NORAFORUM · 2018-11-26 · NORAFORUM —Tidsskriftforradiologi ognukleærmedisinnr.1/2008 5...

NORAFORUMNORAFORUMNr. 1 årg. 16 — juni 2008

Tidsskrift for Norsk radiologisk forening ogNorsk forening for nukleærmedisin og molekylær avbilding

Professor dr. med. Finn Kolmannskog overrekkes Kongens fortjenestemedalje i gull avfylkesmann Hans J. Røsjorde under en tilstelning på Aker Universitetssykehus.

foto: Anne Beth Moslet

Kongens fortjenestemedaljei gull til professor i radiologi

NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi og nukleærmedisin nr. 1/2008 3

Innhold

Leder m/bilde...................................... 4Lederens hjørne (NFNM) .................. 5Lederens hjørne (Norafo) .................. 6

NyheterKongens fortjenestemedalje i gull ...... 8

Noe du savner? .................................. 8Medlemskap i Norafo og ESR............ 9Hovedstadsprosessen........................ 11Kreftrisiko blant radiologer.................. 12Reduksjon i stråledose ved CT .......... 14Radiologiske undersøkelsertil selvkost .......................................... 15

Radforsk og medical writer ................ 16Curato AS .......................................... 17Kursplan Radforsk.............................. 18

Tekniske opplysningerVitenskapelige publikasjoner.............. 19Søknad radiologforeningens fond...... 19Medlemmer i foreningen ogfagutvalgene ...................................... 21

AbstraktRSNA.................................................. 23Nukleærmedisinske fremtidsutsikter .. 24MR cervicalcolumna og skråbilder .... 24

DoktorgradMona Beyer ........................................ 25

Anne Negård ...................................... 26

Redaksjonen avsluttet 30. mai 2008

Tidsskrift for Norsk radiologiskforening og

Norsk forening for nukleærmedisinog molekylær avbilding

ISSN: 0804-4937

Ansvarlig redaktørFinn G. LilleåsCurato A/S

Sandvika StorsenterSandviksveien 176, 5. etg.

1337 Sandvika

RedaksjonskomiteNils-Einar Kløw

Tore Bach-GansmoTiril Gossé Thompson

Roar Pedersen

AnnonserTiril Gossé ThompsonSykehuset Buskerud HFDronningensgt. 283004 Drammen

E-post: [email protected]: 32 11 60 00M: 97 54 35 68

ÅRLIG UTGIVELSESPLANNr Matrialfrist Utgivelsesdato1 5. mai juni2 5. aug. sept.3 5. nov. des.

ANNONSEPRISERside sort/hvit 4 farger1/1 3 600 7 3001/2 2 400 5 3001/4 1 800 3 600

Abonnementspris: kr 70,- pr. nr.

Grafisk produksjon:EKO-Trykk AS

Boks 134, 6801 Førdetlf. 57 82 92 90/950 63 383E-mail: [email protected]

NORAFORUM

4 NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi og nukleærmedisin nr. 1/2008

Leder

Som meddelt tidligere er det beslut-tet av styret i radiologforeningen atNoraforum bør fortsette som papirut-gave i tillegg til vår nettavis. Pga. enviss omorganisering ble årets mars-nummer beklageligvis ikke trykket.Men fra og med dette juni-nummereter vi igjen tilbake med utgivelse hver3. måned. Fraværet av marsnumme-ret bekreftet medlemmenes ønskeom papirutgaven i det svært mangehar etterlyst tidsskriftet.Svært gledelig er det at vi fra og

med dette nummeret er blitt større!Noraforum er blitt tidsskriftet forNorsk Radiologisk Forening (NORA-FO) og for Norsk Forening for Nukle-ærmedisin og Molekylær Avbilding(NFNM). Dette er fremtidsrettet. Det-te er en anerkjennelse og en forstå-else av at radiologisk avbildning ognukleærmedisinsk/molekylær avbild-ning er så nær knyttet til hverandreat de bør gå hånd i hånd inn i fremti-den.De siste årene har det både i

Lederen og i flere artikler vært foku-sert på den alt mer omfattendeforskningen som skjer innen funksjo-nell og molekylær avbildning. Ogikke bare i forskningen, men også altmer omfattende ute i den kliniskehverdagen. Intet er vel mer naturligenn at våre to foreninger innleder ettett og nært samarbeid. Den motvil-

jen som evt. måtte finnes i forening-ene og som finnes i enkelte andreland, bør oversees. Ikke minst innenmedisinen, uforståelig nok så det ersagt, har vi gjennom tidene og fort-satt i dag sterke faggrupper og ster-ke enkeltpersoner som rir egnekjepphester til det ekstreme. Vi harnok av medisinske guruer som nårsant skal sies har bidratt med myegod viden, men som i betydelig gradhar påført medisinen og dervedpasientene bivirkninger.Radforsk har kommet sterkt på

banen og presenterer seg på nytt idette nummeret av Noraforum. Det-te ønskes velkommen. Intet er bedreenn styrking og god organisering avvitenskapelig aktivitet innen radiolo-gien. La meg imidlertid få gjøre aktø-rene oppmerksomme på at sværtmange medisinske, vitenskapeligeartikler har hatt en begrenset levetid.Det er verdt å ha dette i minne.Medisinen bygger både på vitenska-pelig kunnskap og på medisinskerfaring. Erfaringen kan være god åha også når vitenskapelige arbeiderutføres. Vi har eksempler på viten-skapsmenn som har sluttet å tenke.I Tidsskriftet for den norske lege-

foreningen i desember 2007 sto deten artikkel om konsensus i diagnos-tikk og behandling av Bekhterevssykdom. Ekspertpanelet besto av 38

revmatologer og 1 fysioterapeut. Deuttalte seg bl.a. om radiologiskutredning hvor de klart underkjennerbetydningen av MR og overvurdererbetydningen av vanlig rtg. Vurde-ringene til ekspertpanelet er når detgjelder radiologien feil. Men det somer mest tankeveggene er at det ned-settes et ekspertpanel uten radiolo-ger, og at panelet bestående av bl.a.høyt profilerte forskere ikke ser denåpenbare svakheten ved dette. Nyligså vi serien om Thor Heyerdal påNRK. Jeg vet ikke om hans teorier,hans ekspedisjoner og arkeologiskeresultater forteller sannheten. Menjeg ble slått av hvor arrogante hansmotstandere opptrådte, spesieltunder hans siste opptreden på Uni-versitetet i Oslo. Det er her snakkom vitenskapsmenn som skal ha etåpent sinn for motforestillinger selvom de kanskje sitter inne med sann-heten selv. Det var gjenkjennendetrekk fra medisinen, dessverre.Fremtiden blir fortsatt spennende,

selvsagt. Radiologi og nukleærmedi-sin hånd i hånd. Med seriøs forsk-ning, med åpent sinn og ydmykhetfor ulike synspunkter vil bildediag-nostikken raskest gjøre nye store ogviktige fremskritt.

Finn G. LilleåsAnsvarlig redaktør

Radiologi, nukleærmedisin ogforskning

Ansvarlig redaktørFinn G. Lilleås


Lederens hjørne

Det er spesielt med merkedager.Nå, når en av Norges 3 minste fag-medisinske foreninger, Norsk For-ening for Nukleærmedisin og Mole-kylær Avbilding (NFNM), blir medut-giver av et fagtidsskrift, som vi kankalle VÅRT, må vi ha lov å brukebenevnelsen merkedag. Det er ogsåen viktig dag i samarbeide mellomNorafo og NFNM innen bildediag-nostikk, to nært beslektede forening-er som nå er felles utgiver av NORA-FORUM, tidskrift for Norsk Foreningfor Nukleærmedisin og MolekylærAvbilding og Norsk Radiologisk For-ening. På vegne av Foreningenønsker jeg å takke Norsk Radiolo-gisk Forening som har gitt oss den-ne muligheten til å boltre oss i egnesider. Jeg ønsker også å takkeDNLF som har finansiert vår inn-gangsbillett i dette tidsskriftet som etledd i utvikling av fagmedisinske for-eninger.Vi står stadig over viktige problem-stillinger innen nukleærmedisinen.Vi ser nye retningslinjer for medisin-ske fagområder hvor nukleærmedi-sin og ikke minst PET kan spille envesentlig rolle, komme til. Ingen fravårt fagmiljø blir invitert med i utfor-mingen av disse.Jeg tenker meg at publikasjonen

fra NOPR (Hillner BE et al. Impact ofPositron Emission Tomograp-hy/Computed Tomography andPositron Emission Tomography(PET) Alone on Expected Manage-

ment of Patients With Cancer: InitialResults From the National Oncolo-gic PET Registry. J Clin Oncol,epubl ahead of print Mar 24 2008;10.1200/JCO.2007.14.56311) børmedføre en holdningsendring til brukav PET også i Norge. Med så storinnflytelse på behandling av uselek-terte kreftpasienter kan ikke stor-samfunnet fortsette å tenke at PETførst og fremst er en utgiftspost.Men vi må også hjelpe til med åendre utredningsalgoritmer, slik atPET ikke blir enda en undersøkelse,men en undersøkelse i stedet forandre.Vi skal heller ikke overse tradisjo-

nell nukleærmedisin. Faget vårt erførst og fremst konvensjonell nukle-ærmedisin, men med SPECT/CTkryper også her hybriddiagnostikkeninn og gjør vår hverdag enda merspennende.Lovverket er i endring. Hvilken

betydning de nye forskriftene forlegemiddelhåndtering som StatensLegemiddelverk (SLV) nå får ansva-ret for å håndheve kommer til å fåinnen nukleærmedisin er usikkert. Vimå håpe på en konstruktiv dialogslik at risikovurderinger og cost-benefit på det som kommer av tiltakogså blir en del av regnestykket.Intet vil være til større hinder fornorsk nukleærmedisin enn et lov-verk som bare de aller nyeste avde-lingene har mulighet til å etterkom-me, og som vil medføre at norsk

nukleærmedisin skal leve på dispen-sasjon i all fremtid.Men tilbake til Noraforum. Hvor-

dan vi skal forvalte dette mediumsammen med NRF vil måtte kommelitt om litt. Faglige bidrag, litt sosialtog litt fra Foreningen, men ikkeminst en mulighet for å publisereabstracts fra NSNM årsmøtet fravåre medlemmer. Dette vil utvilsomtheve den meritterende verdi av slikearbeider, og jeg håper at det vil gjøredet enda mer attraktivt å presentereinnlegg på NSNM årsmøter og på”Høstmøtet”, som vil bli et fellesmøterom for radiologer og nukleær-medisinere også i fremtiden (i år 22-24 oktober på ingeniørenes hus iOslo).Nukleærmedisins rolle i Norafo-

rum vil være helt avhengig av at vi40 i foreningen yter på forskjellig vistil det vitenskapelige inneholdet ogmedvirker til omtale av vårt fag, f.eksved å sende bilder og referat frakongresser og møter til redaksjonen.Kjære Kolleger. Jeg er stolt og

glad over at vi er blitt medutgivere avet fagtidsskrift. La oss benytte dettetil felles beste for faget vårt, og for attverrfaglige bildediagnostikk blir etenda viktigere medisinsk uttrykk.

Tore Bach-Gansmo

Nukleærmedisin i NoraforumTore Bacc-Gansmo,

Leder Norsk forening fornukleærmedisin ogmolekylær avbilbing


Lederens hjørne

Spesialforeningene har vært gjen-nom en omstillingsprosess som tokmye av tiden for det forrige styret.Dette er nå på plass og styret fårmye av den hjelpen vi trengergjennom legeforeningen. Logoen eromformet til en vektorbasert versjonsom kan brukes på brevpapir og ipublikasjoner. Logoen er opprinneligutformet av Carsten Brocker. Vi harfått laget brevmaler og maler forPower Point presentasjoner. Vårkontaktadresse er nå Norsk radiolo-gisk forening, c/o Den norske lege-forening. Regnskapsåret følger nåkalenderåret fra 2008. Legeforening-en håndterer medlemsregisteret,som er grunnlaget for vårt viktigsteøkonomiske tilskudd, og for utsen-delse av Noraforum og Acta Radio-logica. Vår nettredaktør Roar Peder-sen orienterer i dagens utgaven omoppdatering av medlemsskapet ogvårt kollektive medlemskap i ESR. Vivil særlig oppfordre leger underutdanning i radiologi til å melde seginn i foreningen. Dette er kostnads-fritt.I Helse Sørøst planlegges store

endringer i sykehusstrukturengjennom et prosjekt som kallesHovedstadsprosessen. GjennomLegeforeningen er Norsk radiologiskforening trukket inn i arbeidet ogmange kolleger har kommet medinnspill på dialogkonferanser arran-gert av Helse Sørøst. Anne SofieLarsen i styret har i dette nummer avNoraforum sammenfattet noen avde diskusjonene vi har hatt i styret.Vi må anta at de føringer som leg-ges i Hovedstadsprosessen vil berø-re hele landet. Det er nok ikke stor

uenighet om hva en røntgenavdelingskal inneholde av utstyr og personellselv på mindre sykehus, men det vilganske sikker avdekke seg en rekkekontroverser når avgjørelser blirkonkrete. Noen eksempler er beho-vet for radiolog i vakt der det ikke tasi mot akutte kirurgiske pasienter,vaktsamarbeid mellom sykehus,nivået av intervensjonsradiologiskeprosedyrer på lokal- og områdesy-kehus, kravene om at funksjonerikke dupliseres innen et område,skal radiologutdanningen foregågjennom rotasjon på flere sykehusog skal radiologene kunne beordrestil å arbeide ved flere sykehus.Nukleærmedisinske avdelinger

har i mange år vært organisert i nærtilknytning til radiologiske avdelinger,men legene har sin utdannelse i toforskjellige spesialiteter. ESR arbei-der for tiden med muligheten for entilnærming mellom disse to billed-dannende fagområdene. Nye appa-raturer som PET-CT og SPECT-CThar satt fart i dette arbeidet. Nukle-ærmedisinsk forening har tatt initia-tiv til et samarbeid med oss for å fået felles fagblad. Vi har ønsket develkommen og tror at dette kan bli etfruktbart samarbeid. Nukleærmedi-sin er en ung spesialitet og har fåmedlemmer. Det kreves derforrespekt fra vår langt større foreningfor at vi skal få et samarbeid til godefor begge parter. I denne utgaven avNoraforum har vi startet på dettesamarbeidsprosjektet.Spesialistkomiteen i radiologi har

et arbeidskrevende og viktig arbeidfor faget radiologi. Gjennom revisjonav målbeskrivelsen hvert 4. år leg-

ger de sterke føringer for innholdet iradiologutdannelsen, men også foravgrensningen av faget radiologi iforhold til andre spesialiteter. Besøkav alle røntgenavdelinger med spe-sialistkandidater, årlig vurdering avdere rapporter om aktivitet og utdan-ning av spesialistkandidater ogorganisering av de obligatoriske kur-sene, har gitt komiteen en sterkposisjon for å påvirke endringer. Etav de sterkeste virkemidlene erendringer i gruppeføringen av avde-lingene og begrensninger i tidenkandidatene kan få godkjent utdan-nelsen. Medlemmene i komiteenoppnevnes av legeforeningen somogså gir mandatet for arbeidet. Sam-arbeidet mot styret i radiologfor-eningen har vær svakt fundamen-tert. Vi har hatt ett møte med komite-leder Paulina Due-Tønnesen ogønsker årlig møte med spesialkomi-teen for gjensidig utveksling av infor-masjon og diskusjon. Vi ønsker ogsåat komiteens viktige arbeid skal syn-liggjøres for medlemmene gjennomNoraforum.Planlegging av høstmøtet 2008 er

allerede i gang. Det blir holdt på van-lig sted i Ingeniørenes hus, 22.-24.oktober.

Nils-Einar KløwLeder av Norsk

Radiologisk Forening

Styrelederen har ordet

Nils-Einar KløwLeder av

Norsk Radiologisk Forening

Kongens fortjeneste-medalje i gull tildeltFinn Kolmannskog

FINN G. LILLEAS


Nyheter

Ved en tilstelning på Aker Universitetssykehus den7. mai i år ble professor Finn Kolmannskog over-rakt Kongens fortjenestemedalje i gull av fylkes-mann Hans J. Røsjorde. I talen til fylkesmannenbegrunnes æresbevisningen med Finn Kolmann-skogs lange virke innen radiologien hvor han er enav radiologiens fremste kapasiteter med brednasjonal og internasjonal erfaring. Han har bidrattsterkt til å bygge opp forskning og kompetanse.Som en fremragende pedagog og veileder har hanformidlet dette til andre og stimulert til videre utvik-ling. Finn Kolmannskog fremstår som et forbildegjennom å formidle faglig kunnskap med evne til åskape et sosialt miljø hvor faget og medarbeidernestimuleres.En avholdt kollega skal senere til audiens hos

H M Kongen og der personlig få anledning til å tak-ke for utmerkelsen.Vi i Noraforum er også stolte og gratulerer hjerte-

ligst!

Finn Kolmannskog ved Kongensfortjenestemedalje i gull.

Er det noe du savner i Noraforum? Erviktige nyheter uteglemt? Har detskjedd viktige ting på din avdelingsom er av allmenn interesse? Mang-ler vi referat fra viktige kongresser?Hva med et spennende casus!I så fall kan det tenkes at årsaken til

mangelen ligger hos deg siden duikke avsatte 15 min ved PC’en og

sendt oss et lite referat. Om du sågjør blir du garantert veldig fornøydmed neste nummer. Vi i redaksjonenforsøker å skape et interessant Nora-forum, men vi er i aller høyeste gradogså avhengig av ditt bidrag, gjerne iform av referat/artikkel eller med tipsom begivenheter vi bør kjenne til!Ledsagende bilder er kjærkomne.

Når avdelingsoverlegene innvilgerkurs- og kongressdeltagelse. Kanskjeburde de som deltar forplikte seg til ågi et faglig godt referat også til Nora-forum?Noraforum er radiologenes og

nukleærmedisinernes tidsskrift. Sam-men skaper vi innholdet i dette.

Er det noe du savner i Noraforum?Finn G. Lilleås


Nyheter

Det er mange som lurer på forhold ved-rørende medlemsskap i Norsk Radiolo-gisk Forening. Etter at vi ble fagmedi-sinsk forening i Legeforeningen skalmedlemsskap og registrering værelettere å vedlikeholde.

MedlemsskapHvis du er medlem av Den NorskeLegeforening og samtidig spesialist iradiologi blir du automatisk medlem avRadiologforeningen. Du behøver daikke gjøre noe annet enn å betale fag-foreningskontingenten - medlemsska-pet i Radiologforeningen vil værespesifisert der. Som medlem vil du fåtilsendt NoRaForum og Acta Radio-logica.Hvis du er assistentlege på en radio-

logisk avdeling må du melde deg inn iRadiologforeningen. Det gjør du viaLegeforeningens hjemmesider ellerdirekte på epost: [email protected] Et slikt medlemsskapkoster ingenting ekstra for deg, kon-tingenten til Legeforeningen er densamme. Du vil også få tilsendt NoRa-Forum og Acta Radiologica. Dessutener det gratis for assistentleger å deltapå høstmøtet, og du kan delta i konkur-ransen om beste frie foredrag. Er dumedlem av Radiologforeningen vil duogså bidra til en større tilbakeføring avkontingentpenger fra Legeforeningen tilRadiologforeningen, og derved vil dustøtte vår egen fagmedisinskeforening. Husk imidlertid å meldeadresseendring til legeforeningen hvisdu flytter på deg.

Medlemsskap i ESRAlle medlemmer i Radiologforeningenvil i følge styrevedtak høsten 2007 bliinnmeldt i ESR. Dette medfører mulig-het til å lese European Radiology gratisonline - samt redusert avgift ved del-tagelse på ECR i Wien i mars hvert år.De av dere som har vært medlem tid-ligere i ECR eller ESR har sannsynlig-

vis fått tilsendt informasjon om på-logging og fornyet medlemsskapet.De av dere som ikke har vært med-

lem før må gjøre følgende for å kommeinn på deres eget område på ESRsnettsider og få utnyttet fordelene vedmedlemsskapet:1) Gå inn på siden www.myesr.org2) Klikk "Members" og "My User Area"3) Følg instruksjonen og skriv inn ditt

etternavn og PersonalID. Har duikke fått tildelt din PersonalID kandu kontakte oss på [email protected]. Vi sender degda din påloggingskode.

Acta radiologicaSist høst ble det på nettsider og i Nora-Forum annonsert at man kunne få on-line tilgang til Acta, og velge å ikkemotta papirversjonen i posten. Det vargod respons på dette ”tilbudet”, mendessverre opplevde mange av derelikevel å få tilsendt Acta i posten iførste kvartal i år, uten å få tilbud omonline tilgang. Vi har presset distribu-sjonsfirmaet av Acta en del på dette,og ting har tatt lenger tid enn vi haddehåpet. Nå tror vi imidlertid at dette skalvære i orden, og ber om at de som ikkeopplever at dette fungerer kontakteross på [email protected]

Kontakt radiolog-foreningenFor å forenkle kontakt med NorskRadiologforening har nettredaksjonenopprettet en epostadresse; [email protected] Denne blir hyppigkontrollert, og vi oppfrodrer alle somhar innspill til nettsidene, NoRaForumeller styret å ta kontakt via denneadressen.Det er også mulig å kontakte for-

eningen via postadresse; Norsk radio-logisk forening, c/o Den norske legefor-ening, Postboks 1152 Sentrum, 0107Oslo. Styrets medlemmer kan ogsåkontaktes direkte via epost, informa-

sjon om disse adresser vil til enhver tidvære tilgjengelige på nettsidene.

NettsideneDe siste årene har det vært en god delaktivitet på nettsidene, www.radiolog-foreningen.no. Vi er takknemlige foralle innspill, enten det er stort ellersmått. Særlig ønsker vi meninger ogdebattinnlegg fra medlemmene, norskeradiologer er sentrale i norsk medisinskpraksis, og våre meninger bør kommetydelig frem. Nettsidene leses hyppig,og skriver eller annonserer du noe påsidene vil norske radiologer lese det duhar på hjertet. Vi tar også gjerne i motkasuistikker, stillingsannonser eller kurs-annonseringer. Det vil i større grad ennfør bli en fordeling av stoff mellomNoRaForum og nettsidene, slik at disseutfyller hverandre.

Medlemsskap i NORAFO og ESRROAR PEDERSEN

HØSTMØTE2008

22. – 24. oktoberi Oslo

Høstmøtet for radiologeneog nukleærmedisinerne

arrangeres tradisjonen tro ioktober i Oslo.

Programmet for møtet blirå finne i septembernumme-

ret av Noraforum.

Det henstilles til foredrags-holderne om å sende innabstrakt til Noraforum slikat også de kollegaene som

ikke kan være med påmøtet blir informerte.

Da møtes vi i oktober!

Gadovist® 1.0 – The Power of ContrastGadobutrol

Bayer ASBayer Schering PharmaPostboks 14N-0212 Oslo+47 24 11 18 00www.bayerscheringpharma.no02

-08-

0183

NO

1 Sammenlignet med alle andre ekstracellulære Gadoliniumholdige preparater Ref: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

Høyest mulig kontrasteffekt pr. ml1Optimal bolusgeometriLaveste injeksjonsvolum

Gadovist Bayer Schering Pharma AG Kontrastmiddel for MR-undersøkelse. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kal-siumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvæsker. Ved 37°C er osmolaliteten 1603 mosmol/kg H2O og viskositeten 4,96 m Pa.s. Indikasjoner: Kontrastforsterkning ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer. Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Dosering: CNS-indikasjoner: Anbefalt dose for voksne er 0,1 mmol/kg kroppsvekt. Dette tilsvarer 0,1 ml/kg kroppsvekt med konsentrasjonen 1 M. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon på tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan påvirke behandlingen av pasienten, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 mmol/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter første injeksjon. Kontrastforsterkning ved MR-undersøkelse av lever og nyrer: Anbefalt dose

-gelige. Hos disse pasientene må preparatet kun brukes etter nøye vurdering av fordelene i forhold til de mulige risikoene. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Bør ikke brukes hos pasienter med ikke-korrigert hypokalemi. Da kun begrenset data er tilgjengelig pr. i dag, bør preparatet bare administreres til pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom etter nøye risiko/nytte-vurdering. Skal anvendes med forsiktighet hos pasienter med kjent, medfødt QT-forlengelse eller med medfødt QT-forlengelse i familiens anamnese, hos pasienter med kjente tidligere arytmier etter inntak av legemidler som forlenger kardial repolarisering og hos pasienter som mottar behandling med legemidler som er kjent for å forlenge kardial repolarisering, f.eks. klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Studier indikerer at preparatet potensielt kan blokkere kaliumkanaler i hjertet samt ha en effekt på kardial repolarisering når det gis i doser som er 3-8 ganger høyere enn normale pasientdoser. Muligheten for at preparatet kan forårsake «torsades de pointes» hos enkelte pasienter kan derfor ikke utelukkes. Fordi eliminasjonen av kontrastmidler er nedsatt hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon, må fordelene vurderes svært nøye mot risikoene i slike tilfeller. Ved svært al-vorlige tilfeller, bør preparatet fjernes fra kroppen ved hemodialyse. Når kontrastmidlet skal fjernes fra kroppen, bør det utføres minst 3 dialyser i løpet av 5 dager etter injeksjonen. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å utelukke en mulig nyretoksisitet eller ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Brukes kun etter nøye vurdering ved alvorlig nyresvikt, da kontrastmidler med gadolinium kan gi nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73m2). Hemodialyse kort tid etter administrering kan være nyttig for å fjerne kontrastmidlet hos hemodialysepasienter, men dets potensiale for å forebygge NSF er ukjent, og det bør ikke brukes forebyggende hos andre pasientgrupper. De vanlige sikkerhetskravene for MR-undersøkelser, særlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer, gjelder. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert etter admini-strering. For å kunne reagere raskt i et nødstilfelle, bør legemidler og utstyr (f.eks. endotrakealtube og respirator) være tilgjengelig når undersøkelsen utføres. Hos pasienter med kardiovaskulære lidelser og pasienter med tendenser til allergier, må nytte/risiko-aspektet vurderes nøye før bruk. Sjeldne tilfeller av forsinkede anafylaktoide reaksjoner (etter timer eller dager) er sett. Spesielle forholdsregler må tas hos pasienter med lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne årer, gir mulighet for bivirkninger som rødme og hevelser.Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk av gadobutrol hos gravide. Potensiell fare ved enkel administrering er ikke kjent. I dyreforsøk førte gjentatte toksiske doser (8-17 ganger diagnostisk dose) til retardasjon av fosterveksten og embryodødelighet, men ikke teratogenisitet. Preparatet bør ikke brukes under graviditet med mindre det er klart nødvendig. Overgang i morsmelk: Ikke undersøkt hos mennesker. Dyreforsøk viser at små mengder (under 0,01 % av administrert dose) går over i morsmelk. Amming bør avbrytes og ikke tas opp igjen før tidligst 24 timer etter administrering. Bivirkninger: Mindre hyppige: Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, dysgeusi. Sirkulatoriske: Vasodilatasjon. Øvrige: Smerte og/eller reaksjon på injeksjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, utslett, ansiktsødem, hyperhidrose, pruritus, erytem. Luftveier: Dyspné, respirasjonsstans, bronkospasme, cyanose, oro-faryngeal hevelse, hoste, nysing. Neurologiske: Parosmi, tap av bevissthet, kramper. Sirkulatoriske: Hypotensjon, sirkulasjonskollaps, rødming, hjertestans, takykardi. Syn: Konjunktivitt, øyelokkødem. Øvrige: Anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, varmefølelse, illebefinnende. Kortvarig mild til moderat fornemmelse av kulde, varme eller smerte ved injeksjonsstedet i forbindelse med venepunksjon eller injeksjon av kontrastmiddel. Ved paravaskulær injeksjon kan det oppstå smerter i vev som varer inntil flere minutter. Overdosering/Forgiftning: Pga. preparatets potensielle effekter på kardial repolarisering i overdosetilfeller, er forstyrrelser i hjerterytmen mulig. Profylaktiske tiltak som kardiovaskulær monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjonen anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse. Oppbevaring og holdbarhet: Holdbarhet etter at emballasjen er åpnet: Rester av injeksjonsvæske etter en undersøkelse må kastes. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er påvist i 24 timer ved værelsestemperatur. Preparatet bør brukes straks. Hvis det ikke brukes straks, er brukstidene og vilkårene før bruk, brukerens ansvar, og bør normalt ikke være mer enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre preparatet er åpnet under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold. Følgende gjelder for injeksjonsflasken 65 ml: Etter åpning av injeksjonsflasken under aseptiske forhold er preparatet holdbart i minst 8 timer ved værelsestemperatur. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svak gul oppløsning. Preparatet skal kontrolleres visuelt før bruk. Skal ikke brukes hvis væsken er klart misfarget, innholder partikler eller hvis pakningen er skadet. Preparatet skal først umiddelbart før bruk trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset. Hetteglasset er beregnet for engangsbruk og ev. rester av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. Pakninger og priser: Hettegl.: 10 × 15 ml kr 10045,20. 10 × 30 ml kr 20056,10. Sist endret: 21.04.2008

Optimal bolusgeometriHøyest mulig kontrasteffekt pr. ml

geometrikontrasteffekt pr. ml1

02-0

8-01

83N

O

www.bayerscheringpharma.no+47 24 11 18 00N-0212 OsloPostboks 14Bayer Schering PharmaBayer AS

tilsvarer Dettekroppsvekt. kg (MR). resonanstomografi tromsiumnatriumbutrol,

Schering Bayer Gadovist

eringpharma.no00

Pharma

konsentrasjonen med tkroppsvekml/kg 0,1 varerlavMR-undersøkelse ved Kontrastforsterkning .

injeksjonsvæsker. til vannogsaltsyremetamol, MR-undersøkelse. forKontrastmiddel AG Pharma g

1 SammRef: Rohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media solutions at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

klinisk sterkforeligger fremdeles det HvisM. 1nmagnetisk ved Kontrastforsterking nyrer.oglever

H2mosmol/kg 1603 osmolaliteten er37°C Ved oppløsning INJEKSJONSVÆSKE, A09 V08C ATC-nr.:kelse.

menlignet med alle andre ekstracellulære Gadoliniumholdige preparaterohrer et al. Comparision of magnetic properties of MRI contrast media ons at different field strengths. Invest Radiol 2005 ; 40:715-724

MR-undersøkelse, normalenavtrosspå lesjon enommistanke CNS-Dosering:(CE-MRA). resonansangiografi sk

KoIndikasjoner: Pa.s.m4,96 viskositeten ogO604,72 Gadobutrol inneh.:ml1mmol/ml: 1pløsning

Laveste injeksjonsvolumOptimal bolusgeometri

ulære Gadoliniumholdige preparaterc properties of MRI contrast media st Radiol 2005 ; 40:715-724

informasjon kan nøyaktig mereller R-undersøkelse, mm0,1 ervoksne fordose Anbefalt indikasjoner:

magnetisk spinal ogkranial ved ntrastforsterkning mg, 157,2 gadolinium tilsv. mmol) (1 mg04,72

onsvolumgeometri

r

kan mol/etisk

-kal

minmed graviditet underadministrering enkel ved

iInjeksjon krampeanfall. måallergier, til tendenser

reagkunne åFor strering. forebyggebrukes ikke bør

(GFnyrefunksjon nedsatt nyretomulig enutelukke preparatet bør er,tilfellvorlige

derfor kan pasienter enkelte kaliumkanaler okkere blkan

pasienter hosogrepolarisering pasienter hosforsiktighet med

ikke-korrigmed pasienter pasientene disse Hosgelige.

avbehandlingen påvirke ppsvekt. g

morsmelk: iOvergang nødvendig. klart erdet ndretoksiske gjentatte førtedyreforsøk Ikjent. ikke erg

røsombivirkninger formulighet gir årer,tynneSjbruk. førnøyevurderes nytte/risiko-aspektet å

utstoglegemidler bør nødstilfelle, etirasktgere sikkerhetskravene vanlige Depasientgrupper. andre hosnde e

tid kort Hemodialyse ). ml/minutt/1,73m2<30 RFnyrefunksjonen. avforverringytterligere eller oksisitet

kNårhemodialyse. ved kroppen frafjernesaratetkontrastmidler aveliminasjonen Fordi utelukkes. ikke rfor

repolarisering kardial på effekt enhasamthjertetialer legemidler med behandling mottarsomsienter

eller QT-forlengelse medfødt kjent, med sientertilgjengelig erdata begrenset kun Dahypokalemi. ertg

vurdering nøyeetterbrukes kun preparatet måene

meinjeksjon enytterligere gis det kan pasienten, jppsvek/ g,

viseDyreforsøk menneskerhosundersøkt Ikke k: retardasjon til dose) diagnostisk ganger (8-17 doser ke

Overgang Graviditet/Amming:hevelser.ogdme reaksjoner anafylaktoide forsinkede avtilfeller eldne

tilgjengelig være respirator) ogendotrakealtube (f.eks. tyrutelukkelse særlig MR-undersøkelser, forerhetskravene

fjerneåfornyttigvære kan administrering etteralvorlig ved vurdering nøyeetterkun Brukes onen.

udet bør kroppen, frafjernes skal kontrastmidlet alvorlig med pasienter hosnedsatt errastmidler

høyeganger 3-8 ersomdoser igis det nåriseringrepolarisering, kardial forlenge åforkjent ersom

anamfamiliens iseQT-forlengelmedfødt med administreres bare preparatet bør dag, ipr. ngelig

risikoene. mulige de til forhold ifordelene avng

minut30 innenkroppsvekt mmol/kg 0,2 inntiled gger

administrert av%0 01 (under mengder småatermembryodødelighet, ogfosterveksten avrdasjon

data tilstrekkelige ikke foreligger Det placenta: igforSpesielle sett. erdager) eller timer(etter joner

pasienter Hosutføres.undersøkelsen nårlgjengelig Hypersensitivitetsreaksjoner gjelder. stoffer, ferromagnetiske avlukkelse

menhemodialysepasienter, hoskontrastmidlet gadolinium med kontrastmidler da nyresvikt, lig

injetterdager 5avløpet idialyser 3minstutføres svvurderes fordelene månyrefunksjon, svekket atfor Muligheten pasientdoser. normaleennere

amiodaron, (f.eks. antiarytmika III klasse f.eks. g, arytmier tidligere kjente med pasienter hosnese,

sykdom kardiovaskulær alvorlig med pasienter til esinnholdsstoffene. forOverfølsomhet Kontraindikasjoner:

vKontrastforsterkning injeksjon. førsteettertter pj

avbrytes bør Amming morsmelk. iovergår dose) tbrukes ikke bør Preparatet teratogenisitet. ikke men

Potensiell gravide. hosgadobutrol avbruk fraaterskel lav med pasienter hostasmårholdsregler

mpasienter ogser lidelkardiovaskulære med nteradminietterobservert erpersensitivitetsreaksjoner

ogukjent, er NSF forebygge åforpotensiale dets alvorlig ved (NSF) fibrose systemisk nefrogen gi kan m

data tilstrekkelige ikke foreligger Detjeksjonen. svært Ved tilfeller. slike irisikoene motnøyevært

pointes» de «torsades forårsakekan preparatet tpotensielt preparatet atindikererStudier sotalol). n,

kardial forlenger som legemidler avinntakettereranvenSkal risiko/nytte-vurdering. nøyeetterdom

brukes ikke Bør :Forsiktighetsreglerdsstoffene.

dAnbefalt nyrer: oglever avMR-undersøkelse ved jy g,

ogsukes fare

for lmed

-minidet g

orlig åtil-alt

hossielt rdial ndes

hos-

dose

engangsbruk og ev. restebrukes ikke Skal bruk. før

injeksjonsflasken avåpning Etter ml: brukerens bruk, førvilkårene

injeksjonsvæske avResteråpnet: tiltak Profylaktiske mulig.

kinjeksjon paravaskulær sjokk, anafylaktoid reaksjon,

hoste,hevelse, faryngeal injekpå reaksjon og/eller tidligst førigjenopp tasikke minmed graviditet under

Per av kontrastmiddeloppløsningen skal kastes. partikler innholder misfarget,klart ervæsken hviss

preparatet erforhold aseptiske undersjonsflasken ennmervære ikke normaltbør ogansvar,rens

Kjemikastes. måundersøkelse enetternsvæske EKG) (inkl. monitoreringkardiovaskulær somakflere inntilvarersomvevismerteroppstå det kan mild Kortvarigillebefinnende. varmefølelse, okk,

bevissthet, avtap Parosmi,Neurologiske: nysing. Gastrointestinal(<1/1000): Sjeldne ksjonsstedet.

Bivirkninger:administrering. ettertimer24 igst morsmelk: iOvergang nødvendig. klart erdet ndre

Hettegl.: 10 × 15 ml kr 10045,20. 10 × 30 ml kr 20056,10. akninger og priser: sPreparatet skadet. erpakningen hviseller ikler

værelsestemperatur. ved timer8minstiholdbart teterpreparatet mindremed 2-8°C, ved timer24

vtimer 24 ipåvist erbruksstabilitetfysiskogskKontranbefales. nyrefunksjonen avkontroll ogpreparatets Pga. rgiftning:Overdosering/Fominutter.eller varmekulde, avfornemmelse moderat til d

sirkulasjonskollaps, Hypotensjon, Sirkulatoriske: kramper. t,ansiktsødem, utslett, Urticaria,Hud: Oppkast. le:

NeuKvalme. Gastrointestinale:hyppige: Mindre viseDyreforsøk mennesker.hosundersøkt Ikke k:

21.04.2008Sist endret:45,20. 10 × 30 ml kr 20056,10. spriopp trekkes bruk førumiddelbart førstskal

svaktil fargeløs Klar, opplysninger: Andre atur.aseptiske godkjente ogkontrollerte underåpnet

sbrukes bør Preparatet værelsestemperatur. ved Oppbevaring dialyse. ved fjerneskan rastmidlet

repolarisering kardial på effekter potensielle aratetsvmed forbindelse iinjeksjonsstedet ved smerter

Sytakykardi. hjertestans, rødming, sjonskollaps, Dyspné, Luftveier: erytem. pruritus, hyperhidrose, m,

dysgeusi. parestesi, svimmelhet, Hodepine, urologiske: administrert av%0,01 (under mengder småater

4.2008beregnet erHetteglasset hetteglasset. frarøyten

viskontrolleres skal Preparatet oppløsning. gul injeksjonsflasken for gjelder Følgende forhold. e

brukstidene erstraks, brukes ikke det Hvisstraks. emballasjen atetter Holdbarhet holdbarhet:og

hjerterytmen iforstyrrelser eroverdosetilfeller, iringkontrastmiddel. av injeksjon eller venepunksjon

Anafylaktoid Øvrige: øyelokkødem. Konjunktivitt, n:ocyanose, bronkospasme, respirasjonsstans, pné,

Smerte Øvrige: Vasodilatasjon. Sirkulatoriske: geusi. avbrytes bør Amming morsmelk. iovergår dose) t

fortuelt

65 nogeeren

menVed

ktoid -oro

erte ogs


Omorganisering og faglige utfordringerAV ANNE SOFIE F. LARSEN,sekretær i Radiologforeningen og overlege ved Sykehuset Østfold Fredrikstad

Gjennom Legeforeningen er Norskradiologisk forening trukket inn i arbei-det med Hovedstadprosessen, og somfagmedisinsk forening er det vår rolle åsikre at faget ivaretas; for eksempelgjennom rammer for utøvelse av faget,forskning, fagutvikling og utdanning. Deter også nylig gjennomført en størreomorganisering i Helse Vest og det ersannsynlig at de føringer som legges iHovedstadsprosessen vil berøre helelandet.

GenereltRadiologi er hovedsakelig et støttefag.I sykehus og innen spesialisthelse-tjenesten er det i utstrakt grad gjensidigavhengighet mellom de ulike fagfelteneog radiologi. Bildediagnostiske under-søkelser er ofte bestemmende forvidere håndtering av pasientene, bådeinnen sykehusene og prehospitalt.I tillegg har intervensjonsradiologien

vokst så mye at den utgjør en betydeligdel av aktiviteten ved radiologiskeavdelinger: Det utføres en rekkebehandlingsprosedyrer, fra enkle pleura-tappinger til avansert karintervensjon,og det tas en rekke vevsprøver underbildeveiledning for videre diagnostikkved patologiske avdelinger og i labora-torier.De bildediagnostiske metodene er blitt

så varierte og fagfeltene så komplekse atdet innen radiologi er en utstrakt grad avuformell subspesialisering. Barneradio-logi, nevroradiologi og intervensjonsradi-ologi er eksempler på dette.

Organisering av radiologisketjenesterGjennom omorganiseringsprosessenehar det kommet fram ønske om å defi-nere lokalfunksjoner, spesialfunksjoner,regionalfunksjoner og landsfunksjonerinnen radiologi. Det er imidlertid et pro-blem å se dette helt uavhengig av lokali-

sering. Kompetanse innen en rekkefunksjoner er et knapphetsgode og vilderfor kunne være bestemmende fornivået. Det mangler evidens for minstebefolkningstall med hensyn på de ulikefunksjonene, men en fullverdig røntgen-avdeling kan kanskje klare seg med etgrunnlag på 30-50 000. Dersom geo-grafien tilsier det kan mindre enheterorganiseres som satellitter under fullver-dige avdelinger.Det bør tilstrebes bærekraftige fag-

miljøer ved de radiologiske avdelingene,det vil si at bredden innen faget sikresog at det er en stabil stab av fast ansattespesialister. Dette er nødvendig for åsikre god ressursutnyttelse og effektivsamhandling med de kliniske fagene.Radiologiske avdelinger betjener

både spesialisthelsetjenesten (sykehus,poliklinikk og avtalespesialister) og pri-mærhelsetjenesten. Dette gjelder ogsåprivate røntgeninstitutter. For å utnyttekompetanse og kostbart utstyr er en slikblanding av undersøkelser på ulikenivåer trolig fornuftig også i framtiden.Alle radiologiske avdelinger bør hamodalitetene røntgen, gjennomlysning,ultralyd m/doppler, CT og MR.

Offentlig styring av fagfeltetSpesialisthjemler i det offentlige helse-vesenet tildeles av Nasjonalt råd forspesialisthelsetjenesten, i likhet medantall utdanningskandidater. Det harvært opprettet for få stillingshjemlerinnen radiologi de siste 10 årene i for-hold til behovet, noe som har ført til ”gråstillinger” og utvikling av en privat sek-tor. Det er viktig at spesialisthjemleropprettes i takt med behovet og utdan-ningstakten.Reduksjon av takstene for de enkelte

polikliniske undersøkelsene har værtbrukt som styringsmiddel for å oppnåkostnadskontroll. Dette har ikke gjortnoe med tilgangen av pasienter og der-med vært negativt i forhold til fagutvik-

ling og hvordan de ulike bildediag-nostiske metodene blir brukt.Radiologforeningen ønsker at faglige

hensyn skal styre bruk av bildediagno-stikk, og at de offentlige styringsmeka-nismene skal rettes inn mot riktig brukav tjenestene.

Private institutterDen voldsomme økningen i behov forbildediagnostikk gjennom de siste ti-årene uten tilsvarende utvidelse av detoffentlige tilbudet, har ført til at det iNorge i dag er en relativt stor privatsektor. De private instituttene betjenerbåde primærhelsetjeneste og spesialist-helsetjeneste, privat og offentlig. Detfinnes store ressurser i form av fagper-soner, medisinsk teknisk utstyr og er-faring i privat virksomhet. Gjennom åutarbeide gode samarbeidsrutiner ogfinne frem til effektive kommunikasjons-kanaler kan man nyttiggjøre seg disseressursene bedre. Avtalene mellomforetakene og de private instituttene måvære klare og forutsigbare.

ForskningForskning og metodeutvikling innenradiologi foregår hovedsakelig på destørre avdelingene, men også på mindreavdelinger har en kunnet gjennomføregode forskningsprosjekter. Norsk radio-logi har i utstrakt grad fulgt sammeutvikling som i Europa, noe som skyldesat norsk radiologer har deltatt i interna-sjonal etterutdanning og metodeutvik-ling. Forskning, fagutvikling og kvalitets-sikring må styrkes på alle nivåer i depågående omstillingsprosessene

UtdanningUtdanning av radiologer skjer i dag vedgruppe I og gruppe II sykehus. Allespesialistkandidater må ha minst 1,5 årav utdanningen ved gruppe I sykehus,

Nyheter


Nyheter

dvs større avdelinger og universitets-sykehus. Til tider har denne tjenestenrepresentert en flaskehals for å ferdig-utdanne spesialister. Ved funksjonsfor-deling og samordning av vakt kanutdanningsmulighetene ved mindreavdelinger bli redusert. Det bør fortsattutdannes radiologer på alle sykehus-nivåer, noe som kan gjøre det nødven-dig å etablere rotasjonsordninger mel-lom sykehusene for å sikre bredden iutdanningen. Radiologforeningen menerat det fortsatt er nødvendig at spesialist-kandidatene går i vakt den største delenav tjenesten.

VaktBehov for tilstedevakt, hjemmevakt ellerbakvakt på de tre nivåene av sykehusvil være gjenstand for avveiinger. Denutstrakte graden av digitalisering(RIS/PACS/digital bildebehandling) ogmuligheter for overføring av bilder kankomme til å endre disse behovene. Sliksituasjonen er i dag er det behov forradiolog på vakt der det tas imot akuttepasienter. Muligens kan hjemmevakteller teleradiologisk vaktsamarbeidmellom ulike sykehus være tilstrekkeligfor lokalsykehus der ikke avstandene tilneste sykehusnivå er for store.

Bruk av bildediagnostikkForbruket av bildediagnostikk har øktformidabelt. Det er en viktig faglig opp-gave for radiologer å gi råd om når deter indikasjon for bildediagnostikk.Radiologisk fagkompetanse må inklu-deres når det utarbeides nasjonale ret-ningslinjer der bildediagnostikk inngår ianbefalingene. Dette er nødvendig for åivareta pasientenes interesser gjennomvalg av rett bildediagnostisk metode tilrett tid. Fordelingen av ressurser erogså et direkte resultat av slike priorite-ringer.Styret i foreningen er meget interes-

sert i innspill og synspunkter fra med-lemmene både med hensyn på omstil-lingsprosessene og når det gjelder merprinsipielle synspunkter.

Dette arbeidet ble initiert av NoRaFoetter henvendelse fra flere av forening-ens medlemmer med spørsmål om øktrisiko for maligne sykdommer hos nor-ske radiologer. Kristina Kjærheim hargått igjennom tilgjengelig litteratur omemnet, og kan vise til en rekke studier itillegg til faktaopplysninger, først ogfremst fra Statens Strålevern.

Ganske tidlig i rtg-strålenes æra ble detoppdaget en sammenheng mellom strå-ling og hudkreft. Studier fra senere århar særlig vist en økning av basalcelle-cancer hos personer som har værtutsatt for ioniserende stråling. Kunnska-pen etter Hiroshima / Nagasaki ( LifeSpan Study) har vist økt incidens og øktmortalitet av kreft i en rekke organer,også av leukemi, thyreoideacancer ognon-melanom kreft. I en kohort av arbei-dere i kjernekraftverk, som omfatter merenn 400 000 personer, har man bereg-net at 1-2% av alle dødsfall skyldesstråling. En kumulativ eksponering på100 mSv ga 10% økning i dødelighet avall cancer (-leukemi) og 19% økning ileukemi. For strålingsutsatt helseperso-nell har man funnet at økt hyppighetenav leukemi er knyttet til tidlig anset-telse/eksponering i yrket. Det sammegjelder for non-melanom-kreft og bryst-kreft. Det vil si at det er eksponerings-forhold som ligger langt tilbake i tid somsærlig er ansvarlig for risikoen.Undersøkelser av samlet kreftdødelig-

het og kreftforekomst i studiene viste uli-ke resultater avhengig av hvilken gruppeman sammenlignet med. Ved åsammenligne med den generelle befolk-ningen finner man oftest lavere risiko forå dø pga. kreft blant strålingsutsatte.Men ved å sammenligne med for eksem-pel andre legespesialiteter fremkommerhyppigere økt risiko for radiologer.Dosegrensene for arbeidstakere som

eksponeres for ioniserende stråling erhjemlet i lov fra 2000. Dosegrensen forhelkroppsdose er 20 mSv/år, for dose tilhud, hender og føtter 500mSv/år og forøyelinsen 150 mSv/år. I 2006 ble per-sondosimeter benyttet av 6962 perso-ner. 86,4% hadde ingen registrerbardose. Gjennomsnittsdosen for de somhadde registrerbar eksponering var 2,65mSv. Kardiologer og radiologer fikk 58%av kollektivdosen. Tendensen de sisteår er at det er færre radiologer som fårregistrert eksponering, men de som får,er høyere eksponert.Kristina Kjærheim har drøftet mulighe-

tene for å gjennomføre en studie avkreftrisiko blant radiologer i Norge. Dennorske Legeforeningen har tall for god-kjente spesialister fra 1950. Dette antasfor radiologer å utgjøre mindre enn 1000personer. Tallene for oppfølgingstid,krefttilfeller, kumulativ eksponering vil bliså små at man ikke får statistisk styrketil å kunne påvise en ev. overhyppighet.Kreftregisteret vil på bakgrunn av dissefakta ikke anbefale å gå i gang med enepidemiologisk studie.Kristina Kjærheim vil imidlertid presi-

sere at om man på et senere tidspunktønsker å gjøre en mer omfattende stu-die (for eksempel inkludere flere strå-lingsutsatte grupper, evt. fra flere land)kan mulighetene vurderes det på nytt.Kreftregisteret kan ikke utelukke at det

har eller kan oppstå yrkesbetinget kreftblant radiologer i Norge. Det kan værerelevant å vurdere mulighetene for å fåsykdommen godkjent som yrkessykdom.Radiologforeningen vil takke Kristina

Kjærheim og Kreftregisteret for stor vel-vilje og grundig gjennomført arbeid. Vitakker også for informativt innlegg påforeningens generalforsamling i okt.2007.Kristina Kjærheim kan kontaktes for

nærmere informasjon

Kreftrisiko blant radiologer– en litteraturgjennomgang og vurdering av muligheten for enstudie av kreftrisiko i denne yrkesgruppen i Norge. Overlege dr.med. Kristina Kjærheim, Kreftregisteret

RESYME AV ELSE BERIT VELKEN, nestleder i Radiologforeningen

VASCUTEK, a TERUMO CompanyNewmains Avenue, Inchinnan, Renfrewshire PA4 9RR, Scotland, UK

Tel: (+44) 141 812 5555 Fax: (+44) 141 812 7170www.vascutek.com

is a trademark of Vascutek Ltd.

Fleksibel, med ulike benkonfigurasjoner

Kan reposisjoneres

Modulær

Sikker

Norsk distributør:MediStim KirOp PB 6631 Etterstad, 0607 Oslo Tlf: 23 03 52 50 Fax: 23 03 52 51


En studie ved Ullevål Universitetssyke-hus som er publisert i siste nummer avACTA Radiologica viser betydelige for-deler med å benytte dataprogram medfilter for å redusere strålenivåene vedCT-undersøkelse av lever. Høyere strå-ledoser gir tradisjonelt sett bedre bilder,hvilket er avgørende for å å stille sikkerdiagnose. Studien viser at CT-bilderbearbeidet med dataprogrammet Sharp-View CT gir signifikant bedre diagnos-tisk kvalitet enn ubehandlede bilder uan-sett stråledose. Studien viser at stråle-dosene kan reduseres med 30 prosentuten å påvirke den diagnostiske kvaliteteller til og med forbedre den.CT er et meget effektivt hjelpemiddel

for å diagnostisere sykdom og skader.Dette er grunnen til at antallet CT-undersøkelser har hatt en kraftigøkning. Men samtidig utsettes pasien-tene for høyere ioniserende stråling vedCT-undesøkelser enn ved konvensjo-nelle røntgenundersøkelser. Idag kom-mer mer enn 50 prosent av samlet strå-ledose ved medisinske undersøkelserved sykehus i Europa og USA fra CT-undersøkelser.- For å redusere risikoen for kreft for-

årsaket av ioniserende stråling er detviktig å redusere stråledosenivåene vedCT-undesøkelser mest mulig uten åredusere bildekvaliteten sier Anne Catri-ne Martinsen, forsknings- og seksjons-leder på Kompetansesenter for diagnos-tisk fysikk ved Ullevål Universitetssyke-hus.Høyere stråledoser betyr vanligvis

bedre bildekvalitet. Jo lavere stråledose,jo mere støy og uskarphet i bildene.Med avanserte matematiske algoritmersom reduserer støy og forbedrer bilde-kvaliteten etter opptak, kan stråledosenreduseres og likevel gi skarpe bilder.Dataprogrammet som ble benyttet i stu-

dien var SharpView CT. Programmetinstalleres i en vanlig PC som mottar bil-dene fra CT-apparatet. Med hjelp av deavanserte algoritmene analysererSharpView CT hvert bildeelement(pixel) i hele bildet i forhold til omgi-velsen. Strukturer forsterkes og støyfjernes. Bildene sendes automatiskvidere slik at legene kan granske de påvanlig måte.Studien ved Ullevål Universitetssyke-

hus var en fantomstudie hvor man medhjelp av nyere teknikk etterlignet leve-ren. Fem fysikere og en radiolog vedsykehuset gransket 10 bilder av lever –5 ubehandlede og 5 behandlet medSharpView CT - opptatt med 6 forskjelli-ge strålenivåer mellom 220 og 110 mA.Hvert bilde inneholdt 32 områder somble vurdert med tanke på å oppdageleverskader fra 2 til 7 mm. Alle bildeneble vurdert med tanke på strålenivåer ogbedømt etter en skala 1 – 5. (Fra sikkertnegativt til sikkert positivt funn).Resultatet viser at programmet

SharpView CT signifikant forbedret den

diagnostiske sikkerheten ved alle stråle-nivå. Studien viste også at man medhjelp av SharpView CT kunne reduserestrålenivået med 30 prosent uten degra-dering av bildekvaliteten – i noen tilfellertil og med med sikrere diagnostisk resul-tat.- Studien viser at det med denne type

programvare er mulig å redusere stråle-dosene ved CT-undersøkelse av lever.Neste trinn blir å vurdere dette ved kli-niske studier, sier Anne Catrine Martin-sen.Firmaet SharpView AB ble utskilt fra

ContextVision i mars 2007 og erledende leverandør av verktøy for åredusere stråledoser ved CT-undersø-kelser uten å redusere den diagnostiskekvaliteten. Se: www.sharpview.seMedirad Scandinavia AS er SharpVi-

ew’s representant i Norge, og initiativta-ker til studien ved Ullevål Universitetssy-kehus. For mer informasjon, kontakt:[email protected] eller telefon23 00 72 00.

Studie viser at SharpView CT kan reduserestråledoser og forbedre diagnostiske mulighetervid CT-undersøkelse av lever

Stråledosene kan reduseres med 30 prosent med opprettholdt eller forbedret billedkvalitet

KARIN WAHLBERG

Nyheter

Hva er dette? Og hva er det ikke?

Svar på side 26


Radiologiske undersøkelser til selvkostFINN G. LILLEAS

Nå er det blitt en realitet. Ved flereradiologiske sentra i Norge er det innført2-prissystem, ett hvor det offentligebetaler u.s. og med vanlig egenandel frapasientene, ett hvor pasientene selvbetaler for hele undersøkelsen.Bakgrunnen for dette ligger i de avta-

lene som de regionale helsefortagene(RHF) har inngått med de private rønt-geninstituttene. Fra nyttår ble NAV-tak-stene redusert med 40%. RHF har avstaten fått økt tilskudd for å kompenserefor reduskjonen i NAV-takstene. Imidler-tid vet vi fra en rekke eksempler at slikepengeoverføringer fra staten ikke utenvidere blir videreført til de tiltenkte for-målene. Den reduserte NAV-takstenbetyr også at RHF får en sterkere sty-ring med omfanget av den radiologiskevirksomheten uavhengig av behovet.Det har nå tvunget seg fram avtalermellom RHF’ene og instituttene hvor deter satt et tak på hvor mange undersø-kelser de offentlige ønsker å ”kjøpe”.Det er også satt begrensninger i bruk avradiologiske modaliteter. Dette samtidigmed at enhetstakstene både for offentli-ge og private stadig er blitt lavere.Det er kjent at dagens politiske miljø

ikke ønsker private aktører innen helse-sektoren. Hva med private aktører somprimærlegene? Hva med privatpraktise-rende spesialiter? Hva med alle rehabili-teringssentraene? Hva med at det i Nor-ge har eksistert private røntgeninstitutt iover 100 år?Det er udiskutabelt at det offentlige

alene ikke er i stand til å dekke detbehovet som eksisterer for radiologiskeundersøkelser. Politikerne og byråkra-tene har motvillig innsett dette, menuten fullt ut å innrømme det. Derfor bermyndighetene de private instittene omtilbud på tjenester.Det er også kjent at dagens politiske

miljø ikke ønsker konkurranse innenhelsesektoren. Men når de så ber omtjenester fra det private gir de ogsåavkall på sitt andre prinsipp, ikke kon-kurranse innen helsevesenet. For når

private skal på banen ønsker de ogsåen knallhard konkurranse. Her ser denesten utelukkende kun på pris, ikke påkvalitet. Her er de minst like kyniskesom rendyrkede kapitalister. Konkurran-se innen det offentlige derimot, det erhelt uaktuelt.Vi har i dag et politisk system hvor

langsiktighet og forutsigbarhet innen

helsesektoren er fraværende. Et toppmoderne institutt har utstyr for flere 10-talls millioner kroner og en stab meddyktige fagpersoner. Avtalene som inn-gåes har varighet på 2 år!Med de nye avtalene inngått vil vente-

listene for radiologske undersøkelservokse. Samtidig vil topp moderne utstyr-te institutt bli stående uten pasienter i

Nyheter

Sandvika storsenter. Sanvika røntgensenter og Norsk teleradiologisk senter er loka-lisert innerst i øverste etasje.

Utsikten fra lunsjrommet over E18 og havna i Sandvika


Nyheter

deler av året fordi taket som er satt erbetydelig lavere enn den kapasiteteninstituttene har og som de har drevetetter de siste årene.Nå har derfor en rekke røntgensistitutt

innført et 2-prissystem. Pasientlistenefylles med offentlig dekning av utgifteneopp til inngått tak. Utover dette taketavsettes timer hvor pasientene kankomme rask til undersøkelse og medpriortert svar ved å betale for heleundersøkelsen selv. Ved enkelte insti-tutt er det kun oppnådd avtale om kjøpav for eksempel MR og UL, ikke CT ogrtg til tross for at instituttene er fulltutstyrte med moderne utstyr når detgjelder alle modaliteter. I disse tilfellenemå alle CT- og rtg-undersøkelsenebetales av pasintene selv.

Norges første røntgensentermed kun egenbetalendepasienterDen 5. mai i år åpnet Sandvika røntgen-senter som er en del av Curato AS.Sandvika røntgensenter har toppmoderne MR, CT (64-kanaler) og UL.Senteret har godkjennelse for drift fradepartementet, men ingen avtale medRHF’ene. Dette blir derfor Norges førsterøntgensenter som 100% drives ved atpasientene selv betaler for undersø-kelsene, evt med dekning fra egne for-sikringer.Det er positivt at seriøse aktører innen

norsk helsevesen, enten de er privateeller offentlige, nå handler aktivt ogfinner nye løsninger på effektiv og kvali-

tetsbevisst drift ut over de rammenevåre myndigheter setter opp. Alle harfulgt med i saksbehandlingen når detgjelder pasienthotellet på Radiumhospi-talet, et politisk håndverk som forsiktigsagt står til stryk. Og dette er langt fraenestående. Behandlingen av radiolo-giske aktører, reduksjon i radiologisketakster gjennom flere år til vi nå er på etlavnivå som ikke minst går ut over kva-

litet og som rammer både sykehusavde-linger og institutter samt fravær av viljetil å lytte og ta til seg gode forslag omeffektivisering og bedring av pasientbe-handlingen har fått flere og flere til å tanødvendige kursendringer.Nå er det en realitet. Vi har en regje-

ring som har gjort det nødvendig å inn-føre et 2-prissystem innen radiologien,og hvor de som ønsker det kan kjøpeseg fram i køen. Dette kan være begyn-nelsen på et langt mer omfattende 2-prissystem innen norsk helsevesen. Detfinnes ikke økonomiske grunner til åetablere ventelister på radiologiskeutredninger og på livsviktig medisinskbehandling i Norge. I velferdsstatenNorge aksepterer ikke innbyggerne å blisatt på ventelister når vi allerede harbåde midlene og resursene til å forhin-dre dette.

Ny MR i Sandvika røntgensenter. Fravenstre Ivar Molvær, Finn G. Lilleås,Arne Larmo og Hans Olav Almaas.

Radforsk gir økonomisk støtte tilmedical writer

Det er mulig å søke om økonomiskstøtte for å utforme diverse søknaderog publikasjoner på engelsk. Søknadom støtte sendes Radforsk etter inn-henting av anbud på tjenesten. Styret iRadforsk vil behandle søknadene fort-løpende.Søker må være spesialist i radiologi

eller under utdanning i spesialiteten.Det avsettes kr. 50000 til støtte pr

år. Maksimalbevilgning til en søknader kr 4000 og til en artikkel kr 1500.

1. Søknader• EU-søknader• Andre internasjonale finansierings-kilder

• Forskningsrådet• Andre større søknader

Ikke støtteverdig: Regionale samar-beidsorgan (helseforetak), legefor-eningen, NORAFO etc

2. Publikasjoner• Artikler til internasjonale referee-baserte tidsskrift som ledd i et doktor-gradsprosjekt der veilederen finnerdet nødvendig med profesjonell skri-vehjelp.

• Bokkapittel i internasjonale lærebø-ker.

Ikke støtteverdig: Artikler i Dnlf, postersetc

Søknader sendes: Radforsk, Jarle Rør-vik, Radiologisk avdeling, HUS, 5021Bergen.


CURATO ASFINN G. LILLEAS

I august 2007 ble det etablert et nytt pri-vat helseforetak i Norge, Curato AS. Sel-skapet vil i første rekke engasjere seginnen medisinsk radiologi og medisinskrehabilitering.I begynnelsen av mai 2008 er følgende

røntgeninstitutter/sentra en del av Curato:– Tromsø MR senter (TMRS)– Bodø Røntgensenter– Haugesund Røntgensenter (HRI)– Telemark Røntgensenter (TRS), Pors-grunn

– Sandvika Røntgensenter (SRS)– Norsk Teleradiologisk Senter (NTRS),SandvikaCurato har ansvaret for den radiolo-giske virksomheten ved

– MR Ullevål stadion

Curato har som mål å bli en ledendeprivat helseaktør i Norge. Selskapetsadministrerende direktør, Hans Olav

Almaas, har lang og allsidig praksis bådefra det offentlige og private helseveseneti Norge.

Nyheter


Kurs i radiologisk forskning 1.-3.oktober 2008

Ansvar: Radforsk, Norsk radiologiskforeningMålgruppe: PhD- og mastergradskan-didater som har forskningsprosjekt somomfatter biomedisinske bildeteknikker.Andre forskere med tilsvarende pro-sjekt. Kurset er primært rettet mot radio-grafer og leger (radiologi / nukleærmedi-sin). Andre faggrupper kan delta.Læremål: Øke forståelsen for hvordanman oppnår god forskning om nye bio-

medisinske bildeteknikker og bruken avde. Øke forståelsen for hvordan manoppnår god forskning om etablert prak-sis og øke forståelsen for hvordan manved forskning kan endre praksis.Godkjenning: 24 timer som valgfrittkurs for leger under spesialisering og forspesialistenes etterutdanning i radiologiog indremedisin.Kurssted: HUS / Bergen.Kurskomité: Renate Grunner, Ansgar

Espeland og Jarle Rørvik. Samarbeidmellom Institutt for kirurgiske fag ogRadiologisk avdeling, HUS.Påmelding: Helga Hove, Radiologiskavdeling, Helse-Bergen, 5021 Bergen.E-post: [email protected]åmeldingsfrist: 1. september 2008.KURSAVGIFT: kr 2700. Norske radiolo-ger er fritatt for avgift.Max deltakere: 60.

Nyheter

08.15-09.00

09.15-10.00

10.15-11.00

11.15-12.00

12.00-13.0013.00-13.45

14.00-14.45

15.00-15.45

16.00-17.00

17.00-18.00

Onsdag 1. oktober

Registrering

Et rammeverk for radiologiskforskning(Thornbury`s model)Tverrfaglig radiologiskForskning – hvordan få basalfor-sker og radiologer til å samarbeideoptimalt om forskning. R.GrunnerKvalitative og kvantative mål– hvordan finne de riktige verk-tøyene i nye radiologiske metoder?Arvid LundervoldLunsjFunctional assessment of solidtumors and treatment strategiesusing MR imaging biomarkers.Cecilie Brekke (?)Hva kan vi lære fra preklinisk forsk-ning i utviklingen av nye biomedi-sinske bildediagnostiske metoder?Bjørn Tore GjertsenBruk av dyremodeller i utviklingennye kontrastmidler og tracere forbiomedisinske bildediagnostiskemetoder. T.Bach-GansmoKriterier for gode ogdårlige artiklerDiskusjon

Torsdag 2. oktober

Hvordan definere et godtforskningspørsmål?Jarle RørvikInterobserver analyser.Hvorfor, når, metoder og analyser?Anne NegårdHvordan måles diagnostisk effekt(sen/spes, prediktive verdier etc) iulike studier?J. RørvikBruk av populasjonbaserte studieri evalueringen av nye radiologiskemetoder – utfordringer og metoder.Karen RosendahlLunsjMetoder og analyser for måling ogoptimalisering av stråledoser ogbildekvalitetEli Eikefjord (?)When to use retrospective orprospective study design?Pro and contraForeleserer ikke avklartEtiske utfordringer knyttet tilutviklingen av nye biomedisinskebildediagnostiske metoder.Kjetil RommetveitGruppe /analyse av en god og endårlig artikkelPresent. i plenumMiddag

Fredag 3. oktober

Technology assessment/ helse-tjenesteforskning 1.Foreleser ikke avklartTechnology assessment/ helse-tjenesteforskning 2.Foreleser ikke avklartHvordan lage retningslinjer forpraksis? Eksempel.

A. Espeland.Hvordan få prosjekter formeltgodkjent (REK/NSD, SLV,Bioteknologi-nemda osv) for ulikekliniske studier.LunsjHvordan skrive en god artikkel.

Kenneth Hugdahl.Evidence Basert Radiologi.

Foreleser ikke avgjort.Avslutning.Jarle Rørvik.

Kursplan


(Januar til mai 2008 )

AV. PROFESSOR DR. MED. PER HJ.NAKSTAD, Nevroradiologisk avdeling,Medisinsk Service Divisjon, UllevålUniversitetssykehus, 0407 Oslo

Artikler1. Eikefjord E, Askildsen JE, Rørvik J.

Cost-effectivness analysis (CEA) ofintravenous urography (IVU) andunehanced multidetector computedtomography (MDCT) for initial inve-stigation of suspected acute urolithi-asis. Acta Radiol 49 (2008): 222-229

2. Jacobsen E. Hjerneinfarkt – endo-vasculære behandlingsteknikker.Tidskr Nor Legeforen 6 (2008): 698-702

3. Pettersen R, Haig Y, Nakstad PH,Bruun Wyller T. Subtypes of urinary

incontinence after stroke: relation tosize and location of cerebrovasculardamage. Age and Aging, feb. 4(2008): 1-3

4. Sunde P, Tariq R. Ultralyd – et godtalternative til MR ved skulderlidelser.Tidskr Nor Legeforen 7 (2008): 842

Editorials1. Skjennald A. Introduction to a series

of methodological Contributions.Acta Radiol 49 (2008): 4

PS.Vennligst send i opplysninger om publi-kasjoner til Per Hj. Nakstad hvis du ikkefinner din artikkel referert under dennespalten.Denne gang kan opplysninger om publi-kasjoner ha gått tapt!

Tekniske opplysninger

Søknader tilRadiolog-foreningens fond• Professor dr.med. Johan Frimann-Dahls fond til fremme av norsk radio-logisk forskning

• Haakon og Sigrun Ødegaards fond tilfremme av norsk radiologisk forskning

Begge fondene gir støtte til vitenskapeligundersøkelser, publikasjoner av viten-skapelig materiale og studiereiser i for-bindelse med radiologisk forskning.

For begge fond sendes søknadermed prosjektbeskrivelse og en kortCV til:Professor Hans-Jørgen SmithBilde- og intervensjonsklinikkenRikshospitalet HF, 0027 Oslo

Søknadsfrist: 1. august 2008

Vitenskapelige publikasjoner avnorske radiologer


Annonse

Gruppe & Spesialreiser as

Fellestur til ECR i Wien5. – 10. mars 2009

CIC Gruppe & Spesialreiser kan igjen tilby reiser til Wien ifb med ECR, som er og blir en av de mer populæreradiologi kongressene. I 2008 ble det igjen satt rekord med 17.837 deltagere fra 95 land. Neste års kongressgår av stabelen 6. - 10. mars. De laveste prisene får du ved bestilling før 24. oktober 2008. Det er begrensetantall plasser, og det er ”førstemann til mølla” - prinsippet som gjelder.

GENERELT ECR WIENKongressen starter med flere symposium fredag 6. mars kl 08.30 og avsluttes tirsdag den 10. mars på formiddagenca kl 14.00.

For fly / innkvartering, kontakt snarest: [email protected] kan også ta kontakt med oss via vår Web-side: http://www.cic.asFor påmelding til selve kongressen, se kongressens Web-side: http://www.ecr.org

REISERUTEDet er lagt opp til utreise fra Oslo til Wien formiddag/ettermiddag den 5. mars, og retur fra Wien den 10. mars ettermid-dag/kveld. Vi gjør oppmerksom på at vi har begrenset med plasser pr avgang. Transport fra flyplassen til hotellet og til-bake til flyplassen er inkludert på fellesavreisene. Ved andre ønsker/behov, tilpasser vi naturligvis reiseopplegget.

INNKVARTERINGVi kan tilby innkvartering på hoteller med god standard – turistklasse og førsteklasse. Hotellene ligger sentralt i Wienmed gangavstand til Stephansdomen og t-banestasjon med linje direkte til kongressen.

TURPRISERPriser fra NOK 7.730,- pr person som inkluderer fly fra Oslo – Wien t/r med Austrian Airlines direkte, transport flyplass– hotell t/r, 5 netter i delt dobbeltrom på hotell med frokost, rett ved Stephansdomen (midt i sentrum av Wien). I tilleggkommer flyskatter – ca. NOK 697,- pr person, avbestillingsforsikring samt evt. reiseforsikring.

De laveste prisene får du ved bestilling innen 24. oktober!

PÅMELDINGFor tilbud med påmeldingsskjema samt alle detaljer hva gjelder flyruter og innkvartering, vennligst send oss en e-post ( [email protected] ), vedlagte svarslipp eller ta kontakt på telefon 22 59 19 80.

FOR TILBUD, VENNLIGST FYLL UT OG RETURNER SVARSLIPP TIL:

C I C Gruppe & Spesialreiser asv/May TellefsenPostboks 5123 Majorstuen0302 Oslo

JA – jeg ønsker å motta tilbud på fellestur til ECR Wien 2009

Navn:………………………………………….…….………….....................…. Tlf.:……...............……….…………

Firma/institusjon:…………………………………….…............................……… Fax:…................………...…………

Avdeling:……………………………..............…....…… E-post:………....................................……………………………

Adresse:…………………………………............….…. Postnr/sted:..………........................................………..………..

Fax: 22 59 19 81


Tekniske opplysninger

Redaksjonskomiteenfor NORAKOOlav Sporaland (leder), Sykehuset Sørlandet HF Arendal

Tor S. Egge, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Barbro Iversen, Stavanger Universitetssykehus HF

Knut Korsbrekke, Bergen Røntgeninstitutt

Kulbir Singh, Universitetssykehuset i Nord Norge HF

KvalitetsutvalgetCarsten Brocker (leder), Ringerike sykehus HF

Utvalg forfjernundervisningJarle Rørvik (leder), Haukeland Universitetssykehus HF

Jarl A. Jakobsen, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Carsten Brocker, Ringerike sykehus HF

Utvalg forbruk av bildediagnostikkJan Størmer (leder), Universitetssykehuset Nord Norge HF

Kirsti Løken, Sentrum Røntgeninstitutt

Petter Eldevik, Universitetssykehuset Nord Norge HF

Anne Günther, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Finn G. Lilleås, Tromsø MR-senter (TMRS)

Norsk radiologiskforenings fagutvalg:

Spesialitetskomiteen i radiologi(2006 – 2009)Paulina Due Tønnessen (leder), Radiumhospitalet Rikshos-

pitalet HF

Kjell Arne Kvistad (nestleder), St. Olavs Hospital HF

Jan Fredrik Prytz, Nordlandssykehuset HF

Mona K. Beyer, Stavanger Universitetssykehus HF

Dan Levi Hykkerud (YLF), Akershus Universitetssykehus HF

Varamedlemmer:

Tor S. Egge, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Kulbir Singh, Universitetssykehuset i Nord Norge HF

Fredrik Christian Nome (YLF), Nordlandssykehuset HF

Styret i Norsk radiologisk forening

2007-2009

LederNils Einar Kløw M: 41 51 02 47Ullevål Universitetssykehus HF A: 22 11 80 800407 OsloE-post: [email protected]

NestlederElse Berit Velken A: 38 12 21 77Røntgeninstituttet i Kristiansand M: 91 61 02 58E-post [email protected]

Sekretær vitenskapelige sakerGaute Hagen A: 23 07 00 00Rikshospitalet M: 90 11 83 25Sognsvannsv. 20, 0027 OsloE-post [email protected]

Sekretær foreningssakerAnne Sofie Larsen A: 69 86 00 00Sykehuset Østfold HF M: 95 12 42 53Cicignongt. 19, 1606 FredrikstadE-post [email protected]

KassererUnni Bergan A: 73 86 87 63St Olavs Hospital M: 91 69 94 38Olav Kyrresgt 17, 7030 TrondheimE-post: [email protected]

6. medlemAnne Taule A: 55 97 64 69Haukeland Universitetssykehus M: 97 53 18 91P.B. 1, 5021 BergenE-post [email protected]

7. medlemAnna Rød Nyland A: 52 73 62 43Haugesund sykehus M: 95 99 60 38P.B. 2170, 5504 HaugesundE-post: [email protected]

1. varamedlemRoar Pedersen A: 35 56 04 16Telemark Røntgensenter M: 92 04 19 96C E Berg-Hansensv. 26, 3916 PorsgrunnE-post: [email protected]

2. varamedlemTiril Gossé Thompson A: 32 11 60 00Sykehuset Buskerud HF M: 97 54 35 68Dronningensgt. 28, 3004 DrammenE-post: [email protected]

www.radiologforeningen.no


Indikasjoner: Ikke-ioniskt røntgenkontrastmiddel for undersøkelse av kroppens kar og hulrum. Ref. 1 Rosati G”Clinical utility and safety profile of iomeprol”Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S120-S124, 1994. Ref. 2 Gallotti A, Uggeri F,Favilla A, Cabrini M, de Haën C”The chemistry of iomeprol and physico-chemical properties of its aqueous solutions and pharmaceutical formulations” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S1-S12, 1994. Ref. 3 Hagen B, Klink G ”Contrastmedia and pain: hypotheses on the genesis of pain occuring on intraarterial administration of contrast media” In: Taenzer V, Zeitler E (Eds), ”Contrast media in urography, angiography and CT”, Stuttgart, pp. 50-56, 1983. Ref. 4 Elroy R,Corot C, Belleville J ”Contrast media for angiography. Physicochemical properties, pharmacokinetics and biocompatibility” Clinical Materials, 1991; 7: 89-197. Ref. 5 Fisher HW ”Haemodynamic reactions to angiographic media”Radiology 91: 66-73, 1968. Ref. 6 Morisetti A, Tirone P, Luzzani F, de Haën C ”Toxicological safety assessment of iomeprol, a new X-ray contrast agent” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S21-S31, 1994. Ref. 7 Muralidhara andNarasimhamurthy K ”Assessment of in vivo mutagenic potency of ethylenediaminotetraaceticacid in albino mice” Fd Chem Toxic, 1991; 29 (12): 845-849 Ref. 8 Ibim SE, Trotman J, Musey PI, Semafuko WE ”Depletion of essen-tial elements by calcium dis dium EDTA treatment in the dog” Toxicology, 1992; 73 (2): 229-237 Ref. 9 Oosterlinck W, Verbeeck R, Cuvelier C, Vergauwe D ”Rationale for local toxicity of calcium chelators” Urol Res, 1992; 20(1): 19-21 Ref. 10 Braide VB, Grill V, Delbello G ”Calcium ethylenediam netetraacetate toxicity in the rat: ultrastructural effects on skin collagen” Pharmacological Research Communications, 1988; 20 (2): 133-146. Ref. 11 LaNoce A, Bertani F, Lorusso V, Luzzani F, Tirone P, de Haën C ”Preclinical safety assessment of iomeprol for injection as contrast medium for myelography” Eur J Radiol 18 (Suppl. 1): S43-S50, 1994. Ref. 12 Felder E et al.(Bracco International BV, Amsterdam, The Netherlands). US 5066823 (1991). Priority Italian Application 20647 A/87 (1987). Ref. 13 Felder E and Bianchi S (Bracco Industria chimica SpA, Milan, Italy). European Patent 1069934 (1986).Priority Italian Application 22786A/82 (1982). Ref. 14 Thomsen H, Morcos S, Erley C, Grazioli L et al. “Comparison of the Effects on Renal Function of Iomeprol-400 and Iodixanol-320 in Patients With Chronic Kidney DiseaseUndergoing Abdominal Computed Tomography”.*Av alle ikke-ioniske monomere kontrastvæsker.

NNåå ii 550000 mmll oopppplløøssnniinngg

Please note: For current prescribing information refer to the package insert and/or contact your local INITIOS organisation. INITIOS AB, Trollåsveien 6, PB. 83, 1411 Kolbotn, telefon 66 89 02 00

• Høy kontrastvirkning (ref 1)

• Klinisk sikkerhet (ref 1)

• Lavest osmolalitet* (ref 2,3,4)

• Lavest viskositet* (ref 1,5)

• Høyeste jod konsentrasjon (ref 1)

• Uten kelater* (ref 6,7,8,9,10)

• Lav toksisitet (ref 6,11)

• Bredt sortiment

• Miljøvennlig produksjon (ref 1,12,13)

I ACTIVE studien blir Iomeron® og Visipaque® sammenliknet angående utviklingen av CIN (kon-trast indusert nyreskade). Resultatet viser at Iomeron® har signifikant færre tilfeller (0%-6,9%)av CIN utvikling hos nyresyke pasienter.

Abdominal Computed Tomography: Iomeron® 400 vs Visipaque® 320Enhancement, ACTIVE studien er en prospektiv, multisenter studie.Formålet var å sammenligne effekten på nyrefunksjonen og insidensenav CIN hos pasienter med middels til alvorlig nyreskade som gjennom-går MDCT undersøkelse av leveren.

Active-studien viser mindre forekomst av nyreskade,ved MDCT undersøkelser, hos pasienter med dårlignyrefunskjon ved bruk av Iomeron® kontra Visipaque®

(ref 14)

LLeess AAccttiivvee--ssttuuddiieenn“Invest Radiol 2008; 43: 170-178”

For nærmere informasjon: Tlf. 66 89 02 00, www.initios.com


Abstrakt

Kongressen ble som vanlig holdt i Chi-cago i slutten av november. Vinden varsur og temperaturen nær frysepunktet.Men det var heldigvis ingen snø.Kongressen ble besøkt av 61.980

som er en økning på 1%. 27.848 (45%)var registrert som profesjonelle. Utstil-lere utgjør 28054 (45%), mens resten erregistrert som gjester.Det ble presentert tre norske

abstracts1. Clinical utility of microbubble con-

trast-enhanced ultrasound in theevaluation of vessels after livertransplantation. AE Berstad, K Bra-brand, AE Foss, [email protected].

2. Intraductal papillomas in dynamicMRI of the breast: sheep in wolf’sclothing? KD Kurz, A Saleh, M Bey-er, U Mødder, K Gjesdal, P Skaane.Stavanger. [email protected].

3. Do clinician read our reports? Inte-grating radiology information sys-tems with the EMR – Experiencefrom first two years. P Hurlen, ABorthne, P Gulbrandsen, [email protected]

AE Berstad, MD • K. Brabrand,PhD, Oslo, Norway • A.E.Foss, PhD([email protected])

CLINICAL RELEVANCE/APPLICATI-ON:Contrast-enhanced US was a valuablesupplement to conventional Doppler USin approximately 20% of patients afterliver transplantation.PURPOSE:The utility of contrast-enhanced ultra-sound (US) for vascular visualizationafter liver transplantation in a clinicalsetting was examined.METHOD AND MATERIALS:From September 2004 to February2006, 56 Adult patients were liver trans-

planted in our hospital (median 47years, range 19 to 71, 33 were men).After surgery, the hepatic artery (HA),portal vein (PV) and liver veins wereroutinely assessed by conventionalDoppler US using an Aquson Sequoiamachine. The HA was assessed bothextra- and intrahepatically. If the exami-ner was not confident about the state ofthe vessels, contrast-enhanced US wasperformed by an experienced radiologistusing one or more doses of SonoVue(Bracco, Italy) intravenously. CT or MRof the liver vasculature was used as areference standard.RESULTS:A total of 443 Doppler US examinationswere performed (median 6 per patient,range l to 31). Conventional Doppler USwas inconclusive in 13 (3%) of examina-tions, and in 10 of 56 (18%) patients.Insufficient visualization included the HAin 8 of these 10 patients.However, contrast-enhancement enab-led documentation of an open HA in allthese. HA was very small in one, andthe signal suggestive of stenosis inanother. An open HA was confirmed thenext day by CT or MR in 7, and by con-ventional ultrasound in the remainingpatient. The PV could not be adequatelyassed by conventional Doppler US intwo patients (4%).Contrast enhancement revealed portalvenous thrombus in one patient and anopen vein with sharp bend in the other,each of the findings confirmed by MR.CONCLUSION:In most cases (approximately 80%),conventional Doppler US was sufficientto document open vessels after livertransplantation. 1Supplementary con-trast-enhanced US provided correctinformation in the remaining patients.

Do Clinicians Read ourReports? Integrating Radiolo-gy Information Systems with

the EMR—Experiences fromthe First Two YearsP. Hurten, MD, MS, Lørenskog, Norway• A. Borthne, MD, PhD • P Gulbrandsen.MD, PhD ([email protected])

CLINICAL RELEVAN-CE/APPLICATION:Integrating radiology information sys-tems with the EMR gives clinician fasterand easier access to radiology reports,but an adaptation period of one yearshould be expectedPURPOSE:To monitor the clinical use of radiologyreports over time after integrating theradiology services with the EMR.METHOD AND MATERIALS:In 2004, both a RIS and a hospital wideEMR was introduced. In January 2005,the RIS was integrated with the EMRthrough messages, and both the prelimi-nary reports from the first reading andthe final reports were transmitted. PACSwas introduced in May 2005, and wasintegrated with the EMR, making ima-ges available from the record. The prin-ting of paper reports was discontinued.Data sets describing the availability anduse of different categories of radiologyreports for in-patients were retrievedfrom our EMR and RIS in March 2005,and then 4 times with 4 month intervalsfrom October 2005 to October 2006, intotal 5 sets and 8,225 examinations.RESULTS:Traditionally, clinicians received theresults of radiology examinations fromclinical demonstrations, paper reports ortalking to radiologists. Even thoughavailable in the EMR from January2005, in March, the median time from anexamination was performed until areport was viewed in the EPR, was 2d9h36m. After the technology shift inMay, this dropped to 4h59m, further to2h20m, lh37m and lh36m for the nextperiods. Most final reports were read.Initially, the percentage was 94,5%,then 97,6%, 95,3%, 94,6% and 95,0%.For preliminary CT reports, the initialpercentage reports read was 98,6%. Forthe next periods, the results were97,3%, 83,8%, 85,0% and 85,6%. Forpreliminary reports from other modaliti-es, the percentages were 96,3%,93,2%, 39,5%, 58,3% and 58,0%.

RSNA 2007Nils-Einar Kløw


CONCLUSION:It took the clinicians a year to adapt tothe technology shift that made radiologyreports available both faster and easier,and from that point on the use seemsstable. Almost all final reports are vie-wed. Most preliminary reports are alsoviewed, but the percentage is higher forCT examinations than for other catego-ries, possibly indicating that CT imagesare more difficult to interpret for most cli-nicians than plain X-rays, and the preli-minary reports thus of greater demand.

LL-BR3073Intraductal Papillomas inDynamic MRI of the Breast:Sheep in Wolfs Clothing?K.D. Kurz, MD, Stavanger, Norway. A.Saleh, MD, M. Beyer, MD, U. MødderMD, PhD, K. Gjesdal, PhD, P. Skaane,MD, PhD (kurk@sus no)

PURPOSE/AIM OF THE EXHIBIT:Intraductal papillomas of the breast aredifficult to diagnose due to their incon-sistent clinical symptoms and radiologi-cal features. The varying appearance ofpapillomas in dynamic breast MRIbased on exams from 18 women withhistologically proven papillomas will bediscussed additional to a review of thecurrent literature.CONCLUSION/SUMMARY:The MRI appearance of intraductal papil-lomas reaches from enhancing lesionswith irregular borders mimicking malig-nancy over masses with benign morpho-logy and enhancement to occult. Papillo-mas should be considered in the differen-tial diagnosis of breast lesions with highlysuspicious appearance on MRI and biop-sy taken to confirm malignancy prior totherapy initiation. MRI may also be auseful supplement to galactographywhen suspecting papillomas.

Abstrakt

Standard sagittale og axiale serier vilofte ikke gi tilstrekkelig fremstilling avplassforholdene i foramen intervertebra-le. På grunn av anatomien vil de sagitta-le seriene alltid treffe skrått på foramen.De axiale seriene dekker kun et utsnittav cervicalcolumna basert på de sagit-tale seriene og er ofte preget av svelge-og pulsasjonsartefakter. De gir i tilleggkun fremstilling av plassforholdene ianteroposteriørt plan.Mange steder brukes konvensjonelle

røntgenundersøkelser med skråprojek-sjoner i tillegg til MR. Disse gir kun frem-stilling av de benede forholdene i for-amina. Bløtdelsstrukturer som skiveinn-hold, hypertrofiske ligamenter og kap-selstrukturer bidrar til å gi foraminalestenoser og disse kan kun oppdagesmed MR.

Vår standard protokoll for MR cervi-calcolumna innebærer sagittal T1,sagittal T2, axial T2* og skråcoronalT2. Skråserien gjøres som en multiangle FSE serie, snittene vinkles 90grader på foraminas lengdeakse bilate-ralt. Med en serie på 3,5 minutter frem-stilles begge siders foramina. Metodener robust og kan brukes selv på eldreutstyr med minimalt økt tidsforbruk påserien.Etter vår erfaring gir bruk av skråseri-

er en komplett og bedre fremstilling avforamina i alle nivåer i cervicalcolumna.Ofte oppdages klinisk signifikante seno-ser i nivåer som ikke ville blitt oppdagetmed standard serier. Bruk av skråseriergir således en betydelig sikrere diag-nostikk av nerverotsaffeksjon med kunbeskjeden ekstra tidsforbruk.

MR cervicalcolumna - skråserier

FRODE LOHNE, SYKEHUSET I VESTFOLD TØNSBERG

ABSTRAKT FRA RADIOLOGFORENINGENS HØSTMØTE 2007

Det mest sentrale tema i nær fremtidsett med nukleærmedisinske øyne errelasjonen til radiologi, både nasjonaltog internasjonalt. Vår spesialitet vil istor grad bli dominert av hybrid bildedi-agnostikk med anvendelse av CT ogmuligens MR ved de fleste nukleærme-disinske undersøkelser. Det foreliggeret ”White paper” fra ERA og EANM omsamhandel mellom fagene, men dettehøster motbør innen mange nasjonalenukleærmedisinske miljø i Europa. Viser imidlertid at det ligger an til en frede-lig sameksistens med litt forskjellig synpå hvordan vi skal utføre de forskjelligeoppgaver, men med et ønske om åsamarbeide for å definere utdannelseog oppgaver til en hybridspesialist.For nukleærmedisin egen del vil

utviklingen gå mot raskere skannere, ogønske om å benytte fluor (18-F) sompositron emitter i stedet for meget kortli-vede isotoper som 11-C, og 13-N. Detvil neppe bli mange flere cyclotroner iNorge, men at 3-4 nye PET-sentra vilkomme basert på tilsendte F og egen-produserte 68-Ga forbindelser. Etpotensielt stort problem er tilgjengelig-het av ikke registrerte radiofarmaka. Enrekke radiofarmaka benyttes regelmes-sig under klinisk utprøving rundt i Euro-pa, men det foreligger ingen kommersi-elle krefter bak disse, og mulighetenefor å ta disse i bruk ved dagens regula-toriske system er komplisert.

Nukleær-medisinskefremtidsutsikter

TORE BACH-GANSMO,prof. dr. med.Senter for Nukleærmedisin/PETHaukeland Universitetssykehus,Bergen


Dr. grads arbeid i radiologiBrain MRI changes in Parkinson’s disease – a cross sectional study.

Parkinsons sykdom karakteriseres avmotoriske symptomer (parkinsonisme)slik som skjelvinger, langsomme beve-gelser, muskelstivhet og holdningsen-dringer. Årsaken til Parkinsons sykdomer ukjent. Sykdommen utvikler seg overmange år og i sykdomsforløpet vilmange utvikle kognitiv svikt/hukom-melsesproblemer og også demens. Vikjenner ikke til årsakene til disse menta-le endringene, og det er også lite kunn-skap om hvordan hjerneforandringeneved Parkinsons sykdom skiller seg fraandre typer demens. Dette var utgangs-punktet for at vi ville gjøre en studie medmagnettomografi (MR) bilder ved Par-kinsons sykdom med pasienter i ulikestadier av sykdommen.Avhandlingen er basert på MR bilder

av pasienter med Parkinsons sykdomog friske eldre, samt pasienter med toandre typer demens; Alzheimers syk-dom og demens med Lewy legemer, ensykdom som har elementer av både Alz-heimers sykdom og Parkinsons syk-dom. Alle MR undersøkelsene er gjortved radiologisk avdeling ved StavangerUniversitetssjukehus.Avhandlingen viser at forandringer

sett i hjernens hvite substans, som mansetter i sammenheng med forandringer iblodgjennomstrømningen i hjernen, ikkeer økt hos pasienter med Parkinsonssykdom. Vi fant imidlertid at pasientermed demens ved Parkinsons sykdomhar mer av denne type forandringer ennde uten demens. Vi fant videre at pasi-enter med Parkinsons sykdom ogdemens hadde større grad av hjernea-trofi (”hjernesvinn”) både i hjernebarkenog mer sentralt i hjernen, enn pasienteruten demens og friske kontrollpersoner.For første gang har vi vist at Parkinson-pasienter med milde hukommelsespro-blemer har forandringer i grå substanssom skiller dem fra pasienter uten kog-nitiv svekkelse. Dette indikerer at allere-de de tidlige stadiene av mental svek-kelse kan knyttes til konkrete forandring-er i hjernen.

Avhandlingen viser også at endring-ene som skjer i hjernens grå substanser forskjellig mellom de ulike demensty-pene. Vi fant blant annet forskjellermellom demens med Lewylegemer ogParkinsons sykdom. Dette er ikke visttidligere. Avhandlingen har brakt nykunnskap om hjerneforandringer vedParkinsons sykdom og andre typerdemens, som vil kunne få betydning fordiagnostikk av personer med hjernesyk-dommer. Funnene fra undersøkelseneer møtt med stor interesse også interna-sjonalt, og arbeidene er publisert i aner-kjente medisinske tidsskrifter.Arbeidene utgår fra Universitetet i

Bergen. Hovedveileder var professor dr.med. Dag Aarsland og biveileder pro-fessor dr. med. Jan Petter Larsen. Prø-veforelesningen og disputasen for PhD-graden ble gjennomført 9.11.2007 vedUniversitetet i Bergen. 1. opponent varprofessor John O'Brien, Wolfson Rese-arch Centre, Institute for Ageing andHealth, Newcastle General Hospital,Newcastle-upon-Tyne, England. 2. opp-onent var professor dr. med. Knut Enge-dal, Geriatrisk avdeling, Ullevål Univer-

sitetssykehus. Komiteleder var profes-sor Anders Lund, Institutt for kliniskmedisin, Universitetet i Bergen. Emnefor prøveforelesningen var “Diagnosticwork-up of dementia - an evidencebased review”.Mona Beyer arbeider nå som sek-

sjonsoverlege med ansvar for MR ognevroradiologi ved Stavanger Universi-tetssjukehus.

1. Beyer MK, Larsen JP, Aarsland D.Gray matter atrophy in Parkinsondisease with dementia and dementiawith Lewy bodies. Neurology. 2007Aug 21;69(8):747-54.

2. Beyer MK, Janvin CC, Larsen JP,Aarsland D. A magnetic resonanceimaging study of patients with Park-inson's disease with mild cognitiveimpairment and dementia usingvoxel-based morphometry. J NeurolNeurosurg Psychiatry. 2007Mar;78(3):254-9.

3. Beyer MK, Aarsland D, Greve OJ,Larsen JP. Visual rating of whitematter hyperintensities in Parkinso-n's disease. Mov Disord. 2006Feb;21(2):223-9.

4. MK Beyer, D Aarsland. Grey matteratrophy in early versus late dementiain Parkinson's disease. Parkinso-nism & Related Disorders. In pressjan 2008.

Doktorgrad

Mona Beyer

Neste nummer av

Noraforum

september 2008

Doktorgrad


Det viser Anne Negård i sin avhandlingMagnetic resonance imaging of thesmall bowel in Crohn's disease: A clini-cal study, som utgår fra Radiologiskavdeling, Ullevål Universitetssykehus ogUniversitetet i Oslo. Veiledere for arbei-det har vært Professor Nils-Einar Kløwog overlege dr med Idar Lygren.I dette arbeidet ble den diagnostiske

treffsikkerheten av MR med og utenopplæring av radiologene sammenlik-net. Videre ble to MR metoder for fram-stilling av tynntarmen - en enklere tek-nikk der pasienten drakk kontrastmiddelog en annen der kontrasten ble installertvia magesonde også sammenlignet. Hit-til har røntgen vært den vanligste måtenå kartlegge tynntarmen på hos dissepasientene, men røntgen har diagnos-tiske begrensninger og representererstrålebelastning. MR har de siste åreneblitt introdusert som et nytt undersøkel-ses alternativ.40 pasienter med Crohn's sykdom ble

undersøkt med begge metoder og beg-ge viste god diagnostisk treffsikkerhet(1). Når pasientene drakk kontrastmid-delet ble tynntarmen mindre utvidet ennnår kontrasten ble installert via mage-sonde, men å drikke kontrasten førte tilmindre ubehag og magesmerter forpasientene (2). 60 MR undersøkelserble også vurdert av erfarne og uerfarneradiologer (3). De uerfarne radiologenetolket stort sett bildene bra, men treffsik-kerheten økte etter opplæring (4). Fun-nene fra våre studier er viktige for at MRav tynntarm skal bli etablert som et diag-nostisk tilbud og brukt i oppfølgingen av

pasientene med Crohn's sykdom. Dettevil bedre diagnostikken, redusere rønt-genstrålebelastningen og redusere pasi-entenes ubehag knyttet til undersø-kelsene, konkluderer Negård.Prøveforelesning og disputas for

Ph.D.-graden, ble gjennomført 12.02.2008 med Docent overlege LennartBlomqvist fra Karolinska Universitets-sjukhuset som førsteopponent, overlegeHeidi Beate Eggesbø fra Aker Universi-tetssykehus som andreopponent ogProfessor dr med Andreas Rydning fraAkershus Universitetssykehus som tre-

dje medlem av bedømmelseskomiteen.Hans Jørgen Smith fra Fakultetsdivisjo-nen Rikshospitalet, Universitetet i Oslo,var leder av disputasen.Anne Negård er nå ansatt i Avdeling

for kvalitet og prioritering i Helsedirekto-ratet.

1. Negaard A, Paulsen V, Sandvik L,Berstad AE, Borthne A, Try K,Lygren I, Storaaas T, Klow NE. Pro-spective comparison of MRI usingan oral solution with MRI enterocly-sis in patients with suspected orknown Crohn’s disease. EuropeanRadiology 2007 Sep; 17(9):2294-301.

2. Negaard A, Sandvik L, Berstad AE,Paulsen V, Lygren I, Borthne A,Klow NE. MRI of the small bowelwith oral contrast or nasojejunal intu-bation in Crohn’s disease: Randomi-zed comparison of patient acceptan-ce. Scandinavian Journal of Gastro-enterology 2008 Jan; 43(1):44-51.

3. Negaard A, Sandvik L, Mulahasano-vic A, Berstad AE, Klow NE. Magne-tic Resonance Enteroclysis in thediagnosis of small intestinal Crohn’sdisease: Diagnostic accuracy andinter- and intra-observer agreement.Acta Radiologica ;2006(10) :1010-1018.

4. Negaard A, Mulahasanovic A, Rei-saeter L, Aasekjaer K, Sandvik L,Kløw NE. Crohn’s disease evaluatedwith Magnetic Resonance Enterocly-sis: Diagnostic performance of expe-rienced and inexperienced readersbefore and after training.

Dr. grads arbeid i radiologiMagnetisk resonanstomografi (MR) har god diagnostisk treffsik-kerhet for pasienter med Crohn's sykdom i tynntarm.

Anne Negård

Svar påMR-caput

side 14:

Pilene peker mot væskefylte hulrombasalt i basalgangliene på venstresiden. De er skarpt avgrensede motnormalt parenchym uten tegn tilgliose på FLAIR-bildet.Dette er forstørrede perivasculære

hulrom, et hyppig forekommende

funn på MR og CT. Dette tilleggesingen klinisk betydning.Funnet er ikke et lakunært infarkt.

En slik feildiagnose vil kunne få ensvært uheldig klinisk beydning.

FGL

GE Healthcare

Pasienten: 63 år gammel mann med histologisk verifisert 2,8 cm hepatocellulært carcinom (HCC) i høyre leverlapp.

Det ble utført en ” Trans-arteriell kjemo embolisering av lever. (TACE)”. Grunnet kompleks karanatomi, ble det utført transarteriell 3D angiografi med Innova 3D med 40°/s for å lokalisere tumors tilførende kar og for å velge beste adkomstvinkel ved intervensjon. Dette ble fulgt av en selektiv kateterisering med et mikrokateter.Kontroll etter prosedyren ble gjort med Innova CT med 20°/s. De rekonstruerte aksiale og koronale bildene ble sam-menlignet med CT undersøkelse gjort før intervensjonsprosedyren for å bekrefte tilstrekkelig tumorbehandling før pasienten forlot angiografilaboratoriet.

”Innova 3D/CT rotasjonsangiografi er fordelaktig for lokalisering og kateterisering av tumors tilførende kar under selektiv embolisering ved kompleks anatomi.”

Innova 4100IQ

Angiolab med CT-funksjon

Ref: Universitätsklinikum Leipzig, Klinik ond Poliklinik für Diagnostische und Interventionelle Radiologie, TysklandDr. Med Michael Moche, Dr. Med Franck Deckert

Innova 3D VR viser tumors tilførende kar

Innova CT aksiale bilder etter intervensjon

Innova CT koronale bilder etter intervensjon

Pre-operativ CT med tumor

RETUR: Norsk radiologisk forening, c/o Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo

B

NORAFORUM · 2018-11-26 · NORAFORUM —Tidsskriftforradiologi ognukleærmedisinnr.1/2008 5...

Documents

Transcript of NORAFORUM · 2018-11-26 · NORAFORUM —Tidsskriftforradiologi ognukleærmedisinnr.1/2008 5...