Massiv satsing på de aller minste
description
Transcript of Massiv satsing på de aller minste
Massiv satsing på de aller minste
Fra forlik til full dekning • Barnehageløftet er en av de viktigste velferdsreformene i
moderne tid
• 9 av 10 barn i dag går i barnehage
• 25 000 flere ansatte fra 2005
• Innføring av individuell rett, maksimalpris på foreldrebetalingen og meget gunstige stimuleringsordninger har vært drivkraften for å øke tempoet i barnehageutbyggingen
En barnehagerevolusjon!
• 282 737 barn i barnehage (2011) 223 501 i 2005• 53,7 % private barnehager - 46,3 % offentlige• 97, 5 % av alle femåringer har barnehageerfaring før skolestart• 89,7 % dekning (2011) 76,2 % 2005• 88 823 ansatte (2011) 64 728 i 2005• Men: Vi mangler rundt 4 000 pedagoger • Minoritetsspråklige barn: 30 500 (2011) 14 000 i 2005• Sektoren omsetter for 40 mrd. i året. 12 % av kommunens
utgifter går til barnehager• Foreldrebetalingen redusert med 45 pst. i kommunale
barnehager og 53 % i private barnehager siden 2002
Totalt antall barn i barnehage
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011180000
200000
220000
240000
260000
280000
8000
13000
18000
23000
28000
33000
Antall minoritets-språklige barn i barnehage
En firedobling på kompetanse og kvalitet
• Regjeringen har mer enn firedoblet ressursinnsatsen til kvalitetstiltak i barnehagene siden 2005
• I 2005 var bevilgningen på 27 mill. kr. I 2012 er det bevilget 132 mill. kroner til kvalitet, forsknings- og rekrutteringstiltak i barnehagesektoren
• Stortingsmelding om fremtidens barnehager
Hva mener vi med kvalitet
• Bemanningsnorm og voksentetthet• Krav til pedagogandel • Kompetanse, etter og videreutdanning• Dispensasjonsadgang begrenses• Tverrfaglighet• Samarbeid• Bedre tilsyn • Bedre oppfølging og utarbeidelse av planer
GLØD prosjektet
• Å styrke de ansattes kompetanse i barnehagenMålene i GLØD er:
• Økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen• Økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen • Økt rekruttering av personer med relevant høyere
utdanning til barnehagen• Økt rekruttering av barne- og ungdomsfagarbeidere
til barnehagen• Beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen
Søkningen til førskolelærerutdanning har økt med 18 % siden 2011
Finansiering av barnehagene
• Fra øremerkning til rammetilskudd • Likebehandling mellom private og offentlige står
fast• Satsene skal beregnes ut i fra kommunenes
utgifter til barnehager• Vi har ikke oppfylt opptrappingsplanen, uro rundt
dette. Er på 94% nå• Vi har innført utbyttebegrensing for private
barnehager
Dyrere og dårligere med Høyre
• Høyre er mot maksprisen• Høyre fremmer hvert år økning i maksprisen• En barnehageplass med Erna vil bli dyrere• Få barnehageplasser da Høyre regjerte• De innførte kontantstøtten• Høyresiden for at private kan ta store utbytter• Bløffer velgerne, eksempel er løpende opptak
Vi vil……i barnehagen?
• Flere årlige opptak• 50 % av de ansatte skal ha
førskolelærerutdanning• Gratis halvdagsplass på steder med
levekårsutfordringer• Rekruttere flere menn til
førskolelærerutdanningen
Grunnopplæring
Skapt ro og samarbeid i skolen
Milliarder av kroner til mer kvalitet
Tre mål for norsk skole• Grunnleggende ferdigheter• Alle skal oppleve mestring• Hindre frafall
Hva har vi gjort?
• Seks nye uketimer i grunnskolen (norsk engelsk og matte)
• Tilbud om leksehjelp• Fysisk aktivitet på 5.-7. trinn• Gratis frukt- og grønt - ungdomstrinnet• Rektorutdanning for å få bedre skoleledelse• Lærerutdanningen er reformert for å få bedre
lærere
Hva har vi gjort?• Historisk satsing på etter- og videreutdanning
av lærere og skoleledere• Ansatt over 6600 nye lærere i grunnskole og
vgo, nesten 5000 bare i grunnskolen• Rustet opp og bygget nye skolebygg• Gratis lærebøker vgs• Valgfag på ungdomskolen
En dag – to budskap
Pilene peker oppover!
Utvikling i norske elevers matematikkprestasjoner på 4. og 8. trinn fra 1995 til 2011 målt i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven.
Framgang på 4. trinn i matematikk tilsvarer et helt skoleår
Endringer i matematikkprestasjoner for 4. trinn i TIMSS fra 2003 til 2011, målt i forskjell i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven.
PISA 2009 viser resultatene i lesing, matematikk og naturfag blant norske 10. klassinger
PISA 2009
Elevene på 4. og 5. trinn leser bedre
Utvikling i norske elevers leseferdigheter på 4. og 5. trinn fra 2001 til 2011, målt i gjennomsnittsskår på PIRLS-prøven
Politikken vår virker!
• Flere og bedre lærere• Bedre klasseledelse• Litt mindre byråkrati• Tilpasset opplæring• Satsing på grunnleggende ferdigheter• Tiltak for de beste elevene• Mobbetiltak• Skolehelsetjenesten
• To nye uketimer i norsk og matte• Lese-skrive-regne-garanti • Motiverte elver :følge
undervisning på høyere nivå• Knytte skole og SFO tettere
sammen• SFO-reform: kvalitet • Saksbehandlingsfrister i PPT
Vi vil …… på barneskolen?
Vi vil ….. på ungdomsskolen?
• To nye uketimer i matematikk• Nytt norsk fellesfag• Raskere progresjon for motiverte elever• Styrke studieveiledning, skolehelsetjeneste,
oppfølgingstjenesten• Kvalifisert leksehjelp • Tallkarakterer i orden og oppførsel, tellende
Frafall i videregående skole
Fakta om frafall• Omtrent 30 prosent har ikke fullført videregående
opplæring etter fem år (landsgjennomsnitt).• Manglende grunnleggende ferdigheter, svake karakter og
foreldres utdanningsnivå er hovedforklaringer. • Lav motivasjon , mangelfull oppfølging, feilvalg og ikke
tilbud om læreplass kan også forklare frafallet.• Gutter, minoritetsspråklige og yrkesfagelever
overrepresentert• Borteboere ?
Utfordringer på yrkesfag• De siste seks åra har 14% færre jenter og 9% færre gutter søkt
seg til yrkesfag• Halvparten av ungdomskullene i videregående begynner på
fag- og yrkesopplæringen• Kun 15 prosent av ungdomskullet fullfører til fagbrev. • Kun halvparten av yrkesfagelevene på Vg2 fra 2007-kullet
søkte læreplass. • Kun to av tre av de som søker læreplass ender opp som
lærlinger
Motivasjon for læring
5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 Vg2 Vg30
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
7568
6053
4237
47 4639
Hvor godt liker du skolearbeidet?”Godt/svært godt”
• Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner (2010-2013).
• Mål: 75 prosent gjennomføring • Mer yrkesretting, styrking av fagene utdanningsvalg og
arbeidslivsfag, økt fleksibilitet, praksisveien, kartleggingsprøver, tettere oppfølging og flere læreplasser.
• Elevene opplever at de har blitt flinkere – og rundt halvparten forteller at motivasjonen har økt
• Samfunnskontrakt, partene i arbeidslivet
NyGIV
Stavanger Aftenblad07. februar 2012
Fagarbeidere med kunnskap fra skole
Fagutdanninga: mer praksisnær
• Praksisnær teori, - i verksted, på kjøkken, på byggeplass,
• Vekslingsmodell – praksis og teori fra starten• Solide, men relevante fellesfag• Tettere samarbeid skolemyndigheter/
faglige råd• Tettere samarbeid skole/bedrift• Lærere tettere på arbeidsliv : gjerne 50/50?• Utvikle Y-veien
Høyres privatiseringsiver
• 1985: Willoch-regjeringen (H, KrF og Sp) liberaliserer privatskoleloven og innfører permanent hjemmel til å yte støtte til alternative, private skoler.
• 1992: Brundtland-regjeringen (Ap) innskjerper reglene om foreldrebetaling.
• 2003: Bondevik II-regjeringen (H, KrF og V) erstatter privatskoleloven med friskoleloven – og kravet om pedagogisk og religiøst alternativ fjernes helt.
Viktige utviklingstrekk
• 2005: Det er søkt om 22.000 nye elevplasser i private skoler. Ville på kort sikt ført til fordobling (+ 150 % vgs). Etter valgnederlaget hastegodkjente Clemet ytterligere 5000 skoleplasser.
• 2006: Stoltenberg II-regjeringen innfører en ”fryslov”: trekker tilbake alle godkjenninger for skoler som ikke allerede er startet opp.
• 2007: Privatskoleforlik med KrF: gjeninnfører krav om religiøse eller pedagogiske alternative skoler og fjerner den automatiske godkjenningsretten.
Hva skjer i Sverige?• Mangfoldet har blitt mindre• Kommersielle skoler sluker de ideelle alternativene• Elevenes resultater har ikke blitt bedre• Økt segregering og større sosiale forskjeller• Karakterinflasjon: hard konkurranse om elevene• Økte kostnader for kommunene• Stor gevinst: 14 % avkastning (9 % generelt)• Lavere lærertetthet og mindre kvalifiserte lærere (10
prosent færre lærere med pedagogisk utdanning)
Kilde: ”Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk välfärd?” - studieforbundet SNS
Världens besta på 1-2-3?• Forvaltningsreform og konkurransereform• Formål: Skape mangfold, valgfrihet og et supplement til
den offentlige fellesskolen• Fri etableringsrett – skolene må følge læreplanen og ha et
forsvarlig økonomisk opplegg.• ”Pengene følger eleven” – kommunene utbetaler
elevpenger til friskolene.• Unikt: 100 % offentlig bidrag og ingen
utbyttebegrensinger
• 47 prosent av de videregående skolene er private og 84 prosent er eid av kommersielle selskaper.
• Fem skolebaroner dominerer markedet – med en samlet profitt på over 400 millioner kroner i 2009.
• Hver fjerde elev går ut av niende klasse uten godkjente karakterer.
• Sverige har falt fra 3. til 9. plass i lesing (PISA)• Andelen gutter på nivå 1 i lesing har økt fra 17 til 24
prosent (Norge: 29 prosent til 21 prosent)
Moderate resultater?
Fra 3. til 19. plass..
• Forskjellene øker – mellom elever og skoler (akademikerbarn og innvandrere)
• 4 000 elever fullfører ikke grunnskolen (5 % blant akademikere, 25 % blant innvandrere og 36 % blant lavt utdannede)
• Skoler med ”små forskjeller og liten segregering” er avgjørende for å oppnå gode resultater (OECD).
Større forskjeller
De største skolebaronene kan spores tilbake til skatteparadiser.
Kriterier for godkjenning
Pedagogisk eller religiøst alternativ
Ingen foreldebetaling
Pedagogisk eller religiøst alternativ
Offentlig støtte 85 % 100 % 75 %
Foreldrebetaling 15 % 0 % 25 %
Utbytte Nei Ja Nei
Andel private grunnskoler
5 % 15 % 25 %
Andel elever i private grunnskoler
2,6 % 11 % 14,2 %
Andel private videregående skoler
19 % 48 % -
Andel elever i private videregående skoler
7 % 25 % -
Hva mener de andre partiene?• Fremskrittspartiet vil ”sikre fri etablering av skoler (..)”,
”finansiere utdanning gjennom et stykkprissystem” og tillate utbytte fra driften
• Partilederdebatten 29.05: ”Venstre grunnla den offentlige fellesskolen og vil kjempe for denne”
• Høyre er svært forsiktig i retorikken og dytter de ideelle skolene foran seg. Erna Solberg er tydelig ukomfortabel
Ideologiske eksperimenter
Høyere utdanning og studentvelferd
Vi har..
• Etablert 23 400 nye studieplasser• Sørget for at studentene har fått 1000 kroner
mer i måneden å leve for• Bygget 1000 nye studentboliger hvert år
Høyere utdanning og forskning:Tilsagn om 6300 nye studentboliger
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
816
912
606
415
629
1592
983 1054 1039
792727
529
314
2006-2017: 23 400 nye studieplasser
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 20170
5000
10000
15000
20000
25000
Studieplasser 2012Studieplasser 2011Studieplasser 2009Studieplasser 2006
Ny grunnskolelærerutdanning
• Innført høsten 2010• Rettet inn mot trinn (1-7 eller 5-10)• Mer spesialisering• Nytt og utvidet pedagogikkfag• Bedre veiledning og oppfølging av nye lærere -
mentorordning• Flere femårige mastergradsutdanninger
Vi vil…
• Trappe opp studentboligbyggingen til 2000 boliger i året
• Øke utdanningsstøtten• Etablere flere studieplasser på strategiske
fagområder• Mer internasjonalisering • Bedre arbeidsdeling og spesialisering innenfor
høyere utdanning
Forskning
Mål for forskningen
Virkemidlene for forskning i næringslivet
• Skattefunn• BIA• IUF/OUF – utviklingskontrakter• Nærings-Ph.d• Masse ulike tilskuddsordninger
- Programmer
Forsknings-Løftet
32 prosentvekst
Forskning og utvikling• Beholde 3 %-målet og innføre langsiktige
forskningsplaner• Bedre samordning av sektorforskning• Mer kommersialisering og internasjonalisering• Attraktiv karrierevei og bedre utstyrssituasjon• Mer internasjonalisering