Monitor Geografi 1
-
Upload
cappelen-damm -
Category
Documents
-
view
243 -
download
0
description
Transcript of Monitor Geografi 1
Olav Fossbakken
GRUNNBOK
BOKMÅL
ANTALL SYSSELSATTE I PRIMÆRNÆRINGER
1
Geografi
MONITOR
Olav Fossbakken
GRUNNBOK
BOKMÅL
1
Geografi
MONITOR
© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Monitor følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget geografi og er laget til bruk på grunnskolens ungdomstrinn.
Illustrasjoner: Atle LillehovdeLogoer og symboler: Faktaillustrasjon, Eigill TangenKart og grafikk: Kart&grafikk, Gerd Eng KiellandOmslagsdesign: Kristine Steen, PDC TangenGrafisk formgiving: Kristine Steen, PDC TangenBilderedaktør: Kjersti LaakeForlagsredaktør: Ingar Ebbestad
Trykking/innbinding: PDC Tangen, 2006
Utgave 1Opplag 1
ISBN-13: 978-82-02-23368-6ISBN-10: 82-02-23368-2
www.cappelen.nohttp://monitor.cappelen.no
Forsidebilde: Dietrich Rose/Zefa/Corbis/Scanpix
FOTOGRAFIERAlamy.no: Bernie Epstein s. 17ø, Viennaphoto s. 17n, Travelog
Picture Library s. 18ø, Maciej Woitkowiak s. 18mø, Peter Usbeck s. 21mn, Viennaphoto s. 21n,mediacolor’s s. 22n, Tibor Bognar 23, 24ø, Andre Jenny s. 24mø, Steve Allen Travel Photography s. 25ø, Tibor Bognars. 25mø, SIMI s. 25mn, Chris Ballentine/Paul ThompsonImages s. 25n, Michael Schindel/FAN travel stock s. 26ø,Branislav Strugar/Diomedia s. 26mø, Bill Bachmann s. 26mn, Peter Treanor s. 26n, Harry Papas s.27ø, Werner Otto s. 27m, Look Galeria s. 28m, eye35.com s.28n, Viennaphoto s. 30ø, Rochaphoto s. 30n, Cro Magnon s. 36ø, Melvyn Longhurst s. 36nv, NikolaDjurakovic/Diomedia s. 36nh, Dorothy Burrows/SylviaCordaiy Photo Library Ltd. s. 37, Anders Ryman s. 38v, Mark Baynes s. 38m, Reino Hanninen s.44, Werner Otto s. 48v, Joe Cornish/Arcaid s. 49, Werner Otto s. 54v, Nigel Cattlin s. 70h, MarkusBassler/Bildarchiv Monheim GmbH s. 92v, Vincent Lowe s. 96,Aldo Castellani/Syliva Cordaiy Photo Library Ltd. s. 97, Schütze/Rodemann/Bildarchiv Monheim GmbH s. 98
AllOverPress: Tomasz Rytych/East News s. 10, Ian Jones/Gamma s. 11, Francis Dean/Rex Features s. 17mø, RichardSowersby/Rex Features s. 17mn, Oleg Konin/Rex Features s.18mn, Sylvain Grandadam s. 18n, Richard Gardner/RexFeatures s. 19, Anders Good/IBL Bildbyrå s. 20m, Guido Ohlenbostel/Action Press s. 20n, EyeUbiquitous/Rex Features s. 21ø, The Travel Library/RexFeatures s. 21mø, Gaillarde Raphael/Gamma s. 22ø, DavePenman/Rex Features s. 24mn, Anticoli-Nusca/Gamma s. 24n, Rex Features s. 29ø, Julian Nieman/DigitalVision/Getty s. 29mø, Ray Tang/Rex Features s. 29n, Sean Longden/Rex Features s. 30m, ZavrazhinKonstantin/Gamma s. 31
©fotofil.no: Eli Berge s. 38h, 66Getty Images: Arthur Tilley/Taxi s. 48h, Hans Petter
Merten/Stone s. 62, Gianluigi Guercia/AFP s. 75v, TimurGrib/AFP s. 75h
GV-Press: Science Photo Library s. 93, Walter Bibikow/age foto-stock s. 102
Samfoto: Espen Bratlie s. 32, Trym Ivar Bergsmo s. 46n, BårdLøken/NN s. 92h, Øystein Søbye/NN s. 94n, Asgeir Helgestad/NN s. 108, Svein Grønvold/NN s. 109ø
Scanpix: Seppo Sirkka s. 12v, Plinio Lepri s. 12h, Erik Roxfelt s.13, Jay Dickman/Corbis s. 15, Berit Roald s. 16, MichaelNicholson/Corbis s. 22m, Ian Rutherford/Camera Press s.29mn, Richard Klune/Corbis s. 34, Amet Jean Pierre/CorbisSygma s. 40, Owen Franken/Corbis s. 41v, Erlend Aas s. 41m,Jacques Langevin/Corbis Sygma s. 41h, Images.com/Corbis s. 42, etter avtale Campell Laird/Corbis s 44, Jean-Christophe Verhagen/AFP s. 45, Thomas Bjørnflaten s. 46ø, Arnd Wiegmann/Reuters s. 47, Ole Kristian Strøm s. 50, Wolfgang Flamisch/Zefa s. 51, Jørgen Schytte/ScanpixDenmark s. 54m, Owen Franken/Corbis s. 54h, ThomasNykrog/Scanpix Denmark s. 55, Erling Svensen/ScanpixDenmark s. 56, Terje Mortensen/VG s. 57, Hulton-DeutschCollection/Corbis s. 58, Walter Geiersperger/Corbis s. 60,Milan Knize/EPA/Corbis s. 63, Bjørn Thunæs/VG s. 64, EPA s. 68, Bjørn Thunæs/VG s. 70v, Jan-Morten Bjørnbakk s. 71, Lars Bahl/Scanpix Denmark s. 73, Jørgen Schytte/Scanpix Denmark s. 74v, Denis Doyle/AP s. 74h, Arne Nævras. 77, Sevmorneftegaz s. 80, Christophe Karaba /EPA s. 82,Leguerre /EPA s. 84ø, Heidi B. Nilsen s. 84n, Jan-MortenBjørnbakk s. 87ø, Semyon Maisterman/AP s. 87n, Dietrich Rose/Zefa/Corbis s. 88, Niall Benvie/Corbis s. 94ø,Jorma Jämsen/Zefa/Corbis s. 99, Robert Harding WorldImagery/Corbis s. 109n
Science Photo Library/PLI: s. 6, 8, W.T. Sullivan III & HansenPlanetarium s. 59
M
Geografi 3
Innhold
Demokrati. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Europas ytre grenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Regioner i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Styreformer i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Monarki og republikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Hovedstad og sentralmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Land og folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Flateinnhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Befolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Befolkningstetthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Land i Nord-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Land i Vest-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Land i Sør-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Land i Øst-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Europas befolkning blir eldre og krymper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Eldrebølgen kommer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Befolkningen blir mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Innvandring og utvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Nasjoner og kulturer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35Jugoslavia – landet med mange folkegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36Nasjoner og nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39Urfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Innvandrere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41Nasjoner med indre selvstyre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
Språk og religion er deler av kulturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Språk i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Germanske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Romanske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Slaviske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Religioner i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
Utvikling og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46Sekundærnæringene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Tertiærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Urbanisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
En reise gjennom landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Jordbruk i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Modernisering av jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52Må effektivisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Jordbruksareal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Jordbruksvekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55Korn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
1
2
3
Monitor Geografi4
Oljevekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Frukt og bær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Dyrefôr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Husdyrhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Fiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58Hvem fisker mest?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59Fiskeoppdrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Kraftforsyning og energiressurser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Forbruk av elektrisk kraft per person . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Vannkraft og elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Fossilt brensel og varmekraftverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63Kullets historie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63Uran og kjernekraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63Total produksjon av elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
Miljø og forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67Forbruk og ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
Forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68Ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Bærekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Bærekraftig utvikling og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71Bærekraftig utvikling og fattigdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
Bruk og misbruk av ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72Utpining av jorda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72Jorderosjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72Overforbruk av vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73Overfiske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73Nye arter kan forstyrre økosystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
Forurensing – en følge av forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Forurensing fra jordbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Forurensing fra varmekraftverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76Forurensing fra kjernekraftverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76Forurensing fra industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
Miljøgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78Bruk av krom, kvikksølv og PCB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78Baksiden av medaljen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
Forurensing av vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Forurensing av drikkevann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Forurensing av hav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Østersjøen – forbedringer synes ikke alltid like raskt. . . . . . . . . . . . . . . 80Golfstrømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80Næringspyramider og miljøgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83EU – Den europeiske unionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
EØS – Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet . . . . . . . . . . . . 86Norges handel med Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87Regionale samarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Barentssamarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88Å sikre økosystemet i havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89Radioaktiv forurensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89Annen forurensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
3
4
5
Geografi 5
Land, vann og luft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91Jordas indre krefter skaper landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92Ytre krefter former landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Forvitring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93Erosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Elva danner landformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94V-dal og elvegjel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94Forgrenet elveløp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95Meandrerende elv og kroksjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95Delta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96
Fjellkjeder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Det atlantiske høylandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Pyreneene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Alpene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Appenninene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Balkanfjellene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Karpatane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99Kaukasus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99Uralfjellene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Sletter og høyland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100Det baltiske skjoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100Den nordeuropeiske sletten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100Sentralmassivet i Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101Meseta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101Den store ungarske sletten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
Vannets kretsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Elver og hav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103
På jakt etter Donau «4. dag» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103Elver som renner ut i Svartehavet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Elver som renner ut i Kaspihavet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Elver som renner ut i Middelhavet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Elver som renner ut i Nordsjøen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105Elver som renner ut i Østersjøen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106Fire luftige regler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106Konvektiv nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107Orografisk nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107Frontnedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108Nedbør i Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
Klima. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109Vær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109Klimasoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109Kystklima og innlandsklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110Klimasoner og vegetasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110
Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112
6
Demokrati
Nord-Europa Vest-Europa Sør-Europa Øst-Europa
EUROPAS REGIONER
Alle Europas 44 land har i dag en demokratisk styreform, enten det er kongen
eller presidenten som er statsoverhode. Her blir du kjent med disse landene
og lærer å plassere dem riktig på kartet. Ligger Malta i Middelhavet?
Har Vatikanstaten mer enn 1000 innbyggere? Hva heter Europas største land?
Er Belgia et monarki? Hvor holder parlamentene og regjeringene til?
Er Chisinau navnet på en hovedstad i Europa, eller er det navnet på et lite
pelskledd dyr?
DETTE SKAL DU LÆRE OM
• bruk av trykte og digitale kart
• lokalisering av land, hovedsteder og styresett
• flateinnhold, innbyggertall og befolkningstetthet
• flytting og befolkningsvekst
• sammenlikning av land og regioner
1
Demokrati 7
Demokrati
I skinnet fra sola ser jordkloden lyseblå ut påavstand. Kommer du nærmere, ser du hviteskyer som helt eller delvis dekker hav- og lan-dområder. 71 prosent av jordas overflate erhav, og 29 prosent er land. Tar du deg tid, ogdet har du sikkert mer enn nok av der ute i dittlille romskip, ser du fem store landområder. Vikaller dem kontinenter. Det største kontinen-tet heter Eurasia. Det er delt i to verdensdelerav Uralfjellene, som strekker seg fra nord tilsør. På vestsiden av fjellkjeden ligger Europa,og på østsiden ligger Asia. Europa utgjør bare25 prosent av hele Eurasia, men fra sola ståropp i øst over Uralfjellene, tar det fire og enhalv time før sola står opp i vest over Portugal.
8
Europa
Tenk over Hvilke hjelpemidler trenger du for å kunne fortelle om
et land og hvor det ligger?
Ord du vil møtekontinent, verdensdel, fjellkjede, fastland, moh., geografisk område,
region, FN
EUROPAS GRENSER
VERDENSDELER OG AREALVERDENSDELER OG AREAL
Nord-AmerikaNord-Amerika16 %16 %
Oseania Oseania 6 %
Asia33 %
EuropaEuropa8 %
AfrikaAfrika22 %
Latin-AmerikaLatin-Amerika15 %
Demokrati 9
Europas ytre grenser
I sør, vest og nord ser du at Europa grenser mothav. Europas fastland grenser mot Middel-havet i sør, mot Atlanterhavet i vest og motBarentshavet i nord. I øst trekker du grensenfra Barentshavet og sørover langs Uralfjellene.Fra sørenden av fjellkjeden følger du elva Uralsom ender i Kaspihavet. Fra midten av Kaspi-havet trekker du grensen vestover mellom fjell-kjeder i Kaukasus. Der går grensen rett sør forElbrus, Europas høyeste fjelltopp, 5642 moh.Grensen fortsetter ut i Svartehavet, gjennomBosporusstredet og ut i Middelhavet. Her tasKypros med som en del av Europa.
EUROPAS GRENSER
B a r e n t s h a v e t
A t l a n t e r h a v e t
M i d d e l h a v e t
Svar tehave t K a s p i -h a v e t
Kaukasus
U r a l f j el l e
ne
EEUROPAS GRENSER
G.1.2 Bruk av kart
G.1.3 Bruk av satellittbilder
G.1.4 Bruk av digitale oppslags-
verk
G.1.5 Europas grenser
G.1.6 Europas ekstrempunkter
Demokrati
Regioner i Europa
Det er vanlig å dele et geografisk område oppi mindre områder eller regioner. Hvordandenne inndelingen er foretatt, varierer. Herbruker du FNs inndeling av Europa i fire regi-oner. Det er Nord-Europa, Vest-Europa, Sør-Europa og Øst-Europa. I oversikten ser duhvilke land FN har tatt med i de forskjelligeregionene. Unntaket er Kypros, som FN leg-ger til Asia. Her tas Kypros med som en del avSør-Europa.
Region Land Antall land
Nord-Europa Danmark, Estland, 10
Finland, Irland,
Island, Latvia,
Litauen, Norge,
Storbritannia og
Sverige
Vest-Europa Belgia, Frankrike, 9
Liechtenstein,
Luxembourg,
Monaco, Nederland,
Sveits, Tyskland
og Østerrike
Sør-Europa Albania, Andorra, 15
Bosnia-Hercegovina,
Hellas, Italia,
Kroatia, Kypros,
Makedonia, Malta,
Portugal, Serbia og
Montenegro,
San Marino,
Slovenia, Spania
og Vatikanstaten
Øst-Europa Bulgaria, Moldova, 10
Hviterussland,
Polen, Romania,
Russland, Slovakia,
Tsjekkia, Ukraina
og Ungarn
Europa 44
10
G.1.7 Regioner i Europa
Nord-EuropaNord-Europa Vest-EuropaVest-Europa Sør-Europa Øst-Europa
EUROPAS REGIONEREUROPAS REGIONER
EUROPAS MIDTPUNKTEuropas midtpunkt kan sies å ligge i land X. Gjennomdette landet går lengdegraden som ligger midt mellomlengdegraden som berører Europas fastland lengst vest(Kapp Roca: 9º 30’V), og lengdegraden som berørerEuropas østligste grense (Uralfjellene: 65º 0’Ø). I landX krysses denne midtre lengdegraden av breddegradensom ligger midt mellom breddegraden som berørerEuropas fastland lengst sør (Kapp Tarifa: 36º 01’N),og breddegraden som berører Europas fastland lengstnord (Nordkinn: 71º 10’N). I skjæringspunktet til disseto geografiske koordinatene er det mulig å se gjen-levende europeiske bisonokser. Kan du finne denneposisjonen på kartet? Hvilket land er dette som liggermidt i Europa?
som er statsoverhodet i et monarki, men huneller han sitter igjen med svært liten makt. Deter lenge siden kongen kunne gi bort prinsessenog halve kongeriket. Monarkiene i Europa i dag kaller vi konstitusjonelle monarkier. Detbetyr at monarken må rette seg etter hva regje-ringen og parlamentet bestemmer. I Norgekaller vi parlamentet for Stortinget. Sjefen forregjeringen er statsministeren.
Demokrati 11
Monarkier og republikker
«Det var en gang en konge …» Slik begynnermange eventyr, men virkeligheten var også slik.Landene i Europa ble styrt av mer eller mindreegenrådige keisere, konger, fyrster, grever oghertuger, eller så var de en keiserinne, dron-ning, fyrstinne, grevinne eller hertuginne. Etland som blir styrt av en slik person, kaller vi etmonarki. Monarki betyr enestyre, og den somstyrer, er en monark. Det er fortsatt monarken
Styreformer i Europa
Tenk over Hvilke land i Europa har konge eller dronning?
Ord du vil møtemonarki, enestyre, monark, statsoverhode, konstitusjonelt monarki,
regjering, parlament, Stortinget, styreform, republikk, president, statsminister
LAND OG STYREFORMERLAND OG STYREFORMER
Norge
Island
Sverige
Russland
TysklandNederland
BelgiaLuxemburg
Irland
FrankrikeSveits Østerrike
Liechtenstein
Tsjekkia
Polen
EstlandLatvia
Litauen
Hviterussland
Finland
Italia SanMarino
Vatikanstaten
MonarkiMonarki RepublikkRepublikk
MonacoAndorra Bosnia-Hercegovina
Serbia-Montenegro
AlbaniaMakedonia
Bulgaria
Romania
Ukraina
Moldova
Hellas
MaltaKypros
Slovakia
Ungarn
KroatiaSlovenia
SpaniaPortugal
StorbritanniaDanmark
Dronning Elizabeth 2. var 26 årda hun besteg tronen i 1952 etterat faren, kong Georg 6., døde.Hun ble samtidig formelt stats-overhode for de fleste landene i Det britiske samveldet.
Det er bare tolv land i Europa som holder påtradisjonen med monarki som styreform. De32 andre landene er republikker. En repu-blikk er et land hvor statsoverhodet er envalgt president. Det varierer hvor stor makt
Demokrati
presidenten har. Av de tolv monarkiene iEuropa er sju kongedømmer, tre fyrstedøm-mer, ett storhertugdømme og ett pavedømme.I Andorra og Vatikanstaten velges monarken.I de ti andre landene går tittelen i arv.
12
Region Land Type monarki Statshoverhode (2006)
1 Nord-Europa Danmark Kongedømme Dronning Margrethe II
2 Norge Kongedømme Kong Harald V
3 Storbritannia Kongedømme Dronning Elizabeth II
4 Sverige Kongedømme Kong Carl XVI Gustaf
5 Vest-Europa Belgia Kongedømme Kong Albert II
6 Liechtenstein Fyrstedømme Fyrst Hans Adam II
7 Luxembourg Storhertugdømme Storhertug Henri
8 Nederland Kongedømme Dronning Beatrix
9 Monaco Fyrstedømme Fyrst Albert II av Monaco
10 Sør-Europa Andorra Fyrstedømme Katalansk fyrste,
Joan Enric Vives i Sicilia
Fransk fyrste, Jacques Chirac
11 Spania Kongedømme Kong Juan Carlos I
12 Vatikanstaten Pavedømme Pave Benedict XVI
Tarja Halonen var 56 år da hun i 2000 ble valgt tilFinlands president for en seksårsperiode. I 2006 blehun gjenvalgt. Hun har vært sosial- og helseminister,justisminister og utenriksminister.
Joseph Ratzinger var 78 år da han i 2005 ble valgt til pave og skiftet navn til Benedikt 16. Den katolskekirken har nå hatt til sammen 265 paver. Paven erVatikanstatens statsoverhode. Den nye paven hartidligere vært professor ved tyske universiteter,erkebiskop og kardinal.
MONARKIER I EUROPA
Demokrati 13
I dag har alle monarkiene og republikkene iEuropa en form for demokrati. Det betyr atdet er mer enn ett parti som stiller til valg nårdet skal velges representanter til parlamentet.Alle over 18 år har stemmerett, og alle medstemmerett har flere partier å velge mellom.Det hører også med i et demokrati at retts-vesenet dømmer rettferdig, at det er lov til åvære med i organisasjoner, at en kan si hva enmener, og at en kan danne politiske partier.
Det er ikke demokrati i alle verdens land,og det er ikke lenge siden flere land i Europahadde en eller annen form for diktatur. Det erdiktatur når et monarki eller en republikkbare tilbyr velgerne ett parti å stemme på. Etdiktatur tjener som regel bare en liten gruppeav befolkningen.
Fram til begynnelsen av 1990 var Jugosla-via, Albania og de fleste landene i Øst-Europafortsatt kommunistiske ettpartistater. Framtil midten av 1970-årene hadde det vært noentiår med diktatur i Portugal, Spania og Hellas.Under den andre verdenskrigen var det nazis-tisk diktatur i Tyskland og Østerrike og fascis-tisk diktatur i Italia.
Hovedstad og sentralmakt
Hovedstaden er byen hvor regjeringen og par-lamentet holder til. Her bor også monarkeneller presidenten. Unntaket i Europa er Neder-land. Hovedstaden er Amsterdam, men regje-ringen og parlamentet holder til i Haag. Hoved-
stadens rolle som maktens sentrum kommer tiluttrykk i bybildet med storslagne regjerings-bygg, parlamentsbygninger, slott og palasser.Bygningene er en del av landets ansikt utad. Deviser rikdom og makt. Vanligvis er hovedstadenden største byen i landet. En grunn til at hoved-staden ofte har mange innbyggere, er at sentral-administrasjonen og departementene ligger der.Det fører direkte og indirekte til mange arbeids-plasser.
G.1.8 Hvordan styres landet?
Demokrati
Tenk over Er det ungdom i andre land som ikke har de samme rettighetene som deg?
Ord du vil møtedemokrati, demokratisk styreform, representant, stemmerett, rettsvesen,
dømmer rettferdig, organisasjon, politisk parti
Russlands hovedstad Moskva. I forgrunnen liggerKreml med de imponerende gullforgylte løkkuplene.Russlands regjering holder til her.
LAND OG FOLK I EUROPA
Flateinnhold
Det norske fastlandet, som også blir kalthovedlandet, er 323 802 km2 stort. Dette fla-teinnholdet kan du bruke når du sammenlik-ner andre land med Norge. Russland er detstørste landet i Europa. Den europeiske delenav Russland er tolv ganger større enn Norge.De andre landene som har et større flateinn-hold enn Norge, er: Ukraina, Frankrike, Spania,Sverige, Tyskland og Finland.
Befolkning
Det bor omtrent 700 millioner mennesker iEuropa. Det er bare 11 prosent av jordasbefolkning, men det er likevel ufatteligmange. Du kan prøve å telle fra null til 700millioner. Begynner du å telle nå og teller åtte
Demokrati
timer hver dag, bruker du resten av livet pådenne tellingen.
I gjennomsnitt bor det 15 millioner men-nesker i hvert av Europas 44 land, men antal-
14
Land og folk
Tenk over Er det grunner til at befolkningstettheten er forskjellig fra land til land?
Ord du vil møteflateinnhold, innbygger, gjennomsnitt, befolkningstetthet, prosent
Beregninger for 2005. Kilde: SSB og United Nation Population Division 2004
Flateinnhold Antall Prosent av Innbyggere/ Prosent bosatt
av Europa innbyggere Europas km2 i byer og
i millioner befolkning tettsteder
Nord-Europa 17 96 14 55 84
Vest-Europa 11 186 27 168 82
Sør-Europa 13 147 21 111 66
Øst-Europa 59 267 38 45 67
100 696 100
VERDENS BEFOLKNINGVERDENS BEFOLKNING
Nord-AmerikaNord-Amerika5 %
Oseania Oseania 1 %1 %
Asia60 %
EuropaEuropa11 %
AfrikaAfrika14 %
Latin-AmerikaLatin-Amerika9 %
let varierer fra Russlands 111 millioner euro-peiske innbyggere til Vatikanstatens 850 inn-byggere. Norge er på 26. plass med 4,6 milli-oner innbyggere.
Befolkningstetthet
Island er landet i Europa med lavest befolk-ningstetthet. Landet har bare tre innbyggereper km2. I Norge er befolkningstettheten påfastlandet 15 innbyggere per km2. I Europabor det gjennomsnittlig 69 innbyggere perkm2. Monaco har den høyeste befolknings-tettheten i verden. Denne lille fyrstestatenhar 23 660 innbyggere per km2. Per persontilsvarer det ett undervisningsrom på skolendin. Når vi ser bort fra de aller minste lan-dene, er det Nederland, Belgia, Storbritanniaog Tyskland som har størst befolkningstett-het. Nederland er på topp med 385 innbyg-gere per km2.
G.1.9 Areal, innbyggere og
befolkningstetthet
Land – selvstendig nasjon
For å gjøre det enklere for deg bruker vi
ordet land i stedet for en selvstendig nasjon.
En selvstendig nasjon er et land som bestemmer
både over sin egen innenrikspolitikk og utenriks-
politikk. En selvstendig nasjon kan
være like stor som Russland eller like liten
som Vatikanstaten. Det er 44 selvstendige
nasjoner i Europa.
Nord-Europa Vest-Europa Sør-Europa Øst-EuropaNord-Europa Vest-Europa Sør-Europa Øst-Europa
Areal Areal Befolkning Befolkning
PROSENTVIS LAND OG BEFOLKNING I NORD-EUROPA, VEST-EUROPA, PROSENTVIS LAND OG BEFOLKNING I NORD-EUROPA, VEST-EUROPA,
SØR-EUROPA OG ØST-EUROPASØR-EUROPA OG ØST-EUROPA
60
%
50
40
30
20
10
0
BEFOLKNINGSTETTHETBEFOLKNINGSTETTHET
< 55 innb/k< 55 innb/km2 55 –110 innb/km2 110–220 innb/k220 innb/km2 > 220 innb/k innb/km2
Kilde: Verdensbanken 2006
På Island bor det gjennomsnittlig bare tre personerper km2, men 60 prosent av befolkningen bor i hoved-staden Reykjavik. Det er derfor langt mellom mangeav gårdene.
Demokrati 15
Demokrati16
Land i Nord-Europa
Tenk over Hvilke land i Nord-Europa har færre innbyggere enn Norge?
Ord du vil møtehalvøy, kyst, varm kilde, aktiv vulkan, småkupert, slettelandskap, delrike,
havneområde, ås, myr, land
Kart Nord-Europa
Nord-Europa består her av ti land.
Det er Danmark, Estland, Finland,
Irland, Island, Latvia, Litauen, Norge,
Storbritannia og Sverige. Kan du finne
disse landene på kartet og fortelle
etterpå hva hovedstaden i hvert av
disse landene heter?
NORD-EUROPA
Norge
Norge ligger på den skandinaviske
halvøya sammen med Sverige.
Norge grenser mot Sverige i øst.
I nordøst grenser Norge også mot
Finland og Russland. Norge har
4,6 millioner innbyggere. Hoved-
staden Oslo ligger sørøst i landet,
innerst i Oslofjorden. Det norske
fastlandet, som også blir kalt hoved-
landet, er 323 802 km2. Når Svalbard
og Jan Mayen tas med, får vi det
totale arealet til kongeriket Norge,
som er 385 199 km2.
DANMARK
DANMARK
Oslo
Parlamentsbygningen i Oslo hvor det norskeparlamentet, Stortinget, holder til.
DANMARK
Stockholm
Helsinki
Demokrati 17
SverigeSverige har en lang vestgrense
mot landet vårt. Flateinnholdet
er en og en halv gang større
enn Norge, og landet har
nærmere 9 millioner
innbyggere. Hoved-
staden Stockholm
ligger sørøst i landet,
ved Østersjøen.
DanmarkDanmark består av en halvøy som
strekker seg nordover fra grensen
mot Tyskland i sør. I tillegg er det
100 bebodde øyer og 400 mindre,
ubebodde øyer. I flateinnhold er
Danmark det minste landet i Nord-
Europa og det flateste i hele
Europa. Det høyeste punktet er
173 moh. Danmarks flateinnhold
er 1/8 av Norges, men landet har
5,4 millioner innbyggere. Hoved-
staden København ligger på
Danmarks største øy, Sjælland,
ved Øresund.
København
IslandIsland er ei øy med varme kilder
og 30 aktive vulkaner, omgitt av
Atlanterhavet. Flateinnholdet er 1/3
av Norges, men landet har bare
0,3 millioner innbyggere.
Hovedstaden Reykjavik
ligger sørvest i landet,
ute ved kysten. Reykjavík
FinlandFinland, «de tusen sjøers land», er
preget av småkupert landskap med
55 000 innsjøer. Landet grenser mot
Norge i nord. Flateinnholdet
er litt større enn Norge,
og landet har 5,3 millioner
innbyggere. Hovedstaden
Helsinki (Helsingfors)
ligger helt sør i landet,
ved Finskebukta.
DANMARKParlamentsbygningen i Stockholm hvor detsvenske parlamentet, Riksdagen, holder til.
Amalienborg slott i København. Her bordronning Margrethe.
Parlamentsbygningen i Reykjavik hvor detislandske parlamentet, Alltinget, holder til.
Den finske parlamentsbygningen i Helsinki.
Demokrati18
EstlandEstland er preget av et småkupert
slettelandskap. Det er det nordligste
landet av de tre baltiske statene.
Flateinnholdet er 1/7 av Norges.
Estland har 1,3 millioner
innbyggere. Hovedstaden
Tallinn ligger nordvest i
landet, ved Østersjøen.Tallinn
LatviaLatvia er det midterste landet av de
tre baltiske statene og består
hovedsakelig av et lavtliggende
slettelandskap. Flateinnholdet er
1/5 av Norges. Latvia har
2,3 millioner innbyggere.
Hovedstaden Riga ligger
ved elva Daugava, som har
sitt utløp i Rigabukta. Riga
LitauenLitauen er det sørligste landet av de
tre baltiske statene. Flateinnholdet
er 1/5 av Norges. Litauen har
3,4 millioner innbyggere.
Hovedstaden Vilnius
ligger øst i landet,
nær grensen til Hvite-
russland.Vilnius
StorbritanniaStorbritannias flateinnhold er
3/4 av Norges, men landet har
59,7 millioner innbyggere og er
det fjerde folkerikeste landet i
Europa. Storbritannia består av
flere øyer. På den største øya ligger
delrikene England, Wales og Skott-
land. Nord-Irland er også en del av
Storbritannia og ligger nord på
øya Irland. Øya Irland er den nest
største av De britiske øyene.
Hovedstaden i Storbritannia
heter London. Den ligger sørøst
i England, ved elva Themsen. London
Det estlandske regjeringsbygget i Tallinn.
Den latviske parlamentsbygningen i Riga.
Den litauiske parlamentsbygningen i Vilnius.
Storbritannias parlamentsbygning i London.
Demokrati 19
G.1.10 Land i Nord-Europa
G.1.11 Areal og befolkning i Nord-Europa
G.1.12 Hovedsteder i Nord-Europa
IrlandIrland utgjør den midtre og sørlige
delen av øya Irland. I nord ligger
Nord-Irland, som er en del av
Storbritannia. Fjell og åser langs
kysten danner en ramme rundt
sletter, myrer og innsjøer som
ligger midt i landet. Flateinnholdet
er 1/5 av Norges, og landet har
4,2 millioner innbyggere. Hoved-
staden Dublin ligger helt øst i
landet, ved Irskesjøen.
Dublin
Regioner i Nord-Europa• Norden består av Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland.
• Skandinavia består av Danmark, Norge og Sverige.
• De baltiske statene består av Estland, Latvia og Litauen.
• Tidligere sovjetrepublikker i Nord-Europa: Estland, Latvia og Litauen var en del av
Sovjetunionen fram til 1991.
Den irske parlamentsbygningen i Dublin.
Demokrati20
Monaco
Monaco med et flateinnhold på bare
1,8 km2 er det nest minste landet
i Europa. Landet har
35 000 innbyggere, og
befolkningstettheten
er 23 660 innbyggere
per km2. Hovedstaden
heter også Monaco.
VESTEUROPAVESTEUROPAMonaco
Belgia
Belgias flateinnhold er 1/10 av
Norges, men landet har 10,4
millioner innbyggere.
Hovedstaden Brussel
ligger ved elva Senne.
Hovedkvarterene til
både EU og NATO ligger
i Brussel.
VESTEUROPAVESTEUROPABrussel
Land i Vest-Europa
Tenk over Hva heter de tre folkerikeste landene i Vest-Europa?
Ord du vil møte dike, sentralt område, fjelland, dominere, sletteland
VEST-EUROPA
Kart Vest-Europa
Vest-Europa består her av ni land.
Det er Belgia, Frankrike, Liechtenstein,
Luxembourg, Monaco, Nederland,
Sveits, Tyskland og Østerrike. Kan
du finne disse landene på kartet og
fortelle etterpå hva hovedstaden
i hvert av disse landene heter?
Fyrstepalasset i Monaco.
Det kongelige palasset i Brussel.
Demokrati 21
Luxembourg
Luxembourgs flateinnhold er
én prosent av Norges, og
landet har 0,5 millioner
innbyggere. Hoved-
staden heter også
Luxembourg.
VESTEUROPAVESTEUROPALuxembourg
VESTEUROPAWien
Liechtenstein
Liechtenstein er det fjerde minste
landet i Europa. Flateinnholdet er
0,05 prosent av Norges. Landet har
35 000 innbyggere og
ligger mellom fjellan-
dene Sveits og Øster-
rike. Hovedstaden
heter Vaduz.
VESTEUROPAVESTEUROPA
Vaduz
Østerrike
Alpene dominerer 60 prosent av
landskapet i Østerrike, men i nord-
øst, langs elva Donau, er det et
lavereliggende sletteland. Her
ligger hovedstaden Wien.
Flateinnholdet er 1/4 av
Norges, og landet
har 8,2 millioner
innbyggere. VESTEUROPA
Nederland
Nederland er det eneste landet i
Europa som har en hovedstad uten
regjering og parlament. Både regje-
ringen og parlamentet holder til i byen
Haag. Hovedstaden heter Amsterdam.
Nederlands flateinnhold er 1/8 av
Norges. Landet har 16,3
millioner innbyggere.
27 prosent av landet ligger
under havets nivå og blir
beskyttet av diker.
VESTEUROPA
VESTEUROPAAmsterdam
Luxembourg i Luxembourg.
Det kongelige palasset i Amsterdam.
Vaduz slott.
Den østerrikske parlamentsbygningen i Wien.
VESTEUROPABerlin
Demokrati22
G.1.13 Land i Vest-Europa
G.1.14 Areal og befolkning i Vest-Europa
G.1.15 Hovedsteder i Vest-Europa
Tyskland
Tysklands flateinnhold er litt større enn
Norges, og landet har 82,7 millioner
innbyggere. Etter å ha vært delt i to
siden 1949, ble Vest-Tyskland og
Øst-Tyskland gjenforent i 1990.
I denne perioden var Øst-
Tyskland en kommu-
nistisk ettpartistat,
mens Vest-Tyskland
var en demokratisk
republikk. Hoved-
staden heter Berlin.
VESTEUROPA
VESTEUROPAParis
Frankrike
Frankrike er det tredje største landet
i Europa, både i flateinnhold og folke-
tall. Flateinnholdet er en og en halv
gang større enn Norge,
og landet har
60,5 millioner
innbyggere.
Hovedstaden
Paris ligger ved
elva Seinen.VESTEUROPA
Sveits
De sentrale områdene av Sveits
ligger på et platå 600 moh. Platået
er omgitt av Alpene i sør og Jura-
fjellene i nordvest. Flateinnholdet
er 1/8 av Norges. Landet
har 7,3 millioner inn-
byggere. Hovedstaden
heter Bern.
VESTEUROPAVESTEUROPABern
Regioner i Vest-Europa• Benelux er en fellesbetegnelse for landene Belgia, Nederland og Luxembourg.
Bygningen til bydelsadministrasjonen i bydel 5 i Paris.
Parlamentsbygningen (Riksdagen) i Berlin hvor det tyske parlamentet,Forbundsdagen (Bundestag), holder til.
Den sveitsiske parlamentsbygningen i Bern.
Demokrati 23
Land i Sør-Europa
Tenk over Hva heter de fem landene med størst flateinnhold i Sør-Europa?
Ord du vil møteomslutte, kyststripe, kalkfjell, geologisk tilhørighet, kulturell tilhørighet
Kart Sør-Europa
Sør-Europa består her av 15 land.
Det er Albania, Andorra, Bosnia-
Hercegovina, Italia, Hellas, Kroatia,
Kypros, Makedonia, Malta, Portugal,
San Marino, Serbia og Montenegro,
Slovenia, Spania og Vatikanstaten.
Kan du finne disse landene på kartet
og fortelle etterpå hva hovedstedene
i de 14 første av disse landene heter?
Er Serbia og Montenegro fortsatt ett
land?
SØR-EUROPA
PortugalPortugal er det vestligste landet i
Sør-Europa og vender ut mot Atlan-
terhavet. Portugals flateinnhold er
3/10 av Norges, og landet har 10,5
millioner innbyggere. Hovedstaden
Lisboa ligger ved utløpet av elva Tejo
ved Atlanterhavet.
Lisboa
Den portugisiske parlamentsbygningen i Lisboa.
Demokrati24
SpaniaSpania er i flateinnhold det største
i Europa. Landet har kyst både mot
Atlanterhavet og Middelhavet.
Spanias flateinnhold er en og en
halv gang større enn Norges, og
har 43,1 millioner innbyggere.
Hovedstaden heter Madrid og ligger
midt i landet.
Madrid
AndorraAndorra ligger øst på grensen
mellom Spania og Frankrike. Andorra
er i areal det sjette minste landet i
Europa, og landet har bare 65 000
innbyggere. Flateinnholdet tilsvarer
0,15 prosent av Norge. Hovedstaden
heter også Andorra.
Andorra la Vella
MaltaMalta er det femte minste landet i
Europa. Øya, som ligger sør for Italia i
Middelhavet, har 0,4 millioner inn-
byggere. Hovedstaden heter Valletta.
Valletta
ItaliaItalia er det folkerikeste landet
i Sør-Europa. Det er et fjellrikt land,
med Alpene i nord og fjellkjeden
Appenninene som strekker seg
sørover gjennom hele landet. Sør
for Alpene ligger Po-sletta. Italias
flateinnhold er 9/10 av Norges, og
landet har 58,1 millioner innbyggere.
Hovedstaden heter Roma. Vulkanene
Vesuv, Etna og Stromboli ligger
i Italia.Roma
Den spanske parlamentsbygningen i Madrid.
Andorra i Andorra.
Presidentpalasset i Valletta på Malta.
Det italienske presidentpalasset i Roma.
Demokrati 25
Vatikanstaten
Vatikanstaten er verdens minste land,
både i flateinnhold og befolkning.
Landet ligger i et område av Roma,
hovedstaden i Italia. Vatikanstatens
areal er 0,44 km2 og innbyggertallet
er 850. Her ligger Peterskirken.
Vatikanstaten
San MarinoSan Marinos flateinnhold er 62 km2,
og landet har 28 000 innbyggere.
Flateinnholdet er det tredje minste
i Europa, og landet kommer på en
nest sisteplass med sitt befolknings-
tall. Dette lille landet er omsluttet
av Italia. Hovedstaden heter også
San Marino.
San Marino
Slovenia
Slovenias flateinnhold er 1/17 av
Norges, og landet har 2,0 millioner
innbyggere. Hovedstaden heter
Ljubljana.
Ljubljana
KroatiaKroatias flateinnhold er 1/6 av
Norges, og landet har 4,6 millioner
innbyggere. Hovedstaden heter
Zagreb.
Zagreb
Peterskirken i Vatikanstaten er den størstekirken i verden.
Klokketårnet San Marino har stor symbolskverdi fordi det har varslet innbyggerne sidenmidten av 1500-tallet når de måtte forsvarelandet sitt.
Inngangen til kirkegården «Alle helgenershage» i Ljubljana.
Den kroatiske parlamentsbygningen i Zagreb.
Demokrati26
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovinas flateinnhold
er 1/6 av Norges, og landet har
3,9 millioner innbyggere. Hoved-
staden heter Sarajevo. Landets
kystlinje langs Adriaterhavet er
bare 23 kilometer lang og er uten
havner.Sarajevo
Serbia ogMontenegro
Serbia og Montenegros flateinnhold
er 1/3 av Norges. Landet har 10,5
millioner innbyggere. Hovedstaden
heter Beograd. Våren 2006 viste en
folkeavstemming i Montenegro et
flertall for selvstendighet. Serbia vil
etter dette bare bestå av Serbia,
Kosovo og Vojvodina. Beograd
MakedoniaMakedonias flateinnhold er 1/12 av
Norges, og landet har 2 millioner
innbyggere. Hovedstaden heter
Skopje. For ikke å bli forvekslet
med et område nord i Hellas, om-
tales ofte Makedonia som FYROM –
Den tidligere jugoslaviske republikken
Makedonia.
Skopje
Albania
Albania ligger på vestkysten av
Balkanhalvøya. Landskapet er preget
av De dinariske alpene, som strekker
seg inn i landet fra nord med høye,
bratte kalkfjell. Flateinnholdet er
1/11 av Norges, og landet har
3,1 millioner innbyggere.
Hovedstaden heter Tirana. Tirana
Rådhuset i Sarajevo.
Den serbiske parlamentsbygningen i Beograd.
Det makedoniske regjeringsbygget i Skopje.
Klokketårnet i Tirana ved siden av en moské
med minaret.
Demokrati 27
HellasHellas er kjent som demokratiets
vugge. Landet består av den sørlige
delen av Balkanhalvøya og øygrupper
med til sammen to tusen øyer.
Flateinnholdet er 2/5 av Norges,
og landet har 11,1 millioner inn-
byggere. Hovedstaden heter Aten.
Aten
KyprosØya Kypros ligger i Middelhavet,
sør for Tyrkia. Flateinnholdet er
3 prosent av Norges, og det bor
0,7 millioner innbyggere der. I 1974
ble Kypros delt i to – også hoved-
staden Nikosia. Republikken Kypros
ligger på den sørlige delen av øya.
Dette sørlige greskkypriotiske om-
rådet har 3/4 av befolkningen og
2/3 av øyas areal. Det nordlige om-
rådet er under tyrkisk kontroll og
heter Den tyrkiske republikken av
Nord-Kypros. Denne nordlige repu-
blikken er ikke godkjent av FN.
Det er ulike meninger om Kypros
skal regnes til Europa eller Asia.
Geologisk hører Kypros til Lilleasia,
men kulturelt hører flertallet av
befolkningen til Europa.
Nikosia
G.1.16 Land i Sør-Europa
G.1.17 Areal og befolkning i Sør-Europa
G.1.18 Hovedsteder i Sør-Europa
Regioner i Sør-Europa• De tidligere jugoslaviske republikker er i dag Makedonia, Serbia og Montenegro,
Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia.
• Balkanhalvøya består av Bulgaria, Albania, Kroatia, Slovenia, Serbia og Montenegro,
Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Hellas, Romania og deler av Tyrkia.
Den greske parlamentsbygningen i Aten.
Frihetsskulpturen i Nikosia.
Demokrati28
Land i Øst-Europa
Tenk over Hva heter det nest største landet i Øst-Europa?
Kart Øst-Europa
Øst-Europa består her av ti land.
Det er Bulgaria, Hviterussland,
Moldova, Polen, Romania, Russland,
Slovakia, Tsjekkia, Ukraina og Ungarn.
Kan du finne disse landene på kartet
og fortelle etterpå hva hovedstaden
i hvert av disse landene heter?
ØST-EUROPA
PolenPolens flateinnhold er litt mindre enn
Norges, og landet har 38,5 millioner
innbyggere. Hovedstaden Warszawa
ligger ved elva Wisla.
Warszawa
TsjekkiaI 1993 ble landet Tsjekkoslovakia delt
i to og ble til Tsjekkia og Slovakia.
Tsjekkias hovedstad heter Praha
og ligger ved en sideelv til Elben.
Praha var også hovedstad i det tid-
ligere Tsjekkoslovakia.
Tsjekkias flateinnhold
er 1/4 av Norges, og
landet har 10,2 millioner
innbyggere. Praha
Den polske parlamentsbygningen i Warszawa.
Den tsjekkiske parlamentsbygningen og St. Vitus-katedralen i Praha.
Demokrati 29
HviterusslandHviterusslands flateinnhold er 2/3
av Norges, og landet har 9,8 millioner
innbyggere. Hovedstaden heter
Minsk. Landskapet er flatt og har
store skog- og myrområder.
Her går det fortsatt flokker
med europeiske bison-
okser.
Minsk
UkrainaUkrainas flateinnhold er nesten det
doble av Norge, og landet har 46,5
millioner innbyggere. Hovedstaden
Kiev ligger ved elva Dnepr.
Ukraina har store områder med
næringsrik svart-
jord. Fram til 1991
sto landet for tjue
prosent av Sovjet-
unionens korn-
produksjon.
Kiev
SlovakiaSlovakia var en del av Tsjekkoslovakia
fram til 1993. Etter splittelsen ble
Bratislava hovedstad i Slovakia.
Bratislava ligger sør i landet, ved elva
Donau. Slovakias
flateinnhold er 1/7 av
Norges, og landet
har 5,4 millioner
innbyggere.Bratislava
UngarnUngarns flateinnhold er 3/10 av
Norges, og landet har 10,1 million
innbyggere. Elva Donau renner
gjennom hovedstaden Budapest.
Budapest
Den slovakiske parlamentsbygningen i Bratislava.
Den ungarske parlamentsbygningen i Budapest, med elva Donau i forgrunnen.
En statue av Lenin foran den hviterussiske parla-mentsbygningen i Minsk.
Den ukrainske parlamentsbygningen i Kiev.
Demokrati30
BulgariaBulgarias flateinnhold er 1/3 av
Norges, og landet har 7,7 millioner
innbyggere. Hovedstaden heter Sofia.
I nord danner elva Donau grense
mellom Bulgaria og
Romania.
Sofia
MoldovaMoldovas flateinnhold er 1/9 av
Norges. Landet har 4,2 millioner
innbyggere. I flateinnhold er
Moldova det minste
landet i Øst-Europa.
Hovedstaden heter
Chisinau.
Chisinau˘
RomaniaRomanias flateinnhold er 3/4 av
Norges, og landet har 21,7 millioner
innbyggere. Hovedstaden Bucuresti
ligger ved en sideelv til Donau.
Bucuresti
I sentrum av Chisinau står Moldovastriumfbue som ble bygd i 1846. Den ersterkt inspirert av Triumfbuen i Paris somble ferdig ti år før.
Ceausescu-palasset i Bucuresti.
Den bulgarske parlamentsbygningen i Sofia.
Demokrati 31
RusslandRussland har totalt 143 millioner
innbyggere, og 78 prosent bor på
den europeiske siden av Ural-
fjellene. Det tilsvarer 111 millioner
innbyggere. Flateinnholdet av den
europeiske delen er 25 prosent av
hele Russlands flateinnhold. Befolk-
ningstettheten er følgelig størst i
den europeiske delen. Her bor det
27 innbyggere per km2, mens det
bare bor 3 innbyggere per km2 i den
asiatiske delen. Selv om den asia-
tiske delen av Russland ikke regnes
med, er likevel Russland det største
landet i Øst-Europa, både i flate-
innhold og folketall. Arealet av den
europeiske delen av Russland er
12 ganger større enn Norge, mens
hele Russland er 52 ganger større.
Landområdet Kaliningrad, som
ligger ved Østersjøen, mellom Polen
og Litauen, tilhører også Russland.
Hovedstaden Moskva ligger i midten
av det europeiske området, ved elva
Moskva, som er en sideelv til Oka,
som igjen er en sideelv til Volga.
Moskva
G.1.19 Land i Øst-Europa
G.1.20 Areal og befolkning i Øst-Europa
G.1.21 Hovedsteder i Øst-Europa
Regioner i Øst-Europa• De tidligere sovjetrepublikkene i Øst-Europa, Hviterussland, Moldova, Russland og
Ukraina, var en del av Sovjetunionen fram til 1991.
Hester og soldater opptrer i Kreml i Moskva.
Demokrati
Eldrebølgen kommer
Andelen unge blir stadig mindre i forhold tilandelen eldre. I 2005 var 21 prosent av Euro-pas befolkning over 60 år. I 2050 antas denneandelen å ha økt til 35 prosent. I utviklingslan-dene er det omvendt. Der blir andelen unge i
befolkningen stadig større. I flere utviklings-land er over 50 prosent av befolkningen under15 år. I Europa er det sjelden at aldersgruppaunder 15 år er større enn 20 prosent. Dettefører til ulike behov. Utviklingslandene trengerstadig flere skoler, mens i Europa øker behovetfor eldreomsorg.
32
Europas befolkning
blir eldre og krymper
Tenk over Eldrebølgen kommer. Hvor gammel er du i år 2050?
Ord du vil møteeldrebølge, utviklingsland, negativ befolkningsvekst, innvandring, utvandring,
netto innvandring, netto utvandring
ELDREBØLGEN I EUROPAELDREBØLGEN I EUROPA
Prosent av befolkningenProsent av befolkningenover 60 årover 60 år
35
30
25
20
15
10
5
0
1950
Kilde: United Nation Population Division. 2004
2000 2050
Hvor gammel er du i 2050?
Demokrati 33
Befolkningen blir mindre
Verdens befolkning er i dag 6,4 milliardermennesker, men FN tror den vil vokse til 9 milliarder innen år 2050. Beregninger viserat 96 prosent av framtidens befolkningsvekstvil komme i utviklingsland. Men den euro-peiske befolkningen vil bli mindre. I år 2000var det 728 millioner innbyggere i Europa,medregnet hele Russlands befolkning. FN trorat denne befolkningen er redusert til 654 mil-lioner innbyggere i 2050. Det er en nedgangpå 10 prosent i løpet av 50 år.
Det er Øst-Europa som ser ut til å få den stør-ste nedgangen i folketallet i løpet av disse årene.I år 2000 var det 304 millioner innbyggere i Øst-Europa, medregnet hele Russlands befolkning.En antar at denne befolkningen blir redusertmed over 25 prosent fram mot 2050.
Innvandring og utvandring
Forholdet mellom antall mennesker som fødesog antall mennesker som dør, har stor betydningfor om befolkningen i et land øker eller minker.Det er nedgang i antall fødsler som er den viktig-ste grunnen til at folketallet går ned i Europa,men innvandring og utvandring spiller også en
Antall innbyggereAntall innbyggereMillionerMillioner
BEFOLKNINGSVEKST I DE EUROPEISKE REGIONENE 195BEFOLKNINGSVEKST I DE EUROPEISKE REGIONENE 1950–2050–2050
Nord-Europa
Befolkningsvekst fra 2005 til 2050 er beregnetBefolkningsvekst fra 2005 til 2050 er beregnet
Kilde: United Nation Population Division 2004
Vest-EuropaEuropa
Sør-EuropaEuropa
Øst-EuropaØst-Europaminus Russland
HeleHeleRussland
1801950 2000 20502050
150
140
120
100
80
60
40
20
0
rolle. Når innvandringen til et land er større ennutvandringen, kan det føre til at befolkningenblir større. Dette kaller vi netto innvandring.
Kartet viser at landene i den østlige delen avEuropa har en netto utvandring, mens landenei den vestre delen av Europa stort sett har ennetto innvandring.
De fleste som flytter, er yngre mennesker.Utvandring gjør derfor sitt til at andelen eldre ibefolkningen blir større, mens innvandringmedvirker til at andelen eldre blir mindre. Denyngre befolkningen bidrar ikke bare med sinalder til statistikken, de unge får jo også barn.Innvandring demper dermed eldrebølgen.
NETTO INNVANDRING PER 1000 INNBYGGERE ÅR 2000NETTO INNVANDRING PER 1000 INNBYGGERE ÅR 2000
0–5 Mer enn 5Mer enn 5
Kilde: SSB 2004
Netto utvandringNetto utvandring
• Netto innvandring kan øke
innbyggertallet.
• Netto utvandring kan minske
innbyggertallet.
G.1.22 Befolkningsvekst i Europa
G.1.23 Land og hovedsteder
i Europa
G.1.1 Fortelle – Granske – Gruble