Innhold:

SpandererutredningGrenlandskommunene vilikke vente i årevis på endetalj utredning av jernbanestrekningen mellomLarvik og Porsgrunn.Kommunene har derfor bevilget10 millioner kroner fra etlokalt infrastrukturfond tilplanarbeidet.

Ros til egenbakThorbjørn Berntsen varformann i juryen som gaNorsk Avfallshandteringhederlig omtale for fjorårets miljorapporlering.Som miljøvernminister varhan selv øverst ansvarligfor bedriften i storparten av1997.

Rommer fragen-loverFlere europeiske lovgiverefrykter at store deler avgenindustrien vil flytte tilland med færre restriksjoner. En gruppe i EUparlamentet mener F mågripe tak i problemet.

Overdrevenvannforing?Samarbeidsrådet for \aturvernsaker anklager IndreHardanger Kraftiag forløgn. Rådet mener kraft-laget har oppgitt altfor høyvannføring for Kinsovassdraget i en søknad omytterligere utbygging.

•slde 8

Kvotehandel og lignende ordninger blir trolig et av de hetestetemaene under de avsluttendeklimaforhandlingene i l3uenosAires i Argentina i begynnelsenav november. For eksempel kanNorge få lov til å lbrtirense mer

enn vi egentlig skulle dersom vifor kjøpt rettigheter tLl økteutslipp av fattige utviklingsland.i landelen kan undergrave virkningene av avtalen og miljøbevegelsen er bekymret forulhulinger.

• side 12

NIVA og NINAfant gift i niserSinahval har høye konsentrasjoner av miljøgiften TBT,viser en ny undersøkelse. Forlitrste gang er det lùnnet resterav TIIT i sjøpattedyr i Norge.Effikten er pavist så langt nord

som i Finnmark, det enestefylket i Norge som regnes somlite TI3T-ibrurenset. • side 3

Natur& B Uhletillmilla

nr.17, 23.okt.1998 1D.kgnng utgitt av Norges Naturvernforbund

«Elgkua vi hadde skutt

var utstyrt som en

oks’e med hadeFballe ogpeis.»

I R K\i i—Evi 13JitkKLU?[) TiL

D oiiI..ia

Diee1 er drepen

• side 4

• side 4

De’n høye partikkeb., urensningen gjør at diesel er drepeiz for miljøet i byene.

• side 7

ufortjent godt miljørykte. En under

søkelse fra det svenske Naturvårdsverket viser at dieselbilen er dendefinitive verstingen i personbilkiassen.

Dieseldrevne personbiler har hatt et Mest partikler, mest NO og flestkreftfremkallende stoliër er noeav det dieselbilen har å by pa.Det er likevel større grunn tilbekymring i Sverige enn hos oss.Svenskene har femtendobletsalget av dieselbiler i løpet av forher, mens salget synker jevnt ogtrutt i Norge. • side 5

Endelig avtale i Argentina?2. november er det på’n igjen. Da skal ministre og miljøbyråkrater fra 180 land bli enige om hva de ble enige om i Kyoto.

2 Natur & miljø Bulletin nr. 17. 1998nr. 17 • 1998 Natur & miljø Bulletin 3

Redaktør:Tom Erik økland

Redaksjon: Jens Petter Toktnæs,Kristian Jahre

Adresse: Postboks 6891 StOlavs plass, 0130 Oslo.Tif: 22 99 33 00.Faks: 229933 10.Direkte: 22 99 33 + 71 (Toldnæs),74 (økland), 22 (Jahre)E-post: redn@online.no

Neste utgave: 6.11.1998.

Abonnement:199/år (privatpersoner),500/år (bedrifter)

Annonser: Tif: 22 71 92 29.Faks: 2271 9238.

Trykking Gan Grafisk. Trykketpå 100% resirkulert papir.

Norges Naturvernforbund:Samme postadresse som N&MBulletin. Web:http://www.ngo.grida.no/naturvern

E—post: naturvern(anaiurvern.no

norsk fagpresse®

IpsDANIELLE KNIGHT

Eksotiske skadedyr, ugress ogvirus kir sjelden den nødvendigeoppmerksomheten fra myndighetene, heter det i rapporten.

— Forsøk på å ta problemetopp har vært fofongt, sier ChrisI3right. han er lorsker tilknyttetWorldwatch Institute og forfalterav den nyutgitte rapporten«Biologisk invasjon i et samfunnuten grenser».

Enormt omfang

- Mange ibrskere har begynt å taproblemet på alvor, men det serut til å være svært vanskelig å Ei

politikerne til a Iblge opp denne

bekymringen.De importerte uvesnene kan

være alt fra brune tre-ormer som

haiker fra øyene Guam til I lawaiii Stillehavet slynget rundt etjetflyhjul, til en asiatisk tigermoskito befongt med gulfoher,som gjeinmer seg under presenningen på en bil. Rapportenmener muligheten for at skadedyr, ugress og virus blir fraktetfra et sted til et annet er enorm.

Dagens globale handelsministre og transportmuligheter

gjør det mye lettere for uvesnenea komme seg over det som forvar naturlige hindringer. Et Ijelleller et hav er ikke så umulig iskomme over som tidligere.Spredning av artene setter Iblkshelse i fare og myndigheter mabetale dyrt for å rette opp etterskadene.

lntelligent uvesen— Denne typen bioinvasjon er enintelligent mate å ibrurense pa.Det kan sammenlignes medfor eksempel kjemiske utslipp,

som er dumt, i den forstand atslike utslipp ikke kan formereseg, sier Bright.

Men nar et biologisk uvesenfor etablert et brohode kan denk

reprodusere seg selv og spre segvidere til enda tjernere strøk, blirdet forklart i rapporten.

— Den kan dessuten tilpasseseg, vi har sett at enkelte arterofte finner seg bedre og bedre tilrette - det Lurer seg etterhvert åutnytte til fulle de ressursene dethar tbtt pa det stedet de harkommet til, forteller Bright.

Eksplosiv økningNår slike typer planter eller dyrblir sluppet ut i et nytt miljø ogfinner seg godt til rette, menerBrighi det kan forekomme eneksplosiv økning av bestanden.I denne prosessen kan denutkonkurrere lokale arter. i Ivisdet er et virus kan det infiseredem, og skulle det være et rovdyrkan det enkelt og greit spise detopp.

I Victoriasjøen i Afrika bleden voldsomme rovfiskenNil-abbor sluppet ut. Kort tidsenere forsvant 200 lokale fiske-arter, kan rapporten fortelle.

Slike invasjoner kan gå hardtut over naturen. I det sørligeKina ble det importert en sør-amerikansk vann-svibel somgjorde at naturen rundt Dianehisjøen nær byen Kunming nær

tørket ut. I tillegg har mer enn 60fiskearter i sjøen forsvunnet.

— Folk kjenner som regel tilnoen av disse uvesnene somheijer der de bor, men de tror dehar kommet dit ved et uhell. Defierreste er klar over at dissemnvasjonene er en del av etmønster, avslutter Bright. •

______

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

Nisene er Einget i perioden 19X9-1990, på samme tid som norskemyndigheter innførte totalforbudmot bruk av TI3T-holdig bunn-stoff på bater under 25 meter.Norsk institutt for vannforskningÇNIVA) mener likevel at funnet

( er urovekkende. Årsaken er atFinnmarkskysten er den enestehavstrekningen i Norge hvor manfinner omrader som ikke er skadet av TBT-forurensning.

— Funnet er det første som ergjort i norske sjopattedyr, forteller forsker John Arthur Bergeved NIVA.

Høye konsentrasjoner

Tidligere har NIVA undersøkt

purpursnegl fra prøvestasjonerlangs hele norskekysten. Purpursneglen har vist seg å være sværtomtintlig i forhold til TBT.Allerede ved sm:m konsentrasjon-er forandrer sneglens kjønnsorganer seg. Flere steder langskysten vår er store deler av populasjonene sterile. Effekten erpåvist overalt, med unntak avnoen ganske få prøvestasjonerlangs kysten av Finnmark.

Det er spesielt betenkelig atdette ftmnnet er gjort i Finnmark.Gjennomsnittlig konsentrasjon inisenes lever lå tett oppunler enppm (parts per million, million-deler). Nivået er sapass høyt atman bor gå videre med nyeundersøkelser, blant annet for åse om pavirkningen har blittmindre etter at forbudet mot TBT

pis småbåter trådte i kraft,sier Berge.

Fortsatt smàbåtpàvirkning

NIVA har flere prosjekter knyttettil TIIT på gang. En større undersøkelse er gjort i Oslotjorden, etav de fa områdene i Norge hvorman ikke finner den ømfintligepurpursneglen. I stedet har manbrukt strandsnegl i en undersøkelse som er gjort langs skipsleia i Ijorden. For kontrollens delhar man også undersøkt snegler

OverflødigDanske bønder kan spare miljøog millioner ved a kutte ned påbruken av bekjempningsmidlermot bladlus. Det melder den danske avisen Politiken.

Det er Danmarks Jordbrugsforskning som har sett nærmerepa bruken av sprøytemidler motbladlusangrep pa korn. SeniorIbrsker Lars Monrad Hansen

fra smisbåthavner.— Det som er litt rart er at vi

finner større skader hos strandsnegl i typiske småbisthavner,som for eksempel l3estumkilen.Dette er merkelig, siden det trossalt er snart ti år siden stoffet bleforbudt på småbåter. Det finnesulike teorier om årsaken, blantannet kan giften ligge lagret isedimentene eller stoffene kanfortsatt være i bruk, forklarerBerge.

giftforbrukmener danske bønder kanhalvere giftbruken uten å tapeutbytte. Ifølge ilansen ermanglende redskaper til åvurdere giftbruken arsak til overforbruket. I-Inn peker blant annetpa at eksisterende computermodeller ikke tar hensyn tilværets innvirkning pa insektangrep.

Natur&

Bu11tin....

miiiøutgitt av Norges Naturvernforbuiid

Det biologiskemångfoldet truesØkt spredning av skadedyr, ugress og

virus truer det biologiske mangfoldet i

verden, melder Worldwatch Institute i en

fersk rapport.

Gift fra bunnstoff funnet i niserEt samarbeidsprosjekt mellom NIVA og

NINA har påvist høye konsentrasjoner av

bunnstoffgiften TBT i niser.

Menneskermot kanonerFør .j iii avgjør Stort i ilget omii Regioii folt Østlandet blir en realitet. hvissvaret blir ja, inobiliseres det i Norge. Ikke med kuler og krutt,kanskje ikke engang ned kjetinig. Del blir mennesker som blir miljø—bevegelsens våpen mot Forsvaret. Natur og Ungdom har gitt klarmelding: Ja til kegmomifolt Østlandet betyr ja til sivil ulydighet.

Forstaelig nok. Siden kegiontislt Østlandet kan bli Norges størstenaturinngrep noensinne, er slet naturlig at motreaksjonen også blir aven viss størrelse. Faktisk er del rart at saken aldri har tatt skikkelig avi media, størrelsen tatt i hetrakinnig. Det handler tross alt om 250kvadratkilometer relativt uberort villmark. Et areal tilvarende 35.000

tbthsillbaner. Stoyen fra skytetåltet vil berøre et område på størrelsemed Vestfold fylke. I-ler skal landets IS-siringer brenne av en millionenkeltskudd fra automatvsipen. 30 OOt) granater og 1000 raketter -

arlig. Deponert mengde hly i området vil i tblge Forsvaret være 70tonn, etter bare ti ars bruk. For kobber er mengden anslatt til 100 tonn.Dermed er ikke planene kun et naturinngrep. Det dreier seg også om

betydelig forurensning med tungmnetaller. Og kom ikke med teorierom at Forsvarets tunginelaller ikke forurenser vann og elver pasamme ituite som industriens i ungmetaller gjør det.

Det er vanskelig si skjønne at Forsvaret absolutt ma ha det nyeskyteieltet. l4Otl kvadratkilometer er allerede regulert til øvingstblt.Rett over grensen for de tre omradene som er utpekt i lledmark ligger

et svensk ovingsoinrside på 500 kvadratkilometer.

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

Skien, Porsgrunn. Bambie og SilJan utgjør grenlandskommunene.Kommunene eier kraftselskapetSK K. sum an g setter av midler tilet i ti friistriikt urtiind tor regionen.loiidet skal nå Spytte ti millionerkroner inn i detaljplanleggingenav jernbaneslrekningen fraPorsgrunn til Larvik.

Propp fra 1800-talletDe som har tatt Vestfoldbanenmellom Larvik og Porsgrunn vetat strekningen er en hellerkjedelig affiere. Det ønskerlokalpolitikerne i Grenland å fli

en slutt pa.

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Norske Skog stakk av med prisenfor beste miljørapport lbr 1997. Itillegg fikk syv bedrifter såkalthederlig omtale for sinmiljørapport. Blant disse varNOAH. Thorhjørn Berntsen varformann i juryen som delte utprisene og utmerkelsene.- Oi. Den problemstillingenhar jeg overhodet ikke tenkt paen gang, sier Berntsen til N&MBulletin da han blir konfrontertmed at han selv var overordnetansvarlig for NOAH i den perioden han na gir bedriften godtmiljoskussmal for. I lan menerlikevel dette er uproblematisk.

-Jeg kan ikke se at jeg skulleha noe habilitetsproblem her.Prisen ble delt ut na nylig, og deter over et år siden jeg var

—Denne strekningen ervirkelig en propp pa Vestfold-banen. Deler av banenerTomtrent150 år gammel. Det akkurnulertevedlikeholdshehovet er pa over280 millioner kroner, men pengene til vedlikehold eksistererikke. Dermed setter man Eirtenned etterhvert som banen IbrEiller, forteller ordfører i Porsgrunn. Elisabeth A. Nilsen.

Hun ser fram til en nyjernbanetrasé, som etter planeneskal redusere reisetiden mellomLarvik og Porsgrunn fra 33 til 13minutter.-- Dermed kan jernbanen bliet bedre alternativ for reisendemellom nedre ‘iblemark og Oslo.

statsråd, sier Berntsen.I lan understreker dessuten at

prisen ikke gir noe uttrykk for

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Daglig leder i Greenpeace, KalleI lesstvedt. sier opp etter atte ar iorganisasjonen. llesstvedt skalbegynne som politisk radgiverfor Sosialistisk Venstreparti (SV)pa Stortinget. Dette bekrefterIngen Lise hansen i SV overforN&M l3ulletin.

I tillegg til jobben som dagligleder har I lesstvedt hatt for-

Ikke minst vil utbyggingen bliinteressant hvis Vestlbldbanenog Sorlandshanen kobles sammen i Porsgrunn. I framtiden vilman kunne reise Kristiansand-Oslo pa tre timer med en slikbane, mener Nilsen.

KompromissAllerede i 1996 var utredningeneav de alternative jernbanetrase—ene klare. En stund kranglet manom trasevalget, siden Porsgrunnønsket mest mulig tunnel mensLarvik ville ha daglinje. Til sluttendte man med en kompromissløsning. I-tter den tid har sakenstatt stille, siden det ikke har blittbevilget penger til detaljplanlegging.— Det gjenstar minst tre arsplanlegging for man er ti.rdigmed reguleringsplaner og kantenke pa å starte byggearbeidet.Vi syntes det var trist at saken

miljotilstanden i en bedrift.Prisene og utmerkelsene går tilbedrifter som har gode systmerfor a rapportere niiljodata.— NOAII hadde fått denneutmerkelsen uansett. Det var enegen jury som plukket ut NOAII,og selv om jeg hadde trukketmeg som juryformann, villeprisen gått dit likevel, sier

skjellige stillinger i Greenpeace,blant annet jobben sominternasjonal koordinator. Enrød, tor ikke å a si grønn, trad ialt han har arbeidet med, har værtklima og energisporsmal.Og det er spesielt pa det internasjonale og nasjonale klima— ogcnergiomradet SV skal nyte godtav hans fiigkunnskap. I fyggelig,men ganske trist ogsa. itblgeI lesstvedt selv.

— Ja, det er veldig vedmodig a

skulle stoppe helt opp, sidenmotivasjon og entusiasme til etslikt prosjekt kan være vanskeligå hente frant igjen etter at det harstoppet opp, lorklarer Nilsen.

Pa forslaget til statshudsjettfor neste år ønsker regjeringen åbruke 30 millioner kroner tiltre planleggingsprosjekter forjernbanen. Strekningen mellomLarvik og Porsgrunn er enav dem.— Vi har fatt ganske klare signaler om at Sanifendselskomiteen og Jernhaneverketønsker å sette arbeidet i gang,sier Nilsen.

Grenlandskommnunenes bi- —

drag pa 10 millioner kroner erikke puslete i forhold til totalkostnadene for prosjektet. IfølgeNilsen vil prislappen for detalj-planleggingen ende pa i overkantav 30 millioner kroner.

Thorhjorn Berntsen.Bak prisen for beste miljø-

rapport står GRIP-senter (Stiftelsen for bærekraftig produksjon

og forbruk), NHO, NorskeFinansanalytikeres Forening,Norske Sivilokonomttrs Forening og Norges StatsautoriserteRevisorers Forening.

slutte. Greenpeace er en organisasjon med en sterk internkultur. En kultur man blir knyttettil pa godt og vondt. Jeg har lærtutrolig mye i løpet av de atteårene, sier han til N&M l3ulletin.

SV får Trygg Mat-lederOgsa tidligere fagkonsulent iNamrernforhunde1, Tor Brostigen, er ansatt i SV Brostigen,som tidligere har ledet prosjektet«Fagbevegelsens Miljøansvar» iNaturvernforbundet er ansatt fora jobbe med kommunevalgkampog landsmøte. Han er nylig ogsavalgt til leder i stiftelsen«Trygg Mat».

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Diesel er darlig miljøvalg. Detviser en undersøkelse detsvenske Naturvardsverket hargjort pa oppdrag for den svenskeregjeringen.

( Ilblge undersøkelsen hardieselbiler større utslipp avnitrogenoksider (NO.(). partikler

og kreftfremkallende stoflbr ennhva som er tmlfillet med nyebensinbiler.— Den naværendemed okt salg av nye dieseldrevnepersonbiler motvirker derformulighetene for a na miljomalfor frisk luft og mot forsuring ogovergjodsling, sier Reino Abrahamsson i Naturvardsverket.

Den økende andelen diesel-biler innen nybilsalget i Sverigeutgjør en betydelig økning avNO-utslippene konstatererNaturvårdsverket. Beregningenesom er foretatt viser at en økningav dieselbilsalget fra en til tyveprosent nesten fordobler utslippet av NO fra nye biler.

Salg av diesel-biler i NorgeSvenskene har femtendobletsalget av dieselbiler de senesteårene. I Norge foretrekkesbensinbilen i stadig sterkeregrad. Under ser man prosentvisandel av dieseldrevne personbiler solgt i Norge de siste10 år.

Samtidig øker utslippet apartikkellbrurensning med omlagto og en halv gang.

NO bidrar til tbrsuning avjord og vann, samt overujodslingav kystnære havomrader.

Lite CO2 å tjeneI Iva med dnivhusetlikten?Dieselbiler har 20-25 prosentlavere brennstofforbruk ennbensinbiler. I niarkedsfitningentrekkes dette frem som megetpositivt med tanke pa dnivhus—

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Mens svenskene kjøper nyedieselbiler som aldri før pekerde norske tallene i motsattretning. Thorvald Gjonnes iOpplysningskontoret forveitrafikken er ikke overrasket.- Den svenske sakaltemiljødieselen har tydeligvis fåttmange til å skifte fra bensin tildieselhil i Sverige. Diesel eruansett et darlmg miljovalg,spesielt i byene, sier han tilN&M l3ulletin.

Gjonnes begrunner dette medpartikkeltbrnrensningen som erspesielt ille for dieselbiler.

—Kombinert med vedfyningog piggdekk kan dette bli uholdbart i større byer, sier han.

Salget faller i NorgeDet norske salget av dieselbilerhar falt de senere arene.Fra stusselige 1,2 prosentav alle nye biler i 1988 nåddedieselhilsalget en topp med14,5 prosent i l93. Deretterhar det falt jevnt (il detutgjorde 6,2 prosent av alle

etlikten. Problemet er at forbrenningen av en liter dieseloljegir omlag 15 prosent mer CO2enn forbrenning av en literbensin. Derfor blir utslippene avdrivhusgasser bare marginaltmindre fra dieselhiler. En økningav dieselhilsalget fra en til tyveprosent vil bare redusereutslippene av CO2 med omlag1—2 prosent.

Økt kreftfareVed en sammeligning av kreftrisiko, pavirkning pa lufiveier ogakutte lielseeflkter er enmoderne bensinbil den minstnegative for helsen var. Utslippfra nye dieselbiler er beregnet tila være tre-fire ganger mer krefttrenikallende enn utslipp fra nye

nyregistrerte biler i fjor.Dcii norske avgiftspolitikken

er trolig en medvirkende årsaktil titviklingen her i landet.l.januar 1995 ble det foretatt enavgifisomlegging for dieselbiler.I stedet for å betale per kjørte

bensinhiler. En moderne diesel-bil slipper også ut omlag 10-15ganger mer partikler ennbensinbilene. Nye dieselbiler erlikevel betydelig bedre enn degamle modellene.

Salget kraftig opp-- For å bidra til å oppna demiljomal vi har satt oss bor viminske antallet dieselbiler. Dennaværende trenden går helt imotsatt retning. Med tanke på åbremse drivhuseffekten er diesel-biler heller ikke noe efli±tivt

virkemiddel, sier Abrahamsson.

I Sverige var antallet nyregistrerte dieselbiler 15 prosent iaugust i ar. Til sammenligningvar andelen pa begynnelsen av90-tallet bare en prosent. •

kilometer ble avgiften lagt pahver solgte liter diesel, slik deter for bensin.

—Det ble ikke nødvendigvisdyrere a kjøre dieselbil av dengrunn. Systemet har slåttpositivt ut for de som har utørstebiler, sier Gjonnes.

4 Natur & miljø Bulletin

6 Natur & miljø Bulletin nr. 17. 1998

Ips

THOMAS HIRENEE ATENGA

Prosjekter som omfatter kloningav mennesker, endring av genetisk identitet og kjemisk embryo

( roduksjon er strengt forbudt iEuropa. Det er også forbud motforskning og oppfinnelser sombryter med samfunnets moral ogetiske normer. Mens ulike formerfor genmanipulering av dyr ogplanter er underlagt restriksjoner.

Frie tøylerVed å flytte virksomheten tilAfrika kan de bioteknologiskeselskapene omgå disse forbud-

ene og restriksjonene - og oppniifrie forskningstøyler.

Dette representerer en farefor de afrikanske landene, menteflere europeiske lovgivere daproblemstillingen ble tatt opp iEU-parlamentet nylig.

- I en verden der kommunikasjonsteknologien visker utgeografiske distanser, er det enstor fare for at de bioteknologiske selskapene flytter tilAfrika for å drive forskning ogannen virksomhet som er forbudtandre steder, sier Cathrine Lalumier. Hun er leder for RadikalAllianse (AR), en fraksjon i EUparlamentet. V

Krever FN-møteLalumier mener I’N ma innkalletil et mote for a utarbeide internasjonale regler for bioteknologisk virksomhet. I lun for støttefra andre parlainentarikere somfrykter konsekvensene av enuregulert virksomhet pa etkontinent som har andreproblemer å gripe fatt i.

Frykter USA?Carlos Casini fra Det europeiskefolkepartiet mener møtet borkomme istand så raskt som mulig«hvis vi skal kunne finneløsninger på invasjonen avgenmodifiserte organismer ogandre lbrskningsresultater somAfrika ikke er forberedt pa».

Kritiske røster mener at denplutselige solidariteten medAfrika i I U-parlamentet i hovedsak skyldes at Europa søker støttei det bioteknologiske markedet ikonkurranse med USA.

F

Sysselmannen på Svalbard er regjeringens øverste

representant på Svalbard, og er både politi- og

miljøvernmyndighet. Stortinget har bestemt at

Svalbard skal være et av verdens best forvaltede

villmarksområder.

Sysselmannens miljøvernavdeling arbeider bla.med følgende saker:- overvåking av natur- og kulturmiljøet

- forvaltning av øygruppens rike dyreliv

- forurensingsproblematikk i og utenfor bosetningene

- furdselsovervåking og -regulering i og utenfor

verneområdene

- forvaltning av Svalbards unike kulturminner

Mer informasjon ved henv. til Sysselmannen pà tif, 7902 4300eller via e-post: tirmapost@sysselmannen.svalbard.no

(‘FANA STEIN & GJENVINNING

FSG

A/S Norske Shell

nr. 17 • 1998 Natur & miljø Bulletin 7

____

»en nødvendig:parantèsi

____

miljøsammenheng» •

TL.F 5511 8700-FAX: 55118735

Bioindustri til Afrika?

Fanaveen 221,Po.boks 33,5046 Radal

EUs restriksjoner for bioteknologisk

industri har ført til at flere firmaer

vurderer å flytte aktiviteten til

områder der de kan operere friere - som

for eksempel Afrika.

FVAR

AS

INTERKOMMUNALTVANN-, AVL0PS- OGRENOVASJONSVERK

Medlemskommuner

Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg,Sandnes, Sola, Stavanger, Time

Forusbeen 3, 4033 Forus, Internett: http:/www.ivar.rI.noTelefon 51 81 04 00, Telefax 51 81 04 01

Trondheim HavnPir-Senteret, 7005 Trondheim

NORSASNo,,k kompetans,s,o,crfr vtii g gjvinning

HALDEN KOMMUNETEKN. DRIFT

aktivt o mangfo!digV

miljØarbeid

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP

IB KJØRSVIK IOFTEGJ

Kun 7,50for etnummer!Kjenner du noen somfortjener Norges største miljøavis?

Et gaveabonnementpå Natur & miljø Bulletin koster kun 199kroner per år.

Ring 22 99 33 00 forbestilling.

STRÅLFORS AS - POSTBOKS 253 ALNABRI

g,’ INDRE ØSTFOLDK,R RENOVASJON

ØSI ASØstfold Septik Industriservice AS

X Bu11liiiFInnmarI

‘MIlIvtianaslu as

8 Natur & miljø Bulletin nr. 17’ 1998

N&M Bulletin

_______

KRISTIAN JAHRE

Indre Flardanger Krafilag harsøkt om ytterligere utbygging avdet verna vassdraget Kinso.Allerede 2. oktober kunne Hardanger Folkeblad fortelle atNatur- og ressursutvalget iUllensvang enstemmig gatillatelse til utbyggingen - uten atmiljobevegelsen hadde fått uttaleseg om saken. SRN tok dasporerislreks kontakt medFylkesmannen i hordaland og

Noe for Donald?Sauekloningen Dofly er frisertfør første gang. Ulla har blitt tilen genser som henger utstilt iScience-niuseet i London. skri‘ver blader (JENialt.

Nedgang fortradisjonelt fiskeril”isket etter torsk, hyse og sild i

første halvar viste en klar nedgang i flingstene.

Første halvår i år ble detfisket 225 000 tonn torsk, ennedgang på 19 prosent i forholdtil samme periode i fjor.

Nedgangen for hyse er endamer drastisk, og før sild ogbrisling gikk fangsten ned fra384 000 til 336 000 tonn. IfølgeStatistisk Sentralbyra (SSB) harnorske fiskerier likevel draddopp mer fisk fra havet i førstehalvdel av 1998 enn hva som blegjort i samme periode i fjor.Arsaken er først og fremst enmarkant økning i kolmule-fisket.fra 331 000 til 521 000 tonn. Enøkning pa hele 58 prosent iforhold til i Ijor. Ukens statistikk,SSI3s blad, oppgir ikke årsakentil svingningene i fisket. •

fikk frist til 14. oktober med il

komme med merknader tilsøknaden.

Kinso ble forøvrig vernet iverneplan I for vassdrag motytterligere kraftutbygging.

Prinsipielt viktig— SRN vil pa prinsippieltgrunnlag gå i mot ytterligere utbygging av verna vassdrag. Deter dessuten viktig med en restrikliv forvaltning i randsonen avI lardanger nasjonalpark. Vi kanderfor ikke godta utbyggingen,

N&M Bulletin

_______

JENS P. TOLDNÆS

Hvorfor kan tiaggermusen Ily?1-Ivordan har de utviklet seg?Dette har lenge vært delvis ubesvarte spørsmål for forskere somstuderer dyrs utvikling.

Nye studier lyder pi at dissemerkelige pattedyrene harutviklet seg fra et lite ikkeflyvedyktig dyr som tilbrakte

dagene med å henge opp-nedetter alle fire bena, skriver bladetNew Scientist.

GåtefulleFlaggermusene har sa langt værtet gatefullt puslespill forforskerne. Selv de lidligsteflaggermusfossilene, omlag50 millioner år gamle, har vinger

skriver generalsekretær Øi’vindRaslad i Den norske turistthrening på vegne av SRN.

Ristad anklager dessutenIndre I lardanger Kraftiag for åføre med løgn i sin søknad.

— I sakspapirene er det operert med vannlbringsdata som erfire til fum ganger større enfaktiske verdier. Dette virkersterkt villedende. slar han fast.

N&M l3ulletin har ikkelykkes å få kommentar fra

Fuglevernere på Island er i harnisk etter at en gjeng jegere skjøtmellom 40 og 50 svaner for noenuker siden. Ifølge Fiskaren haddejaktlaget lisens til å drive gasejakt, men dette innehar selvfi3lg-

som minner om dagens fiaggermus. Anatomien hos disse dyreneligner imidlertid mye på halvaperi Sorøst-Asia. Disse apene hengeropp-ned etter alle fire.

Taket glappFor tre år siden la Nancy Simmons ved American Museum ofNatural i listory, fram en leori omat Ilaggermusene og halvapenehadde det samme zoologiskeopphavet. Et opphav som hangopp-ned endel år før noen avdem lærte seg å glidefly og tilslutt å fly. Problemet var at manikke hadde noe fossil til aunderbygge hypotesen.

Kanskje har Mark llamrick,en torsker ved Kent StateUniversity i Ohio funnet «themissing link». Paleontologen

hverken Indre Ilardanger Kraft—lag eller Norges vassdrags- ogenergierk vedrørende denpastatte feilen i sakspapirene.

SRN mener Kinso er en avlandets vakreste elver.Vassdraget gar fra fjell til Ijordmed svært dramatisk fossenatur.I nedre del av vassdraget liggerTveitafossen. Denne lbssen harifølge SRN er et karakteristisk«brudeslor», som gir fossen ensvært høy opplevelsesverdi. •

elig ikke at man hadde tillatelsetil å bryte totalfredningen avsvaner pa Island. Fuglevernernehar anmeldt forholdet til politiet,og massakren ender sannsynligvis i saftige bøter for jegerne. I

l-iamrick studerte en skapningkalt Phenacolemur, et lite, ikkeflygende pattedyr pa størrelsemed en mus. Denne skapningenhint det hensiktsmessig å hengeopp-ned i trærne. Pa den måteifikk dyret lettest tilgang til fruktog insekter. Da taket i greinenglapp et tilstrekkelig antallganger ble det utviklet et pattedyr som først kunne glidefiy.siden fly.

Fossilene forsvinnerHamrick tror at Phenacolemur ogflaggermus har felles forfedre.I Inn har immidlertid ikke funnetendelige bevis for teorien, og detkan det også ta lang tid a finne.

Fossiler av sma pattedyroverlever sjelden tidens tann.samtidig har hendelsene troligskjedd svært fort i et evolusjonsmessig perspektiv.

— Sa snart dyrene lærte seg åfly ble dette ble dette et så viktigfortrinn at utvikllingen gikkraskt, sier Nancy Simmons.

Kraftiag jukser med søknad?Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

(SRN) mener Indre Hardanger Kraftiag

farer med løgn i sin søknad om ytterligere

utbygging av det verna vassdraget Kinso

i Hardanger.

nr. 17 • 1998 Natur & miljø Bulletin 9

Svanemassakre på IslandGlommen

Missing link funnetFlaggermusenes «missing link» er trolig

oppdaget. En knøttliten skapning gjorde

noe genialt da den glapp taket i greinen

sin for femti millioner år siden.

Skogeierforening

tar ansvaret forå bruke skogenuten å forbruke denderfor sier vi;

•nei til Skytefeltfi •ja til Levende Skog

Frihet under ansvar!

10 Natur & miljø Bulletin nr. 1.7. 1998nr. 17 • 1998 Natur & miljø Bulletin 11

Stammefolk mot Verdensbanken

‘p5MEENA MENON

Dette skjedde etter at medlem‘er av den lokale organisasjonen

or stammefblk i Nagarholehadde papekt at prosjektiedelsenhadde begått flere alvorligebrudd pa menneskerettigheteneog pa Verdensbankens egneregler.

Øko-utvikling er en strategisom Verdenshanken og densmiljøvernavdeling (OFF) harutviklet for a bedre forvaltningenav verneverdige omradcr og dralokalbefNkningen med i vernetav det biologiske mangfoldet.

Men (lette har ikke skjedd iNagarhole. Da Verdensbankens

N&M Bulletin

JENS PETTER TOLDNÆS

Forskningsradet har vurdert ti årsmiljoforskning. I en rapport konkluderer radet blant annet med atforskningen er blitt mer fremtidsrettet og at den har okt fokuspa tverrfiiglige emner. Det erogså oppstatt et fruktbart samarbeid mellom grunnforskningog anvendt forskning, ilblgerapporten.

De siste ti arene harmiljoveruforskningen blitt meromfattende og kompleks, badelåglig og organisatorisk, sier

inspeksjonsgruppe kom pa besøknylig, ble dcii forelagt en alternativ «folkets plan» tor vern avnaturrikdommene. Bak planensto Forumet for gjenopprettmgav rettighetene til Nagarholesstammefolk, samt atte andrefrivillige organisasjoner somarbeider blant stammefolkenei området.

Kritiske røster utestengtVerdensbankens fomarsplan harignorert stammefolket helt sidenden ble lansert i september 1996,ifiilge Roy David, direktør for enfrivillig organisasjon som arh—eider med landsbygdutvikling.

Nasjonalparken, som ligger idelstaten Karnataka, dekker 640

direktør Kan Refsnes i Omradetfor miljø og utvikling iForskningsradet.

I lvii denne forskningen Ibrertil er imidlertid ikke like lett åfastsla. Ifolge Refsnes gjør demange finansieringskildene ogforskere som jobber med miljørelaterte omrader det vanskelig amåle den samfunnsmessigenytten av innsatsen.

Rcfsnes understreker likevelat miljoforskning i vid forstand,det vil si samfunnsvitenskapeligog teknologisk forskning, stadigmii være et satsningsomr:ide. •

kvadratkilometer. Det bor over70.000 mennesker i parken,ilblge folketellingen fra 19iil.Om lag atte prosent av disse erstammefolk, men de er ikkerepresentert i planleggingen av

prosjektet.Stammeledere kunne opplyse

inspeksjonsgruppen om at representantene for Verdenshankenbare hadde ridfort seg medfrivillige organisasjoner somstøttet prosjektet. Grupper somsamarbeidet tett med staminefolket, ble holdt utenfor fordi destilte kritiske sporsm:il om elkiktiviteten i prosjektet. De ønsketogsa anerkjennelse av skog-folkets rettigheter.

l,tter G1Fs plan ble detdannet landsbykomitcer somskulle opplyse befolkningen omhvor s iklig det er ikke a forstyrreskogsmiljoet.

Billigere prosjektFor å stimulere denne holdningen, fikk hver åimilie en«utviklingspakke» til en verdi avvel l.00 kroner. Men det harstort sett vært andre enn stamme

folkene som har nytt godt avdette, siden stammefolkene harvært imot prosjektet. Lanclsbykomiteene hestar ogsa stort settav andre enn stammefolk.

Ibilge Forumet er pengeneblitt misbrukt i stor stil. I stedetlbr a bruke dem til vernearbeid,har flimiliene kjøpt husholdningsgjenstander eller begynt medvirksomheter som kyllingoppdrett.

Prosjektet hadde ogsa, uten åradfåre seg med stammefolkene,ordnet med flytting av dem fraparken. Om lag 5.550 familierfikk beskjed om at de in:itteflytte, men de nektet il forlatesine gamle boplasser.

«Folkets plan», som frivilligeorganisasjoner og stammerepresentantene har lagt fram, satserpa mer makt til lokalbefolkningen som har bodd i .skogene ihundrevis av år. Planen er kost—nadsberegnet til vel 5,6 millionerkroner mot Verdensbankensprosjekt som er :inslatt til 105millioner kroner. U

Stammefolkene i Rajiv Gandhi

nasjonalpark i Sør-India har satt

Verdensbanken på plass. Banken måtte

omvurdere et prosjekt for øko-utvikling

og ta representanter for stammefolket

med i vernearbeidet.

Statoil Norge A/S

Fortsatt behov formiljøforskningenMiljoforskning har vært et område i

kraftig vekst. Nå er ti års aktivitet

vurdert av Norges forskningsråd.

Ka1nderrn27.-30. oktober: Guatemalautstilling, lysbilder og utstillingfra Latin-Amenkagriippensarbeidsbrigade i Guatelmalavåren 1998. Chilenskkulturhus, Torggt. 35, Oslo.

28. oktober: Forum forsysteindebatt, nytt stormøtemed tema «Når storkonsemerstyrer verden». Sam fun nssalen,Oslo. Henv: 2236 58 95.

28. oktober: Konferanse omfinans og miljø - hvorfor oghvordan. SAS SkandinaviaHotell, Oslo Arr.: ENSMiljøforum 21 i samarbeidmed Den Norske Bank,tlf.+51 849080.

2-13. november: FNs

Klimakonferanse i BuenosAires.

3.4. november Fagseminar

om kloakkrensing og slambehandling i Grimstad. Arr.:Hogsko len i Agder og Grimstadkommune, tlf. 37 25 04 26

24.-25. november: Inter

nasjonal lederkonferanse omavfall og energi. Grand WestinDemeure Hotel, Amsterdam.Arr: IBC Global ConferencesLimited, tif: +0171 453 5492.

2.-3 desember: Landhruksfaglig bistandsforum. QualitiyOlavsgaard Hotel, Skedsmo.Arr: NORAI) og Norges Vel.TIf: 6483 2000.

1.-3. juni,1999: CopenhagenWaste and Water Conference.Internasjonal konferanse omintegrert bærekraftig avfallsog vannforvaltning. Arr.: TheInternational Council for [,ocalEnvironmental Initiatives,tlf:+4545169200.

Ettersendes ikke vedA-BLAD varig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø Bulletin

Boks 6891 St Olavs plass0130 Oslo

N&M Bulletin

ANDREAS TJERNSHAUGEN

Forhandlerne fra bortimot 180land får en stri tom med a fylle utde åpne Eltenc som ble staende i

Kyotoprotokol len. Detaljene somskal på plass i november eravgjørende for hvilken betydningavtalen fl.ir for jordas klima- og for landenes økonomi.

Kjøpe kvoterKvotehandel og lignende ordninger peker seg ut som et hetttema. For å gjøre utslippskuttenebilligere og mindre smertefulle,apner Kyotoprotokollen tbrhandel med utslippskvoter.Norge kan for eksempel kjøperetten til å forurense mer ennavtalen tillater fra et land somreduserer utslippene mer enn deer palagt. Staten kan ogsa tillateprivate selskaper å handle medutslippstillatelser pa det internasjonale kvotemarkedet. Statoilog gasskraftselskapet NaturkraftAS er blant de norske bedrillenesom har annonsert at de vil kjøperetten til å slippe ut ekstra dosermed CO2. Reglene for slikhandel ble det ikke enighet om iKyoto, derlor ble sporsmaletutsatt til arets mote.

FU har gatt inn for et tak pahvor store kvoter et land kankjøpe seg, mens Norge, USA og

Russland har vært blant padriverne lbr fri handel medutslippskvoter. Sporsmalet er avstor interesse for næringslivet,som haper pa friest mulig

omsetning av kvoter. Miljøhevegelsen er derimot bekymretlbr at handelen skal gjøre avtalenmindre eflktiv. Kotehandel vilbidra til at utslippskuttene tas derdet koster minst — at man far mestmulig miljøvern for pengene.Kritikerne innvender at dette vilbremse utviklingen av renereklimateknologi: Nar rike land ogbedrifter kan fylle sine lhrpliktelser ved å gjennomibre billigetiltak i Øst-Europa, får de ikkenoe press pa seg til å forbedre detekniske løsningene. Russland ogenkelte andre østeuropeiskestater har dessuten redusertutslippene sine sa mye etter overgangen til markedsøkonomi, atde allerede overoppfyller kravetom kutt i forhold til basisåret1990. Dermed har de storekvoter a selge - uten å gjøre noetor å redusere miljoproblemene.

står på sakslista.

Iniliativtager Erik Dammmnjublet etter forumets første mote imars. Da ble Samtunnssalen iOslo fylt til randen, og mangemøtelystne ble staende utenfor.Nok en gang er Samfunnssalenstedet.

— Det er ikke sa mangeforsamlingslokaler i Oslo som erstørre, forklarer organisasjons—

Grønn utvikling?Ogsa u-landene kan gi norsknæringsliv billige løsninger pàsitt klimaproblem. Kyotoprotokollen apner for en «Grønnutviklingsmekanisme» - et internasjonalt fond hvor industrilandkan betale inn penger, og tilgjengjeld fli rett til a overskridesine utslippskvoter. Ogsa privatebedrifter kan fa bruke denneordningen,. etter avtale med sinregjering. Fondet skal investere i

klimatiltak spesielt i fattigeredeler av verden, som ikke harrestriksjoner pa sine utslipp avklimagasser. Natur og Ungdomsleder Silje Schei Tveitdal, somreiser til Buenos Aires som norskmiljolobbyist, peker ut denneordningen som den størstetrusselen mot en etfoktivklimaavtale, Hun mener det eravgjørende å hindre at «dengrønne utviklingsmekanismen»blir et lettvint smutthull forbedrifter som vil slippe ut mer.

— Pengene vil sannsynligvisbrukes til gjenplanting av skog i3. verden. Det er helt ekstremtnår den norske regjeringen gårinn for at norske bedrifter kankjøpe seg utslippstillatelser ved åbetale noen kroner til slike tiltak,sier Tveitdal.

sekretær Ashjorn Fretheim i FSD.David C. Korten holder

kveldens foredrag over temaet«Nar storkonsemner styrerverden». I sin bok «When corporalions rule the World» slärKorten fast at den politiskemakten har havnet i hendene påde multinasjonale selskapene.

Kare Willoch vil kommentere

Nar trær vokser, hindeskarhon i treverket, slik at CO2-innholdet i atmosfiuren minsker.Kyotoprotokollen tillater atCO2-mengdene som hindes pagrunn av skogplanling etter 1990kan trekkes fra i landenes klima-regnskap. Men hvordan bind-ingen i skog skal beregnes efortsatt uklart, og reglene foidette blir et sentralt tema iBuenos Aires. Om skogen kantrekkes inn i internasjonaleordninger som «den grønneutviklingsmekanismen» blir etnøkkelsporsmal.

Forøvrig vil u-landenesforpliktelser sta i sentrum fordebatten. U-landene fikk ingenkrav eller kvoter i Kyoto, og mot-setter seg. sterkt regler sombegrenser deres økonomiskeutvikling. Etter initiativ fravertslandet Argentina star endebatt om frivillige forpliktelserfor u-landene pa dagsorden forkonforansen. Den amerikanskekongressen har stilt krav om at ulandene ma få klare forpliktelserom kutt for de vil godkjennKyotoprotokollen, og det erventet nye konfrontasjonermellom USA og u-landene pakonforansen i november. •

innlegget, og et panel av politikere vil svare pä Kortens utfordring.

Korten vil forøvrig ogsa sinoen ord om MAI-avtalen(Multilateral avtale om investeringer), som han mener vil styrkestorkonsemenes makt ytterligere.

FSD har forøvrig etablert segi egne lokaler i Kristian Augustsgate i Oslo. Erik Dainmanner ansatt i halv tid som dagligleder, mens organisasjonssekretær Asbj ørn Fretheimjobber heltid.

12 Natur & miljø Bulletln nr. 17 • 1998

Ny klimakrangel i ArgentinaMinistre og miljøbyråkrater fra hele

verden samles i Buenos Aires 2.-13.

november for å bestemme hvordan

Kyotoprotokollen skal settes ut i livet.

Strid om handel med utslippskvoter blir

en hovedsak på møtet.

Systemdebatten fortsetterForum for systemdebatt (FSD) inviterer til sitt

andre møte 28. oktober. Storkonsernenes makt