Lysgården

En skole med Art-tig og Stil-lig læring

Læringsmessig grunnsyn;

Alle kan lære. Ulike læringsomgivelser, læremidler og tilnærminger

samsvarer med ulike sterke sider i den individuelle læringsstilen.

Alle har sterke sider i forhold til læring som er sterkt ulik fra person til person.

Ulike læringsstilpreferanser eksisteres og kan måles pålitelig

Forutsatt omgivelser, læremidler og tilnærminger som samsvarer med den enkeltes læringsstilpreferanser, oppnår elevene statistisk bedre resultater i fagtester og holdningstester enn når slikt samsvar mangler.

 

Elevsyn

Lysgårdens menneskesyn bygger på de humanistiske

grunnprinsippene som;

. Mennesket er ansvarlig for seg selv og sine handlinger

Mennesket har iboende vekstmuligheter Mennesket er unikt

Lysgårdens målsetting

Støtte opp under og bidra til sosial utjevning

jfr. Stortingsmelding 16 ”Og ingen stod igjen…..”

Hvordan Gjennom hele skoledagen opprettholde positiv

forventning om at læring skal skje. At rammene og pedagogiske innhold støtter opp

under og bidra til å øke elevens samlede kompetanse.

Ved å gjøre en forskjell. Ved å utvikle elevens kreative og kritiske

tenkning. Ved å stimulere til ansvarlighet og reell

mestring

  Pedagogiske prinsipper Vi har organisert kompetansemålene inn i 4 ulike temaer som

skaper meningsfull og helhetlig sammenheng mellom de ulke fagene.

Eleven arbeider med tydelige mål. Målene evalueres sammen med en voksen etter endt arbeidsøkt

slik at mestring og utvikling blir synliggjort. Elevens arbeider i tråd med egne læringsstiler. Skoledagen er preget av ro, struktur, forutsigbarhet, trygge og

tydelige voksne rollemodeller. Den voksne er tilgjenglig, støtter, oppmuntrer og roser elevene. Personalet ser etter små endringer som gjør en forskjell. Personalet lar seg begeistre når endringer skjer.

Fortsettelse… Daglige utviklingssamtaler sammen med eleven. Personalet oppmuntrer og stimulerer eleven til

personlig identitetsutvikling i samspill med sine medelever.

Eleven trener på sosiale ferdigheter i samspill med andre.

ART er en del av undervisningen. Eleven kjenner til skolens verdier og normer. Personalet opptrer samlet og konsistent ved

brudd på normene. Personalet stimulerer til økt sosial og kulturell

kompetanse som utvikler forståelsen av, og troen på at demokratisk deltagelse nytter.

Vår visjon

At elevene utvikler motivasjon for livslang læring,

og tilegner seg faglig og sosial kompetanse gjennom ”Art-ig og Stil-lig læring”.

Stil-lig læring Noen lærer best ved å lese mens andre

ved å skrive. Andre gjennom å bli forklart eller ved praktisk arbeid.

Det finnes ca 20 elementer som har dokumenter effekt og betydning for læringen.

Den enkeltes unike kombinasjon av disse, kalles læringsstilspreferanser. Å lære kan bli altså ganske ”Sti-lig”.

De 20 elementene De fleste mennesker har mellom 6-14

elementer som er betydningsfulle for deres læring.

Noen voksne har over 14 læringsstilspreferanser, mens mange har færre enn 6 elementer.

Faktorer som påvirker ca. 70% av elevene når de lærer

Persepsjonspreferanse. Global/analytisk læringsstil. Lys. Design. Tid på dagen.

Lyst til å vite mer; www.learningsstyles.net eller www.fleksibellaering.dk

ART-tig læring Aggression Replacement Training er et

program utviklet av A. P. Goldstein. Effektivt redskap i forebygging,

reduksjon, og erstatning av uønsket atferd.

Programmet er ”multimodalt”, dvs at det består av flere komponenter rettet mot handling (sosial ferdighetstrerning), tanke (moralsk resonnering) og følelser (stressmestring).

Sosial ferdighetstrening Ferdigheter trenes på gjennom rollespill og senere i

naturlige omgivelser. Dette for å utvikle ferdigheter som gir flere handlingsalternativer.

”Det er lett å bli sint, men det er vanskelig å bli sint på rett person, for rett ting, ved rett anledning og på rett måte”. (Aristoteles)

Trener introduserer/forklarer ferdigheter, for så å demonstrere dem. Deltakerne øver/rollespiller, for så å få positive tilbakemeldinger.

Stressmestring Trener på å gjenkjenne ytre stressutløsere, dvs egne

signaler.

Trene på å ta i bruk teknikker for å dempe stressnivået.

Gjennom kognitive strategier hjelpes deltakerne til å identifisere irrasjonelle tankemønstre og erstatte disse med med en mer hensiktsmessig situasjonsforståelse.

Deltakerne blir oppmuntret til å utvikle alternative tankemønstre/selvinstruksjoner for å redusere spenningen og for å skape ”mental distanse” til stressutløseren.

Moralsk resonnering Utgjør den verdimessige delen.

Målet er å befeste eller utvikle moden moraloppfatning gjennom å la deltakerne ta standpunkt til spørsmål i moralske dilemma.

Målet er ikke å overtale/overbevise, men å ”uroe” deres syn på hva som er rett og galt.

Temaene er ufarlige og ikke personlige.

Foregår gjennom diskusjon der en prøver å komme frem til en felles og mer avansert syn på en moralsk utfordring.

Hva kan elevene etter endt skoleopphold? Bruke aktivt sine læringsstilspreferanser. Har utviklet sine grunnleggende

ferdigheter. Har innsikt i egen læreprosess. Belønner egen innsats på en sosialt

akseptert måte. Bruker Art-ferdigheter i naturlige

omgivelser.