etter helkeramer og implantater vil øke i fremtiden

Nye rammebetingelser har styrket posisjonene til tanntekniske laboratorier i Norge, men det ligger en utfordring i at gjennomsnittsalderen blant medlemmene av NTTF er 47 år

Det enkelte tanntekniske laboratorium bør velge en konkret markedsstrategi med tilhørende kundestrategi, vurdere nye samarbeidsløsninger og utvikle rett kompetanse for å møte de utfordringene global konkurranse innebærer


Consulting Services

Bransjeanalysen er utført på vegne av Norges Tannteknikerforbund for å kartlegge markedssituasjonen i tannteknikerbransjen

PrioriteringerPrioriteringerBakgrunnBakgrunn

• Norges Tannteknikerforbund (NTTF) ønsker en analyse av markedet for tannteknikk i Norge som gir faktainformasjon om markedet for tannteknikk og et bilde over fremtidige utviklingstrekk

• NTTF har behov for utdypende informasjon om bransjen som kan benyttes internt og i arbeidet mot myndigheter, samarbeidspartnere og media

• NTTF ønsker også at analysen av bransjen kan benyttes av det enkelte laboratorium i sine strategivalg

• Norges Tannteknikerforbund (NTTF) ønsker en analyse av markedet for tannteknikk i Norge som gir faktainformasjon om markedet for tannteknikk og et bilde over fremtidige utviklingstrekk

• NTTF har behov for utdypende informasjon om bransjen som kan benyttes internt og i arbeidet mot myndigheter, samarbeidspartnere og media

• NTTF ønsker også at analysen av bransjen kan benyttes av det enkelte laboratorium i sine strategivalg

• Karakteristika av markedet for tannteknikk i Norge– Utviklingen i driftsinntekter og driftsmarginer for de ulike

aktørene i verdikjeden– Prisutvikling på utvalgte tanntekniske produkter i Norge og

sammenligninger med importpriser– Tannlegenes kriterier ved valg av tannteknisk laboratorium

• Tannteknikerbransjen i andre land– Danmark og Sverige

• Trender og implikasjoner– Markedstrender/økonomiske trender/organisering og

struktur/kompetanse og teknologi/trusselbildet for tanntekniske laboratorier

• Sammenligninger med andre bransjer• Tiltak for å møte utviklingen i markedet

• Karakteristika av markedet for tannteknikk i Norge– Utviklingen i driftsinntekter og driftsmarginer for de ulike

aktørene i verdikjeden– Prisutvikling på utvalgte tanntekniske produkter i Norge og

sammenligninger med importpriser– Tannlegenes kriterier ved valg av tannteknisk laboratorium

• Tannteknikerbransjen i andre land– Danmark og Sverige

• Trender og implikasjoner– Markedstrender/økonomiske trender/organisering og

struktur/kompetanse og teknologi/trusselbildet for tanntekniske laboratorier

• Sammenligninger med andre bransjer• Tiltak for å møte utviklingen i markedet


Consulting Services

Det har vært flere utfordringer knyttet til innsamling av tallmateriale til bransjeanalysen

LøsningerLøsningerUtfordringerUtfordringer

• Utgangspunkt i medlemsliste for Tannteknikernes arbeidsgiverforening (TTa) for å kategorisere tanntekniske laboratorier som er registrert som enten akjseselskap eller personlige selskap (enmannsforetak)– Analyse av offentlig tilgjengelige regnskap for tanntekniske

laboratorier registrert som aksjeselskap for å danne et bilde av utviklingen i gjennomsnittelige driftsinntekter og driftsmarginer

– Utsendelse av skjema til personlige selskaper for innsamling av regnskapsdata

• Utsendelse av skjema til aksjeselskap og enkelte personlige selskap for innsamling av priser på utvalgte produkter

• Danne et bilde av importen av tannteknikk ved å se påutviklingen i den totale omsetningen til importbedriftene identifisert av NTTF og intervjuer med spesialister i bransjen

• Intervjuer med fylkestannlegene i landets fylkeskommuner for å danne et bilde av den offentlige tannhelsetjenestens kjøp av tannteknikk og anslag på andel importert tannteknikk

• Utgangspunkt i medlemsliste for Tannteknikernes arbeidsgiverforening (TTa) for å kategorisere tanntekniske laboratorier som er registrert som enten akjseselskap eller personlige selskap (enmannsforetak)– Analyse av offentlig tilgjengelige regnskap for tanntekniske

laboratorier registrert som aksjeselskap for å danne et bilde av utviklingen i gjennomsnittelige driftsinntekter og driftsmarginer

– Utsendelse av skjema til personlige selskaper for innsamling av regnskapsdata

• Utsendelse av skjema til aksjeselskap og enkelte personlige selskap for innsamling av priser på utvalgte produkter

• Danne et bilde av importen av tannteknikk ved å se påutviklingen i den totale omsetningen til importbedriftene identifisert av NTTF og intervjuer med spesialister i bransjen

• Intervjuer med fylkestannlegene i landets fylkeskommuner for å danne et bilde av den offentlige tannhelsetjenestens kjøp av tannteknikk og anslag på andel importert tannteknikk

• Det har vært utfordrende å innhente regnskapstall for tanntekniske laboratorier (personlige selskaper)– Svarrespons på 28 %

• Det er ingen offentlig tilgjengelig oversikt over prisutviklingen til tanntekniske produkter

• Import av tanntekniske produkter– Ingen offentlig tilgjengelig oversikt over den totale importen av

tannteknikk• Innsamling av tall for den offentlige tannhelsetjenestens

kjøp av tannteknikk og andelen som er importert– Det er ingen tilgjengelig totaloversikt

• Det har vært utfordrende å innhente regnskapstall for tanntekniske laboratorier (personlige selskaper)– Svarrespons på 28 %

• Det er ingen offentlig tilgjengelig oversikt over prisutviklingen til tanntekniske produkter

• Import av tanntekniske produkter– Ingen offentlig tilgjengelig oversikt over den totale importen av

tannteknikk• Innsamling av tall for den offentlige tannhelsetjenestens

kjøp av tannteknikk og andelen som er importert– Det er ingen tilgjengelig totaloversikt

Analysen er i hovedsak basert på intervjuer, spørreundersøkelser og søk i databaser


Consulting Services

PrimærkilderPrimærkilder SekundærkilderSekundærkilder

• Intervjuer med bransjeorganisasjoner– Norge, Sverige og Finland

• Intervjuer med aktører og interessenter– Produsenter av materialer– Depoter/Grossister– Tannteknikere– Importører– Tannleger– Fylkestannlegene i landets fylkeskommuner– Sosial- og helsedepartementet– Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo– Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning (NIOM)

• Spørreundersøkelse blant tannleger• Utsendelse av skjema til medlemmer av NTTF

• Intervjuer med bransjeorganisasjoner– Norge, Sverige og Finland

• Intervjuer med aktører og interessenter– Produsenter av materialer– Depoter/Grossister– Tannteknikere– Importører– Tannleger– Fylkestannlegene i landets fylkeskommuner– Sosial- og helsedepartementet– Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo– Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning (NIOM)

• Spørreundersøkelse blant tannleger• Utsendelse av skjema til medlemmer av NTTF

• Rapporter– Danske Dental Laboratorier (2003): Tandteknikkens vilkår

• Årsrapporter• Primærartikler

– Grytten, J. og Lund, E. (1999): Future demand for dental carein Norway; a macro economic perspective, CommunityDentistry Oral Epidemiology 1999; 27: 321-30

– Haugejorden O. (2002): Tannhelsesituasjonen i Norge –holder prognosene for tannhelseutviklingen?, Den Norske Tannlegeforeningens Tidende; 112 nr. 5

– Holst, D og Grytten, J. (1997): Tannbehandlingen i Norge 1973 til 1995 – fra sykdomsbehandling til tjenesteyting?, Den Norske Tannlegeforeningens Tidende; 107 nr. 12

– LMT/Dental Economics (2003): Why dentists switchlaboratories, www.lmtcommunications.com

• Diverse andre artikler• Tallmateriale

– Næringslivsdatabasen BizWeb: Regnskapstall – Norges Tannteknikerforbund: Aldersstatistikk over medlemmer

og kategorisering av laboratorier– Statistisk sentralbyrå (SSB): Utvikling i konsumprisindeksen

(KPI) og utvikling i priser på tannlegetjenester

• Rapporter– Danske Dental Laboratorier (2003): Tandteknikkens vilkår

• Årsrapporter• Primærartikler

– Grytten, J. og Lund, E. (1999): Future demand for dental carein Norway; a macro economic perspective, CommunityDentistry Oral Epidemiology 1999; 27: 321-30

– Haugejorden O. (2002): Tannhelsesituasjonen i Norge –holder prognosene for tannhelseutviklingen?, Den Norske Tannlegeforeningens Tidende; 112 nr. 5

– Holst, D og Grytten, J. (1997): Tannbehandlingen i Norge 1973 til 1995 – fra sykdomsbehandling til tjenesteyting?, Den Norske Tannlegeforeningens Tidende; 107 nr. 12

– LMT/Dental Economics (2003): Why dentists switchlaboratories, www.lmtcommunications.com

• Diverse andre artikler• Tallmateriale

– Næringslivsdatabasen BizWeb: Regnskapstall – Norges Tannteknikerforbund: Aldersstatistikk over medlemmer

og kategorisering av laboratorier– Statistisk sentralbyrå (SSB): Utvikling i konsumprisindeksen

(KPI) og utvikling i priser på tannlegetjenester

Innhold


Consulting Services


Karakteristika av tannteknikerbransjenGenerelt om markedet for tannteknikk i NorgeØkonomisk utviklingPriser i inn- og utlandTannlegenes meninger



Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg


Consulting Services

I Norge er det er totalt 270 tanntekniske laboratorier, og disse har en samlet omsetning på omtrent 690 MNOK

Norges TannteknikerforbundNorges Tannteknikerforbund TannteknikereTannteknikere

• Norges Tannteknikerforbund (NTTF) er en organisasjon for tannteknikere med autorisasjon– NTTF organiserer ca. 180 tanntekniske laboratorier over hele

landet - av disse er 91 registrert som aksjeselskap1

– Omtrent 90 laboratorier i det norske markedet er ikke medlemmer av NTTF

• Til sammen disponerer medlemsbedriftene omtrent 580 årsverk, og omsetter for ca. 460 MNOK årlig

• Tannteknikernes arbeidsgiverforening (TTa) har 224 medlemmer som er laboratorieeiere per januar 20052

• Norges Tannteknikerforbund (NTTF) er en organisasjon for tannteknikere med autorisasjon– NTTF organiserer ca. 180 tanntekniske laboratorier over hele

landet - av disse er 91 registrert som aksjeselskap1

– Omtrent 90 laboratorier i det norske markedet er ikke medlemmer av NTTF

• Til sammen disponerer medlemsbedriftene omtrent 580 årsverk, og omsetter for ca. 460 MNOK årlig

• Tannteknikernes arbeidsgiverforening (TTa) har 224 medlemmer som er laboratorieeiere per januar 20052

• En tanntekniker arbeider på et tannteknisk laboratorium eller i et tannhelseteam sammen med tannleger og annet tannhelsepersonell3– I Norge er laboratoriene oftest private, selvstendige bedrifter som

tar imot oppdrag fra tannleger– Et fåtall tannteknikere arbeider i det offentlige– Offentlige stillinger er knyttet til den kommunale

tannhelsetjenesten, eller til undervisning ved universitet ellerhøyskoler

• Det er omtrent 650 autoriserte tannteknikere i Norge4

• En tanntekniker arbeider på et tannteknisk laboratorium eller i et tannhelseteam sammen med tannleger og annet tannhelsepersonell3– I Norge er laboratoriene oftest private, selvstendige bedrifter som

tar imot oppdrag fra tannleger– Et fåtall tannteknikere arbeider i det offentlige– Offentlige stillinger er knyttet til den kommunale

tannhelsetjenesten, eller til undervisning ved universitet ellerhøyskoler

• Det er omtrent 650 autoriserte tannteknikere i Norge4

MarkedetMarkedet Den offentlige tannhelsetjenestenDen offentlige tannhelsetjenesten

• Det er omtrent 270 tanntekniske laboratorier i Norge, og disse omsetter for omtrent 690 MNOK i 20035

– Det er ca. 870 årsverk i tannteknikerbransjen i Norge– De tanntekniske laboratoriene omsetter for 798 000 NOK per

årsverk• Importvirksomheten er ca. 90 MNOK

– Åtte importører av tanntekniske produkter omsetter for omtrent 80 MNOK - i tillegg importerer tannleger direkte for ca. 10 MNOK

• Det er omtrent 270 tanntekniske laboratorier i Norge, og disse omsetter for omtrent 690 MNOK i 20035

– Det er ca. 870 årsverk i tannteknikerbransjen i Norge– De tanntekniske laboratoriene omsetter for 798 000 NOK per

årsverk• Importvirksomheten er ca. 90 MNOK

– Åtte importører av tanntekniske produkter omsetter for omtrent 80 MNOK - i tillegg importerer tannleger direkte for ca. 10 MNOK

• Gjennomsnittstall viser at kjøp av tannteknikk er 2,9 MNOK per fylkeskommune i 2003– Dette utgjør ca. 3 % av fylkeskommunenes brutto driftsutgifter6

• De fleste fylkestannlegene anslår lite eller ingen import i sine fylkeskommuner da det benyttes lokale tannteknikere

• De fylkestannlegene som anslår økende innslag av import sier dette skyldes lav pris og god kvalitet– Fylkestannlegen i Hordaland anslår at 30 % av kjøpt tannteknikk i

den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland er importert• Tannhelsetjenesten i Oslo har utelukkende inngått ramme-

avtaler med firmaer som i stor grad importerer fra Østen7

• Gjennomsnittstall viser at kjøp av tannteknikk er 2,9 MNOK per fylkeskommune i 2003– Dette utgjør ca. 3 % av fylkeskommunenes brutto driftsutgifter6

• De fleste fylkestannlegene anslår lite eller ingen import i sine fylkeskommuner da det benyttes lokale tannteknikere

• De fylkestannlegene som anslår økende innslag av import sier dette skyldes lav pris og god kvalitet– Fylkestannlegen i Hordaland anslår at 30 % av kjøpt tannteknikk i

den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland er importert• Tannhelsetjenesten i Oslo har utelukkende inngått ramme-

avtaler med firmaer som i stor grad importerer fra Østen7

1) De 91 aksjeselskapene omsatte for ca. 290 MNOK i 2003. 2) en økning fra 221 i 2003 og 2004. 3) Høyskolen i Oslo. 4) NTTF. 5) Det kan være små avvik i tallene. Anslag for omsetning per årsverk er beregnet med utgangspunkt i totalomsetning for 91 aksjeselskaper og tilhørende antall årsverk i 2003 i tråd med liste fra NTTF (se vedlegg). 6) Den offentlige tannhelsetjenesten administreres av fylkestannlegene i de enkelte fylkeskommunene. De enkelte offentlige tannlegekontorene styrer kjøp av tannteknikk selv, og det er derfor vanskelig å tallfeste hvor mye av den offentlige tannhelsetjenestens kjøp av tannteknikk som er importert. Tall for 16 av 18 fylkeskommuner. 7) Årsberetning 2003 og 2004

Tannteknikerbransjen har lenge vært stabil og preget av få endringer


Consulting Services

1980-tallet1980-tallet 1990-tallet1990-tallet 2000 - 20032000 - 2003

• Økende antall laboratorier– Få konkurser

• Mange nyetableringer– Trygt å starte for seg selv

• God lønnsomhet• Liten konkurranse• Gjennomsnittlig ca. 2,0 årsverk per

laboratorium• Økende marked for tanntekniske tjenester• Fantes omtrent ikke import av tannteknikk

– Noe import startet på slutten av 1980-tallet• Mest etterspurte produkter:

– Porselen/gull og proteser

• Økende antall laboratorier– Få konkurser

• Mange nyetableringer– Trygt å starte for seg selv

• God lønnsomhet• Liten konkurranse• Gjennomsnittlig ca. 2,0 årsverk per

laboratorium• Økende marked for tanntekniske tjenester• Fantes omtrent ikke import av tannteknikk

– Noe import startet på slutten av 1980-tallet• Mest etterspurte produkter:

– Porselen/gull og proteser

• Stabilt antall laboratorier– Få konkurser

• Noe nyetablering• Lønnsomheten flater ut, men fortsatt god• Gjennomsnittlig 3,4 årsverk per

laboratorium• Fortsatt økende marked for tanntekniske

tjenester• Noe økende import av tannteknikk• Mest etterspurte produkter:

– Metall/keramikk

• Stabilt antall laboratorier– Få konkurser

• Noe nyetablering• Lønnsomheten flater ut, men fortsatt god• Gjennomsnittlig 3,4 årsverk per

laboratorium• Fortsatt økende marked for tanntekniske

tjenester• Noe økende import av tannteknikk• Mest etterspurte produkter:

– Metall/keramikk

• Stabilt antall laboratorier – Noen nyetableringer

• NTTF har registrert 10 nyetableringer og 6 avviklinger (inkl. pensjonering)

• God lønnsomhet– Økt produktivitet gir positive resultater

• I gjennomsnitt er det omtrent 3,2 årsverk per laboratorium (2004)– Kostnadsfokus og importtrussel gjør at

laboratoriene ikke ansetter flere • Konkurransen mellom tanntekniske

laboratorier er større• Fortsatt er de fleste laboratoriene små,

men noen få har blitt større • Markedet for tanntekniske tjenester er

svakt økende• Import av tannteknikk øker og utgjør

omtrent 20 % av leverte tanntekniske produkter– Importen tilsvarer omtrent 12 % av

omsetningen i markedet• Mest etterspurte produkter:

– Metall/keramikk, helkeramer og implantater

• Stabilt antall laboratorier – Noen nyetableringer

• NTTF har registrert 10 nyetableringer og 6 avviklinger (inkl. pensjonering)

• God lønnsomhet– Økt produktivitet gir positive resultater

• I gjennomsnitt er det omtrent 3,2 årsverk per laboratorium (2004)– Kostnadsfokus og importtrussel gjør at

laboratoriene ikke ansetter flere • Konkurransen mellom tanntekniske

laboratorier er større• Fortsatt er de fleste laboratoriene små,

men noen få har blitt større • Markedet for tanntekniske tjenester er

svakt økende• Import av tannteknikk øker og utgjør

omtrent 20 % av leverte tanntekniske produkter– Importen tilsvarer omtrent 12 % av

omsetningen i markedet• Mest etterspurte produkter:

– Metall/keramikk, helkeramer og implantater

Kilde: Norges Tannteknikerforbund, intervju av spesialister i bransjen.

Innhold


Consulting Services





Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg

− Tanntekniske laboratorier− Importører − Depoter − Tannleger


Consulting Services

I gjennomsnitt har tanntekniske laboratorier registrert som AS gode driftsmarginer som har vært økende de siste årene

KommentarerKommentarer Driftsinntekter og driftsmargin for AS, 1996-2003Driftsinntekter og driftsmargin for AS, 1996-2003

• Tanntekniske laboratorier har vist økt lønnsomhet i perioden 1996-2003 (gjennomsnittstall)1:– Driftsinntektene har vært økende, men fra 2000 til 2003 har

driftsinntektene vært relativt stabile

– Driftsmarginen har vært økende fra 1996 til 2003, og var 11 % i 2003

• Utbetaling til eiere og ansatte er 50 % av omsetning i 2003 (gjennomsnittstall)– Uttak av utbytte har vært økende gjennom perioden, og er 7 %

av driftsinntekter

– Lønnskostnader er 43 % av driftsinntekter

• Omsetning per årsverk er 798 000 NOK i 2003

• Tanntekniske laboratorier har vist økt lønnsomhet i perioden 1996-2003 (gjennomsnittstall)1:– Driftsinntektene har vært økende, men fra 2000 til 2003 har

driftsinntektene vært relativt stabile

– Driftsmarginen har vært økende fra 1996 til 2003, og var 11 % i 2003

• Utbetaling til eiere og ansatte er 50 % av omsetning i 2003 (gjennomsnittstall)– Uttak av utbytte har vært økende gjennom perioden, og er 7 %

av driftsinntekter

– Lønnskostnader er 43 % av driftsinntekter

• Omsetning per årsverk er 798 000 NOK i 2003

NOK(Gj.sn. per selskap)

1996Antall* 49

1997 1998 1999 2000 2001 2002 200358 63 72 76 82 89 91

Driftsmargin

*Antall tanntekniske laboratorier i utvalget

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 20030 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

Driftsinntekter Driftsmargin

Økende driftsmarginer og stabile driftsinntekter indikerer at tanntekniske laboratorier har økt produktiviteten.Økende driftsmarginer og stabile driftsinntekter indikerer at tanntekniske laboratorier har økt produktiviteten.

1) Driftsmargin = (Driftsinntekter-Driftskostnader)/Driftsinntekter. Driftskostnadene består av varekostnad, lønn, avskrivninger og andre kostnader. Analysen baserer seg på medlemsliste over laboratorieeiere fra Norges Tannteknikerforbund og regnskapstall for 91 tanntekniske laboratorier registrert som AS.


Consulting Services

Personlige selskaper har hatt relativ lik utvikling i gjennomsnittlige driftsinntekter som aksjeselskapene i perioden 1996-2003

KommentarerKommentarer

Driftsinntekter for personlige selskaper, 1996-2003Driftsinntekter for personlige selskaper, 1996-2003


1996AS* 49 58 63 72 76 82 89 91

18Pers*

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

18 20 20 22 22 25 25*Antall tanntekniske laboratorier i utvalget

Aksjeselskap versus personlige selskapAksjeselskap versus personlige selskap

• Gjennomsnittstall for driftsinntekter for aksjeselskap og personlige selskap viser relativ likt utviklingsforløp med utflating etter 20011

• Gjennomsnittstall for driftsinntekter er høyere for aksjeselskaper enn for personlige selskaper

• Aksjeselskap disponerte i gjennomsnitt omtrent 4,0 årsverk per laboratorium i 2003, mens personlige selskap tilsvarende disponerte 2,0 årsverk per laboratorium – Gjennomsnittstall for omsetning per årsverk er derfor relativt

likt mellom AS og personlige selskap

• Omsetning per årsverk varierer sterkt både for personlige selskaper og AS, i størrelsesorden 500 000 - 1 400 000 NOK

• Ansatte ved små laboratorier jobber i gjennomsnitt mer enn ansatte på større laboratorier

• Gjennomsnittstall for driftsinntekter for aksjeselskap og personlige selskap viser relativ likt utviklingsforløp med utflating etter 20011

• Gjennomsnittstall for driftsinntekter er høyere for aksjeselskaper enn for personlige selskaper

• Aksjeselskap disponerte i gjennomsnitt omtrent 4,0 årsverk per laboratorium i 2003, mens personlige selskap tilsvarende disponerte 2,0 årsverk per laboratorium – Gjennomsnittstall for omsetning per årsverk er derfor relativt

likt mellom AS og personlige selskap

• Omsetning per årsverk varierer sterkt både for personlige selskaper og AS, i størrelsesorden 500 000 - 1 400 000 NOK

• Ansatte ved små laboratorier jobber i gjennomsnitt mer enn ansatte på større laboratorier

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Aksjeselskap Personlige selskap

Aksjeselskap er i gjennomsnitt dobbelt så store som personlige selskap.Aksjeselskap er i gjennomsnitt dobbelt så store som personlige selskap.

1) Datagrunnlaget for personlige selskap er mangelfullt grunnet lav svarrespons på innsamling av regnskapsdata blant denne kategorien tanntekniske laboratorier.


Consulting Services

Samlet omsetter de 10 største tanntekniske laboratoriene (AS) for 103 MNOK, og har dermed 13 prosent av det totale markedet

10 største tanntekniske laboratorier (AS) i 200310 største tanntekniske laboratorier (AS) i 2003 Fakta om de 10 største laboratorieneFakta om de 10 største laboratoriene

• De 10 største tanntekniske laboratorier registrert som AS etter omsetning i 2003:– Art in Dent

– Dentalstøp Tannteknisk Laboratorium1

– Dentalforum

– Tannlaboratoriet

– Vest Dental

– Agder Tannteknikk

– Lillestrøm Tannteknikk

– Torkildsen, Thunes og Olsen Tannteknisk Laboratorium

– Bodø Dentallaboratorium

– Strømmen Dentallab

• De 10 største tanntekniske laboratorier registrert som AS etter omsetning i 2003:– Art in Dent

– Dentalstøp Tannteknisk Laboratorium1

– Dentalforum

– Tannlaboratoriet

– Vest Dental

– Agder Tannteknikk

– Lillestrøm Tannteknikk

– Torkildsen, Thunes og Olsen Tannteknisk Laboratorium

– Bodø Dentallaboratorium

– Strømmen Dentallab

• Total omsetning i 2003 var 103 MNOK

• I gjennomsnitt har laboratoriene 11,5 årsverk

• Gjennomsnittlig omsetning per årsverk i 2003 var 890 000 NOK2

• De 10 største laboratoriene har fått større markedsandel i løpet av fire år– Fra år 2000 til 2003 økte den gjennomsnittlige omsetningen for

de 10 største laboratoriene med 26 %

– Til sammenligning økte den gjennomsnittlige omsetningen til alle aksjeselskapene i analysen i samme tidsperiode med 2 %

• Noen av aksjeselskapene skiller seg ut med svært gode marginer - av laboratoriene registrert som AS og medlemmer av NTTF har i 2003:– 19 % driftsmargin på over 20 % – 55 % driftsmargin mellom 5 % - 20 %– 26 % driftsmargin på under 5 %

• Total omsetning i 2003 var 103 MNOK

• I gjennomsnitt har laboratoriene 11,5 årsverk

• Gjennomsnittlig omsetning per årsverk i 2003 var 890 000 NOK2

• De 10 største laboratoriene har fått større markedsandel i løpet av fire år– Fra år 2000 til 2003 økte den gjennomsnittlige omsetningen for

de 10 største laboratoriene med 26 %

– Til sammenligning økte den gjennomsnittlige omsetningen til alle aksjeselskapene i analysen i samme tidsperiode med 2 %

• Noen av aksjeselskapene skiller seg ut med svært gode marginer - av laboratoriene registrert som AS og medlemmer av NTTF har i 2003:– 19 % driftsmargin på over 20 % – 55 % driftsmargin mellom 5 % - 20 %– 26 % driftsmargin på under 5 %

De 10 største laboratoriene har større omsetning per årsverk enn gjennomsnittet for tanntekniske laboratorier registrert som aksjeselskap.De 10 største laboratoriene har større omsetning per årsverk enn gjennomsnittet for tanntekniske laboratorier registrert som aksjeselskap.

1) Ikke medlem av NTTF. 2) Gjennomsnittlig omsetning per årsverk for aksjeselskapene i analysen er 798 000 NOK.

Import av tannteknikk utgjør omtrent 90 MNOK som er 12 % av det totale markedet


Consulting Services

Driftsinntekter og driftsmargin for importører, 1996-2003Driftsinntekter og driftsmargin for importører, 1996-2003KommentarerKommentarer

• Importbedrifter har opplevd økende driftsinntekter og driftsmarginer i perioden 1996-20031

– Omsetningen for importbedrifter er omtrent 80 MNOK2

– Gjennomsnittlig driftsmargin har økt fra 5,5 % til 16 % over tidsrommet 1996-2003, med spesiell økning etter år 2000

– Gjennomsnittlig driftsmargin eksklusive Artinorway AS var 12,5 % i 2003

• Utbetaling til eiere og ansatte er 29 % av driftsinntekter i 2003 (gjennomsnittstall):– Uttak av utbytte er 5 % av driftsinntekter

– Lønnskostnadene er 24 % av driftsinntekter

• Noen tannleger importerer selv– Det er vanskelig å tallfeste hvor stort omfanget er

– Sannsynligvis utgjør importen direkte til tannlege ca. 10 MNOK3

• Importbedrifter har opplevd økende driftsinntekter og driftsmarginer i perioden 1996-20031

– Omsetningen for importbedrifter er omtrent 80 MNOK2

– Gjennomsnittlig driftsmargin har økt fra 5,5 % til 16 % over tidsrommet 1996-2003, med spesiell økning etter år 2000

– Gjennomsnittlig driftsmargin eksklusive Artinorway AS var 12,5 % i 2003

• Utbetaling til eiere og ansatte er 29 % av driftsinntekter i 2003 (gjennomsnittstall):– Uttak av utbytte er 5 % av driftsinntekter

– Lønnskostnadene er 24 % av driftsinntekter

• Noen tannleger importerer selv– Det er vanskelig å tallfeste hvor stort omfanget er

– Sannsynligvis utgjør importen direkte til tannlege ca. 10 MNOK3

Totale tallNOK

Driftsmargin

0

10 000 000

20 000 000

30 000 000

40 000 000

50 000 000

60 000 000

70 000 000

80 000 000

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 20030 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

14 %

16 %

18 %


Regnskapstall for åtte importbedrifter registrert som AS viser omsetning på omtrent 58 MNOK i 20031. Reduksjonen i omsetningen til Artinorway AS fra 2001 til 2002 på 22,3 MNOK kan forklares med at bedriften gikk fra å være en ren importør til å bli en formidlingsaktør. Dette måderfor legges til den totale omsetningen for importvirksomheten (Stiplet del av søyle).

Importen er reelt større – antall tannerstatninger som importeres utgjør ca. 20 % av det totale markedet da prisene på import er inntil det halve av norske priser.Importen er reelt større – antall tannerstatninger som importeres utgjør ca. 20 % av det totale markedet da prisene på import er inntil det halve av norske priser.

1) Artinorway AS, Dentrade AS, Dental AS, SDS AS, Dentalkjøp AS, Inter Dental AS, Proteket AS og Dentalforum International AS. 2) Enkelte importbedrifter har også egenproduksjon av tanntekniske produkter - dette utgjør omtrent 15 MNOK i 2003. 3) Anslag fra spesialister i bransjen.

Depotene har hatt en økende lønnsomhet de siste årene


Consulting Services

KommentarerKommentarer Driftsinntekter og driftsmargin for depoter, 1996-2003Driftsinntekter og driftsmargin for depoter, 1996-2003

• Depoter har lavere lønnsomhet enn tanntekniske laboratorier1

– Gjennomsnittlig driftsmargin på omtrent 8 % i 2003– Gjennomsnittlige driftsinntekter er økende etter 2001

• Utbetaling til eiere og ansatte er 23 % av omsetning i 2003– Basert på gjennomsnittstall er lønn 17,5 % av total omsetning i

2003– Gjennomsnittstall viser at utbytte er 5,5 % av total omsetning i

2003

• Depoter har lavere lønnsomhet enn tanntekniske laboratorier1

– Gjennomsnittlig driftsmargin på omtrent 8 % i 2003– Gjennomsnittlige driftsinntekter er økende etter 2001

• Utbetaling til eiere og ansatte er 23 % av omsetning i 2003– Basert på gjennomsnittstall er lønn 17,5 % av total omsetning i

2003– Gjennomsnittstall viser at utbytte er 5,5 % av total omsetning i

2003

Driftsmargin

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003Antall* 6 6 6 6 6 6 6

*Antall depoter i utvalget2

0

10 000 000

20 000 000

30 000 000

40 000 000

50 000 000

60 000 000

70 000 000

80 000 000

1997 1998 1999 2000 2001 2002 20030 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

6 %

7 %

8 %

9 %



Oppnådde driftsmarginer varierer mellom de ulike depotene – fra 2,0 % til over 20 %3.Oppnådde driftsmarginer varierer mellom de ulike depotene – fra 2,0 % til over 20 %3.

1) Norsk Dental Depot AS, LIC Scadenta AS, Jacobsen Dental AS, Norsk Orthoform Depot AS, Dentalvarer AS og Odi AS. 2) K.A. Rasmussen AS og Nogusra AS inngår ikke i analysen. Virksomhetene omsatte for ca. 10 % og ca. 20 % i tannteknikk av total omsetning på henholdsvis 197 MNOK 197 og 69 MNOK i 2003 3) 2003-tall


Consulting Services

Tannlegene har hatt en sterk vekst i driftsinntekter og en svært god lønnsomhet de siste årene

KommentarerKommentarer Driftsinntekter og driftsmargin tannleger 1996-2003Driftsinntekter og driftsmargin tannleger 1996-2003

• Tannleger har god lønnsomhet1

– Gjennomsnittlig driftsmargin på 26 % i 2003 – Gjennomsnittelige driftsinntekter har hatt en sterk økning

• Prisene på tannlegetjenester har økt 53 % fra 1996 til 20032

• Fra 1996 har det vært fri prissetting blant tannlegene, som har ført til at prisene har økt nesten tre ganger så mye som priser generelt i Norge3

• Noe av den positive utviklingen kan antageligvis forklares ved at flere tannleger regnskapsfører mer korrekt

• Skattemyndighetene har gjennomført en storaksjon mot Oslos tannleger der flere ble anmeldt for grovt skattesvik og manglende regnskapsføring4

• Utbetaling til eiere og ansatte er 42 % av omsetning– Basert på gjennomsnittstall er lønnskostnadene og utbytte

henholdsvis 31 % og 11 % av omsetningen i 2003

• Analysen inkluderer et utvalg tannlegekontorer registrert som aksjeselskap i Norge

• Tannleger har god lønnsomhet1

– Gjennomsnittlig driftsmargin på 26 % i 2003 – Gjennomsnittelige driftsinntekter har hatt en sterk økning

• Prisene på tannlegetjenester har økt 53 % fra 1996 til 20032

• Fra 1996 har det vært fri prissetting blant tannlegene, som har ført til at prisene har økt nesten tre ganger så mye som priser generelt i Norge3

• Noe av den positive utviklingen kan antageligvis forklares ved at flere tannleger regnskapsfører mer korrekt

• Skattemyndighetene har gjennomført en storaksjon mot Oslos tannleger der flere ble anmeldt for grovt skattesvik og manglende regnskapsføring4

• Utbetaling til eiere og ansatte er 42 % av omsetning– Basert på gjennomsnittstall er lønnskostnadene og utbytte

henholdsvis 31 % og 11 % av omsetningen i 2003

• Analysen inkluderer et utvalg tannlegekontorer registrert som aksjeselskap i Norge

NOK(Gj.sn per selskap)

1996

Antall* 32

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

35 46 66 81 82 94 109

*Antall tannlegekontorer i utvalget

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

4 000 000

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 20030 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

Driftsinntekter Driftsmarginer

Driftsmargin

Mye av inntektsøkningen for tannlegene skyldes prisøkning på tannlegetjenester på 53 % fra 1996 til 2003.Mye av inntektsøkningen for tannlegene skyldes prisøkning på tannlegetjenester på 53 % fra 1996 til 2003.

1) Gjennomsnittstall for 109 tannlegekontorer registrert som AS. 2) Statistisk sentralbyrå. 3) KPI Totalindeks har i perioden 1996-2003 økt med 18% (SSB). 4) Aftenposten 06 01.2005 .

Lønnsomheten varierer sterkt hos de ulike aktørene i verdikjeden


Consulting Services

KommentarerKommentarer Driftsmarginer 2003Driftsmarginer 2003

• Tannlegene har hatt økt omsetning og har best driftsmarginer i forhold til de andre leddene i verdikjeden i perioden 1996-2003

• Importører av tanntekniske produkter har hatt økning i omsetning og har oppnådd spesielt gode driftsmarginer etter 2000

• Tanntekniske laboratorier har hatt relativt stabile driftsinntekter og økende driftsmarginer i perioden 1996-2003

• Depotene har hatt økning i omsetning og driftsmarginer de siste årene

• Tannlegene har hatt økt omsetning og har best driftsmarginer i forhold til de andre leddene i verdikjeden i perioden 1996-2003

• Importører av tanntekniske produkter har hatt økning i omsetning og har oppnådd spesielt gode driftsmarginer etter 2000

• Tanntekniske laboratorier har hatt relativt stabile driftsinntekter og økende driftsmarginer i perioden 1996-2003

• Depotene har hatt økning i omsetning og driftsmarginer de siste årene

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

Driftsmargin 20031

Depoter/Grossister: 8 %

Tanntekniske laboratorier: 11 %

Importbedrifter: 16 %

Tannleger: 26 %

Driftsmarginene i dentalbransjen er relativt gode sammenlignet med mer industrialiserte bransjer.Driftsmarginene i dentalbransjen er relativt gode sammenlignet med mer industrialiserte bransjer.

1) Basert på gjennomsnittstall.


Consulting Services

Antall solgte tanntekniske produkter produsert i Norge har flatet ut i perioden 2000-2003

Aktør i verdikjeden Utvikling 2000-2003 MarkedsutviklingDepoter/Grossister

Tanntekniske laboratorier

Importører av tanntekniske produkterTannleger

Har hatt en økning i inntekter på 15 % fra 2000 til 20031

Har hatt en økning i inntekter på 2% fra 2000 til 20032

Prisene på tanntekniske produkter produsert i Norge har økt 14 % siden 20003



Prisene på tannlegetjenester har økt 20 % i perioden 2000 til 20036

Konsumprisindeksen har fra 2000 til 2003 steget med 6,9 %6 – norskprodusert tannteknikk har derfor, justert for prisvekst, hatt en svak nedgang i antall solgte produkter i perioden.Konsumprisindeksen har fra 2000 til 2003 steget med 6,9 %6 – norskprodusert tannteknikk har derfor, justert for prisvekst, hatt en svak nedgang i antall solgte produkter i perioden.

1) Basert på gjennomsnittstall for 6 depoter. 2) Basert på gjennomsnittstall for 76 og 91 tanntekniske laboratorier registrert som AS i henholdsvis 2000 og 2003. 3) Innsamlede priser fra 30 tanntekniske laboratorier. 4) Basert pågjennomsnittstall for 7 og 8 importbedrifter i henholdsvis 2000 og 2003. 5) Basert på gjennomsnittstall for 81 og 109 tannlegekontorer registrert som AS i henholdsvis 2000 og 2003. 6) Statistisk sentralbyrå.

Innhold


Consulting Services





Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg


Consulting Services

Prisene på utvalgte norskproduserte tanntekniske produkter har har økt 14 % fra 2000 til 2005

Gjennomsnittlige priser for tanntekniske produkter1 (alle tall i NOK, ekskl. metall/materialer)

Produktområde Produkttype Pris 1980 Pris 1996 Pris 2000 Pris 2005

Fast protetikk

Avtakbar protetikk

Kombinasjons-arbeider

Implantater

Konus konstruksjon med 4 pilarer (4 dels bro med protese)

N/A 11000 13100 14300

Metall/keramikk (enkel krone) 500 1050 1200 1400

Helkeramer (enkel krone) 500 1200 1400 1600

Morrison 250 700 800 950

Helprotese (per kjeve) 600 1650 2000 2500

Chrom Cobolt (per kjeve) 850 2050 2600 2900

Metall/keramikk singel skruretinert N/A 1400 1500 1800

• Prisintervallene for gjeldende prislister i 2005 er relativt store– MK (enkel krone) varierer mellom 900-1900– Prisene på Helkeramer (enkel krone) varierer mellom 1000-1900– Prisene for Morrison varierer mellom 700-1300

Konsumprisindeksen har til sammenligning steget med 7,4 % fra 2000 til 20042.Konsumprisindeksen har til sammenligning steget med 7,4 % fra 2000 til 20042.

1) Tallene for prisutviklingen er basert på gjennomsnittstall for innsamlet prisinformasjon fra 30 tanntekniske laboratorier. 2) Statistisk sentralbyrå.


Consulting Services

Priser på enkelte utvalgte tanntekniske produkter i Norge er dobbelt så høye som priser på tilsvarende importerte produkter

Pris til tannleger i 2005 (alle tall i NOK, ekskl. metall/materialer)

Produktområde Produkttype Pris Norge1 Pris Import2

700

875

700

1600

1700

N/A

1200

Fast protetikk

Avtakbar protetikk

Kombinasjonsarbeider

Implantater

Konus konstruksjon med 4 pilarer(4 dels bro med protese)

14300

Metall/keramikk (enkel krone) 1400

Helkeramer (enkel krone) 1600

Morrison 950

Helprotese (per kjeve) 2500

Chrom Cobolt (per kjeve) 2900

Metall/keramikk singel skruretinert 1800

Prisintervallene for importerte produkter er mindre enn prisintervallene for de samme produktene produsert i Norge.Prisintervallene for importerte produkter er mindre enn prisintervallene for de samme produktene produsert i Norge.

1) ”Pris Norge” er basert på gjennomsnittspriser fra 30 laboratorier som har oppgitt priser for de ulike produktkategoriene. 2) ”Pris Import” er gjennomsnittspriser for de ulike produktkategoriene fra fem importører.


Consulting Services

I Sverige er utvalgte tanntekniske produkter billigere enn i Norge, mens Finland har høyere priser

Gjennomsnittlige priser til tannlege i ulike land (alle tall i NOK, ekskl. metall/materialer)

Produktområde Produkttype Pris Norge1 Pris Sverige2 Pris Danmark3 Pris Finland4

Fast protetikk

Avtakbar protetikk

Kombinasjons-arbeider

Implantater

Konus konstruksjon med4 pilarer(4 dels bro med protese)

14300 N/A N/A N/A

Metall/keramikk (enkel krone)

1400 1100 1600 1800

Helkeramer (enkel krone) 1600 1100 1700 1900

Morrison 950 850 1000 1300

Helprotese (per kjeve) 2500 2400 N/A 2600

Chrom Cobolt (per kjeve) 2900 N/A N/A 3800

Metall/keramikk singel skruretinert

1800 N/A N/A N/A

De høye prisene i Finland kan forklares med fravær av importerte produkter.De høye prisene i Finland kan forklares med fravær av importerte produkter.

1) Basert på gjennomsnittspriser fra 30 laboratorier som har oppgitt priser for de ulike produktkategoriene. 2) Søk på hjemmesider til svenske tanntekniske laboratorier 3) Danske Dental Laboratorier (DDL) (2003): Tandteknikkens vilkår 4) Intervjuer med representanter fra diverse finske tanntekniske laboratorier.

Innhold


Consulting Services





Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg


Consulting Services

Konkurransen mellom tanntekniske laboratorier er blitt mer åpen, og tannlegene jobber tettere med tannteknikeren

Spørreundersøkelse blant tannleger:I gjennomsnitt benytter tannlegekontorene nærmere tre ulike tanntekniske laboratorier36 % av tannlegene sier de benytter flere tanntekniske laboratorier i dag enn i 1995, mens den resterende andelen stort sett benytter samme antall laboratorier

Konkurransen mellom tanntekniske laboratorier er blitt større

Konkurransen mellom tanntekniske laboratorier er blitt større

Tannlegene jobber tettere med tannteknikerenTannlegene jobber tettere med tannteknikeren

Over 40 % av tannlegene mener at de jobber tettere med tannteknikerne i dag enn det de gjorde i 1995

– Flere tannleger har daglig kontakt med tannteknikeren– Flere tannleger mener at tannteknikeren har fått mer kontakt med pasienten– Epost har gjort kommunikasjonen mellom tanntekniker og tannlege enklere – 20 % av tannlegene sier de har jobbet på den samme måten de siste årene

30 % av tannlegene tror de vil jobbe på samme klinikk som tannteknikeren i 2010

30 % av tannlegene tror de vil jobbe på samme klinikk som tannteknikeren i 2010

55 % av tannlegene tror ikke de kommer til å jobbe på samme klinikk som tannteknikerne, mens de resterende 15 % av tannlegene ikke har noen mening om hvordan de kommer til å jobbe sammen med tannteknikerne i fremtiden

Kilde: Spørreundersøkelse sendt ut til 160 tannlegekontorer med en svarrespons 33 %


Consulting Services

Kompetanse er det viktigste kjøpskriteriet for tannlegen ved valg av tannteknisk laboratorium

Spørreundersøkelse blant tannleger:

FaktaFakta

• På spørsmål om hvor viktig pris er for valg av tannteknikere svarer tannlegene:– Pris er et viktig kriterium: 7 %

– Pris er et middels viktig kriterium: 36 %

– Pris er et mindre viktig kriterium: 57 %

• På spørsmål om hvor viktig pris er for valg av tannteknikere svarer tannlegene:– Pris er et viktig kriterium: 7 %

– Pris er et middels viktig kriterium: 36 %

– Pris er et mindre viktig kriterium: 57 %

Kriterier for valg av tannteknisk laboratorium (prioritert rekkefølge etter viktighet)

Kriterier for valg av tannteknisk laboratorium (prioritert rekkefølge etter viktighet)

• Kompetanse

• Kvalitet

• Opparbeidet tillit

• Pris

• Service

• Evne til å kommunisere

• Nærhet til tannteknikeren

• Hurtig leveranse

• Kompetanse

• Kvalitet

• Opparbeidet tillit

• Pris

• Service

• Evne til å kommunisere

• Nærhet til tannteknikeren

• Hurtig leveranse

Viktig; 7 %

Middels viktig; 36 %

Mindre viktig; 57 %

Respondentene rangerte de tre viktigste kriteriene ved valg av tannteknisk laboratorium fra gitt liste over ulike kriterier

Respondentene krysset av i bokser for betydningen av pris som valgkriterium



Consulting Services

Et godt samarbeid med tannteknikeren karakteriseres av effektivitet og service der tannteknikeren gir tilbakemeldinger

Effektivitet, service og kommunikasjonEffektivitet, service og kommunikasjon

Kvalitet og kompetanseKvalitet og kompetanse

Nærhet og samarbeidNærhet og samarbeid

At tannlegene kan stole på kvaliteten At tannteknikeren forstår de tannlegemessige vurderingene og at tannlegen ser hvilke muligheter tanntekniker har Faglig diskusjon

Kort leveringstid Raske tilbakemeldinger Overholdelse av fristerGod kommunikasjon, god service og god oppfølgingAt tannteknikeren gir jevnlige tilbakemeldinger – både positiv og negative

Nært samarbeidTillitsfull og gjensidig dialog (hvor partene lærer av hverandre og utvikler seg sammen)

Et optimalt samarbeid mellom tannlege og tanntekniker kan karakteriseres ved:

Digitale samarbeidsløsningerDigitale samarbeidsløsninger Kommunikasjon med digitale bilder

Tannlegene ønsker et samarbeidsforhold hvor tannteknikeren er en partner de kan jobbe tett sammen med på det faglige plan.Tannlegene ønsker et samarbeidsforhold hvor tannteknikeren er en partner de kan jobbe tett sammen med på det faglige plan.



Consulting Services

En amerikansk spørreundersøkelse underbygger oppfatningen om at tannlegene verdsetter kvalitet og kompetanse høyere enn rent prismessige hensyn

Funn i amerikansk spørreundersøkelseFunn i amerikansk spørreundersøkelse

• Resultater fra en amerikansk spørreundersøkelse viser at produkter med høy kvalitet verdsettes høyest når tannlegene skal velge laboratorium– 97 % av tannlegene hadde dette kriteriet blant de tre viktigste

kriteriene ved valg av tannteknisk laboratorium

• God kommunikasjon mellom tannlege og tanntekniker er nest viktigste kriterium for tannlegene ved valg av tannteknisk laboratorium– 69 % av tannlegene hadde dette kriteriet blant de tre viktigste

kriterier ved valg av tannteknisk laboratorium

• Tanntekniske laboratorier med langsiktig fokus på kvalitet, personlig forhold og opprettholdelse av effektiv kommunikasjon mellom tanntekniker og tannlege sikrer ifølge respondentene vellykket forretningssamarbeid

• Resultater fra en amerikansk spørreundersøkelse viser at produkter med høy kvalitet verdsettes høyest når tannlegene skal velge laboratorium– 97 % av tannlegene hadde dette kriteriet blant de tre viktigste

kriteriene ved valg av tannteknisk laboratorium

• God kommunikasjon mellom tannlege og tanntekniker er nest viktigste kriterium for tannlegene ved valg av tannteknisk laboratorium– 69 % av tannlegene hadde dette kriteriet blant de tre viktigste

kriterier ved valg av tannteknisk laboratorium

• Tanntekniske laboratorier med langsiktig fokus på kvalitet, personlig forhold og opprettholdelse av effektiv kommunikasjon mellom tanntekniker og tannlege sikrer ifølge respondentene vellykket forretningssamarbeid

Laboratoriets størrelse

Tannteknikeren bør ifølge spørreundersøkelsen fokusere på effektiv kommunikasjon med tannlegen.Tannteknikeren bør ifølge spørreundersøkelsen fokusere på effektiv kommunikasjon med tannlegen.

Tannlegenes kriterier ved valg av laboratoriumTannlegenes kriterier ved valg av laboratorium

Respondentene ble spurt om å indikere de tre viktigste kriteriene de ser etter når de velger tannteknisk laboratorium. Prosentandelene summerer seg derfor ikke til 100.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Laboratoriets størrelse

Ukompliserte betalingsordninger

Nye teknologiske løsninger

Spesialistkompetanse

Laboratoriets omdømme

Variasjon i tjenestetilbudet

Nærhet

God relasjon

Rask leveringstid

Fornuftige priser

God kommunikasjon

Produkter med høy kvalitet

Kilde: Lab Management Today (LMT)/Dental Economics (2003)


Consulting Services

Inkonsistens i kvalitet og tekniske problemer er den hyppigste årsaken til at tannleger velger å bytte tannteknisk laboratorium

10 årsaker til at tannleger bytter laboratorium10 årsaker til at tannleger bytter laboratoriumFunn i amerikansk spørreundersøkelseFunn i amerikansk spørreundersøkelse

• 68 % av tannlegene lister inkonsistens i kvalitet/tekniske problemer som årsak til at de har byttet laboratorium

• Dårlig kommunikasjon og dårlig relasjon med det tanntekniske laboratoriet er også en medvirkende faktor til at tannleger bytter laboratorium– 30 % av tannlegene har dette som en årsak til at de har byttet

laboratorium

• God kommunikasjon og god mellommenneskelig relasjon er avgjørende for å oppnå en langsiktig forretningsforbindelse mellom tannlege og tannteknisk laboratorium

• Nesten halvparten av tannlegene i undersøkelsen mener at laboratoriene de bruker har akseptable priser og sier at de forventer prisøkninger fra år til år

• Det er vanskelig for et laboratorium å møte alle de ulike behovene til hver enkelt tannlege– Det er derfor viktig å posisjonere laboratoriet i henhold til valg

av kundesegment

• 68 % av tannlegene lister inkonsistens i kvalitet/tekniske problemer som årsak til at de har byttet laboratorium

• Dårlig kommunikasjon og dårlig relasjon med det tanntekniske laboratoriet er også en medvirkende faktor til at tannleger bytter laboratorium– 30 % av tannlegene har dette som en årsak til at de har byttet

laboratorium

• God kommunikasjon og god mellommenneskelig relasjon er avgjørende for å oppnå en langsiktig forretningsforbindelse mellom tannlege og tannteknisk laboratorium

• Nesten halvparten av tannlegene i undersøkelsen mener at laboratoriene de bruker har akseptable priser og sier at de forventer prisøkninger fra år til år

• Det er vanskelig for et laboratorium å møte alle de ulike behovene til hver enkelt tannlege– Det er derfor viktig å posisjonere laboratoriet i henhold til valg

av kundesegment

Respondentene ble spurt om å indikere årsaker til hvorfor de byttet hovedleverandør av tanntekniske arbeider forrige gang de gjorde dette. Respondentene kunne krysse av for flere alternativer, og prosentandelene summerer seg derfor ikke til 100.

Uholdbar prisøkning


0 % 20 % 40 % 60 % 80 %

Ingen problemer; fristet av annet laboratorium

Alternativt laboratorium med lavere priser

Sentral tanntekniker byttet arbeidsplass


Hovedlaboratorium stengte driften

Endring i teknologiske krav

Unøyaktighet i tolkning av preskripsjoner

Forsinkelser

Dårlig kommunikasjon/dårlig relasjon

Inkonsistens i kvalitet/tekniske problemer

Under 10 % av tannlegene i den amerikanske spørreundersøkelsen har byttet tannteknisk laboratorium på grunn av for høye priser.Under 10 % av tannlegene i den amerikanske spørreundersøkelsen har byttet tannteknisk laboratorium på grunn av for høye priser.

Kilde: Lab Management Today (LMT)/Dental Economics (2003)

Innhold


Consulting Services



Tannteknikerbransjen i andre landDanmark og Sverige


Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg


Consulting Services

Tannteknikerbransjen i Danmark består av både tanntekniske laboratorier og tanntekniske klinikker

Tannteknikerbransjen i Danmark består av 260 laboratorier som leverer til tannleger og omtrent 230 tanntekniske klinikker med direkte pasientbehandling (tannproteser)1

Bransjen hadde i 2003 en samlet omsetning på 853 MNOK og totalt omtrent 1450 ansatte– 260 laboratorier omsatte for 644 MNOK og sysselsatte 1040 personer

– 230 tanntekniske klinikker omsatte for 209 MNOK og sysselsatte 410 personer

Markedet er fragmentert med noen store aktører– De fleste laboratoriene er små med 3-4 ansatte med en gjennomsnittelig årlig omsetning på ca. 2,5

MNOK

– Det er 5-10 større laboratorier

NøkkeltallNøkkeltall

OrganisatoriskOrganisatoriskRundt 50 % av laboratoriene er organisert i den danske bransjeforeningen Danske Dental Laboratorier (DDL)

De fleste laboratorietannteknikere er organisert i Tandteknikerforeningen under Dansk Funktionærforbund

70 % av alle kliniske tannteknikere er organisert i Landsforeningen af Kliniske Tandteknikere(LKT)

De 260 tanntekniske laboratoriene i Danmark omsatte for 644 MNOK i 2003 og produserte omtrent 361 000 tannerstatninger.De 260 tanntekniske laboratoriene i Danmark omsatte for 644 MNOK i 2003 og produserte omtrent 361 000 tannerstatninger.

1) Danske Dental Laboratorier (2003): Tandteknikkens vilkår.


Consulting Services

Det vil skje en uunngåelig bransjekonsolidering av markedet for tannteknikk i Danmark, og grunnlaget for tannteknikk vil på lang sikt avta

Bransje-konsolideringBransje-konsolidering

Danmarks tanntekniske laboratorier står i følge Danske Dental Laboratorier (DDL) overfor en uunngåelig bransjekonsolidering1

– Mange laboratorier vil skifte eierskap for eksempel gjennom salg, fusjoner eller omdannes som ledd i et generasjonsskifte eller for å inngå i større konstellasjoner

”Med det fallende antall voksne uten naturlige tenner og det voksende antall borgere med funksjonelle tannsett vil det i fremtiden ikke være behov for kliniske tannteknikere i samme omfang”2

– Antall tannløse voksne i Danmark vil falle fra 370 000 i 1994 til 87 000 i 2020– Grunnlaget for tannteknikk vil oppleve en tilbakegang på 20-30 % frem mot 2020, selv om det

forventede brukergrunnlaget for voksentannpleien ventes å stige fra 3,7 millioner personer i 2000 til 4,3 millioner personer i 2020

Årlig blir det fremstilt ca. 410 000 tannerstatninger i Danmark– Av disse utgjør minst 15 % importerte produkter, og importandelen har vært stigende siden

2000Det finnes minst syv selskaper som driver med import av tannerstatninger

– Import fra Sverige og Asia (Thailand spesielt)Bransjens utfordring er ifølge DDL å møte den globale konkurransen gjennom fusjoner, oppkjøp og samarbeid

Økende importØkende import

Importen har i Danmark, på lik linje med utviklingen i Norge, vært stigende siden år 2000.Importen har i Danmark, på lik linje med utviklingen i Norge, vært stigende siden år 2000.

1) Danske Dental Laboratorier (2003): Tandteknikkens vilkår. 2) Uttrykker det danske helsetilsynet, Sundhetsstyrelsen, i en rapport for tannpleieprognose av november 2001.

Det svenske markedet har likhetstrekk med det norske markedet


Consulting Services

NøkkeltallNøkkeltallTannteknikerbransjen i Sverige består av totalt ca. 500 aktive laboratorier

– Omsetningen i bransjen er ca. 1,5 mrd NOK med omtrent 2000 ansatte (1400 utdannede tannteknikere)

– Det vil si ca. 750 000 NOK per ansattMarkedet er fragmentert med noen store aktører

– Den største aktøren er DPNOVA med 268 ansatte (består av fem laboratorier)– De fleste laboratoriene i Sverige er små foretak med 2-3 tannteknikere og en årlig omsetning på 1,5 –

2,3 MNOK– Det finnes kun ett større internasjonalt laboratorium, i tillegg til 3-4 mindre utenlandske

aktører

Det svenske markedet for tannteknikk hadde noen magre år på slutten av 1990-tallet, men har siden 2000 opplevd kontinuerlig vekst både i marginer og omsetning

– Gjennomsnittelig driftsmargin er i dag på litt i overkant av 10 %– Gjennomsnittelig driftsmarginen har hovedsakelig bedret seg på grunn av økt volum og mindre på

grunn av prisøkning– Det er de største laboratoriene som opererer med de høyeste driftsmarginene

Det er et uttalt ønske fra bransjeforeningene om at driftsmarginen bør ligge på 15 % for åkunne kompensere for lønnsutviklingen og et økt investeringsbehov

– 70 % av driftskostnadene er relatert i lønnskostnader

Det vil bli et forventet underskudd av tannteknikere i tiden som kommer, og nyutdannede tannteknikere har fått et lettere arbeidsmarked

UtviklingUtvikling

Kilde: Intervju med Greger Oxhammar, daglig leder for Dentallaboratoriernas Riksförening i Sverige


Consulting Services

Det svenske markedet preges av konsolidering, og har opplevd sterk vekst de siste to årene som på kort sikt forventes å fortsette

Konsolidering gjennom at flere og flere laboratorier vokser– Til tross for økende konsolidering er det lite eller ikke noe samarbeid mellom

laboratoriene, med unntak av Praktikertjänst dentallaboratorier som til dels har felles markedsføring,administrasjon, forsikringer etc.

– Det er noe samarbeid gjennom bransjeorganisasjonene, men også dette har begrenset utstrekningDe siste tre årene har det svenske markedet hatt færre konkurser enn tidligere og flere nyetableringer I 2002 opplevde halvparten av de minste laboratoriene en gjennomsnittelig omsetningsreduksjon på ca. 3 %, mens resten av bransjen hadde en markant gjennomsnittelig økning på ca.18 %

Bransje-konsolideringBransje-konsolidering

Økende importØkende importImport av tanntekniske produkter til Sverige er økende

– Tidligere var det kun ett foretak som gjorde dette, de siste årene er det etablert ytterligere to nye aktører

Enkelte laboratorier importerer tanntekniske produkter uten at det per i dag utgjør store volum

– Det er likevel enighet i bransjen om at importen vil øke i de nærmeste årene

Det er de mellomstore laboratoriene som konsoliderer mest mens de store og mindre laboratoriene ikke vokser i samme grad.Det er de mellomstore laboratoriene som konsoliderer mest mens de store og mindre laboratoriene ikke vokser i samme grad.

Kilde: Intervju med Greger Oxhammar, daglig leder for Dentallaboratoriernas Riksförening i Sverige

Innhold


Consulting Services




Trender og implikasjonerMarkedstrenderØkonomiske trenderOrganisering og strukturKompetanse og teknologiTrusselbildet for tanntekniske laboratorier

Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg

− Markedet fremover− Fremtidig etterspørsel etter

tanntekniske produkter − Import


Consulting Services

Mye tyder på at etterspørselen etter tanntekniske produkter vil fortsette å øke på kort sikt (2005-2015)...

Etterspørsel etter tanntekniske produkter – kort siktEtterspørsel etter tanntekniske produkter – kort sikt

• Etterspørselen etter tannhelsetjenester i Norge vil øke på kort sikt (10-15 år) basert på generell økning i det norske inntektsnivået1

– Økt velstandsnivå øker kjøp av tjenester i samfunnet, også tannhelsetjenester

– Den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning tilsier at behovet for tannhelsetjenester vil øke

• Større reelt og opplevd behov for tannhelsetjenester for voksne i fremtiden skyldes1:– Flere eldre med naturlige tenner

– Nye diagnoser og behandlingsteknologier

– Økt kjennskap til tannkjøttssykdommer

– Større interesse for estetisk tannbehandling og generelt helsefokus i samfunnet

• På bakgrunn av økte omsetningstall for importvirksomheter og stabile omsetningstall for tanntekniske laboratorier i Norge fra 2000 til 2003, er det rimelig å anta at den totale etterspørselen etter tanntekniske produkter vil fortsette å øke

• Helsedirektoratets anbefaling om å fase ut amalgam i tillegg til økt vekt på estetikk i samfunnet øker etterspørselen etter dyrere behandlingsalternativer

• Etterspørselen etter tannhelsetjenester i Norge vil øke på kort sikt (10-15 år) basert på generell økning i det norske inntektsnivået1

– Økt velstandsnivå øker kjøp av tjenester i samfunnet, også tannhelsetjenester

– Den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning tilsier at behovet for tannhelsetjenester vil øke

• Større reelt og opplevd behov for tannhelsetjenester for voksne i fremtiden skyldes1:– Flere eldre med naturlige tenner

– Nye diagnoser og behandlingsteknologier

– Økt kjennskap til tannkjøttssykdommer

– Større interesse for estetisk tannbehandling og generelt helsefokus i samfunnet

• På bakgrunn av økte omsetningstall for importvirksomheter og stabile omsetningstall for tanntekniske laboratorier i Norge fra 2000 til 2003, er det rimelig å anta at den totale etterspørselen etter tanntekniske produkter vil fortsette å øke

• Helsedirektoratets anbefaling om å fase ut amalgam i tillegg til økt vekt på estetikk i samfunnet øker etterspørselen etter dyrere behandlingsalternativer

En aldrende befolkning medfører økt behov for tannhelsetjenester blant voksne.En aldrende befolkning medfører økt behov for tannhelsetjenester blant voksne.

1) Grytten, J. og Lund, E. (1999)


Consulting Services

...men på lengre sikt (fra 2015-) vil etterspørselen etter tanntekniske produkter sannsynligvis avta

Etterspørsel etter tanntekniske produkter – lang siktEtterspørsel etter tanntekniske produkter – lang sikt

• Antall kariesfrie barn har økt sterkt fra 1985 og frem til 20001

• På lengre sikt vil befolkningsandelen av sykdomsfrie individer øke

• Det predikeres et fall i antall tannleger i Norge, fra ca 4000 i dag til ca 3170 i 20152

– Færre tannlegestudenter og flere pensjonerte tannleger

– Antall tannleger i Sverige vil bli redusert med 35 % fra 2004 til 20203

– Andre spesialister vil overta flere av arbeidsoppgavene som tannlegene utfører i dag4

• Det kan forventes reduksjon i antall ekstraksjoner og protesebehandlinger2

– Men økt antall personer med egne tenner vil føre til at det samlete antall diagnostiske og forebyggende ytelser blant voksne vil øke

• Norske utgiftstall viser at den voksne befolkningens bruk av ressurser på voksentannpleie er lite endret siden tidlig på 1980-tallet5

– Tannlegebesøkets innhold vil endre karakter - tannlegen går fra å være en helsearbeider som leverer nødvendig behandling til å bli en tjenesteprodusent på linje med andre serviceyrker

• Antall kariesfrie barn har økt sterkt fra 1985 og frem til 20001

• På lengre sikt vil befolkningsandelen av sykdomsfrie individer øke

• Det predikeres et fall i antall tannleger i Norge, fra ca 4000 i dag til ca 3170 i 20152

– Færre tannlegestudenter og flere pensjonerte tannleger

– Antall tannleger i Sverige vil bli redusert med 35 % fra 2004 til 20203

– Andre spesialister vil overta flere av arbeidsoppgavene som tannlegene utfører i dag4

• Det kan forventes reduksjon i antall ekstraksjoner og protesebehandlinger2

– Men økt antall personer med egne tenner vil føre til at det samlete antall diagnostiske og forebyggende ytelser blant voksne vil øke

• Norske utgiftstall viser at den voksne befolkningens bruk av ressurser på voksentannpleie er lite endret siden tidlig på 1980-tallet5

– Tannlegebesøkets innhold vil endre karakter - tannlegen går fra å være en helsearbeider som leverer nødvendig behandling til å bli en tjenesteprodusent på linje med andre serviceyrker

Behovet for tannhelsetjenester vil på lengre sikt bli av mer forebyggende karakter.Behovet for tannhelsetjenester vil på lengre sikt bli av mer forebyggende karakter.

1) Haugejorden O. (2002). 2) Grytten, J. og Lund, E. (1999). 3) Nationella Planeringsstödet for tandläkare och tandhygienister inom Socialstyrelsen. 4) Tandläkartidningen nr 15/2004. 5) Holst, D og Grytten, J. (1997).

Etterspørselen etter helkeramer og implantater vil sannsynligvis øke i fremtiden


Consulting Services

Etterspørselen etter produkter i fremtiden:

Produktområde Produkttype Etterspørsel i 20101

Fast protetikk

Avtakbar protetikk


Implantater

Metall/keramikk Keramiske kroner vil benyttes stadig mer enn tradisjonelle MK, og mer utbredt produksjon av hele broer i keramikk.

Helkeramer Porselensinnlegg er et alternativ til amalgamfylling. Gullinnlegg kan erstattes med porselensinnlegg.

Enkel keramisk kroner kan erstatte Metall/keramikk-krone.

Morrison Keramiske kroner vil benyttes stadig mer enn tradisjonelle Morrison.

Helprotese Redusert sykdomsforekomst gjør at det forventes en reduksjon i antall ekstraksjoner og protesebehandlinger.2

Chrom Cobolt Redusert sykdomsforekomst gjør at det forventes en reduksjon i antall ekstraksjoner og protesebehandlinger.

Kommentar


Metall/keramikk singel skruretinert

Stabilt eller synkende på grunn av økt etterspørsel etter implantater.

Høyere krav til estetikk og funksjon gjør at etterspørselen etter implantater vil øke.

1) Intervjuer med spesialister i bransjen. 2) Grytten, J. og Lund, E. (1999)


Consulting Services

Det er flere faktorer som avgjør om importen av tannteknikk fremdeles vil øke eller flate ut

Økt importØkt import

• Omsetningen for importører av tannteknikk til Norge viser ingen tegn til utflating– Den totale omsetningen til importbedrifter har i perioden 1996-

2003 økt fra omtrent 30 MNOK til 80 MNOK

• En spørreundersøkelse blant tannleger viser at: – 80 % av tannlegene mener at tanntekniske produkter generelt

egner seg til import

– 42 % av tannlegene kjøper produkter som er importert

– Flere tannleger mener importerte tanntekniske produkter er av høy kvalitet

• Omsetningen for importører av tannteknikk til Norge viser ingen tegn til utflating– Den totale omsetningen til importbedrifter har i perioden 1996-

2003 økt fra omtrent 30 MNOK til 80 MNOK

• En spørreundersøkelse blant tannleger viser at: – 80 % av tannlegene mener at tanntekniske produkter generelt

egner seg til import

– 42 % av tannlegene kjøper produkter som er importert

– Flere tannleger mener importerte tanntekniske produkter er av høy kvalitet

Redusert importRedusert import

• Pris er ikke viktigste kjøpskriterium for tannlegene

• Kriteriene kompetanse, kvalitet og opparbeidet tillit er sannsynligvis like viktig

• Tannlegene ønsker et nært samarbeid med tannteknikerne

• Noen tanntekniske produkter egner seg mindre for import– Komplekse arbeider som krever planlegging, tilpasninger og

korrigeringer, og dermed tett dialog og kommunikasjon mellom tannlege og tanntekniker

– Arbeider som har kort leveringstid

• Pris er ikke viktigste kjøpskriterium for tannlegene

• Kriteriene kompetanse, kvalitet og opparbeidet tillit er sannsynligvis like viktig

• Tannlegene ønsker et nært samarbeid med tannteknikerne

• Noen tanntekniske produkter egner seg mindre for import– Komplekse arbeider som krever planlegging, tilpasninger og

korrigeringer, og dermed tett dialog og kommunikasjon mellom tannlege og tanntekniker

– Arbeider som har kort leveringstid

Norske laboratorier bør utnytte sin nærhet til kunden som konkurransefortrinn – dette fordrer økt satsing på kompetanse og en funksjon som rådgiver for tannlegene.Norske laboratorier bør utnytte sin nærhet til kunden som konkurransefortrinn – dette fordrer økt satsing på kompetanse og en funksjon som rådgiver for tannlegene.

Innhold


Consulting Services





Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg

Global konkurranse medfører press på driftsmarginene til tanntekniske laboratorier


Consulting Services

Høyere lønnskostnader enn utlandet

Høyere kostnader til utvikling av kompetanse

Høyere kostnader i forbindelse med forsikringer og pensjonsordinger

Nasjonale krav til helse, miljø og sikkerhet og kvalitetssikring

Gjennomsnittstall for lønns-kostnadene som andel av omsetning er lavere for importbedrifter sammenlignet med tanntekniske laboratorier

Gjennomsnittstall for lønns-kostnadene som andel av omsetning er lavere for importbedrifter sammenlignet med tanntekniske laboratorier

Lønnskostnadene var 24 % av omsetningen for importbedriftene i 2003

Lønnskostnadene var 43 % av omsetningen for tanntekniske laboratorier registrert som AS i 2003

Det vil kreves mer av den enkelte laboratorieeier i Norge for å drive lønnsomt

Det vil kreves mer av den enkelte laboratorieeier i Norge for å drive lønnsomt

Fortsatt økt import av tanntekniske produkter og en mulig konsolidering/industrialisering tilsier at norske tanntekniske laboratorier vil oppleve prispress.Fortsatt økt import av tanntekniske produkter og en mulig konsolidering/industrialisering tilsier at norske tanntekniske laboratorier vil oppleve prispress.

Innhold


Consulting Services





Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg

− Produsentene og depotene− Konsolidering av tanntekniske

laboratorier

Mye tyder på at det vil skje en strukturendring i tannteknikerbransjen


Consulting Services

Aktører begynner åimportere

tanntekniske produkter ogpasienter kan

reise til utlandet

Aktører begynner åimportere

tanntekniske produkter ogpasienter kan

reise til utlandet

Produsenter og depoter ønsker å styrke sin

posisjon i verdikjeden

Produsenter og depoter ønsker å styrke sin

posisjon i verdikjedenKonsentrasjon av kunder (tannleger)Konsentrasjon av kunder (tannleger)

Begynnende trend mot en

restrukturering i bransjen

Begynnende trend mot en

restrukturering i bransjen

Noen tanntekniske

laboratorier blir større og tar

markeds-andeler

Noen tanntekniske

laboratorier blir større og tar

markeds-andeler

Rollen til de ulike leddene i verdikjeden har endret seg de siste årene


Consulting Services

Verdikjeden i tannhelsesektoren:

Produsenter av materialerProdusenter av materialer

Depoter/GrossisterDepoter/Grossister

Tanntekniske laboratorierTanntekniske laboratorier TannlegerTannlegerRåvare-

produsenter

• K.A. Rasmussen på Hamar er den eneste i Norge som produserer tannteknisk materiale

• Resten av materialet blir importert fra utlandet

• Det er identifisert 13 aktører i Norge1

• Flere tanntekniske laboratorier benytter ogsåsvenske depoter

• Det er ca. 270 tanntekniske laboratorier og 650 tannteknikere med autorisasjon i Norge

• Det er ca. 4000 tannleger i NorgeAktørerAktører

• Rollen har endret seg ved at produsentene forsøker åjobbe nærmere mot tannlege og pasient

• Innarbeidete rutiner for netthandel og epost gjør det enklere og raskere for tannteknikeren å kjøpe direkte fra produsent

• Produsentene lager halvfabrikata som de markedsfører og selger direkte til tannteknikerne

• Produsentene markedsfører seg direkte overfor tannlegene

Rolle de siste åreneRolle de siste årene • Rollen har endret seg ved at depotene i visse tilfeller fungerer som et salgsledd for den enkelte produsent

• Flere depoter forsøker åsatse på fult sortiment, slik som Norsk Dental Depot, Norsk Orthoform Depot og Nogusra

• Enkelte depoter satser bare på utvalgte produkter

• Rollen har endret seg ved at noen aktører har blitt mer rådgivende enn produserende

• Enkelte laboratorier jobber tettere med tannlegene

• Noen laboratorier har i de siste årene begynt åsamarbeide om innkjøp

• Enkelte tanntekniske laboratorier har begynt åimportere tanntekniske produkter fra Østen

• Rollen har endret seg ved at tannlegen tilby mer estetiske tjenester

• Flere tannleger har begynt å kjøpe tanntekniske produkter fra flere laboratorier enn tidligere

• Flere ønsker mer samarbeid med tannteknikere

• Flere tannleger danner større tannlegeklinikker

1) Astra Tech, Nogusra, Dentalvarer, Dental Sør Laboratorieutstyr, Hasse Dental, K.A. Rasmussen, Langlo Dental, Norsk Dental Depot , Norsk Orthoform Depot ,Odi, Nobel Biocare, LIC Scadenta og Jacobsen Dental


Consulting Services

Produsentene og depotene vil sannsynligvis markedsføre seg mer direkte mot tannlegen, som blir en premissgiver for tannteknikerens valg av materialer

Tannlegene blir premissgivere for tanntekniske laboratorier når det gjelder valg av materiale/løsning


Depoter/Grossister Depoter/Grossister Tanntekniske

laboratorierTanntekniske laboratorier TannlegerTannleger


Importører (ofte eid av produsent)Importører (ofte eid av produsent)

Opplæring fra leverandør i tradisjonelle materialer og metoder

Råvare-produsenter

Sterk påvirkning og opplæring fra leverandør til tannlege (nye materialer; eks: implantater)

De fleste av depotene fungerer enten som salgsledd helt/delvis eid av en produsent, eller så opererer de som uavhengige grossister som kan kjøpe fritt fra ulike produsenter

– Et eksempel på en stor internasjonale produsent er Astra Tech som også er importørAv norske depoters omsetning er 80 % fra tannleger og 20 % fra tannteknikereProdusentene driver, i større grad enn tidligere, salg og markedsføring overfor tannlegene for å kunne påvirke tannlegenes valg av materialer og løsninger For produsentene/importørene er det kritisk å kjenne til tannlegens utfordringer og behov for nye produktløsningerEttersom få tannteknikere tar rollen der de utfordrer tannleger med bedre materialer og nye løsninger, må tannteknikere levere det tannlegen etterspør

Tannteknikeren bør sørge for å ha nok faglig tyngde til å kunne være en rådgiver for tannlegen og bli en kunnskapsoverfører fra produsentene til tannlegene. Tannteknikeren bør sørge for å ha nok faglig tyngde til å kunne være en rådgiver for tannlegen og bli en kunnskapsoverfører fra produsentene til tannlegene.

Kilde: Intervjuer med spesialister i bransjen og http://www.nadl.org

En trend de siste årene er at noen laboratorier har blitt større


Consulting Services

OrganiseringOrganiseringSamarbeid i større enheterSamarbeid i større enheter

• Kjennetegn ved store tanntekniske laboratorier:– Laboratoriene har 10-25 ansatte– Laboratoriene fungerer som kompetansesentre– Det har blitt gjort omfattende investeringer i teknologisk utstyr– Laboratoriene har egne rom med tannlegeenhet for mottak av

pasienter og fargeuttak– Virksomhetene kombinerer fullservice med spisskompetanse– Laboratoriene har sentral beliggenhet i forhold til

kundesegmentet

• Både i Sverige og Danmark har konsolidering vist seg åvære en trend– Mange små laboratorier har økonomiske problemer og søker

samarbeid som en løsning– Mellomstore laboratorier vokser/konsoliderer mest

• Kjennetegn ved store tanntekniske laboratorier:– Laboratoriene har 10-25 ansatte– Laboratoriene fungerer som kompetansesentre– Det har blitt gjort omfattende investeringer i teknologisk utstyr– Laboratoriene har egne rom med tannlegeenhet for mottak av

pasienter og fargeuttak– Virksomhetene kombinerer fullservice med spisskompetanse– Laboratoriene har sentral beliggenhet i forhold til

kundesegmentet

• Både i Sverige og Danmark har konsolidering vist seg åvære en trend– Mange små laboratorier har økonomiske problemer og søker

samarbeid som en løsning– Mellomstore laboratorier vokser/konsoliderer mest

• En del atskilte selskap har gått sammen og dannet større selskap som også har noen mindre distriktslaboratorier

• En del atskilte selskap har gått sammen og dannet større selskap som også har noen mindre distriktslaboratorier

Tanntekniker

Assistent

Tanntekniker

Regnskap, innkjøp, markedsføringTanntekniker

Tanntekniker

Tanntekniker

Tanntekniker

Tanntekniker TannteknikerTanntekniker Tanntekniker

Tanntekniker

Tanntekniker TannteknikerTanntekniker

Innhold


Consulting Services





Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg

− Utdannelse og kompetanse− En ny generasjon vil overta− Teknologi− Rammebetingelser


Consulting Services

Tannlege- og tannteknikeryrket har blitt mer spesialisert – utdannelse, kompetanse og teknologi medfører at tannteknikeren får en mer rådgivende rolle

Utdannelse, kompetanse og teknologiUtdannelse, kompetanse og teknologi

• Egen utdannelse for tannteknikere i Norge styrker tannteknisk bransje - Høyskolen i Oslo er et kunnskapssenter

• Tannlegeutdannelsen har de siste tiårene lagt mindre vekt på tanntekniske fag– Målt i andel av totale studiepoeng er omtrent 6 % av

undervisningen for tannlegestudentene relatert til protetikk, mens den tilsvarende andelen er 52 % for tannteknikerstudentene1

• Historisk sett gjorde tannlegen nærmest alt selv og tannteknikeren var en ren underleverandør som leverte enkle produkter– Tjenestene har blitt mer komplekse og det stilles det høyere

krav til estetikk

• Ny teknologi, nye materialer og teknikker vil kreve endret kompetanse og nytt produksjonsutstyr

• Egen utdannelse for tannteknikere i Norge styrker tannteknisk bransje - Høyskolen i Oslo er et kunnskapssenter

• Tannlegeutdannelsen har de siste tiårene lagt mindre vekt på tanntekniske fag– Målt i andel av totale studiepoeng er omtrent 6 % av

undervisningen for tannlegestudentene relatert til protetikk, mens den tilsvarende andelen er 52 % for tannteknikerstudentene1

• Historisk sett gjorde tannlegen nærmest alt selv og tannteknikeren var en ren underleverandør som leverte enkle produkter– Tjenestene har blitt mer komplekse og det stilles det høyere

krav til estetikk

• Ny teknologi, nye materialer og teknikker vil kreve endret kompetanse og nytt produksjonsutstyr

Implikasjoner for tannteknikereImplikasjoner for tannteknikere

• Tannteknikere må ha godkjent utdannelse for å drifte et tannteknisk laboratorium

• Ettersom tannlegene kan mindre om tannteknikeryrket blir de mer avhengige av tannteknisk kompetanse når de skal utføre komplekse tanntjenester– Behov for tannteknikeren som en aktiv rådgiver blir større

• Tannlegene og tannteknikerne blitt mer spesialisert og tjenestene de tilbyr blir mer komplekse

• Tannteknikeren må utvikle ny kompetanse– Basiskompetansen vil endre seg og ny spesialistkompetanse

må utvikles

• Tannteknikere må ha godkjent utdannelse for å drifte et tannteknisk laboratorium

• Ettersom tannlegene kan mindre om tannteknikeryrket blir de mer avhengige av tannteknisk kompetanse når de skal utføre komplekse tanntjenester– Behov for tannteknikeren som en aktiv rådgiver blir større

• Tannlegene og tannteknikerne blitt mer spesialisert og tjenestene de tilbyr blir mer komplekse

• Tannteknikeren må utvikle ny kompetanse– Basiskompetansen vil endre seg og ny spesialistkompetanse

må utvikles

Tannleger kan etter norsk lov ikke benytte norske tannteknikere som ikke er autorisert.Tannleger kan etter norsk lov ikke benytte norske tannteknikere som ikke er autorisert.

1) Professor Asbjørn Jokstads egne vurderinger av ”Samarbeid tannlege-tanntekniker”, Avdeling for protetikk og bittfunksjon ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo.

Nye rammebetingelser har styrket posisjonen til norske tannteknikere…


Consulting Services

Rammebetingelser og loverRammebetingelser og lover

• Tannteknikere er blitt helsepersonell, med samme krav til autorisasjon, og underlagt samme lov som tannlegene

• Det er pålagt et kvalitetssystem som sikrer sporbarhet i produksjonen1

– Tannteknikerne plikter å være registrert som produsenter av medisinsk utstyr og må ha pasientansvarsforsikring

• Tannlegen må forsikre seg om at samarbeidspartnere følger norske regler

• Lov om medisinsk utstyr stiller blant annet krav til dokumentasjon av utførelse, minimumskrav til merking, meldeplikt ved feil og registrering av produsenter

• Tannteknikere er blitt helsepersonell, med samme krav til autorisasjon, og underlagt samme lov som tannlegene

• Det er pålagt et kvalitetssystem som sikrer sporbarhet i produksjonen1

– Tannteknikerne plikter å være registrert som produsenter av medisinsk utstyr og må ha pasientansvarsforsikring

• Tannlegen må forsikre seg om at samarbeidspartnere følger norske regler

• Lov om medisinsk utstyr stiller blant annet krav til dokumentasjon av utførelse, minimumskrav til merking, meldeplikt ved feil og registrering av produsenter

Implikasjoner for tannteknikereImplikasjoner for tannteknikere

• Tannteknikere har fått nye rettigheter, plikter og krav

• Tannteknikere har fått en styrket posisjon som godkjent helsepersonell– Dette har tydeliggjort tannteknikeryrket

• Tannteknikerne må informere om hvor materiale kommer fra og hvordan de utfører arbeidet slik at tannlegen kan dokumentere sporbarhet overfor pasienten

• Tannlegen er ansvarlig overfor pasienten, og må forsikre seg om at leverandører følger norske regler

– Dette kan være en årsak til at noen tannleger velger åikke importere

– Dette er en fordel for norske tannteknikere siden det er vanskelig å kontrollere at utenlandske tannteknikere opererer etter norske regler

• Strenge regler gjør at tillit mellom tannlege og tanntekniker er viktig

• Tannteknikere har fått nye rettigheter, plikter og krav

• Tannteknikere har fått en styrket posisjon som godkjent helsepersonell– Dette har tydeliggjort tannteknikeryrket

• Tannteknikerne må informere om hvor materiale kommer fra og hvordan de utfører arbeidet slik at tannlegen kan dokumentere sporbarhet overfor pasienten

• Tannlegen er ansvarlig overfor pasienten, og må forsikre seg om at leverandører følger norske regler

– Dette kan være en årsak til at noen tannleger velger åikke importere

– Dette er en fordel for norske tannteknikere siden det er vanskelig å kontrollere at utenlandske tannteknikere opererer etter norske regler

• Strenge regler gjør at tillit mellom tannlege og tanntekniker er viktig

1) Under lov om medisinsk utstyr, basert på EØS-direktiv


Consulting Services

…men bransjen har en utfordring i at gjennomsnittsalderen er høy blant norske tannteknikere

KommentarerKommentarer

• Bare 8 % av alle medlemmene av NTTF er under 30 år1

• Hvert år blir tannteknikere utdannet ved Høyskolen i Oslo– 29 personer gjennomførte utdannelsen i 2003 og 2004, og et

nytt kull uteksamineres til våren

– Av fjorårets kull på 15 personer jobber syv på laboratorier, hvorav to har stiftet eget laboratorium

– Tre avgangsstudenter har begynt på tannlegestudiet

• Det vil blir et stort skifte i eiere og ansatte ved tanntekniskelaboratorier i Norge om 15-20 år– Det blir en stor utfordring for bransjen å sikre rekruttering og

dekke etterspørselen etter fagkompetanse i fremtiden

• Bare 8 % av alle medlemmene av NTTF er under 30 år1

• Hvert år blir tannteknikere utdannet ved Høyskolen i Oslo– 29 personer gjennomførte utdannelsen i 2003 og 2004, og et

nytt kull uteksamineres til våren

– Av fjorårets kull på 15 personer jobber syv på laboratorier, hvorav to har stiftet eget laboratorium

– Tre avgangsstudenter har begynt på tannlegestudiet

• Det vil blir et stort skifte i eiere og ansatte ved tanntekniskelaboratorier i Norge om 15-20 år– Det blir en stor utfordring for bransjen å sikre rekruttering og

dekke etterspørselen etter fagkompetanse i fremtiden

Alder på medlemmer av NTTF, 2003Alder på medlemmer av NTTF, 2003

Gjennom-snittsalder: 47 år

19

66

8496

1833

0

20

40

60

80

100

120

Under25

25-30 30-40 40-50 50-60 60-65 Over65

Antall tannteknikere

Antall personer

Alder; år

Høy gjennomsnittsalder i bransjen gjør det nødvendig å sikre ny tilgang av kapasitet og kompetanse.Høy gjennomsnittsalder i bransjen gjør det nødvendig å sikre ny tilgang av kapasitet og kompetanse.

1) Norges Tannteknikerforbund. Statistikk over 289 medlemmer (eiere og ansatte, november 2003)


Consulting Services

Teknologisk utvikling vil endre kompetansekravet, og i fremtiden vil digital teknologi bli viktigere

Teknologi i forhold til produksjon av tanntekniske produkter:

Produktområder Produkttype Teknologi 2015

Fast protetikk

Avtakbar protetikk


Implantater


• Scanning og konstruksjon på data

Metall/keramikk • Metall- og keramkapper og broskjelett vil bli elektronisk fremstilt• Scannede avtrykk• Elektronisk/frest fremstilling av alle konstruksjoner• Elektronisk fargeuttak

Helkeramer (enkel krone) • Scannede avtrykk• Elektronisk/frest fremstilling av alle konstruksjoner• Elektronisk fargeuttak• Cad/Cam (datafremstilling av skjelett) • Zirkonium m.m

Morrison • Fremstilles som i dag• Det er mulig å frese den

Helprotese • Utgår eller fremstilles som i dag

Chrom Cobolt • Scanning og elektronisk fremstilling - Galvanisering

Metall/keramikk singel skruretinert • Scanning og konstruksjon på data• Elektronisk fremstilte distanser og skjelett

Det blir viktig at tannteknikerne følger den teknologiske utviklingen og sikrer seg rett kompetanse for å møte fremtidige behov.Det blir viktig at tannteknikerne følger den teknologiske utviklingen og sikrer seg rett kompetanse for å møte fremtidige behov.

Kilde: Intervjuer med spesialister i bransjen

Innhold


Consulting Services





Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg


Consulting Services

Tannteknikere står overfor et trusselbilde preget av aktører som prøver å utvide og forsterke sin markedsmakt

Press fra nyetablerere:• God lønnsomhet i bransjen• Relativt lave etableringskostnader/investeringerBarrierer for nyetablering:• Økende krav om dyrt utstyr/investeringer• Krav om autorisasjon/strengere krav om

kvalitetssikring/sporbarhet/merking• Tar tid å opparbeide lojale tannleger • Kunnskap om ny teknologiProdusentene/depotene har makt:

• Få aktører med mange små kunder• Mange har god kontakt med tannleger og

selger produkter/konsepter direkte til disse• Tannteknikere er ikke like viktige kunder som

tannlegene• Blir i større grad internasjonale aktører som

ikke ser på Norge som et primærmarked og krever høy profesjonalitet av laboratoriene

• Vil favorisere store kunnskapsrike laboratorier som kan bidra til videresalg av deres produkter

Produsentene/depotene vil få mindre makt:• Avhengige av tannteknikere og tannleger for å

kunne opprettholde førstehåndskunnskap om nye kundebehov

Press fra importører:• Flere nye importører de siste årene• Lavere priserBarrierer mot import:• Kommunikasjon og språk• Nærhet• Lov om at alle tannhelseprodukter må tilfredsstille

norske krav

Press fra nyetablerere - tannteknikerePress fra nyetablerere - tannteknikere

Makt produsenter/depoterMakt produsenter/depoter

Press fra importører av tannteknikkPress fra importører av tannteknikk

Makt tannlegerMakt tannleger

Tannteknikerne er nødt til å utvikle rett

kompetanse for å kunne opprettholde og

forsterke sin posisjon

Tannteknikerne er nødt til å utvikle rett

kompetanse for å kunne opprettholde og

forsterke sin posisjon

Tannlegene har makt:• Jobber mot sluttbruker• Bestemmer pris på sluttprodukt • Konsolidering gjør at store aktører får mer makt• Enkelt for tannlegen å skifte tannteknikerTannlegene vil få mindre makt:• Tannlegen oppnår fordeler ved å samarbeide

godt med tannteknikeren• Tannteknikkfaget vektlegges mindre i

tannlegeutdanningen og ny generasjon tannleger vil bli mer avhengige av tannteknikere

• Økende kompleksitet krever mer av tannteknikernes kompetanse

Innhold


Consulting Services

− Dagligvarebransjen− Optikerbransjen− Tannteknikerbransjen?





SammenligningerKarakteristika for bransjer som er modne for konsolidering

Tiltak

Vedlegg

Det finnes fellestrekk for bransjer som er modne for konsolidering


Consulting Services

Fragmentert strukturFragmentert strukturKarakteristika

– Mange små aktører– Ingen aktører med reel markedsmakt– Ingen aktører med dominerende teknologi

Bakgrunn for fragmentert struktur– Få/små inngangsbarrierer fører til lav inngangsbillett– Få eller ingen stordriftsfordeler, hvis dette finnes er de ikke utnyttet/satt i system– Behov for lokal kontroll/tilstedeværelse/kunnskap

Rasjonale for konsolideringRasjonale for konsolidering

Muligheter å oppnå stordriftsfordelerØkonomisk rasjonale for å erobre markedsandelerPotensielle kunder som vil respondere positivt på færre og større tilbydere

Industrier med innslag av konsolideringIndustrier med innslag av konsolidering

I et marked klar for konsolidering vil den som tar de første stegene kunne sette agendaen og oppnå de høyeste marginene og volumene.I et marked klar for konsolidering vil den som tar de første stegene kunne sette agendaen og oppnå de høyeste marginene og volumene.

DagligvarerTjenestenæringer som frisører, restauranter etc.OptikereLeger/tannleger


Consulting Services

Ved å studere bransjer der det har vært stort endringstrykk kan vi lære om sannsynlig struktur i tannteknikerbransjen i fremtiden

Dagligvarebransjen i NorgeDagligvarebransjen i Norge

• Makten i dagligvarebransjen har beveget seg fra produsentene til grossistene og detaljistene, og videre til forbrukerne– I 1989 kontrollerte fire kjeder 42 % av markedet, i 1997 hadde

disse kjedene 98 % av markedet

• Kjedene kjemper i dag om kundenes lojalitet, for eksempel gjennom aktiv markedsføring og bonuskort

• Antall butikker er redusert fra 8375 i 1979 til 5126 i 1996, en reduksjon på 40 %– I samme periode har omsetningen økt fra 24,9 mrd. NOK til

81,2 mrd. NOK

• Kjededannelse har hatt flere konsekvenser:– Lojaliteten har blitt mindre siden kjedene ikke i nevneverdig

grad skiller seg fra hverandre

– Det er blitt lengre fysisk avstand mellom kunder og butikk

– Det er oppnådd vesentlige kostnadsbesparelser innen for eksempel salg, markedsføring, innkjøp og distribusjon

• Makten i dagligvarebransjen har beveget seg fra produsentene til grossistene og detaljistene, og videre til forbrukerne– I 1989 kontrollerte fire kjeder 42 % av markedet, i 1997 hadde

disse kjedene 98 % av markedet

• Kjedene kjemper i dag om kundenes lojalitet, for eksempel gjennom aktiv markedsføring og bonuskort

• Antall butikker er redusert fra 8375 i 1979 til 5126 i 1996, en reduksjon på 40 %– I samme periode har omsetningen økt fra 24,9 mrd. NOK til

81,2 mrd. NOK

• Kjededannelse har hatt flere konsekvenser:– Lojaliteten har blitt mindre siden kjedene ikke i nevneverdig

grad skiller seg fra hverandre

– Det er blitt lengre fysisk avstand mellom kunder og butikk

– Det er oppnådd vesentlige kostnadsbesparelser innen for eksempel salg, markedsføring, innkjøp og distribusjon

OptikerbransjenOptikerbransjen

• Markedet har endret seg fra stort sett uavhengige optikere på slutten av 80-tallet til store kjededannelser på slutten av 90-tallet– Kjedene sto for 70 % av omsetningen i 1998

• Optikerforretningene er fortsatt faglig suverene i forhold til rådgivning til kunder, og det virker ikke som om forbrukernes tillit til bransjen har blitt redusert– Denne er snarere økt som en følge av stadig bedre utdannelse

for norske optikere

• De ulike kjedene forsøker å differensiere seg fra hverandre– Brilleland (Pris)

– Interoptikk (Funksjon)

– Krogh Optikk (Mote)

• Kjedenes inntog har medført en god lønnsomhet for medlemmene

• Markedet har endret seg fra stort sett uavhengige optikere på slutten av 80-tallet til store kjededannelser på slutten av 90-tallet– Kjedene sto for 70 % av omsetningen i 1998

• Optikerforretningene er fortsatt faglig suverene i forhold til rådgivning til kunder, og det virker ikke som om forbrukernes tillit til bransjen har blitt redusert– Denne er snarere økt som en følge av stadig bedre utdannelse

for norske optikere

• De ulike kjedene forsøker å differensiere seg fra hverandre– Brilleland (Pris)

– Interoptikk (Funksjon)

– Krogh Optikk (Mote)

• Kjedenes inntog har medført en god lønnsomhet for medlemmene

Mange faktorer taler for en restrukturering av tannteknikerbransjen...


Consulting Services

Faktorer som tilsier endret bransjestrukturFaktorer som tilsier endret bransjestruktur

• En fragmentert bransje med mange små og selvstendige aktører

• Ingen enkeltaktører har reel markedsmakt – Det største laboratoriet i Norge omsatte i 2003 for i underkant

av 3 % av den totale omsetningen for tanntekniske laboratorier

• Det er en trend at tannlegene konsoliderer i større sentra

• Noen tanntekniske laboratorier har allerede blitt større

• Økt mulighet for import truer mindre enheter som ikke har spisskompetanse

• Utnyttelse av stordriftsfordeler (innkjøp, økonomi, regnskap, markedsføring)

• Relativt gode driftsmarginer i bransjen

• Et marked i fremdeles vekst

• Det er sannsynlig å anta høyere etableringskostnader i fremtiden på grunn av ny kostbar teknologi

• En fragmentert bransje med mange små og selvstendige aktører

• Ingen enkeltaktører har reel markedsmakt – Det største laboratoriet i Norge omsatte i 2003 for i underkant

av 3 % av den totale omsetningen for tanntekniske laboratorier

• Det er en trend at tannlegene konsoliderer i større sentra

• Noen tanntekniske laboratorier har allerede blitt større

• Økt mulighet for import truer mindre enheter som ikke har spisskompetanse

• Utnyttelse av stordriftsfordeler (innkjøp, økonomi, regnskap, markedsføring)

• Relativt gode driftsmarginer i bransjen

• Et marked i fremdeles vekst

• Det er sannsynlig å anta høyere etableringskostnader i fremtiden på grunn av ny kostbar teknologi

Faktorer som tilsier uendret bransjestrukturFaktorer som tilsier uendret bransjestruktur

• Få/små inngangsbarrierer fører til lav inngangsbillett til markedet, og det er fremdeles lett å etablere virksomhet

• Ingen betydelige stordriftsfordeler, og dersom disse finnes er de ikke utnyttet eller satt i system

• Behov for lokal kontroll, tilstedeværelse og kunnskap i markedet

• Tannlegebransjen er fremdeles fragmentert med mange små tannlegekontorer

• Mange selvstendige tanntekniske laboratorier med lite ønske om endring

• Få/små inngangsbarrierer fører til lav inngangsbillett til markedet, og det er fremdeles lett å etablere virksomhet

• Ingen betydelige stordriftsfordeler, og dersom disse finnes er de ikke utnyttet eller satt i system

• Behov for lokal kontroll, tilstedeværelse og kunnskap i markedet

• Tannlegebransjen er fremdeles fragmentert med mange små tannlegekontorer

• Mange selvstendige tanntekniske laboratorier med lite ønske om endring

...men det er knyttet usikkerhet til i hvor stor grad dette vil skje....men det er knyttet usikkerhet til i hvor stor grad dette vil skje.

Innhold


Consulting Services





Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg


Consulting Services

Det enkelte tanntekniske laboratorium kan utføre flere konkrete tiltak for å tilpasse seg utviklingen i markedet

2. Kundestrategi2. Kundestrategi1. Markedsstrategi1. Markedsstrategi

• Fokus på utvalgte kunder

• Bevissthet på hvordan knytte tettere relasjoner

• Fokus på utvalgte kunder

• Bevissthet på hvordan knytte tettere relasjoner

• Pris

• Produkt

• Beliggenhet

• Markedsføring

• Pris

• Produkt

• Beliggenhet

• Markedsføring

Fokus og

oppmerksomhet

Velge bort?

Kund

ens

større

lse

Små

Store

Lav HøyLønnsomhet kunden gir

4. Kompetanseutvikling og rekruttering4. Kompetanseutvikling og rekruttering3. Markedsposisjonering3. Markedsposisjonering

• Kompetanseutvikling

• Tiltrekke rett arbeidskraft

• Kompetanseutvikling

• Tiltrekke rett arbeidskraft• Bli en større og

sterkere aktør• Utvide• Kjøpe opp

• Finne seg en nisje

• Bli en større og sterkere aktør• Utvide• Kjøpe opp

• Finne seg en nisje

http://web.capgemini.com/MMCenter/view/desc/details.php?DescID=163&DescKey=67qe56x0b51

http://web.capgemini.com/MMCenter/view/desc/details.php?DescID=14&DescKey=skxcxrsn2zv

http://web.capgemini.com/MMCenter/view/desc/details.php?DescID=361&DescKey=hp94aea7n34


Consulting Services

Hvert laboratorioum bør bruke en markedsstrategi for å differensiere sitt tilbud og innrette seg mot spesifikke kundesegmenter

KostnadslederKostnadsleder

FokuseringFokusering

Innebærer at virksomheten tilbyr et produkt eller service som skiller seg fra konkurrentene på en slik måte at kundene er villig til å betale en høyere pris for de tilbudte produkteneFaktorer som bidrar til å gjøre produktet unikt er kompetanse, teknologi, produktegenskaper, kundeservice og bygging av merkevareStrategien passer større tanntekniske laboratorier i Norge, men krever et sterkt fokus på å utvikle rett kompetanse i forhold til markedsbehovene

DifferensieringDifferensiering

Innebærer å fokusere på en bestemt kjøpegruppe, en del av produktutvalget, eller et definert geografisk områdeI stedet for å satse på en lang rekke segmenter, så innebærer denne strategien full fokusering påett eller få segmenter Målet er å betjene en snever målgruppe bedre enn de konkurrentene som satser på et større antall segmenter, og dermed kunne ta høyere priserStrategien passer for små laboratorier som betjener et lokalt marked

Innebærer at virksomheten tilbyr et tilnærmet identisk produkt eller service til lavere pris enn konkurrentene For å komme i en slik posisjon må bedriften satse maksimalt på kostnadsreduserende tiltak Så lenge det er mulig å importere tanntekniske produkter til halv pris av norsk produserte produkter, er dette en strategi det er vanskelig å benytteEt alternativ for å følge denne strategien kan være å importere selv

Kombinasjoner av de ulike strategiene kan benyttes, men kan være vanskelig å gjennomføre da det krever tilpasning mot ulike kundegrupper med ulike behov.Kombinasjoner av de ulike strategiene kan benyttes, men kan være vanskelig å gjennomføre da det krever tilpasning mot ulike kundegrupper med ulike behov.

Det bør utvikles en kundestrategi relatert til markedsstrategien


Consulting Services

KundesegmenteringKundesegmentering FigurFigur

• På bakgrunn av valgt markedsstrategi bør det utvikles en klar kundestrategi– Dersom valget er å være en kostnadsleder vil kundestrategien

ta utgangspunkt i å fokusere på å utvikle og beholde kunder som er prissensitive, og på den måten målrette seg mot massemarkedet

• Ved valg av en differensieringsstrategi er det viktig åsegmentere kundene i forhold til lønnsomhet og størrelse– Det enkelte tanntekniske laboratorium må innrette strategien

med utgangspunkt i at noen kunder er viktigere enn andre og at disse kundene vil kreve stor grad av fokusert kundeoppfølging

• Dersom laboratoriet arbeider etter en fokuseringsstrategi og betjener en snever målgruppe er det nødvendig å forstå den enkelte kundens behov og tilpasse leveransen i henhold til disse behovene

• På bakgrunn av valgt markedsstrategi bør det utvikles en klar kundestrategi– Dersom valget er å være en kostnadsleder vil kundestrategien

ta utgangspunkt i å fokusere på å utvikle og beholde kunder som er prissensitive, og på den måten målrette seg mot massemarkedet

• Ved valg av en differensieringsstrategi er det viktig åsegmentere kundene i forhold til lønnsomhet og størrelse– Det enkelte tanntekniske laboratorium må innrette strategien

med utgangspunkt i at noen kunder er viktigere enn andre og at disse kundene vil kreve stor grad av fokusert kundeoppfølging

• Dersom laboratoriet arbeider etter en fokuseringsstrategi og betjener en snever målgruppe er det nødvendig å forstå den enkelte kundens behov og tilpasse leveransen i henhold til disse behovene

Fokus ogoppmerksomhet

Velge bort?

Kund

ens s

tørre

lse

Små

Store

Lav HøyLønnsomhet kunden gir

Kundesegmentering vil i de fleste tilfeller være nødvendig - noen kunder vil være viktigere enn andre og krever større grad av oppmerksomhet og oppfølging.Kundesegmentering vil i de fleste tilfeller være nødvendig - noen kunder vil være viktigere enn andre og krever større grad av oppmerksomhet og oppfølging.

Tannteknikerne bør vurdere nye samarbeidsløsninger...


Consulting Services

TannteknikerAssistent

Tanntekniker


Tanntekniker

Tanntekniker

Tanntekniker

• Fusjoner og oppkjøp av flere tanntekniske laboratorier til et stort laboratorium

• Laboratoriet kan tilby pasienter avanserte og profesjonelle tjenester

• Fagpersoner har ansvaret for regnskap, innkjøp av utstyr, felles markedsføring, kundeoppfølging etc.

• Fordeler ved å sitte flere sammen er: stordriftsfordeler ved billigere leie/kjøp av lokaler, nok kritisk masse til å utvikle rett kompetanse og mer makt i forhold til å forhandle gode innkjøpsavtaler

Tanntekniker Tanntekniker Tanntekniker

Mulig fremtid:

TannteknikerAssistent

Tanntekniker


• Et laboratorium utvikler kjededrift

• Et stort laboratorium kan tilby pasienter avanserte og profesjonelle tjenester på et sted, samt nisjeprodukter på utvalgte steder

• Fagpersoner har ansvaret for regnskap, innkjøp av utstyr, felles markedsføring kundeoppfølging etc

• Fordeler er at laboratoriene nyter godt av felles markedsføring, kunder og kompetanseutvikling i tillegg til nok kritisk masse til å utvikle rett kompetanse og mer makt i forhold til å forhandle gode innkjøpsavtaler

Mulig fremtid:

…eller eventuelt velge en nisje og skille seg ut ved å selge spesialistkompetanse


Consulting Services

Dagens situasjonDagens situasjonNisjekompetanseNisjekompetanse

• Innebærer at laboratoriene fokuserer på utvalgte produkter mot utvalgte kunder i et ofte avgrenset geografisk område

• Laboratoriene kan tilby kunden avanserte og profesjonelle tjenester

• Fordeler er at laboratoriene har kompetanse som ikke konkurrentene besitter

• Ved å satse på en nisje er det viktig å forstå hvilke produkter som er best egnet, og hvilken spisskompetanse det krever åutvikle disse

• Innebærer at laboratoriene fokuserer på utvalgte produkter mot utvalgte kunder i et ofte avgrenset geografisk område

• Laboratoriene kan tilby kunden avanserte og profesjonelle tjenester

• Fordeler er at laboratoriene har kompetanse som ikke konkurrentene besitter

• Ved å satse på en nisje er det viktig å forstå hvilke produkter som er best egnet, og hvilken spisskompetanse det krever åutvikle disse

Fullservice Krone/Bro Protese

I dag er de fleste tanntekniske laboratoriene, som har eiere som er medlemmer av NTTF, fullservicelaboratorier - omtrent 20% er spesialiserte laboratorier1

80 % 13 % 7 %

Det er få spesialister blant de tanntekniske laboratoriene i Norge.Det er få spesialister blant de tanntekniske laboratoriene i Norge.

1) Kategorisering av utvalg på 128 laboratorier, utført av NTTF.


Consulting Services

Det er nødvendig for tanntekniske laboratorier å fokusere på utvikling av rett kompetanse

FokusFokus

• Økt konkurranse, innføring av ny teknologi og nye materialer vil kreve endret kompetanse – Et eksempel er en sannsynlig dreining i markedet fra MK til

helkeramikk

– Tannteknikeren vill få en endret rolle hvor ny kompetanse innen kommunikasjon, salg, markedsføring og nye materialer/teknikker må utvikles

– Vil legge føringer for rekruttering hvor laboratorieeieren måtenke nytt og sikre rett kompetanse i forhold til nye krav

• Det vil være nødvendig at det enkelte laboratorium kartlegger trendene/føringene for ny kompetanse, definere kritisk kompetanse for bedriften og iverksette tiltak– Det tanntekniske laboratorium bør i tillegg til å fokusere på

basis- og spesialistkompetanse, også ha fokus på relasjon og kommunikasjon

• Økt konkurranse, innføring av ny teknologi og nye materialer vil kreve endret kompetanse – Et eksempel er en sannsynlig dreining i markedet fra MK til

helkeramikk

– Tannteknikeren vill få en endret rolle hvor ny kompetanse innen kommunikasjon, salg, markedsføring og nye materialer/teknikker må utvikles

– Vil legge føringer for rekruttering hvor laboratorieeieren måtenke nytt og sikre rett kompetanse i forhold til nye krav

• Det vil være nødvendig at det enkelte laboratorium kartlegger trendene/føringene for ny kompetanse, definere kritisk kompetanse for bedriften og iverksette tiltak– Det tanntekniske laboratorium bør i tillegg til å fokusere på

basis- og spesialistkompetanse, også ha fokus på relasjon og kommunikasjon

Kartlegge føringer for kompetanseutvikling

(ny teknologi/materialer/marked)

Kartlegge føringer for kompetanseutvikling

(ny teknologi/materialer/marked)

Definere kompetanseområder som er kritiske for bedriften

Definere kompetanseområder som er kritiske for bedriften

Definere krav til kompetanse knyttet til ulike roller i bedriften

Definere krav til kompetanse knyttet til ulike roller i bedriften

Kartlegge avviket mellom krav til kompetanse og eksisterende

kompetanse

Kartlegge avviket mellom krav til kompetanse og eksisterende

kompetanse

Beskrive kompetansetiltak Beskrive kompetansetiltak

Tannteknikeren bør i større grad definere sin rolle som problemløser og samarbeidspartner enn som ren produsent overfor tannlegene. Tannteknikeren bør i større grad definere sin rolle som problemløser og samarbeidspartner enn som ren produsent overfor tannlegene.

Innhold


Consulting Services





Sammenligninger

Tiltak

Vedlegg

Bakgrunn for markedsestimat


Consulting Services

MarkedsestimatMarkedsestimat

• Ifølge medlemsliste fra NTTF er det 3,2 årsverk per laboratorium

• Det er omtrent 270 laboratorier i Norge (180 laboratorier med eiere som er medlemmer av NTTF + 90 laboratorier med eiere som ikke er medlemmer av NTTF)

• Estimat for totale årsverk for tanntekniske laboratorier i Norge er 870 (580 + 290)

• Omsetning per årsverk basert på analyse av 91 medlemmer av NTTF registrert som aksjeselskap er 798 000 NOK

• Anslag på totalomsetning for norske tanntekniske laboratorier er derfor 694 MNOK (463 MNOK + 231 MNOK)

• Importørene i markedet omsetter for omtrent 80 MNOK og anslagsvis 10 MNOK i tannteknikk blir direkte importert av tannlegene slik at importen totalt sett er ca. 90 MNOK

• Totalmarkedet for tannteknikk i Norge er derfor omtrent 780 MNOK

• Ifølge medlemsliste fra NTTF er det 3,2 årsverk per laboratorium

• Det er omtrent 270 laboratorier i Norge (180 laboratorier med eiere som er medlemmer av NTTF + 90 laboratorier med eiere som ikke er medlemmer av NTTF)

• Estimat for totale årsverk for tanntekniske laboratorier i Norge er 870 (580 + 290)

• Omsetning per årsverk basert på analyse av 91 medlemmer av NTTF registrert som aksjeselskap er 798 000 NOK

• Anslag på totalomsetning for norske tanntekniske laboratorier er derfor 694 MNOK (463 MNOK + 231 MNOK)

• Importørene i markedet omsetter for omtrent 80 MNOK og anslagsvis 10 MNOK i tannteknikk blir direkte importert av tannlegene slik at importen totalt sett er ca. 90 MNOK

• Totalmarkedet for tannteknikk i Norge er derfor omtrent 780 MNOK

Kontakt:Morten Waarli

[email protected]+47 414 31 875

no.capgemini.com

NTTFs Bransjeanalyse

Documents

Transcript of NTTFs Bransjeanalyse