Mistet sønn, fikk datter

Høsten 2015ÅRGANG: 6OPPLAG: 40 000

Magasin fra misjonskirkene i Kristiansand og Søgne

– Mamma ble drept av sin nye mann

Tema: TILGIVELSE

Flyktning startet flyktningeorganisasjon s 12

Gratis til

alle husstander!

s 8

2

Randesund misjonskirke Stiftet 1984

Besøksadr: Marikollen 15, Søm, KristiansandPostadr: Pb 6063 Søm, 4691 KristiansandTlf. 380 47 070www.mkirken.no

Salem misjonsmenighetStiftet 1934

Adresse: Industrigata 28, Lund4632 KristiansandTlf. 380 49 050E-post: post@salem.aswww.salem.as

Søgne misjonskirkeStiftet 1994

Besøksadr: Lohneveien 75, SøgnePostadr: Postboks 1036, 4682 SøgneTlf. 908 90 546E-post: post@sognemisjonskirke.nowww.sognemisjonskirke.no

MISJONSKIRKENE I KRISTIANSANDSREGIONEN:

Vågsbygd misjonsmenighetStiftet 2009

Besøksadr: Torkelsmyra skole/Møvik skoleKontor- og postadr: Vågsbygd Ringvei 100 Tlf. 482 55 679 E-post: post@misjonsmenighet.nowww.misjonsmenighet.no

Elin Fagerbakke, pastorTlf. 915 53 004 elin@salem.as

Ellen Merete Drønen, ungdomsarbeiderTlf. 416 35 666 ellenmeretenos@gmail.com

Johnny Omdal , Q-pastor Tlf. 984 23 910 johnny@salem.as

Oddvin Larsen, daglig leder Tlf. 915 40 686 | oddvin@salem.as

Britt Høiland, administrasjon og økonomi Tlf. 481 37 548 | britt@salem.as

Susanne Ilebekk Nordbø, fungerende styreleder 997 44 500 | e-post el_kol@hotmail.com

Lene Andrea Solgård, leder barnearbeidet Tlf. 906 33 393 | andreasolgaard@gmail.com

Åse Gunn Mosvold Hogga, leder etter skoletid Tlf. 97100027 | th.hogga@gmail.com

Gjermund Igland, pastorTlf. 958 35 809 igland@me.com

Jarle Råmunddal, hovedpastorMob. 474 60 700 jarle@mkirken.no

Jan-Olav Andreassen, pastorTlf. 909 74 274 andreassen@mkirken.no

Eirik Fidjestad, barne- og familiepastorTlf. 976 12 475 | eirik@mkirken.no

Mats Seland Sveindal, ungdomsarbeider Mob. 959 44 117 | mats@mkirken.no

Marius Hodne, ungdomsarbeider Mob. 917 79 472 | marius@mkirken.no

Rolf Henrik Karlsen, ungdomsarbeider Mob. 922 20 796 | rolf@mkirken.no

Øyvind Skjegstad, lederskapsleder Mob. 91331460 | skjegstad@ansgarskolen.no

Bente Nome Næser, administrativ leder Mob. 90971980 | bente@mkirken.no

Håkon Ramsøy, pastorMob. 908 905 46 hakon@sognemisjonskirke.no

Geir Christian Johannessen, ungdomspastorMob. 482 50 080 christian@sognemisjonskirke.no

Hanna Severinsen, barnelederMob. 918 74 704 hannasev@gmail.com

Bjørn Severinsen, lederskapslederMob. 932 11 144 | bkseverinsen@gmail.com

Jens Kåre Lindal, hovedpastorMob. 971 90 128 jens.kare@misjonsmenighet.no

Andreas Lindal, barne- og ungdomspastorMob. 908 99 986 andreas@misjonsmenighet.no

Yngvild Hofstad, administrasjonsmedarbeiderTlf: 482 55 679 | post@misjonsmenighet.no

Ragnar Tollisen, lederskapslederMob: 907 56 320 | ragnar.tollisen@gmail.com

Flekkerøy misjonsmenighetStiftet 2015

Adresse: Lindebøskauen 31, 4625 Flekkerøy Tlf: 986 96 551E-post: siri.iversen@hotmail.comwww.flekkeroymisjonsmenighet.no

Ytre Randesund misjonskirkeStiftet 2013

Adresse: Rabbersveien, 4639 KristiansandPostadr/Kontor: Rona 4, 4638 KristiansandTlf: 993 03 550E-post: post@yrm.nowww.yrm.no

Lars Kristian Drangsholt, lederskapslederMob: 916 16 775 | lkdrangsholt@gmail.com

Siri iversen, pastorMob. 986 96 551 siri.iversen@hotmail.com

Stein Bjørkholt, pastorMob. 482 54 662 stein@yrm.no

Justnes misjonskirkeStiftet 2013

Adresse: Grostølveien 4F, 4634 Kristiansand Tlf: 412 67 930 E-post: clemente.duran@justnesmisjonskirke.no www.justnesmisjonskirke.no

Kristin Lie, pastorMob. 942 98 184 kristin@yrm.no

Clemente Duran, pastorMob: 412 67 930 clemente.duran@justnesmisjons-kirke.no

Martin Rødland, styrelederMob. 996 06 929 | drikk_tran@hotmail.com

Kjetil Finnestad, lederskapslederMob. 951 16 012 | kjetil.finnestad@gmail.com

2

Misjonskirkene er tilsluttet

Misjonsforbundet, som har

menigheter over hele lan-

det. Misjonsforbundets

motto er: Guds barns enhet, menneskers frelse

Tilgivelse – noen ser kanskje på det som et gammel-dags, religiøst ord idet sekulariseringen har bredt seg utover Norge. I følge nyere filosofisk forskning er det imidlertid ikke det. «Tilgivelse er fortsatt et viktig tema både moralsk og psykologisk,» sa Espen Gamlund til pressen, da han tok doktorgrad over temaet for noen år siden. «Uansett om det gjelder tilgivelse eller selvtilgivelse er det å gå rundt og bære på noe uoppgjort en stor belastning for en selv og omgivelsene.»

I denne Mylderutgaven forsøker vi å ta et aldri så lite dykk inn i dette temaet. Vi har snakket med noen mennesker som har hatt god grunn til å være bitre. Blant annet Stian som mistet moren sin, Thelma som mistet sønnen sin og Stephen som mistet alt. Alle har de sterke historier, med ulike vendinger og utfyllende tanker om tilgivelse. Felles er deres dimensjon av tro over livet, som de mener har hjulpet dem gjennom brasene.

At utroskap er det tøffeste å tilgi innen parforhold, har familieterapeut Rune Zahl Olsen sett, mens pastor og sjelesørger Anne May Abrahamsen har sett at for mange kan det å tilgi seg selv være noe av det vanskeligste. I tillegg er hun opptatt av at de som har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt skal få plassere skylden der den hører hjemme.

Eksemplene er flere, og en gjennomgangstone er at hverdagstilgivelse er vel så viktig som de store, alvorlige sakene.

Det høres lett ut. Tilgi. Gi slipp. Imidlertid må de fleste av oss erkjenne at fristelsen til å bære nag kan ramme oss sterkt. Desto mer viktig tror vi temaet er! Enten det gjelder små filleting i hver-dagen eller store sår som trenger år på å gro.

Til syvende og sist er det våre menneskelige brister og svakheter som gjør at vi trenger å gi og motta tilgivelse, vår såkalte synd, som betyr ”å bomme på målet.” Guds gode mål med våre liv. Det er også derfor vi har så bruk for Guds nåde, både på egne og andres vegne.

Når vi så blir vi fristet til å dvele ved hevn og bitre tanker, må vi merke oss Nelson Mandelas kjente og kloke ord: «Bitterhet er som å drikke gift og håpe det vil ta livet av dine fiender.»

Inger Anna DrangsholtREDAKTØR

3

RED

AK

TØR

ENS

VITE MER? De enkelte misjonskirkenes hjemmesi-

der oppdateres jevnlig. På dem finnes

mer informasjon om Misjonskirkene,

arrangementer de kommende uker

og om menighetens tilbud til ulike

aldersgrupper. Vi minner også om

Misjonsforbundets og Ansgarskolens

websider:

www.misjonsforbundet.no og www.ansgarskolen.no.

Torridal misjonskirkeStiftet 2011

Adresse: Strai Bedehus, 4618 Kristian-sandTlf. 913 20019 E-post: bjornintheusa@hotmail.com www.torridalmisjonskirke.no

Bjørn Øivind Johansen, menighetslederMob: 913 20 019 bjornintheusa@hotmail.com

GRAFISK FORM: Ravnbø design [www.ravnbo.com]

FORSIDEFOTO: Inger Anna Drangsholt

TRYKK: Agderpostens Trykkeri

Mylder trykkes på svanemerket papir

M

ILJÖMÄRKT

341

T R Y C K S A K

145

REDAKSJON:Inger Anna Drangsholt, ansvarlig redaktør myldervest@gmail.com

Espen Halvorsen Bendik Dalen

ANNONSER:Arnfinn Strømme, annonseansvarlig Tlf. 90558830 – arnfinn@ferieavisen.no

Mylder er et journalistisk produkt som følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Bladet blir utgitt av menigheter tilsluttet Mis-jonsforbundet i Vest-Agder og fulldistribueres av Norpost. Siden produktet har redaksjonelt innhold, kommer det også i postkasser med reservasjon mot uadressert reklame.

Magasin fra misjonskirkene i Kristiansandsregionen

mylder

En nøkkeltil frihet

4

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle takle det. Å miste et barn. Thelma Martinsen har en dyp tenkerynke i

pannen. Hun snurrer en pekefinger rundt snøret på en bitteliten hvit strikkesokk mens den andre hånden varsomt støtter et hode som ligger mot brystet. Søte smattelyder lyder nå og da, ellers er det helt tyst i eneboligen på Flek-kerøy. Vi skriver midten av september, og Lilje Maria er seks uker gammel. Den spede kroppen er født tre uker for tidlig og veier mindre enn det storebroren gjorde da han ble født for snart halvannet år siden. Han var et fullbårent foster som ikke rakk å se dagens lys.

Thelma Martinsen var på NRKs nettsider og Dagsrevyen like før sommerferien. Hun og ektemannen har bevisst valgt å være åpen i media, for de ønsker å bane vei slik at andre ikke skal måtte oppleve det samme som dem.

Da 34-åringen var innlagt for ryggsmerter elleve dager før termin, en vårdag i 2014, hadde hun aldri trodd at termin-

OPPTATT AV

En sårende kommentar i barndommen tok lenger tid for Thelma å tilgi enn sykehustabben som trolig forhindret at sønnen overlevde.

dagen skulle bli begravelsesdagen for den friske gutten i magen. Gabriel, ble han kalt etter fødselen. «Engelen vår,» skrev Thelma i dødsannonsen. Garbriels hjerte sluttet brått å slå, men hvorfor vites ikke. Bare at han sannsynligvis kunne vært reddet dersom en altfor høy puls hadde blitt rapportert og tatt på alvor. Fylkes-mannen konkluderte med behandlingssvikt et år etterpå. – Var det vanskelig å tilgi dette?Thelmas svar kommer kjapt og gjennomtenkt. Nei, hun har fullstendig tilgitt sykehuset. Det var ikke vanskelig. Og hun vil ikke stille jordmoren som sjekket pulsen til ansvar. Et menneske gjorde en feil en travel dag. Det kunne vært hvem som helst. – Det er systemet det er noe galt med. Rutinene, mener hun.

Thelma er opptatt av at legestanden skal tørre å vedgå feil og jobbe mer med avvik og feilbehandling. Etter en ny fød-sel ser hun fremdeles ting hun mener bør endres på. – Jeg ser mange flotte, dyktige kvalifiserte mennesker

Thelma laget minnebok om Gabriel.

Faksimile fra NRK.no, 14.06.2015.

VELSEHVERDAGSTILGIVELSE

5

>>

i helsevesenet. Det er viktig at de tør å si fra om at tiden ikke strekker til. De må fange opp det de skal. Thelma innrømmer at hun grudde seg for å bli gravid etter Gabriels død. – Det tok mange måneder før jeg kunne glede meg til å få en ny baby. Frykten lå i meg, det kunne jo gå galt igjen, sier hun.

Trebarnsmoren fra øya helt ute i havgapet har hatt mange bølgedaler i livet. Hun slet for eksempel med dårlig selvtillit i ungdomsårene. – Jeg kommer fra en håndverkerfamilie, med fire eldre brødre som mislikte skolen. Jeg kom etter og fikk en lærer som stemplet meg som en idiot. «Du vil ikke klare allmenn,» sa han. Lenge trodde Thelma at hun var dum, men på trass tok hun likevel videregående skole, og endte opp med med svært gode karakterer. Hun satset på it-utdannelse etter å ha fått toppka-rakter i faget. Som student stortrivdes hun, men det føltes feil at lærerne mente hun var flink. Helt til en lærer sa til henne: – Du er ikke en slurvete person, men du har mange skrivefeil. Du bør ta en test. Det viste seg at hun hadde dysleksi. – Jeg har følt meg dum. Mindreverdig. Nå kan jeg le av det, men det har vært sårt, meddeler hun tankefullt.

Det tok mange måneder før

jeg kunne glede meg til å få en

ny baby. Frykten lå i meg.»

VELSEHVERDAGSTILGIVELSE

6

>>

Av en eller annen grunn kuttet en episode i et barnekor enda dypere i sjelen. – Jeg ville gjerne bli sett, og det ble jeg, men ikke på en god måte. Jeg husker jeg ble kjeftet på. Jeg hadde sikkert tulla og tøysa. Det stakk sånn i meg, sier Thelma og forteller at hun var sur på kordirigenten i hele ungdomstiden. – Jeg har tilgitt henne nå. Hun er et skjønt menneske, og jeg skjønner at hun gjorde det hun gjorde. Ikke kunne jeg synge og ikke kunne jeg stå stille. Hun eksploderte på meg, og det var en naturlig ting. Thelma humrer, før hun sier ettertenksomt: – Jeg var egentlig et sårt barn som tok meg veldig nær av ting. Nå ser jeg at de som er tøf-fest i trynet ofte er de som bryr seg mest om hva andre sier, Hun påpeker viktigheten av hvordan vi møter andre mennesker. – Vi kan såre hverandre uten at vi vet det. Det er et paradoks at det er de minste tingene jeg har slitt mest med å tilgi.

Flekkerøykvinnen har opplevd mye i livet som kunne gjort henne bitter. Imidlertid har hun

festet seg ved ordene «Stay bitter or make it bet-ter.» Alt man blir såret av, kan føre til at man får en bitter rot, men Thelma er opptatt av å rykke den opp. – Å tilgi er det viktigste i dette livet. Å tilgi små og store ting. Det kommer ugress hos alle, og det må rykkes opp. Noe ugress kan blåse over i andres hage. Noe vet man ikke om. Noe er så grovt at det ikke kan tilgis, menneskelig sett. Men Gud kan. Å tilgi er ikke å akseptere det som har skjedd, men å kutte bånd, sier Thelma engasjert. Dette er noe hun har jobbet mye med, blant annet litt i samarbeid sammen med Gro T. Rykkelid, en kunstner som har laget bilder om temaet. Thelma forteller at hun er veldig opptatt av å få ordnet opp i ting, og er rask til å be om tilgivelse til de andre i familien dersom hun har vært snarsint, for eksempel. Hun har jobbet aller mest med å tilgi seg selv. – Man går gjerne i sirkel. Gjør de samme fei-lene på nytt. Så må jeg tilgi meg selv og ta imot tilgivelse. Fra Gud. Få ny nåde for hvert steg.

– Hva betyr Gud for deg? Lilje Maria gråter. Thelma løfter henne opp til

Vi kan såre hverandre uten at vi vet det. Det er et paradoks at

det er de minste tingene jeg har slitt mest med å tilgi.»

skulderen og stryker henne varsomt på ryggen. – Alt. Jeg har vært avhengig av ham siden jeg var liten, sier hun, og fremhever hvor viktig Bi-belen har vært. Salme 23, som hun pugget i kon-firmasjonsalderen, har omfavnet livet hennes: Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggenes dal, fryk-ter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg.

Thelma har erfart at andre har kommet med profetiske ord til henne når hun har behøvd det. Faktisk så tror hun at hun fikk en slags forvarsel om det som skulle skje med Gabriel. En periode hun var frustret i forhold til jobb, gikk hun til forbønn i en menighet. Forbederen, en eldre dame, sa hun hadde fått et underlig bilde: «Jeg ser en vei, og jeg ser en stein. Veien går forbi steinen, og etterpå vil du helt tydelig se mål.»

Dette var ord Thelma tok vare på, hun tegnet til og med bildet ned i en bok. Først to år senere, da hun var på vei hjem fra sykehuset etter Gabriels død, husket hun

>>

7

plutselig på disse ordene. Hun var overbevist om at steinen i bildet var en gravstein. – Vi fikk en engel, og vi fikk en stein, konkluderer Thelma. Selv om sorgen var overveldende, følte hun sam-tidig at hun ble løftet ut av situasjonen og båret. At Gud visste om dette og ville hjelpe dem gjennom. Dessuten var det godt å få profesjonell hjelp gjennom Abup, for å kunne kommunisere med mannen i sorgen. Vi får se bilder fra begravelsen til Gabriel og avtrykk fra føtter og hender til gutten. Fotavtrykket hans var større enn Lilje Marias er nå. Thelma holder den hvite gipsbiten mot bar, skjør barnehud og smiler trist. Smilet får en annen glans når hun henter en serviett med blomster og tekst på. Thelma forteller at tanta hennes ga henne denne servietten like etter at Gabriel døde. Etter at Lilje ble født og hadde fått navn, fant hun den fram igjen. Først da så hun at det var liljer på den. Da hun leste teksten igjen, føltes den ikke tilfeldig: «Gud er trofast.»

Thelma lar ansiktet hvile mot bløte, blonde dun på et babyhode og legger en fast hånd rundt en fløyelsmyk lilla sparkebukse. – Etter at jeg fikk henne, har jeg kommet mer i harmoni. Det er dette vi har ventet på. Hun har ikke bare fylt en plass. Det er en dypere dimensjon over dette, sier hun med et ømt uttrykk.

TEKST OG FOTO: INGER ANNA DRANGSHOLT

FAKTA • I midten av mai 2014 ble Thelma Martinsen innlagt på

Sørlandet Sykehus med kraftige ryggsmerter.

• 23.mai., 11 dager før termin, tok en jordmor en rutine- messig sjekk kl 14. Barnets puls ble målt til 170– 180. (En hjertefrekvens på over 160 sees på som unormal). Det ble ikke slått alarm.

• Thelma etterlyste CTG, men fikk til svar at de ikke hadde tid til det før senere.

• 19.30 sjekket en annen jordmor fosterlyden og fant ikke puls. En ultralyd avslørte at barnet var dødt.

• Sykehuset varslet Helsetilsynet om ukjent død. I påfølgende granskning kom det frem at det ikke stod et ord i journalen om kontrollen 23.mai kl 14. Den var kun overlevert muntlig.

• Fylkesmannen konkluderte i fjor med at sykehuset ikke hadde hatt en forsvarlig fremgangsmåte og at dokumentasjonsplikten var brutt.

• Rapporten fra Fylkeslegen sier at det er stor sann- synlighet for at barnet kunne ha overlevd dersom den høye fosterlyden var blitt reagert på.

• Sykehuset har erkjent at de skulle ha lagt på kontinuerlig fosterovervåkning. De mener at de ikke ville skjule noe overfor foreldrene, og beklager at de ikke har kommunisert godt nok ut.

Kilde: NRK.no

Gabriel fikk hånd- og fotavtrykk i gips på syke-huset. Foten var større enn Liljes er nå.

Denne servietten fikk Thelma av

tanta si etter at sønnen døde.

8

HATET MÅTTE VIKE – Jeg hadde lyst til å knuse

ham, sier Stian Hansen om morens drapsmann. Men så møtte han en hyrde.

9

–På ungdomsskolen var jeg ofte hissig og en pøbel. Det glimter i øynene til en mid-

dels høy mann med velfrisert tredagersskjegg og røff hårlugg. Luften er tung i klasserommet på Ansgarskolen hvor tredjeklassingene på teo-logistudet nettopp har hatt undervisning. Stian Hansen har vært aktiv i timen på en engasjert og høflig måte. Det er vanskelig å se for seg denne karen fylt av hat og narkotika. Der har han imidlertid vært.

Hansen ble født inn i en dysfunksjonell familie i Langesund, og allerede som ettåring, ble han tatt fra sin biologiske mor og far og plassert i et fosterhjem. Foreldrene flyttet et stykke unna. – Da jeg var syv år gammel ble mamma drept av sin daværende ektemann. Det påvirket meg. Etter hvert som jeg lærte mer om han som hadde drept mamma, utviklet jeg et enormt hat. Til mannen som hadde frarøvet meg mulighe-ten til å bli kjent med moren min. Stian Hansen ser mot den grå murveggen. Han beskriver følelsen som et hull, et mørke i ham. Problemet lå ikke i fosterfamilien hans, men det var noe som manglet. Sommeren før åttende klasse begynte han å drikke, og hasj forsøkte han første gang i 14-årsalderen. – Det var to grunner til det. For det første prøvde jeg å rømme bort fra tanker og følelser. I tillegg var det lettere å drikke og røyke hasj enn å være flink på skolen. Jeg «cruiset» meg gjen-nom skoledagene sammen med vennegjengen. Aggresjon og slossing var også Hansens nære følgesvenner, godt nørt opp av hatet han følte.

Stian valgte yrkesrettet på videregående, og ville bli murer. Som 17-åring ble han utsatt for en bilulykke, som forhindret ham fra lærlingepraksis. Året etter bestemte han seg for å prøve amfetamin for første gang. – Da forsvinner alle problemer, alt blir topp. Sånn er det de første årene. Men baksiden er at man blir skadet psykisk og veldig avhengig av følelsen, forteller Stian.

Salg av amfetamin fungerte fint kombinert med festing med høyt gir, hvor LSD og piller ble utforsket. Alt mulig utenom heroin. – Jeg ville jo ikke bli «narkis,» kommenterer Stian med et skeivt smil. Det høye turtallet fikk en stans i 2007, da bestemoren hans brått døde av hjerteinfarkt. Det tok han veldig tungt. Hun hadde vært bautaen i livet hans. Følelsen av at han trakk det korteste strået i alle situasjoner i livet, vokste.

En desperat søken etter sannhet med stor S vokste også i ham. – Jeg leste Platon og jeg søkte sjamanisme. Mange i rusmiljøet var veldig opptatt av det. Det virket veldig forlokkende med alle de ulike veiene man kunne ta og komplettere sin egen sjel, forteller Stian. På denne tiden bodde han i nærheten av en kirke, og hver søndag klokken ti ble han vekket av kirkeklokker. Stian erindret tiden han var konfirmant, og tok en tur innom gudstjenesten en søndag. – Det var veldig kjedelig, akkurat som jeg husket det, med sanger jeg ikke kunne, sier Stian og humrer. Et par ganger gikk han likevel til kirke, han møtte et par hyggelige mennesker, men ikke det han lette etter.

Men så skjedde det noe. Året var 2008, datoen var 27. oktober. Stian minnes at han våknet med en voldsom sitring i kroppen, noe han følte som en peke-pinn på at noe spesielt skulle skje. Han følte en dragning mot kirka, og denne gangen ble han sittende litt lenger foran enn han pleide. Vanlig-vis var det bakerste rad. Skinnjakke og lilla solbriller var antrekket; det husker han godt.

– Midt under prekenen til presten, kjenner jeg at jeg får muskelkramper og det prikker i ansiktet. Luften blir tykk av spenning og hjertet mitt slår vilt. Plutselig tar jeg meg selv i å gå oppover mot alterringen. Jeg kneler, og i det knærne treffer al-terringen, får jeg en ute-av-meg-selv-opplevelse. Jeg ser to svarte vegger, med lysglimt mellom, som når en dør nesten er lukket. En mann med hyrdestav står og vinker på meg i lyset.

Stian begynte å fossgrine. I Bibelen er hyrden bildet på Jesus, som ofret livet sitt for sauene, for oss. Stian kjente plutselig en kjærlighet stråle gjennom seg. – Det var som om jeg visste at jeg visste at det var sant: Det var dette jeg leita etter. Nå hadde jeg funnet sannheten, sier Stian, som også hadde ropt ut i lokalet: «Det er jo sant, det er jo sant!» De lilla solbrillene falt av ham og landet på gulvet. Alle de penkledte stirret på ham. – Etterpå fikk jeg høre at kirketjeneren lurte på om de måtte hente en båre for å bære meg ut. Imidlertid var det et par eldre i lokalet, som oppfattet at dette var Guds kraft som møtte et menneske, forteller Stian med et smil.

Stian ble trukket til side i sakristiet og fikk en fin samtale med en mann. Det viste seg at han var faren til ei ung jente som holdt på å etablere >>

Stian hadde en grei barndom hos fosterfamilien, uvitende om hvem moren var. Et mørkt hull vokste seg stadig større da hun senere ble drept og han savnet å bli kjent med henne.

Dette bibelverset betyr mye for Stian. Han fikk det nedskrevet av en på bibelskolen i Grimstad.

Etter at jeg tok imot Jesus, fikk jeg en

følelse av at jeg måtte tilgi. Det var

ingen god tanke. Veldig sårt.»

10

– Mange av mine kolleger skulle fått en pris, sier Sina Saltbones, som nylig ble kåret til årets modigste kvinne. Hun fremhever Gry Tangstad som jobber for mishandlede kvinner i Nord-Irak.

Modige kvinner hjelper voldtatte

Bare tjue kilometer fra nærmeste IS-installa-sjon jobber Gry Tangstad med å hjelpe kvinner som har vært utsatt for de forferdeligste over-grep. – Hun er veldig modig. Jeg har vært på besøk der, men teamet vårt på seks personer jobber der hele tiden, sier Sina Saltbones, som mottok ut-merkelsen «Årets modigste kvinne 2015» under magasinet Taras prisutdeling i Oslo i oktober. – Fantastisk, og litt flaut, kommenterer Sina, og forklarer: – Fantastisk, fordi det gir meg mulighet til å snakke om verdens modigste kvinner. De kvin-nene jeg møter i arbeidet vårt i flyktningeleirer både i Zambia, Uganda og Irak. Og i tillegg flyktningkvinner som har kommet til Norge, som bærer på veldig sterke historier. Dessuten er det litt flaut, for jeg har 36 modige medarbeidere

en Intro-menighet. Seks måneder tidligere hadde hun kontaktet Stian på Facebook og sendt ham en sang om Jesus: «How He loves us.» For Stian føltes denne tilfeldig-heten som at Gud la brikker på plass og øn-sket å gjennomføre en plan. Han bestemte seg for å bli kristen. Stian har selv vært en skeptikter, så han forstår andres skepsis til å plutselig oppleve noe så sterkt at det der og da forandrer hele livet hans. Men han sier at det som skjedde på tredje rad denne søndagen, var så ekte og sterkt, både fysisk og psykisk.

Å banne og lyve var svært vanlig, ja, helt nødvendig, i miljøet hvor Stian vanket. Til sin store overraskelse oppdaget Stian at banningen var helt borte dagen etter han tok imot Jesus. Å lyve kjentes også vanskelig. – I et sånt miljø var jeg ute og kjøre med en gang, påpeker Stian. Han satte stor pris på at presten og diakonen i Lange-sund kirke tok ham på alvor og besluttet å etablere en støtte- og oppfølgingsgruppe rundt ham. – «Gud gjør ikke så store ting uten en grunn,» mente presten, forteller Stian.

Steg for steg ble Stian avruset, og det siste han kuttet ut var hasjrøyking. I 2010 reiste han på bibelskole i Grimstad. Da han kom tilbake til hjemstedet, fikk han tilbud om jobb på NAV i Bamble. Han skulle være prosjektleder i et rusforebyggende tiltak kalt «En utstrakt hånd» og holde foredrag på ungdomsskoler og videregående. – Etter det har det gått veien. Jeg møtte kona mi i 2012, og så kom jeg hit til Kristi-ansand for å studere. Nå har vi fått en nyde-lig gutt, som er syv måneder gammel. Det er utrolig godt å stå her! Stian smiler bredt over hele ansiktet.

En opplevelse foran alteret i en kirke snudde opp ned på livet til Stian Hansen. Her betrakter han Kristusfiguren på frontveggen i Ansgarkapellet.

>> Han har vært en del i media på hjemstedet, og i fjor på denne tiden havnet historien hans i Norsk Ukeblad. Stian valgte å stille, så mennesker i håpløse situasjoner kan se at det finnes håp.

– Og bitterheten din mot drapsmannen er helt borte? – Ja. Stian ser meg inn i øynene. – Før jeg ble frelst, hatet jeg ham så ufat-telig. Jeg skulle finne ham og knuse ham med balltre. Men etter at jeg tok imot Jesus, fikk jeg en følelse av jeg måtte tilgi. Det var ingen god tanke. Veldig sårt. Stian følte at han skulle ringe drapsman-nen og si at han tilga ham. Noe som var ek-stra vanskelig, siden denne ikke brydde seg om å bli tilgitt.

– Jeg åpnet såret, men etterpå har det legt seg på en helt annen måte, sier Stian tanke-fullt. Han har erfart at tilgivelse tar brodden av hatet, sinne og frykten. Han legger til at det ikke er alltid man tilgir for den andres del, men for sin egen. – Jeg tror at tilgivelsen er et redskap Gud har gitt oss for å gi oss kraft og styrke til å elske. Mens hatet og frykten absolutt ikke skal tilgi. Den gir seg selv mer kraft da. Mer makt. Men i det du tilgir, planter du et lysfrø inni deg som eksploderer! Stian illustrerer med hendene og sier lavmælt, men engasjert: – Det kan føre til en prosess på noen måneder eller ti år, men likevel har det be-gynt en helbredelsesprosess.

TEKST: INGER ANNA DRANGSHOLT FOTO: INGER ANNA DRANGSHOLT OG PRIVAT

11

Modige kvinner hjelper voldtatte

som jobber dag og natt for flyktninger under vanskelige forhold. Alle de skulle hatt en pris.

I samarbeid med Stephen Kaumba startet Sina Saltbones opp hjelpeorganisasjonen Refugee Alliance i 2011, etter å ha tatt opp et privat lån på 100.000 kroner. Fra en begrenset start har de nå 36 ansatte i fire land, de fleste av dem flykt-ninger selv. Nylig startet de opp et traumesenter i Duhok i Irakisk Kurdistan. Her har de fem lokale ansatte, og Gry Tangstad fra Søgne er prosjektleder. – Dette prosjektet startet med at Refugee Al-liance delte ut matpakker og hjelpepakker til flyktningene i Nord-Irak. Det var syriske flykt-ninger, kristne og også Yazidier. Vi så fort at her var behovet betydelig større, og med god hjelp og i godt samarbeid med lokale myndigheter, fikk vi etterhvert bygget opp et lokalt traume-senter, forteller Tangstad, som gjennom tolv år har vært engasjert i Flyktninghjelpens bered-skapstropp. Nå har hun permisjon fra stillingen

sin i Integrerings – og mangfoldsdirektoratet for å jobbe med dette prosjektet.

Klinikken er beregnet på kvinner som er blir tatt som gisler, misbrukt og videresolgt som sexslaver innad i ISIS. I et område som har 20 leirer, og en million internflyktninger, er Gry Tangstad i full gang med å hjelpe noen av jen-tene som har klart å rømme eller blitt kjøpt fri. – Dette er jenter som ofte står på bakke og har mistet alt de eier og har. De lokalt ansatte har fått opplæring i traumeomsorg, er gode omsorgspersoner og fulle av godhet for disse jentene, beretter Tangstad.

På det lille traumesenteret har de plass til mellom syv og ti jenter, som får mulighet til å være der i tre måneder. Morgen og ettermiddag får de lære stabiliseringsøvelser og hjelp til å få beina under seg igjen, og de lærer nye ting, som smykkelaging, maling, sying, engelsk. De lager også mat og spiser sammen som en familie.

• Er en norsk, kristen stiftelse som jobber for flyktninger

• Er i dag engasjert i Zambia, Uganda, Irak og Norge

• Hovedkontor i Kristiansand, med 36 ansatte ute og tre i Norge. Er avhengig av frivilige arbei-dere, givere og sponsorer

• Jobber for å støtte og styrke flyktninger på deres vei mot et trygt og gjenopprettet liv. De gir praktisk hjelp og håp fra Gud gjennom å drive klinikk, ambulansetjeneste, traumebear-beiding, gi mikrolån, utdanning for flyktninge-barn, nødhjelp og drive barnehjem i flyktninge-leiren

• Det nyeste prosjektet er traumehjelp til kvinner som har vært kidnappet og holdt fanget som sexslaver hos IS

Mer info på www.refuge.no og Refugee Alliance på Facebook

«De praktiserer tilgivelse gjennom å restarte livet og prøve leve et normalt liv igjen.»

– Vi har også et særlig fokus på å formidle til jentene hvordan kropp og hode er koblet sammen, og hvordan man kan lære seg hånd-tere normale reaksjoner på unormale hendelser, forteller Tangstad.

I traumearbeidet har de blant annet fokus på tilgivelse. Gry Tangstad beretter at de traumati-serte kvinnene puster tilgivelse hver dag, fordi det er umulig å ta hevn. – Jentene forteller at de praktiserer tilgivelse gjennom å restarte livet og prøve leve et normalt liv igjen. En av våre ansatte kvinner sier: «Det er ikke lett, hver dag er et valg. Men Gud har gitt oss en ny sjanse og vi kan bare stole på han nå. Og så ber vi for Daesh (ISIS) at de skal finne den sanne veien. Jesus var selv flyktning som barn, og han lærte oss om tilgivelse», forteller Tangstad.

Sina Saltbones fremhever at organisasjonen satser på en kombinasjon av tre ting: Kunnskap, gode folk som bryr seg, og kraften fra Guds be-tingelsesløse kjærlighet for alle mennesker. – Dette Brave Heart senteret er et sterkt ut-trykk for det, og vi er takknemlig at det nå er i gang og at det allerede hjelper jenter som virke-lig trenger det sier Saltbones, og legger til: – Dette er virkelig verdens modigste jenter!

TEKST: ESPEN HALVORSEN OG INGER ANNA DRANGSHOLT.

FOTO: PRIVAT

Her står Sina Saltbones og Gry Tangstad foran teltleiren i Kurdistan i Nord-Irak, hvor Refugee Alliance driver hjelpear-beid.

Her får jenter på traumesenteret terapi gjennom

å tegne.

11

12

Det er natt i Kongo. Året er 2001, og Stephen har lagt seg. Han er reporter i en katolsk ra-diostasjon, og i det siste har de hatt en serie programmer om menneskerettighetssituasjonen i Kongo. I dag hadde de det sjette programmet. Stephen Kaumba fortalte sitt eget vitnesbyrd på direkten; om at han tilhører folkeslaget tutsi, og at en del av familien hans ble drept for tre år siden under et folkemord. Stephen måtte leve i skjul, flytte, skaffe seg ny identitet.

Mannen smiler trist i mørket. Det hadde endt godt, tross alt. På universitetet hadde han fun-net sin livs kjærlighet, og nå kunne han ikke vente med å bli far! Øynene glir igjen. Men plutselig blir han vekket av harde bankelyder. «Hvem er det?» Skjelvende reiser han seg og går bort til døren. «Vi er sikkerhetstjenesten. Vi vil kontrollere huset.» I det han åpner, stormer det inn menn med

våpen. De arresterer ham. Binder ham. Slår ham hensynsløst. Drar ham med seg og kaster ham i en bil. Han aner ikke hva de gjør med den gravide kona hans. Ikke visste Stephen at han aldri ville få se kona si igjen, og at han hadde tre år foran seg i feng-sel. Tre år som skulle føles som en evighet i helvete. Uten rettssak og dom ble han og lillebroren kastet inn i en liten celle som rommet nitti mennesker. Lenket. Torturert hver dag. Ikke en dusj på tre år. Hver dag døde noen rundt ham eller ble hentet til en ukjent skjebne.

– Livet i fengsel er det verste som har skjedd i livet mitt, sier Stephen Kaumba ettertenksomt mens han ser seg tilbake. – Noen ganger spør man seg: «Hvordan kan et menneske overleve en slik smerte?» Du ser ditt eget blod dryppe som om det var noen an-nens blod. Du ser sårene bli infisert, men det finnes ingen medisin. Du må bare leve med det

og si «kanskje det tar livet av meg.» Det var øyeblikk Stephen Kaumba ønsket å dø, men blant annet ble han styrket av morens ord: «Aldri gi opp i vanskeligheter. Fortsett å tro.» I tillegg hadde han fått et nytestamente av den katolske misjonen, og ordene der handlet mye om å være i fengsel og lide nød. Det ga ham nytt mot. Selv om han stadig led av smerter, var Stephen opptatt av å hjelpe mennesker som hadde enda større smerter.

Julen 2004 klarte mange av fangene å rømme i forvirringen som skjedde etter en eksplosjon. Noen klarte å lure de fulle vaktene til å åpne dø-rene. Stephen hadde infiserte sår, og var for svak til å komme seg av gårde. Men lillebroren bar ham med seg. Det endte med at broren ble skutt på vei over fengselsgården. Stephen besvimte, og han trodde han var i himmelen da han våknet og så mennesker i hvite drakter. Det viste seg å være nonner og en pater ved den katolske misjonen som job-bet med fanger. De hadde funnet ham, vasket

Stephen Kaumbas fryktelige historie var grunnen til at Sina Saltbones startet en flyktningeorganisasjon sammen med ham.

Ønsker å spre håp til flyktninger

Stephen stortrives i Norge, men ønsker å reise mer for å bidra i flyktningeleirer også.

12

13

og behandlet ham mens han var bevisstløs. Nå mente de at de burde sende ham tilbake til feng-selet, siden han tross alt var en kriminell. Stephen protesterte og fortalte om sin bak-grunn. Da husket de at han hadde jobbet i radiostasjonen deres. Presten overleverte ham til Røde Kors, som hjalp ham over grensen til Zambia og til FNs flyktningeorganisasjon. Han ble innkvartert i en flyktningeleir, et sted uten sykehus, og med dårlige sanitærforhold. Året var 2005.

Vi hopper ti år frem i tid, og befinner oss i Kris-tiansand. Mye har skjedd i Stephens liv siden den gang. Det mest betydningsfulle er at han kom til Norge, og der ble han i 2010 ble kjent med sykepleieren Sina Saltbones. Hun ble så grepet av historien hans at hun bestemte seg for å starte en flyktningeorganisasjon sammen med ham. For tiden er Stephen engasjert i dette arbeidet som pastor i Refugee Alliances misjonskirke i Kristiansand.

Stephens vennlige og milde vesen vitner om en mann som har valgt å dra opp bitre røtter. – Det var lettere for meg å hate enn å tilgi etter alt jeg gikk gjennom, erkjenner Stephen. Han husker hevntørsten han fikk da han var fanget. Men gjennom Bibelen ble han styrket gjennom ordene fra Jesus. – Jeg trodde jeg skulle dø der i fengselet. Da jeg var på mitt svakeste, var Gud med meg. Jeg hadde ingenting å miste. Å hate ville ikke hjul-pet meg. Jeg har jo min identitet, min verdighet og min verdi gjennom Kristus.

Stephen Kaumba mener at tilgivelse ikke er en teori. – Det er en person. Når jeg har Jesus på inn-siden, er alt forandret. Jeg har selv gjort mye galt som Gud har tilgitt meg for. Jeg valgte å slutte å telle feil hos andre, men å tilgi. Selv om jeg fortsatt kan se arrene på kroppen min og har minner om de fæle hendelsene, hater jeg ikke dem som gjorde dette, sier Stephen.

Nå kjenner mannen på et kall til å gi håp til flyktninger. Straks han kom til Norge, begynte han å samle inn flasker for å hjelpe barn å gå på skole og starte mikrofinansprosjekter. Kongoleseren fant ut at kona døde i 2006, har sørget over det, men har nå fått livet tilbake og en ny kone, som han møtte da han besøkte en flyktningeleir i Zambia. For tiden har han mye fokus på familien sin, men håper senere å reise mer og stadig jobbe mer med flyktninger. Han har blant annet vært med og undervist på traumekurs i flyktningeleire. Å fokusere på tilgivelse er elementært der. – Mange kommer på kursene og er svært takknemlige for hjelp, forteller Stephen Kaumba.

TEKST: INGER ANNA DRANGSHOLT FOTO: PRIVAT

Det var lettere for meg å hate enn å tilgi etter alt jeg gikk gjennom.»

Giverglede: Her er Stephen Kaumba og Sina Saltbones på besøk i flyktningeleiren i Zambia for å dele ut skolevesker.

Stephen har undervist en del i flyktningeleirer og hatt traumekurs. Her kurser han i forretningsdrift.

Stephen leker her med ei flyktningejente som får sponset skolegangen sin av nordmenn.

13

14

KJØRFINTTRAFIKKSKOLE

Tlf 905 93 740 • www.kjorfint.no

– trygg og hyggelig trafikkopplæring!

21

Annonser

Tlf. 38107080www.stav.no

Alt innen maling, tepper og beleggÆgirsvei 8A - 4632 Kristiansand

Tlf. 38 09 46 70 - www.maling.no

Refill_01_10:Layout 1 09-03-10 12:46 Side 21

• Gulvbelegg og tepper

• Gulvsliping• Våtromsarbeid • Utvendig og

innvendig malerarbeid

• Sprøytemaling• Tapetsering • Utleie av gulvslipemaskin

MLF

TLF. 38 02 17 21

malerenkristiansand@hotmail.com

www.malerenkristiansand.no

• Gulvbelegg og tepper

• Gulvsliping• Våtromsarbeid • Utvendig og

innvendig malerarbeid

• Sprøytemaling• Tapetsering • Utleie av gulvslipemaskin

MLF

TLF. 38 02 17 21

malerenkristiansand@hotmail.com

www.malerenkristiansand.no

Tlf: 38 02 17 21malerenkristiansand@hotmail.comwww.malerenkristiansand.no

Maleren K r I S T I a n S a n D a S

PANTONE 281C GULL

Vi støtter opp om verdier

ALT I RØRLEGGERARBEIDRehabilitering av vann og kloakk – Egen gravemaskin

Tlf. 38 09 45 20 – 909 90 665Kokleheia 69B, 4630 Kristiansand

Mjåvannsveien 5, 4628 Kristiansand

Tlf. 38 18 59 00

15

Visdomsord«Tilgivelse er svaret på barnets drøm om miraklet som gjør det istykker-revne helt og det skitne rent.» Dag Hammarskjøld

«Den som pønsker på hevn, holder sine sår åpne.» Francis Bacon

«Søker du hevn, så grav en grav for to.» James Bond

«La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.» Bibelen

«Idet jeg spaserte ut døren mot fri-hetens port, visste jeg at hvis jeg ikke lot bitterhet og hat være igjen, ville jeg fremdeles være I fengsel.» Nelson Mandela

«Å få tilgivelse er ingen rett. Å be om tilgivelse er min plikt. Å gi tilgivelse er å sette seg selv fri.» Andreas Gravdal

«Den som ikke vil tilgi andre, ødelegger den broen han selv en gang må over.» Francis Bacon

«Gud vil tilgi meg. Det er hans fag.» Voltaire

«Sinne gjør deg mindre, men tilgivelse tvinger deg til å vokse deg større enn du var.» Cherie Carter-Scott

«Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.» Bibelen

«Evnen til tilgivelse sier noe om kvaliteten på et menneske.» Jo Nesbø

«Kjærligheten gjemmer ikke på det onde.» Bibelen

«Bitterhet er som å drikke gift og håpe det vil ta livet av dine fiender.» Nelson Mandela

16

I boken sin, «Tøffe valg», intervjuer Zahl-Olsen blant annet et ektepar som fikk en dyp krise da utroskap ble

røsket opp til overflaten. Her er et lite utdrag:

En tøffavgjørelse

16

17

– Når det gjelder å dele noe intimt sammen, ser man gjerne på det seksuelle som kronen av dette. For de fleste er sex et tegn på over-givelse og tillit. Seksualiteten skjærer dermed inn på nerven av om man er et par eller ikke. Derfor trenger mange hjelp til å ta fatt i det, påpeker Rune Zahl Olsen. Han har jobbet som par- og familieterapeut ved Sørlandet Syke-hus i ni år og møter daglig flere par og familier som sliter av ulikt slag. Han har mye erfaring å ta av, og har også skrevet boken «Tøffe Valg i gode og onde dager».

– Tilgivelse er et viktig tema mange ganger, forteller han. – I familieterapi kan jeg møte familier hvor ungdommer har brutt tillit, eksempelvis ved at de har festet hjemme og ting har blitt ødelagt, eller at yngre barn har ødelagt noe betydningsfullt: Vasen fra oldemor eller har satt seg på bakbeina og forhindret en god fe-rietur. Flere foreldre bryter også tilliten til barna ved å ikke holde hva de lover. Når slikt skjer, må både foreldre, barn og søsken tilgi.

Med tanke på parforhold, påpeker Zahl-Olsen at tilgivelse er noe dagligdags. – Hvis ikke det finnes tilgivelse i et parforhold, går det ikke an å leve sammen. Tilgivelse er egentlig et grunnlag for hele samlivet, sier han. Dessuten vil han understreke at kjærlighet og tilgivelse henger sammen. – Kjærligheten er overbærende, vil den andre vel. Er man utilgi-vende, er man rett og slett ikke kjærlig. Det å gjemme på det onde, hindrer tilgivelsen og dermed kjærligheten.

Utroskap er noe som stikker dypt, og noe som ofte dukker opp i samtalene hans. – I flere tilfeller kommer folk og søker hjelp når det har gått litt tid etter en hendelse. De har forsøkt å løse dette selv, men ser at det er vanskelig, sier parterapeuten. >>

– Utroskap er en vanlig tematikk når folk kommer til parterapi, og det har gjerne skapt dype sår, for-teller par- og familieterapeut Rune Zahl Olsen.

– Utroskap er hardt å tilgi

18

Samfunnstrenden er at før var det flest menn som var utro. Nå viser under-søkelser at det er minst like mange kvinner. Zahl-Olsen presiserer at utro-skap har flere dimensjoner, og at økonomisk utroskap er også et uttrykk. Likevel er dette ikke så sårt som det seksuelle. Zahl-Olsen henviser til psy-kologiprofessor Frode Thuen som deler inn utroskap i tre ulike kategorier inspirert fra rettsvesenet: Uaktsomt utroskap, forsettlig utroskap og overlagt utroskap.

– Én ting er å oppleve at noe skjer uplanlagt, etter at man har inntatt alko-hol, for eksempel. Noe annet er det å oppleve at ektefellen over mange år har hatt en elskerinne og holdt det skjult. Begge variantene har Zahl-Olsen vært borti i sine samtaler. Han har også flere ganger erfart at for noen er den seksuelle kontakten den verste, mens for andre er det verst at partneren har delt hjertet sitt med andre.

– Hva gjør du som terapeut når du vil hjelpe paret? – I begynnelsen er det viktig å snakke åpent og ærlig om det som har skjedd, sier Zahl-Olsen, som er opptatt av at det å plassere skyld ikke er så fruktbart i en slik prosess. Den som er utro kan skylde på at partneren ikke har vært imøtegående over lang tid, og den andre løfter frem fakta om at utroskap har forekommet og var et valg. Begge deler fører til onde sirkler. – Man må finne konstruktive måter å snakke sammen på, uten å dytte skylden over på hverandre. Si «hva har utroskapen gjort med oss?» i stedet for «Hva har du gjort med oss?»

Tilgivelsen kan komme fort, eller ta tid å oppnå, men Zahl-Olsen påpeker at tillit er en annen dimensjon som også må komme på plass. Parterapeuten forsøker sammen med paret å lage en plan for hvordan de kan bygge tilliten igjen; hvordan få det til i praksis. – Har du fått tilbakemeldinger om at terapien har hjulpet? – Ja, jeg får høre at den har hjulpet paret å bearbeide det som har skjedd, selv om det ikke skjer med alle. Flere finner konstruktive måter å snakke sammen på, som også løser andre konflikter, konflikter som de ikke hadde klart å løse tidligere. Mange sier de har det bedre som par etterpå. Dette har pushet dem til å velge hverandre på nytt, noe det ligger en stor kraft i.

Parterapeuten henviser til Frode Thuen, som mener å ha sett at ekteskap kan komme på samme nivå som tidligere eller bli bedre i løpet av to år etter en utroskapsaffære. I mellomtiden har det vært ulike faser preget av sjokk, tillitsbygging, strafferunder, kontrollerende oppførsel og lignende. – Jeg har inntrykk av at før betydde utroskap kroken på døra. Nå sier folk mer at dette har skjedd, det var ikke bra, men vi skal prøve å få det bra igjen.

– Så det finnes altså håp? – Ja. Spørsmålet er hva man vil. Det handler om valg. Valg som begge må ta, påpeker Rune Zahl-Olsen.

– Skylden må plasseres

– Forut for tilgivelse må det være rom for anklage, mener Anne May Abrahamsen, som har 14 års erfaring som sjelesørger. – Tilgivelse er ikke bortforklaring, å feie noe under teppet. Før noen kan begynne å tenke på å tilgi, må de ha plassert skylden rett sted, sier Anne May Abrahamsen med ettertrykk. Studentpastoren har jobbet på Ansgarskolen i 14 år, hvor hun har ansvar for sjelesorg, men-toringprogram og morgensamlinger. Dessuten underviser hun litt både på høyskolen og på bi-belskolen, og tilgivelse er et av temaene som tas opp her. Det er ikke minst sakene om overgrep og omsorgssvikt hun har i tankene når hun snakker om å plassere skyld. – Hvis noen forteller om en forferdelig barn-dom og trenger hjelp til å tilgi mor, så vil jeg gjerne gå en vei med dem i forhold til dette. For at dette skal kunne skje, er det viktig å kunne kalle en spade for en spade, sier Abrahamsen og sammenligner det med sårbehandling: – Hvis man er innvendig betent, må sjelesor-grommet være et rom der man får ut «gørra» før man starter helbredelsesprosessen. Tilgivelse kan først bli en del av denne prosessen etter at det ligger en forståelse av hva overgrepet eller omsorgssvikten bestod av, hvorfor det som ble gjort var galt og hvor ansvaret ligger. Dessuten er det viktig å skille mellom skam og skyld.

– Tåler Gud anklager?– Veldig mange av salmene er klagesanger. Han tåler det. Han blir ikke støtt. Abrahamsen presiserer at til syvende og sist handler tilgivelse om å overlate ansvaret til Gud. – Tilgivelse er å gi avkall på hevn og å ettergi skyld.

– Må personen man tilgir ta imot tilgivelsen?– Ikke nødvendigvis. Noen ganger kan per-sonen man vil tilgi, være død, eller det er for smertefullt å ta kontakt. Å tilgi er ikke nød-

EKTESKAPSKURS I SALEMSalem Misjonskirke har i høst arrangert ekteskapskurs, med ekstra fokus på unge ektepar, som går over fire torsdags-kvelder og en helg. Rune Zahl-Olsen og kona Agnes står for undervisningen, sammen med Toini og Øystein Berg. – Grunnen til å arrangere slike kurs er å styrke vennskap, skape god grobunn for kjærlighet og tilgivelse, samt å fore-bygge konflikter ved å gi parene redskaper til å håndtere uoverensstemmelser og livskriser, informerer Rune Zahl- Olsen.

>>

19

vendigvis å gjenopprette en relasjon. Men det handler om å bli satt fri. Dessuten tror jeg fø-lelsene kommer i andre rekke. Det handler om valg. Følelsene trenger ofte lenger tid. Abrahamsen eksemplifiserer med at når man har vært hos legen og har renset og bandasjert såret, vil det fremdeles gjøre vondt. I sin 50 prosent stilling på Ansgarskolen er det aller mest sjelesorg med studenter og elever Anne May bedriver. – Det synes jeg er verdens fineste jobb, sier hun og begrunner med at det er ærefullt å få gå noen runder med andre. Hun beundrer dem som har en tøff bakgrunn, men kommer seg gjennomhverdagen og tør å være åpne og ærlige.

Tilgivelse er et tema hun ofte føler går igjen i samtaler. Oftest er det den hun prater med, som bringer det på bane. De kommer inn på tilgi-velse på mange ulike plan. Noen har opplevd å bli såret, andre strever med å tilgi seg selv. – Jeg opplever at for mange er dette det van-skeligste. Man har kanskje brutt etiske normer og «gått på trynet». Da er det viktig å kunne våge å motta Guds ufattelige store nåde og tilgivelse. Det er fint å kunne være med på den prosessen.

Abrahamsen sier ofte at «et heidundrande møte med vår egen synd og utilstrekkelighet kan være vårt viktigste møte med Guds nåde.» – Jeg har erfart det selv, tenkt «hvordan kunne jeg gjøre det?» Og så erfart Guds gode nåde. Jeg sier ofte en bønn av Magnus Malm, en svensk forfatter og sjelesørger: «Mett meg med din nåde når morgenen gryr, så jeg slipper å møte folk sulten.»

I sin egen familie har Anne May ofte erfart vik-tigheten av tilgivelse. Hun forteller et eksempel om en gang hun hadde kranglet med ekteman-nen på morgenkvisten. Mens hun kjørte den eldste gutten, som den gang var seks år, til skolen, spurte hun om han syntes hun hadde vært for hard. «Ja, men det fine, mamma, er at du bare kan si unnskyld,» sa gutten og stod blid som ei sol og så på da hun senere på dagen gjorde dette.

ANNE MAY ABRAHAMSEN • Vokste opp på Gimlekollen, med en mor i

Frelsesarmeen og en far i Den norske Kirke

• Havnet i Salem mot slutten av tenårene, og stortrivdes i et ungdomsmiljø der

• Tok pastorutdannelse på Ansgarskolen, og deretter reiste hun og Siri Iversen (nå pastor i Flekkerøy Misjonsmenighet, red.anmrk) til Holmlia utenfor Oslo og hadde pastortjeneste der

• Begynte som studentpastor på Ansgar-skolen for 14 år siden

• Har i det siste blitt prosjektleder for en menighetsplantning på Hånes

– Skylden må plasseres

– Det er rart hvordan jeg kan være eitrende sint på mannen min, men hvordan ordene ”nå dumma jeg meg ut, nå var jeg for hard. Unnskyld,» gir en utrolig frihet. Abrahamsen siterer nok en gang Magnus Malm på noe som hun selv har erfart. Mer enn én gang: «Tilgivelse er døren til him-melriket, uforsonlighet er veien til helvete. Her ved frokostbordet.»

Anne May og ektemannen Alf Tore deltok i høst på en ekteskapskveld i Flekkerøy Misjonsmenighet. Der snakket de åpent og ærlig om gleder og sorger. – Det er viktig å snakke sant om hvordan livet og ekteskapet er. Vi har helt klart ut-fordringer som alle andre. Vi er frimodige på å dele vansker, og det er befriende. Vi er jo ikke så himla perfekte noen av oss når alt kommer til alt. Selv om det kan se sånn ut, humrer hun.

TEKST OG BILDE: INGER ANNA DRANGSHOLT

– Hvis man er innvendig betent, må sjelesorgrommet være et rom der man får ut «gørra» før man starter helbredelsesprosessen, mener sjelesørger Anne May Abrahamsen.

20

Tlf.38179100 E-post: john.arne@ringknuten.no

www.ringknuten.no

www.brgruppen.no

ENTREPRENØR OG EIENDOMSUTVIKLER

www.kjoitapark.no

“Der arbeidstid er trivselstid”

Monica Strømme Mushommobil: 99 70 70 07

21

– Våre skoler i Colombia fokuse-rer på verdier, og tilgivelse er en av dem. Veldig viktig, mener rektor Ingrid del Carmen. Ingrid er rektor på en av de fire barneskolene i kystbyen Baranquilla som får prosjektstøtte fra misjonskirkene i Norge gjennom Misjonsfor-bundets internasjonale engasjement. Vi møtte Ingrid del Carmen i høst, da hun be-søkte Norge, på invitasjon fra Kirsten og Svein Watne, som var misjonærer i Baranquilla i 13 år. Da ekteparet Watne først kom dit, møtte de en by med stor tilstrømning av mennesker som bosatte seg ulovlig i nye bydeler preget av stor fattigdom. Infrastruktur var dårlig og skoler var det få av. Derfor ønsket de å starte en skole etter noen år. De lette opp barn i slummen, og fant blant annet barn av foreldre som brukte narko-tika og var leiemordere. 50 barn begynte de med, og nå, 17 år senere, er det fire skoler med 700 elever til sammen. Skolene har godt rykte på seg.

– En av foreldrene til barna som går på skolen vår sa til meg: «Ingrid jeg skulle ønske jeg var liten og kunne fått kjærligheten dere gir her. Da jeg gikk på skolen, var lærerne sinte og slo oss.» Ingrid del Carmen ser på meg med et varmt

Skoler med tilgivelse på timeplanen

blikk og forteller på rullende spansk, mens Kir-sten Watne oversetter.

I tillegg til vanlig undervisning, har skolene fokus på ulike verdier hver måned, illustrert av bibelfortellinger. – Når vi har om tilgivelse, snakker vi for eksempel om den samaritanske kvinnen som møtte Jesus, og den fortapte sønnen, forteller Ingrid. Barna får lære bibelske prinsipper. In-grid husker spesielt ei lita jente, som alltid kom på skolen med blåmerker etter mishandling. «Jeg må tilgi mamma. Jeg skal aldri bli som henne,» hadde jenta sagt. – Nå har hun nettopp fullført gymnaset, for-teller Ingrid med en moderlig stolt mine.

Colombianeren sier hun aldri hadde trodd hun ville ende opp som rektor på en skole. Faren hennes forlot familien da hun var liten, og moren prøvde å få endene til å møtes. Hun jobbet mye, og Ingrid ble plassert bort. Tenårene beskriver Ingrid som en vanskelig tid følelsesmessig, hvor hun danset, festet og drakk som ungdommer flest, men følte at noe manglet.

Kirsten og Svein Watne var på denne tiden an-kommet Baranquilla som misjonærer. – Vi kjente ingen. Der moren til Ingrid job-bet, kjøpte vi et kjøleskap. Da vi sa at vi var

kommet for å bringe evangeliet, åpnet denne fa-milien huset sitt for oss så vi kunne undervise, forteller Kirsten Watne, før hun fortsetter: – Etter tre måneder tok 16 ungdommer imot Jesus, omtrent på likt. Ingrid var den første av dem. – Jeg er så takknemlig for at jeg har fått van-dre sammen med Jesus. Han har forandret hele livet mitt, sier Ingrid med gnistrende øyne og utdyper: – Før var gleden så kortvarig, nå er den der bestandig. Den og freden. Jeg går til Jesus med alt, ber om alt mulig og kjenner jeg får hjelp. Jeg ønsker også å hjelpe andre. Og jeg får noe å gi fra ham. Ingrid fikk hjelp til å ta lærerutdannelse gjen-nom misjonen, og i 17 år har hun nå vært rektor.

– Skolene der nede er en stor hjelp for fattige barn. Skal de bli skolebarn eller gatebarn? Det er spørsmålet. De må få skolegang ellers ryker de ut på gaten, kommenterer Siri Iversen i Flekkerøy Misjonsmenighet, som har besluttet å støtte prosjektet.

TEKST: INGER ANNA DRANGSHOLT FOTO: PRIVAT

Ingrid del Carmen er glad for å være rektor på en skole hvor de gir kjærlighet til barn som trenger det. Her har hun besøk av misjonæren Svein Watne, som hun kaller ”pappa.”

– Hun er som en mamma for meg, sier Ingrid del Carmen om Kirsten Watne. Hun fikk besøke henne og ”pappa Svein” i Norge denne høsten.

22

I juni 2014 startet byggingen av det første huset i den lille byen Spantov i Romania, i regi av misjonskirkene i Kristiansand. Nå pågår byggingen av det 13., og flere vil det bli.

– Jeg har blitt utrolig glad over å se en sånn giverglede, så får vi se hvor langt vi kommer, sier Gjermund Igland, pastor i Salem Kristiansand. Det hele startet med at ungdomspastoren i Salem inviterte Gjermund med på tur til Romania, men denne turen ble kraftigere kost enn for-ventet for ham. Da han så hvordan det sto til med et av husene, reiste han sammen med pastoren i Spantov, Daniel, til den lokale ordføreren og spurte om rive– og byggingstillatelse.

– Jeg var sjokkert over hvor dårlige hus noen bodde i. Jeg tenkte at jeg har ti venner hjemme i Norge som kan være med å gi 3000-4000 kroner hver for å hjelpe en familie til å få et nytt hus. Vi bygger for neste gene-rasjon, for de hadde ikke klart å gjøre dette selv, sier pastoren i Kristian-sand.

Gjermund fortalte dette til lokalavisa i Grimstad, og ble overveldet av den massive responsen han fikk. – Det var en mann som ringte og sa at han ville gi 100 000 kroner, og innen 2014 var det blitt samlet inn en halv million som er nok penger til ti hus. Det har vært donert alle slags beløp fra 100 kroner til 100 000, og vi har til og med fått gaver fra folks bursdag. To bedrifter har også donert hvert sitt hus, noe vi setter veldig stor pris på, sier Gjermund. Til tross for pengeinnsamling til syriaflyktningene stopper ikke pen-gene å komme inn for å bygge nye hus, og nå nærmer det seg en million norske kroner. Og pengene kom ikke bare fra Grimstad. Kristiansand har også fått øynene opp for prosjektet og begynt å donere.

Husene blir bygd til de som trenger det aller mest. De er tette for regn og bygd slik at det kan fyres om vinteren da det kan være veldig kaldt, og helt ned til 20 minusgrader. – Det er viktig å bygge hus for alle, og ikke bare de kristne. Jeg er glad for at det er byens ordfører og pastor, og ikke meg, som bestemmer

HJERTEVARMEGIR HUSVARME

Ordføreren i Spantov, Nicki, pastor Daniel og Gjermund Igland møter her en familie som bor dårlig til, og derfor skal de bygge et hus til moren og hennes fem barn. Dette er hus nummer 13.

Her står et lykkelig par foran hus nummer syv som er blitt bygget. De

har også fått noen matvarer.

23

hvem som skal få nytt hus, forklarer Gjermund.

Ei enslig mor med fem barn fikk et lite, nytt hus innen en måned. Dette endrer hele livet hennes. Prosjektet høster dessuten andre fordeler for lokale arbeidere og deres familier. – Husene blir utelukkende bygd av lokalmennesker. Det er seks menn på rundt 40 år som jobber med dette, og de har en timelønn på tolv kroner, men jobber ofte ti-timers dager, seks dager i uka. I måneden tjener de om-trent 2500 kroner. En bilmekaniker tjener ikke bedre, så det er ganske god lønn. De er overlykkelige, forteller den engasjerte pastoren. – Det som er så bra for disse seks arbeiderne, er at de arbeider der de bor, og når de til sammen har 30 barn, kommer det godt med å tjene litt penger i lokalområdet.

–Er det ikke mye misunnelse blant dem som ikke får hus? – Jo, det er en utfordring, men vi har valgt å fokusere på de som er van-skeligst stilt. Vi prøver å møte behov, men vi har ikke bygd en ny landsby. Vi skal ha 20 hus før neste sommer, så vi må bare bygge og holde den stilen som vi har. Vi må erkjenne at disse har levd så primitivt, så alt hjelper, for-teller Gjermund, som har vært i Romania seks ganger i løpet av det siste halvannet året.

TEKST: BENDIK DALEN FOTO: ARNFINN NYLANDGIR HUSVARME

Det er viktig å bygge hus for

alle, og ikke bare de kristne»Pastor Gjermund Igland

En familie som hadde det vanskelig, ble svært takk-

nemlige for nytt hus.

Calarasi

ROMANIA

BULGARIA

SERBIA

UKRAINA

UNGARN

SLOVAKIA

MOLDOVA

OM PROSJEKTET: • Et Misjonsforbundsprosjekt, organisert av en ledergruppe

i fra misjonsforbundsmenigheter i Kristiansandsområdet

• Ved hjelp av åtte sigøynermenigheter arbeides det blant annet med å skape næringsgrunnlag for befolkningen i en liten kommune på 4800 innbyggere: Spantov i fylket Calarasi, helt nede ved den bulgarske grensen

• Misjonsforbundets arbeid er tredelt:

M1 – Støtte menigheter og bibelskole

M2 – Etablering av ny næringsvirksomhet

M3 – Diakonale prosjekter, som husbygging, mat, klær og støtte til skole og utdanning

• Misjonsforbundets internasjonale arbeid skjer ellers i Kongo–Brazzaville, Colombia, Kina, Sentralasia og Polen

CalarasiPROSJEKT

Før: Her bodde mannen tidligere på fire kvadratmeter og i et ødelagt hus.

Etter: Dette er det minste huset som er bygd, og er kun tolv kvadratmeter, men det er likevel tre ganger så stort som det forrige huset eieren bodde i.

24

– Vi er kanskje det fengselet i Norge som har mest kristen aktivitet, og vi har fått gode til-bakemeldinger på at alphakurset har gjort noe med de innsatte, sier fengselsførstebetjent ved Kristiansand Fengsel, Fredrik Axelsen. Hver søndag har fengselet besøk. De som bytter på å være der, er folk fra Blå Kors, Frel-sesarmeen eller Shalam og en prest. Det er også flere som spør om samtaler etter at en virksom-het har vært på besøk. – Mange av dem som leder samtalegrupper, har vært rusmisbrukere selv. Klart det gjør noe med de innsatte, mener Axelsen, og melder om bare positive tilbakemeldinger. Etter flere vellykkede alphakurs er det nå en pause, mens de venter på at flere skal melde in-teresse. – Vi venter på at det skal være behov. Det forrige alphakurset begynte før jul i fjor, og det avslutta vi i slutten av februar. Vi har kontakt med de fra kurset som fortsatt er her, sier Trond Gundersen, virksomhetsleder for foreningsar-beidet i Blå Kors.

– Hvordan fungerer alphakurset? – Alphakurset er delt inn i ti eller elleve kvelder, fordelt over like mange uker. Kurset holdes hver tirsdag og begynner halv seks hvor

de spiser god mat som pizza og pasta. Deretter er det sang i et kvarter før alphaundervisningen begynner. Kvelden avsluttes klokka syv og alle får med seg et kurshefte for å lese.

– Vi har forskjellige temaer hver gang. Noen av tema kan være hvem Jesus er, eller hvorfor Jesus døde. Dette holder vi på med en liten stund, og så er det samtaler én til én. Helt til slutt ber vi «Fader Vår» sammen, forteller pensjonist Bernt Stray som jobber frivillig i Blå Kors. Under alphakurset sitter alle samlet tett på hverandre rundt et bord mens de snakker. Det er også mulighet for å snakke privat uten at fengselsbetjent avlytter. – Det er viktig med hjelpesamtaler, eller sjelesorg som det heter. Vi snakker med de innsatte for å hjelpe dem i sitt kristenliv. Vi hjelper dem også med hvordan de skal oppføre seg som kristne, sier Stray.

Selv om det er pause i alphakurset, er det ukentlige bibelgrupper hvor mange innsatte får møtt sitt behov for samtale og trosliv. – Mange av de som sitter i fengselet har mye vond ballast, og de har ekstra behov for fortrolige samtaler. Folk får ut masse frustra-sjon, og det har skjedd mange ganger at fanger har blitt kristne, forteller Fredrik Axelsen.

Her er en typisk fengsel-scelle. Lite plass, og med kun det helt nødvendige.

ALPHAKURS for de innsatte

Under alphakurset og andre samtale- grupper sitter de innsatte i disse sofaene.

Kristiansand fengsel har hatt stor suksess med alphakurs og annet kristent arbeid. – Jeg tror slikt har veldig stor betyd-ning, sier fengselsførstebet-jent Fredrik Axelsen.

Fredrik Axelsen (t.v), Trond Gundersen og Bernt Stray synes alle at alphakurset fungerer bra i fengsel.

25

– Vi har fått et rikere livMorten Wettestø bestemte seg for å bli kristen etter å ha tatt Alphakurs sammen med kona i fjor. – Jeg anbefaler hvem som helst å ta det, sier han.

– Det er ikke et «must» å være kristen for å ta Alphakurs, men man må være nysgjerrig og åpen, sier Wettestø, som i fjor høst bestemte seg for å snuse nærmere på kristentroen sammen med kona, Kristin. De ble invitert med av et vennepar. – Kona mi har vært kristen store deler av livet, forteller Wettestø. Selv var han positiv og nysgjerrig på kristendom, men også litt skeptisk. – Jeg har vært i diskusjoner, om hvorfor ikke en kjærlig Gud stanser krig og elendighet og slikt, eksemplifiserer han.

Under Alphakurset i Vågsbygd Misjonsme-nighet ble slike og mange andre type spørsmål gjennomgått. – Alphakurset handlet om et veldig godt fellesskap, med god undervisning og mange gode diskusjoner. Etter at jeg ble kristen, ser jeg på det som gode og viktige tema, sier Wettestø. Han satte pris på at det var kjønnsdelte grupper etter undervisningen, noe som gjorde samtalene mer åpne.

En kveld han kjørte hjem etter å ha hatt tema oppstandelsen, erkjente Morten høylydt at dette trodde han på. Plutselig begynte tårer å presse seg på, og han følte at det var noe som jobbet i ham. – Jeg bestemte meg for å ta imot Jesus på julaften, sier Morten Wettestø. 17. desember klarte han imidlertid ikke å holde tilbake len-ger. Han hadde fått en link til en frelsesbønn av en leder, og nå leste han den høyt sammen med kona. Etterpå skjedde det ikke noe spe-sielt, men han kjente en fin ro. Under Alpha-weekenden på nyåret, hvor temaet var den Hellige Ånd, opplevde han et sterkt møte med Guds kjærlighet.

Nå opplever han troen som veldig fint, noe som holder i bølgedaler og på bølgetopper. – For min del gir det meg et rikere liv å opp- leve Guds kjærlighet. Jeg bruker bønn og felles-skapet. Det å få med seg gudstjenester og celle-grupper ser jeg på som kjempeviktig, sier han. Wettestø vil dessuten legge til at forholdet til Kristin har vokst seg sterkere, nå som de har en felles tro. – Det kan nok hjelpe mange å være på samme planet i et parforhold, bemerker han.

TEKST: BENDIK DALEN OG INGER ANNA DRANGSHOLT FOTO: BENDIK DALEN OG PRIVAT

– Vårt forhold har vokst seg sterkere, nå som vi har en felles tro, forteller Morten Wettestø.

Mange menigheter i Kristiansandsområ-det har tilbudt Alphakurs. Vågsbygd og Randesund Misjonsmenighet er blant dem som forteller om fornøyde deltakere.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på kursene våre, forteller Jens Kåre Lindal, pastor i Vågsbygd Misjonsmenighet. De har kjørt Alphakurs siden 2010, og har satset på trygge fellesskap fremfor store kurs. – De som har vært på kursene har vært sterkt knyttet til noen i menigheten via relasjoner. En stor prosentandel har blitt med i cellegrupper etterpå, forteller Lindal.

Personlig liker pastoren Alphakurs-settingen veldig godt. Særlig det å kunne delta i gruppe-samtale etter undervisningen. – Dermed kan jeg følge den opp, og så duk-ker det opp andre spørsmål. Vi deler liv med hverandre. Vi forholder oss ikke bare til kunn-skap der ute, sier han. Han anbefaler alle som tar kurset å delta på Alphaweekenden. – Da får man styrket relasjoner og hatt en lengre prosess i samtaler og undervisning.

Randesund Misjonsmenighet har lang erfaring i å ha Alphakurs med mange deltakere. I høst arrangerer de sitt 26.kurs i løpet av 19 år. – Vi regner med at et sted mellom 1500 og 1800 mennesker har vært innom alpha-kursene våre, informerer Jarle Råmunddal, pastor i Ran-desund Misjonsmenighet, som ser på det som et viktig arbeid. – Tilbakemeldinger viser at kurset har hatt stor betydning for mange mennesker. Dessuten gjør det noe med oss som menighet. Vi blir mer bevisst på å relatere til dem som ikke er så vant med kirken.

ALPHAKURS • Et kurs hvor man kan utforske kristen tro i et

åpent og avslappende miljø

• Åpent for alle interesserte

• Kurset består i ti ukentlige samlinger og en helgetur

• Over 24 millioner mennesker har gått på Alphakurs på verdensbasis

• Alpha er å finne i 169 land og er oversatt til 112 språk

• De fleste kristne trossamfunn i Norge arran-gerer Alphakurs

Mer info: alpha-kurs.no

Gode til bake-meldinger

26

Søndag 11.oktober var det godt oppmøte i Flekkerøy Misjonsmenighets leide lokaler. Menigheten ble stiftet i vår, og i høst ble dette behørig markert.

– Jeg føler denne dagen ble slik jeg hadde drømt om. Jeg ønsket at det skulle bli en fest, sier Siri Iversen, en strålende fornøyd pastor, etter at flere timer med filminnslag, sanger, hilsener fra gjester, preken, barne-kirke og kaffemat er historie. Det var få ledige stoler i gymsalen til Solkollen barnehage denne søndagen. Det samme gjaldt aulaen på ungdomsskolen, hvor Viggo Klausen ledet barnekirken på kreativt vis.

Historien til selve Flekkerøy Misjonsmenighet begynte for noen år siden, da beboere fra øya plutselig dukket opp i Vågsbygd Misjons-menighet, en tunnell og noen kilometer unna. Etter hvert ivret disse øyfolka selv for å starte egen frimenighet på øya, og i fjor høst startet de for første gang opp med møter i Solkollen barnehages splitter nye bygg. En kveld i mai ble de stiftet, og i høst hadde de storslått feiring.

Menigheten har for tiden rundt 170 medlemmer, hvorav litt over hun-dre er voksne. Imidlertid er det over 250 i gjennomsnitt på møtene. – Utrolig! En forsamling som på ingen måte gir inntrykk av at menigheten er ny, sier Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Mis-jonsforbundet Han kom med en oppmuntrende hilsen under møtet. Det samme gjorde Jens Kåre Lindal i modermenigheten Vågsbygd Misjonsmenighet og Karl Mosvold, representant for «bestemoren,» Salem.

– Veldig gøy, synes også pastor Siri Iversen om den voksende menig-heten, selv om hun presiserer at antall ledere og cellegruppemedlem-mer er vel så viktig som medlemstallet. Og hun vil heller ha mange aktive møtegjengere enn «støttemedlemmer.» Tilbakemeldingene hun setter mest pris på, er fra mennesker som forteller at menigheten har forfrisket deres trosliv, og at de gleder seg til hver gudstjeneste.

Stig Meberg er et av medlemmene som sier han setter pris på den ån-delige påfyllen, i tillegg til det kristne fellesskapet. Meberg har gått i menigheten siden i fjor høst, etter at han og kona flyttet til øya. At det ble misjonsmenigheten og ikke bedehus eller kirke, var tilfeldig. De ble spurt med av noen naboer. Nå som menig-heten har vokst, ser han utfordringen i at besøkende kan føle at de drukner i mengden når de entrer dørstokken. Han anbefaler folk å være frimodige og ta kontakt med andre. Gjerne bli med i en celle-gruppe eller en tjeneste i menigheten. Selv føler ekteparet seg hjemme nå, som de har fått en del bekjentskaper og venner. – Det er en flott menighet med mange flotte mennesker, mener Stig Meberg.

TEKST:INGER ANNA DRANGSHOLTFOTO: INGER ANNA DRANGSHOLT OG FRANK OTTO PEDERSEN

Feiring av Flekkerøys første frimenighet

Flekkerøy Misjonsmenighet ble bl.a. feiret med kake (øverst), eget show for barna av Viggo Klausen, samt hilsener fra Jens Kåre Lindal (t.v. i bilde under), Karl Mosvold og Øyvind Haralds-eid. Pastor Siri Iversen (t.h.) var strålende fornøyd.

27

Eneboliger, rekkehus og leiligheter.

Lyst og luftig, med moderne

arkitektur.

Hallekjerret 5, 4625 Flekkerøy–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf: 97582710

Vi formgir Mylder! Vil du også ha god design til din

organisasjon, kirke eller bedrift?

Kontakt Morten Ravnbø på 91 73 73 56

www.ravnbo.com

Hillegarn Eiendom AS - utleie av næringseiendom

Henv. tlf 91713656

28

Linnegrøvan 19, 4640 Søgne, tlf 4000 1824

Tlf. 381 20 180

siden 1936

LAUVLANDOYEOPTIKK

Visste du at drømmer kan bygges?

. . .og at vi elsker å bygge dem?

Totalentreprise og småoppdrag. Dine drømmer på sjø og land.

Tlf.: 915 39 334www.bakkevold.no

Mesel invest

Tlf 997 11 917

29

måte. Det gir livet mitt stor mening.

– Beskriv deg selv med tre ord.– Positiv, til stede og ærlig.

– Hva er det første du tenker om morgenen?– Si det. Tror det varierer mellom kona mi, at jeg må på do, Jesus og menighet. I dag tenkte jeg at jeg var veldig trøtt.

– Hva er den siste boka du har lest?– Stoner av John Williams. Er visst en glemt klassiker.

– Hva assosierer du med ordet tilgivelse?Tilgivelse er fort et ord jeg assosierer med nåde. Det er noe som er gratis. Det er noe vi kan få uten å egentlig ha fortjent det. Tilgivelse er noe av det vakreste som finnes. Som menneske viser det at vi er villige til å glemme noe som såret oss og gå videre. Å kunne leve i tilgivelse til seg selv og andre er noe av kjernen til et rikt liv. Tilgi-velse er selve kjernen i evangeliet. Jesus ga sitt liv for oss, slik at vi kunne ta imot Ham. Han ga oss muligheten for en tilgivelse som varer helt inn i evigheten. Han står der med åpne armer og sier: ”Følg meg.” Hver dag trenger jeg denne dype, uforklarige og rike nåden (tilgivelsen) i livet mitt. Vissheten om Guds tilgivelse og nåde over livet mitt, gir livet mitt trygghet og visshet. Jeg kan hele tiden vite at jeg er god nok. Med mine feil og mangler er jeg fortsatt alltid god nok for Gud. Han vender meg aldri ryggen. Jeg har ikke

– Hvordan havnet du i Salem?– Jeg har i flere år drømt om å jobbe som pastor med hovedansvaret for kveldsmøtet i Salem. Når den muligheten åpnet seg, var jeg ikke sein å be. Det er utrolig givende å jobbe med ung-dommer, studenter og unge voksne.

– Hvor jobbet du før?– Jeg jobbet tre år i Randesund Misjonsme-nighet som ungdomspastor i 100% stilling. Jeg hadde ansvaret for ungdomsarbeidet og konfirmantarbeidet. Det var tre fantastiske år. Randesund er en flott menighet. Kommer til å savne den. Det er så mange gode mennesker. Både unge og eldre. Nå er det tre ungdommer som jobber der i et team som jeg leder. De gjør en utrolig bra jobb. Jeg er veldig takknemlig for at Randesund velger å satse på unge mennesker.

– Hvorfor liker du å jobbe med ungdommer/unge voksne?– Unge mennesker gir meg mye. De utfordrer og inspirerer. Samtidig kan jeg utfordre og inspi-rere dem. Det blir aldri kjedelig med ungdom-mer rundt deg. De har alltid noe nytt å komme med. Jeg har et stort hjerte for ungdommer. Ingenting gleder meg mer enn å kunne hjelpe ungdommer som har det vanskelig. Alle ung-dommer/tenåringer har noe godt å komme med. Alle er uslepne diamanter som trenger noen som kan se dem og heie på dem. Jeg merker at det skjer veldig mye med dem når de finner troen på Jesus. Mange av dem får en helt annerledes ro. De føler seg elsket, sett og gode nok på en ny

JOHNNY OMDAL Bosted: Hånes

Gift med Kristine

Yrke: Pastor og bibelskolelærer. Masterstudent.

Har nettopp begynt som pastor i Salem, med ansvar for ungdomsmøtene

min identitet i hva media og mennesker skulle mene. Jeg har min identitet i at jeg er elsket av Gud og at jeg er hans barn.

– Hvis du fikk en million kroner, hva ville du brukt pengene på?– Jeg ville først og fremst gitt 100 000kr til Salem. Siden det er ti prosent av summen. Der-etter ville jeg spart 600 000 kroner. Reist jorda rundt for 100 000 kroner og kjøpt en ny bil for 200 000 kroner.

– Hva er favorittmaten din?– Lite slår en god biff.

– Hva er favorittferien?– En tur til USA. New York, Orlando, Miami, Los Angeles...

– Hvor er du om ti år?– Det vet jeg ikke. Kan faktisk være hvor som helst. Der jeg og kona kjenner oss kalt til.

FOR UNGEBrenner– Alle ungdommer er uslipte diamanter som trenger at noen heier på dem, mener Johnny Omdal, nytilsatt pastor med ansvar for ungdomsmøtene i Salem.

30

Tilgivelse er en hovednøkkel til indre frihet og fred. Bibelen sier det, menighetene vektlegger det og kristne sjelesørgeres hovedoppgave er å hjelpe med prosessen. Essensen er å ta

med Jesus inn i en indre helbredende prosess. Også blant psy-kologer og psykiatere betones tilgivelse sterkere enn før, som en avgjørende del av menneskers psykologiske opprydningsprosesser. Tilgivelse er helt sentralt i det kristne evangeliet, i motsetning til alle andre religioner.

Tilgivelse er ikke aksept av det gale som er gjort mot oss. Tilgi-velse dreier seg ikke om å bortforklare, bagatellisere eller forsvare den ondskap som ble gjort mot oss. Det gale vil alltid være galt, og kanskje kommer vi aldri til å glemme det. Det handler heller ikke om at vi ikke skal få sette grenser mot den som har gjort oss vondt. Det er kanskje nødvendig med avstand, for ikke å bli såret på nytt. Ofte blir vi så fri i møte med Jesus, at vi kan klare å leve i et fortsatt fellesskap med den som har gjort oss vondt – men da som hode og ikke hale i eget liv.

Ingen fortjener å bli tilgitt i en verden basert på prinsippet; øye for øye, tann for tann. Derfor må kriminelle sone dommerens oppmålte straff for å gjøre opp. Et juridisk system har forsvarer og aktor som skal peke på formildende og skjerpende omstendigheter. Men når forsvareren bestreber seg på å minimalisere, bortforklare eller fornekte klientens gale handlinger, så er det i følge Bibelen menneskefiendtlig, fordi det er sannheten som setter mennesket fri, og helbredelsen ligger i syndenes forlatelse.

Juridisk lovverk streker opp grensene for hva som er straffbart, og dette varierer mellom ulike land. Og det samsvarer ikke alltid med hva Bibelen betrakter som synd. Selv om både advokater og menig-mann forsøker å bagatellisere og kompromisse til svart blir grått og hvitt, så er det fortsatt helsvart i Guds øyne.

Det er altså forskjell på menneskenes lovverk, rettferdighetsprin-sipper og gjengjeldelsestankegang, og på Guds nåde. Nåde er at

Gud ikke gir oss den dommen vi fortjener for alt det gale vi har gjort, og i tillegg gir oss gode ting vi ikke har gjort oss fortjent til. Gud hater synd, men elsker synderen. Da Jesus levde på jorden, var han et trekkplaster på samfunnets utstøtte; taperne, kriminelle, mislykkede og syke. De likte å være rundt han fordi Han så dem og behandlet dem med respekt og kjærlighet.

Gud er hellig og innehar fullkommen kjærlighet. Han tåler derfor ikke synd, fordi syndens lønn er døden, og ødelegger dem Han elsker. Men rettferdigheten må oppfylles, synder må gjøres opp og regnskapet gå opp. Gud valgte en kjærlig løsning hvor Han kom ned til oss, i stedet for at vi må strekke oss opp til Han for å tilfredsstille Han. Derfor sendte Gud sin eneste sønn Jesus til jorden i menneske-skikkelse, for at han skulle prøves i alt som mennesker opplever og lever med innenfor jordelivets rammer. Der lot Gud ham til slutt dø på et kors, som var romernes verste straffemetode for kriminelle på den tiden. Jesus tok der på seg straffen og døde for alle våre synder. Alt dette måtte han oppleve i stedet for oss. Vi fortjener ikke å bli tilgitt, men Jesus har med denne bragden gitt oss tilgivelse på for-hånd. Den gaven blir vår hvis vi bare ber om den og tar i mot den.

Vi har likevel ansvar for vår egen synd, og må derfor be om, når det er konstruktivt, tilgivelse fra den vi syndet mot, og også krype til korset for å få tilgivelse hos Gud hver gang. Vi har også ansvar for å tilgi andre det de har syndet mot oss, også når de ikke selv ber om tilgivelse. Fordi Jesus døde for alle menneskers synd, også for dem som har gjort meg vondt! Vi kan ikke tviholde på en urett som er begått mot oss, når Han allerede har tilgitt alle reserva-sjonsløst med sin død på korset, fordi Han elsker alle mennesker like høyt.

Gud ser alvorlig på synd, men hevnen hører Herren til, slik at vi kan slippe! Og gjennom tilgivelsesprosessen får jeg brutt syn-debåndet, og får leget sårene jeg er blitt påført! Det finnes heller ingen fordømmelse for dem som har tatt i mot Jesus som sin Frel-ser og Herre. Gud roper tydelig gjennom hele Bibelen om tilgivelse,

Tilgivelse

31

fordi Han elsker mennesket og vil dem vel. Han ønsker å se barna sine fryde seg over livet Han har gitt dem.

Å bære nag sårer meg selv mest. Dersom jeg holder fast på retten til å bære nag til noen, vil de som har såret meg kunne fortsette med det livet ut. Utilgitte synder forårsaker korrupsjon i hjertet og ligger som søppel i sinnet som ypperlige landingsplasser for nye syndige tanker fra Mørkets fyrste. Eller som vi lærte på søndags-skolen: synd lager svarte prikker i hjertet! Uoppgjorte synder står i veien for den intime kontakten med Gud og lager skilsmisse mel-lom meg og Han. Vi blir åndelig sett stående på stedet hvil, og kan i verste fall miste livet i Gud.

Det står uttrykkelig og mange steder i Guds ord at vi skal tilgi den som har gjort ondt mot oss. I den mest kjente bønnen, Fader Vår, sier vi; Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. I kjærlighet spør ikke Jesu om vi kan tilgi, men om vi vil. Tilgivelse forutsetter ikke at vi føler for å tilgi, men handler om et ønske om å legge bak seg, og en vilje til ikke å degge for offerrollen og fortidens vonde opplevelser. Det kan gå på stoltheten løs, og innvendingene er umiddelbare og mange, men Gud står de stolte i mot, mens den ydmyke gir han nåde. I ydmykhet skal vi få ta i mot en gave fra Gud. Vi har alle syndet utallige ganger og trenger derfor tilgivelse igjen og igjen. Både små og store synder trenger tilgivelse. Dette gjelder alt vi måtte bli minnet om; fra plommeslang til overgrep, butikknasking, løgn og baktalelse, misunnelse og avvisning, skat-teunndragelse, harde ord og det vi velger å ta inn av medienes for-søpling av sinnet osv …

Tilgivelse gir frigjøring, forløsning, helbredelse og fred – slik at vi kan ta i mot all Guds kjærlighet som elsker oss med hele vår historie.

AV LILL MAY VESTLY

Tilgivelse dreier seg ikke om å

bortforklare, bagatellisere eller

forsvare den ondskap som ble

gjort mot oss.»

Det kan lønne seg å kontakte oss nå

Under 34 år?

Tlf. 38 05 32 00 – post@sgsparebank.no

Vi har gode betingelser for unge som er på vei inn i boligmarkedet eller som ønsker å refinansiere sitt boliglån.

Planlegger du boligkjøp?

Lill May Vestly er 38 år, trebarnsmor, fostermor, skribent, foredragsholder og meningsleverandør til den offentlige verdipoli-tiske debatten. Hun deler i poesiform, kronikkform, personlige betroelser og objektive betraktninger. Helt ærlig fra en fersk kristen.

32

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

Velg PRO Og få eN betaliNgs-løsNiNg spesielt tilpasset sMå- Og MellOMstOre bedrifter>> Hilde NetlaNd, teaMleder prO

*prO er sparebank 1 sr-bank sitt tilbud til små- og mellomstore bedrifter.

90 99 77 85 (Alf Egon Hansen) 97 60 11 37 (Ragnar Kjellevik)

Byggmesterfirma med solid erfaring

33

anne Røed og Hanna Iversen. For dem er også venner en viktig faktor for valg av konfirma-sjonssted.

– Det er en god gjeng, med mange gutter og mye energi og liv, meddeler Turid Gjøtterud, en av lederne, med et smil. Hun forteller at de fleste konfirmantene vært med i Betweensarbeidet i menigheten. Hun stortrives som samtalepartner med de unge. – De er veldig ekte og ærlige i den alderen, med en tro som ikke har så mye religiøst over seg. De snakker ikke med fine fraser og kanaan-språk.

Vågsbygd Misjonsmenighet stiller med tre konfirmanter, Flekkerøy med resten. De har valgt å gå sammen for å kunne utnytte ressurser best mulig. – Du er ikke redd for at dere på Flekkerøy «stjeler» konfirmanter fra kirke eller bedehus?

– Det er over 70 niendeklassinger i årets kull, så det skulle være mange å ta av, svarer Siri Iver-sen. Hun legger til at noen medlemmer i deres menighet har valgt konfirmasjon i Flekkerøy kirke. – Vi heier på konfirmantarbeidet til både kir-ken og bedehuset, meddeler hun.

Som selvstendig menighet ser Iversen på det som naturlig å tilby egen konfirmantundervis-ning. De bruker opplegget Tentro. – Tentro er et konfirmasjonsalternativ fra fri-kirkene i Norge, som er åpent for alle. Målet er å koble store temaer som Gud, livet og evigheten med konfirmantenes hverdag gjennom tema Opplevelse, Oppdagelse og Oppdrag, informe-rer Andreas Lindal, barne- og ungdomspastor i Vågsbygd Misjonsmenighet. Han opplever kon-firmantåret som en unik mulighet til å invitere og utfordre ungdommen til å ta valg, som vil prege resten av deres liv. – Ungdommen har et vanvittig pågangsmot som vi trenger både i samfunn og i Guds rike. ”Man kan se hvor mange frø det er i et eple, men ikke hvor mange epler du kan få ut av et frø,” som et ordtak sier. Konfirmantarbeid er et spennende privilegium, uttrykker Lindal. Det samme mener Siri Iversen. – Jeg ønsker at konfirmantene skal få en sli-testerk tro som kan vare livet ut, supplerer hun.

TEKST: INGER ANNA DRANGSHOLTFOTO: INGER ANNA DRANGSHOLT OG MIKE BEFUS

Vågsbygd og Flekkerøy Misjonsmenighets

første konfirmantkull

Tjueen ungdommer har i år valgt å konfirmere seg i de ferske frimenighe-tene i Vågsbygd og på Flekkerøy.

– Jeg tenkte på å konfirmere meg i kirka eller bedehuset, men de fleste vennene mine går her, sier Markus Kristiansen, som sammen med Sander Pedersen valgte Flekkerøy Misjonsme-nighet. En menighet som har hatt møter på Sol-kollen i ett år. Kameraten Sander smiler bredt og har følgende begrunnelse; – Jeg har gått her fra begynnelsen og har trivdes godt her. Jeg kjenner lederne, og det er gøy å gå her. Det samme synes Ingrid Stokkeland, Kari-

Markus Kristiansen og Sander Pedersen Ingrid Stokkeland, Karianne Røed og Hanna Iversen

34

ADVENTI M I S J O N S K I R K E N

Husband og prosjektkor - ledet av Syver

29. NOVEMBER kl 17.00 Gjest: Egil Svartdahl

6. DESEMBER kl 17.00 Gjest: Oddvar Fredheim

29. NOVEMBER, 6. OG 13. DESEMBER: Eget opplegg for barn

www.mkirken.no Marikollen 15, 4638 Kristiansand

13. DESEMBER kl 17.00 Gjest: Linda Tånevik 20. DESEMBER kl 17.00Vi synger julen inn! Gjest: Vilde Fredvik

Vilde FredvikEgil Svartdahl Oddvar Fredheim Linda Tånevik

Se alt om julens program på din lokale misjonskirkes hjemmeside!

35

TEOLOGI,MUSIKK,MUSIKKTEKNOLOGI, MUSIKK & HELSE, PSYKOLOGI, INTERKULTURELLE STUDIER

Bachelor-og Master-studier

Kristiansand

DISIPPEL BIBEL/MENIGHET/MISJON

KRIK

LOVSANG/BAND/GOSPEL/INSTRUMENTMUSIKK LYD/LYS/SCENE

A:SM/ANSGAR/INTERNASJONALTTEAM (2.ÅRSLINJE)

VANNSPORT

Salem misjonsmenighetwww.salem.as

Gudstjeneste søndager kl 11Barnekirke søndager kl 11Quellsmøte søndager kl 19

Kvinnemisjon annenhver torsdag kl 18(partallsuker)Mannskveld annenhver mandag kl 19(oddetallsuker)Bønnemøte tirsdager kl 18.30Dypdykk, Bibelundervisning onsdager kl 18Cellegrupper/husfellesskap i hjemmene

BARN OG UNGECamp: Fredager kl 20

Vågsbygd misjonsmenighetwww.misjonsmenighet.no

Gudstjeneste med søndagsskole annenhver søndag (oddetallsuker) kl 11 i Gymsalen på Torkelsmyra skoleKveldsmøter – sjekk menighetens nettside: www.misjonsmenighet.no Bønnemøte fra kl 18.30 i forkant av kveldsmøte

Livsnære grupper (cellegrupper) for voksne: Kvinner og menn samles annenhver torsdag kl 19.30 i sine respektive grupper i et hjem

BARN OG UNGEKor over/under skolealder: Annen-hver tirsdag kl 17.30 i Miljørommet på Møvig UngdomsskoleBetweens-samlinger for deg som går i 4.-7. klasse, annenhver fredag, kl 19-21Konfirmantarbeid

Randesund misjonskirke www.mkirken.no

Gudstjenester og Jesuskids (søn-dagsskole) søndager kl 11

Nærfelleskapsgrupper. Møtes etter innbyrdes avtaler

BARN OG UNGESpeideren, for gutter og jenter fra 8 år og oppover, tirsdager kl 18-19.15Sangknøttan, kor fra 3 år til 1. klasse, torsdager kl 17.30-18.15Konfirmanter, hver annen tirsdag kl 19.30Loftet, ungdomsarbeid fra 8. klasse og oppover, fredager kl 20Sagbruget, for ungdom 20+, 2. tors-dagen i måneden kl. 19.30 frem mot jul. Etter nyåret annenhver torsdag

Søgne misjonskirkewww.sognemisjonskirke.no

Gudstjeneste hver søndag kl 11”Alle Sammen”-gudstjeneste tredje søndag i måneden kl 11

Cellegrupper (gruppesamling i hjemmene)Mannskoret ”Søgne Kr. Sang & Jaktlag” på mandager

BARN OG UNGESøndagsskole under hver gudstje-neste bortsett fra ”Alle Sammen”-gudstjenesteneMinior for 2.-6. klasse, annenhver tirsdag kl 18.30-19.30Titus fra 6. klasse. Fredager kl 19-21Garasjen, fra 9. klasse. Annenhver fredag kl 21-23.30

Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon om arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper.

Torridal misjonskirkewww.torridalmisjonskirke.no

Gudstjenester og kveldsmøter: Se hjemmesiden for datoer.

Cellegrupper hver tirsdag (annenhver dame/menn)

BARN OG UNGEBarnekirke og BeTweens under hver formiddagsgudstjenesteBeTweens-samlinger for 5.-klassinger og oppover, annenhver fredag kl 17-19

Justnes misjonskirkewww.justnesmisjonskirke.no

Gudstjenester kl 11 på Havlimyra ungdomsskole 3 av 4 søndager i måneden

Cellegrupper for menn, damer, ung-dom mix/og eller par- gjennom hele uken. Kontakt menigheten for mer informasjon

BARN OG UNGEBarnekoret GospelkidzBabysangFriluftsgruppe for hele familien TweensUngdomsarbeidet Just Youth Se hjemmesiden for nærmere detaljer

ANDAKTSTELEFONEN

380 917 00Åpen hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag

Ytre Randesundmisjonskirkewww.yrm.no

Gudstjenester på Holte skoleannen hver søndag

Smågrupper i hjemmeneEgne grupper for kvinner og mennFamiliegrupper møtes en gang i månedenFormiddagstreff for småbarnsforel-dre, første tirsdag i måneden

BARN OG UNGEYtre Randesund barnekorAnnen hver onsdag kl 17.15-18Randesund Soul ChildrenOnsdager kl 19-20.30Tweens (5.-7.trinn)Annen hver fredag kl 19-21

Se hjemmesiden for mer informasjon!

Program

Flekkerøy misjons- menighetwww.flekkerøymisjonsmenighet.no

Gudstjeneste med søndagsskoleannenhver søndag (oddetallsuker)kl 11 i Gymsalen på Solkollen, avdeling Flekkerøy

Cellegrupper hver torsdag (Odde-tallsuker damer/ partallsuker menn)

BARN OG UNGEBarnekirke og BeTweens under hver formiddagsgruppeBeTweens-grupper i hjemmene, for barn og unge mellom 10 og 13 år. Se hjemmesiden for infoKonfirmantarbeid

SKRIBENT I MYLDER?Har du Jesus i hjertet og en journalist i magen? Kan du tenke deg å skrive for Mylder? Kontakt Karl Mosvold, på 91613107 eller Karl@mosvold.no

36

GRO TORVALDSEN RYKKELID• Født 1965 i Kristiansand og oppvokst på

Flekkerøy

• Illustratør og billedkunstner med hovedfag i illustrasjon i fra SHKD

• Har illustrert 21 barnebøker, skrevet 5 hobbybøker, har hatt en rekke utstillin-ger, undervist i mange land samt driver nettbutikk

• Hjertespråk er et visuelt kommunika-sjonsredskap som er basert på Gro sine over 100 ulike hjertespråkillustrasjoner. Prosjektet ble påbegynt i 2006, og ble etablert som et AS i 2013 med et fokus på kurs og undervisning

• Har fire forskjellige kursmoduler. Ønsker etter hvert å kunne tilby mange ulike temabaserte kurs

• I 2015 kom boken «Hjertehagen» og «Gartner i eget liv» ut på Prokla Media forlag

• Nettsted: www.grorykkelid.no og www.heart– language.com

Kreative hjertebilder FORANDRER LIV

– Gjennom å forstå meg selv kan jeg bedre for-stå andre, sier Gro T. Rykkelid, som i mange år har jobbet med metaforer. Nylig var hun på Kvinnekonferansen i Kris-tiansand, hvor hun deltok med kunstinnslag. Til vanlig bor hun på Helgelandskysten, men har sine røtter på Sørlandet, som hun besøker med jevne mellomrom.

For over ti år siden startet et prosjekt med at Gro T. Rykkelid ønsket å illustrere bitterhet og sjalusi. 30 hjertemalerier endte opp på en ut-stilling på Ungdom i Oppdrags kunstfestival i Ålesund. Deretter ballet det på seg. Hjertespråk ble eget firma, med egne kursholdere og fire for-skjellige kursmoduler. Rykkelid har blant annet holdt kurs for le-dere i kommunen, helsevesenet og NAV. Med gode tilbakemeldinger. – En mann sa: ”Takk, nå har jeg endelig red-skaper til å ta tak i ting i livet mitt.” Det er det vi ønsker å gi folk. Hjertespråk belyser tema som berører livet på en enkel og forståelig måte. Det handler om å være tilstede i eget liv og det handler om å bevare hjertet sitt, sier Rykkelid. ”Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det” (Ordspråkene 4,23) er selve essensen i Hjertespråk.

Over hundre hjertebilder er til nå skapt. Mange av disse er nå samlet i gaveboken ”Hjertehagen.” Det er samme tittel som et av kursmodulene til Hjertespråk. I mange år har

Gro T. Rykkelid jobbet med hagen som en metafor for livet. ”Gartner i eget liv” har nå blitt bokresultatet.

– Å dyrke sin egen hjertehage handler først og fremst om å ha en bevisst holdning til mitt eget liv. Om å være til stede, dyrke og forvalte, men også om videreutvikling og fornyelse. Blom-stene er et flott bilde på gledene og det gode som får vokse i hjertehagen min, og ugresset er her et bilde på bitterhet, sier Gro, og påpeker at når de negative tankene først får rotfeste, er de van-skelige å få bukt med. De sprer seg lett, og det går videre ut over gledene, de positive som vok-ser der. Derfor må man i hagen gjøre en konkret jobb for å få ugresset bort, få frem spaden og bit for bit fjerne både planter og røtter.

– I eget liv kan denne jobben sammenliknes med tilgivelse. Det handler om å ta et oppgjør med bitterheten, og med røttene til den. Noen ganger må jeg grave litt, og det er en arbeidskrevende og kjedelig oppgave. Det fantastiske er at det frigjør plass til gledene og begeistringen, og det gir meg frihet til å plante noe som er nyttig eller vakkert, sier Gro, som eksemplifiserer at ugresset kan komposteres og bli til næringsrik jord. – Jeg kan lære av utfordringene jeg har vært gjennom og det kan videre gi næring til at nye og spennende blomster kan vokse frem.

TEKST: INGER ANNA DRANGSHOLT FOTO: INGER ANNA DRANGSHOLT OG PRIVAT

Metaforer: Kunstneren holder her ”Fred” i hendene. ”Skjønnhet” (diamanten), og ”Kjærlighet” (øyet) henger ved siden av. ”Tilgivelse” innfelt under:

Kunstner Gro T. Rykkelid bruker bilder som et kommunikasjons-verktøy for å få mennesker til å ta gode valg i livet. Nå har hun nylig gitt ut bøkene ”Hjertehagen” og ”Gartner i eget liv.»