Langt igjen?

Om yrkesdeltakelse, inntekt og utdanning for mennesker

med fysisk funksjonsnedsettelseJon Erik Finnvold, NOVA

jef@nova.no

Resultater fra prosjektet ”Alle skal med?”, finansiert av Stiftelsen Sophies Minde, Bufdir og NOVA

Mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse vs. tilfeldig

befolkningsutvalg:

• Hvor mange er yrkesaktive i de to gruppene?• Hvor mye tjener de?• Hvor lang utdanning oppnår de?

– Hvilken sammenheng er det mellom yrkesaktivitet/inntekt og utdanningsnivå?

Familieforhold i barndom og konsekvenser for yrkesaktivitet, inntekt og utdanning i

voksen alder• Arbeidsløshet, å vokse opp hos en av foreldrene,

foreldres utdanningsnivå, egenskaper ved bostedskommune

• Samspills- faktorer:– Ex. Funksjonsnedsettelse og vokse opp med en av foredrene?– Ex. Funksjonsnedsettelse og foreldre med

universitet/høyskoleutdanning– Ex. Funksjonsnedsettelse og bo i kommuner med generelt høyt

utdanningsnivå

Statistikkgrunnlaget

• Grunn- og hjelpestønadsordninga som trekkegrunnlag. Personer 0-20 år med utvalgte diagnoser pr. 01.01.1985. N=2033

• Referansepopulasjon: Tilfeldig utvalg på 20 000 personer 0-20 år i 1985

• Registerkoblinger: Familie- bakgrunn kommunedata etc.

• Populasjonene er mellom 25 og 45 år i 2010

Hvor stor andel er yrkesaktive, egentlig?

• I 2010: 36% i utvalget med fysisk funksjons- nedsettelse var yrkesaktive, mot 87% i det tilfeldige utvalget.

• AKU 4 kvartal 2009 (arbeidskraftundersøkelsene): 84% sysselsatt 25-39 år, 54% for funksjonshemmede

• Undersøkelse basert på det danske cp-registeret (21–35 år), 29% versus 82% i referansepopulasjon

Andel som ikke var yrkesaktive i 2010

0 10 20 30 40 50 60 70 80

I alt

25 – 30

31 – 33

34 – 37

38 – 42

43 – 45

Funksjonshemmede Tilfeldig utvalg

Inntekt:

• Inntektsnivået er i gjennomsnitt 2/3 av det tilfeldige utvalget

• Inntektsnivået for funksjonsnedsatte er ikke påvirket av alder, men øker med stigende alder for det tilfeldige utvalget

Gjennomsnittlig årlig inntekt i 2009

050000

100000150000200000250000300000350000400000

25 – 30 31 – 33 34 – 37 38 – 42 43 – 45

Alder i 2010

Tilfeldig utvalg Fysisk funksjonsh.

Samlet inntekt 2010. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonshemming. Prosent. (N)

0 20 40 60

0 - 217 250

217251 - 285539

285540 - 358719

358720 +

Referanse (N=19941)

Utvalg (N=1739)

Høyeste fullførte utdanning i 2010

Fysisk funksjons-neds. Tilfeldig utvalg

Grunnskole 64% 17%

Videregående skole 22% 42%

Univ/høyskole nivå I 11% 31%

Univ/høyskole nivå I 3% 10%

Total 100% 100%

(N) (1592) (19889)

Høyeste fullførte utdanning 2010. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonshemming. Prosent. (N)

0 20 40 60 80Grunnsk

ole

Videregåe

nde sko

le

lavere

unive

ristet

/høysk

oleHøy

ere ut

danning

Referanse (N=19941)

Utvalg (N=1739)

Konsekvenser av lavt utdanningsnivå:

• Regresjonsanalyse viser at ..

– Halvparten av forskjellen i yrkesaktivitet og inntektsnivå mellom funksjonsnedsatte og det tilfeldige utvalget skyldes forskjellen i utdanningsnivå.

Andel som er yrkesaktive etter høyeste fullførte utdanning

Fysisk funksjons nedsatt

Tilfeldigutvalg

Grunnskole 72 29

Videregående 49 12

Universitet/høyskole nivå I 29 8

Universitet/høyskole nivå II 22 6

Andel som er yrkesaktive etter høyeste fullførte utdanning 2010

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Grunnskole

Videregående

Universitet/høyskolenivå I

Universitet/høyskolenivå II

Fysisk funksjonsn. Tilfeldig utvalg

Barndom, familieforhold og konsekvenser for utdanning og

yrkesaktivitet i voksen alder

• For begge populasjoner:

– Bekrefter tidligere undersøkelser som viser at rammebetingelser i barndommen har betydning for levekår som voksen.

– Særlig tydelig når det gjelder utdanning

Matteus- effekten• Det er ikke slik at funksjonsnedsettelse i

kombinasjon med andre risikofaktorer gir et spesielt negativt resultat.

• Ulikheter mellom de to utvalgene:– Inntekt øker ikke med alder for funksjonsnedsatte– Særlig lav sysselsettingsandel i mindre sentrale strøk

for fysisk funksjonsnedsatte– Høyt utdanningsnivå i bostedskommunen har en

særlig positiv effekt på funksjonsnedsattes utdanningsnivå

Andel med høyere utdanning etter mors høyeste fullførte utdanning i 1985. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsneds. Prosent. (N)

0 10 20 30

Grunnskole

Videregående

Univ/høyskole

Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)

Andel med grunnskoleutdanning etter mors høyeste fullførte utdanning i 1985. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. (N)

0 20 40 60 80

Grunnskole

Videregående

Univ/høyskole

Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)

Andel med høyere utdanning etter gjennomsnittlig utdanningsnivå i kommunen. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. (N)

0 5 10 15 20

Få med høy utd. ikommunen

Middels

Mange med høyutd. i kommunen

Referanse (N=19941)

Utvalg (N=1739)

Andel som var yrkesaktive i 2010 etter familietype i 1985. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. (N)

0 20 40 60 80

Begge foreldresamme

bostedsadr i 1985

Ikke sammebostedsadresse i

1985

Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)

Avslutning• Økt fokus på arbeidsmarkedstiltak bra,

men....Ikke på bekostning av kvalifiseringstiltak

• Hvorfor kommer så få videre fra grunnskolen?

• Hvordan fungerer egentlig grunnskolen for barn med fysisk funksjonsnedsettelse?– Tema for ny undersøkelse som publiseres

våren 2013