LYDEN AVSOL

Odveig Klyve

LYDEN AVSOL

© CAPPELEN DAMM AS 2012

ISBN 978-82-02-39271-0

1. utgave, 1. opplag 2012

Omslagsdesign: Aud Gloppen

Sats: Type-it AS

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2012

Satt i 14/16,5 pkt. Adobe Garamond

og trykt på Munken Print Cream 100/1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens

bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning

det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan

for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

I

Kom la oss fallaLa oss fallainn i tre i steini jernLa oss fallainn i kroppen

Alt som er til fell saman med oss

Vi lyfter vatnet til munnenog drikkDropen fellgjennom rommetRommet fellgjennom strupen

7

Kom la oss seglai den tørste vindengjennom det søte det sureLa oss sikta timenmed sakn og saltBlanda det milde det bitredet brusandefor å skilja smaken av sanningfrå illusjon

8

Kom la oss sjåslik steinen serla oss forska i luftmed insekthud fugleføterla oss skjeglamed moldauga humlefasettarfor å skjøna

9

Tydelegi ekko av sauer i motordur isumming frå kraftlinjer i grus iknoppar i fiber av bjørkeblad islagg i størkna sement

I alt dette ser verda seg sjølvvever oss inn idet verkelege

10

Kom la oss stigaut i blåst og mirakelHer finst ei tidsom kjem og kjemKom la oss bu i det som eri det som ventarmedan vi fraktar kjærleikog sakni kroppens skjøre farkost

11

Lyttar til hjarta somhaltar og hakkarstenograferer ei heilag urovil vinna tru ved åtreska tvil

12

Vi er flyktningarpå veg til ein grenseposti drønnet av timanelarmen av draumVi er dei som blir bortegøymde i dei somer

13

Vi talar med andre språkog ramsar opp våre ord

Vi reiser og fer villfanga i kjøtt i ånd

Vi slåst mot tidmot mold

Svevermed jord på føtene

14

Etter dei lange reisenegjennom blodåranei jernatom frå kvite dvergstjerner

Etter dei lange reisenei rommetmed mørk materie gøymt

La oss slå leir akkurat her

I morgon vil vi kanskje forståetter ein søvnmed uendeleg gøymti det endelege

15

I dette ukjente det kjentei denne natta ein glødi denne stilla ein djup tone

Det som ikkje har namnriv til seg sekundetsyr søvnen inn i varm hudstig fram på nyttmed partiklar av sol

16

Vil vinna over døden med livmen aukar ei einsemd

Vil skjøna alt som ermen fangar ein flyktig refleks

Ikkje ord ikkje tal ikkje tankarkan halda oss fasti verda

17

I denne veldige livmoraventar eg saman medskip av glas og metallhus av tre og betongsaman med fuglar insektskjelvande i blod i vatnikkje lenger aleine

18

Vi deler ei suppe av ferske tomaterog hakka basilikumSvelgjer sorglaust bitar av solutan å brenna opp

19

Vi høyrer vi servi smaker vi kjennerfor å gjenskapa universetVi tek i miss vi tvilarVi går oss vill

Vår tale vår tru våre teikn vår kjærleikskal venda attendealt dette som har ei formi rust i eld

20

Gløden fyller den raudnande luftasøkk mellom regndropanestrekkjer seg ut som einlysande abborGløden smeltar saltet sorgasvir gjennom cellenetida rommet

21

Eg held timane og dødeneg serkantane dei ru flatenefargane lysreklamenhorisonten sola skyenedei levande trea eldenEg ser alt dette

Eg ser på røyndomenfrå dette punktetfrå denne kroppen denne sjelafrå dette hundreåret denne stadenEg ser med desse nervetrådanedenne netthinnaEg ser for å bli ein del avåkeren under føteneein del av fruktene på epletreet avhavet som bølgjer gjennom blodetein del av lufta pusten

22

Våre ord erpasserande vogntogpå veg gjennom mørkretVender attendetil stillaeitt foreitt