Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI forutsetning om ... · Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015...
Transcript of Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI forutsetning om ... · Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015...
Jan Thore GurenAndré Moe Bakke
Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI
- Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan
avlegge årsregnskap i samsvar med
forutsetning om fortsatt drift? -
GRA 19204 – Masteroppgave i regnskap og revisjon
Veileder:
Jeff Downing
Innleveringsdato:
01.09.2015
Studieprogram:
Master i regnskap og revisjon
"Denne oppgaven er gjennomført som en del av Master i regnskap og revisjon ved
Handelshøyskolen BI. Dette innebærer ikke at Handelshøyskolen BI går god for de metoder som er
anvendt, de resultater som er fremkommet, eller de konklusjoner som er trukket."
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side i
FORORD
Denne undersøkelsen er resultatet av vår masteroppgave i regnskap og revisjon
ved Handelshøyskolen BI Oslo. Vi ønsket å finne et tema som er relevant og som
kan ha betydning for andre. Vi vil med denne undersøkelsen bringe forutsetning
om fortsatt drift på dagsorden til revisor, noe som vi mener det til enhver tid skal
være.
Vi startet på undersøkelsen høsten 2014, men hoveddelen av arbeidet er utført
våren 2015. Arbeidet med undersøkelsen har vært spennende, interessant og
lærerikt. Bruken av dataprogrammet Stata medførte at vi kunne håndtere et større
datautvalg, i forhold til tidligere studier på området.
Våre erfaringer i forbindelse med undersøkelsen kan vi ta med oss videre inn i
jobb hos EY og KPMG.
Vi vil rette en stor takk til vår veileder Jeff Downing, som har bistått oss og gitt
oss tilbakemeldinger gjennom hele prosessen.
Oslo, 01.09.2015
___________________ __________________
Jan Thore Guren André Moe Bakke
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side ii
SAMMENDRAG
Formålet med denne oppgaven er å se på om revisor avdekker risiko som gjør at
aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt
drift.
Forutsetningen om fortsatt drift har en vesentlig betydning for selskap, revisorer
og regnskapsbrukere. Dette er ett av de grunnleggende regnskapsprinsippene som
er omtalt i regnskapsloven.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i norske aksjeselskaps regnskapstall og
revisjonsberetning i perioden 2005 til 2012. Vi har sett på selskap som har gått
konkurs og aksjeselskap som ikke har gått konkurs. Vi har også valgt å se på om
det er forskjeller i rapporteringen til Big 4 selskap og øvrige revisjonsselskap.
Resultatene til undersøkelsen viser at revisor ikke avdekker all risiko, som gjør at
aksjeselskap kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetningen om fortsatt
drift. Undersøkelsen viser at revisor har gitt anmerkning knyttet til forutsetning
om fortsatt drift i 42,8 % av konkursselskapene. Gjennom undersøkelsesperioden
ser vi at rapporteringen til revisor har hatt en uheldig utvikling fra 2005 til 2012.
Revisor ga kun anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift til 25,9 %
selskap som leverte sitt siste årsregnskap i 2012 og som senere gikk konkurs.
Revisor ga videre anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift til 7,95 %
av selskapene som senere viste seg å ikke gå konkurs. Totalt har
revisjonsselskapene en samlet nøyaktighet på 91,57 % i sin rapportering. Vår
undersøkelse gir indikasjoner på at Big 4 revisorer er mer nøyaktige i sin
rapportering knyttet til forutsetning om fortsatt drift, enn øvrige revisorer.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side iii
FORKORTELSER
AS Aksjeselskap
Asl. Aksjeloven
CCGR Center for Corporate Governance Research
Dl. Dekningsloven
ISA International Standard on Auditing
Jf. Jamfør
Kkl. Konkursloven
NRS Norsk Regnskapsstiftelse
Pkt. Punkt
Revl. Revisorloven
Rskl. Regnskapsloven
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side iv
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ............................................................................................................................................. I
SAMMENDRAG .............................................................................................................................. II
FORKORTELSER .......................................................................................................................... III
INNHOLDSFORTEGNELSE ........................................................................................................ IV
FIGUROVERSIKT ...................................................................................................................... VIII
TABELLOVERSIKT ...................................................................................................................... IX
1. INNLEDNING ............................................................................................................................... 1
1.1 BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA ................................................................................................ 1
1.2 PRESENTASJON AV PROBLEMSTILLING ...................................................................................... 3
1.3 AVGRENSING OG PRESISERING AV PROBLEMSTILLING .............................................................. 4
2. METODE ........................................................................................................................................ 5
2.1 FORSKNINGSPROSESSEN OG FORSKNINGSFELT .......................................................................... 5
2.2 PROBLEMSTILLING OG PRESENTASJON ...................................................................................... 5
2.3 FORSKNINGSDESIGN .................................................................................................................. 6
2.4 MÅLING ..................................................................................................................................... 6
2.4.1 Statistisk- og økonomisk signifikans ................................................................................. 7
2.5 DATA ......................................................................................................................................... 8
2.6 UTVALG ..................................................................................................................................... 8
2.7 FEILKILDER SOM KAN PÅVIRKE RESULTATET ............................................................................ 9
2.7.1 Tidshorisont og lovverk .................................................................................................... 9
2.7.2 Regnskapet kan inneholde feil ........................................................................................ 10
2.7.3 Koble sammen data og "missing values" ....................................................................... 10
2.7.4 Variabler og indikatorer ................................................................................................. 10
2.7.5 Analysemodeller .............................................................................................................. 10
2.7.6 Menneskelig bearbeiding ................................................................................................ 11
2.7.7 Sammenligninger med andre studier .............................................................................. 11
2.8 ANALYSE OG RAPPORTSKRIVING ............................................................................................. 11
3. LITTERATURGJENNOMGANG/TEORI .............................................................................. 13
3.1 SELSKAPETS ANSVAR KNYTTET TIL FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT .............................. 13
3.1.1 Forutsetning om fortsatt drift er tvilsom ........................................................................ 13
3.2 REVISORS ANSVAR KNYTTET TIL FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT .................................. 14
3.2.1 Revisjonsrisiko ................................................................................................................ 15
3.2.2 Risikovurdering av klienten ............................................................................................ 17
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side v
3.2.3 Revisjonshandlinger som bidrar til å avdekke fortsatt drift problematikk .................... 18
3.2.4 Risikovurderingshandlinger og tilhørende aktiviteter ................................................... 19
3.2.5 Særlige forhold knyttet til mindre selskap: .................................................................... 21
3.3 OPPDRAGSVURDERING I REVISJONSSELSKAP .......................................................................... 22
3.3.1 Kontinuerlig oppdragsvurdering .................................................................................... 22
3.3.2 Trekke seg fra oppdraget ................................................................................................ 22
3.4 REVISORS PROFESJONELLE SKJØNN ......................................................................................... 23
3.5 REVISJONSBERETNINGEN ......................................................................................................... 24
3.5.1 Umodifisert konklusjon/ren beretning ............................................................................ 24
3.5.2 Presisering og andre forhold .......................................................................................... 24
3.5.3 Modifiserte konklusjoner ................................................................................................ 25
3.5.3.1 Konklusjon med forbehold ........................................................................................... 25
3.5.3.2 Negativ konklusjon ....................................................................................................... 25
3.5.3.3 Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet ..................................... 25
3.6 REVISOR KONKLUDERER FEIL I REVISJONSBERETNINGEN ....................................................... 26
3.6.1 Type I og Type II feil ....................................................................................................... 26
3.6.2 Studier av selskapets forutsetning om fortsatt drift ....................................................... 27
3.7 KONKURSPREDIKSJONSANALYSE ............................................................................................ 30
3.7.1 Altman Z-score ................................................................................................................ 30
3.7.2 Ohlson O-score ............................................................................................................... 31
3.8 INDIKATORANALYSE ................................................................................................................ 33
3.8.1 Egenkapitalprosenten ..................................................................................................... 33
3.8.2 Gjeldsgrad ....................................................................................................................... 34
3.8.3 Likviditetsanalyse ............................................................................................................ 34
3.8.4 Arbeidskapital ................................................................................................................. 34
3.8.5 Totalkapitalrentabiliteten ............................................................................................... 35
3.8.6 Egenkapitalrentabiliteten ............................................................................................... 35
3.9 KONKURS ................................................................................................................................. 35
4. DISKUSJON AV RISIKOER SOM KAN PÅVIRKE FORUTSETNINGEN OM
FORTSATT DRIFT ........................................................................................................................ 37
4.1. FORSVARLIG EGENKAPITAL OG STYRETS HANDLEPLIKT FOR Å SIKRE FORTSATT DRIFT ........ 37
4.2 OBJEKTIVITET, INTEGRITET OG UAVHENGIGHET ..................................................................... 38
4.3 REVISJONSHANDLINGER SOM AVDEKKER RISIKOER ................................................................ 39
4.3.1 Revisors klientvurdering og oppdragets revisjonsrisiko ................................................ 39
4.3.2 Revisors risikovurderingshandlinger ............................................................................. 40
4.4 REVISORS KONKLUSJON I REVISJONSBERETNINGEN ................................................................ 41
5. ANALYSE .................................................................................................................................... 43
5.1 REVISJONSBERETNINGEN ......................................................................................................... 43
5.1.1 Ren revisjonsberetning ................................................................................................... 43
5.1.2 Revisjonsberetninger med fortsatt drift anmerkning ..................................................... 44
5.1.3 Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering ................................................................. 45
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side vi
5.1.4 Statistisk signifikans ........................................................................................................ 46
5.1.5 Sammenligning av resultater fra revisjonsberetningen ................................................. 47
5.2 KONKURSPREDIKSJONSMODELLER .......................................................................................... 48
5.2.1 Altman Z-score ................................................................................................................ 49
5.2.2 Ohlson O-score ............................................................................................................... 49
5.2.3 Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko ............................................................... 51
5.2.4 Statistisk signifikans ........................................................................................................ 51
5.2.5 Sammenligning av resultater fra konkursprediksjonsmodeller ..................................... 52
5.3 INDIKATORANALYSER ............................................................................................................. 54
5.3.1 Egenkapitalprosent ......................................................................................................... 54
5.3.2 Gjeldsgrad ....................................................................................................................... 55
5.3.3 Likviditetsgrad ................................................................................................................ 56
5.3.4 Arbeidskapital ................................................................................................................. 57
5.3.5 Totalkapitalrentabilitet ................................................................................................... 58
5.3.6 Egenkapitalrentabilitet ................................................................................................... 59
5.3.7 Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko ............................................................... 60
5.3.8 Statistisk signifikans ........................................................................................................ 61
5.3.9 Sammenligning av resultater fra indikatoranalyser ...................................................... 62
5.4 ANALYSE AV UNDERSØKELSEN MOT ANDRE STUDIER ............................................................. 63
5.5 REVISJONSSELSKAPENES RAPPORTERING SAMMENLIGNET MED TREFFPROSENTEN TIL
KONKURSPREDIKSJONS- OG INDIKATORMODELLENE .................................................................... 66
6. KONKLUSJON ........................................................................................................................... 68
7. VIDERE UNDERSØKELSER ................................................................................................... 71
8. REFERANSELITTERATUR .................................................................................................... 72
9. VEDLEGG ................................................................................................................................... 76
VEDLEGG 1: ISA 570 PKT. A2. HENDELSER ELLER FORHOLD SOM KAN SKAPE TVIL OM
SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT ........................................................................................ 76
VEDLEGG 2: VARIABEL LISTE FRA STATA ..................................................................................... 78
VEDLEGG 3: STATA FRAMGANG OG NØDVENDIG INFORMASJON FRA DO FIL ................................ 83
Steg 1: Alle selskap som ikke har gått konkurs ....................................................................... 83
Steg 2: Siste årsregnskap for konkurser .................................................................................. 93
Steg 3: Beregning av nøyaktighet, Type I- og Type II feil ...................................................... 93
VEDLEGG 4: FRAMGANGSMÅTE VEDRØRENDE UNDERSØKELSEN AV REVISJONSBERETNINGENE 96
VEDLEGG 5: TILBAKEHOLDT OVERSKUDD TIL ALTMAN FORMEL ................................................. 96
VEDLEGG 6: RESULTATER ............................................................................................................. 97
6.1 Revisjonsberetningen ......................................................................................................... 97
6.1.1 Urene revisjonsberetninger ............................................................................................ 97
6.1.2 Konkursselskaps revisjonsberetninger med presisering ................................................ 98
6.1.3 Konkursselskaps revisjonsberetninger med forbehold .................................................. 98
6.1.4 Konkursselskaps revisjonsberetninger med negativ konklusjon .................................... 98
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side vii
6.1.5 Konkursselskaps revisjonsberetninger med at revisor ikke kan uttale seg om
årsregnskapet ........................................................................................................................... 99
6.2 Konkursprediksjonsmodeller ............................................................................................. 99
6.2.1 Altman Z-score .............................................................................................................. 100
6.2.2 Ohlson O-score ............................................................................................................. 101
6.3 Indikatoranalyser ............................................................................................................. 104
6.3.1 Egenkapitalprosent ....................................................................................................... 104
6.3.2 Gjeldsgrad ..................................................................................................................... 105
6.3.3 Likviditetsgrad 1 ........................................................................................................... 106
6.3.4 Arbeidskapital ............................................................................................................... 107
6.3.5 Totalkapitalrentabilitet ................................................................................................. 107
6.3.6 Egenkapitalrentabilitet ................................................................................................. 108
VEDLEGG 7: TYPE I FEIL OG TYPE II FEIL .................................................................................... 109
VEDLEGG 8: NØYAKTIGHET, TYPE I FEIL OG TYPE II FEIL KNYTTET TIL REVISORS
RAPPORTERING ............................................................................................................................ 109
8.1 Treffprosenten til revisjonsselskapene, konkursprediksjonsmodellene og
indikatoranalysene ................................................................................................................. 110
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side viii
FIGUROVERSIKT
Figur nr. 1: Oversikt over antall konkurser i perioden 2005-2012 (SSB) ……. 1
Figur nr. 2: Forskningsprosessen (Ghauri and Grønhaug 2010, 30) …………. 5
Figur nr. 3: Altman (2002) Z-modell (selvkonstruert) ……………………… 31
Figur nr. 4: Type I feil og Type II feil på Altman og Ohlson modell 1 …….. 53
Figur nr. 5: Forskjell mellom Type I feil og Type II feil på indikatoranalyser 62
Figur nr. 6: Oversikt over Type I feil, Type II feil og nøyaktighet ……...….. 68
Figur nr. 7: Oversikt Type I feil, Type II feil og nøyaktighet basert på Big 4 og
No Big 4 ……………………………………………………....... 69
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side ix
TABELLOVERSIKT
Tabell nr. 1: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen……………... 3
Tabell nr. 2: Sammenhengen mellom risikoelementene (Gulden 2012b, 115). 17
Tabell nr. 3: Forhold for modifikasjonen (ISA 705 pkt. A1)………………… 25
Tabell nr. 4: Altman (1968) Z-modell………………………………………... 30
Tabell nr. 5: Altman (2002) Z-modell………………………………………... 31
Tabell nr. 6: Ohlsons (1980) O-modell 1: (96,12 % korrekt predikert)………. 32
Tabell nr. 7: Ohlsons (1980) O-modell 2: (95,55 % korrekt predikert)………. 32
Tabell nr. 8: Ohlsons (1980) O-modell 3: (92,83 % korrekt predikert)………. 32
Tabell nr. 9: Risikoklasse indikator på O-score (Ohlson 1980)……………… 33
Tabell nr. 10: Risikoklasse indikator på egenkapitalprosent…………………... 33
Tabell nr. 11: Risikoklasse indikator på gjeldsgrad……………………………. 34
Tabell nr. 12: Risikoklasse indikator på likviditetsgrad……………………….. 34
Tabell nr. 13: Risikoklasse indikator på arbeidskapital………………………... 35
Tabell nr. 14: Risikoklasse indikator på totalkapitalrentabilitet……………….. 35
Tabell nr. 15: Risikoklasse indikator på egenkapitalrentabilitet……………….. 35
Tabell nr. 16: Ren revisjonsberetning i selskap som ikke har gått konkurs….... 43
Tabell nr. 17: Ren revisjonsberetning på selskap som har gått konkurs……….. 44
Tabell nr. 18: Revisjonsberetning med fortsatt drift anmerkning på selskap som
ikke har gått konkurs……………………………………………. 44
Tabell nr. 19: Revisjonsberetning med fortsatt drift anmerkning på selskap som
har gått konkurs…………………………………………………. 45
Tabell nr. 20: Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering…………………… 45
Tabell nr. 21: Statistisk signifikans. …………………………………………… 46
Tabell nr. 22: Altman predikerer konkurs i selskap som ikke har gått
konkurs………………………………………………………….. 49
Tabell nr. 23: Altman predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs…...... 49
Tabell nr. 24: Ohlson predikerer konkurs i selskap som ikke har gått
konkurs………………………………………………………….. 50
Tabell nr. 25: Ohlson predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs…...... 50
Tabell nr. 26: Konkursprediksjonsmodeller: revisors nøyaktighet…………….. 51
Tabell nr. 27: Statistisk signifikans…………………………………………….. 51
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side x
Tabell nr. 28: Oppsummeringstabell over konkursprediksjonsmodellene som
indikerer konkursrisiko…………………………………………. 52
Tabell nr. 29: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har
gått konkurs……………………………………………………... 54
Tabell nr. 30: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i konkursselskap...... 55
Tabell nr. 31: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått
konkurs………………………………………………………….. 55
Tabell nr. 32: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap...…… 56
Tabell nr. 33: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har
gått konkurs……………………………………………..………. 56
Tabell nr. 34: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap… 57
Tabell nr. 35: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har
gått konkurs……………………………………………..………. 57
Tabell nr. 36: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i konkursselskap..... 58
Tabell nr. 37: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som
ikke har gått konkurs……………………………………………. 58
Tabell nr. 38: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i
konkursselskap...………………………………………………... 59
Tabell nr. 39: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som
ikke har gått konkurs……………………………………………. 59
Tabell nr. 40: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i
konkursselskap...………………………………………………... 60
Tabell nr. 41: Indikatoranalyser: revisors nøyaktighet………………………… 60
Tabell nr. 42: Statistisk signifikans…………………………………………….. 61
Tabell nr. 43: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som indikerer høy
risiko for konkurs……………………………………………….. 62
Tabell nr. 44: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som har fått andel
fortsatt drift anmerkning………………………………………... 63
Tabell nr. 45: Revisjonsselskapenes rapportering sammenlignet med
treffprosenten til konkursprediksjonsmodellene og
indikatoranalysene………………………………………………. 66
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 1
1. Innledning
1.1 Bakgrunn for valg av tema
Hvert år går i gjennomsnitt 2 305 norske aksjeselskap konkurs og driften
opphører. Fra 2005 til 2012 var det som figuren nedenfor viser, en generell økning
av konkurser i aksjeselskap. Det forekommer flest konkurser i 2009, som skyldes
virkningene av finanskrisen.
Konkurser for aksjeselskap perioden 2005-2012:
Figur nr. 1: Oversikt over antall konkurser i perioden 2005-2012 (SSB).
Undersøkelsen tar for seg om revisor har gitt anmerkning knyttet til forutsetning
om fortsatt drift i revisjonsberetningen til aksjeselskap som har gått konkurs i
perioden 2005 til 2012. Vi ville finne ut om forutsetning om fortsatt drift har vært
på dagsorden til revisor. Har revisor avdekket risikoene hos selskapet som har gått
konkurs, ved å gi anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i
revisjonsberetningen?
Forutsetning om fortsatt drift er et spennende tema som har ankerpunkt i
regnskapslovens grunnleggende prinsipper. Dette temaet er av stor betydning for
2 039
1 777 1 581
2 242
3 221
2 653 2 644
2 282
‐
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Konkurser
Ant. konkurser
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 2
selskap, revisor og ikke minst regnskapsbrukerne. Brukerne av regnskapet ønsker
å få pålitelig og sikker informasjon. Ledelsen er pålagt å gi informasjon i
årsberetningen om fortsatt drift forutsetning til selskapet. Dersom forutsetning om
fortsatt drift er tvilsom, skal ledelsen redegjøre for usikkerheten.
Revisor er regnskapsbrukernes tillitsperson som skal kvalitetssikre ledelsens
regnskapsinformasjon. Revisor skal til enhver tid være oppmerksom på hendelser
eller forhold, som kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Hvis det
foreligger en vesentlig usikkerhet, skal revisor utføre ytterligere
revisjonshandlinger for å redusere risikoen. Revisors konklusjon om
årsregnskapet kommer fram i revisjonsberetningen. Her bekrefter revisor at
regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon og samsvarer med gjeldende
rammeverk for finansiell rapportering.
Revisor står ovenfor en vanskelig oppgave knyttet til vurderingen av forutsetning
om fortsatt drift. Dersom revisor tviler på selskapets forutsetning om fortsatt drift
og ledelsen har gitt tilstrekkelige med opplysninger i regnskapet, skal revisor avgi
en beretning uten forbehold, men tilføye et presiseringsavsnitt. Revisor vil
informere om at det foreligger vesentlige hendelser eller forhold, som kan skape
tvil om selskapets evne til fortsatt drift.
Dersom foretakets ledelse ikke har gitt tilstrekkelig med opplysninger i
regnskapet, skal revisor avgi beretning med forbehold eller beretning med negativ
konklusjon. Beretningen skal angi at det foreligger vesentlig usikkerhet, som kan
skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift.
Innledningsvis har vi belyst den metodiske tilnærmingen i kapittel 2, som bidrar
til å besvare vår problemstilling. Etter valg av metode har vi i kapittel 3 sett
nærmere på eksisterende litteratur og teori på området. I kapittel 4 har vi en
diskusjon av risikoer som kan påvirke forutsetningen om fortsatt drift.
Avslutningsvis i analyse- og resultatdelen i kapittel 5 har vi gjennomgått
datamaterialet med det formål å kunne besvare problemstillingen, som ender med
undersøkelsens konklusjon i kapittel 6. Vi har presentert forslag til videre studier i
kapittel 7.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 3
1.2 Presentasjon av problemstilling
Vi har tatt for oss alle norske aksjeselskap i perioden 2005 til 2012, og sett
spesielt på konkursselskaps siste avlagte årsregnskap. Vi ville finne ut om revisor
har avdekket risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i
samsvar med forutsetning om fortsatt drift.
Vi har tatt for oss revisjonsberetningene til alle selskapene, der vi har skilt mellom
selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap. Vi har sett på om
selskapene har fått ren beretning eller anmerkning knyttet til forutsetning om
fortsatt drift.
Videre har vi tatt for oss konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser, for å
skille mellom de ulike risikoprofilene i klientene til revisjonsselskapene. Vi har
valgt å gjøre dette fordi øvrige revisjonsselskap oftere har klienter med høyere
risiko. Dette vil bidra til å bedre sammenligningsgrunnlaget når vi sammenligner
Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
Undersøkelsens problemstillingen er:
- Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i
samsvar med forutsetning om fortsatt drift?-
Problemstillingen inneholder begreper som kan tolkes ulikt og vi anser behovet
for å forklare dem. Vi har definert følgende begreper fra problemstillingen:
Begreper Operasjonalisering av begreper
Revisor Foretakets valgte revisor registrert i revisorregisteret.
Risiko Forhold som kan medføre at feil oppstår.
Aksjeselskap Selskap som benytter selskapsformen AS
Årsregnskap Finansiell rapportering til offentligheten.
Forutsetning
om fortsatt
drift
Et selskap som har evnen til å fortsette driften uten å likvidere
sine eiendeler i overskuelig framtid, i hovedsak en tidshorisont
på 12 måneder fra slutten av rapporteringsperioden (NRS 16
pkt. 2.8).
Tabell nr. 1: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 4
1.3 Avgrensing og presisering av problemstilling
Undersøkelsen tar utgangspunktet i norske aksjeselskaps regnskapstall fra 2005 til
2012. Det vil si at undersøkelsen ikke inneholder selskap som er
allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap med udelt deltakeransvar (ANS),
ansvarlig selskap med delt deltakeransvar (DA), kommandittselskap (KS) og
enkeltpersonforetak (ENK).
Vi har i den ene delen av undersøkelsen sett spesielt på de selskapene som har gått
konkurs. Konkursåpning trenger ikke skje samtidig som avleggelsen av
årsregnskapet, derfor har vi valgt å benytte deres siste avlagte årsregnskap.
Det er flere konserner i datamaterialet vårt, og vi har håndtert det slik at vi har tatt
med morselskapets og datterselskapenes årsregnskap. Vi har valgt å utelukke det
konsoliderte årsregnskapet, slik at vi ikke skulle få en dobling av
regnskapstallene.
I analysen benytter vi de fire store revisjonsfirmaene (Big 4) og øvrige
revisjonsselskap (No Big 4). Vi har klassifisert EY, PwC, Deloitte og KPMG som
Big 4, slik at vi kan sammenligne tallene våre mot internasjonale studier.
Internasjonale studier har referert til Big 8, Big 6 og Big 4, men dette varierer ut
fra hvilket år studiene er gjennomført. Vi har valgt å konsekvent benytte Big 4 i
undersøkelsen. Vi har valgt å klassifisere BDO under øvrige revisjonsselskap,
siden de kun kan anses som store fra og med 2011.
I undersøkelsen har vi konsekvent benyttet anmerkning knyttet til forutsetning om
fortsatt drift, for revisjonsberetninger som har presisering om usikkerhet
vedrørende fortsatt drift, presisering om tapt aksjekapital og forbehold om
usikkerhet vedrørende fortsatt drift.
Undersøkelsen har ikke tatt noen vurdering om revisor heller burde gitt selskap en
revisjonsberetning med negativ konklusjon, i stedet for en revisjonsberetning med
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 5
2. Metode
2.1 Forskningsprosessen og forskningsfelt
Ghauri og Grønhaug (2010) har illustrert forskningsprosessen på en oversiktlig
måte som får fram de grunnleggende momentene i en forskningsprosess.
Forskningsfeltet vårt tar for seg regnskaps- og revisjonspraksis, med fokus på
forutsetning om fortsatt drift. Vi anser denne metoden som mest egnet for å belyse
vår undersøkelse og besvare undersøkelsens problemstilling.
Figur nr. 2: Forskningsprosessen (Ghauri and Grønhaug 2010, 30).
2.2 Problemstilling og presentasjon
Problemstillingen er formulert som et presist spørsmål med et bestemt formål, slik
at det lar seg belyse gjennom bruk av metode (Dalland 2012, 128). Undersøkelsen
ser på alle norske aksjeselskap i perioden 2005 til 2012, der vi har sett spesielt på
konkursselskap. Perioden har vært preget av finanskrise og store svingninger.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 6
Formålet med undersøkelsen er å finne ut om revisor avdekker risiko som gjør at
aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om
fortsatt drift.
2.3 Forskningsdesign
Forskningsdesign er en overordnet og praktiserbar gjennomføringsplan for å
besvare forskningsspørsmålet. Det er avgjørende å tilpasse designet etter hvilke
ressurser man har til rådighet. Vi har tre hovedtyper forskningsdesign;
eksplorerende, deskriptiv og kausal. Eksplorerende design brukes ofte ved
ustrukturerte problemstillinger, der koblingen til teori er uklar. Deskriptiv design
brukes for strukturerte deskriptive problemstillinger. Det tar for seg virkeligheten
og sorterer empiri på en systematisk måte. Kausal forskning har som mål å
avdekke årsakssammenhenger. Årsakssammenheng forutsetter et kronologisk
forløp der årsaken må opptre senest samtidig som virkningen (Ghauri and
Grønhaug 2010, 90-102).
Undersøkelsen vår baserer seg i hovedsak på deskriptiv design, men har også
innslag av kausal forskning. Undersøkelsen er gjennomført som en kvantitativ
analyse ved bruk av Stata og Excel. I kapittel 5 blir analysen av undersøkelsen
presentert. Analysen tar for seg om revisor avdekker risiko som gjør at
aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om
fortsatt drift. Vi har valgt å skille mellom selskap som ikke har gått konkurs og
konkursselskap. I kapittel 5 sitt første delkapittel fokuserer vi på
revisjonsberetningen, mens i andre delkapittel og tredje delkapittel har vi rettet
fokus mot konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Analysen er videre
delt på selskap som har Big 4 revisor og øvrige revisjonsselskap (No Big 4), for å
se om det er forskjell mellom dem. Resultatene av analysen blir diskutert opp mot
Type I feil, Type II feil og nøyaktigheten til de ulike revisorene.
2.4 Måling
For å være sikker på at det vi har funnet av resultater faktisk gir svar på
problemstillingen, er det viktig at undersøkelsen har en høy validitet. Validitet
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 7
handler om hvor godt man måler det man skal måle (Ghauri and Grønhaug 2010,
78).
Innenfor validitet skiller man mellom intern og ekstern validitet. Intern validitet
går ut på om en sammenheng er gyldig internt i utvalget, som vil si at den
benyttede uavhengige variabelen forklarer den avhengige variabelen. Ekstern
validitet går ut på at sammenhengen i utvalget gjelder også generelt i hele
populasjonen (Ghauri and Grønhaug 2010, 83-84). I vår undersøkelse er ikke
ekstern validitet relevant, siden vi har benyttet hele populasjonen.
Innen forskning er det viktig at undersøkelsens data er pålitelig. Når man snakker
om dataens pålitelighet betegnes dette i forskningen som reliabilitet. Reliabilitet
handler om nøyaktigheten til undersøkelsens data. Det går ut på hvilke data som
brukes, måten den blir samlet inn på og hvordan den bearbeides (Johannessen,
Christoffersen og Tufte 2011, 44).
2.4.1 Statistisk- og økonomisk signifikans
Når vi skal gjennomføre en kvantitativ undersøkelse er det to typer signifikans vi
må ta hensyn til: statistisk- og økonomisk signifikans.
Statistisk signifikans består i å undersøke om en eventuell forskjell i et utvalg kan
generaliseres til hele populasjonen. Statistisk signifikans forteller ingenting om
størrelsen av den eventuelle forskjellen. Ved presentasjon av signifikanstester
vises det til p-verdier. Dersom det ikke finnes noen forskjell mellom utvalgene vil
p-verdien være 1,0 (Johannessen, Christoffersen og Tufte 2011, 397).
Dersom et resultat viser seg å være statistisk signifikant viser ikke dette hvor stor
forskjellen er. En undersøkelse kan bestå av et så stort utvalg at selv små
forskjeller kan bli statistisk signifikante. Slike forskjeller er ikke nødvendigvis
forskningsmessig interessante, men det avhenger av hva som undersøkes. Det er
ikke noen fasit på hva som er en stor eller liten forskjell og hvordan dette skal
vektlegges. Hvis man forventer at resultatene ikke skal vise noen forskjell, kan
selv små forskjeller være betydelige. Vi henviser til økonomisk signifikans når vi
senere kommenterer dette. Vår undersøkelse har et stort utvalg slik at det vil være
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 8
den økonomiske signifikansen som vil være den mest interessante å undersøke
(Johannessen, Christoffersen og Tufte 2011, 410-411).
2.5 Data
Ghauri og Grønnhaug (2010) presenterer to typer datakilder; primærdatakilder og
sekundærdatakilder. Primærdatakilder er opplysninger som er egenproduserte
gjennom for eksempel intervju, spørreundersøkelse eller observasjon.
Sekundærdatakilder er informasjon innhentet av andre for et formål, for eksempler
forskningsartikler, fagbøker og statistikk fra offentlige kanaler. Ved bruk av
sekunddatakilder må vi vurdere validiteten og reliabiliteten av dataen, som er
vurdert i kapittel 2.7.
Vi har basert undersøkelsen på sekundærdatakilder. Datainformasjonen har vi fått
tilgjengelig fra Center of Corporate Governance Research (CCGR) ved
Handelshøyskolen BI, jf. vedlegg 2: variabel liste fra Stata. Datamaterialet
inneholder finansiell informasjon om norske selskap, som er offentlig tilgjengelig
gjennom Brønnøysundregistrene, Proff Forvalt og Experian. Informasjon om at
selskap har blitt slått konkurs blir offentlig tilgjengelig ved kunngjøringer i
Brønnøysundregisteret. BI har gitt oss tilgang til sin database, der de har tatt vare
på dokumentasjon knyttet til alle konkurser. Vi var videre avhengig av å få
informasjon om hvilke konklusjoner revisor hadde gjort i revisjonsberetningen til
de selskapene vi så på. Dette var også tilgjengelig for oss via BI sin database.
2.6 Utvalg
Utvalget i undersøkelsen er basert på norske aksjeselskap i perioden 2005 til 2012.
Vi har importert revisjonsberetnings- og konkursinformasjon inn i datasettet,
basert på aksjeselskapenes organisasjonsnummer.
Vi har laget en variabel på fortsatt drift anmerkning som er vesentlig for
undersøkelsen. Denne er basert på om selskap har fått en anmerkning på følgende:
‐ Presisering om usikkerhet vedrørende fortsatt drift.
‐ Presisering om tapt aksjekapital.
‐ Forbehold om usikkerhet vedrørende fortsatt drift.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 9
I konkursprediksjonsmodellene og indikatoranalysene i analysedelen har vi
benyttet risikoklassene, lav risiko, faresone og høy risiko. Vi har kun valgt å
presentere tall fra selskap som går under høyrisikogruppen, resterende
risikoklasser blir presentert i vedlegg 6. Høyrisikogruppen ga de mest interessante
funnene og åpnet muligheten for å sammenligne klientene til Big 4 og øvrige
revisjonsselskap. Normalt har Big 4 har strengere krav til oppdragsvurdering enn
øvrige revisjonsselskap, sammenligningsgrunnlaget ville blitt svakt dersom vi
sammenlignet klientene til Big 4 og No Big 4 uten å ta hensyn til risiko.
Vi har valgt å splitte utvalget i to, der vi har selskap som ikke har gått konkurs og
konkursselskap. Vi mener det å skille utvalget på denne måten, bidrar til at vi
lettere kan svare på problemsstillingen ut fra resultatene i analysen.
2.7 Feilkilder som kan påvirke resultatet
Datamaterialet er hentet fra Brønnøysundregistrene, som vi har fått tilgjengelig fra
CCGR. Vi har også fått data fra Experian som har blitt behandlet og
videreformidlet. Det kan være risiko for at materialet ikke er fullstendig komplett.
Vår vurdering av datamaterialet er at det er fra en sikker kilde og at det har en god
reliabilitet. Vi har håndtert datamaterialet i Stata, siden dette programmet er godt
egnet til å kunne håndtere store mengder data. Vi har filtrert ut vesentlig
informasjon, som vi har presentert i Excel. Videre vil vi redegjøre for noen
momenter som kan ha påvirket resultatene i undersøkelsen og kan være en form
for feilkilde.
2.7.1 Tidshorisont og lovverk
Undersøkelsen vår har tidshorisont fra 2005 til 2012. Det er forholdsvis lang
tidshorisont innenfor undersøkelser knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det
har vært endringer i standarder og regulatoriske krav som kan påvirke resultatene i
analysen vår.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 10
2.7.2 Regnskapet kan inneholde feil
Regnskapstallene i datamateriale er fra norske aksjeselskap som følger norsk
regnskapslov, men regnskapstallene kan inneholde feil. Dette kan være feil som
revisor ikke har avdekket. Slike feil kan påvirke innsatsfaktoren i modellene som
igjen påvirker resultatene i undersøkelsen vår.
2.7.3 Koble sammen data og "missing values"
Ved sammenkobling av ulike datasett kan det forekomme feil. Vi har koblet
datamaterialet fra CCGR og Experian sammen i Stata ved bruk av: "merge m:m
orgnr using…", jf. vedlegg 3. Det utføres slik at vi "matcher" datamaterialet fra
CCGR og Experian på organisasjonsnummer. Vi har valgt å forholde oss til de
som har "matchende" organisasjonsnummer. Selskap som har manglende tall i
datamaterialet har fått tallene klassifisert som "missing values". Gripsrud
beskriver flere måter å håndtere "missing values", man kan unnlate observasjoner
som har hull, sette inn en nøytral verdi, tilføye en erstatningsverdi eller sette
verdien som ukjent (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2004, s 186). Vi har valgt å
behandle verdiene som ukjent i analysen og gi dem verdien null.
2.7.4 Variabler og indikatorer
Ved oppsett av indikatoranalysene kan enkelte selskap mangle en vesentlig
variabel, som får innvirkning på indikatoren. Et godt eksempel er annen
rentekostnad. Vi har benyttet annen rentekostnad ved utregningen av
totalkapitalrentabiliteten. Det er ikke alle selskap som har rapportert
rentekostnader, men de kan ha blitt bokført under andre finanskostnader i stedet.
Vi har valgt å være konsekvent å kun bruke annen rentekostnader.
2.7.5 Analysemodeller
Analysemodellene som er benyttet i undersøkelsen er pålitelige og anerkjente i
andre studier. Utenlandsk lovgivning og regelverk er lagt til grunn ved utviklingen
av konkursprediksjonsmodellene, som kan utgjøre en feilkilde når man analyserer
norske forhold.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 11
2.7.6 Menneskelig bearbeiding
Det er alltid risiko for feil ved menneskelig bearbeiding av alle typer informasjon.
Datamaterialet har blitt bearbeidet slik at det kan bli analysert. Resultatene av
analysen har blitt overført til Excel. Her kan det forekomme punchefeil og
formelfeil, som ikke har blitt oppdaget av våre kontroller.
2.7.7 Sammenligninger med andre studier
I undersøkelsen har vi sammenlignet utenlandske studier mot undersøkelsens
resultater. Studiene som vi har sammenlignet undersøkelsen med, gjelder
hovedsakelige børsselskap. Dette kan medføre at det er feil i
sammenligningsgrunnlaget.
2.8 Analyse og rapportskriving
Analysen av undersøkelsen er behandlet under kapittel 5. Analysen vil vise
resultatene om revisor har avdekket risiko, som gjør at aksjeselskap ikke kan
avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Vi vil se på
forskjeller mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
Analysen starter med resultatene av revisjonsberetningen, der ren
revisjonsberetning blir analysert opp mot om selskapet går konkurs eller ikke.
Andelen av beretninger er analysert opp mot det totale antall beretninger, jf.
vedlegg 6.1.1.
Fortsatt drift anmerkninger fra revisor er den mest vesentlige variabelen i
undersøkelsen, derfor har vi analysert beretninger med anmerkninger på selskap
som ikke har gått konkurs og konkursselskap.
Vi har analysert regnskapstallene til alle selskapene, ved hjelp av
konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Modellene klassifiserer
selskapene inn i tre risikoklassene, lav risiko, faresone og høy risiko. Vi benytter
hovedsakelig høyrisikoselskap i undersøkelsen, der vi skal se om det er
sammenheng mellom høyrisikoselskap og revisors anmerkning knyttet til fortsatt
drift i revisjonsberetningen.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 12
Konklusjonen av vår analyse vil gi svar på om revisor avdekker risiko som gjør at
aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt
drift. Vår undersøkelse drøftes i diskusjonsdelen kapittel 4. I kapittel 5 analyserer
vi resultatene fra vårt utvalg med vekt på Type I feil, Type II feil og nøyaktighet.
Resultatene gir en konklusjon om hvilke revisorer som er mest nøyaktige i sin
rapportering. Dette vil påvirke vår konklusjon på problemstillingen som blir
presentert i kapittel 6. Vi ønsker å sammenligne våre resultater opp mot andre
studier, for å se om andre undersøkelser har funnet tilsvarende resultater.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 13
3. Litteraturgjennomgang/teori
3.1 Selskapets ansvar knyttet til forutsetning om fortsatt drift
Forutsetning om fortsatt drift er ett av de grunnleggende regnskapsprinsipper som
er omtalt i regnskapsloven. Regnskapsloven § 4-5 sier: "Årsregnskapet skal
utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at
virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli
avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling."
Forutsetningen er at selskapet skal fortsette virksomheten. Ledelsen er pålagt å gi
informasjon i årsberetningen om selskapets ansvar knyttet til forutsetning om
fortsatt drift. Det er tre ulike situasjoner ledelsen står ovenfor; utvilsom fortsatt
drift, usikker fortsatt drift og avvikling. Dette er omtalt i NRS 16 pkt. 2.8, rskl. §§
3-3 tredje ledd og 3-3a syvende ledd.
Forutsetning om fortsatt drift må sees i sammenheng med aksjelovgivningens krav
til forsvarlig egenkapital. Aksjeselskap skal ha en forsvarlig egenkapital ut fra
virksomhetens risiko og omfang. Styret er pålagt en handleplikt, dersom
egenkapitalen antas å være uforsvarlig lav. Styret skal redegjøre for selskapets
økonomiske stilling og foreslå tiltak. Det gjelder også dersom selskapets reelle
egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen (asl. § 3-5). Styret
skal opplyse i årsberetningen om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre fortsatt
drift, eventuelt å oppløse selskapet.
3.1.1 Forutsetning om fortsatt drift er tvilsom
Dersom forutsetning om fortsatt drift er tvilsom, skal det redegjøres for
usikkerheten. Det skal tas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ledelsens
vurderingshorisont vil normalt være 12 måneder frem til neste balansedag og må
bygge på den faktiske informasjonen som foreligger. NRS 8 (God regnskapsskikk
for små foretak) oppgir en liste med eksempler på forhold som kan indikere at
forutsetning om fortsatt drift er tvilsom:
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 14
– Negativ egenkapital eller negativ arbeidskapital
– Negativ utvikling i økonomiske nøkkeltall
– Betydelige driftsunderskudd
– Manglende evne til å betale kreditorer ved forfall
– Problemer med å oppfylle lånevilkår
– Problemer med å finansiere nødvendig produktutvikling eller andre påkrevde
investeringer
– Tap av vesentlig marked, franchise, lisens eller hovedleverandør
– Problemer med arbeidskraft eller mangel på viktige leveranser
Størrelsen på foretaket kan påvirke dets evne til å tåle uforutsette forhold som
virker negativt på foretaket. Små selskap kan ofte reagere raskere enn større
foretak. De kan utnytte denne muligheten til å endre driften. Det har på den andre
siden vist seg at mange av de mindre foretakene ikke har nok reserver til å
fortsette driften. En av årsakene til dette kan være at små selskap ofte er avhengig
av finansiering fra banker og andre långivere. Andre relevante forhold kan være
tap av hovedleverandør, stor kunde, nøkkelmedarbeider eller tap av vesentlige
avtaler for videre drift (ISA 570 pkt. A4-A5).
Generell forretningsmessig usikkerhet omhandles av ledelsen i årsberetningens
avsnitt om foretakets framtidsutsikter. Rødssæteren og Gøbel (2009) har sett at
trenden er økning i antall konkurser, og de forventer større økonomisk usikkerhet
framover. Dette tilsier at styrets handle- og informasjonsplikt vil inntreffe oftere.
Vedlegg 1 inneholder ISA 570 pkt. A2 som gir eksempler på forhold som kan
skape tvil rundt forutsetning om fortsatt drift. Selv om foretak har ett eller flere av
disse forholdene, betyr det nødvendigvis ikke at det eksisterer vesentlig usikkerhet
for fortsatt drift. Erfaringsmessig er det likviditet som skaper problemer for videre
finansiering og videre drift av foretaket. Kapitalbehov og evnen til å refinansiere
eller skaffe finansiering gir sentrale indikatorer for revisor, i tillegg til
resultatutvikling og inntjeningsevne (Rødssæteren og Gøbel 2009, 17).
3.2 Revisors ansvar knyttet til forutsetning om fortsatt drift
I henhold til revl. § 1-2 skal revisor ivareta brukernes interesser og behov for
informasjon. Det stilles krav til at revisor er uavhengig og objektiv ovenfor sine
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 15
klienter (revl. § 4-1). Revisor er interessentenes tillitsperson som skal
kvalitetssikre ledelsens og styrets regnskapsinformasjon. Revisor skal innhente
tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at ledelsens bruk av forutsetning
om fortsatt drift er riktig. Dersom det er knyttet vesentlig usikkerhet rundt
selskapets evne til fortsatt drift skal revisor gi uttrykk for dette (Rødssæteren og
Gøbel 2009, 16). Etter revl. § 5-1 første ledd skal revisor vurdere om
årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og
forskrifter. Revisor skal blant annet påse at ledelsens opplysninger i
årsberetningen er konsistent med årsregnskapet og om forutsetning om fortsatt
drift er tilstede. Revisor må opprettholde en høy grad av profesjonell skepsis og
vurdere gjennom revisjonsprosessen hvorvidt det er forsvarlig av ledelsen og
styret å legge forutsetning om fortsatt drift til grunn. Dersom det er vesentlig
usikkerhet i selskapet bør det opplyses i regnskap, noter, årsberetning samt
revisjonsberetningen, jf. revl. § 5-6 fjerde ledd (Rødssæteren og Gøbel 2009, 14).
3.2.1 Revisjonsrisiko
Revisjonsrisiko er risikoen for at revisor gir uttrykk for en uriktig mening i
revisjonsberetningen når regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om
revisor har revidert årsregnskapet i henhold til god revisjonsskikk, foreligger det
alltid en risiko for at revisors konklusjon er feil. Revisor skal ha innhentet
tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å redusere revisjonsrisikoen til
et akseptabelt lavt nivå (ISA 200 pkt. 5).
Risiko for vesentlig feilinformasjon kan forekomme på regnskapsnivå og
påstandsnivå for transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger.
Risikoene for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå består av iboende risiko
og kontrollrisiko. Iboende risiko og kontrollrisiko er selskapets risikoer, som
eksisterer uavhengig av revisjonen av regnskapet (ISA 200 pkt. A37).
(i) Iboende risiko – Muligheten for at en påstand om en transaksjonsklasse,
kontosaldo eller tilleggsopplysning kan inneholde feilinformasjon som kan være
vesentlig, enten enkeltvis eller sammen med annen feilinformasjon, for eventuelle
tilhørende kontroller tas i betraktning.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 16
(ii) Kontrollrisiko – Risikoen for at feilinformasjon som kan forekomme i en
påstand om en transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysning og som kan
være vesentlig, enten enkeltvis eller sammen med annen feilinformasjon, ikke
forhindres eller avdekkes og korrigeres i rett tid av selskapenes interne kontroll
(ISA 200 pkt. 13n).
Iboende risiko kan også bli påvirket av eksterne omstendigheter og uforutsette
forhold som medfører forretningsrisikoer. For eksempel kan teknologisk utvikling
gjøre et bestemt produkt ukurant, som fører til at varebeholdningen blir mer utsatt
for overvurdering. Iboende risiko kan påvirke en spesifikk påstand i selskapets
transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysning. Slike faktorer kan for
eksempel omfatte utilstrekkelig arbeidskapital til å fortsette driften eller en næring
i tilbakegang som utgjør en stor del av konkursene (ISA 200 pkt. A38).
Kontrollrisiko er en funksjon av effektiviteten av ledelsens utforming,
implementering og løpende gjennomføring av intern kontroll. Kontrollrisikoen
skal håndtere og identifisere risikoer som truer et selskap. Selskapets
internkontroll kan ikke eliminere risikoer for vesentlig feilinformasjon i
regnskapet på grunn av de iboende begrensningene, men de kan reduseres. Den
interne kontrollen kan fange opp muligheten for menneskelig svikt eller feil.
Internkontrollen bidrar til at kontroller ikke kan omgås, som følge samarbeid eller
at ledelsen prøver å overstyrer kontrollene. Det vil alltid være en viss grad av
kontrollrisiko (ISA 200 pkt. A32-A39).
Revisjonsrisiko avhenger også av revisors oppdagelsesrisiko, som skal oppdage
risikoene for vesentlig feilinformasjon. Revisors profesjonelle skjønn benyttes i
vurdering av risikoer og er et forhold som ikke kan måles nøyaktig. Dersom
revisor tror det foreligger stor risiko for vesentlig feilinformasjon, desto mindre
oppdagelsesrisiko kan revisor akseptere. I slike tilfeller skal revisor innhente
overbevisende revisjonsbevis, men revisor kan ikke eliminere
oppdagelsesrisikoen. Den kan imidlertid kun reduseres, på grunn av revisjonens
iboende begrensninger. Det vil alltid foreligge en grad av oppdagelsesrisiko (ISA
200 pkt. A42-A44).
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 17
RR = IR x KR x OR
RR = Revisjonsrisiko
IR = Iboende risiko
KR = Kontrollrisiko
OR = Oppdagelsesrisiko
Tabell nr. 2: Sammenhengen mellom risikoelementene (Gulden 2012b, 115).
Revisor aksepterer at det foreligger risikoer ved informasjonen. Ved
planleggingen av revisjonen gjør revisor seg opp en mening om hvor stor
revisjonsrisiko som kan aksepteres. Videre må revisor finne ut hvor stor
oppdagelsesrisikoen kan være for at revisjonsrisikoen kan bli akseptabel. Revisor
må tilpasse sin gransking/substanskontroller av informasjon for å redusere
oppdagelsesrisikoen, slik at revisjonsrisikoen blir akseptabel (Gulden 2012b,
116).
3.2.2 Risikovurdering av klienten
Revisor skal kontrollere at klientene etterfølger de lover og forskrifter som er satt
for dem. ISA 315 tar for seg identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig
feilinformasjon gjennom forståelse av selskapet og dets omgivelser. Etter ISA 315
må revisor utføre risikovurderingshandlinger av klienten. Dette kan gjennomføres
ved forespørsel til ledelsen eller andre personer i selskapet om informasjon som er
relevant. Basert på revisors skjønn kan informasjonen være til hjelp i arbeidet med
å identifisere risikoer for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter eller
feil (ISA 315 pkt. 6).
Det er beskrevet i ISA 200 at det foreligger iboende begrensninger av revisors
mulighet til å oppdage vesentlig feilinformasjon. Det kan oppstå uforutsette
fremtidige hendelser eller forhold som kan medføre at selskapet avvikler driften.
Revisor har ikke mulighet til å forutse slike utfall av fremtidige hendelser eller
forhold. Selv om revisor avgir en ren beretning som ikke henviser til noen
usikkerhet vedrørende fortsatt drift, kan den ikke oppfattes som en garanti for
selskapets evne til fortsatt drift (ISA 570 pkt. 7).
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 18
3.2.3 Revisjonshandlinger som bidrar til å avdekke fortsatt drift problematikk
Revisor skal utføre innledende handlinger som bidrar til å identifisere og vurdere
hendelser eller omstendigheter, som kan ha en negativ innvirkning på revisors
evne til å planlegge og gjennomføre revisjonen (ISA 300 pkt. A5). Revisor skal
utføre innledende analytiske risikovurderingshandlinger (planleggingsanalyse)
(ISA 300 pkt. A2). Analytiske risikovurderingshandlinger kan avdekke sider ved
selskapet som revisor ikke var klar over. Handlingen og vurderingen kan bidra til
å gi revisor et grunnlag for å håndtere anslåtte risikoer for vesentlig
feilinformasjon (ISA 315 pkt. A14). ISA 520 beskriver at analytiske handlinger er
evalueringer av finansiell informasjon gjennom en analyse av plausible
sammenhenger mellom både finansielle og ikke-finansielle data. Analysene kan
inneholde sammenligninger av informasjon fra tidligere år, selskapets forventede
resultater, for eksempel budsjetter, prognoser, eller revisors forventninger.
Resultatene av analysene gir kun generell indikasjon om det foreligger vesentlig
feilinformasjon eller ikke.
Revisor skal også utforme og utføre analytiske handlinger mot slutten av
revisjonen (avslutningsanalyse), som hjelper revisor med å utarbeide en
overordnet konklusjon om hvorvidt regnskapet er konsistent med revisors
forståelse av selskapet (ISA 520 pkt. 6).
Regnskapet kan påvirkes av enkelthendelser som finner sted etter balansedagen.
ISA 700 forklarer at datoen for revisjonsberetningen informerer leseren om at
revisor har vurdert virkningen av hendelser og transaksjoner som revisor blir
oppmerksom på, og som har funnet sted, frem til denne datoen (ISA 700 pkt.
A38). Revisor skal derfor gjennomføre revisjonshandlinger som er utformet for å
innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at alle hendelser som
finner sted mellom balansedagen og datoen for revisjonsberetningen (ISA 560 pkt.
4).
Revisor må ha en forståelse av eventuelle rutiner som ledelsen har etablert for å
sikre at hendelser etter balansedagen blir identifisert. Ledelsen eller dem som har
overordnet ansvar for styring og kontroll må bli forespurt om det har inntruffet
hendelser etter balansedagen som kan påvirke regnskapet. Revisor skal ha
gjennomlesning av referater, protokoller og siste tilgjengelige perioderegnskaper
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 19
som er blitt avholdt og avlagt etter balansedagen. Til slutt skal revisor innhente en
skriftlige uttalelse (fullstendighetserklæring) (jf. ISA 580) fra dem som har
overordnet ansvar for styring og kontroll, om at alle hendelser som har funnet sted
etter balansedagen og som ifølge gjeldende rammeverk for finansiell rapportering
krever korrigering eller omtale, er blitt korrigert eller omtalt (ISA 560 pkt. 9).
3.2.4 Risikovurderingshandlinger og tilhørende aktiviteter
Revisor skal som tidligere nevnt gjennomføre risikovurderingshandlinger etter
ISA 315. Revisor skal vurdere om det foreligger hendelser eller forhold som kan
skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Revisor skal forsikre
seg om at ledelsen har vurdert foretakets evne til fortsatt drift.
1) Hvis ledelsen har tatt en vurdering om fortsatt drift, skal revisor diskutere
vurderingen med dem. Revisor skal etterspørre om de har identifisert
hendelser eller forhold som, enkeltvis eller samlet, kan skape tvil om
foretakets evne til fortsatt drift. Videre må revisor forsikre seg om at
ledelsen har planer eller tiltak for å håndtere risikoen knyttet til fortsatt
drift.
2) Hvis ledelsen ennå ikke har tatt en vurdering knyttet til forutsetning om
fortsatt drift, skal revisor diskutere grunnlaget for hensikten om å bruke
forutsetning om fortsatt drift med ledelsen. I dette tilfelle skal også revisor
forespørre ledelsen om det foreligger hendelser eller forhold som,
enkeltvis eller samlet, kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift.
Ledelsens vurdering av foretakets evne til fortsatt drift skal i utgangspunktet
dekke regnskapsåret, men kan også være mindre enn tolv måneder fra datoen for
regnskapet. Revisor skal dekke den samme perioden som ledelsen har lagt til
grunn i sin vurdering i henhold til lover og forskrifter. Ved mindre enn tolv
måneder skal revisor be ledelsen om å utvide vurderingsperioden til minst tolv
måneder fra denne datoen (ISA 570 Jf. pkt. A10–A12).
Revisor skal til enhver tid være oppmerksom på hendelser eller forhold som kan
skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Hvis det foreligger en vesentlig
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 20
usikkerhet skal revisor utføre ytterligere revisjonshandlinger for å redusere
risikoen.
Dersom selskapet har utarbeidet prognoser for fremtidige kontantstrømmer, bør
revisor evaluere prognosens pålitelighet og vurdere om selskapet har forutsetning
for fortsatt drift. Videre vil revisor vurdere om ytterligere informasjon er blitt
tilgjengelig etter datoen for ledelsens vurdering. Revisor vil be om skriftlige
uttalelser fra ledelsen eller dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll,
for å se hvilke planer for fremtidige tiltak de ønsker å gjennomføre. Revisor skal
ta en vurdering om planene og tiltakene er gjennomførbare.
Gjennom revisjon av selskapet skal revisor kunne avdekke forhold som
inneholder vesentlig usikkerhet eller kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt
drift. Det kan etter revisors oppfatning være behov for utfyllende opplysninger om
usikkerhetens type og mulige konsekvens for regnskapet. Selskapet skal avlegge
et regnskap som ikke er villedende, og som gir et rettvisende bilde av foretaket.
Hvis revisor konkluderer med at forutsetning om fortsatt drift er riktig etter
forholdene, men at det foreligger vesentlig usikkerhet, skal revisor fastslå om
regnskapet:
(a) På en tilfredsstillende måte beskriver viktige hendelser eller forhold som
kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift, og
ledelsens planer for å håndtere disse hendelsene eller forholdene.
(b) Gir klart uttrykk for at det foreligger vesentlig usikkerhet om hendelser
eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til
fortsatt drift, og at selskapet derfor muligens ikke kan realisere sine
eiendeler og møte sine forpliktelser gjennom den ordinære virksomheten
(ISA 570 pkt. 18).
Hvis foretakets ledelse har gitt tilstrekkelige med opplysninger i regnskapet, skal
revisor avgi en beretning uten forbehold, men tilføye et presiseringsavsnitt.
Revisor vil påpeke i et presiseringsavsnitt at det foreligger vesentlig usikkerhet
knyttet til hendelser eller forhold, som kan skape tvil av betydning om foretakets
evne til fortsatt drift. Revisor vil henvise til notene i regnskapet som gir mer
opplysninger om omstendighetene (ISA 570 pkt. 19).
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 21
Dersom foretakets ledelse ikke har gitt tilstrekkelig med opplysninger i
regnskapet, skal revisor avgi en beretning med forbehold eller en beretning med
negativ konklusjon. Beretningen skal angi at det foreligger vesentlig usikkerhet
som kan skape tvil av betydning om foretakets evne til fortsatt drift (ISA 570 pkt.
20).
Hvis foretakets ledelse har utarbeidet regnskapet på grunnlag av forutsetning om
fortsatt drift, men revisor mener at oppfatningen om fortsatt drift ikke er riktig,
skal revisor avgi en beretning med negativ konklusjon. Det finnes tilfeller hvor
ledelsen ikke er villig til å gjennomføre eller utvide sin vurdering av fortsatt drift
når revisor har anmodet det. I slike tilfeller vil revisor avgi en revisjonsberetning
med forbehold eller med konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om
regnskapet drift (ISA 570 pkt. 21 og 22).
3.2.5 Særlige forhold knyttet til mindre selskap:
Mindre selskap har mindre nytte av å bruke analyser til å vurdere dens evne til
fortsatt drift, fordi forholdene er små og oversiktlige. Ledelsen sitter på god
kjennskap til forretningsvirksomheten og dens forventede framtidsutsikter.
Revisor skal også i disse tilfellene evaluere ledelsens vurdering av selskapets evne
til fortsatt drift, i henhold til kravene i ISA 570. Det kan være hensiktsmessig at
revisor diskuterer hvordan den langsiktige finansieringen ser ut. Ledelsens
påstander skal baseres på dokumentasjon og skal ikke være i strid med revisors
forståelse av selskapet (ISA 570 pkt. A11).
Løsningen for mange mindre selskap er finansiell støtte fra eier for å sikre fortsatt
drift. Eier kan gi selskapet et lån, men det er viktig at disse midlene ikke blir
trukket tilbake. Hvis eier krever midlene tilbakebetalt på et ugunstig tidspunkt for
selskapet, kan dette forårsake fortsatt drift problemer. Det er flere mindre selskap
som er avhengig av at eiere subordinerer et lån til selskapet til fordel for banker
eller andre kreditorer, eller at eiere sikrer et lån til selskapet ved å stille garanti
eller sine personlige eiendeler som sikkerhet. Revisor kan ved slike
omstendigheter innhente bevis i form av dokumenter fra eier for subordineringen
eller ved garanti og sikkerhetsstillelsen (ISA 570 pkt. A12).
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 22
3.3 Oppdragsvurdering i revisjonsselskap
Oppdragsvurdering hos EY, PwC, Deloitte og KPMG er strengere enn i øvrige
revisjonsselskap (No Big 4). Big 4 selskapenes klienter har hovedsakelig en
risikoklasse som er lav eller middels. Dersom oppdragsvurderingen tilsier at
klienten har risikoklasse høy, ønsker ikke revisjonsselskapene å påta seg
oppdraget. I kapittel 5 under analysedelen sammenligner vi Big 4 mot øvrige
revisjonsselskap. Der ser vi at øvrige revisjonsselskapene har klienter med høyere
risiko enn Big 4. Klienter som revisor har klassifisert som lav eller middels
risikoklasse kan være utsatt for forhold, som øker risikoen i selskapet, slik at
risikoklassen blir endret til høy. Derfor skal revisjonsselskapene kontinuerlig ta en
vurdering av sine oppdrag.
3.3.1 Kontinuerlig oppdragsvurdering
Revisjonsselskapets retningslinjer og rutiner skal sikre at de ikke påtar seg
oppdrag der det er problemer med klientens integritet. Revisjonsselskapets
retningslinjer og rutiner bidrar til å oppfylle revisjonsselskapets etiske
kvalitetskrav og kompetanse til å utføre oppdraget. Retningslinjene og rutinene
skal sikre at problemer på disse områdene på eksisterende oppdrag blir håndtert
riktig, hvis ikke kan revisjonsselskapet benytte muligheten til å tre tilbake fra
oppdraget og/eller fra klientforholdet. Revisor har også ansvar for å forestå
løpende oppdragsvurdering for "sine" oppdrag, og ledelsen i revisjonsselskapet
må varsles hvis det oppstår en situasjon der det kan bli aktuelt å trekke seg fra
oppdraget (Gulden 2012a, 393).
3.3.2 Trekke seg fra oppdraget
Revisor har etter revl. § 7-1 plikt til uten ugrunnet opphold å si fra seg oppdraget
som revisor for en revisjonspliktig når revisoren under sitt arbeid har avdekket og
påpekt vesentlige brudd på lov og forskrifter som den revisjonspliktige er
underlagt, og den revisjonspliktige ikke har iverksatt nødvendige tiltak for å rette
på forholdene.
Hvis man knytter revisors fratreden opp mot forutsetning om fortsatt drift, er det
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 23
krav om at selskapet har en forsvarlig egenkapital (asl. § 3-4). Dersom selskapet
ikke iverksetter tiltak etter asl. § 3-5, vil det medføre et vesentlig lovbrudd og
revisor har dermed en plikt til å trekke seg fra oppdraget (revl. § 7-1). Revisor må
utøve profesjonelt skjønn for å avgjøre om ledelsens lovovertredelse i en gitt
situasjon er av så vesentlig karakter at plikten til å fratre inntreffer (Gulden 2012a,
217). Revisor bør i perioden før dette ha tatt opp forholdet med selskapet i form
av samtale og nummerert brev. Revisor skal også opplyse om at det etter
aksjeloven og straffelovens bestemmelser ikke er lov å drive for kreditors regning
(Rødssæteren og Gøbel 2009, 24).
3.4 Revisors profesjonelle skjønn
Profesjonelt skjønn er avgjørende for at en revisjon skal kunne gjennomføres på
en tilfredsstillende måte. Revl. § 5-2 første og fjerde ledd gir bestemmelsene om
revisors plikter. Revisor skal utføre revisjonen etter beste skjønn og herunder
vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsregnskapet som følge
av misligheter og feil. Revisor skal vurdere om klienten har begått brudd på lover
og forskrifter av vesentlig betydning for årsregnskapet, og revisor skal påpeke
visse forhold skriftlig overfor den revisjonspliktiges ledelse. Hovedkravet
uttrykkes som at revisjonen skal utføres etter revisors beste skjønn og i samsvar
med god revisjonsskikk (Gulden 2012a, 116).
ISA 200 beskriver at profesjonelt skjønn er særlig nødvendig når det fattes
beslutninger i forbindelse med setting av vesentlighetsgrense og revisjonsrisiko.
Revisors skjønn går på valget av type, tidspunkt og omfang av
revisjonshandlinger som skal brukes for å etterleve kravene i ISA-ene og innhente
revisjonsbevis. Revisor skal evaluere om det er innhentet tilstrekkelig og
hensiktsmessig revisjonsbevis, og hvorvidt det er nødvendig å gjøre mer for å nå
målene i ISA-ene. Profesjonelt skjønn er avgjørende ved evalueringen av
ledelsens skjønnsmessige vurderinger ved anvendelse av selskapets gjeldende
rammeverk for finansiell rapportering. Profesjonelt skjønn kan evalueres basert på
hvorvidt avgjørelsen som fattes, gjenspeiler en kvalifisert anvendelse av revisjons-
og regnskapsprinsipper, og er relevant sett i lyset av, og skal samsvare med, de
faktiske forholdene og omstendighetene som revisor var kjent med fram til datoen
for revisjonsberetningen (ISA 200, pkt. A23 – A27). Revisor må bygge skjønnet
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 24
på sin kunnskap om kunden, og "kjenn din kunde" prinsippet står sentralt (Gulden
2012a, 242).
3.5 Revisjonsberetningen
Revisjonsberetning er et bevis på at revisor har innhentet tilstrekkelig med
revisjonsbevis for å avgi en mening om at regnskapet er utarbeidet i samsvar med
lover og forskrifter. Konklusjonen i revisjonsberetningen baserer seg på hvorvidt
revisor har oppnådd betryggende sikkerhet for at regnskapet totalt sett ikke
inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil
(ISA 700 pkt. 11). Denne konklusjonen skal revisor uttrykke skriftlig til
regnskapsbrukerne i revisjonsberetningen.
3.5.1 Umodifisert konklusjon/ren beretning
I en normalberetning avgir revisor en umodifisert konklusjon/ren beretning når
regnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende rammeverk for finansiell
rapportering. Det betyr at revisor ikke har noen vesentlige merknader til
regnskapet.
3.5.2 Presisering og andre forhold
Dersom revisor anser det nødvendig å gjøre regnskapsbrukeren ekstra
oppmerksom på et forhold, skal revisor avgi en umodifisert konklusjon/ren
beretning, med et presiseringsavsnitt. Presiseringsavsnitt henviser til et forhold
som er riktig presentert eller beskrevet i regnskapet. Utfra revisors skjønn er dette
forholdet vesentlig og grunnleggende for regnskapsbrukernes forståelse av
regnskapet (ISA 706 pkt. 5). Revisor skal angi at forholdet som presiseres ikke
har medført en modifisering av konklusjonen.
Dersom revisor anser det som nødvendig å kommunisere et annet forhold enn det
som er presentert eller opplyst i regnskapet, skal revisor ha et avsnitt i
revisjonsberetningen med tittelen "Andre forhold", eller en annen egnet tittel.
Avsnittet blir presentert rett etter konklusjonsavsnittet og eventuelle
presiseringsavsnitt (ISA 706 pkt. 8).
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 25
3.5.3 Modifiserte konklusjoner
Revisor skal avgi en modifisert konklusjon (ikke ren revisjonsberetning) når
innhentet revisjonsbevis påpeker at regnskapet totalt sett inneholder vesentlig
feilinformasjon, eller at revisor ikke har vært i stand til å innhente tilstrekkelig og
hensiktsmessig revisjonsbevis (ISA 700 pkt. 17). ISA 705 definerer tre typer
modifiserte konklusjoner: konklusjon med forbehold, negativ konklusjon og
konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet.
Typen forhold som ligger til grunn for modifikasjonen
Revisors skjønnsmessige vurdering av om virkningen eller den mulige virkningen på regnskapet er gjennomgripende
Vesentlig, men ikke gjennomgripende
Vesentlig og gjennomgripende
Regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon
Konklusjon med forbehold
Negativ konklusjon
Manglende mulighet til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis
Konklusjon med forbehold
Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet
Tabell nr. 3: Forhold for modifikasjonen (ISA 705 pkt. A1).
3.5.3.1 Konklusjon med forbehold
Revisor skal avgi en konklusjon med forbehold hvis innhentet revisjonsbevis
inneholder vesentlig feilinformasjon, men som ikke er gjennomgripende for
regnskapet. Revisor kan konkludere med forbehold, hvis revisor ikke har vært i
stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Slik at revisor
konkluderer med at den mulige virkningen på regnskapet av eventuell uavdekket
feilinformasjon kan være vesentlig, men ikke gjennomgripende (ISA 705 pkt. 7).
3.5.3.2 Negativ konklusjon
Revisor skal avgi en negativ konklusjon hvis innhentet revisjonsbevis inneholder
vesentlig feilinformasjon, som er gjennomgripende for regnskapet (ISA 705 pkt.
8).
3.5.3.3 Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet
Revisor skal avgi konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet når
revisor ikke er i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis
for å underbygge konklusjonen. Virkningen på regnskapet av eventuell mulig
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 26
uavdekket feilinformasjon kan være både vesentlig og gjennomgripende etter
revisors konklusjoner (ISA 705 pkt. 9).
3.6 Revisor konkluderer feil i revisjonsberetningen
Statistisk sett forekommer det at revisor konkluderer feil i revisjonsberetningen,
basert på forutsetning om fortsatt drift.
3.6.1 Type I og Type II feil
Når revisor skal vurdere om det skal gis ren eller uren beretning knyttet til
forutsetning om fortsatt drift er det to typer feil som kan oppstå. Type I feil vil si
at revisor ikke gir anmerkning knyttet til fortsatt drift når selskapet senere går
konkurs. Type II feil vil derimot si at revisor gir anmerkning knyttet til
forutsetning om fortsatt drift når selskapet senere viser seg å ikke gå konkurs.
For revisor er det knyttet mulige kostnader opp mot begge feiltypene. Ved Type I
feil er det viktig å trekke frem at søksmål kan føre til store kostnader for revisor.
Det finnes derimot få offentlige saker der revisor har blitt saksøkt av klienter for
mangelfull rapportering. Konflikter rundt dette blir som oftest løst på andre måter,
vanligvis gjennom forlik (Gulden 2012a, 374). Revisor har gode grunner for at
allmenheten ikke skal få innsikt i feil som er gjort. Et offentlig søksmål vil mest
sannsynlig føre til et omdømmetap for revisjonsselskapet og revisjonsbransjen
generelt. For revisjonsselskapet kan negativ medieomtale få klienter til å bytte
revisjonsselskap, fordi klienten ikke vil forbinde seg med en revisor som ikke gjør
jobben sin. For revisjonsbransjen generelt kan omdømmetap få folk til å stille
spørsmål rundt kompetansen til revisor, og man kan få en diskusjon om man kan
klare seg uten revisor. Ved Type II feil finnes det en risiko for at klienten blir
misfornøyd med revisors konklusjon og på dette grunnlaget velger ny revisor. For
selskap som får anmerkning knyttet til fortsatt drift kan det bety at de får høyere
kapitalkostnader, samt dårligere tilgang på kapital som igjen kan lede dem ut i
konkurs. Dette kan i verste fall bety at selskapet går konkurs grunnet revisors
konklusjon om fortsatt drift. Dersom revisor tror at långivere og andre ikke vil gi
selskapet kapital grunnet en uren beretning, kan dette føre til at revisor er forsiktig
med å gi et selskap anmerkning knyttet til fortsatt drift (Nogler 2006).
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 27
Når vi skal svare på problemstillingen må vi ta hensyn til både Type I feil og Type
II feil. Dersom vi hadde ignorert Type II feil og bare målt nøyaktigheten knyttet til
Type I feil, kunne man opplevd at revisor i ekstreme tilfeller alltid hadde gitt
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Vi kunne dermed fått
uheldige resultater der en slik rapportering hadde ført til maksimal nøyaktighet.
Ved å se på både Type I og Type II feil sørger vi for at vi ikke får denne
svakheten (Lennox 1999).
3.6.2 Studier av selskapets forutsetning om fortsatt drift
Studier fra utlandet, og spesielt USA, peker på at det historisk gis ren beretning til
50 % av selskapene som har gått konkurs. De fleste studier som ser på fortsatt
drift problematikk, velger kun å se på selskap som har gått konkurs. Nogler
(1995) fant ut at av selskap som fikk anmerkning knyttet til forutsetning om
fortsatt drift, gikk en tredjedel konkurs, en tredjedel ble kjøpt opp eller fusjonerte
med et annet selskap, mens den siste tredjedelen fikk senere en ren beretning
(Nogler og Jang 2012).
Få rapporteringsfeil vedrørende forutsetning om fortsatt drift tilsier at revisor har
høy kvalitet på sin rapportering. Det finnes få studier som ser direkte på om det er
forskjell på kvaliteten i rapporteringen mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
Weber og Willenborg (2003) så blant annet på forskjeller mellom Big 4 og øvrige
revisjonsselskaps vurdering av forutsetning om fortsatt drift. De benyttet selskap i
datautvalget som gikk på børs og senere ble slått konkurs eller tatt av børs.
Datautvalget inneholdt 233 selskap fra perioden 1993-1994. De fant at det er mer
sannsynlig at Big 4 vil gi anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift, til
selskap med økonomiske vanskeligheter.
DeFond, Raghunandan og Subramanyam (2002) så på revisjonshonorar og
rådgivning i selskap med dårlig økonomi. Datamaterialet inneholdt 1 158 selskap
som slet økonomisk i år 2000. Resultatene fra undersøkelsen viste ingen
sammenheng mellom revisors tilbøyelighet til å gi anmerkning knyttet til
forutsetning om fortsatt drift. De fant ut at Big 4 oftere ga anmerkning knyttet til
forutsetning om fortsatt drift enn øvrige revisjonsselskapene.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 28
Geiger og Rama (2003) undersøkte det samme som DeFond, Raghunandan og
Subramanyam (2002). De fant derimot ingen sammenheng mellom
rapporteringskvaliteten mellom Big 4 og de øvrige revisjonsselskapene.
Geiger, Raghunandan og Riccardi (2014) undersøkte et utvalg på 414
konkursselskap. De fant at 33 % (137 av 414) av selskapene ikke hadde fått
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Undersøkelsen så kun på
konkursselskap (Type I feil). Undersøkelsen viser at Big 4 selskapene gir færre
anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift sammenlignet med øvrige
revisjonsselskapene.
Geiger og Rama (2006) så på 1 042 selskap som hadde fått anmerkninger knyttet
til forutsetning om fortsatt drift i revisjonsberetningen i perioden 1990 til 2000.
Av dem hadde 710 selskap gått konkurs. Deres resultat var at Big 4 har lavere
andel av Type I og Type II feil, enn øvrige revisjonsselskapene. Geiger og Rama
mener grunnen til at Big 4 har mindre Type I og Type II feil er at de investerer
mer ressurser i revisjonstrening og teknologi, som gjør dem i bedre stand til å
identifisere selskap som vil gå konkurs.
Lennox (1999) så på selskap som ikke gikk konkurs og konkursselskap, og om de
hadde fått fortsatt drift bemerkning i perioden 1987 til 1994. Totalt hadde 17,78 %
av selskapene som gikk konkurs fått anmerkning knyttet til forutsetning om
fortsatt drift. Av selskapene som hadde Big 4 revisor fikk 23,64 % anmerkning
knyttet til forutsetning om fortsatt drift, mot 8,57 % hos de som hadde øvrige
revisjonsselskap. Hos selskapene som ikke gikk konkurs fikk totalt 2,57 %
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Av disse ga Big 4 selskapene
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift til 2,22 % av selskapene, mot
3,41 % hos de som hadde øvrige revisjonsselskap. Når det gjelder nøyaktighet
kommer det fram at Big 4 hadde 97,78 %, mens øvrige revisjonsselskap hadde
96,59 %. Det viste seg å være en signifikant forskjell. Resultatet til Lennox (1999)
viste at det var mer sannsynlig at Big 4 selskapene ga anmerkning knyttet til
forutsetning om fortsatt drift til konkursselskap, og rene revisjonsberetninger til
selskap som ikke gikk konkurs. Lennox valgte å bruke en
konkursprediksjonsmodell for å ta hensyn til at Big 4 selskapene generelt har
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 29
klienter med mindre risiko. Resultatene ovenfor ble gjeldende også etter å ha tatt
hensyn til risikoforskjellen mellom klientene til Big 4 og øvrige revisjonsselskap
gjennom bruk av konkursprediksjonsmodellene.
Carcello og Palmrose (1994) undersøkte om urene revisjonsrapporteringer utstedt
før konkurs beskytter revisor fra sitt juridiske ansvar. Dette ble sett opp mot
søksmål basert på mangelfull revisjon og betalinger gjort for å løse slike søksmål.
Undersøkelsen baserte seg på 655 børsnoterte selskap i perioden 1972-1992 som
hadde Big 4 revisor. Resultatene deres var at hele 70 % av selskapene som gikk
konkurs hadde rene revisjonsberetninger.
Wertheim og Fowler (2005) gjorde en deskriptiv analyse av forskjellene mellom
Big 4 og øvrige revisjonsselskap. De så på revisors tilbøyelighet til å gi
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i selskap som gikk konkurs i
perioden 1997-2001. Datautvalget bestod av 696 selskap, av disse hadde 44,25 %
fått anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Big 4 ga anmerkninger i
41,19 % av tilfellene, mens de øvrige revisjonsselskapene ga anmerkning i 56,43
% av tilfellene.
Wertheim og Fowler (2005) undersøkte videre om revisor ga anmerkninger
knyttet til forutsetning om fortsatt drift til selskap som hadde en Z-score, som tilsa
at selskapet hadde høy risiko for å gå konkurs. Totalt 63,65 % av selskapene i
utvalget kom innenfor høyrisikosonen til Z-scoremodellen, av disse fikk 51,92 %
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Big 4 ga anmerkning til 48,33
% av selskapene som hadde høy risiko for å gå konkurs, mens øvrige
revisjonsselskap ga anmerkning til 67,47 %.
Gjesdal (1995) undersøkte om det finnes enkle, lett tilgjengelige ikke-finansielle
indikatorer for å se om et selskap har finansielle problemer. Han undersøkte 301
selskap som hadde gått konkurs. Han fant blant annet at revisor hadde gitt
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i 40,86 % av selskapene.
Simunic (1980), Menon og Williams (1994), og Basu, Hwang og Jan (2001) viser
til at revisors risiko for å bli saksøkt spiller en stor rolle i revisjonsfirmaenes
konklusjon vedrørende fortsatt drift. Det fremkommer at Big 4 risikerer en større
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 30
kostnad knyttet til Type II feil enn mindre revisjonsfirmaer. Raghunandan og
Rama (1999) har gjort empiriske funn som indikerer at Big 4 i større grad velger å
ikke påta seg eller beholde klienter med stor risiko. Raghunandan og Rama
argumenter for at revisjonsselskap med økonomisk styrke er et større mål for
saksøkere, enn øvrige selskap.
3.7 Konkursprediksjonsanalyse
Vi vil gå inn på konkursprediksjonsanalyser som kan avdekke symptomer på at
noe er galt. Konkursprediksjonsmodeller kan ikke gi oss sikre svar på om et
selskap vil gå konkurs, men de kan være med på å gi indikasjoner på at konkurs
kan inntreffe. Vi har tatt for oss de to av de mest kjente
konkursprediksjonsmodellene: Altman Z-score og Ohlsons O-score.
3.7.1 Altman Z-score
Edward Altmans Z-modell revolusjonerte forskningen innen konkursprediksjon
med sin artikkel fra 1968 der han undersøkte 22 nøkkeltall. Det var 5 nøkkeltall
som samlet utpekte seg som de beste variablene. Nøkkeltallene er uttrykt i en
likning som blir brukt til å indikere om et selskap vil gå konkurs.
Z = 1.2 X1 + 1.4 X2 + 3.3 X3 + 0.6 X4 + 1.0 X5
X1 = Arbeidskapital/Totale eiendeler,
X2 = Tilbakeholdt overskudd/Totale eiendeler,
X3 = Resultat før renter og skatt/Totale eiendeler,
X4 = Markedsverdi av egenkapitalen/Bokført verdi av total gjeld,
X5 = Salgsinntekter/Totalkapital,
Tabell nr. 4: Altman (1968) Z-modell.
Den opprinnelige modellen er kun anvendelig på børsnoterte selskap fordi X4
leddet ser på markedsverdien av egenkapitalen. Altman kom derfor i 2002 ut med
en ny modell som ble laget for unoterte selskap. Her ble X4 leddet endret til å se
på bokført verdi av egenkapitalen fremfor markedsverdi av egenkapitalen.
Endringen førte til at koeffisientene i modellen også måtte endres. Modellen for
unoterte selskap ble derfor seende slik ut:
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 31
Z = 0,717 X1 + 0,847 X2 + 3,107 X3 + 0,420 X4 + 0,998 X5
X1 = Arbeidskapital/Totale eiendeler,
X2 = Tilbakeholdt overskudd/Totale eiendeler,
X3 = Resultat før renter og skatt/Totale eiendeler,
X4 = Bokført av egenkapitalen/Bokført verdi av total gjeld,
X5 = Salgsinntekter/Totalkapital,
Tabell nr. 5: Altman (2002) Z-modell.
Dersom selskapet får en Z-score på 2,90 eller mer har de lav risiko for å gå
konkurs. Får selskapet en Z-score på mellom 1,23 og 2,90 er selskapet i faresonen
for å gå konkurs, mens en Z-score lavere enn 1,23 vil ha høy sannsynlighet for å
gå konkurs (Masoom 2014). Undersøkelsen vår skal kun basere seg på
aksjeselskap, derfor vil det være denne modellen vi vil bruke.
Figur nr. 3: Altman (2002) Z-modell (selvkonstruert).
3.7.2 Ohlson O-score
Sammen med Altmans Z-score modell er Ohlsons O-score modell en av de mest
brukte og anerkjente konkursprediksjonsmodellene. Ohlson utførte en studie på
105 selskap som gikk konkurs samt 2 058 selskap som ikke gikk konkurs, i
perioden 1970 til 1976. Ohlson brukte en logistisk modell, og kritiserte MDA
modellen som blant annet Altman bruker.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 32
Modellen til Ohlson består av totalt ni uavhengige variabler (Ohlson 1980, 119).
1. SIZE = Log (Eiendeler/GNP price level index)
2. TLTA = Gjeld/eiendeler
3. WCTA = Arbeidskapital/eiendeler
4. CLCA = Kortsiktig gjeld/omløpsmidler
5. OENEG = 1 hvis gjeld overstiger eiendeler, 0 hvis ikke.
6. NITA = Årsresultat/eiendeler
7. FUTL = Driftsresultat/gjeld
8. INTWO = 1 hvis årsresultatet er negativt de to siste årene, 0 hvis ikke.
9. CHIN = (NIt – NIt-1)/(NIt + NIt-1)
Ohlson laget tre ulike konkursprediksjonsmodeller. Modell 1 skal forutse konkurs
innen et år, modell 2 skal forutse konkurs innen 2 år, forutsatt at selskapet ikke
gikk konkurs forrige år. Modell 3 forutser konkurs innen ett eller to år. Modellene
er som følger:
Modell 1: (96,12 % korrekt predikert)
-1,32 - 0,407SIZE + 6,03TLTA - 1,43WCTA + 0,757CLCA - 2,37NITA -
1,83FUTL + 0,285INTWO - 1,72OENEG - 0,521CHIN
Tabell nr. 6: Ohlsons (1980) O-modell 1: (96,12 % korrekt predikert).
Modell 2: (95,55 % korrekt predikert)
1,84 - 0,519SIZE + 4,76TLTA - 1,71WCTA - 0,297CLCA - 2,74NITA -
2,18FUTL - 0,780INTWO - 1,98OENEG - 0,4218CHIN
Tabell nr. 7: Ohlsons (1980) O-modell 2: (95,55 % korrekt predikert).
Modell 3: (92,83 % korrekt predikert)
1,13 - 0,478SIZE + 5,29TLTA - 0,990WCTA + 0,062CLCA - 4,62NITA -
2,25FUTL - 0,521INTWO - 1,91OENEG + 0,212CHIN
Tabell nr. 8: Ohlsons (1980) O-modell 3: (92,83 % korrekt predikert).
Resultatet fra modellene settes inn i følgende formel:
O-score modell = (exp(O-score))/(1+exp(O-score))
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 33
Resultatet man får ut fra formelen brukes til å klassifisere om et selskap vil gå
konkurs. Får man score på under 0,5 predikerer Ohlson modellen at et selskap vil
gå konkurs. Vi har i vår undersøkelse klassifisert de ulike gruppene i en
høyrisikogruppe og en lavrisikogruppe, jf. nedenfor.
Risikoklasse indikator
Høy risiko = O-score modell > 0.5
Lav risiko = O-score modell < 0.5
Tabell nr. 9: Risikoklasse indikator på O-score (Ohlson 1980).
3.8 Indikatoranalyse
Indikatoranalyse kan bidra til å fremheve kausale virkninger fra regnskapet.
Indikatorene kan gi regnskapsbrukerne økt innsikt i selskapets økonomiske
forhold. Vi har valgt å dele indikatoranalysen inn i seks små deler. Ved bruk av
indikatorene har vi valgt å dele hver indikator inn i ulike risikoklasser, lav risiko
faresone og høy risiko. Risikoklassifiseringen er inspirert av Proff Forvalt sin
risikoklassifisering og den danner et godt grunnlag for å finne høyrisikoselskap,
som passer godt inn i vår undersøkelse. Risikoklasse indikatorene vil bli
presentert under teorien om hver enkelt indikator.
3.8.1 Egenkapitalprosenten
Egenkapitalprosenten viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med
egenkapital, samt hvor stor andel av kapitalen selskapet kan tape før de får negativ
egenkapital (Banken og Busch 1999). Egenkapitalprosenten gir god informasjon
om selskapets soliditet.
Risikoklasse indikator
Høy risiko = Egenkapitalprosent < 3
Faresone = Egenkapitalprosent [3,01 til 8,99]
Lav risiko = Egenkapitalprosent > 9
Tabell nr. 10: Risikoklasse indikator på egenkapitalprosent.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 34
3.8.2 Gjeldsgrad
Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående
og eierne (Eklund og Knutsen 2011, 168). Gjeldsgraden er et uttrykk for
selskapets evne til å tåle tap, før det går utover forpliktelsene til långivere. Kravet
til nivået på gjeldsgraden er forskjellig fra bransje til bransje, men en negativ
gjeldsgrad tyder på at selskapet har en negativ egenkapital. Hvis selskapet har lav
gjeldsgrad er risikoen for å gå konkurs mindre.
Risikoklasse indikator
Høy risiko = Gjeldsgrad < 20
Faresone = Gjeldsgrad [19,99 til 8]
Lav risiko = Gjeldsgrad > 7,99
Tabell nr. 11: Risikoklasse indikator på gjeldsgrad.
3.8.3 Likviditetsanalyse
En likviditetsanalyse er en analyse av bedriftens evne til å dekke sine forpliktelser
etter hvert som de forfaller (Banken og Busch 1999). Likviditetsgrad 1 gir oss
forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. God likviditet indikerer at
omløpsmidlene er minst dobbelt så stor som kortsiktig gjeld.
Risikoklasse indikator
Høy risiko = Likviditetsgrad < 0,5
Faresone = Likviditetsgrad [0,51 til 0,99]
Lav risiko = Likviditetsgrad > 1
Tabell nr. 12: Risikoklasse indikator på likviditetsgrad.
3.8.4 Arbeidskapital
Arbeidskapitalen er en viktig faktor for likviditeten. Den viser hvor mye av den
kortsiktige likviditeten som blir brukt til å betale den kortsiktige gjelden.
Det er umulig å fastslå hvor stor arbeidskapitalen bør være, fordi ulikhetene
mellom ulike bransjer og selskap er for store (Langli 2010).
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 35
Risikoklasse indikator
Høy risiko = Arbeidskapital < 0
Lav risiko = Arbeidskapital > 0
Tabell nr. 13: Risikoklasse indikator på arbeidskapital.
3.8.5 Totalkapitalrentabiliteten
Totalkapitalrentabiliteten viser hvor stor avkastning eierne har hatt på den
samlede kapitalen i selskapet, uavhengig av hvordan denne kapitalen er finansiert.
Denne indikatoren gir god informasjon som lønnsomheten til selskapet.
Risikoklasse indikator
Høy risiko = Totalkapitalrentabilitet < 1
Faresone = Totalkapitalrentabilitet [1,01 til 5,99]
Lav risiko = Totalkapitalrentabilitet > 6
Tabell nr. 14: Risikoklasse indikator på totalkapitalrentabilitet.
3.8.6 Egenkapitalrentabiliteten
Egenkapitalrentabiliteten viser hvor stor avkastning eierne får på egenkapital.
Denne beregnes ved å ta utgangspunkt i selskapets ordinære resultat og
gjennomsnittlig egenkapital gjennom året (Langli 2010).
Risikoklasse indikator
Høy risiko = Egenkapitalrentabilitet < 0
Lav risiko = Egenkapitalrentabilitet > 0
Tabell nr. 15: Risikoklasse indikator på egenkapitalrentabilitet.
3.9 Konkurs
Konkurser er regulert av lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven). Et
selskap skal tas under konkursbehandling, dersom selskapet er insolvent og
skyldneren eller fordringshaver har begjært konkurs (kkl. § 60). Insolvens oppstår
når selskapet er illikvid og insuffisient. Illikviditet vil si at selskapet har
manglende evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller,
mens insuffiens vil si at gjeld overstiger eiendelene.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 36
Etter kkl. § 61 kreves det at gjelden i selskapet overstiger summen av inntekter og
eiendeler i tillegg til at det er insolvent. Insolvens er i de fleste tilfeller vanskelig å
vurdere og bevise. Kkl. §§ 62 og 63 tar for seg ulike situasjoner der bevisbyrde
foreligger.
Konkursbehandlingen starter stort sett ved at kreditor eller selskapet selv begjærer
konkurs. Begjæringen må fremsettes skriftlig for tingretten og det er opp til
tingretten om det skal åpnes konkurs i selskapet. Dersom det åpnes konkurs vil
konkursåpningstidspunktet være når tingretten avsier sin kjennelse om åpning av
konkurs (dl. § 1-4).
Tingretten skal opprette en bobestyrer (kkl. § 77), som har som oppgave å
kartlegge hva selskapet har av eiendeler og gjeld (kkl. § 85), og deretter sørge for
realisering av eiendelene (kkl. § 117).
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 37
4. Diskusjon av risikoer som kan påvirke forutsetningen om
fortsatt drift
Vi vil ha en diskusjon rundt risikoer knyttet til fortsatt drift. Først tar vi for oss
forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt, som har en vesentlig rolle å
minimere risikoen for regnskapsbrukerne. For at regnskapsbrukerne kan ha tillitt
til informasjonen fra selskapet, stilles det krav til at revisor er objektiv, integritet
og uavhengig. Revisor skal utføre handlinger som minimerer risikoen for
vesentlige feil i regnskapet. Til slutt skal revisor avgi en revisjonsberetningen, der
skal han eventuelt gi selskapet en anmerkning dersom det er usikkerhet
vedrørende fortsatt drift.
4.1. Forsvarlig egenkapital og styrets handleplikt for å sikre fortsatt drift
Det foreligger mange latente risikoer i et aksjeselskap og det er mange elementer
som påvirker selskapets egenkapital. Selskapet skal til enhver tid opprettholde en
tilstrekkelig og forsvarlig egenkapital. Selskap med negativ egenkapital eller
negativ arbeidskapital gir indikasjoner på at selskapet går i feil retning og
forutsetning om fortsatt drift trues. Dersom det har vært negativ utvikling i
økonomiske nøkkeltall og har vært betydelige driftsunderskudd, forsterker dette
indikasjonen på at selskapet kan nærme seg konkurs. Momenter som manglende
evne til å betale kreditorer ved forfall, oppfylle lånevilkår og problemer med å
finansiere nødvendig produktutvikling eller andre påkrevde investeringer kan
gjøre at selskapet blir slått konkurs. Denne negative livssyklusen til selskapet kan
videre fører til vesentlig tap av marked, franchise, lisens eller hovedleverandør og
kan føre videre til problemer med arbeidskraft eller mangel på viktige leveranser.
I slike tilfeller er det avgjørende at styret griper inn og kommer med tiltak for
bedre situasjonen i selskapet, for å sikre at forutsetning om fortsatt drift blir
opprettholdt.
Revisor skal opprettholde en høy grad av profesjonell skepsis og vurdere gjennom
hele revisjonsprosessen hvorvidt det er forsvarlig av ledelsen og styret å legge
forutsetning om fortsatt drift til grunn. Dersom det er vesentlig usikkerhet i
selskapet, bør det opplyses i årsberetning, noter og revisjonsberetningen.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 38
Selskapet skal avlegge et regnskap som ikke er villedende, og som gir et
rettvisende bilde av foretaket. Revisor skal til enhver tid være oppmerksom på
hendelser eller forhold som kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift.
Dersom det foreligger en vesentlig usikkerhet, skal revisor utføre ytterligere
revisjonshandlinger for å redusere risikoen.
4.2 Objektivitet, integritet og uavhengighet
Revisor skal etter revl. § 4-1 være uavhengig og objektiv ovenfor sine klienter.
Flere undersøkelsen snakker om at Big 4 kan være en "snillere/passiv" revisor
som ikke tørr å gi anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. På den
andre siden ser vi øvrige revisorer som er mer aggressive og gir flere
anmerkninger. I kapittel 3.2 ble revisor presentert som interessentenes
tillitsperson. Vi kan stille spørsmål om revisor har framstått som uavhengig og
objektiv i alle tilfellene.
Revisor og regnskapsbrukerne kan ha ulike interesser. For at regnskapsbrukerne
skal ha tillit til revisjonsberetningen, må de føle seg sikre på at revisor har
tilfredsstillende integritet og objektivitet. Uavhengighet er en forutsetning for
objektivitet, der vi skiller mellom tilsynelatende og virkelig uavhengighet.
Tilsynelatende uavhengighet går ut på hvordan andre oppfatter revisors
uavhengighet, mens virkelig uavhengighet går ut på hvordan revisor selv oppfatter
sin egen uavhengighet. Virkelig uavhengighet er viktig fordi en avhengig revisor i
større grad kan gi en revisjonsberetning som ikke stemmer med virkelighetsbildet,
og brukerne kan gjøre disposisjoner de ellers ikke ville gjort på grunn av feilaktig
informasjon fra revisor. Tilsynelatende uavhengighet er viktig for revisjonens
verdi. Dersom regnskapsbrukerne føler at revisor mangler integritet og
uavhengighet, vil revisjonsberetningen som er med på å danne grunnlaget for
deres disposisjoner miste sin verdi (Gulden 2012b, 42).
For at revisor skal ha en tilfredsstillende integritet og uavhengighet, er det viktig
at han opprettholder en profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. En
profesjonelt skeptisk holdning innebærer at revisor skal foreta en kritisk vurdering
og stille spørsmål vedrørende gyldigheten av revisjonsbevis (ISA 200 pkt. 13 (l)).
Revisor skal være oppmerksom på revisjonsbevis som motsier eller gir grunn til å
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 39
stille spørsmål vedrørende påliteligheten av dokumenter eller uttalelser fra
ledelsen.
Revisor må også utøve profesjonelt skjønn gjennom hele revisjonen. Profesjonelt
skjønn er viktig fordi tolkningen av de relevante etiske kravene, ISA-ene og de
informerte beslutningene som kreves gjennom revisjonen, ikke kan gjennomføres
uten relevant kunnskap og erfaring (ISA 200 pkt. 13 (k)).
Innen profesjonell skepsis og profesjonelt skjønn står ”kjenn din kunde”
prinsippet sentralt. En revisor som har revidert et selskap gjennom mange år, og
som har opparbeidet seg en god kunnskap om kunden og dens risikoer, vil i stor
grad ha mer tiltro til ledelsens vurderinger. Dette kan bidra til at revisor i større
grad vil kunne godta forhold, som en ny revisor ikke ville godtatt. I de fleste
tilfeller vil det være en riktig avgjørelse av revisor, men det kan også slå tilbake
mot revisor. Revisor kan blir for lojal mot klienten og det kan oppstå forhold, der
den profesjonelle skepsisen og det profesjonelle skjønnet blir svekket. Det kan
igjen svekke revisors uavhengighet fordi man får for stor tiltro til selskapet. I en
slik situasjon kan man oppleve at revisor godtar forhold i regnskapet som er feil.
4.3 Revisjonshandlinger som avdekker risikoer
I vår undersøkelse vurderte vi om revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap
ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Feil i
regnskapsinformasjon kan villede brukerne som har tiltro til den, som medfører at
de pådrar seg tap. Ved slike tap kan brukerne kreve at revisor blir
erstatningspliktig, forutsatt at betingelser for erstatningsansvar er til stede. For
revisor kan det medføre administrative forføyninger, foreningsinterne sanksjoner
og straff. I slike hendelser har revisor vist uaktsomhet eller uforsiktighet. Dersom
revisor er for forsiktig og tar forbehold der det ikke skulle vært gjort, kan det
tenkes å bli betraktet med mildere øyne enn det motsatte (Gulden 2012b, 112).
4.3.1 Revisors klientvurdering og oppdragets revisjonsrisiko
Revisjonsselskapet skal ta en vurdering om de ønsker å påta seg et oppdrag eller
fortsette klientforholdet. Det er flere forhold som spiller inn på denne vurderingen,
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 40
slik som kompetanse, kapasitet og risiko. På den ene siden bør ikke revisor
revidere i et slikt omfang at revisjonsrisikoen blir lavere enn grensen for hva som
er akseptabelt. På den andre siden vil andre revisorer som reviderer med høyere
revisjonsrisiko, men fortsatt er innenfor god revisjonsskikk, kunne påta seg
oppdraget for en lavere pris. I dagens revisjonsmarked er selskapene blitt mer
oppmerksomme på kostnadene og nytten av revisjon. Det har blitt mer vanlig med
innhenting av anbud på revisjon. Dette er forhold revisor må være oppmerksom
på, slik at de kan levere revisjon til konkurransedyktig pris. Det gjelder derfor å
treffe riktig beslutning rundt selskapets revisjonsrisiko, slik at revisor kan revidere
med den maksimale revisjonsrisikoen som er akseptabel i forhold til god
revisjonsskikk (Gulden 2012b, 116).
Vår erfaring er at Big 4 har en strengere revisjonsrisiko vurdering av sine kunder,
for å redusere risikoen ved å påta seg oppdraget. Revisjonsselskapet skal
kontinuerlig ta en vurdering av sine oppdrag. I analysen til undersøkelsen har vi
fokusert på selskap med høy risiko knyttet til konkursprediksjonsmodellene og
indikatormodellene. Dersom vi ikke hadde hensyntatt revisjonsrisikoen i
sammenligninger av Big 4 og øvrige revisjonsselskap, ville ikke disse analysene
gitt noen gode sammenligninger. Siden utgangspunktet er at de øvrige
revisjonsselskapene har klienter med høyere risiko enn Big 4.
4.3.2 Revisors risikovurderingshandlinger
Revisor er pålagt etter ISA 520 å utføre avsluttende analytiske handlinger
(avslutningsanalyse) i revisjonen. Vi anser denne handlingen som revisors
sterkeste verktøy for å redusere risikoen for at regnskapet inneholder vesentlig
feilinformasjon. Analytiske handlinger er en kostnadseffektiv revisjonshandling
som gir god indikasjon på om selskapet kan avlegge årsregnskapet under
forutsetning om fortsatt drift. Dersom indikasjonene er svake må revisor utføre
ytterligere handlinger. Revisors rimelighetsvurdering av regnskapet er basert på
revisors profesjonelle skjønn og gir indikasjoner på om regnskapet kan avlegges
etter god revisjonsskikk. På den andre siden er revisjonen som nevnt ovenfor blitt
mer kostnadsorientert. Det finnes derfor en risiko for at revisor legger for mye
vekt på analytiske substanshandlinger. Revisor kan dermed stå i fare for å være i
brudd med god revisjonsskikk, fordi han ikke har innhentet nok revisjonsbevis for
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 41
å redusere revisjonsrisikoen til et tilfredsstillende nivå. Som tidligere nevnt
foreligger det iboende begrensninger som reduserer revisors mulighet til å
oppdage vesentlig feilinformasjon. Dersom revisor ikke greier å innhente
hensiktsmessige revisjonsbevis for sin konklusjon, øker sannsynligheten for Type
I eller Type II feil. Det kan også oppstå uforutsette fremtidige hendelser eller
forhold som kan medføre at selskapet må avvikle driften. Revisor har ikke
mulighet til å forutse slike utfall av fremtidige hendelser eller forhold. Dersom
revisor avgir en ren beretning som ikke viser til noe usikkerhet med hensyn til
evnen til fortsatt drift, kan den ikke oppfattes som en garanti for selskapets evne
til fortsatt drift.
Revisor skal også gjøre handlinger som sikrer for hendelser etter balansedagen,
som bidrar til å redusere risikoen for at regnskapet inneholder vesentlig feil.
Denne handlingen bidrar til å minimere revisors iboende begrensinger og den
reduserer risikoer om at selskapet ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med
forutsetning om fortsatt drift. Ved slutten av revisjonen skal revisor innhente en
skriftlig uttalelse fra ledelsen på at de har gitt fra seg all informasjon som er
vesentlig for regnskapet, som er en fullstendighetserklæring på revisjonen.
4.4 Revisors konklusjon i revisjonsberetningen
Konklusjonen i revisjonsberetningen baserer seg på hvorvidt revisor har oppnådd
betryggende sikkerhet for at regnskapet totalt sett ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors profesjonelle
skjønn er den avgjørende faktoren som spiller inn, når revisor skal avgi en
revisjonsberetning med anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift.
Revisor skal gjør ledelsen oppmerksom på at det vil bli avgitt en
revisjonsberetning med avvik fra normalberetningen. I slike tilfeller vil ledelsen
gjøre alt for å overbevise revisor om at årsregnskapet er korrekt. Det vil si at selv
om det i utgangspunktet foreligger en relativt høy risiko for Type II feil, kan det
forventes at den i sluttfasen av revisjonen vil bli sterkt redusert på grunn av nye
bevis som frembringes av klienten selv. Tilsvarende forhold foreligger ikke ved
Type I feil risiko. Selskapet vil helst ha en ren revisjonsberetning. Dersom det
foreligger vesentlige og uoppdagede feil i informasjonen, skyldes det som oftest at
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 42
ledelsen ikke var klar over feilene selv. Hvis ledelsen har kunnskap om vesentlige
feil som revisor ikke har avdekket, vil selskapet korrigere feilene før de oppdages
av revisor. Det er også tilfeller der ledelsen ønsker å avgi villedende informasjon
og lar være å informere revisor om forholdet (Gulden 2012b, 112).
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 43
5. Analyse
Vi vil i dette kapittelet presentere analysen av vår undersøkelse, som ser på om
revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i
samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Vi har valgt å presentere tallmateriale
til selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap. Første delkapittel
fokuserer vi på revisjonsberetningen, mens i andre og tredje delkapittel vil vi rette
fokus mot konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Tallmaterialet er delt
på selskap som har Big 4 revisor og øvrige revisjonsselskap (No Big 4), for å se
om det er forskjell mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
5.1 Revisjonsberetningen
Konklusjonen i revisjonsberetningen baserer seg på hvorvidt revisor har oppnådd
betryggende sikkerhet for regnskapet totalt sett ikke inneholder vesentlige feil. Vi
vil nedenfor presentere andelen av rene revisjonsberetninger og
revisjonsberetninger med anmerkning knyttet til fortsatt drift.
5.1.1 Ren revisjonsberetning
Tabell nr. 16: Ren revisjonsberetning i selskap som ikke har gått konkurs.
I perioden 2005 til 2012 har 73,1 % av revisjonsberetningene i selskap som ikke
har gått konkurs vært rene. Vi vil understreke at ingen av de rene
revisjonsberetningene inneholder presiseringer, disse er klassifisert som urene
beretninger i datamaterialet. Før finanskrisen hadde andel rene beretningen en
oppadgående trend, men etter dette har andelen rene beretninger falt. Big 4
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 148 724 45 083 103 641 109 137 36 545 72 592 73,4 % 81,1 % 70,0 %2006 171 985 51 158 120 827 127 919 41 745 86 174 74,4 % 81,6 % 71,3 %2007 183 330 53 409 129 921 135 783 43 495 92 288 74,1 % 81,4 % 71,0 %2008 191 095 56 401 134 694 147 167 45 802 101 365 77,0 % 81,2 % 75,3 %2009 194 767 58 104 136 663 143 550 46 842 96 708 73,7 % 80,6 % 70,8 %2010 199 598 58 628 140 970 145 977 47 021 98 956 73,1 % 80,2 % 70,2 %2011 206 084 58 638 147 446 148 720 47 442 101 278 72,2 % 80,9 % 68,7 %2012 221 319 56 065 165 254 150 668 48 293 102 375 68,1 % 86,1 % 62,0 %
Sum 1 516 902 437 486 1 079 416 1 108 921 357 185 751 736 73,1 % 81,6 % 69,6 %
Ren revisjonsberetninger Selskaper som ikke har gått
konkurs Ren beretning Andel av ren beretning i
selskaper som ikke har gått konkurs
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 44
selskapene har i denne perioden hatt en større andel rene beretninger. Tabellen
viser at antall selskap revidert av Big 4 ble redusert i 2012, men de har gitt en
større andel rene beretninger i forhold til tidligere år. Den motsatte trenden ser vi
hos de øvrige revisjonsselskapene.
Tabell nr. 17: Ren revisjonsberetning på selskap som har gått konkurs.
I perioden 2005 til 2012 har andelen rene revisjonsberetninger i konkursselskap
vært 33 %. Tabellen viser at det i 2005 var en andel på 17 % rene beretninger,
mens det i 2011 var på hele 41,7 %. Det viser at det er stor variasjon fra år til år
om revisor har gitt ren beretning på selskapenes siste avlagte regnskap. Vi ser
også at det blant konkursselskapene er en stor variasjon mellom rapporteringen til
Big 4 og de øvrige revisjonsselskapene.
5.1.2 Revisjonsberetninger med fortsatt drift anmerkning
Tabell nr. 18: Revisjonsberetning med fortsatt drift anmerkning på selskap som
ikke har gått konkurs.
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 268 56 212 17,0 % 19,7 % 16,4 %2006 1 667 328 1 339 421 96 325 25,3 % 29,3 % 24,3 %2007 2 834 545 2 289 911 219 692 32,1 % 40,2 % 30,2 %2008 2 318 460 1 858 794 159 635 34,3 % 34,6 % 34,2 %2009 2 214 450 1 764 809 188 621 36,5 % 41,8 % 35,2 %2010 2 039 412 1 627 793 189 604 38,9 % 45,9 % 37,1 %2011 1 819 362 1 457 758 185 573 41,7 % 51,1 % 39,3 %2012 661 124 537 239 64 175 36,2 % 51,6 % 32,6 %
Sum 15 125 2 965 12 160 4 993 1 156 3 837 33,0 % 39,0 % 31,6 %
Ren revisjonsberetninger Konkurser Ren beretning Andel av ren beretning i
selskaper som har gått konkurs
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 148 724 45 083 103 641 14 533 3 391 11 142 9,8 % 7,5 % 10,8 %2006 171 985 51 158 120 827 14 987 3 331 11 656 8,7 % 6,5 % 9,6 %2007 183 330 53 409 129 921 15 967 3 484 12 483 8,7 % 6,5 % 9,6 %2008 191 095 56 401 134 694 16 048 3 566 12 482 8,4 % 6,3 % 9,3 %2009 194 767 58 104 136 663 15 706 3 498 12 208 8,1 % 6,0 % 8,9 %2010 199 598 58 628 140 970 15 235 3 398 11 837 7,6 % 5,8 % 8,4 %2011 206 084 58 638 147 446 14 535 3 241 11 294 7,1 % 5,5 % 7,7 %2012 221 319 56 065 165 254 13 544 3 056 10 488 6,1 % 5,5 % 6,3 %
Sum 1 516 902 437 486 1 079 416 120 555 26 965 93 590 7,9 % 6,2 % 8,7 %
Selskaper som ikke har gått konkurs
Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper som ikke har gått konkurs
Revisjonsberetninger med fortsatt drift anmerkning
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 45
I perioden 2005 til 2012 har andelen av fortsatt drift anmerkninger i
revisjonsberetningene til selskap som har gått konkurs vært på 7,9 %. Vi ser at det
i perioden har vært en nedgang i fortsatt drift anmerkninger, der andelen
anmerkninger har gått fra 9,8 % i 2005 til 6,1 % i 2012. Tabellen viser at Big 4
selskap har fått 2,5 % mindre fortsatt drift anmerkninger, enn de øvrige
selskapene.
Tabell nr. 19: Revisjonsberetning med fortsatt drift anmerkning på selskap som
har gått konkurs.
Vi ser at det blant konkursselskap har vært en stor nedgang i anmerkning knyttet
til forutsetning om fortsatt drift i deres siste avlagte årsregnskap. Året 2005 viste
en andel av anmerkninger knyttet til fortsatt drift på 58,6 %, mens i 2012 var
denne andelen nede på 25,9 %. Det er generelt liten forskjell mellom Big 4 og
øvrige revisjonsselskap, men det er noe variasjoner fra år til år.
5.1.3 Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering
Revisors nøyaktighet er avhengig av om revisor har tatt en "riktig" konklusjon i
revisjonsberetningen til selskapet. Type I- og Type II feil påvirker nøyaktigheten
til revisor i sin rapportering.
Tabell nr. 20: Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering.
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 922 169 753 58,6 % 59,5 % 58,4 %2006 1 667 328 1 339 834 173 661 50,0 % 52,7 % 49,4 %2007 2 834 545 2 289 1 274 231 1 043 45,0 % 42,4 % 45,6 %2008 2 318 460 1 858 1 002 203 799 43,2 % 44,1 % 43,0 %2009 2 214 450 1 764 910 189 721 41,1 % 42,0 % 40,9 %2010 2 039 412 1 627 770 152 618 37,8 % 36,9 % 38,0 %2011 1 819 362 1 457 596 127 469 32,8 % 35,1 % 32,2 %2012 661 124 537 171 40 131 25,9 % 32,3 % 24,4 %
Sum 15 125 2 965 12 160 6 479 1 284 5 195 42,8 % 43,3 % 42,7 %
Konkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper som har gått konkurs
Revisjonsberetninger med fortsatt drift anmerkning
Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4Revisors rapportering 91,57 % 93,50 % 90,79 % 57,16 % 56,69 % 57,28 % 7,95 % 6,16 % 8,67 %
Nøyaktighet Type I feil Type II feil
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 46
Nøyaktigheten til revisor ligger på 91,6 %. Ved å sammenligne Big 4 og øvrige
revisjonsselskap, ser vi at Big 4 har 2,7 % høyere nøyaktighet enn øvrige
revisjonsselskap. I kapittel 5.1.5 presenteres Type feilene og det vises at
nøyaktigheten er sterkt påvirket av Type II feil. Hovedgrunnen til dette er at Type
II feil har en større populasjon enn Type I feil.
5.1.4 Statistisk signifikans
Vi har til nå kun sett på om forskjellen i rapporteringen mellom Big 4 og øvrige
revisjonsselskap er økonomisk signifikant. I en kvantitativ undersøkelse må vi
også se om forskjellene er statistisk signifikante.
Tabell nr. 21: Statistisk signifikans.
Resultatene viser at det er en statistisk signifikant forskjell i rapporteringen
mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap på nøyaktighet og Type II feil. Ved å se
på den økonomiske signifikansen finner vi også der forskjeller i rapporteringen
mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap. Forskjellen er derimot ikke like sterk
som det resultatene av den statistiske signifikansen viser. Hovedgrunnen til at vi
får en høy Z-score på nøyaktighet og Type II feil er at vi har et stort datasett som
gjør at testene har så mye kraft at selv små forskjeller viser statistisk signifikante
forskjeller.
Når det gjelder Type I feil, finner vi ingen statistisk signifikant forskjell.
Populasjonen i signifikanstesten på Type I feil er også betydelig mindre enn på
nøyaktighet og Type II feil, som gjør at det skal mer til for å finne signifikante
forskjeller. Vi mener derimot at populasjonen er stor nok til at testene har en god
forklaringskraft. Vurderingen av den økonomiske signifikansen på Type I feil
viser heller ingen forskjell i rapporteringen til Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
Z-verdi P-verdi Nøyaktighet 56,64 0,000Type I feil 0,44 0,661Type II feil 51,78 0,000
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 47
5.1.5 Sammenligning av resultater fra revisjonsberetningen
I undersøkelsesperioden har det vært gitt 73,1 % rene revisjonsberetninger til
selskap som ikke har gått konkurs. Hvis vi ser på andelen rene
revisjonsberetninger som er gitt til konkursselskap, er den på 33 %.
Revisjonsberetninger med anmerkning knyttet til selskapets forutsetning om
fortsatt drift er avgjørende for vår analyse. På denne måten kunne vi se om revisor
ikke ga anmerkning knyttet til fortsatt drift da selskapet senere gikk konkurs
(Type I), samt om revisor ga anmerkning knyttet til fortsatt drift da selskapet
senere viste seg å ikke ha gått konkurs (Type II). Tabellen i kapittel 5.1.2 viser at
det er 7,9 % Type II feil. Tabellen viser at det er 42,8 % av konkursselskapene
som har fått anmerkning, som vil si at det er 57,2 % Type I feil.
Som tidligere nevnt har studier fra utlandet funnet at rundt 50 % av selskap som
har gått konkurs, har fått anmerkning knyttet til fortsatt drift. Årene 2005 til 2007
viser at revisorer i Norge ligger rundt dette, men det er hele veien en nedadgående
trend i hvor mange tilfeller revisor gir anmerkninger knyttet til forutsetning om
fortsatt drift. Revisor har derimot en mindre andel Type II feil i sin konklusjon. I
2005 hadde 9,8 % av selskapene som ikke gikk konkurs anmerkning knyttet til
forutsetning om fortsatt drift, mens i 2012 er dette tallet nede i 6,1 %. Hvis vi
sammenligner tallene knyttet til anmerkninger rundt forutsetning om fortsatt drift i
selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap, ser vi at revisor i perioden
2005 til 2012 har gitt færre anmerkninger knyttet fortsatt drift.
Vi ser at det blant konkursselskapene har vært en stor nedgang i antall
anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det viser at det har
forekommet en større andel Type I feil. Nedgangen fra 2005 til 2012 har vært
meget drastisk. Av selskapene som leverte sitt siste årsregnskap i 2012 og senere
gikk konkurs fikk kun 25,9 % av selskapene anmerkning vedrørende fortsatt drift,
mot 58,6 % i 2005. Denne trenden er urovekkende og setter revisor i en dårlig
posisjon.
Hvis vi sammenligner Big 4 opp mot de øvrige revisjonsselskapene, ser vi at når
det gjelder anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i konkursselskap
ligger rapporteringen veldig likt. Hvis man derimot sammenligner de samme
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 48
tallene i selskap som ikke har gått konkurs, viser dette at de øvrige
revisjonsselskapene er mer aggressive i sin rapportering knyttet til forutsetning
om fortsatt drift. Disse resultatene samsvarer med flertallet av utenlandske studier.
Vi kunne ut i fra dette trukket konklusjonen om at Big 4 er mer nøyaktige i sin
rapportering knyttet til fortsatt drift enn de øvrige revisjonsselskapene, men vi må
også ta hensyn til at de øvrige revisjonsselskapene generelt har klienter med en
større risiko enn det Big 4 klienter har jf. pkt. 3.4. For å redusere svakheten i
sammenligningen mellom Big 4 og øvrige selskap, har vi derfor sett på ulike
konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Vi har valgt å bruke disse for å
kunne se på selskap med høy risiko, slik at forskjellen mellom risikoen til
klientene ikke svekker sammenligningen. Det medfører at det er lettere å gi en
mer riktig konklusjon rundt sammenligningen av nøyaktigheten til Big 4 og
øvrige revisjonsselskap.
5.2 Konkursprediksjonsmodeller
Vi har tatt for oss to av de mest anerkjente konkursprediksjonsmodellene, Altman
Z-score og Ohlson O-score. Resultatene under viser selskapene som etter
modellene er predikert til å gå konkurs. Vi anser det som spennende å se dette opp
mot revisors anmerkning rundt forutsetning om fortsatt drift. Vi har valgt å ikke
presentere selskapene som etter modellen ligger i faresone og lav risiko. Grunnen
til det er at når vi skal sammenligne Big 4 mot øvrige revisjonsselskap, må vi ta
hensyn til at de har forskjellige klienter. Øvrige revisjonsselskap har generelt
klienter med høyere risiko. Vi mener at man ved å kun se på selskap med høy
risiko minsker noe av svakheten i sammenligningsgrunnlaget. Tallmaterialet til
faresone og lav risiko ligger vedlagt i vedlegg 6. Vi har valgt å dele tallmaterialet
til selskap som har Big 4 revisor og øvrige revisjonsselskap, for å se om det er
forskjell mellom Big 4 og ikke Big 4 selskap.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 49
5.2.1 Altman Z-score
Tabell nr. 22: Altman predikerer konkurs i selskap som ikke har gått konkurs.
Altman Z-score predikerer at 38,1 % av selskapene som ikke har gått konkurs, vil
gå konkurs. Dette tallet er meget stabilt gjennom perioden 2005 til 2012. Revisors
anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift har hatt en nedadgående
trend. Resultatene viser at Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige
revisjonsselskap.
Tabell nr. 23: Altman predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs.
Altman Z-score predikerer at 46,6 % av selskapene som har gått konkurs, vil gå
konkurs. Tabellen viser at det var høyest treffprosent i 2010 med 47,9 % og det
laveste i 2011 med 42,8 %. Revisors anmerkninger knyttet til forutsetning om
fortsatt drift har hatt en nedgang fra 69 % til 28,9 %. Resultatene viser at Big 4 har
gitt færre anmerkninger frem til 2011, men i 2012 ga Big 4 4,9 % mer
anmerkninger enn de øvrige revisjonsselskapene.
5.2.2 Ohlson O-score
Vi har beregnet tre av konkursprediksjonsmodellene til Ohlson. Vi har kun valgt å
presentere modell 1, fordi vi anser den som den mest relevante modellen. Den
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 55 322 17 423 37 899 37,2 % 7 874 1 902 5 972 14,2 % 10,9 % 15,8 %2006 62 694 19 287 43 407 36,5 % 8 367 1 882 6 485 13,3 % 9,8 % 14,9 %2007 67 938 20 715 47 223 37,0 % 9 107 2 075 7 032 13,4 % 10,0 % 14,9 %2008 74 337 23 099 51 238 38,9 % 9 508 2 199 7 309 12,8 % 9,5 % 14,3 %2009 76 322 24 038 52 284 39,2 % 9 214 2 163 7 051 12,1 % 9,0 % 13,5 %2010 77 715 24 259 53 456 38,9 % 8 636 1 976 6 660 11,1 % 8,1 % 12,5 %2011 79 744 24 431 55 313 38,7 % 8 021 1 863 6 158 10,1 % 7,6 % 11,1 %2012 84 379 23 271 61 108 38,1 % 7 477 1 750 5 727 8,9 % 7,5 % 9,4 %
Sum 578 451 176 523 401 928 38,1 % 68 204 15 810 52 394 11,8 % 9,0 % 13,0 %
Altman - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 707 139 568 44,9 % 488 90 398 69,0 % 64,7 % 70,1 %2006 782 164 618 46,9 % 444 94 350 56,8 % 57,3 % 56,6 %2007 1 353 276 1 077 47,7 % 735 144 591 54,3 % 52,2 % 54,9 %2008 1 097 227 870 47,3 % 570 111 459 52,0 % 48,9 % 52,8 %2009 1 055 218 837 47,7 % 513 105 408 48,6 % 48,2 % 48,7 %2010 976 204 772 47,9 % 431 84 347 44,2 % 41,2 % 44,9 %2011 778 174 604 42,8 % 292 68 224 37,5 % 39,1 % 37,1 %2012 304 64 240 46,1 % 88 21 67 28,9 % 32,8 % 27,9 %
Sum 7 052 1 466 5 586 46,6 % 3 561 717 2 844 50,5 % 48,9 % 50,9 %
Altman - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 50
forutsier konkurs ett år fram i tid, noe som stemmer godt overens med revisors
tolv måneders perspektiv i sin konklusjon. Vi har presentert modell 2 og 3 i
vedlegg 6. Vi ser at modell 2 og 3 gir omtrent samme resultater som modell 1.
Tabell nr. 24: Ohlson predikerer konkurs i selskap som ikke har gått konkurs.
Ohlson O-score predikerer at 62,7 % av selskapene som ikke har gått konkurs, vil
gå konkurs. Tallene i perioden viser en generell nedgang, men har vært stabilt de
siste årene. Revisors anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift har
variert fra 4,7 % til 7,5 %. Resultatene viser at øvrige revisjonsselskap har en
høyere andel av anmerkninger enn Big 4.
Tabell nr. 25: Ohlson predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs.
Ohlson O-score predikerer at 46,5 % av selskapene som har gått konkurs, vil gå
konkurs. Resultatene presenterer det høyeste treffet i prosent i år 2007 med 49,5
% og det laveste i 2005 med 42,1 %. Revisors anmerkninger knyttet til
forutsetning om fortsatt drift har hatt en nedgang fra 34,1 % til 19,4 %. Tabellen
viser at Big 4 har gitt flere anmerkninger i starten av perioden, enn de øvrige
revisjonsselskapene. I slutten av perioden har de øvrige revisjonsselskapene gitt
flere anmerkninger enn Big 4.
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 102 303 31 164 71 139 68,8 % 7 695 1 869 5 826 7,5 % 6,0 % 8,2 %2006 114 100 34 101 79 999 66,3 % 7 780 1 784 5 996 6,8 % 5,2 % 7,5 %2007 117 426 34 479 82 947 64,0 % 8 310 1 896 6 414 7,1 % 5,5 % 7,7 %2008 118 204 35 383 82 821 61,9 % 7 735 1 758 5 977 6,5 % 5,0 % 7,2 %2009 119 101 36 149 82 952 61,1 % 7 434 1 719 5 715 6,2 % 4,8 % 6,9 %2010 120 870 36 357 84 513 60,6 % 7 181 1 591 5 590 5,9 % 4,4 % 6,6 %2011 125 047 36 327 88 720 60,7 % 6 839 1 611 5 228 5,5 % 4,4 % 5,9 %2012 133 489 34 545 98 944 60,3 % 6 335 1 460 4 875 4,7 % 4,2 % 4,9 %
Sum 950 540 278 505 672 035 62,7 % 59 309 13 688 45 621 6,2 % 4,9 % 6,8 %
Ohlson modell 1 - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 662 123 539 42,1 % 226 47 179 34,1 % 38,2 % 33,2 %2006 764 165 599 45,8 % 193 52 141 25,3 % 31,5 % 23,5 %2007 1 402 288 1 114 49,5 % 368 70 298 26,2 % 24,3 % 26,8 %2008 1 085 227 858 46,8 % 300 65 235 27,6 % 28,6 % 27,4 %2009 1 041 219 822 47,0 % 272 66 206 26,1 % 30,1 % 25,1 %2010 955 188 767 46,8 % 216 41 175 22,6 % 21,8 % 22,8 %2011 842 166 676 46,3 % 152 28 124 18,1 % 16,9 % 18,3 %2012 288 65 223 43,7 % 56 10 46 19,4 % 15,4 % 20,6 %
Sum 7 039 1 441 5 598 46,5 % 1 783 379 1 404 25,3 % 26,3 % 25,1 %
Ohlson modell 1 - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 51
5.2.3 Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko
Revisors nøyaktighet er avhengig av om revisor har tatt en "riktig" konklusjon i
revisjonsberetningen til selskapet. Type I- og Type II feil påvirker nøyaktigheten
til revisor i sin rapportering. Vi har fått følgende resultater:
Tabell nr. 26: Konkursprediksjonsmodeller: revisors nøyaktighet.
Nøyaktigheten til selskap som går under høy risiko i Altman modellen ligger på
87,75 %, mens de i Ohlson modellen ligger på 92,45 %. Dersom vi
sammenligninger modellene, ser vi at Big 4 har 4,23 % mer nøyaktighet i Altman
modellen og 2,33 % i Ohlson modellen enn øvrige revisjonsselskap. Vi ser at det
er en økonomisk signifikant forskjell mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap. I
kapittel 5.2.5 vises det til at nøyaktigheten til revisor er sterkt preget av Type II
feil, fordi at Type II feil har en betydelig større populasjon enn Type I feil.
5.2.4 Statistisk signifikans
Vi har til nå kun sett på om forskjellen i rapporteringen mellom Big 4 og øvrige
revisjonsselskap er økonomisk signifikant. I en kvantitativ undersøkelse må vi
også se om forskjellene er statistisk signifikante.
Tabell nr. 27: Statistisk signifikans.
Resultatene viser at det er en statistisk signifikant forskjell i rapporteringen
mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap på nøyaktighet og Type II feil, selv når
vi tar hensyn til klientenes risiko ved bruk av konkursprediksjonsmodellene til
Altman og Ohlson. Ved å se på den økonomiske signifikansen finner vi også der
forskjeller i rapporteringen mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap. Forskjellen
er derimot ikke like sterk som resultatene av den statistiske signifikansen viste. En
Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4
Altman 87,75 % 90,70 % 86,47 % 49,50 % 51,09 % 49,09 % 11,79 % 8,96 % 13,04 %Ohlson 1 92,45 % 94,09 % 91,76 % 74,67 % 73,70 % 74,92 % 7,06 % 5,56 % 7,68 %
Type II feilType I feilNøyaktighet
Z-verdi P-verdi Z-verdi P-verdi Z-verdi P-verdi
Altman 45,42 0,000 0,96 0,332 44,3 0,000Ohlson 1 39,23 0,000 0,82 0,414 36,73 0,000
Nøyaktighet Type I feil Type II feil
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 52
hovedgrunn til at vi får en høy Z-score på nøyaktighet og Type II feil er at vi har
et stort datasett som gjør at testene har så mye kraft at selv små forskjeller viser
statistisk signifikante forskjeller.
Når det gjelder Type I feil, finner vi ingen statistisk signifikant forskjell.
Populasjonen i signifikanstesten på Type I feil er også betydelig mindre enn på
nøyaktighet og Type II feil, som gjør at det skal mer til for å finne signifikante
forskjeller. Vi mener derimot at populasjonen er stor nok til at testene har en god
forklaringskraft. Vurderingen av den økonomiske signifikansen på Type I feil
viser heller ingen forskjell i rapporteringen til Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
5.2.5 Sammenligning av resultater fra konkursprediksjonsmodeller
Når vi sammenligner modellene til Altman og Ohlson på andelen av totalt antall
selskap, ser vi store forskjeller mellom modellene.
Tabell nr. 28: Oppsummeringstabell over konkursprediksjonsmodellene som
indikerer konkursrisiko.
Modellene predikere ulikt for selskap som ikke har gått konkurs, der har Altman
38,1 % og Ohlson 62,7 %. Dette viser at Ohlson modellen har en høyere feil
prosent enn Altman modellen. Dersom vi ser kun på konkursselskapene med
anmerkning så kommer modellene likt ut på andelen av totalt antall selskap.
Dersom vi sammenligner modellene til Altman og Ohlson på revisors
anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift, ser vi større forskjeller
mellom modellene. Av selskapene Altman predikerte skulle gå konkurs, men som
ikke gikk konkurs fikk 11,8 % (ref. tabell nr. 22) anmerkning knyttet til fortsatt
drift. Tilsvarende tall for Ohlson var 6,2 % (ref. tabell nr. 24).
Dersom vi ser på konkurselskapene etter Altmans Z-score modell har 50,5 % (ref.
tabell nr. 23) av selskapene anmerkning, etter Ohlson O-score er det kun 25,3 %
Altman Z-score Ohlson O-score Selskapene som ikke har gått konkurs, men som er predikert til å gå konkurs 38,1 % 62,7 %Konkursselskaper med anmerkning 46,6 % 46,5 %
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 53
(ref. tabell nr. 25). Det er færre anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt
drift på Ohlson modellen. Resultatene fra Z-score og O-score modellene viser at
Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap, som indikerer at
det har forekommet en større andel Type II feil hos de øvrige revisjonsselskapene.
Resultatene viser at Big 4 har en lavere andel anmerkninger enn øvrige
revisjonsselskap i Altman modellen og motsatt i Ohlson modellen. Det vil si at
Altman modellen indikerer mindre andel Type I feil hos Big 4 selskap og Ohlson
modellen indikerer det motsatte.
Figur nr. 4: Type I feil og Type II feil på Altman og Ohlson modell 1.
Nøyaktigheten til Altman modellen ligger på 87,75 % og Ohlson modellen 1 på
92,45 % jf. tabell nr. 26. Dersom revisorer skulle ha brukt
konkursprediksjonsmodellene som et verktøy viser resultatene våre at Ohlson
modellen har en høyere nøyaktighet enn Altman modellen. Ut fra modellene ser vi
at Big 4 har 4,23 % mer nøyaktighet i Altman modellen og 2,33 % i Ohlson
modellen enn øvrige revisjonsselskap. Vi mener at dette er en økonomisk
signifikant forskjell. Resultatene viste også at det er en statistisk signifikant
forskjell. Vi kan dermed konkludere med at Big 4 er mer nøyaktig i sin
rapportering enn øvrige revisjonsselskap.
0,0 %
10,0 %
20,0 %
30,0 %
40,0 %
50,0 %
60,0 %
70,0 %
80,0 %
Altman Ohlson modell 1
Type I feil
Big4 No Big4
0,0 %
2,0 %
4,0 %
6,0 %
8,0 %
10,0 %
12,0 %
14,0 %
Altman Ohlson modell 1
Type II feil
Big4 No Big4
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 54
5.3 Indikatoranalyser
Vi har tatt for oss de mest relevante nøkkeltallene knyttet til vurderingen av
konkursrisiko. Resultatene under viser selskapene som etter modellene er
predikert til å gå konkurs. Vi anser det som spennende å se dette opp mot revisors
anmerkning rundt forutsetning om fortsatt drift. Vi har kun valgt å presentere
selskapene som etter modeller har høy risiko for konkurs. Grunnen til det er at når
vi skal sammenligne Big 4 mot øvrige revisjonsselskap, må vi ta hensyn til at de
har forskjellige klienter. Øvrige revisjonsselskap har generelt klienter med høyere
risiko. Vi mener at man ved å kun se på selskap med høy risiko minsker noe av
svakheten i sammenligningsgrunnlaget. Tallmaterialet til faresone og lav risiko
ligger vedlagt i vedlegg 6. Vi velger å dele tallmaterialet i selskap som har Big 4
revisor og de som ikke har Big 4 revisor, for å se om det er forskjell mellom Big 4
og øvrige revisjonsselskap (No Big 4).
5.3.1 Egenkapitalprosent
Tabell nr. 29: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har
gått konkurs.
Egenkapitalprosenten indikerer konkursrisiko i 16,3 % av selskapene som ikke har
gått konkurs. Av disse selskapene er det i gjennomsnitt 30,1 % som har fått
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det har vært en stor nedgang
i perioden, fra 33,7 % til 23,6 %. Resultatene viser at Big 4 har gitt færre
anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap.
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 24 393 6 621 17 772 16,4 % 8 094 1 817 6 277 33,2 % 27,4 % 35,3 %2006 25 319 6 690 18 629 14,7 % 8 538 1 838 6 700 33,7 % 27,5 % 36,0 %2007 26 996 7 052 19 944 14,7 % 9 195 1 928 7 267 34,1 % 27,3 % 36,4 %2008 32 233 8 665 23 568 16,9 % 10 248 2 231 8 017 31,8 % 25,7 % 34,0 %2009 32 074 8 691 23 383 16,5 % 10 107 2 284 7 823 31,5 % 26,3 % 33,5 %2010 33 385 8 835 24 550 16,7 % 9 821 2 074 7 747 29,4 % 23,5 % 31,6 %2011 34 618 8 969 25 649 16,8 % 9 252 1 999 7 253 26,7 % 22,3 % 28,3 %2012 37 701 8 388 29 313 17,0 % 8 891 1 949 6 942 23,6 % 23,2 % 23,7 %
Sum 246 719 63 911 182 808 16,3 % 74 146 16 120 58 026 30,1 % 25,2 % 31,7 %
Egenkapitalprosent - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 55
Tabell nr. 30: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i konkursselskap.
Egenkapitalprosenten indikerer konkursrisiko i 61,2 % av selskapene som har gått
konkurs. Tallene er stabile i løpet av perioden, med unntak av 2012 som utpeker
seg. Resultatene viser at anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift er på
hele 79,3 % i 2005, men har falt til 35,9 % i 2012. Tabellen tilsier at det er
minimale forskjeller i rapporteringen til Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
5.3.2 Gjeldsgrad
Tabell nr. 31: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått
konkurs.
Gjeldsgraden indikerer konkursrisiko i 5,6 % av selskapene som ikke har gått
konkurs. Starten av perioden var anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt
drift generelt stabil på 13 %. Fra 2008 har det vært en nedgang til og med 2012.
Tabellen viser at Big 4 har gitt 3,2 % færre anmerkninger enn øvrige
revisjonsselskap.
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 990 177 813 62,9 % 785 138 647 79,3 % 78,0 % 79,6 %2006 1 007 187 820 60,4 % 706 132 574 70,1 % 70,6 % 70,0 %2007 1 652 290 1 362 58,3 % 1 119 195 924 67,7 % 67,2 % 67,8 %2008 1 406 273 1 133 60,7 % 856 162 694 60,9 % 59,3 % 61,3 %2009 1 357 259 1 098 61,3 % 793 158 635 58,4 % 61,0 % 57,8 %2010 1 273 248 1 025 62,4 % 690 123 567 54,2 % 49,6 % 55,3 %2011 1 113 233 880 61,3 % 518 112 406 46,5 % 48,1 % 46,1 %2012 448 87 361 68,0 % 161 46 115 35,9 % 52,9 % 31,9 %
Sum 9 246 1 754 7 492 61,2 % 5 628 1 066 4 562 60,9 % 60,8 % 60,9 %
Egenkapitalprosent - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 9 325 2 919 6 406 6,3 % 1 227 322 905 13,2 % 11,0 % 14,1 %2006 9 958 3 040 6 918 5,8 % 1 294 315 979 13,0 % 10,4 % 14,2 %2007 10 577 3 257 7 320 5,8 % 1 462 340 1 122 13,8 % 10,4 % 15,3 %2008 11 001 3 479 7 522 5,8 % 1 298 338 960 11,8 % 9,7 % 12,8 %2009 10 424 3 345 7 079 5,4 % 1 184 286 898 11,4 % 8,6 % 12,7 %2010 10 591 3 441 7 150 5,3 % 1 111 259 852 10,5 % 7,5 % 11,9 %2011 10 832 3 356 7 476 5,3 % 1 050 263 787 9,7 % 7,8 % 10,5 %2012 11 805 3 232 8 573 5,3 % 879 227 652 7,4 % 7,0 % 7,6 %
Sum 84 513 26 069 58 444 5,6 % 9 505 2 350 7 155 11,2 % 9,0 % 12,2 %
Gjeldsgrad - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 56
Tabell nr. 32: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap.
Gjeldsgraden indikerer konkursrisiko i 7,4 % av konkursselskapene. Tabellens
treff andel i prosent var høyest i 2007, med 8,5 %. Den var lavest i 2005, med 5,7
%. Resultatene viser at anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift er på
hele 45,6 % i 2005, men har falt til 20,2 % i 2011. Tabellen viser at Big 4 har gitt
nesten likt antall anmerkninger sammenlignet med øvrige revisjonsselskap.
5.3.3 Likviditetsgrad
Tabell nr. 33: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har
gått konkurs.
Likviditetsgraden indikerer konkursrisiko i 11,7 % av selskapene som ikke har
gått konkurs. Periodens høyeste andel prosent var i 2005 med 15,4 %. Periodens
laveste andel var i 2008 med 10,4 %. Revisors anmerkninger knyttet til
forutsetning om fortsatt drift har hatt en nedadgående trend, utenom året 2006.
Resultatene viser at Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige
revisjonsselskap.
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 90 16 74 5,7 % 41 4 37 45,6 % 25,0 % 50,0 %2006 124 29 95 7,4 % 43 12 31 34,7 % 41,4 % 32,6 %2007 242 55 187 8,5 % 95 18 77 39,3 % 32,7 % 41,2 %2008 182 45 137 7,9 % 76 15 61 41,8 % 33,3 % 44,5 %2009 166 22 144 7,5 % 52 10 42 31,3 % 45,5 % 29,2 %2010 142 30 112 7,0 % 41 11 30 28,9 % 36,7 % 26,8 %2011 124 26 98 6,8 % 25 6 19 20,2 % 23,1 % 19,4 %2012 42 8 34 6,4 % 13 3 10 31,0 % 37,5 % 29,4 %
Sum 1 112 231 881 7,4 % 386 79 307 34,7 % 34,2 % 34,8 %
Gjeldsgrad - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 22 594 6 611 15 983 15,4 % 4 414 966 3 448 19,5 % 14,6 % 21,6 %2006 25 793 7 610 18 183 15,2 % 4 605 967 3 638 17,9 % 12,7 % 20,0 %2007 26 986 7 666 19 320 14,8 % 5 035 1 067 3 968 18,7 % 13,9 % 20,5 %2008 28 547 8 350 20 197 10,4 % 5 349 1 134 4 215 18,7 % 13,6 % 20,9 %2009 28 941 8 670 20 271 10,4 % 5 425 1 203 4 222 18,7 % 13,9 % 20,8 %2010 29 917 8 784 21 133 10,6 % 5 382 1 130 4 252 18,0 % 12,9 % 20,1 %2011 30 872 8 875 21 997 10,6 % 5 072 1 120 3 952 16,4 % 12,6 % 18,0 %2012 33 710 8 523 25 187 10,8 % 4 937 1 029 3 908 14,6 % 12,1 % 15,5 %
Sum 227 360 65 089 162 271 11,7 % 40 219 8 616 31 603 17,7 % 13,2 % 19,5 %
Likviditetsgrad 1 - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 57
Tabell nr. 34: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap.
Likviditetsgraden indikerer konkursrisiko i 25,1 % av konkursselskapene.
Resultatene viser at andel treff i prosent var høyest i 2012 med 31,5 %. Den var
lavest i 2008 med 21,8 %. Tabellen viser at anmerkning knyttet til forutsetning
om fortsatt drift er på hele 74,4 % i 2005, men har falt til 38,4 % i 2012. Tabellen
viser at Big 4 har gitt nesten likt antall anmerkninger sammenlignet med øvrige
revisjonsselskap.
5.3.4 Arbeidskapital
Tabell nr. 35: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har
gått konkurs.
Arbeidskapitalen indikerer konkursrisiko i 28,1 % av selskapene som ikke har gått
konkurs. Tallet er stabilt gjennom perioden. Revisors anmerkninger knyttet til
forutsetning om fortsatt drift har i perioden vært på 16,0 %. Andelen
anmerkninger har blitt redusert gjennom perioden. Resultatene viser at Big 4 har
lavere andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap.
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 418 77 341 27,1 % 311 60 251 74,4 % 77,9 % 73,6 %2006 421 75 346 25,7 % 305 54 251 72,4 % 72,0 % 72,5 %2007 660 111 549 23,7 % 440 74 366 66,7 % 66,7 % 66,7 %2008 605 114 491 21,8 % 364 62 302 60,2 % 54,4 % 61,5 %2009 635 121 514 24,6 % 365 68 297 57,5 % 56,2 % 57,8 %2010 679 124 555 28,7 % 353 64 289 52,0 % 51,6 % 52,1 %2011 500 119 381 23,9 % 241 54 187 48,2 % 45,4 % 49,1 %2012 229 42 187 31,5 % 88 24 64 38,4 % 57,1 % 34,2 %
Sum 4 147 783 3 364 25,1 % 2 467 460 2 007 59,5 % 58,7 % 59,7 %
Likviditetsgrad 1 - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 44 616 13 047 31 569 30,4 % 7 902 1 762 6 140 17,7 % 13,5 % 19,4 %2006 48 983 14 253 34 730 28,7 % 8 035 1 726 6 309 16,4 % 12,1 % 18,2 %2007 49 553 14 323 35 230 27,2 % 8 525 1 828 6 697 17,2 % 12,8 % 19,0 %2008 53 164 15 478 37 686 28,0 % 9 018 1 941 7 077 17,0 % 12,5 % 18,8 %2009 53 157 15 708 37 449 27,5 % 8 916 2 010 6 906 16,8 % 12,8 % 18,4 %2010 54 955 15 974 38 981 27,7 % 8 834 1 881 6 953 16,1 % 11,8 % 17,8 %2011 56 647 16 088 40 559 27,7 % 8 286 1 785 6 501 14,6 % 11,1 % 16,0 %2012 61 712 15 649 46 063 28,1 % 7 994 1 724 6 270 13,0 % 11,0 % 13,6 %
Sum 422 787 120 520 302 267 28,1 % 67 510 14 657 52 853 16,0 % 12,2 % 17,5 %
Arbeidskapital - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 58
Tabell nr. 36: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i konkursselskap.
Arbeidskapitalen indikerer konkursrisiko i 61,4 % av konkursselskapene.
Resultatene i tabellen viser at anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift
er på 54,5 %. Gjennom perioden har det vært en stor nedgang i andel
anmerkninger, fra 72,0 % i 2005 til 32,3 % i 2012. Tabellen viser at det kun
skiller 0,4 % mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
5.3.5 Totalkapitalrentabilitet
Tabell nr. 37: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som
ikke har gått konkurs.
Totalkapitalrentabiliteten indikerer konkursrisiko i 48,9 % av selskapene som ikke
har gått konkurs. Fra 2007 til 2008 ser man en økning på 8,2 %. Revisors
anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift har i perioden vært på 11,4
%. Andelen anmerkninger har blitt redusert gjennom perioden. Resultatene viser
at Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap.
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 994 178 816 63,4 % 716 128 588 72,0 % 71,9 % 72,1 %2006 1 013 186 827 61,0 % 633 118 515 62,5 % 63,4 % 62,3 %2007 1 632 300 1 332 57,7 % 988 179 809 60,5 % 59,7 % 60,7 %2008 1 385 261 1 124 59,9 % 762 140 622 55,0 % 53,6 % 55,3 %2009 1 386 275 1 111 62,8 % 720 145 575 51,9 % 52,7 % 51,8 %2010 1 289 259 1 030 63,4 % 618 115 503 47,9 % 44,4 % 48,8 %2011 1 118 229 889 61,7 % 464 97 367 41,5 % 42,4 % 41,3 %2012 439 88 351 66,8 % 142 40 102 32,3 % 45,5 % 29,1 %
Sum 9 256 1 776 7 480 61,4 % 5 043 962 4 081 54,5 % 54,2 % 54,6 %
Arbeidskapital - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 69 492 21 323 48 169 46,8 % 10 827 2 578 8 249 15,6 % 12,1 % 17,1 %2006 76 213 23 104 53 109 44,3 % 10 985 2 491 8 494 14,4 % 10,8 % 16,0 %2007 81 606 23 159 58 447 44,5 % 11 579 2 635 8 944 14,2 % 11,4 % 15,3 %2008 100 640 30 373 70 267 52,7 % 12 419 2 868 9 551 12,3 % 9,4 % 13,6 %2009 97 727 29 352 68 375 50,2 % 11 461 2 718 8 743 11,7 % 9,3 % 12,8 %2010 101 225 29 919 71 306 50,8 % 11 031 2 461 8 570 10,9 % 8,2 % 12,0 %2011 106 513 30 794 75 719 51,7 % 10 172 2 352 7 820 9,6 % 7,6 % 10,3 %2012 108 026 27 457 80 569 48,8 % 9 206 2 158 7 048 8,5 % 7,9 % 8,7 %
Sum 741 442 215 481 525 961 48,9 % 87 680 20 261 67 419 11,8 % 9,4 % 12,8 %
Totalkapitalrentabilitet - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 59
Tabell nr. 38: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i
konkursselskap.
Totalkapitalrentabiliteten indikerer konkursrisiko i 81,4 % av konkursselskapene.
Tallene ligger på et stabilt høyt nivå og gir en god treffprosent. Resultatene i
tabellen viser at anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift er på 47,1 %.
Gjennom perioden har det vært en stor nedgang i andel anmerkninger, fra 64,6 % i
2005 til 27,3 % i 2012. Vi ser at det er liten forskjell i andel anmerkninger mellom
Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
5.3.6 Egenkapitalrentabilitet
Tabell nr. 39: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som
ikke har gått konkurs.
Egenkapitalrentabiliteten indikerer konkursrisiko i 29,1 % av selskapene som ikke
har gått konkurs. Tallene er relativt stabile, men fra 2007 til 2008 ser man en
økning på 5,8 %. Revisors anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift
har i perioden vært på 8,3 %. Andelen anmerkninger hadde en kraftig økning fra
2005 til 2006 og siden har den falt gradvis. Resultatene viser at Big 4 har lavere
andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap.
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 1 273 238 1 035 80,9 % 822 151 671 64,6 % 63,4 % 64,8 %2006 1 312 255 1 057 78,8 % 721 148 573 55,0 % 58,0 % 54,2 %2007 2 289 461 1 828 80,8 % 1 156 219 937 50,5 % 47,5 % 51,3 %2008 1 934 384 1 550 83,4 % 915 177 738 47,3 % 46,1 % 47,6 %2009 1 824 372 1 452 82,4 % 836 173 663 45,8 % 46,5 % 45,7 %2010 1 677 345 1 332 82,3 % 682 130 552 40,7 % 37,7 % 41,4 %2011 1 460 311 1 149 80,4 % 516 116 400 35,3 % 37,3 % 34,8 %2012 538 112 426 81,6 % 147 39 108 27,3 % 34,8 % 25,4 %
Sum 12 307 2 478 9 829 81,4 % 5 795 1 153 4 642 47,1 % 46,5 % 47,2 %
Totalkapitalrentabilitet - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 36 944 11 384 25 560 25,7 % 1 577 1 191 386 4,3 % 10,5 % 1,5 %2006 43 937 13 173 30 764 26,1 % 5 260 1 177 4 083 12,0 % 8,9 % 13,3 %2007 47 108 13 838 33 270 26,2 % 5 539 1 224 4 315 11,8 % 8,8 % 13,0 %2008 60 239 18 327 41 912 32,0 % 5 042 1 169 3 873 8,4 % 6,4 % 9,2 %2009 58 734 17 742 40 992 30,6 % 5 191 1 218 3 973 8,8 % 6,9 % 9,7 %2010 59 962 17 894 42 068 30,5 % 4 684 1 024 3 660 7,8 % 5,7 % 8,7 %2011 64 360 18 769 45 591 31,7 % 4 401 1 038 3 363 6,8 % 5,5 % 7,4 %2012 62 225 16 027 46 198 28,7 % 4 174 985 3 189 6,7 % 6,1 % 6,9 %
Sum 433 509 127 154 306 355 29,1 % 35 868 9 026 26 842 8,3 % 7,1 % 8,8 %
Egenkapitalrentabilitet - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 60
Tabell nr. 40: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i
konkursselskap.
Egenkapitalrentabiliteten indikerer konkursrisiko i 31,1 % av konkursselskapene.
Fra år til år har det vært små variasjoner. Resultatene i tabellen viser at
anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift er på 30,1 %. Gjennom
perioden har det vært en nedgang i andel anmerkninger, fra 38,7 % i 2005 til 20,3
% i 2012. Tabellen viser at det kun skiller 0,2 % mellom Big 4 og øvrige
revisjonsselskap.
5.3.7 Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko
Revisors nøyaktighet er avhengig av om revisor har tatt en "riktig" konklusjon i
revisjonsberetningen til selskapet. Type I- og Type II feil påvirker nøyaktigheten
til revisor i sin rapportering. Vi har fått følgende resultater:
Tabell nr. 41: Indikatoranalyser: revisors nøyaktighet.
Nøyaktigheten til selskap som går under høy risiko i de ulike indikatoranalysene
ligger mellom 69,62 % (Egenkapitalprosent) til 91,07 % (Egenkapitalrentabilitet).
Dersom vi sammenligninger analysene, ser vi at Big 4 har mer nøyaktighet i alle
modellene enn øvrige revisjonsselskap. Vi ser at det er en økonomisk signifikant
forskjell mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap. I kapittel 5.3.9 vises det til at
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 514 77 437 31,5 % 199 35 164 38,7 % 45,5 % 37,5 %2006 475 98 377 28,7 % 162 39 123 34,1 % 39,8 % 32,6 %2007 875 192 683 31,1 % 290 55 235 33,1 % 28,6 % 34,4 %2008 738 152 586 32,0 % 233 49 184 31,6 % 32,2 % 31,4 %2009 712 163 549 32,3 % 209 51 158 29,4 % 31,3 % 28,8 %2010 623 126 497 30,8 % 143 25 118 23,0 % 19,8 % 23,7 %2011 579 115 464 32,0 % 142 29 113 24,5 % 25,2 % 24,4 %2012 172 48 124 26,3 % 35 11 24 20,3 % 22,9 % 19,4 %
Sum 4 688 971 3 717 31,1 % 1 413 294 1 119 30,1 % 30,3 % 30,1 %
Konkurser Fortsatt drift (FD)Egenkapitalrentabilitet - Høy risiko
Andel av FD i selskaper med høy risiko
Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4 Sum Big 4 No Big 4
Totalkapitalrentabilitet 87,50 % 90,10 % 86,45 % 52,91 % 53,47 % 52,77 % 11,83 % 9,40 % 12,82 %Egenkapitalprosent 69,62 % 74,40 % 67,97 % 39,13 % 39,22 % 39,11 % 30,05 % 25,22 % 31,74 %Gjeldsgrad 88,05 % 90,49 % 86,97 % 65,29 % 65,80 % 65,15 % 11,25 % 9,01 % 12,24 %Likviditetsgrad 81,90 % 86,43 % 80,10 % 40,51 % 41,25 % 40,34 % 17,69 % 13,24 % 19,48 %Arbeidskapital 83,40 % 87,35 % 81,84 % 45,52 % 45,83 % 45,44 % 15,97 % 12,16 % 17,49 %Egenkapitalrentabilitet 91,07 % 92,43 % 90,51 % 69,86 % 69,72 % 69,90 % 8,27 % 7,10 % 8,76 %
Nøyaktighet Type I feil Type II feil
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 61
nøyaktigheten til revisor er sterkt preget av Type II feil, fordi at Type II feil har en
betydelig større populasjon enn Type I feil.
5.3.8 Statistisk signifikans
Vi har til nå kun sett på om forskjellen i rapporteringen mellom Big 4 og øvrige
revisjonsselskap er økonomisk signifikant. I en kvantitativ undersøkelse må vi
også se om forskjellene er statistisk signifikante.
Tabell nr. 42: Statistisk signifikans.
Resultatene viser at det er en statistisk signifikant forskjell i rapporteringen
mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap på nøyaktighet og Type II feil selv når vi
tar hensyn til klientenes risiko ved bruk av indikatoranalyser. Ved å se på den
økonomiske signifikansen finner vi også der forskjeller i rapporteringen mellom
Big 4 og øvrige revisjonsselskap. Forskjellen er derimot ikke like sterk som det
resultatene av den statistiske signifikansen viser. Hovedgrunnen til at vi får en høy
Z-score på nøyaktighet og Type II feil er at vi har et stort datasett som gjør at
testene har så mye kraft at selv små forskjeller viser statistisk signifikante
forskjeller.
Når det gjelder Type I feil, finner vi ingen statistisk signifikant forskjell.
Populasjonen i signifikanstesten på Type I feil er også betydelig mindre enn på
nøyaktighet og Type II feil, som gjør at det skal mer til for å finne signifikante
forskjeller. Vi mener derimot at populasjonen er stor nok til at testene har en god
forklaringskraft. Vurderingen av den økonomiske signifikansen på Type I feil
viser heller ingen forskjell i rapporteringen til Big 4 og øvrige revisjonsselskap.
Z-verdi P-verdi Z-verdi P-verdi Z-verdi P-verdi
Totalkapitalrentabilitet 43,45 0,000 0,46 0,649 41,41 0,000
Egenkapitalprosent 30,89 0,000 0,05 0,958 30,95 0,000
Gjeldsgrad 14,65 0,000 0,15 0,881 13,73 0,000
Likviditetsgrad 35,69 0,000 0,3 0,765 35,24 0,000
Arbeidskapital 43,85 0,000 0,2 0,841 42,71 0,000
Egenkapitalrentabilitet 14,83 0,000 0,09 0,928 18,06 0,000
Nøyaktighet Type I feil Type II feil
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 62
5.3.9 Sammenligning av resultater fra indikatoranalyser
Når vi sammenligner indikatoranalyser ser vi store forskjeller mellom
nøkkeltallene.
Figur nr. 5: Forskjell mellom Type I feil og Type II feil på indikatoranalyser.
Indikatoranalysene som indikerer høy risiko skal være et verktøy for oss slik at
sammenligningen mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap skal bli mer
sammenlignbart. Vi ser at Indikatoranalysene predikerer ulike utfall av
datamaterialet vårt.
Tabell nr. 43: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som indikerer høy
risiko for konkurs.
Tabellen ovenfor viser at det forekommer mindre Type II feil på indikatorene til
gjeldsgrad, likviditetsgrad, og egenkapitalprosent. Hvis vi ser på indikatorene til
arbeidskapital, egenkapitalrentabilitet og totalkapitalrentabilitet forekommer det
mer Type II feil, siden selskapet senere viser seg å ikke ha gått konkurs.
Indikatoranalysene predikerer et motsatt utfall basert på konkursselskapene med
anmerkning. Det er færre anmerkninger på gjeldsgrad, likviditetsgrad, og
egenkapitalprosent knyttet til forutsetning om fortsatt drift, som indikerer at det
0,0 %10,0 %20,0 %30,0 %40,0 %50,0 %60,0 %70,0 %80,0 %
Type I feil
Big4 No Big4
0,0 %
5,0 %
10,0 %
15,0 %
20,0 %
25,0 %
30,0 %
35,0 %
Type II feil
Big4 No Big4
Gjeldsgrad Likviditetsgrad Egenkapital-
prosent Arbeids- kapital
Egenkapital- rentabilitet
Totalkapital-rentabilitet
Selskapene som ikke har gått konkurs, men som er predikert til å gå konkurs 5,6 % 11,7 % 16,3 % 28,1 % 29,1 % 48,9 %Konkursselskaper med anmerkning 7,4 % 25,1 % 31,1 % 61,4 % 61,2 % 81,4 %
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 63
har forekommet en mye større andel Type I feil på disse selskapene. Indikatorene
til arbeidskapital, egenkapitalrentabilitet og totalkapitalrentabilitet forekommer
det mindre Type I feil, siden selskapene har gått konkurs. Resultatene fra figur nr.
5 viser at Big 4 har lavere andel anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap i alle
indikatormodellene. Resultatene viser at det er små økonomiske signifikante
forskjeller mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap sett opp mot Type I feil. Vi
finner heller ingen statistisk signifikant forskjell.
Tabell nr. 44: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som har fått andel
fortsatt drift anmerkning.
Hvis vi sammenligner de ulike indikatoranalysene på revisors anmerkninger
knyttet til forutsetning om fortsatt drift, ser vi også store forskjeller. Vi ser at
indikatoranalysene predikerer ulike utfall av datamaterialet vårt, men resultatene
viser at det forekommer mindre Type II feil på indikatorene. Indikatoranalysene
predikerer andre utfall basert på konkursselskapene. Det er færre anmerkninger på
egenkapitalprosent, egenkapitalrentabilitet, og gjeldsgrad knyttet til forutsetning
om fortsatt drift, som indikerer at det har forekommet en mye større andel Type I
feil på disse selskapene. Resultatene viser fra figur nr. 5 at Big 4 har lavere andel
anmerkninger enn øvrige revisjonsselskap i alle indikatormodellene, utenom
egenkapitalrentabilitet. Dette indikerer at det har forekommet en mindre andel
Type II feil hos Big 4 selskap. Dette resultatet er også statistisk signifikant.
5.4 Analyse av undersøkelsen mot andre studier
De fleste studier som vi har gjennomgått i kapittel 3.6.2 kommer frem til at Big 4
er mer nøyaktige i sin rapportering enn de øvrige selskapene. Geiger og Rama
(2003) kommer derimot frem til at det ikke er noen forskjell mellom kvaliteten til
Big 4 og øvrige revisjonsselskap knyttet til rapporteringen rundt forutsetning om
fortsatt drift. Studien til Geiger og Rama er derimot ikke rettet spesifikt mot dette
forskningsspørsmålet, og har også en svakhet ved at den ikke ser på både Type I
og Type II feil. De fleste studiene ser kun på Type I feil, som vi mener gir en
Gjeldsgrad Likviditetsgrad Egenkapital-
prosent Arbeids- kapital
Egenkapital- rentabilitet
Totalkapital-rentabilitet
Selskapene som ikke har gått konkurs, men som er predikert til å gå konkurs 11,2 % 17,7 % 8,3 % 16,0 % 16,3 % 11,8 %Konkursselskaper med anmerkning 34,7 % 59,5 % 30,1 % 54,5 % 31,1 % 47,1 %
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 64
svakhet. Lennox (1999) og Geiger og Rama (2006) utpeker seg positivt ved at de
ser på både Type I og Type II feil. Vi vil derfor benytte disse i sammenligningen,
spesielt Lennox som i stor grad benytter samme metode som vår undersøkelse
(deskriptiv statistikk og konkursprediksjonsmodeller). Wertheim og Fowler
(2005) er også spennende å se på i og med at de de bruker Altman Z-score modell
i sin undersøkelse, svakheten er derimot at de kun ser på Type I feil. I vår
undersøkelse har vi som de fleste studier på området funnet at Big 4 revisorer er
mer nøyaktige i sin rapportering knyttet til forutsetning om fortsatt drift.
Lennox (1999) fant at 17,78 % av selskapene som gikk konkurs fikk anmerkning
knyttet til forutsetning om fortsatt drift. I vår undersøkelse er dette tallet på 42,8
% noe som er en vesentlig bedre treffprosent. For Big 4 var tallene henholdsvis
23,64 % hos Lennox og 43,3 % i vår undersøkelse. For øvrige revisjonsselskap
var tallene 8,57 % og 42,7 %. Vi ser at tallene mellom Big 4 og øvrige
revisjonsselskap spriker mer i undersøkelsen til Lennox og at forskjellen mellom
Big 4 og øvrige også er større hos Lennox. Vi mener at en av grunnene til at
Lennox tall spriker mer enn våre tall, er fordi han bruker et mye mindre antall
konkursselskap enn vår undersøkelse. Lennox har et utvalg på 90 konkursselskap,
mens vi har 15 125. Ved et så lite antall selskap er det større fare for svak
validitet.
Når det gjelder rapporteringen til revisor i selskap som ikke gikk konkurs, fant
Lennox at totalt 2,57 % av selskapene fikk anmerkning knyttet til forutsetning om
fortsatt drift. Vår undersøkelse viser at dette tallet er på 7,9 %, det er en
betraktelig høyere andel anmerkninger. Vi ser i vår undersøkelse at revisor er mer
aggressiv i sin rapportering enn han er i Lennox sin undersøkelse. Når det gjelder
forskjellen mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap viser Lennox sin
undersøkelse at Big 4 hadde 2,22 % anmerkninger og øvrige hadde 3,41 %. I vår
undersøkelse var tallene henholdsvis 6,2 % og 8,7 %. Vi ser at i vår undersøkelse
har revisor høyere Type II feil, mens i Lennox (1999) er det høyere antall Type I
feil. Lennox (1999) kom fram til Big 4 hadde en nøyaktighet på 97,78 %, mens
øvrige revisjonsselskap hadde 96,59 %. Vår undersøkelse viste at Big 4 hadde en
nøyaktighet på 93,5 %, mens øvrige revisjonsselskap hadde 90,8 %. Begge
undersøkelsene viste at forskjellen var statistisk signifikant. Dette kan gi
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 65
indikasjoner på at revisorer i Norge er mer aggressive i sin rapportering rundt
forutsetning om fortsatt drift.
Undersøkelsene har et stort aldersspenn, og er utført i forskjellig land (USA og
Norge). Vi mener det finnes svakheter ved sammenligningsgrunnlaget med tanke
på ovennevnte, men vi mener likevel de er verdt å sammenligne. Fordi vi mener
Lennox 1999 er den undersøkelsen som er nærmest knyttet opp mot vår
undersøkelse, både i metode og forskningsspørsmål.
Geiger og Rama (2006) fant at Big 4 revisorer har mindre Type I og Type II feil
enn øvrige revisjonsselskap. Vi har kommet frem til at Big 4 og øvrige
revisjonsselskap ikke skiller seg fra hverandre når det gjelder Type I feil, men når
det gjelder Type II feil har Big 4 revisorer en lavere feilandel. Våre resultater
stemmer dermed ikke helt overens med Geiger og Rama (2006), men når det
gjelder konklusjonen om at Big 4 revisorer er mer nøyaktige, stemmer våre
resultater overens. Undersøkelsen til Geiger og Rama (2006) bruker ikke
deskriptiv statistikk og sammenligningsgrunnlaget knyttet til å gå spesifikt inn på
tall og prosenter blir vanskelig.
Werhteim og Fowler (2005) fant at 44,25 % av konkursselskapene i deres utvalg
hadde fått anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. I vår undersøkelse
er dette tallet 42,8 %, noe som er veldig likt. For Big 4 var tallene henholdsvis
41,19 % hos Wertheim og Fowler (2005) og 43,3 % i vår undersøkelse. For øvrige
revisjonsselskap var tallene henholdsvis 56,43 % og 42,7 %.
Resultatene til Wertheim og Fowler (2005) stemmer meget godt overens med våre
funn, vi ser derimot at øvrige revisorer er mer nøyaktige med tanke på Type I feil i
Wertheim og Fowler sin undersøkelse. Vi vet derimot ikke noe om Type II feil i
deres undersøkelse.
Resultatene de fikk av Altmans Z-score modell var at 63,65 % av selskapene som
hadde gått konkurs fikk en Z-score som gikk under kategorien høy risiko. I vår
undersøkelse fant vi at 46,6 % av konkursselskapene falt innenfor denne
kategorien. Når det gjelder antall anmerkninger til selskap som falt innenfor høy
risiko for konkurs i Z-modellen fant Wertheim og Fowler at 51,92 % fikk dette,
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 66
mens vi fant at dette gjaldt for 50,5 % av selskapene. Tallene var 48,33 % og
67,47 % for henholdsvis Big 4 og øvrige revisjonsselskap i Wertheim og Fowler
sin undersøkelse, mens de i vår undersøkelse var 48,9 % og 50,9 %. I resultatene
til Wertheim og Fowler spriker andelen anmerkninger mellom Big 4 og øvrige
revisjonsselskap mye. Resultatene deres tyder på at øvrige revisjonsselskap er mer
nøyaktige i sin rapportering knyttet til fortsatt drift i selskap med høy risiko for
konkurs. På grunn av at de ikke ser på selskap som ikke har gått konkurs, er det
derimot vanskelig å konkludere på om øvrige revisorer er mer nøyaktig i sin
rapportering. Resultatene fra vår undersøkelse viser at rapporteringen for
konkursselskap med høy risiko for konkurs etter Altmans Z-score modell er
relativt lik. Derimot når man sammenligner resultatene opp mot selskap som ikke
gikk konkurs, men som hadde høy risiko for konkurs viser resultatene våre at Big
4 revisorer generelt er mer nøyaktige i sin rapportering rundt fortsatt drift.
5.5 Revisjonsselskapenes rapportering sammenlignet med treffprosenten til
konkursprediksjons- og indikatormodellene
Vi vil i dette kapittelet se på revisjonsselskapenes rapportering sammenlignet med
treffprosenten til konkursprediksjonsmodellene og indikator analysene. Vi har
valgt å presentere en oversikt av nøyaktighet, Type I og Type II feil til de ulike
modellene.
Tabell nr. 45: Revisjonsselskapenes rapportering sammenlignet med
treffprosenten til konkursprediksjonsmodellene og indikatoranalysene.
Vi ser at revisor har en bedre treffprosent enn konkursmodellene og
indikatoranalysene, men vi ser at blant annet at gjeldsgrad har en høyere
Nøyaktighet Type I feil Type II feil
Revisors rapportering 91,6 % 57,2 % 7,9 %Altman 61,7 % 53,4 % 38,1 %Ohlson 1 37,4 % 53,5 % 62,7 %Totalkapitalrentabilitet 51,4 % 18,6 % 48,9 %Egenkapitalprosent 83,5 % 38,8 % 16,3 %Gjeldsgrad 93,6 % 92,6 % 5,6 %Likviditetsgrad 87,7 % 74,9 % 11,7 %Arbeidskapital 71,8 % 38,6 % 28,1 %Egenkapitalrentabilitet 70,5 % 68,9 % 29,1 %
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 67
nøyaktighet. Dette er fordi gjeldsgrad har en lav Type II feil, men en betydelig
andel Type I feil. Type I feil påvirker nøyaktigheten i liten grad, fordi den utgjør
så liten del av populasjonen. Det er lett å bli lurt av resultatene på nøyaktighet. Vi
kan derfor ikke bare se på nøyaktighet for å vurdere hvem som er mest treffsikker.
Revisor burde ha en høy nøyaktighetsprosent, men det er ikke alltid slik at
nøyaktighetsprosenten til revisor er høy. En av grunnene til dette kan være at
revisjonsbransjen er preget av kostnadseffektivitet. Det vil si at revisor ikke kan
over-revidere selskapet, fordi det ikke er nok honorar på oppdraget.
For at revisor skal kunne avdekke risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge
årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift, må vi forutsette at
revisor vil benytte de verktøyene som kan bidra til å avdekke risiko. Revisors
handlinger bidrar til å avdekke risiko og revisor kan benytte seg av
konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser for å underbygge sin vurdering.
Konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser kan ikke ta hensyn til slik
tilleggsinformasjon. Vi ser fra tabell nr. 45 er revisor mer treffsikker enn
konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Videre ser vi også at det er en
større andel Type I feil enn Type II feil. Dette begrenser seg ikke bare til
revisorer, men også ved indikatoranalyser og konkursprediksjonsmodeller.
Resultatet viser at revisorene har avgitt en ren beretning som ikke henviser til
noen usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Det innebærer nødvendigvis ikke at
revisorene har gjort noe galt i sin rapportering. Revisor skal ikke gi
regnskapsbrukerne noen garanti for at selskapet ikke går konkurs og kan derfor ha
konkludert riktig i henhold til god revisjonsskikk, selv om dette er en Type I feil i
vår undersøkelse.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 68
6. Konklusjon
Vi vil i dette kapittelet presentere funnene vi har gjort i vår undersøkelse.
- Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i
samsvar med forutsetning om fortsatt drift? -
Undersøkelsens problemstilling fokuserer på noen av revisors viktigste oppgaver,
som er avgjørende for alle regnskapsbrukerne. Undersøkelsen viser at revisor har
gitt anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i 42,8 % av
konkursselskapene. Dersom vi sammenligner vårt resultat opp mot andre studier
på området, så ligger de i underkant av 50 %. Det gir gode indikasjoner på at
norske forhold ikke skiller seg ut fra utenlandske forhold, men vi ser en uheldig
utvikling i revisors konklusjon knyttet til forutsetning om fortsatt drift i perioden.
Revisor ga kun anmerkning til 25,9 % selskap som leverte sitt siste årsregnskap i
2012 og som senere gikk konkurs. Dette anser vi som svært lavt og det bør få
varsellampene til å lyse.
Figur nr. 6: Oversikt over Type I feil, Type II feil og nøyaktighet.
For å svare på problemstillingen må vi ta hensyn til både Type I feil og Type II
feil. Resultatet av undersøkelsen vår er at Type I feil forekommer 57,16 %. Vi ser
en utvikling i at revisor generelt har gitt færre anmerkninger knyttet til
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
90,00%
100,00%
Type I feil Type II feil Nøyaktighet
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 69
forutsetning om fortsatt drift. Resultatene våre viser at revisor har en andel av
Type II feil på 7,95 %. Det er få studier å sammenligne denne feiltypen mot, men
vi mener dette er en akseptabel feilandel. Totalt sett har revisorene en nøyaktighet
på 91,57 % i sin rapportering.
Figur nr. 7: Oversikt Type I feil, Type II feil og nøyaktighet basert på Big 4 og
No Big 4.
Resultatet av vår undersøkelse viser at Big 4 selskap har en nøyaktighetsprosent
på 93,5 i sin konklusjon knyttet til forutsetning om fortsatt drift og øvrige
revisjonsselskap har 90,8 jf. figur 7. Vi mener bruk av
konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser har gitt oss et mer nøyaktig
sammenligningsgrunnlag.
For å gi et direkte svar på problemstillingen, mener vi at revisor ikke avdekker all
risiko som gjør at aksjeselskap kan avlegge årsregnskap i samsvar med
forutsetning om fortsatt drift. Vi ser at revisors anmerkninger knyttet til
forutsetning om fortsatt drift har hatt en uheldig utvikling fra 2005 til 2012. I
diskusjonen trakk vi fram revisors profesjonelle skepsis og revisors profesjonelle
skjønn, der vi diskuterte om disse var med på å avdekke risikoer. Basert på vår
undersøkelse, mener vi at andelen Type I feil er for høy. Vi vet for lite rundt
revisors vurdering av foretakets evne til fortsatt drift og om revisor har konkludert
riktig. Det at revisor har fått Type I feil er ikke ensbetydende med at han har gjort
en feil vurdering, men undersøkelsen vår har ikke hatt nok informasjon til å
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
70,00%
80,00%
90,00%
100,00%
Type I feil Type II feil Nøyaktighet
Big 4 mot No Big 4
Big 4 No Big 4
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 70
vurdere dette. Revisor skal ikke gi regnskapsbrukerne noen garanti for at selskapet
ikke går konkurs og kan derfor ha konkludert riktig i henhold til god
revisjonsskikk.
Vi kan ikke direkte stille spørsmålstegn vedrørende revisors profesjonelle skepsis
og revisors profesjonelle skjønn, men vi mener likevel at andelen av Type I feil
burde vært lavere. Vi ønsker med dette at forutsetning om fortsatt drift skal være
på dagsorden til revisor, noe som vi mener det til enhver tid skal være.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 71
7. Videre undersøkelser
Revisors vurderinger av selskapets evne om forutsetning om fortsatt drift har vært
omtalt i mange studier. Våre resultater fra datamaterialet som er basert på en
åtteårs periode, kan gi mange indikasjoner på hvordan forholdene er i Norge. Vi
skulle ønske at det var flere internasjonale studier som hadde gjort tilsvarende
undersøkelser på selskap som ikke er på børs. Vi synes det er spennende å se om
revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i
samsvar med forutsetning om fortsatt drift.
I undersøkelsen ser vi en utvikling der revisor generelt har gitt færre
anmerkninger knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det kunne vært spennende
for videre undersøkelser å se hvordan revisor har konkludert i arbeidspapirene til
selskapene som har gått konkurs. Arbeidet til revisor er ikke offentlig tilgjengelig,
men dersom taushetsplikten til disse revisorene kunne ha blitt opphevet, ville det
vært med på å gi ny forskning på området om forutsetning om fortsatt drift.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 72
8. Referanselitteratur
Altman, Edward I. 1968. Financial ratios, discriminant analysis and the
prediction of corporate bankruptcy. Journal of Finance, 23: 589–609.
Altman, Edward I. 2002. Revisiting credit scoring models in a basel 2
environment. Credit Ratings, Methodologies, Rationale and Default Risk (vår).
Banken, Kjell og Tor Busch. 1999. Analyse av finansregnskapet, 704. Utgave 1.
Oslo: Tano Aschehoug.
Basu, Sudipta, Lee-Seok Hwang og Ching-Lih Jan. 2001. Differences in
conservatism between Big Eight and non-Big Eight auditors. Working paper,
Emory University (mai).
Carcello, Joseph V. og Zoe-Vonna Palmrose. 1994. Auditor litigation and
modified reporting on bankrupt clients. Journal of accounting research
(desember).
Carson, Elizabeth, Neil L. Fargher, Marshall A. Geiger, Clive S. Lennox, K.
Raghunandan og Marleen Willekens. 2013. Audit reporting for going-concern
uncertainty: A research synthesis. Auditing: A journal of practice & theory (mai):
353–384.
Dalland, Olav. 2012. Metode og oppgaveskriving for studenter, 128–129. Utgave
5. Oslo: Gyldendal.
DeFond, Mark L. Kannan Raghunandan og K. R. Subramanyam 2002. Do non-
audit service fees impair auditor independence? Evidence from going concern
opinion decisions. Journal of Accounting Research (juni): 1247–1274.
Eklund, Trond og Knut Knutsen. 2011. Regnskapsanalyse. Aktiv bruk av
regnskapet. 168. Utgave 8. Oslo: Gyldendal.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 73
Geiger, Marshall A. og Dasaratha V. Rama. 2003. Audit fees, non-audit fees, and
auditor reporting on stressed companies. Auditing: A Journal of Practice &
Theory (sptember): 53–69.
Geiger, Marshall A. og Dasaratha V. Rama. 2006. Audit Firm Size and Going-
Concern Reporting Accuracy. Accounting Horizons, 20 (1): 1–17.
Ghauri, Pervez N. og Kjell Grønhaug. 2010. Research methods in business
studies. Harlow: Financial Times Prentice Hall.
Gjesdal, Frøystein. 1995. Short-term prediction of bankruptcy based on non-
financial indicators. SNF-rapport 48/95. Oslo: Norsk forskningsråd
Gripsrud, Geir, Ulf Henning Olsson og Ragnhild Silkoset. 2004. Metode og
dataanalyse: med fokus på beslutninger i bedrifter. 186. Utgave 2. Kristiansand:
Høyskoleforlaget
Gulden, Bror Petter. 2012a. Den eksterne revisor. Utgave 8. Oslo: Gyldendal.
Gulden, Bror Petter. 2012b. Revisjon teori og metode. Utgave 6. Oslo: Cappelen
Akademiske Forlag.
Johannessen, Asbjørn, Line Christoffersen og Per Arne Tufte. 2011.
Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag. Utgave 3. Oslo: Abstrakt
forlag.
Langli, John Christian. 2010. Årsregnskapet, 686–706. Utgave 9. Oslo:
Gyldendal.
Lennox, Clive. 1999. Are large auditors more accurate than small auditors?
Accounting and business research: 217-227.
Masoon, Khwaja. 2014. The Entrepreneur's Dictionary of business and financial
terms. Partridgepublishing: 27.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 74
Menon, Krishnagopal og David D. Williams. 1994. The insurance hypothesis and
market prices. The Accounting Review (april): 327–342.
Nogler, George E. 1995. The resolution of auditor going concern
opinions. Auditing: A journal of practice & theory (vår): 54–73.
Nogler, George E. 2006. The changing information content of auditor going
concern opinions. Commercial lending review. (januar–februar): 43–47.
Nogler, George E. og Inwon Jang. 2012. Auditor’s going-concern modification
decision in the post-Enron era. Journal of Corporate Accounting and Finance,
23(5): 53–60.
Ohlson, James A. 1980. “Financial Ratios and the Probabilistic Prediction of
Bankruptcy.” Journal of Accounting Research, 18: 109–131.
Proff Forvalt. "Ordliste."
https://www.forvalt.no/public/ordliste/OrdListe.aspx?show_page=a1.html%25E2
%2580%258F Hentet 04. februar 2015.
Raghunandan, Kannan og Dasaratha V. Rama. 1995. Audit reports for companies
in financial distress: Before and after SAS No. 59. Auditing: A Journal of Practice
& Theory (vår): 50–63.
Raghunandan, Kannan og Dasaratha V. Rama. 1999. Auditor resignations and the
market for auditor services. Auditing: A Journal of Practice & Theory (vår): 124–
134.
Simunic, Dan A. 1980. The pricing of audit services: Theory and evidence.
Journal of Accounting Research (vår): 161–190.
Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. Tabell: 03611: Åpnede konkurser, etter
næring (SN94), organisasjonsform, omsetning, sysselsetting og etableringsår (F)
(avslutta serie). Hentet 20. februar 2015.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 75
Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. Tabell: 08563: Åpnede konkurser av AS
og ASA etter aksjekapitalen (kroner) (F). Hentet 20. februar 2015.
Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. Tabell: 09189: Makroøkonomiske
hovedstørrelser. Hentet 20. februar 2015
Weber, Joseph og Michael Willenborg. 2003. Do expert informational
intermediaries add value? Evidence from auditors in microcap IPOs. Journal of
Accounting Research (september): 681–720.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 76
9. Vedlegg
Vedlegg 1: ISA 570 pkt. A2. Hendelser eller forhold som kan skape tvil om
selskapets evne til fortsatt drift
Nedenfor følger noen eksempler på hendelser eller forhold som, enkeltvis eller
samlet, kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Denne
listen er ikke uttømmende, og at ett eller flere av de gitte eksemplene forekommer,
betyr ikke alltid at det foreligger vesentlig usikkerhet.
Finansielle forhold
‐ Nettogjeld eller netto kortsiktig gjeld
‐ Lån på faste vilkår som nærmer seg oppgjørstidspunktet uten at det
foreligger realistisk utsikt til fornyelse eller tilbakebetaling, eller
overdreven bruk av kortsiktige lån for å finansiere langsiktige eiendeler
‐ Indikasjoner på at finansiering vil bli trukket tilbake
‐ Negativ kontantstrøm fra driften indikert i historisk finansiell informasjon
eller i finansiell fremtidsinformasjon
‐ Negative finansielle nøkkeltall
‐ Betydelige tap på driften eller betydelige verdifall på eiendeler som
genererer kontantstrømmer
‐ Forsinket utbetaling av utbytte eller brudd på etablert utbyttepraksis
‐ Manglende evne til å betale kreditorer ved forfall
‐ Manglende evne til å oppfylle betingelsene i låneavtaler
‐ Leverandører endrer betingelser fra kredittsalg til kontant ved levering
‐ Manglende evne til finansiering av nødvendig utvikling av nye produkter
eller andre nødvendige investeringer
Driftsrelaterte forhold
‐ Ledelsen har til hensikt å avvikle selskapet eller la virksomheten opphøre
‐ Tap av nøkkelpersonell uten at de blir erstattet
‐ Tap av vesentlig marked, nøkkelkunde(r), franchise, lisens eller
hovedleverandør(er)
‐ Problemer med arbeidskraft
‐ Problemer med tilgang på viktige innsatsfaktorer
‐ Inntreden av en svart fremgangsrik konkurrent i markedet
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 77
Andre forhold
‐ Manglende overholdelse av egenkapitalkrav eller andre lovkrav
‐ Pågående rettssaker mot selskapet eller reguleringsprosess fra
myndighetene som, hvis de vinner fram, kan medføre krav mot selskapet
som det er usannsynlig at selskapet kan oppfylle
‐ Endringer i lovgivning eller politiske vedtak som forventes å få negativ
virkning for selskapet
‐ Manglende forsikring eller underforsikring for katastrofer som inntreffer
Betydningen av disse hendelsene eller forholdene kan ofte kompenseres av andre
faktorer. For eksempel kan virkningen av at en selskap ikke er i stand til å
gjennomføre normal tilbakebetaling av gjeld, oppveies av ledelsens planer om a
opprettholde tilstrekkelige kontantstrømmer på andre måter, for eksempel
gjennom avhendelse av eiendeler, endring av tilbakebetalingsplaner for lån eller
ved å innhente mer kapital. Tilsvarende kan tap av en hovedleverandør oppveies
av at en alternativ leverandør er tilgjengelig.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 78
Vedlegg 2: Variabel liste fra Stata
Item nr. Variabel i Stata Forklaringstekst
cid orgnr Organisasjonsnummer
yr aar Årstall
item_6 Foretaksform Foretaks form
item_7 Startdato Startdato
item_8 Avslutningsdato Avslutningsdato
item_9 Salgsinntekt Salgsinntekt
item_10 Annen driftsinntekt Annen driftsinntekt
item_11 Sum Driftsinntekter Sum driftsinntekter
item_17 Tap på fordringer Tap på fordringer
item_19 Driftsresultat Driftsresultat
item_30 Annen rentekostnad Annen rentekostnad
item_33 res_for_skatt Ordinært resultat før skattekostnad
item_34 Skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat
item_35 res Ordinært resultat
item_39 aarsres Årsresultat
item_40 konsernbidrag Konsernbidrag
item_41 utbytte Utbytte
item_63 Sum_AM Sum Anleggsmidler
item_64 Varer Varer
item_65 Kundefordringer Kundefordringer
item_69 fordringer Fordringer
item_76 Bankinnskudd Bankinnskudd, kontanter o.l.
item_78 Sum_OM Sum omløpsmidler
item_79 selskapskapital Selskapskapital
item_80 egne_aksjer Egne aksjer
item_81 overkursfond Overkursfond
item_82 innskutt_EK Sum innskutt egenkapital
item_83 fond_for_vurderingsforskjeller Fond for vurderingsforskjeller
item_84 reservefond Reservefond
item_85 annen_EK Annen egenkapital
item_86 opptjent_EK Opptjent egenkapital
item_87 Sum_EK Sum egenkapital
item_94 Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld til kredittinstitusjoner
item_98 Sum annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld
item_105 utbytte2 Utbytte
item_109 Sum Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld
item_113 Antall ansatte Antall ansatte
item_115 Revisors honorar Revisors honorar
item_117 Lite/stort firma Lite/stort firma
item_118 Resultatgrad Resultatgrad
item_119 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1
item_120 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 79
Item nr. Variabel i Stata Forklaringstekst
item_121 Soliditet Soliditet
item_122 Gjeldsgrad Gjeldsgrad
item_123 Rentedektningsgrad Rente dekningsgrad
item_126 Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet
item_127 Totalkapitalrentabilitet Totalkapitalrentabilitet
item_502 Selskapsnavn Selskapsnavn
item_11102 K_Bransjekoder Bransjekoder
item_11103 K_Bransjekoder_niva_2 Bransjekoder nivå 2
item_13405 K_Ant_ansatte Antall ansatte
item_13410 Revisors_organisasjonsnummer Revisors organisasjonsnummer
item_13411 Revisors_navn Revisors navn
item_13420 Selskapsalder Selskapsalder
item_13421 Etableringsaar Etableringsår
item_14502 Konsern_ID Konsern ID
item_14503 er_morselskap er morselskap
item_14504 er_datterselskap er datterselskap
item_14505 er_felleskontrolert er felleskontrollert
item_14506 er_tilknyttet_selskap er tilknyttet selskap
item_14507 er_uavhengig er uavhengig
item_15401 OBI_org OBI CID
item_15402 K_Selskapsnavn Selskapsnavn
item_15404 Siste_observasjons_maaned Siste observasjons måned
item_17001 Oslo_Bors_noteringsstatus Oslo Børs noteringsstatus
item_17002 noteringsstatus Oslo Børs and Oslo Axess
_merge Matche fil fra CCGR på orgnr.
revid revid Revidert med 1-6 for big
rev_orgnr rev_orgnr Organisasjonsnummer revisor
revid_str revid_str Revisor
regdato regdato Dato registrert i BRREG
foform foform Organisasjonsform (eniro, så exp)
rev_navn_en rev_navn_en Revisor navn
rev_ber_ok_en rev_ber_ok_en Revisjonsberetning. OK
rev_ber_ikke_levert rev_ber_ikke levert Revisjonsberetning ikke levert
rev_af rev_af Revisjonshonorar (kr 1000)
rev_naf rev_naf Honorar tilleggstjenester (kr 1000)
big big De seks største
big4 big4 Big4
big5 big5 Big5
big6 big6 Big6
rev_enk rev_enk Revisjonsselskap er ENK
ind_b2 ind_b2 Bransje 2, 2 siffer
ind_b3 ind_b3 Bransje 2, 3 siffer
ind_h2 ind_h2 Bransje 1, 2 siffer
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 80
Item nr. Variabel i Stata Forklaringstekst
ind_h3 ind_h3 Bransje 1, 3 siffer
ind_hng ind_hng Næringshovedgruppe
dato_stift dato_stift Dato stift
dato_fravalg dato_fravalg Dato fravalgt
treff_type treff_type Treff type
fravalg_aar fravalg_aar Fravalgts år
etab_uten_rev etab_uten_rev Etablert uten revisor
unik_revid unik_revid Teller 1-n per revisjonsfirma per år
ba00 ba00 Normal beretning
ba20 ba20 Fravalgt revisor
bc00 bc00 Revisorberetning ikke levert
f10 f10 Svakheter/manglende dokumentasjon og internkontroll
f20 f20 Forbehold om usikkerhet vedr fortsatt drift
f30 f30 Forbehold om tapt aksjekapital
f40 f40 Årsregnskapet, slik det foreligger bør ikke fastsettes som selskapets årsregnskap
f50 f50 Usikkerhet ved verdisetting av eiendeler
f60 f60 Revisor kan ikke uttale seg om årsregnskapet og årsberetningen
f70 f70 Fjorårets årsregnskap er ikke revidert av nåværende revisor, IB kan ikke verifiseres
f80 f80 Uenighet med ledelse, regnskapsprinsipp/estimat
f90 f90 Regnskapsfører har ikke tilfredsstilt kravene, og gir et misvisende bilde av årsregnskapet
f100 f100 Andre forbehold ikke nevnt annet sted
p10 p10 Ulovlig lån/provisjoner til aksjonær, ledende personer eller ansatte
p20 p20 Årsregnskapet er ikke avgitt innen lovens frist
p30 p30 Presisering om usikkerhet vedrørende fortsatt drift
p40 p40 Skattetrekk ikke behandlet i samsvar med bestemmelser
p50 p50 Selskapet har tvistesak gående
p60 p60 Selskapet har ervervet egne aksjer i strid med aksjeloven
p70 p70 Selskapets eiendeler er ikke overført til selskapet
p80 p80 Andre presiseringer ikke nevnt annet sted
p90 p90 Presisering om tapt aksjekapital
p100 p100 Ny beretning etter at tidligere beretning er tilbakekalt
match_rev_ber Matche rev.beretninger og orgnr.
REDAT REDAT Selskapet har gått konkurs
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 81
Item nr. Variabel i Stata Forklaringstekst
match_konkurs Matche konkurser og orgnr.
rentabilitet Rentabilitet
likviditetsgrad1 Likviditetsgrad1
EKrentabilitet Egenkapitalrentabilitet
gjeld Gjeld
TLTA TLTA
eiendeler Eiendeler
NITA NITA
FUTL FUTL
OENEG OENEG
arbeidskapital Arbeidskapital
WCTA WCTA
GNP_price_level_index GNP price level index
SIZE SIZE
CHIN CHIN
CLCA CLCA
INTWO INTWO
ohlson_m1 Ohlson m1
ohlson_m2 Ohlson m2
ohlson_m3 Ohlson m3
konsernbidrag_altman Konsernbidrag Altman
totalkapital Totalkapital
tilbakeholdt_overskudd Tilbakeholdt overskudd
pos_tilbakeholdt_overskudd Pos tilbakeholdt overskudd
X1 X1
X2 X2
X3 X3
X4 X4
X5 X5
Z_score Z score
Altman_boer_gaa_konkurs Altman bør gå konkurs
Altman_fare_for_konkurs Altman fare for konkurs
Altman_lav_risiko_for_konkurs Altman lavrisiko for konkurs
Going_concern Going concern (anmerkning)
test Test
antall_selskap_peraar Siste regnskapsår
org1 Org1
tap Tap
res_et_arr_for Resultat et år tidligere
no_big4 No big4
O_score1 O score1
O_score2 O score2
O_score3 O score3
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 82
Item nr. Variabel i Stata Forklaringstekst
P_m1_over P m1 over
P_m1_under P m1 under
P_m2_over P m2 over
P_m2_under P m2 under
P_m3_over P m3 over
P_m3_under P m3 under
totalkapitalrent Totalkapitalrent
EK_rent Egnekapitalrentabilitet
Gjeldsgrad_riktig Gjeldsgrad riktig
EK_prosent Egenkapitalprosent
totkaprent_hoy Totalkapitalrentabilitet høy
totkaprent_fare Totalkapitalrentabilitet fare
totkaprent_lav Totalkapitalrentabilitet lav
EK_prosent_hoy EK prosent høy
EK_prosent_fare EK prosent fare
EK_prosent_lav EK prosent lav
Gjeldsgrad_hoy Gjeldsgrad høy
Gjeldsgrad_fare Gjeldsgrad fare
Gjeldsgrad_lav Gjeldsgrad lav
likv1_hoy Likviditetsgrad1 høy
likv1_fare Likviditetsgrad1 fare
likv1_lav Likviditetsgrad1 lav
arbkap_hoy Arbeidskapital høy
arbkap_fare Arbeidskapital fare
ekrent_hoy1 Egenkapitalrentabilitet høy1
ekrent_fare1 Egenkapitalrentabilitet fare1
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 83
Vedlegg 3: Stata framgang og nødvendig informasjon fra do fil
Steg 1: Alle selskap som ikke har gått konkurs
use "C:\Users\jguren\Desktop\STATA filer\Datautrekk_CCGR.DTA"
*Vi endrer navn på variabler
rename cid orgnr
label variable org organisasjonsnummer
rename yr aar
label variable aar aarstall
rename item_6 Foretaksform
label variable Foretaksform Foretaksform
rename item_7 Startdato
label variable Startdato Startdato
rename item_8 Avslutningsdato
label variable Avslutningsdato Avslutningsdato
rename item_9 Salgsinntekt
label variable Salgsinntekt Salgsinntekt
rename item_10 Annen_driftsinntekt
label variable Annen_driftsinntekt Annen_driftsinntekt
rename item_11 Sum_Driftsinntekter
label variable Sum_Driftsinntekter Sum_Driftsinntekter
rename item_17 Tap_på_fordringer
label variable Tap_på_fordringer Tap_på_fordringer
rename item_19 Driftsresultat
label variable Driftsresultat Driftsresultat
rename item_30 Annen_rentekostnad
label variable Annen_rentekostnad Annen_rentekostnad
rename item_33 res_for_skatt
label variable res_for_skatt resultat_for_skatt
rename item_34 Skattekostnad
label variable Skattekostnad Skattekostnad
rename item_35 res
label variable res resultat
rename item_39 aarsres
label variable aarsres aarsresultat
rename item_63 Sum_AM
label variable Sum_AM Sum_Anleggsmidler
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 84
rename item_64 Varer
label variable Varer Varer
rename item_65 Kundefordringer
label variable Kundefordringer Kundefordringer
rename item_69 fordringer
label variable fordringer fordringer
rename item_78 Sum_OM
label variable Sum_OM Sum_omlopsmidler
rename item_87 Sum_EK
label variable Sum_EK Sum_egenkapital
rename item_94 Gjeld_til_kredittinstitusjoner
label variable Gjeld_til_kredittinstitusjoner Gjeld_til_kredittinstitusjoner
rename item_98 Sum_annen_langsiktig_gjeld
label variable Sum_annen_langsiktig_gjel Sum_annen_langsiktig_gjel
rename item_109 Sum_Kortsiktig_gjeld
label variable Sum_Kortsiktig_gjeld Sum_Kortsiktig_gjeld
rename item_113 Antall_ansatte
label variable Antall_ansatte Antall_ansatte
rename item_115 Revisors_honorar
label variable Revisors_honorar Revisors_honorar
rename item_117 Litestort_firma
label variable Litestort_firma Litestort_firma
rename item_118 Resultatgrad
label variable Resultatgrad Resultatgrad
rename item_119 Likviditetsgrad_1
label variable Likviditetsgrad_1 Likviditetsgrad_1
rename item_120 Likviditetsgrad_2
label variable Likviditetsgrad_2 Likviditetsgrad_2
rename item_121 Soliditet
label variable Soliditet Soliditet
rename item_122 Gjeldsgrad
label variable Gjeldsgrad Gjeldsgrad
rename item_123 Rentedektningsgrad
label variable Rentedektningsgrad Rentedektningsgrad
rename item_126 Egenkapitalrentabilitet
label variable Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet
rename item_127 Totalkapitalrentabilitet
label variable Totalkapitalrentabilitet Totalkapitalrentabilitet
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 85
rename item_502 Selskapsnavn
label variable Selskapsnavn Selskapsnavn
rename item_11102 K_Bransjekoder
rename item_11103 K_Bransjekoder_niva_2
rename item_13405 K_Ant_ansatte
label variable K_Ant_ansatte K_Ant_ansatte
rename item_13410 Revisors_organisasjonsnummer
label variable Revisors_organisasjonsnummer Revisors_organisasjonsnummer
rename item_13411 Revisors_navn
label variable Revisors_navn Revisors_navn
rename item_13420 Selskapsalder
label variable Selskapsalder Selskapsalder
rename item_13421 Etableringsaar
label variable Etableringsaar Etableringsaar
rename item_15401 OBI_org
label variable OBI_org OBI_org
rename item_15402 K_Selskapsnavn
label variable K_Selskapsnavn K_Selskapsnavn
rename item_15404 Siste_observasjons_maaned
label variable Siste_observasjons_maaned Siste_observasjons_maaned
rename item_14502 Konsern_ID
label variable Konsern_ID Konsern_ID
rename item_14503 er_morselskap
label variable er_morselskap er_morselskap
rename item_14504 er_datterselskap
label variable er_datterselskap er_datterselskap
rename item_14505 er_felleskontrolert
label variable er_felleskontrolert er_felleskontrolert
rename item_14506 er_tilknyttet_selskap
label variable er_tilknyttet_selskap er_tilknyttet_selskap
rename item_14507 er_uavhengig
label variable er_uavhengig er_uavhengig
rename item_17001 Oslo_Bors_noteringsstatus
label variable Oslo_Bors_noteringsstatus Oslo_Bors_noteringsstatus
rename item_17002 noteringsstatus
label variable noteringsstatus noteringsstatus
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 86
*Vi importerer fil fra CCGR inn i datamaterialet
merge m:m orgnr using "C:\Users\jguren\Desktop\STATA filer\Klargjort
fil\Utbytt_fra_ccgr.DTA"
*Vi endrer navn på variabler fra CCGR
rename item_40 konsernbidrag
rename item_41 utbytte
rename item_76 Bankinnskudd
rename item_79 selskapskapital
rename item_80 egne_aksjer
rename item_81 overkursfond
rename item_82 innskutt_EK
rename item_83 fond_for_vurderingsforskjeller
rename item_84 reservefond
rename item_85 annen_EK
rename item_86 opptjent_EK
rename item_87 sum_EK
rename item_105 utbytte2
*Vi sletter år fra 1994 til 2002
drop if aar == 1994
drop if aar == 1995
drop if aar == 1996
drop if aar == 1997
drop if aar == 1998
drop if aar == 1999
drop if aar == 2000
drop if aar == 2001
drop if aar == 2002
*Vi importerer fil fra Experian med revisjonsberetningsdata inn i datamaterialet
merge m:m orgnr using "C:\Users\jguren\Desktop\STATA
filer\Revisjonsberetninger_Experian.dta", generate(match_rev_ber) force
*Vi importerer fil fra Experian med konkursdata inn i datamaterialet
merge m:m orgnr using "C:\Users\jguren\Desktop\STATA
filer\Konkursdata_Experian_ryddet.dta", generate(match_konkurs) force
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 87
*Vi velger kun aksjeselskap
keep if Foretaksform == "'AS'"
*Vi velger alle selskap som ikke har gått konkurs
drop if match_konkurs == 3
*Vi gjennomgår Big4 sine organisasjonsnummer
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 873219122
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 884539692
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 889130512
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 947561359
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 971579498
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 971606711
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 971629436
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 971690887
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 971953470
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 972120669
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 972142727
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 972946923
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973076736
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973076744
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973120042
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973159380
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973159437
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 974071843
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 974074427
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 974124661
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 975944506
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 976389387
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 979540442
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 979873247
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 980211282
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 981649540
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 981652045
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 981695488
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 984328796
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 984539231
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 984539282
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 88
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 987009713
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 990985626
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 994116177
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 997459709
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 873091592
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 877356752
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 889656972
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 897218712
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 935174627
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 962066321
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 965817468
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 972021393
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973088351
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973088386
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973088408
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973088416
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973091603
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973091638
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973091646
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973123351
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973159607
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973159631
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 973170139
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 974121409
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 974279223
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 976272196
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 977175151
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 979963874
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 984085419
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 984688717
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 989862332
replace big4 = 1 if Revisors_organisasjonsnummer == 992158506
*Vi lager no_big4 variable
gen no_big4 = 0
replace no_big4 = 1 if big4 <=0
replace no_big4 = 1 if big4 ==.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 89
*Vi lager variabler
gen gjeld
=Sum_Kortsiktig_gjeld+Sum_annen_langsiktig_gjeld+Gjeld_til_kredittinstitusjoner
gen totalkapital =Sum_EK+gjeld
gen arbeidskapital =Sum_OM-Sum_Kortsiktig_gjeld
gen eiendeler =Sum_OM+Sum_AM
*Vi lager indikatorer
gen rentabilitet=aarsres/(Sum_AM+Sum_OM)
gen likviditetsgrad1=Sum_OM/Sum_Kortsiktig_gjeld
gen EKrentabilitet=aarsres/(Sum_EK)
gen totalkapitalrent = ((aarsres+ Annen_rentekostnad)/ totalkapital)*100
gen EK_rent = (aarsres/ Sum_EK)*100
gen Gjeldsgrad_riktig = (gjeld/Sum_EK)
gen EK_prosent = (Sum_EK/ totalkapital)*100
*Vi lager Altman indikatoren
gen konsernbidrag_altman = konsernbidrag
replace konsernbidrag_altman = 0 if konsernbidrag_altman
gen tilbakeholdt_overskudd =res+konsernbidrag_altman+utbytte
gen pos_tilbakeholdt_overskudd =tilbakeholdt_overskudd >0
replace tilbakeholdt_overskudd = 0 if pos_tilbakeholdt_overskudd <1
gen X1 =arbeidskapital/eiendeler
gen X2 =tilbakeholdt_overskudd/eiendeler
gen X3 =Driftsresultat/eiendeler
gen X4 =Sum_EK/gjeld
gen X5 =Salgsinntekt/totalkapital
gen Z_score = 0.717*X1 + 0.847*X2 + 3.107*X3 + 0.420*X4 + 0.998*X5
*Risikoklasse indikator Altman, ref. kapittel 4.2.1
gen Altman_boer_gaa_konkurs = 0
replace Altman_boer_gaa_konkurs = 1 if Z_score <1.23
gen Altman_fare_for_konkurs = 0
replace Altman_fare_for_konkurs = 1 if (Z_score>1.23) & (Z_score<2.9)
gen Altman_lav_risiko_for_konkurs = 0
replace Altman_lav_risiko_for_konkurs = 1 if Z_score >2.9
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 90
*Vi lager Ohlson indikatoren
gen GNP_price_level_index = 0
sort orgnr aar
by orgnr: replace GNP_price_level_index = 100.00 if aar == 2005
by orgnr: replace GNP_price_level_index = 108.78 if aar == 2006
by orgnr: replace GNP_price_level_index = 112.10 if aar == 2007
by orgnr: replace GNP_price_level_index = 123.81 if aar == 2008
by orgnr: replace GNP_price_level_index = 117.37 if aar == 2009
by orgnr: replace GNP_price_level_index = 124.37 if aar == 2010
by orgnr: replace GNP_price_level_index = 132.77 if aar == 2011
by orgnr: replace GNP_price_level_index = 137.24 if aar == 2012
sort orgnr aar
gen org1 = 0
replace org1 = aar if orgnr[_n] != orgnr[_n+2]
gen tap = 1 if aarsres<=0
replace tap = 0 if aarsres>=0
by orgnr: gen res_et_arr_for = res[_n-1]
sort orgnr aar
gen SIZE = log(eiendeler/GNP_price_level_index)
gen TLTA =gjeld/Sum_EK
gen WCTA = arbeidskapital/eiendeler
gen CLCA = Sum_Kortsiktig_gjeld/Sum_OM
gen OENEG =0
replace OENEG =1 if gjeld>eiendeler
gen NITA =aarsres/eiendeler
gen FUTL =Driftsresultat/gjeld
gen INTWO = 0
replace INTWO = 1 if orgnr[_n] == orgnr[_n-1] & orgnr[_n] == orgnr[_n-2] & res[_n-1]
< 0 & res[_n-2] < 0
gen CHIN = 0
replace CHIN = (res-res[_n-1])/(res+res[_n-1])
*Ohlson utforming modell 1
gen ohlson_m1 = -1.32 - (0.407*SIZE) + (6.03*TLTA) - (1.43*WCTA) +( 0.757*CLCA)
- (2.37*NITA) - (1.83*FUTL) + (0.285*INTWO) - (1.72*OENEG) - (0.521*CHIN)
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 91
*Ohlson utforming modell 2
gen ohlson_m2 = 1.84 - (0.519*SIZE) + (4.76*TLTA) - (1.71*WCTA) - (0.297*CLCA) -
(2.74*NITA) - (2.18*FUTL) - (0.780*INTWO) - (1.98*OENEG) - (0.4218*CHIN)
*Ohlson utforming modell 3
gen ohlson_m3 = 1.13 - (0.478*SIZE) + (5.29*TLTA) - (0.990*WCTA) +
(0.062*CLCA) - (4.62*NITA) - (2.25*FUTL) - (0.521*INTWO) - (1.91*OENEG) +
(0.212*CHIN)
*Ohlson oppsett
gen O_score1 = (exp(ohlson_m1))/(1+exp(ohlson_m1))
gen O_score2 = (exp(ohlson_m2))/(1+exp(ohlson_m2))
gen O_score3 = (exp(ohlson_m3))/(1+exp(ohlson_m3))
*Risikoklasse indikator Ohlson, ref. kapittel 4.2.2
gen P_m1_over = 1 if O_score1 > 0.5
gen P_m1_under = 1 if O_score1 < 0.5
gen P_m2_over = 1 if O_score2 > 0.5
gen P_m2_under = 1 if O_score2 < 0.5
gen P_m3_over = 1 if O_score3 > 0.5
gen P_m3_under = 1 if O_score3 < 0.5
*Vi lager variabel på anmerkning knyttet til fortsatt drift
sort orgnr
by orgnr: gen Going_concern = p30 + p90 + f20 + f30
sort Going_concern
sum Going_concern, detail
sort orgnr aar
gen test = 0
replace test = Going_concern if orgnr[_n] != orgnr[_n+1]
sort test
sort orgnr aar
*Vi lager revisjonsberetnings tabell, ref. kapittel 4.1
sort orgnr aar
gen antall_selskap_peraar = 0
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 92
replace antall_selskap_peraar = aar if orgnr[_n] != orgnr[_n+1]
sort aar antall_selskap_peraar ba00 big4
sort aar antall_selskap_peraar p30 big4
sort aar antall_selskap_peraar p80 big4
sort aar antall_selskap_peraar p90 big4
sort aar antall_selskap_peraar f40 big4
sort aar antall_selskap_peraar f60 big4
sort aar antall_selskap_peraar f90 big4
sort aar antall_selskap_peraar Going_concern big4
sort aar antall_selskap_peraar big4
*Sletter år som vi ikke skal se på
drop if aar == 2003
drop if aar == 2004
drop if aar == 2013
**Vi lager indikatoranalyser ref. kapitel 4.3
* Egenkapitalprosent ref. kapitel 4.3.1
gen EK_prosent_hoy = 1 if EK_prosent <3
gen EK_prosent_fare = 1 if EK_prosent >3.01 & EK_prosent <8.99
gen EK_prosent_lav = 1 if EK_prosent >9
*Gjeldsgrad ref. kapitel 4.3.2
gen Gjeldsgrad_hoy = 1 if Gjeldsgrad_riktig >20
gen Gjeldsgrad_fare = 1 if Gjeldsgrad_riktig <19.99 & Gjeldsgrad_riktig >8
gen Gjeldsgrad_lav = 1 if Gjeldsgrad_riktig <7.99
*Likviditetsgrad1 ref. kapitel 4.3.3
gen likv1_hoy = 1 if likviditetsgrad1 <0.5
gen likv1_fare = 1 if likviditetsgrad1 >0.51 & Likviditetsgrad_1 <0.99
gen likv1_lav = 1 if likviditetsgrad1 >1
*Arbeidskapital ref. kapitel 4.3.4
gen arbkap_hoy = 1 if arbeidskapital <0
gen arbkap_fare = 1 if arbeidskapital >0
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 93
*Totalkapitalrentabilitet ref. kapitel 4.3.5
gen totkaprent_hoy = 1 if totalkapitalrent <1
gen totkaprent_fare = 1 if totalkapitalrent >1.01 & totalkapitalrent <5.99
gen totkaprent_lav = 1 if totalkapitalrent >6
*Egenkapitalrentabilitet ref. kapitel 4.3.6
gen ekrent_hoy1 = 1 if EK_rent <0
gen ekrent_fare1 = 1 if EK_rent >0
Steg 2: Siste årsregnskap for konkurser
Vi benyttet samme fil som i steg 1, men vi gjør en vesentlig endring. Vi velger å bruke
kommandoen keep if match_konkurs == 3, fremfor å bruke drop if match_konkurs == 3
Steg 3: Beregning av nøyaktighet, Type I- og Type II feil
**Nøyaktighet
prtesti 440451 0.9350 1091576 0.9079
*Altman
prtesti 177989 0.9070 407514 0.8647
*Ohlson 1
prtesti 279946 0.9409 677633 0.9176
*Ohlson 2
prtesti 269874 0.9478 662944 0.9282
*Ohlson 3
prtesti 283413 0.9482 690620 0.9284
*Totalkapitalrentabilitet
prtesti 217959 0.9010 535790 0.8645
*Egenkapitalprosent
prtesti 65665 0.7440 190300 0.6797
*Gjeldsgrad
prtesti 26300 0.9049 59325 0.8697
*Likviditetsgrad
prtesti 65872 0.8643 165635 0.8010
*Arbeidskapital
prtesti 122296 0.8735 309747 0.8184
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 94
*Egenkapitalrentabilitet
prtesti 65665 0.9243 190300 0.9051
**Type I feil
prtesti 1681 0.5669 6965 0.5728
*Altman
prtesti 749 0.5109 2742 0.4909
*Ohlson 1
prtesti 1062 0.7370 4194 0.7492
*Ohlson 2
prtesti 1044 0.7436 4156 0.7595
*Ohlson 3
prtesti 1078 0.7384 4250 0.7469
*Totalkapitalrentabilitet
prtesti 1325 0.5347 5187 0.5277
*Egenkapitalprosent
prtesti 688 0.3922 2930 0.3911
*Gjeldsgrad
prtesti 152 0.6580 574 0.6515
*Likviditetsgrad
prtesti 323 0.4125 1357 0.4034
*Arbeidskapital
prtesti 814 0.4583 3399 0.4544
*Egenkapitalrentabilitet
prtesti 677 0.6972 2598 0.6990
**Type II feil
prtesti 437486 0.0616 1079416 0.0867
*Altman
prtesti 176523 0.0896 401928 0.1304
*Ohlson 1
prtesti 278505 0.0556 672035 0.0768
*Ohlson 2
prtest i268470 0.0485 657472 0.0661
*Ohlson 3
prtesti 281953 0.0482 684930 0.0660
*Totalkapitalrentabilitet
prtesti 215481 0.0940 525961 0.1282
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 95
*Egenkapitalprosent
prtesti 63911 0.2522 182808 0.3174
*Gjeldsgrad
prtesti 26069 0.0901 58444 0.1224
*Likviditetsgrad
prtesti 65089 0.1324 162271 0.1948
*Arbeidskapital
prtesti 120520 0.1216 302267 0.1749
*Egenkapitalrentabilitet
prtesti 127154 0.0710 306355 0.0876
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 96
Vedlegg 4: Framgangsmåte vedrørende undersøkelsen av revisjonsberetningene
Vi har valgt å kopiere de aktuelle variablene over i Excel, slik at det var lettere å
håndtere. Ved hjelp av filter funksjonen i Excel fikk vi god oversikt. Vi hadde
filteret på variabelen "antall_selskap_peraar", slik at vi fikk kun siste regnskapsår
for selskapet før det gikk konkurs. Hvis vi ikke hadde tatt på dette filteret, ville vi
fått med samme selskap flere ganger. Vi ville altså fått alle beretningene fram til
konkurs som skjedde i perioden 2005 til 2012.
Sorteringen ble deretter utført på anmerkningstype fra revisor.
Vedlegg 5: Tilbakeholdt overskudd til Altman formel
Forklaring til Altmans formel X2:
X2 = Tilbakeholdt overskudd/Totale eiendeler
Selskapets resultat presenteres i resultatregnskapet. Resultatet gir
regnskapsbrukerne informasjon om inntektene er større enn kostnadene, i løpet av
året. Disponering av resultatet kommer i bunnen av resultatregnskapet og blir
påvirket av utbytte og konsernbidrag.
Utbytte er en utdeling av kapital til selskapets eiere. Dette kan kun gjennomføres
hvis selskapet har en forsvarlig egenkapital, slik at det ikke skaper risiko for
forutsetning om fortsatt drift.
Selskapet kan motta eller avgi konsernbidrag fra/til et annet selskap i konsernet.
Konsernet fungerer som en økonomisk enhet. Det vil si at kapitalen kan flyttes
internt i konsernet for å dekke opp eventuelt underskudd eller for å tilføre et annet
selskap kapital. Dette kan kun gjennomføres hvis selskapet har en forsvarlig
egenkapital, slik at det ikke skaper risiko for forutsetning om fortsatt drift.
Vi har tolket tilbakeholdt overskudd slik:
Resultat – konsernbidrag – utbytte = tilbakeholdt overskudd > 0
For selskap som har negativt tilbakeholdt overskudd får 0 som verdi.
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 97
Vedlegg 6: Resultater
6.1 Revisjonsberetningen
6.1.1 Urene revisjonsberetninger
0,0 %
10,0 %
20,0 %
30,0 %
40,0 %
50,0 %
60,0 %
70,0 %
80,0 %
Ren Uren Andel av FD
Revisjonsberetninger
Selskaper som ikke har gått konkurs Konkursselskaper
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 148 724 45 083 103 641 39 587 8 538 31 049 26,6 % 18,9 % 30,0 %2006 171 985 51 158 120 827 44 066 9 413 34 653 25,6 % 18,4 % 28,7 %2007 183 330 53 409 129 921 47 547 9 914 37 633 25,9 % 18,6 % 29,0 %2008 191 095 56 401 134 694 43 928 10 599 33 329 23,0 % 18,8 % 24,7 %2009 194 767 58 104 136 663 51 217 11 262 39 955 26,3 % 19,4 % 29,2 %2010 199 598 58 628 140 970 53 621 11 607 42 014 26,9 % 19,8 % 29,8 %2011 206 084 58 638 147 446 57 364 11 196 46 168 27,8 % 19,1 % 31,3 %2012 221 319 56 065 165 254 70 651 7 772 62 879 31,9 % 13,9 % 38,0 %
Sum 1 516 902 437 486 1 079 416 407 981 80 301 327 680 26,9 % 18,4 % 30,4 %
Urene revisjonsberetninger Selskaper som ikke har gått
konkurs Uren beretning Andel av uren beretning i
selskaper som ikke har gått konkurs
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 1 303 228 1 075 82,8 % 80,3 % 83,4 %2006 1 667 328 1 339 1 245 232 1 013 74,7 % 70,7 % 75,7 %2007 2 834 545 2 289 1 923 326 1 597 67,9 % 59,8 % 69,8 %2008 2 318 460 1 858 1 524 301 1 223 65,7 % 65,4 % 65,8 %2009 2 214 450 1 764 1 405 262 1 143 63,5 % 58,2 % 64,8 %2010 2 039 412 1 627 1 244 223 1 021 61,0 % 54,1 % 62,8 %2011 1 819 362 1 457 932 177 755 51,2 % 48,9 % 51,8 %2012 661 124 537 245 60 185 37,1 % 48,4 % 34,5 %
Sum 15 125 2 965 12 160 9 821 1 809 8 012 64,9 % 61,0 % 65,9 %
Urene revisjonsberetninger Konkurser Uren beretning Andel av uren beretning i
selskaper som har gått konkurs
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 98
6.1.2 Konkursselskaps revisjonsberetninger med presisering
6.1.3 Konkursselskaps revisjonsberetninger med forbehold
6.1.4 Konkursselskaps revisjonsberetninger med negativ konklusjon
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 951 179 772 60,5 % 63,0 % 59,9 %2006 1 667 328 1 339 921 191 730 55,2 % 58,2 % 54,5 %2007 2 834 545 2 289 1 415 256 1 159 49,9 % 47,0 % 50,6 %2008 2 318 460 1 858 1 075 216 859 46,4 % 47,0 % 46,2 %2009 2 214 450 1 764 1 036 202 834 46,8 % 44,9 % 47,3 %2010 2 039 412 1 627 910 178 732 44,6 % 43,2 % 45,0 %2011 1 819 362 1 457 681 142 539 37,4 % 39,2 % 37,0 %2012 661 124 537 206 47 159 31,2 % 37,9 % 29,6 %
Sum 15 125 2 965 12 160 7 195 1 411 5 784 47,6 % 47,6 % 47,6 %
Revisjonsberetninger med presiseringer Konkurser Uren beretning Andel av presiseringer i
selskaper som har gått konkurs
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 256 36 220 16,3 % 12,7 % 17,1 %2006 1 667 328 1 339 273 37 236 16,4 % 11,3 % 17,6 %2007 2 834 545 2 289 456 66 390 16,1 % 12,1 % 17,0 %2008 2 318 460 1 858 411 77 334 17,7 % 16,7 % 18,0 %2009 2 214 450 1 764 334 58 276 15,1 % 12,9 % 15,6 %2010 2 039 412 1 627 307 40 267 15,1 % 9,7 % 16,4 %2011 1 819 362 1 457 218 29 189 12,0 % 8,0 % 13,0 %2012 661 124 537 36 13 23 5,4 % 10,5 % 4,3 %
Sum 15 125 2 965 12 160 2 291 356 1 935 15,1 % 12,0 % 15,9 %
Revisjonsberetninger med forbehold Konkurser Uren beretning Andel av konklusjon med
forbehold i selskaper som har gått konkurs
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 27 6 21 1,7 % 2,1 % 1,6 %2006 1 667 328 1 339 9 - 9 0,5 % 0,0 % 0,7 %2007 2 834 545 2 289 11 - 11 0,4 % 0,0 % 0,5 %2008 2 318 460 1 858 5 1 4 0,2 % 0,2 % 0,2 %2009 2 214 450 1 764 7 - 7 0,3 % 0,0 % 0,4 %2010 2 039 412 1 627 7 - 7 0,3 % 0,0 % 0,4 %2011 1 819 362 1 457 11 4 7 0,6 % 1,1 % 0,5 %2012 661 124 537 - - - 0,0 % 0,0 % 0,0 %
Sum 15 125 2 965 12 160 77 11 66 0,5 % 0,4 % 0,5 %
Revisjonsberetninger med negativ konklusjon Konkurser Uren beretning Andel av negativ konklusjon
i selskaper som har gått konkurs
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 99
6.1.5 Konkursselskaps revisjonsberetninger med at revisor ikke kan uttale seg om
årsregnskapet
6.2 Konkursprediksjonsmodeller
I kapittel 5.2.3 sammenlignet vi resultatene fra konkursprediksjonsmodellene.
Ohlson O-score er fordelt på to risikosoner, som er høy risiko og lav risiko.
Altman Z-score er fordelt på de samme risikosonene og inneholder i tillegg en
faresone. Dersom vil hadde tatt med faresonen til Altman Z-score inn i
vurderingen, ville vi ha fått et annet sammenligningsgrunnlag. I vedlegg 6.2.1
presenteres selskapene som etter Altman Z-score modell ligger i faresonen for å
gå konkurs. Av selskapene som ikke har gått konkurs ligger 20,8 % innenfor
faresonen. Av konkursselskapene var det 25,6 % som lå i faresonen for å gå
konkurs. Dersom vi slår sammen Altmans høy risiko (jf. kapittel 5.2.1) og
faresone får vi at 58,9 % av selskapene som ikke har gått konkurs, som lå i
faresonen for å gå konkurs. Av konkursselskapene var det 72,2 % som lå i
faresonen for å gå konkurs. Dette er et høyere tall enn hva Ohlson modellen viste i
kapittel 5.2.2.
Årstall Antall Big4 No Big4 Antall Big4 No Big4 Sum Big4 No Big42005 1 573 284 1 289 69 7 62 4,4 % 2,5 % 4,8 %2006 1 667 328 1 339 42 4 38 2,5 % 1,2 % 2,8 %2007 2 834 545 2 289 41 4 37 1,4 % 0,7 % 1,6 %2008 2 318 460 1 858 33 7 26 1,4 % 1,5 % 1,4 %2009 2 214 450 1 764 28 2 26 1,3 % 0,4 % 1,5 %2010 2 039 412 1 627 20 5 15 1,0 % 1,2 % 0,9 %2011 1 819 362 1 457 22 2 20 1,2 % 0,6 % 1,4 %2012 661 124 537 3 - 3 0,5 % 0,0 % 0,6 %
Sum 15 125 2 965 12 160 258 31 227 1,7 % 1,0 % 1,9 %
Revisjonsberetninger med at revisor ikke kan uttale seg om årsregnskapet Konkurser Uren beretning Andel av kan ikke uttale seg
om årsregnskapet i selskaper som har gått
konkurs
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 100
6.2.1 Altman Z-score
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 33 037 9 707 23 330 22,2 % 2 598 569 2 029 7,9 % 5,9 % 8,7 %2006 37 102 10 702 26 400 21,6 % 2 554 568 1 986 6,9 % 5,3 % 7,5 %2007 37 957 10 614 27 343 20,7 % 2 463 533 1 930 6,5 % 5,0 % 7,1 %2008 38 294 10 968 27 326 20,0 % 2 475 534 1 941 6,5 % 4,9 % 7,1 %2009 40 441 11 612 28 829 20,8 % 2 344 583 1 761 5,8 % 5,0 % 6,1 %2010 41 768 11 879 29 889 20,9 % 2 393 502 1 891 5,7 % 4,2 % 6,3 %2011 42 303 11 659 30 644 20,5 % 2 249 509 1 740 5,3 % 4,4 % 5,7 %2012 44 426 10 980 33 446 20,1 % 2 093 460 1 633 4,7 % 4,2 % 4,9 %
Sum 315 328 88 121 227 207 20,8 % 19 169 4 258 14 911 6,1 % 4,8 % 6,6 %
Altman - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 389 66 323 24,7 % 204 39 165 52,4 % 59,1 % 51,1 %2006 424 81 343 25,4 % 173 35 138 40,8 % 43,2 % 40,2 %2007 734 134 600 25,9 % 293 50 243 39,9 % 37,3 % 40,5 %2008 584 117 467 25,2 % 232 53 179 39,7 % 45,3 % 38,3 %2009 561 105 456 25,3 % 202 38 164 36,0 % 36,2 % 36,0 %2010 521 99 422 25,6 % 168 30 138 32,2 % 30,3 % 32,7 %2011 495 98 397 27,2 % 129 31 98 26,1 % 31,6 % 24,7 %2012 162 32 130 24,6 % 40 10 30 24,7 % 31,3 % 23,1 %
Sum 3 870 732 3 138 25,6 % 1 441 286 1 155 37,2 % 39,1 % 36,8 %
Altman - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 60 365 17 953 42 412 40,6 % 4 062 920 3 142 6,7 % 5,1 % 7,4 %2006 72 189 21 169 51 020 42,0 % 4 066 881 3 185 5,6 % 4,2 % 6,2 %2007 77 482 21 993 55 489 42,3 % 4 366 916 3 450 5,6 % 4,2 % 6,2 %2008 78 421 22 297 56 124 41,0 % 4 126 859 3 267 5,3 % 3,9 % 5,8 %2009 78 080 22 433 55 647 40,1 % 4 116 894 3 222 5,3 % 4,0 % 5,8 %2010 80 099 22 545 57 554 40,1 % 4 253 846 3 407 5,3 % 3,8 % 5,9 %2011 84 004 22 529 61 475 40,8 % 4 131 876 3 255 4,9 % 3,9 % 5,3 %2012 92 514 21 842 70 672 41,8 % 4 281 924 3 357 4,6 % 4,2 % 4,8 %
Sum 623 154 172 761 450 393 41,1 % 33 401 7 116 26 285 5,4 % 4,1 % 5,8 %
Altman - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 477 79 398 30,3 % 224 41 183 47,0 % 51,9 % 46,0 %2006 461 85 376 27,7 % 201 37 164 43,6 % 43,5 % 43,6 %2007 747 139 608 26,4 % 281 49 232 37,6 % 35,3 % 38,2 %2008 637 111 526 27,5 % 231 38 193 36,3 % 34,2 % 36,7 %2009 598 126 472 27,0 % 230 56 174 38,5 % 44,4 % 36,9 %2010 542 101 441 26,6 % 188 32 156 34,7 % 31,7 % 35,4 %2011 545 92 453 30,0 % 176 27 149 32,3 % 29,3 % 32,9 %2012 193 38 155 29,3 % 52 17 35 26,9 % 44,7 % 22,6 %
Sum 4 200 771 3 429 27,8 % 1 583 297 1 286 37,7 % 38,5 % 37,5 %
Altman - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 101
6.2.2 Ohlson O-score
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 46 421 13 919 32 502 31,2 % 6 838 1 521 5 317 14,7 % 10,9 % 16,4 %2006 57 885 17 057 40 828 33,7 % 7 207 1 547 5 660 12,5 % 9,1 % 13,9 %2007 65 951 18 843 47 108 36,0 % 7 626 1 628 5 998 11,6 % 8,6 % 12,7 %2008 72 847 20 981 51 866 38,1 % 8 374 1 834 6 540 11,5 % 8,7 % 12,6 %2009 75 742 21 934 53 808 38,9 % 7 626 1 628 5 998 10,1 % 7,4 % 11,1 %2010 78 712 22 326 56 386 39,4 % 8 101 1 733 6 368 10,3 % 7,8 % 11,3 %2011 81 004 22 292 58 712 39,3 % 7 562 1 637 5 925 9,3 % 7,3 % 10,1 %2012 87 830 21 548 66 282 39,7 % 7 516 1 674 5 842 8,6 % 7,8 % 8,8 %
Sum 566 392 158 900 407 492 37,3 % 60 850 13 202 47 648 10,7 % 8,3 % 11,7 %
Ohlson modell 1 - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 911 161 750 57,9 % 690 123 567 75,7 % 76,4 % 75,6 %2006 903 165 738 54,2 % 625 114 511 69,2 % 69,1 % 69,2 %2007 1 432 261 1 171 50,5 % 941 173 768 65,7 % 66,3 % 65,6 %2008 1 233 228 1 005 53,2 % 733 137 596 59,4 % 60,1 % 59,3 %2009 1 173 230 943 53,0 % 673 133 540 57,4 % 57,8 % 57,3 %2010 1 084 216 868 53,2 % 571 105 466 52,7 % 48,6 % 53,7 %2011 976 198 778 53,7 % 445 98 347 45,6 % 49,5 % 44,6 %2012 371 69 302 56,3 % 124 38 86 33,4 % 55,1 % 28,5 %
Sum 8 083 1 528 6 555 53,5 % 4 802 921 3 881 59,4 % 60,3 % 59,2 %
Ohlson modell 1 - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 99 841 30 217 69 624 67,1 % 7 463 1 813 5 650 7,5 % 6,0 % 8,1 %2006 111 415 32 998 78 417 64,8 % 7 536 1 732 5 804 6,8 % 5,2 % 7,4 %2007 114 606 33 319 81 287 62,5 % 8 022 1 847 6 175 7,0 % 5,5 % 7,6 %2008 115 496 34 256 81 240 60,5 % 7 441 1 691 5 750 6,4 % 4,9 % 7,1 %2009 116 029 34 897 81 132 59,5 % 6 996 1 626 5 370 6,0 % 4,7 % 6,6 %2010 117 500 34 965 82 535 58,9 % 6 770 1 484 5 286 5,8 % 4,2 % 6,4 %2011 121 414 34 842 86 572 58,9 % 6 379 1 500 4 879 5,3 % 4,3 % 5,6 %2012 129 641 32 976 96 665 58,6 % 5 871 1 337 4 534 4,5 % 4,1 % 4,7 %
Sum 925 942 268 470 657 472 61,0 % 56 478 13 030 43 448 6,1 % 4,9 % 6,6 %
Ohlson modell 2 - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 656 120 536 41,7 % 223 45 178 34,0 % 37,5 % 33,2 %2006 751 160 591 45,1 % 186 51 135 24,8 % 31,9 % 22,8 %2007 1 375 286 1 089 48,5 % 342 69 273 24,9 % 24,1 % 25,1 %2008 1 060 221 839 45,7 % 283 61 222 26,7 % 27,6 % 26,5 %2009 1 020 216 804 46,1 % 261 66 195 25,6 % 30,6 % 24,3 %2010 915 181 734 44,9 % 192 35 157 21,0 % 19,3 % 21,4 %2011 819 159 660 45,0 % 140 26 114 17,1 % 16,4 % 17,3 %2012 280 61 219 42,5 % 49 7 42 17,5 % 11,5 % 19,2 %
Sum 6 876 1 404 5 472 45,5 % 1 676 360 1 316 24,4 % 25,6 % 24,0 %
Ohlson modell 2 - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 102
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 48 883 14 855 34 028 32,9 % 7 071 1 578 5 493 14,5 % 10,6 % 16,1 %2006 60 570 18 160 42 410 35,2 % 7 451 1 599 5 852 12,3 % 8,8 % 13,8 %2007 68 771 20 003 48 768 37,5 % 7 914 1 677 6 237 11,5 % 8,4 % 12,8 %2008 75 555 22 108 53 447 39,5 % 8 668 1 901 6 767 11,5 % 8,6 % 12,7 %2009 78 814 23 186 55 628 40,5 % 8 680 2 000 6 680 11,0 % 8,6 % 12,0 %2010 82 082 23 718 58 364 41,1 % 8 512 1 840 6 672 10,4 % 7,8 % 11,4 %2011 84 637 23 777 60 860 41,1 % 8 022 1 748 6 274 9,5 % 7,4 % 10,3 %2012 91 678 23 117 68 561 41,4 % 7 980 1 797 6 183 8,7 % 7,8 % 9,0 %
Sum 590 990 168 924 422 066 39,0 % 64 298 14 140 50 158 10,9 % 8,4 % 11,9 %
Ohlson modell 2 - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 917 164 753 58,3 % 693 125 568 75,6 % 76,2 % 75,4 %2006 916 170 746 54,9 % 632 115 517 69,0 % 67,6 % 69,3 %2007 1 459 263 1 196 51,5 % 967 174 793 66,3 % 66,2 % 66,3 %2008 1 258 234 1 024 54,3 % 750 141 609 59,6 % 60,3 % 59,5 %2009 1 194 233 961 53,9 % 684 133 551 57,3 % 57,1 % 57,3 %2010 1 124 223 901 55,1 % 595 111 484 52,9 % 49,8 % 53,7 %2011 999 205 794 55,0 % 457 100 357 45,7 % 48,8 % 45,0 %2012 379 73 306 57,5 % 131 41 90 34,6 % 56,2 % 29,4 %
Sum 8 246 1 565 6 681 54,5 % 4 909 940 3 969 59,5 % 60,1 % 59,4 %
Ohlson modell 2 - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 103 168 31 381 71 787 69,4 % 7 710 1 869 5 841 7,5 % 6,0 % 8,1 %2006 115 368 34 347 81 021 67,1 % 7 795 1 800 5 995 6,8 % 5,2 % 7,4 %2007 119 269 34 789 84 480 65,0 % 8 364 1 917 6 447 7,0 % 5,5 % 7,6 %2008 120 856 36 016 84 840 63,3 % 7 772 1 753 6 019 6,4 % 4,9 % 7,1 %2009 121 370 36 736 84 634 62,3 % 7 296 1 699 5 597 6,0 % 4,6 % 6,6 %2010 123 393 36 905 86 488 61,8 % 7 087 1 576 5 511 5,7 % 4,3 % 6,4 %2011 127 699 36 861 90 838 62,0 % 6 670 1 577 5 093 5,2 % 4,3 % 5,6 %2012 135 760 34 918 100 842 61,3 % 6 126 1 412 4 714 4,5 % 4,0 % 4,7 %
Sum 966 883 281 953 684 930 63,7 % 58 820 13 603 45 217 6,1 % 4,8 % 6,6 %
Ohlson modell 3 - Høy risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 680 126 554 43,2 % 239 48 191 35,1 % 38,1 % 34,5 %2006 790 166 624 47,4 % 212 55 157 26,8 % 33,1 % 25,2 %2007 1 417 294 1 123 50,0 % 374 71 303 26,4 % 24,1 % 27,0 %2008 1 103 234 869 47,6 % 293 65 228 26,6 % 27,8 % 26,2 %2009 1 070 226 844 48,3 % 280 68 212 26,2 % 30,1 % 25,1 %2010 961 188 773 47,1 % 218 38 180 22,7 % 20,2 % 23,3 %2011 836 163 673 46,0 % 152 28 124 18,2 % 17,2 % 18,4 %2012 293 63 230 44,5 % 54 9 45 18,4 % 14,3 % 19,6 %
Sum 7 150 1 460 5 690 47,3 % 1 822 382 1 440 25,5 % 26,2 % 25,3 %
Ohlson modell 3 - Høy risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med høy risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 103
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 45 556 13 702 31 854 30,6 % 6 824 1 522 5 302 15,0 % 11,1 % 16,6 %2006 56 617 16 811 39 806 32,9 % 7 192 1 531 5 661 12,7 % 9,1 % 14,2 %2007 64 108 18 533 45 575 35,0 % 7 571 1 607 5 964 11,8 % 8,7 % 13,1 %2008 70 195 20 348 49 847 36,7 % 8 335 1 839 6 496 11,9 % 9,0 % 13,0 %2009 73 473 21 347 52 126 37,7 % 8 379 1 927 6 452 11,4 % 9,0 % 12,4 %2010 76 189 21 778 54 411 38,2 % 8 195 1 748 6 447 10,8 % 8,0 % 11,8 %2011 78 352 21 758 56 594 38,0 % 7 731 1 671 6 060 9,9 % 7,7 % 10,7 %2012 85 559 21 175 64 384 38,7 % 7 725 1 722 6 003 9,0 % 8,1 % 9,3 %
Sum 550 049 155 452 394 597 36,3 % 61 952 13 567 48 385 11,3 % 8,7 % 12,3 %
Ohlson modell 3 - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 893 158 735 56,8 % 677 122 555 75,8 % 77,2 % 75,5 %2006 877 164 713 52,6 % 606 111 495 69,1 % 67,7 % 69,4 %2007 1 417 255 1 162 50,0 % 935 172 763 66,0 % 67,5 % 65,7 %2008 1 215 221 994 52,4 % 740 137 603 60,9 % 62,0 % 60,7 %2009 1 144 223 921 51,7 % 665 131 534 58,1 % 58,7 % 58,0 %2010 1 078 216 862 52,9 % 569 108 461 52,8 % 50,0 % 53,5 %2011 982 201 781 54,0 % 445 98 347 45,3 % 48,8 % 44,4 %2012 366 71 295 55,5 % 126 39 87 34,4 % 54,9 % 29,5 %
Sum 7 972 1 509 6 463 52,7 % 4 763 918 3 845 59,7 % 60,8 % 59,5 %
Ohlson modell 3 - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 104
6.3 Indikatoranalyser
6.3.1 Egenkapitalprosent
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 13 121 4 002 9 119 8,8 % 1 194 324 870 9,1 % 8,1 % 9,5 %2006 13 512 4 078 9 434 7,9 % 1 209 314 895 8,9 % 7,7 % 9,5 %2007 13 418 3 960 9 458 7,3 % 1 217 283 934 9,1 % 7,1 % 9,9 %2008 13 252 4 162 9 090 6,9 % 1 040 274 766 7,8 % 6,6 % 8,4 %2009 13 017 4 053 8 964 6,7 % 995 250 745 7,6 % 6,2 % 8,3 %2010 13 266 4 155 9 111 6,6 % 962 257 705 7,3 % 6,2 % 7,7 %2011 13 683 4 137 9 546 6,6 % 942 229 713 6,9 % 5,5 % 7,5 %2012 14 632 3 889 10 743 6,6 % 785 205 580 5,4 % 5,3 % 5,4 %
Sum 107 901 32 436 75 465 7,1 % 8 344 2 136 6 208 7,7 % 6,6 % 8,2 %
Egenkapitalprosent - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 133 23 110 8,5 % 42 7 35 31,6 % 30,4 % 31,8 %2006 144 30 114 8,6 % 35 10 25 24,3 % 33,3 % 21,9 %2007 282 77 205 10,0 % 66 19 47 23,4 % 24,7 % 22,9 %2008 209 44 165 9,0 % 60 11 49 28,7 % 25,0 % 29,7 %2009 177 41 136 8,0 % 51 14 37 28,8 % 34,1 % 27,2 %2010 173 37 136 8,5 % 31 11 20 17,9 % 29,7 % 14,7 %2011 153 25 128 8,4 % 24 3 21 15,7 % 12,0 % 16,4 %2012 51 12 39 7,7 % 6 1 5 11,8 % 8,3 % 12,8 %
Sum 1 322 289 1 033 8,7 % 315 76 239 23,8 % 26,3 % 23,1 %
Egenkapitalprosent - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 111 158 34 451 76 707 74,8 % 5 241 1 249 3 992 4,7 % 3,6 % 5,2 %2006 133 110 40 378 92 732 77,4 % 5 234 1 177 4 057 3,9 % 2,9 % 4,4 %2007 142 815 42 298 100 517 77,9 % 5 519 1 313 4 206 3,9 % 3,1 % 4,2 %2008 145 528 43 523 102 005 76,2 % 4 815 1 085 3 730 3,3 % 2,5 % 3,7 %2009 149 702 45 318 104 384 76,9 % 4 572 1 090 3 482 3,1 % 2,4 % 3,3 %2010 152 889 45 680 107 209 76,6 % 4 494 993 3 501 2,9 % 2,2 % 3,3 %2011 157 701 45 498 112 203 76,6 % 4 200 1 018 3 182 2,7 % 2,2 % 2,8 %2012 168 933 43 800 125 133 76,3 % 4 167 976 3 191 2,5 % 2,2 % 2,6 %
Sum 1 161 836 340 946 820 890 76,6 % 38 242 8 901 29 341 3,3 % 2,6 % 3,6 %
Egenkapitalprosent - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 450 84 366 28,6 % 89 25 64 19,8 % 29,8 % 17,5 %2006 516 113 403 31,0 % 77 24 53 14,9 % 21,2 % 13,2 %2007 900 182 718 31,8 % 124 29 95 13,8 % 15,9 % 13,2 %2008 703 138 565 30,3 % 117 29 88 16,6 % 21,0 % 15,6 %2009 679 149 530 30,7 % 101 27 74 14,9 % 18,1 % 14,0 %2010 593 119 474 29,1 % 66 12 54 11,1 % 10,1 % 11,4 %2011 551 106 445 30,3 % 55 11 44 10,0 % 10,4 % 9,9 %2012 160 35 125 24,3 % 13 1 12 8,1 % 2,9 % 9,6 %
Sum 4 552 926 3 626 30,1 % 642 158 484 14,1 % 17,1 % 13,3 %
Egenkapitalprosent - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 105
6.3.2 Gjeldsgrad
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 17 237 5 356 11 881 11,6 % 1 194 315 879 6,9 % 5,9 % 7,4 %2006 18 890 5 843 13 047 11,0 % 1 272 327 945 6,7 % 5,6 % 7,2 %2007 18 780 5 625 13 155 10,2 % 1 235 298 937 6,6 % 5,3 % 7,1 %2008 17 230 5 466 11 764 9,0 % 988 257 731 5,7 % 4,7 % 6,2 %2009 16 678 5 334 11 344 8,6 % 984 271 713 5,9 % 5,1 % 6,3 %2010 16 974 5 272 11 702 8,5 % 949 242 707 5,6 % 4,6 % 6,0 %2011 18 024 5 484 12 540 8,7 % 953 241 712 5,3 % 4,4 % 5,7 %2012 19 288 5 287 14 001 8,7 % 733 185 548 3,8 % 3,5 % 3,9 %
Sum 143 101 43 667 99 434 10,4 % 8 308 2 136 6 172 5,8 % 4,9 % 6,2 %
Gjeldsgrad - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 136 28 108 9,5 % 44 11 33 32,4 % 39,3 % 30,6 %2006 157 34 123 10,4 % 27 6 21 17,2 % 17,6 % 17,1 %2007 312 76 236 12,4 % 48 12 36 15,4 % 15,8 % 15,3 %2008 220 47 173 10,5 % 48 10 38 21,8 % 21,3 % 22,0 %2009 180 41 139 8,9 % 50 13 37 27,8 % 31,7 % 26,6 %2010 176 39 137 9,4 % 20 5 15 11,4 % 12,8 % 10,9 %2011 171 24 147 10,4 % 22 3 19 12,9 % 12,5 % 12,9 %2012 50 16 34 8,2 % 5 - 5 10,0 % 0,0 % 14,7 %
Sum 1 402 305 1 097 10,2 % 264 60 204 18,8 % 19,7 % 18,6 %
Gjeldsgrad - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 122 099 36 794 85 305 82,1 % 12 105 2 753 9 352 9,9 % 7,5 % 11,0 %2006 143 077 42 253 100 824 83,2 % 12 411 2 686 9 725 8,7 % 6,4 % 9,6 %2007 153 965 44 428 109 537 84,0 % 13 225 2 884 10 341 8,6 % 6,5 % 9,4 %2008 162 760 47 403 115 357 85,2 % 13 817 2 996 10 821 8,5 % 6,3 % 9,4 %2009 167 682 49 384 118 298 86,1 % 13 504 3 068 10 436 8,1 % 6,2 % 8,8 %2010 171 953 49 950 122 003 86,2 % 13 215 2 821 10 394 7,7 % 5,6 % 8,5 %2011 177 150 49 763 127 387 86,0 % 12 395 2 744 9 651 7,0 % 5,5 % 7,6 %2012 190 171 47 559 142 612 85,9 % 12 235 2 721 9 514 6,4 % 5,7 % 6,7 %
Sum 1 288 857 367 534 921 323 85,0 % 102 907 22 673 80 234 8,0 % 6,2 % 8,7 %
Gjeldsgrad - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 1 346 240 1 106 85,6 % 831 155 676 61,7 % 64,6 % 61,1 %2006 1 386 267 1 119 83,1 % 748 148 600 54,0 % 55,4 % 53,6 %2007 2 279 418 1 861 80,4 % 1 165 213 952 51,1 % 51,0 % 51,2 %2008 1 915 363 1 552 82,6 % 909 177 732 47,5 % 48,8 % 47,2 %2009 1 867 386 1 481 84,4 % 842 176 666 45,1 % 45,6 % 45,0 %2010 1 721 335 1 386 84,4 % 726 130 596 42,2 % 38,8 % 43,0 %2011 1 522 313 1 209 83,8 % 550 117 433 36,1 % 37,4 % 35,8 %2012 567 110 457 86,0 % 162 45 117 28,6 % 40,9 % 25,6 %
Sum 12 603 2 432 10 171 83,4 % 5 933 1 161 4 772 47,1 % 47,7 % 46,9 %
Gjeldsgrad - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 106
6.3.3 Likviditetsgrad 1
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 20 769 6 016 14 753 14,2 % 3 329 755 2 574 16,0 % 12,5 % 17,4 %2006 21 871 6 236 15 635 12,9 % 3 281 727 2 554 15,0 % 11,7 % 16,3 %2007 22 101 6 232 15 869 12,1 % 3 334 726 2 608 15,1 % 11,6 % 16,4 %2008 107 961 28 700 79 261 39,4 % 8 202 1 777 6 425 7,6 % 6,2 % 8,1 %2009 108 811 28 947 79 864 39,0 % 7 692 1 674 6 018 7,1 % 5,8 % 7,5 %2010 109 503 28 491 81 012 38,6 % 7 286 1 486 5 800 6,7 % 5,2 % 7,2 %2011 111 949 27 967 83 982 38,4 % 6 769 1 419 5 350 6,0 % 5,1 % 6,4 %2012 118 735 26 228 92 507 38,2 % 6 462 1 401 5 061 5,4 % 5,3 % 5,5 %
Sum 621 700 158 817 462 883 32,1 % 46 355 9 965 36 390 7,5 % 6,3 % 7,9 %
Likviditetsgrad 1 - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 550 96 454 35,7 % 388 65 323 70,5 % 67,7 % 71,1 %2006 564 105 459 34,5 % 313 62 251 55,5 % 59,0 % 54,7 %2007 926 179 747 33,3 % 528 103 425 57,0 % 57,5 % 56,9 %2008 1 246 238 1 008 44,9 % 492 99 393 39,5 % 41,6 % 39,0 %2009 1 126 213 913 43,6 % 427 87 340 37,9 % 40,8 % 37,2 %2010 940 175 765 39,8 % 321 57 264 34,1 % 32,6 % 34,5 %2011 903 151 752 43,1 % 252 48 204 27,9 % 31,8 % 27,1 %2012 281 52 229 38,7 % 65 16 49 23,1 % 30,8 % 21,4 %
Sum 6 536 1 209 5 327 39,6 % 2 786 537 2 249 42,6 % 44,4 % 42,2 %
Likviditetsgrad 1 - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 103 290 31 875 71 415 70,4 % 6 554 1 617 4 937 6,3 % 5,1 % 6,9 %2006 122 305 36 726 85 579 72,0 % 6 878 1 593 5 285 5,6 % 4,3 % 6,2 %2007 133 177 38 841 94 336 73,1 % 7 321 1 678 5 643 5,5 % 4,3 % 6,0 %2008 137 272 40 710 96 562 50,1 % 7 005 1 634 5 371 5,1 % 4,0 % 5,6 %2009 141 037 42 203 98 834 50,6 % 6 694 1 603 5 091 4,7 % 3,8 % 5,2 %2010 143 984 42 564 101 420 50,8 % 6 380 1 432 4 948 4,4 % 3,4 % 4,9 %2011 148 657 42 359 106 298 51,0 % 6 064 1 454 4 610 4,1 % 3,4 % 4,3 %2012 158 665 40 300 118 365 51,0 % 5 787 1 398 4 389 3,6 % 3,5 % 3,7 %
Sum 1 088 387 315 578 772 809 56,2 % 52 683 12 409 40 274 4,8 % 3,9 % 5,2 %
Likviditetsgrad 1 - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 574 106 468 37,2 % 197 42 155 34,3 % 39,6 % 33,1 %2006 651 144 507 39,8 % 185 48 137 28,4 % 33,3 % 27,0 %2007 1 194 249 945 42,9 % 318 64 254 26,6 % 25,7 % 26,9 %2008 926 193 733 33,3 % 267 62 205 28,8 % 32,1 % 28,0 %2009 821 172 649 31,8 % 225 54 171 27,4 % 31,4 % 26,3 %2010 744 143 601 31,5 % 167 30 137 22,4 % 21,0 % 22,8 %2011 692 134 558 33,0 % 130 28 102 18,8 % 20,9 % 18,3 %2012 217 46 171 29,8 % 38 8 30 17,5 % 17,4 % 17,5 %
Sum 5 819 1 187 4 632 35,3 % 1 527 336 1 191 26,2 % 28,3 % 25,7 %
Likviditetsgrad 1 - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 107
6.3.4 Arbeidskapital
6.3.5 Totalkapitalrentabilitet
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 102 305 31 569 70 736 69,6 % 6 774 1 598 5 176 6,6 % 5,1 % 7,3 %2006 121 448 36 452 84 996 71,3 % 6 812 1 573 5 239 5,6 % 4,3 % 6,2 %2007 132 527 38 606 93 921 72,8 % 7 258 1 661 5 597 5,5 % 4,3 % 6,0 %2008 136 603 40 470 96 133 72,0 % 6 920 1 616 5 304 5,1 % 4,0 % 5,5 %2009 140 362 41 934 98 428 72,5 % 6 583 1 573 5 010 4,7 % 3,8 % 5,1 %2010 143 300 42 314 100 986 72,3 % 6 277 1 414 4 863 4,4 % 3,3 % 4,8 %2011 148 050 42 111 105 939 72,3 % 5 976 1 434 4 542 4,0 % 3,4 % 4,3 %2012 158 206 40 129 118 077 71,9 % 5 701 1 377 4 324 3,6 % 3,4 % 3,7 %
Sum 1 082 801 313 585 769 216 71,9 % 52 301 12 246 40 055 4,8 % 3,9 % 5,2 %
Arbeidskapital - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 573 105 468 36,6 % 196 41 155 34,2 % 39,0 % 33,1 %2006 649 144 505 39,0 % 185 48 137 28,5 % 33,3 % 27,1 %2007 1 195 249 946 42,3 % 319 64 255 26,7 % 25,7 % 27,0 %2008 929 194 735 40,1 % 269 62 207 29,0 % 32,0 % 28,2 %2009 820 172 648 37,2 % 225 54 171 27,4 % 31,4 % 26,4 %2010 745 143 602 36,6 % 168 31 137 22,6 % 21,7 % 22,8 %2011 693 135 558 38,3 % 132 29 103 19,0 % 21,5 % 18,5 %2012 218 46 172 33,2 % 38 8 30 17,4 % 17,4 % 17,4 %
Sum 5 822 1 188 4 634 38,6 % 1 532 337 1 195 26,3 % 28,4 % 25,8 %
Arbeidskapital - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 22 783 7 668 15 115 15,3 % 1 027 220 807 4,5 % 2,9 % 5,3 %2006 25 973 8 420 17 553 15,1 % 1 042 244 798 4,0 % 2,9 % 4,5 %2007 26 518 8 498 18 020 14,5 % 1 104 279 825 4,2 % 3,3 % 4,6 %2008 24 935 8 143 16 792 13,1 % 863 202 661 3,5 % 2,5 % 3,9 %2009 28 794 9 550 19 244 14,8 % 945 227 718 3,3 % 2,4 % 3,7 %2010 30 738 10 218 20 520 15,4 % 990 249 741 3,2 % 2,4 % 3,6 %2011 30 811 9 953 20 858 15,0 % 979 230 749 3,2 % 2,3 % 3,6 %2012 34 664 10 443 24 221 15,7 % 1 096 278 818 3,2 % 2,7 % 3,4 %
Sum 225 216 72 893 152 323 14,9 % 8 046 1 929 6 117 3,6 % 2,6 % 4,0 %
Totalkapitalrentabilitet - FaresoneSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 86 15 71 5,5 % 25 3 22 29,1 % 20,0 % 31,0 %2006 106 17 89 6,4 % 28 7 21 26,4 % 41,2 % 23,6 %2007 189 36 153 6,7 % 37 7 30 19,6 % 19,4 % 19,6 %2008 104 23 81 4,5 % 25 7 18 24,0 % 30,4 % 22,2 %2009 104 22 82 4,7 % 25 6 19 24,0 % 27,3 % 23,2 %2010 115 19 96 5,6 % 26 5 21 22,6 % 26,3 % 21,9 %2011 115 21 94 6,3 % 17 2 15 14,8 % 9,5 % 16,0 %2012 32 8 24 4,9 % 7 2 5 21,9 % 25,0 % 20,8 %
Sum 851 161 690 5,6 % 190 39 151 22,3 % 24,2 % 21,9 %
Totalkapitalrentabilitet - FaresoneKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper i faresone
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 108
6.3.6 Egenkapitalrentabilitet
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 56 347 16 062 40 285 37,9 % 2 675 592 2 083 4,7 % 3,7 % 5,2 %2006 69 693 19 596 50 097 40,5 % 2 955 595 2 360 4,2 % 3,0 % 4,7 %2007 75 138 20 624 54 514 41,0 % 3 249 617 2 632 4,3 % 3,0 % 4,8 %2008 65 355 17 811 47 544 34,2 % 2 822 521 2 301 4,3 % 2,9 % 4,8 %2009 68 186 19 137 49 049 35,0 % 3 262 679 2 583 4,8 % 3,5 % 5,3 %2010 67 477 18 492 48 985 33,8 % 3 254 612 2 642 4,8 % 3,3 % 5,4 %2011 68 588 17 838 50 750 33,3 % 3 249 666 2 583 4,7 % 3,7 % 5,1 %2012 78 484 18 150 60 334 35,5 % 3 546 698 2 848 4,5 % 3,8 % 4,7 %
Sum 549 268 147 710 401 558 36,2 % 25 012 4 980 20 032 4,6 % 3,4 % 5,0 %
Totalkapitalrentabilitet - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 214 31 183 13,6 % 69 16 53 32,2 % 51,6 % 29,0 %2006 248 58 190 14,9 % 69 11 58 27,8 % 19,0 % 30,5 %2007 356 52 304 12,6 % 116 17 99 32,6 % 32,7 % 32,6 %2008 280 48 232 12,1 % 93 18 75 33,2 % 37,5 % 32,3 %2009 286 55 231 12,9 % 84 20 64 29,4 % 36,4 % 27,7 %2010 246 40 206 12,1 % 79 11 68 32,1 % 27,5 % 33,0 %2011 242 32 210 13,3 % 64 8 56 26,4 % 25,0 % 26,7 %2012 89 14 75 13,5 % 26 7 19 29,2 % 50,0 % 25,3 %
Sum 1 961 330 1 631 13,0 % 600 108 492 30,6 % 32,7 % 30,2 %
Totalkapitalrentabilitet - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Andel av
totalen i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 106 720 32 049 74 671 74,3 % 9 055 2 117 6 938 8,5 % 6,6 % 9,3 %2006 124 196 36 655 87 541 73,9 % 9 466 2 091 7 375 7,6 % 5,7 % 8,4 %2007 132 806 38 303 94 503 73,8 % 10 162 2 242 7 920 7,7 % 5,9 % 8,4 %2008 127 971 37 049 90 922 68,0 % 10 879 2 375 8 504 8,5 % 6,4 % 9,4 %2009 133 207 39 325 93 882 69,4 % 10 311 2 376 7 935 7,7 % 6,0 % 8,5 %2010 136 722 39 868 96 854 69,5 % 10 433 2 276 8 157 7,6 % 5,7 % 8,4 %2011 138 552 38 952 99 600 68,3 % 9 846 2 178 7 668 7,1 % 5,6 % 7,7 %2012 154 462 39 158 115 304 71,3 % 9 474 2 115 7 359 6,1 % 5,4 % 6,4 %
Sum 1 054 636 301 359 753 277 70,9 % 79 626 17 770 61 856 7,6 % 5,9 % 8,2 %
Egenkapitalrentabilitet - Lav risikoSelskaper som ikke har gått konkurs Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Årstall Antall Big4 No Big4 Treff i % Antall FD Big4 No Big4 Sum Big4 No Big4
2005 1 117 204 913 68,5 % 713 135 578 63,8 % 66,2 % 63,3 %2006 1 180 230 950 71,3 % 654 127 527 55,4 % 55,2 % 55,5 %2007 1 934 353 1 581 68,9 % 1 013 186 827 52,4 % 52,7 % 52,3 %2008 1 567 301 1 266 68,0 % 800 153 647 51,1 % 50,8 % 51,1 %2009 1 491 286 1 205 67,7 % 734 148 586 49,2 % 51,7 % 48,6 %2010 1 402 276 1 126 69,2 % 640 120 520 45,6 % 43,5 % 46,2 %2011 1 229 249 980 68,0 % 453 97 356 36,9 % 39,0 % 36,3 %2012 482 85 397 73,7 % 145 37 108 30,1 % 43,5 % 27,2 %
Sum 10 402 1 984 8 418 68,9 % 5 152 1 003 4 149 49,5 % 50,6 % 49,3 %
Egenkapitalrentabilitet - Lav risikoKonkurser Fortsatt drift (FD) Andel av FD i selskaper med lav risiko
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 109
Vedlegg 7: Type I feil og Type II feil
Vedlegg 8: Nøyaktighet, Type I feil og Type II feil knyttet til revisors
rapportering
Type I feil Altman Ohlson modell 1
Big4 51,1 % 73,7 %
No Big4 49,1 % 74,9 %
Type II feil Altman Ohlson modell 1
Big4 9,0 % 4,9 %
No Big4 13,0 % 6,8 %
Type I feil Egenkapitalprosent Gjeldsgrad Likviditetsgrad Arbeidskapital Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet
Big4 39,2 % 65,8 % 41,3 % 45,8 % 53,5 % 69,7 %
No Big4 39,1 % 65,2 % 40,3 % 45,4 % 52,8 % 69,9 %
Type II feil Egenkapitalprosent Gjeldsgrad Likviditetsgrad Arbeidskapital Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet
Big4 25,2 % 9,0 % 13,2 % 12,2 % 9,4 % 7,1 %
No Big4 31,7 % 12,2 % 19,5 % 17,5 % 12,8 % 8,8 %
Sum Big 4 No Big 4 Z-verdi P-verdi
Revisors rapportering 91,6 % 93,5 % 90,8 % 56,64 0,000Altman 87,8 % 90,7 % 86,5 % 45,42 0,000Ohlson 1 92,4 % 94,1 % 91,8 % 39,23 0,000Ohlson 2 93,4 % 94,8 % 92,8 % 35,54 0,000Ohlson 3 93,4 % 94,8 % 92,8 % 35,79 0,000Totalkapitalrentabilitet 87,5 % 90,1 % 86,4 % 43,45 0,000Egenkapitalprosent 69,6 % 74,4 % 68,0 % 30,89 0,000Gjeldsgrad 88,1 % 90,5 % 87,0 % 14,65 0,000Likviditetsgrad 81,9 % 86,4 % 80,1 % 35,69 0,000Arbeidskapital 83,4 % 87,3 % 81,8 % 43,85 0,000Egenkapitalrentabilitet 91,1 % 92,4 % 90,5 % 14,83 0,000
Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering
Masteroppgave i GRA 19204 01.09.2015
Side 110
8.1 Treffprosenten til revisjonsselskapene, konkursprediksjonsmodellene og
indikatoranalysene
Sum Big 4 No Big 4 Z-verdi P-verdi
Revisors rapportering 57,2 % 56,7 % 57,3 % 0,44 0,661Altman 49,5 % 51,1 % 49,1 % 0,96 0,332Ohlson 1 74,7 % 73,7 % 74,9 % 0,82 0,414Ohlson 2 75,6 % 74,4 % 76,0 % 1,07 0,285Ohlson 3 74,5 % 73,8 % 74,7 % 0,57 0,567Totalkapitalrentabilitet 52,9 % 53,5 % 52,8 % 0,46 0,649Egenkapitalprosent 39,1 % 39,2 % 39,1 % 0,05 0,958Gjeldsgrad 65,3 % 65,8 % 65,2 % 0,15 0,881Likviditetsgrad 40,5 % 41,3 % 40,3 % 0,3 0,765Arbeidskapital 45,5 % 45,8 % 45,4 % 0,2 0,841Egenkapitalrentabilitet 69,9 % 69,7 % 69,9 % 0,09 0,928
Type I feil knyttet til revisors rapportering
Sum Big 4 No Big 4 Z-verdi P-verdi
Revisors rapportering 7,9 % 6,2 % 8,7 % 51,78 0,000Altman 11,8 % 9,0 % 13,0 % 44,3 0,000Ohlson 1 7,1 % 5,6 % 7,7 % 36,73 0,000Ohlson 2 6,1 % 4,9 % 6,6 % 32,11 0,000Ohlson 3 6,1 % 4,8 % 6,6 % 33,29 0,000Totalkapitalrentabilitet 11,8 % 9,4 % 12,8 % 41,41 0,000Egenkapitalprosent 30,1 % 25,2 % 31,7 % 30,95 0,000Gjeldsgrad 11,2 % 9,0 % 12,2 % 13,73 0,000Likviditetsgrad 17,7 % 13,2 % 19,5 % 35,24 0,000Arbeidskapital 16,0 % 12,2 % 17,5 % 42,71 0,000Egenkapitalrentabilitet 8,3 % 7,1 % 8,8 % 18,06 0,000
Type II feil knyttet til revisors rapportering
Nøyaktighet Type I feil Type II feil
Revisors rapportering 91,6 % 57,2 % 7,9 %Altman 61,7 % 53,4 % 38,1 %Ohlson 1 37,4 % 53,5 % 62,7 %Ohlson 2 39,0 % 54,5 % 61,0 %Ohlson 3 36,4 % 52,7 % 63,7 %Totalkapitalrentabilitet 51,4 % 18,6 % 48,9 %Egenkapitalprosent 83,5 % 38,8 % 16,3 %Gjeldsgrad 93,6 % 92,6 % 5,6 %Likviditetsgrad 87,7 % 74,9 % 11,7 %Arbeidskapital 71,8 % 38,6 % 28,1 %Egenkapitalrentabilitet 70,5 % 68,9 % 29,1 %