Med en rød tråd gjennom veven - versjon 2

Workshop i bruk av web 2.0-verktøyTrondheim 16. mars 2009

Av Olav Skundberg, Svend Andreas Horgen og Jon Hoem.

Innledning

Hensikten med workshopen er å bli kjent med noen av de mest sentrale anvendelsenesom går under samlebetegnelsen web 2.0. Det er gjerne mange verktøy som tilbyrsamme tjenester. Vi har gjort et utvalg blant de mest populære verktøyene som ergratis. Det legges vekt på å vise hvordan verktøyene kan brukes for å utfylle hverandre.

De 10 hovedfunksjonene vi skal gå inn på:• Blogging for å føre en logg og dele denne med andre.• RSS for å følge med på hva som skjer på ulike nettsider.• Sosial bokmerking for å administrere bokmerker og kunne dele disse.• Nettsamfunn for å vise ansikt og delta i aktiviteter• Wiki for å konstruere kunnskap i fellesskap• Dokumentdeling for å lage rapporter og presentasjoner i fellesskap.• Skjermopptak for å vise bilder og opptak fra skjermen• Webkonferanse for å gi en presentasjon med mange tilhørere• Innholdsdeling for å dele og bruke bilder og video• Nettleser for å lage personlig startside

1. BLOGGING

Blogging er å føre en personlig logg over tanker, erfaringer eller synspunkter som manønsker å dele med andre. Blogg er med på å skape en nettidentitet.

Hvert ny artikkel i en blogg kalles en post eller innlegg. En post kan inneholde bilder oginnpakket (embedded) funksjonskode.

Tilgjengelige maler gjør det enkelt å utforme bloggen slik at den har et tiltalende utseende.Man må ta stilling til hvilke rettigheter andre skal ha (lese, kommentere innlegg) og hvordanman tagger innlegg.

Eksempler på steder hvor man kan opprette blogger:

• Blogger.com

◦ Presentasjon: http://tinyurl.com/nvu09blogger◦ og en veiledning: http://tinyurl.com/nvu09blogg

Blant mange alternativer◦ Wordpress.com◦ Origo.no

Demonstrasjon• Utforming av blogg• Legge til innpakket kode i et innlegg

Oppgave• Opprett egen blogg på Blogger.com• Registrer deg som bruker og velg navn på bloggen.

Deltakere som allerede har en personlig blogg kan jobbe videre med denne• Gjør en enkel tilpassing av utseende og legg til noen "gadgets".• Skriv et enkelt innlegg om å komme i gang med blogging. Sett på tagger på

innlegget.

2. RSS

RSS er en enkel mekanisme for å bli varslet om aktivitet eller endringer på et nettsted uten åmåtte besøke nettstedet for å sjekke. Med RSS kan man følge med på så mange steder manønsker, forutsatt at disse stedene har mulighet for å gi RSS varsling.

Det eneste du trenger, er en RSS-leser. De fleste nettlesere har innebygde RSS-lesere, mendet er mer effektivt å bruke en egen dedikert RSS-leser. Disse fins både som nettbasertetjenester (for eksempel Google Reader og Netvibes) og som programvare en kan installere. E-postprogrammet Thunderbird har for eksempel en flott RSS-leser innebygget. Det kan værelurt å bruke en løsning som gjør at du kan lese RSS uavhengig av maskiner (og mobil).Google Reader er i så måte et godt valg.

Eksempel på RSS-lesere

• Google Reader• Bloglines• Nettlesere: FireFox, Opera, Safari, Internet Explorer (funksjonalitet i selve

nettleseren)• Thunderbird, Outlook, Mail.app (Mac) (funksjonalitet som tillegg til e-

postprogrammet)• Mange mobiltelefoner støtter RSS (iPhone, HTC)

Demonstrasjon• Hvordan ser Google Reader ut• Hvordan identifisere hvorvidt en side støtter RSS• Hvordan legge til en RSS-strøm• Orden: Kategorisering/tagging av RSS• Jobb effektivt: Snarveier i Google Reader og stjernemerking• Andre smarte triks i Google Reader• Del elementer med andre

Oppgave• Logg inn på din Google-konto

• Legg til RSS fra følgende kilder: Aftenposten, Forskning.no, Kunnskapsministerensin blogg, bloggen til sidemannen

• Naviger raskt gjennom bloggene og se om du finner noe interessant• Kategoriser RSS-strømmene

Hint om avansert funksjonalitet som du kan bruke• Importere/eksportere RSS fra/til andre programmer• Se på statistikk, fjern inaktive RSS-kilder• Bookmarklets for utvidet funksjonalitet: abonner raskere, les raskere, ...• Offentliggjør RSS-ene dine• Søk gjennom RSS• Lesing av RSS via mobil (iPhone for eksempel)• Skreddersy dine egne RSS ved hjelp av Yahoo Pipes

Hva egner seg som RSS?Det er en fare for at det blir en uoverkommelig oppgave å lese seg gjennom alle RSS. Det erfort å tenke at de RSS en abonnerer på, er kilder til informasjon hvor alt skal leses. Over tidblir det utrolig slitsomt. Det er lurt å starte med noen få kilder, som oppdateres av og til, istedet for å legge til alle store aviser. Evt. må en være bevisst på at RSS kan skummes fortgjennom. Her er noen forslag til ulike typer av kilder som kan egne seg for RSS

• Aviser (Aftenposten, lokalavis, New York Times)• Fagtidsskrifter (Teknisk Ukeblad, ...)• Blogger (lærerbloggere, blogger skrevet av andre med samme interesse)• FoU-relaterte blogger (nyheter, dybdekunnskap)• Elementer som andre har delt via Google Reader• Delte elementer fra tjenester ala delicious• Bilder fra Flickr (tagger, brukere)• Kanaler på YouTube (for eksempel Queen Rania)• Varslinger av ymse slag (bloggkommentarer, Facebook-status, LinkedIn-aktivitet,

Ning-aktivitet)

En praktisk veileder, mer informasjon og motivasjon for bruk avRSS: http://www.aitel.hist.no/~svendah/veiledere/rss.php

3. SOSIAL BOKMERKING

De fleste har lagret bokmerker av websider en vil tilbake til. Tradisjonelt lagres disse inettleseren. Hvis du bytter maskin, eller bruker flere nettlesere, kan det være tungvindt åholde alle bokmerkene oppdatert.

Sosial bokmerking går ut på å lagre bokmerkene på Internett, via en nettbasert tjeneste. Detfins flere slike, men delicious er spesielt populær. En sosial bokmerkingstjenestesom delicious har en rekke fordeler sammenliknet med tradisjonell bokmerking:

• Bokmerkene er tilgjengelig uavhengig av maskin og nettleser• En kan dele bokmerker med andre• Bruk av tagger for å lett finne frem blant egne bokmerker• Se hva andre har lagret

• Søke i andres bokmerkesamlinger• Knytte nettverk av andre som har interesse av det samme som en selv• Mulighet for å abonnere på andres bokmerker eller spesielle tagger via RSS• Arkivfunksjon, ikke bare "snarvei" til ofte besøkte portaler

Mange endrer syn på hva bokmerking er etter å ha tatt i bruk en tjeneste som delicious. Istedet for å bare lagre hovedsider, som for eksempel www.aftenposten.no, vil en nå starte ålagre artikler som er spesielt gode og som en kan tenke seg å kanskje komme tilbake tilsenere en gang.

Eksempel på tjenester for bokmerking

• delicious (www.delicious.com)• furl (lagrer et bilde av nettsiden, nyttig i fall siden skulle forsvinne i fremtiden)• diigo• ma.gnolia• digg og reddit (en poster en lenke en vil dele, og andre stemmer tommel opp/ned)• citeulike (akademiske artikler m.m)

Demonstrasjon• Hvordan ser delicious ut?• Legge til et nytt bokmerke• Hvorfor gi en tekstlig beskrivelse av nye innslag?• Tagging• Søk i egne bokmerker• Danne nettverk• Følge med på andres bokmerker og interessante temaer med RSS• Taggsky (også i blogg)

Oppgave• Opprett konto på delicious• Legg til en såkalt bookmarklet for delicious i din egen nettleser• Lag bokmerke av noen websider som du mener det kan være gunstig å komme

tilbake til. Skriv en kort beskrivelse og sett på tagger. Hvis du ikke kommer på noennyttige ting i farten, så kan du for eksempel bokmerke disse:

◦ Et sosialt nettsamfunn for diskusjon om deling: http://deling.ning.com◦ Abelias rapport om IKT i utdanning: http://www.abelia.no/article1063.html◦ YouTube-film som begrunner behovet for Creative Commons på 2

minutter: http://www.youtube.com/watch?v=uTjpghGjjfo• Ekstraoppgave hvis tid: Legg til taggsky av dine bokmerker i margen på bloggen din

Hint om avansert funksjonalitet som du kan bruke• Få mer orden på dine tagger ved å lage såkalte "tag bundles" (kategorier)

• Søk på kombinasjoner av tagger ved å først klikke en tagg, og så klikke en av de somstår som "Related" ute til høyre

• Søk raskere ved å skrive adresse til bruker/taggdirekte: http://delicious.com/svendah/video

• Det går an å abonnere på RSS av alle delicious-tagger (til én eller alle brukere), foreksempel de som er tagget med "web20"

• I stedet for å lime inn hver enkelt som du følger på delicious (i nettverket ditt) i RSS-leseren, så kan du heller lime inn følgendeadresse: http://delicious.com/network/svendah som RSS-kilde. Da får du ett RSS-element for hvert bokmerke som hver person i nettverket ditt, legger til på delicious.

4. SOSIALT NETTSAMFUNN

Alle kjenner Facebook men få kan endre noe på hvordan dette ser ut for de som bruker det.Her kommer Ning inn som et konkurrerende verkøty: Ning kan på mange måter oppfattessom er personlig tilpasset Facebook opprettet for dedikerte brukergrupper. Hva man velger åha som det samlende tema på Ning er opp til hver enkelt nettverk, enten det er fotballtreningeller opphavsrettsspørsmål.

For å forstå mer om hvordan et sosialt nettverk på web fungerer, kan man studerefunksjonene som tilbys. Her er medlemsliste sentralt, hvem andre har meldt sin interesse fordette temaet?Videre kan medlemmene organisere seg som egne grupper i nettverket. Igjen så er det enmåte å signalisere hva man er mest interessert i. Diskusjonsforum, eller bare Forum, er derhvor meningsutvekslingen skjer. Ellers er det mulig å laste opp bilder og video og ha egneblogger.

Sett i sammenheng med delingsdiskusjonen, så er nettsamfunn et sted for å dele ideer oginformasjon, ikke et sted å utveksle innhold. For eksempel så legger vi opp til i dette kurset atspørsmål og eksempler på bruk av verktøy samles på www.deling.ning.com

Eksempel på verktøy:• Ning• Facebook• Elgg

Demonstrasjon• Endre på grunnleggende utforming av funksjoner som Forum og Grupper

Oppgave

Del 1: Bli kjent med administrasjonsfunksjonene• Registrere deg som bruker på Ning• Opprett ditt personlige nettsamfunn• Endre på utseende og Funksjoner

Del 2: Bli med på Deling• Gå til deling.ning.com og registrer deg som medlem av dette samfunnet• Legg inn personlig bilde (nå, eller når du kommer hjem)• Legg til Deling i egen RSS-leser• Bokmerke Deling i Delicious• Se hva som ligger der av diskusjon om verktøy

5. WIKI

Wiki er et verktøy for å samle, dele og konstruere kunnskap i fellesskap. Det mest kjenteeksempelt er Wikipedia. Ting å merke seg:

• Wikipedia er tjeneste som bruker et verktøy som heter Mediawiki. Dette er åpenkildekode, som betyr at det kan lastes ned og installeres på egne tjenere. Det finnesogså andre verktøy for å bygge wikier, som Wikispaces og PBwiki. De er iutgangspunktet gratis, men tar betalt for tilpasninger (fjerne reklame, egen log,private brukerområder med mer.)

• Innhold er knyttet til sider (pages). Administrastor setter regler for hvem som hartilgang til å redigere disse sidene, for eksempel alle eller bare medlemmer.

• Hovedutfordringen er å ha en god strategi på hvordan man finner igjen innhold i enwiki. Man kan bruke lenker, søke på innhold eller bruke tagger (stikkord)

Eksempel på wiki-tjenere på nettet:• wikispaces• pbwiki• Åpen programvare for å installere egen tjener: Mediawiki

DemonstrasjonEksempel på hvordan man organiserer innhold med tagger, sidetittel og innhold.

Oppgave

I anledning kurset er det opprettet en egen kladdewiki. Den heter nettopp det:kladdewiki.wikispaces.com

• Registrer deg som bruker på kladdewiki• Opprett en ny side (tittel- og taggestandard)• Søk etter andres sider• Skriv et innlegg på Home-diskusjonssiden• Sett opp varsel om endringer: e-post og RSS-leser

6. DOKUMENTDELING

Dokumentdeling omhandler det å skrive og dele rapporter, presentasjoner og andre former fordokumenter.

Tradisjonelt sender man e-poster til hverandre med dokumenter som vedlegg. Enkelt, og e-posten kan fungere som arkiv. Men dette egner seg best dersom det er ferdige dokumentersom skal distribueres. Dersom det er dokumenter under utvikling, og hvor flere skal bidra inni samme dokument, får redaktøren en stor jobb. Redaktøren må få alle bidrag tilbake ogskrive dem inn i et nytt felles dokument, som igjen sendes ut på nye runder. En variant av enslik distribusjonsløsning er å legge dokumenter ut på en felles tilgjengelig webside og sørgefor at deltakerne blir varslet om nye versjoner (e-post eller RSS).

En elegant løsning er Google Docs (dokumenter):

En kort presentasjon: http://tinyurl.com/nvudocuments

OppgaveRegistrer seg som bruker på http://www.google.com/intl/en/options/eller bruk din eksisterende konto

• Lag starten på tekstdokument.Del dette med en kursdeltaker og vice-versa.

◦ Oppdater på hverandres dokumenter.

• Opprett en presentasjon med tre sider.En tekstside, en side med en YouTube-video, en side med et bilde.

◦ Publiser presentasjonen på egen blogg med embed-kode.(Hvis tiden tillater, publisering på wiki med embed-kode)

• Test en spørreundersøkelse: http://tinyurl.com/nvusporre

7. SKJERMOPPTAK

Skjermopptak gjør det mulig å vise andre bilder eller aktiviteter fra egen skjerm. Dette ersærdeles godt egnet til forklaring og dokumentasjon av hva man skal gjøre på en PC.

Vi skal i dette kurset demonstrere Jing. Dette r gratis og enkelt å komme i gang med, både forå ta skjermbilder og opptak.Dersom man i tillegg ønsker å redigere innholdet og legge på lyd- og videoeffekter, krevesdet mer omfattende funksjonalitet. Slike program koster typisk fra 500,- og oppover.Hvsi man skal lage "varige" instruksjonsvideoer, så er det vel så krevende å lage en godhistoriefortelling om det å redigere og produsere filmen.

VerktøyGratis: Jing, Screencats-o-maticBetalversjoner: Camtasia, Captivate, ViewletBuilder

Demonstrasjon• Eksempler på å ta bilder og opptak med Jing.• Vise forskjell på lokal lagring og deling med Screencast• Forklare og vise bruk av embed-kode

Oppgave• Installer Jing• Ta et skjermbilde• Lim det inn på egen Blogg med embed-kode• Ta et skjermopptak, dele på screencast og legg inn på blogg

8. WEBKONFERANSE

Tradisjonelle videokonferanser kjenner man. Webkonferanser skiller seg fra disse ved at deskjer gjennom nettleser. Dette har flere aspekter. For det første slipper man trøbbel medbrannmurer rundt omkring. For det andre stiller det ingen spesielle krav til å kjøre egneapplikasjoner som er installert på PC. Men effekten av denne forenklingen er at man får ensetting hvor det er "en som snakker til mange". Dette er typisk en forelesning, ikke et møte.

Eksempler på verktøy for webkonferanser• DimDim• Elluminate

Eksempler på videoverktøy (med egne klienter, utenfor nettleser)• EVO• Marratech• Vpoint

DemonstrasjonForelesning med DimDim, deltakerne går inn i et møterom direkte fra nettleserVisning av en presentasjon og felles nettsurfing

TestingDette overlates til den enkelte etter at kurset er slutt

9. INNHOLDSDELING

Flickr og YouTube er gode eksempler på tjenester som legger opp til innholdsdeling. Du kandele bilder (Flickr) og filmer (YouTube) med andre på en enkel måte. Tjenestene er gratis,men har visse begrensninger. Ved å betale får man ekstra "kvote".

Demonstrasjon av Flickr

• Vise hvordan Flickr-grensesnittet ser ut• Hvordan laste opp et bilde• Hvordan abonnere på andres fotostrømmer via Google Reader• Hvordan søke etter bilder• Hva kan en bruke bildene til (CC)

Demonstrasjon av YouTube• Vis grensesnittet for å laste opp en film

• Vis en opplastet film (om samskriving med Google Docs/Skype)• Embed en slik i et blogginnlegg eller i it´s learning/Fronter, gjerne i en flervalgstest• Om metainformasjon• Kan legge til "annotations", undertekster, "pause" og så videre i ettertid.• Legg til RSS av egen eller andres YouTube-kanal• Litt om CC-problematikken• Litt om muligheter med YouTube, stjernemerking, relaterte etc• Noen triks:

◦ Starte på et ønsket sted: http://gjemmesiden.blogspot.com/2008/10/start-1-min-50-sek.html

◦ HD-kvalitet◦ Last ned filmer: kickyoutube

Oppgave• Finn et egnet Flickr-bilde og lim inn på bloggen i et nytt innlegg• Søk etter en film og inkluder denne på bloggen din

10. NETTLESEREN

Nettleseren er "vindu mot verden". Hvordan få en kjapp og oversiktlig startside?

DemonstrasjonEksempel på bruk av iGoogle med sine funksjoner

Sluttkommentarer

Forklaringer på bruk av verktøyEn utmerket beskrivelse på hvordan man bruker en rekke web 2.0 verktøy finnes påhttp://www.c4lpt.net/pg/pages/view/290/

Diskusjon på nettSiktemålet med workshopen har vært å bli kjent med verktøy. Det store spørsmålet omhvordan disse kan brukes i undervisningen er en annen diskusjon. Den diskusjonen føresvidere på nettet etter at dette kurset er avsluttet.

Noen refleksjonerNettlesere tolker HTML-kode for å vise innholdet. Alminnelige hjemmesider bruker egneeditorer til å endre disse, for eks kan Word lagre et dokument som HTML-kode. Etter at siden

er endret må den lastes opp til en webtjener. Det som er så genialt med for eksempel blogg ogwiki er at websidene kan redigeres direkte i nettleser.

En blogg er en samling av personlige notater. Disse kan sorteres etter dato, kategorier,merkelapper (tagger) osv. Til notatene kan andre gi kommentarer. Det er få eksempler på at”gruppeblogger” blir noe spennende.

Det er to store spørsmål med bruk av wiki. Det ene er hvordan man skal organisere og finneinnholdet. Det andre gjelder hvordan innholdet skal lagres. Innholdet kan redigeres direkte påwikisidene, som i Wikipedia. Innhold kan lastes opp og lenkes inn som fil. Innholde kan ogsårefereres til med eksterne lenker (da er ikke innholdet på wiki i det hele tatt).

Et synspunkt på wikiorganisering er at alt innhold er frittsvevende sider, disse finner manmed søkefunksjoner (tagger, sidetitler og ord i teksten). Man må ikke på i ”lenkedøden”, detvil si å bruke gamle vaner hvor man hele tider klikker seg frem til sider. Det blir et kaos åvedlikeholde lenker på wiki.

Dokumentdeling omhandler i utgangspunktet frittstående ”filer”, som i rapporter ellerpresentasjoner. Dette er ikke nettsider som i blogg og wiki, skjønt filene godt kan publiseresetter at de er ferdig laget.

Skjermopptak kan være alt fra rask dokumentasjon til ”læringsvideoer”. Spørsmålet er hvormye tid man skal legge i ”historien” og å redigere denne. Hvis man sikter mot det siste, måman ha betalverktøy.

Webkonferanse er spesiell i denne sammenheng fordi det er noe som skjer i sanntid. Vi harvalgt et verktøy som gjenskaper en typisk forelesning. Foredragsholder (lærer) viser enpresentasjon, snakker og kan vises på en liten video ved siden av. Hele seansen kan lagres ogspilles av i etterkant. Webkonferanse kan også bruke stil felles surfing på nettet, det vil si atalle får vist samme websider samtidig.

KJØREPLAN

Det kjøres en felles workshop for alle. Undervisning og øving foregår i ett og samme rom. Vistarter med å demonstrere verktøyet og så prøver man selv, under veiledning.

Start Varighet Funksjon Verktøy Ansv

1 10.00 30 Blogg Blogger.com Jon

2 10.30 15 RSS Google leser Svend

(15)

3 11.00 15 Bokmerking Delicious Svend

4 11.15 30 Nettsamfunn Ning Olav

(45)

5 12.30 30 Wiki wikispaces Olav

6 13.00 30 Dokumentdeling Google Docs Jon

(15)

7 13.45 30 Skjermopptak Jing Olav

8 14.15 30 Webkonferanse DimDim Olav

(15)

9 15.00 30 Innholdsdeling Flickr, Youtube Svend

Litt om CreativeCommons

10 15.30 15 Nettleseren iGoogle Olav

15.45 15 Oppsummering

16.00 Slutt

1 CC-BY betyr at man fritt kan kopiere og bruke innholdet som man vil, men at man skalreferere til kilden