Lovdata - Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m

Forskrift om trafikkopplring og frerprve m.m.

Dato FOR-2004-10-01-1339

Departement Samferdselsdepartementet

Publisert I 2004 hefte 13

Ikrafttredelse 01.01.2005

Sist endret FOR-2013-12-17-1580 fra 01.01.2014

Endrer FOR-2004-01-19-299, FOR-1986-07-23-1605, FOR-2003-12-09-1461

Gjelder for Norge

Hjemmel LOV-1965-06-18-4-24, LOV-1965-06-18-4-26, LOV-1965-06-18-4-27, LOV-1965-06-18-4-28,LOV-1965-06-18-4-30, LOV-1965-06-18-4-42, LOV-1965-06-18-4-43, LOV-1965-06-18-4-43a,FOR-1967-03-17-3462, FOR-2003-09-29-1196, FOR-2009-08-20-1530

Kunngjort 19.10.2004

Rettet 07.01.2014 (ES-henvisningsfeltet)

Korttittel Trafikkopplringsforskriften

Kapitteloversikt:

Kapittel 1. Innledende bestemmelser ( 1-1 - 1-2)

Kapittel 2. vingskjring ( 2-1 - 2-4)

Kapittel 3. vingskjring med ledsager ( 3-1 - 3-2)

Kapittel 4. Opplring mot vederlag ( 4-1 - 4-9)

Kapittel 5. Opplringsinstitusjoner ( 5-1 - 5-13)

Kapittel 6. Undervisningspersonell og faglig leder ( 6-1 - 6-16)

Kapittel 7. Generelt om trafikkopplringens innhold ( 7-1 - 7-6)

Kapittel 8. Trafikalt grunnkurs ( 8-1 - 8-5)

Kapittel 9. Klassene A1, A2 og A ( 9-1 - 9-13)

Kapittel 10. Klasse AM 146 ( 10-1 - 10-6)

Kapittel 11. Klasse B ( 11-1 - 11-10)

Kapittel 12. Klasse BE ( 12-1 - 12-8)

Kapittel 13. Klasse AM 147 ( 13-1 - 13-8)

Kapittel 14. Klasse S ( 14-1 - 14-5)

Kapittel 15. Klasse T ( 15-1 - 15-5)

Kapittel 16. Grunnkurs for tunge kjrety (16-1)

Kapittel 17. Klasse C1 ( 17-1 - 17-5)

Kapittel 18. Klasse C1E ( 18-1 - 18-5)

Kapittel 19. Klasse C ( 19-1 - 19-5)

Kapittel 20. Klasse CE ( 20-1 - 20-5)

Kapittel 21. Klasse D1 ( 21-1 - 21-5)

Kapittel 22. Klasse D1E ( 22-1 - 22-5)

Kapittel 23. Klasse D ( 23-1 - 23-5)

Kapittel 24. Klasse DE ( 24-1 - 24-5)

Kapittel 25. Kurs i ulykkesberedskap - klassene C1, C, D1 og D ( 25-1 - 25-2)

Kapittel 26. Sikkerhetskurs p veg - tunge klasser ( 26-1 - 26-3)

Kapittel 27. Kurs i sikring av last ( 27-1 - 27-2)

Kapittel 28. Sikkerhetskurs p bane - klassene C, CE og D ( 28-1 - 28-3)

Kapittel 29. Generelt om frerprven ( 29-1 - 29-10)

Kapittel 30. Frerprven for den enkelte klassen ( 30-1 - 30-14)

Kapittel 31. Overgangsbestemmelser, unntak og ikrafttredelse ( 31-1 - 31-7)

Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 1. oktober 2004 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24, 26, 27, 28, 30, 42, 43 og 43a, jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462, delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196 og delegeringsvedtak 20. august 2009nr. 1530.ES-henvisninger: ES-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007,forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009, forordning (EU) nr. 213/2011 og forordning (EU) nr. 623/2012), vedlegg X nr. 1(direktiv 2006/123/EF) og vedlegg XIII nr. 24a (direktiv 91/439/EF endret ved direktiv 94/72/EF, direktiv 96/47/EF, direktiv 97/26/EF,direktiv 2000/56/EF og direktiv 2008/65/EF), nr. 24f (direktiv 2006/126/EF endret ved direktiv 2012/36/EU og direktiv 2013/47/EU).Endringer: Endret ved forskrifter 13 des 2005 nr. 1647, 31 mars 2006 nr. 395, 19 des 2008 nr. 1488, 9 mars 2009 nr. 270, 29 mai 2009 nr.593, 15 des 2009 nr. 1541, 8 mars 2010 nr. 315, 30 april 2010 nr. 616, 21 juli 2010 nr. 1129, 16 des 2011 nr. 1347, 25 juni 2012 nr. 642, 6aug 2012 nr. 796, 8 mars 2011 nr. 258, 21 juni 2012 nr. 632, 20 des 2012 nr. 1413, 11 jan 2013 nr. 27, 12 mars 2013 nr. 272, 16 aug 2013nr. 984, 20 juni 2013 nr. 926, 17 des 2013 nr. 1580.Rettelser: 24.01.2013 ( 10-6, 11-10), 09.01.2014 (ES-henvisningsfeltet).

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

1-1. Forskriftens virkeomrde

Denne forskriften gjelder trafikkopplring og frerprve for personer som vil erverve eller fornye en frerett som

m dokumenteres med frerkort.

0 Endret ved forskrift 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009).

1-2. Definisjoner

I denne forskriften forsts med:

a) Trafikkopplring: praktisk og teoretisk opplring for erverv eller fornyelse av frerett som m dokumenteres

med frerkort.

b) vingskjring: den praktiske delen av opplringen hvor en lrer eller ledsager rettleder eleven, og har tilsyn og

kontroll med kjringen.

c) Opplring mot vederlag: opplring hvor den som underviser fr vederlag for opplringen, uavhengig av hvem

som yter vederlaget. Opplring i regi av godkjent trafikkskole anses alltid som opplring mot vederlag.

Kapittel 2. vingskjring

d) vingskjring med ledsager: vingskjring hvor ledsageren ikke fr vederlag for vingskjringen.

e) Undervisningspersonell eller lrer: godkjent trafikklrer, lrer i det offentlige skoleverk med kompetanse for

trafikkopplring samt undervisningspersonell ved annen godkjent opplringsinstitusjon.

f) Ledsager: person som forestr vingskjring uten vre lrer etter denne forskriften, jf. vegtrafikkloven 26

annet ledd.

g) Faglig leder: person med det faglige, administrative og pedagogiske ansvaret ved en trafikkskole.

h) Elev: person som er under opplring med lrer eller ledsager.

i) Undervisningstime: 45 minutter undervisning.

j) Opplringsinstitusjoner: trafikkskoler, det offentlige skoleverk og godkjente kursarrangrer.

k) Opplring innenfor det offentlige skoleverket: opplring som faller innenfor opplringslova. Opplringen m

vre en del av skolens ordinre opplringstilbud og vre underlagt tilsyn fra det offentlige skoleverket.

Private skoler likestilles i denne forskriften med det offentlige skoleverket dersom opplringen i den

private skolen erstatter den obligatoriske opplringen i den offentlige grunnskolen eller videregende skole og er

underlagt tilsvarende tilsyn.

l) Undervisningsplan: plan som viser hvordan den enkelte opplringsinstitusjonen oppfyller forskriftens krav

med de ressurser den har til rdighet. Planen skal gi opplysninger om opplringsinstitusjonens

undervisningspersonell, kjrety, undervisningsmateriell, arbeidsmter og bruken av vingsomrder.

Med mindre annet fremgr av denne forskriften, gjelder definisjonene og bestemmelsene i forskrift 19. januar 2004

nr. 298 om frerkort m.m.


2-1. Krav til elev under vingskjring

vingskjring m ikke finne sted tidligere enn to r fr det tidspunkt eleven etter sin alder kan f frerett for den

aktuelle kjretygruppe etter forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om frerkort m.m. eller yrkessjfrforskriften 16. april

2008 nr. 362 jf. vegtrafikkloven 26 annet ledd. Likevel m vingskjring ikke finne sted fr fylte 15 r. vingskjring

i klassene AM 146 og S innenfor det offentlige skoleverk kan finne sted fra 10. klassetrinn, selv om eleven ikke har fylt

15 r.

Personer som skal vingskjre m ha fullfrt trafikalt grunnkurs ved godkjent opplringsinstitusjon fr

vingskjringen kan starte. Trafikalt grunnkurs avsluttet i perioden 16. mars31. oktober gir rett til vingskjre

mellom 16. mars og 31. oktober, selv om opplring i kjring i mrket ikke er fullfrt jf. 8-1 femte ledd.

Unntatt fra kravet om trafikalt grunnkurs fr vingskjring er:

a) innehaver av norsk frerkort eller kompetansebevis som har eller har hatt frerett i klasse A1, A2, A, B, AM

146, AM 147, S eller T.

b) personer som har fylt 25 r,

c) personer som har eller har hatt frerett som anerkjennes for kjring i Norge etter forskrift 19. januar 2004 nr. 298

om frerkort m.m. kapittel 8, 9 og 10. Fritaket fra trafikalt grunnkurs gjelder selv om vedkommende ikke

oppfyller alderskravet i frerkortforskriftens kapittel 8, 9 eller 10, jf. kapittel 3.

d) personer som er under utredning for mulig dispensasjon fra helsekravene i frerkortforskriftens vedlegg 1.

Unntaket er begrenset til ndvendig kjring i forbindelse med utredningen.

Bevis for fullfrt trafikalt grunnkurs, eventuelt med unntak som nevnt ovenfor vedrrende mrkekjring,

medbringes under vingskjring. Dersom man er unntatt fra kravet til trafikalt grunnkurs fr vingskjring etter tredje

ledd bokstav a) eller c) m dokumentasjon som bekrefter frerett medbringes under vingskjring. Dersom det

utenlandske frerkortet er innlevert m dokumentasjon fra Statens vegvesen for retten til vingskjring medbringes.

Akseptabel legitimasjon med bilde skal alltid medbringes under vingskjring.

For vingskjring i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE kreves det at eleven har frerett i klasse B.

Militrt personell kan velseskjre fra fylte 18 r. Kravet om frerett i klasse B gjelder ikke for elever i det offentlige

skoleverk som gjennomgr yrkesopplring i samsvar med yrkessjfrforskriften 16. april 2008 nr. 362 forutsatt at

eleven har gjennomfrt trafikalt grunnkurs. Disse elevene kan ogs starte supplerende vingskjring ved godkjent

trafikkskole.

Person som har sperrefrist for erverv av frerett, jf. vegtrafikkloven 24a, eller har tapt freretten eller ftt den

tilbakekalt, eller har ftt frerkortet beslaglagt, jf. vegtrafikkloven 33 og 34, m ikke vingskjre med

frerkortpliktig kjrety i denne perioden uten politiets samtykke. For sperrefrist etter vegtrafikkloven 24a frste

ledd gjelder dette bare vedkommende klasse.

Person som har tapt freretten kan, etter at tapsperioden er over, vingskjre uten trafikalt grunnkurs.

Vedkommende m ha med seg dokumentasjon fra Statens vegvesen eller annen myndighet som viser at vedkommende

har rett til vingskjre uten trafikalt grunnkurs, samt akseptabel legitimasjon med bilde. Tilsvarende gjelder for

tilbakekalt frerett og inndratt frerkort.

Person som har kjreforbud for frerkortfritt kjrety, m ikke vingskjre med slikt kjrety eller med

frerkortpliktig kjrety i denne perioden, uten politiets samtykke.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2006 nr. 395, 19 des 2008 nr. 1488 (i kraft 1 jan 2009), 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli

2009), 15 des 2009 nr. 1541 (i kraft 1 jan 2010), 25 juni 2012 nr. 642 (i kraft 1 juli 2012), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19

jan 2013), 11 jan 2013 nr. 27 (i kraft 19 jan 2013), 12 mars 2013 nr. 272 (i kraft 16 mars 2013), 17 des 2013 nr. 1580 (i

kraft 1 jan 2014).

2-2. vingskjring p veg eller andre omrder som ikke er avsperret

Med mindre annet flger av denne forskriften skal lreren eller ledsageren flge med i kjretyet p sitteplass nr

eleven ved vingskjring p veg eller andre omrder som ikke er avsperret. Under vingskjring i klassene A1, A2 og A

skal lreren eller ledsageren ha instruksjonsmulighet overfor eleven via toveis kommunikasjonsutstyr.

vingskjring med kjrety der lreren eller ledsageren ikke har lov til flge med i eller p kjretyet kan bare

skje dersom lreren eller ledsageren har instruksjonsmulighet overfor eleven via toveis radioforbindelse eller lignende, i

tillegg til visuell kontakt. Det samme gjelder dersom det for opplring mot vederlag er gjort srlig unntak fra kravet om

at lreren skal flge med i kjretyet. I klassene A1, A2 og A stilles det ikke krav til at lrer eller ledsager m flge

med p kjretyet til eleven. Det er ikke adgang til vingskjre i klasse B med kjrety med sitteplass kun for

freren.

Opplringsinstitusjonen skal stille med kommunikasjonsutstyr og refleksvester, jf. 2-4, til samtlige elever til

bruk under opplring.

0 Endret ved forskrifter 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013).

2-3. vingskjring p avsperret omrde

P vingsbane eller annet avsperret omrde kan vingskjring for alle klasser skje uten at lrer eller ledsager flger

med p kjretyet, nr vedkommende har visuell kontakt med mulighet for instruksjon.

2-4. Spesielle krav for vingskjring

vingskjring i klasse S kan skje uten at lreren eller ledsageren flger med p kjretyet dersom vedkommende

har instruksjonsmulighet som nevnt i 2-2 andre ledd. Dette gjelder ogs vingskjring i klasse AM 147 dersom det

benyttes tre- eller firehjuls moped med styre og betjeningsanordninger som p en motorsykkel.

Lreren eller ledsageren for vingskjring i klasse AM 146 skal selv kjre motorsykkel. Lreren eller ledsageren

for vingskjring i klassene A1, A2 og A skal selv kjre mellomtung eller tung motorsykkel. Det samme gjelder klasse

AM 147 nr det benyttes tre- eller firehjuls moped med styre og betjeningsanordninger som p en motorsykkel. Ved

vingskjring i klasse S uten at lrer eller ledsager flger med p kjretyet skal denne flge etter p beltemotorsykkel.

Eleven og ledsageren under vingskjring i klassene A1, A2, A, AM 146 og S skal vre ifrt refleksvest som

bakover viser bokstaven L. Eleven og lreren under vingskjring mot vederlag i klassene A1, A2, A, AM 146 og S

skal vre ifrt refleksvest som bakover viser ordet SKOLE. Kravene om refleksvest gjelder ogs dersom det til

opplring i klasse AM 147 benyttes tre- eller firehjuls moped med styre og betjeningsanordninger som for en

motorsykkel.

Ved vingskjring i klassene D1 eller D kan man ikke ha med andre passasjerer enn de som deltar i eller frer

Kapittel 3. vingskjring med ledsager

Kapittel 4. Opplring mot vederlag

tilsyn med opplringen.

Der lreren eller ledsager i medhold av 2-2 eller 2-3 ikke flger med i eller p kjretyet er det ikke tillatt ha

med passasjer p vingskjretyet. I sikkerhetskurs p bane for tunge klasser, jf. kap. 28, er det tillatt med to elever i

vingskjretyet selv om lrer ikke medflger p vingskjretyet.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2006 nr. 395 (i kraft 1 juli 2006), 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009), 30 april 2010 nr.

616 (i kraft 1 mai 2010), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013).

3-1. Krav til ledsager

Ledsageren m ha fylt 25 r, ha gyldig frerett for vedkommende kjretygruppe og ha hatt slik frerett uavbrutt

de siste 5 r fr vingskjringen finner sted, jf. vegtrafikkloven 26 andre ledd.

Ved vingskjring med ledsager p veg som er pen for alminnelig ferdsel, kan det bare vingskjres med en elev

om gangen.

3-2. Krav til vingskjrety

Kjretyet skal tilhre den aktuelle frerkortklassen. Ved vingskjring i klasse S kan eleven bruke

beltemotorsykkel klasse 2 selv om eleven kun kan f frerett begrenset til beltemotorsykkel klasse 1.

vingskjrety for klasse B skal ha ekstra speil som gir ledsageren tilstrekkelig utsyn bakover. Videre skal

kjretyet vre merket med skilt som bakover viser en rd bokstav L p hvit bakgrunn. Skiltet skal vre godt synlig

for bakenforkjrende. Skiltet skal fjernes nr kjretyet benyttes til annet enn vingskjring.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2006 nr. 395 (i kraft 1 juli 2006), 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009), 20 des 2012 nr.

1413 (i kraft 19 jan 2013).

4-1. Adgang til gi trafikkopplring

Trafikkopplring mot vederlag kan bare gis av:

a) trafikkskole som er godkjent i samsvar med denne forskriften,

b) det offentlige skoleverk og

c) kursarrangr som er godkjent i samsvar med denne forskriften.

Trafikkskoler kan tilby opplring i alle klasser, herunder vre kursarrangr.

Det offentlige skoleverk kan gi opplring i alle klasser. Obligatorisk opplring kan bare gis i klassene C1, C1E, C,

CE, D1, D1E, D, DE, AM 146, S og T, samt trafikalt grunnkurs.

Kursarrangrer kan godkjennes for opplring i trinnene 2 til 4 i klassene AM 146 og S, kurs i ulykkesberedskap,

lastsikringskurs, og sikkerhetskurs p bane - klassene C, D og CE.

Obligatorisk opplring kan bare gis av godkjente trafikkskoler, offentlig skoleverk og godkjente kursarrangrer og

kun i samsvar med andre til fjerde ledd.


1413 (i kraft 19 jan 2013).

4-2. Generelle krav til lrevogn

Ved vingskjring m det benyttes kjrety som er godkjent som lrevogn, med mindre annet fremgr av denne

forskriften. Lrevognen skal tilhre den aktuelle frerkortklassen. Lrevognen skal godkjennes av regionvegkontoret

fr bruk. Godkjenningen fres i lrevognens vognkort som godkjent med eller uten tilleggsutstyr.

Under vingskjring p veg som er pen for alminnelig ferdsel skal lrevognen vre utstyrt med eget skilt bak

med ordet SKOLE. Skiltet skal ha sorte bokstaver p hvit bunn og vre utformet etter norm for lite kjennemerke.

0 Endret ved forskrifter 15 des 2009 nr. 1541 (i kraft 1 jan 2010), 16 des 2011 nr. 1347, 17 des 2013 nr. 1580 (i kraft 1 jan

2014).

4-3. Tilleggskrav til lrevogn - klassene A1, A2 og A

Lrevogn i klasse A, tung motorsykkel, skal ha et slagvolum p minst 595 cm , en effekt p over 40 kW og en

konstruktiv hastighet p minst 100 km/t. Lrevogn i klasse A2, mellomtung motorsykkel, kan ha tilsvarende

slagvolum, effekt og konstruktiv hastighet.

Lrevogner i klassene A1, A2 og A skal ha flgende tilleggsutstyr nr lreren flger med p kjretyet:

a) dobbel sett betjeningsinnretning for brems og kopling,

b) ett ekstra speil som gir lreren tilstrekkelig utsyn bakover,

c) ett ekstra speil som gir lreren tilstrekkelig kontroll med eleven og

d) hndtak p hver side som er tilgjengelig for lrer.

0 Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013), 17 des 2013 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2014).

4-4. Tilleggskrav til lrevogn - klassene B, B kode 96 og BE

Lrevogn i klassene B, B kode 96 og BE skal ha bredde minst 1,5 meter og ha minst fire sitteplasser.

Lrevognen skal ha flgende tilleggsutstyr:

a) dobbelt sett betjeningsinnretning for brems og kopling,

b) ett ekstra innvendig speil som gir lreren tilstrekkelig utsyn bakover,

c) ett ekstra innvendig speil som gir lreren tilstrekkelig kontroll med eleven og

d) hastighetsmler som er lesbar for lreren.

Tilhenger til bruk ved opplring i klasse B kode 96 skal vre minst like hy og bred som personbilen, vre lukket

og ha en tillatt totalvekt p minst 1500 kg.

0 Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013).

4-5. Tilleggskrav til lrevogn - tunge klasser

Lrevogner i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D, DE og D1E skal ha flgende tilleggsutstyr:

a) dobbelt sett betjeningsinnretning for fotbrems eller ekstra betjening av driftsbrems,

b) ekstra speil som gir lreren tilstrekkelig utsyn bakover og

c) ett ekstra innvendig speil som gir lreren tilstrekkelig kontroll med eleven.

4-6. Tilleggskrav til lrevogn - klasse AM 147

Lrevogn i klasse AM 147 skal vre tre- eller firehjuls moped med egenvekt over 250 kg (uten batterier) og vre

registrert for to personer.


a) speilutrustning som gir lreren tilstrekkelig utsyn bakover og

b) ett ekstra innvendig speil som gir lreren tilstrekkelig kontroll med eleven.


4-7. Tilleggskrav til lrevogn - klasse T

Kapittel 5. Opplringsinstitusjoner

Lrevogn i klasse T skal vre 4-hjuls traktor registrert for 2 personer med konstruktiv hastighet mellom 38 og 42

km/t og en tillatt totalvekt p minst 7000 kg.


a) dobbelt sett betjeningsinnretning for fotbrems,

b) to utvendige speil som gir lreren tilstrekkelig utsyn bakover,

c) ett ekstra innvendig speil som gir lreren tilstrekkelig kontroll med eleven,

d) sikkerhetsbelter for eleven og lreren og

e) koplingspedal, frikoplingsspak eller liknende som gir sensor mulighet til avbryte framdriften.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2006 nr. 395, 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009).

4-8. Unntak fra krav om lrevogn

Kjrety som er spesialinnrettet for funksjonshemmede er unntatt fra kravene i 4-2 til og med 4-7. Slikt

kjrety kan benyttes som lrevogn hvis det er utstyrt slik regionvegkontoret finner det ndvendig for at

vingskjringen skal vre sikker. Kjrety benyttet til vingskjring etter denne bestemmelsen kan ogs benyttes som

kjrety til frerprven, jf. 29-8 fjerde ledd.

Det er ikke krav om godkjent lrevogn i obligatoriske kurs for klassene A1, A2 og A dersom eleven kjrer alene p

motorsykkelen.

Det er ikke krav om godkjent lrevogn i klasse AM 146, men opplringen skal skje p tohjuls moped.

Ved opplring i klasse AM 147 kan kravene i 4-6 fravikes dersom mangel p opplringstilbud gjr det

ndvendig. Kjretyet m likevel vre en tre- eller firehjuls moped. Alternativt kan lrevogn klasse B med automatgir

benyttes ved den obligatoriske opplringen i trinn 2 og 3.

Det er ikke krav om godkjent lrevogn i klasse S. Eleven kan bruke egen beltemotorsykkel. Dersom lreren og

eleven sitter p samme beltemotorsykkel, skal den vre utstyrt med byle eller hndtak, jf. kjretyforskriften 4.

oktober 1994 nr. 918 18-7, og ddmannsknapp som kan benyttes av lreren. Alternativt til ddmannsknapp kan det

benyttes toveis kommunikasjonsutstyr. I klasse S kan det brukes beltemotorsykkel klasse 2 selv om eleven kun kan f

frerett begrenset til beltemotorsykkel klasse 1.


1413 (i kraft 19 jan 2013), 17 des 2013 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2014).

4-9. Tilleggskrav til elever under vingskjring mot vederlag

For vingskjring mot vederlag i klassene A, A2 og A1 skal eleven i tillegg til pbudt styrthjelm, benytte

gjennomsiktig visir eller briller, hansker, fotty som dekker over ankelen og hensiktsmessige klr egnet for

motorsykkelkjring som dekker vrige kroppsdeler. Hansker, fotty og klr skal vre av materiale som ikke smelter,

brenner eller rives ved velt, og som har en beskyttende effekt ved slag og stt.

For vingskjring mot vederlag i klasse AM 146 skal eleven i tillegg til pbudt styrthjelm, benytte visir eller

briller, hansker og fotty som er egnet til kjring p moped.


5-1. Opplringsinstitusjonenes ansvar

Opplringsinstitusjonene er ansvarlig for at opplringen drives i samsvar med gjeldende regelverk og er av

forsvarlig pedagogisk karakter.

Opplringsinstitusjonene er ansvarlig for at det utarbeides undervisningsplaner for obligatorisk opplring.

Opplringsinstitusjonene skal disponere lrevogner, utstyr, undervisningslokale og omrder som er ndvendig for

gjennomfre opplringens innhold. Kravet gjelder likevel ikke personlig utstyr som styrthjelm og bekledning.

Opplringsinstitusjonene skal benytte undervisningspersonell som tilfredsstiller kravene i denne forskriften.

Trafikkskolene skal bruke godkjente trafikklrere, med mindre annet flger av denne forskriften.

5-2. Godkjenning av trafikkskoler

Trafikkskoler som tilbyr trafikkopplring m vre godkjent av regionvegkontoret og drives i samsvar med

bestemmelsene i denne forskriften.

Fr godkjenning av en trafikkskole gis, m skolens eier sende skriftlig sknad til regionvegkontoret i den regionen

hvor skolen etableres. I sknaden skal skolens forretningsnavn, organisasjonsnummer og faste forretningssted oppgis

samt hvilket opplringstilbud skolen vil tilby.

For f godkjenning m det framlegges dokumentasjon for godkjent faglig leder og undervisningspersonell.

Bevis for godkjenningen utstedes av regionvegkontoret i den region hvor skolen etableres. Godkjenningen

registreres i Trafikkskole, sensor og kursarrangrregisteret (TSK-registeret).


5-3. Krav til trafikkskoler

Trafikkskolene m ha en faglig leder som er godkjent i samsvar med 6-13.

Trafikkskolene m disponere kontor p sitt faste forretningssted. Flere trafikkskoler kan ha felles kontorlokaler og

betjening av kontoret.

Trafikkskolene m melde fra skriftlig til regionvegkontoret om pningstid og vre tilgjengelig for tilsyn etter

nrmere avtale med regionvegkontoret.

Elevfortegnelsen og undervisningsplanene skal vre tilgjengelige for tilsynsmyndighetene p skolens kontor. Det

samme gjelder opplringskort for elever som har fullfrt eller avsluttet opplringen.

Trafikkskoler som nsker drive virksomhet fra mer enn ett sted, m p forhnd melde fra skriftlig til

regionvegkontoret.

Ved opphr eller flytting av trafikkskoler, samt skifte av eier, faglig leder eller andre forhold som har hatt

betydning for godkjenningen, skal skriftlig melding straks sendes til regionvegkontoret.

Trafikkskolene skal melde fra skriftlig til regionvegkontoret innen to uker nr undervisningspersonell begynner

eller slutter ved skolen.

Det skal utarbeides skriftlig informasjon som gir elevene de opplysningene som har betydning for opplringen,

herunder opplysning om skolens navn, regler for bestilling og avbestilling av undervisningstimer samt varighet og pris

p en kjretime og p eventuelle kurs. Informasjonen skal gis elevene fr opplringen starter.

Eieren av trafikkskolen har det overordnede ansvar for skolevirksomheten og skal legge forholdene til rette for

opplringen, herunder medvirke til at faglig leder uhindret kan oppfylle sine plikter.


5-4. Godkjenning av og krav til kursarrangrer

Regionvegkontoret kan godkjenne juridiske personer som kursarrangrer. I klasse S er det bare region nord som

kan gi slik godkjenning. Det m fremlegges dokumentasjon som viser at skeren oppfyller faglige og administrative

forutsetninger for kunne tilby opplring i samsvar med forskriften. Det skal vre en nr sammenheng mellom

skerens eksisterende aktivitet og opplringens innhold.

Vegdirektoratet godkjenner kursarrangr, bane og kurspris for sikkerhetskurs p bane for klassene C, D og CE, jf.

kapittel 28. Hver bane skal ha en fagansvarlig som har ansvaret for at opplringen skjer i samsvar med gitte

bestemmelser.

Det kan settes vilkr for godkjenningen, herunder begrensning til intern opplring og begrenset inntjening.

Elevfortegnelsen og undervisningsplanene skal vre tilgjengelige for tilsynsmyndighetene. Det samme gjelder

opplringskort for elever som har fullfrt eller avsluttet opplringen.

0 Endret ved forskrift 31 mars 2006 nr. 395 (endr. av annet ledd i kraft straks, endr. av frste ledd i kraft 1 juli 2006).

5-5. Elevfortegnelse

Trafikkskoler og kursarrangrer skal fre manuell eller elektronisk fortegnelse over alle sine elever. Fortegnelsen

skal vise elevens navn, adresse, fdselsnummer og nr eleven begynte og sluttet, samt hvilke deler av den obligatoriske

opplringen som er gjennomfrt.

Eleven skal registreres i fortegnelsen med fortlpende tildelt elevnummer straks opplringen starter.

Fortegnelsen skal ajourfres umiddelbart etter at eleven har sluttet.

Manuell fring av elevfortegnelse skal gjres innbundet eller heftet i bok med forhndsnummererte sider.

Ved elektronisk fring skal det tas sikkerhetskopi hver mned som dateres og undertegnes av skolens faglige leder,

eller ansvarlig hos kursarrangr.

Elevfortegnelsen skal oppbevares i fem r.


5-6. Opplringskort

Trafikkskoler og kursarrangrer skal utstede opplringskort for hver elev i hver enkelt klasse. Vedkommende

lrer skal etter hver kjretime og hver del av obligatoriske opplring attestere hvilke deler av undervisningen som er

gjennomfrt. Opplringskortet skal pfres opplringsinstitusjonens navn, samt elevens navn, adresse, fdselsdato,

elevnummer etter 5-5 og vise det antall undervisningstimer eleven har hatt.

Opplringskortet skal medbringes under opplringen. Opplringskortet skal vises frem nr regionvegkontoret

krever det.

Vegdirektoratet kan fastsette modeller for opplringskort.

Opplringskort skal oppbevares i fem r.


5-7. Krav til utstyr - kurs i ulykkesberedskap

Kursarrangr skal minst disponere:

- kjrety tilhrende klasse C eller D

- personbil

- 1 vingsdukke for hjerte-lungeredning per 4 elever

- frstehjelpsutstyr som normalt er tilgjengelig i tunge kjrety

- brannslukningsapparater og andre aktuelle slukkemidler

- oljefat, kar eller lignende

- omrde til demonstrasjoner og praktiske velser.

5-8. Krav til utstyr - kurs i sikring av last for klassene B kode 96, BE, D1E, DE og T


- tilhenger med totalvekt minst 1950 kg

- lang last p minst 4 meter

- kolli tilsvarende pallekasse, omlag 1m

- last tilsvarende storsekk, vekt minst 500 kg

- sikringsutstyr som er ndvendig for sikre lasten i punktene ovenfor.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2006 nr. 395, 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013).

5-9. Krav til utstyr - kurs i sikring av last for klassene C1 og C


- kran eller truck for laste og losse kjretyet

- stroppestrekker

- kontrollapparat som kan mle hvor mye fiberstroppene er strammet

- omrde til de praktiske demonstrasjonene, som er stort nok til at elevene er sikret mot at ulykker skjer

- lastebil med lastebrer

a) som er inndelt p en slik mte at den gir ulik friksjon mellom last og lastebrer

b) som er utstyrt med surrefester som tilfredsstiller kravene i kjretyforskriften av 4. oktober 1994 med

hensyn til antall og styrke, midtsttter og sidelemmer som kan tas av

c) med forsterket forlem slik at den tler de krefter som demonstrasjonene krever

- sikringsutstyr

a) 4 tonns fiberstropper med strammere

b) 4 tonns kjettinger med kjettingstrammere

- gods til de praktiske demonstrasjonene

a) pallekasser, omlag 1m per kasse, med henholdsvis aluminiums-, plast- og trebunn. 2 av pallekassene skal

vre lastet med 1000 kg

b) 1 kabeltrommel, eller tilsvarende, med vekt omlag 500 kg

c) 1 betongelement, eller tilsvarende, med vekt omlag 1000 kg

d) 2 betongrr, eller tilsvarende, omlag 2 meter lange og diameter omlag 1 meter.

Kursarrangr skal ha kantbeskyttere, kiler til stenge rullende gods, paller og planker til avstenging.

Kursarrangr skal pse at elevene bruker ndvendig verneutstyr under de praktiske velsene.

0 Endret ved forskrift 31 mars 2006 nr. 395.

5-10. Krav til utstyr - sikkerhetskurs p bane for klassene C, D og CE

Kursarrangr skal minst disponere flgende kjrety:

- lastebil med slepvogn

- lastebil med 2 akslet eller 3 akslet phengsvogn

- lastebil med tilhengerkopling for semitrailer, 2 akslet og 3 akslet

- semitrailer 2 eller 3 akslet

- semitrailer 3 akslet med selvsporende aksel med og uten lsing

- busser med og uten hekkmotor

- personbil

- 1 lastebil uten last.

Kursarrangr skal disponere ett kjrety eller vogntog per 2 elever.

Alle kjrety skal ha ABS-bremser. Kjretyene skal vre lastet slik at mlene for de ulike velsene p banen kan

ns. Minst ett vogntogsett skal vre fullt lastet.


5-11. Kontroll og tilsyn med trafikkskoler og kursarrangrer

Regionvegkontoret frer tilsyn med trafikkskoler og kursarrangrer for kontrollere at disse opptrer i samsvar

med denne forskriften, herunder vilkr stilt med hjemmel i forskriften.

Regionvegkontoret kan gjennom vedtak gi plegg, gi advarsel og tilbakekalle godkjenning overfor trafikkskole,

kursarrangr, trafikklrer og faglig leder, jf. 5-12, 6-3 og 6-15.

Regionvegkontoret kan nr som helst overvre undervisningen. Regionvegkontoret kan treffe vedtak om avbryte

eller om underkjenne obligatorisk opplring dersom det er klart at opplringen er i strid med denne forskriften.

Kapittel 6. Undervisningspersonell og faglig leder

Eier av trafikkskole, faglig leder, ansvarlig hos kursarrangr, undervisningspersonell og vrig personell plikter gi

de opplysninger om virksomheten som blir krevd angende trafikkopplringen samt framvise og utlevere til kontroll de

dokumenter som angr trafikkopplringen og virksomheten for vrig. Er opplysningene lagret elektronisk, kan

regionvegkontoret kreve datert utskrift undertegnet av faglig leder.


5-12. Reaksjoner overfor trafikkskoler og kursarrangrer

Regionvegkontoret skal tilbakekalle godkjenningen av en trafikkskole eller kursarrangr nr denne ikke lenger

oppfyller de kravene som er forutsatt for godkjenningen. Ny godkjenning kan ikke gis fr kravene igjen er oppfylt.

Regionvegkontoret kan gi plegg eller gi advarsel nr trafikkskolen eller kursarrangren ikke oppfyller forskriftens

vrige krav.

Regionvegkontoret kan tilbakekalle godkjenningen nr vedkommende trafikkskole eller kursarrangr

a) har gjort vesentlig brudd p forskrift om trafikkopplring, eller

b) p tross av skriftlig advarsel eller plegg bryter forskriftene.

Ved vurderingen av vedtak etter andre og tredje ledd skal det tas hensyn til i hvilken grad trafikkskolen eller

kursarrangren kan bebreides for overtredelsen. Dersom trafikkskolen eller kursarrangren unndrar seg tilsyn eller ikke

gir de opplysninger om opplringen eller driften som regionvegkontoret ber om, anses dette som vesentlig brudd p

forskriften, med mindre opplringsinstitusjonen i svrt liten grad kan lastes for forholdet.

Frste gang godkjenningen av en trafikkskole eller kursarrangr tilbakekalles, skal tilbakekallingen normalt gjelde

fra tre til seks mneder. Andre gang godkjenningen tilbakekalles, skal tilbakekallingen normalt gjelde fra seks til tolv

mneder. Tredje gang godkjenningen tilbakekalles, skal tilbakekallingen normalt gjelde for minst tolv mneder. I srlige

tilfeller kan godkjenningen tilbakekalles for alltid.

Regionvegkontoret kan fastsette tidsfrist for avvikling av en trafikkskole som ikke har faglig leder og kan sette

forbud mot at skolen tar inn nye elever.


5-13. Trafikkopplring i det offentlige skoleverk

Offentlig skole som tilbyr trafikkopplring m fr opplringen starter gi skriftlig underretning til

regionvegkontoret med opplysninger om organisasjonsnummer, skolens adresse, undervisningsansvarlig (rektor) og hva

slags trafikkopplring skolen tilbyr. Skolen m ogs opplyse om hvilket undervisningspersonell som benyttes i

vingskjringen og den obligatoriske opplringen og hvilken kompetanse disse har.

Underretningen registreres i Trafikkskole-, sensor- og kursarrangrregisteret (TSK-registeret).

Ved endringer i, eller opphr av, opplringstilbud, undervisningsansvarlig, undervisningspersonell eller andre

forhold som har betydning for trafikkopplringen, skal skriftlig melding straks sendes til regionvegkontoret.


6-1. Generelle krav til undervisningspersonell

Undervisningspersonell m ha frerett for den klassen som det skal gis undervisning i.

Undervisningspersonell m flge med i den faglige utviklingen og kan plegges delta i offentlig godkjente kurs.

Fortsatt godkjenning kan gjres betinget av at lreren bestr eventuelle prver i samband med slike kurs.

Undervisningspersonell m ha tilstrekkelige norskkunnskaper til kunne utfre yrket sitt p en tilfredsstillende og

forsvarlig mte.

Trafikklrer som ikke lenger fyller kravene til helse eller vandel plikter melde fra om dette til regionvegkontoret.

Undervisning i frstehjelp kan bare gis av personer med instruktrgodkjenning fra Norsk Frstehjelpsrd. Kravene

til undervisningspersonell i frste til tredje ledd behver ikke vre oppfylt for kunne undervise i frstehjelp.


6-2. Godkjenning av trafikklrere

Den som skal ha godkjenning som trafikklrer m foruten tilfredsstille kravene i vegtrafikkloven 27 frste ledd:

a) i minst tre r sammenhengende ha hatt frerett i den klassen som det skal gis undervisning i,

b) fylle de helsekrav som er fastsatt for kunne f frerett i klasse D, jf. forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om

frerkort m.m.,

c) ha grunnutdanning for trafikklrere og besttt eksamen fra Hgskolen i Nord-Trndelag, avdeling for

trafikklrerutdanning eller tilsvarende og

d) ha tilstrekkelige norskkunnskaper til kunne utfre yrket sitt p en tilfredsstillende og forsvarlig mte.

Godkjenning som trafikklrer gis av regionvegkontoret i regionen der vedkommende skal begynne sin

lrervirksomhet. Regionvegkontoret kan ogs godkjenne trafikklrere p bakgrunn av yrkeskvalifikasjoner ervervet i

annen ES-stat, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen ES-stat p vegtrafikklovens omrde.

Godkjenning av utdanning og praksis fra land utenfor ES-omrdet kan gis av Regionvegkontoret. Godkjenning

forutsetter besttt egnethetsprve. Det kan ogs settes vilkr om gjennomfring av prveperiode.

Regionvegkontoret registrerer godkjenningen i Trafikkskole, sensor og kursarrangrregisteret (TSK-registeret).

0 Endret ved forskrifter 19 des 2008 nr. 1488 (i kraft 1 jan 2009), 9 mars 2009 nr. 270, 6 aug 2012 nr. 796 (i kraft 1 sep

2012), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013).

6-3. Reaksjoner overfor trafikklrer

Regionvegkontoret skal tilbakekalle godkjenningen som trafikklrer nr trafikklreren ikke lenger oppfyller

vilkrene for vre godkjent trafikklrer. Ny godkjenning kan ikke gis fr vilkrene igjen er oppfylt.

Regionvegkontoret kan gi plegg eller gi advarsel nr trafikklreren ikke oppfyller forskriftens vrige krav.

Regionvegkontoret kan tilbakekalle godkjenningen som trafikklrer nr vedkommende

a) har gjort vesentlig brudd p forskrift om trafikkopplring eller

b) p tross av skriftlig advarsel eller plegg bryter forskriften.

Ved vurderingen av vedtak etter andre og tredje ledd, skal det tas hensyn til i hvilken grad trafikklreren kan

bebreides for overtredelsen. Dersom trafikklreren unndrar seg tilsyn, eller ikke gir relevante opplysninger som

regionvegkontoret ber om, anses dette som vesentlig brudd p forskriften, med mindre trafikklreren i svrt liten grad

kan lastes for forholdet.

Nr godkjenningen av en trafikklrer tilbakekalles etter tredje ledd, skal tilbakekallingen frste gang normalt gjelde

fra tre til seks mneder. Andre gang godkjenningen tilbakekalles skal godkjenningen normalt gjelde fra seks til tolv

mneder. Tredje gang godkjenningen tilbakekalles skal tilbakekallingen normalt gjelde for minst tolv mneder. I srlige


Dersom godkjenningen som trafikklrer er tilbakekalt etter denne paragrafen, kan vedkommende heller ikke

undervise ved teoriopplring.

Politiet kan nedlegge midlertidig forbud mot trafikkopplringsvirksomhet dersom politiet finner at trafikklreren

med skjellig grunn er mistenkt for straffbart forhold, eller det foreligger andre forhold som kan medfre tilbakekalling av

godkjenningen, eller dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers tilsier det. Politiet gir melding

om forbudet til regionvegkontoret.


6-4. Undervisningspersonell i det offentlige skoleverk

For kunne undervise ved vingskjring kreves det godkjenning som trafikklrer i den aktuelle frerkortklassen,

dersom ikke annet er fastsatt i denne forskriften.

For kunne undervise p trafikalt grunnkurs kreves godkjenning som trafikklrer, eller at lreren har pedagogisk

utdanning som tilsvarer kravene til lrere i det offentlige skoleverk, spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet og

frerett i klasse B. Samme krav gjelder nr trafikalt grunnkurs gjennomfres som en integrert del av valgfag trafikk.


6-5. Spesielle krav til undervisningspersonell - klassene A1, A2 og A

For kunne undervise i klassene A1, A2 eller A kreves det godkjenning som trafikklrer, frerett etter besttt

frerprve i klasse A1, A2 eller A og spesialutdanning fra Hgskolen i Nord-Trndelag, avdeling for

trafikklrerutdanning, eller tilsvarende utdanning godkjent av Vegdirektoratet.

For kunne undervise i sikkerhetskurs p veg ved utvidelse fra klasse A2 til A m vedkommende trafikklrer

delta p et to dagers kurs godkjent av Vegdirektoratet.

0 Endret ved forskrifter 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013), 17 des 2013 nr.

1580 (i kraft 1 jan 2014).

6-6. Spesielle krav til undervisningspersonell - klasse AM 146

Undervisningspersonell p tohjuls moped skal enten vre godkjent trafikklrer i klasse AM 146, eller ha

pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lrere i det offentlige skoleverk. Undervisningspersonell som ikke har

trafikklrerutdanning skal i tillegg ha spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet.

I tillegg kreves frerett i minst 2 r etter besttt frerprve i klasse A1, A2 eller A.


6-7. Spesielle krav til undervisningspersonell - klasse S

Undervisningspersonell i klasse S skal vre godkjent trafikklrer eller ha pedagogisk utdanning som tilsvarer

kravene i det offentlige skoleverk. I tillegg m de ha spesialutdanning fra Universitetet i Troms - Norges arktiske

universitet, eller tilsvarende utdanning som er godkjent av Vegdirektoratet. Lrere som fr 1. juli 2006 har undervist i

klasse S i minst to r, trenger ikke best spesialutdanningens eksamen.

Ved opplring i regi av kursarrangr kan ogs annet undervisningspersonell enn nevnt i frste ledd undervise.

Kursarrangren m dokumentere at undervisningspersonellet har opplring, utdanning og erfaring likeverdig med

kravene til vrig undervisningspersonell i klasse S, i tillegg til spesialutdanning som nevnt i 1. ledd. Ved godkjenning av

kursarrangr godkjennes arrangr og undervisningspersonell samlet etter en helhetsvurdering.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2006 nr. 395 (i kraft 1 juli 2006), 17 des 2013 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2014).

6-8. Spesielle krav til trafikklrer - tunge klasser

For godkjenning som trafikklrer i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE kreves i tillegg til grunnutdanning

for trafikklrere jf. 6-2, utdanning for opplring p tunge kjrety fra Hgskolen i Nord-Trndelag, avdeling for

trafikklrerutdanning, eller tilsvarende utdanning godkjent av Vegdirektoratet.


6-9. Krav til undervisningspersonell - kurs i ulykkesberedskap

Undervisningspersonell p kurs i ulykkesberedskap skal vre godkjent lrer p tunge kjrety og ha

spesialutdanning i brannberedskap, skadestedsledelse og frstehjelp fra Hgskolen i Nord-Trndelag, avdeling for

trafikklrerutdanning, eller tilsvarende. Minst 1 dag av spesialutdanningen skal vre undervisningsmetodikk.

6-10. Krav til undervisningspersonell - kurs i sikring og merking av last for klassene B kode 96, BE, D1E, DE og

T

Undervisningspersonell p kurs i sikring og merking av last for klassene B kode 96, BE, D1E, DE og T skal vre

trafikklrer og ha gjennomfrt kurs i sikring av last for klassene C1 og C.


6-11. Krav til undervisningspersonell - kurs i sikring av last for klassene C1 og C

Undervisningspersonell p kurs i sikring av last skal vre godkjent lrer p tunge kjrety og ha spesialutdanning

i emnet fra Hgskolen i Nord-Trndelag, avdeling for trafikklrerutdanning, eller tilsvarende. Minst en dag av

spesialutdanningen skal vre undervisningsmetodikk.

Personer som har en spesialutdanning i undervisning i lastsikring fr 1. januar 2005, kan undervise p kurs i sikring

av last, forutsatt at de har gjennomfrt en dag opplring i undervisningsmetodikk ved Hgskolen i Nord-Trndelag,

avdeling for trafikklrerutdanning, eller tilsvarende.

I tillegg skal en person som har frerett i klasse C og enten kranfrerbevis eller truckfrerbevis, assistere ved

demonstrasjonene og ved de praktiske velsene.

0 Endret ved forskrift 31 mars 2006 nr. 395.

6-12. Krav til undervisningspersonell - sikkerhetskurs p bane for klassene C, D og CE

Undervisningspersonell ved sikkerhetskurs p bane skal vre godkjent lrer p tunge kjrety.

P hvert kurs skal det vre minst en lrer som har gjennomgtt spesialutdanning som instruktr for tunge

kjrety ved glattkjringsbaner, eller som har undervist p minst 15 obligatoriske kurs p bane tidligere.

En lrer kan undervise inntil 9 timer p banen per dag.

6-13. Godkjenning av faglige ledere

Faglig leder av en trafikkskole skal ha godkjenning som trafikklrer, ha minst tre rs lrerpraksis som hovedyrke

ved en trafikkskole etter grunnutdanning for trafikklrere, og ha gjennomgtt faglig lederkurs ved Hgskolen i Nord-

Trndelag, avdeling for trafikklrerutdanning, eller ha annen tilsvarende lederutdanning.

Godkjenning som faglig leder gis av regionvegkontoret i regionen der vedkommende skal begynne sin

lrervirksomhet. Regionvegkontoret kan ogs godkjenne faglig leder p bakgrunn av yrkeskvalifikasjoner ervervet i

annen ES-stat, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen ES-stat p vegtrafikklovens omrde.

Godkjenning av utdanning og praksis fra land utenfor ES-omrdet kan gis av Regionvegkontoret. Godkjenning

forutsetter besttt egnethetsprve. Det kan ogs settes vilkr om gjennomfring av prveperiode.

Regionvegkontoret registrerer godkjenningen i Trafikkskole, sensor og kursarrangrregisteret (TSK-registeret).

0 Endret ved forskrifter 9 mars 2009 nr. 270, 6 aug 2012 nr. 796 (i kraft 1 sep 2012), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan

2013).

6-14. Faglig leders plikter

Den faglige lederen er ansvarlig for at trafikkskolen drives i samsvar med gjeldende regelverk og plikter blant annet

:

a) samordne virksomheten ved skolen

b) srge for utarbeidelse, gjennomfring og vedlikehold av undervisningsopplegget

c) veilede og kontrollere alle lrere som faglig leder er ansvarlig for, i alle trinn og kurs som den enkelte lreren gir

undervisning i

d) srge for at undervisningspersonellet gjennomgr ndvendig faglig utvikling

e) foreta evaluering av undervisningen

Kapittel 7. Generelt om trafikkopplringens innhold

f) srge for at bare kvalifisert undervisningspersonell gir undervisning

g) delta i praktisk og teoretisk trafikkopplring

h) vre trafikkskolens kontaktperson i forhold til regionvegkontoret

i) gi regionvegkontoret ndvendige opplysninger om trafikkskolens drift

j) pse at trafikkskolen ikke driver undervisning i andre klasser enn de den faglige lederen eller faglig medansvarlige

etter fjerde ledd har formell kompetanse for undervise i

k) srge for innmelding av obligatorisk opplring i trd med 7-6 og 29-2

l) faglig leder m ved behov fremlegge legeattest som viser at fastsatte helsekrav er oppfylt for vedkommende selv

og for trafikklrerne.

Faglig leder skal utarbeide en rlig plan der omfang og innhold i veiledningen og kontrollen som kreves etter frste

ledd bokstav c, fastlegges og beskrives. Gjennomfrt veiledning og kontroll skal dokumenteres skriftlig.

Trafikkskolen kan gi undervisning i klasse S selv om den faglige lederen ikke har spesialutdanning i klasse S.

Trafikkskolen kan gi undervisning i tunge klasser selv om ikke faglig leder har undervisningskompetanse til undervise

p kurs som nevnt i 6-9 til 6-12.

Trafikkskolen kan gi undervisning i klassene A1, A2 og A selv om faglig leder ikke har undervisningskompetanse i

vedkommende klasse, forutsatt at en annen trafikklrer ved trafikkskolen er faglig medansvarlig for opplringen i

vedkommende klasse. Den faglig medansvarlige m ha undervisningsrett og minst 3 rs undervisningspraksis i

vedkommende klasse. Faglig leder har likevel hovedansvaret.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2006 nr. 395 (i kraft straks og 1 juli 2006), 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009), 20 des

2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013).

6-15. Reaksjoner overfor faglig leder

Regionvegkontoret skal tilbakekalle godkjenningen som faglig leder nr den faglige lederen ikke lenger oppfyller

vilkrene for vre godkjent som faglig leder. Ny godkjenning kan ikke gis fr vilkrene igjen er oppfylt.

Regionvegkontoret kan gi plegg eller gi advarsel nr faglig leder ikke oppfyller forskriftens vrige krav.

Regionvegkontoret kan tilbakekalle godkjenningen som faglig leder nr vedkommende

a) har gjort vesentlig brudd p forskrift om trafikkopplring eller

b) p tross av skriftlig advarsel eller plegg bryter forskriften.

Ved vurderingen av vedtak etter andre og tredje ledd, skal det tas hensyn til i hvilken grad den faglige lederen kan

bebreides for overtredelsen. Dersom faglig leder unndrar seg tilsyn, eller ikke gir relevante opplysninger om

opplringen eller trafikkskolens drift som regionvegkontoret ber om, anses dette som vesentlig brudd p forskriften,

med mindre den faglige lederen i svrt liten grad kan lastes for forholdet.

Nr godkjenningen av en faglig leder tilbakekalles etter tredje ledd, skal tilbakekallingen frste gang normalt gjelde

fra tre til seks mneder. Andre gang godkjenningen tilbakekalles skal godkjenningen normalt gjelde fra seks til tolv

mneder. Tredje gang godkjenningen tilbakekalles skal tilbakekallingen normalt gjelde for minst tolv mneder. I srlige



6-16. (Opphevet 1 sep 2012 ved forskrift 6 aug 2012 nr. 796)

7-1. Trinnvist opplringsforlp

Opplringen gjennomfres i trinn, der mloppnelse p et trinn er en forutsetning for kunne ha godt utbytte av

opplringen p det neste trinnet.

Trinn 1 omhandler trafikksystemet og grunnleggende risikoforstelse.

Trinn 2 omhandler kunnskap om kjretyet og teknisk kjreferdighet.

Trinn 3 omhandler kjring i variert trafikk og kunnskap om vegtrafikklovgivningen.

Trinn 4 omhandler utdypning av emnene risikoforstelse og trafikksystemet.

Inntil videre er det ikke krav om trinnvis opplring utover trinn 1 for klasse AM 147.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2006 nr. 395 (i kraft 1 juli 2006), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013).

7-2. Ml, undervisning og lreplaner

Undervisningen skal legges til rette for at eleven kan n mlene for opplringen, slik de er fastsatt i denne

forskriften.

Vegdirektoratet fastsetter lreplaner. Lreplanene anses ikke som forskrifter etter forvaltningsloven.

7-3. Avvisning av elever

Dersom det oppstr tvil om en elev har tilstrekkelige kjreferdigheter til gjennomfre den praktiske obligatoriske

opplringen p en meningsfull mte, kan opplringsinstitusjonen avvise eleven. Regionvegkontoret skal varsles om

avvisningen.

Dersom eleven ikke aksepterer avvisningen, kan sprsml om avvisning forelegges regionvegkontoret som fatter

vedtak. Regionvegkontorets vedtak kan pklages til Vegdirektoratet.

Ved avvisning skal opplringsinstitusjonen informere eleven om disse rutinene.

7-4. Obligatorisk opplring

Obligatorisk opplring kan bare gis av opplringsinstitusjoner som er nevnt i 4-1.

Eleven m ha deltatt i alle obligatoriske timer for f den obligatoriske opplringen godkjent. Hvis en elev har

forfall til deler av et obligatorisk kurs, m tapte undervisningstimer tas igjen p tilsvarende kurs senere.


7-5. Veiledningstimer og veiledningssamtaler

Med utgangspunkt i elevens prestasjoner, skal eleven og lreren sammen ta stilling til i hvilken grad mlene for

trinnet er ndd. Lreren skal gi eleven en tilrdning i sprsmlet om eleven har den kompetansen som er ndvendig for

f et godt lringsutbytte av opplringen i neste trinn.

Veiledningstimen skal vre av 45 minutters varighet og inneholde bde praktisk kjring og en veiledningssamtale.

For klassene AM og S gjennomfres en veiledningssamtale som en del av den vrige obligatoriske opplringen.


1413 (i kraft 19 jan 2013).

7-6. Innmelding av gjennomfrt obligatorisk opplring

Obligatorisk opplring i et trinn, og veiledningstime i trinn 2 og 3, skal vre innmeldt til regionvegkontoret fr

obligatorisk opplring i nytt trinn pbegynnes. Nr obligatorisk opplring i klasse S gis over et kort tidsrom, kan

opplringen meldes inn samlet. Opplringen m vre innmeldt senest 2 uker etter at den er gjennomfrt og all

obligatorisk opplring m vre innmeldt senest 3 virkedager fr praktisk prve kan avlegges. Innmeldingen skal skje

elektronisk til Trafikkskole-, sensor- og kursarrangrregisteret (TSK-registeret).

Ved opplring innenfor det offentlige skoleverk er det ikke krav om at veiledningstimene i trinn 2 og 3 skal meldes

inn.


1541 (i kraft 1 jan 2010).

Kapittel 8. Trafikalt grunnkurs

8-1. Generelt om trafikalt grunnkurs

Personer som skal erverve frerett, skal i opplringens trinn 1 gjennomfre trafikalt grunnkurs, jf. kapitlene 9 til

og med 15.

Personen m ha fylt 15 r fr grunnkurset kan pbegynnes.

Kurset er p 17 undervisningstimer, og kan gjennomfres med inntil 16 elever. Det er adgang til ta med inntil 2

elever i tillegg p deler av kurset, dersom disse har hatt forfall ved deler av tidligere kurs. Alternativt kan 2 elever som

faller inn under unntakene i 8-2 frste ledd bokstavene b), c) eller d) tas i tillegg til de 16 elevene under opplring i

frstehjelp.

Det skal vre 4 timer om frstehjelp, hvorav 1 time brukes til praktisk ving i forbindelse med en arrangert

ulykke.

Det skal vre minimum 3 timer om kjring i mrket. Minst 1 av timene skal vre demonstrasjon p et uteomrde

med liten eller ingen trafikk, der bde gendes og kjrendes perspektiv kan erfares. Denne delen kan gjennomfres med

inntil 6 elever per lrer. Minst 1 av de 3 timene skal vre demonstrasjon i bil p veg i reelle trafikksituasjoner med

elevene som passasjerer. Denne delen kan gjennomfres med inntil 2 elever i bilen. Resterende tid disponeres til

forventninger, ml, oppsummering og refleksjon med medelever og lrere i klasserom.

vrig undervisning, jf. 8-3 andre ledd nr. 1 til og med nr. 4, skal vre 10 timer og fordeles over minst 3 dager.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2006 nr. 395, 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009), 15 des 2009 nr. 1541 (i kraft 1 jan

2010), 17 des 2013 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2014).

8-2. Personer som er unntatt fra kravet om trafikalt grunnkurs

Unntatt fra kravet om trafikalt grunnkurs er:

a) personer som tidligere har gjennomfrt trafikalt grunnkurs,

b) innehavere av norsk frerkort eller kompetansebevis som har eller har hatt frerett i klasse A1, A2, A, B, AM

146, AM 147, S eller T,

c) personer som har fylt 25 r,

d) personer som har eller har hatt frerett som anerkjennes for kjring i Norge etter forskrift 19. januar 2004 nr. 298

om frerkort m.m. kapittel 8, 9 og 10.

Personer som er unntatt etter frste ledd bokstav b) p grunn av frerett i klasse AM 146, S eller T og personer

som er unntatt etter frste ledd bokstavene c) og d) skal likevel ha opplring i kjring i mrket og frstehjelp.

0 Tilfyd ved forskrift 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009). Endret ved forskrifter 15 des 2009 nr. 1541 (i kraft 1 jan

2010), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013).

8-3. Kursml for trafikalt grunnkurs

Eleven skal gjennom opplevelser, aktiviteter og oppsummeringer bli bevisst p hva som menes med at enhver skal

ferdes hensynsfullt, og vre aktpgivende og varsom s det ikke kan oppst fare eller voldes skade, og slik at annen

trafikk ikke undig blir hindret eller forstyrret, jf. vegtrafikkloven 3.

Eleven skal

1. kjenne til formelle begrunnelser for at vi har trafikkopplring, vilkr for f frerkort og at det finnes lreplaner

for trafikkopplring

2. ha grunnleggende forstelse for trafikk ved bli bevisst hvordan regler om plassering, fart, vikeplikt, skilt og

vegoppmerking bidrar til sikrere og mer effektiv trafikkavvikling

3. ha grunnleggende kunnskap om mennesket i trafikken ved

a) beskrive vesentlige elementer i kjreprosessen og bli bevisst betydningen av motivasjon og flelser

b) forst betydningen av kommunikasjon og samhandling

c) bli bevisst hvilken betydning ansvarsforstelse, selvinnsikt og vilje har for hvordan vi handler i trafikken

Kapittel 9. Klassene A1, A2 og A


4. ha kunnskap om vingskjring og kjreerfaring ved

a) kjenne til reglene for vingskjring

b) vite at det er sammenheng mellom kjreerfaring og ulykkesrisiko

c) forst betydningen av automatisering av grunnleggende handlinger og handlingsmnstre

5. beherske grunnleggende ferdigheter i frstehjelp i forbindelse med trafikkulykker ved

a) ha kunnskap om plikter ved trafikkuhell

b) kjenne til rutiner for sikring av og opptreden p skadested

c) kunne vurdere skadeomfang og ve p praktisk frstehjelp

6. delta i redningsarbeidet ved en arrangert ulykke og gjennom denne

a) oppleve komme frst til skadestedet, forst viktigheten av kjenne skadeomfanget fr ulykken varsles og

hvordan varsling gjres

b) tilegne seg ferdigheter i grunnleggende rutiner p skadestedet

c) videreutvikle den praktiske ferdigheten i grunnleggende livreddende frstehjelp ved trafikkulykker

7. gjennom demonstrasjon ute og i bil forst hvordan trafikkulykker i mrket kan unngs ved

a) oppleve og erfare rsaksforhold ved typiske ulykker som skjer i mrket og ha grunnlag for vurdere risiko

ved kjring i mrket

b) bli bevisst hva som er riktig lysbruk og atferd ellers ved kjring, parkering og ndstopp i mrket.

Eleven skal vurdere sin egen kompetanse til begynne videre opplring og ha s god forstelse for trafikk og

trafikkopplring at eleven kan begynne vingskjre.

0 Endret ved forskrift 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009, tidligere 8-2).

8-4. Kursbevis

Opplringsinstitusjonen skal melde fra til trafikkstasjonen om hvilke elever som har gjennomfrt trafikalt

grunnkurs. Trafikkstasjonen utsteder bevis som gir rett til vingskjring.

0 Endret ved forskrift 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009, tidligere 8-3).

8-5. Trafikalt grunnkurs i offentlig skoleverk

Trafikalt grunnkurs i det offentlige skoleverket kan gjennomfres etter vilkrene i 8-1 til 8-4. Kurset kan ogs

gjennomfres av elever p tiende klassetrinn selv om eleven ikke har fylt 15 r.

Trafikalt grunnkurs kan ogs gjennomfres som en integrert del av valgfag trafikk forutsatt at:

a) eleven gr i niende eller hyere klassetrinn,

b) eleven har vrt til stede i minst 80 prosent av valgfagets 57 timer herunder hele frstehjelpsopplringen,

c) undervisningen ikke gjennomfres med flere enn 18 elever.

Kjring i mrket inngr ikke som en del av valgfag trafikk og m gjennomfres som beskrevet i 8-1.

0 Tilfyd ved forskrift 17 des 2013 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2014).

9-1. Hovedml for klassene A1, A2 og A

Etter ha gjennomfrt trafikkopplring i klasse A, A2 eller A1, skal eleven ha den kompetansen som er

ndvendig for kjre motorsykkel i den aktuelle klassen p en ansvarlig mte.

Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforstelse, som er ndvendig for kjre

motorsykkelen p en mte som:

- er trafikksikker

- gir god samhandling

- frer til god trafikkavvikling

- tar hensyn til helse, milj og andres behov

- er i samsvar med gjeldende regelverk.


9-2. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs

Etter ha gjennomfrt trinn 1 skal eleven ha det grunnlaget som er ndvendig for ha godt utbytte av videre

opplring.

Eleven skal ha s god forstelse for trafikk og trafikkopplring at eleven kan begynne vingskjre.

Eleven skal gjennomfre trafikalt grunnkurs, jf. kapittel 8.

9-3. Trinn 2: Grunnleggende kjrety- og kjrekompetanse - klassene A1, A2 og A

Etter ha gjennomfrt trinn 2 skal eleven ha det grunnlaget som er ndvendig for ha godt utbytte av opplringen

i trinn 3. Eleven skal ved innledning av trinn 2 ha 3 timer obligatorisk opplring.

Eleven skal ha s gode tekniske kjreferdigheter og arbeidsvaner at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjrety

til trafikkbildet og samhandlingen med andre trafikanter. I tillegg skal eleven vurdere sin egen ferdighet i bruke

motorsykkelen og oppdage mangler ved motorsykkelen.

Eleven skal

1. gjennom 3 timer obligatorisk opplring sammen med lrer og medelever:

a. sette seg inn i kjennetegn ved motorsykkelmiljet og motorsykkelkulturen

b. analysere mulige konflikter mellom motorsyklister og andre trafikantgrupper

c. drfte begrepet frerdyktighet, motorsykkelens kraftressurser og sammenhengen mellom disse og de krav

trafikkmiljet stiller til motorsykkelfrere

d. drfte og ta stilling til risiko ved motorsykkelkjring, rsakene til de vanligste og alvorligste

motorsykkelulykkene, og effektive tiltak for motvirke disse

e. sette ord p egne meninger om utfordringene ved kjre motorsykkel

2. gjre rede for motorsykkelens hovedkomponenter, den informasjon vognkortet gir og kunnskapsgrunnlag for

kunne utfre sikkerhetskontroll og forst hvorfor den gjennomfres

3. gjre rede for bruk av riktig motorsykkelbekledning og pbudt sikkerhetsutstyr

4. forberede kjring, og ved g ved siden av motorsykkelen forflytte den framover og bakover, rett frem og i sving

uten hjelp av motor

5. utfre aktuell sikkerhetskontroll av motorsykkelen

6. sette i gang motorsykkelen med god balanse bde rett fram, til hyre og venstre, p flat vei og i utfor- og

motbakker

7. velge hensiktsmessig plassering av motorsykkelen i kjrefeltet ved kjring rett fram

8. stanse motorsykkelen p en myk og behagelig mte

9. ha god balanse nr motorsykkelen kjres i gangfart

10. gire og velge hensiktsmessig gir

11. ha tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i styre motorsykkelen

12. ha tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i bremse

13. kunne innta handlingsberedskap og ha grunnleggende kjretekniske ferdigheter gode nok til kunne kjre i et

enkelt milj med lite trafikk.

Eleven skal ved avslutningen av trinn 2 gjennomfre veiledningstime i samsvar med 7-5.


9-4. Trinn 3: Trafikal opplring - klassene A1, A2 og A

Etter ha gjennomfrt trinn 3 skal eleven ha det grunnlaget som er ndvendig for ha et godt utbytte av

avsluttende opplring i trinn 4.

Eleven skal kunne kjre tydelig, sikkert og selvstendig i variert trafikk. Eleven skal ha tilstrekkelig ving i kjring

med lreren som passasjer, hvis det kan skje lovlig, eller med last som utnytter minimum 80 prosent av tillatt

nyttelast. I tillegg skal eleven kunne vurdere sin egen kompetanse til kjre i trafikken.

Eleven skal:

1. beskrive de krefter som pvirker en motorsykkel under kjring og gjr rede for sammenhengen mellom fysikk,

motorsykkelens egenskaper og anvendt kjreteknikk

2. beskrive og forklare informasjonsomsettingen og faktorer som virker inn p denne under kjring, og gjre rede for

hvordan frerens holdninger og innstilling til sikker kjring virker inn p atferden

3. ha tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse om kjrestrategi og atferd ved kjring i ulike trafikkmilj ved at eleven

a) kjenner til grunnregelen for trafikk, trafikkreglene, skilt og forskrifter, og forklarer kjremter begrunnet i

disse

b) beskriver situasjoner med srlig risiko for motorsyklister og gjr rede for sikre og hensiktsmessige

kjremter

c) angir en hensiktsmessig plassering foran og gjennom en kurve og gjr rede for hvordan eleven ved hjelp av

plassering og fartstilpasning skaffer seg ndvendig handlingsrom i forhold til veikant og mtende trafikk

d) gjr rede for presis kjreteknikk og kjremte i kurver

4. velge sikre kjremter inn mot, i og mellom vegkryss, p flerfeltsveg og i envegsregulerte gater i alle typer

trafikkmilj ved at eleven

a) kjrer i henhold til vegoppmerking og skilt eller annen anvisning som regulerer trafikken

b) identifiserer, tar hensyn til og velger sikre kjremter i situasjoner med srlig risiko for motorsyklister ved

kjring i tett trafikk

5. velge sikre og effektive kjremter ved innkjring p og avkjring fra strre veg ved at eleven

a) identifiserer og beskriver vegens beskaffenhet og utforming, og anvender og behersker presis kjreteknikk

ved kjring i kurver

b) kjenner igjen og tar hensyn til srlige risikoforhold for motorsyklister ved kjring i landevegsmilj

6. kjre selvstendig, bruke en systematisk observasjonsteknikk som gir overblikk, velge kjremter som ivaretar

sikkerheten for frer, passasjer, andre trafikanter og avvikle trafikken p en effektiv mte.


Elever som skal erverve frerett i klasse A og A2 skal i tillegg gjennomfre sikkerhetskurs i presis

kjretyteknikk, jf. 9-7


9-5. Trinn 4: Avsluttende opplring - klassene A1, A2 og A

Etter ha gjennomfrt trinn 4 skal eleven ha tilegnet seg den kompetansen som er ndvendig for kunne kjre

motorsykkel i samsvar med hovedmlet.

Eleven skal ha utviklet vilje til ta ansvar, forholdsregler og til samarbeide i trafikken.

Eleven skal gjennomfre sikkerhetskurs p veg for den aktuelle klassen jf. 9-6, 9-8 og 9-9.


9-6. Sikkerhetskurs p veg klasse A1

Kurset er p 4 undervisningstimer, hvorav 3 timer skal vre praktisk kjring. Resterende tid fordeles til

planlegging, refleksjon og oppsummering.

Eleven skal

1. planlegge en sammenhengende kjretur og ta hensyn til srlige forhold knyttet til kjreturen

2. kjre selvstendig, sikkert og effektivt over lengre strekninger i krevende og variert milj, beskrive og begrunne

sin kjrestrategi

3. reflektere over og vurdere egen kompetanse som motorsyklist.


9-7. Sikkerhetskurs i presis kjreteknikk - klasse A2 og A

Kurset er p 4 undervisningstimer, hvorav minst 3 timer skal gjennomfres som sammenhengende praktisk ving

p avsperret omrde. Eleven kan kjre p egen motorsykkel i dette kurset. Kurset kan gjennomfres med inntil 3 elever

per lrer.

vrig opplring gjennomfres som klasseromsundervisning, delvis i forkant og delvis i etterkant av den praktiske

delen.

Eleven skal

1. kjenne kursets ml og organisering, og bli bevisst sine egne forventninger nr kurset begynner

2. utvikle forstelse for en presis kjreteknikk som basis for all kontroll med motorsykkelen under kjring

3. kjenne til de fysiske og psykiske begrensninger hos mennesket som har betydning for motorsykkelfrere og

kunne forklare hvordan freren kan ta hensyn til dette i praktiske situasjoner

4. bli bevisst p at motorsykkelkjring er krevende og at gjentatt ving er ndvendig for motvirke instinktive

feilhandlinger

5. videreutvikle sin kjrekompetanse ved

a) bremse motorsykkelen effektivt med stabil kurs ved hjelp av god forankring/sittestilling og blikkbruk fra 80

km/t til 0 km/t p rett strekning og fra om lag 50 km/t til gangfart i hyre- og venstresving, i begge tilfeller

med angitt bremsestart

b) styre motorsykkelen presist med god forankring, riktig blikkbruk, styrekommando til riktig tid og

ndvendig gasskontroll. Ved fart p om lag 40 km/t ha en god kurveteknikk ved kjring i halvsirkel eller

sirkel med kurveradius p minst 10 meter, eventuelt tilsvarende naturlig kurve.

6. oppleve sammenhengen mellom godt utviklede ferdigheter og kjreglede.

Eleven skal gjennomfre flgende velser i tilknytning til kravene i tredje ledd:

1. hyhastighetsbremsing (80 km/t - 0) p rett strekning med angitt bremsestartpunkt

2. bremsing fra omlag 50 km/t til gangfart (ikke full stans) i hyre- og venstresving med angitt bremsestartpunkt

3. presisjon ved styring og endring av kurs, ved hastighet p omlag 40 km/t

4. kurveteknikk: velsen skal settes opp med kjegler, som en halvsirkel med kurveradius p minst 10 meter eller

som en hel sirkel med radius p minst 10 meter. velsen kan alternativt utfres i en tilsvarende naturlig kurve.

0 Endret ved forskrifter 30 april 2010 nr. 616 (i kraft 1 mai 2010), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013), 17 des 2013 nr.

1580 (i kraft 1 jan 2014).

9-8. Sikkerhetskurs p veg klasse A2

I klasse A2 bestr sikkerhetskurs p veg av totalt 5 timer, hvorav 4 timer skal vre sammenhengende praktisk

kjring. Resterende tid fordeles til planlegging og refleksjon og oppsummering.

Eleven skal

1. planlegge en sammenhengende kjretur og ta hensyn til srlige forhold knyttet til kjreturen

2. Kjre selvstendig, sikkert, effektivt og behagelig over lengre strekninger i krevende og variert milj, beskrive og

begrunne sin kjrestrategi

3. oppfatte og vurdere trafikksituasjoner hvor motorsyklister er spesielt ulykkesutsatt

4. reflektere over og vurdere egen kompetanse som motorsyklist.


9-9. Sikkerhetskurs p veg klasse A

Kurset er p 8 undervisningstimer.

Kurset begynner med 2 timer innledende emner, jf. femte ledd nr. 1 til og med nr. 3.

Eleven skal deretter ha 4 timer sammenhengende praktisk kjring. Kjrerutene skal konstrueres slik at eleven fr

erfaring med vekslende vegtyper, vegstandarder og milj. Eleven kan kjre p egen motorsykkel i dette kurset. I slike

tilfeller skal lreren selv kjre motorsykkel.

Kurset avsluttes med en 2-timers kunnskapsdel, jf. femte ledd nr. 8 og 9. Undervisningen i den avsluttende

kunnskapsdelen gjennomfres som klasseromsundervisning med inntil 16 elever.

Eleven skal

1. vurdere og ta stilling til ulike lsninger i en gitt problemstilling, gjre rede for sitt syn og begrunne dette

2. drfte og ta stilling til begrepet risiko og hvordan motorsyklister kan pvirke sitt eget risikoniv

3. drfte og ta stilling til begrepet kjrestrategi

4. planlegge en sammenhengende kjretur og vurdere og ta hensyn til srlige forhold knyttet til kjreturen

5. kjre selvstendig, sikkert og effektivt over lengre strekninger i krevende og variert milj, og beskrive og begrunne

sin kjrestrategi

6. oppfatte og vurdere trafikksituasjoner hvor motorsyklister er spesielt ulykkesutsatt

7. anvende en presis kjreteknikk

8. reflektere over og vurdere egen kompetanse som motorsyklist og vise evne og vilje til ettertanke og selvkritisk

vurdering

9. drfte begrepet kjredyktighet, vurdere egne sterke og svake sider som motorsyklist og velge ut omrder med

utviklingsmuligheter.

0 Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013, tidligere 9-8), 17 des 2013 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2014).

9-10. Utvidelse fra klasse A1 til A2

Ved utvidelse fra klasse A1 til A2 skal eleven gjennomfre veiledningstime og obligatoriske kurs for klasse A2 p

trinn 3 og 4.

0 Tilfyd ved forskrift 8 mars 2011 nr. 258 (i kraft 19 jan 2013), endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013,

tidligere 9-9).

9-11. Utvidelse fra klasse A1 til A

Ved utvidelse fra klasse A1 til A skal eleven gjennomfre veiledningstime og obligatoriske kurs for klasse A p

trinn 3 og 4.

0 Endret ved forskrifter 8 mars 2011 nr. 258 (i kraft 19 jan 2013, tidligere 9-9), 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan 2013,

tidligere 9-10).

9-12. Utvidelse fra klasse A2 til A

Ved utvidelse fra klasse A2 til klasse A skal eleven gjennomfre obligatorisk kurs.

Dokumentert fullfrt obligatorisk kurs, som bestr av minst 7 timer sikkerhetskurs p veg ved utvidelse fra klasse

A2 til A, gir rett til frerett i klasse A.

Frerett i klasse A, p bakgrunn av dokumentert fullfrt obligatorisk kurs ved utvidelse fra A2 til A, forutsetter to

rs frerett i klasse A2. Kurset kan tidligst pbegynnes nr eleven har ett rs frerrett i klasse A2.

Elever fylt tjuefire r med mindre enn to rs frerett i klasse A2, kan erverve frerett i klasse A ved gjennomfre

minst 7 timers obligatorisk kurs og praktisk prve. Dette kurset kan ogs gjennomfres av kandidater fylt tjuetre r

med mindre enn ett rs frerett i klasse A2.

0 Tilfyd ved forskrift 8 mars 2011 nr. 258 (i kraft 19 jan 2013), endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan

2013, tidligere 9-11), 17 des 2013 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2014).

Kapittel 10. Klasse AM 146


9-13. Obligatorisk kurs ved utvidelse fra klasse A2 til A

Kurset er p minst 7 timer hvorav minst 4 timer er praktisk ving. Minst 2 timer benyttes til bevisstgjring og

planlegging, refleksjon og oppsummering. Undervisningen skal s langt det er mulig organiseres slik at kurset fremstr

som en helhet for eleven.

De praktiske vingene gjennomfres ved at eleven kjrer alene p motorsykkelen. Dette betinger at lrer benytter

ledsagermotorsykkel og kommunikasjonsutstyr.

Lrer kan maksimalt undervise 3 elever om gangen p de praktiske vingene.

Ut fra sin erfaring med motorsykkelkjring skal eleven

1. kjenne til motorsyklisters ulykkesutsatthet

2. dele erfaringer med vekt p egen kjrestrategi

3. planlegge en sammenhengende kjretur med vekt p egne utviklingsmuligheter

4. vise tilstrekkelige tekniske kjreferdigheter til ha utbytte av kurset

5. kjre selvstendig, sikkert og effektivt over lengre strekninger i krevende og variert milj, og beskrive og begrunne

egen kjrestrategi

6. under kjringen oppfatte og vurdere trafikksituasjoner hvor motorsyklister er spesielt ulykkesutsatt

7. reflektere over og vurdere egen kompetanse som motorsyklist og vise evne og vilje til ettertanke og selvkritisk

vurdering.


10-1. Hovedml for klasse AM 146

Etter ha gjennomfrt trafikkopplring i klasse AM 146 skal eleven ha den kompetansen som er ndvendig for

kjre moped, AM 146, p en ansvarlig mte.

Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforstelse, som er ndvendig for kjre p en

mte som:

- er trafikksikker








opplring.



10-3. Trinn 2: Grunnleggende kjrety- og kjrekompetanse - klasse AM 146

Etter ha gjennomfrt trinn 2 skal eleven ha det grunnlaget som er ndvendig for kunne pbegynne trafikal

opplring i trinn 3.

Eleven skal ha s god teknisk kjreferdighet at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjrety til trafikkbildet og

samhandlingen med andre trafikanter.

Eleven skal

1. ha kunnskap om reglene for frerkort og trafikkopplring

2. ha kunnskap om grunnleggende faktorer for sikker kjring

3. ha kunnskap om eiers og brukers ansvar for kjretyets stand og bruk, konomisk ansvar, offentlige reaksjoner

og plikter ved trafikkuhell

4. ha kunnskap om mopedens konstruksjon og virkemte i forhold til bruk, sikkerhet og milj

5. bruke mopedens betjeningsinnretninger

6. utfre aktuell sikkerhetskontroll av sikkerhetsutstyr og moped

7. sette i gang og stanse

8. gire (der girmoped benyttes) og utfre krypekjring

9. styre, akselerere og bremse mopeden.

Eleven skal ha minst 4 timers obligatorisk opplring p avsperret omrde i velsene som er beskrevet i tredje ledd

nr. 5 til og med nr. 9. Kjringen p avsperret omrde kan gjennomfres med inntil 6 elever per lrer.

velsene knyttet til tredje ledd nr. 7 til og med nr. 9 skal gjennomfres i sirkel. Sirkelen skal best av 8 kjegler i 10

meters avstand, sirkeldiameter 25 meter.

velsene knyttet til tredje ledd nr. 9 kan alternativt utfres ved bruke 9 kjegler stende etter hverandre med 4

meters mellomrom. Kjretiden mellom kjeglene skal ikke vre mer enn 9 sekunder.

Ved avslutningen av trinn 2 skal lreren gjennomfre veiledningssamtale med elevene i gruppe, hvor de sammen

vurderer om mlene for trinnet er ndd, jf. 7-5.


10-4. Trinn 3: Trafikal opplring - klasse AM 146

Etter ha gjennomfrt trinn 3 skal eleven ha det grunnlaget som er ndvendig for kunne pbegynne avsluttende

opplring i trinn 4.

Eleven skal kunne kjre sikkert og selvstendig i variert trafikk.

Eleven skal

1. gjre rede for hva som menes med veg og trafikkmilj

2. gjre rede for hvilke muligheter og begrensninger mennesket har i trafikken

3. gjre rede for tydelig atferd i trafikken og de trafikkregler som gjelder for mopedkjring

4. kjenne til risikofaktorer ved kjring med moped i mrke og p glatt fre, ha kunnskap om riktig bruk av lys i

mrket og riktig kjring p glatt fre

5. ha ftt ving i sammenknytte og anvende tekniske ferdigheter i en trafikal sammenheng

6. kjre mopeden p en sikker, tydelig og bestemt mte i et enkelt trafikalt milj ved bruk av systematisk

informasjonsinnhenting og presis kjreteknikk

7. kjre mopeden p en sikker, tydelig og bestemt mte i et mer sammensatt og krevende trafikalt milj ved bruk av

systematisk informasjonsinnhenting og presis kjreteknikk.

Eleven skal ha minst 6 timers obligatorisk opplring p veg i velsene som er beskrevet i tredje ledd nr. 5 til og

med nr. 7. Kjringen p veg kan gjennomfres med inntil 3 elever.

Ved avslutningen av trinn 3 skal lreren gjennomfre veiledningssamtale med elevene i gruppe, hvor de sammen

vurderer om mlene for trinnet er ndd, jf. 7-5.


10-5. Trinn 4: Avsluttende opplring - klasse AM 146

Etter ha gjennomfrt trinn 4 skal eleven ha den kompetansen som er ndvendig for kunne kjre moped, AM

146, i samsvar med hovedmlet. Undervisningen i trinn 4 skal bidra til at eleven utvikler forstelse for de utfordringer

og risikofaktorer som finnes ved kjring med moped.

Kapittel 11. Klasse B

Eleven skal beherske selvstendig kjring i tettbygd strk og landevegsmilj, og kjre med minst mulig risiko og

strst mulig sikkerhet for seg selv og sine medtrafikanter.

Eleven skal

1. ha ftt ving i kjre mopeden p en sikker, tydelig og bestemt mte i tettbygd strk og landevegsmilj ved bruk

av systematisk informasjonsinnhenting og presis kjreteknikk

2. ha ftt ving i legge opp kjrerute som gir strst mulig trygghet og minst mulig ulempe for annen trafikk

3. reflektere over egne opplevelser og mopedens muligheter for sikker transport.

Eleven skal ha minst 4 timers obligatoriske timer undervisning, hvorav 3 timer er kjring p veg som beskrevet i

tredje ledd nr. 1 og 2.

Kjringen p veg kan gjennomfres med inntil 3 elever.


10-6. Unntak for elever som har gjennomfrt opplring i klasse A, A2 eller A1

Elev som har gjennomfrt all obligatorisk opplring i klasse A, A2 eller A1, men som ikke har ervervet frerett,

kan avlegge frerprven i klasse AM 146 etter ha gjennomfrt obligatorisk opplring p trinn 4 for AM 146, jf. 10-

5.

0 Tilfyd ved forskrift 29 mai 2009 nr. 593 (i kraft 1 juli 2009), endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1413 (i kraft 19 jan

2013), 17 des 2013 nr. 1580 (i kraft 1 jan 2014).

11-1. Hovedml for klasse B

Etter ha gjennomfrt trafikkopplringen i klasse B skal eleven ha den kompetansen som er ndvendig for kjre

bil p en ansvarlig mte.

Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforstelse, som er ndvendig for kjre p en

mte som:

- er trafikksikker







opplring.



11-3. Trinn 2: Grunnleggende kjrety- og kjrekompetanse - klasse B

Etter ha gjennomfrt trinn 2 skal eleven ha det grunnlaget som er ndvendig for ha godt utbytte av trafikal

opplring i trinn 3.

Eleven skal ha s god teknisk kjreferdighet at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjrety til trafikkbildet og

samhandlingen med andre trafikanter. I tillegg skal eleven vurdere sin egen ferdighet i bruke bilen og oppdage mangler

ved bilen.

Eleven skal

1. ha kunnskap om reglene for frerkort og trafikkopplring

2. ha kunnskap om bilens oppbygging med tanke p sikkerhet og milj

3. ha kunnskap om eiers og brukers ansvar for kjretyets stand og bruk, rus og bilkjring, krav til frer,

konomisk ansvar, offentlige reaksjoner og plikter ved trafikkuhell.

4. ha kunnskap om menneskets kapasitet og trafikkens krav

5. kunne gjre seg klar for kjring

6. kunne sette i gang, og stanse i variert terreng

7. kunne gire, styre, akselerere og bremse i variert terreng

8. kunne rygge, vende og parkere

9. kunne beherske grunnleggende kjretybehandling i omrder med liten trafikk

10. kunne utfre aktuell sikkerhetskontroll av bilen.



11-4. Trinn 3: Trafikal opplring - klasse B

Etter ha gjennomfrt trinn 3 skal eleven ha det grunnlaget som er ndvendig for ha godt utbytte av avsluttende

opplring i trinn 4.

Eleven skal kjre tydelig, sikkert og selvstendig i variert trafikk. I tillegg skal eleven kunne vurdere sin egen

kompetanse til kjre bil i trafikk.

Eleven skal

1. gjre rede for trafikksystemet, trafikantgrupper og interessemotsetninger, og privatbilismen i et miljperspektiv

2. gjre rede for veg, vegoppmerking, skilt og annen trafikkregulering

3. gjre rede for tydelig, sikker og effektiv atferd i trafikken og de regler som gjelder for bilkjring

4. ha systematisk og automatisert informasjonsinnhenting

5. ha bestemt kjremte i bolig-, tettsted- og bymilj

6. ha presis kjreteknikk p hyhastighetsveg

7. kjre effektivt og behagelig, miljriktig og konomisk i variert trafikkmilj i god samhandling med andre

trafikanter, herunder forutse, oppfatte og motvirke risiko for mteulykker, bli forbikjrt og kjre forbi.

Eleven skal gjennomfre sikkerhetskurs p bane i samsvar med 11-6 og 11-7. Kurset gjennomfres mot slutten

av opplringen i trinn 3. Unntaksvis kan kurset gjennomfres i tilknytning til deler av den avsluttende opplringen i

trinn 4, jf. 11-5, hvis det er fordelaktig for eleven. Det skal srlig tas hensyn til den totale undervisningsbelastningen

og elevens lringsutbytte nr det gjres unntak fra hovedregelen.



11-5. Trinn 4: Avsluttende opplring - klasse B

Etter ha gjennomfrt trinn 4 skal eleven ha den kompetansen som er ndvendig for kunne kjre bil i samsvar

med hovedmlet.

Eleven skal ha utviklet vilje til ta ansvar, til ta forholdsregler og til samarbeide i trafikken.

Eleven skal gjennomfre sikkerhetskurs p veg i samsvar med 11-8 og 11-9, og i tillegg ha tilstrekkelig ving.

11-6. Sikkerhetskurs p bane - klasse B

Kurset er p 4 undervisningstimer og gjennomfres i sin helhet p banen. 1 time brukes til ml, forventninger,

oppsummering og refleksjoner med medelever og lrere i klasserom. 1 time brukes til sikring av personer og last. Hver

elev skal ha 2 timer praktisk ving p bane.

Ved kjring p bane kan det vre inntil to elever i hver bil. Det kan vre inntil fire biler samtidig ved hver

vingsstasjon. Det skal vre en trafikklrer til hver bil. vrig undervisning kan gjennomfres med inntil 16 elever.

Banen og baneleien skal vre godkjent av Vegdirektoratet.


11-7. Kursml for sikkerhetskurs p bane - klasse B

Eleven skal gjennom opplevelse og erfaring videreutvikle sin kompetanse i opptre slik at ulykker unngs. Eleven

skal lre sikre personer og gods i bil og forst hvordan bilens bremse- og styremuligheter pvirkes av frerens

kjremte og bilens utrustning.

Eleven skal

1. kjenne kursets ml og organisering, og bli bevisst sine egne forventninger og ml nr kurset begynner

2. forst betydningen av sikre personer og last i bil ved

a) oppleve hvordan lse gjenstander i bil pvirkes og tilegne seg kunnskap om hvilke krefter en person

utsettes for ved brstopp

b) tilegne seg kunnskap om og ve p sikre barn, voksne, last og gjenstander i bil

3. videreutvikle sin evne og vilje til sikker fartstilpassing og unng kjre p hindringer ved

a) oppleve behovet for bremsestrekning fra ulik fart og p ulikt underlag

b) erfare muligheter og begrensninger som ligger i ABS-systemet

c) ve p bremse effektivt og utnytte veggrep i eget kjrefelt

d) ve p unng kjre p bevegelige hinder ved stanse eller styre unna

4. kjenne til rsaker til tap av og vilkr for gjenvinning av kontroll over bilen ved kjring i sving ved

a) oppleve fartens betydning for tap og gjenvinning av kontroll

b) arbeide med ulike lsninger ved situasjoner som kan oppst i sving

c) erfare betydningen presis kjreteknikk har for beholde kontroll

d) oppleve at bilens elektroniske og tekniske sikkerhetsutstyr kan vre freren til hjelp for beholde kontroll

5. utveksle erfaringer med sine medelever og delta i oppsummering ved

a) sette o

Lovdata - Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m

Documents

Transcript of Lovdata - Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m