Midsund skule - Udir · konkretisering, drama og liknande. Gjenspeglar i hovedsak det som blir...

Midsund skule

Vurdering for læring v/ Gunn Lindseth Lech

Kartlegging – lokale mål

Midsund skule kom med i satsinga VFL våren 2013

Kartlegging av skulen sin evalueringspraksis

Utarbeiding av lokale mål SMARTE-mål

( spesifikke, målbare, akseptable og realistiske mål. Det skal tidfestast når måla skal evaluerast )


Mål for Midsund skuleLæringsmål:

Læringsmål skal vere utgangspunkt for planlegging og gjennomføring av undervisningsøkta. Måla skal vere synlege i klasserommet og gå klart fram av vekeplanen.

Læringsøkten skal oppsummerast med utgangspunkt i læringsmål.

Elevane skal vere med å utarbeide vurderingskriterium knytta til einskilde arbeidsoppgåver; t.d. tema- og prosjektarbeid

Kamerat- og eigenvurdering:

Elevane skal bli kjende med vurderingsomgrepa og lære å vurdere både eige og andre sitt arbeid.


Skulebasert utviklingsarbeid ARBEIDSMÅTAR

VFL - kvar sjette veke Faste arbeidsoppgåver mellom øktne Mal for arbeidsøkta:

Individuell refleksjon Erfaringsdeling og refleksjon i grupper Erfaringsdeling og refleksjon i plenum Læringsøkt LEKSE: Førebuing til neste økt: tenk gjennom korleis/ prøve ut t.d.

elevvurdering med to stjerner og eit ønske/ læringspartnar/ Les eitkap i Trude Slemmen etc.

Parallelt 2014 /2015: Kollegabasert veiledning Evaluering våren 2014 og 2015

Kvar skal vi - Kvar er eg- Kva er neste steg – Korleis kome dit


Kva skjer i klasserommet?

Korleis pregar VFL læringa til elevane?


1. Forstå kva vi skal lære, og kva som blir venta

av oss ( Kvar skal eg?)

2. Får tilbakemeldingar som fortel oss om

kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (Kvar

er eg – kvar skal eg? )

3. Får råd om korleis vi kan gjere det betre (Kva

er neste steg - Korleis kome vidare?)

4. Er involverte i vårt eige læringsarbeid, mellom

anna ved å vurdere eige arbeid og eiga

utvikling (sjølvregulering )


Tydelege mål - ogoppsummering av læringsøktTydelege mål:

på arbeidsplanen

på tavla

på Powerpoint

DØME:

Læringsmål:

Lære å bruke deiengelske spørjeorda.


Vurderingsformer Munnlege tilbakemeldingar – vurderingssamtale

Skriftlege tilbakemeldingar

Prosesskriving

Prøver - gruppevis

Exit card

Eigenvurdering

Kameratvurdering


VFL i klasserommet Elevvurdering/kameratvurdering ved:

Oppsummering ved timens slutt

Innlæring av nytt fagstoff

Øving til munnlege presentasjonar

Skriftlege arbeid - prosesskriving

Øving til prøver

Refleksjon


LÆRINGSPARTNAR

Periode på 14 dagar

Rullering etter fast mønster

Motto: «Vi skal gjere kvarandre gode!

Reflekterer og diskuterer saman; individuelt, i par, i grupper

Kameratvurdering


KVA ER EIN GOD LÆRINGSPARTNER?Ein god læringspartner er:

Arbeidsvillig

Kan gje gode svar

Forklarer og hjelper så godt han kan

Lytter til meg

Viser meg respekt


Læraren sine kriterium for læringspartnarar

Du fortel kva som er bra med svaret på oppgåva

Du ser etter om svaret på oppgåva er rett i forhold til målet for oppgåva.

Du ser etter om kriteria for oppgåva er oppfylt.

Du diskuterer svaret på oppgåva med partnaren din eller i gruppe.

Du oppmuntrar og er positiv

Du gir ærleg og konstruktiv framovermelding der du ser at kriteria ikkje er oppfyllte

Du lyttar til din læringspartnar


1. Å lære å bøye uregelrette verb

Innlæringsperiode over fleire veker , - arbeidde både individuelt og med læringspartnar

Verbtest.

Vi retta til kvarandre; Eit poeng for kvart verb som var bøyd heilt rett.

Til slutt sette vi på poengsum og delte ut to stjerner og eit ønskje.

( Dei retta prøvene vart levert inn til lærar.)


Døme på tilbakemeldinguregelrette verb Two stars and a wish Feedback

Poengsum: 34.5/35

Kan the simple present tense

Kan alle verba!

Øv på verbet to cling

( skriv litt tydelegare )


TILBAKEMELDING Tilbakemeldinga på prøven sa noko om:

Kvar er eg? ( Kor mange verb kunne eg bøye?)

Kvar skal eg? ( Eg skal kunne alle verba! )

Korleis kome vidare? ( Må øve meir på dei verba egikkje kan! )


2. A MINITALK

Task:

Give a minitalk to your class about one of

the Norwegian celebrations and how it is

celebrated.


KRITERIUMKlassen vart einige om følgjande kriterium:

1. Snakke tydeleg! ( god uttale )

2. Ikkje snakke for fort!

3. Fortelje – ( ikkje lese frå manuskriptet )


VURDERINGSFORMVurdering av læringspartnar.

Skriftleg tilbakemelding i form av

TO STJERNER og EIT ØNSKJE


ARBEID MED LÆRINGSPARTNAR Vi øvde og framførte for kvarandre.

Vi gav kvarandre skriftleg tilbakemelding, - ut frå deikriteria klassen var einige om på førehand.

Deretter øvde vi vidare på forbetringspotensialetvårt

Etterpå framførte vi for klassen; lærar vurderte


3. Presentasjon – Romantikken-elevane bestemte kriteria-

Innhald:

Biografi av diktar/kunstnar/komponist

Særpreg ved Nasjonalromantikken

Tema/motiv

To av dei mest kjende dikta/verka

Presentasjonen

Fortelje! - ikkje lese

Høg, tydeleg stemme

Verkemiddel

Powerpoint som støttar opp om bodskapen



Kriteriar 6 5 4 3 2 1

Fagleg innhald:

Biografi av diktar/kunstnar/komponist

Særpreg ved Nasjonalromantikken

Tema/motiv

To av dei mest kjende dikta/verka

Ser samanhengar. Kan analysere, trekke slutningar, begrunne og argumentere. Tenkjer også tverrfagleg der det er naturleg. Kritisk og sjølvstendig bruk av kilder.

Viser oversikt og kan detaljar. Kan samanlikne, forklare og utdjupe læringsmåla. Har med eigne tankar, meiningarder det er naturleg.

Har med dei viktigaste elementa, noko detaljar, kan dei nødvendige begrepa. Fornuftig utvalg av kilder, men hovedsakleg reproduksjon.

Kan gjengi enkelte delar av fagstoffet.Mangelfull reproduksjon

Liten samanheng, kan kun bruddstykker av stoffet.

Viser ingen kjennskap til enmnet

Presentasjonen

Fortelje/ikkje lese

Høg; tydeleg stemme

Fritt formidla, eig stoffet. Fokus på at publikum får med seg budskapet. Taklar avbrytelsar/kan hoppe inn og ut av ”manus”. Gjerne anna sjanger enn foredrag.

Kan det innøvde stoffet utanat. Variasjon i presentasjonen. God kontakt med publikum, kommuniserar til dei. Engasjert i stoffet. Rød tråd, struktur og samanheng.

Aktiv bruk av manus/stikkord, men kontakt med publikum. God stemmebruk. Grei struktur og logikk på framføringa. Kun foredragsstil. Greit tempo og planlagte overgangar.

Les opp mykje av stoffet, ser kun opp av og til. Noko svak struktur, verkar lite planlagt.

Svak stemmebruk, kun høgtlesing, ingen kontakt med publikum. Ønskjer å bli ferdig. Manglar struktur og logisk rekkefølge.

Kommuniserar veldig lite eller ingenting.

Verkemidlar

Powerpoint

Alt er med for ein grunn. Utfyller og illustrerar viktige poeng. Kreativt.

Variert og hensiktsmessig bruk, støttar budskapet, bidreg til at publikum heng med. Innslag av konkretisering, drama og liknande.

Gjenspeglar i hovedsak det som blir presentert muntleg. Brukar enkle verkemidlar (stikkord, bilder, kart)

Verkemidlar som ledar oppmerksomheit bort frå poenga. Understrekar ikkje det viktigaste budskapet. Umoden utforming, samanhengande tekst.

Ingen verkemidlar eller verkemidlar brukt utantanke på innhald og form.

Ingen verkemidlarbrukt.

Tema: Romantikken og Nasjonalromantikken. Namn…………………………………….

UTFORDRINGAR

Læringspartnarar• Ulikt fagleg nivå

• Ulike elevtypar; utadvendt - innadvendt


LÆRINGSUTBYTTE

Reflekterte elevar

Gode på samarbeid

Sosial kompetanse – Utadvendte elevar

Kriterium som viser veg ( kvar skal eg )

Tilbakemeldingar ( Kvar er eg - korleis kome vidare )

Sjølvregulering

Auka læringsutbytte i form av betre karakterar


Midsund skule - Udir · konkretisering, drama og liknande. Gjenspeglar i hovedsak det som blir...

Documents

Transcript of Midsund skule - Udir · konkretisering, drama og liknande. Gjenspeglar i hovedsak det som blir...