n o r s k

0114

Nytt

Lineær beskriveLse

små oppdrettere har en fordeL

Gi nok Grovfôr tiL avLshoppen

norske innsLaG i nordiske kårinGer

nv-oppdretter i brann-inferno

Varmblod

til deg som oppdretter og avlsentusiast

Formatet er kanskje uvant, men innholdet går ut

på noe velkjent – avl av ridehest. Nye tider mulig­

gjør nye løsninger; velkommen til medlemsbladet

som kommer via nettet fremfor ved hjelp av Bring

og deres røde, små postbiler.

NV Nytt fokuserer på det du som oppdretter og

avlsentusiast er opptatt av. NV Nytt ser på heste­

sportsverdenen og alle dens fasetter gjennom

avlsbriller. Utgangspunktet er vår nasjonale avl

her hjemme på bjerget. Samtidig er det selvsagt at

den generelle internasjonaliseringen av ridehest­

avlen skal få slå igjennom via nyheter og stoff på

tvers av landegrenser og forbund.

Som redaktør av magasinet er jeg opptatt av å

skape glede, entusiasme og følelse av fellesskap,

uansett om man er en mindre hobbyoppdretter

eller har det som næring. Våre veier har krysset

hverandre før, og jeg håper det kan bidra til at

dere får noe i mailboksen som dere setter pris på.

God lesning!

Rebecca Ballestad-Mender

Velkommen!

2 • N V N y t t 0 1 / 1 4

v e l k o m m e n

I N N h o l dno.1. 2014

leder ...........................................................4hingstekåring ...........................................6Fertilitet ..................................................10Nyheter fra NV ......................................12lineær beskrivelse...............................14Korte nyheter ........................................18Småskalaopdretter ............................20Norske innslag ...................................26Brann­inferno ....................................30

h U S Knorsk varmblod

hingstekåring 4. - 6. april

K o l o F o NMedlemsblad for norsk varmblodredaktør: Rebecca Ballestad­MenderGrafiksdesign: Nygaard GrafiskForsidefoto: Shutterstock

K o N t a K tNorsk Varmblod består av et sentralstyre med følgende personer:

Mette hansson, leder mette@norskvarmblod.noSolveig Sundfær, nestleder solveig@norskvarmblod.noSilje F. Kristiansen, kasserer silje@norskvarmblod.noasbjørn Bakken, styremedlem asbjorn@norskvarmblod.nohanne Pettersen, styremedlem hanne@norskvarmblod.noalf Kjetil andresen, 1. varaBjørg Siri Svendsen, 2. varaJørgen andresen, 3. vara�������������������������������������������������������������������������������������������

Vi har følgende e-postadresser for av våre tjenester:

medlem@norskvarmblod.no Medlemsskap Fakturaspørsmålstambok@norskvarmblod.no Registrering av hester Utstillingsresultater Passutstedelse Bestilling av mikrochipwebmaster@norskvarmblod.no annonsering Stoff til hjemmesidenpost@norskvarmblod.no henvendelser til styret Generelle spørsmål�������������������������������������������������������������������������������������������

Norsk Varmblod er inndelt i følgende åtte regioner med disse kontaktpersoner:

Region 1 hanne Pettersen region1@norskvarmblod.noRegion 2 live Bjørklund region2@norskvarmblod.noRegion 3 Norunn Krogstad region3@norskvarmblod.noRegion 4 Bente tveita region4@norskvarmblod.noRegion 5 Bjørg Siri Svendsen region5@norskvarmblod.noRegion 6 Silje Kristiansen region6@norskvarmblod.noRegion 7 Kristin Brækken region7@norskvarmblod.noRegion 8 Silje Kristiansen region8@norskvarmblod.no

Regionene arrangerer medlemsmøter, kurs samt regionale utstillinger og ung­hesttester som fungerer som kvalifisering til Eliteskuet. På regionssidene finner du kontaktinformasjon til din regionsleder og informasjon om store og små arrange­menter i regionen.

For nærmere info, se også vår hjemmeside www.norskvarmblod.no eller ta kontakt med regionsleder, styret eller webredaktør.�������������������������������������������������������������������������������������������

Stambokkontor/registrering

Stambokkontoret er nå lokalisert i Bardu og ny kontaktperson er Silje F. Kristiansen. her gjøres registrering, stambokføring og passutstedelse for ridehester, eierskifte, samt formidling av microchip for eldre hester.

Innrapportering av bedekninger for registrering for føll skjer også hit.�������������������������������������������������������������������������������������������

NB! ny postadresse kontor:

Norsk Varmblod, Industriv. 1, 9360 Bardu�������������������������������������������������������������������������������������������

Kontoret er deltidsbemannet og har følgende telefontider:

Mandag 17.00­19.00tirsdag 08.00­10.00onsdag 08.00­10.00Fredag 08.00­12.30

telefon 97 57 49 09

Foto

: Sh

utt

ErSt

ock

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 3

aller først velkommen til vårt nye medlemsblad! det er en stor glede å presentere denne aller første digitale utgaven av det vi håper skal være et attraktivt og levende medlemsforum fremover. Utviklingen har gått med stor fart når det gjelder bruk av digitale medier og vi så at tiden nå var moden for å ta i bruk nye og mer tidsriktige løsninger. Vi ønsker at nyheter og aktuelt stoff skal formidles på en mer effektiv måte. Medlemsbladet vil presentere reportasjer og mer dyptgående stoff som et viktig supplement til hjemmesiden, slik at våre medlemmer kan holdes oppdatert på det som foregår. Vi er derfor svært glade for samarbeidet med Rebecca Ballestad­Mender som redaktør og er overbevist om at hun sammen med profesjonell grafiker vil gi oss et innholdsrikt og spennende blad med moderne design. NVs medlemsblad vil ha om lag 10 utgivelser i året hvor dere også vil finne informasjon om sty­rets arbeid, foreningens aktiviteter, nyheter fra inn­ og utland samt spennende avlsstoff og reportasjer. De første utgavene vil være fritt tilgjengelige, men på sikt vil bladet være forbeholdt våre medlem­mer. digitaliseringen har for øvrig kommet også på andre områder ­ nytt for året er også at du kan betale ditt medlemskap direkte på nett. Dette finner du mer informasjon om på hjemmesiden. Selv om vi er godt ut i et nytt år, vil jeg likevel ta et lite tilbakeblikk på året som er gått. hestenæringen har vært gjennom en tid med store utfordringer­ og det ser ut til at det fortsatt vil bli et krevende år. Det er generell nedgang i avlen i hele Europa og selv de store, tradisjonsrike avlsforbundene preges av dette med full kraft både når det gjelder antall bedekninger, omsetning og deltakelse ved arrangementer. Flere av de tyske forbundene har valgt å slå seg sammen for kunne opprettholde virksomheten. denne situasjonen var også utgangspunkt for diskusjon under høstens Generalforsam­ling i WBFSh med tema: "Vil dagens struktur på stambøker være relevant om 10 år frem i tid?" tema skapte stort engasjement i en tid hvor alle parameter for vår virksomhet har gått ned. Gruppene konkluderte i vesentlig grad med et håp om at ”min” stambok skal bestå. Behovet for identitet og tilhørighet er viktig, men faglig kvalitet og økonomi er en stor utfordring. Nedgangen har faktisk slått til i mindre grad her hjemme, men det er ingen tvil om at det råder en viss forsiktighet i hele næringen. Med en allerede liten popu­lasjon i utgangspunktet er NV sårbare for både generell nedgang og økende konkurranse. det er i en slik tid at vi virkelig trenger å forene ressursene til en større gjennomslagskraft og at alle slutter opp om foreningens arbeid og aktiviteter. det er gjennom organi­sert virksomhet du kan synliggjøre dine meninger og sikre at dine behov blir ivaretatt i politiske sammenhenger og aktuelle fora. Norsk Varmblod er den eneste anerkjente avlsorganisasjon for ridehest i den nasjonale hestenæringen. Vi deltar aktivt i debatten

Leder

for å påvirke premissene for norsk ridehestavl. Registrering i uten­landske forbund er med på å redusere antallet "synlige" ridehester her hjemme og vil dermed undergrave din "stemme" og gjennom­slagskraften i dette arbeidet. Vi har også internasjonal påvirknings kraft. Gjennom medlemskap i WBFSh har NV tatt initiativ til en felles henvendelse fra flere avlsforbund for å klargjøre kriteriene ved deltakelse til Unghest­VM. dette har resultert i at årets kriterier for Unghest­VM dressur er endret hvilket i ennå sterkere grad under­streker den nasjonale avlsorganisasjonens rolle. Med nedgang i avlen og en liten populasjon som bakgrunn er det desto mer gledelig å registrere den sportslige fremgang og suksess NV­hester står for. denne trenden har fortsatt inn i det nye året da NV-hester viste styrke under årets første store stevne på AEG og har tatt sterke plasseringer under den pågående Sunshine­tour i Spania. til tross for nedgang i avlen er det også grunnlag for optimisme. Ryttersporten her hjemme registrerer en stabil interesse med stor aktivitet i sporten­ og dermed et stabilt behov for hest. det inne­bærer at etterspørselen etter hester vil forventes å stige. I Norge har vi allerede sett en stor økning i interessen for unghest og det er all grunn til å forvente at disse faktorene også vil øke etterspørselen etter norske hester. Norsk oppdrett er "kortreist" og har både kjent oppvekst og utdannelse. dette er verdifullt konkurranse fortrinn­ det er nå det skal avles!!

Mette HanssonLeder

4 • N V N y t t 0 1 / 1 4

l e d e r

Med våre nye forsikringer kan du velge akkurat den dekningen som passer best for din hest. Forsikringene er fleksible og oversiktlige. Agrias medarbeidere er selv aktive ryttere, og vår erfaring sikrer at din hest blir riktig forsikret.

Våre kunder går på fire benTa kontakt med ett av våre hesteombud eller ring 815 20 005 for å vite mer om Agrias nye forsikring for hester. Du kan lese mer på agria.no.

Enda mer fleksibelt. Riktig forsikring til din hest.

Agria Dyreforsikring er Norges ledende spesialistselskap for forsikring av hester, hunder og katter.

Sett kryss i kalenderen4.-6. i april. Da blåses årets

avlssesong i gang med Norsk Varmblod Hingste-

kåring & Elitefinalen.

x6 • N V N y t t 0 1 / 1 4

h i n g s t e k å r i n g

For andre året på rad får hingstene selskap av unge, talentfulle NV-hester som i løpet av fjoråret har kvalifisert seg til Elitefinalen. alle skal i ilden den første helgen i april, og som i de siste år skjer det hele på lefdals ridesenter utenfor tønsberg.

internasjonaL ekspertise på pLassI bedømmelsene av både hingster og unghester vil norske dom­mere bistås av internasjonal ekspertise. hollandske KWPN leder verdensrankingen både innen sprang og dressur, og fra holland kommer i år igjen Wim Ernes og rob Ehrens for å vurdere hestene som konsulenter innen gangarter og sprang. Begge to kan vise til solid erfaring og kunnskap i særklasse. Begge to står nå som landslagstrenere i henholdsvis dressur og sprang. Wim Ernes er o­dommer i dressur med blant annet ol i london å vise til som dommer. han er også gangartskonsulent for KWPNs hingstekom­misjon, og som mangeårig leder av uttaket til Unghest­VM i Verden vet han et og annet om unge dressurhester. Wim Ernes innledet sitt Norges­bekjentskap via Norsk Varmblod, og har i løpet av de siste årene blitt en populær trener og foredragsholder i hele landet. han kommer nå jevnlig til landet som inspirerende dressurtrener og senest i februar gjestet han Norge der han blant annet holdt clinic under Arctic Equestrian Games.Mens Ernes stiller med dressurekspertise, tar Ehrens seg av sprangsiden. Ehrens har en egen, solid sprangkarriere å vise til, en karriere som blant annet inkluderer to hollandske gullmedaljer, seier på hickstead og oL- og World cup-deltagelse. Siden 2002

Sesongen starter med en

FEsTFørste helgen i april går årets hingstekåring & Elitefinalen av

stabelen. Med det innledes avlssesongen 2014 med en hestefest som både byr på potensielle avlshingster og gode unghester

✒ tEkSt oG Foto: rEbEcca ballEsTad-MEndEr

har han vært hollands landslagstrener, og Ehrens kombinerer sin trenerfunksjon med å være dommer og konsulent ved utstillinger i tillegg til at han driver egen sprang- og salgsstall. Ehrens har i en årrekke nå tatt turen til Norge og den norske kåringen som sprang­konsulent – og ønsket å gjøre dette i år igjen.Erfarne og dyktige testryttere hører også til. Den danske berideren Nikolaj Kowalski vil i år igjen stå som testrytter av gangartshestene, mens vår egen sprangrytter ole kristoffer Meland vil være den som tar for seg spranghestene.

eLitefinaLen 2014I Elitefinalen vil landets beste NV-hester innen disiplinene sprang og dressur møtes etter kvalifiserende runder gjennomført i løpet av 2013 som 3- og 4-åringer. Elitefinalen så dagens lys i fjor, og er fremkommet som en følge av et behov for å tilrettelegge best mulig i forhold til trening av de unge hestene. De kvalifiserte hestene fra 2013 deltar i finalen under hingstekåringen, nå som 4- og 5-åringer. Fire hester vil stå igjen som vinnere og kan foruten heder og ære ta med seg vinnerdekken, gavepremier og en sjekk på 5000 kroner fra Norsk Varmblod.

årets kårinGtett oppunder tilmeldingsfristen til hingstekåringen så det ut til at trenden med en nedgang i antall meldte hingster gjelder også i Norge i likhet med det man kan se generelt innen den internasjona­le ridehestavlen. at antallet hingster i år vil være lavere enn tidligere

SN V N y t t 0 1 / 1 4 • 7

h i n g s t e k å r i n g

For andre år på rad forenes hingstekåring og Elitefinalen – igjen skal evner og talenter kartlegges og bedømmes både hos potensielle avlshingster og

gode unghester.

8 • N V N y t t 0 1 / 1 4

h i n g s t e k å r i n g h i n g s t e k å r i n g

Høy nok For at hingsten skal kunne kåres, må hingsten

være minimum 160 cm i mankehøyde.

år skal naturlig nok ikke ha noen følge for kvaliteten på avprøvnin­gen og vurderingen av hingstene. Ridehesteavlen er en type næring som er sårbar for økonomiske nedgangstider, men man er også inne i en periode der man ser fruktene av flere år med kvalitets-heving både på avlsdyr og sportshestene og generelt økt kunnskap hvilket gjør at man kan med spenning se frem til både deltakende hingster og unghester. For å sørge for at arrangementet blir mest mulig hensiktsmessig både for deltagere og teknisk personell, vil kåringen innebære nøyaktig de samme avprøvingselementer som tidligere, men komprimeres over tre dager.

føLG arranGmentethvilke hingster har de best ønskelige egenskapene i tråd med avls­målet? og hvilke unghester vil gå helt til topps? Årets dommerpanel vil avsløre det overfor publikum og spente hesteeiere og ryttere søndag 6. april. avgjørelsene følges ad av begrunnelser og karakte­rer. Følger man arrangementet ringside får man dermed en gylden anledning til å øke sin kunnskap om de etterspurte egenskaper, evner og eksteriør både når det gjelder avlshingster og sports­hester.

velger norskkårede hingsterHoppeeierne velger norskkårede hingster

– så langt viser bedekningslisten at av150 bedekninger i fjor, står norskkårede

hingster bak hele 115 av dem.

? Et nåløye før kåringenhingster som ønskes meldt til hingstekåring må gjennom et nåløye allerede før selve kåringen. I tidsrommet 4 måneder – åtte uker før kåringen, skal hingsten undersøkes både ved endoskopi og ved røntgen. Endoskopi gjøres spesielt med hensyn til strupepiping og tegn på lungelidelser. det skal også gjøres observasjoner med hensyn til luftveislidelser, som økt bruk av bukmuskulatur ved respirasjon og positiv hostepro­vokasjonstest. Når det gjelder røntgen, skal det tas totalt 12 bilder i henhold til fastsatte kriterier. Vurderingen av bildene skal gjøres av røntgenavdelingen ved Norges Veterinærhøg­skole. de bedømmer bildene i 4 kategorier. Faller hingsten i kategori 1, er det ingen spesifikke funn – eller i hvert fall har de ingen betydning. For kategori 2 og 3 gjelder det at det gjøres enten små eller store avvik fra normen, men at den kli­niske betydningen og evnt. negative innflytelse enten er uklar usikker eller ukjent. Faller hingsten i kategori 4 derimot, da har man gjort funn som med stor sannsynlighet har negativ innflytelse på egenskaper og prestasjon.

Internasjonal ekspertise hentes inn for å vurdere både hingstene ogdeltagerne i Elitefinalen, fra Holland kommer Wim Ernes og Rob Ehrens.

Foto: hEDDA hANSSoN ruDI

Foto: hEDDA hANSSoN ruDI

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 9

h i n g s t e k å r i n g

En kontinuerlig tilgang til grovfôr døgnet rundt er svært viktig for avlshoppens fertilitet viser en nyere undersøkelse

Fri tilgang til grovfôr gir bedre fertilitet

Foto

: Sh

utt

ErSt

ock

1 0 • N V N y t t 0 1 / 1 4

F e r t i l i t e t

Foto

: Sh

utt

ErSt

ock

”Tidsbegrenset fôringsregime er en undervurdert

negativ faktor innen avlen”

Kilde:Temporal feeding pattern may influence reproduction efficiency, the example of breeding mares.Benhajali H, Ezzaouia M, Lunel C, Charfi F, Hausberger M.PLoS One. 2013 Sep 30;8(9):e73858. doi: 10.1371/journal.pone.0073858.

Fri tilgang til grovfôr gir bedre fertilitet

Fra naturens side er det naturlig for hesten å spise lite og ofte, men dagens hester opplever ofte fôringsregimer som avviker fra dette. det er velkjent at dette kan medføre problemer som magesår og kolikk, men en fersk undersøkelse påviser også en sammenheng med brunstproblemer og nedsatt fruktbarhet. Undersøkelsen viser at det er den kontinuerlige tilgangen som er viktig, ikke bare meng­den og kvaliteten.

viktiG med jevn tiLGanGStudien ”temporal feeding pattern may influence reproduction efficiency, the example of breeding mares” av haifa Benhajali og kolleger ble i høst offentliggjort i den medisinske journalen PLoS oNE. Forskerne fulgte 100 araberhopper ved det nasjonale stutte­riet Sidi thabet ved tunis i tunisia i sin studie. disse hoppene ble tilfeldig delt i to grupper som fikk gjennomgå to ulike fôringsregi­mer. ulikheten i fôringsregimene var kun relatert til tidspunkter for fôring. På alle andre måter hadde hoppene i de to gruppene det helt likt. hoppene stod oppstallet individuelt bortsett fra seks timer daglig da de var i paddock. alle hoppene hadde fri tilgang til vann, alle fikk en mindre mengde ferskt gress til lunsj og alle fikk 4 kg bygg om kvelden.den ene gruppen hadde kontinuerlig tilgang til høy både når de var ute og når de stod på stallen. de ble gitt 5 kg i stallen og 5 kg i

paddock. Den andre gruppen fikk 10 kg høy kun mens de stod på stallen og altså intet grovfôr de seks timene de var i paddock. totalt fikk de to gruppene med hopper lik mengde høy.

stor forskjeLL i drektiGhetsprosentenForskerne fant at det oppstod store forskjeller mellom de to grup­pene. Gruppen som hadde kontinuerlig tilgang på fôr hadde færre brunstproblemer og høyere fruktbarhet. drektighetsprosenten i denne gruppen var 81 prosent, mens drektighetsprosenten blant hoppene som kun hadde tilgang på grovfôr når de stod inne, var helt nede i 55. Resultatet tyder på at det å begrense tilgangen til grovfôr til kun deler av døgnet kan ha en negativ effekt på hoppens egenskaper som avlshoppe. Forskerne konkluderte med at det å ha et tidsbegrenset fôringsregime kan ha en stor effekt når det gjelder fruktbarhet og er en undervurdert faktor innen avlen.

✒ tEkSt: rEbEcca ballEsTad-MEndEr

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 1 1

F e r t i l i t e t

Utvelgelses­kriterer til Unghest­VM presisertSammen med avlsforbundene i Østerrike, Sverige og Finland henvendte Norsk Varmblod seg i høst til WBFSh angående behov for presiseringer i utvelgelseskriteriene til Unghest­VM i dressur. Dette har resultert i flere presiseringer som understreker at utvelgelsen skal skje i tett samarbeid mellom det nasjonale rytterforbundet og respektive nasjonale avlsforbund.

Presiseringene trer i kraft inneværende år og gjelder både selek­sjonsprosedyre, unntak fra det grunnleggende utvelgelseprinsipp og Wild cards.

avLsorGanisasjonen skaL ha mest innfLyteLseIntensjonen med utvelgelsen av unghester er at den skal skje i samarbeid mellom det nasjonale rideforbundet og avlsforbundet formelt sett, men at avlsorganisasjon skal ha den avgjørende rolle. dette understreker også formann i WBFSh, Jan Pedersen, i et svar til Norsk Varmblod. I flere land fungerer det slik, men samtidig er det flere avlsforbund som opplever at utvelgelsen innebærer ende­løse diskusjoner med det nasjonale rideforbundet som ikke har til­strekkelig kunnskap og forståelse av de grunnleggende prinsippene

bak UVM. Problemer har oppstått både når det gjelder utvelgelse på nasjonal kvote og wild cards.­dette ble kort tatt opp under generalforsamlingen i Warsawa høs­ten 2013, men ettersom dette er så viktig for flere forbund, ønsket vi å ta det nærmere opp. det var nødvendig med presiseringer så lenge kriteriene åpnet for unntak fra det generelle prinsippet når det gjaldt stambok uten at årsaken til unntakene var klare, sier Mette hansson.

presiserinGer på tre punkterWBFSh anerkjente henvendelsen som meget relevant, og saken ble tatt opp i møte mellom WBFSh og FEI i desember 2013. henvendel­sen, har så medført at WBFSh og FEI har gjort endringer i kriteriene som presiserer det grunnleggende. de nye presiseringene gjelder fra 2014 og gjelder tre av punktene i seleksjonskriteriene. For det første gjelder presiseringene punkt 1 om seleksjonsprose­dyren. der slås det nå fast at denne prosedyren skal bestemmes i tett samarbeid mellom relevant nasjonalt rideforbund og avlsfor­bundene som er medlem i WBFSh i respektive land. Punkt 3, litra a, slår fast det grunnleggende prinsippet for utvelgelse. det går ut på at det nasjonale rideforbundet skal melde deltakende hester fra det avlsforbund som har hovedsete er innen det respektive land. Muligheten til å gjøre unntak fra dette har stått i pkt. 3, litra b. denne muligheten har nå blitt presisert. det nasjonale forbundet kan søke om unntak fra dette i 2014, men kun i tett samarbeid med det nasjonale avlsforbundet i landet. Når det gjelder Wild cards til hester registrert i stambøker i det respektive rideforbunds land og som trenes i utlandet, lyder end­ringen i punkt 6 at det nasjonale rideforbundet kun kan søke Wild cards i tett samarbeid med nasjonale avlsforbund.I tilsvaret fra WBFSh og FEI sies det at disse endringene gir alle avls­organisasjoner – også de som har opplevd dette som problematisk – en sterkere rolle. WBFSh/FEI anser endringene som et stort steg fremover, uten at det går utover de grunnleggende prinsippene.

viktiG bekrefteLse på avLsorGanisasjonenes roLLe­Vi setter stor pris på disse presiseringene. de understreker det viktige faktum at seleksjonsprosessen og praktisering av unntaksre­gel og tildeling av Wild cards må skje i samråd og enighet med den nasjonale avlsforeningen. det er således ikke opp til det nasjonale rideforbundet å benytte seg av kvoten ut fra egne oppfatninger og interesser. Vi anser dette som en viktig bekreftelse på avlsorganisa­sjonens rolle i prosessen, i tråd med den grunnleggende intensjo­nen for arrangementet. Samtidig er det godt å se at også mindre

nyHeter Fra tEkSt: rEbEcca ballEsTad-MEndEr

1 2 • N V N y t t 0 1 / 1 4

n y h e t e r F r a n v

betalingsløsning som

ForENkLErdet meste går i dag over nettet – og nå gjelder det også innbetaling av medlems­kontingenten for Norsk Varmblod!

Norsk Varmblod har ønsket en løsning som forenkler hverdagen både for det enkelte medlem og for administre­ringen for avlsforbundets del. På nyåret inngikk forbundet avtale med firmaet ticketco. ticketco er en leverandør av billett­ og administrasjonsløsninger og de kunne tilby Norsk Varmblod et system som er tilpasset innbetaling av med­lemskontingent.

GjeLder nye oG GamLe medLemmerMed denne betalingsløsningen slipper medlemmene å vente på at en papirgiro kommer frem med posten. I stedet betaler man årskontingenten enkelt og greit med noen tastetrykk via Norsk Varmblods hjemmeside. denne nye rutinen gjelder både nye og gamle medlemmer – alle medlemmer må registrere seg på denne måten den første gangen. Betalingen er gjennomført på noen få minutter, og bekreftelse blir så sendt direkte på mobil og mail. I forhold til å ha stemmerett under årets årsmøte, må inn­betaling ha skjedd innen 25. mars.Betalingsløsningen er også tilpasset mobilen – du kan beta­le via din smarttelefon gjennom www.ticketco.no der man søker opp ”medlemskontingent 2014”.

tEkSt: rEbEcca ballEsTad-MEndEr

avlsforbund blir hørt på denne måten, sier Mette hansson. avlsle­der i avelsföreningen Svenska Varmblodiga hästen istemmer. – det er viktig at det nå understrekes at utvelgelsen av hestene må skje i samarbeid med nasjonal avlsforening, sier Emma thorén hellsten. Flere avlsforbund har gitt sin støtte, deriblant canadian Warmblood association og american Warmblood. – Vi er takknemlige for den jobben som de forbundene som sendte inn henvendelsen har gjort. Fra et historisk perspektiv var hele ideen med et Unghest­VM grunnlagt i og sponset av WBFSh. det var først på senere tidspunkt at FEI ble involvert. Vi bør stå fast på at medlemmene i WBFSh skal bli hørt også i den fremtidige utviklingen, lyder det fra american Warmblood.

enstemmiG vedtak i nryfMette hansson deltok også i siste forbundsstyremøte i NRyF før jul der avtalen mellom NRyF og NV vedrørende Unghest­VM stod på sakslisten. NV hadde bedt om anledning til å redegjøre om intensjonen med arrangementet og avlsorganisasjonenes rolle. det resulterte i et enstemmig vedtak i forbundsstyret om å fornye av­talen med Norsk Varmblod. denne ble signert på nyåret og danner grunnlaget for årets seleksjonsprosess. ­ Vi er svært glade for den anerkjennelse av NV som Forbundsstyret her utviste, og vi ser frem til et fortsatt viktig og godt samarbeid med Rytterforbunde frem­over, sier Mette hansson.

WBFSH og FEI har nå gjort presiseringer når det gjelder utvelgelsesprosedyre og kriterier til Unghest-VM i dressur. –Presiseringene understreker at selek-sjonsprosessen og praktisering av unntaksregel og tildeling av Wild Cards må skje i samråd og enighet med den nasjonale avlsforeningen, sier Mette Hansson.

Foto: rEBEccA BALLEStAD-MENDEr

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 1 3

n y h e t e r F r a n v

lineær beskrivelse av ridehest:

Først beskrive – så bedømme

tanken bak en lineær beskrivelse er at man først skal beskrive individet man har foran seg for så å bedømme det basert på de avmerkinger man har gjort.

nyttiG for kartLeGGinG av popuLasjonen Ved å beskrive hestene lineært vil man kunne skape en lineær profil av hesten, og innsamling av slik beskrivende informasjon er et nyttig og viktig verktøy for å kunne overvåke eventuelle endringer i populasjonen. Dette fikk blant annet kWPN erfare da de analyserte data fra sine lineære beskrivelser og oppdaget at KWPN i løpet av en relativt kort periode hadde blitt høyere og samtidig fått kortere hals. I samme periode økte også forekomsten av ulike høver (at én framhov er flat og bred, mens en annen er høy og smal). Det er allment akseptert at utvikling av ulike høver skyldes at føll setter det ene benet foran det andre for å nå ned til gresset. hester har en foretrukket hov på samme måte som mennesker er høyre ­ eller venstrehendte, dermed vil belastningen på høvene over tid bli ulik noe som i sin tur fører til ulik form på høvene. Med tilgang til store datamengder kunne forskerne se en sammenheng mellom disse ujevne høvene og holdbarhet. hester med ujevne høver hadde kortere konkurransekarriere enn hester med like høver, dette gjaldt spesielt for spranghester (Ducro et al., 2009).

Gir et positivt samarbeidskLima internasjonaLtI Europa er det nå flere og flere stambøker som går over til et line­ært system når de skal registrere egenskaper på hester under avls­arrangement, så også i våre naboland danmark og Sverige. Begge disse stambøkene har akkurat begynt å innføre lineær beskrivelse på sine arrangementer, og Norsk Varmblod følger like bak. det at flere stambøker i Europa innfører denne beskrivelsen på samme tid

✒ tEkSt: siri FurrE, lEdEr av avlsuTvalgET

hensikten med en lineær beskrivelse er å uttrykke i hvilken grad de enkelte egenskapene er uttrykt,

for eksempel om halsen er veldig kort eller veldig lang.

den lineære beskrivelsen angir ikke hva som er

optimalt i forhold til avlsmålet i den respektive stamboken, det er en ren

beskrivelse av indvidet man har foran seg.

1 4 • N V N y t t 0 1 / 1 4

l i n e æ r b e s k r i v e l s e

medfører at man kan høste av hverandres erfaringer fremfor at alle gjør de samme feilene hver for seg. Et annet aspekt ved lineær beskrivelse som det har vært stort fokus på internasjonalt i løpet av de siste par årene, er transparens i arbeidet ved at alle stambøker som har jobbet med å innføre lineær beskrivelse også har hatt tett kontakt med kolleger i andre stambøker. Ved å ha denne tette kommunikasjonen har man til en viss grad kunnet enes om en tilnærmet identisk definisjon av egen skaper, og dermed vil en fremtidig utveksling av informasjon mellom stambøker kunne bedres betraktelig.

hva Gjør norsk varmbLod?det siste året har det foregått et intensivt arbeid med å utarbeide lineære skjema også i Norge. Utgangspunktet er tatt i Norsk Varm­

Fler og fler stambøker innfører nå lineær beskrivelse. Norsk Varmblod har som mål å innføre dette høsten 2014.

blod sin avlsplan samt de skjema som er utarbeidet for dansk­ og Svensk Varmblod. dette arbeidet er nå i sluttfasen og målsettingen er å innføre lineær beskrivelse av hester som kommer på NV­arrange ment fra og med høsten 2014.

Gir muLiGheter oG fordeLerlineær beskrivelse har nærmest ubegrensede muligheter og for deler ved at den informasjonen som samles inn er en objektiv beskrivelse av hver hest. Forutsatt at det innsamles data på tilstrek­kelig mange hester, kan man gjøre genetiske analyser av populasjo­nen som ikke har vært mulig med tradisjonell bedømmelse. Et viktig aspekt ved bedømmelse av hest er at utstillere og heste-eiere har tillit til systemet, og ved å bruke poengsystem alene kan det være vanskelig å begrunne premiering av hester. For dommer­

”Lineær beskrivelse muliggjør analyser av populasjonen man tidligere ikke har kunnet gjøre via tradisjonell bedømmelse”

Foto: rEBEccA BALLEStAD-MENDEr

S

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 1 5

l i n e æ r b e s k r i v e l s e

Tanken bak en lineær beskrivelse er at man først skal beskrive individet man har foran seg for så å bedømme det basert på de avmerkinger man har gjort.

Referanser: Ducro BJ, Bovenhuis H,

Back W. 2009. Heritability of foot conformation and its relationship to sports performance in a Dutch

Warmblood horse population. Equine Vet J. 41 (2) 139-143

ne vil det å ha en lineær beskrivelse av hesten gjøre det lettere å forklare utstillere bakgrunnen for premiering av enkelthester og det vil være lettere for utstillere å forstå dommerskjemaene.

Lettere å Gi råd tiL hoppeeiereForutsatt at hesteeiere viser sine hester i en stambok som tilbyr lineær beskrivelse, vil denne beskrivelsen lette avlsrådgivningen til den enkelte hoppeeier. hvis man har en lineær profil både av hoppen og potensielle hingster, vil man lettere kunne anbefale eller fraråde bruk av en gitt hingst basert på individenes lineære profiler. En lineær profil er også et intuitivt og lettfattelig verktøy som opp­drettere etter en kort forklaring kan tolke på egen hånd og gjøre sitt hingstevalg på bakgrunn av, noe som igjen vil kunne medføre en økt avlsfremgang i populasjonen. det er en spennende tid for alle som driver med ridehestavl om dagen, med økt utveksling av informasjon og samarbeid på tvers av stambøker, noe som på lang sikt vil kunne komme avlsarbeidet på ridehest i alle stambøker til gode.

”En lineær beskrivelse er en ren beskrivelseav individet man har foran seg”

Foto: ShuttErStock

1 6 • N V N y t t 0 1 / 1 4

l i n e æ r b e s k r i v e l s e

En lineær profil både av hoppen og potensielle hingster vil gjøre det lett ere å anbefale eller fraråde bruk av en gitt hingst, og en lineær profil er også et intuitivt og lettfattelig verktøy som oppdrettere etter en kort forklaring kan bruke for å gjøre et godt hingstevalg.

”Innføring av lineær beskrivelse gir økt internasjonalt samarbeid mellom avlsforbundene”

Foto: ShuttErStock

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 1 7

l i n e æ r b e s k r i v e l s e

amerikanskerettssakerom kloningSpørsmålet om å godta og registrere klonede avkom er verdensomspennende innen hesteavlen. I USa vant i august en oppdretter sammen med sin veterinær frem mot den amerikanske avlsforeningen for appaloosa, som har et forbud mot å registrere kloner. oppdretteren har 20 klo­nede avkom, men som følge av registreringsforbudet kan avkommene heller ikke konkurrere. En jury ga oppdretteren medhold i at det ikke var grunnlag til å nekte registrering, men ga ikke medhold i spørsmålet om erstatning. aQha har anket saken.

Kloning er tema i en rettsak mellom en oppdretter og den amerikanske avlsforeningen for Appaloosa.

Foto: ShuttErStock

Foto: ShuttErStock

Kartlegger genetisk kodeSpolorm er den vanligste parasitten hos føll og åringer. Spolorm kan gi utrivelig pels, avmagring, dårlig tilvekst samt risiko for kolikk, forstoppelse, lungebetennelse og død. I dag er det bare to midler som fungerer mot spolorm, fenbedazol og pyrantel.Ingen vet hvorfor spolormen har utviklet resistens mot flere midler det siste 10­året. derfor har forskerne begynt å kartlegge spolor­mens genetiske kode. de så på spolorm fra Sverige, Norge, USa, Brasil og tyskland. det overrasket at de ikke så noe mønster i deres genetikk som avslørte nedarvede ulikheter ut fra hvor de kom fra. at hester reiser mye antas å være en årsak, i tillegg til at eggene er svært motstandskraftige. at forskerne fant at spolorm fra Island var så godt som identiske med orm fra andre land forbauset imidlertid forskerne ettersom de der har vært beskyttet mot importindivider i rundt 1000 år.En viktig oppgave for forskerne er nå å finne genetiske markører for resistens hos spolorm.

Behandle føll ved 8 ukerGod parasittbehandling er sentralt. Johan höglund, professor i pa­tologi og en av forskerne bak studien, anbefaler at man ikke bruker ormemiddel i større grad enn man trenger og at man doserer rett. han råder større oppdrettere til å behandle alle føll individuelt ved åtte ukers alder og ikke vente på å ta alle føll samtidig.

(Kilde: hästsverige.se.)

ny forskning gjort i sverige og norge har vist at spolorm ser genetisk like ut verden rundt. det betyr at resistens

mot parasittmidler raskt kan spre seg.

1 8 • N V N y t t 0 1 / 1 4

k o r t e n y h e t e r

stor risiko For resistente spoLorm

Flere faktorer påvirker resultatet av vår trening av hestene. hestens humør, sinnsstemning og relasjonen til hesten er blant dem. den australske forskeren andrew Mclean og Paul Mc Greevy fra universitetet i Sydney har sett nærmere på hvordan vi kan på­virke våre hester. de mener at vi historisk sett ikke har benyttet oss så mye av berøring i trening og utdannelse av hester, til tross for at hester kjenner trygghet og fellesskap ved berøring. Studier viser at en myk berøring av hesten, senker hestens hjertefrekvens. Forsker­ne henviser blant annet til upubliserte data fra ol 2012. der så man på hvordan hestene reagerte når rytterne klappet/strøk mykt eller klappet på hals eller manke. to tredjedeler av hestene man så på ble piggere/raskere av et par klapp, de ble med andre ord ikke roligere. De hestene som fikk mer forsiktig stryk på manken viste mer samarbeidsvillig opptreden.

(Kilde: Pressemelding ISES)

at hesten henger seg fast i gitteret foran vinduet eller mellom boksene, det er alles mareritt. Reg­ler for avstander mellom gitteret finnes og skal trygge hesten, men det viser seg at dersom man skal sikre seg best mot slike ulykker, er et rutegitter av grove dimensjoner det aller beste.Ved Svensk lantbruksuniversitet er det gjort en pilottest for å se på hva som best står imot den potensielle kraften i hestesparkene. rutegitter med 5 mm tråd og rutestørrelse på 50x50 millime­ter er det beste for å hindre at hesten ikke skal kunne sparke igjennom.Ved SLu er det utarbeidet en rapport om sikkerhet i staller. En av personene bak rapporten er Michael Ventorp som har jobbet med dette emnet i 15 år. han mener at hesteeiere i for stor grad styres av følelser fremfor fornuft når det gjelder valg av innredning. Rutegitter velges bort da det er utradisjonelt og minner mer om en kennel enn en stall. (Kilde: atl.nu)

ccMed NV-vallaken CC Top debuterte Ole Kristoffer Meland på meget god måte i World cup-sammenheng i franske Lyon 2012. duoen har ridd inn en rekke gode nasjonale og interna­sjonale resultater, og cc top e. Ladiesdream/Nimmerdor fra Stall cc, er Norsk Varmblods flaggskip på WBFShs rankingliste med sin 394. plass, hvilket gir NV en 36. plass på listen. Etter EM i fjor ble det veterinærbesøk for cc top. – Jeg ønsker at denne hesten skal vare og bestemte meg for å gjøre en forebyggen­de operasjon. Etter det har han fått ta det med ro for å være best mulig rustet til videre innsats, forteller ole kristoffer som selv også er innom oppdrettervirksomheten via hans tidligere konkurransehest Plastic city som venter føll i vår.cc top er nå tilbake for fullt og presterte meget godt under Arctic Equestrian Games.

CC Top er nå klar for konkurransebanene igjen etter en forebyggende operasjon i fjor.

Klapp hesten – og den vil lære mer top

tilbake igjen

rutEGIttEr Er DEt SIkrEStE For hEStEN

Foto: ShuttErStock

Foto: ShuttErStock

Foto

: rEB

EccA

BAL

LESt

AD-M

END

Er

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 1 9

k o r t e n y h e t e r

stor risiko For resistente spoLorm

en Fordel å væreSMÅSKala­oppdretter✒ tEkSt oG Foto: rEbEcca ballEsTad-MEndEr

antje heinrich er en typisk småskalaoppdretter, med én avlshoppe. Som oppdretter er hun opptatt av å være sitt ansvar bevisst og at det å være småskalaoppdretter også gir fordeler: ­ Vi har tid og mulighet til å kjenne og håndtere hver hest godt, slår antje heinrich ved Stall lerskall fast

2 0 • N V N y t t 0 1 / 1 4

s m å s k a l a o p p d r e t t e r

Å være bevisst sitt ansvar og bruke den nisjen man har som småskalaoppdretter, det er Antje Heinrich ved Stall Lerskall i Andebu opptatt av. –Å ha få hester gir en unik kontakt med

hvert individ, det er en fordel ved videre salg.

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 2 1

s m å s k a l a o p p d r e t t e rs m å s k a l a o p p d r e t t e r

hesteinteressen har vært livslang, men det var kjøpet av en gård i andebu i Vestfold i 2005 som førte henne inn i avlen. –Vi vurder­te hvilken drift vi ønsket. Vi tenkte at å selge én hest i året ga like mye inn som 40 vinterfôrede sauer. I tillegg er vi glad i hest og kan kombinere hesten med å gi et tilbud om arbeidstrening ved gården, forteller agronomen antje. det begynte med oldenburgeravl, men tilbudet om å kjøpe hannoveraneren de Mendi e. don Frederico/Maximillian gjorde at hun og ektemann Jørgen Erik Bøe i 2010 pen­set avlen over til Norsk Varmblod.

hestenetre unge hingster danser for tiden rundt i sneen på gården i ande­bu. Eldstemann er 3-åringen Picasso av Lerskall e. tobajo Picez, på en leaset hoppe e. Solos landwind/leandro. Picasso vant Føllfesti­valen blant de sprangbetonede og var også tatt ut til NVs Eliteskue, etter å ha oppnådd adskillige 9­tall ved regionsskuet. de Mendi var opprinnelig tiltenkt en sportskarriere, men et skjevt bekken satte en stopper for det. I 2011 fikk hun sitt første føll, hingsten dante e. JJ Rayban. denne hingsten eies av hoppens tid­ligere eier, Emilie Foyn-Bruun. I 2012 fikk De Mendi hingste­føllet Rembrandt av lerskall e. Royal olymp. I 2013 tok ikke hoppen seg, men i år ventes et føll etter Belamour. – Nå krys­ser vi fingrene for en hoppe. hittil har det bare blitt hingster, du kan si vi har opparbeidet stor kompetanse på unge hingster, sier antje leende.

om vaLG av hinGstantje har kriteriene klare ved hingstevalg. – Jeg ser på stammen. Jeg ønsker ikke å bruke noe som er i slekt. Jeg er kanskje litt sær, men det er noen hingster som dominerer så veldig mye og som i mange hester dukker opp i et eller annet ledd. Jeg vil ikke tilføre de igjen og prøver å være bevisst på å unngå slektskap. Jeg er også svært opp­tatt av ridbarheten, bevegelse, beinkvalitet og hovkvalitet. det står og faller bokstavelig talt mye på beina. Nå har jeg en ren dressur­hoppe, derfor velger jeg nå rene dressurhingster som er sterk på de ting hoppen er svak på.

oppdretternes ansvarantje er opptatt av at man som oppdretter har et ansvar. – Jeg tenker at det er viktig å være bevisst på at man har et ansvar i forhold til avlsmålene. Man må sette seg inn i dem og forholde seg

til dem ut fra den hesten man har valgt å avle på. Man har et ansvar også for de langsiktige målene. Vi skal lage gode, holdbare hester. Vi må sørge for korrekt fôring for å gi best mulig grunnlag for en holdbar hest før vekstsonene lukkes. hovstellet er utrolig viktig, jeg har hovslager hver 4.­6. uke for å sørge for en så korrekt som mulig beinstilling. Samtidig må hestene få være hester, gå sammen og utvikle seg, ut i terreng. her i landet har vi så gode forhold til å få frem holdbare hester!

en nisje for norske oppdrettereavlen er en del av driften på gården, og å tenke økonomi er viktig. – arbeidsmessig og økonomisk er det selvsagt best å selge før den er 1 år. Får jeg ikke solgt før det, setter det mye høyere krav til håndtering. Men nettopp her mener jeg at småskalaoppdretterne har sin nisje, det er på dette punkt vi kan stå opp mot importen. Jeg ser det som min nisje å kunne levere unghester som har vokst opp under de beste forhold, er mye håndtert, rett fôret og fulgt opp av smed. Min nisje er å legge grunnlaget for en velfungerende, ukomplisert og holdbar hest. dette kan vi som driver med oppdrett

markedsføre oss bedre med. det er noe med de yngste årene, det er da man får preget dem, fastslår antje.

det interessante ved å avLe­ For meg er hest et imponerende dyr, det er fascinerende at det med all sin styrke lar oss holde på! Jeg merker at jeg utvikler meg selv også, jeg lærer utrolig mye av samspillet. Man har hele tiden noe å lære ­det fascinerer, sier antje og fortsetter: ­det er utrolig spennende å følge hesten

helt fra før fødselen. avl er et langtidsprosjekt – og så er det gøy å se om kombinasjonene virker som jeg har tenkt. avl er spennende, men samtidig veldig sårbart. Vi holder på med hest i de største risikofasene; drektighet og så som unghest. Jeg synes det er utrolig morsomt å følge hestene, se deres personligheter og se hvordan de utvikler seg. Jeg kjenner definitivt en barriere mot å legge dem ut for salg. Egentlig har jeg jo ikke lyst til å selge, sier Antje smilende og legger til: ­Samtidig er det bare å fastslå at det tar mye tid, det er mye jobb i det daglige. Et sosialt og faglig nettverk er viktig, selv drar jeg på minst 1­2 kurs i året og har engasjert meg for å bli en del av miljøet, finne sparringspartnere som jeg kan diskutere med. Jeg er ganske ny i gamet og mangler navn og rykte, er et ukjent blad i utgangspunktet. Men det er morsomt når man får bekreftet at man gjør noe rett ut fra hestenes resultater – og at kjøperne trives med hestene sine. For meg handler det om å være bevisst mitt ansvar – og glede meg over det!

”Småskalaoppdretterne kan stå opp mot importen ved å håndtere unghesten

mye og gi den topp forhold”

2 2 • N V N y t t 0 1 / 1 4

s m å s k a l a o p p d r e t t e r

Antje og ektemann Jørn Erik Bøe satset på ridehestoppdrett som en næring ved gården da de ble gårdbrukere i 2005. – Salg av én hest gir like mye avkastning som 40 vinterfôrede sauer – i tillegg er hest noe vi interesserer oss spesielt for, sier Antje.

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 2 3

s m å s k a l a o p p d r e t t e r

”Oppdrettere har et ansvar i forhold tilavlsmålene, også langsiktig”

s m å s k a l a o p p d r e t t e r

Så langt har avlshoppen De Mendi e. Don Frederico/Maximillian gitt hingsteføll. – Vi håper på en hoppe i år,

smiler Antje som nå venter spent på et føll etter Belamour.

2 4 • N V N y t t 0 1 / 1 4

s m å s k a l a o p p d r e t t e r

Den gamle møkkakjelleren i låven har blitt omgjort til en velfungerende løsdrift for opptil 5 unghester.

”Vi oppdrettere holder på med hesten i de største risikofasene”

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 2 5

Foto: rIDEhEStEN.coM/thoMAS BAch JENSEN

2 6 • N V N y t t 0 1 / 1 4

norske innslag

I NorDISkE kårINGEr

n o r s k e i n n s l a g

✒ tEkSt: rEbEcca ballEsTad-MEndEr

Nå er det tid for spennende kåringer i to av våre naboland.det er norske innslag både i dansk Varmblods hingstekåring

og i svenskenes Bruksprov

hingster med link til Norge på flere måter skal vises både i klassen for de yngre og som følge av gode testresultater. også i konkurran­seklassene vil by på norsk kvalitet.

årets spranGføLL 2010Et av de norske håpene i herning er 4-åringen Solbakkens Dragon-heart. I 2010 gjorde det herlige føllet Solbakkens dragonheart e. heartbeat/carolus I fra Nina Paulsen solid inntrykk på både dommere og publikum under Eliteskuet i NV. Dommerne uttalte begeistret om hingsten at det var en hingst av fantastisk type som var særdeles smidig, taktfull og funksjonell både i trav og galopp, konstant i oppoverbakke med karakteren 9,5 i snitt. I tillegg ble det fremhevet at hingsteføllet var av super sprangstamme, fullstendig gjennomavlet. dommerne uttalte også at hingsteføllet ville ha gjort S

det godt også i andre forbund. Ikke så overraskende ble dragonhe­art både beste hingsteføll av sprangavstamning og årets sprangføll under Eliteskuet 2010. Paulsens hingsteføll møtte til Eliteskuet med gode beskrivelser i bagasjen. like gode lovord høstet han nemlig under Føllfestivalen tidligere samme sommer. –Et uimotståelig føll som trolig vil kunne vinne hvor som helst, lød det fra det danske dommerpanelet der. han ble betegnet som overlegen på alle områder – og han ble beste sprangbetonte føll under Føllfestivalen. Solbakkens dragonheart var Paulsens første føll på holsteiner­hoppen Illona XX, en hoppe Nina kjøpte fra danmark i 2009 og som da var drektig med heartbeat og det som skulle bli til Solbakkens

Som føll gikk han til topps både under Eliteskuet og ved Føllfestivalen i 2010. Superlativene satt løst hos dommerne om føllet Solbakkens Dragonhe-art fra Nina Paulsen - og nå, 4 år etter, er han en av flere hingster med norsk link på vei til DV-kåring i Herning.

Foto

: LIN

E M

oEN

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 2 7

n o r s k e i n n s l a g

norske innslag

I NorDISkE kårINGEr

-Det er fantastisk spennende at han har fått billett til hingstekåringen i Herning, sier oppdretter av Solbakkens Dragonheart, Nina Paulsen. Hingsten eies nå av Tobajo Sporthorses og Nina Braaten ved Elle Hesteutstyr – og hingsten ble plukket ut til Herning under DV Norges forbesiktigelse i Askim.

dragonheart. I tillegg til at Illona XX var en dh­hoppe av meget god type samt god gangartsprøve, var hun også mor til årets sprangføll i dV i 2009, et hoppeføll på Quinton. rett i forkant av Eliteskuet 2010 skiftet Dragonheart eier, tobajo Sporthorses ved tormod Bakke Johnsen så et klart hingsteemne i ham og sikret seg føllet. I 2013 kjøpte sprangrytter så Nina Braaten ved Elle hesteutstyr seg inn i hingsten. under DV Norges forbesikti­gelse i askim ble den 4­årige hingsten tatt ut til årets kåring i dV.

mer norsk i herninGStutteri Ekra Gårds NV-kårede hingst captain hook e. cassini II/contender hook er fra før godkjent til bruk i DV etter søknad pr. hoppe og tar turen til herning for endelig godkjennelse. captain hook får selskap av Inger Bugges BB lord dolcetto e. lordanos/contendro og corino VDL e. corrado/Quinar ved tobajo Sport­horses/Bråten Gård. de to sistnevnte drar til danmark for endelig godkjennelse etter at de bestod dVs 35­dagers test i høst. NV­ og DV-kårede tobajo Picez e. cortez/Pik trumpf fra tobajo Sporthor­ses tar også turen til danmark for å delta i hingsteklassene.Videre står JJ horses som eier av to 3­års hingster som er tatt ut til herning, henholdsvis JJ Schufro­dream e. Blue hors don Schufro/Secret Destination xx, oppdretter tea Jensen, Danmark, og JJ Zind­fandel Grønvange. Bh Zack/Gribaldi, oppdretter Stutteri Grønvang, danmark. Kristin andresen i sameie med Ib Kirk har også med seg to hingster til dV­kåringen; dice e. desperados/lanthan og de l¹or e. dancier/Rotspon. Fra tailormade horses er tailormade touch­down e. tailormade temptation/Bh Romancier tatt ut. Stein Endresen tar også turen til herning og har med seg velkjente crelido e. calido/raimondo, NBt-vinneren Nimble e. krake Ask samt cesario e. cellestial/Godavari xx for henholdsvis Gallashowet og sprangklassene. Stein er også dommer i unghestchampionatet.totalt er 54 unghingster tatt ut til dVs kåring 5.­9. mars. Blant de 40 hingstene på dressursiden er Blue hors Zack representert med fem sønner, mens tailormade temptation har fire uttatte sønner. 14 spranghingster er tatt ut. Favorit ask står som far til hele fem av dem. dansk Varmblod opplyser at man i år ser kvantitativt færre hingster enn tidligere år, men at det kvalitativt kan vise seg å være en av de bedre årgangene.

tar turen tiL sveriGeFlere av hingstene skal virkelig ut på reisefot i mars. corino VDL, som i fjor ble kåret i Norsk Varmblod, har en reiseplan som rett etter herning inkluderer svenske Flyinge og Bruksprovet i aSVh 10.­15. mars. hingsten meget gode resultat ved dVs 35­dagers test i høst gav ham mulighet for godkjenning i Sverige. For at danske hingster skal kunne godkjennes i aSVh, må de oppnå over 833 poeng i sin spesialgren – corino innkasserte gode 839,5. holland­ske corino VDL, som også er kåret i hollandske NrPS (Netherlands riding horses and Pony Studbook) er lånt ut for en 3-års periode til tobajo Sporthorses og Bråten Gård. corino VDL får selskap på sin ferd fra Danmark til Sverige ved den tyskfødte hingsten dice fra Kristin andresen/Ib Kirk. dice var en av premiehingstene under hannoveranerforbundets kåring senhøsten 2013. dice er en av 14 3­års hingster som så langt er meldt til det svenske Bruksprovet. de l’or fra samme eierduo har allerede på bakgrunn av sin meget gode avprøvning i tyskland oppnådd kåring i aSVh, så han kan vente litt med Sverige­turen. han venter dog ikke så lenge, Katrinelund melder at han kan ses live på Flyinge når PS Flyinge & Partners har sin hingsteparade 22. mars.

Et hingsteføll av fantastisk type, gjennomavlet og med super sprangstamme var blant superlativene dommerne kom med om hingsteføllet Solbakkens Dragonheart.

Foto

: LIN

E M

oEN

2 8 • N V N y t t 0 1 / 1 4

n o r s k e i n n s l a g

Stutteri Ekras Captain Hook, som til daglig ris av Nina Bråten, tar turen til Herning for endelig godkjennelse i Dansk Varmblod.

Foto

: rEB

EccA

BAL

LESt

AD-M

END

Er

Foto

: LIN

E M

oEN

Foto: rIDEhEStEN.coM/ANNEttE toFt

Den tyske premiehingstenDe l’Or fra Kristin Andresen og

Ib Kirk vil bli å se i Herning.

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 2 9

n o r s k e i n n s l a g

NV-oPPDrEttEr I

brann-inferno”Det som var mest vondt oppe i dette

var frykten for at vi ikke skulle rekke å få bort alle dyrene”

3 0 • N V N y t t 0 1 / 1 4

b r a n n - i n F e r n o

Etter jul var det norske nyhetsbildet preget av voldsomme branner i Midt­Norge. tørt vær og sterk vind har bidratt til at brannene ble store

og berørte mange. På øya Frøya oppstod det en lyngbrann i slutten av januar. En som fikk oppleve det på nært hold var NV­oppdretterne Janniche lund­teigås og Joachim teigås ved Slt Stall og

Stutteri. der fryktet de for gård, grunn og dyrene sine – og var en hårsbredd fra å måtte evakuere de 18 hestene. her kan du lese deres egne ord

om de dramatiske døgnene.

NV-oPPDrEttEr I

brann-inferno

✒ aV: rEbEcca ballEsTad-MEndEr og JannichE lund-TEigåsFoto: privaT og shuTTErsTock

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 3 1

b r a n n - i n F e r n o

”Dagene etterpå så tenker man at man skal være glad i det man har,

og sette pris på det”

Fakta om Frøyaøy ca 2 ½ time vest for trondheim,

ligger ytterst mot havet.

!

3 2 • N V N y t t 0 1 / 1 4

b r a n n - i n F e r n o

oppLeveLsen rundt LynGbrannen på frøyalyngbrannen på Frøya startet tidlig på dagen. Som vanlig var vi nede i ridehallen og jobbet med hestene i denne tiden. Vi fikk høre om brannen via flere SMS som Janniche fikk tilsendt under trening av den ene hesten. Vi forstod da at dette var noe større enn en li­ten brann, meldingene tikket inn fra trondheim, arendal, Bergen og Ålesund. Vi tok da ferden ut, og da var det ingen tvil om at det brant godt. Jeg filmet noe fra hesteryggen, vi kunne se flammene stå bort i horisonten. Neste var da å orientere seg om omfanget av dette og faren for spredning.

7 biLer med henGere parate for evakuerinGForeldrene til to på stallen jobber i brannvesen og helsevesen og var ute i beredskap, så Janniche stod i kontakt med en av dem. det viste seg at omfanget var meget stort, men foreløpig var det ikke fare for evakuering hos oss pga. vindretning og at vi hadde en del vann/sjø mellom oss. disse ville de bruke som branngater og håpet å få kontroll via disse. dagens treninger ble avsluttet og kveldens treninger ble avlyst, og vi begynte å ringe rundt for å høre om evnt. plass til hestene dersom vi måtte evakuere. Når noe slikt skjer, så er det helt fantastisk om hvordan man samarbeider! Ikke mindre enn 7 biler med hestehengere var parate på naboøyen hitra, en telefon så var de her på relativt kort tid. ytterligere 2 biler med hengere stod klare i trondheim, det tar ca 2 ½ time og kjøre fra trondheim, men det var veldig godt å tenke på at vi hadde så mange som kunne hjelpe på meget kort varsel. Med biler og hengere som er tilknyttet senteret ville vi da ha mulighet til å flytte alle 18 hestene i en tur, og turen til naboøya tar kun en ½ time. Selv eier vi 11 av hestene her, de resterende er oppstallører som hele tiden stod klare og var her sammen med oss helt til kvelden kom. I tillegg kom moren og faren til Janniche kjørende fra trond­heim for å være her tilfelle noe skulle skje. Vi har i tillegg til hestene på gården, en datter på 4 måneder og 2 hunder, så planen måtte være klar!

pLanLa tøffe prioriterinGerSiden vi hadde så mange frivillige som stod klare til å vente, trengte vi bare å ta en telefon til hitra, så ordnet hun med de andre ­ og en telefon til trondheim, så ordnet hun der. de på stallen som ikke var ute i beredskap, var her sammen oss. Bager ble pakket og alt var klart så det bare var å sette inn barn, hunder og hester og kjøre. det som var mest vondt oppe i dette var frykten for at vi ikke skulle rekke å få bort alle dyrene. Vi som mennesker kan komme oss fort bort. Vi fikk jo beskjed om at vi ville få god tid til evakuering da de hadde kontroll vår vei, men allikevel så tenker man, enn hvis... Vi tok faktisk en avgjørelse om rekkefølge på hestene våre dersom vi ikke skulle rekke alle, resten skulle vi slippe løs. det var nok det tyngste valget den dagen, da alle hestene betyr så mye for oss.

frykten for å miste GårdenVi hadde en fast utkikkspost der vi kunne sammenligne brannen fra hele tiden, og når mørket kom begynte vi å se omfanget. da vi kikket mot sør, var det rødt så langt vi kunne se. Frykten for å miste

gården ble større og større! Vi har overtatt en stor gård med flere bygninger, der de fleste er i relativt dårlig forfatning. Vi har tidlige­re tullet med at det om noe slikt skulle skje, så hadde vi fått bygd opp nytt, men det kommer aldri til å nevnes igjen! akkurat under dette kjenner man hvor glad man er i det man har. Kanskje det er gammelt, men vi hadde pusset opp en del allerede, og det er noe nostalgisk over det gamle, vi innså at dette var noe vi ville ha. Gård­en vår er en av de eldste gårdene her med mye historie.

så kom beskjedento ganger etter mørket kom så vi at flammehavet ble mindre, for så å blusse opp igjen. Venner og familie ble evakuert og stod i stor fare for å miste hjemmene sine. Vi fikk fortsatt beskjed om at vi var ganske trygge og at brannen flyttet seg fra oss, så vi kunne trygt oppholde oss hjemme. Kveldsrutinen til hestene gikk som normalt og ingen hester reagerte på lyset fra brannen. Pga. vinden kjente vi heller ikke noe røyklukt. da den høyeste toppen her er 70 m, så ser vi ganske langt.Så kom den fryktede telefonen, vi hadde fått beskjed om å evaku­ere. Frykten spredte seg i hele kroppen, man kunne faktisk kjenne panikken, men man må tenke klart i en sånn situasjon. Vi fikk da også telefon om vi kunne ta imot 4 hester som skulle evakueres fra et annet sted. Vi turte ikke si ja til enda flere om vi selv måtte bort. heldigvis hadde de et annet alternativ og ble fraktet i sikkerhet til

en annen stall. Vi måtte så orientere oss og ringer opp igjen hun jeg snakket med tidligere for å høre hvor mye tid vi hadde. da viser det seg at dette ikke var sant, vi var fortsatt i sikkerhet og de hadde god kontroll på brannen i vår ret­ning. det viser seg at denne personen som sa det ble evakuering hadde fått for seg dette selv og spredd frykten videre. Jeg kjente jeg ble skikkelig forbannet da redselen la seg.

ut over kvelden så vi endelig at flammehavet ble mindre og mindre i omfang. Jeg sendte Joakim til sengs sammen tiril og var oppe om natten sammen min mor. Vi sovnet begge to tidlig på morgenen da vi ikke så noe lys lenger.

setter pris på det vi hardagene etterpå så tenker man at man skal være glad i det man har, og sette pris på det. det gjør hvert fall vi nå! to dager med uviss­het gjør at man setter ting i perspektiv. 3 dager etter at brannen var slukket fikk vi vinden fra ”hauene” og det luktet skikkelig svidd. hele 8 kvadratkilometer er svidd av. heldigvis ligger all bebyggelse ganske langt mot sjøen, så ingen mistet hjemme sine, det ble noen mindre skader da branngatene ble lagt i det mest utsatte området, men ikke større enn at man er glad for å komme hjem igjen. de frivillige stod på som helter hele tiden! dette viser det store enga­sjementet som er her, samt fra alle som stod klare til å hjelpe og de som kom for å hjelpe. dagen etter det startet kom helikoptrene tilbake igjen og fikk kontroll på hele brannen og etter noen timer var den slukket, en stor fordel var nok at det er kort vei til vann her. Sivilforsvaret gikk over med varmekamera og mange var ute natten etter og drev med etterslukking også. all ære til alle de som var og stod beredte under det som kunne blitt Frøyas største katastofe, de reddet øya vår.

”Når noe slikt skjer, så er det helt fantastisk

om hvordan man samarbeider”

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 3 3

b r a n n - i n F e r n o

”Frykten spredte seg i hele kroppen, man kunne faktisk

kjenne panikken”

3 4 • N V N y t t 0 1 / 1 4

b r a n n - i n F e r n o

Fakta om slt stall og stutteri

sLt stall og stutteri driver med avl og trening av norsk varmblod ridehest. vi har i tillegg til egne hester, oppstallører, en liten rideskole og tilreisende til treninger. Gården har ca. 300 mål dyrket mark og 300 mål med beiter og litt over 2000 mål utmark. vi har en ridehall på 22m x 70m med 16 bokser og 2 ponnibok-ser innvendig. tomten som skal stå ferdig til sommeren 2014 blir på nærmere 12 mål, der skal det bygges utvendig ridebane og staller senere. vi har 2 bokser i gammelfjøset og skal utvide med fødeavdeling med 4 store bokser og unghestavdeling. vi har også en løsdrift for unghest med 2 avdelinger. denne vinteren har vi ingen på løsdrift da den er under utbygging (og så ble takene tatt av orkanen her tidligere i vinter ! ). pga. kystlandskapet har vi en lang beitesesong, hvert fall på 4 mnd med full beitetid.

!

N V N y t t 0 1 / 1 4 • 3 5

b r a n n - i n F e r n o

Gled deg til neste nummer av Norsk Varmblod Nytt

Foto: ShuttErStock