N Y L E N D E S T E D S A N A L Y S E - Fredrikstad...Svein G Eliassen, Rolvsøy 1500-1994,...

N Y L E N D E L O K A L S A M F U N N

S T E D S A N A L Y S EStenseth Grimsrud arkitekter AS på oppdrag av Lokalsamfunnsgruppa, Fredrikstad kommune

Stedsforside MG 07.11.03 10:12 Side 1

1

INNHOLDSFORTEGNELSE

Forord.................................................................2

Nylende lokalsamfunn......................................3

Historisk utvikling.............................................6

Kulturminnevern..............................................12

Grønnstruktur..................................................17

Veier..................................................................21

Arealplanlegging.............................................23

Skoleelevundersøkelsen................................25

Rapporten er utarbeidet av:Fredrikstad kommunePlan- og miljøseksjonenLokalsamfunnssekretariatet

PB 1405, 1602 Fredrikstadtelefon: 69 30 60 00

på bakgrunn av arbeidsgruppas arbeid i perioden september 2002 - november 2003.

Konsulenter:Stenseth Grimsrud arkitekter ASv/ sivilarkitekt MNAL Anna Hellstrøm

Trosvikstranda 91608 Fredrikstadtelefon: 69 31 45 [email protected]

Arbeidsgruppa har bestått av:Jorunn Clausen Rostadneset VelforeningSteinar Herzeth Olsen Nylende skoleTrond Furuli FAU Nylende skoleLiv Jorunn Tofteberg Holer BygdekvinnelagetKjell Ringstad Rolvsøy bondelagInge Schjerpen Rolvsøy utmarkslagDorthe Hansen SpeiderenHeidi Spydevold SpeiderenMarit Granlund MenighetsrådetInger Christin Ramsjø Barneidetten Nylende IFGunnar W Johansen Vi over 67Wenche Ryen Ringstadåsen boligområdeJohn Inge Kristiansen Nylende IdrettsforeningAnna Hellstrøm SG arkitekterTerje Heen Plan- og miljø, Fr.stad kommuneSiri Thoner Eriksen Plan- og miljø, Fr.stad kommune

Trykte kilder:Fredrikstad kommune, Biologisk mangfold i Fredrikstad, 1997

Fredrikstad kommune, Kommuneatlasen

Fredrikstad kommune, Viltet i Fredrikstad, 1997

Hagen, Lidvard, Tune og Rolvsøy herred 1814-1914, Centraltrykkeriet, Fredrikstad 1914

Opstad, Lauritz, Sanne og Soli, Skandinavias største sagbruk, O Christiansens Boktrykkeri, Oslo 1984

Svein G Eliassen, Rolvsøy 1500-1994, bygdebok, Rolvsøy kommune 1994

Turkart Fredrikstadmarka.

Østfold fylkeskommune, Areal- og transportplan Nedre Glomma, høringsutkast 2003.

Øy, Nils E red., By og Bygd i Norge, Østfold, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1978

Muntlige kilder:

arbeidsgruppas medlemmerSvein SkahjemElling EllingsenEivind Bjørnerød

FORORD

Forside: Horgen Vestre

stedsanalyse MG 07.11.03 09:45 Side 1

2

MiljøbyprogrammetI Miljøbyprogrammet er det utarbeidet mål og retningslin-jer for utvikling av gode lokalsamfunn i Fredrikstad. Detgode lokalsamfunn karakteriseres av bl a disse forhold :

----- Offentlig og privat service til dekning av folks hverdagsbehov skal finnes i gang- og sykkelavstand fra boligen.

----- Barneskolen skal utgjøre et naturlig tyngdepunkt,og skal ha en funksjon som sosialt møtested for hele lokalsamfunnet.

----- Alle aldersgrupper skal ha et sosialt møtested i lokalsamfunnet.

----- Tilstrekkelig leke- og rekreasjonsarealer skal finnes internt, samtidig som det er sikret god adkomst til større tur- og rekreasjonsområder via gang./sykkelveisystemet.

----- Lokalsamfunnet forøvrig skal ha et sammenhengende gang./sykkelveinett som forbinder boliger,tjenester og nære friområder.

----- Lokalsamfunnet skal ha en balansert befolkningssammensetning og et stabilt sosialt miljø.

----- Beboerne må kunne føle tilhørighet til og kunne delta i utviklingen av sitt lokalsamfunn.

----- Ressursbruken må være liten. Areal- og energiforbruket pr. innbygger bør være synkende.

LokalsamfunnsprosjekterSom et ledd i dette gjennomfører Fredrikstad kommunelokalsamfunnsprosjekter i alle 23 nærmiljøer som finnes ikommunen innen utgangen av år 2003. Det som startet somen del av miljøbyprosjektet har utviklet seg til en ny lokal-demokratisk organisering. Lokalsamfunnsprosjektene skalha som siktemål å utvikle området til et godt lokalsamfunn.Prosjektet må være mangfoldig, ha et helhetlig perspektivog det må legges til rette for en best mulig deltakelse fralokalbefolkningen.

Første fase i hvert lokalsamfunnsprosjekt er å utarbeide enstedsanalyse og lage forslag til tiltak. Et av hovedmålenemed lokalsamfunnsprosjektet er å gjøre Fredrikstad kom-mune mer demokratisk. I motsetning til mer tradisjonelleplanprosesser, skal denne rapporten gjenspeile mer direktebeboernes ønsker og prioriteringer.

LokalsamfunnsrapportenProsjektrapporten er todelt. Den første delen er en steds-analyse. Stedsanalysen er i prinsippet en systematisering avkunnskap for å forstå stedets forutsetninger og muligheter.Den gir grunnlag for å forstå stedets historie, nåværendesituasjon og fremtidsmuligheter, hva som skal vektlegges,og hvilke beslutninger som bør fattes. Det å finne fram tilstedskvaliteter og forstå stedets særtrekk og historie vilogså styrke respekten for stedet.

Den andre delen er en presentasjon av forslag til tiltak.Denne delen består av en rekke framtidsbilder. Det presen-teres en liste over mulige tiltak. Det foretas ikke priorite-ringer av tiltak, men det kommer naturligvis frem i tekstde-len hvilke tiltak lokalbefolkningen og prosjektgruppenvektlegger.

Lokalsamfunnsrapporten får ingen formell planstatus, menblir et viktig innspillsdokument til kommuneplanen, regule-ringsplaner og andre juridisk bindende planer, og til denordinære byggesaksbehandling.

BrukermedvirkningLokalsamfunnsprosjektet for Nylende startet høsten 2002.Lokale organisasjoner, lag og foreninger ble invitert til ådelta i prosjektarbeidet.

Arbeidsgruppen har bestått av representanter for velfor-eninger, lokale foreninger, skolen, noen ildsjeler, kommu-nale representanter og konsulenten SG arkitekter.Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter i hele prosjektperi-oden. Mye god lokalkunnskap har vært samlet i gruppen ogdermed kommet prosjektet til nytte.

Hele lokalsamfunnet har hatt anledning til å delta på dearrangerte åpne møtene og gi innspill til prosessen enkelt-vis eller gjennom de som representerer lokalsamfunnet iarbeidsgruppen. Det første åpne møtet ble holdt 7 novem-ber 2002. Det sto tidlig klart at saker som ny gang- og syk-kelsti, tung trafikk, badeplasser, lokalhistorie ogRolvsøymarka engasjerer mange i området.

Prosjektet har midler til å sette i gang noen ikke altfor kost-nadskrevende tiltak, men i hovedsak må denne rapportenstiltaksliste innarbeides i kommunens ordinære planer ogbudsjetter. I så måte er det svært viktig å ha gjennomførtdenne helhetlige analysen, som selv om rapporten ikke erjuridisk bindende, vil ha høy status og gjennomslagskraft.

LokalsamfunnsutvalgGjennom arbeidet med lokalsamfunnsrapporten skapes etlokalt initiativ og forankring på grassrotnivå. Da rapportenhar vært ferdig har arbeidsgruppa forsatt det lokale arbei-det. Som et ledd i å videreutvikle arbeidsformen ble det i2001 startet et prøveprosjekt med lokalsamfunnsutvalg.Lokalsamfunnsutvalget er et lokalt styreorgan for lokal-samfunnet. Det har sju valgte medlemmer. Med lokalsam-funnsutvalg ønsker Fredrikstad kommune å gå utradisjonel-le veier for å finne fram til en forum-, styre- og samar-beidsform som overfører mer ansvar til lokalnivået. Inten-sjonen er at alle lokalsamfunn skal ha sine utvalg og i dettearbeidet blir lokalsamfunnsrapporten et viktig verktøy.

FORORD


3

NYLENDE LOKALSAMFUNNNylende lokalsamfunn har samme grenser som skolekret-sen. Nylende grenser mot Rekustad og Ambjørnrød lokal-samfunn i sør og mot Råde og Sarpsborg kommuner i nord.Det er også kort vei til Onsøy. Fram til kommunesammen-slåingen i 1994 var Nylende en del av Rolvsøy kommune.Tidligere, fra 1837 og fram til 1911, var Rolvsøy en del avTune. I 2003 hadde Nylende lokalsamfunn 743 innbyggere.

Nylende er på mange måter et utkantstrøk i Fredrikstad.Etter kommunesammenslåingen er avstanden til kommu-nens sentrum blitt større. På den annen side er Nylende dendelen av Fredrikstad kommune som ligger mest sentralt iØstfold. Avstanden til E6 er kort og dermed er det hellerikke lang vei til de andre østfoldbyene, Oslo og utlandet.

Nylende ligger ligger i utkanten av Fredrikstad, men meget sentralti Østfold.

Ved Hauge er det vid utsyn mot Råde. Fra Nylende er det kort veitil resten av Østfold.

Samholdet er sterkt på Nylende. Det er god oppslutningrundt arrangementer. På skolen har man opplevd mer enn100 % oppslutning, dvs flere voksne som møte opp enn deter elever på skolen.

Bygdedagen er et tradisjonsrikt årlig arrangement påidrettsplassen på Nylende. Bygdedagen arrangeres nå isamarbeid med Hauge og Rekustad lokalsamfunn.

Befolkning og boligerFredrikstad kommune har sammenstilt befolkningsstatis-tikk fra 1998. Nylende hadde da 685 innbyggere. Nylendehar mange barn i skolepliktig alder. Statistikken viser at deter få unge voksne, 19-29-åringer, som bor på Nylende. Deter også få over 80 år, noe som kan ha sammenheng med ataldershjem og omsorgsboliger finnes utenfor lokalsamfun-net. Sammenlignet med andre deler av kommunen er detflere ektepar på Nylende. Det er også relativt få som harutdanning fra høyskole/universitet.

Nesten alle (over 92%) på Nylende bor i frittliggende ene-boliger. En relativt stor del av boligene er bygget etter1980. Mer enn to tredjedeler av alle boliger har fire romeller mer og folk på Nylende bor mer romslig enn folk flesti Fredrikstad.

Disse tendensene kan ha blitt noe endret etter at det nyeboligområdet med ca 30 boliger i Ringstadåsen ble bygget.Noen av tendensene er sannsynligvis blitt forsterket somfølge av dette. I Ringstadåsen bor det mange barn og ene-boligene der er store.

Alderssammensetning

Bolig antall rom

Bolig alder

NYLENDE LOKALSAMFUNN


4

Horgen og ElindBosetningen på gårdene Horgen og Elind går svært langt tilbakei tid. Det er mange registerte fornminner i området. Det som gjørlandskapet verneverdig er bildet med gårdenes plassering påkoller ved Skinnerflo og tilliggende fornminner.

Langs VisterfloGammelt kulturlandskap ved Hauge, Nes, Gretteland ogRingstad. Gårdene ligger i skogkanten ett stykke opp fra elve-bredden. Nesten all bebyggelse er trukket tilbake fra Solliveien.Fra gårdene og nyere boligstrøk er det vidt utsyn over Visterfloog Tune. To markante fjell, Ringstadåsen og Høydalsfjellet, stikker framnær Visterflo. På alle toppene langs Visterflo er det gravrøyser.Ved Hauge i nord er landskapet en del av et større kulturland-skap i Østfold med vid utsyn mot Råde.

LianeGrend med små husmannsplasser. Området ligger relativt høytog ble ryddet først på 1800-tallet. Et platå tydelig avgrenset avskog med et veikryss som midtpunkt.

GrettelandsdalenEn liten, relativt høyt beliggende dal inn mot marka.

Ringstad/HøydalBred dal som skjærer langt inn i marka. Dalføret smalner av,men forstsetter videre mot Leiret og Slærød. Fjellsidene er brat-te og dalen ligger lavt i terrenget. Dalen er relativt isolert fraresten av lokalsamfunnet til tross for kontakten med Visterflo.

RostadnesetEn tett klynge hus ved foten av Høydalsfjellet. Bebyggelsen lig-ger langs Visterflo, noe som forklarer stedets historie med pram-roing for Solli Bruk.

GrenderLandskapet på Nylende former flere tydelig avgrensedegrender. I vest finnes de gamle gårdene Elind og Horgen.Langs Visterflo i nord, ved Hauge, Nes, Gretteland ogRingstad er det et åpent landskap med spredt bebyggelse.Grettelandsdalen følger bekken Gretta inn mot skogen.Lenger opp åpner landskapet seg rundt platået på Liane.Det mest markante landskapsrommet i lokalsamfunnet erden brede dalen med de bratte fjellsidene iRingstad/Høydal. På andre siden av Høydalsfjellet liggerklyngen av hus på Rostadnestet ved Visterflo.



5

ServiceNylende har en egen barneskole med ca 80 elever. Skolener sentrum for hele lokalsamfunnet. Idrettsplassen som lig-ger like ved skolen er med på å forsterke skolen som byg-das sentrum. Skolen har flott utsikt mot Visterflo og fineuteområder med ballbaner, husker og andre aktiviteter. PåRingstadåsen rett bak skolen finnes turstier. Skolen har pla-ner om en bålplass med gapahuk på Ringstadåsen.

For øvrig finnes de fleste servicetilbud utenfor Nylendelokalsamfunn. Etter barneskolen går elever fra Nylende påHaugeåsen ungdomsskole. Barnehager, helsestasjon, lege-kontor, eldreomsorg finnes i Rekustad lokalsamfunn, ca 5-10 km fra Nylende-beboerne. Der finnes også den nærmes-te dagligvarebutikken. Til kulturtilbud og rådhuset iFredrikstad sentrum er det ca 15 km fra Nylende.Bensinstasjon, kiosk og restaurant finnes på Solli ved E6,rett nord for Nylende lokalsamfunn. Mange fra Nylendegjør også sine innkjøp i Råde, Tunejordet og Greåker.

Nærmeste jernbanestasjon er Råde. På dagtid mandag tillørdag går det buss til Fredrikstad og Råde/Moss. FraKarlshus går det ofte buss til Oslo og Sarpsborg/Halden.

Nylende IF Nylende IF ble stiftet i 1945. Klubben har ca 280 medlem-mer og fotball, håndball og barneidrett står på programmet.De fleste barna på skolen er engasjert i en eller annen formfor aktivitet i idrettsforeningen.

Idrettsplassen ligger nedenfor skolen ved Visterflo. Det fin-nes to gressbaner, en grusbane og et klubbhus med garde-rober, sal og kjøkken. Skolen bruker idrettsplassen tilidrettsarrangementer. Sammen med skolen danner idretts-plassen i dag sentrum i Nylende lokalsamfunn.

Barneskolen er det samlende punktet på Nylende. Nylende IF erogså en viktig lokal drivkraft. Idrettsplassen ligger ved Visterflo,nær skolen. Skolen og idrettsplassen danner Nylendes sentrum ogdet nye boligfeltet i RIngstadåsen forsterker dette.

Hørt på NylendeDet finnes en del lokale ord og uttrykk på Nylende. Noenord og uttrykk er sikkert Østfold-dialekt, andre kanskje ermer spesielle for nordre Rolvsøy.

tøks – synesmørsken – morkenslekke og lese – slokke og låseente – ikkeveks -- vepseftasverd – måltid på ettermiddagensyklevelte – velve på sykkelfordresere – lete febrilsk etter noehevle for – passe på, ta hensyn til, prøve å

forhindre noe

Har du snart esla å gå (Har du snart tenkt å gåhim? hjem?)

Kom å få dår e’ (Kom og få dere enkakeskive å etæ. brødskive å spise.)

Gå tor’er! De kan dettæ (Gå av der! Dere kan dettener og slø dår fordærva. ned og slå dere fordervet.)

Akte dår, så de ente (Pass dere, så dere ikkestøter dår! slår dere!)

Han eier’nte fleku. (Han eier ikke oppdragelse.)

Andre foreningerVelforeninger finnes på Rostadneset og i Ringstadåsen. Ilokalsamfunnsprosjektets arbeidsgruppe har også represen-tanter fra skolen, FAU, Rolvsøy bygdekvinnelag, Rolvsøybondelag, Rolvsøy utmarkslag, Rolvsøyspeideren, menig-hetsrådet og Vi over 67 deltatt. Mange av disse foreningenehar hele Rolvsøy som opptaksområde.

NæringslivDet er relativt sett mange selvstendig næringsdrivende påNylende. Landbruket er fortsatt en hovednæring. Noenandre lokale firmaer er Trond Horg Ellingsen AS (bildeler),Eivind Engseth A/S (entreprenør), Nordkapp Boats AS,Rolvsøy Limtre og Listverk, Brødrene Høydahl A/S (entre-prenør), Ivar Arne Grimstad (byggmester), HolmskauTransport og Berntsens gartneri nær Hauge bro. Mange, ogsærlig yngre, har arbeidsstedet sitt utenfor Nylende.



6

gravrøysene. Inne i røysene er det ofte et gravkammer avstore steinheller, og i dette har liket og gravgaver ligget.

Ved Horgen og Elind finnes det mange fornminner, bl agravrøys, steinsetning og gravhauger. Dette er graver frabronsealder og jernalder. Ved Horgen finnes skålgroper.Skålgroper er små runde fordypninger som ofte finnes påhelleristningsfelter. Arkeologer er usikre på skålgropenesbetydning, men en forklaring kan være at de ble brukt somoffergroper. Dette stemmer i så fall godt med stedsnavnetHorgen (Horg betyr offersted). Mellom Elind og Høyomfinnes en hule og i fornminneregisteret er det registrert envei nær Elind. Helleristninger er funnet ved Rød ogEngseth og på åsen bak Høydal lille finnes en godt bevartbygdeborg.

HISTORISK UTVIKLING

StedsnavnStedsnavn kan fortelle noe om gårdenes innbyrdes alder,opprinnelse og beboere. I Nylendeområdet forteller steds-navnene mye av stedets utvikling.

De eldste gårdene har endelsene -vin (gressgang, beite-mark), -heim (oppholdsplass), -stad (bosted) eller –by(gård). I Nylendeområdet finnes gårdene Elind (All-vin avall, stripe), Horgen (Horgvin av horg, offersted) ogRingstad. Bebyggelsen på Rostadneset ble på 1800-talletskilt ut fra Rostadgårdene (Roarstad).

Naturnavn, som f eks Nes og Hauge, er også svært gamle.For å skille disse gårdene fra gårdene med samme navnlangs Glomma i Rolvsøy ble det ofte sagt ”Nes ved Sande”og ”Hauge ved Sande”. Høydal er sannsynligvis et ikke sågammelt navn ettersom ”høy” tyder på at marka har værtbrukt som slåtteland før det ble bygget en gård der.

Endelsen “–rød” tilhører middelalderen. Navnet betyr ”ryd-ning”, ny dyrket mark. Rød ligger rett sør for Rostadneset,mens Slærød (Sledarud av sledi, slæde) ligger i marka.

Endelsen “–land” kan tyde på at Gretteland (av Gretta ellerGrot, bekk med mye stein) kanskje ikke er meget eldre ennmiddelalderens Slærød. På Gretteland ble gården tidlig delti flere gårder.

Husmannsplassene fikk gjerne navn med endelser som–bråten, -plassen, -huset, -lia og ofte med forbindelse tilden som ryddet eller har bodd på stedet. Navnet Bråtenkommer av at etter at skogen ble hogd ble kvister og stub-ber brent i bråter. Liane er en nyrydning oppe i liene etstykke fra de eldste gårdene langs Visterflo og Skinnerflo.Blegerhuset ved Hauge var vaske- og blekeplass for tøy. IKopperdalen, som var husmannsplass under Gretteland, bledet lagd trekopper. Hengedy tyder på at jorden der ikke varden beste for dyrking. Levekårene var vel heller ikke de

beste på husmannsplassen Pina nær Ringstadhavna.

Husmannsplassen Nylende lå under Gretteland på 1800-tal-let. Navnet betyr ”det nye landet”, dvs nyryddingen.Nylende ble etter hvert et småbruk. Det første skolehusetble bygget nær Nylende og fikk derfor navnet Nylendeskole. Da den nye skolen ble bygget ved Ringstad fikk sko-len beholde navnet Nylende. Nylende lokalsamfunn fikksamme navn som skolen. En liten husmannsplass, som varen nyrydding i skogen, har altså gitt navn til et helt lokal-samfunn.

FornminnerDe mange fornminnene bekrefter at det i lang tid har boddfolk i området. De eldste gårdene ligger langs Visterflo ogSkinnerflo. På alle åser langs Visterflo er det gravrøyser ogde fleste gravrøysene stammer sannsynligvis fra bronseal-deren (1800-500 fKr). Alle er plassert godt synlig fra van-net og andre ferdselsveier, samtidig som det er utsyn fra

På åsen ved Høydal lille finnes en godt bevart bygdeborg. Det ersteinmurer rundt toppen av åsen. Dersom det ikke hadde vært såtett furuskog ville det vært mulig å se fra Høydalsborgen til en avde andre bygdeborgene på andre siden av Visterflo.

HISTORISK UTVIKLING


7

Bygdeborger - eller mur- og vollanleggBetegnelsen bygdeborg peker umiddelbart i retning av forsvarog militære funksjoner. Ved nærmere undersøkelser viser detseg at anleggene har mange likhetstrekk, men også noen inn-byrdes forskjeller. Man har også fått en del dateringer som spen-ner helt fra bronsealder (1800 - 500 før Kristi fødsel) via romer-tid (Kr.f.- 400) til folkevandringstid (400-560), og størrelsen pådet inngjerdete området varierer - ett sted er det inngjerdeteområdet hele 8000 kvadratmeter. På grunn av de store innbyr-des forskjellene har man i det siste lurt på om anleggene kan hahatt ulike funksjoner. Kanskje har bygdeborgene - eller mur- ogvollanleggene som arkeologene har begynt å kalle dem - hattforskjellige funksjoner til forskjellige tider? Noen kan ha værtbefestede boplasser, andre har vært brukt i religiøse sammen-henger, mens atter andre har vært tilfluktsområder i urolige tider.Men foreløpig er den gamle tanken om bygdeborgene som for-svarsanlegg den mest aksepterte.

Felles for voll- og muranleggene er at de ligger på topper i ter-renget med voller og murer på de partiene der adkomsten ikkeer hindret av stup, våte myrer eller lignende. Ofte kan en fortsattse åpningene i muren der inngangen har vært.

Murene er murt av større og mindre stein, av og til blandet medjord og ofte støttet opp av trekonstruksjoner. Siden bygdebor-gene ligger på topper vil vannforsyningen ofte være et problem,men noen steder finnes det brønner eller dammer innenformurene. Det ligger som regel en voldsom arbeidsinnsats bakslike anlegg, så en må regne med at de har vært utført av engruppe eller eventuelt av en mektig slekt.

På Rolvsøy ligger det hele fem bygdeborger langs Glomma, ogdet er ikke uvanlig at en kan se fra en borg til en annen.Bygdeborgene ligger ofte i tilknytning til områder som har værtviktige i forhistorien. Det finnes ofte rikt utstyrte graver på gårderi nærheten. I noen tilfeller kan en tenke seg at bygdeborgen harvært utgangspunkt for å skaffe seg rikdom gjennom for eksem-pel å legge toll på forbipasserende. Bygdeborgene kan også havært bygd for å beskytte seg selv og sitt.

(fra www.miljostatus.no/ostfold)

HISTORISK UTVIKLING


8

Kart over Nylendeområdet fra 1770-tallet. Gårdene Haugen, Nes,Gretteland, Ringstad, Engen, Høydal og Rød er merket med fir-kant. Husmannsplassene Liane, Nylende, Druteng og Horgenhuseter markert med trekant. Nordvest for Høydal lille ligger Havna ogPina. Litt lenger sør er Leiret markert. (Bygdeboka sid 62)

Vikingtid Rolvsøy var et viktig sted under vikingtiden. På Alvim vardet under vikingtiden et kongesete og flere stormenn boddepå Rolvsøy. Et sagn forteller om en stormann som haddefire sønner. Tre av sønnene fikk gårdene Ringstad, Rostad(Roar-stad) og Rekustad (Rikulf-stad) oppkalt etter seg.Den fjerde sønnen, Rolv, ble drept under et vikingtokt oghele Rolvsøy er oppkalt etter ham.

Funn av fornminner bekrefter Rolvsøys stilling undervikingtid. Ingen andre steder er det funnet rester av såmange som tre vikingskip ved samme elvebredd. Det erogså funnet et billedvev som viser en gravferd. Horgen varunder denne tiden religiøst senter for hele Rolvsøya.

GårderDe eldste skriftlige kildene i Nylendeområdet er skattelis-ter. Gårdene Elind og Gretteland nevnt i skattelister på1500-tallet.

Gårdene Nes, Gretteland, Gretteland østre, Ringstad oglille Ringstad hørte i 1662 til Sanne adelige setegård iTune. Leilendingene hadde arbeidsplikt en dag i uken påherregården.

Elind, Horgen vestre og Horgen østre var krongods fram tilslutten av 1700-tallet. Kronen så gårdene på Rolvsøy somlite inntektsbringende fordi jorden er lerjord som er tung åbruke. Rolvsøy hadde heller ikke store skoger eller fosse-fall som kunne benyttes til sagbruk. Elind og Horgen blederfor solgt til bøndene. Under 1700-tallet hadde Elindgårdssag og gårdsteglverk.

HISTORISK UTVIKLING


9

”Svenskeleiret” er en løkke i skogen bak Nes. Under krigen1814 slo svenske soldater leir der. Det var et stort slag vedKjølberg bro. Flere gårder ble satt i brann av svenskene.

HODELØSESVINGENFor drøyt 60 år siden ble det sett hodeløse spøkelser vedHorgen. I februar 2002 skrev daværende 6 klasse vedNylende skole om de hodeløse i Fredriksstad Blads artikel-serie “Skoleavisen”.

På Nylende går det en historie om de hodeløse. De er vedHorgen gård når det er fullmåne. En av de gangene de hodelø-se er blitt sett, skal du få høre om nå:

Det var en gang en polakk ved navn Jan. Han bodde sammenmed en annen mann som het Karsten Karstensen (KarK). Engang spurte Jan om veien til nærmeste butikk. Karsten pekte ogforklarte at det tok om lag 20 minutter å komme dit.

I godt humørDenne dagen var Jan i godt humør og plystret da han gikk. Janhadde bare gått et par minutter da han fikk øye på et par somkom mot ham på veien. Han tittet først på måten de gikk på.

De brukte ikke bena, men svevde lett bortover veien – ca. 30 cmover bakken. Han tittet oppover og alt var normalt helt til hankom til hodet. Eller rettere sagt, han kom ikke til noe hode. Detmanglet!

Jan ble helt stiv og klarte ikke å bevege seg. I samme øyeblikkkom en hest med vogn oppover bakken bak paret. Hesten vrin-sket, steilet og galopperte tilbake der den kom fra.

Løp hjemJan ble på en måte vekket av vrinsket fra hesten og løp hjem-over. Da han kom til Karsten var han svett og svært redd. Oglangt fra så munter som da han gikk. Karsten fikk roet ham ned.Karsten trodde han hadde sett syner, og tok Jan med tilbake derhan hadde sett de hodeløse. Selvfølgelig var det ingen der.

En dag fortalte Karsten om de hodeløse til en frøken. Da hanfortalte historien, lo hun ikke slik som alle andre gjorde av denvanvittige historien. Hun sa:

- Jasså, en man også? Da jeg var ung ble jeg ofte fortalt om denhodeløse damen som gikk igjen.

ForundretKarsten ble bare forundret over svaret og tenkte ikke noe merpå det. Før han kom på at en mann var blitt drept året før rettved der de var blitt sett. Dette er vel ikke akkurat tilfeldig.

Nylende i sentrumBefolkningssentrum for hele Rolvsøy lå på Grettland under1800-tallet. Det bodde mange håndverkere på Grettelandoh Horgen var lensmannssted. Gårdbruker Gundro Horgenrepresenterte sammen med sognepresten Tune prestegjeldpå Eidsvoll i 1814.

I 1860 bodde det ca 600 mennesker på nordre Rolvsøy.Den første faste skolen ble bygget i 1862 ved Nylende. Etannet viktig punkt var ferjestedet ved Solli der det lå etgjestgiveri. Fra gammelt av var det også en sti fra Haugened mot vadestedet over Skinnerflo mot Finstad. På 1890-tallet ble det bygget ny vei fra Grettland til Elind. Detteknyttet området nærmere Onsøy og jernbanestasjonen der.

Rostadneset ble under 1800-tallet et eget lite samfunn. Folklivnærte seg på pramroing og arbeid for Solli bruk. Seneretok mange også arbeid ved stenbruddet i Rostadnes-fjelletog Nesfjellet og ved teglbrukene langs Glomma.

Sanne og Solli brukSanne herregård og Solli Bruk har hatt stor betydning forNylendeområdet. I år 1753 anla Sanne herregård en sagved Sollifossen og i årene 1860-1876 var Solli brukSkandinavias største sagbruk. Gårdene Nes og Hauge medtilhørende husmannsplasser lå under Sanne og Solli bruk.Både bønder og husmenn hadde arbeid ved bruket. Noenarbeidet som sagbruks- og teglverksarbeidere. Andre varpramroere som fraktet tegl og trevirke ned til Glomma.Pliktene ved bruket var hardt regulert i kontrakt med bådebønder og husmenn. Samtidig ga bruket også privilegier.Skole, fattigvesen og kapell fantes ved bruket.

Solli bruk kunne vanskelig konkurrere med de nyanlagtedampsagbrukene langs Glomma ved slutten av 1800-tallet.Vannsagene ved Solli var avhengige av rikelige vannmeng-der i fossen. Broen ved Rolvsøysund gjorde dessuten trans-porten av ferdige produkter vanskelig. I 1901 solgte Sanneog Solli Bruk ut gårdene og husmannsplassene. I 1925 bleSolli bruk lagt ned.

HusmannsplasserDet var mange husmannsplasser i Nylende-området. Deneldste husmannsplassen er antakelig Leiret som ble ryddetfør 1660. Da befolkningen vokste under 1700- og 1800-tal-let ble nye husmannsplasser etablert ved at ny mark bleryddet innover skogen. Ved Liane lå husmannsplassene såtett at det nesten ble et lite tettsted. Bare under gårdenHauge var det etter hvert så mange som 11 husmannsplas-ser. De fleste husmennene arbeidet ved Solli bruk.

I slutten av 1800-tallet ble husmannsvesenet gradvis avvik-let og husmannsplassene ble småbruk. De minste hus-mannsplassene ble fraflyttet utover 1900-tallet.

Seppoveien går fra Hauge sørover via Liane mot Veum. Navnet”Seppo” kommer sannsynligvis av å ”sitte på”. Da man kom fram tilen bakke gikk man av og gikk opp bakken. Oppe på toppen satteman seg på igjen.

HISTORISK UTVIKLING


10

Mot egen kommunePga den økende industrialiseringen langs Glomma flyttetRolvsøys sentrum fra Grettland til Nes og Rolvsøysund.Ved århundreskiftet 1900 flyttet mange fra Nylende. Bådebondesønner og tidligere husmenn fikk arbeid ved industri-ene langs Glomma og flyttet til Fredrikstad eller Sarpsborg.Noen utvandret også til Amerika.

Rolvsøy ble egen kommune i 1908. I 1921 ble en ny skolebygget på Nylende ved siden av den gamle. Fredly bedehuspå Ringstad sto ferdig i 1934. Bedehuset tilhører nordreRolvsøy Indremisjon, men blir også benyttet av både kir-ken og andre frikirkelige foreninger.

EtterkrigstidenNylende Idrettsforening ble stiftet i 1945. Foreningen harklubbhus ved fotballbanen ved Ringstad. Nye Nylendeskole ble bygget nær idrettsplassen 1975. Den nye skolenfikk både gymsal og formingsrom som tidligere haddemanglet.

På 1960-tallet ble det forespeilet en voldsom befolknings-øking i byene. Det finnes planskisser fra 1960-tallet somviser hele Rolvsøya utbygget som en del av Fredrikstad. Iplanene er all dyrket mark bebygd, industri er plassertlangs elva og boliger inn mot marka.

Også Rolvsøy kommune planla lenge en storstilt utbyg-ging. Så sent som i 1988 fantes det planer om 500 nye boli-ger i Blåfjell ved Rostadneset og 700 nye boliger iRingstadåsen. Utbyggingen ble stoppet ved Rekustadåsen. INylendeområdet ble det bare bygget et lite nytt boligområ-de innsprengt mellom de gamle husene på Rostadneset på1980-tallet. Først i de siste årene er et 30-tall nye boligerblitt bygget i Ringstadåsen like ved skolen.

Ringstad Sag lå ved Visterflo nær krysset Solliveien/Elindveien.

KoffertenOver tid blir et sted forandret. På Nylende er det mange møteplas-ser som er blitt borte og andre som er kommet til. Kofferten varunder mange år alminnelig forsamlingslokale på Rostadneset.Huset er opprinnelig en lensmannsstue som ble flyttet tilRostadneset fra Høydalsfjellet. Rostadneset Musikkkorps,Pinsevennene, Frelsesarmén og Bondelaget har holdt sine møterpå Kofferten og på 1980-tallet var det ungdomsklubb der.

“I gamle dager” var det danseplasser på Ringstadåsen og vedNes. Det fantes en badeplass ved Hauge, Agnaltbrygga.

Nylende IFs første fotballbane lå på Høydalsjordet, mellom veienog Visterflo. Det var så trangt at sidelinjen gikk inntil veikanten.

HISTORISK UTVIKLING


11

KULTURMINNEVERNDefinisjon på Kulturminnevern går fram av §2 i Lov omkulturminner:

”Med kulturminnevern menes alle spor av menneskeligvirksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter detknytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Medkulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår somen del av en større helhet eller sammenheng”.

Kulturminner betyr mye for lokal tilhørighet. Kulturmin-nene formidler på en direkte måte kontakt med fortiden ogkunnskap om historien. Det må være et mål å bevare miljø-er og enkeltobjekter som gir et mest mulig komplett bildeav stedets historie og utvikling. Dette sikrer også en vissstabilitet og kontinuitet i omgivelsene. Sett i perspektiv avønske om en mer bærekraftig utvikling er det også viktig åta vare på de ressursene som ligger investert i den eksiste-rende bygningsmassen.

Det er mange fornminner i Nylendeområdet. Se kapiteletom historisk utvikling, side 6-7.

Bygningshistorie på NylendeNylendeområdets rike historie speiles i de mange gamlebygningene. På noen av gårdene finnes bygninger fra 1600-og 1700-tallet. Mye av gårdsbebyggelsen er fra siste halv-del av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet, dasveitserstil var dominerende bygningsstil. Fra samme tid erogså mange av husmannsplassene og arbeiderbebyggelsenpå Rostadneset. Områdets da kraftige befolkningsvekstgjenspeiles i de mange bygningene fra perioden. Etter kri-gen har utbyggingen skjedd gradvis og som komplettering-er til eksisterende bebyggelse.

Det er mulig å finne enkeltbygg som representerer en nes-ten kontinuerlig norsk bygningshistorie fra 1600-tall framtil i dag. Den rike historien og den gradvise utbyggingenhar gitt Nylende en usedvanlig rik bygningskultur sett i for-hold til områdets størrelse.

Barokk (ca 1650-1760)Bygningsstilen i perioden kalles ofte barokk og har uten-landske forbilder. I formen var bygningene i perioden noesvulstigere og gjorde et tyngre og mer kraftfullt inntrykkenn klassisistiske bygninger fra 1700- og 1800-tallet.

Barokkens kjennetegn:Høye, helvalmede takSvulstig og rikt profilert listverkBuede overstykkerMuslingskall- og blomsterdekor

Tingstua på Horgen sies være fra 1600-tallet. Så gamle trebygning-er er uvanlig i Fredrikstad-området. Det kraftige og utkragede taketpå Tingstua kan være et tegn på at bygningen virkelig er fra 1600-tallet. Sprang i veggen mellom 1. og 2. etasje var typisk for 1600-tallet.

KULTURMINNEVERN


12

Klassisisme (ca 1770-1870)Klassisismen har antikke forbilder. Interessen for antikkenble vekket av bilder fra arkeologiske utgravinger i Italia ogHellas rundt år 1750. Klassisismen er et felles begrep forretningene Louis Seize (ca 1770-1810), empire (ca 1800-1835) og senempire (ca 1835-1870). Pga relativt stor byg-geaktivitet i begynnelsen av 1800-tallet er empire ogsenempire vanligere enn Louis Seize i Fredrikstad-distrik-tet.

Horgen Vestre ble bygget i 1760 i Louis Seize-stil. Bygningen erstrengt symmetrisk og har arkoppbygg midt på langfasadene.Vinduene er smårutete og det er en liten svai ved takfoten.

Den tette og kompakte bygningskroppen og halvvalmet tak, somher på fløyene til Horgen Østre, er typisk for empire og senempire iØstfold og Akershus. Bygningen har smårutete vinduer. Under1800-tallet ble det mulig å produsere større glassruter. Dermed bleseksdelte vinduer vanlig under empire og senempire. Firedeltevinduer var vanlig i gavlen i 2 etasje.

På Liane ble det under 1800-tallet bygget mange husmannsplas-ser. Bygningene var små og hadde en enkel form. Det knappetakutstikket er typisk for klassisismen. Vinduene er fra midten av1900-tallet.

Klassisismens kjennetegn: Antikke forbilder i proporsjoner og detaljer, spesielt søylemotiver. Regelmessig og streng utforming av bygningskropp og åpninger.Gavlmotiv i frontfasadenTakene er ofte valmet eller halvvalmet. Svai ved takfotenTakene har ulike former av arkoppbygg

KULTURMINNEVERN


13

Sveitserstil (ca 1850-1920)I motsats til klassisismens intellektuelle og urbane bak-grunn hentet sveitserstilen sine forbilder i landlig bebyg-gelse i Alpene. I Sveits fant man urørt natur og det enkleliv, noe som passet med strevet mot bedre hygiene og bedrehelse. Høy grunnmur, store takutstikk og stor romhøyde blebygget for å unngå fukt og et usunt innemiljø.Sveitserstilen var den første byggestilen som ikke var enkopi av murarkitektur. Sveitserstilen utnyttet den nye sag-og høvleriteknikken på en lekende og overdådig måte. ForNylende og resten av Fredrikstad-distriktet var dette enperiode med økonomisk høykonjunktur og stor byggeakti-vitet. På Nylende finnes bygninger i sveitserstil både pågårdene og i arbeiderbebyggelsen på Rostadneset.

Stabburet på Horgen Østre er fra 1870. Bygningen harstort takutstikk, treskjæringer og utskårne bjelker.Døren er trukket langt inn i fasadelivet og dørspeilenehar et vertikalt preg.

Bryggerhus på Rostadneset. Krysspostvinduene er typiske forsveitserstilen.

Verandaene på sveitserhusene var rikt dekorert med bl a fargetglass.

Sveitsertilens kjennetegn:Store takutstikkRikt dekorerte fasadedetaljerUtskårne bjelkerKrysspostvinduerFarget og mønstret glassHøy grunnmur

KULTURMINNEVERN


14

Det nye Norge (ca 1905-1930)I tiårene etter 1905 var det en sterk søken etter en nasjonalbyggestil. Blandet med sveitserstil og internasjonale strøm-ninger som jugendstil hentes inspirasjon fra tidligere epo-ker som klassisisme og barokk. Det er stor bredde og varia-sjon i formene, men over lag er bygningene mer kraftfulleog strammere enn under sveitserstilen.

Fredly bedehus, bygget i 1934, hadde et tydelig klassisk preg meden langstrukket bygningskropp, smårutete vinduer og halvvalmettak. Bygningen er senere ombygget til ugjenkjennelighet.

Bolig i Høydal. Bygningen har en høyreist og enkel hovedform. Halvvalmet tak minner omklassisismen, mens arkoppbyggets mansardtak fører tankene til den mer svulstige barokken.

Funksjonalisme (ca 1925-1940)Det er få funkishus på Nylende. Funksjonalismen og mertradisjonell byggeskikk eksisterte parallelt helt inn på1930-tallet. Dessuten var det nedgangstider og få nye husble bygget.

Kjennetegn for Det Nye Norge:Kubbeformet bygningskroppHøyreiste tak med svært bratt vinkelKraftig detaljering og panelBrede hjørnekasser og vindskierSmårutete vinduer, sammenstilling av flere vinduer

Funksjonalismens kjennetegn: Kubiske sammenstillinger av volumer og flater. Valmede eller flate tak.Vinduer uten sprosser. Store vinduer eller vindusbånd.

Funkishus på Rostadneset

KULTURMINNEVERN


15

Ombygde hus og byggeskikkUheldige ombygginger, vindusløsninger som bryter sterktmed husets stil, uheldige fasadematerialer og fasadedetaljerer ganske vanlig på Nylende, som overalt ellers. På denannen side kan man registrere en positiv utvikling og enholdningsendring som har ført til flere gode eksempler pårestaureringsprosjekter og tilbakeføringer hvor tidligere feiler rettet opp.

Det er fortsatt mange hus i området med potensial til åkunne få tilbake sitt opprinnelige utseende. Best er det omman ved restaureringen tar utgangspunkt i et gammelt bildeav huset for å finne riktige detaljer til akkurat det huset.For hus som ble bygget i sveitserstil for ca 100 år sideninnebærer det at man bør bruke høvlet panel, ikke tømmer-mannspanel. Vinduene bør være krysspostvinduer medgjennomgående sprosser og høyreiste proporsjoner.Vindusomramningene kan gjerne ha utskårne konsollerunder vannbrettene.

Ved ombygging av funkishus fra 1930-tallet eller husbank-hus fra 1950-tallet bør man derimot unngå å la husene få etskinn av sveitserstil. Akkurat som for sveitserhusene gjel-der det å verne om de opprinnelige detaljene. Man bør ikkebygge rikt dekorerte vindusomramninger. For funkishus erdet de store vindusflatene uten sprosser som bør bevares.For 1950-tallshusene er det den sparsomme detaljeringensom gir husene riktig karakter.

Fredrikstad kommune har utarbeidet en byggeskikkveiledermed mange gode råd. Utdrag fra byggeskikkveilederen fåesved henvendelse i Servicetorget på rådhuset.

Gamle hus bør behandles som veteranbiler – sørg for godtvedlikehold og bruk originaldeler.

Verneverdige kulturmiljøerHorgen og landskapet rundt er vernet som særlig verdifulltkulturlandskap, bygnings- og kulturmiljø i kommunepla-nens arealdel. Horgen har gjennom lang tid vært en stor-gård, noe som de mange gamle bygningene vitner om. Deter også registrert mange fornminner og verneverdig edel-lauvtrær på Horgen.

Horgen er en god representant for en storgård. For å kom-plettere Nylendes historie er det viktig å også verne byg-ninger og miljøer som representerer andre deler av stedetshistorie, f eks arbeiderbebyggelsen på Rostadneset og hus-mannsplassene på Liane.

Etter 2. verdenskrigBygningsstilen i etterkrigstiden var fortsatt preget av funk-sjonalismen. Materialrasjonering tvang fram enkelhet idetaljeringen. Under 1950-tallet var det tradisjonelle salta-ket vanlig. Under 1960- og 1970-tallet forekom flate tak ogtykke gesimskasser. Valmet tak var populært under 1980-tallet.

I og med en økende interesse for gamle hus ble vinduspros-ser vanligere utover 1980-tallet. Boligene i feltet påRingstadåsen ble bygget rundt år 2000 og bærer tydeligpreg av eldre stilarter som sveitserstil og klassisisme.

Husene fra 1950-tallet har en enkel grunnform og sparsom detaljering.

KULTURMINNEVERN


16

På Nes og Gretland ligger gårdene et stykke opp fra elva. Det erfin utsikt over Visterflo mot Tune oppe fra gårdene. Sett fra elvaruver silhuetten av gårdene mot himmelen.

GRØNNSTRUKTURGrønnstrukturen er veven av store og små naturpregedeområder. I grønnstrukturen inngår alle grønne og bevoksteområder og tilhørende sjø/vann. Betydningen for jordbrukog rekreasjon er kanskje det som først forbindes medgrønnstrukturens funksjoner. I tillegg er det også viktig å sepå grønnstrukturens betydning for landskapsbilde, kultur-historie, biologisk mangfold, lokalklima og luftkvalitet.

Nylende er et landlig lokalsamfunn. En stor del av områdeter skog. Omtrent halvparten av Nylendeområdet liggerinnenfor kommunens markagrense for Rolvsøymarka/Fredrikstadmarka. Nylende ligger også nær de store skog-områdene lenger inn i Østfold.

Også det åpne landskapet er en viktig del av Nylende.Praktisk talt all bebyggelse på Nylende ligger nær dyrketmark.

LandskapLandskapsverdiene er knyttet til opplevelsen av landskapet.Landskapsverdiene har også betydning for stedets historieog identitet. Til de mest betydningsfulle landskapsområ-dene hører elvebredden langs Visterflo og Glomma og kul-turlandskapet med mange fornminner på Horgen og Elind.

GRØNNSTRUKTUR


17

NaturNaturverdiene er knyttet til de grønne områdenes funksjonsom leveområder for dyr og vekster. Naturverdiene er ofteknyttet til vern av biologisk mangfold, nøkkelbiotoper ogviltkorridorer.

Til de mest betydningsfulle naturområdene hører storenaturområder som Rolvsøymarka og Haugeskogen.

Fredrikstad kommune har registrert viktige naturområderfor vilt og nøkkelbiotoper i to rapporter fra 1997.Kommunens viltrapport har registrert musevåk og fiskeørni Nylendeområdet. Disse rapportene bør kompletteres medfolks lokalkjenneskap. Ulven trekker fra Onsøy over Elindog Sepposkogen til Gretteland og Smalelva. Elgen svøm-mer over Smalelva og det er bever i Smalelva og laks,ørret, gjedde, abborr og gjørs i Visterflo. Ved Høydal er detfasan og rapphøns. Jaktfalk, jerv, hval og sel er også blittsett i området. Langs Smalelva og på Larseholmen påTunesiden vokser svartor. Kaprifol, nattfiol, molter, humleog marianøkleblom gror på Nylende.Verneverdig kulturlandskap på Horgen.

Det mest markerte landskapsrommet på Nylende er den brededalen med de bratte fjellsidene rundt Ringstadbekken. Dalen åpnerseg mot Visterflo.

Naturskogen ved Leiret er registrert som verneverdig nøkkelbiotop.Området gir mange spennende opplevelser for turgåere.

Ved Smalelva går det vilttrekk fra Rolvsøy nordover mot indreØstfold. Det er bever ved Smalelva.

GRØNNSTRUKTUR


18

NøkkelbiotoperNaturtyper som er leveområder for bestemte arter og som erhelt nødvendige for disse artenes overlevelse. F eks er en damen nøkkelbiotop for arter som øyestikkere, frosker og stor ogliten salamander, mens gamle hule løvtrær er verter for enmengde insekter som har spesialisert seg på disse biotopene.

Særlig viktige viltområder i vilt-rapportenOmråder hvor det er dokumentert mange verdifulle viltforekom-ster. Her bør viltinteressene tillegges avgjørende vekt i arealplanleg-gingen, og her ønskes det ikke noen form for tekniske inngrepsom vil føre til forringelse av viltkvalitetene i områdene. Også til-tak som vil føre til økt forstyrrelse eller økt ferdsel i områdenebør unngåes. I disse områdene er det særlig viktig med en tidligkontakt med viltmyndighetene ved planlegging av tiltak eller akti-viteter.

Naturområder registrert som nøkkelbiotoper av kommunen.80 – HAVNA – dam81 – HAVNA – dam106 – SKINNERFLO – elv190 – HAVNA/LEIRET – naturskog192 – HORGEN – store løvtrær193 – VISTERFLO – elv401 – UNDERÅS – fukteng/gruntvann426 – RINGSTADBEKKEN – bekk427 – RØDSBEKKEN – bekk

Naturområde registrert som særlig viktig viltområde avkommunen. VISTERFLO OG SKINNERFLO, SÆRLIG SMALELVA.

Lokalsamfunnets egne kompletteringer. Gretta/Grettelandsbekkenbekk ved Rostadnesetdam ved Engeset, “Hansedammen”dam ved Elinddam ved Horgendam ved Nylende

GRØNNSTRUKTUR


19

RekreasjonGrønnstrukturens rekreasjonsverdier er knyttet til friluftsliv,lek og idrett. Rekreasjonsområdene bør ha god tilgjengelig-het uten barrierer. Til de mest betydningsfulle rekreasjons-områder hører turområder, idrettsplasser, lekeplasser ogskolegårder.

Skolen, idrettsplassen og Ringstadåsen er et av de viktigsterekreasjonsområdene på Nylende. Dette er lokalsamfunnetssentrum, det viktigste møtestedet. Det nye boligområdet iRingstadåsen forsterker dette ytterligere. Det går mangeløyper innover Rolvsøymarka fra Ringstadåsen som benyt-tes av både skolen og andre.

Det store friluftsområdet Rolvsøymarka beriker Nylendesom et sted å bo. Innover marka går det mange stier som ermer eller mindre tilrettelagt for turgåere og syklister.

Idrettsplassen på Nylende

Badeplassen på Rostadneset.

Speiderhytta på Leiret.

Den gamle husmannsplassen Leiret er mye brukt avSpeideren. Speideren arbeider også med en klatrevegg iHøyfjell. I ”Blåræva”, den gamle hoppbakken påRostadneset, har velforeningen lagd akebakke og gapahuk.

Ved Rostadneset finnes en populær badeplass. Det er leke-plass på skolegården.

GRØNNSTRUKTUR


20

De mest brukte turstiene på Nylende. Det finnes bålplasser vedElind, Blåræva og Leiret. Om sommeren trekker badeplassen påRostadneset folk fra hele Rolvsøy.

På tur i Rolvsøymarka.

TURSTIER, BADEPLASSOG BÅLPLASSER

GRØNNSTRUKTUR


21

BarrierevirkningTrafikken på Solliveien danner en kraftig barriere motVisterflo. Veien gjør det vanskelig å komme ned til vann-kanten. Vegvesenet strever mot færre avkjørsler, ikke flere,hvilket også gjør det vanskelig å ta i bruk elvebredden somrekreasjonsområde. Med veiens status som uprioritert riks-vei er det vanskelig å få i stand forbedringer for myke tra-fikkanter. I tillegg er det mye støy og forurensing fra veienfor de som bor nærmest veikanten. Slik som situasjonen eri dag, bidrar Solliveien til å holde tilbake en positiv utvik-ling av Nylende som boområde.

Det er mye tung trafikk på Solliveien.

Gang- og sykkelstien har forbedret forholdene for myke trafikanterpå Rostadneset.

VEIERTrafikkproblemer er noe som engasjerer mange i Nylendelokalsamfunn. Arbeidsbeidsgruppa har lagd en oversiktover trafikkproblemene i området. (se neste side) Dennetabellen er sendt inn til kommunens trafikksikkerhetsgrup-pe. Vegvesenet har ansvar for riksveier og fylkesveier mensandre veier er kommunale eller private.

Riksvei 112 SolliveienGjennom Nylendeområdet går riksvei 112 Solliveien.Solliveien er en hardt belastet vei som danner barriere motVisterflo. På Rostadneset ligger bolighusene tett innpåveien. Det er relativt stor andel tung trafikk, ettersomSolliveien er en forbindelse mellom E6 og Rolvsøyveien.Mange kjører fortere enn tillatt og lokalsamfunnet ønskerat tungtrafikken på sikt fjernes fra Solliveien.

Sommeren 2003 bygges gang- og sykkelsti langs Solliveienfra Hauge Bro til Elindveien. Dessuten finnes fra før gang-og sykkelsti fra idrettsplassen til Rolvsøysund. Dessverreer det ikke planlagt å bygge gang- og sykkelsti de siste ca260 m fra Elindveien til idrettsplassen. Dette skaper ensvært uheldig situasjon der gang- og sykkelstisystemet blirpunktert akkurat der det er som mest behov for den, rettved skolen.

Lianekrysset

TrafikksikkerhetsplanI Fredrikstad kommunes trafikksikkerhetsplan er det plan-lagt en hente/bringesløyfe ved skolen. Bygging var opp-rinnelig planlagt til 2002, men er blitt utsatt.

I trafikksikkerhetsplanen er det også nevnt behov for utvi-delse av busslommer og etablering av gangfelt eller gang-bro på Rostadneset og mellom skolen og idrettsplassen.Det er også angitt et behov for å legge ut veiskulder ogredusere hastigheten i Elindveien fra Solliveien tilLianekrysset. Ettersom dette er riksvei og fylkesvei er detStatens Vegvesen som avgjør hva som skal gjøres.Solliveien er en uprioritert riksvei, dvs det er ikke planlagtforbedringer av veistandarden. Vegvesenet anser også at detikke er behov for gangfelt eller gangbro over Solliveien.Med henvisning til trafikkmengden og gang- og sykkelstienavviser man også ønsket om å få redusert hastighet iSolliveien og Elindveien.

VEIER


22

Sted

Problem

Forslag til forbedring

Ansvar/Samarbeid

Rv 112 Solliveien ved badeplassen på Rostadneset.

Mangler sikker fotgjengerovergang ved badeplassen. Behov for skjerm mellom badeplassen og riksveien.

Gangfelt. Varselskilting ved badeplassen. Tillatt hastighet settes ned. Behov for skjerm/plank/gjerde.

Vegvesenet kommunen v/ TD og PM (trafikksikkerhetsplanen har med gangfelt og busslomme)

Rv 112 Solliveien ved Rostadneset. Mange kjører fortere enn de tillatte 70 km/t

Rv 112 Solliveien ved Høydalsfjellet. Rasfare. Stein og is faller ned på gang- og sykkelstien. Rutinemessige kontroller. Vegvesenet. Rv 112 Solliveien ved Gretteland/Nes Rett veistrekning innbyder til fortkjøring

Rv 112 Solliveien ved Nylende skole Farlig å krysse veien mellom skolen og idrettsplassen Gangbro/tunnel for fotgjengere ved Solliveien (trafikksikkerhetsplanen har med gangbro og busslomme)

Vegvesenet kommunen v/ TD og PM

Rv 112 Solliveien ved Nylende skole Skolen ønsker varselsskilt ved riksveien. Uten skilt får man ikke bannere ved skolestart. Det er heller ikke mulig å få senket hastighet deler av døgnet.

Varselsskilt ved skolen Vegvesenet

Rv 112 Solliveien mellom Elindveien og Hauge bro.

Gang- og sykkelsti mangler. Gang- og sykkesti er planlagt bygget i 2003 Vegvesenet kommunen v/ TD og PM (trafikksikkerhetsplanen)

Rv 112 Solliveien ved Nylende skole

Gang- og sykkelsti er planlagt bygget fra Hauge bro til krysset med Elindveien. De siste 250-300 m fra Elindveien til ekisterende gang- og sykkelsti er ikke med. Denne strekningen ved skole og idrettsplass har stort behov for gang- og sykkelsti.

Gang- og sykkelsti bygges nedenfor skolen.


Krysset Skolebakken, Fv 358 Elindveien og Rv 112 Solliveien.

To vanskelige kryss – skolevie og mye tungstransport. Bratt bakke ned Elindveien (Gretlandsbakken) der det ofte er is om vinteren. Dårlig sikt i krysset med Skolebakken. Mange som kommer ned Gretlandsbakken klarer ikke å overholde vikeplikten for de som kommer fra Skolebakken. Høy fart ut i Solliveien fra Elindveien. Dette krysset blir skolevei når den nye gang- og sykkelstien blir ferdig.

Malte striper i Gretlandsbakken som varsler krysset og senker farten. Varselsskilt (kryss) i krysset Elindveien – Skolebakken eller stopp-skilt i Skolebakken. Tiltak for å forbedre sikten i krysset Elindveien – Skolebakken. Elindveien bør møte Solliveien i en mindre spiss vinkel for å få ned hastigheten. Tryggere kryss (gangfelt og gang- og sykkelsti) er nødvendig for å gjøre dette til en trygg skolevei.


Fv 358 Elindveien og Fv 381 Seppoveien Tungtransport til Norsk Fett og Lim. En torsdag ble det talt 22 lastebiler mellom kl 9 og kl 10 ved Elind. Lastebiler i høy hastighet. Slakteravfall faller av lastebilene. Veien har ikke gang- og sykkelsti.

Tillatt hastighet settes ned. Vegvesenet Politiet?

Liane-krysset Fv 358 Elindveien og Fv 381 Seppoveien

Farlig kryss med stadige kollisjoner. Høy hastighet.

Legge ut veiskulder Redusere hastighet.

Vegvesenet Politiet?

Fv 358 Elindveien fra Solliveien til Liane. Smal og svingete vei. Høy hastighet.


Fv 381 Seppoveien Smal og svingete vei. Høy hastighet.


Grettlandsveien Brukes som gjennomkjøringsvei. Ønsker bedre veistandard.

uklart om dette er en kommunal eller privat vei.

Nylende skole Binge/hentesløyfe er tatt med i trafikksikkerhetsplanen busstilbud mangler etter kl 17, lørdag ettermiddag og søndager

VEIER


23

Kommuneplan er en oversiktsplan som skal samordne hoved-trekkene i utviklingen i kommunen. I kommuneplanen skal detinngå en arealdel – ”arealplanen”. Arealplanen skal angi bl abyggeområder og landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Kommuneplan kan også utarbeides for en avgrensetdel av kommunen, kommunedelplan.

Reguleringsplan er en detaljplan som er underordnet retnings-linjene i kommuneplanen. En reguleringsplan består av et plank-art med tilhørende bestemmelser. på plankartet angis hva områ-dene kan disponeres til som reguleringsformål – ”formål”. Dettekan være områder for f eks boliger, skoler, forretninger, verne-verdig bebyggelse, kjørevei, gang- og sykkelvei, friområder ellernaturvernområder. Bestemmelsene innholder krav og begrens-ninger til f eks bygningshøyde, utnyttelsesgrad, lekeareal og rek-kefølge for utbyggingen.

AREALPLANLEGGING

Overordnede planerDen fylkesdelplanen som påvirker utviklingen på Rekustader Areal- og TransportPlan for Nedre Glomma (ATPNG).ATPNG følger opp Rikspolitiske retningslinjer for samord-net areal- og transportplanlegging (RPR-SAT). Felles ermålet om et mer bærekraftig samfunn der energibehovetfor transport minsker. Ved å bygge tettere og forhindre by-spredning minsker behovet for transport og dessuten økermulighetene for kollektivtransport. I ATPNG liggerNylende i ytre sone, den sonen der utbygging generelt ikkeskal skje.

Kommuneplanens arealdelKommuneplanens arealdel viser eksisterende byggeområ-der og LNF-områder på Nylende. Markagrensen er ogsåvedtatt i kommuneplanen. Ved Horgen og sør forRostadneset er det markert verneverdige kulturlandskap,bygnings- og kulturmiljø. Ubebygde deler av elvebreddenved Ringstad og ved Rostadneset er satt av som friområder.Det er ikke planlagt nye byggeområder på Nylende.

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

AREALPLANLEGGING


24

ReguleringsplanerPå Nylende er det meste av bebyggelsen og veiene er“selvgrodd”. Utbyggingen har skjedd over meget lang tidog som regel langs de gamle ferselsårene. Det er først desiste tiårene det er kommet planer som har styrt utbyg-gingsmønsteret. I dag finnes reguleringsplaner forRingstadåsen, Rostadneset og gang- og sykkelsti langsSolliveien.

Fra Rostadneset.

Gang- og sykkelvei Høydalsvingen-Ringstad (1983)Gang- og sykkesti Nylende-Hauge bro (1993)Gang- og sykkelstien er bygget langs Solliveien fram tilNylende idrettsplass. Gang- og sykkelsti vil også bli byggetfra Elindveien til Hauge bro våren –03. Strekningen fraElindveien til idrettsplassen er ikke med i byggeplanene. Ireguleringsplanen er det ikke vist tiltak for å gjøre farligekryss som f eks krysset Solliveien-Elindveien tryggere.

Rostadneset (1983)Reguleringsplan for et område mellom riksveien ogHøydalsfjellet. Planen viser boligtomter, turstier, lekeplassog et veisystem der gamle trange veier er stengt for biler.Området er bygget ut etter planen.

Ringstadåsen (1993/1999)Planen omfatter det nye boligområdet og skolen.Utbyggingen har skjedd etter planen. Det er et bratt områdemidt i planområdet avsatt til friområde / lekeplass.Lekeplassen er ikke etablert.

OMRÅDER SOM ERREGULERT

AREALPLANLEGGING


25

SKOLEELEVUNDERSØKELSENSkoleelevene på Nylende barneskole har bidratt til steds-analysearbeidet gjennom å registrere hvilke skoleveier debenytter og hvor de leker/oppholder seg utendørs. De harogså oppgitt om det er noen steder de føler seg utrygge oghva det er som skremmer.

Skoleelevundersøkelsen har inngått som den del av skolensundervisning. Alle de 71 elevene på Nylende skole harsvart på undersøkelsen. Resultatene er sammenstilt avlokalsamfunnsgruppa og av geodataavdelingen iFredrikstad kommune.

SkoleveierÅtte elever går vanligvis til skolen. Noen av disse har kortvei til skolen, mens andre har flere kilometer å gå. Ni ele-ver veksler mellom å gå og sykle. 20 elever pleier å sykle.Flere har markert at dette er det vanligste transportmidlet isommerhalvåret. Åtte elever oppgir at de aldri tar busseneller blir kjørt.

Bussen går i en runde til og fra skolen slik at elevene sitterpå bussen lengre og i andre retninger enn de gjør hvis/nårde blir kjørt. Bussen tar Elindveien til Lianekrysset og der-etter Seppoveien til Solliveien og til skolen. På ettermidda-gen går bussen motsatt retning. Skolebussen går også til ogfra Rostadneset.

Det er 13 elever som tar buss, 26 elever blir kjørt og 20elever blir både kjørt og tar buss. Mange av disse blir barekjørt eller tar bussen bestemte ukedager eller vinterstid.

På Nylende har 31 barn rett til skoleskyss. 14 elever harrett til skoleskyss pga avstanden til skolen. Dette gjelder bla alle førsteklassingene på Rostadneset. Pga farlig skoleveihar 17 elever fra bl a Liane, Hauge, Nes og Gretland rett tilskoleskyss.

SKOLEELEVUNDERSØKELSEN


26 SKOLEELEVUNDERSØKELSEN


27

Områder der barn lekerEnkelte elever beveger seg over store områder og langshele Solliveien, Elindveien og Ringstadbakken.

Flere leker i skogen og på jordene ved Rostadneset, Rød,Gretland og Engseth men de aller fleste oppholder seginnenfor boligområdene og dermed også i gatene der. Deter mange barn som oppgir at de leker på Rostadneset bådei boligområdet, på gangstien ved riksveien og langsVisterflo. Skolen, idrettsplassen og Hansedammen vedEngseth er også populære steder for lek.

Steder der fem eller flere har markert at de leker er tegnetinn på kartet.

Utrygge områderDet er 29 elever som oppgir at de ikke er utrygge noe sted.Av de totalt 71 elevene er det ca 40 som har oppgitt trafikksom en årsak til at de føler seg utrygge.

Hele riksveien Solliveien og fylkesveiene Elindveien ogSeppoveien er markert som utrygge av en eller flere elever.Noen opplever Ringstadbakken opp til skolen som utrygg.Den veistrekningen der flest er utrygge er langs Solliveienfra krysset ved Elindveien forbi idrettsplassen. Mange erogså redde langs Solliveien ved Rostadneset og langsElindveien fra Solliveien til Liane. Det er også vel verdt åmerke seg at det er de samme veiene barna bruker når deleker ute og på vei til og fra skolen.

I tillegg til trafikk har to elever notert at sint hund er årsaktil utrygghet. Ingen andre årsaker er oppgitt.

Veistrekningene som fem eller flere har markert som utryg-ge er vist på kartet.

SKOLEELEVUNDERSØKELSEN


28 SKOLEELEVUNDERSØKELSEN


MELSOM GRAFISK AS, 1658 TORP

Dokument1 08.11.03 14:06 Side 1

N Y L E N D E S T E D S A N A L Y S E - Fredrikstad...Svein G Eliassen, Rolvsøy 1500-1994,...

Documents

Transcript of N Y L E N D E S T E D S A N A L Y S E - Fredrikstad...Svein G Eliassen, Rolvsøy 1500-1994,...