STRATEGIPLAN FOR 2016Februar 2016

Strategiplanen skal omtale, strukturere og tidfeste viktige arbeidsområder for Troms Rytterkrets i henhold til den vedtatte Langtidsplanen 2014-2019, som bygger på føringer lagt av Norges Rytterforbund og Norges Idrettsforbund.Strategiplanen skal være et kortfattet dokument som synliggjør rytterkretsens arbeidsoppgaver, og et arbeidsverktøy for det sittende styret.Strategiplanen gjennomgås og oppdateres av styret og legges fram for kretstinget årlig for å sikre at det arbeidet man utfører til daglig henger sammen med overordnet målsetting.

1

INNHOLD:

1. PRESENTASJON AV TROMS RYTTERKRETS………………. s. 2

2. HOVEDSATSNINGSOMRÅDER i 2016………………………….s. 2

2.1. Rekruttering.................................................................................s. 32.2. Anlegg...........................................................................................s. 42.3. Teknisk Personell.........................................................................s. 42.4. Etikk og omdømme......................................................................s. 52.5. Kommunikasjon ..........................................................................s. 6

3. HVEM GJØR HVA NÅR?........………………………………….....s. 6

1) PRESENTASJON AV TROMS RYTTERKRETS Troms Rytterkrets består av hestesportsklubbene og islandshestklubbene i Troms og nordre deler av Nordland. I 2015 har vi 23 klubber som omfavner 1730 medlemmer, hvilket gjør ryttersporten til den 7.største idretten i Troms. Hovedtyngden av medlemmene er barn og unge.Styret for rytterkretsen blir valgt av klubbene og fungerer fra kretstinget (vanligvis avholdt i mars måned) og ett år fram i tid, til neste kretsting. Kretstinget er kretsens høyeste myndighet.Troms Rytterkrets’ overordnede organ er Norges Rytterforbund og i siste instans, Norges Idrettsforbund.Rytterkretsen skal i hovedsak være et bindeledd mellom hestesportsklubbene og Norges Rytterforbund sentralt. I tillegg skal kretsen samarbeide med idrettskretsen innenfor sitt område.

Rytterkretsens oppgaver er bl.a. å: Utarbeide terminlister for D-stevner, KM og utvidede klubbstevner Godkjenne stevneinvitasjoner Utdanne teknisk personell grad I i sprang og dressur Arrangere Grønt Kort-kurs Drive klubbveiledning med kvalifiserte klubbveiledere Være talerør for rytterkretsens medlemsklubber i NRYFs rytterting og utviklingsforum Samarbeide med nærliggende rytterkretser i spørsmål om L-stevner, NNM Stimulere til aktivitet i klubbene

Å utdanne ryttere til å bli flinke idrettsutøvere og gode hestefolk er et mål i seg selv. Gjennom konstruktive tiltak for å utdanne og utvikle utøvere, trenere, ledere og teknisk personell arbeides det for å kunne møte veksten i sporten og videreføre den sportslige utviklingen. Målsettingen er gode, velfungerende hestesportsklubber som kan tilby breddeaktiviteter for alle, uansett alder og funksjonsnivå, gode sosiale møteplasser for barn og unge, og ikke minst arenaer for sportslig utvikling.

2) HOVEDSATSNINGSOMRÅDER I 2016

Troms Rytterkrets’ Langtidsplan 2014-2019 legger en del langsiktige føringer for hva Strategiplanen for 2016 bør inneholde: I hht. vedtatte satsningsområder, har Troms Rytterkrets kartlagt vesentlige

2

deler av de grunnleggende kriterier for at hestesporten skal kunne utøves i vår region. En logisk videreføring av dette, vil være følgende satsningsområder for 2016:

2.1. REKRUTTERING2.2. ANLEGGSSTRATEGI2.3. TEKNISK PERSONELL2.4. ETIKK OG OMDØMME2.5. KOMMUNIKASJON

NÅ-SITUASJONEN - MÅL - DELMÅL:Troms Rytterkrets legger stor og tydelig vekt på å introdusere Norges Rytterforbunds egne RASK-regler; Respekt – Ansvar - Sikkerhet – Kunnskap. Vi mener at et positivt og lærerikt felleskap med disse grunnverdiene i fokus, er viktige skritt i forhold til ovenstående målsetting. Kretsen har stort fokus på å få hesteinteresserte barn og unge (og deres foresatte) inn i et miljø, der kunnskap og sikkert hestehold er den røde tråden i all aktivitet. Ryttersporten har store krav til sikkerhet og dyrevelferd i tillegg til de sportslige utfordringene.

2.1. REKRUTTERING

Nå-situasjon:

- Barn og unge utgjør størstedelen av medlemsmassen i TRYK. Enkelte hestesportsklubber har egen ungdomsrepresentant med møterett i styret og eget ansvarsområde, andre ikke, men flere styrer har ungdomsrepresentanter i 2015 enn i 2014. Hesteinteressen og antall hester i regionen er stadig økende. Økt medlemsmasse betyr ikke bare økte inntekter og synliggjøring av sporten, men er ønskelig pga muligheter for å etablere kompetansearenaer og romslige miljøer for utøvelse av hestevirksomhet i hht til NRYFs visjon: Hestesport for ALLE – uansett alder, kjønn og nivå.

- Rydding i egen organisasjon; ønske om sammenslåing av klubber tilhørende samme geografiske område for å gjøre klubbene mer bærekraftige mht til aktivitetstilbud og økonomi og derigjennom anleggsbygging. Tilbud om veiledning og hjelp til slike prosesser. I 2015 har vi opplevd etablering av to nye hestesportsklubber i Troms rytterkrets; 9000-byen Hestesportsklubb med utspring fra Tromsø Ryttersportsklubb, og Salangen Hestesportsklubb med utspring fra Midt-Troms Hestesportsklubb. Samtidig har flere små, ”sovende” klubber stablet seg på beina og fått organisert seg på nytt. Dette er gledelig i seg selv pga nærhet til egen klubb og forhåpentligvis mulighet for rekruttering. Ekstra gledelig er det at de to rideklubbene i Harstad-området har slått seg sammen til en, nemlig Harstad Rytterklubb.

Hovedmål: Øke medlemsmassen til NRYF for å synliggjøre hestesportens betydning som idrett, hobby og mestringsarena . Økt medlemsmasse utgjør økte økonomiske rammebetingelser fra sentralt hold, og er avgjørende for hestesportens utvikling.

Delmål:

- Gode rideskoletilbud

- Gode treningstilbud/helgekurs/rideleirer

- Økt stevneaktivitet (negativ utvikling i 2015)

3

- Synliggjøring i media

- Videreføre strategiplanarbeidet fra 2014 med å etablere egne ungdomsrepresentanter i ethvert styre

- Inkludering; ”Åpne” hestesporten for alle interesserte, uavhengig av gren og nivå

- Medlemsverving; strategi? Hvorfor skal man melde seg inn i en klubb? Attraktivitet…

2.2 ANLEGGSSTRATEGI

Nå-situasjon:

I Troms Idrettskrets finnes det kun 6 ridehaller. To (22x60m og 20x40m) av dem eies og driftes av Tromsø Rideskole (drøyt 550 medlemmer), en i Nordreisa (20x40 m) (Nordreisa Rideklubb), en i Målselv, 20x60 m) (Nordnorsk Hestesenter AS), en på Skånland (20x40 m) (Skånland Stall og Rideklubb) og en i Skulsfjord (20x40 m) (Kvaløya og Omegn Rideklubb). Det er i 2014 etablert en privat ridehall (20x40 m) i Hundbergan utenfor Tromsø og en utendørs ridebane i regi av Skøelv IL i Sørreisa, uten at disse på noen måte avhjelper konkurransearena-behovet. For å kunne utøve ryttersporten på helårsbasis, er man avhengig av innendørs ridehaller med ridebanebunner som ivaretar dyrevelferd og sikkerhet. Avstandene mellom eksisterende ridehaller i Troms er veldig store og kapasiteten i ridehallene er sprengt.

Hesteinteressen og antall sportshester i fylket er – i likhet med resten av landet – raskt voksende. For å ivareta og utvikle kompetanse, sikkerhet for både folk og dyr, samt dyrevelferd, må man imøtekomme behovet for hestesportsanlegg. For ryttersporten i Nord-Norge er etablering av flere ridehaller en forutsetning for videre utvikling.

Tromsø Ryttersportsklubb har lagt nytt dekke på sin utebane i 2015. Dette er et stort løft for

klubben som skal ha all honnør for sin langsiktige og gode planlegging og gjennomføring av

prosjektet. TRYK oppfatter også at Tromsø Ryttersportsklubb fyller NRYFs intensjon om større,

bærekraftige rideklubber - nettopp for å kunne håndtere bl.a. anleggsutfordringer.

Hovedmålsetting:

Etablering av større, bærekraftige hestesportsanlegg i forbindelse med byer/regionsentre

for å kunne imøtekomme behovet for utvikling og vekst i ryttersporten.

Delmål:

- Etablere region-hestesportssenter for Midt-Troms i Finnsnes

- Posisjonere ryttersporten i idrettspolitiske arenaer (kommunale idrettsråd, krets mm)

- Være synlige i all aktivitet på kommunalt og regionalt plan i forbindelse med anleggsplaner

- Synliggjøre ryttersportens behov for funksjonelle anlegg for sportslig utvikling, stallen som mestringsarena for barn og unge, hestefaglig utdanning og ivaretakelse av folkehelse-perspektivet

- Ivareta helhetlig anleggsutbyggingsplan i regionen

2.3. TEKNISK PERSONELL

NÅ-situasjon:

4

- TRYK mangler nok teknisk personell til avvikling av stevnevirksomhet i kretsen.

- Klubbene må ofte hente dommere/banebyggere langveisfra, hvilket kompliserer og fordyrer stevnearrangementene

- Det er utdannet mange aspiranter som ikke blir brukt og som ikke oppfyller erfaringsgrunnlaget for oppgradering

- En kartlegging av teknisk personell i TRYK i 2015 avdekket TP med utgått /ugyldig autorisasjon, manglende oppdateringskurs, manglende innsendt praksiskort og bruk av uautorisert TP på stevner lokalt.

- TP oppdaterer seg ikke i reglementsendringer årlig, som pålagt

- TP faller fra....

Hovedmål:

TRYK skal være selvforsynt med autorisert teknisk personell.

Digitale kort-kurs for oppgradering, KR-oppdatering, stevnearrangering

Delmål:

- Kretsstyret skal prioritere teknisk personell-kurs etter ønske fra klubbene og innarbeide minst ett kurs pr. år i budsjett , og rullere tilbudet innen sprang og dressur, samt steward-funksjonen.

- Kretsstyret skal til enhver tid holde søkemotor for autorisert TP i kretsen oppdatert

- Grenlederne bør anbefale klubbene å benytte aspiranter i forbindelse med godkjenning av stevner

- Kretsstyret skal arrangere oppdaterings-samlinger for TP i TRYK i forbindelse med

den årlige KRETSHELGA

- Kretsstyret utarbeider strategi – basert på kjennskap til og kommunikasjon med TP –

for å beholde TP i vår krets over tid. Hva gjør det attraktivt å være TP?

- Kretsstyret skal arbeide for å få etablert digitale kurs for stevneavvikling,

oppdatering av KR mm i NRYF-regi

2.4. ETIKK OG OMDØMME

NÅ-situasjon:

Hestesporten utgjør den 7.største idretten i vår region. Likevel er sporten i liten grad representert i media som lokal-/regionsaviser, nettaviser, TV og radio. Det er stadig slik at publikum ikke skiller mellom travsport og ryttersport. Samtidig opplever vi utfordringer ift publikums norm-oppfatninger om dyrevelferd. Hvordan skal hestesporten møte disse utfordringene – som ofte er bygget på synsing og mening uten kompetanse-forankring?

Hovedmål:

Styrke sportens omfang og omdømme gjennom systematisk satsing på å bygge kunnskap om hestevelferd, lovreguleringer og sportens egne normer.

Delmål:

- Hestesportsklubbene skal gi et variert aktivitetstilbud til medlemmene og bidra til økt bredde, rekruttering og sportslig satsning

- Hestesportsklubbene skal være arena for alle medlemmer – uavhengig av alder, kjønn og nivå

5

- Sørge for bedre kjennskap til sporten og større oppmerksomhet i media, aviser etc i forbindelse med aktiviteter.

- Klubbenes hjemmeside må håndteres av voksen, ansvarlig person. Oppdatert aktivitetsliste legges ut på hjemmesida og på facebooksidene til både klubbene og kretsen. Årlig info-brosjyre sendes medlemmene på mail og deles ut til rideskolens elever ved hvert nye kurs. Medlemmene får nyhetsbrev fra styret min. 2 ganger pr.år.

- Etablere arenaer hvor de yngre rytterne kan ha en aktiv dialog med de mer etablerte ryttere og frivillige om etikk og omdømmerelaterte spørsmål, f.eks klubbkvelder.

-

2.5. KOMMUNIKASJON:

NÅ-situasjonen:

- I ryttersporten, som i øvrige frivillige organisasjoner, er kommunikasjon og det å NÅ FRAM til rette vedkommende i en klubb, en utfordrende øvelse. Digital informasjon ser ut til å ”drukne” blant all annen informasjon. Skriftlig informasjon synes vanskelig tilgjengelig.

Hovedmål:

Å bedre kommunikasjonslinjene mellom rytterkretsen og rideklubbene for å forenkle og forbedre frivillige organisasjoners evne til utvikling. En sterkere etablering av KRETSHELGA som den årlige arena , der rytterfolket i Troms rytterkrets, faktisk kan møtes og skape nettverk kan være veien å gå.

Delmål:

- Kompetanseheving i klubbene, bl.a. med digitale kort-kurs (ala Horsepro sine)

- Mer aktive klubbveiledere ut i klubbene

- KRETSHELGA 2017 bør inneholde klubbveiledning

- Raskere oppdatering av kontaktinfo fra klubbene ut på TRYKs hjemmeside

3. HVEM GJØR HVA NÅR?

3.2.1. Rekruttering:

Klubbene må ha en bevisst mål om rekruttering. NRYF har idebank tilgjengelig på nett. Klubbene har ansvar for å være attraktive arenaer for idrettsglede og sportslig utvikling.

3.2.2. Ride-/hestesportsanlegg:

Kretsleder og anleggsansvarlig utarbeider en anleggsplan basert på resultatene av kartleggingsarbeidet og TRYKs ønske om bærekraftige hestesportsarenaer i tilfredsstillende avstand for alle TRYKs medlemmer. Kretsleder og anleggsansvarlig er behjelpelige med kunnskapsbase for klubber som ønsker å gå videre med planer om anleggsetablering.

3.2.4. Etikk og omdømme Kretsstyret skal utarbeide en mal for omdømmebygging av hestesporten i vår region.

Hensikten er å gjøre ryttersporten mer kjent blant almenheten og få mer positiv omtale i media,

slik at det blir lettere for stevnearrangører for eksempel å få tilgang til sponsormidler fra

lokalmiljø og næringsliv.

Klubbene må ta ansvar for å synliggjøre sine aktiviteter i sitt lokalmiljø. De gode historiene

6

må ”selges inn” til publikum Klubbene er også ansvarlige for gode og oppdaterte hjemmesider

og de enkelte medlemmene for bevisst og omdømmebyggende bruk av sosiale medier.

Målsettingen er å doble antall positive omtaler fra hestesportens verden i media i 2016!

3.2.5. Kommunikasjon .

Kretsstyret finner systemer for å forenkle og forbedre. Klubbstyrene inviteres til innspill.

7