v/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter

Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring

Sjøsamisk kompetansesenter

Oppstart i 2003, som en stiftelse Formål: Ta vare på og videreutvikle sjøsamisk språk og

kultur gjennom aktiv bruk Spre kunnskap om sjøsamiske forhold til skoler og

andre offentlige institusjoner. Etablere databaser og andre informasjonskanaler

for informasjon om sjøsamiske forhold Nettstedet Meron lansert

Lokal økologisk kunnskap –Porsangerfjorden som eksempel Reduksjon i så og si

samtlige fiskebestander Tareskogen (et viktig

oppvekstområde for yngel) mer eller mindre borte

Vekst i selbestander av kystsel

Vekst i kråkebollebestanden

Kongekrabben (en fremmed art) har etablert seg i fjorden

Foto: S. Persen

Foto: S. Andersen

Lokal økologisk kunnskap om marine arter – kunnskap om:

økosystemets forskjellige arter, artenes atferd og samspill med

andre arter begreper for klassifisering av artene artenes årssykluser og vandringsveier gyte- og oppvekstområder bunn- og strømforhold vær og klima (sesongmessige forandringer og forandringer

over tid) historiske kunnskaper om fiske og annen bruk av økosystemet

over tid konsekvenser av fangsmetoder, fangstuttak (eller mangel

på fangstuttak), forvaltningsforordninger konsekvenser av ressursforvaltningspolitikk

Konsekvenser av økologiske forandringer

En svekket fiskerinæring (færre fiskere, båter, fiskemottak)

Nedgang i folketall, særlig i bygdene langs fjorden

Færre felles arenaer Mindre overføring av lokal kunnskap, og

dermed tap av slik kunnskap Forsterket språklig fornorskning? Redusert livskvalitet?

Men også: Økt fokus på fjorden, og dermed

mobilisering? Tilpasninger og bruk av naturen på nye måter

5

Lokal økologisk kunnskap og forvaltning

Lokal økologisk kunnskap er en nødvendig del av god naturforvaltning

Nå også for å følge opp nye forvaltningsprinsipperStikkord: økosystemforvaltning, landskapsforvaltning

Naturmangfoldloven av 2009 (forvaltning av naturmangfoldet; erfaringsbasert kunnskap)

Stort behov for kommunikasjon mellom ulike kunnskapsfelt

Stort behov for å styrke sjøsamiske lokalsamfunn; innbefattet lokale tradisjonelle næringer (jf. prinsippet om in situ-bevaring av tradisjonell kunnskap; bevaring på stedet) )

Naturmangfoldloven (fra 01.07.09)

§ 8. (kunnskapsgrunnlaget)        Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

       Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

Forvaltning

Forvaltningsorganer kan dra nytte av å kombinere forskningskunnskap og lokal økologisk kunnskap – eksempelvis når det gjelder

Naturforvaltning generelt; inkludert Fjorder Nasjonalparker …men forvaltningen trenger også kunnskap

om samfunn (inkludert retts- og demokratiutvikling)

Lokalsamfunn• LØK gir innsikt i egen historie når det gjelder ressursutnytting,

levemåter, kultur og språk

• Synliggjør mulige årsakssammenhenger som kan forklare dagens situasjon i lokal fiskerinæring (lære av historia)

• Et utgangspunkt for politikkutforming (bl.a. innen kommune- og samepolitikk)

• Lokal kompetanseheving og nyutvikling (eksempelvis øko-turisme, natur- og kulturbasert turisme, matproduksjon, lokal, kortreist mat)

• En kilde til stolthet og verdighet

Nettdatabase for lokalkunnskap

Tospråklig database Samiske stedsnavn Historisk landskap Ordbank Fjordøkologi

Lokal økologisk kunnskap