Naturviteren nr. 4 - 2006

NATURviterenTEMA:

•HEMMElig og EvEnTyrlig i sidE 4 i•vArMErE, våTErE, villErE i sidE 8 i•KviKK og fArlig i sidE 12 i•AnnEs bondEroMAnTiKK i sidE 17 i

i TEMA i nyHETEr i MEdlEMssToff i fAsTE spAlTEr i

i et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterfOrBUNdet i Nr.4 i 2006 i

gEologi

LeDer

side 2 i NATURviTeReN i 02 i 2006 i

Grunnleggende geologi

NATURviteren

”Skal man gjøre noe i naturen, kommer man ikke forbi naturviterne.”

finn roAr brUUnforbundsleder

Forsidefoto: Mona Holte

tidsskrift for Naturviterforbundet

Nafo-Nytt, 64. årgang, 2006redaksjonen avsluttet 30.oktoberissN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterforbundet.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:se www.naturviterforbundet.no

Annonsepriser fra 01.02.2005Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

Geologi er en av de viktigste faktorene for prosessene i naturen. Vi vet at berggrunn og topologi er grunnlaget for jordsmonnsdannelse og dermed primærproduk-sjon i plantene. Dette legger igjen premissene for sekun-dærproduksjonen videre i næringskjeden. I tillegg er geologien avgjørende for sikkerhet omkring flom og ras. Sist, men ikke minst, er stein og grus viktige byg-gematerialer til vei, bygg og anlegg.

Norsk stein er en viktig eksportartikkel. Gråstein har vi mye av i dette lan-det og av en slik kvalitet at man med rett kunnskap kan skape et konkurransedyktig produkt som utlandet tren-ger. Eksporten av stein og mineraler er i 2005 ca 5 mrd kroner. Det er stigende inter-esse for leting etter malm

og mineraler. På Ringerike er det funnet store nikkel-forekomster. Dette kan gi arbeidsplasser og eksport-inntekter. Store inngrep som steinbrudd og gruver krever naturviterkompetanse både i planleggings- og driftsfase. Man må ta de nødvendige hensyn til miljø og næring basert på skog og jordbruk. Videre må man planlegge med hensyn på etterbruk og landskapsmessig tilpas-sing. Skal man gjøre noe i naturen, kommer man ikke forbi naturviterne.

Naturviterforbundet har satt fokus på naturviter-kompetansen i privat og offentlig virksomhet vedrø-rende håndteringen av pro-blemstillingene omkring flom og ras. På et møte i Steinkjer 4. oktober uttalte ordfører i Grong kommune, Erik Seem, at naturviter-

kompetanse var avgjørende for kommunens håndtering av flomsituasjoner og areal-planlegging for å sikre seg mot slike hendelser i framti-den. Dette er en innsikt som kommer av egen erfaring. Vi skulle ønske at flere ledere kom til samme konklusjon. Faglig kompetanse, lokal-kunnskap og tid til å jobbe med dette er avgjørende for å ivareta norske kommuners beredskaps- og kriseplan-legging. Vi ser dessverre at flere kommuner sparer inn på disse feltene og står dermed svakere når krisen rammer. God planlegging og sikringstiltak kan ikke starte med hjelp av NVE og NGI når regnet og uværet kommer.

i 04 i 2006 i nATUrviTErEn i side 3

teMA: GeoLoGi

innHoLD

i nyHETEr

Side 4 i Annes jakt på kjærligheten notiser

Side 5 i Til tjeneste Ny advokat i Naturviterforbundet

Side 6 i i bokhylla

Side 6 i ny leder i Akademikerne stat

Side 18 i skråblikk Sanselig stein

i MEdlEMssidEr

Side 19-21 i sTUdEnTsidEr

Side 22 i lAndsMøTE 2007-vAlg

Side 24 i TilsETTingEr

Side 25 i nyE MEdlEMMEr

Side 26 i pErsonAliA

Side 27 i HvEM Er HvEM

Side 28 i KUrs og KonfErAnsEr

i TEMA

Side 7-17 i geologi Naturen består av mye mer enn planter og dyr – under føttene våre ligger ett av naturens store dramaer

Side 8-10 i Hemmelig område blir geopark Norge har fått Nordens første europeiske geopark

Side 11 i bare katastrofene synes

Side 12-13 i varmere, våtere, villere

Side 14-15 i Endelig blir vi hørt grus og gruskvalitet på skogsvegar

Side 16-17 i Kvikkleira skal temmes

Side 7-17

Side 5

Side 21

Side 4

side 4 i nATUrviTErEn i 04 i 2006 i

Anne Mæhlum, organisasjonskonsu-lent i Mjøsen Skog BA, er odelsjente og leter etter en mann å drive gården sammen med. Dersom du følger med på Jakten på kjærligheten, har du sik-kert lagt merke til den lyse, fagre og blide jenta som tar imot friere på løpende bånd. Noen avviser hun, noen avviser henne. Slik er det med kjærligheten. Når dette bladet kommer ut, sitter hun igjen med to potensielle kjærester; lærer og treskjærer Rune og ferskvaresjef Torjus.

Du er selv utdannet skogingeniør – hvor viktig er felles bakgrunn for deg?– Det teller ingenting så lenge kjemien stemmer.Hvorfor meldte du deg på programmet?– Det var en kompis som meldte meg på. Jeg er 33 år og han syntes det var på tide at jeg fant den rette. Jeg brukte lang tid på å bestemme meg for om jeg hadde lyst til å være med og blottlegge mine følelser for alle og enhver. Hvordan var det å være med?– En kjempeopplevelse! Jeg lærte mye om meg selv og andre, om dette å takle folk til enhver tid, også når jeg helst hadde lyst til å være alene. Slik jeg ser det, var programmet en unik mulighet til å oppleve noe helt nytt og spennende.

Komme litt ut av hverdagen.Apropos hverdag: Fikk du fri fra jobben?– Jeg tok til sammen tre ukers permi-sjon uten lønn.Hvilke kommentarer fikk du fra folk på jobben og hjemme i Brøttum om deg selv på TV?– Bare positive. Folk syntes jeg klarte å være meg sjøl og det følte jeg hele tiden at jeg var også. Det var nok fordi jeg følte meg trygg på TV-folkene og på frierne. Det var en god atmosfære under opptakene og jeg angrer ikke på noe jeg har sagt eller gjort.Hvordan var det å avvise friere eller selv å bli avvist?– Vi fikk pratet ordentlig ut med hver-andre og alle var inneforstått med at dette kunne skje. Jeg tror ingen har følt seg såret eller tråkka på, jeg har i allefall ikke gjort det. I løpet av 33 år har du møtt mange mennesker og du vet at den rette er vanskelig å finne. Slik er det med frierne også, det er ikke sikkert jeg er den rette for dem, heller.Hva ser du etter hos en mann?– Egentlig bare etter at kjemien stem-mer mellom oss.Hvilke råd vil du gi til andre som kan tenke seg å være med på et slikt program?– At de tenker nøye igjennom hvorvidt de er villige til å blottlegge sine følelser

over eteren. Du må være innstilt på å være ærlig overfor deg sjøl og kamera – ellers blir det bare skuespill. Du må også være innstilt på mye styr i etter-kant med oppmerksomhet fra aviser og ukeblader.Er det vanskelig å finne den rette?– Visst er det det – men det er verdt jakten!

På tråden:

ANNes jAkt På kjærliGHeteN

BONDEROMANTIKK: Anne Mæhlum fikk mange frierbrev. (Foto: TV2).

Donald tar søpla!Retursamarbeidet LOOP og Avfall Norge skal utgi et tegneseriehefte med originale Donald Duck-striper som kun handler om avfall og kildesortering. Distribusjonen vil først og fremst gå gjennom de lokale avfallsselska-pene. Bladet vil også inneholde morsomme oppgaver og informasjon om kildesortering og gjenvinning, leser vi i info-heftet Tur Retur.

“Du kAn ikke ryGGe frAMover!”gry AndErsEn, nyvAlgT prEsidEnT i globAl bioingEniør-orgAnisAsjon , siEr dETTE Er dET

bEsTE rådET HUn noEn gAngHAr fåTT - og HUn dElEr dET gjErnE MEd AndrE! (niTo - rEflEKs)


Han er hyggelig, uhøyti-delig, skvær og vennlig. Og klar til å hjelpe deg dersom du trenger juri-disk rådgivning. Advokat Geir W. Aurdal er nyan-satt som advokat i Natur-viterforbundet.

TEKsT og foTo: eVA AlNes HOlte

Han kommer fra samme jobb i Negotia, en forening for funksjonærer under YS-paraplyen. Der fikk han god erfaring i å håndtere arbeidstvister – Aurdal anslår at han var med på omlag 300 oppsigel-sesforhandlinger i den tiden han jobbet der. 15 –2o ganger endte sakene i ret-ten. – Så jeg kan dette med arbeids-rett, konstaterer han. Jobben i Negotia var hans første etter endte jusstudier i Bergen. Han ble der i syv år før han fikk lyst til å skifte miljø, men også denne

gang ønsket han å fortsette innen et forbund.

– Naturviterforbundet har vist seg å være midt i blinken. Jeg har stor sans for det forbundet står for og det medlemmene driver med, sier han og karakteriserer seg selv som et litt over gjennomsnittlig inter-essert friluftsmenneske. Aurdal er glad i å fiske og i å seile, hobbyer han har tatt med seg fra oppveksten i Ålesund. Og så innrømmer han at han er litt impo-nert over medlemmene: – De brevene jeg har fått har vært velskrevne og svært veldokumenterte. Spørsmålene jeg får er meget presise, roser han og tilføyer at det er en fornøyelse å jobbe for så engasjerte og kunnskapsrike mennesker som natur-viterne.

De fleste henvendelsene Aurdal har fått hittil har vært dreid seg om lønnsspørs-mål og uoverensstemmelser i forbindelse med ansettelsesforhold. – Dette er ting som det ofte kan være tidkrevende å sette seg inn i for medlemmene. Jeg hjelper

så gjerne til der jeg kan. Det kan i mange tilfelle være nyttig bare å si at man har kontakt med forbundets advokat, sier Aurdal. – Jeg håper jeg kan være til hjelp både som fagperson og sparringspartner for medlemmene.

I skrivende stund har Geir W. Aurdal bare vært ansatt to uker i Naturviterforbundet. Men han trives allerede utmerket, forsi-krer han oss: – De andre i sekretariatet er hyggelige og profesjonelle. De har en utålmodig møtekultur som passer meg godt: Usnobbete og rett på sak!

AKTUEll AKKUrAT nå:gEir WAAgE AUrdAl, nyansatt

advokat i NAturviterforbundet.

Alder: 34

sivilstand: samboer

Bosted: Oslo

tidligere jobb: Advokat i Negotia, en

forening for funksjonærer under

Ys-paraplyen.

Mange medlemmer har allerede henvendt seg til advokat Aurdal med spørsmål om lønn og ansettelsesforhold. Geir W. Aurdal har mange års erfaring med arbeidsrett.

til tjeNeste!


Opplev NorgeNorge kan by på opplevel-

ser i verdensklasse, påstår

globetrotter og naturfoto-

graf johnny Haglund i EK-soTisKE norgE. Han

tar oss med til øysamfun-

net Bjørnsund, den bitende kalde femudsmarka og

urskogen Gutulia og mange andre eksotiske plasser.

kr 298, Orion forlag.

Helt viltvillrEinforvAlTning – sKjøTsEl Av bEsTAndEr og bEvAring Av lEvEoMrådEr av tor Punsvik og Ve-

mund jaren er en ny kurs- og fagbok i en

serie knyttet til nye utfordringer innenfor

forvaltningen av hjortevilt. de to første

bøkene i serien handlet om elg og om hjort. Hensikten med serien

er å heve det generelle kompetnasenivået hos alle villreinaktører

og andre brukere av sørnorske fjell. kr 368 , tun forlag.

Så rart....

Hvorfor fAllEr iKKE sKyEnE nEd? av leif

Wedøe handler om mye

av det vi undrer oss over i

naturen. Wedøe forklarer

de fysiske lovene på en

lettfattelig måte. kanskje du også lurer på hvorfor

virvlende løv bestandig legger seg pent i en haug og

om hvordan en liten mygg kan fly ubesværet i tett

regn. eller kanskje du har våkne unger som lurer på

slike ting. kr 379, Cappelen.

Lyn og torden i Uvær av værforsker erik kolstad får vi vite

hva slags typer uvær man har rundt om i ver-

den og hva som er årsakene. kan det norske

uværet måle seg med uværet andre steder,

tro? de voldsomme naturkreftene er impo-

nerende, men også farlige, og mange forskere

mener vi kan vente oss mer og verre uvær i nær framtid. kolstad

forklarer også fenomener som frost, varme og tørke, som egentlig

skal være en ekstrem mangel på vær!

kr 369, Cappelen.

Curt A. Lier, ny leder i Akademikerne stat

Curt A. Lier (bildet) er valgt som ny leder i Akademikerne stat. Han har vært leder av seksjon stat i Norges Juristforbund og leder av Politiembeds-mennenes Landsforening. Lier er 42 år og utdannet jurist. Han har erfaring fra både privat og offentlig sektor. Akade-mikerne stat er forhandlingsutvalg for foreningsmedlemmer i staten.

I de øvrige utvalgene i Akademikerne er lederene gjenvalgt:Ole Jakob Knudsen, Akademikerne kommuneRune Frøyland, Akademikerne helseEva Westby, Akademikerne frie yrkerMarianne Gran Juriks, Akademikerne privat.

nytt i BokHyLLA


teMA

Naturen består av mye mer enn planter og dyr – under føttene våre ligger ett av naturens store dramaer: I jordens indre der temperaturen og trykket er enormt formes vakre edelstener og krystaller, høyere opp er naturen mer lunefull: Der kan relativt små endringer føre til jordskjelv, vulkanutbrudd, ras og skred. Det kan derfor være både farlig og kostbart ikke å lytte til dem som er eksperter på fjell og stein og alt det som finnes under bakkeplan.

GeOlOGi

(Fot

o: M

ona

Hol

te)


teMA: GeoLoGi

TEKsT: eVA AlNes HOlte

Geoparken omfatter kommunene Bam-ble, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien i Telemark fylke og Lardal og Lar-vik i Vestfold. Den eies av kommunene i fellesskap sammen med Telemark og Vestfold Fylkeskommuner og skal etter planen være i drift fra 2008. – Geoparken er for folk flest, sier Dahlgren som er dag-lig leder i det interkommunale selskapet Gea Norvegica Geopark. – Vi skal servere tradisjonsrik mat fra området, vi skal la barn og voksne se laksefiske på gamle-måten og vi skal by på like mye kultur som natur. En rød tråd gjennom hele geoparken vil være at geologi handler om

jorda vår og omfatter mye mer enn berg-arter. Parken skal gjennom opplevelser og guidede turer vise hva geologien betyr for samfunnsutviklingen og det biologiske mangfoldet, sier han.

I VERDENsKlAssEParken heter Gea Norvegica og inngår i UNESCOs globale geoparknettverk. Området slapp gjennom UNESCO-nåløyet i sommer som det første i hele Norden. Ett av kravene er at det skal vise en viktig del av Europas geologi og Gea Norvegica har et geologisk mangfold i verdensklasse. Dette spesielle geologiske mangfoldet har også gitt et oppsiktsvek-kende biologisk mangfold – blant annet

sjeldne orkideer i Grenland og en karak-teristisk kalkfuruskog fra Langsund til nord for Skien. – Parken har eventyrlige geologiske attraksjoner, konstaterer Dahl-gren og ramser opp: – Ved Ulefoss finnes det en meget spesiell kalksteinsvulkan og i Larvik og delvis i Porsgrunn har vi lar-vikitten som er Norges mest eksporterte stein, ettertraktet på grunn av sin blåfarge. Fra Langsund og sørvestover i havet lig-ger det en undersjøisk canyon som går 400 meter under havoverflaten. Der nede svømmer enorme eksemplarer av kveite og lange og håbrann. Dette er bare noen av attraksjonene, sier han.

”HeMMeliG” OMråde Blir GeOPArk

Norge har fått Nordens første europeiske geopark – eller naturens lærebok i geo-logi, som primus motor og regiongeolog Sven Dahlgren foretrekker å kalle områ-det i Telemark og Vestfold.

Foto

: Ole

Kri

stia

n N

æs


teMA: GeoLoGi

”HeMMeliG” OMråde Blir GeOPArk

N

10 km

S K A G E R A K

Porsgrunn

Skien

Ulefoss

Kragerø

Larvik

Lunde

Bamble

Svarstad

Siljan

Farris

Norsjø

KARBON-PERMHydrotermale mineralfore-

komster.

lavikitter, syenitter og granitter.

Hovedforkastning

Rombeporfyrisk

Basalt

PENNsYlVANIAsandsteiner og konglomerater

Fluviale sandsteiner

Marin kalkstein, leirskifer, sandstein

sEN-PROTEROZOIKUM og MIDTRE PROTEROZOIKUM

Fensfeltet (karbonatitt kompleks)

Vulkansk breksje

Gneiser, amfibolitter, gabbro, granitt, kvartsitter.

*

Foto

: Ole

Kri

stia

n N

æs


teMA: GeoLoGi

Tagging til fjells

Enkelte turgåere morer seg med å sette opp private varder i fjellet. De sam-ler steiner og skriver navnet sitt på. Noen ganger også adressen, uvisst av hvilken grunn. Disse småvardene er både skjemmende og unødvendige. De kan også medføre en risiko fordi fjellfarere som har gått seg vill i tåke og uvær kan forveksle de falske vardene med dem Turistforeningen har satt opp som ”veiskilt” langs etablerte stier. Så hvorfor ikke rive dem ned neste gang du støter på ”jeg har vært her”-varder?

KildE: WWW.GeANOr.NO

det geologiske mangfoldet i Gea Norvegica Geopark er meget

stort og omfatter mange landskap, geologiske provinser, geolo-

giske aldere, resultater av mange ulike geologiske prosesser. Noe

av dette kan kort summeres som:

- landskapsvariasjonene fra kyst/skjærgård, til daler, ås og

innsjølandskap til lavfjellområdene. særlig kalksteinslandskapet

(”flauane”) i Grenland og raet er spesielt for området.

- Geologiske hovedenheter fra de siste 1600 millioner års ut-

vikling av jorda:

- Prekambrium i Bamble, kragerø, Nome og vestre del av

skien kommune. 1600-900 millioner år. Mange ulike berg-

arter og geologiske prosesser.

- fenvulkanen. Nome. 580 millioner år.

- Prekambrium-kambrium grensa. Meget kjent diskordans.

- kambrium, ordovicium og silur sedimenter.

- karbon-sedimenter.

- lavaer, plutoner, ganger, siller fra karbon og permtiden.

- Mesozoisk dypforvitring.

- Glaciale og postgalciale (Holocene) avsetninger.

- Verdens referanseområde for kalkstein oppstått ved vulkan-

isme (karbonatitter),

- typelokaliteter for geologiske prosesser (fenittisering, proto-

klase, koronadannelse m.m.), bergarter (larvikitt, søvitt, melte-

igitt m.fl) og mineraler (thoritt, låvenitt, tvedalitt, pyroklor,

egirin med mange flere). til og med typelokalitet for et eget

grunnstoff (thorium).

- stratotyper for flere formasjoner i Ordovicium.

- Området har et stort geologisk mangfold som er lett

tilg jengelig for studier / beundring, og i flere tilfelle lettfattelig

for publikum / elever / turister. Området er en naturlig Geo-

logisk lærebok i et stort utvalg av geologiske prosesser og

avsetninger.

stort geologisk mangfold i internasjonal sammenheng

TURIsTATTRAKsjONFor å oppnå geoparkstatus må søkerne i tillegg demonstrere hvordan de geolo-giske forutsetningene har påvirket bio-logisk mangfold, landbruk, bosetting, industriutvikling, samferdsel og kultur i området. -Regionen har levd av uttak og foredling av geologiske ressurser i minst 500 år, noe som har gjort området til et økono-

misk, industrielt og teknologisk tyngde-punkt i Norge, fastslår ildsjelen Dahlgren. Han har tro på at geoparken vil bli en turistattraksjon: - Utenlandske turister kommer først og fremst til Norge for å se vakker og urørt natur. Til tross for at geoparkområdet er hovedinnfallsporten for tilreisende til Norge vet ”ingen” hva det har å by på. Dette vil snart endre seg, konstaterer han fornøyd. Målgruppen for

geoparken er lokalbefolkningen, utdan-ningsinstitusjoner, turister og geologer og arealplanleggere.

Visit Grenland, Visit Kragerø, Visit Larvik og Geoparken vil samarbeide om driften av parken. Dahlgren håper de har aktivi-tetskalenderen ferdig i løpet av neste vår. Løpende informasjon finner du på nett-adressen www.geanor.no


teMA: GeoLoGi

– Så bra at dere tar opp geologi i Natur-viteren! utbryter førsteamanuensis i berggrunnsgeologi, Michael Heim, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. – Vi har nesten ingen geologer i forvaltningen og dette fagfeltet har lenge vært et forsømt område.Vi kjemper en nesten håpløs kamp for å få gehør for at naturens mangfold er mer enn planter og dyr, men også omfatter geodiversitet, sier Heim. Han er imidlertid glad for at geofag nå er blitt et kompetansegivende realfagtilbud i vgs på linje med biologi, kjemi, fysikk og matte. – Det gir håp. Også etableringen av den første Euro-peiske Geoparken i Norge vil øke fokuset på geologien, mener Heim.

Hvorfor har geologien vært forsømt?– Det er ikke så lett å få øye på den der den ligger under føttene våre. Steinen bare finnes liksom. Her er det ingen for-

andringer gjennom året som hos planter eller ingen direkte slektskap som vi føler med dyr. Geologiske endringer skjer som regel etter en helt annen tidskala enn vi er vant med. Først når det blir en ekstrem-hendelse som jordskjelv, vulkanutbrudd eller ras, begynner man å tenke på at også det under grasrota endres og faktisk kan representere en fare for oss mennesker hvis man ikke har kjennskap og tar hen-syn til det.

Hva kjennetegner en geolog?– Kanskje at vi ser naturen i et langt tids-perspektiv. Vi ser at en art bare lever noen hundretusen år, dette gjelder sannsynlig-vis også homo sapiens. Vi vil sikkert dø ut etter hvert, muligens selvforskyldt. Men ingen annen art har satt så kraftige spor etter seg som mennesket, på godt og vondt.

Hva synes du om klimadebatten?– For en geolog er det ingen sensasjon at temperaturen stiger på kloden vår. I Norge var det mye varmere enn i dag for bare 9000 til 4000 år siden også, rett etter istiden. Den gang var det for eksempel furuskog på Hardangervidda. Forskjellen er at dagens klimaendringer med høy sannsynlighet har en mennes-keskapt komponent. Men ellers har kli-maet bestandig vært i endring. Naturlige prosesser som jordskjelv, ras og vulkan-utbrudd har alltid vært en naturlig del av disse endringene. Men vi blir flere og flere på kloden og bosetter oss i områder som er mer utsatt for geologiske ekstrem-hendelser, det fører til at flere blir direkte berørt. Litt spøkefullt kan man si at geolo-gisk sett er det intet nytt under solen! Det nye er at vi tilhører en art som ekspandere og dominerer, samtidig som den oppfører seg mot all fornuft!

BAre kAtAstrOfeNe sYNes

- litt spøkefullt kan vi si at det er intet nytt under solen for en geolog, sier Michael Heim, førsteamanuensis i geologi ved UMB. Her sammen med sønnen Birk på toppen av Bukollen i Vikerfjellet for to år siden. Foto: Berit swensen.


teMA: GeoLoGi

TEKsT og foTo: eVA AlNes HOlte

Møtet ble holdt på Statens Hus i Steinkjer og samlet 25 deltakere fra de omkring-liggende kommunene. Ikke nok med at været vil bli våtere og varmere, vi vil også oppleve mye mer og sterkere vind. En konsekvens av alt dette vil være at landet hyppigere vil bli rammet av flom, storm og ras.

FORsIKRET MOT NATURKATAsTROFER– Alle som har en brannforsikring, er også automatisk forsikret mot naturskader, beroliget Knut Wibe-Lund fra Naturska-depoolen. Han orienterte om poolen som samtlige norske forsikringsselskap er med på å finansiere. Det enkelte selskap beta-ler inn sitt bidrag ut fra sin markedsan-del. Naturskadepoolen skal gi økonomisk støtte ved skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og orkan. Mens den tidligere

kun ga støtte til bygninger som var blitt ødelagt av naturkatastrofer, håndterer den nå også hageanlegg, gårdsplass og vei til private boliger og fritidshus. – Dette er kilde til mange diskusjoner om hvorvidt for eksempel en naturtomt skal defineres som hage, fortalte Knut Wibe-Lund.

HEMMElIGHOlDElsE– Klimaendringene vil kunne føre til større utfordringer for kommunene når det gjelder krisehåndtering, påpekte Per Arne Stavnås fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Han vakte oppsikt med sin uttalelse om at myndighetene må være varsomme med hva de går ut med av informasjon til publikum.

– Informasjon om mulige ras eller flod-bølge kan skape unødig panikk, sa han og fortalte om et tilfelle i Hellesylt kom-mune hvor foreldrene holdt barna borte fra svømmeundervisning fordi myndighe-

tene hadde uttalt at det var en risiko for flodbølge: – Men den risikoen var svært marginal. Det innebar mye større risiko at ungene ikke lærte å svømme, mente Stavnås.

Men har ikke publikum rett til å vite om mulige naturkatastrofer slik at de kan ta sine forhåndsregler? Er det riktig å hemme-ligholde slike opplysninger og derved skape en falsk trygghet? ble det spurt fra salen.– Jeg er ikke for hemmeligholdelse, men man må være forsiktig med hva man går ut med slik at man ikke skaper angst og frykt.

Per Arne Stavnås fortalte at Fylkesman-nen er en pådriver for å få kommunene til å etablere et krisehåndteringsapparat. – Klimaendringene vil føre til store utfor-dringer for den enkelte kommune når det gjelder krisehåndtering, sa han.

NATURVITERKOMPETANsEN Ordfører Erik Seem (SP) i Grong kom-mune benyttet anledningen til å slå et slag for naturviterkompetansen: – Etter storflommen i januar og februar i år har jeg virkelig fått øynene opp for hvor denne kunnskapen er, sa han. Grong kommune, med 2500 innbyggere, har i høst ansatt to nye naturvitere.

– Å ha med seg fagfolk i møte med publi-kum og presse betyr veldig mye, sa han og oppfordret alle til å lytte mer til denne

VArMere, Våtere, Villere– Temperaturene vil stige i Norge. Vi får lengre somre og kortere vintre, faktisk en hel måned kortere over store deler av landet i løpet av de neste 50 årene. Med unntak av den sør-østlige delen av landet vårt, vil vi også oppleve mye mer nedbør, sa Asbjørn Osnes fra NVE Midt-Norge som innledet Naturviterforbundets debattmøte om hvorvidt været skaper nytt klima for kommunenes arealplanlegging.

Erik seem Per Arne stavnås Asbjørn Osnes Knut Wiebe-lund


teMA: GeoLoGi

kompetansen ved arealplanlegging og i veiledning mot grunneierne. Seem, som også er bonde, pekte også på at kvikkleire ofte ikke ble tatt alvorlig nok i landbru-ket: – Folk er ikke bevisste nok på at selv små utgravinger kan utløse store skred, sa han.

Etter å ha understreket hvor nyttige geo-logene er for kommunene, kom han med en innrømmelse: – I en liten kommune som Grong, som skriker etter flere inn-byggere, kan det være vanskelig å nekte en familie drømmetomta selv om det ikke er helt geologisk tilrådelig, sa han. Ordfø-reren kom også med et spark til politikere fra eget parti som etter flombesøk lovte store pengeerstatninger, men som de nå må krangle med i etterkant.

Lille Grong kommune har sikret seg det de mener er den nødvendige fagkompe-tansen, men ordførereren uttrykte forstå-else for at dette kunne være et problem i enda mindre kommuner. Han påpekte at risiko for mer ekstremvær og flere natur-katastrofer i framtiden vil stille store krav til samarbeid kommunene imellom.

AlARMERENDE– Kommune-Norge har heldigvis flere hester å spille på i en krisesituasjon, sa Asbjørn Osnes fra NVE Midt-Norge og viste til at de kunne få hjelp fra andre kommuner eller sentralt fra fylket. Lokal-kunnskap ble også tillagt stor verdi. Det

skal også være en god del nyttig informa-sjon å hente på nettet – sjekk for eksem-pel www.nve.no og gå inn på NVE Atlas – pluss at det blir utarbeidet kvikkleire-kart. – Én ting er å håndtere en krise, en enda større utfordring ligger i den forebyggende biten, sa Per Arne Stav-nås og beklaget at viktige sikringstiltak blir utsatt i kommune-Norge . – Dette er alarmerende med tanke på de varslede klimaendringene. Fra salen ble det hev-det at det nasjonale fagmiljøet trenger en opprustning slik at det kan serve alle kom-muner, store som små. – Vi må ivareta forebyggingsproblematikken på et nivå over kommunen, ble det sagt.

HVEM HAR ANsVARET?Stavnås viste til at kommunene ikke alltid er like lydhøre overfor ekspertisen: – Vi har opplevd at når vi har vendt tomme-len ned for en byggesøknad, så går den noen runder i systemet, søkeren klager og plutselig får vedkommende lov til å bygge likevel. Hvem har da ansvaret hvis huset blir ødelagt av ras? – Forsikringsbransjen har økt fokus på slike forhold og kom-munene risikerer å bli stilt økonomisk ansvarlig, sa Knut Wibe-Lund. Han hadde også registrert at naturviternes advarsler ikke bestandig ble tatt til følge: – Det er ikke alltid man lærer av erfaringer heller. Vi ser at det bygges i områder som bare for noen år tilbake har vært rammet av flom, sa han og trakk fram strandlinja på Lillehammer som eksempel. Per Arne

Stavås skjøt inn at Fylkesmannen oppfor-drer kommunene til å ta hensyn til faglige råd fra blant annet geologer. – Man er nødt til å ta eventuelle leirskred i betrakt-ning når man vurderer en byggesøknad, sa Wibe-Lund. Fra salen ble det hevdet at en fylkesmann ikke kan pålegge kom-munene en sårbarhets- og risikoanalyse, Fylkesmannen kan bare oppfordre til dette. Wibe-Lund forsikret om at det ble lagt et stort press på kommunene om å etterfølge faglige råd der det har vært en rashistorie.

HEMMElIGHOlDElsEFinn Roar Bruun, leder i Naturviterfor-bundet, ba Stavnås forklare nærmere sin tidligere uttalelse om at det kunne være riktig å tilbakeholde ras- og flominfor-masjon fra publikum. – Reaksjonene på slik informasjon kan være så forskjellig. Noen reagerer ikke i det hele tatt, mens andre får angst og blir søvnløse. Jeg mener ikke at man skal hemmeligholde opplysninger, men at man skal fortelle at man forholder seg til en mulig risiko og at myndighetene tar sine forholdsregler, sa Stavnås. Ordfører Seem opplyste at på et informasjonsmøte i kommunen om et område som kunne være truet av ras, kom det bare to personer – og ingen av disse bodde i området!

Fra venstre: jannicke Neteland Olsen, Namsos kommune i samtale med Anton Rikstad fra miljøvern-avdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fra venstre: Eva P. Hedegart fra landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Kristin Volden, Inderøy kommune.

Fra venstre: Asbjørn Osnes, NVE Midt-Norge, john Haugen, Verran kommune, Per Arne stavnås, Fylkesmannen i Nord-Trøn-delag og Merete skaug, Naturviterforbun-det.


teMA: GeoLoGi

TEKsT: eVA AlNes HOlte

Bargels spesialfelt er fjell- og løsmasse-skred. Han forteller at kommunene er forpliktet til å planlegge bruken av area-lene slik at fare eller skade på grunn av skred ikke forekommer. Sikkerheten ved bygging av for eksempel skoler og barne-hager skal være på mindre enn ett skred per 1000 år. – Fordi kommunene har et ansvar, og kan bli erstatningspliktige, er de blitt flinke til å kreve dokumentasjon fra utbygger om skredfare, sier han. – Kravet fører til at NGU relativt ofte får henvendelser fra noe fortvilte privatperso-ner som har fått avslag på byggesøknader eller krav om dokumentasjon. – Årsaken er som regel at myndighetene har vært innom karttjenesten på www.skrednett.no og funnet at området er klassifisert som ”potensielt skredfarlig”. Da må det

undersøkes om den aktuelle tomten ligger innenfor eller utenfor områder som kan berøres av skred. I områder der kvikkleire kan forekomme – på Østlandet under cirka 200 meter over havet. og i Trønde-lag under cirka 170 meter over havet. - er kommunene spesielt oppmerksomme på dette.

KlIMAENDRINGENEOgså i områder hvor man har opplevd skred, er man naturligvis ekstra opp-merksomme, sier Bargel og nevner Ber-gen kommune som eksempel: – Her var erfaringene med skred liten før de to fatale hendelsene sist høst etter at det kom ekstremt mye nedbør i løpet av svært kort tid. Bergen kommune har nå tatt fatt i problemet og NGU har nå kartlagt bolig-områder som er skredutsatte, i hele kom-munen. Terje H. Bargel sier at NGU vet

lite om landets boligområder i forhold til skredfare. – Vi har god kontroll med faren for store kvikkleireskred, men bare spo-radiske kjennskap til snø- og steinskred, jord- og fjellskred. Hvilke konsekvenser den varslede klimaendringen vil føre med seg, vet vi heller ikke så mye om: Det vil sannsynligvis bli økt skredaktivitet, også i områder der det ikke er kunnskap om tidligere skred. Det er derfor viktig at samfunnet blir gjort oppmerksom på dette, poengterer Bargel. I samarbeid med flere andre forskningsinstitusjoner (NGI, CICERO, BCCR og met.no) deltar NGU i et tverrfaglig Forskningsrådsfinansiert prosjekt som kalles GeoExtreme. For-målet med dette prosjektet er nettopp å studere endringer i skredaktivitet knyttet til klimaendringer.

Flodbølge over Geirangerfjellpartiet åkenes i stranda kommune i Møre og romsdal er ustabilt. et skred som omfatter hele det ustabile fjellpartiet kan ge-

nerere en flodbølge som skyller 20-40 meter opp over Hellesylt og Geiranger. Bølgen vil ramme de to tettstedene fem og ti minutter

etter at skredet er gått, ifølge Norges Geotekniske institutt som imidlertid understreker at beregningene er noe usikre.

landbruks- og matdepartementet ved statens naturskadefond har derfor over en treårsperiode gitt tilsagn til åknes-prosjektet om

statlig tilskudd til undersøkelser og tiltak på over 54 millioner kroner.

Ytterligere 10 millioner kroner til prosjektet er foreslått i statsbudsjettet for 2007.

kilde: www.skrednett.no og Norges geologiske undersøkelse.

eNdeliG Blir Vi Hørt!Myndighetene er blitt kloke av skade, men det måtte et Bergensras og en Romerikstunnel til: Nå lytter de til geologene. – De tar hensyn til våre advarsler i mye større grad enn tidligere. Problemet er imidlertid at heller ikke vi har tilstrekkelig detaljkunnskap verken om dagens forhold eller til hva framtida med endrede klimaforhold kan bringe, sier geolog Terje H. Bargel ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Terje H. Bargel


teMA: GeoLoGi

Jan Steinar Røn-ning, geofysiker ved NGU med tunneler som spesialfelt, er enig med kollega Terje Bargel i at geologene har fått økt innflytelse: – Ingeniørgeo-

logi har alltid vært sentralt ved utbyg-ningsproskjekter i berg, og veldig ofte er geofysiske målinger som refraksjons-seismikk blitt benyttet, sier han. – Etter alle problemene med Romeriksporten, hvor NGU forresten bare var leverandør av geologiske grunnlagskart, er generell geologisk kompetanse blitt mye mer etterspurt. En følge av erfaringene med tunnelen var at man opprettet prosjektet ”Miljø og samfunnstjenelige tunneler” hvor forskningsråd, utbyggere, universi-

teter, konsulenter og NGU samarbeidet om forundersøkelser og å studere miljø-påvirkning og tetteprosesser. NGU hadde ansvaret for forundersøkelsene og fore-tok en uttesting av teknikker som frem til 2000 var lite eller ikke brukt i forundersø-kelsene.* Disse teknikkene blir nå brukt i flere utbyggingsprosjekter for eksempel sentrale utbyggere som Jernbaneverket og Vegvesenet. NGU har et samarbeidspro-sjekt med Vegdirektoratet der muligheten til å påvise vanskelige svakhetssoner ved bruk av magnetiske data målt fra fly eva-lueres. Denne teknikken benyttes videre i ROGFAST-prosjektet, tunnel under Bok-nafjorden fra Stavanger og nordover, opp-lyser Jan S. Rønning. Han forklarer at de bruker magnetiske data målt fra fly for å få bedre kunnskap om berggrunnsgeolo-gien og eventuelle svakhetssoner som kan skape problemer for utbyggerne. NGU er ifølge Rønnning også involvert med spe-

sielle undersøkelser for jernbanetunnel fra Sandvika til Skøyen. – Her bruker vi borehullsmålinger for kartlegge eventu-elle svakhetssoner og samtidig dokumen-tere naturtilstanden på grunnvannet før tunnelarbeidene. Vi er glade for å registre at grunnleggende geologisk kunnskap benyttes i stadig sterkere grad ved utbyg-ningsprosjekter i fjell, sier han.

* Resultatene fra dette arbeidet er publi-sert i Vegdirektoratets publikasjonsserie, Publikasjon 102, Delprosjekt A Forunder-søkelser. Andre publikasjoner for dette prosjektet i samme serie: nr 101 Riktig omfang av undersøkelser for berganlegg., nr 103 Undersøkelser og krav til innlek-kasje for å ivareta ytre miljø og nr 104 Berginjeksjon i praksis. Publikasjonene finnes på Vegdirektoratets nettsider eller på www.nff.no hvor Miljø og samfunns-tjenlige tunneler har en egen knapp.

Gode skogsvegar er grunnleggande for effektiv og reknings-svarande tilkomst til og transport av virke frå skogen. Gruskvalitet er ein viktig del av rekne-stykket. TEKsT: erleNd VOld eNGet

- Gode råvarer er nødvendig, seier over-ingeniør Thorstein Iversen hos Fylkes-mannen i Oppland. Dårleg masse kan gjere vegen til ei støvsky eller eit gjør-mehol. Verre er det at lønnsemda i eit prosjekt kan felle bort ved bruk av feil masse. Kvartærgeologiske avsetningar er det tradisjonelle materialet. Sidan 1990 har

boreteknikkar og knuseverk vorte betre og billegare. Knuste masser og fjell tar over, men lausmassar er framleis viktig. Sprengningsmateriale frå tunnelar kan brukast som underlag. Gneis og granitt er mest brukte til knusing. Elveavset-tingar, og lause bergartar, som fylitt og skifter, eignar seg ikkje. - Knuste massar er kantete, og ligg godt, i motsetning til runda elveavsettingar, fortel Iversen. - Knuseverk gir auka Overbygginga består av filterlag, for-sterkningslag, bærelag og slitelag. For skogsvegar bygd på god byggegrunn og som skal ha liten trafikk, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag. Filter-laget kan bestå av fiberduk eller eit sjikt av sand/grus, medan forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikkje tele-farlege og godt drenerande material med god kornform. Bærelaget er vel-gradert materiale med god stabilitet og

bæreevne. Toppen, slitelaget, består av knust masse eller velgradert sortert naturgrus, og skal leggast over tverrfall og komprimert bærelag. Er stigninga ti prosent eller mer, skal slitelaget bestå av knust masse. Iversen har sett mange eksempel på at feil masse har gitt aukte kostnader. –Seinast nå i haust såg eg ein nybygd veg der ein motbakke ikkje ville tålt uttransportering. Eg måtte be eigaren om å rette dette opp før vegen kunne godkjennast. Mat- og landbruksdepartementets skogavdeling har gitt ut handboka ”Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse”, med 16 forskjellige tekniske og geometriske krav til sju klassar landbruksvegar. Ho finnst på www.skogkurs.no/vegnormaler, og gir utfyllande informasjon.

Grus og gruskvalitet i skogsvegar

jan steinar Rønning


teMA: GeoLoGi

Rissaraset i 1978 tok ett menneskeliv og førte til store materielle ødeleg-gelser. Skredet ble utløst etter en omlagring av bygggmasse nederst ved vannet. Hva er kvikk-leire, hvorfor blir det ras og hvordan kan man hindre slike katastrofer? Vi har sett nærmere på tre kvikkleireområder i Drammen og Lier. Av erleNd VOld eNGet

[email protected]

Kvikkleire dannes der marine leiravset-ninger pga landheving har blitt liggende over havnivået. De små, lette og ofte for-holdsvis flate partiklene ble elektrisk ladd i kontakt med saltvann. Kantene tiltrektes hverandre og dannet sterke korthus- eller gitterstrukturer, med innesluttet vann. Saltet ble etter landhevningen vasket ut, de elektriske ladningene redusert. Kvikk-leiren tåler store trykk vertikalt. Derimot kan gitteret klappe sammen, og leirparti-klene flyte i frigjort vann, ved horisontal påvirkning. Folk har gjennom uminnelige bosatt seg og dyrka den mest fruktbare jorda. En del av denne ligger i kvikkleireområder. Kvikkleireskred er derfor en reell risiko i byer, tettsteder og mer spredt bebyggelse. I 1980 startet omfattende kartlegginger av kvikkleireområder med potensiell skredfare på Østlandet og i Trøndelag. Statens kartverk, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geo-tekniske institutt (NGI) står bak. 20 år senere kom Program for økt sikkerhet mot leirskred. Kunnskap skal bedres og gjøres tilgjengelig. - Det er et omfattende arbeid som vil pågå i minst ti år til, fortel-

ler prosjektansvarlig hos NVE region sør, Eirik Traae. Kartleggingsarbeidet i Nord-Norge er i startgropa. Norges geologiske undersø-kelser kartlegger kvartærgeologien før NGI kan kartlegge og risikoklassifisere kvikkleireområder

KlAssIFIsERING OG TIlTAK- Kvikkleireskred utfordrer våre forestil-linger, forteller Erik Endre, senioringeniør ved Vannressursavdelingens seksjon for areal og sikkerhet i NVE. - Mens skred vanligvis kommer ovenfra, kan kvikk-leireskredet forplante seg raskt bakover i avsetningen og ta med seg store områder og slik ramme selv langt fra vann eller vassdrag, i et nærmest flatt landskap. Kvikkleireskred langs vassdrag utløses ofte av erosjon i elver og bekker. Én sik-ringsmetode er å plastre utsatte områder med stein for å hindre videre erosjon. I tillegg legges ofte en motfylling oppover skråningen for å øke stabiliteten og holde de utsatte massene på plass. Dimensjo-nering, utforming og gjennomføring for-utsetter geoteknisk og vassdragsteknisk ekspertise fra NVE og NGI. Er skredfaren høy og konsekvensene store, kan et over-våkningsprogram settes i gang for måling av poretrykk og setninger i grunnen.

Etter vurdering av skredfare og konse-kvens, plasseres kvikkleireområder i fem risikoklasser, hvor fire og fem er høyest. Dette bedrer både underlaget for riktige beslutninger i kommunal saksbehand-ling, og for prioritering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse. Ny kunnskap har ført til både ny vurdering av faresoner, og til nyinndeling av enkeltområder. Risi-koklassene sammenstilles av faregrad og konsekvens, og mer detaljerte undersø-kelser er aktuelt for soner i de to høyeste klassene.Faregrad, vurderingen av sannsynlighet for skred, skredfaren, bygger på kriterier for grunnforhold, topografi, erosjon og flom, og deles i lav, middels og høy, der høy faregrad er soner hvor det skjer end-ringer. Den kan påvirkes av flom, nedbør-rik periode eller menneskelige inngrep. Konsekvens, vurderingen av skadeomfan-get ved et eventuelt skred, deles også i lav, middels og høy. Her vurderes fare for tap, av eller skader på, liv og helse, tapte ver-dier, og fare for at viktige samfunnsmes-sige funksjoner skal stoppe opp.Risiko er produktet av faregrad (skredfare) x konsekvens (skadeomfang). Kvikkleire-soner faller i fem risikoklasser etter vur-dering av skredfare og konsekvens. For klasse fire og fem er risikoen uaksepta-

kVikkleirA skAl teMMes


teMA: GeoLoGi

bel. Et risikokart presenterer risikovurde-ringene. Kartleggingen formidles som rapporter, analogt og digitalt kartverk til berørte kommuner. Kartene viser fare-grad, konsekvens og risiko for sonene. Sammen er dette et hjelpemiddel for både kommunal planlegging og prioritering av tiltak. BRAGERNEs Et ustabilt kvikkleireområde ligger under tett bebyggelse, småindustri og infra-struktur i Bragernes i Drammen. -Vi kan lett tenke oss de enorme konsekvensene dersom skred utløses her, sier Traae. Omfattende undersøkelser er gjort av kvikkleiresonen. Drammenselvas dybde-forhold er kartlagt og sammenliknet med eldre dybdekart. Slik kan stabiliteten fin-nes, og videre behovet for sikringstiltak. På land ble tre delsoner avdekket. En har god sikkerhet, en annen tilfredsstillende, dersom avbøtende tiltak ved anlegg utfø-res. Mot elva er sikkerheten utilstrekke-lig. I løpet av 2007 skal 25.000 m3 stein-masse i ei 220 m lang og 30 m brei mot-fylling stå ferdig mot Drammenselva. Den skal øke stabiliteten og hindre erosjon. Pris-lappen er 17 millioner kroner NVE betaler 80 prosent, Drammen kommune resten.

lIERDAlENI nabokommunen Lier ligger et tjuetalls kvikkleiresoner skulder i skulder langs

Lierelva og sidebekker. Dalbunnen er relativ flat, men ligger i bunnen av ravine med 10-30 m mektighet. Skredgroper vitner om mange store skred i frukt- og grønnsaksbygda jordbruksbyda gjennom tusen år. Etter detaljundersøkelser NGI har fore-tatt i 11 elvenære soner, prioriteres i før-ste omgang Eikenga og Vellingbekken i utkanten av Lierbyen nederst i dalen. Sik-kerheten er utilfredsstillende, og hensynet til bebyggelsen veier tungt. Prislappen blir ca. 25 millioner kr.Boligområdet Eikenga ligger sammen med en fylkesvei oppå en kvikkleiresone på vestsiden av Lierelva. Basert på NGIs anbefalinger har kommunen utarbeidet en reguleringsplan for sikringsarbeidet. - Planen ventes vedtatt i høst, og tiltak kan komme i gang neste år, forteller arealplan-legger Anders Johansen. Skråningen opp mot vei og boligområde står nå svært bratt, med strekninger som heller opp mot 1:1,3. For å sikre skrånin-gen, må den stabiliseres ved å fylle på masser i skråningsfoten. Motfyllingen vil bli 200 m lang, 25 m bred, og 3 m høy. Volumet anslås til 15-20000 m3. Utfyllingen medfører at elva på deler av strekningen må flyttes østover. I tillegg kommer også erosjonssikring både opp- og nedstrøms motfyllinga. VEllINGBEKKENLike nord for Eikenga ligger Vellingbek-ken. På en kilometer lang strekning fore-slås en oppfylling av bekkebunnen med

ca to meter. Dette vil fungere både som en motfylling, ved at en reduserer lokal høy-deforskjell fra skråningstopp til elvebunn, og som en sikring mot videre erosjon og bunnsenkning. Det er beregnet at opp mot 50.000 m3 masse vil gå med. Når tiltakene vil bli gjennomført er usikkert. NVE Region sør har både i Bragernes og i Lierbyen hatt et tett samarbeid med kommunene, både i kartleggingsfasen og i forbindelse med prioritering av tiltak og prosjektering. De har brukt store ressurser til informasjon, og avholdt informasjons-møter med politikere og administrasjon, og åpne møter med publikum. De har sørget for at brosjyrene har blitt distribu-ert i postkassene samme dag som lokala-visene har hatt gode, informative oppslag om kvikkleireproblematikken og hva slags tiltak som kan iverksettes. - Dette har vært en vellykket strategi, og bidratt til å spre kunnskap i stedet for sensasjonsoppslag og redsel, forteller Traae. Mer om kvikkleire på www.naturviterforbundet.no ellerNVEs hjemmesider: www.nve.noLøsmassekart: www.ngu.no/kart/losmasseNasjonal skreddatabase: www.skrednett.no

Nedre Eiker: Området ble ikke kartlagt siden krav til høydeforskjell 10 meter ikke var tilfredsstilt. likefullt gikk skredet. Årsak ikke klar men mulig årsak er belastning av terrenget ut mot bekken. selve skredområdet var innhegning for hester. Hestene nektet å gå ut på området i forkant av skredet.Foto: NVE

Hvittingfoss: Her gikk flere overflateskred høsten 2000. Hele boligområdet ligger på en kvikkleiresone. Det ble igangsatt strakstiltak for å stabilisere skråningsfoten ned mot Numed-alslågen for å redusere skredrisikoen.Foto: sven Dahlgren, Fylkesgeolog Buskerud, Telemark Vestfold.


SkrÅBLikk

Jeg er billedhogger og kal-ler meg animalist. Ordet har jeg fra en gruppe dyre-billedhoggere i Frankrike og Belgia som på slutten av det 18. og begynnelsen av det 19. århundre kalte seg animaliers.

Mitt utgangspunkt er en figurativ løsning i skulp-turens verden. Det er helt nødvendig for meg å se og studere dyrene jeg skal framstille. Derfor reiser jeg ofte til dyrehager rundt om i Europa og lager små skis-ser på stedet. Jeg har også en stor samling dyrebøker som er helt uunnværlig for meg. De er laget av fotogra-fer som har brukt timer og år på å fange inn dyrene i

deres naturlige miljø.Tidlig oppdaget jeg steinens mulighet til å uttrykke sær-lig stoffelighet. Jeg opplever stein som et sanselig mate-riale. Det å arbeide i stein oppfattes av mange som et tålmodighetsarbeid, men for meg er det motsatt. Man må være utålmodig og man må hele tiden ta ugjenkallelige avgjørelser. Det man hogger bort eller gjør feil kan man aldri bygge opp igjen. Går det galt, er det som regel nok stein igjen til å lage en mus, trøster jeg meg med.

Jeg lærte steinhogging i Amsterdam og gikk i lære hos en tredje generasjons steinhogger. Jeg lærte om steinens muligheter og

måter å behandle den på. Pigging, prikkhamring, tann-meisling, sliping, polering og skrift-hogging. Alt skulle gjøres for hånd og man skulle respek-tere å være glad i steinen. Denne lær-dommen gir meg en fantastisk mulighet til å uttrykke meg

s k u l p t u r e l t . Jeg liker også motstanden i steinen som innbyr til å lage mer lukkede former. Spri-kende former passer bedre i bronse.

Fordi jeg er glad i å skape detaljer velger jeg helst steiner som ikke er alt-for harde. Den steinen jeg har brukt mest er en belgisk-irsk stein av forsteinet leire. Hardheten ligner på marmor og den har ganske mange fossiler. Den kan slipes i forskjel-lige grader slik at den blir lys grå, mørk, nesten blågrå og poleres sort blank.

Jeg lager alltid først en liten modell i leire eller plaste-lina og den forstørrer jeg ganske fritt i steinen. Jeg bruker aldri pantograf eller forstørrelsesapparat. Det er en helt annen prosess å hogge i stein enn å model-lere. Steinen må få snakke

og være med på å bestemme resultatet. For meg går det helt av seg selv.

I de senere år har jeg brukt pressluft og forskjellige mas-kiner i arbeidet med stein. Det har jo kommet mye fint diamantverktøy både for hogging og sliping, men jeg foretrekker fortsatt å hogge med hammer og meisel for å få fram detaljene.

En skulptur jeg er svært glad i er beltedyret. Den ligger og sover i sitt trygge panser, men blottlegger seg i søvnen og viser sin sårbarhet.

Sanselig stein

TEKsT: eleNA eNGelseN

bEggE foTos: jAN UNG

Man må hele tiden ta ugjenkallelige avgjørelser når man jobber med stein, skriver billedhugger Elena Engelsen som trøster seg med at går det galt, er det som regel nok stein igjen til å lage en mus.

Dette sovende beltedyret er Elena Engelsen spesielt glad i.


nAturviter-StuDenter

«Er du usikker på hvordan du skal utforme CV og søknad, så ikke nøl med å kontakte Naturviterforbundet.»

Om naturvitere, julenisser og identitet.

Som unger hadde vi uendelig mange ønsker og forestillinger om hva vi skulle gjøre og ”bli” når vi ble store. Foreldre, fami-lie og venner stilte oss spørsmålet gang på gang: - Hva skal du bli når du blir stor, da? Svarene de fikk var kanskje ikke de mest realistiske, men mange av oss hadde planene klare. Min onkel har alltid spøkt med at han skulle bli storflyplass, mens broren min ønsket å bli rottefanger og julenisse da han var liten. Variasjonene var store!

Gjennom årenes løp har vi tatt flere utslagsgivende valg for hvor vi er og hva vi tilbringer tiden med i dag. Som studenter er vi i ferd med å få livslærdom og en kunnskapsballast som bygger oss opp som mennesker. Mange av oss har sikkert merket at vi ikke utdanner oss til det vi ønsket oss aller mest da vi var 7 år, men dette viser at vi endrer oss som person og får andre ønsker og preferanser med flere år på baken. (Jeg tror det er greit for broren min at han ikke er rottefanger på heltid i dag…).

Og nå har vi tatt valget. Vi utdanner oss innenfor naturvi-tenskapen. Vi er faktisk akkurat nå i ferd med å bli det ”noe” vi snakket om for mange år siden. I våre tilfeller er ”noe” en naturviter. Å være naturviter gir oss et varemerke og en identitet. Vår identitet sier noe om hva vi føler oss ”like som” eller hvordan vi ser på oss selv. Identiteten fikk vi i løpet av oppveksten og gjennom de valgene vi har tatt. På toppen av identitetstårnet kommer utdannelsen vår. Den virker inn på helhetsinnstykket vi har av oss selv.

Naturviterforbundet har beskrevet seg selv og medlemmene sine grundig. Naturvitere bærer preg av åpenhet; vi er pådri-vere med lyttende, aktive og nysgjerrige egenskaper. Vi er kloke, reflekterte og ansvarsbevisste personligheter med høy kompetanse. I tillegg er vi solide, tydelige og jordnære men-nesker som ser helheten i sammenhengen.

Hvis du kjenner deg igjen etter å ha lest dette, kan du trygt identifisere deg som en naturviter. Selv om du ikke er ferdig uteksaminert og til tross for at du er julenisse på deltid!

Lykke til med eksamen og god jul på forskudd!

Ragna Flatla, studentstyreleder

Foto

: Run

ar H

augl

and

MorgENkAFFE – EN oPPkvikkENdE SukSESS!

Studenter ved universitetet for miljø- og biovitenskap fikk

et blidt møte med naturviterstudentene og en oppkvikkende

start på dagen.

15. og 26. september ble studentene møtt med nytraktet kaffe

utenfor forelesningssalen i Bioteknologibygningen. Naturviter-

studentene hadde rigget opp informasjonsstand og bidro til at

mange gikk inn med kaffekopp, kjeks og et oppkvikket smil rundt

munnen disse morgenene. interesserte studenter ble også ut-

styrt med informasjonsbrosjyrer, i tilfelle forelesningen skulle

bli kjedelig å følge med på! i pausene fikk studentene prøve

seg på NaturviterQuiz. i løpet av de to stand-dagene hadde 70

stykker svart på quizen og omtrent 120 kopper kaffe ble trak-

tet og delt ut! Høstens medlemsverving på uMB har så langt

båret frukter. På arrangementene har Naturviterstudentene

til sammen fått over 40 nye medlemmer bare på Ås.

det har også vært stor aktivitet på de andre studiestedene i

landet. Naturviterstudentene ved universitetene i Tromsø og

Bergen har også bydd på morgenkaffe til stor glede for stu-

dentene. ved NTNu hadde de stor oppslutning om infomøtet og

flere studenter ser etter hvert verdien av å være medlem av

et fagforbund allerede som student. ved universitetet i oslo

fikk Naturviterstudentene besøk av to tidligere uio-studenter

som kom med gode tips og erfaringer fra sine egne jobber.

Begge brant de for å formidle faget sitt til samfunnet og det

var inspirerende å høre for studentene. Ønsker du å holde deg

oppdatert om hva som skjer i ditt lokallag, kan du gå inn på

nettsida vår under ”Student” og ”Lokallag aktuelt”. Her er det

både bilder og tekst fra arrangementene. kommende arrange-

menter ved ditt studiested framgår av kalenderen til venstre

på hovedsida www.naturviterforbundet.no.


nAturviter-StuDenter

Radioaktiv forurensning av miljøet forekommer i forbindelse med nukleære hendelser som atomprøvespregninger, reaktorulykker, bruk av utarmet uran i ammunisjon osv. Forskning for å påvise og beskrive radioaktive partikler fra slike hendelser ligger til grunn for doktorgraden (PhD) til Ole Christian Lind (bildet).

Ved Institutt for geologi har Wim Albert Henri Lekens i sin avhandling funnet at det var ekstreme klimavariasjoner i Nor-skehavet under siste istid. Tittelen på avhandlingen er ”Late Quaternary sedimentary history of the southern Norwegian margin: Sedimentary processes, impact of ice-sheet fluctuations and ocean circulation”. Resultatene kan gi en bedre forståelse av klimasys-temet og de store isdekkene. Isdekkene er et resultat av klima-endringer, men kan også påvirke klimautviklingen i framtiden. Lekens ser også på hvordan klimaendringer virker inn på sedi-mentasjonsprosesser på kontinentalmarginen.

Lagring av klimagassen CO2 i havbunnen er en dagsaktuell pro-

blemstilling og ved Institutt for fysikk og teknologi er dette tatt opp i avhandlingen: ”Interactions between CO

2, saline water and

minerals during geological storage of CO2”. Helge Hellevang har

i avhandlingen tatt for seg beregninger av reaksjoner mellom CO

2, vann og mineraler som følge av lagring av CO

2 i havbun-

nen. Petroleumsindustrien slipper ut millioner av tonn CO2

til atmosfæren hvert år, disse utslippene kan reduseres ved å pumpe CO

2 ned i havbunnen. Forståelsen av CO

2-mineralreak-

sjoner er viktig for å kunne finne egnede reservoirer for sikker CO

2-lagring over lengre tidsrom.

KildE: UNiVersitetet i BerGeN, fOrMidliNGsAVdeliN-

GeN, NYe dOktOrGrAder – PresseMeldiNGer.

HttP://WWW.UiB.NO/iNfO/dr_GrAd/

Golfstrømmen har i de siste 11.000 år hatt naturlige svingninger og endringer, dette konkluderer Kari Sire Berner ved Institutt for geologi med i avhandlingen, ”Variability of the two main branches of the North Atlantic Drift through the Holocene”. Det er i dag målt endringer i Golfstrømmen og Sire Berner har utvidet de moderne tidsseriene fra området tilbake i tid for å dokumentere de naturlige variasjonene i Golfstrømmen gjen-nom de siste 11.000 årene. Som årsak til endringene nevnes blant annet varierende solaktivitet, smeltevanntilførsel etter siste istid, atmosfæriske trykkforskjeller og interne sykluser i havsirkulasjonen. Resultatene fra avhandlingen kan brukes for å simulere fremtidige klimaendringer og for å evaluere hvorvidt og i hvilken grad mennesker påvirker klimaet.

Hva førte til megastore undersjøiske ras utenfor norskekysten for 8000 år siden? Dette spørsmålet blir nærmere belyst i Didier Laynards avhandling: ”Slope stability assessment on continental margins of the Norwegian and Mediterranean Seas”. Storeggaraset utenfor Trøndelagskysten for 8000 år siden er antakelig det største undersjøiske raset en kjenner til på kloden. Det skapte en 20 meter høy tsunamibølge langs Atlanterhavskysten og Laynard har prøvd å finne årsaken til at 2500 km3 med sedimenter raste nesten 800 km ut i dypvannsbassenget. Jordskjelv alene har ikke vært nok til å forårsake ras, men forandringer i det sedimentære avsetningsmiljøet fra istiden til den varme perioden har bidratt til å utvikle ustabile sedimentlag i undergrunnen. Hele proses-sen rundt hva som skjedde er ennå ikke fullstendig forstått.

KildE: UNiVersitetet i trOMsø, MAteMAtisk-NAtUr-

ViteNskAPeliG fAkUltet, iNstitUtt fOr GeOlOGi, PHd-

PresseMeldiNGer .HttP://Uit.NO/GeOlOGi/8264/

Radioaktiv doktorgrad på UMB

Et geologisk streif i forskningsnorge. Ved universitetene i Tromsø og Bergen tar ferske doktorgrader opp spørsmål rundt undersjøiske ras, lagring av CO2 og klimavariasjoner før og nå.


Geologistudenten:

eNdriNGer i isrANdrYGGeNeAsbjørn Reisz (bildet), en av ambassadørene for Naturviterfor-bundet på UMB Ås, studerer miljø- og naturressurser, stu-dieretning geologi, ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM). Han spesialiserer meg innenforkvartære miljøendringer. I masteroppgaven sin undersøker han strandavsetninger på Ås- morenen ved hjelp av georadar (GPR). – Georadaren skal hjelpe meg med å danne et bilde av strandavsetningenes fordeling, både over israndryggene, og over de tilstøtende havavsetningene. Dermed er det mulig å få en bedre forståelse av prosessene som har endret israndryggene under landhevingen, opplyser han. Som geologistudent ved UMB blir man oppfordret til å ta ett eller to semestere ved et annet universitet enten i Norge eller i utland-et. Asbjørn Reisz valgte å ta to semestere ved UNIS, Universietet på Svalbard, noe han ikke angrer på. – Opphol-det på UNIS var svært lærerikt og spennende. Studiemiljøet er internasjonalt,omtrent halvparten av studenten er utenland-ske. Fra Norge er det studenter fra alle universitetene, og en del høyskoler, så en blir kjent med mange nye mennseker, og får et innblikk i studiemiljøet ved de andre universitetene og høyskolene. UNIS fokuserer også på å ha en feltbasert læring, noe som gjør at en får vært mye ute i felt og sett på det en ellers kun ville lest om i lærebøker, sier han.

KAlDT: Asbjørn Reisz i isødet på svalbard. (Privat foto)

Rock’n Roll for geologer

typiske kjennetegn for geologer? Vi antar at ved siden av å være nysg jerrig og tålmodig, utvikler de i 11/12-årsalderen en forkjær-lighet for singstar rock. Noen år senere tilbringer de mye av fritida på rock in eller Hard rock Café, forhåpentligvis uten å måtte ende med å synge jailhouse rock. de fort-setter med å spille rolling stones og danse rock’n roll. Også geologer imellom finner vi store ulikheter; noen foretrekker Hard rock, mens andre tyr til Glam rock og Punk rock. felles for de ivrigste av våre rockabillies er at det er rock Around the Clock som g jelder, intet mindre!

Annonsedesign: [email protected]

Farsund kommune er en kystkommune i Vest-Agder med ca. 9.500 innbyggere. Næringsgrunnlag i kommunen er en blanding av industri, service, jordbruk og turisme. Farsund kan med sitt særegne og verdifulle naturgrunnlag tilby rike muligheter blant annet for utøvelse av friluftsliv.

Vi har følgende ledige stillinger:Avdelingsingeniør byggesak - 100 % fast stilling. Hovedarbeidsområdet for stillingen vil være saksbehandling av innkomne bygge- og delingssaker etter plan- og bygningsloven.

Avdelingsarkitekt - vikariat med mulighet for fast ansettelseLedig vikariat som avdelingsarkitekt frem til 1.02.2008.Hovedarbeidsområdet for stillingen vil være behandling av forslag til regulering-splaner og konsekvensutredninger.

Generelt for begge stillinger:

Faglig kompetanse:Vi er ute etter en person med ingeniør/arkitektutdanning og god kjennskap til plan- og bygningslovgivningen, og som gjennom selvstendig arbeid er innstilt på å gi god service og rask behandling overfor kommunens innbyggere. Erfaring med tilsvarende type arbeid er en fordel men ikke et krav, også nyutdannede oppfordres til å søke.

Vi vil vektlegge:• Personlige egenskaper • God muntlig og skriftlig framstillingsevne• Kreativitet og service rettet innstilling• Gode samarbeidsevnerNærmere opplysninger om stilingene kan rettes til enhetsleder Jan Hornung tlf. 38 38 20 26.Søkere oppfordres til å søke elektronisk ved bruk av skjemaet Søknad på ledig still-ing. Se våre nettsider www.farsund.kommune.no

Dokumentasjon på vitnemål, praksis med mer ettersendes ved forespørsel.

Lønn etter avtale.

Søknadsfrist for begge stillingene er 1.12.2006.


LAnDSMØtet 2007 - vALGlandsmøtet 2007 avholdes i Oslo 15. mars. i henhold til vedtektene skal det pålandsmøtet, som avholdes hvert 2. år velges:

a. forbundslederb. Nestlederc. tre styremedlemmer for de enkelte tariffområdened. ett styremedlem som også er leder av fagutvalgete. ett styremedlem som velges fra studentenef. en representant for de ansatte i sekretariatetg. to medlemmer til kontrollkomiteenh. Ordføreri. Viseordførerj. revisor

Hovedvalgkomiteen hadde 27. september sitt første møte for å g jennomgå bl.a.vedtekter og instruks for valgkomiteens arbeid, vedtatt på landsmøtet 2005.i tråd med instruks vil valgkomiteen søke å sette sammen et hovedstyre beståendeav like mange kvinner og menn.

det er også ønskelig med en kjønnsmessig balanse i de øvrige posisjonene som det skal rekrutteres kandidater til. Valgkomiteen vil legge vekt på at kandidater som foreslås er dyktige, engasjerte og godt motivert til verv de foreslås til.

Hovedvalgkomiteen har bestemt følgene framdriftsplan i sitt videre arbeide:

oktober: Nåværende tillitsvalgte tilskrives og blir spurt om de stiller til nytt valg. svarfrist 1. desemberoktober: sektorer og øvrige medlemmer i Naturviterforbundet får anledning til å komme med forslag 1. desember6. desember: Møte i valgkomiteenjanuar: Gjennomgang og eventuelt intervjuer av kandidater1. februar: Valgkomiteens arbeid avsluttes, innstilling oversendes sakspapirer til landsmøte.

i utgangspunkt ønsker valgkomiteen å innstille de kandidater faglag, studenter ogsektorer velger til ledere og nestledere på sine respektive tariffkonferanser 2007.

i denne omgang ber valgkomiteen sektorer og personer om begrunnede forslag tilkandidater. Benytt sjansen nå. Husk det er to år til neste gang.

Husk svarfristen 1. desember.

forslag sendes til valgkomiteens leder Anne Garnaase-post: [email protected]


www.energigarden.noNorges eneste fagbok i bioenergi!

BioenergiMi l jø, tek ni k k og marked

390 siderKr 460,-

Åretsjulegave!

Norsk Sivilagronomlags stipend 2006/2007

Stipendet ønsker vi i år å gi som starthjelp til etab-lering av regionale faglige nettverk for sivilagrono-mer eller medlemmer med liknende utdanningsbak-grunn.

Stipendet, på inntil 25.000 kr, kan søkes av kandi-dat- og studentmedlemmer i Norsk Sivilagronomlag - som samtidig er medlemmer i Naturviterforbundet.

Styret i Norsk Sivilagronomlag er stipendutvalg.

Utfyllende info på www.naturviterforbundet.no.

Info og søknad innen 16. november 2006 fra [email protected] eller 934 30 042.

Styret

Årsmøte i Norsk SivilagronomlagLillestrøm, fredag 24.11.2006 klokka 14.00.

Saker:

- Vanlige årsmøte saker.- Norsk Sivilagronomlag 100 år. Hva gjør vi videre?- Middag.

Utfyllende info på www.naturviterforbundet.no.

Påmelding innen 16. november 2006 skjer per e-post til [email protected] eller telefon 934 30 042.

Vel møtt!

StyretAnnonsedesign: [email protected]

Annonse

Wood-Mizer med ytterligere forbedring av vedlikeholdsutstyr for sagblad og produksjonsø-kning.Sist år ble det produsert 1324,7 km av firmaets sagblad i det euro-peiske fabrikksenteret i Polen, og i 2006 har tallet nesten fordoblet seg.Dette gjenspeiler en planlagt økning, i tråd med større bruk av sager over hele verden. I tillegg kjøper brukere av andre sager også disse sagbladene. Richard Vivers, direktøren i Europa forklarer:”I Europa får de fleste eiere av Wood-Mizer i Tyskland, Polen, Storbritannia, Norge, Sverige og Russland sagbladene slipt av våre slipetjeneste. Slik kan eierne tilbringe mer tid til å sage og få inntekter – og ikke minst få mer tid til familien om kveldene. Men et stort mindretall i disse landene og alle i det øvrige Europa sliper sine egne sagblad med vårt bladvedlikeholdsutstyr”, legger han til.Et forbedret viggeapparat er også tilgjengelig for den likeså viktige oppgaven det er å vigge tennene. Et skruebasert system erstatter en over-senter- spakanordning og gjør operasjonen mindre trettende.”Våre sagblad er av holdbar stållegering som motstår for tidlig brekkasje eller sløvhet.Et utvalg av profiler håndterer de vanligste anvendelsesområder og mer spesielle skurbehov, og de er konstruert for mange slipninger.Når sagbladene brukes på våre sager, som de er utviklet for, bidrar dette faktisk til å forlenge deres levetid”, avslutter Richard Vivers.

An

no

nsed

esign

: erlend

@n

orskn

aturarv.n

o

side 24 i NATURVitereN i 04 i 2006 i

tiLSettinGer

geir flakken (UMB, 1993) er ansatt som daglig leder i Nina Naturdata As.john Haugen (UMB, 1992) er an-satt som saksbehandler i Verran kommune.johannes Kolberg (UMB, 1995) er ansatt som lektor på drammen videregående skole.rune Aae er ansatt som høgsko-lelektor på Høgskolen i østfold.synnøve valle er ansatt som rådgiver hos ks Møre og roms-dal.Martin Haugmo (UMB, 2004) er ansatt som idretts- og frilufts-konsulent i røyken kommune.Monika solevågseide (UiB, 2006) er ansatt som landbruks- og miljøvernrådgiver i kvinesdal kommune.Erik johan Hildrum er ansatt som arealplanlegger i trysil kom-mune.nina Koren viksjø (UMB, 2005) er ansatt som landskapsarkitekt i Asplan Viak tromsø As.roar leirset (UMB, 2000) er ansatt som kontorsjef i Osen kommune.Marit røstad er ansatt som daglig leder i Bindal initiativ As.rune saursaunet (UMB, 2005) er ansatt som førstekonsulent i stjørdal kommune.Willy Wøllo er ansatt som saks-behandler i Melhus kommune.Anne Marie sveipe er ansatt som rådgiver i Oppland fylkes-kommune.siv Marsteintrædet (UiO, 2001) er ansatt i PhotoCure AsA.liv Aastad (UMB, 1988) er ansatt som rektor ved torshus folke-høgskole.Helene grøndalen er ansatt som produktsjef i Norgesfôr.Anita Myrmæl (UMB, 1991) er ansatt som miljøvernrådgiver i ski kommune.Martha Kårevik stalsberg (Uit, 1996) er ansatt som planlegger i tromsø kommune.guro Trollnes Knudsen (Hit, 2002) er ansatt som avdelingsin-geniør i statens Vegvesen.

Kristine Mordal Hessen (NtNU, 2005) er ansatt i kontali Analyse As.jon Heikki Aas er ansatt som seniorrådgiver i Utenriksdepar-tementet.ingunn øvsthus (UMB, 2000) er ansatt som gartner i As Blima.siv Anette Mæhlum er ansatt som konsulent hos Valdres folke-museum.linn leonora nystad (UMB, 2006) er ansatt som rådgiver i stavanger kommune.bernt østnor er ansatt som rådgiver i Norconsult As.jon Magerøy (UiB, 2005) er ansatt som stipendiat ved Uni-versitetet i Bergen.Marte Albrigtsen (NtNU, 2006) er ansatt som avdelingsingeniør på Genøk.Eivind ølberg (UMB, 1993) er an-satt som senior prosjektingeniør hos emisoft As.vegard Martinsen (UMB, 2005) er ansatt som stipendiat ved UMB.åshild Hjørnevik (UMB, 2005) er ansatt som lektor ved Gjenne-stad gartnerskole.Annelene pengerud (UMB, 2006) er ansatt som forsker på Bioforsk.Eivind bjerke (Hit, 2005) er ansatt som miljøkonsulent i Grue kommune.Tore Kolstad (UMB, 1989) er ansatt som lærer på Moheia videregående skole.Kjersti A. furset (UMB, 2004) er ansatt som førstekonsulent hos statens landbruksforvaltning.Even Kristiansen UMB, 1997) er ansatt som landbrukssjef i saltdal kommune.Ane Eriksen (UMB, 2006) er an-satt som stipendiat på Universi-tetet i Oslo.lars Krugerud (Hit, 2000) er an-satt som arealplanlegger i Asplan Viak As.Kjersti berge er ansatt som prosjektleder i landbrukets forsøksringer.


nyeMeDLeMMer

Vi øNSkeR VeLkOMMeN !

ordinærE MEdlEMMEr:

øyvind Angard, fjelloppsyn, lomrandi Aune-steinacher, Arbeidssøker, tysklandfrank berglund, rådgiver, sortlandHeidi grete betten, første-konsulent, trondheimbrita børve, seniorrådgiver, åslinda dalen, rådgiver, trond-heimKjølv øystein falklev, fjellopp-syn, Vestre GausdalMagnus fjeld, førstekonsulent, Vadsøfritz Hafner, Miljøgeolog, ParadisArne johannes Mortensen, rådgiver, trettenKirvil stoltenberg, Park- og friområdeforvalter, jarElin Tangen, saksbehandler, GolTuri ottersland Tjøstheim,Byggesaksbehandler, suldalsosenKari Tjentland, 4H-konsulent, VadsøKyrre pedersen,landbrukskonsulent, leinesfjordErik Morten ydse, rådgiver, kvikneHelle Kristiansen, 4H-konsu-lent, stavangerThor Albertsen, Arealplanleg-ger, Aulistein Arne brendryen, rådgi-ver, dalholenAnne Kathrine fossum, land-bruksrådgiver, Nes på Hedmarksigbjørn strand, skogbruks-rådgiver, øyerlisbeth lervik, førstekonsu-lent, trondheimHalgrim breie, Virksomhetsle-der, rendalenTrygve Helle, rådgiver, Bergeninge Kringeland, Organisa-sjonssjef, GrimstadKjell Eivind Madsen, første-konsulent, Bodøingvill osland, førstekonsulent, Bergenolve sæhlie, skogbrukssjef, koppang

rein Arne golf, førstekonsu-lent, Aurlandøivin Aarnes, systemkonsu-lent, åsErik Almhjell, jordbrukssjef, sør-fronsiv Karin paulsen rye, første-konsulent, HellWenche bakken, konsulent, sirmaKaren Kjeldsberg pihl, land-skapsarkitekt, stavangerMerete landsgård, Naturfor-valter, HafrsfjordTore larsen, førstekonsulent, leikangergisle nondal, stipendiat, Haug-landshellaliv bente dervo, førstekonsu-lent, HolterEli Marie næss, førstekonsu-lent, kolbotnola Håkon sætha, førstekon-sulent, Oslopål ola sætre, seksjonssjef, ålesundfredrik dahl, fylkesagronom, Haldengeir blom, rådgiver, Ytre ArnaEirin sleteng, fagrådgiver, Vegarunar Haugland, fagrådgiver, BrekstadTone Telnes, Avdelingsingeniør, HafrsfjordAnne vonka Aglen, fagsjef, HegraCamilla bjørk,forskningsassistent, trondheimMaria ingeborg Aastum, Arbeidssøker, trondheimKjersti sværd løberg, Perso-nalkonsulent, Oslolene b. leira, konsulent, inderøyKjetil Aadne solbakken, før-stekonsulent, saupstadlotta jonsson,Prosjektmedarbeider, lillesandKirsti davidsen, rådgiver, sømnajo Anders Auran, førstekon-sulent, stjørdalMaria Makloufi skjold, første-konsulent, fyllingsdalen

jostein leiro, Avdelingsdirek-tør, OsloTrond Tande, distriktssjef, Mo i ranaEivind Hellerslien, Prosjektle-der, Birkelandrune glæserud,skogbruksplanlegger, reinsvollole Arne Hagen, skogbrukssjef, koppangKai funderud, råvaresjef, Batnfjordsøraåsne brattåker Håheim, før-stekonsulent, Oslosvein Ekanger, seniorrådgiver, kongsbergAnders flugsrud, skog- og kulturansvarlig, lillehammerbjørn Halvor åsland, fagrådgi-ver, HervikMona Hvaale fretland, Pro-duktsjef, kongsbergbastian Weiberg-Aurdal, Pro-duktkonsulent, straumgjerde

sTUdEnTEr:

Ahmed, Hassan – UMBBekkevoll, Merete – UMBBergsland, jon – UMBBergum, Wenche Anita – UMBBjelland, Marie – UiBBjørnerås, trine – UMBBorgen, janicke – UMBBrekken, Hans kristian – UiBdafseth, lise W. – UMBdrange, kristine – NtNUeikje, eivind Moi – Uiteliassen, Hanne øiesvold – UMBelvestad, Anne-Mari – UMBenerstvedt, Haaken – UMBfossum, janne, UMBfreim, lars Olav – UMBfølstad, Magnus Bentzen – UMBGjerde, silje – UiBHamre, Anne Grethe – UMBHarstad, Gyrd – UMBHaugen, tore André – NtNUHelland, Nina kristine stein – UMBHjertnes, lene – UMBHyldbakk, elisabeth – NtNUHåger, Mandy – UMB

ingvaldsen, inge s. – UMBjohnsen, jenny – UMBjørgensen, Anne-Gry – UMBjørgensen, Camille elise – UMBkeyser, Margrete N. s. – UMBknutsen, Arnstein engemyr – UMBknutsen, tone Are – UiBlauritzen, Marthin – UMBlie, Marie kristin franco – UiOludvigsen, Birger – UiBlundsett, siri øyan – UMBMellemstrand, Nora – UMBMoen, Gro kvelprud – UMBNielsen, Mette – UitNordtiller, lisbeth – UMBNoreen, elin – NtNUNytrø, tor endre – UMBOlsen, Camilla Bjerk – NtNUOuren, Agnethe – UMBreinemo, Magnus – UMBrinch, Christine – UMBrovik, åge emanuel – UMBrundbråten, tonje – UMBrøyrvik, Alf erik – UMBsand, eirik – UiBschei, ingvild – Uitskarstein, kine – UMBskouen, sarah kvåle – UMBsmestad, Marianne – UMB strand, André Gulbrandsen – UMBstrand, eivind – UMBstrandbakke, Mona – UMBstrømme, jann H. – Uitstøvern, Hans – UMBsvendsen, tore – UMBtharaldsen, eirill – NtNUtinholt, Mari – UMBtodt, daniel – UMBtorp, Malin – UMBUrstad, Magnus – NtNUVavik, signe – UMBVollan, jon erik – UMBødegård, Cecilie – UMB


PerSon

ALiA 50 År06. nov vidar rolfsrud, 3050 Mjøndalen

12. nov Edmar Bakøy, 7167 Vallersund

13. nov inge røstum, 7024 trondheim

18. nov Even knutsen, 3038 drammen

19. nov Anders Falnes,

2211 kongsvinger

21. nov Jan P. Huberth Hansen,

7024 trondheim

27. nov rigmor Solem,

2975 Vang i Valdres

04. des kristen gislefoss,

7614 kristiansand

08. des Svein Erik Skøien, 1430 ås

11. des Svein Stuen, 8050 tverlandet

18. des Audun Holte, 2540 tolga

23. des gunnar Jarle Forbord,

7500 stjørdal

30. des Magne Sandtrøen, 2500 tynset

30. des Njål gunnar Slettebø,

5445 Bremnes

60 År14. nov Arve kleiven, 9011 tromsø

22. nov Tor Brattebø, 5011 Bergen

24. nov Nils Anders Bieska,

9735 karasjok

28. nov Lars Øyvind Bjørke, 2847 kolbu

01. des karl Arne Aandal, 6416 Molde

17. des Arne B. vaag, 8200 fauske

28. des Steinar Eugen Jostedt,

4517 Mandal

30. des Einar Holth Nilsen,

2280 Gjesåsen

70 År06. nov Edith Hafrom katerås,

2315 Hamar

07. nov Finn Hellebergshaugen,

2643 skåbu

09. des John Flatland, 3849 Vråliosen

22. des Øyvind T. dahl,

1634 Gamle fredrikstad

75 År08. nov Paula Tveite, 1430 ås

10. nov ingvar Fystro, 2323 ingeberg

11. nov Anders Buestad, 4790 lillesand

85 År23. nov Arthur Fleisje, 1400 ski

07. des Hans kr. gjerdrum, 2750 Gran

20. des kyrre Hattaland, 4340 Bryne

20. des Bjarne Mjaaland, 0782 Oslo

Vi GRATULeReR!

runDe År


informasjonssjef:

torbjørn Hundere

direkte telefon:

22 03 34 11

[email protected]

Studentansvarlig (vikar):

Marte Braaten Berdahl

direkte telefon:

22 03 34 10

[email protected]

Økonomi- og adm.leder:

Monica Bergh

direkte telefon:

22 03 34 08

[email protected]

Assisterende

generalsekretær:

Ole jakob knudsen

direkte telefon:

22 03 34 04

[email protected]

Seniorrådgiver:

Hans jørgen

sommerfelt

direkte telefon:

22 03 34 07

[email protected]

Adm.konsulent:

tone Aamodt

direkte telefon:

22 03 34 00

[email protected]

Forbundsleder:

finn roar Bruun

direkte telefon:

22 03 34 03

[email protected]

Neste nummer av Naturviteren kommer ut 1. februar og skal handle om bioteknologi.

nATUrviTErforbUndET

keysersgate 5, 0165 Oslo i www.naturviterforbundet.no

telefon 22 03 34 00 i telefaks 22 03 34 01 i e-post [email protected]

NeSTe NUMMeR

ADReSSe- OG STiLLiNGSFORANDRiNGNavn Medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

HveM er HveM

Ansvarlig redaktør:

eva Alnes Holte

[email protected]

direkte telefon:

22 34 89 07

Annonseselger:

erlend Vold enget

telefon: 971 13 858

[email protected]

generalsekretær:

Merete skaug

direkte telefon:

22 03 34 09

[email protected]

Advokat:

Geir Waage Aurdal

direkte telefon:

22 03 34 13

[email protected]

kurS oG konferAnSer

Nytt styre i Akademikerne

Akademikerne valgte onsdag 18. oktober et nytt styre under rådsmøtet på hotel Bristol. Det nye sty-ret består av leder Christl Kvam, nestleder Åsmund Knutsen, styremedlemmer Torun Janbu (Den nor-ske lægeforening), Gry Hellberg Munthe (Norges Juristforbund), Gro Elisabeth Paulsen (Norsk Lek-torlag), Gunnar Lyngstad (Den norske tannlegefore-ning) og Finn Roar Bruun (Naturviterforbundet).

Finn Roar Bruun, forbundsleder i Naturviterfor-bundet, ble gjenvalgt til Akademikernes styre. - Akademikerne går inn i en spennende periode med store utfordringer innen bl.a. tariff, pensjon, sykelønn som viktige saker. Arbeidet i styret er en god arena for å jobbe for et sterkere Akademikerfel-leskap og tydeligere profilering av oss og våre saker i media og til beslutningstakere, sier Bruun.

returadresse:Naturviterforbundetkeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

9. november,

jobbsøKErKUrsJobbsøkerkurs på NTNUFølg med på www.naturviterforbundet.no for tid og sted

14. november,

lAKs i Elv EllEr MærE – Må vi vElgE?

Naturviterforbundet inviterer til debattmøte for å belyse viktigheten av naturviterkompetanse innen lakseforvaltning, havbruk, forskning og næringsutvikling langs lakseelver

Bergen, UniversitetetKl.10 – 14Gratis deltakelse for alle interesserte.Påmelding innen 13. november: post@naturviterforbundet

16. november,

jobbsøKErKUrsJobbsøkerkurs på UMBFølg med på www.naturviterforbundet.no for tid og sted

15. mars,

nATUrviTErforbUndETs lAndsMøTE 2007Tariffkonferansen og landsmøtetOslo

For mer informasjon om tid og sted – se Kurs/konferanser påwww.naturviterforbundet.no

Pris for selvstendighet

Den amerikanske forskeren og meterologen Richard Lindzen er førstemann ute til å motta Leo Prize – en svensk heder til selvstendig forskning. Lindzen ble valgt fordi han ikke har vært med på ”hylekoret” omkring klimaforandringer. Han mener at forskerne har overdrevet konsekvensene av klimaforandringer og han har kritisert de nummeriske modellene som blir brukt . Dette har antageligvis kostet han store forskningsoppdrag, ifølge vårt søsterblad Naturveta-ren. Intiativtaker til prisen, professor Gösta Wahlin ved universitetet i Gøteborg, sier til bladet at ikke bare forretningsmenn ønsker monopol – også viten-skapsmenn vil ha monopol på de ”riktige” menin-gene. Les mer på www.leoprize.com

Naturviteren nr. 4 - 2006

Documents

Transcript of Naturviteren nr. 4 - 2006