Eksamen 17.06.2010

NOR1211 Norsk hovudmål/hovedmålNOR1218 Norsk for elevar/elever med samisk som andrespråkElevar/Elever

Utsett prøve / Utsatt prøve juni 2010

Nynorsk/Bokmål

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 2 av 14

Nynorsk

Eksamensinformasjon

Eksamenstid: 5 timar

Hjelpemiddel: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andreverktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk,samisk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogramtillatne.

Bruk av kjelder: Det finst ulike måtar å føre opp kjelder på. Det vesentlege erat alle kjelder som blir brukte til eksamen, skal førast opp påein slik måte at lesaren kan finne fram til dei.

Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på så vellærebøker som annan litteratur. Dersom du bruker utskrifteller sitat frå nettsider, skal du føre opp nøyaktig nettadresseog nedlastingsdato.

Vedlegg:Annonse frå Redd Barna, Drammens Tidende 30.01.2010

Bloggar:Stumping av røyken superaune.blogg.no/blogg.htmlDiktanalyse i skolen ungmann.vgb.no/God morgen alle sammen ibenholten.blogg.no/

Dahlsveen, Heidi: ”Marjileta”, Innføringsbok i muntligfortellerkunst, Universitetsforlaget 2008. Omsett til nynorsk avUtdanningsdirektoratet

Nilsen, Lillebjørn: ”Stilleste gutt på sovesal 1”, Oslo 3 (1979)http://home.online.no/~bjni/oslo3.htm

Pollan, Brita (red.): ”Den dovne og ureinslege jenta”, SamiskeBeretninger, Aschehoug Tradisjon, 2005. Omsett til nynorskav Utdanningsdirektoratet

Andre opplysningar: Du skal svare på oppgåva i del A.I del B er det fem oppgåver. Du skal svare på éi av dei.

Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12.

Rettleiing om vurderinga: Sjå vurderingsrettleiinga.

Side 6 er blank.

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 3 av 14

NynorskDu skal svare på oppgåva i del A og deretter svare på éi av oppgåvene i del B.

Del A KortsvaroppgåveSvaret bør ikkje vere lengre enn ca.250 ord.

Vedlegg: Utdrag frå tre bloggar – ”Diktanalyse i skolen”, ”Stumping av røyken” og ”God morgenalle sammen”

Samanlikn språk og innhald i dei tre bloggane.

Del B LangsvaroppgåveSkriv nummeret på den oppgåva du har valt, og lag overskrift sjølv.

Oppgåve 1Lillebjørn Nilsen: ”Stilleste gutt på sovesal 1”, frå albumet Oslo 3 (1979)

Tolk songteksten.

Oppgave 2Vedlegg: Lillebjørn Nilsen: ”Stilleste gutt på sovesal 1”, frå albumet Oslo 3 (1979)

Les songteksten til Lillebjørn Nilsen, og bruk han som inspirasjon. Skriv ei novelle som handlarom barndom og heimlengt. Lag overskrift sjølv.

Oppgave 3Vedlegg: Dei to forteljingane ”Marjileta” og ”Den dovne og ureinslige jenta”

Tolk og samanlikn dei to tekstane.

Oppgave 4Ta utgangspunkt i minst to av tekstvedlegga og skriv eit kåseri om barn sin plass ivaksenverda. I kåseriet ditt skal det komme tydeleg fram kva for tekstar du bruker.

Oppgave 5Vedlegg: Reklameannonse frå Redd Barna

Analyser den samansette teksten. Vurder verknaden av slike annonsar.

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 4 av 14

Bokmål

Eksamensinformasjon

Eksamenstid: 5 timer

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andreverktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samiskog fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammertillatt.

Bruk av kilder: Det finnes ulike måter å oppgi kilder på. Det vesentlige er atalle kilder som blir brukt til eksamen, skal oppgis på en slikmåte at leseren kan finne fram til dem.

Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøkersom annen litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat franettsider, skal du oppgi nøyaktig nettadresse ognedlastingsdato.

Vedlegg:Annonse fra Redd Barna, Drammens Tidende 30.01.2010

Blogger:Stumping av røyken superaune.blogg.no/blogg.htmlDiktanalyse i skolen ungmann.vgb.no/God morgen alle sammen ibenholten.blogg.no/

Dahlsveen, Heidi: ”Marjileta”, Innføringsbok i muntligfortellerkunst, Universitetsforlaget 2008. Til nynorsk vedUtdanningsdirektoratet

Nilsen, Lillebjørn: ”Stilleste gutt på sovesal 1”, Oslo 3 (1979)http://home.online.no/~bjni/oslo3.htm

Pollan, Brita (red.): ”Den dovne og ureinslege jenta”, SamiskeBeretninger, Aschehoug Tradisjon, 2005. Til nynorsk vedUtdanningsdirektoratet

Andre opplysninger: Du skal svare på oppgaven i del A.I del B er det fem oppgaver. Du skal svare på én av dem.

Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12.

Veiledning omvurderingen:

Se vurderingsveiledningen.

Side 6 er blank.

Vedlegg

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 5 av 14

BokmålDu skal svare på oppgaven i del A og deretter svare på én av oppgavene i del B.

Del A KortsvaroppgaveSvaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.

Vedlegg: Utdrag fra tre blogger – ”Diktanalyse i skolen”, ”Stumping av røyken” og ”God morgenalle sammen”

Sammenlign språk og innhold i de tre bloggene.

Del B LangsvaroppgaveSkriv nummeret på den oppgaven du har valgt, og lag overskrift selv.

Oppgave 1Vedlegg: Lillebjørn Nilsen: ”Stilleste gutt på sovesal 1”, fra albumet Oslo 3 (1979)

Tolk sangteksten.

Oppgave 2Vedlegg: Lillebjørn Nilsen: ”Stilleste gutt på sovesal 1”, fra albumet Oslo 3 (1979)

Les Lillebjørn Nilsens sangtekst, og bruk den som inspirasjon. Skriv en novelle som handler ombarndom og hjemlengsel. Lag overskrift selv.

Oppgave 3Vedlegg: De to fortellingene ”Marjileta” og ”Den dovne og ureinslege jenta”

Tolk og sammenlign de to tekstene.

Oppgave 4Ta utgangspunkt i minst to av tekstvedleggene og skriv et kåseri om barns plass i de voksnesverden. I kåseriet ditt skal det komme tydelig fram hvilke tekster du bruker.

Oppgave 5Vedlegg: Reklameannonse fra Redd BarnaAnalyser den sammensatte teksten. Vurder virkningen av slike annonser.

Vedlegg

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 7 av 14

Vedlegg side 1 av 2

Diktanalyse i skolen? av Anders | 17 januar, 2010

Erna Solberg i Høyre vil ha mindre diktanalyse i yrkesfag på videregående skoler, og mer praktiskrettet norsk, matematikk og naturfag. Hun sier det er nødvendig for yrkesfagelevene å lære mer.

Jeg er helt enig at det er ubrukelig å kunne analysere dikt. Dikt er bilder som skapes oppe i hodet.En ren fantasi. Jeg synes at all diktanalyse bør ut av norskundervisningen – også påallmennfagslinjen (som jeg gikk). Jeg har nesten ingen interesse av lese dikt. Det er for meg heltuhørt å skulle bruke en krone på å kjøpe en diktsamling. Det har ingen nytte. Jeg oppfatterdiktanalyse som et pinlig forsøk å dytte fantasier ned i strupen på forsvarsløse elever. Et dikt lar segkonstruere. Og dermed har problemene allerede tårnet seg opp for eventuelle lesere.

I norsktimene har man nytte av å bruke tid på rettskrivning, setningsoppbygning og sammenhenger.Å kunne lese og presentere tekster i ulike former er nevenyttig.

Men diktanalyse er bortkastet tid og betydningsløst.

Stumping av røyken... 24.jan.2010 kl.22:38 i Blogg 16 kommentarer

På Onsdag for 1,5 uke sia så tok æ fatt i ett av mine "nyttårsforsett", første steget t flat mage. Æ starta medjogging å sunnere matvana. En ting æ fant ut etter joggeturen min va d: Æ ska slutt å røyk. Så på torsdags

morra så tok æ min siste sigarett, å d e foreløbig min siste, ei uke & tre daga etter så har æ enda it tatt eteneste trekk av en røyk. Men no når æ sitt her ei uke & tre daga etter, så e æ egentlig it så utrolig stolt av

mæ sjøl, missforstå mæ rett. Det har gått så utrolig enkelt at æ skjønne liksom ikke hvorfor æ it har slutta forleng sia. Ja greit, d kjæm stunda der æ kjenne suget av en røyk, men klare æ å la vær i 10-15 min så e d

suget "long gone".

Så, litt over ei uke har gått, røyken e stumpa å sunnere matvana har virkelig fått sitt feste i min hverdag. Kgrase bort (1,5 kg) å flat-mage-prosjektet har fått en "flying" start å æ har SKIKKELIG trua på at det her ska

æ virkleig få til.

Så min oppfording t dæ, stump røyken å heller gi litt av det du brukt på røyk til nå som betyr nå...[lenker til Røde Kors og UNICEF]

Vedlegg

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 8 av 14

Vedlegg side 2 av 2

God morgen alle sammen !

24.jan.2010 kl.09:54 i Blogg 6 kommentarer

God morgen til alle sammen , i dag er da en helt ny dag ! : Djeg vet ikke helt hva vi skal gjøre men jeg skal da hjem i dag lirr senere i dag :Dmen jeg vil mest være sammen med den aller bestevennen min i hele verden forde jeg har hatten sånn utolig korslig overnattings helg og alt. <3 ;*Jeg har tatt menge bilder med kamera til pappa men jeg fikk ikke tatt den over til denne pcsiden jeg må ha sånn ledenigng ! ( bilder kommer når jeg kommer hjem : D )JEG HAR IKKE NOE I MOT OG GJØRE DETTE SOM DEN HELGEN IGJEN !

Google..

Har alle hatt en fin helg ?har dere gjort noe spennende i helgen ?

Vedlegg

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 9 av 14

STILLESTE GUTT PÅ SOVESAL 1Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (1979)

Husker du den gangen da vi gikk på folkeskolen,da sommer'n det var feriekoloni?Vi møtte opp på Møllergata, fikk en lapp rundt halsenmed navnet og hvor lenge vi sku' bli.Opptil åtte uker var vårt tilbud fra Kommunen.Og selvsagt måtte vi bli tida ut.Så sto vi der og stamma mens vi tok farvel med mamma.Den eneste jeg kjente der var Knut.

På Møllergata skole ble vi telt og delt i grupper,som marsjerte ned til Østban' for å dra.Jeg følte meg litt ensom da jeg så at Knut ble borte.En kompis hadde vært så fint å ha.Det var ingen som jeg kjente da jeg kom om bord i toget.Så jeg satt der uten noen ting å si.Med trill rund skalle som var klipt en gang for allepå vei til sommer'ns feriekoloni.

Ingen visste hvor vi skulle. Noen gjetta og funderte.Noen hadde vært på mange plasser før.Det var Brusetkollen, Eilert Sundt og Wergeland Og Tangenog visstnok flere steder lenger sør.Jeg kikka ut av toget det ble slutt på hus og gater.Det var trær og vann og grønt og sikkert bra.Jeg satt der nokså stille, for jeg syn's det var litt illeå bli sendt av gårde hjemmefra.

Omsider var vi framme på ord'ntlig bondelandet.Og en kraftig voksen stemme ropte: "Hør!"Så kom det fram en mann som kalte seg for "onkel",- men ingen av oss kjente'n ifra før..."Det var på Capri jeg så henne komme!" sang onkel.Og etter'n to og to marsjerte vi.Kan tro vi var et syn: førti gutter ifra by'npå vei til orn'tlig feriekoloni.

Jeg skulle vel fortelle noe spennende som skjedde.Men stort sett var det fotball og mat.Men jeg husker nokså godt at vi reiste hjem igjen.Og mamma fikk se sommer'ns resultat.Jeg hadde lang fin lugg og fine bollekinner.Hadde vrikka foten som seg hør og bør.Hadde fått no'n nye venner. Hadde felt no'n flere tenner.Men ellers var jeg akkurat som før.

Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet.Denne handla om å lengte hjem.jeg husker noen kuer,- kanskje enda flere fluer!Men det va'kke noe spennende med dem.Nå mange år etter kan jeg kikke opp på veggen,på et minne som jeg ennå har igjen.Diplomet som jeg fikk har en enkel symbolikk:- STILLESTE GUTT PÅ SOVESAL 1 -

Vedlegg

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 10 av 14

Marjileta(afroamerikansk forteljing)

Det var ein gong ei lubben, lita jente, med smilehol i kinn, på hender og på kne, som heitte

Marjileta. Ho var god, rund og snill. No er det slik at kvart sjuande år skjer det ei endring, så

den dagen Marjileta vakna opp og var blitt 14 år, var ho som eit nytt menneske. Ho var sur,

grinete og sutrete. Ho hadde éin tanke i hovudet sitt: ”Eg skal ikkje gjere det mor mi seier,

uansett kva ho seier.” Ho ville vere motsett heile verda, uansett kva som kom til å skje. Det

begynte ved frukosten. Den kjærlege mora hennar hadde dekt på med det beste ho kunne til

frukost. ”Å, Marjileta,” sa ho med den varme stemma si, ”No må du ete. Du må ete frukost,

elles vil du kaste ei ulykke over familien.” Marjileta heiv frukosten ut gjennom vindauget. Frå

då av åt ikkje Marjileta frukosten sin, og ulykka kom over familien. Kua mjølka blod, og den

yngste systera fekk kolikk.

Deretter var det skolematen sin tur. ”Marjileta, no må du ete skolematen din og ikkje

kaste han vekk på vegen. Det vil gi oss problem.” Kva gjorde Marjileta? Det mora hadde sagt

ho ikkje skulle gjere. Ho kasta maten og frukta i grøfta på veg til skolen. Familien fekk problem.

Maisbrødet ville ikkje steike, og ikkje fekk dei kjerna mjølka. Marjileta lo og lo, for ho visste

kvifor dette skjedde.

”Et middagen din, Marjileta, elles vil uhell ramme oss.” Marjileta åt ikkje middagsmat,

og uhellet kom. Potetene ville ikkje gro, og eselet nekta å gå, så dei fekk ikkje pløgd åkeren og

ikkje kunne dei dra til torget for å handle inn meir mat. Marjileta visste kvifor.

Marjileta ville heller ikkje ete kveldsmaten sin. ”Et maten din, Marjileta. Elles … elles…

ja, eg skal fortelje deg kva som vil skje. Gamle, ròtne hovud og blodige bein vil komme,” sa den

kjærlege mora hennar. ”Ja, særleg.” Marjileta tenkte: ”Det som har skjedd, har ikkje ramma

meg! Og det vil det ikkje denne gongen heller.” Ho lét kveldsmaten stå igjen på bordet.

Den kvelden bles det opp. Det vart ein kraftig storm. Trea vart rivne opp med røtene, dei

skakke husa vart endå meir skakke. Verst var det på kyrkjegarden, kors velta, gamle graver

opna seg. Menneskebein kvervla opp og hamna i ein haug. Like fort som stormen var komen,

forsvann han.

Men haugen med bein begynte å setje seg saman. Eit hovud, armar og bein. Haugen

reiste seg opp. Det gamle, ròtne hovudet og dei blodige beina rasla, opna kjeven sin og sa: ”Eg

er svolten. Mat, mat, eg luktar mat.” Han rasla, rusla bortover vegen og lukta seg bort til ei grøft

der mengder med skolemat var kasta. Han åt skolematen. Han rusla vidare til eit skakt hus, og

der i søpla låg det mengder med middagsmat, som han jafsa i seg. Utanfor kjøkkenvindauget

Vedlegg

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 11 av 14

låg mengder med frukost som han slafsa i seg. Han opna døra, og gjekk inn på kjøkkenet, der

kveldsmaten stod, han åt den. Så sa han: ”Marjileta, kom ned.”

Marjileta vakna, og sjølv om ho prøvde av alle krefter å setje seg imot, hjelpte det ikkje.

Noko var sterkare enn henne, og dette noko trekte henne ut av senga, ut i gangen og inn på

kjøkkenet. Der stod det gamle, ròtne hovudet og dei blodige beina, han sa: ”Så, du vil ikkje ete,

Marjileta.” Han peikte på henne med den knoklete fingeren sin og svipp, så var ho borte. Ho

var forvandla til ei grøn klyse på kjøkkenbordet.

Tidleg neste morgon stod den kjærlege mora hennar opp. Ho gjekk til kjøkkenet for å

gjere i stand til frukost. Men æsj, noko ekkelt var på kjøkkenbordet. Ho tok ein klut og tørka det

bort, for så å skylje det ut i vatnet. Det var slutten på den forteljinga.

Heidi Dahlsveen: Innføringsbok i muntlig fortellerkunst, (Universitetsforlaget 2008)

Omsett til nynorsk av Utdanningsdirektoratet

Den dovne og ureinslege jenta

På den tid da det var heidningar i Sameland, brukte samane frå Enare å setje foreldra sine ut

på øyer i innsjøar når dei blei så gamle at dei ikkje lenger kunne arbeide.

Det var ein gong ei gammal kone som hadde ei dotter som var både lat og slem. Ho

gjorde ikkje noko arbeid på garden. Når mora sa til henne: - Voi, voi, din lating, korleis skal du

klare å stelle ein heim? brukte dottera å svare: - Men du er slem, du skal alltid klage på meg.

Da mor hennar blei så gammal at ho ikkje orka noko anna arbeid enn å halde gammen

rein, sa ho ein gong til dottera: - På denne måten kan du ikkje stelle ein heim.

Dottera blei sint og sa: - Eg held ikkje ut med deg. Eg set deg ut på øya.

Da mora fekk det å vite, sa ho: - Kjære dotter, veit du ikkje kva for nytte eg gjer?

- Kva da? spurde dottera.

- Eg held jo alltid gammen rein. Er ikkje det til stor nytte? sa mora.

- Sidan du er så slem og alltid skjeller meg ut for å vere ureinsleg og plagar meg med

det, er eg nøydd til å setje deg ut på øya, sa dottera.

Så tok ho henne med ut til øya.

Da ho kom til øya, sette ho mor si i land og rodde heim. Mora ropte etter henne: - Du

skal nok snart merke at eg ikkje lenger held gammen din rein, og farvel da!

Etter at det var gått nokre dagar, var gammen blitt så møkkete at dottera igjen kunne

sjå fingrane bli synlege i skiten. Da hugsa ho kva mor hennar hadde sagt, men ho brydde seg

ikkje om det. Ho begynte sjølv å gjere reint i gammen. Men mens ho heldt på med det, stoppa

ho plutseleg og sa: - Dette er ikkje mitt arbeid.

Vedlegg

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 12 av 14

Nokre dagar seinare blei det igjen skittent i gammen, og igjen såg ho fingrar bli synlege i

skitten.

- Eg har nok handla gale, tenkte ho, - for eg skjønte ikkje kva for nytte eg hadde i henne,

for det var til stor nytte for meg at mor mi alltid heldt gammen rein. Eg vil sjå etter om ho

framleis er i live.

Og så rodde ho ut til øya der ho hadde plassert mora. Ho kom til øya og såg mora liggje i

ei steingrop som var kledd med never, og den gamle kona, stakkars, hadde bite av seg

fingrane av svolt.

- Eg er kommen for å hente deg, sa dottera.

- Voi, barnet mitt, sa den gamle kona, - når eg ikkje har dugd til noko før, kan eg nok

ikkje arbeide no, for eg er allereie utsvelta. Når du no eingong har ført meg hit, vil eg ikkje

følgje med deg meir.

Så måtte ho dra aleine til lands igjen, og ho fekk ikkje fred før ho begynte å halde

gammen sin rein.

Fortalt av Johan Johnsen Aikio, 1888. Frå Brita Pollan (red): Samiske Beretninger, Aschehoug Tradisjon, 2005.

Omsett til nynorsk av Utdanningsdirektoratet

Vedlegg

Eksamen NOR1211 og NOR1218 Norsk Side 13 av 14

Schweigaards gate 15Postboks 9359 Grønland0135 OSLOTelefon 23 30 12 00www.utdanningsdirektoratet.no