Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens ... · PDF fileDu har kommet langt - Du...
Transcript of Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens ... · PDF fileDu har kommet langt - Du...
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
1
Modulteksten:
Vurdering som en del av lærerens
undervisningspraksis
”Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø” er en fortsettelse av fjorårets tema om
RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste kompetansene innen
klasseledelse er å kunne lede et undervisningsforløp eller elevenes læringsprosess.
Vurderingselementet er en viktig del av denne prosessen.
Nasjonalt er det satt i gang flere prosjekter som handler om å utvikle skolens og
lærernes vurderingspraksis. Tidligere forskning (Dale og Wærness, 2006) har blant
annet pekt på at en stor andel elever ikke er gjort kjent med målene eller hva som
vektlegges i vurderingen. Satsingen i det nasjonale prosjektet ”Vurdering for læring”
(2010-2014) vektlegger særlig fire prinsipper:
Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem
Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på
arbeidet eller prestasjonen
Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg
Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å
vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling
På bakgrunn av forskning og de fire prinsippene omhandler denne modulen omhandler
hvordan man kan jobbe med vurderingsverktøyet ”Mål, kriterier og kjennetegn på
måloppnåelse”. I dette arbeidet blir det viktig å definere klare læringsmål, sikre at
elevene forstår hvilke læringsmål de skal oppnå og hva som vektlegges i vurderingen,
samt hvordan man underveis gir gode former for tilbakemelding som hjelper eleven til å
nå målet.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
2
Målet med modul 3 vil derfor være
Å skape en bevissthet hos lærerne om hvordan man som leder av et
undervisningsforløp kan jobbe med mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse
som et vurderingsverktøy.
Å utveksle erfaringer og ideer (både fra litteraturen og kollegaer) som kan bidra
til å styrke egen undervisningspraksis.
Å planlegge og lede et undervisningsforløp
Undervisning kan beskrives som de aktivitetene en lærer utfører for at elevene skal nå
målene i læreplanen. For å sjekke at en aktivitet du planlegger kan fremme læring, kan
du stille deg spørsmål som (Slemmen 2010):
- Hvordan vil denne aktiviteten støtte elevenes læring?
- Hva vil elevene lære av denne aktiviteten?
God undervisning vil alltid inneholde noen sentrale elementer. Klarhet og struktur er to
av dem, og henger tydelig sammen med klasseledelse. Brophy (2006) fremmer
læringsforventninger og konsistent undervisningsinnhold som viktige faktorer for å
fremme læring.
- Læringsforventninger: gjennom å tydeliggjøre hvilke resultater eller mål som skal
nås og hvilke læringsstrategier elevene kan bruke for å oppnå disse.
- Konsistent undervisningsinnhold: innholdet må forklares tydelig, der man er
særlig oppmerksom på strukturer og sammenhenger.
Dette støttes av andre forskere som trekker frem at tydelige læringsmål har en positiv
effekt på elevenes læring (Hattie, 2009; Black og William 1998, Nordenbo m.fl 2008).
Planlegging av et undervisningsforløp skaper behov for å vurdere mange ulike faktorer.
Den didaktiske relasjonsmodellen (se kap 3.2 i vurderingsheftet) er ett redskap man
kan benytte seg av. Der relateres arbeidsmåtene til blant annet innholdet og målet.
Videre må man planlegge hvordan man skal gi tilbakemelding til elevene og hvordan
elevene skal involveres i vurderingsprosessen. Skjemaet under er et eksempel på et
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
3
redskap for undervisningsplanlegging, der vurdering er en tydelig del av denne
planleggingen. Forklaring på de ulike momentene følger i kapitlene etter skjemaet.
SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING
Undervisningsplanlegging Konkretisering
Kompetansemål Kompetansemål fra Kunnskapsløftet
Mål for en periode Målformulering for et tema i en periode. Denne
målformuleringen kan stå på klassens ukeplan eller på
tavla.
Mål for en eller flere timer i
perioden
Konkret beskrivelse av hva elevene skal lære den
enkelte timen for å nå målet for perioden.
Elevinvolvering knyttet til utvikling
av mål
- Hvordan sikrer jeg at elevene
har forstått
målformuleringene?
For at det skal skje læring må elevene forstå hva de
skal lære og hva de må gjøre for å tilegne seg læringen.
Beskriv hvordan du vil sikre elevenes forståelse.
Vurderingskriterier
- Hva blir eleven vurdert ut i
fra?
En beskrivelse av vurderingskriteriene.
(se eksempelet for leserinnlegg)
Dette må være kriterier eleven lett kan forstå.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
4
Kjennetegn på måloppnåelse
- I hvilken grad møter elevens
arbeid kriteriene for
målformuleringen?
- Hvordan støtte læringen til
de elevene som ikke når opp
på laveste nivå?
En beskrivelse av hva som kjennetegner de ulike nivåene
på veien mot oppnåelse av målformuleringen.
Barnetrinnet:
Du har kommet langt - Du er på god vei - Du er i gang
Ungdomstrinnet:
Karakteren 5 og 6 – karakteren 4 og 3 – karakteren 2
Elevinvolvering knyttet til
vurderingskriteriene
- Hvordan skal jeg involvere
elevene?
En beskrivelse av hvordan elevene skal involveres i
utarbeidelsen av vurderingskriteriene
Elevaktivitet/læringsaktivitet
- Hva skal elevene gjøre for å
vise sin læring?
Muntlig fremlegg, rollespill, skriftlig innlevering,
skriftlig/muntlig prøve, veggavis, plakat osv
Elevens vurdering
- Hvordan skal jeg involvere
elevene i egen
læringsprosess?
Eks: egenvurdering, kameratvurdering, responsgrupper,
samarbeid i grupper osv.
Beskrivelse av hvilke aktiviteter du har valgt.
Formativ lærervurdering
- Hvilke vurderingsverktøy skal
anvendes underveis?
Viktige spørsmål å ha med seg:
-Hvordan gi tilbakemeldinger som
forteller elevene om kvaliteten på
Eks: Elevsamtale, samtale om faglig utvikling,
tilbakemelding, prosessvurdering (1.utkast, 2.utkast
osv)
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
5
arbeidet eller prestasjonen?
-Hvordan gi elevene råd om hvordan
de kan forbedre seg?
Summativ lærervurdering
- Hvordan skal jeg
kommunisere den summative
vurderingen til eleven og
eventuelt foresatte?
- Hva skal jeg gjøre for å
fokusere på læring,
progresjon og fremgang?
(Få summative
vurderingsformer til å
brukes som vurdering FOR
læring)
Vurderingsskjema, halvårsvurdering, muntlig, skriftlig
på innleveringen, vurderingsbok, digitalt, karakter (på
ungdomstrinnet)
Evaluering av planleggingen og
utprøvingen
Konkretisering
Utvikling av lærerens egen praksis
- Hvordan kan jeg bruke
resultatene fra
elevvurderingen til å
videreutvikle egen
undervisningspraksis?
- Hvilke erfaringer må jeg ta
med meg videre?
Beskrivelse av mulige tiltak
(Dette skjemaet er videreutviklet fra Slemmen, 2010 s 92)
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
6
Nå følger en nærmere beskrivelse av hvordan man kan arbeide med de ulike punktene i
planleggingsskjemaet.
1. Hvordan arbeide med målformuleringer?
For å vite hvordan du skal vurdere, må du først vite hva elevene skal lære. For at
elevene skal kunne lære, må de vite og forstå hva de skal lære.
I norsk skole er det kompetansemålene i Kunnskapsløftet som gir klare føringer for
elevens læring. Men disse målene må brytes ned til mer presise delmål. Det er noen
hovedprinsipper det vil være viktig å følge når man skal formulere læringsmål for
undervisningen:
- Målene skal være tydelige, konkrete og forståelige både for lærer, elever og
foresatte.
- Målformuleringene skal kunne danne et grunnlag for dialog mellom de tre nevnte
partene.
- Målformuleringen må gi rom for at elevene kan bruke ulike veier for å nå målet.
- Målet må være målbart, slik at man kan vurdere om eleven har nådd målet.
Mange lærere er ofte mer fokusert på hva elevene skal gjøre, enn hva de skal lære. Det
er viktig at man da planlegger for læring, og ikke for aktivitet (Slemmen 2010).
Videre er det helt avgjørende å lage oppgaver som gjør elevene i stand til å nå
læringsmålet, for så å vurdere om målet er nådd.
Du kan lese mer om emnet i …
Kapittel 8 i ”Vurdering for læring i klasserommet” av Trude Slemmen (2010) beskriver
nærmere hvordan man kan arbeide med mål og hvordan man kan involvere arbeidet med
elevene i dette.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
7
2. Hvordan utvikle kriterier og kjennetegn på måloppnåelse?
Elevene kan bare nå et læringsmål hvis de har forståelse av målet og kan vurdere hva de
må gjøre for å nå det (Black m.fl 2006, Hattie 2009).
Vi kan bevisstgjøre elevene om de krav og forventninger som stilles ved å:
o utvikle og angi kriterier for hvilke områder de vil bli vurdert i. Kriteriene
hjelper elevene til å holde fokus på det som er sentralt i stoffet denne gangen og
hva vurderingen vil fokusere på.
o utvikle konkrete kjennetegn på hvor langt elevene har kommet i arbeid mot
målet/delmålet innenfor de kriteriene som er valgt. Kjennetegn på måloppnåelse
er altså en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til
kompetansemål i læreplanen (Prosjektet Bedre vurderingspraksis).
Det er ulike måter å utvikle kriterier og kjennetegn på måloppnåelse på. Noen ganger vil
læreren gjøre dette i forkant av undervisningen, andre ganger vil dette gjøres i
samarbeid med elevene. Hvor mange nivåer man ønsker å dele kjennetegnene inn i, er
også en diskusjon. Noen ganger kan to være nok, særlig på småskoletrinnet. Hvilken
benevnelse de ulike nivåene skal ha, er det heller ingen klare nasjonale føringer på. Noen
bruker ”lav – middels – høy”, andre bruker ”er i gang – på vei – kommet langt”. Det finnes
også flere eksempler.
I veiledningene til Kunnskapsløftet står det blant annet:
Hvis du har definert kjenneteikn for kva det vil seie å nå eit læringmål, bør du la
vurderinga ta utgangspunkt i desse kjenneteikna.
Kjenneteikna må gjerast kjende for elevane og vere synlege i klasserommet, til dømes
på ein plakat eller ei sjekkliste. Du må gå munnleg igjennom med elevane kva
kjenneteikna er. I tillegg kan elevane få kjenneteikna utdelt, til dømes på vekeplan og
periodeplan slik at foreldra kan ta del i arbeidet.
Kjenneteikn kan vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar mellom lærar og elev.
Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftleg dokumentasjon av kompetansen til kvar
enkelt elev, til dømes som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommar.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
8
Skjemaet under er et eksempel på hvordan mål, kriterier for måloppnåelse og
kjennetegn på måloppnåelse kan settes opp.
KOMPETANSEMÅL 9.trinn (Tolkende opplesing):
- gjennomføre enkle presentasjoner, tolkende opplesning, rollespill og
dramatisering
Vurderings
kriterier
Kjennetegn på lav
måloppnåelse
Kjennetegn på middels
måloppnåelse
Kjennetegn høy
måloppnåelse
vekt
Innlevelse Dårlig forberedt
Ingen innlevelse
Prøver å få tonefall i replikker
Litt innlevelse ellers
Variert tonefall
God innlevelse
40%
Flyt Stopper ofte opp
Må begynne på samme
ord/setning flere ganger
Ujevn kvalitet, enkelte
setninger flyter godt
Stopper opp på vanskelige ord
Kan teksten godt – har
god flyt (“passe”
tempo)
Snakker tydelig
40%
Tid For langt eller kort Ligger rundt 2 min Ligger rundt 2 min 10%
Innhold Ingen replikker Dialoger og spenning Dialoger, spenning og
fine skildringer
10%
I dette eksemplet har læreren også valgt å vekte hvor mye hver del teller.
Du kan les mer om emnet i …
I veiledningene til Kunnskapsløftet finner dere eksempler innenfor hvert
undervisningsfag:
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
9
3. Hvordan involvere elevene i å lage kriterier?
Her viser vi til materiellet som ligger på ”Vurdering for læring”. Ta utgangspunkt i
filmen fra Hasle skole: http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Eksempler-fra-
praksis/Film-Hasle-skole/
I denne filmen får vi gode eksempler på hvordan man kan involvere elevene i å utarbeide
kriterier og kjennetegn på måloppnåelse innenfor brevsjangeren. I oppsettet under har
man forsøkt å dele prosessen inn i fire faser (Slemmen, 2010 s.106 og Vurdering for
læring-sidene hos Udir):
1. Idémyldring: Spør elevene hva som kjennetegner et brev. Be dem om å fortelle hva de
mener bør være med i et brev. La elevene diskutere dette to og to før du ber dem om å
komme med forslag. Skriv ned alle forslagene på tavlen, slik at elevene kan se ideene
samlet. Legg gjerne til ord selv, dersom det er noe elevene har glemt. Husk at det er du
som styrer denne prosessen. Det er viktig at du på forhånd har tenkt igjennom forslag
til kriterier.
2. Sortering og kategorisering: Gå igjennom alle punktene og kategoriser dem i grupper.
Spør elevene først om det er noen av ideene som betyr det samme. Eksempler på dette
kan være: tittel og overskrift eller navn og signatur.
3. Utarbeid en oversikt: Du kan så lage en oversikt der vurderingskriteriene settes opp,
slik at elevene kan se resultatet.
4. Legg til og gjør om: Dersom det er noe elevene har glemt, kan du ta det med til slutt.
Den ferdige oversikten med kriterier – altså hva som skal vurderes - kan så siden
brukes for å vurdere elevene og de kan bruke kriteriene til å vurdere seg selv eller
vurdere hverandre (Gregory mfl. 1997).
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
10
4. Hvordan involvere elevene i vurderingsarbeidet?
Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere eget arbeid, egen faglige
utvikling og egen kompetanse (jf. § 3-12). Å hjelpe elevene til å snakke sammen om
læring og gi tilbakemeldinger på hverandres arbeid kan bidra til at elevene lærer å
reflektere rundt hva som er godt arbeid og hva som bør jobbes mer med. De lærer å
jobbe sammen og ha tillit til hverandre ved å skape et felles vurderingsspråk. Samtidig
kan de lære hva de skal se etter og bli flinkere til å gi konstruktive tilbakemeldinger (jf.
Black mfl. 2006).
Fra veiledningene til Kunnskapsløftet står det:
Når elevane kjenner læringsmåla og kjenneteikna på måloppnåing, kan dei delta i
vurderinga av sine eigne strategiar. Dei kan da fylle ut eit registreringsskjema for
lesestrategiar, der alle læringsmåla er dekka.
Dette må skje med større eller mindre grad av støtte frå deg. Skjemaet er då
grunnlaget for kjenneteikna:
Læringsmål Du har kome langt Du er på god veg Du er i gang
Nytte utvalde
lesestrategiar
målretta
Eg har nytta dei fleste
lesestrategiane og
tenkt gjennom korfor
eg har nytta dei.
Eg har nytta fleire
av dei aktuelle
lesestrategiane.
Eg har nytta nokre
av dei aktuelle
lesestrategiane
Om man skal videreføre eksempelet fra Hasle skole og kriteriene for brev, så er dette
en måte å involvere elevene til å drive egen vurdering på:
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
11
Mål: Du skriver brev med riktig brevoppsett
Vurderingskriterier – det skal vurderes om… Din
vurdering
----------
vurdering
Lærerens
vurdering
Du skriver hvem det er til på riktig sted.
Du skriver hvem det er fra på riktig sted.
Du skriver sted og dato til høyre på riktig sted.
Du skriver en innledning hvor du forteller hva
brevet skal handle om.
Du deler opp i avsnitt der det passer.
Du argumenterer for din sak og begrunner dine
meninger.
Du avslutter brevet hvor du oppsummerer saken.
(Eksempelet er hentet fra:
http://www.udir.no/PageFiles/Vurdering%20for%20laring/Dokumenter/Dokumenter_filmer/2/Hasle_krite
rier_brev.pdf)
Du kan lese mer om emnet i …
Les i heftet ”Vurdering for læring” på side 18-21
Se også tekst og eksempler på nettsiden til ”Vurdering for læring”:
http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Vurderingsverktoy/Slik-kan-du-involvere-elevene-i-
egen-laring/
Kapittel 12 i ”Vurdering for læring i klasserommet” av Trude Slemmen (2010) beskriver
nærmere hvordan egenvurdering kan fremme refleksjon og læring, samt at det gis ulike
eksempler på egenvurdering.
Kapittel 13 i ”Vurdering for læring i klasserommet” av Trude Slemmen (2010) beskriver
nærmere hvordan man kan bruke hverandrevurdering på en læringseffektiv måte.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
12
5. Hvordan videreutvikle egen undervisningspraksis?
Innholdet i kapittel 3 (s. 37 – 46) i heftet, som dere har lest i forbindelse med modul 2,
dreier seg akkurat om dette. Den informasjonen du får gjennom vurderingsarbeidet bør
også brukes til å rette blikket mot egen praksis. Både figuren på s. 37 og den didaktiske
relasjonsmodellen på s. 43 gir konkrete innholdskomponenter man kan belyse i egen
praksis og vurdere. Er det noe i min undervisningspraksis jeg bør videreutvikle for å
skape en enda bedre mulighet for læring for mine elever? Her vil det være viktig å både
se på de didaktiske elementene (i den didaktiske relasjonsmodellen kapittel 3.2) og
elementene som ligger innenfor læringsmiljøkategorien (som relasjoner, klasseledelse,
skole-hjem, forventninger til elevene osv i kapittel 3.1)
Du kan lese mer om emnet i …
Kapittel 3 i heftet ”Vurdering for læring”
Kapittel 17 i ”Vurdering for læring i klasserommet” av Trude Slemmen (2010) beskriver
nærmere hvordan du kan få tilbakemelding på din egen praksis og hvilken betydning
erfaringsdeling har for vurdering for læring.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
13
Litteratur:
Black, P., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B. og Wiliam, D. (2006): Assessment for
learning: putting it into practice. Open University Press.
Black, P. og Wiliam, D. (1998). Inside the Black box. Raising Standards Through
Classroom Assessment. http://weaeducation.typepad.co.uk/files/blackbox-1.pdf
Brophy, J. (2006). Observational Research on Generic Aspects of Classroom Teaching.
In: P.A. Alexander og P.H.Winne (red): Handbook of educational Psychology. New
Jersey
Dale, E.L. og Wærness J.I. (2006). Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo:
Universitetsforlaget
Gregory, K., Cameron, C. og Davies, A. (1997): Setting and using criteria. For use in
middle and secondary classrooms. British Colombia: Connections Publishing.
Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to
achievement. London: Routeledge
Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifkikci, N., Wendt R.E. & Østergaard, S. (2008).
Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole : et systematisk
review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo (2. opl. ed.). [København]:
Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for
Uddannelsesforskning.
Slemmen, T (2010). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: yldendal norsk forlag
AS.