Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG...
Transcript of Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG...
Multiresistente bakterier
MRSA, ESBL OG VRE
Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015
Astrid H. Schreiner
2
Multiresistende bakterier
3
Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA)
• MRSA er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot de mest vanlige typene antibiotika
• MRSA smitter på samme måte og har samme potensiale for framkalling av sykdom som andre gule stafylokokker
– MEN vanskeligere å behandle da man har færre antibiotika som er virkningsfulle og MRSA infeksjon er forbundet med økt sykelighet og dødelighet
• Mål: Hindre at MRSA etablerer seg i norske helseinstitusjoner
4
• Pasienten ”isoleres” på Kontaktsmitteregime med munnbind
• Personalet bruker hansker, smittefrakk og munnbind ved kontakt
med pasienten.
• Benker og medisinsk utstyr som kommer i direkte kontakt med
pasientens hud rengjøres og eventuelt desinfiseres. Avfall som
kan være kontaminert med MRSA håndteres i henhold til
institusjonens rutiner for smitteavfall.
ESBL
6 6
ESBL
• Ekstendert
• Spektrum
• Beta
• Laktamase
Betalaktamaser =
enzymer som ødelegger betalaktamantibiotika
Betalaktamantibiotika = penicilliner, cefalosporiner,
karbapenemer m.fl.
ESBL= enzymer som ødelegger hyppig brukte antibiotika som
penicillin, Claforan, Pentrexyl, Zinacef osv.
7
Tarmbakterier
• Tarmen vår er full av bakterier
• Noen av tarmbakteriene er gramnegative staver, som for eksempel E. coli
• Ofte finner vi dem i sårsekret, ekspektorat og lignende uten at de gir sykdom (kolonisering)
• Av og til gir de alvorlig sykdom (sepsis, nyrebekkenbetennelse, pneumoni etc.)
• Noen gramnegative staver produserer
8
PROPORTION OF 3RD GEN. CEPHALOSPORINS RESISTANT (R)
ESCHERICHIA COLI ISOLATES IN PARTICIPATING COUNTRIES IN 2012
9
Hvordan smitter ESBL?
• Kontaktsmitte, Fekal-oral, Dråpesmitte
• Avføring, Urin, Sårsekret, Luftveissekret
10
Hva angår de meg?
• Forårsaker infeksjoner som ikke lar seg behandle med vanlige
antibiotika
• Dette gir dårligere utfall for pasientene (dyrere behandling, lengre
liggetid, død)
• Etablerer seg lett i helseinstitusjoner der det brukes mye
antibiotika, fordi de følsomme bakteriene (som de sloss om
plassen med) dør under antibiotikabehandling
11
Hva angår de deg?
• En viktig spredningsmåte av resistente
mikrober i helseinstitusjoner er
via personalets hender
• Korrekt antibiotikabruk bremser
utbredelsen
Våre fremste våpen:
Basale smittevernrutiner
og edruelig antibiotikabruk
12
Bruk av smykker
Ringer og armbåndsur hindrer utføring av
god håndhygiene
Gjennomsnittlig antall bakterier på
hendene med ring er ca.4 ganger høyere
enn på hender uten ring
Kunstige negler er ikke tillatt
13
Konsekvenser av økt forekomst
• Flere ukompliserte infeksjoner vil trenge intravenøs behandling
• Totalforbruket av bredspektrede midler vil øke
– Resistensdrivende, også for andre mikrober
• Flere pasienter vil få forlenget tid til virksom behandling økt sykelighet og dødelighet
• Færre reservemidler, økt bruk av ”gamle” toksiske medikamenter
• Infeksjoner som ikke lar seg behandle
14
Resultater
Artikkel forfatter
Type studie Opprinnelses- land
n Sampling/ inklusjon
Reise til Prevalens ESBL
Östholm-Balkhed
Prospektiv observasjon cohort
Sverige 226 Individer som oppsøkte Utenfor reiseklinikk Skandinavia
30% Etter reise
Tängden
Prospektiv observasjon cohort
Sverige 100 Individer som oppsøkte reiseklinikk
Utenfor Nord- Europa
24% Etter reise
Paltansing
Prospektiv observasjon cohort
Nederland
370 Individer som oppsøkte reiseklinikk
Utenfor Nederland
30.5% Etter reise
Peirano Case-control Canada 113 and 113
Laboratorieprøver fra pasienter med diaré
Utenfor Canada 23% Etter reise
Tham
Populasjons-basert studie
Sverige 242 Laboratorieprøver fra pasienter med reisediaré
Utenfor Sverige 24% Av reisende
Jørgensen
Populasjons basert studie
Norge 273 Laboratorieprøver fra pasienter med diaré
Utenfor Norge
34% Av reisende*
Kuenzli
Prospektiv , observerende multisenter kohortstudie
Sveits 170 Individer som oppsøkte reiseklinikk
Sør-Asia (India, Bhutan, Nepal, Sri Lanka)
70% Av reisende
15
Tiltak i sykehus
Mikrobe
Koloniserte pasienter uten infeksjon eller
risikofaktorer for økt spredning
Vanlig avdeling/ Intensivavdeling/
Poliklinikk Postoperativ avd
Pasienter med infeksjon eller
med risikofaktorer for økt
spredning, dvs. sekresjon av
infeksiøst materiale, dren,
diaré, urinveiskateter
ESBL :
ESBL-A og
AmpC (ESBL-M)
resistens mot bl.a.
cefalosporiner.
Ved multiresistens
vurder kontakt-
smitteisolering uav
hengig av avdeling/
risikofaktorer
Basale
smittevernrutiner
Enerom, pasienten
kan ikke forsyne seg
selv fra buffet
Kontaktsmitte-
isolering
Kontaktsmitte-
isolering
ESBL CARBA
Karbapenem-
resistens
Kontaktsmitte-
isolering
Kontaktsmitte-
isolering
Kontaktsmitte-
isolering
16
Overføring til annen institusjon
• Den utskrivende avdelingen har ansvar for å informere den
”mottakende” institusjon om koloniseringen og risikofaktorer.
• Mottaker iverksetter smitteverntiltak i tråd med eget
infeksjonskontrollprogram.
17
Ved innleggelse, undersøkelse eller behandling ved
sykehuset kontaktsmitteisoleres og testes alle som:
• Har vært innlagt ved sykehus eller vært til gjestedialyse utenfor
Norden siste 12 måneder
• Har vært innlagt i helseinstitusjon med utbrudd med
multiresistente staver /VRE siste 12 måneder (se tabell 3 for
hvilke institusjoner dette gjelder).
Det testes for: VRE, ESBL, karbapenemresistent
A. baumannii og multiresistent Pseudomonas.
18
VRE
• Smitteoverføring: fekalt-oralt,
• Viktigste smittemåte er kontaksmitte via forurensede hender
– pasienter imellom
– via hendene til helsepersonell
• Robuste bakterier, kan leve lenge i miljøet
• Overlever opptil 60 min på hender og i opptil 4 måneder på
overflater som f.eks termometere, blodtrykksmansjetter, iv
pumper, stetoskoper og sengehester.
19
Risikofaktorer: DM, hjertesykdom, malignitet, organ
transplantasjon (lever Tx), CVK, urin kateter, dialyse,
opphold på intensiv avdeling
Antibiotika-behandling (3.gen cephalosporiner, vancomycin,
fluorkinoloner og karbapenemer)
Økt mortalitet
Lengre sykehus opphold
Høyere kostnader
20
Transport:
21
Forberedelser før transport:
Pasienten:
• Evt bandasjer og eventuell bleie skal være nyskiftet og all
sekresjon skal være under kontroll.
• Pasienten skal få rent tøy og skal vaske hendene før flytting.
• Ved luftveisinfeksjon skal pasienten også bruke munnbind så
lenge vedkommende oppholder seg utenfor isolatet.
Flyet og personalet:
• Dekke til områder som kan dekkes til.
• Tenke basale smittevernstiltak- hansker, beskyttelsesfrakk, avfall
22
Etter transport-Rengjøring!
Utstyr:
• Flergangsutstyr skal desinfiseres med godkjent kjemisk
desinfeksjonsmiddel i anbefalt virketid.
Inventar:
• Skal desinfiseres med godkjent kjemisk desinfeksjonsmiddel.
Flater:
• KI: Flekkdesinfeksjon utføres ved behov.
• Andre flater desinfiseres der det kan ha vært forurensning ved
kontakt, f.eks berøring med hender håndtak o.l
• Desinfisere overflater pas har vært borte i.
• Avfall lukkes forsvarlig og kastes som smitteavfall.
23
Kjemiske desinfeksjonsmidler:
• Alkoholer
-godkjent mot vegative bakterier, inkludert mykobakterier.
• Oksydative midler (Virkon®)
-godkjent mot vegative bakterier, sopp og virus.
-holdbar i 5 dager
• Pereddiksyre (Perasafe®)-et bredspektret desinfeksjonsmiddel
-godkjent mot vegative bakterier, mykobakterier, virus og sopp, dokumentert effekt på sporer.
- 10 min virketid
-holdbar i 24 timer
24
Alkohol trenger dårlig gjennom organisk materialet.
Alt synlig organisk materialet skal være fjernet og overflaten skal
være tørr.
Bruk påkledning i henhold til smitteregimet under arbeid med
desinfeksjon.
Etter virketid utføres rengjøring på vanlig måte.
Benytt egnet blandingsflaske, og skriv dato og klokkeslett på
flasken
25
God tur!
Ikke glem basale smitteverntiltak....
• Håndhygiene
• Hansker
• Munnbind, øyebeskyttelse, visir
• Beskyttelsesfrakk
• Utstyr
• Renhold
• Sengetøy og tekstiler
• Andre tiltak for å beskytte personalet
• Pasientplassering