Norsk Tollblad nr 03-2014

03/2014 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund03/2014 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorskNorsk TollbladTollblad

side 2

Norsk Tollblad nr. 3-2014

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerfor-bundwww.twitter.com/norsktollerforbundTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:22. juni 2014

Frist for innsendelse av arti-kler til neste nummer:22. august 2014

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2014Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 3-2014

Steinar MK

Årsavgiften forsvinner i 2017 side 6-7Finansministeren fjerner oppgaven fra TollvesenetKjære ”ansatt i tollvesenet” side 8Siv Jensen svarer på forrige nummers leserbrevAnbefaler å stemme nei side 12-13Årets lønnsoppgjør oppsummertHva blir din nye lønn? side 14Regn ut hva lønnsoppgjøret betyr for degFerietid side 15-18Dine rettigheter til ferie og feriepengerMinneord side 19En kollega i Øst-Norge har gått bortUtfordringen heter ROSA side 20-21Tredje del i serien om NTs 35-årige historieVideregående kurs side 22-23”Trinn 5” er avholdt for første gangTollercupen 2014 side 29-33Samhold og tilhøringhet på HankøArbeidsministeren går for langt side 36YS om forslag til ny arbeidsmiljølovBlanda Drops side 37YS støtter ”lik rett til å være forskjellig”Internasjonal fagbevegelse side 38-39YS har deltatt på ITUC

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verdenKronikk side 3Forbundslederen har ordetSvar til Siv Jensen side 9En leser svarer på fi nansministerens innleggKjære Siv side 12LeserinnleggSol, sommer og mørke skyer side 34-35Debattinnlegg fra Anne Beate Riegels

Under lupen side 4Fortsatt lønnskamp?Min Forening side 5Fra Sør-Norge tollerforeningMin Forening side 11Fra Oslo- og Akershus tollerforeningSmådrops fra Drammen side 24-25Innlegg fra Børre BergMin Forening side 26-27Fra Midt-Norge tollerforeningMin Forening side 28Fra Personalforeningen i TAD

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

6-76-7

12-1412-14

Den viktige lederenMellom barken og veden sitter som kjent mellomlederen. Nå kreves det mer av disse enn noen gang før.Denne våren har vært tøff for mange. ETO har ramlet ned over oss og årsavgiften skal fj ernes. Alt skal være ferdig helst i går, og mange jobber på spreng for å rekke de absurde tidfris-tene som Finansdepartementet har satt. Man kan bare håpe at tidspresset her ikke får forkjørsrett på kvalitet og fornuft.

Situasjonen bekymrer selvsagt mange. Mange lurer på hvordan arbeidshverdagen blir fremover. Andre vet ikke om de skal bytte arbeidsgiver og havne i Skatt. Og bak ligger alltid den gnuende usikkerheten om man risikerer å miste jobben.

Her kommer ”I” inn, som Rekdal ville ha sagt. Arbeids-giver har et overordnet og direkte ansvar for å sørge for at Informasjon blir gitt, og at dette havner hos alle. Det jobbes i arbeidsgrupper og delprosjekter og det er fort gjort å grave seg ned i faget og glemme å holde andre Informert underveis. Det kan gå lang tid før man har noe konkret å meddele, forslag og utkast vandrer mellom ulike avdelinger og mellom etatene og departementet før noe er avklart. I slike situasjoner er det uhyre viktig å Informere om at det ikke er noe NYTT å Infor-mere om. Om ikke medarbeidere vet hva som skjer, så vil de likevel snakke om det og spekulere om det - da spres ryktene.

Under slike forhold lider arbeidsmiljøet. Produktivite-ten synker og usikkerheten spres.

Her har mellomledere en viktig og vanskelig jobb. De skal holde sine medarbeidere Informert selv om det er lite å Infor-mere om. Her må lederne ”ut blant folket” og ikke gjemme seg bak eposter og intranett. Den beste måten å sende Infor-masjon ut på er fortsatt å pakke den inn i en person!

Bruk kaff epauser til å slå av en prat. Lytt til hva andre føler. Om du ikke har så mange svar å komme med så trenger mange ansatte, nå mer enn noen gang, å oppleve at de blir hørt.

Møt dine ansatte der de utfører jobben. Har du ikke vært fl ink nok til å følge dine underordnede der de faktisk utfører sine daglige gjøremål så benytt anledningen nå. Det å være åpent tilstede åpner for en helt annen måte å kom-munisere på, enn om man bare tar kontakt når det er noe ”viktig” som skal sies direkte.

Du som er mellomleder trenger også støtte og informa-sjon. Du er sikkert like usikker på din egen fremtid som dine medarbeidere. Gi uttrykk for det - du har også et indre univers av følelser, tanker og verdier. Slipp andre til i det universet og bli positivt overrasket over den støtten du får.

Bruk også andre mellomledere som samtalepartnere og ikke minst de tillitsvalgte som ressurspersoner. Du er nøkkelen til å spre Informasjonen ut til hver eneste medarbeider - og den

jobben er viktigere enn hvil-ket som helst måltall.

GOD SOMMER!

...og forøvrig... lønna skal opp!

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

29-3329-33

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Fornye - forverre og forvitre?

Fredrik Støtvig

IKT og innkreving, samt utskrivnings- og registreringsavgifter. De stiller likevel spørs-målstegn ved nytten av å fl ytte over en del av disse oppgavene og de mener uansett at det vil være behov for samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser.

Finansdepartementet er nå gjort kjent med analysen da vi den 19. juni fi kk et møte med byråkratiet. Analysen er

oversendt og vi har bedt dem ettertrykkelig om at analysen blir vurdert nøye i det videre utredingsløpet. Jeg er redd for at om disse etter hvert så berømte grensesnittene ikke settes riktig, ja så vil måloppnåelsen med omorganiseringen gjenspeile overskriften, nemlig fornying, forverring og forvitring!

Avslutningsvis vil jeg nevne at vi i det samme møte med Finansdepartemen-tet ga en klar tilbakemelding om pro-

sessen rundt fjerning av årsavgiften. Forsla-get i seg selv skal vi ikke mene så mye om, men timingen kunne ikke bli verre. De ansatte fi kk den 4. mars en jobbgaran-ti og fl ere hadde begynt å innfi nne seg med å fl ytte over til skatteetaten. Tre og en halv måned senere kommer beskjeden om at de står i fare for å bli overtallige. Hvorfor forslaget ikke var en del av forutsetningene og be-lyst allerede den 4. mars kan bare departementet sva-re på.

...og forøvrig... lønna skal opp!

Ikke uventet er bladet denne gangen fylt med mye stoff om ETO. Realiteten begyn-ner å synke inn, men fortsatt er det man-

ge uklarheter, mange spørsmål og få svar på hvordan tollerframtiden vil bli. Det har blitt jobbet iherdig med funksjonskartlegging og grensesnitt fra mange, og jeg er imponert over den innsats de ansatte har lagt ned i dette arbeidet. Vel vitende om at oppga-ver kanskje forsvinner fra egen etat og ikke minst vel vitende om at forslagene på mange områder ikke vil imøtekomme regjeringens mål om å forenkle - fornye og forbedre.

Som kjent har etatene fått et mandat gjennom oppdragsbrevene. NT har an-modet om innsyn i beslutningen og den

dokumentasjon som er lagt til grunn for be-slutningen, i tillegg har vi etterlyst en kon-sekvensanalyse. Dette har vi som kjent ikke fått.

NT har derfor engasjert Menon som er et eksternt konsulentfi rma og som har utredet konsekvenser av oppgave-

fl yttingen. Menon har konsentrert seg om å fi nne hensiktsmessige grensesnitt som kan realisere formålene med omorganiseringen. De er tydelige og har en god begrunnelse på at fastsettelse av grunnlag for vareavgifter og innførselsmerverdiavgiften ikke bør fl yt-tes, likeså er de tydelige på at kontroll av va-reavgifter ikke bør fl yttes. Dette for å unngå at to etater har delvis overlappende kompe-tanse og oppgaver, unngå at næringsliv og privatpersoner må forholde seg til en ekstra etat, unngå at ansvarsforholdene blir uklare og mulighetsrommet for avgiftsunndragelse og tilpasning øker og unngå at tap av kom-petanse og ressurser i tollvesenet går ut over grensekontrollen.

Menon mener videre at oppgaver som ikke påvirker resten av verdikjeden i prinsippet kan fl yttes, likeså at en-

keltstående verdikjeder som ikke påvirker gjenværende aktivitet i prinsippet kan fl yt-tes, eksempelvis en del oppgaver innenfor

side 4


Norsk Tollerforbund


Under lupen

For oss som følger med på Facebook og tar del i diskusjonene rundt kaff ekoppen er det lett å konkludere med at frustrasjo-nen - med rette - er stor hva gjelder etatens lønnsnivå.

Betaler ikke mer enn de måLa oss innse at argumenter som at vi

fortjener mer lønn, at andre tjener mer, at realkompetanse er minst like viktig som lang utdanning – ikke har gjennomslags-kraft for å få lønna opp!

Tolldirektøren vet det, fi nansmi-nisteren vet det, statens personaldi-rektør vet det, riksmekleren vet det, hovedsammenslutningen(e) vet det, men lønna blir ikke bedre av det! Arbeidsgiver be-taler ikke mer for arbeidskraften enn de må!

Men fortvil ikke, NTs lønnsstrategi har fl ere nærmest uprøvde satsningsområder som vil få lønna opp! Spørsmålet er bare om medlemmene er klare for å stille makt bak lønnskravet?

Sier fra oss komepensasjonI dag jobber mange medlemmer gjen-

nomsnittsberegnet arbeidstid, har vakter over 9 timer og har dispensasjon for både arbeidstid og hviletid. Alt dette krever enighet med arbeidsgiver før det iverkset-tes. Alt dette gjør vi i dag gratis- uten å kreve kompensasjon for å være fl eksible.

Joda, vi får selvfølgelig tariff messige til-legg, men vi krever ikke økonomisk kom-pensasjon for å være fl eksible. Arbeidsgiver kan ikke forlange at vi eksempelvis jobber på gjennomsnittsberegnet arbeidstid.

Likedan vil det være lønnsdrivende om alle (og da mener jeg alle!) sier at de ikke vil ta jobb som hundefører uten å få fags-tilling i ltr XX. Arbeidsgiver vil ikke kunne beordre noen til en så spesiell tjeneste.

Lik argumentasjon kan føres for man-ge oppgaver vi i dag påtar oss uten tilfreds-stillende kompensasjon.

Vi må kreve - sammen!Så da er spørsmålet, hvorfor skal vi

tilby mer fl eksibilitet og arbeidskraft enn arbeidsgiver betaler for?

I tollvesenet har vi en unik etatsånd, og det er bra! Det gir samhold, spennende arbeidshverdag og gode resultater, MEN det gir ikke økt lønn!

Utfordringen med dette lønnspotensia-let er at vi må kreve økt lønn og kompensa-sjon før vi påtar oss en oppgave/jobb - og alle må stå sammen, alle må kreve! Om ar-beidsgiver trenger en båtfører, og 1 av 20 sier seg villig til å bruke fritiden på å ta kyst-skippersertifi kat, ja så velger arbeidsgiver den ene (forutsatt at vedkommende er kva-lifi sert). MEN om alle 20 forlanger kom-pensasjon, ja så må arbeidsgiver punge ut.

Arbeidsgivers mottrekkSå hvorfor setter vi ikke makt bak kra-

vet? For det første må alle stå bak, hvis ikke vil noen få tilbud om attraktive ar-beidsoppgaver og smuler i kompensasjon på bekostning av at andre «står på krava».

Så vil det, hvert fall i starten, være sånn at de som jobber turnus må belage seg på fl ere oppmøter, herunder fl ere oppmøter i helg – det vil være arbeidsgivers umiddel-bare mottrekk.

Uansett hvordan arbeidsgiver setter opp turnus uten gjennomsnittsberegning og av-vik fra normalarbeidstiden og hviletiden, vil utnyttelsesgraden av arbeidsstokken synke så drastisk at vi på sikt vil få gjennomslag for en kompensert arbeidstidsordning – ikke ulik den de har i politiet.

Så da er spørsmålet om vi er klare for å ta ulempene som vil oppstå for å få lønna opp?

Først i posisjon - så kreveDet er altså markedskreftene som

rår, vi kan like det eller ikke – medlem-mene/Norsk Tollerforbund må komme i forhandlingsposisjon, det nytter ikke å først stille seg til disposisjon, for så be om

penger etterpå. Først må vi kreve lønn/kompensasjon, så kan vi tilby arbeidskraft!

Pengene på bordet førstJeg skjønner godt at mange er frus-

trerte etter årets hovedtariff oppgjør, vi vet vi leverer gode resultater og har en uunn-værlig realkompetanse, men argumentet holder altså ikke til å få lønnsnivået opp! Nettopp derfor er det nå viktig at vi samler oss om en strategi som vil måtte gi økono-misk uttelling.

Vi har hatt fl ere samtaler med ledelsen i Politiforbundet og deres forhandlingsle-dere. Deres mantra er et de vil se pengene før de undertegner noen som helst avtale om dispensasjon på arbeidstid, gjennom-snittsberegning etc – og får de ikke det, er det ingen som tilbyr seg å utføre oppgaven.

Dette får vi til i tollvesenet også, om vi klarer å stå sammen! Og for de som er i tvil – vi skal fortsatt gjøre den jobben vi får betalt for å gjøre – den skal vi utføre ulastelig, men vi skal kreve kompensasjon for fl eksibilitet og utførelse av arbeidsopp-gaver utøver det som kan pålegges oss.

Er vi villige nok?Før vi bestemmer oss er viktig at vi for-

står konsekvensene. Over har jeg skissert fl ere oppmøter og mer helgejobbing som en konsekvens. Det er åpenbart at ikke alle medlemmene er like klare for å sette makt bak kravet. Det vil derfor utfordre arbeids-miljøet, både å bli enige om en felles stra-tegi, og å stå sammen i lønnskampen. Så da er spørsmålet om vi i Norsk Tollerfor-bund mener lønnsnivået er så lavt at vi er villige til å sette makt bak kravet?

...og før øvrig...lønna skal opp

Erik-Bredo

Lønna skal opp, lønnsoppgjøret ga ikke rom for å løfte våre grupper nok til å ta igjen etterslepet, vi fortjener mer, ansatte i politiet og andre sammen-liknbare etater tjener mer, Norsk Tollerforbund klarer ikke å forhandle bedre lønn, er YS Stat rett hovedsammenslutning for NT?

fra forbundskontoret: v/Erik-Bredo Schelbred

Fortsatt lønnskamp?Fortsatt lønnskamp?

side 5

[email protected]



Som lokalforening preges også vår hverdag av de pågående omorganiseringene. ETO er i dag et tema for hele vår etat. Både hva angår prosessen og hva det endelige resul-tatet måtte bli. Likeså venter vi i spenning på hva en styrking av vår etat vil innebære i praksis.

Rammet to gangerI tillegg til ETO ble det besluttet at

interne omorganiseringer av sentralbord, info-enhetene og opprettelse av sentralt dokumentsenter skulle gjennomføres. Så kan man jo diskutere hvor fornuftig det er når man ikke vet hva som blir konsekven-sen av ETO. Vil utfallet bli at noen kan risikere å bli rammet av omorganisering to ganger i løpet av kort tid?

Enhver omstillingsprosess vil ha en konsekvens for arbeidsmiljøet. Uvisshe-ten om hva som kommer til å skje og hva

sluttresultatet vil bli, skaper uro. Det er forskjell på å omstille seg og bli omstilt.

Når omorganiseringer skal gjennomfø-res fortest mulig, svekkes fort fokuset man også bør ha på arbeidsmiljøet på grunn av tidspresset. Men har man egentlig råd til det? Hva skjer da med de berørtes behov for informasjon, deltagelse og forståelse av endringene som de blir direkte berørt av og som en god omstilling er avhengig av.

Ønsker direkte informasjonDen usikkerheten som mange føler i

forbindelse med omorganisering må tas på alvor. Til tross for at man skal informere på intranett og i linja er det mange som ikke synes at de får dekket sitt behov for informasjon. Vi ønsker at det blir avholdt kontormøter for å få formidlet det man har av informasjon direkte til de ansatte. Selv om det ikke har mer å komme med

Sør-Norge TollerforeningSør-Norge TollerforeningLill Anita Stensland, Lill Anita Stensland, lokalforeningslederlokalforeningsleder

«Vi trente hardt, -men hver gang vi begynte å få fram grupper som fungerte, skulle vi omorganise-res. Jeg lærte senere i livet at vi har en tendens til å møte enhver ny situasjon med en omorganise-ring, og dessuten hvilken fantastisk metode dette er til å skape en illusjon av fremskritt, mens det som egentlig oppnås er kaos, ineffektivitet og de-moralisering.

Skrevet av Galus Petronius som døde 66 e.Kr.

KNALLSTART

Det behøver ikke bli så veldig dyrt å etablere seg.

Som medlem i Norsk Tollerforbund kan du kjøpe YS Innbo

som er markedets kanskje aller rimeligste og beste

innboforsikring. Denne inkluderer også ID-tyverisikring.

YS Innbo koster kun fra kr 44 per måned.

Bestill YS Innbo enkelt på 03100

og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

Markedets mest knallmagiske innboforsikring!

enn hva som er å lese på intranett, så er det viktig at også det blir formidlet. Det gir også en mulighet for felles utveksling av de tanker og bekymringer man har som ansatt i forbindelse med omorganisering.

Med ønske om en god sommer til dere alle!

Lill A. StenslandLeder

Sør-Norge Tollerforening

Arbeidsmiljøet rammes hardt

side 6


Norsk Tollerforbund


Regjeringen ønsker å er-statte årsavgiften med en trafi kkforsikringsav-gift. Denne skal hånd-teres og kreves inn av forsikringsbransjen. De som har denne særav-giften som arbeidsopp-gave i dag står i fare for å bli overtallige.

tekst: Steinar Myhre Knutsen

– Dette er slett politisk håndverk og svek-ker igjen tilliten til Finansdepartementet, uttaler forbundsleder Fredrik Støtvig.

Skaper større usikkerhet– Jeg snakker ikke om forslaget i seg

selv – den varslede høringen får vise hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser dette får. Jeg mener likevel at prosessen viser en mangel på respekt for de ansatte i en allere-de vanskelig og tung situasjon. For mange vil dette føre til enda større usikkerhet og frykt for egen fremtid.

Det lille fremtidshåpet som har byg-get seg opp igjen etter at ETO ble kjent 4. mars smuldres opp. Både for involverte parter, men spesielt for de ansatte som blir direkte berørt, sier Støtvig.

– Dette burde selvsagt vært med som en av forutsetningene når man iverksatte ETO 4. mars, og man kan bare spekulere i hvorfor Finansdepartementet ikke valgte å vise kortene med det samme. Det går ikke an å behandle mennesker som brikker i et populistisk politisk spill, mener Støtvig.

– Dette er vinglete politikk som skaper en frykt for hvilke andre «kaniner» Finans-ministeren vil dra ut fra hatten før ETO er ferdigstilt. En arbeidsgiver, som Staten og Finansministeren er, er avhengige av tillit for å få alle til å prestere og gjennomføre endringer så vel som målsetninger. Tilliten til Siv Jensen og Finansdepartementet tåler ikke fl ere slike svekkelser før den blir helt borte, påstår Fredrik Støtvig.

Informerte de ansatte førstI dag klokken 1400 ble nyheten om at

Regjeringen ønsker å «fj erne» årsavgiften sluppet. Berørte ansatte i Tollregion Oslo og Akershus (TOA) og Toll- og Avgiftsdi-rektoratet (TAD) ble informert om forsla-get en time tidligere under et allmøte.

Foreningsleder Alexander Fauchald, OATF, var tilstede på allmøtet. Det po-litiske håndverket får igjen tale for seg. Samtidig er det positivt å merke seg at regionledelsen er opptatt av den enkelte ansatte. Høsten vil bli brukt til å klarlegge alternative muligheter for de det gjelder, sier Fauchald.

Regjeringen ønsker å erstatte årsav-giften med en avgift som pålegges forsi-kringsselskapene ved salg av obligatoriske ansvarsforsikringer på bil. De hevder dette vil gi mer eff ektiv ressursbruk og større fl eksibilitet for bileierne. Den nye trafi kk-forsikringsavgiften skal ha samme struktur og nivå som dagens årsavgift. Ifølge forsla-get skal ikke den økonomiske belastningen bli endret for den enkelte bileier.

Årsavgiften er en utskrivningsavgift (særavgift) som i dag håndteres av TOA. Denne oppgaven er en del av hva man vurderer i forbindelse med ETO, og en oppgave som på utkastet til grensesnitt er foreslått overført til Skatt. Om det skulle bli resultatet ville mange av de som ar-beider med årsavgiften i dag naturlig nok blitt med over til skatteetaten for å gjøre de samme oppgavene der.

Dette endres nå fullstendig. Regjerin-gen vil at tollvesenet fortsetter å håndtere årsavgiften ut 2016, før det overføres til for-sikringsselskapene. Årsavgiften skal derfor ikke inngå i prosessen med oppgaveover-føring mellom tollvesenet og skatteetaten. Omstillingsavtalen som sikrer ansatte i Toll-vesenet fortsatt jobb vil derfor ikke gjelde for de som har årsavgift som oppgave.

Forslaget skal ut på høringFinansdepartementet uttaler:

«Toll- og avgiftsetaten bruker i dag om lag 50 årsverk til fastsettelse og innkreving av års-avgiften. Med den nye ordningen vil de fl este av disse miste arbeidsoppgavene de har i dag, men reglene om fortrinnsrett til annen passen-de stilling vil gjelde på vanlig måte. Hva som

skjer med de ansatte som mister sine oppgaver vil være en del av den samlede vurderingen av endringer på personalområdet som følge av at særavgiftene og mva. ved innførsel fl yttes til Skatteetaten, herunder vurderinger om styr-king av grensekontrollen.»

– Forslaget skal nå ut på høring til høsten, og vi skal selvsagt bidra i den. Om Stortinget velger å vedta forslaget vil vår viktigste oppgave bli å sikre rettighetene til de ansatte, påpeker forbundslederen.

– Her ligger det også et stort ansvar på arbeidsgiver. Dette blir en omorganisering inne i omorganiseringen, og da er det yt-terst viktig at disse ansatte ikke blir glemt når «det nye» Tollvesenet tegnes opp under ETO. Det må jobbes intenst med å sørge for at så mange som mulig – helst alle – vil få tilbud om nye oppgaver i etaten. Her skal vi være den vaktbikkjen vi skal være i rollen som fagforening, lover Støtvig.

For å holde deg oppdatert anbefaler vi også at du melder deg inn i vår lukkede facebook-gruppe.

VINGLETE POLITIKK SKAPER NY FRYKT OG USIKKERHET

Årsavgiften forsvinner i 2017Årsavgiften forsvinner i 2017

Opptrer vinglete: Finansministeren hadde muligheten til å dele sine planer med NorskTollerforbunds medlemmer da hun gjestetlandsstyremøtet i mars, men valgte å la pro-sessen med årsavgift inngå i ETO uten å for-telle om den kommende nedleggingen.

side 7

[email protected]



InformasjonssentreneInformasjonssentreneSom kjent er det brudd i for-handlingene mellom Norsk Tollerforbund og Toll- og av-giftsdirektoratet angående organisering av informa-sjonssentrene.Det ble 18. juni, avholdt et meklingsmøte mel-lom partene hvor Finansdepartementet var mekler. Både Norsk Tollerforbund og tolldirek-tøren fremførte sine argumenter og svarte på oppklarende spørsmål fra departementet.

Partene ble enige om at departementet på bakgrunn av sakens dokumenter, og argu-menter fremført i meklingen, skulle legge frem forslag til løsning. Så raskt departementet kommer med sitt forslag til løsning vil vi kom-me med ytterligere informasjon i denne saken.

Norsk Tollerforbund vil overfor de be-rørte medlemmene beklage at denne av-gjørelsen trekker ut i tid, men håper nå sa-ken raskt fi nner sin løsning på bakgrunn av tilbakemelding av departementet.

Pressemelding fra Finansdepartementet 18.06.2014 Nr.: 29/2014

REGJERINGEN FORENKLER:

Årsavgiften erstattes med forsikringsavgiftRegjeringen foreslår å erstatte årsavgiften på bil med en avgift på trafi kkforsikringer. Omleggingen vil forenkle og gi større fl eksibilitet for bileiere. For-slaget er en del av Regjeringens tiltak for å foren-kle og effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen.

– Målet er forenklinger for folk fl est og en mer fl eksibel innkreving av årsavgiften. Sam-tidig vil dette redusere sløsing med skattebetalernes penger, sier fi nansminister Siv Jensen.

Av alle særavgiftene har årsavgiften de høyeste administrative kostnadene for staten. Dette henger sammen med at kravene i dag sendes ut til hver enkelt bileier.

– De ansatte i etatene gjør et godt arbeid med årsavgiften, men selve ordningen hvor vi sender ut krav til 3,5 millioner bileiere er lite eff ektiv og kostbar, sier fi nans-minister Siv Jensen.

Regjeringen ønsker å erstatte årsavgiften med en avgift som pålegges forsikrings-selskapene ved salg av obligatoriske ansvarsforsikringer på bil (trafi kkforsikringer). Den nye avgiften vil ha samme struktur og nivå som dagens årsavgift, slik at den økonomiske belastningen for bileiere som har bilen forsikret hele året skal bli den samme. Forsikringsselskapene vil bake den nye avgiften inn i prisen på sine pro-dukter og bileierne vil betale for dette gjennom den ordinære premieinnbetalingen. Bileiere vil med den nye ordningen ha kun én faktura å betale, mot minst to i dag.

Trafi kkforsikringsavgiften gir mulighet for større fl eksibilitet i avgiften ved kjøp av nybil, eierskifter, avregistreringer og lignende, ved at bileieren vil belastes avgiften bare for den tiden kjøretøyet er forsikret. Bileier vil blant annet slippe å betale avgift dersom bilen avregistreres og forsikringen stanses, for eksempel dersom bilen ikke brukes i vinterhalvåret. Dette har lenge vært etterspurt av blant annet bilorganisasjonene.

De som i dag betaler forsikringspremien kvartalsvis eller månedlig vil dermed få fordelt belastningen ved trafi kkforsikringsavgiften på samme måte. Bileiere kan dele opp innbetalingen, istedenfor å betale én stor, årlig faktura slik ordningen er i dag.

Den norske forsikringsbransjen er eff ektiv, kundevennlig og har gode IT-syste-mer, og vil kunne implementere denne endringen i sine systemer. Finansdeparte-mentet har hatt og skal ha tett dialog videre med forsikringsbransjen i utformingen av forslaget. Ordningen skal utformes på en måte som blir minst mulig byrdefull for bransjen og som holder de administrative kostnadene lavest mulig.

Finansdepartementet legger til grunn at en ny ordning vil redusere de totale kostnadene med å administrere avgiften. Staten vil kunne forholde seg til en hånd-full forsikringsselskaper istedenfor å sende ut krav for 3,5 millioner kjøretøy. Siden forsikringsselskapene kan bake avgiften inn i premiekravene, vil selskapenes kostna-der kunne ligge langt lavere enn dagens kostnader ved årsavgiften.

Et forslag til ordning med forsikringsavgift vil sendes på høring høsten 2014. Re-gjeringen har ikke tatt stilling til når ordningen skal innføres, men departementet legger til grunn at ordningen teknisk vil kunne gjennomføres senest fra 1. januar 2017.

FAKTA OM ÅRSAVGIFTEN• En fi skal avgift som pålegges ulike typer

innenlandsregistrerte kjøretøy med til-latt totalvekt under 7 500 kg.

• Avgiftssatsene vedtas av Stortinget hvert år og gjelder for kalenderåret (1. januar til 31. desember).

• For biler som er registrert per 1. januar, er fristen for betaling av årsavgiften 20. mars.

• Årsavgiften er miljødifferensiert, ved at dieseldrevne biler uten fabrikkmontert partikkelfi lter betaler en høyere årsavgift enn andre biler.

• Over 3,5 millioner krav om årsavgift sendes ut årlig

• Gir staten inntekter på om lag 9,7 mrd. kroner (2013)

• Den fjerde største særavgiften (etter en-gangsavgiften på bil, alkoholavgifter og autodieselavgiften)

• Kreves inn av Toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

• Er den særavgiften som har de høyeste administrative kostnadene for staten

• I 2014 ser årsavgiften slik ut:Vanlig bil: 2.995 kronerDieselbil uten partikkelfi lter: 3.490 kronerMotorsykkel: 1.835 kronerCampingvogn over 350 kilo: 1.120 kronerElbil, moped, traktor, drosje og andre: 425 kroner

side 8


Norsk Tollerforbund


I forrige nummer av Norsk Tollblad hadde du et leserbrev adressert til meg. Brevet var følel-sesladet, og rørte meg.

innsendt av: Siv Jensen, Finansminister (FrP)

Du skriver: «I disse dagene fø-ler jeg meg liten, svært liten, så godt som overfl ødig og nærmest unyttig». Dette var trist å lese.

Vil styrkeDere ansatte er etatens viktig-

ste ressurs. Det er dere som bærer etaten og som gjør en avgjørende innsats hver eneste dag. Jeg for-står at etaten er preget av spen-ning og usikkerhet. Endring fører ofte til usikkerhet i en periode, og det har vært få større organisa-sjonsmessige endringer i Toll- og avgiftsetaten de siste årene.

Jeg kan i alle fall forsikre dere om at Regjeringen gjennom endringene som nå gjennomfø-res, vil satse på og styrke både grensekontrollen, vareførselsad-ministrasjonen og skatte- og av-giftsforvaltningen.

For denne regjeringen er grensekontrollen svært viktig.

Kjære «ansatt i Tollvesenet»Dette er ikke tomme ord eller et plaster på såret. Det er en av drivkreftene bak hele reformen. Nå har vi også sett at Riksrevi-sjonen etterspør tiltak i gren-sekontrollen. Selv om jeg ikke deler alle sider av Riksrevisjo-nens situasjonsbeskrivelse, er det klart for meg at vi trenger et krafttak i grensekontrollen.

- Jeg trenger gode innspillSom dere vet har etaten fått i

oppdrag å utrede hvordan gren-sekontrollen kan styrkes. Jeg oppfordrer dere alle til å bruke denne muligheten til å bidra i arbeidet med å kartlegge hva etaten trenger for å styrke gren-sekontrollen. Det er dere som kjenner etaten, det er dere som vet hvor skoen trykker.

Jeg trenger gode faglige inn-spill og forslag til fornuftige til-tak. I Sundvolden-erklæringen står det at etaten skal få begren-set politimyndighet. Dette skal utredes som en del av oppdraget til etaten. Det er viktig for Regje-ringen at dere får de nødvendige fullmaktene i grensekontrollen.

Ikke bare grensekontrollVed å samle håndteringen av

skatt og avgift i Skatteetaten me-ner jeg vi får en bedre, mer ef-fektiv og samlet forvaltning av skatter og avgifter. Den nye tol-letaten skal på ingen måte bare være grensekontroll. Vareførsel-sadministrasjon og varekunnskap vil fortsatt være helt avgjørende.

Jeg er svært fornøyd med at Verdensbankens undersøkelse viser at Norge er det landet i verden der næringslivet er mest tilfreds med vareførsel og lo-gistikk på grensen. Dette betyr imidlertid ikke at vi i Norge kan la være å gjøre tiltak vi mener er fornuftige, med det argument at vi er på topp i dag.

Mitt mål er at næringslivet også i fremtiden skal oppfatte norsk skatte- avgifts- og toll-forvaltning som den beste i ver-den. Jeg mener at en god og

velfungerende etat, med dedi-kerte ansatte, slik vi har i Norge i dag, er det beste mulige ut-gangspunktet for å videreutvikle etaten slik at ambisjonsnivået kan ligge høyt også i fremtiden.

Dette er en tillitserklæringDu skriver «Jeg trodde at vi

hadde vært gode, Siv». Dere er gode. Dere er faktisk veldig gode. For at prosessene vi nå er inne i skal lykkes, er vi avhengig av kompetansen både til de som skal bli værende i den nye tolletaten og de som skal over til Skatteetaten.

Jeg forstår at perioden etter 4. mars 2014 har vært krevende og kanskje litt forvirrende. Jeg ønsker nå å si klart til dere at den styrkingen som Regjerin-gen har satt i gang, ikke er et tegn på misnøye med den inn-satsen som gjøres i dag. Tvert i mot. Jeg mener det er en til-litserklæring. Regjeringen ville ikke kunne gjennomføre denne reformen om vi ikke hadde visst at begge etatene har svært dyk-tige ansatte som er bevisste på hvor viktig arbeidet deres er.

Med vennlig hilsen

Siv Jensen

Finansministeren svarer: Leserbrevet i for-rige nummer rørte Siv Jensen, og her kom-mer hun med sitt svar.

foto: Rune Kongsro

NorororNorNNo skskskk kksss TTTToToToooolllT l

Norge 28.mars 2014

Jeg skriver dette brevet til deg i dag fordi du er min sjef. I disse dagene føler meg liten, svært liten, så godt som overflrr ødig og flnærmest unyttig. Sånn har jeg og mange av mine kolleggaer i Tollvesenet hhhhhhhaaaaaatttttttttttttt dddddddeeeeeettttttt ssssssiiiiiiidddddddeeeeeennnnnn 4444444... mmmmmmaaaaaarrrrrrssssss iiiiiii ååååååårrrrrr...

Du skal vite at vi har vært svært stolte over det vi har bidratt med til landets bes-te. Dette har vi oppnådd fordi vi gjennomvår utdanning og opplæring har fått helt spesielle kunnskaper om varer, vareførsel og avgifter.

Kunnskapen er viktigJeg mener at denne varekunnskapen er

helt nødvendig for å kunne beregne kor-rekt toll, særavgifter (også innenlands) og innførselsmoms. Det er nettopp disse kunnskapene som har bidratt til at vi kanbidra med 210 mrd kroner til landets inn-tekter og vise til at 99,78 % av alle avgifts-krav faktisk blir betalt.

På samme måte er det disse kunnska-pene som har gjort oss i stand til å oppfylle alle de krav forventningene departementetditt har hatt når det gjelder saksbehand-ling og service. Kunnskapene er også nød-vendig for de av oss som utfører økono-misk kontroll og revisjon.

Grensekontrollen er like viktig for meg som den er for deg Siv. Jeg kan ikke fore-stille meg et Tollvesen uten grensekontroll, men heller ikke et Tollvesen uten nødven-dig varekunnskap ift avgifter og ulovlige varer. Varekunnskap må til for å kunne bestemme avgifter og for å skille lovlige varer fra ulovlige. Tollvesenet står forresten bak størstedelen av beslaglagt narkotika i llandnd tet. FForr nenkkeltlte ttyyppep rr nnarkrk totikika tut jgjgjørør TTToToToTollllllllllllvevevevesesesesenenenenettstststs aaaa ddndndndnd llelelelel ooooveveveverrr r 07070707070 %%%%%%..

Føler meg unyttigSom du sikkert har forstått føleerrr jjjjeeeeeegggggg

meg i dag unyttig fordi ditt departeemmmmmeeeeennnnnnnntttikke har forstått at de kunnskapennee jjjjeeeeeeggggggog mine kollegaer har, er helt nødveennnnddddddiiiiggggggfor å kunne gjøre en god jobb med bbbbååååådddddddeeeeeavgifter, økonomisk kontroll, servicceee oooooogggggggrensekontroll. Du skal vite at jeg harr vvvvææææææærrrrrrtttglad i min arbeidsplass, mine kollegeerr ooooogggggg g iietaten. I Tollvesenet har vi hatt en særeeegggggeeeeennnnnnnog god etatskultur. Lav turnover og mmmmmiiinnnnnnniiii---malt korttidsfravær viser at vi har trriivvvvdddddddeeeeeesssher. Helt til marerittet kom 4. mars.

Jeg har trodd at vi har vært godee,, SSSSSSiiiivvvvvvvvv.Det sa nemlig Per Kristian Foss, KKrriisssttttiiiinnnnnnnHalvorsen og Sigbjørn Johnsen, somm ooooggggggsssssåååååhar vært våre sjefer. Vi kunne også haa bbbbblllliiiittttttttenda bedre i årene som kommer ommmm dddddddduuuuuuubare hadde gitt oss en mulighet til åå vvvvvviiiissssseeeeedet. Hvorfor har du ikke spurt oss annssaaaattttttttteeeeeeller etaten før du bestemte deg?

Jeg er overbevist om du ikke kaannnn nnnnnnnååååådine mål med å gjennomføre det deerreee nnnnnnnåååååhar vedtatt og frykter at dette betyr beeggggyyyyyynnnnnnn---nelsen på slutten for det norske Tollvesseeennnnnneeeeetttttt.

Ha en fortsatt fi n dag da Siv.fi

Med ubetydelig hilsen fra

en anssaaaaaaaaatttttttttttttttttttttttttiiiiiii TTTTTTTToooooollllllllllllllvvvvvveeeeeeeesssssssseeeeeeennnnnnnnnneeeeeeeeeetttttttttt

Faksimile fra leserbrevet i Norsk Tollblad 02-2014

Takk for at du tar deg tid, Siv. Både til å kjenne på den følelsen jeg og man-ge med meg sitter med om dagen, og for å komme oss i møte ved å svare på mitt leserbrev.

Svar til Siv Jensen

Jeg føler meg fortsatt liten, men kanskje litt mindre unyttig - og ditt svar gir meg et håp om at jeg og alle andre ”små” i Tollvesenet kanskje blir sett og hørt.

Vi skal lage et bedre TollvesenVi mener vi er gode. Faktisk er vi de beste til å drive med varefør-

sel, særavgifter og grensekontroll. Du skal være sikker på at vi har et genuint ønske om at vi også stadig skal utvikle oss til å bli enda bedre. Vi har arbeidet med dette i mange år allerede, men desverre blir vi for sjelden hørt. Vi håper at de signalene du sender i ditt leserbrev er ærlig ment - og at vi nå får muligheten til å lage et bedre tollvesen.

Vi kan si mye om ETO-prosessen. Du og jeg er nok ikke enige, og vil heller ikke bli det. Det ønsker jeg å legge bak oss. Vi MÅ komme i mål med denne omorganiseringen med et tollvesen som samfunnet, borgerne og næringslivet ser som forbedret og ikke bare fornyet. Derfor er jeg fortsatt iherdig motstander av hvordan løpet er lagt opp og hvordan endringer nærmest blir påtvunget før man ser hva gevinstene og kostnadene blir.

Vurdér kostnad og gevinst før avgjørelsenJeg har fått kjennskap til kostnads- og gevinstanalysen som et

godt kjent og renommert analysefi rma har utarbeidet, og som nå er eller snart vil bli overlevert til deg og fl ere andre. Analysen setter etter mitt syn omorganiseringen inn i et større bilde.

Jeg håper at du og ditt departement, skatteetaten og min egen arbeidsgiver, næringslivet og ALLE som involveres i denne omorga-niseringen leser dette dokumentet nøye.

Der foreslås det en rekke tiltak og enkelte fl yttinger av

oppgaver og grensesnitt. Flere av forslagene rokker ved mitt Toll-vesen og fører til at enkelte må bytte arbeidsoppgaver og arbeids-giver. Det er ikke med lett hjerte jeg leser hvordan enkeltstående oppgaver tas ut av verdikjeden, men forslagene kan bli til å leve med for både skatteetaten og tollvesenet. Om det gir noe særlig gevinst bør imidlertid utredes nærmere før man går til det skritt å iverksette så omfattende strukturendringer.

Derimot viser analysen også fl ere områder som IKKE må fl yttes. Kompleksiteten er stor, og løsninger som ser fornuftige ut på diagrammene vil tvert i mot medføre svært ødeleggende konsekvenser. Dersom disse gjennomføres vil det gi økt res-sursbruk, vanskeligere, dyrere og uoversiktlige forhold for pri-vatkunder og næringsliv, svart økonomi vil få bedre vilkår og Tollvesenet vil ikke være i stand til å bedre grensekontrollen.

Målene kan nås - om riktig valg blir tattBruk rapporten klokt og sammen vil vi kunne nå de må-

lene du selv har satt:• Redusert ressursbruk• Forenkling for innbyggere og næringsliv• Styrket bekjempelse av svart økonomi• Bedre grensekontrollDu har invitert til samarbeid Siv, vis nå med handling at dette ikke er tomme ord.

Hilsen

en ansatt i Tollvesenet

side 11

[email protected]



Oslo & Akershus Oslo & Akershus TollerforeningTollerforeningAlexander Fauchald, Alexander Fauchald, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Etter deltakelse på to allmøter på kort tid, om jobbfremtiden for sam-me gjeng i tollvesenet, er tilliten til fi nansmi-nisteren svært tynnslitt. Fokuset på de ansatte virker totalt fraværende i den politiske iveren et-ter å sette blå-blå spor i historien.

For i den blå-blå verden synes en såkalt by-råkrat å være lite verdt, og noe man bør ha færrest mulig av.

Mangler ryddighet og respektSelv velger jeg å kalle den samme grup-

pen off entlige tjenestemenn. De har stilt sin arbeidskraft til Statens disposisjon, i et bidrag til å gjøre samfunnet vårt så godt som mulig. Som ansatt i tollvesenet bidrar vi til velferden gjennom avgiftsinnkreving, for at alle skal kunne ta del i fellesskapets goder. Dette er en naturlig del av etatens oppgaver, iallfall for de som kjenner eta-tens oppgaveløsning og verdikjede.

Regjeringens ambisjon om å fl ytte oppgavene til skatt er ikke like logisk for alle. Dessverre er sporet de nå har valgt, ved å sette mål og ambisjoner først, før selve utredningen, bidratt til stor usikker-het og uro i de såkalte «byråkratenes» kor-ridorer. Ryddighet og reell respekt for de ansatte står tydeligvis ikke på agendaen til dagens regjering. Til det er behovet for å iverksette politikken raskt for enhver pris, blitt viktigere enn noe annet.

Ventet på utredningenDen 4. mars var vi innkalt til allmøte.

Blant annet de som håndterer årsavgiften, og dermed 9,7 milliarder kroner inn i stats-kassen. Her kom beskjeden om at fremti-den kanskje lå i Skatteetaten. For oss med tollersjel var dette kanskje i seg selv tungt å svelge. I tillegg ble vi nå nødt til å vente på selve utredningen, for denne var ennå ikke satt i gang. Med tidsfrist 30. juni, ville vi forhåpentligvis i nær fremtid få en avklaring på forslaget til arbeidsfordeling

mellom toll og skatt. I det minste var det gitt en jobbgaranti, ingen skulle miste job-ben.

Garantien gjelder ikke lengerDen 18. juni ble vi i all hast innkalt

til et nytt allmøte. Det ble nå varslet at Siv Jensen ønsket å legge ned årsavgiften og opprette en ny avgift på trafi kkforsik-ringer. Avgiften skal da i stedet kreves opp via forsikringsselskapene. Jensen kunne nå fornøyd konkludere med en fl eksibel av-gift og «kun en faktura» for bileieren, og dermed var det hele «fornyet, forenklet og forbedret» for landets bileiere. For henne er hensynet til bileierne viktigst. Jobbga-rantien som ble gitt til de samme lojale byråkratene i mars gjaldt plutselig ikke lenger. En politisk avgjørelse …

Selv for politikere med beslutningsiver må det forventes en viss grad av seriøsitet overfor de ansatte. Dagens blå-blå regje-ring har helt tydelig andre visjoner enn det vi har sett tidligere. Regjeringen må ha hatt en klar tanke allerede i mars om at de ønsket å endre årsavgiften, og med respekt å melde burde informasjonen blitt gitt på allmøtet allerede da. Om ikke tan-kene rundt årsavgiften var tenkt på dette tidspunktet, understreker det hvor tilfeldig og dårlig forberedt prosessen rundt fi nans-ministerens ambisjon om endringer i toll og skatt har vært.

Menneskene er glemtDet er uansett vanskelig, og kanskje

også umulig, for etatens ansatte å ha en positiv tilnærming og motivasjon for den ønskede omstillingen. Spesielt når den drives frem på denne måten i et slikt for-rykende tempo.

At disse såkalte byråkratene også er mennesker synes å være glemt av dagens blå-blå politikere. Like fullt at superdepar-tementet til Sanner har utarbeidet heftet «Personalpolitikk ved omstillingsproses-ser». Det spørs om ikke Siv Jensen bør hente denne frem fra nattbordskuff en sin, når hun forhåpentligvis tar seg en kort li-ten hvil mellom slagene.

På vegne av gode medlemmer og kolleger.

Alexander Fauchaldforeningsleder

Som byråkrat i Siv Jensens kjølvann …

side 12


Norsk Tollerforbund


– Summen av det vi ble tilbudt er langt fra godt nok for våre medlem-mer, derfor måtte jeg si meg uenig med resten av forhandlingsutvalget i YS Stat selv om dette er uvanlig, forklarer Støtvig.

tekst og grafi kk: Steinar Myhre Knutsen

Partene har kommet til enighet om en ny hovedtariff avtale og en uravstemning er

forhandlinger Mekling

April

7. april leverte YS inn kravet7. april leverte YS inn kravet for årets lønns-oppgjør i Staten. Kravene var denne gang:• Sikre alle reallønnsvekst• Bidra til å løse statens rekrutteringsutfordringer• Tette lønnsgapet mellom staten og privat sektor

YS Stat mener alle de tre elementene må tas i bruk i årets oppgjør, sentrale tillegg, justeringsforhandlinger og avsetning til lokale forhand-linger.

– Dette systemet gir rom for å gi litt mer til de grup-pene som trenger litt ekstra, påpeker Arnesen.

Mai30. april valgte YS Stat å bryte 30. april valgStaten svartemen avslo blmiske rammUtfallet ligge

Sammen mne har YS Sta

– Lønnsoppgjøret er selvsagt en viktig del av vår lønnsstrategi. Våre medlemmer har over tid hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre i staten, har sammen med andre i sta-ten sakket akterut i forhold til privat sektor. Dette kan ikke fortsette, sier forbundsleder i NT, Fredrik Støtvig.

– De to siste oppgjørene har justerings-oppgjøret ikke blitt tatt i bruk. Vi mener dette elementet må stå og videreutvikles med tanke på hvordan fordelingen blir gjort, sier han.

– Vi har ikke fått én bokstav av det vi krevde. Dette er ikke for-handling, men en ren provoka-sjon, sier YS Stat-leder Pål N. Ar-nesen.

– Staten må komme med et be-tydelig bedre tilbud. Streik er noe vi ikke ønsker, men det er dessverre det eneste våpenet vi har, når ar-beidsgiver ikke gir oss noe gjennom forhandlinger og mekling.

Utviklingen i årets lønnsoppgjør

LØNNSOPPGJØRET 2014

Anbefaler å stemme NEI!gjennomført samtidig som dette bladet gikk i trykken.

Måtte godta tilbudetEtter målløse forhandlinger og mek-

ling med lite fremdrift gikk YS Stat og de andre hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Unio og Akademikerne) til slitt med på det forslaget Riksmekleren la frem et halvt døgn på overtid i meklingen.

Avtalen fi kk fått fl ertall blant YS Stats for-bund, men Fredrik Støtvig er en av forbunds-lederne som ikke ville anbefale avtalen. Krimi-nalomsorgens Yrkesforbund er en annen.

– Våre medlemmer kommer for dårlig ut i forhold til den mindrelønnsutviklin-gen vi har hatt, sier Støtvig.

Vi unngikk streik– Vi har opprettholdt kjøpekraft for

alle med det generelle tillegget. Dessuten har vi fått en solid avsetning til lokale for-handlinger. For YS Stat var det viktig å beholde dagens tariff system. Det klarte vi, sier leder i YS Stat Pål N Arnesen.

YS Stat gikk inn i forhandlinger der fa-ren for en uønsket systemendring var stor.

– Staten startet med å angripe opparbei-dede rettigheter. Dette kunne vi ikke fi nne oss i. I tillegg gikk vi inn i meklingen uten å ha fått innfridd en bokstav i forhandlingene i forkant av meklingen. Å unngå en streik ble derfor en krevende jobb. Vi tok vårt samfunnsansvar, sier Pål N. Arnesen.

– Staten lyktes ikke med å få til endringer

side 13

[email protected]



Enighet?

30. april valgte YS Stat å bryte gte YS Stat å bryte forhandlingene.e i realiteten ikke med noe tilbud, lankt alle kravene. Samme økono-e som industrien, 3,3% ble tilbudt.er nå i hendene på Riksmekleren.med LO Stat, Unio og Akademiker-at enstemmig brutt forhandlingene.

JuniNoen timer på overtidNoen timer på overtid, formiddagen 26. mai blir partene enige. Det gis et generellt tillegg, samt en solid pott for lokale forhandlinger. Det blir ingen sentral justeringsforhandlinger i år hel-ler. Nå går resultatet til uravstemning blant alle medlemmer i YS Stat.

– Staten ba i realiteten om å gå til

mekling da de ikke imøtekom organi-

sasjonene på noen punkter. I tillegg sier

de nei til sentrale justeringer og større

lokale potter. Måten staten håndterer

lønnsforhandlingene på er skuff ende

og ødeleggende for tilliten til systemet,

mener Støtvig.

– Vi har opprettholdt kjøpekraft for alle med det generelle tillegget. Dessuten har vi fått en solid avset-ning til lokale forhandlinger. For YS Stat var det viktig å beholde dagens tariff system. Det klarte vi, sier leder i YS Stat Pål N Arnesen.

– Å unngå en streik ble en kre-vende jobb. Vi tok vårt samfunns-ansvar, sier Pål N. Arnesen.

– Summen av det vi ble tilbudt er langt fra godt nok for våre med-lemmer, derfor måtte jeg si meg ue-nig med resten av forhandlingsutval-get i YS Stat selv om dette er uvanlig, forklarer Støtvig.

– Vi anbefaler alle våre medle-memr å stemme NEI under urav-stemningen. Dette er viktig for fremtidige forhandlinger, og lønns-kampen vi har gående, sier Støtvig.

i lønnssystemet. Og vi har virkelig kjempet for å beholde opparbeidede rettigheter. Dess-uten har vi fått en styrking av kompetanse- og omstillingsmidlene, sier Arnesen.

Misbruk av meklingsinstituttetYS Stat-lederen er klar på at meklingsin-

stituttet ikke er noen ideell måte å jobbe på.– Vi misbruker dette instituttet fordi

partene ikke klarer å forhandle, sier han.– Utfordringen i årets oppgjør var i før-

ste rekke økonomi. Staten var ikke villig til å gå utover rammen fra frontfaget på 3,3 prosent. Dette gjorde det svært vanskelig å ta igjen den påviste mindrelønnsutviklin-gen som ansatte i staten har hatt i forhold til ansatte i privat sektor, sier Pål N. Arnesen.

– Vi har også fått en reguleringsklausul for 2015, sier leder i YS Stat Arnesen.

Ikke justeringsoppgjørDet ble ikke foretatt justeringer for en-

keltgrupper og det skal ikke gjennomføres et sentralt justeringsoppgjør, slik YS Stat hele tiden har ønsket. Det var i dette mu-ligheten for NTs medlemmer lå i å ta igjen noe av det tapte. Det blir satt av 1,75% av potten til lokale forhandlinger.

Fredrik Støtvig har sittet tett på i mek-lingene og som 2. nestleder i YS Stat har han deltatt direkte i meklingene hele veien frem til avtalen ble underskrevet. Han er skuff et over hvordan det hele endte, og synliggjør dette ved å ikke anbefale å underskrive avtalen.

– Jeg har følt god drahjelp innad i YS Stat, men dette holdt ikke helt fram i meklingen da det var tydelig at Staten avviste alle krav om justeringer av enkeltgrupper, legger han til.

NT har dokumentert at tollvesenets an-satte har hatt en mindrelønnsutvikling over tid. Dette ble også protokollført etter opp-gjøret i 2012. Når det nå ikke ble et juste-ringselement som rettet opp dette og ei heller et sentralt justeringsoppgjør er det ikke mu-lig for NTs sine medlemmer å ta igjen noe av etterslepet i år. Støtvig har både i YS Stat sitt forhandlingsutvalg og direkte overfor Riks-meklingsmannen fremmet kravene fra NT. Dette kravet kom dessverre ikke med i det siste forslaget til Riksmeklingsmannen.

...fortsetter på neste side...

side 14


Norsk Tollerforbund


Regn ut din nye lønnSom det fremkommer av de nye lønnstabellene øker f.eks en tollin-spektør eller konsulent i lønntrinn 42 sin årslønn fra 372.500,- til 380.300,- en økning på kroner 7.800,-Hva som blir den eksakte økningen for din lønn fi nner du ved å se på lønnstabellen for det lønnstrinnet du har (ditt lønnstrinn fi nner du på lønnsslippen).

24 års ansenitet gir ett lønnstrinn ekstraI tillegg skal det nevnes at lønnsramme 17, hvor mange av

NTs medlemmer ligger, er det lagt til et lønnstrinn på topp etter 24 år – (i alternativ en er det gått opp fra 41 til 42 ). Har du mer en 24 års ansiennitet som tollinspektør eller konsulent går du altså opp ett lønnstrinn i tillegg til at innholdet i ditt nye lønns-trinn er økt. Noe som utgjør 13.300,- i total lønnsøkning for en i eksempelet nevnt over.

Lønnsøkningen har virkning fra 1.mai 2014, og skal etter hva NT kjenner til allerede være justert på lønnsutbetalingen for juni måned. Er den ikke det vil det blir justert i kommende måned.

Det er også satt av en pott på 1,75% av lønnsmassen som skal forhandles om lokalt, med virkning fra 1. august. Her ligger det mye penger som skal fordeles, og lokalforeningene og regio-nen har her muligheten til å gi et betydelig lønnsløft til mange. Følg med på informasjon fra din lokalforening etter sommeren for hvordan du går frem for å stille lønnskrav. Husk at du også har krav på en lønnssamtale med din sjef. NT anbefaler at alle gjennomfører en slik samtale for å avklare krav og forventninger til egen lønnsutvikling.

...fortsetter fra forrige side...

– Hva som foregår og blir sagt under meklingen er taushets-belagt, men jeg kan si så mye som at vi jobbet hardt for å fl ytte blant annet tollinspektørene over i en ny egen ramme. Dette var noe vi var enige med arbeidsgiver om på forhånd, og som ville gjort mye for å rette opp noe av den skjevheten som har blitt våre medlemmer til del, forklarer Støtvig.

– I et valg mellom å vise samhold gjennom fl ertallet i YS Stats forhandlingsutvalg og forholdet til NTs medlemmer måtte jeg stemme nei til den avtalen som til slutt ble lagt frem. Avtalen fi kk likevel fl ertall i sektorstyret i YS Stat. Det er skuff ende, men jeg kan ikke stille meg bak hvordan våre grupper kommer ut av denne avtalen. Derfor må jeg dessverre anbefale våre medlemmer å også stemme nei under uravstemningen som nå skal gjennom-føres blant YS Stat sine medlemmer, sier Fredrik Støtvig.

Fortsatt lønnskampNTs lønnskamp fortsetter likevel ufortrødent videre.– Lønnsoppgjøret er en viktig del av vår lønnsstrategi, men

det er fl ere satsingsområder innenfor denne. Det er også viktig å se på lønnsstrategien som noe som styrer vår kamp for bedre lønn over fl ere år. At vi ikke fi kk gjennomslag for våre krav i år, betyr at vi tar opp disse kravene igjen ved neste oppgjør. I mellomti-den skal vi arbeide godt innenfor de sju andre satsingsområdene i lønnstrategien sier Fredrik Støtvig.

– Som forbundsleder vil jeg samtidig benytte anledningen til å takke alle tillitsvalgte, medlemmer og ansatte som har forberedt seg på en streik. Det er lagt ned et godt stykke arbeid, og vi har vært forberedt om det ikke hadde endt med fl ertall for enighet, avslutter Støtvig.

LØNNSOPPGJØRET 2014

Hva blir din nye lønnHva blir din nye lønn

Nye lønnsplaner i Tollvesenet og enkelte gjennomgående stillinger(gammel plan i parentes)

0050 Førstetollinspektør 47-65 (46-64)0052 Tollrevisor 49-73 (48-72)0053 Tolloverinspektør 50-73 (49-72)1054 Kontorsjef 47-89 (46-88)1058 Administrasjonssjef 47-89 (46-88)1060 Avdelingsdirektør 55-101 (54-101)1409 Sekretær 35-57 (34-56)1414 Spesialrevisor 51-84 (50-83)1279 Seksjonsleder 51-77 (50-76)1280 Avdelingssjef 59-82 (58-81)1207 Revisjonssjef 59-85 (58-84)1363 Seniorkonsulent 49-74 (48-73)1364 Rådgiver 45-76 (44-75)1364 Seniorrådgiver 60-97 (59-96)1477 Regiondirektør 53-98 (52-97)

Økning også for de i spennFor de øvrige stillingene i Tollvesenet som ligger i lønnsspenn

har innslaget gått opp med ett lønnstrinn i bunn og utvidet med ett lønnstrinn på topp. Eksempelvis en førstetollinspektør i lønnstrinn 46, går først opp ett lønnstrinn (til 47) og får deret-ter med seg økningen innenfor det lønnstrinnet - dette utgjør en total lønnsøkning på kroner 14.600,-.

Merk at dette gjelder KUN om du ligger i bunn av stigen - har du lønnstrinn 47 fra før blir lønnsøkningen 8.300,- Siden ganske mange av våre medlemmer desverre er plassert inn i bunn, betyr det at en god del får mer enn det generelle tillegget i år (se oppstilling av nye lønnsplaner til venstre).

side 15

[email protected]



ferie og feriepenger

Riv UT - Feriebilag

FERIETIDFERIETID

side 16


Norsk Tollerforbund


Norsk Tollerforbund

Hvor mye får jeg i ferie-penger? Hvor mye ferie har jeg egentlig krav på? Og hva om jeg blir syk i ferien - får jeg nye ferie-dager? Like sikkert som at det regner i juli, dukker det opp mange spørsmål om ferie og feriepenger, og på de neste sidene får du svar på det meste.

tekst:Karin Tanderø Schaug ogSteinar Myhre Knutsenfoto: Steinar Myhre Knutsen

FeriepengerFeriepengene utgjør en viss prosent-

sats av feriepengegrunnlaget. Feriepen-gegrunnlaget skal være all arbeidsinntekt som er utbetalt i opptjeningsåret, inklusive overtidsbetaling og tillegg. Det beregnes ikke feriepenger av kostgodgjørelse, bil-godtgjørelse og enkelte andre ytelser (ikke lønn), ei heller av fj orårets feriepenger. Fe-riepenger for 2013 opptjente du i 2012.

I Staten får du utbetalt vanlig månedslønn i juni eventuelt i tillegg utbetalt forskjellen fra lønn og opp til 12% av feriepengegrunnlaget.

Dette vil si: Du får vanlig måneds-lønn OG feriepenger. Deretter trekkes du en dagsats for alle feriedagene dine i juni, etter avtale som er inngått med Sta-ten. Trekket med 25 dagsatser kom-mer uansett om du har ferie i juni, juli eller andre tider på året. Du får derfor også utbetalt alle feriepengene i juni uansett når på året du velger å ha fe-rien din.

Du kan be om å få utbetalt ferie-penger den måne-den du skal ha fe-rie om dette er på et annet tidspunkt på året - trekket med dagsatser kommer likevel i juni. For private

bedrifter gjelder andre praktiske tilnær-minger, men satsene er de samme.

Du har krav på å få utbetalt feriepen-ger i god tid før ferien - senest en uke før. I statlig og kommunal sektor, Spekter-sek-toren og de fl este andre tariff områdene er det vanlig at feriepengene utbetales i juni. Har du ferie før, må eventuell utbetaling avtales med arbeidsgiver.Ikke skattefritt

Mange tror at feriepengene er skattefrie. Det er ikke tilfelle, selv om man ikke trek-kes skatt på selve lønnsutbetalingen i juni.

Skattekortet er beregnet ut i fra en modell som tilsier at du får «tvungen sparing» av penger til sommerferie og juleferie, gjen-nom at det i juni normalt sett utbetales feriepenger uten forskuddstrekk av skatt, og i desember får man lønn med halvt skat-tetrekk. Feriepenger som utbetales i opptje-ningsåret skal det trekkes forskuddstrekk av.

FerieperiodenVi har krav på tre uker sammenheng-

ende ferie i tidsrommet 1. juni til 30. september, kalt hovedferieperioden. Ar-beidsgiveren kan ikke ensidig beslutte en oppdeling av ferien dersom arbeidstakeren krever tre uker hovedferie i hovedferiepe-rioden. Denne bestemmelsen begrenser

Etter ferieloven (4 uker og 1 dag) får du

10,2 prosent av det du har opptjent hos din arbeidsgiver i opptje-ningsåret. For de som har fem uker ferie (et-ter tariffavtale som i Staten), er det 12%.• Opptjeningsåret

er fra 1. januar til 31. desember året før du tar ut ferie (i år er opptjeningsåret 2012).

• Er du over seksti år forhøyes pro-sentsatsen med ytterligere 2,3% til 14,3% fordi du da også har seks uker ferie (12% av lønn over 6G).. !Arbeidstaker kan som hovedregel kre-

ve å få vite når han eller hun skal ta ferie senest to måneder på forhånd.

side 17

[email protected]




altså arbeidsgivers styringsrett.Man kan derimot ikke kreve å få dette

på et bestemt tidspunkt siden arbeidsgi-ver her har styringsrett. Arbeidsgiver dog skal strekke seg langt for å tilrettelegge et-ter de ansattes ønsker, men man vil kunne oppleve - og må nok påregne - å ikke få ønskene sine oppfylt hvert år. Arbeidsgiver har drøftingsplikt med hensyn til fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister, enten med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Dersom par-tene ikke blir enige, er det arbeidsgiveren som bestemmer tiden for ferien.

Er du over seksti år, kan du selv be-stemme tiden for avvikling av ekstraferien (sjette ferieuke), med mindre annet er av-talt. Arbeidsgiver skal likevel ha varsel minst

to uker før avviklingen av ekstraferien.Er man tilsatt før 30. september i staten

i ferieåret, har man krav på full ferietid. De som blir tilsatt etter dette, har kun krav på seks virkedagers ferie. Tiltrer du etter 15. august kan du heller ikke kreve å få tre uker sammen-hengende ferie i hovedferieperioden.

Da feriepenger ikke er opptjent, vil man måtte ta ferie uten lønn. Eventuelt kan man bruke av feriepenger som er ut-betalt av forrige arbeidsgiver.

Det er viktig å huske at virkedager betyr mandag til lørdag, selv om du bare

jobber mandag til fredag. En ferieuke til-svarer faktisk 6 virkedager!

DeltidI deltidsstilling har du de samme rettig-

hetene som de med full stilling. For eksem-pel gir en arbeidsuke med tre arbeidsdager seks virkedager ferie. Etter ferieloven regnes også fridager i ferieuken med som feriefritid.

Endring av ferieArbeidsgiver kan endre fastsatt ferie-

fritid på grunn av uforutsette hendelser. I forarbeidene til ferieloven er det lagt til grunn at ikke enhver uforutsett hending kan medføre adgang til å endre fastsatt ferie. Det må foreligge vesentlige drifts-problemer før lovens vilkår er oppfylt. Når ferien allerede er avtalt og arbeidsgi-ver gjør endringer, kan du kreve å få er-stattet dokumenterte merutgifter som du blir påført ved en slik endring. Opplysnin-ger om dette skal arbeidstakeren gi under den drøftingen som på forhånd skal fi nne sted med arbeidsgiveren, før denne endrer fastsatt ferie. Tillitsvalgte bør kontaktes og bistå deg her.

SvangerskapspermisjonEtter at reglene for svangerskapsper-

misjon ble utvidet kan du avtale med ar-beidsgiver at permisjonen avbrytes med det antall dager ferie du tar ut. Permisjo-nen forlenges da med tilsvarende det antall feriedager du tar ut. Du kan også overføre 12 dager til neste ferieår samt den eventu-elt avtalefestede ferien. Disse feriedagene kan da tas etter avtale med arbeidsgiver når svangerskapsperioden er over.

Regelen er gitt med sikte på at ferietid ikke skulle gå tapt i forbindelse med avvik-ling av omsorgspermisjon. I det tilfelle det avvikles ferie i permisjonstiden, skal den re-sterende omsorgspermisjonen utskytes; dvs. vedkommende skal da ha den lønn under ferie som vedkommende ellers ville ha hatt uavhengig av valg av permisjonsordning

Ferie og turnusDet er viktig å ha klart at i ferielovens

bestemmelser telles ikke dager i hovedfe-rieperioden, men ferieuker.

!Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien med arbeidstaker eller vedkom-mendes tillitsvalgte i god tid før ferien

skal avvikles.

side 18


Norsk Tollerforbund


Hvis en som arbeider i turnus skul-le ha arbeidet seks dager den første uken, to den andre og tre den tredje, blir ikke dette regnet som 11 feriedager, men tre uker (18 virkedager/15 feriedager).

Det står i ferieloven «Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeids-fri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst seks virke-dager.» Viktig å merke at dette gjelder EN-TEN søndagen før ELLER søndagen etter man går i ferie. Har man en av dem fri etter arbeidsplanen er dette ivaretatt.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbei-dets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til ferietiden etter bestemmel-sene ovenfor. Dette gjelder ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 dager. Ferieloven §5 nr. 4 annet ledd er gitt for å sikre at en hovedferieperiode med ferie i 18 virkedager alltid gir arbeidstakeren fritid i 21 sammenhengende kalenderdøgn og 16 timer. Bestemmelsen sikrer at skift- og tur-nusarbeidere likestilles med de som arbeider normalarbeidsuke. Reglene her gis tilsvaren-de anvendelse for avtalefestet ferie.

Når det gjelder den femte ferieuken skal det for skift- og turnuspersonell ut-gjøre fi re fulle skift.

Overføring av ferieHvis ikke all ferien er brukt opp, skal den

overføres til neste år. Vi kan også overføre den 5. ferieuken. Vi kan maksimalt overføre 12 virkedager pluss den avtalefestede ferien.

Manglende ferie og økonomisk kom-pensasjon derav, skal begrunnes i sykdom eller permisjoner i ferieåret. I andre tilfeller vil feriedagene overføres til neste år.

Dette skal motivere til at begge parter bi-drar til at ferien faktisk avvikles slik loven sier. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har en plikt for å sørge for ferieavvikling. Dette er nå ster-kere presisert i siste endringen av ferieloven.

Enkelte ganger er det praktisk vanskelig å få avviklet ferien. Mange har de senere år opp-levd at det har vært knapphet på arbeidskraft og vanskelig å skaff e vikar til ferieavviklingen.

Det oppleves ofte at ansatte ønsker å inngå avtale om at man skal arbeide i stedet for ferie. De synes ofte at det er bedre å tje-ne litt ekstra og mener de kan greie seg uten ferie, i alle fall trenger de ikke fi re ferieuker.

Slike avtaler er ikke lovlige. Ferieloven kan ikke fravikes ved avtale på dette punktet.

Likevel forekommer det at arbeidstake-re ikke har avviklet ferie når året er omme. I slike tilfeller sa loven tidligere at man skulle ha utbetalt feriepengene i tillegg til lønn for den perioden man ikke hadde fått avviklet ferie. Som følge av EUs tilpasning er loven endret på dette punktet. Nå må man over-føre ferien til neste år og avvikle den da.

Utgangspunktet er at arbeidsgiver plik-ter å sørge for at arbeidstaker tar ut minst 25 virkedager i ferie hvert år. Arbeidstaker har tilsvarende plikt til å avvikle denne. Dersom det mot formodning skulle være slik at arbeidstaker ikke har fått anledning til å ta ut ferie, og dette ikke skyldes sykdom eller foreldrepermisjon, overføres denne de-len av ferien til neste ferieår. Tidligere var det slik at dette kunne kreves utbetalt av arbeidstaker. Det kan man altså ikke lenger. Arbeidstaker kan i tillegg kreve erstatning fra arbeidsgiver dersom manglende ferieav-vikling skyldes arbeidsgivers forhold.

Ferie på forskuddFor å kunne ta ut ferie på forskudd, må

feriepenger være opptjent for de dagene som tas. Du kan ta opptil to uker på for-skudd. Dette krever i midlertidig en skrift-lig avtale med arbeidsgiver.

Sykdom i ferienFrem til nå har det vært komplisert å få

erstattet feriedager dersom man blir syk i ferien. Ferieloven har hatt følgende ordlyd: ”Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør minst seks virkedager i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.”

Fra 1. juli slår følgende endring i kraft: ”Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.”

Forskjellen er at det nå holder med å ha vært syk èn virkedag, for at man skal ha krav på ferieerstatning i ettertid.

Den gamle ordningen har vist seg å være i strid med EØS-regelverket, og EU-domstolens har gitt uttalelser som gjør at Norge ser seg nødt til å endre loven for å være i tråd med resten av EØS-landene.

Domstolen har lagt vekt på at arbeide-re har rett til å «hvile ud og have en periode til rådighed, hvorunder han kan slappe af og nyde sin fritid». Og de godtar dermed ikke at arbeideren må ha vært syk før fe-rien begynte, eller ha vært syk i seks dager, for å få krav på utsatt ferie.

Lovendringen har i vår vært på hø-ring og er ferdigbehandlet i arbeids- og sosialkomiteen. Stortinget som behandlet

En arbeidstaker av-slutter vakt kl. 2200 søndag kveld. Ved-

kommende kan da ikke begynne vakt før kl. 1400 mandag etter å ha avviklet 18 virkedager ferie, tre uker. (Fra kl. 2200 til kl. 2400 er det 2 timer, fra kl. 0000 til kl. 1400 er det 14 timer, til sammen 16 timer tilleggsfri).

!Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på en uke ekstra ferie. Du bestemmer selv når du tar denne ek-

straferien, men du må varsle arbeidsgiver minst to uker i forveien.

saken 16. juni., og Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er enige om at ferieloven må endres. I skrivende stund er det derfor ingenting som tyder på at ikke lovforslaget går gjennom i Stortinget.

Husk legeerklæringFra og med første feriedag hvor du er

så syk at du anses som helt arbeidsufør, har du krav på å få feriedagen tilbake senere på året. Du får én dag per virkedag du er syk, inkludert lørdager. Så er du syk fra og med tirsdag til og med søndag, får du altså fem feriedager tilbake.

Feriedagene har du rett til å ta ut samme år. Om du selv vil, kan de eventuelt overføres til neste år. Men arbeidsgiver kan for eksem-pel ikke nekte deg å ta ut en uke du mistet i fellesferien etter fellesferien, bare fordi det ikke lenger er fellesferie.

Du må være 100 prosent arbeidsufør for å få krav på dette. Og du må dokumentere dette overfor arbeidsgiver med legeerklæring.

Du kan ikke utsette ferie på grunn av syke barn. Da må eventuelt du også ha blitt arbeidsufør som følge av dette.

Det er uvesentlig om du er på feriereise eller tilbringer ferien hjemme i hagen. Husk

bare å oppsøke lege der du er og få en legeer-klæring før du eventuelt har blitt frisk igjen

Du får bare utsatt ferie for den perioden som dekkes av legeerklæringen, den kan altså ikke utvides med egenmelding!

Statstansatte som blir helt arbeidsu-føre under ferien kan har hatt denne mul-giheten tidligere gjennom tariff avtale. Kra-vet må dokumenteres med legeerklæring, og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Arbeidstaker som på grunn av sykdom ikke har fått avviklet ferien før ferieårets slutt kan kreve å få overført inntil 12 vir-kedager ferie (2 uker) til det påfølgende ferieår. Hvis det gjenstår fl ere feriedager som ikke er avviklet under perioden med arbeidsuførhet (eller arbeidstakeren ikke benytter sin rett til å kreve overføring), vil selve feriefritiden falle bort (strykes), men arbeidstakeren skal utbetales feriepenger (lønn) for de uavviklede feriedagene.

Norsk Tollerforbundønsker med dette alle en

god ferie!

side 19

[email protected]



Minneord

Terje Berg

Svinesund

Kjære Terje eller Kjære Vene som min mormor pleide å si som et uttrykk for omsorg og undring. Ikke minst

undring. Jeg har undret og undret i dager og dager og netter og undres ennå. Hvordan kunne vi ende opp her?

Sannelig satte du et støkk i oss. Du har ettertrykkelig for-talt oss hvor vanskelig livet kunne være og samtidig hvor

skjørt livet er.Du var jo så åpen om din situasjon. Din vanskelige situasjon med vedvarende sykdom i familien.

Men likevel, sjøl vi som stod deg nære evnet ikke å se trage-dien komme. Om vi hadde gjort, hva ville vært annerledes? Det svaret vil vi aldri få se!Dette var ikke et rop om hjelp, dette var din vei ut, dette var din endelige løsning, Terje.

Vi har hatt mange fi ne stunder sammen både på jobb og fritid. Ble kjent med deg og din familie på 80-tallet og

forstod straks at du hadde en særegen omsorg for dine nær-meste. Vi besøkte hverandre både hjemme og på hytta mens barna var små! Dette er gode minner!

Fritiden innbefatter jo også både gutteturer og sommerturer med kollegaer. For gutteturene var du den selvskrevne og selv-utnevnte turgeneral som kalte oss sammen og ordnet det meste.

Her var du den ubestridte fargeklatt hvor fargene sjelden tok slutt. Hvis de så gjorde, blandet du straks nye og vi lot oss velvillig rive med! Turene var mange, gikk fra fj ell til fj ord i inn og utland. Disse turene og historiene som ble skapt vil vi i ettertid ta med oss og trekke frem som gode minner, kanskje på nye turer. Da er du ennå med oss i sinn og tanker.

Du fungerte som vaktsjef i mange år, opp i mot 30 år. Her var du lav i røsten, lun i sinnet og kjapp i hodet.

Både erfarne og førstegangsreisende ble mottatt med empati og omsorg. Du viste en reell interesse for dine medmennes-ker.

Ja, Terje, din reise er slutt, men vi vil alltid minnes deg og savne deg.

Takk for tiden vi fi kk kjenne deg!

Terje Berg gikk bort 29.april og ble bisatt fra en fullsatt Tors-nes kirke den 14. mai 2014. Seks uniformerte kolleger fra Tollvesenet fulgte ham til den siste hvile.Terje ble 57 år gammel.

Loyd HansenVenn og kollega

KNALLSTART

Det å skaffe seg bil behøver ikke bli så veldig dyrt.

Som medlem i Norsk Tollerforbund under 30 år får

du opptil 32 % rabatt på bilforsikringen.

Sjekk pris og bestill bilforsikring enkelt på 03100

og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

Markedets mest knallfantastiske bilforsikring!

side 20


Norsk Tollerforbund


UTFORDINGEN HETER ROSAUTFORDINGEN HETER ROSA

DDDDDDDDDDet er 20 år siden ROSA spøkelset stod over oss oggggggggg mmmmmmmmmmmmange trodde at Tollvesenet sin tid, slik vi kjen-----nnnnnnnnnner det i dag, var over. Den gangen ble vi reddetttttttt iiiiiiii siste sekund, ironisk nok av de blå partiene,,, mmmmmmmmmmmmen nå står vi der igjen. Vi tar i denne artikke-----llllllllen en titt på hva som skjedde fra 1993 til 1994....

tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

1 9 9 41 9 9 4

2 0 1 42 0 1 4

side 21

[email protected]



NOU 1993:1 (reorganisering av skatte- og av-giftsadministrasjonen) ble levert regje-ringen 8. januar 1994. Flertallet i sty-ringsgruppen til ROSA-prosjektet (med en stemmefordeling på 12 av 19 stemmer), le-verte fra seg en 200 sider tykk trykksak med forslag om hvorledes den fremtidige skatte-og avgiftsadminstrasjonen bør se ut.

Mandatet til styringsgruppenStyringsgruppens oppgave har vært å ut-

rede behovet for reorganisering av den samlede skatte- og avgiftsadministrasjon og fremme konkrete forslag til organisa-toriske endringer. Styringsgruppen skulle spesielt utrede betingelsene for etable-ring av en samlet skatte- og avgiftsad-ministrasjon med felles ledelse. Forøvrig har styringsgruppen lagt særlig vekt på å vurdere:• Effektiviseringspotensialet ved en bedre

samordning av oppgaveløsingen og tilba-keføring av eventuelle frigjorte ressur-ser for å styrke kontroll og innfordring.

• Forutsetningene for å utnytte moderne informasjonsteknologi i oppgaveløsin-gen.

• Utfordringene for skatte- og avgiftsad-ministrasjonen ved endringer i rammebe-tingelsene, herunder mulige konsekvenser for kravene til kompetanse.

• Utfordringene for skatte- og avgiftsad-ministrasjonen for å sikre den legale økonomien, og hindre og bekjempe den il-legale, ”svarte” økonomien.

• Det fremkom flere forslag da styrings-gruppen endte opp med å være delt i sitt syn på en løsning, men flertal-let (med 12 mot 19 stemmer) ønsket en etat. Tollvesenet representanter deri-mot med distrikssjef Odd Eivindvik og forbundsleder Jens Grønsand i spissen ønsket et direktorat med to regionale enheter. Tolldirektør Jan Solberg gikk også primært inn for dette forslaget, men støttet samtidig subsidiært fler-tallets forslag.

Hva mente NT den gangen?I sitt høringssvar er som sagt NT fort-

satt av den oppfatning at den fremtidige Toll, skatte og avgiftsadministrasjonen burte være delt i to etater, både på di-rektorat- og lokalnivå; en skattetat og en toll- og avgiftsetat.

Lik i dag, forelå det ingen oversikt over de økonomiske og administrative konsekven-sene av sammenslåingen. De henviste også til EU (den gangen EF), at flere hadde en organiseringen og at EF-kommisjonen anbe-falte det. Videre mente også NT at kontroll-spennet i den nye etaten ville bli for kom-plisert til at den ble effektiv og håpet at departementet ikke satte likhetstegn mellom størrelse og effektivitet.

Den gang forelå heller ingen

konsekvensvur-dering, noe NT mente måtte være en i for-utsetning for å kunne gjen-nomføre et så o m f a t t e n d e tiltak.

NT sammen med YS- stat sa klart i fra på stortinget at blant de gevinstene man antok ville komme, i beste fall var små og de i seg selv ikke rettferdiggjorde en belas-tende omorganisering i den størrelsesorden. Videre var heller ikke de potensielt nega-tive konsekvensene ved en slik omorganise-ring tatt med i beregningen.

En reorganisering der et fåtall er posi-tive ville dessuten føre til ineffektivi-tet som igjen ville gi enorme konsekvenser og inntektstap for staten. Og da et så stort tap som ville bli umulig å tjene inn igjen.

Å tro på en gjentakelseLa oss håpe at 10. november 1994 gjentar

seg. Dette er dagen da stortinget snudde og en gledens dag i Tollvesenets historie.

Tross finansministerens lange tale på stortinget med begrunnelse for sammenslå-ing, stemte allikevel flertallet fra fa-milie-, kultur- og administrasjonskomite-en: ”St.prp. nr 44 fro 1993-94. En felles skatte-, avgifts- og tolletat- Bifalles ikke”. Kun arbeiderpartiets representan-ter ønsket full sammenslåing.

Hovedgrunnen var at det ikke kunne doku-menteres særlig gevinst og at en eventuell økning i merinntekter til for stor usik-kerhet. De påståtte fordelene for nærings-livet kunne heller ikke komiteen slutte seg til og mente de var for lite konkrete da etatenes arbeid og kontrollområder var såpass forskjellige.

Siste argument var de hadde merket seg at så mange som 82% av de ansatte i begge eta-tene var motstandere av sammenslåingen.

Vi trodde nå at disse tankene var lagt bort en gang for alle. I Norsk Tollblad nr 10 skriver redaktør Steinar Nyløkken at ballen nå var lagt død en gang for alle. Saken hadde fått sitt nådestøt.

Dessverre se vi nå at dette ikke ble til-felle, 20 år senere står vi her på ny og kjemper mot de samme ubegrunnede påstande-ne. Historien gjentar seg - la oss bare håpe at også resultatet gjør det samme.

SERIE1. januar 2015 runder Norsk Toller-forbund 35 år. Vi tar et tilbake-blikk på de noen av de viktigste hendelsene/sakene i forbundet i denne perioden

1/2014: Hvordan ble vi til

2/2014: Et vanskelig valg

3/2014: Kampen for tollersjelen

4/2014: Omfattende oppussing

5/2014: Tålmodighetsprøven

side 22


Norsk Tollerforbund


tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

NT bruker mye ressurser på dette da de mener det er viktig for alle lokalforeninger å ha mange kunnskapsrike tillitsvalgte. Kunnskap gir tillit hos medlemmene og bidrar til viktig nyanse-ring og informasjon ut til våre kollegaer.

PåbyggingskursBehovet om oppfriskning og et «trinn 5» har vært derfor vært

ønsket lenge, og i år ble det arrangert for første gang. Hver gang kursrekken har nådd siste samling har det vært et stort ønske om å fortsette med mer opplæring. Norsk Tollerforbund har et øn-ske om best mulig skolerte tillitsvalgte og inviterte derfor inn til dette nye ”trinnet”. Kurset har primært vætt myntet på de som har gjennomført alle de fi re trinnene og i etterkant skaff et seg erfaring som tillitlsvalgt lokelt. 25 deltakere samlet seg på Rica Hotell i Par-kveien og hadde tre dager med viktige kurs og dyktige forelesere.

Programmet var som følger: • Tirsdag: Pensjon med Sissel Olsvik Vammervold og Marga-

retha Kraus Horten• Onsdag – tillitsvalgtes rolle ved Annette Selmer• Torsdag – omstilling hva gjør det med oss ved psykolog Lars

Skahjem.Kurset i omstilling ble bestilt før ETO og 4 mars 2014. Dette

skulle vise seg å kanskje være den viktigste delen av kurset og noen ekstra deltakere kom derfor den siste dagen for å få med seg dette.

Videregående kurs for

Norsk tollerforbund har i mange år arrangert tillitsmannsopplæring i form av fi re trinn. Her lærer man det meste av det som trengs for å være rustet til til-litsmannsarbeid.

side 23

[email protected]



tillitsvalgte i NT

Trinn 5 raskt oppsummert på Facebook:Dag 1: det lar seg gjøre å forstå seg på pensjonsreglene, og det lønner seg å være gift med en statsansatt (bare å stille seg i kø, gutter ).Dag 2: Viktig å holde styr på hvil-ken rolle en har i forskjellige set-

tinger. Følg spillereglene og oppfør deg som folk, så er det overveiende sannsynlig at folk oppfører seg som folk tilbake. Fått tips om mye nytt regelverk som må leses!Dag 3: Mellom 50% og 70% av store omstillinger i etater/bedrifter be-tegnes som ikke vellykkede... For å få til vellykkede omstillingsproses-ser er det viktig at de ansatte forstår hvorfor endringen må skje, og de må også bli holdt godt orientert underveis...

side 24


Norsk Tollerforbund


Mye er sagt og mange ordtak er benyttet om det å snakke rett fra le-veren. ”Det er av barn og fulle mennesker du får høre sannheten”. ”Han/hun snakket helt uten fi lter”, ”De fi kk så hatten passet” er noen av de utrykk som tar for seg å benytte direkte tale.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

Skal man alltid være direkte, eller, hvor di-rekte er det tillatt å være? Må man alltid for enhver pris si hva man mener uten at den andre part har bedt om ens mening? Få ting utenom disse interessante tanker har satt mine fi losofi ske evner på prøve, fordi tankene griper inn i de mellommen-neskelige relasjoner. Og aldri blir jeg helt enig med meg selv om tingenes tilstand.

Beskjeden barndomSom med alle andre fundamentale ting

i livet ligger det hele forankret i barndom-men. Hvordan ble den enkelte oppdratt i foreldreheimen med hensyn til hva man kan si og hvordan man sier det? Var det en høy terskel for det språk som ble talt innenfor husets fi re vegger?

Selv er jeg enebarn uten å være bort-skjemt økonomisk eller materielt. Imidler-tid var den taleform som ble praktisert i mitt barndomshjem av det altfor beskjed-ne slag, og matchet ikke verden utenfor. Oppdragelsen ignorerte det punkt at et menneske ikke alltid må ta opp det den andre sier på en gal måte selv om språket er tøft. Med andre ord så må man tåle noe fra den andre part!

Det var sjelden eller aldri høylytte

diskusjoner i vårt hjem, og hvis vi avbrøt hverandre sa vi ”unnskyld” etterpå. Et ene-barns største ballast i livet er imidlertid at det ikke har hatt andre søsken å bryne seg på verbalt eller fysisk.

Tøft møte omverdnenDa denne eremittkreps uten skall be-

gynte på skolen, ble det et tøft møte. Jeg lærte fort at den tiltaleform andre jevn-gamle barn hadde lært seg i sine forel-drehjem var av det langt tøff ere slag. Jeg tenkte; ”Hadde jeg brukt samme språk og direkte tale overfor min mor eller far så kunne jeg pakket sakene mine og fl yttet på pensjonat”.

Og mine indre reaksjoner på for di-rekte tale har fulgt meg gjennom hele livet selv om det er blitt noe bedre. La meg ut-dype mine tanker;

HumørsykeDe mennesker jeg oftest har reagert på

i denne setting er de humørsyke mennes-ker. I deres tilfeller veksles det uavlatelig i konversasjonsformer. Det veksles mellom den smørblide taleform, hvor alt er pakket inn i vatt, og til den meget direkte tale-form hvor man får så ”hatten passer”. Hvis den direkte taler er hårsår selv, og ikke tåler noe tilbake, så har jeg lyst til å «begå over-lagt drap som resulterer i forvaringsdom».

Som regel har ikke den humørsyke ”pokerfj es”, og røper ofte med pupillenes beskaff enhet hvordan tilstanden er. Hvis pupillene er svarte som bek og øyenbry-nene omtrent i pupillhøyde, så må man bare skygge unna denne kropp og ta opp konversasjonen en annen gang.

Får man sjefer av gitte slag, da har man virkelig noe å slite med i uoversku-elig framtid. Jeg synes faktisk dette mo-ment med utpreget humørsyke skulle være et moment i utvelgelsen av en sjef. Det er så mye som står på spill med en leder er av det ustabile slag. Det er bedre for alle parter å få en person som kanskje har litt mindre sakskunnskap, men som kan be-handle mennesker på en fi n måte. Da får man også dra nytte av det beste i ens med-arbeidere.

Bedre bakgrunnssjekkAvsløringen av denne ”humør-Hitler”

før ansettelse kunne kommet ved at en person i ansettelsesrådet tar litt lettere

”research” om den som søker. Er det en in-tern søker i tollvesenet som innstilles, så er det ingen problem å undersøke. Her vites så meget om hverandre at blott en telefon til en som kjenner en som kjenner en kan luke ut «krapylet».

VedsamlemaniI den innledende prosedyre av mitt

kåseri nevnte jeg selve kronspørsmålet i problematikken; Må man si ens mening om en sak som angår en annen person før noen ber om det? Gitt et knippe egener-farte amøbeytringer fra lite høfl ige men-nesker i forskjellige situasjoner;.

En god nabo her oppe i Tomineborg-dalen hadde tatt motorsaga si og tynnet godt av krattskogen bak huset sitt. Alle her øverst i dalen vet at jeg lider av uhelbrede-lig vedsamlemani, og de vet å benytte seg av det. ”Børre, jeg har saget ned mye fi n ved til deg. Stokkene er skåret opp i ca. halvannen meters lengde og er lagt i hau-ger så de er lette å ta med ned fra skogen. Det er fi n askeved. Bare hent den da du vil!” På grunn av litt overskudd i ”fl exi-tid” på KVK, avspaserte jeg 4 timer fra lunsjtid en onsdag i november 2013 for å bringe veden ned fra skogen. Jeg var i perlehumør mens jeg syklet hjem og jeg plystret på en munter melodi

Da jeg var noen hundre meter fra bo-pelen, traff jeg en kjenning som bor litt lenger ned i veien. Han har humør som svinger like mye som pendelen på min ”Schmeckerbecher” gulvklokke fra Øst-errike. Jeg prøver så langt det er mulig i hverdagen IKKE å innlede noe samtale med ham. Plutselig stod sjarmtrollet iført sin slitte fritidshatt med fj ær foran meg og sa; ”Hva skal du så tidlig på dagen?” Jeg fortalte ham om det hele og svaret var; ”Askeved er ikke noe tess! Hadde vært mye bedre med bjørkeved!” Og så havnet jeg i samme fella enda en gang og sa til meg selv; ”Jeg bad pokker´n ikke om hans kommentarer om min ved! Dustemikkel!” Og askeveden ble brakt ned med mer adre-nalin i blodet enn om jeg ikke hadde møtt nevnte person.

Mer makrell enn godt erEt annet eksempel på uintelligent,

direkte tale skjedde på bryggeanlegget på hytta for en del år siden. Min sønn og jeg er ubeskjedent sagt meget habile makrell-fi skere. En julidag midt på 90-tallet gjorde

Det direkte

side 25

[email protected]



vi et godt innhugg i en stor makrellstim som, uheldig for den, sveipet innom San-debukta på vei etter føde. I lettere lykkerus stod vi på bryggeanlegget på Bjerkøymo-loen i Sande i Vestfold og renset fi sk da en hyttebeboer på samme felt som oss gjorde entré. ”Jasså, har dere fått så mye makrell? Hva er vitsen med å dra opp så mye? Klarer dere å spise det opp?” Ordene kom som tette piskesmell i en atmosfære av fi skeblod, fi ne far- og sønnopplevelser og fi skelykke.

Jeg skulle gjerne etter disse uoverveide ytringer dyttet den uoppdragne ut i van-net. Men min dannelse og selvkontroll fi kk meg kun til å svare med ordene; ”Vi skal gi bort fi sk til venner og kjente og det er de glade for!”

Innom testpaneletSiste eksempel på uoverveid direkte

tale kommer nu. Det er ikke selvopplevd, men et konstruert tilfelle fra dagliglivet. Det kunne ha skjedd deg eller meg. Det interessante i denne forbindelse er at jeg har konferert med 12 av mine gode kolle-gaer på Drammen tollsted om hva de synes er riktig måte å reagere på her. Dette har vært en meget interessant prosess!

Og så eksempelet; Det er en fi n vårdag og du har malt garasjedøra di i en farge du synes er pen. Jobben er unnagjort og du går litt på avstand fra garasjedøra med penselen i hånden for å beundre verket. Du er meget fornøyd med jobben, og er i godt humør på grunn av resultatet. Så kommer en av naboene dine bort med kaf-fekoppen nonchalant i venstre hånd; ”Nei nå har jeg ikke sett på maken! Hva slags farge er det du har malt garasjedøra di i? Fytte Rakkern”!

Mitt ærede ”testpanel” var delt i 3. Den første gruppen sa at naboen måtte få ha denne mening uten at de hverken brød seg om det eller tok hensyn til det. De ble heller ikke irritert over opptrinnet.

Den andre gruppen synes utsagnet var dumt og slo tilbake mot naboen med å si; ”Unnskyld meg, men jeg har ikke bedt om din mening om fargen på garasjedøra mi”. De ble forbannet først, men var ikke ir-ritert etterpå. De fi kk saken ut av hodet ved at de svarte naboen ”på tiltale” med en gang.

Den tredje og største gruppen, som jeg tilhører, ble ”satt ut” og perpleks av nabo-ens direkte tale. De klarte ikke å gi naboen

svar, og gikk resten av kvelden og irriterte seg lettere over det dumme opptrinnet.

For øvrig svarte fl ere av mine kollegaer at de har vært borti situasjoner som min-ner om de tre som er nevnt over. Mange mener at slike ytringer faktisk er tuftet på misunnelse. Deres reaksjoner på situasjo-nene er betinget av hva slags sak som tas opp, hvem som sier det og hvor meget saken engasjerer dem. Noe som er meget interessant i denne sammenheng er hvis kritikken blir for personlig, d.v.s. at kritik-ken angriper deg eller dine egenskaper di-rekte; Da svarer de fl este av de spurte at de ville blitt irritert og tatt til motmæle mot den andre part.

Fra sine egen tåler man altFor øvrig tåler man alt av sine egne,

noe som jeg gud skje lov har fått erfare som familiefar.

Gitt en episode for mange år siden en julaften hos familien Berg; Jeg hadde fått en vinterlue med ørelapper av nær familie som liknet meget på den ”Langbein” går med vinterstid. Min sønn på den gang 10 år bad meg å ta på lua og prøve den. Jeg gjorde så, han gransket meg inngående og kom med følgende kommentar; ”Nei, nei pappa, den lua kan du ikke bruke!! Du ser altfor dum ut med den!!” Jeg lo så godt av opptrinnet at risengrynsgrøten holdt på å komme opp igjen! Videre må nevnes at min hustru og gode svigerfar kan tillate seg å si hva de vil til meg uten at det hever mitt blodtrykk.

Et annet godt våpen for en ”eremitt-kreps” i samtalesammenheng er å bedrive selvironi. Føler du at det kan komme syr-lige kommentarer fra andre ut i fra din atferd eller merkelige interesser, så vær selvironisk på forhånd eller umiddelbart etter. Jeg vet ikke hvor mange syrlige kom-mentarer jeg har fått fordi jeg interesserer meg for språk og da særlig fi nsk. ”Hvorfor i himmelens navn lærer du et så merkelig språk? Hvorfor ikke spansk?” Da svarer jeg alltid at jeg selv er merkelig og da må man lære et merkelig språk. Dessuten er Fin-land et naboland, det er ikke Spania”. I et par tilfeller har jeg fått dette spørsmål om hvorfor jeg lærer fi nsk og ikke russisk av folk som snakker russisk. Da svarer jeg at jeg lærer fi nsk for det er et mer interessant språk for meg.

Skaffer seg ingen vennerJeg håper, mine venner, at jeg har fått

frem mitt fragile budskap på en forståelig måte til dere. I prosessen med kåseriet har jeg av gode kolleger fått klart inntrykk av at dagens emne opptar de også, selv om man nok vegrer seg å innrømme at man er hårsår.

For øvrig tror jeg at mange av de som er altfor direkte i livet ikke har så mange venner utenom familien da de blir gamle. De blir ikke populære på grunn av sin talestil. Til slutt ender det kanskje som i Odd Børrezens vise ”Morgenstemning fra Bøler”; «De ligger der badet i sin egen bremseveske!»

Jeg velger å avslutte med en av mine store helter, som kunne være særdeles di-rekte i sin talemåte. Winston S. Churchill lot ofte sin vrede gå ut over de som var nærmest ham, og det var gjerne utenriks-minister Lord Halifax eller livvakten Wal-ter H. Th ompson. En dag fi kk livvakten fullt pådrag fra statsministerens tunge og satte seg rolig på en stol etter den verbale bredside. Lord Halifax så opptrinnet og sa til livvakten; ”Vi får bære over med ham Th ompson, så er vi med og vinner krigen for ham!!”

Ha det bra! Gi svar på tiltale!

Børre B

mennesket

side 26


Norsk Tollerforbund


Medarbeidere i toll og skatt

IngunnAlder: 28 Favoritt klesplagg: Joggebuksa miSkostørrelse: 37 ½Drømmebil/fremkomstmiddel: SegwayFavoritt-bok: Harry Hole-bøkeneSer helst på TV: The Big Bang Theory, Grey’s Anatomy og Mesternes MesterFavorittmat og drikke: Grillmat og jord-bærsmoothieFavorittfi lm: Titanic !!Interesser: Gutter, toppturer, håndball og musikkElsker: Jordbær og sjokoladeHater: Når TV2 avbryter OL-sendingene med reklamepauseKan ikke leve uten: Neglelakkene mine ;)Jeg vil bli: En supergod skatterevisor

ETO preger oss alle for dagen. Mye usikkerhet og spe-kulasjoner. I TMN fant vi derfor ut at det var like greit å ta tyren ved hornene.Vi tok derfor med kaff ebrød og troppet opp på trappen til Skatteetaten i Trondheim for å slå av en prat med noen av de som jobber der: vi ville kartlegge hva slags folk det egentlig er som bor der…

… SKATTJeg ble møtt av fem tjenestemenn som var pigge, glade og som de fl este andre begynner også de å

bli klare for ferie. Det som kjapt kom frem var at det blant de ansatte i Skatteetaten i Trondheim er like mye usikkerhet omkring ETO som det er på Tollboden i Trondheim. Det eneste som er klart for dem jeg snakket med på skattekontoret, er at de forhåpentligvis skal få nye medarbeidere. Det som etter praten står klart for oss, er at skattefolkene ikke biter. De er fromme som lam… - bare se på den fl okken her:

DagAlder: 59 Favoritt klesplagg: ShortsSkostørrelse: 43-44Drømmebil/fremkomstmiddel: Saab 9-5Favoritt-bok: Tullerusken VombatSer helst på TV: RBK slå MoldeFavorittmat og drikke: Indrefi lét og Ama-rone vinFavorittfi lm: Battle of BritainInteresser: Hus og hjem/interiørElsker: VerktøyHater: UgressKan ikke leve uten: PengerJeg vil bli: Jeg vil bli lottomillionær når jeg blir stor

ToreAlder:Favoritt klesplagg: Favoritt og favoritt. Shorts er jo greit for det betyr godvær.Skostørrelse: 43Drømmebil (alt fremkomstmiddel): Splitter ny Posche 911 hadde passet braFavoritt bok: Har ingen favorittbok len-ger, men liker krimbøkene til Jørn Lier HorstSer helst på TV: Ser mye sport på TV, primært fotball. Men liker også ulike doku-mentarprogramFavorittmat og drikke: Liker mye for-skjellig mat. Det var mer før at det var spesielle matretter man likte og ikke.Favoritt fi lm: Det er ingen spesiell fi lm som peker seg ut som favoritt. Interesser: Småsnekring på hytta er noe jeg liker.Elsker: MarieHater: Hater er et sterkt begrep. Men av ting jeg ikke liker så er det trege sjåfører i trafi kken. Noen er bare så sinnsykt trege og bruker ekstremt lang tid på enkle ting som f.eks å få bilen i gang når det blir grønt lys osv.Kan ikke leve uten: Er det her svaret skal være jobben, trivelige kollegaer osv? Det er vel mulig å leve uten, men at det er be-tyr mye kan ingen komme fra.Jag vil bli: Brannmann når jeg blir stor. Dette var drømmen da jeg var liten. Slik ble det ikke.

StianAlder: 40Favoritt klesplagg: Lykkeunderbuksa fra ungdomstidaSkostørrelse: 44,9Drømmebil (alt fremkomstmiddel): Austin Martin VanquishFavoritt bok: SandmannenSer helst på TV: Liverpool som gruser manutd.Favorittmat og drikke:Tapas og iskald ølFavoritt fi lm: Ringenes HerreInteresser: Ta penger fra skurkerElsker: Kvinnelige tollere i uniformHater: Sinker i trafi kkenKan ikke leve uten: Kona miJeg vil bli: Livsnyter når jeg blir stor

Petra RøeAlder: ca halvveis til 90 ;-)Favoritt klesplagg: Ullsokker – kan jo bli kaldtSkostørrelse: 39/40Drømmebil (alt fremkomstmiddel): Min nye sykkelFavoritt bok: Merverdiavgiftshåndboken.....Ser helst på TV: Lett underholdning og god idrettFavorittmat og drikke: Lammelår med fl øtegratinerte poteter og en god rødvinFavoritt fi lm: Notting hill – like fornøyd med slutten hver gangInteresser: Bidra til at jeg og mine har det braElsker: SommerenHater: LikegyldighetKan ikke leve uten: SjokoladeJeg vil bli: Livsnyter når jeg blir stor ;-)

side 27

[email protected]



Cecilie SkograndAlder: 31 årFavoritt klesplagg: stram uniformSkostørrelse: 38Drømmebil: en svart EscaladeFavorittbok: «Super Rich: A Guide to Having It All» av Russell Simmons.Ser helst på TV: Keeping Up with the Kardashians.Favorittmat og drikke: kebabpizza og colaFavorittfi lm: Get Rich or Die Tryin’Interesser: Shopping, se på TV.Elsker: alt som passer til bernaiseHater: å være blakkKan ikke leve uten: pengerJeg vil bli: mogul når jeg blir stor.

… TollFor å se hvor forskjellige vi er - har vi

samlet 5 medlemmer i MNT. Og vi kan konkludere med at MNT er litt sprekere, for våre medlemmer var ikke redde for å stille med portrettbilde… men hvor store forskjellene mellom Skatt og Toll egentlig er - blir opp til hver enkelt leser å avgjøre….

Med hilsen:

Maria Berglundnestleder MNT

Mette SollieAlder: 43… enn så lengeFavoritt klesplagg: Det er mange klær jeg liker, men turbukse og fl eece fra Norrøna er sikker-stikk uansett hvilken fot jeg står opp med.Skostørrelse: akkurat passelig til å arve fra MariaDrømmebil (alt fremkomstmiddel): Kremhvit Fiat 500Favoritt bok: Serile gentlemenn søkerSer helst på TV: På hjul med Dag OttoFavorittmat og drikke: Spøkkylling med Tommasi Ripasso ValpoliciellaFavoritt fi lm: De urørligeInteresser: Ta vare på meg selv, familie og gode vennerElsker: Det normale hverdagslivHater: Banan og tyggis – VIRKELIG HA-TER!!Kan ikke leve uten: Fredagskvelder med vin & sjokolade & pepsi maxJeg vil bli: Litt «rikere» når jeg blir stor

Geir VaadalAlder: 55Favoritt klesplagg: T- skjorte/ shortsSkostørrelse: 43Drømmebil: Bugatti VeyronFavorittbok: «Hjer-tehøst» av Tess Ger-ritsenSer helst på TV: NaturprogrammerFavorittmat og drikke: Biff & ølFavorittfi lm: «Midnight Express»Interesser: Fiske/ reiseElsker: En god lydbokHater: Langvarig, dårlig værKan ikke leve uten: OksygenJeg vil bli: ENDA SNILLERE når jeg blir stor.

Bjørn A SørliAlder: 57Favoritt klesplagg: fl eecegenserSkostørrelse: 41Drømmebil (alt frem-komstmiddel): sykkelFavoritt bok: Klokken i MakedoniaSer helst på TV: Dan-ske serierFavorittmat og drikke: Ferske reker og en ølFavoritt fi lm: GjøkredetInteresser: Friluftsliv (jakt og fi ske)Elsker: Skitur på vårsnø og solHater: Folk som trur de er noe (-når de ikke er det)Kan ikke leve uten: SøvnJag vil bli: ….når jeg blir stor ; ble aldri så stor

Gerd EvaAlder: 45 årFavorittplagg: Tre-ningsklærSkostørrelse: 37Drømmebil: Skulle gjerne hatt en splitter ny VolvoFavoritt bok: Da Vinci-koden var jo bra, men liker mange bøker… vanskelig å plukke ut en!Ser helst på TV: 71 grader nord og jeg blir veldig fascinert av Sinnasnekker`nFavorittmat og drikke: Svinefi let i fl ø-tepaprikasaus med Noisettes og salat + rødvinen; Coto de Imaz.Favorittfi lm: Tror ikke jeg har noen.Interesser: Mine barns interesser, f.eks langrenn, samt at jeg trener selv.Elsker: Familien min og laaange som-merferierHater: Urett, samt stormannsgalskap.Kan ikke leve uten: Det er mye, men mo-bil er jo viktigJeg vil bli: Supersporty og supersprek når jeg blir stor.

Midt-Norge TollerforeningMidt-Norge TollerforeningTrygve Gjermstad, lokalforeningsleder

side 28


Norsk Tollerforbund


Beskjeden fra fi nansmi-nisteren om omorgani-sering av Tollvesenet og skatteetaten var både overraskende og uventet.

– Vi hadde ikke fått noen signaler på forhånd før fi nansminister Siv Jensen off entliggjorde sin beslutning 4. mars, sier leder Kirsten Ofverlind i Personalforeningen i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Hun erkjenner at medlemmene blir berørt på forskjellige måter.

Kan berøre mange ansatte– Vi vet at mange av de som jobber i

Særavgifts-avdelingen i direktoratet må følge oppgavene over til skatteetaten. I tillegg har jeg en stor gruppe medlemmer som lever med usik-kerheten om hvilken etat som blir deres fram-tidige arbeidsgiver. Dette gjelder ikke minst i Innkrevings- og regnskapsavdelingen, der jeg selv sitter. Oppgavefordeling og grensesnitt vil avgjøre hvilke innkrevings- og regnskapsopp-gaver som blir værende i Tollvesenet og hvilke som blir fl yttet til skatteetaten.

– Andre grupper, som jobber med kontroll eller støtteoppgaver innen administrasjon og IT kan også bli fl yttet til Skatteetaten. Det kan ikke utelukkes at omorganiseringen får konse-kvenser som vi ikke kjenner i dag og som kan berøre mange ansatte.

– Jeg føler også at min egen arbeidssitua-sjon er usikker og vet ikke hvem som blir min framtidige arbeidsgiver. Jeg er ikke i tvil om at hjertet mitt for alltid vil være i Tollvesenet, selv om jeg ikke er tollfaglig utdannet, forteller lo-kalforeningslederen i PiT.

Noen velger seg vekkEn lang rekke medlemmer sitter nå og ven-

ter på hva som skal eller kan skje. Felles for de fl este er at de etterlyser mer informasjon fra le-delsen. Behovet for informasjon synes utømme-lig. Selv om tjenestemenn innen kontrollområ-det ikke ser ut til å bli mest berørt så er det også enkelte medlemmer her som uttrykker skuff else over forslaget til overføring av oppgaver.

Mens andre er positive til forslaget om styr-king av grensekontrollen og kanskje en mulig for at etaten kan få etterforskningsmyndighet. Vi blir alle berørt på en eller annen måte – alle mister vi kolleger til en annen etat.

– Jeg har hatt henvendelser fra medlemmer som sier at dette ønsker de ikke å være med på. De hadde sett for seg et langt arbeidsliv i Tollvesenet, men ser nå at dette ikke vil være mulig. Noen vel-ger derfor å søke seg vekk allerede nå. Noen eldre arbeidstakere og medlemmer har signalisert at de vurderer AFP ved 62 års alder framfor overgang til skatteetaten og at nok er nok. De sier at denne prosessen ikke motiverer til å få arbeidstakerne til å bli lenge i yrkeslivet, forteller Kirsten.

Viktig å beholde kompetansenDenne typen omstillinger skaper usikkerhet

og frykt blant de ansatte. Riktignok er det utar-beidet og framforhandlet en sentral omstillingsav-tale som skisserer muligheter for de som rammes direkte av omstillingen og som trekker tillitsvalgte inn i arbeidet med omstillingsprosessen.

For oppgaver som blir delt mellom de to etatene, er det viktig også å beholde kompe-tansen i Tollvesenet. Derfor er prosessen med kartlegging av oppgaver og hvilke personer som skal overføres til skatteetaten særdeles viktig.

– I tiden fremover skal vi fi nne ut hvor man-ge årsverk og hvilke personer som blir direkte berørt av omorganiseringen. I denne situasjonen

er rollen som tillitsvalgt vanskelig og utfordrende fordi det berører personer jeg kjenner og som jeg setter stor pris på. Samtidig må jeg og resten av styret opptre profesjonelt og søke å gjøre det beste ut av situasjonen for de 160 medlemmene i Personalforeningen, sier Ofverlind.

Geografi ske utfordringerDe geografi ske forskjellene i kontorenes

beliggenhet og organisering av oppgaveløs-ning i de to etatene, kan bli en stor utfordring med tanke på overføring av personer. Skatte-etaten har store enheter i byer og steder hvor Tollvesenet ikke er lokalisert. Skatteetaten har for eksempel ikke en egen innkrevings- og regnskapsavdeling i direktoratet, men en inn-krevingsenhet under regelverksavdelingen. I regionene er det kemneren som innkrever.

– Jeg tror nok det vil være tollkasserere også i framtida, men jeg er meget usikker på beman-ningen av «tollkassereravdelingene».

– Jeg vil spesielt trekke fram det gode sam-arbeidet som er etablert mellom foreningsle-derne i hele landet fra før. Dette hjelper oss i en krevende omorganiseringsprosess. Jeg kommer nok til å samarbeide tettest med foreningsledel-sen i Oslo og Akershus Tollerforening som blir den tollregionen som rammes mest i og med at den har store avgiftsoppgaver, som for eksem-pel årsavgiften som er foreslått erstattet med en avgift på trafi kkforsikringer. Årsavgiften vil der-med bli privatisert. Dette skaper stor usikker-het for de som i dag jobber med årsavgift frem til endelig avgjørelse foreligger, mener hun.

Reaksjoner på endringer– Endringer er i seg selv skremmende for

mange. Sammen med nestleder Anita Taring har jeg gjennomført kurs, i regi av Norsk Tol-lerforbund, med psykolog Lars Skajem fra Volvat Medisinske senter, for bedre å forstå re-aksjonene på endringer. Her har jeg fått gode råd om hvordan jeg og det øvrige styret best kan møte medlemmene med deres mange be-hov, spørsmål og ønsker i de ulike fasene i en endringsprosess. Her har jeg også lært mer om egne reaksjoner på endringer, forteller Kirsten.

– De politiske myndighetene legger opp til en hurtig omstillings- og omorganiseringspro-sess. Selv om vi som jobber i verdens beste tollve-sen og hele prosessen kan føles som urettferdig, så er omorganiseringen vedtatt gjennomført og vi må søke å gjøre det beste ut av situasjonen.

– Det er et tankekors at det ikke er foretatt noen risikovurderinger ved omorganiseringen. Bare framtida vil fortelle oss om inntektene vil komme inn i statskassa mer eff ektivt som følge av overføringen av arbeidsoppgaver fra Tollvese-net til Skatteetaten, eller om det motsatte kan bli resultatet, avslutter Kirsten Ofverlind bekymret.

Personalforeningen i TADPersonalforeningen i TADKirsten Ofverlind, Kirsten Ofverlind, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Vi går usikre tider i møte

HAnKøTOlLreGIon ØSt-NOrGe

KubBFotBAlLFesT Og MorO

Gratulerer til "Tigersta-den", "TØN" og "To Fulle Menn", som vant hver sin kategori i årets tollercup.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Siste helgen i mai ble det arrangert Tollercup på idylliske Hankø, utenfor Fredrikstad. Tollregion Øst-Norge stod som arrangør og leverte et prikk-fritt arrangement. Solen skinte fra blå himmel - nøyaktig det samme som i 2008, sist gang TØN arrangerte tollercup. Nydelig vær fristet også fl ere til å ta seg et lite bad etter de strabasiøse idrettslige utskeielsene!

NT overrasket med pallplassI fotball ble det fortjente seier til Tigerstaden over Svinesund,

og TØN over Bergen i henholdsvis herre- og dameklassen.Kubb ble "som vanlig" vunnet av "To Fulle Menn", Bjørn

Granli og Jon Arne Pettersen, hvor de slo ”Lag1” i fi nalen. Verdt å merke seg er at nybegynnerparet fra Norsk Tollerforbunds for-bundskontor klarte en hederlig tredjeplass! Forbundsleder Fred-rik Støtvig og kommunikasjonsrådgiver Steinar Myhre Knutsen deltok for første gang i kubb - og plasseringen ga mersmak.

Treffer gamle kjenteTollercupen er en lang tradisjon i Tollvesenet, og i disse

turbulente tider er det kanskje viktigere enn på lenge. Kolleger samles fra hele landet og fornyer vennskap og knytter nye be-kjentskaper. Det har alltid vært noe eget og identitetsskapende ved denne cupen, og dette er ikke siste gang man møtes til venn-skapelig dyst - uansett hvordan ETO og andre utfordringer myn-dighetene måtte hive etter oss. Tollercupen skal bestå var mantra fra fl ere av taleholderne under festmiddagen lørdag.

Sosialt fokusFredag startet som sedvanlig opp med felles samling og un-

derholdning med levende musikk. Mange benyttet muligheten til å ankomme dette ferieparadiset med båt. Hankø er nok mest kjent utenfor Østfolds grenser til å være feriestedet til prinsesse Märta-Louise og Ari Behn, festivalen Føling i Fjæra og som for hotellet som tilbys Spa og rekreasjon.

Rekreasjonen lot nok vente på seg til søndag, for etter rappor-tene å dømme var det full trøkk på fredag, og tempoet var ikke nevneverdig mindre på lørdag. Hverken på den fl otte idrettsbe-nen (hvor er en rekke lag fra Premier League har hatt treningslei-rer opp igjennom tiden) eller i bankettlokalene på kvelden.

Fotball blir desverre mindre og mindre, bare åtte lag var med i år, til tross for at det var kuttet ned til 5`er-fotball. Kubb deri-mot vokser som aldri før, med hele 37 lag til start. Denne avslap-pende formen for ”idrett” har virkelig slått rot og passer virkelig for alle.

Neste år arrangeres TC2015 i Trondheim. Vel møtt!

For å se fl ere bilder og den offi sielle videoen fra TC2014 må du gå inn på Norsk Tollerforbunds interne Facebookgruppe.

-e n

å n ---

N ee ttilil utskeielsene!

Skaper fellesskap og forbrødring Skaper fellesskap og forbrødring

Kåre Kubb var på plass

på tvers av regionenepå tvers av regionene

Åtte lag stilte til dyst i årets Åtte lag stilte til dyst i årets fotballturnering.fotballturnering.I herreklassen vant Tigerrstaden over Svinesund, mens i kvinnefi na-len gikk TØN seirende ut over Ber-gen. Norsk Tollerforbund gratulerer vinnerne og berømmer alle de andre lagene for fl ott innsats.

side 34

Her sitter jeg og nyter forsommeren som best jeg kan og har ferie, sol og sommer å se frem i mot, men det er en mørk sky som ligger over oss som jobber i Tollvesenet.innsendt av: Anne Beate Riegels, 2. nestleder

Skyen skyldes at vår etat står midt i en om-stillingsprosess hvor deler av våre oppgaver skal legges inn under skatteetaten. Det at skyen er mørk og ikke grå eller i bestefall hvit, mener jeg skyldes mangel på prosess i forkant og informasjon og involvering av de ansatte under prosessen.

Informasjon og involveringJeg var så heldig at jeg i begynnelsen

av juni gjennom kurs for tillitsvalgte fi kk god informasjon om hva som skjer med oss under en omstillingsprosess sett fra en psy-kologs øyne (psykolog Lars Skahjem). Og

han understreket viktigheten av kommuni-kasjon under slike prosesser. Det viktigste av alt er at det skapes forståelse for hvorfor vi skal foreta en omorganisering og at det gis god informasjon under veis. Involvering av de ansatte er en av faktorene som må på plass for at det skal bli vellykket.

En av to mislykkesLederne er en organisasjon for Norges

ledere og teknisk og merkantilt ansatte. De har gjennom ledelsesbarometer avdekket at over halvparten av alle omorganiseringer ikke forklares godt nok, og at de fl este an-satte og mellomledere ikke blir hørt under-veis. Dette leste jeg i en artikkel fra 2009, men jeg tror ikke at man har blitt fantas-tisk dyktige på dette i årene frem til i dag. I samme artikkel henvises det til SINTEF-beregninger som viser at én av to omorga-niseringer er dømt til å mislykkes. Over 75 prosent av bedriftene som fusjonerer i næ-ringslivet klarer ikke å nå sine mål for sam-menslåingen. Dette er et veldig høyt tall. Nesten skremmende synes jeg, når man vet at det legges ned masse ressurser og kroner for å få til en omorganisering.

Ingen god startHvordan skal vi klare å få denne om-

organiseringen til å ende med resultat vel-lykket? Vi har ikke fått noen god start. Det har vært mangel på prosess i forkant av beslutningen, vi har ikke fått innsyn i dokumentasjon som kan vise bakgrunnen for beslutningen og når fi nansminister Siv Jensen sier at vi ikke snakker samme språk om vi forsøker å motarbeide endringen. Da sitter i hvert fall jeg igjen med en følel-se at denne endringen skal gjøres kun for å vise at man tar grep om å endre staten (koste hva det koste vil).

Den største risikoen her mener jeg er at vi ikke fi kk være med i forkant av beslut-ningen. Hadde det vært gjort konsekvens-analyser og utredninger i forkant som viser at dette er fornuftig, så ville det gjort at vi i starten hadde vært skeptiske fordi det er en naturlig reaksjon på endringer. Men, for-nuften hadde seiret når vi hadde sett gode argumenter for endringen og da hadde vi snudd oss om og gitt jernet som vi pleier.

Vi er ikke best uten grunnNå sitter jeg her og er usikker på hvor

fornuftig dette er og jeg vet at det er mange

som føler det slik. Jeg er åpen for å gjøre staten mer eff ektiv og jeg er åpen for at vi skal foreta endringer som gjør det enklere for næringsliv og privatpersoner som dri-ver på ærlig vis.

Jeg er ikke motstander bare for å være i mot, men jeg ser det ikke som lurt å pluk-ke ut en del av den verdikjeden vi jobber etter og fl ytte den over til en annen etat. Alt henger sammen med alt i kjeden fra en vare bestilles til den står ferdig fortollet hos fi rma eller hjemme hos privatpersonen Kari Nordmann.

Med den kompetansen vi i Tollvesenet har på regelverk om import og eksport, så mener jeg det hadde vært bedre å videreut-vikle denne kompetansen uten å fj erne de-ler av verdikjeden vi jobber etter. Helheten i vårt arbeid er viktig. Det er ikke uten grunn at Tollvesenet i Norge i våres ble kåret av Verdensbanken til verdens beste tollvesen.

Forståelse må til for å lykkesSå er meningen slik jeg har skjønt det

med denne omorganiseringen at det skal bli så mye bedre. Fornye, forenkle og forbedre er ordene fi nansminister Siv Jensen bruker når hun snakker om endringene regjeringen ønsker å gjøre i stat og kommuner. Jo da, fornyelse er det ingen tvil om at det blir. Forenkle, hmm, for hvem? Blir det enklere, vanskelig å si uten at det er foretatt analyser og vurderinger i forkant. Forbedre, hmm, bedre enn verdens beste tollvesen?

Selvfølgelig kan vi alltid bli bedre, det er jo det vi jobber for hele tiden. Jeg er bare ikke sikker på om dette er den rette veien å gå. Det hadde vært så mye bedre om vi kunne fått et kart på forhånd som viste oss veien og hvorfor vi skal gå den. Dette med forståelse for det som skal gjøres av endrin-ger er en vesentlig faktor for å lykkes. Nå er det med kart utelatt og forståelsen for hvorfor er manglende.

Det er ikke så lett å forstå når tilbake-meldinger vi får er at vi har gjort en god jobb, vi har levert ønskede resultater, vi er kåret til verdens beste tollvesen. Det å ska-pe forståelse for endringer krever at man gjør en god prosess og den er manglende.

Hvorfor så dårlig tid?Målet er satt og kartet tegnes opp i

disse dager. Vi har heldigvis dyktige men-nesker på disse oppgavene, men jeg frykter at tidsfristene som er satt gjør at jobben ikke blir så bra som den kunne ha vært.

Artikkelforfatteren, Anne Beate Riegels arbeider ved Kongs-vinger tollkontor og har tidligere vært lo-kalforeningsleder i Øst-Norge Tollerfore-ning. Nå er hun inne i sin andre periode som i sentralstyret, og er 2. nestleder i NT.

Sol, sommer og

side 35

Hvorfor må vi ha så dårlig tid? Er det ikke viktig at det blir gjort en best mulig jobb? Jobbe under tidspress, joda jeg vet at det kan være lurt.. Men det får være grenser! (sa tolleren).

Mer enn narkotikaOg det er ikke det eneste kartet som

skal utarbeides. Grensekontrollen skal styr-kes slik at Tollvesenet kan gjøre en bedre jobb. Dette er strålende og var en gladnyhet den dagen nyheten kom. Jeg ville kanskje ha sagt at det er tollkontrollen som skal styrkes, da alt henger sammen med alt.

Det at Tollvesenet kan gjøre en god kontroll i alle ledd i vår verdikjede vil være med på å bekjempe illegal handel med ut-landet av alle slag. Illegal import er ikke bare narkotika. Det kan være våpen, alko-hol, smittefarlige varer, utrydningstruede plante- og dyrearter blant noen. Ja, egent-lig alle varer dersom de er knyttet til krimi-nell virksomhet.

Mye av varene som importeres illegalt gjemmes i last med legal handel og igjen så viser dette viktigheten av å beholde hele vår verdikjede for at kontrollen skal bli så god som mulig.

Der har vi første mørke sky på dette området sett med mine øyne. Vi trenger hele verdikjeden samlet for at tollkontrol-len skal bli best!

Neste mørke sky her er som nevnt over, tidsfristene. Det er viktig at vi får nok tid til at denne prosessen blir håndtert på en slik måte at alle ledd blir involvert for å skape forankring og forståelse for det arbeidet som skal gjøres. Vi vil jo ha verdens beste tollkontroll langs vår grense. Ikke la hast-verk gjøre at denne muligheten til å utvikle vår grensekontroll (tollkontroll) blir dårlig, for dette er en fantastisk mulighet.

Kjære politikere gi oss solide budsjetter som gjør at vi kan gjennomføre denne pro-sessen og få et sluttprodukt i verdensklasse.

Endringer er risikosportJeg vet at vi er omstillingsdyktige, det

er ikke den første endringen vi i Tollve-senet er med på, men det er den første endringen med så store konsekvenser hvor involvering og informasjon mangler på den måten det er snakk om her. Jeg føler at noen driver en form for risikosport når endringene skjer med mangel av prosess i forkant, ingen konsekvensanalyser, vi vet at bare et fåtall av omorganiseringer er å

anse som vellykket, allikevel kjører arbei-det med omorganisering fremover som et lyntog som ikke stopper før endestasjon. Jeg håper vi ender i god behold når vi er framme.

Ønsker lykke til med arbeidet videre i denne prosessen og en riktig god sommer til dere alle med håp om at skyene kun er små hvite «ulldotter» på himmelen.

Anne Beate Riegels2. nestleder NT

UUUTUUTUUUUUU KLIPP FRA UNDERSØKELSEN I 2009

-------- Mislykkes med omorganiseringerlederne.no

LLaLLLLLLLL ndets bedrifter og organisasjoner omorganiserer r r r r rr r rrrrrrrsssstssssss adig oftere. Norsk Ledelsesbarometer fra Lederneeeeeeeeeeeee aaavaaaaaa dekker nå at over halvparten av alle omorganiserinn---------geggggggggg r ikke forklares godt nok, og at de fl este ansatte ogggggggggggggmmmmmmmmemmm llomledere ikke blir hørt underveis.–– – D– ––––– ette har vært et stort problem lenge. Jeg tror mange omorganiseringer verken er godt noookk k kkk k k kkkkkgggjeggjggjggg nnomtenkt, forankret eller kommunisert internt i organisasjonen. Dette fører til at mange ge e e e e e ee eebedbbbbebbbbbb rifter ikke oppnår de ønskede resultatene, sier forbundsleder i Lederne, Jon Olav Brekke.e.e.e.e.e.e...

I tillegg viser SINTEF-beregninger at én av to omorganiseringer er dømt til å mislykkkkkk--------keskekkkkkkekkkk . Over 75 prosent av bedriftene som fusjonerer i næringslivet klarer ikke å nå sine målålålålålålållålåll ffofofofoforfoffoff sammenslåingen. I ledelsesbarometeret kommer det videre fram at to av tre lederereeeeeeeee eeer eeeeeree uenige eller nøytrale i forhold til omorganiseringene på arbeidsplassen. Brekke meneeeeer rr r rr r r rr dddeddetdddddd te er signaler som bør tas på alvor av bedriftenes toppledelse.

UUtUUUUUUUUUU e av styring– Det mest opplagte er jo at bedriften ikke klarer å nå sine strategiske mål og tapeeeeeer rr rr r r rrr

øøøkoøøøøøøøø nomisk. I tillegg risikerer selskapet å komme helt ute av styring i forhold til arbeidsssss-----------prepprppppppp stasjoner og sykefravær. De fl este omorganiserer for å få bedre økonomisk drift, menennnnnnnnnn eeendeneeeeee er i verste fall opp med motsatte, sier Brekke.

Professor Bård Kuvaas (Handelshøyskolen - BI) mener det er viktig at mellomledernne e e e e e e e e ikikkikikikikikikik e bare forstår, men også er overbevist om at endringene som blir gjort er for det besteeeeee........

– Det er vanskelig å brenne for et prosjekt du ikke tror på. Mellomlederne er nære de e e e e e e e e ssssomssossss gjør selve arbeidet i bedriften. Det er derfor viktig at denne gruppen ikke bare forstår,år,r,r,r,r,r,r,r, mmmmmmmenmm også tror på endringene som blir gjort. Dette er vanskelig dersom mellomlederen en n nn n n nnikikikikikikiikkik e er informert, sier han.

DeDDDDDDDD største er verstIfølge Brekke er ofte de store selskapene verstingene når det omorganiseres.– Dette skyldes at toppledelsen ikke kjenner organisasjonens ulike avdelinger goddddddt t t t t t t t t

nnnoknnnonnnn . Ofte er det jo slik at ledelsen på høyeste nivå i bedriften ikke nødvendigvis har værrrrrrrrt t t t t tt t t t aanansaaaaaaa att lenge. Det kan virke som om alle har lest den samme boken, sier han.

mørke skyer??

side 36


Norsk Tollerforbund


En fersk dybdeanalyse YS-forbundet Negotia har gjort blant over 4500 arbeidstakere, viser at et stort fl ertall av dem er fornøyd med jobb, fl ek-sibilitet og mulighet til å kombinere arbeid- og familieliv.

tekst: Jannecke Strøm

– Funnene er svært hyggelig, og bør være grunnlaget som regjeringen bygger

– YS reagerer sterkt på arbeidsministerens for-slag. De fl este forsla-gene er unødvendige, provoserende og bør skrinlegges snarest mu-lig, sier fungerende YS-leder Erik Kollerud til forslagene om endringer i arbeidsmiljøloven.tekst: Marit Mowrak Wright, YSfoto: Steinar Myhre Knutsen

– Det er i beskjeden grad begrunnet at forsla-gene vil ha den eff ekt arbeidsministeren hev-der. De fl este forslagene utfordrer derimot den norske samarbeidsmodellen, sier Kollerud.

Det skapes et skilleYS mener økt bruk av midlertidige an-

settelser ikke vil gi fl ere jobber. – Jeg tror tvert i mot at endring av stil-

lingsvernet for svake grupper vil virke stig-matiserende. Slik skapes et skille mellom

Arbeidsministeren går for langt!

de som har fast og de som har midlertidig jobb, sier Kollerud.

– Vi må ikke glemme at loven er en vernelov. Lovens formål er å skape forut-sigbarhet, trygghet og sikkerhet. Endrin-ger i rammene for arbeidstiden, og det vi kjenner som normalarbeidsdagen, skal og bør være et forhold mellom partene i ar-beidslivet og som partene forhandler om. Vi kan og skal ikke ha arbeidstidsbestem-melser som bidrar til at arbeidstakeres be-hov forringes.

– Skulle endringene bli vedtatt, vil de føre til fl ere midlertidige stillinger, mer utrygghet og mer usikkerhet, sier Kollerud.

AldersgrensenNår det gjelder forslagene om å heve

aldersgrensen, er dette i tråd med det YS tidligere har ment. YS sitt prinsipielle standpunkt er at en arbeidstaker skal kun-ne stå i jobb så lenge man selv ønsker. For-utsetningen er at den ansatte er i stand til å utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte.

-Vi har sett behov for lovendring her og har derfor også jobbet for å få dette til blant annet gjennom domstolene, sier fun-gerende YS-leder.

– Regjeringens forslag om å endre ar-beidsmiljøloven sendes ut på høring midt i sommerferien. Høringsfristen er satt til tre måneder, men blir i realiteten bare to. Det er betenkelig med tanke på at dette er en så viktig og omfattende sak. Motforestil-lingene på arbeidstakersiden vil bli sterke på fl estepartens av Regjeringens forslag, lover Erik Kollerud.

ADVARER REGJERINGEN:

Ingen grunn til å tukle med arbeidslivetvidere på i utviklingen av egen arbeidslivs-politikk, sier Arnfi nn Korsmo 1. nestleder i YS-forbundet Negotia.

YS ArbeidslivsbarometerI påvente av at regjeringen skal sette

ned den varslede arbeidstidskommisjo-nen, har YS-forbundet Negotia gjort en grundig dybdeanalyse av YS-arbeidslivsba-rometer. Tallene viser at arbeidstakere på en rekke indikatorer er svært fornøyd med arbeidslivets rammevilkår og fl eksibilitet.

– Regjeringen har for lengst varslet at den vil nedsette en arbeidstidskommisjon. Isolert sett synes Negotia det er bra. Vi har gjennom lang tid sett at det er stor man-gel på kunnskap om regelverket på viktige områder i arbeidslivet. Nå har vi i tillegg

gjort en grundig dybdeanalyse, for å sjekke ut hvordan arbeidstakerne faktisk opplever at hverdagen er, forteller Arnfi nn Korsmo 1. nestleder i YS-forbundet Negotia.

–Det vi alle skal glede oss over, er stor grad av tilfredshet blant både organiserte og uorganiserte arbeidstakere. Man er blant annet jevnt over tilfreds med fl eksibel arbeidstid, mulighet til å kombinere job-ben med et aktivt sosialt liv, forståelse hos arbeidsgiver når familie- og omsorgsopp-gaver krever sitt og jobben generelt. Dette mener Negotia er en bekreftelse på at den norske modellen fungerer godt, hvor vi ut-vikler faglige rettigheter og et stadig bedre arbeidsliv gjennom konstruktiv dialog mel-lom partene i arbeidslivet, sier han.

Arbeidi sminissssteererertee :: RoRoRoRoRoRoRoRoRobbbbbberbebbbb t Eriksson, FrP

side 37

[email protected]



Var du med i EuroPride 28. juni?

– Vil vil vise at vi vil ha et arbeidsliv hvor det er plass til alle, oppfordrer YS-leder Jorunn Berland.28. juni gjentok YS suksessen fra tidligere år, og stilte i T-skjorter med alle regnbuens farger og delte ut dropsesker, merket “Blanda drops – lik rett til å være forskjellig”.tekst: Lill Fischer, foto: YS/Liv Hilde Hansen

– Det handler om at alle skal ha samme rettigheter og muligheter i arbeidslivet. I dag opplever mange lesbiske, homofi le og trans-personer hindringer, som gjør at de ikke har de samme mulighe-tene, sier YS-leder Jorunn Berland.

– Ved å delta i paraden viser vi solidaritet med lesbiske, ho-mofi le og transpersoner. Det er plass til alle i paraden. Om du er streit, eller skeiv spiller ingen rolle. Det som derimot spiller en rolle, er at du er med og viser solidaritet, sier Berland.

– Ved å delta i paraden synliggjør vi YS som en arbeidstaker-organisasjon som setter mangfoldet og et godt arbeidsliv for alle på agendaen, mener hun.

Som 17. mai ganger tiPål N. Arnesen, leder for YS Stat, har gått under YS-fanen

“Likeverd i arbeidslivet” fl ere år.– Å gå opp Karl Johans gate, hånd-i-hånd med kona og

sammen med tusenvis av glade og stolte medmennesker av ulik legning og alder er 17. mai ganger ti. Under paraden er folkeha-vet like stort og fargerikt som på 17. mai, men stemningen og solidariteten er om mulig enda bedre, sier Arnesen.

Også Hans-Erik Skjæggerud, leder av YS-forbundet Parat, har deltatt under tidligere parader. og skal være med også i år. Og han tar gjerne med både kone og barn i toget.

– Akkurat som alt annet fagforeningsarbeid handler dette om å vise solidaritet og støtte. Ved å delta i paraden, er jeg med på å gjøre det mindre farlig at vi er forskjellige som mennesker, sier han.

Ikke farlig at vi er forskjellige- Medlemmene i YS og Parat er et grensesnitt av samfunnet.

Våre medlemmer er like forskjellige som folk fl est. Jeg og fami-lien min deltar for å vise at vi verdsetter forskjellene, og at vi ikke synes det er vanskelig, sier han.

Skjæggerud forteller at barna hans tidlig forsto hvorfor fami-lien gikk under YS-parolen om et likeverdig arbeidsliv. I tillegg har paraden blitt en fargerik happening de ikke vil gå glipp av.

Hygge og nytte på en gangInger Lise Rasmussen, 2. nestleder i YS og leder av YS-for-

bundet Negotia, er en annen gjenganger i YS-gjengen under paraden.

– Dette er hyggelig og nyttig på en gang, sier Rasmussen.– Slik står vi på for en viktig solidaritetssak. Vi synliggjør YS

for tusenvis av mennesker. Attpåtil har vi det gøy.– Det er viktig for oss å vise at YS er opptatt av og jobber for

et godt arbeidsliv for alle. Et arbeidsliv der alle er like mye verdt. Og hvor mangfold og forskjellighet verdsettes, sier hun.

side 38


Norsk Tollerforbund


Over 200 millioner men-nesker står uten jobb. Svart arbeid brer om seg. Grunnleggende rettighe-ter er under press og bare sju prosent av verdens ar-beidstakere er organisert i frie fagforeninger. Sam-tidig står vi overfor alvor-lige klimautfordringer. tekst; Frode Sandberg, YS.

Disse dystre utsiktene dannet bakteppet da 1 200 representanter, fordelt på 262 delegasjo-ner fra hele verden, møttes til kongress i den internasjonale fagbevegelsen i Berlin i mai.

Felles globale utfordringerDer var også YS på plass, med en dele-

gasjon på seks personer.– Et stadig mer globalt arbeidsliv gjør

at disse utfordringene er våre felles utfor-dringer, sier YS-leder Jorunn Berland.

– Arbeidstakere fl ytter over grensene, selskaper er globale og kapitalen er global. Da må også fagbevegelsen være global. Vi må jobbe sammen for å fi nne løsninger på våre felles utfordringer.

– Vi skal stå på for å skape bedre

arbeidsvilkårene for alle. Og for respekt for menneskerettigheter og rettigheter i arbeidslivet, sier Berland.

Mange føler seg sviktetIFS-kongressen samlet tillitsvalgte og

medlemmer fra hele verden. Mange av dem har opplevelser bak seg vi knapt kan forestille oss i Norge.

– Fra talerstolen kom det en rekke sterke vitnesbyrd om trusler, trakassering, undertrykking, vold og frihetsberøvelser, forteller Vegard Einan, nestleder i Parat.

Mange føler seg forlatt av myndighe-tene. De opplever at beslutningstakere prioriterer næringslivsinteresser fremfor arbeidstakernes rettigheter.

– I en rekke land er demokratiske ret-tigheter under alvorlig press. Man opp-lever stadige konfl ikter og myndigheter har mislykkes med å innføre lover som garanterer grunnleggende rettigheter for arbeidstakere, forteller 2. nestleder i YS, Inger Lise Rasmussen.

I Europa har mange land gjennomført smertefulle kutt i sosiale ytelser, ungdomsle-digheten er skyhøy i mange land og mange har mistet hardt opparbeidete rettigheter.

– Uretten mennesker verden over ram-mes av, må bekjempes av en samlet, global fagbevegelse, sier Rasmussen.

Et tema som burde vært tydeligere og sterkere behandlet på kongressen, er utdan-ning. Utdanning er et svært viktig og eff ektivt grunnlag for økt sysselsetting, minskede for-skjeller i verden, og for å utrydde fattigdom.

– Særlig er det viktig å sørge for at de mange millioner barn i verden som ikke

IFS/ITUC

Store utfordringer for

YS-delegasjonen: YS-leder Jorunn Berland ledet YS’ delegasjon på kongressen. Øvrige del-takere var: YS’ 2. nestleder, Inger Lise Rasmussen (Negotia), leder av YS’ internasjonale råd,Trond Ellefsen (Delta), medlem av YS’ sentralstyre, Vegard Einan (Parat), rådgiver i YS påklima- og miljøspørsmål, Gunn Kristoffersen og internasjonal sekretær i YS, Frode Sandberg.

foto: Liz Helgesen/Unio

side 39

[email protected]



Fakta:• IFS – Interna-

sjonale Faglige Samorganisa-sjon (Engelsk: ITUC – Inter-national Trade Union Confederation) ble stiftet i november 2006, da den sosialde-mokratiske og den kristeligdemo-kratiske fagforeningsføderasjonen slo seg sammen.

• YS deltok på stiftelseskongressen i Wien.

• IFS representerer 176 millioner medlemmer, fordelt på 325 organi-sasjoner i 161 land og territorier.

• YS, LO og Unio er norske medlem-mer i IFS.

• Sharan Burrow fra Australia er ge-neralsekretær i IFS. President i IFS er brasilianske João Antonio Felicio.

• Norden har tre medlemmer i IFS-styret 2014 - 2018: Gerd Kristian-sen (LO), Anders Folkestad (Unio) og Karl-Petter Thorwaldsson (LO Sverige).

• Hovedkontoret er basert i Brussel. Regionale kontorer og organisa-sjoner i Asia/Stillehavet, Afrika og Amerika.

• Hjemmeside: www.ituc-csi.org.

internasjonal fagbevegelse

SosSosialiale fe ra sals en:nnn:n:n:n:n:nnne DeD ltatatatatatat kerkerne ne brubruktekte TwT itter forfor å å uttuttrykrykrykrykyryryykr ke ke ke keee sinsinsinininnns e me me me me menienienienninninnngengen r, tata deldelddee ii kamkamkaa ppapapanpanpp jer frafra IFFS oS ogg infonformermere re ooooom om utvutviklik ingingen en på på å å konkk greressess n.n.

fotfotfotfoto:o:o FroFroFroFrode de ede SanSanSaSa dbedbedbeberg/rg/rgg//YSYSYY

får skolegang, får mulighet til å gå på sko-le, sier Trond Ellefsen, leder av YS’ inter-nasjonale råd.

Svart arbeidYS-leder Jorunn Berland sier hun er godt

fornøyd med kongressen, og YS’ bidrag til arbeidet i IFS fram til neste kongress, i 2018.

– YS har fått gjennomslag for fl ere av våre endringsforslag før og under kongres-sen, sier Berland.

– Jeg er særlig glad for at vi nok en gang lykkes å få arbeid mot svart arbeid og korrupsjon med blant IFS’ viktigste områ-der de kommende årene.

Grønne jobberGrønne jobber, klimaendringer og

rettferdig omstilling har lenge vært høyt på agendaen til den internasjonale fagbe-vegelsen. Slik var det også på kongressen i Berlin, hvor det var en egen sesjon over fl ere dager viet til bærekraftige jobber.

I åpningstalen hadde generalsekretæren i IFS, Sharan Burrow, et tydelig budskap som illustrerer betydningen av dette arbeidet:

– Th ere are no jobs on a dead planet, sa Burrow.

– YS har lenge støttet helhjertet opp om det viktige arbeidet IFS gjør med grønne jobber og rettferdig omstilling. Vi vil fortsette å gjøre det også i framtiden, sier Inger Lise Rasmussen, YS’ 2. nestleder, som signerte IFS’ klimakampanje «Uni-ons4climate action» på vegne av YS.

Organisering viktigEn av de store utfordringene for inter-

nasjonal fagbevegelse er organisering. I dag er kun sju prosent av verdens arbeidstakere organisert i frie fagforeninger.

– Vi vet også at hele 40 prosent jobber i den uformelle økonomien, dvs. i jobber som i all hovedsak ikke blir registrert eller skattlagt. Vi må jobbe for å få også disse inn i trygge jobber, påpeker YS-lederen.

Berland legger til at den uformelle sek-toren, Ifølge ILO, kjennetegnes av blant annet dårligere jobbsikkerhet, lavere inn-tekt og fravær av sosiale ytelser.

– Jeg er derfor glad for at en av ho-vedsakene på ILO-konferansen i Genève i juni er hvordan vi kan få fl ere arbeidsta-kere og bedrifter over fra den uformelle til den formelle sektoren.

For få kvinner og ungeOverraskende for mange var Europa den

verste regionen når det gjelder kjønnsforde-ling, med kun 26 prosent kvinnelige delegater. Totalt var 42 prosent av delegatene kvinner.

– I lys av det faktum at andelen kvinnelige delegater gikk ned, sammenlignet med forrige

IFS-kongress, må kvinners deltakelse på alle nivåer i organisasjonen styrkes, sier Berland.

YS-lederen legger til at vi i Europa har et særlig ansvar, fordi vår region hadde den laveste andelen kvinnelige delegater. 19 prosent av delegatene var unge under 35 år.

Qatar 2022Idrettens verden var sentral i mange

innlegg og diskusjoner på kongressen. Qa-tar, som skal arrangere fotball-VM i 2022, fi kk spesielt mye oppmerksomhet. Så langt har over 1000 arbeidere mistet livet i for-beredelsene til mesterskapet. Internasjonal fagbevegelse frykter at så mange som 4000 vil miste livet fram mot 2022. Og situasjo-nen for de over en million migrantarbei-derne i Qatar er ofte uholdbar.

Internasjonal fagbevegelse stiller fl ere klare og ufravikelige krav til Qatar. Blant annet må Kafala-systemet, som gir ar-beidsgiverne full kontroll over arbeiderne, avvikles. Dessuten må retten til å organise-re seg og til å føre kollektive forhandlinger både innføres og respekteres.

På kongressen var den marokkanske fotballspilleren Abdes Ouaddou invitert til å fortelle om sine opplevelser. Ouaddou spilte fotball i Qatar og fi kk kjenne det brutale kafala-systemet på kroppen.

Selv hadde han etter mye arbeid og lang tid i tilnærmet fangenskap i Qatar klart å komme seg ut av landet.

Ouaddous klare budskap til kongres-sen og fotballspillere verden over var:

– Det bør ikke spilles fotball på de sta-dionene hvor blodet fl yter.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Sparing er«Verdens beste idé!»Takk for mange hyggelig rådgivningssamtaler i forbindelse med avviklingen av NTBUF. Mange har hatt fokus på egen pensjon og videreført sparingen.

Vi tar gjerne en prat med deg, hvis du ikke allerede har startet. Ta kontakt med en av våre autoriserte finansielle rådgivere.

T +47 72 40 90 00F +47 72 40 90 01

NO 956 548 888rorosbanken.no

Postboks 304, 7361 Rø[email protected]

Hege [email protected] 79 750

Ståle [email protected] 00 240

Janne Schjølberg [email protected] 63 974

Ann-Kristin [email protected] 49 109

Egil Harry [email protected] 33 522

Nina [email protected] 56 148

Alf Gunnar [email protected] 62 098

Norsk Tollblad nr 03-2014

Documents

Transcript of Norsk Tollblad nr 03-2014