Misjonsbladet 3 2015

3 - 2 0 1 5 • Å R G A N G 1 1 2

MENIGHETEN:Bjorbekk misjons-

menighet

AKTUELT:MISJONSFORBUNDETS DAG

PORTRETTET:

Turid Skjerve Leksbø

KRISTEN SKOLE

Salem misjonsmenighet i Kristiansand opplever stor vekst av småbarnsfamilier. Det er ikke helt tilfeldig, forteller pastor Gjermund Igland.

Organ for Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Utgitt siden 1904. I 2014 utgis fire nummer.

KONTAKTINFO E-post: [email protected] Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo Telefon: 23 32 57 50

ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg [email protected] Telefon: 41 22 88 88

REDAKSJONSMEDARBEIDER: Rachel Olsen [email protected]

GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com

TRYKK: Reklamehuset Wera, Porsgrunn wera.no

Svane- merket trykkeri

Bladet er trykket med 100 g G-Print og 170 g Multiart silk for omslaget.

OPPLAG: 4.500 stk.

ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig som pdf fil på hjemmesiden misjonsforbundet.no/misjonsbladet

ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Ta kon-takt med redaktør eller til [email protected]

REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Vær-varsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten.

FORSIDEFOTO: Turid Skjerve Leksbø (foto: Trond Filberg)

NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 4-15 har planlagt utgivelse i november. Frist for innsending av stoff er 16. okto-ber. Tips og artikler kan sendes til [email protected].

www.misjonsbladet.no

34

45

48

30 INNHOLD 3-15

HOVEDSAK: KRISTNE FRISKOLER20 Til glede og besvær

22 Fagerhaug oppvekstsenter

25 Kristenboble?

FASTE POSTER: 4 Kommentarer

Leder – Generalt – Ord&Bønn

7 Speiderkonsulenten

8 Menigheten Bjorbekk misjonsmenighet

29 VI MØTER

30 Vekst 2020

36 www.misjonsforbundet.no Saker fra hjemmesidene

40 Portrettet

48 FOLK

51 Punktum

AKTUELT:6 Viggo og Chris for tweens

35 Bli en Vekst LØFTER

45 Enhet i Tuddal

50 Touchpoint startet i Oslo

Foto: Lasse Bernsen32

Iår er vi halvveis i Vekst 2020-satsingen. Dette gjør vi som et svar på Jesu befaling om å gå ut i all verden og gjøre disipler. Utgangspunktet for Misjonsforbundet

og alt vi gjør, håper og tror på, er Guds åpenbaring. Gud har i sin nåde og kjærlighet gitt oss Bibelen der Hans vilje og hensikt for menneskene er åpenbart. Bibelen har derfor alltid hatt en sentral plass i Misjonsforbundet, og i våre menighetsprinsipper står det at «Bibelen er menig-hetens eneste rettesnor for tro, liv og lære». Når vi snakker om utdanning og trosopplæring i kristen kontekst slår ofte den sekulære forståelse av ut-dannelse inn, der målet er å tilegne seg kunnskap. På en eksamen så er det eneste som teller hva du formidler av informasjon, og at du kan resonere godt i forhold til den informasjon du har fått gjennom studiene. Paradoksalt nok vil selv en eksamenskarakter i etikk bli satt etter disse premissene. Om faget faktisk har bygd studentens karakter, vil ingen stille spørsmål ved. De to vanligste måtene vi møter Bibelen på, er for det første å søke informasjon. Hvor står de ti bud? Hvem var Moses? Hvor mange dager er det fra påske til pinse? Vi vil gjerne mestre og vise at vi forstår. Den andre måten er å søke løsninger på akutte proble-mer og situasjoner i livet. Vi leter etter de skriftstedene som vi tror passer situasjon. Begge disse tilnærmingene har sin plass, men dersom dette blir det dominante perspektivet kommer vi ikke videre fra å «kontrollere

LED

ERGENERALT

HVA LØFTER DU OPP? For litt over to år siden løftet jeg opp et lite barn. Den lille gut-ten var bare et par måneder gammel. Hjelpeløs lå han i mine armer, helt avhengig av at noen så ham og ga ham alt han trengte. Da han bare var noen uker gammel mistet han sin viktigste livslinje, sin biologiske mor. Hun døde helt plutselig. Hvordan skulle hans oppvekst bli nå? Sammen med den nyfødte guttens nærmeste, ble min fami-lie viktige støttespillere som sørget for at omsorg, mat og helse ble ivaretatt. Ett år senere løftet den lille gutten sine egne armer, tok tak i mine fingre og trippet noen raske, små steg på egne bein over gulvet. Han slapp tak i meg og stod selv, litt svaiende. Misjonsforbundets prioritering av leder- og menighetsutvik-ling gir muligheter for sunn vekst. Satsingen Vekst 2020 hand-ler om å ta livet fra Gud på alvor. Om å følge opp behovene for det som er født. Om å se mulighetene for å styrke det livskraf-tige. Vi løfter fram en felles tro om at Guds vekst skjer når vi er villige til å legge til side vårt eget. Da handler det ikke om å prestere eller kreve, men å leve ut det Gud har gitt oss. Vi har ulike roller og oppgaver. Noen planter, andre vanner i Guds hage. Misjonsbladet forsøker denne gangen å vise noe av bredden i veksten, både i nye og gamle miljøer. Det nystartede arbeidet Touchpoint blant unge voksne skyter fart. Men også i den liv-lige 70-årige menigheten i Aust-Agder får den nye generasjonen plass og prioritet i en kultur som forener generasjonene. Den tradisjonelle misjonsmenigheten Salem i Kristiansand så at noe måtte skje for å skape et attraktivt miljø for småbarnsfa-miliene. De våget å legge forhold til rette for ny vekst, og vi har snakket med to av mødrene som er midt i babyboomen. Ved skolestart i år besøkte Misjonsbladet friskolen Fager-haug i Stjørdal. Hvorfor velger menigheter og trossamfunn å starte kristne friskoler? Gir det en annen oppvekst for barna? Å våge seg inn i nye utfordringer, har gitt Turid mulighet til å vokse som menneske. Å være Oslo-pastor, småbarnsmor, psy-kologistudent og festivalprodusent fyller dagene hennes. I bla-dets portrett forteller hun om hva hennes egen oppvekst betyr for voksenlivet. En ung gutt hadde en gang med seg matpakke på tur med

Jesus. Han tok guttens brød og fisk, løftet blikket i bønn og lot disiplene dele ut matpakken til en hel folkemengde som ble mette. Ser vi mulighetene i den neste generasjonen? Hva løf-ter vi opp i våre hjerter?

Ordet

ANSVARLIG REDAKTØR

OG KOMMUNIKASJONSLEDER

som former oss

4 MISJONSbladet 3-15

teksten» til posisjonen der vi lar Bibelen lese oss og forme våre liv. Vi er ikke primært bibellesere for å søke informasjon, men for å oppleve transformasjon. «Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv» (Joh. 5,39-40). Dette er tøffe ord fra Jesus til sin egen samtid. De hadde tekstene som omtalte Ham, men måten de studerte dem på hindret dem i å se Ham. Kan vi stå i fare for å gjør det samme? Jeg vil mene at det er en overhengende fare for at vi gjør det om vi ikke møter Bibe-len med ydmykhet og vilje til å la den lese oss. Vi vil så gjerne være eksperter som har kontroll og forstår. Jesus kaller oss aldri til å bli hans eksperter, men å bli hans disipler. Det er kun disippelen som vil oppleve at Bibelen blir «mat» for livet. Eksperten vil «sulte ihjel foran brødboksen». Skal vår kirke lykkes så Gud gir oss vekst, må Bibelen være vårt primære treffsted med Jesus Kristus. Det er her Ordet kommer oss i møte, taler til oss og former oss i sitt bilde.

ORD & BØNN

Barn og elev

Foto: Trond Filberg

Å bli en kristen og å leve et liv som kristen innebærer to ting: for det første å ta imot en gave helt gratis med to tomme hender. En blir ikke Guds barn av egen fortjeneste, kun av nåde: Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettfer-diggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror (Rom. 4, 4-5). For det andre er en kristen en disippel, en elev, en etterfølger av Jesus. Disippelen har Jesus som herre og lever i en livslang læ-rings og formingsprosess der målet er å bli mer lik læremesteren: Herren Gud har gitt meg disiplers tunge så jeg kan styrke den trette med et ord. Morgen etter morgen vekker han mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis (Jes. 50. 4). Å være en kristen er altså på samme tid å være barn og disip-pel: å ha Jesus både som frelser og herre. De to sannhetene kan ikke rives fra hverandre, men rekkefølgen på dem er viktig. Grunnlaget for alt disippelliv er nåden, barnekåret som gis til den som ikke klarer å leve opp til disippellivets krav i egen kraft. Dette er spesielt viktig å holde fast på når vi som disipler ikke strekker til verken i forhold til Gud eller mennesker. Vi er frelst av nåde. Nåden og barnekåret er grunnen vi står på og huset vi bor i. Vår stilling «i Kristus» kan ingen ta fra oss. Den stillingen har Kristus vunnet for oss, og den holder i liv og død (Lukas 23, 42-43)! Disipler er de som lever av Guds nåde! Disippellivet er en livslang læringsprosess der Jesu karakter-trekk gradvis blir meislet ut i elevens liv. Disiplene representerer Jesus i denne verden. Han vil bruke vår tunge til å styrke de trøtte og motløse omkring oss. Hver morgen vekker han våre fysiske og åndelige ører for at vi skal høre, forstå og adlyde hans vilje og oppfatte våre medmenneskers behov. Barnet og disippe-len lever av nåden og sprer Guds nådes frukt i vår verden. Det er bruk for oss!

INGRID ESKILT

FØRSTEAMANUENSIS

ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE

ØYVIND HARALDSEID, GENERALSEKRETÆR

som former oss

5MISJONSbladet 3-15

– Trosforsvar er viktig, mener Viggo Klausen og Chris Duwe. De har derfor samarbeidet om en DVD som tar opp de litt vanskeligere spørsmålene i kristentroen. DVD-en er nå til salgs på Hermon forlags nettsider og har allerede solgt i over 400 eksemplarer.

VIGGO KLAUSEN OG CHRIS DUWE kunne stolt presentere Misjonsforbundet UNGs nye satsing, DVD-en "Viggo og Chris for tweens", under årets Liv & Vekst.

Sammen har de bred erfaring fra barne- og familiearbeid og har sett et behov for å øke barnas bevisstheten rundt hva vi som kristne faktisk bygger vår tro på.

Eksistensielle spørsmålDVD-en er laget hovedsakelig for barn i alderen før tenåringsalderen. Språk og form er derfor tilpasset for å fenge denne aldersgruppen og ta opp eksistensielle spørsmål på en enkel og forståelig måte. Hør følger vi guttene Anders og Vegar, som stiller aktuelle og alvorlige spørsmål ved troen. «Er alt relativt?», «Kan vi stole på Bibe-len?» og «Hvorfor fikk vi fri vilje?" er noen av temaene som tas opp. Med andre ord spørsmål mange kristne stiller seg på et tidspunkt i livet, og ikke minst som vi må

forholde oss til i samtale med mennesker som ikke deler vår tro.

Godt samarbeidDuwe har solid bakgrunn fra apologetikk (trosforsvar) og har sammen med sin tro-faste venn Øystein, gitt ut en rekke CD-er og reist landet rundt for å underholde og undervise barn. Han var derfor en natur-lig samarbeidspartner da Klausen ønsket å gi ut en ny DVD rettet mot tweens. Under årets Liv&Vekst hadde Duwe og Klausen et seminar hvor de presenterte DVD-en og samtidig virkelig utfordret tilhørernes trosbevissthet.

Solid tro – Hva bygger du din tro på? spurte Duwe under seminaret. Han oppmuntret

NYHET

DVD-slipp for TWEENS


kristne til å være nysgjerrige og våge stille spørsmål ved sin tro. Han presenterte deretter velbegrunnede byggesteiner for troen: Gud som skaper, Gud i historien, Bibelens troverdighet og våre egne opple-velser med Gud. – Jeg foreslår at vi bygger vår tro, ikke bare på det som er inni oss, men også på det som er utenfor. Det er viktig med opplevelser, men hvis det er alt, blir det litt tynt når folk stiller spørsmål ved troen vår, sa Duwe, som virkelig satte i gang tankeprosesser hos tilhørerne som var både voksne og unge. Gjennom denne DVD-utgivelsen tar UNG virkelig barna på alvor. Man lærer at troen er noe som tåler spørsmål og som kan baseres på mer en bare følelser og opplevelser.

TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN

DA PADEN POWELL, STIFTEREN av spei-derbevegelsen, ble spurt om hvor religio-nen kom inn i speiderarbeidet, svarte han: Religionen kom ikke inn i speideren. Den var allerede der. Det er en grunnleggende faktor bak speiderbevegelsen og ledertre-ningen. Speideren er basert på kristendom, men likevel er det ikke alle speidergrupper som opptrer som «en kristen gruppe» med fokus på Gud og Hans ord. Speidergrup-pene i Misjonsforbundet løfter fram Guds ord. Samtidig som vi trener ledere, så trener vi også disipler. Det er ikke alltid du ser det utenfra, men speideren er en viktig arena for disippeltrening. Noen kan spørre om hvorfor vi ikke har en enda sterkere kristen profil. På våre speidermøter er det ofte ikke satt av mer enn fem minutter til en andakt i tillegg til speiderbønnen. Er det for lite for å trene disipler? Husk da på at i speideren jobber vi på en annen måte enn for eksempel i søndagsskolen. Jeg liker å se på forkynnelsen i speide-ren som et levd liv med speiderledere som gode forbilder, og som har gode verdier som bygger på Guds ord og Speiderloven. Til og med ikke-kristne ledere er gode for-bilder som viser respekt for Guds ord. I tillegg til forkynnelsen gjennom hvordan lederne oppfører seg og bryr seg om speiderne, så får speiderne selv prøvd seg med å holde andakt. Siden andaktene er så korte, blir det en lav terskel for at de nye kan prøve seg. Det blir det disipler av.

Anita D. Isaksen Speiderkonsulent i MSK

Speideren som disippel- arena

FAKTA n "Viggo og Chris for tweens" inneholder ni forskjellige episoder som hver varer om lag 10 minutter.

n I coveret til DVD-en følger med et nytt ressurshefte for tweensledere. Heftet inne-holder 30 sider med veiledning, spørsmål til samtaletiden, forslag til aktiviteter og opp-legg for fordypning til hver episode.

n DVD-en er utgitt av Misjonsforbundet UNG i samarbeid med Ungdom i Oppdrag og ble lansert sommeren 2015.

n Undervisningsopplegget er en del av tros-opplæringsplattformen «Levende Tro»

n Viggo Klausen gav i 2013 også ut en DVD rettet mot de litt større barna, ”Viggo for tweens”. Den tok opp temaer som Finnes det bevis?, Stillhet og Hva drømmer du om?

DVD-ene kan bestilles fra Hermons nett-butikk, www.hermon.no eller via UNGs nettsider, misjonsforbundet.no/ung.

Chris Duwe er for de minste mest kjent fra duoen ”Øystein og Chris.”

DVD-slipp for TWEENS

Viggo og Chris tok det offisielle plateslippet helt bokstavelig under årets Liv&Vekst.

7MISJONSbladet 3-15

BJORBEKK MISJONSKIRKE, BETEL

og lav terskelMed åpen dør

MENIGHETEN


Godt synlig i veikrysset på Bjorbekk ligger Bjorbekk misjonskirke, Betel. Den hvite bygningen med kors på veggen og menneskene inni den, er en naturlig del av nærmiljøet.

og lav terskelMed åpen dør

9MISJONSbladet 3-15

Energinivået er skyhøyt når me-nighetens ungdomsarbeid Betel Impact har sin første samling etter

sommeren. At det er første ungdomsmøte med ny ungdomsleder bidrar nok og til at spenningen er ekstra høy. Thomas Toft har akkurat startet i jobben som barne- og ungdomsarbeider. – Jeg ser veldig frem til denne høsten og tiden fremover, forteller Thomas entusias-tisk. Han er allerede blitt godt kjent med ungdommene og setter raskt stemningen med sitt gode humør. Etter et møte med andakt og sang inne, samles ungdomsgjen-gen ute på plenen på andre siden av veien fra menighetsbygget.

Let it go!Plenen tilhører et byggefirma som drives av en i menigheten, og brukes hyppig til ulike aktiviteter og samlinger, når været tillater det. I kveld er sommeren er varm, solen er på vei ned og knotten begynner å svirre i

>>

Ungdomsarbeider og energibunt Thomas Toft setter stemningen. Her får han med gjengen på en ”gruppe-selfie”.

gresset. Grillen tennes og det spilles danse-musikk over anlegget. Let it go, let it go! Ungdomsgruppen, med Thomas i spissen, bryter spontant ut i allsang når dansemusikken plutselig erstattes med den mer rolige og velkjente melodien. Steffen og Joakim er 14 år og har al-lerede vært med ett år i ungdomsarbeidet. De synes Betel Impact er en koselig plass å være på fredagskvelden og at det er et fint sted å ta med skolekamerater til. Ikke minst er de fornøyd med den nye ung-domslederen. – Han er kul. Og morsom. Vi liker at det skjer ting, forteller guttene. Ut fra ener-ginivået denne kvelden, ser det ut til at de skal få sitt ønske oppfylt fremover.

Rød løperSøndag to dager senere er det samlingsfest for hele menigheten. Her skal oppstarten etter ferien markeres, og det skal være of-

MENIGHETEN


>>

– Vi er en generasjonsmenighet. Barn, unge, voksne og eldre er sammen og respekterer hverandres stilPastor John David Wikstøl

Steffen og Joakim synes det er koselig på Impact! og at ungdomslederen er kul.

FAKTA BJORBEKK MISJONS-MENIGHET, BETEL

Lokaler: Naudebroveien 2, 4824 Bjorbekk

Hjemmeside: www.betelbjorbekk.no

Medlemmer: 165

Historie: I 1943 kom en mektig vekkelse over Bjorbekk og omegn. Lokalet Fredheim på Bjorbekk ble leid til en møteserie med Sverre Spakmo fra Misjonsforbundet og deltagere fra Arendal Misjonsmenighet. Fra og med første møte var det fullt hus med særlig mye ungdom. Møtene fortsatte hver kveld utenom mandagene utover høsten. 30.oktober 1943 ble menigheten stiftet med 37 medlemmer. Vekkelsen fortsatte i flere måneder og før jul samme år var med-lemstallet i den nye menigheten 68 med-lemmer. I 1953 fikk menigheten sitt eget kirkebygg, Betel. Bygget brukes den dag i dag, men er utvidet og totalrenovert flere ganger, senest i 2013.

Ansatte: John David Wikstøl, hovedpastor Thomas Torp, barne- og

ungdomsarbeider 80 % Jostein Medtveit,

ungdomsarbeider 20 %

Faste aktiviteter og samlinger:

Mandag: Bibelgruppe for kvinner, Samson Gym, åpen trening mellom 20 og 21, Sykkelgruppa (trim)

Tirsdag: Barnas Supertirsdag, øvelse for menighetskoret og bibelgruppe for menn. Formiddagstreff en tirsdag i måneden. Sykkel- gruppe (Team Samson)

Onsdag: Møte kl 19

Torsdag: Bønnemøte

Fredag: Fredagsklubben (4.-7. Klasse)Ungdomsmøte, Betel Impact! (7.klasse pluss)

Lørdag: Seniortreff sammen med Øyestad menighet en lørdag i semesteret. Konserter, fester osv. legges ofte til lørdager

Søndag: Hovedsamling med søndagskole

fisiell velkomst av Thomas Torp som er den nye barne- og ungdomsarbeideren. Pastor John David Wikstøl formelig strutter av stolthet og glede når han ønsker menigheten velkommen til møte. – Dette har jeg ventet lenge på! I dag har vi rullet ut den røde løperen ved inngangs-døra. For vi vil at alle, hele menigheten, skal føle seg velkommen, åpner John David fra talerstolen. Han leder menigheten i fellessang med kraftig, flott røst, mens hans kone, Pia akkompagnerer med flygelet. Etterpå får menigheten hilse på sin nye barne- og ung-domsarbeider. John David kaster sjongle-

ringsballer til Thomas, som symboliserer rollene han vil ha i menigheten. Til slutt sjonglerer Thomas med tre baller og høster applaus fra forsamlingen. Pia og John Davids datter, Rebekka, tar over flygelet, og sammen med lovsangs-gruppa leder hun menigheten i lovsang av litt nyere dato. «Gud, din skjønnhet, slår meg over ende..», stemmer menigheten i av hjertens røst. – Vi er en syngende menighet, forteller Pia og John David når de skal beskrive me-nigheten. – Når det gjelder sang og musikk, så kjører vi etter tospors-modellen: nytt og

Menighetens mangeårige pastor John David Wikstøl er godt likt både i menigheten og i lokalsamfunnet. Han er en trygg og romslig bauta, noe som gjenspeiler seg i menigheten.

Nystartet barne- og ungdomsleder Thomas Toft, med sin fru, Rebekka Lois Toft.

11MISJONSbladet 3-15

>>

Plenen utenfor benyttes ofte til fest og samlinger. Her er menigheten samlet til sommerfest.

Den nye barne- og ungdomsarbeideren Thomas Toft og hans kone Rebekka Lois Toft for forbønn og bibelord fra menigheten.

gammelt, salmer og lovsanger i lett blanding. Dessuten er vi en generasjonsmenighet. Barn, unge, voksne og eldre er sammen og respekterer hverandres stil, utdyper John David.

FamilievennligMed mamma Mona i lovsangen, er pappa Andreas Hurvenes alene om å passe lille Jenny. Han synes Betel er flinke til å ta vare på barnefamiliene. – Jenny liker godt å være her. Det gjør ikke noe om barna løper litt rundt før barnemøtet begynner, det er veldig fint sånn. Det er jo de som er fremtida, sier Andreas. Menigheten menighet er velsignet med flere foreldrene som tar ansvar for å få et godt barnearbeidet. Man får fort inntrykk av at også de eldre setter pris på de mange unge familiene som er her, noe som blir bekreftet etter en prat med et av de eldre ekteparene nede i kaféen etter møtet. – Vi trenger ungdommen. Alle som er her har krav på sin plass, de unge og de eldre. Men sammen er vi en menighet, sier Berit Tufte Sæther (74) engasjert. Hun og mannen Knut Sæther (83) har vært medlemmer i Bjorbekk misjonskirke Betel i tre år nå, men de har bodd i området og vært med i andre misjonskirker i mange år. De be-skriver menigheten som «en typisk misjonsforbundsmenighet,

MENIGHETEN

Berit Tufte Sæther (74) og Knut Sæther (83) mener de i misjonsmenigheten er velsignet med et unikt pastorpar i Pia og John David Wikstøl.


>>

Jenny Hurvenes (2) liker godt å være med på søndagsskolen. Pappa Andreas er glad for at barna har en fått god plass i menigheten.

De som kjenner John David forstår godt Berit og Knuts begeistring for sin pastor. I over 27 år har han vært pastor på Bjorbekk. Med sin milde personlighet, omsorg for mennesker og et brennende hjerte og entusiasme for Jesus, er han anerkjent i nærmiljøet, både av sine «menighetsbarn» og av folk utenfor menighetsbarn.

En livlig 70 åringFor to år siden feiret menigheten 70 år. Årsdagen ble markert med en stor fest for hele menigheten, og samtidig ble kirkebyg-gets nye påbygg innviet. Formann Audun Madsen beskrev da Bjorbekk som «en ikke bare levende, men en livlig 70-åring». Kanskje er nøkkelen til dette at arbeidet for barn og ungdom har vært sentralt i hele menighetens historie. John David fortel-ler at dette arbeidet fortsatt er høyt prioritert i menigheten. – Vi ønsker å være en lokal menighet for mennesker i alle aldre. Samtidig vil være en menighet som søker fellesskap og samarbeid med alt Guds folk. Vår visjon er å få være en brobyg-ger for alle menighetene i Arendal og området der vi bor. Vårt motto om Guds barns enhet og menneskers frelse er toppaktuelt for oss også i dag, toner det fra pastoren.


– Alle som er her har krav på sinplass, de unge og de eldre. Men sammen er vi en menighet.Berit Tufte Sæther

men kanskje litt mer karismatisk». Noe de ikke ser på som negativt!

Unikt pastorparIkke minst kan de ikke få skrytt nok av pastorparet Pia og John David. – De som pastorpar er helt unike. Man kan se at de jobber sammen som et team. Vi er heldige som har John David. Du vet, i en menighet er det alltid saker som skaper diskusjoner, men jeg tror ingen har noe imot John David.


Det har utviklet seg et miljø for fysisk aktivitet ut fra Bjorbekk misjonskirke. Samson Gym ligger i et rødt lite hus rett ved siden av menighetsbygget og er enkelt inn-redet med treningsapparater. Både gymmen og sykkelgruppene har fått en fast kjerne av mennesker, som er en god blanding av menig-hetsfolk og folk utenfra.

HOLDER FORMEN I MENIGHETEN

Audun Madsen og Karl Kristian Kristiansen er to av de ivrige trimmerne i sykkel-gruppen Team Samson.

Snø eller sol, disse karene skal ut på sin ukentlige tur, enten det er på hjul eller til fots. Fra venstre: Karl Kristian Kristiansen, Tonni Lindebæk, Olav Åsmund Birkedal, Carl Christian Bachke og Kristen Metveit. Foto:Signe M. Birkedal

– Det er en kjempefin plass å få møte mennesker. Man får en helt annen kontakt med folk. Det blir mange fine samtaler fra sykkelsetet, forteller Audun Madsen, menighetsformann og en av de mest ivrige trimmerne.

Møteplass – Vi har en gjeng som går eller sykler hver mandag hele året, så har vi en gjeng som trener på treningsstudio Samson. I tillegg er vi en gjeng som jeg er med i,

sykkelklubben Team Samson. Vi trener hver tirsdag og kjører litt hardere, forteller Audun. Team Samson har holdt på siden 2005, mens trimgruppen ble startet på initiativ av en i menigheten for seks år

siden. Team Samson har høyere tempo og deltar på ulike ritt, senest Birkebeinerrit-tet. Trimgruppen holder et lavere tempo, men er ikke mindre iherdige.

I snø og solHver mandag, med unntak av noen hel-ligdager, samles 8-10 faste deltakere på ut-siden av Betel. Sykkelturene er på mellom tre og fire mil. I vinterhalvåret tar gruppa beina fatt og legger ut på en skikkelig langtur. En mil skal tilbakelegges, aller helst i skogen med hodelykt, om det ikke er for mye snø. – Vi fant fort ut av at vi ville fortsette mandagsturene med å gå utover vinteren, forteller Olav Birkedal. Han har vært med i alle seks årene trimgruppen har eksistert og har regnet seg fram til at de nok har hatt rundt 290 turer i løpet av disse årene. Han er en av dem som har vært med på flest turer. For Olav er trimgruppen avgjørende for å holde seg i jevnlig fysisk aktivitet. – Hadde jeg ikke hatt denne gruppen, hadde jeg ikke gjort dette på eget initiativ, bedyrer han.

MENIGHETEN


BARNAS SUPERTIRSDAG er blitt en po-pulær og velkjent aktivitet i nærmiljøet på Bjorbekk. Annenhver tirsdags ettermid-dag samles barn fra området til sang, lek og andakt. – Det er en flott gjeng med rundt 50 barn og mange foreldre. Det er både barn som er kjent i menigheten og barn som ikke har noen naturlig relasjon til me-

TRESTEMT TRADISJONSKOR

SUPERT FOR BARNA

HOLDER FORMEN I MENIGHETEN

Til barnas store glede har Betel en egen hoppesklie, som benyttes på Supertirsdag og andre anledninger.

MENIGHETEN BLE STIFTET i 1943, og det tok ikke lange tiden ikke før Menighetsmusikken var i gang. Menighetsmusikken har vært aktiv i alle disse årene med ulike ledere. I 1991 byttet de navn til Betel Me-nighetskor og Pia Wikstøl ble leder. Hun er fortsatt leder for koret, som de siste årene har hatt om lag 30 medlemmer. Koret består av menn og kvinner i alderen 50 pluss og synger trestemt, akkompagnert av piano og bass-gitar. – Vi har variert musikk med salmer, sanger og gospel. Vi øver annenhver tirsdag og har noen ganger et korseminar en lørdag, forteller pastor John David som selv trives som kormedlem. Vi synger mest i egen menighet, men også litt i menighetene i dis-triktet. Av og til tar vi en tur til Østlandet eller Vest Agder og deltar i møter der etter som det kommer forespørsel.

nigheten, forteller hovedleder for Barnas Supertirsdag, Torild Ljøstad Bentsen. Barna er fra rundt tre år og til og med 4. klasse. En flott gjeng med 12 til 15 voksne er ledere for de forskjellige gruppene. – Hver gang starter vi opp med en fel-lessamling på omtrent 20 minutter. Vi synger, har en lek eller to, bursdagsbarn får komme frem og det er en andakt.

Deretter deler vi oss i grupper. De under skolealder går alltid på loftet og har hob-byaktiviteter. De som går på skolen blir delt i grupper og har hobby, matlaging, førstehjelp, turer og ballspill. I løpet av året har vi fellessamlinger som juleverksted, karneval, påskevand-ring og oppstart og sommerfest.

Disse to dukker stadig opp på Barnas Supertirsdag og på søndagskolen.

Foto: Arnfinn Nyland


Rubrikkannonser / egen annonse Kvinnefestivalen

UNDER VEIS

OSLO MISJONSKIRKE BETLEHEM 29 - 31 JANUAR 2016

– Vi er veldig spente og forvent-ningsfulle til denne festivalen!

Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og re-sten av festivalkomiteen ønsker Misjons-forbundets kvinner velkommen til Oslo misjonskirke Betlehem, 29.- 31. januar 2016. Allerede nå kan du melde deg på festi-valen og brosjyre med informasjon ligger vedlagt i denne utgaven av Misjonsbladet. Mandt-Anfindsen oppfordrer de som vet de ikke kan delta selv, til å ta ut brosjyren

og gi den videre til andre. – Vår erfaring er at festivalen alltid blir så mye større, flottere og vakrere enn vi klarer å se for oss på forhånd. Årets festival vil reflektere rundt det å være underveis, både i livet med Gud og i livet i verden. Det å være underveis krever at man er villig til endring, noe som ikke alltid er like enkelt.

www.misjonsforbundet.no/kvinnefestivalen2016

PÅMELDINGEN ER ÅPNET!

Det kan vi forsikre.

Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner.

Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet.

Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten.

Vi kan forsikre alt du eller dittkristne fellesskap eier og har.

Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER.

Når du sikrer verdier, skaper du verdier.

kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Friluftsmøter med romfolket, mat-utdeling, menighetsutvikling og samtaler med kjente og nye ledere fikk den øverste ledelsen for både det danske og norske Misjonsfor-bundet oppleve på sin reise i Ro-mania i mai. DE NORSKE OG DANSKE kirkelederne kom begeistret hjem og ser positivt på ut-viklingen og mulighetene både i Onesti og i Calarasi. Byen Onesti ligger i nordøstlige delen av landet, mens fylkeskommunen Calarasi ligger sydvest for Bukarest mot Svartehavet. – Det er godt å se at menighetsplan-tingen i Onesti utvikler seg, sier John Ni-elsen. Han er misjonsforstander i Dansk Missionsforbund. I mai sammen om med generalsekretær Øyvind Haraldseid og misjonssekretær Eilif Tveit fra Norge.

Styrket fellesskap – Besøket i Romania gav meg energi, uttrykker Øyvind Haraldseid som opp-levde at møtet med de lokale pastorene ga perspektiver på hva en lokal menighet kan bety for et lokalsamfunn.

Romania

Nye muligheter og vekst i Romania

– Åpenheten de viste oss og ydmyk-heten til å lære var spesiell. Samtidig er utfordringene forskjellige på de to stedene som vi besøkte. Samtalene ble derfor både nyttige og inspirerende, for-teller generalsekretæren.

Vekst i arbeidet – Jeg ser nye mennesker som ikke var i med for under to år siden. De nye har gode vitnesbyrd om sin tro, og samtidig er det nå et lite team med medarbeidere i barneklubben, sier Nielsen optimistisk. Misjonærfamilien Dorthe og Cornel Pascu og deres to barn er utsendt fra Danmark. Sist høst besøkte de Norge for å fortelle om arbeidet, og flere misjonsme-nigheter støtter arbeidet. Menighetsplan-tingen som nå er om lag fire år, er i vekst. På møtet lørdag kveld var det helt fullt med over seksti voksne og mange barn i kafelokalet midt i byen. Fredag kveld var det god stemning med over 25 barn.

Mulighetene i CalarasiI Calarasi besøkte lederne et arbeid med flere menigheter som står sammen i et fritt fellesskap, men som de siste årene har fått gode forbindelser til misjons-menigheter i Kristiansandsområdet. Fra

Norge møtte de pastor Jens Kåre Lindal og Vilhelm Langemyr med familiemedlem-mer. Det ble tid til kirkebesøk og deltagelse i gudstjenester der de norske deltok med hils-ninger og forkynnelse. Generalsekretær Haraldseid tenker at det ikke bare handler om hva vi kan bidra med fra Norge og Danmark. – Dette er venner som gir oss og våre skandinaviske kirker gode forbilder for begeistring i menighetslivet og konkret innsats med å hjelpe mennesker som har det vanskelig, uttrykker han. Møtet med de etterlatte barna i ett av de mange forfalne husene gjorde sterkt inntrykk. Foreldrene var reist langt vekk for å finne arbeid.

TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Eilif Tveit og Øyvind Haraldseid fra Norge, samt John Nielsen fra Danmark, reiste sammen en uke i Roma-nia for å se hvordan arbeidet har utviklet seg.


– Vi ser virkelig frem til at Ingunn star-ter hos oss, er skolens kommentar som kjenner henne godt fra før. Hun har i en årrekke vært lærer ved Ansgar Teologiske Høyskole (ATH) og har selv vært student der. 1. Januar 2016 har hun sin første ar-beidsdag som rektor ved skolen.

På tide med en kvinne?– Hundre år etter at Misjonsforbundet fikk sin første kvinnelige pastor var det kanskje på tide med en kvinnelig rektor? Men jeg kommer til å savne mine fantas-tiske kollegaer ved instituttet, skrev hun på sin facebookprofil da det ble kjent at hun ble ny rektor.

Solid kompetanseIngunn (52) som er førsteamanuensis, Dr. theol. fra Det teologiske menighets-fakultet, ble lærer ved Ansgar Teologiske

Ingunn Folke-stad Breistein ny rektor

Det er fortsatt mulig å booke team A:SM for din menighet for dette skoleåret. Men vær raskt ute, det begynner å tette seg til i teamets kalender.

Team A:SM er et turnerende musikkteam med elever på team-linjen til Ansgar Bi-belskole og er et samarbeid mellom Mis-jonsforbundet UNG, Ansgar Bibelskole og Skjærgårdsgospel. De reiser rundt i hele Norge for å besøke menigheter, konfirmasjonsleirer, konferanser eller ungdomsklubber. Teamet består av unge mennesker som med entusiasme formid-ler viktige elementer i den kristne troen. Hovedmålgruppen er fra konfirmasjons-alderen og oppover.

DA "NEW ORLEANS" KOM til Kristian-sand ble en mektig påminnelse hvor vi er på vei! Ansgar Gospel Choir med John Yngvar "Syver" Syversen og USA-gjesten Tyronne G. Foster Syver i spissen, mar-kerte 20 korår med en forrykende gospel-fest i kulturhuset Kilden. – Gospel handler om å kjenne på fri-heten og gleden i Jesus i en tøff hverdag. Nå er dere ikke lenger i Kristiansand, men i New Orleans der det ikke fins musikk uten at kroppen er i bevegelse, sa "Syver" i introduksjonen til publikum. Med over 700 i salen og 200 svingende sangere og musikere på scenen var kon-serten et eneste langt fyrverkeri av musi-kalske prestasjoner. Koret har til sammen hatt 1100 sangere og i kveld var mange samlet, av både avgangselevene og tidli-gere kull. Den ene solisten etter den andre stod fram og leverte kvalitetsuttrykk fra hjertet. – Fantastisk mye energi, som en ener-gibombe, uttrykte noen av avgangselevene om sin dirigent. Mot slutten av konser-ten fikk "Syver" takk av rektor Harald Nygaard, i form av blomster og maleri av kunsteren Nupen. Syver slutter ikke å dirigere, også dette nye skoleåret får flere nye elever være gospelsangere. I mai slapp koret sin tredje CD, "Be-lieve I'll Testify", med releasekonsert i Salem Kristiansand. Plata selges på iTunes eller ved henvendelse til Ansgarskolen.


Snart fullbooket for A:SM

På vei til himmelen

ANSGARSKOLEN:

Høyskole (ATH) i 1990, samt forsknings-leder ved ATH i 2005. Hun har dessuten studieopphold ved Theologisches Seminar Ewersbach og Universitetet i Marburg. I årene 1988-90 var Ingunn ungdomspastor i Larvik misjonsmenighet. Hun er i dag instituttleder ved Institutt for religion, fi-losofi og historie ved Universitetet i Agder. Hun har særlig kompetanse på blant annet norsk kirkehistorie, teologihistorie, kirke og stat-forholdet, frikirkelighet, religionsfrihet, økumenikk, vekkelsesbe-vegelser og religionsdialog.

Ved et besøk av A:SM vil ungdommene få undervisning med utgangspunkt i tema-ene ”Levende tro” og ”Med hjerte for en større verden”, samt en konsert med Team A:SM-bandet.

A:SM, eller ”awesome”, kan bety kjempe-bra, fantastisk eller imponerende. Bok- stavene er samtidig forkortelser for samar-beidspartnerne Ansgar Bibelskole, Skjær-gårdsgospel og Misjonsforbundet UNG.

– Vårt mål er å gi bevissthet rundt hva det er å ha en Levende Tro, skape engasjement mot fattigdom og urettferdighet i verden, spre musikkglede og nå flere med evange-liet, sier teamet.

For mer info, send oss en mail på [email protected] eller se teamasm.no


HOVEDSAKEN

kristenskole


Debatten om friskoler og kristne skoler har pågått i mange år og vekker ofte store følelser. Er de private skolene en berikelse i samfunnet eller bør alle ressursene tillegges en god, offentlig skole? Debatten foregår også blant kristne: Blir barn fra kristne hjem for skjermet i en boble på kristne skoler? Bør ikke våre barn få en oppvekst med undervisning som ikke avviser kristne synspunkter, blant annet om skaperverket? Er det våre barn som skal fronte de kristne verdiene i samfunnet?skole



HOVEDSAK Fagerhaug skole Stjørdal

TRO, TRYGGHET OG TRIVSEL PÅ FAGERHAUG OPPVEKSTSENTER

Stjørdal misjonskirke har i over 14 år drevet grunnskole. Med over 180 barn fordelt på barnehage, kristen skole og internasjonal skole har Fagerhaug oppvekstsenteret vokst opp til å bli et anerkjent og veldre-vet alternativ til de offentlige sko-lene i Værnes-regionen.

Det er en egen stemning i skolegården når skolen åpner portene for et nytt skoleår. Mange av barna formelig sitrer av energi og forventning. De prater i munnen på hverandre når de møter læreren i skole-gården og skal fortelle alt nytt som har skjedd siden sist. Noen har sin første skoledag på Fager-haug og holder mamma eller pappa trygt i hånden og kikker litt overveldet rundt seg. Etter en dårlig sommer, ifølge stjør-

dalingene selv, har sommeren meldt sin ankomst med strålende sol og «Syden-varme». Barnehagebarna, som også holder til på området, kikker nysgjerrig over gjerdet for å studere livet og lydene som plutselig surrer i skolegården etter en rolig sommer.

Bibel og matematikkEn kameratgjeng fra ungdomsskolen er tidlig ute før oppstart og er allerede i munter samtale med lærerne Torill og Liv Heidi. Jonas startet på Fagerhaug da han skulle på ungdomskolen, fordi skolen han hadde gått på frem til da hadde ikke ungdomsskole. Han hadde valget mellom å starte på ungdomsskolen i Stjørdal eller på Fagerhaug. Jonas valgte sistnevnte. – Mamma jobber her, så det er lettvint å sitte på med henne til skolen. Men jeg valgte det selv, og angrer ikke på det, for-teller han.

HOVEDSAKEN

Alle private skoler må følge lærepla-nene for den offentlige skolen. Barn i privat og offentlig skole får derfor et likeverdig kunnskapsgrunnlag for videre utdanning. Men friskoler er pålagt å drive virksomheten på et særskilt grunnlag, som eksempel livssyn, for å bli godkjent etter fri-skoleloven.Skolens verdigrunnlag skal synliggjøres i stiftelsesdokumentene og i lærerplaner. Disse blir ofte gjenstand for debatt. Det skaper spenninger når de skolens verdi-grunnlag ikke sammenfaller med det som er allmenn oppfatningen i samfunnet. Diskriminering, kristen-getto, mangel-full undervisning, ekstremistisk. Kristne skoler har blitt utsatt for en rekke beskrivel-ser og anklager siden Norge fikk sin første privatskolelov i 1970. Særlig har venstresi-den i det poliske Norge vært tilbakeholdne i begeistringen for kristne friskoler. Også blant de kristne er det ulike menin-ger om kristne skoler. Kristne skolelag har stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser det gir om de kristne blir fraværende på offent-lige skoler. Både for den enkelte kristne elev, men også for skolene som får færre kristne elever. Så har du utfordringer knyttet til forel-drenes rettigheter og ansvar for sine barns oppdragelse. Dette er nedfelt i menneskeret-tighetene og for mange en viktig del av utø-velsen av trosfriheten og foreldreansvaret. Skal man ikke foreldrene ha mulighet til å velge det alternative man føler er tryggest for sine barn? Og til slutt: Hva gjør man som foreldre når barnet blir mobbet eller av andre årsa-ker mistrives og faller igjennom i den of-fentlige skolen? Hva om det ikke fantes noe alternativ?

TEKST: RACHEL E. OLSEN

FRISKOLER TIL GLEDE OG TIL BESVÆR

HOVEDSAKEN


– Vi er kjempetakknemlige for å kunne dele enda et år med læring og felleskap med dere! Lærerne og de andre ansatte på skolen ser ut til å dele elevenes entusiasme for et nytt skoleår. De er godt synlige i skole-gården der de snakker med foreldrene og hilser på nye og gamle elever. Syeda Maheen Yawar har i dag sin aller første dag på den internasjonale skolen og viser stolt frem ny skolesekk og ikke minst det nye Frost-pennalet. Pappa Syed Yawar Ali og lillesøster er trygge medfølgere, når lærere og rektorer kommer en etter en for å hilse på den nye eleven.

Internasjonal skole – Jeg jobber som ingeniør, og det er usikkert hvor lenge vi blir i Norge. Så det at hun får begynne på en internasjonal skole kan gjøre at hun kan tilpasse seg

overgangen til skole i andre land bedre, forteller pappa Yawar. Den internasjonale skolen ble etablert for to år siden og er helt adskilt fra den kristne skolen i verdigrunnlag og formål, selv om de holder til i samme bygg. Etter fellesåpningen på skoleplas-sen, går de internasjonale elevene inn på baksiden av bygget, hvor en av klas-sene samles i en sirkel på gresset utenfor inngangen. Der legger den amerikanske læreren frem en rekke leker og gjenstan-der og ber elevene fortelle hvilke av disse som best beskriver dem selv. Alt foregår på engelsk, og elevene kappes om å hjelpe hverandre når noen sliter med å finne de engelske ordene.

Tillitserklæring – Vi har en ganske stor bredde i for-hold til hvem som går der, sier Stjørdal misjonskirkes pastor, Lars Unstad. Det

TRO, TRYGGHET OG TRIVSEL PÅ FAGERHAUG OPPVEKSTSENTER

Kameratgjengen er enige i at miljøet er mindre her enn på den offentlige skolen, noe de ser på som positivt. De forteller at de ikke merker mye til skolens kristne profil i hverdagen, bortsett fra andakt og bønn. – Og så har vi jo Liv Heidi som lærer, kommer det kontant fra en av guttene, og henviser til lærerens gode humør og bibel-ordet hun deler hver morgen.

Engasjerte voksneDe fleste barna samler seg nå foran scenen som er satt opp midt i skolegården, mens noen fortsatt holder seg trygt i bakgrun-nen sammen med foreldrene. – Vi er stolte av å ønske velkommen til første skoledag i nytt skoleår, lyder det høytidelig fra høyttaleranlegget. Daglig leder Vidar Lykkås og rektorer for den kristne skolen og den internasjonale sko-len ønsker alle velkommen.

Våre skoler er «magnet-skoler».

De tiltrekker seg elever på en annen

måte enn den offentlige skolen.

>>

Rektor for den kristne skolen, Mirjam Elverum og barnehagestyrer Jorun Værnesbranden.

Maheen holder trygt i pappa Yawars hånd første skoledag på den internasjonale skolen.


er både folk fra menighetsmiljøet i områ-det, men også mange som ikke har noen bakgrunn i kirkeliv. Ryktet går om at det er en bra skole, særlig for mennesker som har slitt i den offentlige skole og som har funnet seg til rette. Unstad sier det kan være en utfordring at vi har såpass mange som kommer med negative erfaringer og bagasje fra andre skoler. – Samtidig er det en tillitserklæring at foreldre velger å søke ungene inn etter an-befaling fra andre foreldre, mener Unstad.

Er tiltrekkendeDen første skoledagen er nå godt i gang, og daglig leder Vidar Lykkås har trukket inn på lunsjværelset. Her er et samlings-punkt for de ansatte på oppvekstsenteret og huser morgenmøter og pauserom. Lyk-kås bekrefter Unstads betraktninger om at skolen tiltrekker barn som ikke har fun-net sin plass i den offentlige skolen. – Våre skoler er "magnet-skoler". De tiltrekker seg elever på en annen måte enn den offentlige skolen. En del av elevene har få "suksesshistorier" fra tidligere sko-legang. Vi ser på det som et godt evange-lium å bryte slike erfaringer hos barn og unge, se dem rette ryggen og få mestrings-

opplevelser. Barnehagesty-rer Jorun Værnesbranden er også kommet innom lunsjrommet. Hun er enig med Lykkås. – Barnehagens kjerne-verdier er tro, trygghet og trivsel. Det er viktig at vi møter foreldrene på en god måte, slik at de opplever det er trygt å levere ungene her. Trygge barn vil lære, mener hun. Barnehagen legger vekt på en helhetlig pedagogisk tenkning, ut i fra kristne grunnverdier som nestekjærlighet, tilgivelse og etterfølgelse. – Vi tror grunnopplæringen er 1–16 år, ikke kun skolealder, legger Lykkås til.

Trygghet og mestringLykkås forteller historien om en elev i ti-ende klasse som før sommerferien holdt tale ved avslutningen. Hun hadde slitt med skolevegring, sosial angst og hadde knapt vært på skolen de siste årene. Det var få som trodde hun skulle få en me-ningsfull avslutning på grunnskolen. Etter at hun startet på Fagerhaug fikk hun en ny start. Hun har hatt stort frem-møte, fått karakterer i alle fag og avlagt

eksamen som de andre ung-dommene. – Jeg tror det i stor grad handler om bevisste voksne. Det er få her som «bare kom-mer på jobb». Dette smitter over på elevene. Noen ganger strekker lærerne seg nesten for langt i det å få til mestrings-opplevelser for elevene, fortel-ler Lykkås. Den erfarne skolelederen sier

dette ikke bare er unikt for kristne privat-skoler, men at betydningen av engasjerte lærere også er gjenkjennbart i den offent-lige skolen – Vi tror selvsagt på Guds velsignelse, men ikke som «magi». Mirakelet er det som skjer mellom menneskene og i men-neskene. Det skaper en spesiell dynamikk på en arbeidsplass når man får dele slike suksesshistorier som blir spesielle for oss, sier Lykkås til Misjonsbladet som fikk være med på årets skolestart.


>>

En av de internasjonale klassene starter skoleåret ved å fortelle om seg selv gjennom ulike leker og gjenstander læreren har tatt med.


Hva går tapt og hva vinnes når man samler kristne barn og unge i kristne skoler? Assisterende generalsekre-tær Silje Wiig Andersen i Laget og pastor Lars Unstad i Stjørdal misjonskirke utveks-ler synspunkter om dette.

– VED FÆRRE SKOLELAG og kristne ung-dommer i skolen, står vi kristne i fare for å bli en ukjent kuriositet blant ungdom-mer flest, utfordrer assisterende generalse-kretær i Laget, Silje Wiig Andersen. Pastor i Stjørdal misjonskirke, Lars Unstad, mener derimot at menighetens friskolem Fagerhaug, har åpnet dørene mellom menigheten og lokalsamfunnet. – Vi har fått en goodwill i samfun-net som jeg tror vi ikke ville oppnådd på samme måte hvis vi ikke hadde hatt Fa-gerhaug, mener Lars Unstad.

KuriositetSilje Wiig Andersen på sin side er bekym-ret for at et mindre nærvær av kristne ungdommer i den offentlige skolen kan føre til at kristne oppfattes som noen som er på siden av samfunnet, og som dermed ikke er med å forme ungdomskulturen. En annen utfordring er at noen kristne skoler kan bli «kristne bobler», hvor barna har liten kontakt med den sekulære virke-lighet. – Dette fører til en generasjon privat-skoleelever som føler seg fremmed for «vanlige» ungdommers liv. Det går ut over de ikke-kristne elevene som hadde trengt å ha kristne venner som kunne fungert som døråpnere til troen på Jesus. I tillegg går kristne elever glipp av spen-nende vennskap og kontakt med «vanlig ungdom», mener Wiig Andersen.

Forstår bekymringenI tillegg til å være pastor for en menighet som driver grunnskole og barnehage, har Unstad selv vært lærer i den offentlige skolen i 17 år. Han har forståelse for Lagets

bekymring og ser at de kristne skolene kan ha ulik suksess når det gjelder å lære elev-ene i å være relevante i samfunnet. – Det er viktig at personalet og skolen er åpne og inkluderende, slik at man ikke får en sekterisk vinkling i skolen. Vi har hele tiden lagt vekt på at vår skole ikke skal være så sær at den blir sett på som «på siden» av samfunnet. I hvor stor grad vi har fått til det, må man snakke med de som er på skolen om.

Mister nærmiljøet?Unstad mener det også er mindre fare for å bli sekterisk og utenfor slik samfunnet er i dag. – Ungdommer i dag tilpasser seg, har private kontakter, bruker internett og er med i hva som skjer på en helt annen måte enn før. Ungdommene kommer tidsnok inn i en annen sammenheng etter grunn-skolen. Men det er veldig viktig å være bevisst på hvordan skolen drives, både i samar-beidet med kommunen, men også med tanke på hvordan undervisningen påvir-

BLIR DET KRISTNE «BOBLER» ELLER VEKSTSENTRE?

HOVEDSAKEN

>>


BAKGRUNN & HISTORIE

HOVEDSAKEN

VISSTE DU AT?Norge er små i internasjonal sam-menheng når det gjelder antall elever i private skoler. Selv om det har vært en kraftig økning av privatskoler og elever privatskoler de siste ti årene, går kun tre prosent av alle grunnskoleele-ver på en privat skole. I vårt naboland Danmark gikk 15 prosent av elevene på barnetrinnet og 27 prosent på ung-domstrinnet, på private skoler, i 2014.

ÅPNE SKOLER FOR ALLEKristne Friskolers Forbund sier at deres medlemmer ikke driver skoler for kristne barn, men kristne skoler for barn.

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Jan-Erik Sundby, mener at det er naturlig at kristne skoler etable-res og drives av de organisasjoner eller menigheter som foreldre, barn og unge tilhører.

Ankerfeste – Kristne friskoler er basert på forel-dres oppdrageroppgave. Kristen tro har som konsekvens at man lærer opp sine barn i samme tro. I vårt samfunn skjer denne dannelsen i stor grad gjennom skolegang. Det er fullt mulig å gi barn en kristen forankring selv om de er elever i offentlig skole, men mange mener også at en kristen skole er det beste grunnla-get for dette, sier Sundby. Forbundet opplever stadig et visst trykk på det å drive skole med basis i kristent livssyn. Et ferskt eksempel er kritikken mot at mange kristne skoler i sitt verdidokument legger til grunn at

ker ungene. De skal lære å være åpne og inkluderende, sier han og ser samtidig risi-koen for at barna kan miste noe i forhold til det sosiale ved å gå på en annen skole enn nærskolen. – Noen elever kommer ganske langveis fra for å gå på vår skole. Men mange av disse er også med i fritidsaktiviteter i nær-miljøet og foreldrene sier de ikke opplever at barna mister noe. Men faren er der, og det er sikkert elever som har opplevd det.

Lys og saltWiig Andersen er tydelig på at Laget aner-kjenner retten til å opprette skoler med religiøst verdigrunnlag, og at en del barn trenger et trygt, kristent felleskap, noe man ofte vil finne på kristne privatskoler. Hun ser ikke bort ifra at det lettere å være kris-ten på en kristen skole, der flere elever og lærerne deler samme tro. – Samtidig ønsker Laget å oppfordre unge til å gå i den offentlige skolen. Vi har et kall til å være i verden, og hvis kristne holder seg unna den offentlige skolen – hvem skal da peke på Jesus der, undrer Wiig Andersen. – Som kristen i offentlig skole, får troen et møte med virkeligheten som kan være ut-fordrende, men som også kan føre til vekst. Hvis man går på kristne privatskoler går man fort glipp av venner som er annerledes enn seg selv, spennende samtaler og læring i å leve som kristen i den verden som vi tross alt er sendt til å være lys og salt i, sier Wiig Andersen til Misjonsbladet.


>>

bibelsk forståelse av ekteskapet er at dette skal være mellom mann og kvinne – En del politikere er raske til kritisere kristne skoler når disse avviker fra of-fentlige skoler og truer gjerne med øko-nomiske innstramminger, sier Sundby.

Godt regulert – Men det er ingen reell grunn til å mene at kristne skoler ikke bidrar til integrering og mangfold. Jevnt over er det en stor variasjon i elevgruppene når det gjelder økonomisk, sosial og religiøs bakgrunn. Sundby nevner at det både gjennom friskoleloven, generell læreplan, skolens egne læreplaner og grunnregler sikres en god ivaretakelse av alle elever uavhengig av elevens bakgrunn. Regelverket er slik at skolene er åpne for alle som tilfreds-stiller kravet til inntak i offentlig skole. – Vi tror at skoler med kristen for-ankring også imøtekommer elever med annen religiøs tilhørighet på en god måte. Enkelt sagt, våre medlemmer driver ikke skoler for kristne barn, men kristne skoler for barn.

Middel-alderen

Katedralskolene var kirkens

skoler.

1800-tallet en rekke private

skoler side om side med offentlige

skoler.

1865 Katolske

skoler. 1922 var det 13 katolske skoler i Norge.

1866Foreldre i Ramnes i Vestfold opponerte

mot en kristendoms-bok i den offentlig grunnskolen. Jarls-

bergianerne, som de ble kalt, dannet egne skoler og senere eget

kirkesamfunn: Det evangelisk luther-ske kirkesamfunn

(DELK). De har i dag 5 grunnskoler.

1887 Syvendedags-adventistene

startet skoler, da de ikke kunne ha skole på lørdagene som er deres sabbat. I dag har disse 11

grunnskoler og en videregående skole. 1920

noen private høyere skoler fikk statsstøtte.

1840 1850 1860 1870 1880 1890 1900 1910 1920 1930

HOVEDSAKEN


Lars Unstads hovedfagsopp-gave «Men i bunnen ligger trygghet», handler om forel-dres begrunnelse for å søke barna i private kristne grunn-skoler.Inspirasjonen til oppgaven kom fra de-batten før og etter oppstarten av Stjørdal misjonskirkes kristne grunnskole Fager-haug i 2001. Unstad opplevde at det da var mye dis-kusjon og samtale i menigheten og i ven-nekretsen, hvorvidt en skulle søke barna inn på den nystartede skolen. Da han noen år senere skulle skrive hovedfags-oppgave til sitt studie i kristendoms-, re-ligions- og livssynskunnskap ved NTNU i Trondheim, falt valget på nettopp denne

”I et tidlig stadium av oppgaven min drøftet jeg den med nå pensjonert rektor ved Stjørdal kristne grunnskole, Torbjørn Grindheim. Han har lang fartstid i den norske skoleverket og har stått i bresjen for oppstart av kristne grunnskoler i mange år. Han sa til meg: jeg tror du vil finne at de fleste søker trygghet. Og kanskje er det slik at han med den erfaringen han sitter inne med traff spikeren på hodet?”(Utdrag fra hovedoppgaven «Men i bunnen ligger trygghet» av Lars Unstad)

VISSTE DU AT? I menneskerettighetene er det tydeliggjort at foreldre skal ha «frihet til å velge andre sko-ler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til under-visningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen over-bevisning». (Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, art. 13.3.).

TRYGGHET SOM FELLESNEVNER

problemstil-lingen. Han intervjuet ni foreldre/foreldrepar som hadde valgt kristen skole for sine barn, ingen av disse på Fagerhaug. Det han fant var at foreldrene hadde ulike motivasjoner for å sende barna på kristen grunnskole, men at en fellesnevner gikk igjen hos alle: trygghet. Foreldrene trakk fram blant annet skole- og klassestørrelse, levemåte, moral, respekt og toleranse som områder hvor den kristne skolen kom bedre ut enn den offentlige. Det eneste stedet den offentlige skolen opplevdes bedre av flertallet, var på det bygningsmessige og på de sosiale mulighetene skolen skaper i nærmiljøet. Det var også lengre skolevei til den privatskolen. Dette var likevel ikke nok til

å oppveie for det de opplevde som positivt med den kristne skolen, med blant annet mindre klasser og lærernes engasjement og evne til å se den enkelte elev. – Da jeg jobbet med oppgaven, så jeg spesielt behovet for et alternativ til den offentlige skolen. En familie opplevde at jenta deres ble mobbet i den offent-lige skolen, og skolen klarte ikke få bukt med det. Rigide bestemmelser i forhold til skolegrenser gjorde at hun fikk ikke byttet skole. Da var privatskolen et viktig alternativ og en styrke der de offentlige skolene ikke har de samme mulighetene.

2015Ny friskolelov med betydelig oppdatering av lovverket og begrepet friskole istedenfor privatskole. Dette har gitt en begrenset utvidelse i mulig-heten til å opprette friskoler.

1948 Menneske-retts-erklæ-

ringen fastslo rettigheter

rundt foreldres valgfrihet og rettigheter.

1959 Den første store friskoledebat-

ten i Stortinget mellom ven-

stresiden og de borgerlige.

1970Den første Privat-skoleloven vedtatt

under Kjell Bondevik (KrF) som Kirke- og undervisningsmi-nister. Den kom til under stor debatt og Arbeiderpartiet

stemte i mot.

1985Privatskoleloven fornyet under Kjell Magne Bon-devik (KrF) på samme ministerpost. Sikret

rettigheter og statsstøtte til grunnskoler og videre-gående skoler. Etter dette

ble det etablert mange lutherske videregående

skoler, bibelskoler og noen ungdomsskoler.

2003-2005Ny friskolelovgivning under

Kristin Clemet (H) åpnet enda mer opp for etablering

av privatskoler, men ble stoppet av stopploven under

statsråd Øystein Djupedal (SV) etter valget i 2005.

2007Djupedal sto også bak et privatsko-leforlik mellom Stoltenbergs rød-

grønne regjering og Kristelig Folke-parti. Dette skapte mer ro rundt de

kristne skolene enn tidligere.

1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

1990-talleten utbredt frisko-

lesatsning i de nye trosmenig-hetene, mange

grunnskoler etableres.


Sist høst satte Fagerhaug Kristne Skole i Stjørdal fokus på Colombia da de gjen-nomførte internasjonal uke. Alle elev-ene ved skolen arbeidet på forskjellige måter med å lære mer om landet, folket og kulturen i Colombia. Men de satte seg også godt inn i det arbeidet Misjonsfor-bundet gjør gjennom ulike prosjekter i landet.

På FN-dagen, fredag 24. oktober, var det så tid for å presentere det de hadde lært. Skolen ar-rangerte åpen dag, og skolens lokaler ble fylt opp av foreldre, besteforeldre, søsken og ellers ven-ner av skolen. Elever og ansatte ved Fagerhaug International School var også invitert til å være med på åpen dag. Først var det tid for kafé hvor elevene sto for serveringen. Det var loddsalg og muligheter for å kjøpe kaffe og kaker. Overskud-det av salget på 4 200 kroner gikk til Misjonsfor-bundets skoledrift i Barranquilla. Etterpå var det tid for å samles og se elevene framføre noe av det de hadde lært. Gjennom intervju, fortelling og sang fikk de frammøtte et lite innblikk i liv og misjon i Colombia. Helt til slutt samlet alle elevene ved skolen seg og sang for de frammøtte.

Fagerhaug Kristne Skole og Fagerhaug Interna-tional School eies og drives av Stjørdal Misjons-kirke. Begge skolene ligger på Skatval, om lag en mil nord for Stjørdal. Skolen deler lokaler med Fagerhaug Barnehage.

TEKST: RACHEL OLSEN FOTO: TROND FILBERG, NAOMI CURWEN

SKOLEFOKUS PÅ COLOMBIA

MENIGHETSSKOLER I COLOMBIAI kystbyen Barranquilla har opplevd stor tilstrømning av mennesker som bosatte seg ulovlig i nye bydeler preget av stor fattigdom. Infrastruktur som veier og sa-nitærforhold har vært vanskelig å få orden på. Skoler var det knapt med. Svein og Kirsten Vatne var pionérmisjonærer i byen, og sammen med lokale menigheter i det colombianske misjonsforbundet, startet de nye skoler som får prosjektstøtte fra misjonskirkene i Norge gjennom Misjonsforbundets internasjonale engasjement. Dette er nå fire barneskoler med om lag 600 elever. Skolene som er organisert i en felles stiftelse, Fundacion Social Pacto Atlántico (FUSPA), satser på mindre klasser, god undervisning, et kristent verdigrunnlag og lærere som ser den enkelte elev.

Svein Vatne med en av rektorene i Barranquilla.

HOVEDSAKEN

VI MØTER

– Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske?– Jeg er vokst opp med to foreldre som satt i rullestol. Det har preget meg på godt og vondt. Som tenåring kom jeg inn i Misjonskirken i Haugesund, en fantastisk menighet å være ungdom i, med mange åndelige foreldre. Årene i Misjonskirken satte på mange måter retningen for livet mitt.

– Driver du med noen idrett og kunne du blitt skikkelig god?– Jeg var en aktiv fotballspiller på Djerv 1919 i min ungdom og kunne kanskje blitt god. I dag er jeg en hobbytrimmer, sykler og løper litt.

– Har du noen hobbyer?– Jeg liker å ta en løpetur eller en syk-keltur. Det gir overskudd. Jeg kobler også godt av med å lage mat, lese en interessant bok, se en god film. I tillegg er jeg i over-kant interessert i kaffe…

– Hvis du måtte være medlem i et annet kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor ville du havne?– Helt fra tenårene har jeg vært i en Misjonsmenighet og klarer ikke helt å se for meg noe annet. Jeg er stolt av å være misjonsforbunder. Skulle det være noe annet synes jeg det er vanskelig å tenke kirkesamfunn. Det er nok mange ulike menigheter jeg kunne vært med i, bare de har verdiene rotfestet, raus og relevant.

– Hvilken bok utenom Bibelen har gjort størst inntrykk på deg?– Den første boken som i min ungdom gjorde et veldig sterkt inntrykk var boken «For dette kors skal du dø» av Bruce Olson. Den spilte en rolle i utviklingen av mitt kall til å bli pastor.

– Hvilke bøker har du på nattbordet nå?– Jeg har alltid mitt Kindle lesebrett med. Nå leser jeg den tredje romanen i Ken Fol-lets trilogi, om Europas historie fra før første verdenskrig. Jeg leser også den siste boken som John Stott gav ut før han døde: "The radical disciple". Den utfordrer så det holder.

– Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, hvor ble det da?– Danmark. Som nygifte ferierte vi mye i Danmark, og det er jo «deiligt at være norsk i Danmark».

–Hva betyr fotball for deg?– Å se god fotball er flott. Som utflyttet haugesunder følger jeg godt med på hvor-dan det går med FK Haugesund. I celle-gruppa vår som møtes på søndagskvelder er det heldigvis akseptert at jeg sjekker VG Live et par ganger i løpet av den første timen.

– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid?– Bibelen er en viktig inspirasjonskilde for meg. Jeg henter og inspirasjon fra fag- og skjønnlitteratur og podcaster. Stab og fri-

Menighetsbygger og kaffeentusiast

KJELL BIRKELAND

Kjell Birkeland (48) har flere år som pastor og menighets-planter bak seg, senest ti år som pastor i Grimstad misjons-kirke. Nå får han bruke sin erfaringen som nyansatt menighetsrådgiver Misjonsforbundet.

villige i Grimstad Misjonsmenighet har hele tiden vært til stor inspirasjon for meg.

– Hvilken nålevende person ser du mest opp til?– Det må være Astrid, kona mi. Hun er en klippe og en støttespiller.

– Hvilke fem hverdagsting klarer du deg ikke uten?Kaffe, mobiltelefon, Macen min, lesebret-tet mitt og Rancilio Silvia (espressomaski-nen min).

– Hva tror du preger livet ditt om ti år?– Innen ti år er nok de to siste barna også flyttet ut. Jeg opplever meg som ganske så familiekjær, så det blir rart. Utover det håper jeg at jeg fortsatt er i en meningsfull tjeneste.

– Hvilke tanker har du om din nye jobb som menighetsrådgiver i Misjonsforbundet?– Jeg tenker at min nye tjeneste er noe jeg må vokse inn i over tid. Jeg gleder meg til å bli kjent med pastorer og lederskap i de menighetene og ser frem til å samar-beide med menighetsrådgiverkollegene og resten av staben i Misjonsforbundet. Jeg håper å være med å bidra til menighets-utvikling. Dersom vi tror at den lokale menigheten er verdens håp, er det helt av-gjørende at vi utvikler sunne menigheter som når mennesker i vår samtid.

TEKST: RACHEL E. OLSEN | FOTO: TROND FILBERG


I arbeidet blant de unge har de barnekirke, betweens-gruppe og smågrupper for de fra femte til åttende klasse. For det nye sko-leåret er rundt tjue konfirmanter meldt seg for å være med. – Alle menneskene som har gitt seg til dette fellesskapet, har jeg veldig stor tro på, og jeg er veldig takknemlig for utrolig flotte medarbeidere, sier Siri. Hun er begeistret for støtten fra nettver-ket med plantere og Misjonsforbundets felles satsing.

Søndag 11. oktober inviterer de til festgudstjeneste med besøk av generalsekretæren og menighetene som står bak plantingen.


Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

På femårsjubileet for den nye misjonsmenigheten i Vågsbygd ble dette feiret med å sende ut et nytt plan-teteam for å starte menighet på Flekkerøy. Nå er den nye plantingen blitt en selvstendig menighet allerede.

I mai 2012 bestemte Vågsbygd misjonsmenighet å begynne ar-beidet med en menighetsplantingen på Flekkerøy. Siri og Espen Iversen, som flyttet til øya, ble innsatt for å lede nybrottsarbeidet sammen med ei oppstartingsgruppe. Da hadde øya ingen frimenighet, men dette er et sted der innbyggertallet øker jevnt. Flekkerøy som er ei øy i Kristiansand kommune, har i dag om lag 3 300 innbyggere. De fleste bor ved tettstedet Skålevik. Allerede i september 2012 ble menighetsplantingen godkjent som nasjonalt prosjekt i Misjonsforbundets Hovedstyre, og plan-tingen har skutt fart. I mai i år besluttet de å innkalle til stiftelses-møte for menigheten som har en kontaktflate med nærmere 200 personer. Over 170 personer ble innmeldt i den nye menigheten. Annenhver søndag inviterer de til gudstjeneste som skjer i lokalene til Solkollen barnehage, som eies av pinsemenigheten Filadelfia Kristiansand. Men det er i smågruppene at mye av ut-viklingen skjer. De har nå 18 grupper med over 150 personer der 36 av disse er gruppeledere.

Ny menighetplantet menighet

Pastor Siri Iversen leder den nye menigheten sammen med sin mann, Espen og andre medarbeidere.

Flekkerøy misjonsmenighet inviterer til gudstjenester og barnekirke i lokalene til Solkollen barnehage.

Pastor Siri Iversen leder den nyplan-tede menigheten

på Flekkerøy (Foto: Anne Margrethe

Mandt-Anfindsen).


Dette bør få konsekvenser for hvem og hvorfor den enkelte blir valgt inn i lederskap. Det bør være avgjørende hvilke gaver og egen-skaper kandidaten har, ikke hvilken gruppe-ring vedkommende kommer fra.

Ikke for alle Å være leder av et lederskapet er en spesiell tjeneste, og det er viktig med riktig tanke-sett for oppgaven. Kan alle bli en god leder av lederskapet? Nei! Mange kan, men ikke alle. Med dette mener jeg at det må være like naturlig å unngå å sette en kranglefant som leder av lederskapet som det er å unngå at en tonedøv blir forsanger. Det viktigste lederen gjør er å lede lederska-pet. Det handler ikke om å kunne alt, men å lede ved å bygge team og framelske samarbei-det med pastor og stab. For at lederskapet skal kunne ha et langsiktig perspektiv, må mye av planleggingen ved driften gjøres av andre enn lederskapet. Et lederskap bør lede ved å gi føringer i stedet for å utføre selv. Når lederskapet de-legerer ansvar, betyr det ikke at lederskapet er uten ansvar. Når et ansvar delegeres er det flere som får ansvar, ikke færre. Leder-skapet får mer rollen av å beskytte andre ledere og de som utfører oppgaver på lederskapets vegne. Summen av dette gjør at lederskapet ikke begrenser vekst i menigheten.

TEXT: ØYVIND GRYTING

Lederskapets manglende helhets-tenkning og evne til å involvere andre, kan hindre menighetens vekst. Leder-skapet bør derfor preges av høy grad av ansvarlighet og lav grad av detalj-fokusert kontroll.

Hva er et Lederskap? Min beskrivelse av lederskap i menigheten kan uttrykkes slik: «Lederskapet er en gruppe mennesker, ut-pekt og valgt av menigheten, med et gudgitt ansvar for å påvirke menigheten i retning av Guds formål for menigheten».

Det tar tid å bygge Jeg opplever at et styre og et lederskap er to forskjellige ting. Veldig forenklet kan vi si at et styre administrerer innspill og gjøre ved-tak i enkeltsaker, mens et lederskap bruker mye tid på å komme i posisjon til å lede. Det er rimelig enkelt å sette sammen et styre (organisatorisk, teknisk, juridisk), mens å bygge et lederskap krever tillit, trygghet, felles situasjonsforståelse, felles mål, felles verdisett og samsvarende motivasjon. Det kan være en fare for at menigheten ledes av et internt konkurrerende styre der styremedlemmene oppfatter seg som repre-sentanter fra ulike grupper i menigheten. Mye av tiden i styret vil da bli preget av at representantene kjemper for å legge til rette for egen gruppe. Det blir noe helt annet dersom menighe-ten ledes av et helhetstenkende lederskap. Da blir normalen at lederskapet sammen finner veien fremover, og at det er konsensus om veivalget. Beslutningene vil i større grad holde over tid.

Ikke la deg lure til å tro at du har kapasitet til å oppnå ditt beste på egen hånd. Pastor Brian Houston

Hvordan få et godt lederskap?

AKTUELTGLS til høstenThe Global Leadership Summit (GLS) i Randesund misjonskirke 30.-31. oktober 2015, samt i Sandnes og Oslo fredag og lørdag, 6.-7. november 2015.

Boken«Rookie Smarts, Why Learning Beats Kno-wing in the New Game of Work», av Liz Wiseman.

Web-ressursenwww.misjonsforbundet.no/lederutvikling

Fem lederspørsmålBruk disse fem spørsmålene som utgangs-punkt til en samtale eller flere samtaler i menighetens styre, i et lederteam eller i en livsnær gruppe. Du kan også jobbe med dette selv for refleksjon og utvikling som leder. Tema: Delegere og prioritere.A Les hele kapittel 18 i 2. Mosebok om

Moses og svigerfaren Jetro. Hva er det viktigste i Jetros råd? Hva har den gode relasjonen mellom Moses og Jetro å si for Mose reaksjon på Jetros råd?

B Hvilke tiltak bør ledere tenke på når vi merker at alle arbeidsoppgavene er for tunge å klare alene? Hva kan du/dere gjøre på forhånd så du/dere slip-per å bli utslitt? Skriv opp en liste.

C Hvilke faktorer kan hindre deg/ledelsen fra å delegere oppgaver og ansvarsområder til medarbeidere eller andre ledere? Les så Matteus 14, 15-19.

D Når du planlegger livet ditt i kalendere og oversikter, både for privatliv, ditt arbeid og for det fellesskapet eller grup-pa du leder, har du fattet en beslutning, uavhengig av konkrete saker og tider, på hvilke ting du prioriterer?

E Hva er forskjellen på saker som er «viktigst», «haster», «nyeste», «roper høyest» og «liker best»? Har du en tendens til å velge oppgaver ut fra en eller to av disse gruppene, og hvorfor? Les Markus 1, 32-38.



Vekst i det etablerteI fjor tok Salem Misjonsmenighet opp femti nye med-lemmer i menigheten, enda de året før skrev ut tjue-fem personer som ble med i en av de nye menig hets plantingene. I år opplever de en babyboom blant småbarnsforeldrene som er kommet til.

Susanne Ilebekk Nordbø som er styreleder i Salem, flyttet med sin familie til Kristiansand fra Hemsedal. Hun har sett at Salem har vært gjennom store endringer de siste årene. – For fem år siden var det ikke så mange småbarnsfamilier, men når er vi stadig flere, sier Susanne. Hun setter pris på det åpne og uformelle miljøet med andre foreldre. Etter formiddagsgudstjenesten samles de gjerne i et av hjem-mene, bestiller takeaway-mat og så hygger de seg sammen små og store.

Mange fødsler i årMarthe Breen og mannen Kjetil møttes begge i Salem som stu-denter. Nå er de en familie som er opptatt av tilbudene som barna får i menigheten. Datteren Emilia på 3 år går i søndagsskolen som siden 2013 har opplevd sterk vekst. Nå vokser antallet i barnekullene, og i år er det 16 familier som enten har fått barn eller skal føde. – Vi må flytte litt om i lokalene og reorganisere hvordan bar-nearbeidet skal være, sier hun. Salem har utegruppe under gudstjenesten for de som går i femte klasse og eldre. Med gutteledere, har dette fått flere gutter til å være med også. Den søndagen Misjonsbladet besøkte Salem var det paintball som stod på programmet, mens pastor Gjermund Igland for-kynte i møtesalen.

Engasjere «tilskuerne» – Ja, det tvinger oss til å tenke nytt og se på hva vi har av res-surser i huset, kommenterer Andrea Solgaard som er ansatt som barne- og familiemedarbeider i Salem. Hun synes det er gøy med tilvekst av familiene, men opplever også utfordringene i dette.

De har forsøkt å få flere voksne ned fra «tilskuertribunen», og har utfordret blant annet voksne over 30 år som ikke selv har barn til å delta. Hun håper samtidig på at ressursene til barnearbeidet blir enda sterkere prioritert i menigheten framover.

Bevisst på yngre voksne – Vi er glad for å være en flergenerasjonsmenighet, der alle er like viktige, understreker Gjermund. Menigheten har samtidig voksne i alderen 25-45 år som hovedmålgruppe for formiddags-gudstjenesten for at yngre voksne skal identifisere seg sterkere med menigheten. – For enhver menighet er bare en generasjon fra sin egen død, for å sitere Asbjørn Johansen, smiler pastoren og synes det er spennende at styreleder og nestleder er henholdsvis 29 og 30 år. – Det er veldig hyggelig å se er at flere familier flyttet til by-delen Lund der Salem holder til og valgte oss som sin menighet. Det har ført til at enda flere familier har kommet. Gudstjenestens sang og musikk er nok i hovedsak tilpasset


Når en menigheten har gjennomført Menighetsskolen, slipper vi dem ikke. Da jobber vi sammen om planene for veien videre. Menighetsrådgiver Geir Johannessen

Menighets- utvikling Hvordan er det egentlig i menighe-ten? Hva er det som skaper varig for-andring til vekst? Hvordan blir menigheten sunn og misjonal?

Mange har synspunkter og gode beskrivel-ser. Samtidig kan det bli ensidig, særlig om ledelsen alene definerer menighetens styr-ker og svakheter, behov og ressurser. I det nasjonale arbeidet i Misjonsfor-bundet er det som en del av satsingen Vekst 2020, utviklet nye og verdifulle ressurser for å hjelpe menighetene. Parallelt med satsingen på å plante me-nigheter, kom det raskt fram et sterkt ønske fra etablerte menigheter om å få veiledning i hvordan de kan ta gode grep for å utvikle seg. Siden 2010 har Misjonsforbundet tatt i bruk en prosessorientert ressurspakke som så langt gir god respons lokalt. Som en paraply for ressurspakken kalles dette for «Menighetsutvikling». Det inne-holder «Menighetsundersøkelsen», «Menig-hetsskolen», samt systematisk oppfølging og veiledning med menighetsrådgiverne. Trolig det viktigste av verktøyene er Me-nighetsskolen. Den består av tre modul med følgende hovedtema: fornyelse, forandring, fordobling. Hver modul varer sammen-hengende i om lag to dager, og da samles le-derteam fra flere menigheter i et geografisk distrikt. Det siste året har flere misjonsmenighe-ter i Hordaland gjennomført både Menig-hetsundersøkelsen og alle tre modulene i Menighetsskolen. Denne høsten inviteres det til Modul 1 i to skoler, ett på Østlandet og ett i Haugesund. I Østlandsregionen deltar blant annet Nesodden Misjonskirke, Drammen Misjonsmenighet, Mjøndalen Misjonsmenighet, Tønsberg Misjonsmenig-het og Porsgrunn Misjonsmenighet. TEKST: TROND FILBERG

en yngre generasjon, men jeg synes både sangere og musikere er kloke i møte med forsamlingen. Likevel er der noen som hadde ønsker seg flere gamle salmer.

Midt i vekstområdetI 2003 flyttet Salem fra midt i sentrum til nye lokaler i bydelen Lund, som ligger på nordsiden av elva Otra. Med over 80 års fartstid siden oppstarten, har Salem misjonsmenighet vært utgangspunktet for etablering av flere nye misjonsmenigheter i området. Eksempler på dette er Ran-

desund Misjonsmenighet (1984), Søgne Misjonskirke (1994), Vågsbygd Misjons-menighet (2009) og Justnes Misjons-kirke (2011). I 2013 ble Ytre Randesund misjonskirke startet med over tjue med-lemmer fra Salem. I Kristiansandsområdet er det nå om lag 1 500 mennesker som samles til gudstjeneste hver søndag i regi av Misjonsforbundet.

TEKST: TROND FILBERG

FOTO: TROND FILBERG OG LASSE BERNTSEN

Marthe Breen og Susanne Ilebekk Nordbø (t.h.) setter pris på felleskapet mellom småbarnsfamiliene i Salem.


Alle i menigheten deltarMenighetsutvikling er ikke bare en ledelsessak, men må in-volvere hele menigheten. Derfor inviteres alle i vår menighets-undersøkelse. Dette er nødvendig for å ha et bredt eierskap til prosessene, forklarer Geir. – Skal vi oppnå varige resultater i prosesser med menighets-utvikling, må visjoner og planer ikke bare formes av lederne som så skal selge dette inn i menigheten. Vi tenker at visdommen er i Guds menighet og at vi må ta hele menighetens nådegaver på alvor. Vårt hovedfokus er å se hva som er bra i menigheten og så se hvordan vi kan bygge videre på det. Det gir mot og begeistring, sier Geir som ser at dette blir positivt mottatt av de mindre me-nighetene.

Materiale med egen signaturMed utgangspunktet i det nære samarbeidet med søsterkirken i The Evangelical Covenant Church (ECC) i USA, fikk Misjonsfor-bundet tilgang til et omfattende materiale for menighetsutvik-ling. Materialet ble oversatt til norsk og deretter ble innholdet kon-tekstualisert av ledelsen i Misjonsforbundets nasjonale avdeling. Det ble lagt vekt på forme materialet i tråd med norske forutset-ninger for kirkearbeid og at innholdet var i tråd med Misjons-forbundets kirkelige grunnlag. Bearbeidingen fra amerikansk til norsk handlet mye om å gjøre det enklere for mindre menighets-størrelser.



Hva drømmer man om i menigheten, er vi villig til å gjøre endringer og hvor sterkt ønsker menigheten å endre seg? Dette er spørsmål som stadig flere misjonsmenigheter arbeider med for å legge til rette for vekst.

Menigheter sier at de er på vei fra ett sted til et annet i sine pla-ner, men mangler ofte svarene på hvordan de tar de rette stegene. Det er da Misjonsforbundets plan for menighetsutvikling kom-mer inn. – Menighetsskolen og utviklingsarbeidet er en direkte konse-kvens av Vekst 2020, sier menighetsrådgiver Geir Johannessen. Han er en i staben som har vært med i utviklingen av de nye ressursene. I tillegg har Torben M. Joswig og Øyvind Haraldseid vært sentrale i dette arbeidet. – Vi vil gjerne hjelpe menigheter til å vokse langsiktig. Da gjelder det å snakke om hvordan lede i endringer. Når menighe-ten blir større må man ofte endre beslutningsprosesser og med en ansatt stab må man finne lederstrukturer som fungerer godt sammen med et valgt lederskap.

Egen undersøkelseEt av verktøyene for å hjelpe menighetene til å bli mer sunne og misjonale, er Menighetsundersøkelsen som Misjonsforbundet selv har utarbeidet de siste årene. Undersøkelsen tar utgangspunkt i Misjonsforbundets tre ho-vedverdier: raus, rotfestet, relevant. Verdiene har tolv kjennetegn som man tester er tilstede i menigheten. Svarene sier så noe om utviklingsområdene, svakheter og styrker. Fokuset videre i me-nighetsutviklingen handler mest om styrke der man allerede har god mestring. Undersøkelsen er en del av menighetens utviklingsplan for vekst som også inneholder deltagelse i Menighetsskolen.

Undersøker menighetenes helse

Menighetsrådgiver Geir Johannessen har vært en

av medarbeiderne som har utviklet ressursene

for menighetsutvikling i Misjonsforbundet.


Prosjektkatalogen– om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt

Vekst 2020 trenger flere muskler! Alle gaver i denne innsamlingskampanjen i høst går til å utruste og fullføre satsingen Vekst 2020.

Nå ser vi de første, gode resultatene lokalt. Etter fem år med satsingen ser vi at det vi planter og vanner vokser opp. Nye menighetsplantin-ger startes opp hvert år og blir til etablerte kirker. Antall medlem-mer, smågrupper og aktive stiger hvert år. Dette skjer fordi vi tenker langsiktig, fokusert og i fellesskap. Vi legger til rette for veksten som Gud gir. – Lokale menighetslederne som satser nytt og utvikler det etablerte, sier stadig til oss hvor viktig det er at Misjonsforbundet gir muligheter og oppfølging i fellesskapet, forkla-rer Torben M. Joswig som er leder for det nasjonale arbeidet i Misjons-forbundet. – Vår stab sentralt har brukt mange ressurser og tid for å utvikle helt nye verktøy som er tilpasset norsk virkelighet og går rett inn i

hverdagen til våre menigheter, er-farer Joswig som påpeker at det har vært læring underveis. – Vi justerer i tett relasjon med pastorer og ledere lokalt, men vi ser at det fungerer. Samtidig merker vi at økonomien til dette stopper oss til å følge opp alt som nå kreves av oss, sier han og håper både personer og menigheter i Misjonsforbundet nå virkelig vil løfte økonomien. Dette får også positive ringvirk-ninger for menigheter som ikke di-rekte er involvert i lokale prosesser i dag. Både fordi oppfølgingen av alle blir bedre og fordi dette også vil gi alle menighetene et løft. – Vi klarer ikke å løfte dette alene. Vi trenger flere som tar tak og hjelper oss videre i prosessen. Gavene til Vekst 2020 er et viktig løft for at vi kan fortsette satsingen, oppfordrer Joswig.

Bli en VekstLØFTER!

GI EN GAVE NÅ!Du har tre muligheter:1 Benytt vedlagte girobrev som følger

med Misjonsbladet

2 Gi online med kredittkort, gå til hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/vekstløfter

3 Gi en sms gave med din mobiltelefon

Hvordan gi med mobilen?Send sms til nummer 2468 med følgende innhold: RAUS … og så beløpet du vil gi.(Eksempelvis: RAUS 400 - da har du gitt 400 kroner til innsamlingen). Du kan maksimalt gi 500 kroner, men du kan gjøre det flere ganger. Beløpet blir belastet din telefonregning.

Takk for at du løfter sammen med oss!


Med rundt 50 medlemmer er Østby misjonsmenighet en av Misjons-forbundets mange mindre menig-heter. Det betyr på ingen måte at engasjementet er lite!

FOR 5. ÅR PÅ RAD inviterte Østby Misjonsmenighet i Trysil hele grenda og andre interesserte til sommerfest. Den årlige sommerfesten er en samlende tradi-sjon for menigheten og rundt 60 unge og

eldre møttes til kos og moro.

For bygdaMed fami-lieshow, andakt, ulike aktiviteter, pølser til alle, hoppeslott, ballonger og

EN GRUPPE FRA HAUGESUND misjonskirke dro i juli til Colombia. – Jeg tror at en slik tur er positiv for misjonsengasjementet i menigheten, mener pastor i Misjonskirken Hauge-sund, Gordon Valen. Gruppen på 33 voksne, ungdommer og barn, besøkte colombianske menig-heter og prosjekter som forbundet støt-ter i landet.

Givende– Det gjør noe med oss å få møte co-lombianske kristne søsken som lever og tjener under helt andre forhold enn vi er vant med i Norge, forteller Gordon, som tidligere har vært misjonærer i Colom-bia. Gruppen besøkte blant annet Jacobs Hus, rehabiliteringssenteret for barn utenfor Bogotá.

Hjemmelaget gave til barna– Det ble en fin dag både for barna og for alle oss norske, med leking, løping, klemming, hårfletting, fotball, manikyr, og enda mer klemming, forteller The-rese Olsen, en av Misjonsforbundets ut-sendte i Colombia, på sin blogg, Hjerte for Colombia. Hun satte pris på besøket fra Norge. – Det var også ekstra gøy for barna på gården at barna i menigheten i Hau-gesund hadde tenkt på dem og laget en liten gave til hver enkelt.


FOTO: GORDON VALEN

www.misjonsforbundet.no Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet.

Sommerfest i Trysil

is til barna og kake og kaffe til de voksne, ble det "en heidundrende fest", slik me-nigheten hadde reklamert for i forkant. Østby ligger om lag 20 km øst for Inn-bygda i Trysil, på vei mot Sverige. Pastor i menigheten, Trond Lohne, forteller om en menighet som står på for å gjøre Jesus kjent i bygda.

Aktiv menighet– Vårt lokale engasjement kommer også til uttrykk gjennom våre Alle sammen-guds-tjenester, lavterskelmøter, barnegruppe, speidergruppe og husgrupper, forteller pastoren. Sist høst var det første gang me-nigheten inviterte til Alle sammen-guds-tjeneste og tilbakemeldingene har vært veldig positive forteller han. I tillegg til egne aktiviteter er de med på flere fellesar-rangement i bygda, blant annet med andre menigheter i kommunen.


FOTO: CECILIE TEPPEN

Besøkte trossøsken i Sør-Amerika


Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv

Pangstart på Liv & Vekst i nord På velkomstmøtet fikk barna gle-den av å åpne festivalen med smell og konfetti. Til sammen samlet festivalen rundt 170 barn, ungdom og voksne samlet på Soltun folke-høgskole i Evenskjer.

Menighetsrådgiver Geir Johannessen og barne- og familieforkynner i Ung, Viggo Klausen var talere på leiren. Johannessen talte på kveldsmøtene under overskriften: Rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

Venn inviterte oss til kirkenFredag ettermiddag var det servering av grillmat i et telt utenfor hovedbygget på Soltun folkehøgskole. Jenly og Sally har

akkurat spist hamburger og forteller at de går i Narvik misjonskirke og er på Liv & Vekst i nord for første gang. – Vi har en venn som allerede gikk i Narvik misjonskirke da vi flytta til Nar-vik. Han tok oss med i kirken, vi pleier å gå på gudstjeneste der på søndager, fortel-ler venninnene som flytta til Narvik fra Kina i august i fjor.

Stort behov for Stagedive nordRundt 50 av deltakerne og lederne var samlet på ungdomsleiren Stagedive nord. – Det er veldig fint og ganske sterkt å se takknemligheten og gleden over å samles, sier Ellen Merete Drønen, som var taler på leirens kveldsmøte, Powerstation. Hun bor i Kristiansand og er ungdomsleder i Salem.

Sunniva Hamnes Johansen, leirsjef og lov-sangsleder på ungdomsleiren, er enig. – De som kommer på Stagedive nord er sultne på å bli kjent med Gud. De har ikke like mange tilbud som i Kristiansand.

Inviterer ikke-kristne Kristne ungdommer har invitert med ven-ner som ikke tror. Det gjør noe med hva som preger leiren, både under talen og i måten folk er med på. – Vi ønsker å ha et opplegg som det er lett å invitere folk med på. Kanskje folk i Nord-Norge ikke er redde for å invitere ikke-kristne, fordi de er vant til å stå alene, undrer Sunniva.

TEKST OG FOTO: JORUNN SØRLIE HAGEN

Stjørdal misjonskirke starter kveldsbibelskole. – Vi har snakket om dette lenge, men nå var tiden inne, for-teller bibelskolerektor Kjell Erling Hagen. I følge Hagen handler dette om en drøm om å få opp kunnskapen om Guds ord, en av befalingene Jesus gav disiplene. Samtidig så man behovet for å ikke ha for ”tunge” gudstjenester med mye undervisning.

Kveldsbibelskolen startet den 17. September, og skal være et tilbud til alle og ikke bare til medlemmer i misjonskirken. Bibel-skolen er ikke tenkt som et ”drop-in” sted, men det skal være en viss forpliktelse for deltakerne. Dette markeres ved at man be-taler en liten sum for å delta (gratis for studenter), får eksklusiv tilgang til undervisningen og et kursbevis.

Gammel drømHagen forteller at det for en god del år siden var ordinær bibelskole i Stjørdal. En tanke er at dette etterhvert kan bli en realitet igjen. – Det er ikke et mål akkurat nå, men vi er åpen for å se hvordan dette utvikler seg. Noen ganger må man komme i gang for å gjøre seg noen erfaringer.

Bibelskolen har knyttet til seg en rekke undervisere, som Håkon Fagervik Johannes Amitzer og Sheila Lykkås.

Les mer på bibelskolens nettsider, bibelskolen.org.

Besøkte trossøsken i Sør-Amerika

Realiserer bibelskoledrømmen


Under temaet #værsågod-neste, ble det årets sommer-festival Liv & Vekst en bekreftelse på den veksten som Misjonsforbundet nå opplever. Over 1300 deltakere ble registrert og flere delta-kerrekorder notert, ikke minst på barne- og ungdomsarran-gementene.

På det meste var mer enn 400 barn sam-let på de ulike kveldsmøtene. Leiren for de eldste ungdommene, Across, har hatt størst vekst i antall deltagere, med nesten fordobling fra i fjor. Sammen med Camp Stagedive samlet ungdomsarbeidet 350 ungdommer. – På seks år har festivalen doblet seg i størrelse og med mer enn halvparten av deltakerne under 20 år er dette først og fremst en investering i neste generasjon og deres tro, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid.

Troen ble styrket– Jesus kommer deg i møte og han har noe å si deg, forkynte Siri Iversen i en sterk tale torsdag kveld og tok med for-samlingen inn i teksten fra Klagesange-nes ord i kapittel 3. Selv i en nedtrykket situasjon kommer Jesus til deg med håp og Han har noe å si deg! Tilhørerne søkte forbønn med et utvidet forbeder-team på plass, ledet av Vibeke og Lars Unstad fra Stjørdal sammen med Monica og Asle Mathisen fra Kristiansund. Talere på de andre kveldsmøtene var Egil Svartdahl, Johnny Omdal og Svein Aksel Nakkestad. Mari Klingen ledet for-samlingen i et bredt spekter av nyere lov-sanger og kjente salmer. På formiddagene var det Alle Sammen-møter hvor pastor Linda A. Johannesen talte og Arne Olav Hageberg ledet det musikalske. Hver dag ble oppdragsmaskinen snurret i gang, så deltagerne senere på dagen kunne utføre oppdrag og løse gruppeoppgaver. Mange satte og stor pris på de gode gode bibel-timene til John Yngvar ”Syver” Syversen fra Ansgarskolen og et bredt knippe av aktuelle emner ble tilbudt i et tettpakket seminarprogram.

Rekordløp til RomaniaLørdag var det internasjonal dag med aktiviteter og misjonsløp til inntekt for barneleir i Romania. Gunn Karin Gran-dalen fra Fevik og Siv Egeland-Eriksen fra Kristiansand, stod i spissen for en fantas-tisk opplegg som innbrakte over 150 000 kroner til formålet.

TakknemlighetFestivalsjef Jon Arne Hoppestad ønsker å rette en takk til alle de over 200 frivillige medarbeiderne, som har vært med på å legger til rette for utvikling av gode ver-dier, utfordrende ledertrening, nye venn-skap og åndelig vekst. – Liv & Vekst er et stort arrange-ment og det er store og små oppgaver som må løses før, under og etter ar-rangementet. Takk til alle frivillige som tar på seg større og mindre oppgaver! Vi ønsker at Liv & Vekst skal være et sted for felleskap – det blir det først når flere gir av seg selv.

TEKST: TROND FILBERG

FOTO: TROND FILBERG OG REIDUN HAGIR BILSTAD

Sommervekstfor alle generasjoner


Siri Iversen talte nært og uhøytidelig om hvordan Jesus kommer deg i møte også i vanskelige livssituasjoner.

Mari Klingen ledet i lovsang på kveldsmøtene, sammen med Linda Skyttemyr og dyktige musikere.

Lars og Vibeke Unstad fra Stjørdal og Monica og Asle Mathisen fra Kristiansand hadde det viktige ansvaret for festivalens forbeder-team.

Alle Sammen-møtene bød på kreative innslag og ulike gruppeoppgaver.

Barne- og familiepastor Linda A. Johannesen talte om utvelgelse på Alle Sammen-møtene, med latter og ettertanke.


Under sommerfestivalen Liv & Vekst løp hun nesten umerkelig rundt med headsett og kjøre-

planer i Stavernhallen under kvelds-møtene. Møteledere, teknikere og talere tok hennes vink på alvor. Hun var sjefen, eller produsent som stevne-ledelse kaller det. Misjonsbladet treffer Turid Skjerve Leksbø (28) en sensommerdag på en utebenk på Blindern i hovedstaden. Hun har en mangfoldig hverdag som inkluderer yrkes- og studieliv, menig-hetstjeneste og familieliv. Men hun opplever det som et privilegium.

Rammer ingen hindringEn reise til en stor menighet i USA åpnet hennes øyne for hva tydelige

Vossejenta som er hov-slager og pastor i hoved-staden, har tro på tydelige arbeidsbeskrivelser og rammer. Under sommer-festivalen var hun produ-sent for kveldsmøtene. Småbarnsmoren Turid Skjerve Leksbø merker at produsentoppgavene også må takles i hver-dagslivet.

Turid Skjerve Leksbø har mange gjøremål i hverdagen, men synes det er et privilegium.


PORTRETTET

Før hvert møte samlet hun alle kvel-dens bidragsytere for en rask gjennom-gang av kveldens møte. Rolig med tydelig stemme, ga hun konkrete meldinger og fikk avklart usikkerhet så alle visste hvor de skal være i løpet av programmet. – Det skaper trygghet og gir åpenhet for Jesu nærvær. Og best av alt var å gjøre dette for Jesus med mål om at andre skulle få et møte med Ham, smiler hun om sin usynlige men avgjørende innsats. – Når jeg ser mennesker som ofrer sin egen komfort for andre og som sammen er med å skape noe som er større enn dem selv, da får jeg et glimt av himmelen, sier hun og verdsetter høyt mennesker som fir sin tid og evner til det store fellesskapet og som en gave til Jesus.

Ballast i livetNok et semester er i gang, og Turid er psykologistudent på femte året ved Uni-versitetet i Oslo. Sola treffer glassrutene

på fakultetsbyggene, da vi spør om hennes oppvekst og bakgrunn. Før universitetsstudiene tok hun pe-dagogisk fagutdanning fra Ansgar Teolo-giske Høyskole og fagene tegning, form og farge ved Voss Husflidsskole. Livserfaringer fra egen oppvekst i Voss har formet mye av hvem hun er i dag, og foreldrenes oppfølging påvirker henne som mor og ektefelle. – Mor og far lærte oss å be, og hver morgen før vi barna skulle ut av huset var det fast prosedyre at far samlet oss til øre-vask og bønn for dagen, sier hun smilende og er så takknemlig for å ha vokst opp i en kristen familie med to fantastiske foreldre og fire flotte søsken.

Oppfordret til ansvar– Ettersom jeg vokste til, oppmuntret mine foreldre meg til å ta ansvar og bidra som leder. De gav meg tro på meg selv og støttet meg når jeg ikke hadde det så bra,

I sommer var hun møteprodusent under Liv & Vekst, men fikk også tid til å delta på PMF-samlingen for pastorer og misjonærer.

Hver morgen før vi skulle ut av huset var det fast prosedyre at far samlet oss til ørevask og bønn for dagen.

rammer kan frigjøre for Guds nærvær i møter. – Orden er en del av det Gud er, og grenser er noe av det viktigste som må til for kreativitet og frihet, utdyper hun og tenker at det alltid er godt å ha avklart hva som er eget ansvar og oppgaver.

Ligge litt foran– Å være produsent handler om å ligge litt foran og ha tenkt gjennom mulige utfor-dringer som kan komme og hva som kan være gode måter å reagere på i møte med dem, definerer Oslo-pastoren. – Noe av det viktigste utgangspunktet for å ligge litt foran, er nok å bli bedre kjent med seg selv. Og det blir man vir-kelig ved å leve tett sammen med sin familie, enten det er den biologiske eller menighetsfellesskapet - eller begge deler. – Dette handler om Åndens frukter i våre liv, nemlig det å vokse i kjærlighet, tålmodighet og overbærenhet både med seg selv og andre. Der har vi faktisk en unik mulighet til å vokse som «produsen-ter i eget liv», sier hun ettertenksomt med kaffekoppen i hendene.

Sjef i kveldsmøtetTurid var produsent for kveldsmøtene under sommerfestivalen i år og i fjor. Hennes viktigste oppgaver var å være bindeleddet mellom alle aktørene både i planleggingsfasen og selve gjennomførin-gen. I tillegg var målet å lage gode ram-mer for at den praktiske gjennomføringen skulle gå så greit som mulig. – Det var utrolig gøy å samarbeide med så mange flotte og dyktige folk under sommerfestivalen. Vi ble et godt team, sier Turid og tenker på teknisk stab, mø-teledere, programkomité, musikere og ta-lere. Hun unner alle å være del av et team som fungerer. Oppgaven utfordret henne fordi hun måtte gjøre noe hun ikke hadde gjort før. – Det var litt skummelt og ukjent ter-reng, litt Peter ut av båten for å gå på van-net. Men stevneledelsen hadde tro på meg, så jeg synes det var gøy, smiler hun. >>


PORTRETTET

sier hun og husker hvordan de alltid fortalte hvor glade de var i henne. Og oppgavene på gården var utfor-drende nok med mye arbeid også for barna. Ikke alle ganger gikk det bra, som den gangen hun krasjet traktoren i låveporten. Eller da hun lot slangen med skyllevann bli liggende i melke-tanken og dermed ødela over tusen liter melk. – Det er i slike situasjoner jeg har lært aller mest om nåde, hvordan mine foreldre møtte meg da jeg fortalte hva jeg hadde gjort galt. De mistet ikke troa på meg selv om jeg mislyktes. Det synes jeg er gode bilder på hvordan Gud job-ber med oss og vil at vi skal reise oss opp og prøve på ny, sier Turid som selv skodde egen hest i flere år. Fra hjem og familie, søndagsskole, KFUK-speider, Ten Sing og kirke fikk hun den kristne troen naturlig med seg fra starten av livet. – Samtidig har jeg gått flere proses-ser i forhold til hva det vil si å være en Jesu etterfølger i dag. Det er utro-lig mange mennesker som har vært med på den formingsprosessen, også i mine voksne år, sier hun og legger til ektemannen og venner, konferanser og leirer, lærere på Ansgar Bibelskole og DTS med Ungdom i Oppdrag, Salem Kristiansand og Bjølsen Misjonskirke. Men også venner som ikke er kristne.

Pastorpar i BjølsenI september 2011 ble Turid og Vetle ble pastorpar i Bjølsen Misjonskirke i Oslo sentrum. Hun beskriver menigheten som sitt åndelige hjem. – Menneskene i menigheten er blitt min familie her i Oslo. Vi har som visjon å være «et åpent hjem som ty-deliggjør Jesus», og i Oslo opplever vi nå virkelig behovet for hjem for unge voksne. Turid har en deltidsstilling som om-sorgspastor, mens ektemannen Vetle er hovedpastor. Tilgjengelighet for samtaler er det

hun prioriterer sterkest i tjenesten. Selv om hun gir mye, erfarer hun at det også gir så mye til hennes eget liv. – Jeg har blant annet ansvar for med-arbeideroppfølging og administrative oppgaver, forklarer hun og synes psyko-logistudiene gir verdifull kompetanse i tjenesten.

Egen maske først– Jeg må ha en god rytme i hverdagen med balanse livet for å ha det godt. Nær-heten til Jesus og familien min er da det viktigste for meg. Når jeg så har en fleksibel ukeplan i hverdagen klarer jeg kombinasjonene. Men det kan være utfordrende å balansere opp-gavene med å være student, sier hun og vet at hun alltid har noe mer hun bør lese. Kristen litteratur og fellesskapet i små-gruppa gir henne mye verdifull input. I tillegg har hun sin kjære mentor, Deanna Davis, som heier på henne fra Atlanta. – Så lenge jeg vet hva som kommer først og sist, og hva som er det viktigste.

Gud har ikke kalt meg til å bli utmattet. Som de sier i sikkerhetsrutinene på flyet: ta alltid på din egen maske før du hjelper andre, selv ditt eget barn. Det har blitt et viktig bilde for meg. Det minner meg om at viss jeg ikke tar vare på meg selv, så vil jeg heller ikke kunne ta vare på de rundt meg, sier hun og har Jesus som sitt store forbildet også i dette. Selv Han, som er Guds sønn, måtte først ta vare på seg selv før han kunne være der for de andre som trengte ham, sier hun og røper at hun hver uke har egen «Vetle-date» der de gjør noe hyggelig sammen. I oktober feirer de fem års bryl-lupsdag. – Jeg elsker gode samtaler med Vetle. Han er en utrolig klok mann å prate med, skryter hun og setter pris på ektemannen som hjelper henne å unngå «fallgruver» så hun ikke blir utbrent.

Jesus som forbilde– Jesus betyr utrolig mye for meg, og jeg

>>


brenner for at andre mennesker skal få oppleve hvordan Han gir oss tro, håp og kjærlighet som mennesker. Jeg blir stadig fascinert av hvordan han møtte mennesker på en utrolig klok måte. Ta for ek-sempel Emmaus-vandrerne. Jesus møtte dem der de var gjennom undring og gode spørsmål. Den egenskapen ønsker jeg meg, sier hun. – For å ha et godt liv merker jeg hvor viktig det er å kunne bety noe for andre. Etter at jeg ble ansatt i menigheten sammen med Vetle, har dette bare blitt tydeligere for meg. Jeg tror at det å forplikte seg til en menighet er sunt. Det hjel-per oss i hverdagen til å drømme større enn bare sitt eget, men ret-ter blikket oppover og utover, sier Turid før hun vandrer videre til en ny forelesning.


Nærheten til Jesus og familien min er da det viktigste for meg, sier små-barnsmor og menighetspastor Turid.

Knytter sterkere kontakt for Europa

KONFERANSEN «JOINING HANDS for Mission in Europe» var samlet på Ansgar-skolen i Kristiansand i tre dager med for å styrke de nasjonale, frie kirkesamfunnene i Europa. Fokuset var å få mer effektivitet for å plante menigheter. Med internasjonale kapasiteter som innledere og foredragshol-dere, arbeidet deltagerne også i nasjonale grupper for å finne konkrete tiltak som de kan arbeide videre med i sine kirker. Konferansen samlet over hundre delta-gere fra tjuefem land. Alle er fra nasjonale kirker og menigheter som tilhører IFFEC, som er en sammenslutning av frie evan-gelikale kirker. Dette er søsterkirkene til Misjonsforbundet. Fra Sverige kom tjue ledere, plantere og pastorer fra Equmeniakyrkan og Svenska Allinsemission. Tyskland hadde også en bred deltagergruppe med elleve represen-tanter.

Viktige nettverk – Det er kanskje undervurdert hvor stor betydning vårt internasjonale nettverk har å si for utviklingen av Misjonsforbundets satsinger knyttet til vår strategiplan og ar-beidet med Vekst 2020, uttrykker Torben Joswig som var moderator i konferansen. – Dette har også vært viktig for våre

menighetsplantere og staben i Nasjonal avdeling i Misjonsforbundet som har møtt sine kolleger i andre land, forklarer Joswig som er takknemlig for innsatsen de nor-ske gjorde som vertskap og det gode sam-arbeidet med Ansgar Sommerhotell.

Teller vi feil?Dietrich Schindler fra Freie evangelische Gemeinde i Tyskland, holdt to hovedinn-legg under konferansen. Han viktigste punkter handlet om nødvendigheten av målrettet arbeid for å plante menigheter. Til Misjonsbladet sa han følgende: – Menighetsplanting handler ikke først og fremst om erfaring og kunnskap, men det må være en hjertesak. Det første er at vi trenger å plante menigheter som evner å plante nye menigheter selv. Det andre er at vi må realisere en hel bevegelse av multipliserende nyplantinger av sunne, misjonale menigheter, mener han som selv har vært med å plante fem menigheter og fra 2008 ledet han plantearbeidet for the Evangelical Free Church i Tyskland


Les hele artikkelen på www.misjonsforbundet.no/iffeceurope2015

JOIN

ING

HANDS

FOR

MIS

SIO

N

IN EU

RO

PE

2015

Med fokus på menighetsplanting og -utvikling var over tjue nasjoner i Europa samlet med hundre kirkerepresentanter til konferansen "Joining Hands for Mission in Europe". Dette skjedde på Ansgarskolen i Kristiansand fra 15. til. 18. juni.


SMÅNYTTStøtte fra Riksarkivaren 25 år med

Kvinner i Nettverk22. til 25. Oktober er det igjen Nordisk Kvinnekonferanse og årets tema er: Styrke og verdig-het er hennes drakt!

”Denne beskrivelsen av en Guds kvinne(...)løfter frem det Gud har gitt kvinnen i Skapelsen, i forløsningen i Jesus Kristus og i utgytelsen av Den Hellige Ånd i pinsen” skriver Elin Linde Fagerbakke, nettverkets leder, i konferansebrosjyren. I år feirer Kvin-ner i Nettverk 25 år, noe som selvsagt vil bli markert under konferansen. Årets talere er blant annet Heidi Baker, Rachel Hickson og ”vår egen” Torbjørg Oline Nyli, som er nylig inn-satt som pastor i Fevik Misjonskirke. Lovsangen ledes av Rigmor Daland m/team, Marie Hognestad og Anders Skarpsno.

Setter fokus på ekteskapetSalem misjonskirke i Kristian-sand arrangerer i høst ekte-skapskurs, med spesielt fokus på unge ektepar.

Fire torsdagskvelder og en helg er satt av til å gi praktisk og livsnær under-visning for å styrke ektepar til å møte nye utfordringer sammen. Det er Agnes og Rune Zahl-Olsen som står for undervisningen. Agnes jobber som sykepleier og Rune jobber som par og familieterapeut på sykehu-set. Han har også skrevet boken ”Tøffe valg i gode og onde dager”.

Misjonsforbundets historiske selskap og arkiv (HSA) har fått 10 000 kroner fra Riksarkivaren for å ordne og digitalisere John Christensens arkiv. Han var Ansgarskolens første rektor.Et stort og spennende materiale venter den som vil forske på Christensens his-torie. John Christensen tiltrådte som Misjonsforbundets misjonsskoles første rektor, eller bestyrer som det het den gang, i 1913 og forble det fram til 1949, med et par års unntak. Som skolebestyrer utarbeidet han undervisningsmateriell samt skrev et stort antall teologiske foredrag, artikler og betraktninger over et bredt spekter

av tema. Alt er bevart, enten i hånd-skrevet form eller i trykte hefter samt i boka «Ordet og vitnesbyrdet». Den siste sammenfatter hans teologi. Hans forso-ningssyn ble gjenstand for stor debatt på 1940- og 1950-tallet. Martin Jacob-sen har skrevet bok om denne delen av Christensens teologi, men det gjenstår store mengder materiale som aldri har vært gjenstand for forskning. – Mange forskere har søkt i Misjons-forbundets samlinger også tidligere, det være seg i vår privatsamling på Riksar-kivet eller i det nye arkivet på Ansgar-skolen. «Den første rektor» er imidlertid HSA sitt første prosjekt der vi aktivt søker å gjøre en del av våre samlinger tilgjengelig for forskning, sier arkivleder Ingunn Rui.

Prosjektet er utarbeidet i samarbeid med Ansgar Teologiske Høgskole. – Tildelingen bidrar til at vi kan kartlegge skolens historiens enda bedre. Dessuten vil vi høste er-faringer av samarbeidet, og dermed knytte arkivet og skolen tettere sammen, sier forskningsleder Anne Haugland Balsnes. – Målet er å gjøre arkivet på skolen til et bedre og bedre forskningsarkiv, fast-slår Rui.

TEKST: INGUNN RUI

John Christensen var Ansgarsko-lens bestyrer (rektor) fra 1913 til 1949. Nå har HSA fått midler fra Riksarkivaren til å tilrettelegge materialet etter ham for fors-kning. – Prosjektet «Den først rektor» vil kartlegge historien og dessu-ten knytte arkiv og skole tettere sammen, sier forskningsleder Anne Haugland Balsnes.


– Tusen takk for at du og Ingulf ut-fordret oss til å ta et tak i Tuddal, Astrid. Det sa Karl Fredrik Kittil-sen, ikke ukjent misjonær og gründer i Misjonsforbundet, på månedsmøtet i Tuddal misjonshus midt i august.

Menigheten i Tuddal var en hårsbredd fra å bli lagt ned da Ingulf Diesen satte foten ned. Nedleggelsesvedtaket sto endog for-mulert i generalforsamlingspapirene i 2012. – Aldri i verden, sa Ingulf da, minnes enken Astrid. Nå som Karl Fredrik Kittil-sen har fått hytte i bygda skal virksomhe-ten bygges opp, ikke ned”, fastslo han.Og slik ble det. Med ett gjenlevende med-lem i menigheten satte ekteparene Diesen og Kittilsen med venner alle kluter til. Nå samles jevnt over 20 personer på hvert månedsmøte.

”Silkejentene” Møtevirksomheten i det vesle misjonshu-set har gått sakte, men sikkert nedover de siste tiårene. Det er lenge siden vekkelsen med de såkalte ”Silkejentene” fra Notod-den på 1930-tallet. Jentene, som jobbet på byens silkeveveri, syklet ofte til Tuddal og holdt møter. Selv om huset alltid har tilhørt Mis-jonsforbundet har profilen vært tverrkir-kelig. Olav Flugon (81) er blant de få som

husker ”silkejentene” og de øvrige forkyn-nerne som besøkte Telemarks-bygda. Ole Rekdal var en av dem, Else Modum en annen. I 40 år avla Ingulf Diesen Tuddal besøk årlig. – Mellom 15 og 20 unger gikk på søn-dagsskolen på Misjonshuset da jeg var barn, minnes Anne Solberg (79). Minner fra søndagsskolen har også svi-gerinnene Solveig og Tone Stuvrud. Leder for menigheten og søndagsskolen i mange tiår var avdøde Olav Kasin. Sønnene hans, Ove og Oddgeir Kasin, overtok ansvaret for huset da faren gikk bort og det ikke lenger var jevnlige møter. Det var de som kontaktet Diesen da Misjonshuset ble herjet av en storm for fem år tilbake. Etter at skadene var repa-rert var det klart for gjenåpning. Fra som-meren 2012 har det vært holdt månedlige møter på det tradisjonsrike bedehuset. – Jeg er veldig glad for at det skjer noe på Misjonshuset igjen, smiler Anne Solberg.

RekordbesøkSamlingene er varierte, men en som går igjen er trekkspilleren og sangeren Johan-nes Bakken fra Notodden. Spilleman-nen og tuddølen Knut Buen har selvsagt vært innom, det samme har Andreas Nørstrud fra Farmen. Når Misjonsbladet avlegger Tuddal besøk, gjester sangeren Rikard Seltveit fra Notodden, sanggrup-pen Evangelievennene fra Sauherad samt 15 «brødre og søstre» fra Åfoss Normi-

sjon Misjonshuset. 44 møtebesøkende er nesten mer enn det lille, hvite huset kan romme, men der det er hjerterom er det som kjent husrom, så alle får sitte og alle får lapskaus. Møteformen er av gammelt, kjent kali-ber. ”Velkommen, kjære venner” i Salmer og Sanger setter an tonen. Her er det nem-lig sangbøker som gjelder og ikke projek-tor. Den ene gladsangen avløser den andre. – Dere har sett ”Allsang på grensen” og hvordan de svinger med hendene der? En lett keitete forsamling følger Kittil-sens oppfordring og svinger med. Anna Rundemyr leser dikt og kåserer om sitt tankevekkende møte med nabokat-ten Arthur. Hverdagspoet kaller hun seg. Evangelievennene og Rikard slipper til i rikt monn, mens Kittilsen nøyer seg med en kort andakt før kaffen. Utlodning hører naturligvis med og dertil tale og blomster til Astrid Diesen som nylig fylte 80.

Glade og tverrkirkelige – Vi strever ikke veldig for å øke medlemstallet. Møtene fyller åpenbart et behov og samler folk ikke bare fra bygda inkludert hyttene, men også fra Heddal og Notodden. Vi fortsetter den tverrkirke-lige tradisjonen og legger an på en lettere og gladere møtestil enn det som har vært vanlig i Tuddal tidligere, oppsummerer Karl Fredrik Kittilsen.

TEKST OG FOTO: INGUNN RUI

Entusiastene bak månedsmøtene i Tuddal – foran f.v. Johannes Bakken, Rena Gjestrud, Astrid Diesen, Eldbjørg Kittilsen og Johan Ludvigsen, bak Halvor Gjestrud og Karl Fredrik Kittilsen.

Tverrkirkelig i Tuddal– Takk for at du og Ingulf presset oss til å ta et tak i Tud-dal, sa Karl Fredrik i sin gratulasjon til Astrid Diesen, nå 80.


46 MISJONSbladet

Kriminelt gode Reklamebyrå med egne trykkemaskiner

Kriminelt gode Reklamebyrå med egne trykkemaskiner

PASTOR – 100 % STILLINGVI SØKER ETTER EN PERSON SOM:

• skal samarbeide med menighetens styre.• er selvgående, inspirerende, initiativrik og glad i mennesker. • har evne til å skape samarbeid mot felles mål. Som pastor er du menighetens åndelige leder.• får stor frihet til å utvikle virksomheten i tråd med Misjonskirkens profil og mål.• har relevant utdanning, erfaring fra menighetsliv og organisasjonsarbeid og deler

Misjonsforbundets grunnsyn.

Er dette interessant for deg, kan du kontakte styrets leder, Svein Olaf Eide, på telefon 930 26 303 eller e-post [email protected].

Aktuelle kandidater inviteres til besøk og samtale.

Søknad med attester og anbefalinger sendes til Svein Olaf Eide.

Tiltredelse etter avtale.

Søknadsfrist: 1. oktober 2015

www.moflatamisjonskirke.no

Moflata Misjonskirke i Skien er en bydelsmenighet med cirka 100 medlemmer. Misjonskirken ble bygget i 2003 i samarbeid med Rema 1000 og inneholder bl.a. bordtennishall, kafé og kirkesal med 100 plas-ser, samt kontorer. Menigheten har barne- og familiearbeider i 60 % stilling. Det er etablert nærmiljø-senter med egen daglig leder. Der er stor aktivitet i menigheten og innen nærmiljøsenteret.

Adr: Chr Kroghs g 34, 0186 Oslo ww

w.m

isjonsforbundet.no

Det er vi som formgir Misjonsbladet - og vi har gjort design for 14 ulike misjonsforbundsmenigheter til nå. Behøver din menighet (eller virksomhet) også god design?

Vi gjør menighets- og medlemsblader, logo og grafiske profiler, hjemmesider og kort sagt alt av informasjons- materiell. Har du et designbehov - ta kontakt!

Morten Ravnbø Sætren: 91 73 73 56 / [email protected]

En del av

47MISJONSbladet

Levende tro-ressurspakken

Misjonsforbundet UNG tilbyr

Hele pakken koster kun kr 400,-

Bestill ressurspakken på nettsiden www.misjonsforbundet.no/ungressurser

Disippelkorset- et felleskristent symbol

Dis

ippe

lkor

set ©

Edi

n L

øvås

. For

valt

es

av M

isjo

nsf

orbu

nde

t UN

G

Les mer på www.disippelkors.no

NY NETTBUTIKK!Disippelkorsene bestilles nå hoswww.hermon.no

Se under Misjonsforbundet UNG

KRISTIANSAND 30.-31. OKTOBERSANDNES OG OSLO 6.-7. NOVEMBER

Påmelding viawww.willowcreek.no

SØNDAG 25. OKTOBER¸

Gudstjenestetema: Med Guds hjelp kan vi gjøre det!

Bibeltekst: Profeten Nehemja kapittel 4

Ressurser: www.misjonsforbundet.no/mdag15

MISJONS-FORBUNDETS DAG:

MISJONSbladet 3-1548

70 ÅR

FOLKHer skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om

folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.

BJØRN ØYVIND FJELDBjørn Øyvind Fjeld, førstelektor i teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole og tidligere misjonsforstander (tilsv. generalsekretær) i Misjons- forbundet, er født og oppvokst i Gjerpen, Skien. I dag er han bosatt i Kristiansand og er gift med Reidun. Sammen har de tre døtre: Marianne, Vibeke og Ingrid, og fire barnebarn.

FRA BARNEÅRENE VAR Bjørn Øy-vind aktiv i Gjerpen misjonsmenig-het. Han opplevde tidlig et kall til å bli forkynner. Etter videregående søkte Bjørn Øyvind seg derfor til Det norske misjonsforbunds teologiske seminar på Ansgarskolen og etterhvert Det teolo-giske menighetsfakultet, hvor han avla embetseksamen i 1971. I 1993 ble han Doctor of Ministry ved Trinity Evange-lical Divinity School, Chicago. Etter fem år som lektor ved Ansgar-skolen (1971-1976) ble det fem år som pastor i Mjøndalen Misjonsmenighet før han ble valgt til misjonsforstander i Misjonsforbundet, en tjeneste han hadde i 15 år. I ett år var han konsulent i Norges Kristne Råd før han ble valgt til rektor for Ansgar Teologiske Høg-skole og Ansgar Bibelskole (Ansgarsko-len) i 1997. Etter at Bjørn Øyvind gikk av som rektor ved Ansgarskolen i 2007, har han vært ansatt ved høyskolen. Bjørn Øyvind ble tidlig med i Lau-sanne-bevegelsen og var en av frikirke-lighetens mer markante personligheter i Norge som styreleder i Norges Frikirke-råd i en årrekke. Bjørn Øyvind har også både vært generalsekretær og president i International Federation of Free Evan-

gelical Churches (IFFEC). Listen av stillinger og verv Bjørn Øyvind har innehatt, samt alle de pu-blikasjoner og artikler han har skrevet, vitner om en mann med stor arbeids-kapasitet. Dette henger sammen med det faktum at Bjørn Øyvind er målbe-visst, klartenkt, strukturert og har en mesterlig evne til å tenke prinsipielt og formulere seg elegant og eksakt. Bjørn Øyvind er en klok samta-lepartner som evner å lytte og gi gode råd også i vanskelige og komplekse situ-asjoner. Han er pliktoppfyllende, solid, lojal og ærlig, og dette er egenskaper vi gjennom årene har lært å sette stor pris på. Selv etter fylte 70 år vil Bjørn Øyvind fortsatt være ansatt ved høyskolen og undervise, om enn ikke så mye som før. Han er fortsatt faglig nysgjerrig, noe som også kommer studentene til gode i klasserommet. I møte med studenter, lærere, menigheter og enkeltmennes-ker skaper Bjørn Øyvind et solid og varmt engasjement. Han kjærlighet til

den treenige Gud er smittende og hans respekt og ydmykhet for både Gud og medmennesker er påtakelig og kommer til uttrykk på mange måter. I tillegg til jobben på Ansgarskolen, er Bjørn Øy-vind en engasjert frivillig medarbeider i Randesund Misjonsmenighet.

Misjonsforbundet og Ansgarskolen vil varmt takke Bjørn Øyvind for helhjer-tet og trofast tjeneste i 45 år! Vi ønsker Guds velsignelse over jubilanten og gratulerer aller hjerteligst med dagen!

ØYVIND HARALDSEID, GENERALSEKRETÆR

I MISJONSFORBUNDET

HARALD NYGAARD, REKTOR VED ANSGARSKOLEN

Jubilanter


Ledige stillinger i Misjonsforbundet: Se hjemmesiden misjonsforbundet.no/om-oss/ledige-stillinger

Johnny Omdal har sluttet i Randesund Misjonsmenighet og ble innsatt 6. septem-ber som pastor i Salem Kristiansand i 50 prosent stilling.

Aleksander Gundersen er ansatt på full tid i Stavanger Misjonsmenighet som tenårings- og student-pastor.

Torbjørg Oline Nyli ble søndag 16. august innsatt av generalsekretær Haraldseid som ny pastor i Fevik Misjonskirke.

Thomas Torp er ansatt som familie- og ungdomsleder på Bjorbekk misjonskirke Betel, i 80 prosent stilling.

Ida Jacobsen Groth er ansatt lovsangsleder i 60 prosent stilling

Froland misjonskirke. Ida har blant annet bakgrunn som lovsangsleder i Filadelfia Oslo og skriver egen blogg om sine tanker og erfaringer fra lovsangstjenesten.

André Tjersland er ansatt som ny menighetsarbeider Askim misjonskirke. Han begynte i stillingen 15. august og studerer samtidig «Teologi og Misjon» ved Fjellhaug. André har en bachelor grad i teologi fra Ansgarskolen og bred erfaring fra ungdomsarbeid i Grimstad Misjonskirke.

Erna Søgaard Ultvedt ble 30. august inn-satt som pastor i Kråkstad Misjonskirke. Erna har vært pastor i Gjerpen Misjons-kirke siden 2002, de første årene i en delt stilling med sin mann Jon Ultvedt.

Dennis Da Silva er ny hovedpastor i Gjer-pen Misjonskirke. Han starter høsten 2015 i en 80 prosent stilling. Dennis er gift med Maya og de har fem barn. – Vi gleder oss til å ønske familien velkommen i fellesska-pet, skriver menigheten på sine nettsider.

Nytt om navn

FOLK

Maria Sigvartsen Grün er ny musikalsk leder i Bjølsen Misjonskirke i 30 prosent stilling.

Ida Økland er ansatt i Askøy misjonsmenighet i en 30 prosent stilling som barnearbeider.

Leif Roger Helmersen er ansatt som ungdomsarbeider i Bryne Misjonsmenighet.

Fernando De Ornelas sluttet i våres som pastor i Moflata misjonskirke og er blitt pastor i pinsemenigheten Betania Stathelle. Moflata utlyser nå stillingen som pastor.

Eirik Fjeld slutter som pastor i Bøle misjonskirke i Skien. Han har sagt ja til en ansettelse i Normisjon.

Anne Margrethe Mandt-Anfindsen star-tet 1. august i ny stilling som fagkonsulent i disippelliv som er i Nasjonal avdeling i Misjonsforbundet. Hun har hatt to år i studiepermisjon og har sluttet i stillingen som kommunikasjonsleder.

Kjell Birkeland starter 1. oktober i 100 prosent stilling som menighetsrådgiver i Misjonsforbundet. Han avslutter samti-dig tjenesten som pastor i Grimstad Misjonskirke etter ti år. Tidligere har han vært pastor i Frimisjonen i Tromsø i ni år samt sju år i menighetsplantingen i Oslo Syd. Kjell har fire års teologisk profesjonsutdanning ved Ansgarskolen og master-grad i menighetsutvikling fra Ansgar Teologiske Høyskole.

Knut Moholt er ansatt som ny hovedpas-tor i Grimstad misjonskirke. Knut slutter trolig ved årskiftet som pastor i Misjons-kirken Nesodden, der han har vært i over 6 år. Han er for øvrig leder av foreningen for predikanter og misjonærer i Misjons-forbundet (PMF).

Rettelse fra forrige nummer:Vi kom i skade på forsiden i nummer 2-15, å skrive pikenavnet, Kittelsen, til personen i portrettet. Hun heter som det står i artikkelen, Vera Eriksrød.


Historisk åpning av

TOUCHPOINT OSLO

I midten av august var det ”Kick-off” for Touchpoint i Oslo, og Mis-jonsforbundets nysatsning er med det i full gang i by nummer fire. – Vi begynner med å fylle opp dette loka-let og så ser vi hvor mange lokaler vi kla-rer å fylle, sa møteleder Andre optimistisk da han ønsket velkommen til første møte i Majorstuen kirke. Selv om det første møtet sammenfalt med ulike arrangementer i forbindelse med studiestarten i Oslo, hadde rundt 70 mennesker tatt turen til Majorstuen kirke. Det påfølgende møte var kirkesalen nes-ten fullsatt med over 140 mennesker.

"Top-notch" – Touchpoint skal være et sted hvor man kan ta med seg venner og være trygg på at musikk og taler alltid er "top-notch" og at det ikke skjer "mye rart" på scenen, forteller Andre, en av Touchpoints en-gasjerte medarbeidere. Det betyr ikke at det holdes tilbake noe i lovsangen. På åpningsmøtet var det fullt trøkk og glede fra første tone. Filadelfia Oslo stilte med lovsangsband denne kvelden, men Touch-point er allerede i full gang med å etablere eget lovsangsteam.

– Oppstarten har vært hektisk, men det er veldig gøy å se at det har vært så god re-spons på arbeidet. Vi håper å kunne vokse enda mer utover høsten. Vi gleder oss til å bygge ett åpent og inkluderende fellesskap i Oslo, som trekker med seg de som ikke er vant til å gå i kirken, forteller Andre.

Behov for tilbudetInitiativet til en avdeling i Oslo kom fra Roy Elling Foss på Generalforsamlingen og Landsmøtet i Haugesund i fjor. Man følte det manglet et tilbud til studenter og unge voksne som var innflyttere og ikke hadde en menighetstilknytning i hoved-staden. – Samtidig er Oslo en by med mye po-tensiale for å nå vår visjon om "å nå men-nesker som er borte fra Gud og menighet og gjøre dem til etterfølgere av Jesus", forteller Roy Elling Foss.

Samarbeid med kirkenRoy Elling inviterte til et informasjons-møte i begynnelsen av januar i år, hvor det kom 17 mennesker. Ut fra dette ble det satt ned en gruppe som har arbeidet med å rekruttere medarbeidere og finne loka-ler, og arrangerte samlinger for komme i kontakt med interesserte. Etter den siste samlingen før oppstart hadde rundt 25

HVA ER TOUCHPOINT? Touchpoint er en satsning i Misjonsfor-bundet UNG og ledes av nyansatte Roy Elling Foss. Arbeidet, som henvender seg først og fremst mot studenter og unge voksne, startet først i Kristian-sand, deretter ble det etablert avdelin-ger i Lyngdal, Jæren og nå i Oslo. Visjonen er å nå mennesker som er borte fra Gud og menighet, og gjøre dem til etterfølgere av Jesus. Touch-point er tenkt å være en kirke for dem som ikke går i kirke og et sted hvor det er lett å invitere med venner.

Les mer om Touchpoint på deres hjemmeside www.touchpoint.no.

personer sagt ja til å være medarbeidere. Ved hjelp av frivillige i felleskirkelig råd i Oslo ble det gjort en avtale med Major-stuen Kirke om leie av lokaler. – Kirken i Oslo har vist at de er villige til å satse på unge, og at de er mer enn samarbeidsvillige med andre kristne or-ganisasjoner, mener Roy Elling. Touchpoint-høsten har hatt en meget god start i Norge. En opptelling fra mø-tene i de ulike byene den siste uken i au-gust, viser at over 600 personer var innom et Touchpoint-møte den uken.

TEKST OG FOTO: RACHEL OLSEN


SVEIN AKSEL G. NAKKESTAD, DAGLIG LEDER I UNG

PU

NK

TUM

I sommer var det flere titalls ungdommer som tok imot Jesus på våre ungdomsleirer Camp Stagedive og Across. Det er fantastisk og vel verdt å feire! Hva nå? I Bibelen bruker både Paulus og forfatteren av Hebreerbrevet bildet av barnet som først trenger å få melk og senere skal gå over til fast føde. Jesus selv omtaler det å bli en kristen som å bli født på ny. Den som akkurat har tatt imot Jesus er et spedbarn i troen. Den trenger mye nærhet, trøst når den gråter og noen som villig vasker og ordner opp når det er bæsj og gulp både her og der. En som er nyfrelst er skjønn og samtidig er det et salig kaos. Paul Otto Brunstad hadde for noen år siden et seminar om behovet for diakoni når noen blir kristne. Han snakket om at man da krysser en grense der man er ukjent for den nye kulturen. Alt er nytt og alt må læres. Samtidig blir man fremmed for den kulturen man kom fra. Det kan være tøft å komme tilbake til venner, familie eller fotballaget og kjenne at den nyfrelste plutselig er blitt en fremmed. I denne situasjonen trengs fremfor noe diakoni, ifølge Brunstad. Jeg tror han har rett. Selv ble jeg kristen i militæret. Da husker jeg at det for eksempel var sært å synge for maten. Samtidig var det krevende å komme hjem og fortelle at jeg hadde tatt imot Jesus. I den fasen hadde det vært godt å ha en trygg voksen jeg kunne prata og grått noen tårer med. Nå er det flere titalls ungdommer rundt om i våre menigheter som har tatt imot Jesus på våre leirer. Flere andre har tatt imot Jesus på andre leirer og på andre måter. Nå trenger de trygge voksne som kan ta dem trygt igjen-nom spedbarnsfasen. Kan du leve med å ha litt salig kaos rundt deg?

ET SALIG KAOS

18.-20. sept 2015 Kombikurset, Misjonsforbundet Speiderkorps, Hovden

9.-11. okt 2015 Lederkro, Misjonsforbundet UNG

25. okt 2015 Misjonsforbundets dag

30.-31. okt 2015 The Global Leadership Summit (GLS) i Kristiansand

6.-7. nov 2015 The Global Leadership Summit (GLS) i Sandnes og Oslo

29.-31. jan 2016 Kvinnefestivalen i Misjonsforbundet

11.-13. mars 2016 Korpstinget MSK, Arna

14.-17. mars 2016 Predikant- og misjonærforeningen (PMF), Vintermøte

5.-8. mai 2016 Generalforsamlingen i Misjonsforbundet, Stjørdal

Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på www.misjonsforbundet.no/kalender Påmeldinger til våre større arrangement, se www.checkin.no

Arrangement og konferanser

Stiftet 1912

VISJON: Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten.

NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG er en demokratisk og selvstendig barne- og ungdomsorgani-sasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet. Vi har over 6 000 medlemmer og er organisert i 140 lokale UNG-grupper over hele landet. En del av dette er Misjonsfor-bundets Speiderkorps (MSK).

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia

BANK: 3000 15 09000

ORG.NR.: 970 545 204

www.misjonsforbundet.no/ung [email protected]

Stiftet 1884

VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. Misjonsforbundets verdier er knyttet til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.

NASJONALT ARBEID: Vi er et frikirkesamfunn med over 9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag 100 frie og selvstendige menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst 2020 fokuserer på me-nighetsplanting, menighetsutvikling og lederutvikling. Misjonsforbundet har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og Ansgar bibelskole.

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia, Kina, Hong Kong, Kongo-Brazzaville, Sentral-Asia, Romania, Polen. Tilknyttet IFFEC.

BANK: 3000 15 10300

ORG.NR.: 960 474 708

www.misjonsforbundet.no [email protected]

BIBELSKOLE OG HØGSKOLE Tlf: 38 10 65 00 www.ansgarskolen.no

KALENDER


BLI EN VEKSTLØFTER!

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til [email protected] og merk med "MB abon". Frivillig abonnement kan innbetales på konto for Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300. RETUR: Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186

SMS RAUS + BELØP TIL 2468

www.misjonsforbundet.no/vekstløfter

Misjonsbladet 3 2015

Documents

Transcript of Misjonsbladet 3 2015