Magasinet Voksne for Barn 2/14 Lære for livet

TEMA

«BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR» MOT FRAFALL– PROSJEKT I ASKER KOMMUNE FOR Å HJELPE BARN OG UNGE SOM IKKE VIL GÅ I BARNEHAGEN ELLER PÅ SKOLEN

BERIT NORDSTRAND: «KOSTHOLD HAR ALT

Å SI FOR BARNS MENTALE HELSE»

KURS I SMALLTALKMANGE UNGE SLITER MED Å TØRRE

Å TA KONTAKT MED ANDRE OG ETABLERE VENNSKAP

ROMBARNA RAMMES AV DE VOKSNES KONFLIKTER

LÆRE FOR LIVET

MOBBE-OMBUDET I BUSKERUDETTER ETT ÅR ER DET INGEN TVIL OM AT DET VIRKER

NORGES ENESTE SPESIALMAGASIN OM BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE NR. 2 // 2014

MAGASINET

AKTUELT

MOBBEOMBUDET I BUSKERUDEn nyskapning som nytter – og lytter.

GRØNNE TANKER, GLADE BARNNå får også barnehagebarn tilgang til serien psykologisk førstehjelp.

BEKYMRINGSFULLT FRAVÆRBarn og unge som ikke vil gå i barne-hagen eller på skolen blir tatt på alvor i Asker med prosjektet «Bekymringsfullt fravær».

ROMBARNA RAMMESFamiliefeider og vold har preget det norske rommiljøet det siste året.

HJELP TIL SMALLTALKVed Sørlandet sykehus har de startet kurs i Smalltalk for unge.

EKSKLUDERING I SKOLENNoen barn faller utenfor i skolen fordi de lærer raskere enn sine medelever.

INNSPILL

BIRGITS SPALTEUngdommens dilemma

SMÅNYTT

ENQUETENFem i Langhus om mobbing

BEKYMRINGSønnen viser forakt for alle regler

BØKEROmtaler og anmeldelser av aktuelle bøker

4

12

18

26

32

36

7

8

11

25

34

Innhold NR 2 // 2014

12

UTGIVER Organisasjonen Voksne for Barn ADRESSE Stortorvet 10, 0155 Oslo TELEFON 23 10 06 10 TELEFAX 23 10 06 11 e-post [email protected] INTERNETT vfb.no BANKGIRO 7032.05.82189 ANSVARLIG REDAKTØR Generalsekretær Randi Talseth REDAKTØR Birthe Bratvold [email protected] I REDAKSJONEN Mona Vaagan, Jan Steneby, Helene Godø, Gro Kristiansen, Heidi Kristiansen, Mari Valen Høihjelle, Marie Laland Ekeli, Nicki Twang, Ingeborg Wiese og Heidi Kristiansen FORSIDEFOTO Marie Laland Ekeli DESIGN Grafisk Form as, [email protected] TRYKK Grøset ABONNEMENT Kr. 300,- pr. år for 4 nummer MEDLEMSKAP Kr. 390,- pr. år LØSSALG Kr. 90,- pr. maga-sin OPPLAG 4 000 ISSN 0801-1346

Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnements nummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM».

MAGASINET VOKSNE FOR BARN

ANTIMOBBING

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP

ROMBARNA

28

24

2 MAGASINET VOKSNE FOR BARN 2 // 2014

Å STÅ UTENFOR«DU ER SÅ TJUKK at du behøver ingen lunsj» – det var hva medelevene sa til «Emma». Det de ikke visste var at det ikke var mat hjemme til at hun kunne ta med seg niste på skolen. Hun prioriterte småsøsknene slik at de fikk mat med seg, det var ikke nok til henne. I tillegg til at det ikke var mat hjemme så var hun også mamma for sine søsken.

DETTE ER ANNO 2014. Slik har noen barn og unge det, som lever med en forelder som ikke klarer å prioritere sine barn. Disse barna møter mange problemer sosialt. Andre barn og voksne møter dem ofte med stor uforstand, fordømmelse, mobbing og utestenging. Ikke bare har de det veldig tøft hjemme – de har det også ute!

DET BEHØVER IKKE være slike situasjoner for at et barn opplever å stå utenfor, utenfor i skolegården, utenfor fritidsaktiviteter, utenfor kameratflokken. Det er ikke alltid like lett å forstå hvorfor noen barn er spesielt utsatt. Voksne for Barn er glad for at forskning nå viser at det er et godt psykososialt miljø som betyr mest for å hindre utestenging. Det betyr at vi går bort fra oppfatningen om mobber og offer som det man konsentrerer seg om når utestenging og plaging oppdages. Det er å bygge gode sosiale og empatiske miljø rundt barna som er mest virksomt, også for å motvirke at barn plager hverandre. Vi har tro på satsninger på det psykososiale skolemiljøet, mindre tro på tradisjonelle «mobbeprogrammer».

VOKSNE FOR BARN har mottatt mange fortellinger fra barn og unge selv om hvordan de har opplevd å stå utenfor – eller rettere – bli satt utenfor. Det er vel bare den som har opplevd det som kan forstå dybden i slike erfaringer, hvordan det setter seg i kropp og sjel i hele oppveksten og gjerne lenge etter voksen alder.

BÅDE HER OG NÅ og mer langsiktig arbeider Voksne for Barn for et godt psykososialt miljø der alle barn er – i barnehagen og i skolen. Vi vet at det beste utgangspunktet et barn kan få er å gjennomføre et utdanningsløp. Det gir muligheter videre i livet og det er dokumentert at her ligger også fundamentet for å være inkludert i samfunnet og ikke minst også i arbeidslivet senere.

HVA ER DA VIKTIG å ha på plass i det vi kaller det psykososiale miljøet for at barn skal stå løpet ut? Her er det viktig først å vite hva som virker motsatt slik at vi kan være mer treffsikker i hvilke tiltak vi setter inn.

HER TI PUNKTER som barn og unge selv rapporterer: (sitat fra rapporten «10 orsaker til avhopp» Temagruppen Unga i arbetslivet 2013:2)

1. Mobbing – sosial utenforskap2. Manglende pedagogisk støtte3. Voksne som ikke bryr seg4. Blir møtt på et dårlig vis 5. Blir møtt negativt dersom man har hatt et lengre fravær6. For mye teori7. Bråkete skolemiljø8. Feil innhold i undervisningen9. Nevrologiske funksjonshemninger som oppdages10. Dårlige hjemmeforhold

VOKSNE FOR BARN har i samarbeid med Asker, Nittedal, Fauske og Oslo kommune hatt samlinger med elever fra flere klassetrinn og deres erfaringer og synspunkter er samlet i rapporten vår «Lære for livet». Elevene har mange forslag og egentlig er det ikke store overraskelser her.

DE SIER:«Det er viktig med et godt skolemiljø! Det betyr at elevene trives, har det fint rundt seg. Det er viktig med gode forhold mellom lærer og elev og at man har gode venner. Det er også viktig med noen som lytter, forstår og bryr se, for eksempel helsesøster. Hun kan gi gode råd, er som en potet og vet litt om alt. Helsesøster må ha tid nok!»

Bedre kan det vel ikke sies.

RANDI TALSETHGeneralsekretær, Voksne for Barn

KRONIKKINNSPILL LEDERFO

TO: B

O M

ATH

ISEN

«DET ER IKKE ALLTID LIKE LETT Å FORSTÅ HVORFOR NOEN

BARN ER SPESIELT UTSATT.»

2 // 2014 MAGASINET VOKSNE FOR BARN 3

AKTUELT MOBBEOMBUDET

FOR ETT ÅR SIDEN FIKK ALLE ELEVER PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE I BUSKERUD EN NY VENN. MOBBEOMBUD BODIL JENSSEN HOUG MØTER ELEVENE DER DE ER, OG VIL LÆRE DEM Å LØSE KONFLIKTER SELV. ETTER HALVGÅTT TID ER INGEN I TVIL OM EFFEKTEN. TEKST OG FOTO CATHRINE BRYNILDSEN

EN NYSKAPNING SOM LYTTER – OG NYTTER

RAMMEN: – Det viktigste er å se på hva som virker. Hun har en bastant tone, mobbeombudet. Myk,

men bestemt. Som lærer og rektor gjennom mange år har Bodil Jenssen Houg sett og hørt det meste av vonde opple-velser og kommentarer unge mennesker kan utsette hverandre for. I jobben som mobbeombud kan hun endelig rette all energi mot å hindre unges krenkelser mot hverandre før de oppstår.

TRAVEL DAG Jeg har fått audiens hos ombudet en liten time mellom to møter. Som er to av syv møter denne dagen. Og nettopp møtene med elever, lærere, rektorer og ungdomsledere skal være det som kjennetegner rollen hennes, mener hun selv.

– Det er elevene som er min målgruppe. Det er deres rettig-heter jeg skal være med på å styrke. Det oppnår jeg best ved å møte dem der de er, sier Houg.

Så avgjort. Før hun åpner døren for meg, har hun allerede gjort det for lederen for fagopplæringen i fylkeskommunen, rektor på Drammen videregående skole, skolemiljøgruppa samme sted, Antidoping Norge og folkehelserådgiveren i fylkes-kommunen. Senere skal fylkeslederen for Elevorganisasjonen krysse dørstokken sammen med Elev– og lærligombudet. En dag i måneden har hun fast kursdag ved Åssiden videregående, der tillitsvalgte fra hver enkelt klasse får opplæring i å håndtere konflikter.

– Det viktigste for meg er at jeg gjør nytte for meg, sier hun.– Uavhengig av hverandre kan jeg oppleve å få tilbake–

meldinger fra en elev, en lærer og en forelder som alle peker på det samme: Det ene foredraget, den ene presentasjonen eller det ene kurset, som gjorde at akkurat de lærte noe om hvordan en vanskelig sak kan løses. Da gjør jeg jobben min.

LANDETS FØRSTE Mobbeombudet i Buskerud ble opprettet i 2011, som svar på Elevundersøkelsen året før. Her kom det frem

at flere elever enn tidligere opplevde seg mobbet, plaget eller ertet av medelever. Det nye fylkesstyret, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk da sammen om å sette av to millioner kroner til en toårig prosjektstilling for å avdekke og motarbeide mobbing i videregående skole.

– Ombudet skal gi råd til alle parter i mobbesaker, og bidra til at saken løses hvis det ikke lar seg gjøre på annen måte, for-klarer Elizabeth Skogrand (H).

Hun leder hovedutvalget for utdanning i fylkeskommunen, og ivret for at elever skulle få en ressursperson som kunne tale deres sak.

Skolepolitisk talsperson i KrF, Anders Tyvand, var nyvalgt på Stortinget da han i fjor høst kontaktet ombudet for å få vite hvordan ordningen fungerte.

– Alle tiltak som kan gjøre det bedre for ungene våre å være på skolen, er verdt å se nærmere på. Det er flott at Buskerud opprettet denne stillingen på eget initiativ, sier han.

ELEVER KURSER ELEVER Det banker på den halvåpne kontor-døren. Inn kommer Elev- og lærlingombud Tore Remi Christensen og leder for Elevorganisasjonen i Buskerud, Lars Petter Johnsen. De to kommer for å diskutere innholdet i samarbeidet med elevrådskontaktlærere, og planlegge elevråds-turnéen til høsten. En slik turné ble gjennomført første gang i fjor, og hadde som formål å gi tillitsvalgte elever et verktøy for å styrke læringsmiljøet i sine respektive klasser.

– Hva er en god elevrådskontakt, spør Houg, og har dermed sparket i gang idéene.

– Det er en som kan se hvordan elevrådets idéer vil fungere i praksis, og kan videreformidle dem til klassene, tenker Johnsen høyt, og legger til:

– Det er i grunnen rart at man ikke bruker Elevtinget til å kurse klassene i dette.

D


FOTO

: CO

LOU

RB

OX

– Hva med å ta det opp på fagdagen, og ha en innledning fra Elevorganisasjonen? skyter Christensen inn.

Houg lyser opp. – Bra! Da får elevene et incentiv til selv å være med og forme

elevrådets roller. Flott!Diskusjonen går videre om presentasjon av Elevundersøkelsen,

og evaluering av ordensreglementet. Elevenes «grunnlov» har åpenbart noen av de samme utfordringene som Eidsvolls-mennenes 100 år gamle tekst:

– Elevene forstår ikke alltid det kronglete språket, sukker Christensen.

– Vi må gjøre det mer tilgjengelig, og samtidig passe på at det ikke oppstår smutthull.

MØTER ELEVENE MED RESPEKT Johnsen møter ombudet som samarbeidspartner, men også som elev. 18-åringen, som går i 3. klasse på Drammen vgs, er glad for å ha fått en dedikert person i forvaltningen som taler de svakes sak.

– Mobbing har vært et litt glemt tema. Det at vi har fått et mobbeombud gjør at det er lettere å belyse det, sier han, og legger ikke skjul på at det kan være en utfordring.

– Det er viktig at hun både jobber preventivt, og tar tak i det

VIKTIG: Mobbing står høyt på agendaen i fylkeskommunen.


AKTUELT MOBBEOMBUDET

som kommer, sier Johnsen. De møtes en gang i

måneden sammen med elev- og lærlingombudet for å drøfte tiltak som kan skape en bedre arbeidsdag for elever og lærlinger. Det er også disse to Houg spør når hun trenger innspill fra «grasrota.»

Johnsen roser ombudet for å være tilgjengelig, og alltid ta elevene på alvor.

– Bodil er alltid hyggelig. Du føler at hun møter deg med respekt. Hennes evne til å ta folk seriøst uansett hvem de er og hvor de kommer fra, er viktig.

FAST FELTARBEID I en så praktisk hverdag som det ombudet legger opp til, er ikke det noe dårlig skussmål å få. Den faste kursdagen ved Åssiden er nevnt. I tur og orden har hun tatt for seg alle tillitselevene på den guttedominerte yrkesfagskolen, og gitt dem lederkurs i grupper fordelt på fag.

– Det var et flott opplegg. Elever har gitt tilbakemeldinger om at de lærte hva det vil si å være tillitselev, og at de fikk gode øvelser for å bli trygge i rollene sine, forteller rektor Ann-Mari Henriksen.

Med 15 kommuner representert blant eleven, er det få som kjenner hverandre fra før. Henriksen mener fagdager som dette gir elevene evne til selv å ta initiativ og jobbe aktivt mot mobbing i hverdagen.

– Det eneste som kunne ha vært bedre ville ha vært å legge kursingen til tidligere i skoleåret. Jo før elevene er i stand til å ta ansvar, jo bedre, fastslår rektoren.

USIKRE TALL Om det faktisk har noen effekt, er fremdeles uklart, i hvert fall om man ser på tallenes kjølige tale. Elevundersøkelsen for 2013 viser at Buskerud ligger hårfint over landsgjennomsnittet av elever som mener seg plaget i løpet av det siste året, på en måte som kan karakteriseres som mobbing.

Slik var det også året før, selv om spørsmålet er noe endret, og er mer detaljert enn tidligere.

– Ordlyden i spørs-målene er nok viktig. Den er helt annerledes i fjor enn året før, og dermed kan ikke tallene sammenliknes direkte, sier hun.

Samtidig er ikke Elev-undersøkelsen noe hun tar lett på.

– Helhetsinntrykket ser bra ut. Men nå skal jeg se nærmere på tallene sam-men med utdannings-avdelingen i kommunen, og da kan vi sammen se om det er noen områder

som trenger mer innsats enn andre.

HVA NÅ? At ombudet er velkomment er det likevel ingen tvil om. Dette første året har hun hatt rundt hundre saker til behandling, og i tillegg har hun fulgt opp et titalls saker fra tidligere år. Bare i januar har syv nye henvendelser havnet på ombudets bord. Elisabeth Skogrand synes det er for tidlig å konkludere, men ser klare fordeler.

– Det er tidlig å konkludere etter bare ett år, men alt tyder på at hun jobber med viktige saker. Mobbing står høyt på agendaen i fylkeskommunen, men vi trenger et år til på å vurdere hvordan vi skal jobbe videre med det.

Anders Tyvand la i budsjettforhandlingene frem forslag om mobbeombud i alle landets fylker. Det fikk han ikke. I stedet har ombudsposten blitt ett av flere tiltak som kommuner kan søke om midler til fra Regjeringens nye «anti-mobbepott» på ti millioner kroner. Pengene skal gå til konkrete tiltak for å bedre læringsmiljøet og bekjempe mobbing.

– Vi ville prøve dette for å se om en egen talsmann for mobbeofrene ville ha noen effekt. Det ser ut til å fungere, og da må man kunne prøve det ut andre steder, sier Tyvand l


Birgit Valla er kommunepsykolog og jobber med barn og unge i Familiehjelpa i Stange kommune i Hedmark. Med fem års erfaring fra spesialisthelsetjenesten i bagasjen, deler hun i denne spalten sine personlige tanker om hverdagen som

kommunepsykolog. Holdninger og meninger som uttrykkes i spalten er ikke nødvendigvis sammenfallende med Voksne for Barns synspunkter.

KRONIKKBIRGITS SPALTE

Ungdommens dilemmaVI HAR FÅTT en ny favorittsang i familien. Svenske Lalehs «Goliat» skrus på høyt volum når vi er på en av våre mange bilturer, og det synges med / vi ska ta over / vi ska ta över värl-den / vi ska bli stora / vi ska bli mäktiga / och vi ska göra jorden hel / ja vi ska göra vattnet rent / och vi ska aldrig skada varandra mer. Pappa i bilen mimrer over da han etter videre gående dro fra hjembygda til storbyen og brukte studielånet til å jobbe for Amnesty. Eldstemann på 11 år synes budskapet i teksten høres forlok-kende ut, selv om en fotballkarriere også frister. Jeg føler meg en kort stund ungdomme lig igjen med fornyet tro på at man faktisk kan redde verden. Og minste-jenta vår på fire bare synger med av full hals fordi vi andre gjør det.

Det er noe forlokkende over ungdomstiden. Man står på kanten av voksenli-vet og alle muligheter ligger åpne. Ungdommen kan gjøre hva de vil, bli hva de vil. Eller kan de det? Ungdommen får høre hvor mange muligheter de har og at de må følge sine drømmer. I et rikt samfunn som Norge ligger mye til rette for at man kan velge den veien man selv ønsker. Og logisk sett skulle man tro at jo flere muligheter, desto større er sjansen for et lykkelig liv. Men det oppleves ikke alltid slik. Mange ungdom vi møter i Familiehjelpa vet ikke hva de vil, de synes det er vanskelig å velge og er redde for å mislykkes.

Barry Schwartz forklarer oss i boken sin The paradox of choice hvordan det å ha mange valg faktisk kan være demotiverende. I et studie beskrevet i boken satte forskere ut syltetøy glass til utstilling på en finere matvarehandel. I en

betingelse av studiet var 6 ulike syltetøysorter tilgjengelig for smaksprøver. I en annen var 24 varianter tilgjengelig for smaks-prøver. I begge betingelsene var alle 24 variantene tilgjengelig for kjøp. Resultatene av studiet viste at når det var flere sorter sylte-tøy på smaksprøvebordet, så tiltrakk dette seg flere kunder. Men i begge betingelsene smakte kundene på omtrent like mange

sorter. Når det kom til hvor mye kundene kjøpte fant man imidlertid en stor forskjell mellom betingelsene. 30

prosent av de som ble utsatt for en lite antall glass med smaksprøver endte opp med å kjøpe et

syltetøyglass. Og bare 3 prosent av de som ble utsatt for et stort antall smaksprøver

kjøpte syltetøy . For mange valg er ikke nødvendig-

vis et gode, det kan også gjøre deg paralysert og man velger å gjøre ingenting. Schwartz sier at dette kan ha med anger å gjøre. Man blir redd for å angre på det valget man har tatt, og den eneste måten å unngå anger på er å gjøre det best mulige valget. Men når du har så

uendelig mange alternativer er sjansen for å velge feil veldig mye

større. I tillegg blir valgene ungdom tar i dag ofte sett av veldig mange. Da jeg

var ung og det ikke fantes sosiale medier kunne jeg gå på trynet uten at det ble kring-

kastet til hele verden. Det var rett og slett lettere å tabbe seg ut i det stille.

Så ungdommen må være modige. De må våge og de må feile, og gi litt faen i hva alle andre mener. Ikke være så opptatt av hvordan man fremstår og om man har tatt de riktige valgene som andre skal godkjenne. Laleh avslutter refrenget slik: / och vi ska slåss / ja, vi ska slåss mot Goliat / så tro på mig / för jag vet att du är modigast. Modig til å satse, selv om man kan mislykkes. Og tro på at man vil lykkes til slutt.

ILLU

STR

ASJ

ON

: MA

RIE

LA

LAN

D E

KE

LI


ILLUSTR

ASJO

N: M

AR

IE LA

LAN

D E

KE

LI

«GRØNNE TANKER – GLADE BARN»FOR BARN 4–7 ÅR.FORFATTER Solfrid Raknes

Bli kjent med tenkebamsene Grønn og Rød Måten barn lærer å forholde seg til følelseslivet på, danner grunnlaget for hvordan man som voksen forholder seg til følel-ser. Barnehagebarn lærer av det som skjer i barnehagen, både det som er planlagt, og det som oppstår underveis. Grønne tan-ker – glade barn kan brukes både som en metode for planlagt tematisering av tanker og følelser i samlingsstunden med alle barna, og som en metode for refleksjon, forståelse og bearbei-delse med utgangspunkt i hverdagshendelser. Materialet kan også brukes for å hjelpe barn som trenger å bli mindre hemmet av sinne og/eller engstelse.

Tenkebamsene Grønn og Rød skal hjelpe barn til å lære å forholde seg konstruktivt til egne tanker. Tanker som skaper vansker, kalles rødtanker. Tanker som skaper glede, trivsel og trygghet, kalles grønntanker. Grønn og Rød kan

lekes med, brukes som påminnere og være konkrete hjelpemidler. Det følger fire bamser med i esken.

Grønne tanker – glade barn er utviklet i samarbeid med flere barnehager og er en del av Psykologisk førstehjelp, et norskutvi-klet selvhjelpsmateriell rettet mot barn og ungdom.

PAKKENS INNHOLD:• Barneboken Sint og glad i barnehagen• Flippover til bruk i samlingsstund• Veileder for barnehagepersonell og fagfolk i hjelpetjenestene• Tenkebamsene Grønn og Rød (to sett)• Inngår i serien Psykologisk førstehjelp. • Grønne tanker – glade barn har fått sitt eget rom i Salaby.

vfb.no/nettbutikk

NYHET, PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP TIL BARNEHAGE!

SMÅ STOFF

KURSOVERSIKT 2014

Vi setter løpende opp nye og flere kurs så følg med på våre nettsider vfb.no/kurs. Kurs og foredrag kan også bestilles lokalt.

DATO STED KURS/KONFERANSE KURSLEDERE

26.05 Oslo Hvordan bruke Psykologisk førstehjelp, barnehage, 2–7 år

Solfrid Raknes

27.05 Bergen Psykologisk førstehjelp, barnehage, 2–7 år Solfrid Raknes

23.09 Oslo, Gyldendal Lanseringsseminar av Psykologisk første-hjelp

Solfrid Raknes m.fl.

26.09 Oslo Lære for livet – psykisk helse og psyko sosialt miljø i skolen

Voksne for Barn og Terje Ogden

09.10 Oslo Hvordan skape tillit og konfliktforståelse mellom foreldre

Grete Nordhelle

14.10 Trondheim Psykologisk førstehjelp, barnehage, 2–7 år Solfrid Raknes

15.10 Oslo Psykologisk Førstehjelp, barnehage, 2–7 år Solfrid Raknes

26.09 Bergen Hvordan bruke Psykologisk førstehjelp, 8–18 år

Hanne Hope

21.10 Stavanger Motiverende samtale Mia Börjesson

22.10 Oslo Motiverende samtale Mia Börjesson

16.10 Lillehammer Hvordan bruke Psykologisk førstehjelp, 8–18 år

Hanne Hope

20.10 Oslo Hvordan bruke Psykologisk førstehjelp, 8–18 år

Hanne Hope

05.11 Oslo Når barn er pårørende, barneperspektiv-samtalen

Jan Steneby

30. – 31.10 Oslo Gruppelederkurs: barn i familier med belastninger

Gunnar Eide

26.11 Oslo Lansering Barn i Norge 2014 Voksne for Barn

FOTO

: PHO

TOA

LTO


https://mail.vfb.no/owa/redir.aspx?C=ldRPYl_4hE-mF9bwi8cCtnRHyLLhQNEIjXl_DsX6H-89c-S2JQvrwzZBZLOHMI_XZwJqsRKzDu0.&URL=http%3a%2f%2fwww.gyldendal.no%2fFaglitteratur%2fPsykologi%2fGenerell-psykologi%2fPsykologi-for-barn%2fPsykologisk-foerstehjelp

https://mail.vfb.no/owa/redir.aspx?C=ldRPYl_4hE-mF9bwi8cCtnRHyLLhQNEIjXl_DsX6H-89c-S2JQvrwzZBZLOHMI_XZwJqsRKzDu0.&URL=http%3a%2f%2fwww.gyldendal.no%2fFaglitteratur%2fPsykologi%2fGenerell-psykologi%2fSint-og-glad-i-barnehagen

https://mail.vfb.no/owa/redir.aspx?C=ldRPYl_4hE-mF9bwi8cCtnRHyLLhQNEIjXl_DsX6H-89c-S2JQvrwzZBZLOHMI_XZwJqsRKzDu0.&URL=http%3a%2f%2fwww.gyldendal.no%2fFaglitteratur%2fPsykologi%2fGenerell-psykologi%2fPsykologi-for-barn%2fPsykologisk-foerstehjelp

https://mail.vfb.no/owa/redir.aspx?C=ldRPYl_4hE-mF9bwi8cCtnRHyLLhQNEIjXl_DsX6H-89c-S2JQvrwzZBZLOHMI_XZwJqsRKzDu0.&URL=http%3a%2f%2fbarnehage.salaby.no%2frode-og-gronne

FOTO

: CO

LOU

RB

OX

Filmer seg ut av ungdomsproblemer

I studien “Ungdomsblikk” har et tverrfag-lig team av psykologer og antropologer ved Universitetet i Tromsø fulgt en gruppe ungdommer, og resultatene er så oppsiktsvekkende at det nå er besluttet at studien skal fortsette.

– Språklige begrensninger hos barn og unge kan føre til at tradisjonell terapi kan by på utfordringer eller komme til kort. “Ungdomsblikk” er en kreativ metode som gir nye muligheter, forteller professor Catharina E. A. Wang ved Det helseviten-skapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

For etter at ungdommene lager filmer om sin hverdag og sine problemer, får fami-lien, omsorgspersoner, terapeuter og hel-sesøster se filmene. Det gjør ofte stort

inntrykk – spesielt hos foreldre og helseper-sonell som har prøvd å hjelpe ungdom-mene med mer eller mindre hell. I filmene kommer ungdommenes egne tanker fram gjennom fortellinger fra hverdagen. Filmene virker oppklarende og gir gjerne svar på hvorfor ungdommene takler hver-dagen slik de gjør.

Om ungdommenes helse har blitt bedre etter filmprosjektet, har ikke forskerne noe klart svar på.

– Vi har ikke målt dette. Men indirekte kan vi si at ungdommene fremstår som mer kompetente ved at de mestrer livene sine bedre, sier Wang.

Ungdomsfilmene har også blitt brukt i undervisning og på ulike konferanser.

(Kilde: forskning.no)

Tradisjonelle samtaler med helsepersonell fungerer ofte dårlig for å få ungdom til å snakke om problemene sine. Gi dem heller et filmkamera, råder forskere.

Bli medlem i Barnevakten, og du blir en del av en sterk og tydelig foreldreorganisasjon som arbeider for at barn skal ha en trygg og positiv mediehverdag.

Gode råd om barn og medier

BARNAS MEDIEBRUK?Engasjerer du deg i

Tlf.: 53 51 93 [email protected]

Registrer deg i dag på barnevakten.no/bli-medlem og motta nyttig velkomstpakke!

JENTER MOBBER MER PÅ NETTJenter er involvert i en større del av mobbingen på nett, enn den som skjer ansikt til ansikt - både som mobber og mobbeoffer, viser svensk forskning.

Mobbing på Internett har en annen kjønnsprofil enn tradisjonell mobbing, viser en ny studie fra Karlstads Universitet. Mens ’tradisjonelle mobbere’ oftere er gutter enn jenter, er det jevn kjønnsfordeling blant nettmobbere. Og jenter er også mer utsatt som mobbeofre på nettet enn i tradisjonell mobbing.

I sin doktoravhandling har Linda Beckman undersøkt forskjellen mellom nettmobbing og tradisjonell mobbing. Kanskje de ulike nettvanene til gutter og jenter spiller inn, antyder hun.

Jenter kommuniserer mer– Tidligere forskning har vist at gutter hovedsakelig spiller spill og liknende, på nettet. Jenter kommuniserer mer med andre og bruker sosiale medier og blogger der de kan legge ut kommentarer og bilder.

Beckman tror det kan være en sammenheng her. Kanskje har stedene jentene oppsøker generelt litt større mobberisiko.

– Mer interaksjon med andre betyr ikke mer mobbing i seg selv, men risikoen for å bli utsatt for mobbing øker simpelthen fordi du oppsøker nettsteder der andre – kanskje

med mindre gode intensjoner – også befinner seg, sier hun til forskning.no.

Beckmans avhandling bygger på tre spørreundersøkelser blant mer enn 3800 ungdommer i Värmland, mellom 13 og 15 år. I tillegg har hun hatt samtaler med fire fokusgrupper og 16 miljøarbeidere og skolehelsepleiere.

(Kilde: forskning.no)


VI TRENGER PENGER til vårt arbeidVOKSNE FOR BARN ER EN IDEELL ORGANISASJON OG VI ER AVHENGIG AV FRIVILLIG INNSATS PÅ ALLE PLAN. DU KAN BIDRA TIL ORGANISASJONENS ARBEID VED Å BETALE ET FAST BELØP HVER MÅNED.

FOR Å BLI FAST GIVER, meld deg inn våre nettsider www.voksneforbarn.no under «Gi en gave» og «Bli fast giver»,, eller kontakt oss på telefon 23 10 06 10 eller [email protected].

Du kan også gi et enkeltbidrag på vår

gavekonto 7032 05 82189.

Du får skattefradrag på årlige gaver fra 500 til 12 000 kr.

FOTO

: CO

LOU

RB

OX

Kalenderen er lett å selge, gir spenning i adventstiden og støtter i tillegg Voksne for Barns arbeid. Julekalenderen er et skrapelodd med 24 luker. Vi deler ut rundt 1000 gevinster til en samlet verdi av cirka 200 000 kroner.

› Pris per kalender er kr. 50,-. › Provisjonssatsen er 30%,

dvs. kr. 15,- pr. kalender. › Salgsperiode: 1.10 – 24.12.2013.› Eksempel: dere selger 200 kalendere

og tjener 3000 kroner. › Se www.vfb.no for mer informasjon.

Vi har begrenset opplag med kalen-dre – ta snarest kontakt med Cecilie Palmstrøm for mer informasjon, [email protected] eller 23 10 06 10.

KJENNER DU EN SKOLEKLASSE, ET KOR, IDRETTSLAG ELLER LIGNENDE SOM ØNSKER Å TJENE PENGER? VOKSNE FOR BARN TRENGER SELGERE TIL ÅRETS JULEKALENDER.

Tjen penger til klasseturen, idrettslaget eller koret!


ASBJØRN MARTIN CHRISTIANSEN:

Det er å bli ertet, og det er en fæl opplevelse som kan gjøre barn-dommen din til et mareritt. Jeg har ikke blitt mobbet selv, men jeg har hørt veldig mye om det.

V

V

VV

V

THEO FRICH:

Jeg vil si det er å bli ertet veldig mange ganger på rad.

JULIE LOFTERSNES GREGERSEN:

Det er at man blir ertet veldig mye, kanskje av en hel gjeng som sier mye stygge ting om deg. Og at du ikke tør å si fra til en voksen, fordi du er redd for at de skal mobbe deg enda mer.

Vi har spurt fem 3.-klassinger ved Langhus skole i Ski: «Hva vil det si å bli mobbet?»

TEKST OG FOTO MONA VAAGAN

MOBBING

SIMONE TORBERGSEN:

Sende mye blikk og stenge noen utenfor. Og bli ertet ofte.

JOHANNE ØVREBØ:

At den samme personen plager deg ganske ofte.

VI BARE SPØR


AKTUELT PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP

MED LANSERINGEN AV «GRØNNE TANKER, GLADE BARN» FÅR OGSÅ BARNEHAGEBARN TILGANG TIL SERIEN PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP. TIDLIGERE HAR TILBUDET HENVENDT SEG TIL LITT STØRRE BARN OG UNGDOM. TEKST INGEBORG WIESE

«GRØNNE TANKER, GLADE BARN»

ensikten med Psykologisk førstehjelp er å stimulere barn og unges tanke- og følelsesbevissthet. Psykiske helseplager er en av vår tids store utfordringer. Å

utvikle et vokabular og trygghet for å uttrykke tanker og følelser som barn, kan få stor betyxdning gjennom livet. Psykologisk førstehjelp er utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes, i tett samarbeid med en faglig sterk referansegruppe. Det nye materi-ellet for de minste barna er en kombinasjon av digitalt verktøy og en bok, som kan brukes like godt hjemme med foreldre som i barnehagen. I tillegg er det laget materiell til 18 samlings-stunder med flip-overs til bruk i barnehagen, som skal engasjere barna til samtale og gode forslag til hvordan man kan få det bedre med seg selv og med vennene i barnehagen, og en veileder for barnehagepersonell og hjelpere.

Jeg ønsker at barna skal lære å gjenkjenne følelser både hos seg selv og hos andre. Historiene kan sette i gang samtaler mellom barn og voksne om for eksempel: Hva skjer med kroppen min når jeg blir redd? Hva kan jeg gjøre for å bli mindre redd? Små filmsnutter og ulike digitale oppgaver skal sammen med boka om Emil, Trine og Roald hjelpe barna til å gjenkjenne følelser som for eksempel glede og redsel, tristhet og stolthet, sier Solfrid Raknes, som er forsker III ved Regionalt Kunnskapssenter for Barn og Unge (RKBU) Vest.

ENGASJERE GJENNOM HISTORIER «Jeg er rød, og jeg gjør alt jeg kan for at du skal bli redd, trist og lei», sier en rød bamse i tegnefilmsnutten om Maurtua barnehage. «Jeg er grønn. Jeg hjelper deg til å bli mer trygg, blid og glad», sier den grønne bamsen. I tegnefilmene møter vi også Emil, som er sinnataggen i barnehagen. «Av og til så gjør jeg dumme ting når jeg blir sint», forteller Emil. Trine liker å tegne. Hun forteller at hun synes det skummelt å spørre om å få være med å leke. Roald forteller at han liker barnehagen. Problemet hans er at han er litt redd for å

være alene.I boka om Emil, Trine og Roald blir barn godt kjent med

hverdagen til de tre i barnehagen, og med den kloke, voksne Erna som hjelper barna til å tenke grønne tanker. Alle følelser er lov. Men barna får hjelp av en voksen til ikke å la følelser og røde tanker ødelegge for seg. Emil øver på å tenke og gjøre lure ting når han blir sint, og utvikler mer tålmodighet. Trine øver på å tørre å bli med i leken, og Roald får hjelp til å tørre å være litt alene.

Solfrid Raknes sier hun håper at dette er et psykopedagogisk materiale som barnehagene synes passer godt å bruke sammen med det andre gode arbeidet de ellers gjør for å hjelpe barn til å bli trygge og utvikle et godt språk for hva de føler og tenker om seg selv, og om vennskap og hva man kan gjøre for hverandre. Hun håper det nye materialet vil bli flittig brukt.

Gjennom «Grønne tanker, glade barn» får de minste ungene muligheten til å lære grunnprinsippene i moderne psykologi og i kognitiv atferdsterapi. Gjennom morsomme fortellinger, tegninger, filmer og sanger er dette psykologi for folket!

Vi prøver å treffe barna med materiellet vårt. Vi håper at det fenger barna, slik at de blir nysgjerrige og ivrige på å leke og lære. Alle barn har godt av å få et vokabular for tanker og følelser, og historiene er veien inn til dem, understreker hun.

ENGSTELIGE BARN Solfrid Raknes mener at barnehagene er en sentral arena som kan påvirke småbarns helse, og folkehelse i et videre perspektiv. Selv om «Grønne tanker, glade barn» er velegnet for alle barn, er det spesielt viktig at barn som har det vanskelig får hjelp til å uttrykke og forstå egne følelser og tanker.

I dag er mange barnehager gode på barn med problematferd, men ikke alle er like gode til å gjenkjenne barn med engstelses-problematikk. Dersom barn med mye engstelse i seg får hjelp i tidlig alder, kan det spare dem for å utvikle psykiske problemer

H


som depresjon, rus- og angstproblematikk senere i livet. Å lære barn god egenomsorg og omsorg for andre er en basis for utvikling av god selvfølelse og god evne til sosialt samspill, sier hun.

KULTURTILPASNING TIL 15 SPRÅK? Skolen og barnehagen har over tid blitt stadig viktigere i barn og unges liv, og for utviklingen av folkehelsen. De aller fleste småbarn i Vesten bruker mye tid i barnehagene. Da er det viktig at det offentlige ansvaret ikke bare skal gjelde praktisk omsorg og kunnskaps-formidling, men omsorg for hele mennesket – også følelseslivet og utviklingen av en god psykisk helse. Solfrid Raknes søker nå om midler til å utvikle et digitalt verktøy for minoritetsspråklige barn. Målet er at «Grønne tanker, glade barn» skal bli tilgjengelig på minst 15 ulike språk, blant dem de tre samiske språkene, arabisk og engelsk.

Alle minoritetsbarn i barnehage bør få muligheten til to versjoner, en på norsk og en på morsmålet sitt med kulturtilpasning som de kan ha hjemme. Dette kan gjøre samarbeidet

mellom barnehage/hjem rundt hvordan barn har det bedre, og det er kjempeviktig! Blir bare barnehagene litt bedre på å utvikle trygge barn med god selvfølelse og omsorg for seg selv og andre, vil det kunne ha stor helsefremmende effekt på sikt, avslutter psykologspesialisten. l

FAKTA:

Materiellet til «Grønne tanker, glade barn» er tilgjengelig i bokhandelen fra mai måned, mens den offisielle lanseringen er planlagt i september. Voksne for Barn tilbyr kurs i Psykologisk førstehjelp for barnehageansatte og andre hjelpere. vfb.no. Se mer info også på s. 8.

Salaby er et digitalt undervisningsnettsted som til-byr innhold for barnehage- og skole-barn. Salaby har over 200 000 brukere, og er Norges mest brukte digitale læringsverktøy i barnehager og grunnskoler. salaby.no

FOTO

EIV

IND

SEN

NE

SET


http://www.vfb.no

http://www.salaby.no

AKTUELT UNGT NETTVERK – SEMINAR

armen har fått et plutselig gjennombrudd, og gjort de siste dagene i april om til sommer. Uteplassen på Månefisken ved Akerselva i Oslo er proppfull av

mennesker med solbriller. De fleste er unge. Til og med et par elever i russedress har tatt pause fra feiring og skole for å få med seg dagens happening: Ungt nettverk inviterer til stormøte om det de kan aller best, nemlig samhold.

Nettverket er Voksne for Barns seksårige tilbud til unge pårørende, et sosialt tilbud til ungdom mellom 14 og 25 år som deler erfaringer med rus eller psykiske problemer i familien. Nå fyker nettverksbyggerne rundt i sorte hettegensere, mens de gjør de siste forberedelsene til den dramatiske starten på seminaret. Under veiledning av forfatter Heidi Maria Kriznik har ungdom-mene skrevet sterke, personlige tekster som de skal framføre. Lysene slukkes, og Maria Isabell Tryggvason Einvik hever stemmen: «Jeg føler meg som et usynlig barn; gjennomsiktig, uten verdi, lett å erstatte.» Lavmælt følger Malin Olsen etter: «Jeg ønsket meg en mamma. Jeg ønsket meg en pappa. Jeg ønsket meg en familie. Jeg ønsket meg selvtillit. Jeg ønsket meg en drøm. Jeg ønsket meg en venn for livet. Jeg ønsket meg en framtid.» Det fortsetter: «Jeg fikk en far, ikke en pappa. Jeg fikk en mor, ikke en mamma. Jeg fikk en familie, men vi står ikke samlet.»

Både Maria og Malin er aktive medlemmer i Ungt nettverk. Malin Olsen er nettopp fylt 19 år, og for veteran å regne. Hun ble med allerede som fjortenåring.

– Jeg kom inn via barnevernet. Det er vel det eneste barne-vernet har hjulpet meg med, sier hun

– Og hva har nettverket betydd for deg? – Veldig mye. Å være med i Ungt nettverk har gitt meg

selvtillit. På grunn av Voksne for Barn tør jeg å rekke opp hånda i timene nå. Jeg tør å holde foredrag. Det turde jeg ikke før. Jeg merker også at jeg er blitt mye bedre til å formulere meg. Ikke fordi vi øver på det på samlingene, men vi blir oppfordret til å

fortelle, sier Malin Olsen. Hun legger til: – Ungt nettverk er det eneste stedet jeg føler meg ordentlig

hjemme.

Maria Einvik er glad årets seminar handler om nettopp inklude-ring og utenforskap. Bitching står også på møteplanen:

– ... og det er jo veldig aktuelle temaer i vår alder, sier hun. – Jeg håper folk tar med seg det de ser og hører videre. Maria gikk på Mosjøen videregående, og livet var tøft, da en

i miljøtjenesten skulle på møte hos Voksne for Barn i Oslo. Maria ble med nedover. Siden har hun vært en del av Ungt nett-verk. Ettersom hun bor i Bodø, kan hun bare delta på et par-tre møter i året. Likevel har det vært viktig for henne.

– Nettverket har fått meg til å åpne meg mer, sier Maria. – Og jeg sliter med mye sosial angst.

Det skulle man ikke tro. Maria er arrangementets stødig konfe-ransier, og leder oss målbevisst videre i programmet. Neste taler er Susanne Førde, frivillig i Voksne for Barn. Det hun skal for-telle får utløp i den desperate tittelen som blinker på lerretet bak henne; «Hva får deg til å tro at du er bedre enn meg?» Susannes vitnesbyrd er en historie om å bli mobbet.

– Fra mobbeoffer til mobbeoverlever, sier hun selv. – Jeg vokste opp i en liten bygd i Haugesund, i en kommune

hvor det «ikke fantes mobbing». Da jeg sa ifra om hvordan jeg hadde det, fikk jeg høre at det var innbilning, eller overdrivelse.

Årevis med mobbing førte til spiseforstyrrelser, selvskading, selvmordsforsøk. Vendepunktet, forteller Susanne, kom da hun som 17-åring måtte velge mellom liv og død. Ungjenta slo i bordet, hun hadde bestemt seg:

– Jeg kunne dø som mobbeoffer, men da ville mobberne vinne.

De fleste som er tilstede kjenner på en klump i brystet, også neste kvinne i foredragsrekka. Ingrid Grimsmo Jørgensen er pedagog med særlig interesse for, og kompetanse på, mobbin-gen. Full av energi nærmest danser hun rundt på scenen. Ingrid

MÅNEFISKENFØLELSEN AV Å VÆRE MED PÅ NOE VIKTIG, DET VAR STEMNINGEN SOM

DOMINERTE BLANT DELTAGERNE PÅ UNGT NETTVERKS SEMINAR OM INKLUDERING OG UTENFORSKAP.

TEKST OG FOTO MARIE LALAND EKELI

V


EGNE TEKSTER: De unge i nettverket framførte tekster de har skrevet selv i den stemningsfulle mursalen på Månefisken.

SAMLING: Så samles vi på Månefisken- og bruset fra Akerselva.

er engasjert og til tider provoserende påståelig når hun legger mye av ansvaret for barns mobbing på hjem og foreldre. Fra ordtette plansjer serverer hun nye fakta om mobbing; hva det er, hvilke mekanismer som inntreffer når noen mobber og ikke minst, hvordan vi skal ta knekken på det.

– I serier som Paradise Hotell, One Tree Hill og Gilmore Girls er det fram mye baksnakking og manipulasjon. I seg selv er det ikke skadelige for barn å se på, men vi som foreldre må være bevisst hvordan vi forholder oss til slike serier. Hva synes vi om den slags oppførsel? Husk at vi rollemodeller, formaner Ingrid. I neste øyeblikk har hun tatt livet av in-begrepet «skjult mobbing».

– Stillhet, ironi, himling, utfrysing – vi ser det alle sammen, ikke sant? Det er ikke sant at det foregår i det skjulte.

Pedagogen avløses av den selvutnevnte «relasjonshøvdingen» Francois Elsafadi, en mann med livserfaring utenom det vanlige: Født i en palestinsk flyktningeleir, familien flyktet via Tyskland til Norge, Francois tok omveien om økonomiutdannelse «for å bli millionær», før han endte i brorens firma «New Page» – som rollemodell. Presentasjonen hans er full av private familiebilder,

Francois byr på seg selv og blir møtt med velvillig latter. – En motivator på slutten av dagen, kommenterer Gro

Kristiansen i Voksne for Barn. Sjefen for arrangementet er litt sliten, men mest fornøyd, når

seminaret tikker mot slutten. Gro jobber nesten fulltid med Ungt nettverk, og forteller at hun ofte har med seg en eller to av ungdommene når hun reiser rundt for å informere.

– De unge drar ikke av sted på egenhånd, de er aldri overlatt til seg selv, sier Gro.

– Vi er opptatt av at de unge skal ivaretas når det formidles viktig erfaringsbasert kunnskap.

Med sola over et skrått smil sier Gro at i dag er hun aller mest glad for oppmøtet:

– Særlig for at det kom så mange unge. – Arrangere dere ofte slike seminarer? – Dette er andre gangen. Sist det skjedde, var for et par år

siden, sier Gro Henriksen, og fyrer av et halvt løfte sånn på tam-pen av dagen:

– Vi skal prøve å få det til videre også. l

Malin Olsen (19) (til ven-stre), med-lem av Ungt nettverk og Maria Isabell Tryggvason Einvik (19) (til høyre), som er dagens konferansier.



RIKTIG KOSTHOLD: Etter at hun fikk en syk

sønn for 23 år siden, fordypet Berit Nordstrand

seg i litteratur om kosthold. Oppsummeringsstudier,

revue-artikler, store rando-miserte undersøkelser,

kunnskap som den unge legen omsatte i praksis.

Formelen, med to streker under, er ren mat, mer

plantefor og naturlig feit mat.

BERIT NORDSTRANDS FOREDRAG OM KOSTHOLD ER BLITT SÅ POPULÆRE AT EN AVIS HAR SAMMENLIGNET DEM VEKKELSESMØTER.

TEKST OG FOTO MARIE LALAND EKELI

MAT MISJONÆREN

V

Overlegen ved St. Olavs hospital er Norges nye ernæringsguru, og seksbarnsmor. Å spørre henne hva mat har å si for barns mentale helse, er nesten å gape over mye.

– Alt. Svaret er enkelt, men på samme tid så stort at Berit slenger

på en unnskyldende latter. For hvor skal hun begynne? Hun kaster et blikk på et skinnende armbåndsur, og slår fast at vi har halvannen time. Bra. Vi har mye å snakke om. Men først må hun ha mat. Den travle legen kommer rett fra pasientkonsul ta sjon, og det nærmer det seg middagstid. Utenfor har vårsola lagt et teppe av gull over Trondheim. Berit studerer spisekartet, og velger seg en frisk parma-salat og vann i glasset. Enkel italiensk husmanns-kost; kjøtt, ost, masse grønnsaker – og smak-fulle, fete olivener. Oppskriften kunne glidd rett inn i en av de tre kokebøkene Berit selv har skrevet. Siden hun åpenbart lever som hun preker, må det være lov å påpeke at hun ser ualminnelig godt ut.

– Takk, sier hun, og smilerynker sprer seg i en fin vifte fra øyekroken. 48-åringen er vever på en nesten alveaktig måte. Men stemmen er det tak i. Den lyder som et trive-lig treskeverk, og durer jevnt når Berit får snakke om det som har vært hjertesaken hennes i mer enn to tiår: Kosthold. Mat som medisin. Nytte og glede av riktig ernæring.

– Hva du spiser har alt å si, gjentar hun. – Kroppen består av mange milliarder,

milliarder celler. Cellene er små fabrikker med vitaminarbeidere inni, som forbruker mineralverktøy, plantestoff og proteiner. Hvis du ikke forsyner milliarder av celler med byggeklossene de trenger, klarer de ikke å gjøre jobben for deg. Det vil gi utslag i

redusert funksjon, og i verste fall fysiske og psykiske helse-plager.

– Den fysiske biten skjønner man intuitivt, at kroppen blir slapp av dårlig mat. Mental påvirkning er ikke like innlysende?

– Nei, for du tenker ikke over hvordan en sinnsstemning blir til. En sinnsstemning skapes av kjemi, signalstoff som milliar-der av hjerneceller produserer: Adrenalin som gjør oss engasjert og motivert, serotonin som løfter humøret, dopamin som gjør

at vi fryder oss og acetylcholin som vi bruker når vi lagrer minner og jobber med hukom-melse. Du må tilby hjernen de byggeklossene den må ha for å lage alle disse kjemiske for-bindelsene.

– Og det kommer med maten? – Ja. Følelser skapes i hjernen, men starter

i magen. De snille bakteriehjelperne i magen kommuniserer med hjernen, som så produ-serer kjemi som virker på hele kroppen. Dersom vi er i kjemisk ubalanse, blir livskva-liteten dårligere enn den kunne ha vært.

RODODENDRON OG LØVETENNER Det finnes skeptikere som mener Berit Nordstrand overdriver betydningen av riktig kosthold. Forfatter Gunnar Tjomlid skriver om henne i bloggen sin: «At et balansert kosthold er viktig for generell velvære er nok sant, men jeg er usikker på om man så bom-bastisk kan knytte en økning i psykiske lidel-ser til mangelfullt kosthold i den vestlige verden.» Er Berit for kjapp til å skylde på maten? Kan hun være sikker på at økningen i psykiske lidelser blant unge har rot i dårlig kosthold? Eller kan for eksempel ADHD og depresjon skyldes andre forhold, som utvi-dede diagnosekriterier?

BERIT NORDSTRAND (48):› Overlege, ernærings-

ekspert, forfatter av tre kokebøker, snart barne-bokforfatter og mamma til seks.

› Aktuell med: 12 trinn for et sunnere liv og en smalere midje (Gyldendal).

› Har tidligere gitt ut Mat med mer (2012) og Mat til sinns (2103) på Fraiva forlag. Til høsten kommer hun med sin første barne-bok, om leukocytten Luke.

› Driver kostholdsbloggen fraiva.no sammen med Marcelle Askew.

› Gift med lege Arnfinn Nordstrand.


– Depresjon og ADHD kan være knyttet til hva du spiser, sier Berit, og ser ut til å veie sine ord. Først vil hun klargjøre:

– ADHD er ikke en sykdom. Det er et symptombilde. Det finnes like mange forskjellige årsaker til ADHD som det finnes folk med ADHD. Kunsten er å kartlegge hver enkelt sak. Mange barn har matintoleranse som trigger ADHD. Mange barn har en ubalanse i tarmfloraen som forstyrrer konsentrasjonen. Mange barn har mangel på jern, eller andre mineraler. Det gir dårlig konsentrasjon og depresjon som uttrykk. Jeg snakker om uttrykk, for det er hjernens rop om hjelp.

Hun utdyper: – Vi kan sammenligne oss med blomster: En rododendron

som ikke får surt jordsmonn, har det ikke bra. Den lever, men du skulle visst hvor fin den kunne vært! Mennesket har 30–40 tusen år gamle genbøker med oppskrifter som inneholder reine råvarer. Når vi fyller på med bearbeidet ferdigmat og stivelses-rike billige råvarer, får vi ikke byggeklossene genboka fore-skriver. Cellene i kroppen prøver så godt de kan, men resultatet blir ikke optimalt. Kommer det frityrfett i stedet for fiskefett, ja, så blir det som det blir. Og der er vi ulikt sårbare! Hvis du er en rododendron, blir du lei deg, urolig og sover dårlig. Jeg kan være en løvetann, og bryr meg katta om hva slags fôr jeg får. Jeg vok-ser gjennom alt uansett.

i er like ulike inni som utenpå, forklarer Berit. – Hver enkelt av oss er summen av gener,

byggeklosser i maten og mental stimulering. Per i dag er det veldig mange overfora og underer-

nærte, både voksne og barn. Vi overfores på kalo-rier, lettvint og raffinert mat, men er underernært på

næringsstoffer. Når gikk det utfor med spisevanene våre?

– Da vi sluttet å lage mat sjøl, sier Berit. – Foreldregenerasjonen utnyttet hele dyret, kokte kraft

på beina. Vi sluttet med sånt da vi fikk mat i pulverform, og begynte å bruke saks i stedet for kniv i matlagningen.

– Går det spesielt ut over barn og unge? – Ja, for de bestemmer ikke sjøl hva de skal spise. Eller

kanskje bestemmer dem i alt for stor grad? Spørsmålet får henge i lufta et retorisk øyeblikk, før hun fortsetter:

– Hvor får ungene all denne næringsfattige maten fra? Jo, langtidsholdbar, bearbeidet mat. Jeg tenker på utspedd mat som pølser, kjøttdeig, fiskekake og fiskeboller. Det er mye kake og lite fisk i en fiskekake som er rimelig per kilo.

– Industrimaten kom for alvor på seksti- og søttitallet. I dag fristes vi i tillegg til et stillesittende liv av stadig flere tekniske duppeditter og skjermtilbud. Som klinisk farmakolog vet Berit at kroppen trenger bevegelse.

– Fysisk aktivitet øker følsomheten i antennene på utsiden av hjernecellene, sier hun.

– Når antennene stimuleres kjenner du deg glad, du lagrer

minner og får lyst på smart mat. Hvis du bare sitter i ro, er det som å ha en radio som er litt ute av frekvens.

BRÅ OPPVÅKNING Ut i skogen opp i trærne, formaner Berit. Hovedfokuset hennes er likevel det vi putter på tallerkenen. Mantraet er at velkomponerte, smakfulle måltider både bedrer helsa og øker livskvaliteten – i samme jafs. Men hvordan kan hun vite det? Hvor henter hun kunnskapen fra? Legestudiet? Nei, Berit har lært the hard way. At mat er medisin skjønte hun ikke før helse ble et personlig anliggende. Det skjedde plutselig. To timer inn i siste medisineksamenen fikk Berit stormrier og styrtfødsel. Noen få timer senere var Petter født, tre uker for tidlig.

– Og det var jo bra, for han var ikke frisk, sier Berit. – Gutten hadde et virus i kroppen. Slapp og blek havnet han

på kuvøseavdelingen. Det gikk noen dager før de skjønte hva han var sjuk av, at det var en kronisk virusinfeksjon. Antagelig hadde han blitt smittet av meg, av et forkjølelsesvirus, som han ikke klarte å kvitte seg med. Det førte til svekket immunforsvar og masse helseplager; kronisk diare, febertopper, og han fikk encefalitt (hjernebetennelse). I tillegg måtte han gå på daglige sprøyter fordi hjernen sluttet å lage veksthormoner.

– Skjedde alt dette første året? – De første to-tre årene. Da det viste seg å være et virus, var

fortvilelsen stor. Det finnes jo ikke medisin mot virus. Da var det at en gammeltante, storesøsteren til farfar, visket meg i øret at da jeg var liten, virket en fløteskvett stimulerende på immunsystemet. «Og den har ikke sluttet å virke selv om dere har alle disse fancy medisinene» sa hun. «Du som er lege må jo vite at det finnes mat som styrker immunforsvaret.» «Å, gjør det det? Det har jeg aldri hørt om.»

Nettopp ferdigutdannet måtte den unge legestudenten innse at helsevesenet slettes ikke har alle svarene. Hun begynte å leite på egenhånd.

– Jeg ble sjokkert over hvor mye litteratur som fantes, allerede den gangen. Studier fra hele verden som viste at krydder urter, antioksidanter, omega 3-fettsyrer styrker immun-forsvaret. Da skjønte jeg at kostholdet har enorm betydning. Fra den dagen har jeg laget all mat fra bunnen. Petter og søsknene som kom etter hvert har vokst opp på grønnsaker, naturlig feit mat, olivenolje, nøtter, reint kjøtt, fisk. Effekten på Petter har vært utrolig. Han har fremdeles ADHD, men på godt kosthold er han meget velfungerende. Det er han ikke på et dårlig kost-hold.

– Du har hatt denne bevisstheten rundt mat i nesten 23 år? – Ja. Da Petter ble frisk, begynte jeg å holde foredrag. Jeg

kunne ikke bare lage mat til min egen familie, eller brenne inne med kunnskapen jeg hadde samlet. På den tiden jobbet jeg i allmennpraksis, og kunne snakke med én og én pasient. Det holdt ikke, jeg var for utålmodig. Herre her må hele verden få vit!

AKTUELT PROFILEN


V

SEKSBARNSMOR: Berit har seks barn mellom 7 og 23 år. Maten lager hun fra bunnen av.

MISJONERING Det ble nærmest et behov for å misjonere. Berit tok på seg oppdrag for bygdekvinnelag og sanitetskvinner. Overalt hvor hun fikk sjansen til å snakke om helsegevinsten ved god mat, slang Berit seg på. Foredragene hennes ble mer og mer populære. I Molde møtte nesten 5600 tilskuere opp sist gang hun talte, og i Elvran, en «bitteliten plass hvor det bor omtrent ingen», kom 350. Folk satt på gulvet, og sto langs veggen og i døråpningen. Publikum får servert en underholdende kortver-sjon av alt hun har lest, studert og forstått etter 23 år på søken.

– Jeg skulle gjerne gått på et slikt foredraget selv, den gangen da min Petter var liten, sier hun.

Nå jobber hun skift: Annen hver uke er hun overlege ved St. Olavs hospital, annen hver uke holder hun foredrag og skriver kokebøker med oppskrifter hun selv har mikset seg fram til på kjøkkenbenken. Der hjemme har hun seks barn mellom 7 og 23 år som spiser hverdagsmat laget fra bunnen av ispedd litt «skrotmat» i ny og ne.

– Vi har skrotmatdager, gjerne lørdag når det allikevel er lørdagsgodteri, sier hun.

Men det aller meste lages fra bunnen. Sånn har det alltid vært,

også de åra når Berit som skilt var aleine med de fem eldste. – Med god hjelp fra praktikant, legger hun til.

POSITIVT SKRUDD SAMMEN Ett barn til har det blitt, ei lita Mathea med kresen smak og klare meninger om grønne erter. Hva gjør en kostholdsekspert da? Jo, hun innfører premiering for å prøve nye smaker. Fem stjerner på kritt-tavla kan bety en tur i svømmehallen. Stimulere og forsterke positiv adferd, ikke sanksjonere, råder Berit. Men hvor i alle dager henter hun energien fra? Det kan ikke bare være all den sunne maten?

– Jeg er nok positivt skrudd sammen. Dessuten er jeg vant til at det skjer mye. Hele tiden. Og jeg liker det. Hvis det roer seg litt, kaster jeg bare opp en ny ball. Jeg har alltid en idé til et nytt prosjekt i bakhodet.

– Målet mitt er å spre kunnskap om enkle matgrep og nytelse slik at flest mulig får et best mulig liv.

Berit reiser seg og kveiler et langt skjerf rundt nakken: – I Trøndelag snakker vi om å ha vært ute en vinterdag. Har

du det, står du sterkere rustet når det kommer en ny frost. Det gjør at jeg gyver på med masse pågangsmot bestandig. l


TEMA LÆRE FOR LIVET

BARN OG UNGE SOM IKKE VIL GÅ I BARNEHAGEN ELLER PÅ SKOLEN BLIR TATT PÅ ALVOR I ASKER KOMMUNE. PROSJEKTET BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR HANDLER FØRST OG FREMST OM Å GRIPE INN TIDLIG, FOR Å FOREBYGGE SENERE MISTRIVSEL OG MYE FRAVÆR. TEKST INGEBORG WIESE FOTO NICKI TWANG

BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR BEKYMRER ASKER KOMMUNE

A llerede i barnehagen kan de ansatte se tidlige tegn på barn som sannsynligvis vil komme til å streve gjennom oppveksten. Det kan være mange årsa-ker til at barnehagebarn er mye borte, men i veilederen som Prosjekt tidlig innsats i oppvekst

i Asker kommune har utformet beskrives tidlige tegn som blant annet at foresatte ikke holder avtaler og at barn er nervøse, lei seg, engstelige og ikke ønsker å gi slipp på foresatte etter tilven-ning i barnehagen. Varsellampen bør også lyse når barn har vansker i sosiale settinger. Det kan være at de har få venner, leker dårlig med andre og kommer lett i konflikt - eller at de går alene og sier lite eller ingenting.

– Barnehagen er et veldig viktig sted for forebyggende arbeid, sier Turid Foss, i ambulant team psykisk helse, i kommunens Barne- og familieenhet.

– For oss er det også viktig å ha fokus på utfordrende over-ganger, som mellom barnehage og skole og mellom barne-, ungdoms- og videregående skole.

UNGDOMMER BLIR HØRT I samarbeid med organisasjonen Voksne for Barn har Asker kommune gjennomført en ungdoms-høring med elever som har mye erfaring med fravær. Til sammen seks elever har deltatt på høringen og på ulike andre arrangementer, blant annet for å fortelle kommune- og skole-ledelse om hva de kan gjøre for at elever skal trives bedre i skolehverdagen.

– Rådene vi har fått av disse ungdommene har stor betydning for vårt videre arbeid. De har vært veldig viktige i utformingen av veilederen vi har laget til ansatte i barnehage og skole. I heftet «Lære for livet», som er en samling tekster fra barn og unge om hva som er viktig for å ha det bra på skolen, kjenner jeg igjen mange sitater fra vår ungdomsgruppe. De har virkelig vært konsulenter på ordentlig, sier Turid Foss.

Heftet er utgitt av Voksne for Barn, som i tillegg til ungdoms-høringen i Asker har samlet tanker og erfaringer fra barn og unge i Nittedal, Fauske og Oslo.

Turid Foss sier videre at kommunen har tilsatt en person som bare skal arbeide med å implementere veilederen i barnehage og

skole, samt å jobbe med kompetanseheving i forhold til å se og handle når ansatte ser bekymringsfullt fravær hos småbarn og skoleelever. Hun er også opptatt av skolens fortløpende ansvar for elever som av ulike årsaker er fraværende.

– Alt fravær skyldes selvfølgelig ikke manglende trivsel, og jeg vet at bekymringsfullt fravær også kan utvikle seg etter for eksempel beinbrudd eller annen sykdom. Derfor er det så viktig å følge opp eleven under fraværet. Man kan ringe, sende felles hilsener fra klassen og passe på av eleven ikke faller av verken faglig eller sosialt, sier hun.

LÆRERNE MÅ TA ANSVAR Alexander Harestad (15) går i 10. klasse og er en av de seks i ungdomshøringen. Han synes det både er bra og interessant å være med på prosjektet, og å bli tatt på alvor av dem som styrer i Asker kommune.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å gå på skolen når du først har begynt å henge etter. Du mister oversikten, og er ikke en del av fellesskapet. Det er viktig at de voksne følger med og passer på at barn har det bra og ikke står alene, sier han.

Han mener at lærerne må ta mer ansvar for den enkelte elev. Hele poenget med å gå på skolen blir fort borte når man ikke har noen å glede seg til å møte, når man blir gående alene i fri-minuttene eller på andre måter opplever å bli utestengt eller mobbet.

– Det er ikke vanskelig å se at noen er uttafor, hvis du er en lærer som følger med. Jeg synes lærerne i altfor liten grad følger med, for eksempel når de har inspeksjon i friminuttene. Mange virker mer opptatt av å snakke med andre lærere og drikke kaffe. Det skal ikke være sånn at man må slåss eller bli tydelig plaget før noen lærere bryr seg, synes han.

Akkurat som de andre fem deltakerne på ungdomshøringen mener også Alexander Harestad at venner og sosialt fellesskap er det viktigste ved skolen. Fagene kan kanskje være kjedelige, men har du det hyggelig og trygt i klasserommet er det samstemt enighet om at det å lære også blir lettere.

MOBBING SKJER OVERALT Turid Foss har i mange år arbeidet med ungdom og psykisk helse. Den erfaringen gjør at hun blir


V

«DET ER IKKE VANSKELIG Å SE AT NOEN ER UTTAFOR, HVIS DU ER EN LÆRER SOM FØLGER MED.»


TEMA LÆRE FOR LIVET

stadig mer opptatt av mobbingens skadevirkninger. Skolen er den vanligste arenaen for mobbing, trakassering og utesteng-ning av barn og unge. Den skoleledelsen som påstår at det på deres skole ikke forekommer mobbing, blir den erfarne sosionomen og familieterapeuten meget skeptisk til.

– Ingen skoler er helt fri for mobbing, fordi fenomenet oppstår overalt hvor mange mennesker møtes, også arbeids-plasser. Skoleledelsens oppgave er å skape en kultur som er inkluderende og raus, og hvor alt ikke handler om prestasjoner. Asker er ikke en kommune med spesielt mye bekymringsfullt fravær, men hvert enkelt tilfelle et ett for mye og må følges opp raskt. All forskning rundt temaet drop-outs og høyt fravær i skolen konkluderer med at mobbing, usynliggjøring og mangel på venner og sosialt fellesskap er hovedårsaken til problemet. Det å ha minst en god venn på skolen utgjør en vesentlig beskyttelsesfaktor i hverdagen, sier hun.

NÅR LÆREREN MOBBER Ungdomshøringen handlet naturlig nok mye om lærere og deres betydning for et godt læringsmiljø. Mange av de unge hadde opplevd å ikke bli trodd eller bli tatt på alvor når de endelig tok mot til seg og fortalte om negative opplevelser. Andre kunne fortelle om lærere som selv ertet og mobbet elever.

– Enkelte fortalte at de følte seg uthengt av læreren. Andre snakket om at det er vondt å oppleve at det du forteller blir bagatellisert eller sådd tvil om av for eksempel rektor. Mobbing kan knekke de unges livslyst og skade dem for livet. Jeg er bekymret for en skoleutvikling hvor målinger og prestasjoner får stadig mer plass. Hvis læreren i tillegg blir satt under press og bare skal måles på faglige prestasjoner, hvordan skal han eller hun da skape rom for trygghet og trivsel? I dag vet vi mye om læringsmiljøets betydning for å lære. Det er vanskelig å utvikle seg og lære i et miljø preget av prestasjonsjag, mobbing eller utestengning.

PASSE PÅ HVERANDRE Både Alexander Harestad og Turid Foss er enige om at skolen bør være så mye mer enn bare et sted for faglige prestasjoner. Alexander håper at erfaringene til ung-domsgruppa skal komme de yngre elevene til gode.

– Jeg vil si til de som ennå har mange år igjen på skolen at de må passe på hverandre. De må se på klassen som et fellesskap hvor alle skal ha det bra. Jeg tror ikke at noen ønsker å være alene, men det er ikke like lett for alle å bli kjent med andre barn og unge. Sammen med en god lærer kan man hjelpe hverandre til det, mener Alexander Harestad. l

«JEG VIL HA EN LÆRER SOM ER HELTEN MIN, IKKE EN FIENDE.»


Vi håper at vi ved å sette søkelyset på hva elevene selv mener, kan nyansere debatten om hva skolen skal inneholde og ha fokus på i tiden framover. Det forteller fagkoordinator Ina Nergård i Voksne for Barn, som lenge har sett behovet for et slikt hefte. Sammen med kollega Karin Källsmyr har hun hatt medvir-kningsprosesser med elever fra barnetrinnet opp til videregå-ende. Tekstene i ”Lære for livet” er elevenes egne sitater fra samlinger i Nittedal, Asker, Oslo og Fauske.

Ved lanseringen i Oslo deltok Turid og Eva Oline fra Asker kommune og ungdommene Susanne og Markus som har bidratt til heftet. Statsekretær Birgitte Jordahl fra Kunnskaps-departementet fikk overrekt heftet «Lære for livet» fra ungdom-men selv (bildet). Jordahl takket for det viktige heftet som et viktig innspill i jobben mot et rausere samfunn, også i skolen. Nordseter skole stilte med elevmentor Fanny og lærer Lena. De fortalte de fremmøtte om sine erfaringer med Voksne for Barns program Drømmeskolen.

ELEVER MED ULIKE ERFARINGER Både elever som ikke har spesielle utfordringer, de som har det vanskelig på grunn av mobbing, elever med stort fravær og delvis frafall har deltatt. Også elever som har et særlig ansvar for skolemiljø og medelever i form av sin rolle som elevmentor har bidratt til resultatet.

– Det elevene selv formidler er viktige ting å minne både lærere, politikere, administrasjon, helsesøstre og andre på, når de skal planlegge, budsjettere, undervise og skape en god og trygg skole. Barn og ungdom tilbringer svært mye av tiden sin på skolen, og det er en viktig arena som også får innvirkning på hvordan de har det hjemme, med venner osv. Dette henger sammen, understreker Nergård.

MEST OPPTATT AV LÆRINGSMILJØET Elevene har vært opp-tatt av hvordan de lærer best, og de mener lærere bør spørre elevene sine om dette i større grad. Nergård forteller at elevene er opptatt av mobbing, men like mye av at skolen må jobbe mer med å bygge vennskap.

– For elevene handler læring mer om et trygt og godt skole-miljø som ramme for læringen, enn om selve fagene. De er opptatt av at lærere og andre voksenpersoner i skolen må være gode forbilder, være opptatt av hele eleven og fokusere på res-surser. De er også opptatt av at det må være nok voksne på skolen, og at særlig helse foto Eivind Senneset søster har bedre tid. For helsesøster er viktig! Dette er gode råd, og et viktig sup-plement til den kunnskapen vi ellers bygger skolen på, og særlig i en tid med så mye fokus på resultater!

OPPLEVER SEG SVIKTET AV DE VOKSNE Mange av de som har hatt det vanskelig på skolen har knyttet dette til vanskelige hjemmeforhold som har hatt innvirkning på skolehverdagen og til mobbing – og da både fra elever og lærere. Flere har følt seg utenfor og ekskludert fra fellesskapet, og har følt seg sviktet av voksne rundt dem som ikke har tatt tak i ting. Flere forteller også om hvordan det blir vanskelig å lære dersom man ikke føler seg trygg på skolen, eller man tenker på ting hjemme som man bekymrer seg over.

– Det å oppleve at ingen ser ressursene dine, men bare utfor-dringene og problemene, er også noe som mange synes har vært vanskelig. Og det at noen ser, og har et ansvar for å gjøre noe, men det hender ingenting. Det oppleves som et dobbelt svik, fastslår Nergård.

HVA SYNES DE UNGE FØRST OG FREMST SKAL TIL FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN?

› De vil ha nok voksne som har tid, et ønske om å bli kjent med hele eleven, som ser ressursene og som snakker med elevene om hvordan de har det og hvordan de sammen kan få til et bra miljø.

› De vil også ha helsesøster mer tilstede! › De vil også ha flere voksne ute i friminuttene, som snakker

og leker med elevene. › De vil ha voksne som bryr seg! › De vil også at det skal jobbes mer på skolen i forhold til

selvtillit og vennskap. l

Ønsker seg voksne som ser hele elevenDET ER MANGE SOM MENER Å HA SVARET PÅ HVORDAN SKOLEN BØR VÆRE. 26. MARS LANSERTE VI HEFTET ”LÆRE FOR LIVET” HVOR ELEVENE SELV KOMMER TIL ORDE.

TEKST OG FOTO HEIDI KRISTIANSEN

Statsekretær Birgitte Jordahl fra Kunnskapsdepartementet fikk over-rekt heftet «Lære for livet» fra ungdommen selv


TEMA ANTIMOBBING

– For å sette det på spissen, de skolene som ikke har orden på dette kan ha nytte av å støtte seg til slike program. Men det blir best resultat hvis man forstår disse mekanismene selv og jobber det inn i skolekulturen, sier Katti Anker Teisberg.

Og her har rektor en nøkkelrolle, hevder Teisberg. Sammen med Bodil J. Houg, mobbeombud i Buskerud, skrev hun nylig masteroppgave om skoleledelsens betydning når det gjelder å få bukt med mobbing. De viktigste funnene var: Rektorene må selv være tydelige rollemodeller, de må ha kunnskaper både om fenomenet mobbing og om forskningen på feltet. Og ikke minst må de ha gode relasjonelle ferdigheter.

– Med relasjonelle ferdigheter mener jeg at man har evne til dialog, og også at man har relasjonelt mot. Det vil si at man tør å ta tak i ting som er vanskelige. Både situasjoner hvor du må megle mellom parter, og når du må håndtere lærere som ikke gjør en tilstrekkelig god jobb. Du må tørre å stå i dette, sier Teisberg, og legger til at med alt dette på plass, skaper du også et godt læringsmiljø.

LIKER IKKE ORDET MOBBING Selv liker hun ikke ordet mobbing og vil erstatte det med krenkelse. Den etablerte definisjonen på mobbing gjør at problemet blir umulig å håndtere, mener hun.

– Definisjonen på mobbing er at det er noe som pågår over tid. Utdanningsdirektoratet har dessuten fått med et moment om at mobbing bygger på en skjevhet i maktforholdet. Men hva med krenkelser som skjer mellom likeverdige parter? Jeg tror det

kun er erkjennelsen av at vi vil krenkende atferd til livs, som er veien å gå.

– Hva er krenkende atferd?– En uakseptabel handling. Det kan være ord, bevegelser,

himling med øynene, utestenging. Men poenget må være at skolen må bli enig om hva som er krenkende atferd, så hele personalet jobber samlet etter den definisjonen. Dette er også noe som bør diskuteres med elevene. Hva er det som gjør vondt? Hva er det vi ikke liker å bli utsatt for? Og så sette grensen der.

Katti Anker Teisberg liker ikke ordene «mobber» og «mobbeoffer» heller. Disse begrepene virker stigmatiserende og låser situasjonen fast, mener hun. For det første er det vanskelig for mange å innrømme at de er et mobbeoffer. For det andre er det enormt viktig å anerkjenne begge parter i en sak, mener hun. Å stemple noen som en mobber endrer ikke nødvendigvis denne personens atferd. Det skolen må ta sikte på etter en mobbeepisode, er ifølge Teisberg en god gjenopprettende praksis.

– Hva vil dette si?– Det vil si at man fungerer i hverdagen sammen. At elevene

kan gå i samme klasse. Det handler mye om respekt og forståelse.

IKKE STRAFF FOR Å STRAFFE – Mange av oss har små bøller i friskt minne fra skoledagene, og vil kanskje synes det er litt rart og kanskje provoserende at ingen skal kalles en mobber. Skal man ikke straffe den som mobber?

– Det er en litt tabloid måte å tenke på. Det å definere hvem som er mobber og så iverksette tiltak ut fra det, det vil si en

ANTIMOBBING MÅ INN I RYGGMARGEN

REKTOR KATTI ANKER TEISBERG VED HAUGJORDET UNGDOMSSKOLE I SKI TROR IKKE PÅ STORSTILTE ANTIMOBBEPROGRAM. HUN MENER HVER SKOLE MÅ LAGE ET SYSTEM SOM MOTVIRKER MOBBING.

TEKST OG FOTO MONA VAAGAN


VV

straff, og så har man løst saken. Men har man virkelig det? Hvorfor går ikke så mobbetallene ned? Det har jo vært fokus på dette i mange år. Jeg tror at vi bør angripe dette litt annerledes. Målet er jo å jobbe så bra forebyggende at mobbing ikke skjer. Men hvis det først skjer, så er det to parter som skal ivaretas, sier Teisberg.

Det kan være mange grunner til at man opptrer krenkende, understreker hun. Det kan være at du er usikker eller at du er blitt krenket selv. De som har krenket er ikke bare tøffinger som «har godt av å få seg en smekk». For hva gjør det med et barn eller en ungdom å ”få seg en smekk?” Blir de bedre mennesker av det, spør hun.

– Jeg pleier å si: Hør på dem, anerkjenn dem, men marker

grenser. Si tydelig at dette er ikke akseptabelt. Det handler også om bevisstgjøring. De aller fleste vil ikke være slemme. Når dette er blitt tatt tak i, kan det være lettere å korrigere egen kurs, «var det dette jeg gjorde?», «virker jeg sånn på andre?»

Opplæringsloven er klar, betoner Katti Anker Teisberg. Du skal ta tak i enkeltsakene, og iverksette tiltak. Men det trenger ikke nødvendigvis å være tiltak mot én person. Det kan være å legge til rette for hvordan flere fungerer sammen. Eller at man holder noen elever unna hverandre. Det er handlingen, ikke personen, man må fokusere på, ifølge Teisberg.

– For all del, jeg har utvist elever og til tider trampet hardt i klaveret. Men det handler om å få fram at eleven er en ok person, men må ta konsekvensene av det han eller hun har gjort.

OPPTATT AV RETTFERDIGHET: Katti Anker Teisberg, rektor på

Haugjordet ungdomsskole i Ski kom-mune, er oppkalt etter sin berømte

slektning Katti Anker Møller, som på begynnelsen av 1900-tallet kjempet

for sosial rettferdighet.


FORELDRE MÅ TREKKES INN Når Haugjordet skole behandler en mobbesak, kalles elevene og deres foreldre inn tidlig i prosessen, forteller Teisberg. Dette skjer så raskt som mulig etter at skolen har fått vite om saken. Det er viktig å vise at man tar dette alvorlig, ifølge Teisberg. Rektor, en inspektør eller en rådgiver er den som kaller inn til møtet. Skolens representant snakker med elevene hver for seg og hører alles versjon. Så kan eventuelt prosessen avsluttes med å samle alle parter. Det er viktig å involvere foreldrene, hevder Katti Anker Teisberg.

– Hvis de ikke er med på laget, blir det veldig krevende, sier hun og legger til:

– Som hovedregel i alle sånne saker tenker jeg at informasjon og dialog er helt vesentlig.

Når det gjelder hvilke forebyggende tiltak som er mest virkningsfulle, mener Teisberg første punkt er at man har klare regler for orden og oppførsel. Både i basene og klasserommene og på ulike arrangement i skolens regi. Dessuten at skolen ikke legger til rette for krenkelser.

– For eksempel hvis man skal ha gruppearbeid, og læreren ber elevene sette seg sammen fire og fire. Da er det kanskje noen som blir «til overs». Det føles krenkende hvis læreren da sier «hei, dere ble visst ikke med i noen gruppe, så jeg skal kanskje finne grupper til dere?» Eller enda verre, «dere kan kanskje danne en gruppe sammen?» Det oppleves som stigmatiserende og er ikke noe godt utgangspunkt for et gruppearbeid. Du må ha et system som sørger for at elevene ikke møter på slike situasjoner, sier Katti Anker Teisberg.

Tiltak som er ment å skape et godt læringsmiljø, virker også forebyggende på mobbing, mener hun. Det gjelder alt fra aktivitetsdager til frokostsamlinger. Også det å trekke elevene med gjennom for eksempel elevrådet, virker positivt, er hennes

erfaring. Det siste, og ikke minst viktige, tiltaket er at skolen etablerer en egen handlingsplan.

– Alle ansatte skal vite hva de gjør når de ser krenkende situasjoner eller vold, og hva som er riktig tjenestevei å ta det videre. Jo tryggere hver lærer føler seg, jo bedre håndterer de slike situasjoner. Det kan ikke være slik at en lærer ser noe og tenker «det er ikke mine elever, jeg sier fra til kontaktlærer». Ser man noe, så skal man gripe inn, slår Teisberg fast.

IKKE FORBUD MOT SOSIALE MEDIER Sosiale medier har sine egne utfordringer, erkjenner hun. Her, som i andre sammenhenger, er folkeskikk et viktig stikkord. Teisberg synes også det er viktig at voksne følger med på hva som skjer i ulike nettsamfunn. Hun tror ikke det å forby bruk av nettet eller sosiale medier på skolen er veien å gå for å bekjempe nettmobbing.

– Vi er nødt til å lære dem å bruke det, eller bli stående igjen med overhead og kassettspiller og lure på hva det var som skjedde. Vi håndterer slike saker som ordinære mobbesaker bortsett fra når det skjer anonymt. Da har man to muligheter. Enten å få sperret eller slettet krenkelser på nettet, eller å koble inn politiet, sier hun.

Som skoleleder er hennes største utfordring å få hele skolen til å jobbe sammen mot det felles målet. Det er å ha felles grenser, og at skolen skal være bra for alle som går der. Og da er hun avhengig av lærere som har det hun kaller øyne i nakken og som gjør det lille ekstra ut over hva stillingsinstruksen krever.

– Jeg er utrolig heldig som jobber på en skole full av sånne lærere. Jeg tror ikke vi hadde fått til det vi har gjort, hvis ikke lærerne hadde hatt den gløden de viser, avslutter Katti Anker Teisberg. l

IKKE FORBUD: Teisberg tror ikke at å forby bruk av nettet eller sosiale medier er veien å gå.

FOTO

: CO

LOU

RB

OX

TEMA ANTIMOBBING


Hei. Jeg er mor til en gutt på 15 år. Han gjør det bra på skolen, spiller instrument og skal begynne på musikklinja på videre-gående til høsten. En liten funksjonshemming fra barndom-men + mye temperament har ført til negativt selvbilde og sosiale vansker. Han har strevd mye med å finne en plass hvor han kunne føle tilhørighet. For å flykte fra vanskene har han spilt mye playstation. Så mye at han utviklet avhengighet. Dette tok vi tak i, og ting har blitt bedre på denne fronten.

I høst endret ting seg. Han fant nye venner og gikk nærmest fra en dag til en annen, fra å være en vanlig fotballgutt til å bli punker. Han var gladere enn vi noen gang har sett han, og endelig følte han tilhørighet og at han var velkommen. Etter mye om og men og lange samtaler, fikk han slutte på fotball og fra nå av tok det nye miljøet nærmest all tiden hans. Han begynte å spille i punkeband, gå på ungdomshuset til punksen og engasjere seg i saker de er opptatt av der, noe jeg ser på som positivt.

Det som bekymrer meg, er holdningene hans. Han forsover seg uten å vise noe dårlig samvittighet eller stress over dette. Han ser ut til å gi blaffen i anmerkningene han får på skolen. Han har begynt å røyke. Dette har vi konfrontert han med. Han sier at han føler at han må for å bli akseptert og at det er umu-lig å si nei. Vi godtar det allikevel ikke, så nå foregår det i smug mens han er på skolen eller ute. Han juger om alt mulig. Ting han har tatt, tjuvlånt, hva han har brukt penger på, nekter på å ha ødelagt ting når vi vet han har gjort det osv. Han blir rasen-de når jeg sanksjonerer på grunn av dårlig adferd eller ber han gjøre slett husarbeid om igjen for eksempel. Han viser forakt for alle regler, systemer og samfunnet generelt. Dette er jo typiske holdninger i punkemiljøet og en anarkistisk tankegang er greit nok, men det virker ikke som han skiller mellom de generelle reglene i samfunnet og reglene som gjelder i de mer nære relasjonene.

Jeg leste et sted at hvis man er for mye kompis med barna sine, kan man fort ende opp med at barna blir egoistiske og selvopptatte, og dårlige til å vise empati, ta hensyn og bidra til fellesskapet. Dette lurer jeg på om stemmer hjemme hos oss. Så mitt spørsmål blir: Er det mulig å rette opp dette og hvordan får jeg sønnen min til å vise empati, ydmykhet og respekt på de arenaene hvor det er viktig, uten å ta fra han den nye tilhørig-heten hans, som for han nå er livsviktig?

Hilsen sliten trebarnsmor

Jeg skjønner godt at din sønns endring uroer deg. De fleste ung-dommer går gjennom en viktig løsrivelsesprosess og søker etter egen identitet, dette er sunt og bra, og samtidig trenger de gren-ser. Det å bli flyvedyktig er en gradvis prosess, de trenger fortsatt veiledning og grenser i den alderen. Det kan virke som en samta-le med læreren kan være nyttig for å kartlegge oppførselen hans på skolen, og om de opplever det samme som deg. Det er viktig at han ansvarliggjøres i forhold til skolen. Her kan du og be skolen om hjelp, kan de ta en samtale med sønnen din og forklare han konsekvensene – kanskje han ikke kommer inn på ønsket linje til neste år? Videre er det viktig at du skaffer deg oversikt over ven-nene hans. Det gir deg ofte en pekepinn om hvor mye du bør være på vakt. Skaff deg gjerne også kontakt med foreldrene til de nye vennene hans. Inngå klare avtaler om innetider og gi tillit samtidig som du setter grenser. Det gir trygghet. Endret oppførsel og holdninger kan være en indikator på rus. Det er viktig at du snakker med sønnen din om hva du ser og hvilke tanker det gir deg. I samtalen er det viktig å være rolig og klar og sier det du tenker og er redd for, still direkte spørsmål. Tenk gjennom hvor du vil med samtalen på forhånd. Det kan være lurt å avbryte hvis temperaturen blir for høy, eller det låser seg. Gjør i så fall en ny avtale om neste samtale. I mellomtiden får dere tenkt litt begge to. Vær klar på at du gjør det du gjør fordi du er glad i ham og er bekymret for hva som skjer. Dersom du blir alvorlig bekymret for rus, kan det være greit å vite at det finnes tester å få kjøpt på apoteket. Dette kan imidlertid virke ydmykende for søn-nen din og bør derfor være siste utvei. Det kan virke som det nye miljøet til sønnen din er viktig for ham, og at det er viktig at han blir møtt på det. Det er viktig at han bevisstgjøres på egne gren-ser i forhold til de nye vennene. Det at han har begynt å røyke; «fordi det var umulig å si nei» kan være grunn til bekymring i forhold til andre situasjoner. Hvor langt er han villig til å gå før han sier nei? Det som er tøft og viktig er å kunne si «nei takk», han vil mest sannsynlig likevel bli akseptert. Det å kunne stå for egne valg er en veldig viktig egenskap og det skaper trygghet for både han og hans omgivelser.

På nettsiden vår vfb.no finner du flere artikler om ungdom, vennskap og grensesetting under «Barn og psykisk helse». Jeg håper dere får til en konstruktiv dialog og at den gir gjensidig forståelse. Det er viktig for å finne felles løsninger. Det at du og far snakker sammen og har en felles forståelse av problemet og regelbruddene er også viktig, slik at dere setter like grenser for ham.


I Bekymringstjenesten Voksne for Barn tilbyr vi en samtale med kvalifiserte fagper soner som har lang erfaring med barn og unge, og som har taushetsplikt. Vi har også kompetanse på rettig heter og regler som berører barn og unges oppvekst og psykiske helse. Du kan henvende deg skriftlig om du foretrekker det, via bekymring.no.

KRONIKKBEKYMRINGSTJENESTEN

Sønnen viser forakt for alle reglerMAMMAEN ER BEKYMRET FOR SØNNEN SOM HAR GÅTT FRA Å VÆRE EN ROLIG, SKOLEFLINK GUTT TIL Å BLI EN PUNKER SOM BLÅSER I SKOLEN.

AKTUELT PXXXXXX

«MANGE SOSIALE RETTIGHETER DE HAR SOM

BOFASTE I NORGE KAN FORSVINNE NÅR DE TAR

MED SEG BARNA OG DRAR.»


FOTO

★ TH

INK

STOC

K

V

orske rom mener man utgjør en gruppe på mellom 5- og 700 personer. Tallet er vanskelig å stadfeste, fordi noen bor i utlandet mens andre for eksempel kan være svenske statsborgere men bosatt i Norge.

Hvor mange av disse som er barn vet man heller ikke nøyaktig, men de er sannsynligvis i underkant av 100.

Siden i fjor vår har svært mange norske rom reist fra hoved-staden til andre byer i Norge eller utenlands. Det skyldes konflikter mellom de tre storfamiliene som utgjør de fleste rom i Norge. Mange har følt seg truet på livet, og har vært redde for egen og barnas sikkerhet.

– Utfordringene vi ser i det norske rommiljøet i disse dager, har vi ikke sett på mange år. Over halvparten av romelevene i grunnskolen i Oslo har reist fra byen dette skoleåret, sier Marte- Marit Aarvik, som er rådgiver i Byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning.

Hun legger til at det går rykter om at flere av barna vil være på plass i skolen igjen før neste skoleår. Aarvik har forstått det slik at særlig økonomiske forhold gjør det vanskelig å oppholde seg lenge utenlands. Mange sosiale rettigheter de har som bo - faste i Norge kan forsvinne når de tar med seg barna og drar.

SKOLELOS FOR ROMELEVER Marte-Marit Aarvik sitter i det som heter Styringsgruppen for Handlingsplan for å bedre leve-vilkårene for rom i Oslo. I 2009 ble det laget en handlingsplan for rom i Norge, og styringsgruppen skal blant annet se til at de ulike tiltakene i handlingsplanen blir gjennomført. Selv om handlingsplanen er et statlig initiativ, er det den enkelte kommune som har hovedansvaret for å drifte tiltakene. I praksis gjelder det stort sett Oslo kommune, hvor det store flertallet av norske rom er bosatt.

– Den siste tiden har tiltakene dreid stadig mer fra et fokus på de voksne til fokus på barn og unge. Vårt viktigste tiltak i grunn-skolen er et prosjekt vi kaller «skolelos for romelever». Ved Sinsen skole er det en heltidsansatt for å følge opp romelever.

Det er utfordringer knyttet både til kulturforskjeller, oppmøte og oppfølging av lekser. Det har så langt vært vellykket, og vi håper departementet vil bevilge midler også for neste skoleår, sier Marte-Marit Aarvik.

Da er tanken at skolelosen for romelever skal ha en ambu-lerende stilling, blant annet fordi disse barna har en tendens til å flytte og bytte skoler ofte. Neste skoleår vil bli spesielt krevende fordi så mange barn har vært fraværende hele, eller deler av dette skoleåret.

– Vi forventer at når de kommer tilbake vil mange ha store kunnskapshull, og vi må jobbe med å legge til rette for det de har tapt av skolegang. En god dialog med foreldre er viktig, og i rommiljøet finnes det foreldre som ikke ønsker at barna skal gå mange år i offentlig skole. De er redde for at skolen skal hviske ut romkulturen, sier hun.

Selv om norske rom har spesielle rettigheter som en av fem norske minoriteter, er det ikke aktuelt å lage egen skole kun for romelever. Samtidig er det fra politisk hold ønske om at norske rom skal bevare sin kultur, men ikke på bekostning av barnas helse eller skolegang.

OVERREPRESENTERT I BARNEVERNET Helge Skjetne er fagsjef i Byrådsavdelingen for barnevern i Oslo kommune. Hans ansvar er barn som av ulike årsaker trenger barnevern, og selv om han ikke har konkrete tall viser tidligere undersøkelser at rombarna er overrepresentert i barnevernet. Det er ulovlig å opprette data-listing eller registrering på etnisitet i Norge.

– En journalist som jobbet med temaet kom til at 30 barn fra rommiljøet over en tiårsperiode hadde vært i kontakt med arnevernet. For hele Oslo kommune er det 4,5 prosent av barna som er i kontakt med barnevernet. En viss overrepresentasjon er det derfor grunn for å hevde, slik det blant annet er påpekt i pressen, sier han.

Han sier videre at barnevernet gjennom årene har fått mye kritikk for sin håndtering av rombarna. For ti år siden var det

FAMILIEFEIDER OG VOLD HAR PREGET DET NORSKE ROMMILJØET DET SISTE ÅRET. BARN BLIR TATT UT AV SKOLEN FORDI FORELDRENE FRYKTER FOR DERES SIKKERHET. SLIK RAMMES BARNA AV DE VOKSNES KONFLIKTER. TEKST INGEBORG WIESE FOTO COLOURBOX

Rombarna rammes AV DE VOKSNES KONFLIKTER

N


AKTUELT ROMBARNA

store oppslag i pressen om at sigøynerbarn ikke fikk hjelp, blant annet fordi myndighetene angivelig så mildere på problemer og omsorgssvikt i rommiljøet enn i befolkningen ellers. I dag går mye av kritikken ut på at barnevernet bidrar til assimilering av rombarna, fordi man ikke klarer å plassere disse barna i fosterhjem som lever med romkultur. Loven sier at man alltid først skal prøve å finne fosterhjem innen storfamilien, men det har vist seg vanskelig i praksis.

– Det er alltid vanskelig å finne gode løsninger for en gruppe som lever på siden av det norske samfunnet. Barn har rett til å få bevare sin kultur, det gjelder også for andre etniske grupper i Norge, men som nasjonal minoritet har norske rom flere rettigheter. Vi har nå inngått et samarbeid med en rom- kvinneorganisasjon som skal hjelpe norske fosterforeldre til å forstå romkulturen, og sette seg inn i for eksempel språk, musikk og barnelitteratur, forteller han.

ØNSKER SAMARBEID MED SVERIGE Barnevernet ser også på muligheten for et samarbeid med Sverige. I Sverige utgjør rom en mye større gruppe enn i Norge, og muligheten for å finne gode fosterfamilier i rommiljøet er bedre enn i Norge. Som minoritet er de betydelig mer ressurssterke enn norske rom, og Helge Skjetne håper og tror at et tettere samarbeid med Sverige kan komme utsatte norske rombarn til gode. I dag sier loven nei til finne fosterfamilier til norske barn utenfor Norge.

– Barnehelse og skole gjelder alle norske barn, heldigvis

gjelder barnevern bare et lite mindretall. Norske rom viser seg å ha en del helseproblemer, og bruker heller ikke helsevesenet i samme grad som resten av befolkningen. Det kan ramme barna, og når romforeldre heller ikke har barna i barnehage er de blitt seks år før skolen fanger dem opp. Når mange i tillegg har stort fravær i skolen eller faller helt ut, blir barna spesielt sårbare, sier Helge Skjetne.

VEILEDNINGSTJENESTE FOR VOKSNE Det viktigste arbeidet for denne norske minoriteten de siste årene har vært en veiled-ningstjeneste ved Skullerud voksenopplæring. To sosialarbei-dere har veiledet voksne rom om alt fra å skrive søknader, finne bolig til å forstå hvilke rettigheter og plikter de har som norske statsborgere. Tanken var at når man de voksne, når man også barna. I ettertid er kommunale myndigheter kommet til at tiltak rettet direkte mot barn og unge skal prioriteres framover.

– Ved Skullerud voksenopplæring har de fått hjelp og veiled-ning innen helse-, sosial- , trygde- og barnevernspørsmål. I til-legg har det vært et voksentilbud om å lære å lese og skrive. Målet er å integrere dem til et arbeidsliv og fast bosted, men uten at de skal oppgi det å være rom. Da denne veiledningstje-nesten startet var behovet stort, men tilbudet er nå trappet ned. Rom er en vanskelig minoritet å samarbeide med, med store individuelle ressursforskjeller innen gruppen, men jeg velger å være tålmodig i dette arbeidet, avslutter Helge Skjetne. l

RÅDGIVER: Marte-Marit Aakvik sitter i styringsgruppen for Handlingsplan for å bedre levevilkårene for rom i Oslo.


Siden 1. august 2012 har Sinsen skole hatt en heltidsstilling for-beholdt rombarna. Stillingen kalles romlos, som en del av et større kommunalt prosjekt for å hjelpe utsatte barn og unge i skolehverdagen. Dette skoleåret har Randi Bakke hatt ansvaret for tre elever, mot 14 skoleåret før. Det dramatiske fallet i antall elever skyldes først og fremst frykt blant de voksne. Konfliktene i rommiljøet har fått mye oppmerksomhet siste året, og barna rammes blant annet ved at foreldrene flytter eller ikke tør å sende dem på skolen.

– Høyt fravær har vært et stort problem så lenge jeg har vært skolelos ved Sinsen skole, men nå er det helt spesielt fordi vi snakker om et helt skoleår for mange. I tillegg til de alvorlige kunnskapshullene fraværet skaper, ser jeg også at mange bruker lang tid på å falle til ro i skolehverdagen og bli kjent med ruti-nene på nytt etter mye fravær, sier Randi Bakke, som har en mastergrad i kulturstudier.

Allerede i mars/april tar mange foreldre barna ut av skolen for å reise, for så å komme tilbake til Oslo igjen i løpet av høsten. Randi Bakke erfarer at flere av barna gjerne ville ha vært mer på skolen hvis det var opp til dem. I tillegg er det mye fravær knyt-tet til sykdom eller død i storfamilien. En sykehusinnleggelse eller begravelse i storfamilien kan i verste fall medføre flere ukers fravær for ungene.

– De er urolige når de kommer tilbake, norsken deres har blitt dårligere og de mestrer verken det faglige eller sosiale i klas-sen etter mye fravær. Da holder de seg gjerne til hverandre og snakker romanes sammen, i stedet for å være sammen med resten av klassen. Men etter hvert kommer mestringsgleden til-bake, og de husker og innretter seg etter reglene på skolen igjen, forteller Randi Bakke, og legger til at det er store forskjeller innad i denne gruppen. Noen av dem skårer høyt på nasjonale prøver, mens andre knapt har lært å lese når de er ferdige i bar-neskolen.

TILLITSFORHOLD TIL FORELDRENE Kontakten med foreldrene er viktig for romlosen. På grunn av dårlige lese- og skriveferdig-heter blant dem, skjer det meste av kommunikasjonen muntlig. Det har blitt mange møter og mange telefonsamtaler gjennom skoleåret. Randi Bakke opplever at samarbeidet mellom skole og hjem fungerer godt, og at satsningen med skolelos for rombarn har gjort det mulig å bygge opp et tillitsforhold mellom henne og foreldre. Hennes inntrykk er at de fleste foreldrene ønsker at barna deres skal ha skolegang.

– Norsk er jo ikke deres morsmål, og jeg bruker mye tid på norsk begrepslæring. Enten tar jeg dem ut av klasserommet, én og én eller i gruppe, eller jeg fungerer som assistent i klasserom-met. Sinsen er en veldig kulturell skole, men skal rombarna bli gode venner med andre barn må de mestre norsk bedre. Nå må de på en måte bli kjent på nytt hver gang de er tilbake, sier Randi Bakke. l

Høyt skolefravær problematisk – DET HØYE FRAVÆRET ER UTEN TVIL ÅRSAKEN TIL DE FLESTE PROBLEMENE NORSKE ROMBARN HAR I SKOLEHVERDAGEN, SIER «ROMLOS» VED SINSEN SKOLE I OSLO, RANDI BAKKE.

TEKST INGEBORG WIESE FOTO PRIVAT

ROMLOS: Randi Bakke jobber for å hjelpe utsatte barn og unge i skolehverdagen.


AKTUELT HJELP TIL SMALLTALK

LÆRER UNGDOM Å SMÅPRATE

MANGE UNGE SLITER MED Å TØRRE Å TA KONTAKT MED ANDRE OG ETABLERE VENNSKAP. MEN SAMTALENS KUNST KAN LÆRES, MENER SPESIALIST I PSYKIATRISK SYKEPLEIE BODIL BAKKAN NIELSEN. HUN HAR STARTET KURS I SMALL TALK FOR DENNE GRUPPEN VED SØRLANDET SYKEHUS.. TEKST OG FOTO MONA VAAGAN

De av oss som forbinder uttrykket small talk med meningsløst tomprat, må nok gå en runde til i tenkeboksen. For ifølge Bodil Bakkan Nielsen er det å kunne innlede, og gjennomføre, en samtale om tilsynelatende uviktige ting som været eller sommer-ferieplanene, helt vesentlig. For slik «ufarlig» prat er alltid inn-fallsporten til det å etablere relasjoner med andre. Så ferdigheter i å småprate kan avgjøre om du blir sittende inne for deg selv i friminuttene, eller er ute sammen med de andre. Det kan bestemme valg av jobb, hvis du ikke tør å søke for eksempel læreryrket fordi du tror du ikke mestrer den sosiale rollen. Eller det kan gjøre at du ikke våger å ta kontakt med en potensiell kjæreste. Det er også kjent at det å tørre å si noe i grupper virker forebyggende når det gjelder rusbruk, hevder Bodil Bakkan Nielsen.

ENESTE I LANDET Dette er bakgrunnen for at kurset ble etablert i fjor ved Sørlandet sykehus, avdeling for barn og unges psykiske helse, Abup Lister, i Farsund. Ifølge Bodil Bakkan Nielsen er det det eneste kurset i sitt slag i landet. Hun var selv initiativtaker.

– Vi vet at det er veldig mange som har problemer med å etablere vennskap og få i gang en samtale. Det er vanskelig å komme videre etter at du har sagt «hei». De er redde for å snakke med nye personer og om nye tema. Spesielt gjelder dette de som har sosial angst. For dem kan et slikt kurs være veldig nyttig. De kan gå i behandling samtidig som de deltar i en small talk-gruppe. Vi har også ungdommer med andre typer sosial problematikk. De har kanskje flyttet, eller begynt på ny skole.

Abup Lister betjener de seks Lister-kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal. Målgruppen for small talk-kurset er ungdom mellom 14 og 20 år. Det trengs ingen henvisning. Ungdommen selv, foreldre eller

en lærer kan ta direkte kontakt med sykehuset for en samtale hvor man finner ut om kurset kan være til hjelp. Kurset går over ett år. De møtes hver fjortende dag etter skoletid. Hver økt starter med at hver og én forteller om hvordan de har hatt det siden sist, oppturer og nedturer. På den måten får de trening i å høre stemmen sin, forklarer Bakkan Nielsen. Det de forteller, kan så danne utgangspunkt for dagens tema.

– En ungdom fortalte for eksempel at han hadde det vanskelig på skolen. Da kan vi snakke om det. Eller en annen nevnte at han gruet seg til å gå på en konsert. Da tar vi tak i dette.

TRENER TO OG TO På kurset trener også ungdommene to og to, blant annet på nøkkelord. Dette er ord man kan gripe fatt i og bruke som oppfølgingsspørsmål for å holde samtalen i gang. Hvis den andre forteller om en helgetur til London, kan «turist-attraksjoner», «shopping» eller «fotball» være slike nøkkelord. Man kan også trene på kroppsspråk, det vil si å bli bevisst på signaler som inviterer til kontakt, slik som blikkontakt og smil. Knepene de lærer, kan lett overføres til virkelige situasjoner, for eksempel jobbintervjuer, forklarer Bodil Bakkan Nielsen.

– Noen er så nervøse i slike settinger at de glemmer hva de skal si. Hvis de lærer noen nøkkelord, så kan de ta tak i dem i stedet, sier Bakkan Nielsen og legger til at en annen arena mange er redde for, er klasserommet.

– Ei jente jeg hadde på kurset turte å begynne å rekke opp hånda og ta ordet, og turte å høre stemmen sin. En av lærerne hennes fortalte at hun hadde hatt stor framgang. Hun tør også å henvende seg til andre i skolegården. Det er ingen som ser på henne at hun har dette problemet. De ser kanskje at hun er litt beskjeden, men ikke at hun sliter med å starte samtaler. Så mestring er hovedfokuset.


FOTO

: CO

LOU

RB

OX

– Kreves det større sosiale ferdigheter i dag, hvor noen hevder at sosial kompetanse betyr stadig mer for å lykkes, ikke minst i arbeidslivet?

– Det er jeg ikke sikker på, men det er jo større krav i skolen med framlegginger og prosjektarbeid, og dersom noen ikke mestrer dette så blir det et problem, sier Bodil Bakkan Nielsen.

STARTER OFTEST I TENÅRENE Hun forteller at hun gjerne skulle ha forsket på hvor vanlig det er blant unge å være redde for «småprat». For det finnes ifølge Bakkan Nielsen ikke spesifikke tall for denne aldersgruppen. Derimot finnes det sta-tistikk på forekomsten av sosial fobi i befolkningen generelt. Så mange som 13 prosent vil i løpet av livet rammes av sosial fobi. Det betyr at etter depresjon og rusproblemer er dette den mest utbredte psykiske lidelsen. Sosial fobi starter oftest i tenårene. Lidelsen kan enten utløses av en konkret hendelse eller utvikle seg gradvis over tid. Den kan i verste fall føre til sosial isolasjon og man kan bli sårbar for å utvikle andre psykiske lidelser. Bodil Bakkan Nielsen ser sosial angst som et glemt folkehelseproblem, og mener forebygging er viktig for å prøve å unngå at problemet vokser seg så stort at det krever behandling. Enn så lenge kan de færreste kan gå på kurs og lære å mestre sin sjenanse. Men Bakkan Nielsen forteller at det fint går an å trene på noe av det samme hjemme med foreldrene. Hun anbefaler å ta utgangs-punkt i den lettleste boken Small Talk – hvordan snakke om det meste med de fleste, av Thomas Leikvoll og Erling Arvola. Et annet boktips er Se deg rundt! Et selvhjelpsopplegg for deg med sosial angst, av Asle Hoffart. Hvis hun selv skal gi et råd, ønsker

hun at foreldre skal bli flinkere til å snakke med barna sine. – La de unge snakke ut, la dem bli trygge i settingen rundt

kjøkkenbordet og lær dem å ta ordet hjemme. Og ta det videre derfra. Hvis foreldre ser at et barn eller en ungdom er veldig stille, lær dem noen gode knep. At de kan lære seg å mestre fire-fem tema de er interessert i, hvordan de kan lære å tørre å se på andre, for eksempel se i panna på folk i stedet for å se dem rett i øynene. Det er det ingen som legger merke til. Prøv det!

UTFORDRENDE MEN KJEKT Bakkan Nielsen mener sosial fobi er et tema også skolen bør kunne ta opp.

– Dette handler om forebyggende helsearbeid, ikke minst rusforebygging. Er ikke nettopp dette en viktig årsak til at vi drikker, at vi vil miste de sosiale hemningene våre, spør hun.

– Hva er erfaringene så langt med kurset?– Erfaringen er at dette var kjekt og greit. Men mange syntes

det var utfordrende å være der. De er ikke «pratemaskiner», de som går på dette kurset. Før de blir kjent med hverandre, er det tøft.

Knapt ti ungdommer har deltatt så langt. Det bør ikke være flere enn seks på samme kurs, ellers blir det ifølge Bakkan Nielsen vanskelig å ivareta alle. Small talk-kurset starter opp igjen høsten 2014. Flere har allerede meldt seg interessert, og også fagfolk har vært nysgjerrige på kursopplegget, forteller Bodil Bakkan Nielsen.

– Flere har sagt at man burde jammen hatt et slikt kurs for voksne også! l

SMALLTALK: Redsel for å småprate kan fort føre til at du isolerer deg og mister troen på deg selv, mener Bodil Bakkan Nielsen, som har startet kurs i small talk for ungdom


AKTUELT BØKER

RETT OG PLIKT TIL OPPLÆRING

Om fravær og deltakelse i skolen

Thomas NordahlTerje Overland

Boko

mta

ler

Utviklings-hemming og deltakelseDenne boken presenterer teo-retiske, empiriske og ideolo-giske grunnlag for utviklingshemmedes deltakelse både i egne liv og i samfunnet.

Forfatterne utfordrer også profesjonell praksis og spør om deltakelse kan være et mål for dem som yter tjenester til utvi-klingshemmede.

Hvordan har reformer og politiske mål siden «ansvarsrefor-men» påvirket utviklingshemme-des deltakelse? Har prinsippene om normalisering og inkludering ført til forandringer i livet til den enkelte utviklingshemmede? På den ene siden finner vi press på å samle kommunens tjeneste-mottakere i egne blokker, på den andre finner vi egne TV-kanaler og en synlighet i samfunnet som tyder på at de ideologiske og humanistiske prinsippene i reformen kanskje har fått større gjennomslag enn de fleste har trodd.

I tillegg til å tilføre ny kunn-skap og gjøre opp status drøfter forfatterne utviklingshemmede og deltakelse i relasjon til temaer som identitet og selvbestem-melse, funksjonshemmende bar-r i e re r , m i l j ø te rapeut i sk kompetanse og verdige levekår.

Dette er en viktig bok for fag-personer, studenter og beslut-ningstakere.

FORFATTER: KARL ELLING ELLINGSEN (REDAKTØR)UTGIVELSESÅR: 2014FORLAG: UNIVERSITETSFORLAGET

Snakk om angst og depresjonmed barn og voksne i alle aldre

Hvordan ha samtaler med barn og unge om angst, depresjo-ner og andre psykiske lidelser? I alle barnehager og skoler er det barn som har en far, mor, bror eller søster med en psy-kisk lidelse, men mange barn ønsker og klarer å skjule det. Denne boken gir kunnskap om angst, depresjoner og andre psykiske lidelser, men den inneholder også konkrete verktøy for å få voksne til å ha helt alminnelige samtaler med barn og unge om dette. Første del av boken forteller om angst, depresjoner, stress og PTSD. Neste del handler om barn som opplever psykisk lidelse i familien. Siste del gir ideer til hvordan vi kan snakke med barna om de vanskelige tingene, og om hvordan man kan bli frisk.

Denne boken kan bestilles på vfb.no/nettbutikk

FORFATTER: KAREN GLISTRUPUTGIVELSESÅR: 2012FORLAG: KOMMUNEFORLAGET

Rett og plikt til opplæring- om fravær og deltakelse i skolen

Hva innebærer det i praksis at alle barn har rett og plikt til opplæring i skolen? I boken drøftes dette spørsmålet i lys av problemer knyttet til skulk og frafall i skol.en. Det presen-teres forskning om årsaker til skulk og frafall, og negative personlige og samfunnsmes-sige konsekvenser av mangel-full skolegang drøftes. Ulike forebyggende tiltak, slik som god klasseledelse, diskuteres, og det vises hvordan interven-sjoner med blant annet vekt på systemteoretisk tilnærming kan være effektivt for å stoppe skulk og frafall i skolen.

FORFATTERE: TERJE OVERLAND, THOMAS NORDAHLUTGIVELSESÅR: 2013 FORLAG: FAGBOKFORLAGET

BruneEn annerledes superhelt-fortel-ling. Om dagen er Rune Rune, men om natten er Rune Brune - superhelten som ikke er redd for noen ting. Med pensel og brunmaling lister Brune seg ut. Og det er vel ikke Rune sin feil at Brune maler syklene til de store guttene i superhelt-timene? Brune er en bok om vennskap, mot og om å ta igjen. Det er også en bok om å savne bestefaren sin, og om hvordan alt kan gå galt når superhelt-kreftene ikke lenger strekker til. Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteratur-pris 2014Nominert til Brageprisen 2013.

For Brune ble Håkon Øvreås tildelt Kulturdepartementets Litteraturpris og fikk også Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debu-tantpris – Trollkrittet.

FORFATTER: HÅKON ØVREÅSUTGIVELSESÅR: 2013FORLAG: GYLDENDAL


AKTUELT BØKER

Barn og personvernEr det greit å dele bilder av og informasjon om barn i sosiale medier?

Denne boken retter et kritisk, men nødvendig søkelys på dette spørsmålet. Den ser også på barns rett til personvern, pri-vatliv, hva som er greit og ikke greit å presentere av bilder og opplysninger om barn, og sam-tidig hvordan en skal håndtere dette med norsk lov og barne-konvensjonen som bakteppe.

Boken er skrevet for alle som er opptatt av barn og barns rettigheter når det gjelder publisering av bilder og andre personopplysninger på inter-nett, i sosiale medier og bilde-delingstjenester.

FORFATTER: SARA ELINE GRØNVOLD OG MORTEN HENDISUTGIVELSESÅR: 2014FORLAG: KOMMUNEFORLAGET

Gjett hvor glad jeg er i degHvor glad går det an å være i noen? Lille Hare Hasselbrun og Store Hare Hasselbrun oppda-ger hvor vanskelig det er å måle kjærlighet i denne herlige bestselgeren som i 2010 feirer 15-årsjubileum. Boka er oversatt til 37 språk og har solgt i over 15 millioner eksemplarer på ver-densbasis. En varm og søt bil-debok tilhøytlesningsstunden og en vakker kjærlighetsgave til en man er glad i, venn eller kjæreste, barn eller forelder. For av og til når du er veldig, veldig glad i noen får du lyst til å fortelle akkurat hvor glad i dem du er.

FORFATTER: SAM MCBRATNEYUTGIVELSESÅR: 2010FORLAG: GYLDENDAL

Kampen om leken– ansvar og muligheter i barnehagen

Hvor vanskelig er det for et barn å leke? Er det «lett som en lek»? Hvordan utrykker barn et ønske om å komme inn i leken og hvordan skal de ansatte i barnehagen forstå dem?

Barn generelt og utsatte barn spesielt kan ha alt fra små utfordringer til relativt store problemer med å få innpass i lek og relasjoner. Forfatteren bruker begreper som «kamp-rabling» og «vær-glad»-leken for å beskrive hvilke utfordringer barn kan møte i sin egen barne-hagehverdag. Boken tydelig-gjør hvilket ansvar personal - temaet har, og hvilke krav dette stiller til den pedagogiske ledel-sen. Forfatteren bruker eget forsknings- og utviklingsarbeid og omfattende teoretisk mate-riale for å vise hvordan leken kan analyseres og følges opp systematisk. Et vell av eksem-pler viser hvilke muligheter bar-nehagen har helt konkret og praktisk.

Boken henvender seg til alle som jobber i barnehagen og til studenter i barnehagelærerut-danningen og andre pedago-giske utdanninger.

FORFATTER: TERJE MELAASUTGIVELSESÅR: 2014FORLAG: KOMMUNEFORLAGET

Etniske minoritets-familier og sosialt arbeidMange sosialarbeidere synes det er vanskelig å arbeide med barnefamilier som har en annen etnisk bakgrunn. I denne boken viser Marianne Skytte at dette spesielt kommer til uttrykk i barnevernssaker med familier som tilhører etniske minorite-ter. Boken handler om de sam-funnsmessige vilkårene som setter rammer for både minori-tetsfamilienes hverdagsliv og sosialarbeiderens tenkning, vurderinger og handlinger i for-hold til minoritetsbarn og deres oppvekstvilkår. Skytte henven-der seg til sosionomer, barne-vernspedagoger, førskole - lærere, helsesøstre og andre som er faglig engasjert i arbeid med etniske minoritetsfamilier. Boken er revidert og tilrette-lagt for norske forhold.

FORFATTER: MARIANNE SKYTTEUTGIVELSESÅR: 2008FORLAG: GYLDENDAL AKADEMISK


NOEN BARN FALLER UTENFOR I SKOLEN FORDI DE LÆRER RASKERE ENN SINE MEDELEVER. – VI KAN IKKE LUKKE ØYNENE FOR DE EVNERIKE BARNAS BEHOV LENGER, SIER FORSKER ELLA IDSØE. TEKST MARI VALEN HØIHJELLE

EKSKLUDERING I SKOLEN

Den siste tida har flere fagpersoner og foreldre uttrykt økende bekymring for det de mener er manglende oppfølging av evne-rike barn i norsk skole.

– De evnerike barna får ikke den tilpassede opplæringen de har krav på. Dette fører til at noen av dem blir ekskludert i sko-len – både faglig og sosialt, sier Ella Maria Cosmovici Idsøe, førsteamanuensis i psykologi ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS).

MISTER LYSTEN TIL Å LÆRE Idsøe jobber spesielt med utfor-dringer knyttet til evnerike barn. Hun mener dette er en elev-gruppe som blir forsømt i Norge.

– Barn som i utgangspunktet har et uvanlig stort talent for læring, kan ende opp som skoletapere fordi de ikke får skole-oppgaver og utfordringer tilpasset sitt nivå, forklarer Idsøe.

Når de ikke blir faglig stimulert på sitt nivå kan de miste både lærelyst og motivasjon. Dette kan føre til skolevegring og underyting. Noen lukker seg inne, andre utagerer.

– Det gjør vondt å føle at du ikke passer inn. Barna står i fare for å utvikle sosiale og emosjonelle vansker fordi de ikke føler at de møter anerkjennelse, forståelse og aksept for hvem de er, sier Idsøe. I juni kommer hennes andre forskningsbaserte bok om emnet.

NYSGJERRIGE OG KRITISKE Men hvem er de evnerike barna? I Norge har denne gruppen barn mange navn: Evnerike, høyt begavede eller barn med høyt akademiske potensiale.

Disse barna kjennetegnes ved at de er ekstremt nysgjerrige, forstår og går fort gjen-nom pensum, tenker annerledes, trives med komplekse oppgaver og tverrfaglige emner og har stor lærelyst. De stiller ofte kritiske spørs-mål og har høyt refleksjonsnivå, samt at de kan tenke og resonnere abstrakt tidligere enn jevnaldrende. Mange er også veldig sensitive og empatiske.

– Å være evnerik er ikke det samme som å

være skoleflink. Mens de skoleflinke ofte sitter stille, respekterer regler, kan svarene og jobber hardt, er de evnerike rastløse, kri-tiske og intense – som stiller alle spørsmålene. Ofte er de evne-rike late når det kommer til skolearbeid, rett og slett fordi de lærer ekstremt lett og forstår sammenhenger fort.

KJEDER SEG FORT Problemet med å være å være høyt begavet er at de fort begynner å kjede seg på skolen.

– Disse barna mistrives med rutinearbeid. De vil gå videre når de har forstått og mestret en ting. De drives av kompleksitet og utfordringer på grensen av det de kan klare.

Ifølge Idsøe kan enkelte lærere oppleve det som ubehagelig å ha en evnerik elev i klassen, spesielt om det er en lærer uten høy faglig kompetanse.

– Det krever høy kompetanse å stimulere de evnerike barna og å ha en god dialog med dem. Det aller verste er hvis en lærer avviser et barn fordi han eller hun forstår for mye. For barnet er det naturligvis veldig vondt å ikke få vise hva man kan og hvem

man er. Kanskje lysten til å lære slukkes og de slutter å stille spørsmål.

DROPPER UT AV SKOLEN I Norge er evnerike barn et emne det er gjort lite forskning på, så det finnes ingen tall på hvor mange elever det gjelder. En forskningsundersøkelse i Danmark fra 2011 viste at rundt 20 prosent av elevmassen har såkalt høyt potensial.

– Hva tror du løsningen kan være for å bedre ta vare på de evnerike barna?

– Først og fremst må holdningene til denne elevgruppen endres. Mange tror at de evnerike barna klarer seg bra uansett, men det stemmer ikke alltid. Vi har ikke tall på hvor mange som dropper ut av skolen, men vi antar at det er en del som ikke klarer seg gjennom utdanningsløpet, sier Idsøe.

MANGLER SELVDISIPLIN Mangel på faglige utfor-dringer og gode arbeidsvaner fra barneskolen av,

TEMA UTENFORSKAP

– Trolig er det flere av de evne-rike barna som faller av i skolen fordi behovene deres ikke ivare-tas, sier Ella Maria Cosmovici Idsøe, førsteamanuensis i psyko-logi ved Universitetet i Stavanger.

FOTO

: UN

IVE

RSITE

TET I STA

VA

NG

ER


kan være forklaringen på at noen får vanskeligheter senere. – De har rett og slett ikke lært seg å jobbe hardt og strukturert

med skolearbeid for å oppnå resultater. Barna kan ha blitt vant til å mestre det faglige - uten å anstrenge seg. Problemene viser seg da på ungdomsskolen, videregående eller under høyere utdanning. Plutselig faller de av, sier Idsøe.

– UMENNESKELIG Ifølge Opplæringsloven har alle elever i norsk skole har rett til tilpasset opplæring. Også de som lærer raskere enn sine medelever har krav på utfordringer på sitt nivå og sti-mulering til å lære mer.

– Jeg synes det er umenneskelig å tenke at de ikke trenger oppfølging på samme måte som de som har vanskelig for å lære får. At et barn er såkalt evnerik betyr ikke at de har en høyere verdi enn andre. Men de må få støtte til å utvikle seg, på samme måte som de svakeste elevene løftes frem.

VIL HA POLITIKERNE PÅ BANEN Idsøe tror nøkkelen til at de evnerike barna blir ivaretatt er at elevgruppen blir et eget tema i norsk lærerutdanning, slik at lærerne selv får en forståelse for hvem de evnerike barna er og hva de trenger.

Hun understreker imidlertid at det er lite lærerne får gjort før de evnerike barna møter anerkjennelse, forståelse og aksept på politisk nivå.

– Vi kan ikke forvente at skolene får gjort noe med undervis-ningen før politikerne velger å åpne øynene for denne glemte elevgruppen. Hele samfunnet er tjent med forståelse for de evnerike barna og at alle elevers læringsbehov blir ivaretatt. Tenk på hvor mange ressurser som kan gå tapt. l

TALENT: Barn som i utgangspunktet har et uvanlig stort talent for læring, kan ende opp som skoletapere fordi de ikke får skoleoppgaver og utfor-dringer tilpasset sitt nivå, forklarer førsteamanuensis i psykologi Ella Idsøe.

FOTO

: CO

LOU

RB

OX


FAKTA

KJENNETEGN

RÅD TIL FORELDRE TIL EVNERIKE BARN★ Samarbeid med lærere og skole. Unngå konfrontasjon.

Hvis barnet ikke får tilpasset opplæring, innled en god dialog om hva barnet ditt trenger.

★ Ta kontakt med foreningen Lykkelige barn, som er et nett-verk for foreldre med høyt begavede barn. Hent støtte og forståelse fra andre.

★ Bruk tid på å lære å forstå barnet ditt. Les bøker om evne-rike barn og prøv å bli kjent med ditt barns behov og utfordringer.

(KILDE: ELLA IDSØE)

EVNERIKE ELEVER:★ Stiller spørsmålene★ Er svært nysgjerrig★ Diskuterer detaljert,

utbroderer★ Foretrekker komplekse

oppgaver★ Er forbi alderstrinnet★ Foretrekker voksne★ Liker læring★ Bearbeider informasjon

★ Har ville, rare ideer★ Oppfinner★ Bygger abstraksjoner★ 1-2 repetisjoner før mest-

ring★ Viser sterke følelser og

meninger★ Er ivrig observerende★ Er svært selvkritisk★ Kjemper mot rutine

(KILDE: «EVNERIKE BARN» AV SKOGEN OG IDSØE, 2011)

NETTBUTIKK

Jeg er unik! Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som meg. Ingen har mine øyne, nese, hender eller stemme.

Ingen har min håndskrift.

Gjennom hele evigheten kommer aldri noen til å se ut, tenke, snakke eller gjøre det samme som meg.

Jeg er meg, har egen verdi og trenger ikke kopiere andre.

Jeg er unik!

PLAKAT I NETTBUTIKKEN

KR 95,-vfb.no/nettbutikk


NYTTIGE KONTAKTER: Barn som pårørende og/eller rusavhengige foreldreFagkoordinator Jan StenebyTlf: 957 74 968

Fagkoordinator Gro KristiansenTlf: 452 01 859

Foreldrestøttende arbeidFagkoordinator Hanne HopeTlf: 928 11 422

ARENAProgramleder Karin Källsmyr, Tlf: 911 41 685

Prosjektmedarbeider Ina NergårdTlf: 957 92 183

Drømmeskolen og Zippys vennerProgramleder Nina GrindheimTlf: 934 33 667

Programmedarbeider Drømmeskolen Merete BorgTlf: 995 14 349

Programmedarbeider Zippys venner Hilde Elvevold RandgaardTlf: 970 31 588

Kommunikasjon og markedKommunikasjonsrådgiver Birthe BratvoldTlf: 909 20 606

Markedskonsulent Cecilie PalmstrømTlf: 488 94 113

Webredaktør Heidi KristiansenTlf: 932 13 553

MedlemsskapAdm. koordinator Ingrid HillblomTlf: 970 87 838

Kurs og foredragKurskoordinator Heidi Fossen Tlf: 907 65 980

Landsforeningen for barnevernsbarnTlf: 23 10 06 15 www.barnevernsbarna.no

Pårørende KompetanseFagkoordinator Merethe ToftTlf: 975 02 953 • [email protected]

Salgskontor støtteannonserSalgsleder Tor-Herluf SkjærvikTlf: 32 82 95 04 • Faks: 32 82 95 07Adresse: Voksne for Barn – Salg, Boks 4099 • 3005 Drammen

vfb.no

HER ER VI:

HOVEDKONTOR Stortorget 10 • 0155 OSLOTlf: 488 96 215 • Faks: 23 10 06 11 www.vfb.no

LOKALLAG SANDEFJORD Anette Krohn Henriksen, Dåpaløkka 19 A • 3231 SANDEFJORD Tlf: 92 69 94 04 • [email protected]

LOKALLAG TØNSBERG Anka Yttri, Melsomvikvn 175 B • 3159 MELSOMVIK Mob: 41 40 53 39 • [email protected]

LOKALLAG DRANGEDAL Åse Teigen Hamre • 3753 TØRDAL Tlf: 35 99 92 03 • Mob: 91 36 99 38 • [email protected]

LOKALLAG ARENDAL, GRIMSTAD OG OMEGNInger Marie Espeland, Bråstad • 4848 ARENDAL Tlf: 37 09 81 75 • Mob: 90 75 01 32 • [email protected]

LOKALLAG STJØRDAL OG MALVIK Liv Randi Raavand, Husebyvegen 3 c • 7500 STJØRDAL Mob: 95 23 73 00 • [email protected]@vfb.no

LOKALLAG STEIGEN Rose-Mari Moen, Ytre Skotsfjord • 8288 BOGØY Mob: 91 15 41 81 • [email protected]

LOKALLAG LOFOTEN Kjell Amundsen, Hagveien 41 • 8370 LEKNES Mob: 91 63 88 41 • [email protected]

LOKALLAG HAUGALANDET Elin Thorsen, Solstrandvn, 27 • 4250 KOPERVIK Mob: 90 14 54 85 • [email protected]

LOKALLAG NITTEDAL Linn Bjerke Svindal, Gartnerisvingen 31 • 1481 HAGAN Mob: 93 82 79 87 • [email protected]

LOKALLAG INDRE NORDFJORD Ann-Iren Ulvedal, Ulvedal 2 • 6795 blaksæter Mob: 481 48 086 • [email protected]

Hjelp oss å holde medlemsregisteret oppdatert Har du endret e-post, telefon, adresse? Vi vil også gjerne ha din fødselsdato. Gi oss beskjed på [email protected] eller 488 96 215, så holder vi medlemsregisteret vårt oppdatert.


Returadresse:Voksne for BarnStortorvet 100155 Oslo

★HVIS ET BARN LEVER MED KRITIKK, LÆRER DET Å FORDØMME. HVIS ET BARN LEVER MED FIENDSKAP, LÆRER DET Å SLÅSS. HVIS ET BARN LEVER MED SPOTT, LÆRER DET Å BLI SKY. HVIS ET BARN LEVER MED SKAM, LÆRER DET Å FØLE SKYLD. HVIS ET BARN LEVER MED TOLERANSE, LÆRER DET Å BLI TÅLMODIG. HVIS ET BARN LEVER MED OPPMUNTRING, LÆRER DET TILLIT. HVIS ET BARN LEVER MED LOVORD, LÆRER DET Å VERDSETTE. HVIS ET BARN LEVER MED ÆRLIGHET, LÆRER DET Å BLI RETTFERDIG. HVIS ET BARN LEVER MED TRYGGHET, LÆRER DET Å TRO. HVIS ET BARN LEVER MED ANERKJENNELSE, LÆRER DET Å LIKE SEG SELV. HVIS ET BARN LEVER MED BIFALL OG VENNSKAP, LÆRER DET Å FINNE KJÆRLIGHET I VERDEN. ❤

FOTO

★ TH

INK

STOC

K

Magasinet Voksne for Barn 2/14 Lære for livet

Documents

Transcript of Magasinet Voksne for Barn 2/14 Lære for livet