Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) 1922 Bard… · Forskrift om energiutredninger er...

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922)

Sist oppdatert mars 2012

Utredningsansvarlig:

Troms Kraft Nett AS

Lokal energiutredning

Utredningsperiode 1999-2022

1922 Bardu kommune

Side 1

FORORD

Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og

trådte i kraft 1.1.2003. Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige

elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en

utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde.

Troms Kraft Nett (TKN) har, som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms

Fylke, valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av

en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i

2009, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2.

år.

Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen

om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området,

og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet.

Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og

gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet

belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har

muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet.

Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om

energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne

et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre

beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører.

Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe

kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et

informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de

energivalg som tas er samfunnsrasjonelle.

Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som

vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som

beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen.

Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte

inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for

energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig

for gjennomføring av offentlige møter.



1922 Bardu kommune

Side 2

INNHOLD

FORORD ............................................................................................................................................................... 1

INNHOLD ............................................................................................................................................................. 2

1 SAMMENDRAG ......................................................................................................................................... 4

1.1 ENERGIBRUK OG UTVIKLINGEN I KOMMUNEN ............................................................................................ 4 1.2 FREMTIDIGE UTFORDRINGER, ENERGILØSNINGER OG MULIGHETER I KOMMUNEN ..................................... 5

1.2.1 Utfordringer .................................................................................................................................... 5 1.2.2 Sikring av strømforsyningen ............................................................................................................ 5 1.2.3 Reduksjon av energibruken ............................................................................................................. 5 1.2.4 Bruk av alternativ energi ................................................................................................................. 5 1.2.5 Samspill mellom kommunen og energiaktørene .............................................................................. 5

2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN.................................................................................. 6

3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET ........................................................................ 9

4 AKTØRER OG ROLLER ........................................................................................................................ 10

5 STATUS OG PROGNOSER FOR ENERGIBRUK, OVERFØRING OG PRODUKSJON .............. 16

5.1 ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER ................................................................................................ 17 5.2 ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, FIGURER ................................................................................ 21 5.3 ENERGIOVERFØRING................................................................................................................................ 24

5.3.1 Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen .............................................................................. 24 5.3.2 Infrastruktur for dagens energiforsyning ...................................................................................... 24 5.3.3 Fjernvarme og vannbåren varme .................................................................................................. 25 5.3.4 Andre energikilder ........................................................................................................................ 25

5.4 ENERGIPRODUKSJON ............................................................................................................................... 26

6 FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRINGER OG TILTAK .................................................... 27

6.1 DE INTERNASJONALE ENERGIRAMMENE .................................................................................................. 27 6.2 DE NASJONALE ENERGIRAMMENE ........................................................................................................... 28 6.3 DE LOKALE MULIGHETENE I KOMMUNEN ................................................................................................. 29

6.3.1 Reduksjon av energibruk ............................................................................................................... 29 6.3.2 Energimerking ............................................................................................................................... 30 6.3.3 Vannkraftproduksjon, mini- og mikrokraftverk ........................................................................... 31 6.3.4 Innlands bruk av gass .................................................................................................................... 34 6.3.5 Biobrensel ..................................................................................................................................... 34

6.4 FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN ................................................................................................. 35 6.4.1 Boligutvikling i kommunen ............................................................................................................ 36 6.4.2 Nærings- og industriutvikling i kommunen ................................................................................... 36

6.5 FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON ............................................................................................................. 38 6.6 FREMTIDIGE UTFORDRINGER, MÅL OG TILTAK ........................................................................................ 39

6.6.1 Kapasitet i overføring av effekt (kW) ............................................................................................ 39 6.6.2 Reduksjon av energibruk ............................................................................................................... 39 6.6.3 Erstatting av elektrisitet med alternative energikilder .................................................................. 39 6.6.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører ....................................................................... 40

7 VEDLEGG ................................................................................................................................................. 41

A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT ................................................................................................... 41 B. REFERANSER ....................................................................................................................................... 43 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER ........................................................................................................ 45 D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL .............................................................................. 47 E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK ................................................................. 59 F. 1922 BARDU KOMMUNE .......................................................................................................................... 71



1922 Bardu kommune

Side 3

Tabelliste Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbehov, temperaturkorrigert. ............................................................................... 17

Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbehov. .......................................................................................................... 17

Tabell 5-3 Historisk energibehov innen petroleumsprodukter, temperaturkorrigert. ........................................... 18

Tabell 5-4 Prognosert energibehov innen petroleumsprodukter. ......................................................................... 18

Tabell 5-5 Historisk energibehov innen gass, temperaturkorrigert. ..................................................................... 18

Tabell 5-6 Prognosert energibehov innen gass. .................................................................................................... 18

Tabell 5-7 Historisk energibehov innen biobrensel, temperaturkorrigert. ........................................................... 19

Tabell 5-8 Prognosert energibehov innen biobrensel. .......................................................................................... 19

Tabell 5-9 Historisk produksjon av fjernvarme, temperaturkorrigert. ................................................................. 19

Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme. ........................................................................................... 19

Tabell 5-11 Historisk totalt energibehov, temperaturkorrigert............................................................................. 20

Tabell 5-12 Prognosert totalt energibehov. .......................................................................................................... 20

Tabell 5-13 Historisk totalt energibehov per innbygger, ekskl. kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ..... 20

Tabell 5-14 Prognosert totalt energibehov per innbygger, ekskl. kraftkrevende industri. .................................... 20

Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. .............................................................................. 24

Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) .................................. 25

Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. ....................................................................................... 31

Tabell 6-2 Potensiale for små kraftverk under 3 kr/kWh. ..................................................................................... 32

Tabell 6-3 Potensiale for små kraftverk med 3-5 kr/kWh...................................................................................... 33

Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført. ....................................................................... 34

Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen ”Husholdning”.............................................................. 36

Tabell 6-6 Historisk total energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. ..................... 37

Tabell 6-7 Prognose for total energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. .............. 37

Tabell 6-8 Planlagte produksjonsanlegg som har fått konsesjon. ......................................................................... 38

Tabell 6-9 Planlagte produksjonsanlegg som ligger til konsesjonsbehandling hos NVE. .................................... 38

Figurliste

Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. ........................................................ 7

Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen . ........................................................................................................... 11

Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor. ................................................. 12

Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden ... 21

Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, ........ 21

Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. ........................... 22

Figur 5-4 Energibehov per innbygger. ................................................................................................................. 22

Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) ................................. 23

Figur 6-1 Eksempel på energiattest for bolig ....................................................................................................... 30



1922 Bardu kommune

Side 4

1 SAMMENDRAG

Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen,

både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye

elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen.

Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen.

Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike

energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest

samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden.

Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet her. Det er

sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken,

bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen.

1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen

Bardu kommune er en kommune der Forsvaret har en betydelig innvirkning på energibruken,

noe som gjenspeiles i statistikken og i prognosene for energibruken i kommunen.

Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2010 på 89,3 GWh, og tilsier en lineær

endring i energibehovet fra 1999 på 1,0 % per år. Til sammenligning var det totale

energibehovet i kommunen 140,8 GWh, og er en lineær endring i utredningsperioden på

2,9 % per år.

Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2010 til husholdningene var behovet 48,7

GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 35,4 GWh. Energibehovet innen industri og

handel og tjenester var henholdsvis 0,6 og 54,7 GWh. Det gjøres oppmerksom på at forbruket

til offentlig sektor, som følge av endring hos SSB, vil være noe høyere enn det som er oppgitt

her. Samtidig vil forbruket til handel og tjenester være tilsvarende lavere. Det er forbruk av

olje (petroleumssprodukter) og gass som hos SSB nå er samlet under handel og tjenester.

Størrelsen på denne endringen er ikke kjent.

Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale

energibehovet i 2022 endres til 190,3 GWh (2,5 % lineær endring per år sammenlignet med

forbruket i 2010). Av dette vil elektrisitet utgjøre 91,4 GWh. Grunnlaget for prognoser er det

temperaturkorrigerte historiske energiforbruket.



1922 Bardu kommune

Side 5

1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen

1.2.1 Utfordringer

En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad

anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til

overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer

vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i

fremtiden. I Bardu kommune er Forsvaret sterkt representert, det vil være en viktig faktor at

Forsvaret kan være med å bidra i en omlegging av bruk av energi til oppvarming.

Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger

fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får

heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom

strømregningen.

1.2.2 Sikring av strømforsyningen

Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er for tiden

flaskehalser i nettet på strekningen fra Setermoen til Altevann. Oppgradering av denne

linjestrekningen er ferdig prosjektert, og planlagt oppstart for oppgraderingen er juni 2012.

Andre steder vil en fremtidig økning i elektrisitetsbruken kunne resultere i flere flaskehalser i

nettet.

1.2.3 Reduksjon av energibruken

Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre ca. 14,1 GWh per år,

referert 2010. Med en energipris på 80 øre/kWh ville det medføre at det innenfor kommunen

kunne spares cirka 11,3 millioner kroner per år. For offentlig sektor som brukte 35,4 GWh/år

ville utgjøre cirka 2,8 millioner kroner per år.

Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er eksempler på enkle

tiltak for å redusere energibruken i kommunen.

1.2.4 Bruk av alternativ energi

Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi, som en

erstatning for elektrisk energi, skal være et likeverdig alternativ. Kommunen arbeider med

utviklingen av en klima- og energiplan. Denne vil bli et nyttig styringsverktøy i det videre

arbeidet.

1.2.5 Samspill mellom kommunen og energiaktørene

Det skal søkes å etablere et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og

ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på

samfunnsriktige energiløsninger og bruk.



1922 Bardu kommune

Side 6

2 Beskrivelse av utredningsprosessen

Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av

energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991, og siste endring ble gjeldene 1.juli 2010.

Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir

rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge.

I følge energilovens § 7 – 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging.

Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og

energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et energiverk. Områdekonsesjonen er en generell

tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset

geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE1.

Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området

som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning 1- 22 kV.

Departementene har gjennom energilovens § 10-1 myndighet til å gjennomføre og utfylle

loven og dens virkeområde, og olje og energidepartementet (OED) har gjennom NVE laget en

forskrift om energiutredninger. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2003, og siste endring ble

gjeldene 1.juli 2008.

Forskrift om energiutredninger kan finnes på internett ved å følge denne linken.

Forskriften omhandler to deler, en regional del (kapittel 1) og en lokal del (kapittel 2).

Den regionale delen kalles ”kraftsystemutredning” og den lokale delen kalles ”lokal

energiutredning”.

Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av

elektrisk energi på regionalt område basis.

Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær

bruk av energi:

Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål

1 www.nve.no

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/oe/oe-20021216-1607.html&emne=energiutredning*&

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5805&iMenuId=1194&strBoxColor=FFFF99&strYAH=%3eNVE%3e%3Cb%3EEnergi%3C%2Fb%3E%3eEnergiutredninger



1922 Bardu kommune

Side 7

Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den

stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til

energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved

utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i

størst mulig grad.

Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger.

Utarbeidelse lokal

energiutredning,

konkretisering av mål

og tiltak/

handlingsplaner i

perioden fremover,

og evaluering av

gjennomført arbeid.

Oppdateres hvert

annet år.

Prosjektprosess

Utførelse av

energiplanlegging –

og valg av løsning

etter

samfunnsmessige

kriterier

Gjennomføring

av valgt løsning

Utførelse

av

påpekte

tiltak i

egne

prosjekter

koordinering

Rammer for kommunale

planer, eksterne

kraftsystemutredninger,

kraftsystemplaner og

energiplaner.

Fylkesplaner

innen tema

energi

Energirammer fra

myndighetene i

Norge

Evaluering

ENOVA

Rammer

Samhandling

Internasjonale krav



1922 Bardu kommune

Side 8

I Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) er det satt som mål å begrense bruken av energi, og da

særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en

oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Denne meldingen

har mål som per i dag er utdatert. Dagens energipolitikk er derimot trukket opp i

regjeringserklæringen.

Departementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken.

Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på

lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen nedsatt et bredt

sammensatt energiutvalg. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. mars 2012.

Gjennom regjeringens budsjettforslag for 2012 er det lagt opp til en betydelig styrking av

fornybarsatsingen. Et viktig element i den økte satsingen er etableringen av et felles norsk-

svensk elsertifikatmarked fra 1. januar 2012. I de ni årene 2012-2020 skal det samlet bygges

ut produksjonskapasitet som i 2020 kan gi 26,4 TWh elektrisitetsproduksjon basert på nye

fornybare energikilder i Norge og Sverige. Vind-, vann- og bioenergi vil være de viktigste

energiressursene i dette markedet. Med etableringen av et felles elsertifikatmarked, vil ikke

vindkraftsatsingen lenger være Enovas ansvar.

De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i

utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette utkastet er oversendt fra

EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst.

i 2020. Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra 2005.

Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn

to tredjedeler av energiforbruket i Norge i 2020.

Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale

energiforsyningen, den stasjonære energibruken og andre energiløsninger.

Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til

transportformål.

Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av

miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang

sikt.

Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og

andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktige kostnadseffektive og

miljøvennlige løsninger.

Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er

involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid.

Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og

tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke

energitiltak som må gjennomføres og når.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stmeld/19981999/Stmeld-nr-29-1998-99-.html?id=192287



1922 Bardu kommune

Side 9

3 Forutsetninger for utredningsarbeidet

Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått

ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene.

Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og

peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til

energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og

vindkraft.

Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges

fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping.

Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på

fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning).

Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i

hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel,

gass og fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå (SSB). Der opplysninger ikke har

fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser.

Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste ti års utvikling av energibruken. Samtidig

er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen

industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti

årene skal bli mest mulig korrekte.

All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal

bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over

graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort

for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter.



1922 Bardu kommune

Side 10

4 Aktører og roller

I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og

hvilke roller de har.

Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen.

Troms Kraft Nett AS Utredningsansvarlig/ Utførende

Bardu kommune

Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15

kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler

av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2 784 GWh til

de cirka 67 500 nettkundene i området i år 2010. I selskapet er det ca 40 ansatte og

omsetningen var i 2010 på omtrent 607 millioner kr.

Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen.

Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS.

Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke

kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i

utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase.

Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for:

Innhenting av opplysninger fra aktørene.

Bearbeiding av statistikker og prognoser.

Oppdatering av energiutredning for 2009 og 2010 med nye data.

Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen.

Presentasjon av rapporten på et offentlig møte.

Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett.

Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden.

I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås.

Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene

fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN.

http://www.tromskraft.no/om/selskap/tkn/kraftutredning



1922 Bardu kommune

Side 11

Bardu kommune har et areal på 2698 kvadratkilometer og 3994 innbyggere (2010). Bardu

kommune ligger sørøst i Troms fylke og er en typisk fastlandsbygd. Kommunen består av en

rekke større og mindre dalfører, og er den eneste kommunen i Troms fylke uten kystlinje. Til

gjengjeld har kommunen mektige fjell og store sammenhengende fjellvidder øst- og sørover

mot svenskegrensen. Kommunesenteret er Setermoen. Forsvaret med sine store installasjoner

har vært, og er fremdeles, en viktig del av næringslivet i Bardu, ved siden av noe jord- og

skogbruk. Bardus natur er storslagen og har massevis av fine tilbud til den naturinteresserte.

KILDE: http://snl.no/Bardu

Bardu kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i

kommunen.

Kommunens representant i arbeidet har vært Per-Åke Heimdal.

Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen.

Innbyggertallet i kommunen har de siste ti år endret seg fra 3879 (1999) til 3994 (2010), noe

som tilsvarer en lineær endring på 2,9 % per år.

Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen

2.

2 Kilde: Statistisk sentralbyrå

http://snl.no/Bardu



1922 Bardu kommune

Side 12

Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en stor overvekt av offentlig administrasjon som

tydelig henger sammen med Forsvarets aktivitet. Helse- og sosialtjenester, undervisning og

sekundærnæringer er også viktige sektorer i kommunen.

Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor.

KILDE: SSB

Forsvarsbygg MO Setermoen

Forsvarsbygg ble etablert 1. januar 2002 som en forvaltningsbedrift underlagt

Forsvarsdepartementet ved en sammenslåing av Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og lokale

forvaltningsledd i Forsvarets militære organisasjon.

Forsvarsbyggs primæroppgaver er planlegging, utbygging, forvaltning, utleie og salg av

Forsvarets eiendommer.

Forsvarsbygg startet i 2003 arbeidet med å koble sammen rundt 30 fyringsanlegg til ett felles

fjernvarmesystem. Dette anlegget er nå i drift, og anlegget på Setermoen er nå et av Nord-

Norges største i sitt slag. De tidligere oljefyringsanleggene, som nå er erstattet var over tretti

år gamle, var forurensende og utnyttet energien i oljen dårlig.

Varmesentralen består av to hovedelementer; en tradisjonell varmesentral med olje- og

gassfyrte kjeler og et biobrenselanlegg. De to sentralene er plassert i hvert sitt bygg. Med tre

ulike fyrkjeler, er det mulig å fyre med det brenslet som til enhver tid er billigst, og

valgmulighetene er lett fyringsolje, strøm, gass (propan), ulike biobrensler (trevirke) og også

FAB-briketter (Foredlet AvfallsBrensel). Samlet har anleggene en effekt på ca. 16 MW (16

000 kW), der biobrenselanlegget vil yte ca. 4 MW. Med denne kapasiteten vil



1922 Bardu kommune

Side 13

biobrenselanlegget gå med full kapasitet ca. 250 døgn i året, og dekker dermed ca. 60 % av

det årlige energibehovet.

Behovet utover biobrenselanleggets kapasitet dekkes i de kaldeste periodene opp av olje- eller

gasskjelene. Propangasskjelen kan levere 2000 kW, kombikjelen (propangass/olje) kan gi

4000 kW og oljekjelen kan gi 6000 kW. Propangassen og fyringsoljen lagres i nedgravde

tanker.

Fjernvarme er overføring av energi fra en varmesentral til øvrige bygg. Varmt vann

transporteres i isolerte nedgravde rør til de enkelte byggene. Temperaturen i rørene varierer

med utetemperaturen; på vinteren 90-100° C og om sommeren ca. 65° C. Det varme vannet

benyttes til oppvarming av byggene og oppvarming av tappevann.

Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir, forsyner fra oppstart om lag 45

bygninger av ulik størrelse med varme. Biobrenselanlegget dekker opp til 60 prosent av det

årlige energibehovet i leiren. Det øvrige forbruket dekkes av propangass eller olje.

Hovedmålene med anlegget på Setermoen, er å få rimeligere og mer miljøvennlig

oppvarming.



1922 Bardu kommune

Side 14

Troms fylke ligger på 68°-70° Nord og er et av tre fylker i Nord-Norge. Her finnes et rikt og

variert friluftsliv, og samtidig et moderne by- og kulturliv. Troms fylke har et areal på 26 000

km2 og et innbyggertall på 157 554 (pr. 1. januar 2011).

Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Her

finner du kart over Troms. I Troms møtes tre ulike kulturer; den norske, samiske og kvenske.

Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av

mørket, med en to måneders lang ”mørketid”, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot

kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er

lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når

det er godt vær.

Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs

sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et

spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her.

Fylket grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige

og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på

Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3

land og er over 800 km lang. Ruta ble åpna av de tre landenes statsoverhoder og markerer at

her oppe er grenser kunstige. Villmarken har ingen andre grenser enn naturen setter.

Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål:

(Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune)

Hovedmålsetning energi:

Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke.

Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres.

1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri

Tiltak:

• Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass

• Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc

2. Delmål: utnytte energi fra skog

Tiltak:

• Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke

• Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende

3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere

Tiltak:

• Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft

• Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike

energibærere og varmepumpeteknologi

• Støtte utprøving og etablering finansielt

4. Delmål: energieffektivisering

Tiltak:

• ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn

• Kommunale energiplaner

• Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner

KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001

http://www.tromsatlas.no/default.aspx?gui=1&lang=2

http://www.tromsatlas.no/default.aspx?gui=1&lang=2

http://www.dntfjellsport.no/trip.php?tp_id=11022

http://www.tromsfylke.no/Portals/0/Vedlegg/Publikasjoner/Planer/Nearing/HKE/Kortversjon0001.pdf



1922 Bardu kommune

Side 15

Utdrag fra Regionalt utviklingsprogram for Troms 2010-2013 til Troms Fylkeskommune:

Strategier:

styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom

utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå

innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som

ivaretar de strenge miljøkravene i nord

bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen

stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom

utvikling av nye produkter og ny teknologi

styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt

være pådriver for utvikling av nye prosjekter

KILDE: Regionalt utviklingsprogram for Troms 2010-2013

Utdrag fra fylkesplan 2010-2013 til Troms Fylkeskommune:

Delmål:

Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord.

Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med

1991-nivå i Troms.

Målene skal oppnås ved å

legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og

klimaendringer i nordområdene

legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale

handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming

lokalt/regionalt

bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for

energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk

bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke

Diverse linker til Troms fylkeskommune:

Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001

Regionalt utviklingsprogram for Troms 2010-2013

Hele Fylkesplan for 2010 – 2012

Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her (siste er fra 2009)

http://www.tromsfylke.no/LinkClick.aspx?fileticket=qah_PB73Oyc%3d&tabid=332

http://www.tromsfylke.no/LinkClick.aspx?fileticket=8Tx6ZniXCmU%3d&tabid=135

http://www.tromsfylke.no/Portals/0/Vedlegg/Publikasjoner/Planer/Nearing/HKE/Kortversjon0001.pdf

http://www.tromsfylke.no/LinkClick.aspx?fileticket=qah_PB73Oyc%3d&tabid=332

http://www.tromsfylke.no/LinkClick.aspx?fileticket=8Tx6ZniXCmU%3d&tabid=135

http://www.tromsfylke.no/LinkClick.aspx?fileticket=7JHq2c9yl6s%3D&tabid=135



1922 Bardu kommune

Side 16

5 Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon

For å kunne si noe om stasjonær energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske

utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen.

Historisk energibruk

Utredningsperioden er fra 1999 til 2022.

Troms Kraft Nett har statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk i

kommunen. For andre energibærere som petroleumsprodukter, gass, biobrensel og fjernvarme

har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, noe som

har medført at den delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene

som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for

utredningsperioden.

Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre

en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Forbruket her er tatt inn

under kategorien "handel og tjenester" og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket. Dette

medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir for liten, mens kategorien "handel og

tjenester" blir tilsvarende for stor. For Bardu kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil.

Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i

varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere.

For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men

for Bardu kommune er denne problemstillingen ikke relevant.

KILDE for energi. www.ssb.no

Temperaturkorrigering

For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av

alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller

mild vinter.

Graddagstall for Bardu kommune er hentet fra Enova.no. Grunnlag for tallene er hentet fra

observasjonsstasjonene til Meterologiske institutt og beregnet av Meteo Norge. Ikke alle

kommuner har egne målestasjoner, og for å få verdier for alle kommunene er graddagstallene

funnet ved hjelp av interpolering av månedsverdier for omkringliggende stasjoner. Midlere

graddagstall for de siste 30 årene er 5955, mens graddagstallet for det siste året (2010) er på

4872. Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår.

Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere

oppdateringer av dette dokumentet.

KILDE for temperaturer. http://met.no/ http://naring.enova.no/

NB!

En mindre feil i normalgraddagstallene fra tidligere oppdateringer har blitt videreført til denne

oppdateringen, men dette har ingen vesentlig betydning for kvaliteten på tallene presentert i

denne rapporten. Normalgraddagene bør imidlertid endres ved neste oppdatering.

http://http/www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2004-05-18-01.html

http://met.no/

http://naring.enova.no/



1922 Bardu kommune

Side 17

Prognoser

For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt et utgangspunkt i den

historiske utviklingen i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som

vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet

være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere

beskrivelse).

5.1 Energibruk, historisk og prognoser

Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne

ELEKTRISITET3:

Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbehov, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh)

Perioden 1999 - 2010 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

01 INDUSTRI 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 1,1 1,0 1,2 1,2 1,2 0,5 0,5

02 HANDEL OG TJENESTER 15,7 15,9 14,6 15,2 15,6 15,1 14,4 15,8 15,0 14,5 10,4 10,7

03 JORDBRUK 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 0,9 1,3 1,4

04 HUSHOLDNING 38,7 38,4 38,0 36,7 38,4 35,8 36,0 36,5 36,7 36,2 37,8 41,3

05 OFFENTLIG 24,3 27,2 24,9 31,5 24,1 20,4 19,1 21,8 22,6 22,5 30,7 35,4

06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

SUM 80,3 83,0 79,0 84,9 79,6 73,4 71,5 76,2 76,5 75,3 80,8 89,3

Prosentvis endring pr år 3,4 % -4,9 % 7,5 % -6,3 % -7,8 % -2,6 % 6,6 % 0,4 % -1,5 % 7,2 % 10,5 %

Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbehov. ELEKTRISITET (GWh)

Prognose 2011 - 2020 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

01 INDUSTRI 1,0 1,0 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,8 0,7 0,7


03 JORDBRUK 1,3 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 1,9

04 HUSHOLDNING 38,0 38,4 38,9 39,2 40,0 40,4 40,7 41,1 41,3 41,4 41,5 42,3

05 OFFENTLIG 27,4 28,5 29,5 32,1 34,2 35,6 36,5 37,4 38,1 38,2 39,4 41,8


SUM 79,4 80,5 81,2 83,4 85,5 86,6 87,0 87,8 88,5 88,5 89,0 91,4

Prosentvis endring pr år 1,3 % 0,9 % 2,8 % 2,5 % 1,3 % 0,5 % 1,0 % 0,7 % 0,0 % 0,6 % 2,6 %

3 I tillegg til elektrisk energiforbruk gitt i oversikten, har Statkraft et forbruk på 10-15 GWh ved egne anlegg.



1922 Bardu kommune

Side 18

PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN):

Tabell 5-3 Historisk energibehov innen petroleumsprodukter, temperaturkorrigert.

PETROLEUMSPRODUKTER (GWh)

Perioden 1999 - 2010 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

01 INDUSTRI 0,5 0,7 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1


03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

04 HUSHOLDNING 3,7 3,8 4,0 3,5 4,5 3,4 2,6 2,2 2,1 0,9 0,5 0,0

05 OFFENTLIG 9,8 10,3 13,8 10,0 12,6 9,5 9,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


SUM 15,4 16,1 19,0 14,8 18,7 22,4 17,8 12,3 10,1 5,2 3,8 3,0

Prosentvis endring pr år 4,1 % 18,4 % -22,0 % 25,7 % 19,8 % -20,3 % -30,9 % -17,6 % -49,1 % -25,5 % -21,8 %

Tabell 5-4 Prognosert energibehov innen petroleumsprodukter.

PETROLEUMSPRODUKTER (GWh)

Prognose 2011 - 2020 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

01 INDUSTRI 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

04 HUSHOLDNING 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


SUM 6,6 6,6 6,3 5,7 4,5 4,6 4,2 4,7 5,2 5,2 4,9 4,2

Prosentvis endring pr år 1,0 % -4,4 % -10,6 % -19,9 % 2,5 % -8,8 % 11,4 % 10,8 % -0,7 % -6,2 % -12,7 %

GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE):

Tabell 5-5 Historisk energibehov innen gass, temperaturkorrigert.

GASS (GWh)

Perioden 1999 - 2010 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

01 INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

04 HUSHOLDNING 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2

05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


SUM 0,3 0,3 0,2 0,3 0,2 0,3 0,3 0,5 0,9 13,0 12,5 15,1

Prosentvis endring pr år 2,7 % -36,9 % 50,4 % -32,2 % 50,9 % -2,3 % 73,1 % 61,3 % 1406,6 % -3,8 % 20,4 %

Tabell 5-6 Prognosert energibehov innen gass.

GASS (GWh)

Prognose 2011 - 2020 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

01 INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

04 HUSHOLDNING 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3

05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


SUM 15,6 17,5 18,4 20,0 21,2 22,6 23,9 25,3 26,6 27,9 29,2 30,6




1922 Bardu kommune

Side 19

BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS):

Tabell 5-7 Historisk energibehov innen biobrensel, temperaturkorrigert.

BIOBRENSEL (GWh)

Perioden 1999 - 2010 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

01 INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0


03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

04 HUSHOLDNING 7,3 7,9 8,2 10,2 10,4 8,0 6,2 9,0 8,2 6,5 7,0 7,2

05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


SUM 7,3 7,9 8,2 10,2 13,5 13,7 11,8 15,0 14,1 16,7 39,6 33,5

Prosentvis endring pr år 9,3 % 3,8 % 24,1 % 32,5 % 1,4 % -14,3 % 27,6 % -5,7 % 18,3 % 137,0 % -15,5 %

Tabell 5-8 Prognosert energibehov innen biobrensel.

BIOBRENSEL (GWh)

Prognose 2011 - 2020 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

01 INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

04 HUSHOLDNING 6,8 6,3 5,8 5,6 5,7 5,5 4,8 4,7 4,6 4,2 3,9 3,7

05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


SUM 30,5 33,6 36,7 40,2 43,7 47,2 50,5 53,9 56,8 58,4 59,6 64,1


FJERNVARME:

Tabell 5-9 Historisk produksjon av fjernvarme, temperaturkorrigert. FJERNVARME (GWh)

Perioden 1999 - 2010 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

ELEKTRISITET 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 3,1 3,8 3,7 3,9 3,9 3,7 4,0 4,0

GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

BIOBRENSEL 0,0 0,0 0,0 0,0 3,1 5,7 5,6 5,8 5,8 5,6 5,9 6,0

SUM 0,0 0,0 0,0 0,0 6,3 9,5 9,3 9,6 9,7 9,3 9,9 10,0

Prosentvis endring pr år 0,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 50,9 % -2,3 % 3,9 % 0,8 % -4,3 % 6,4 % 1,0 %

Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme. FJERNVARME (GWh)

Prognose 2011 - 2020 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

ELEKTRISITET 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

PETROLEUMSPRODUKTER 5,4 5,7 5,8 5,7 6,0 6,3 6,7 7,1 7,4 7,7 8,0 8,1

GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

BIOBRENSEL 8,1 8,7 9,0 9,0 9,2 9,8 10,4 11,0 11,7 12,2 12,6 12,9

SUM 13,5 14,4 14,8 14,7 15,2 16,1 17,1 18,1 19,1 19,9 20,6 21,0

Prosentvis endring pr år 6,6 % 3,3 % -0,9 % 3,3 % 6,4 % 5,9 % 5,9 % 5,5 % 4,2 % 3,5 % 2,0 %



1922 Bardu kommune

Side 20

TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN:

Tabell 5-11 Historisk totalt energibehov, temperaturkorrigert.

TOTALT (GWh)

Perioden 1999 - 2010 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

01 INDUSTRI 1,1 1,3 0,7 0,6 0,6 1,2 1,0 1,4 1,3 1,3 0,5 0,6


03 JORDBRUK 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 0,9 1,3 1,4

04 HUSHOLDNING 49,9 50,3 50,3 50,7 53,5 47,4 45,0 48,0 47,1 43,8 45,6 48,7

05 OFFENTLIG 34,1 37,5 38,7 41,5 36,7 29,9 28,4 21,8 22,6 22,5 30,7 35,4


SUM 103,3 107,4 106,5 110,3 112,0 109,8 101,4 104,0 101,7 110,2 136,8 140,8

Prosentvis endring pr år 3,9 % -0,8 % 3,6 % 1,6 % -2,0 % -7,7 % 2,6 % -2,3 % 8,4 % 24,1 % 2,9 %

Tabell 5-12 Prognosert totalt energibehov.

TOTALT (GWh)

Prognose 2011 - 2020 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

01 INDUSTRI 1,0 1,0 1,0 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,7


03 JORDBRUK 1,3 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 1,9

04 HUSHOLDNING 45,0 44,9 44,9 45,1 45,9 46,1 45,8 46,0 46,2 45,8 45,7 46,3

05 OFFENTLIG 27,4 28,5 29,5 32,1 34,2 35,6 36,5 37,4 38,1 38,2 39,4 41,8


SUM 132,0 138,1 142,6 149,3 154,9 161,1 165,6 171,8 177,1 180,0 182,7 190,3


Fjernvarme er delvis tatt med i statistikken for total energibruk. Forbruk av olje og gass er tatt

med i SSB-tallene, mens tallene for biobrensel i realiteten er betydelig større enn det SSB-

tallene kan tyde på. Årsaken til dette er nevnte varmesentral på Setermoen.

Totale tall er justert i henhold til dette.

ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING:

Tabell 5-13 Historisk totalt energibehov per innbygger, ekskl. kraftkrevende industri, temperaturkorrigert.

ENERGIBRUK PR INNBYGGER

Perioden 1999 - 2010 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Folketall 3794 3889 3845 3799 3841 3855 3858 3799 3920 3994 3981 3949

Energiforbruk (GWh) 103 107 106 110 112 110 101 104 102 110 137 141

Energiforbruk pr innbygger (kWh) 27 227 27 606 27 686 29 024 29 156 28 473 26 273 27 385 25 933 27 601 34 362 35 662

Prosentvis endring pr år 1,4 % 0,3 % 4,8 % 0,5 % -2,3 % -7,7 % 4,2 % -5,3 % 6,4 % 24,5 % 3,8 %

Tabell 5-14 Prognosert totalt energibehov per innbygger, ekskl. kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER

Prognose 2011 - 2020 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

Folketall prognosert (MMMM) 3942 3964 3989 4022 4059 4095 4140 4178 4217 4254 4293 4325

Energiforbruk (GWh) 132 138 143 149 155 161 166 172 177 180 183 190

Energiforbruk pr innbygger (kWh) 33 498 34 847 35 755 37 118 38 162 39 330 40 003 41 111 41 988 42 310 42 561 43 994


Tabellene viser historisk og prognosert totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger.

I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet.



1922 Bardu kommune

Side 21

5.2 Energibruk, historisk og prognoser, figurer

Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden.

Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden

Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden,

samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala).



1922 Bardu kommune

Side 22

I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06

Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt.

Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot

gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN.

Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet.

Figur 5-4 Energibehov per innbygger.



1922 Bardu kommune

Side 23

Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert)



1922 Bardu kommune

Side 24

5.3 Energioverføring

Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er

ledninger, rør og maskinell transport. Elektrisitet overføres i hovedsak via luftnett mens for

eksempel varmtvann kan overføres via rørledninger.

Energibehovet i Bardu kommune dekkes i hovedsak av elektrisitet. I 2010 utgjorde

elektrisitetsforbruket 63,4 % (89,3 GWh /140,8 GWh). Dette er imidlertid er markant

nedgang fra forrige utredning, hvor forholdet var 75,5 %.

Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 86 %

5.3.1 Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen

Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. ELEKTRISK AVBRUDDSTATISTIKK

Samlet TKN

1922 BARDU Enhet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2010

Rapporteringspunkt (RP) 193 201 194 199 200 205 208 215 222 4139

Levert energi (GWh) 74,6 65,6 65,1 67,7 51,9 52,4 73,0 73,6 80,5 2104

Antall avbrudd (avbrudd/RP) 6,0 7,9 3,7 1,9 3,7 3,2 2,4 11,6 11,7 7,6

Varighet (timer/RP) 4,6 5,4 5,4 4,0 7,4 6,6 2,1 - - -

ILE pr RP (kWh) 88,7 105,6 86,6 49,5 199,8 196,9 38,1 120,5 109,2 254,5

ILE / LE (promille) 0,23 0,16 0,13 0,07 0,38 0,38 0,05 0,16 0,14 0,50

Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er

gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der

fordelingstransformatorer forsyner fra 22kV anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold

til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis ”levert elektrisk energi” og ”ikke levert

elektrisk energi” til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik

som tabellene i kapittel 5.1.

For 2010 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket, dette

dersom antall avbrudd og varighet per avbrudd betraktes.

KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk

5.3.2 Infrastruktur for dagens energiforsyning

Distribusjon av elektrisk energi i Bardu kommune foregår hovedsakelig fra Bardu

transformatorstasjon, men forsyning fra Bardufoss- og Salangen transformatorstasjon er også

mulig.

Distribusjonsnettet består i første rekke av høyspent (22 kV) linjenett eller jordkabel.

Jordkabel benyttes i stedet for luftlinjer i tettbygde strøk eller ved andre hensiktsmessige

tilfeller. Siste del av distribusjonsnettet består av lavspent distribusjonsnett (230V eller

400V). Lavspentnettet er utformet ved en kombinasjon mellom luftlinjer og jordkabel og

forbrukere av elektrisk energi vil i de fleste tilfeller være tilknyttet denne delen av

distribusjonsnettet.



1922 Bardu kommune

Side 25

Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen er vist i

tabell 5-16.

Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) ELEKTRISKE ANLEGG 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Abonnenter stk --- --- --- --- --- 2185 2202 2220 2321 2339 2276 2294

Fordelingstrafoer stk --- --- --- --- --- 243 206 237 217 219 222 228

Høyspentkabel km --- --- --- --- --- 35 35 42 37 38 37 37

Høyspent hengekabel km --- --- --- --- --- --- --- --- 0 0 0 0

Høyspenlinje km --- --- --- --- --- 138,9 139 224 159 160 195 195

Lavspentkabel km --- --- --- --- --- 69,52 72 76 80 89 92 92

Lavspent hengekabel km --- --- --- --- --- 98,21 98 100 97 99 101 103

Lavspentlinje km --- --- --- --- --- 41,36 40 40 39 39 34 34

5.3.3 Fjernvarme og vannbåren varme

Forsvarsbygg MO Setermoen har erstattet 30 separate olje- og elektrisitetsfyrte anlegg med en

fjernvarmesentral som forsyner forsvarets anlegg på Setermoen. Det nye fjernvarmeverket

kan benytte elektrisitet, olje, biobrensel og gass som energikilde, har en samlet kapasitet på ca

16 MW og en årlig produksjon på ca 9 GWh.

Fra fjernvarmesentralen er det etablert et fjernvarmenett som går til Setermoen sentrum.

Kommunale og fylkeskommunale bygg er planlagt tilkoblet dette nettet. I 2007 ble både

kommunehuset og veksthuset på Setermoen tilknyttet.

I Bardu har en betydelig del av boligmassen installert et system for distribusjon av vannbåren

varme. I 2007 utgjorde dette 7,7 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet

ligger på 7,0 %

Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1.

KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell 15

Nord-norges Næringsblad, Nr.3 2008

5.3.4 Andre energikilder

Bardu kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til

alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom

tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av

biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. Det finnes også planer om

bygging av en fabrikk for produksjon av biodrivstoff, men realiseringen av denne er foreløpig

høyst usikker.



1922 Bardu kommune

Side 26

5.4 Energiproduksjon

Bardu kommune har ingen lokal energiproduksjon tilknyttet distribusjonsnett, men det er

meldt inn flere potensielle områder som kan utnyttes til formålet. Den regionale

kraftsystemutredningen tar for seg de større vannkraftverkene i kommunen, da disse er

tilknyttet regionalnettet.

I følge kartlegging utført av NVE er det et potensial for småkraftverk i kommunen på 46,3

MW og en normalårsproduksjon på 189,2 GWh.



1922 Bardu kommune

Side 27

6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak

Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister.

Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må

gjennomføres og når.

I dette kapittelet omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, i tillegg til de

tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha

klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer.

6.1 De internasjonale energirammene

IPCC fjerde hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at en vesentlig årsak til

klimaendringer kan spores til CO2 utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass. Fjerde

hovedrapport bekrefter dermed i stor grad tidligere rapporter.

For å kunne redusere globale utslipp ga Kyoto-forhandlingene (1997) hvert enkelt land kvoter

for CO2-utslipp.

Som følge av Kyoto-protokollen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 %

fra 1990-nivå over en femårsperiode (2008 – 2012).

Norges tildelte CO2-ekvivalenter i femårsperioden er 250,6 millioner tonn, noe som

tilsvarer 50,1 i gjennomsnitt pr år.

I 2010 var Norges utslipp på 53,7 millioner tonn, og gjennomsnitt for årene 2008 –

2010 er på 52,9 millioner tonn.

For at Norge skal innfri sine forpliktelser må mengden utslipp for årene 2011 og 2012

reduseres med om lag 15 % i forhold til 2010-nivå.

I forskermiljø er det uttalt at reduksjoner fastsatt i Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelige for å

forhindre menneskeskapte klimaendringer. I 2007 startet forhandlinger i FNs

klimakonvensjon (UNGCCC) for å lande en ny avtale etter nåværende femårsperiode,

forhandlinger som etter planen skulle sluttføres på FNs klimakonferanse i København (2009).

Forhandlingene i København førte ikke frem, hvorpå disse ble forlenget frem til nytt

toppmøte i 2010. Heller ikke i 2010 ble det oppnådd enighet, og forhandlingene fortsatte i

klimakonferanse i november-desember 2011. Resultatene lar fortsatt vente på seg, men det er

ikke utenkelig at det vil komme skjerpete klimamål i forhold til Kyoto-avtalen.

Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens

energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder.

Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på:

• Olje – 42 år.

• Kull – 122 år.

• Gass – 63 år.

Kilde: BP – Amoco – statistical review

http://www.bp.com/productlanding.do?categoryId=6929&contentId=7044622



1922 Bardu kommune

Side 28

6.2 De nasjonale energirammene

Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden?

Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider.

1 Det må etableres overganger fra elektrisitet til bruk for varme, og det må produseres

flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare

energikilder byr på mange muligheter til en slik omlegging av energiproduksjonen.

Omleggingen er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger.

Her ønsker OED å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver.

2 Norge må spare energi. Ny teknologi gir bedre muligheter til å bruke energi på en mer

fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova

på sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen 2010.

Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på

fornybare kilder innen 2010.

3 Det må besørges en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede har bygd ut.

Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og

oppruste vannkraftanleggene våre.

4 Naturgassressursene må utvinnes og utvikles på en fornuftig måte. Regjeringen vil

følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av

gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av

naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både

direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en

forsvarlig måte.

5 Overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, må være av en slik

beskaffenhet at de ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at

det sørges for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det

nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte.

Oppfølging på lokalt nivå vil være essensielt for at denne politikken skal bli mest mulig

effektiv.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11.html?id=141308



1922 Bardu kommune

Side 29

6.3 De lokale mulighetene i kommunen

I Bardu kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når

det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar

energi.

Olje- og energiministeren har utnevnt Bardu, Målselv, Lenvik og Sørreisa til ”Grønne

energikommuner”. Og det vil gjennom denne utnevningen settes fokus på arbeidet med nye

former for fornybar energi, energiomlegging og energieffektivisering, og kommunene blir

oppfordret av olje- og energidepartementet til å lage energi- og klimaplaner og gjennomføre

tiltak som bidrar til mer miljøvennlig energibruk og produksjon.

Bardu kommune har utarbeidet en klima- og energiplan, vedtatt i Bardu kommunestyre 24.

juni 2010.

Kilde: Olje- og energidepartementet

6.3.1 Reduksjon av energibruk

Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som

styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre

ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi.

Offentlig sektor i kommunen bruker 25,1 % av energien. (35,4 GWh / 140,8 GWh)

I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibehov på 9 – 25 %. Forsvaret kan, som en

stor offentlig energibruker, bidra til at det blir en effektiv utnyttelse av energien til området. I

tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 34,5 % av

energien i kommunen (48,7 GWh /140,8 GWh).

Bardu kommune har hatt en total lineær utvikling i energibruken på 2,9 % per år i

utredningsperioden. Fordelt per innbygger blir endringen på 0,4 % . Avviket kan etter alt og

dømme i stor grad relateres til varmesentralen og fjernvarmenettet.

Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging

av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette

for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i

mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensynet kommer inn i planprosessen. Mange

som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til

driftskostnader som påløper de neste 10 – 15 årene, herunder energikostnader.

Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg.

I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kWh/m2, og en

enebolig ligger på 189 kWh/m2

som et gjennomsnitt.

Det vil ikke i denne utredningen spekuleres i enøk potensialet i kommunen, men Enova

oppgir at enøk – tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en

besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil

det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed.html?id=750

http://www.enova.no/



1922 Bardu kommune

Side 30

Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre ca. 14 GWh per år,

referert 2010. Med en energipris på 80 øre/kWh ville det medføre at det innenfor kommunen

kunne spares cirka 11,2 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 35,4 GWh

per år ville det utgjøre cirka 2,8 millioner kroner per år.

For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til

Enova:

- www.enova.no

- Program for beregning av energibruk eget bygg.

- http://www.enova.no/?itemid=990

- Manualen for programmet

6.3.2 Energimerking

Med innførig av EU's bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass

en energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg

som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli 2010. Merket tilsvarer det som mange

kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen,

som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre

energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på

www.energimerking.no.

Figur 6-1 Eksempel på energiattest for bolig

I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til

nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med

25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der

http://www.enova.no/?itemid=990

http://www.enova.no/?itemid=990

http://www.enova.no/dialog.aspx?action=file&fileid=258



1922 Bardu kommune

Side 31

den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene

følges.

Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye

merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten

omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og

næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger.

6.3.3 Vannkraftproduksjon, mini- og mikrokraftverk

Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som

beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø,

Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt

med potensialet i vernede områder.

Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner,

fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn

gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv.

For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside

velg ”Energi” og ”Småkraftverk” i menyen øverst på siden, eller velg ”NVE Atlas” og gå

direkte til kart over kommunen.

http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm

http://arcus.nve.no/website/potensial%5Fsmaakrv/viewer.htm

Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet.

Definisjoner:

Små- kraftverk 1 MW – 10 MW

Mini- kraftverk 100 kW – 1000kW

Mikro- kraftverk < – 100 kW

Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring

Krvid Unikt løpenummer

Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2)

Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s)

DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter)

DH Brutto fallhøyde (meter)

Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet)

Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet)

Effekt Beregnet installasjon (kW)

Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år)

Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr)

PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kWh)

Kommnr Kommunenr

Kommune Kommunenavn

Vassdragnr Vassdragsnr

http://www.nve.no/

http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm

http://arcus.nve.no/website/potensial_smaakrv/viewer.htm



1922 Bardu kommune

Side 32

Tabell 6-2 Potensiale for små kraftverk under 3 kr/kWh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR

196.z_179 25,76 1,3 300 25 241 266 391 1,6 4363 2,73 1922 Bardu 196.AB3Z

196.z_180 0,39 1,15 1450 188 277 465 2604 10,65 17296 1,62 1922 Bardu 196.AB3Z

196.z_275 3,4 0,15 2150 373 301 674 666 2,72 7323 2,69 1922 Bardu 196.AC6

196.z_278 28,05 1,54 1250 178 320 498 3294 13,47 19356 1,44 1922 Bardu 196.AC5Z

196.z_280 24,11 1,37 850 99 514 613 1623 6,64 12779 1,93 1922 Bardu 196.AC5Z

196.z_286 1,7 0,08 2000 446 318 764 454 1,86 5535 2,98 1922 Bardu 196.AC5Z

196.z_291 72,41 3,59 250 26 561 587 1129 4,62 11503 2,49 1922 Bardu 196.AC7B10

196.z_797 15,6 0,8 1600 379 78 457 3655 14,95 17874 1,2 1922 Bardu 196.AB21

196.z_719 85,68 3,32 350 29 230 258 1137 4,65 12336 2,65 1922 Bardu 196.AAZ

196.z_734 24,55 1,01 1450 199 101 300 2429 9,94 15030 1,51 1922 Bardu 196.AB2Z

196.z_738 1,26 0,07 3000 608 71 679 512 2,09 5528 2,64 1922 Bardu 196.AB10

196.z_741 7,74 0,43 2200 462 255 717 2367 9,68 14121 1,46 1922 Bardu 196.AC3

196.z_748 26,04 1,13 500 49 339 388 669 2,74 7713 2,82 1922 Bardu 196.AC2AZ

196.z_757 15,19 0,74 1300 252 82 334 2226 9,1 13200 1,45 1922 Bardu 196.AB62

196.z_775 1,07 0,07 2450 603 118 721 481 1,97 5539 2,82 1922 Bardu 196.AB6Z

196.z_806 9,3 0,41 1450 189 67 256 922 3,77 8445 2,24 1922 Bardu 196.AB21

196.z_755 32,95 1,77 800 116 381 497 2454 10,04 16921 1,69 1922 Bardu 196.AC2B

196.z_758 14,46 0,71 400 54 338 392 462 1,89 3364 1,78 1922 Bardu 196.AB62



1922 Bardu kommune

Side 33

Tabell 6-3 Potensiale for små kraftverk med 3-5 kr/kWh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR

196.z_177 43,72 1,73 200 15 123 138 317 1,3 5662 4,37 1922 Bardu 196.AB3Z

196.z_178 28,36 1,38 400 33 194 227 538 2,2 7295 3,31 1922 Bardu 196.AB3Z

196.z_276 6,11 0,25 950 108 540 648 326 1,34 6206 4,65 1922 Bardu 196.AD21

196.z_281 23,57 1,35 500 36 613 649 582 2,38 9506 3,99 1922 Bardu 196.AC5Z

196.z_282 4,06 0,26 3800 362 649 1011 1113 4,55 15058 3,31 1922 Bardu 196.AC5Z

196.z_285 3,21 0,22 1700 210 812 1022 545 2,23 10702 4,8 1922 Bardu 196.AC5Z

196.z_292 72,04 3,58 150 10 587 597 436 1,78 8747 4,9 1922 Bardu 196.AC7B2

196.z_297 19,98 1,11 500 47 757 804 626 2,56 12376 4,84 1922 Bardu 196.AC7B1Z

196.z_325 12,7 0,46 2350 278 497 775 1532 6,26 19260 3,07 1922 Bardu 196.AD4

196.z_363 32,38 1,34 450 56 634 690 905 3,7 18166 4,91 1922 Bardu 196.AD32Z

196.z_776 17,07 0,79 800 97 300 397 927 3,79 12016 3,17 1922 Bardu 196.AB6Z

196.z_779 15,6 0,68 350 25 338 363 205 0,84 4079 4,87 1922 Bardu 196.AB2Z

196.z_796 5,5 0,23 1050 133 311 444 375 1,53 4679 3,05 1922 Bardu 196.AB2Z

196.z_799 4,93 0,28 1150 123 520 643 413 1,69 7599 4,5 1922 Bardu 196.AB21

196.z_807 0,1 0,4 650 71 256 327 340 1,39 4953 3,56 1922 Bardu 196.AB21

196.z_715 102,04 3,73 150 14 100 114 628 2,57 10361 4,03 1922 Bardu 196.AAZ

196.z_716 92,76 3,49 200 17 119 136 720 2,95 11243 3,82 1922 Bardu 196.AAZ

196.z_718 89,01 3,41 150 20 179 199 802 3,28 11315 3,45 1922 Bardu 196.AAZ

196.z_729 4,74 0,16 1750 211 98 309 399 1,63 5141 3,15 1922 Bardu 196.AB5

196.z_730 70,18 2,3 100 12 81 93 318 1,3 6068 4,66 1922 Bardu 196.AB3Z

196.z_733 28,05 1,12 350 20 61 80 262 1,07 4868 4,54 1922 Bardu 196.AB2Z

196.z_740 1,71 0,08 2600 461 71 532 467 1,91 6195 3,25 1922 Bardu 196.AB10

196.z_751 55,59 2,76 200 15 319 334 491 2,01 8139 4,05 1922 Bardu 196.AC2A4

196.z_753 3,59 0,12 750 157 95 252 217 0,89 3022 3,41 1922 Bardu 196.AC20

196.z_761 1,81 0,11 2650 413 452 866 569 2,33 8409 3,62 1922 Bardu 196.AB62

196.z_762 68,06 3,28 100 13 107 119 500 2,04 7649 3,74 1922 Bardu 196.AB6Z

196.z_763 67,63 3,27 250 18 123 141 716 2,93 10880 3,71 1922 Bardu 196.AB6Z

196.z_764 67,17 3,26 200 20 141 161 794 3,25 11034 3,4 1922 Bardu 196.AB6Z

196.z_765 66,46 3,24 100 12 178 190 457 1,87 8399 4,49 1922 Bardu 196.AB6Z

196.z_767 65,48 3,2 250 19 204 223 730 2,99 11695 3,92 1922 Bardu 196.AB6Z

196.z_804 4,43 0,25 1750 220 520 740 657 2,69 9829 3,66 1922 Bardu 196.AB21

196.z_214 3,99 0,15 1950 238 252 490 435 1,78 8166 4,59 1922 Bardu 196.AB1C

196.z_717 92,27 3,48 200 11 148 158 439 1,8 8754 4,87 1922 Bardu 196.AAZ



1922 Bardu kommune

Side 34

Troms Kraft Nett har siden forrige oppdatering av dette dokumentet gjennomført en rekke

forstudier i fylket med tanke på å gå videre med utbygging av småkraft.

For Bardu kommune gjelder dette vassdrag nevnt i tabell 6.4

Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført. Navn: Status saksbeh.: Sted Kommune Alt. Ytelse Inst. Effekt: Nettnivå: Dato mottatt: Dato forstudie: Dato innmat.kap:

Dittielva kraftverk Forstudie gjennomført Dittielva Bardu 5,01 MW 5,01 MW 22 kV 04.11.2005

Lappskarelva kraftverk Forstudie gjennomført Lappskarelva Bardu 2,75 MW 2,75 MW 22 kV 04.11.2005

Krogstadelva kraftverk Forstudie gjennomført Krogstadelva Bardu 2,4 MW 2,4 MW 22 kV 04.11.2005

Vikbekken minikraftverk Forstudie gjennomført Vikbekken Bardu 0,2 MW 0,2 MW 0,23 kV 28.04.2006 16.06.2006

Skoelva Kraftverk Forstudie gjennomført Skoelva Bardu 5,0 MW 5,0 MW 22 kV 09.01.2012

Grenan kraftverk Forstudie gjennomført Bardu 1,4 MW 1,4 MW 22 kV 02.12.2010

Kobberryggelva kraftverk Forstudie gjennomført Kobberryggelva Bardu 5,1 MW 22 kV 11.01.2011

Liveltskardelva kraftverk Forstudie gjennomført Liveltselva Bardu 1,0 MW 22 kV 21.01.2011

6.3.4 Innlands bruk av gass

Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på

snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet

for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i 1981. Stortinget godkjente

utbyggingen i 2002. Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i

anlegget på Melkøya.

Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og

Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav

befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging

av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse

skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere

naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover.

Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos

sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger.

Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor.

Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler

nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her.

6.3.5 Biobrensel

Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Allskog, forfaller mye av lauvskogen som

kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at

innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke, ikke bare i denne kommunen, men i

andre kommuner. Det foreligger ideer/planer om bygging av en fabrikk for produksjon av

biodrivstoff i kommunen.

I Troms fylke fyrer vi med omentrent 160 000 m3 ved/biobrensel/flis per år.

http://www.gasnor.no/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stmeld/20022003/Stmeld-nr-9-2002-2003-.html?id=196515



1922 Bardu kommune

Side 35

6.4 Fremtidig energibehov i kommunen

Bardu kommune har hatt liten endring i befolkningsutviklingen, og heller ingen vesentlig

endring i den elektriske energibruken. Total energibruk øker markant mellom 2008 og 2009,

noe som kan spores til den økte bruken av biobrensel i kommunen. Av stor betydning for

fremtidig energibehov er tilstedeværelsen av forsvaret og industrien i kommunen.

De forskjellige områder er her nærmere kommentert.

Setermoen: Boligfeltene Fageråsen 2 og 3 har til sammen 2-3 ledige tomter for

utbygging av eneboliger.

Øverjordet boligfelt vil ved full bebyggelse ha inntill 50 boenheter. Per

i dag er det ferdigstilt 12 eneboliger, i tillegg til at ytterligere 3

prosjekter er under planlegging. Kommunen har i tillegg bygget 3

tomannsboliger på totalt 512m2, som nå er tatt i bruk.

Seterveien barnehage. Ny avdeling, i drift i 2010, på ca. 150 m2 med

lavenergigulv og luft/vann varmepumpe.

Ny barnehage (ca. 1000 m2 ) på setermoen er under planlegging. Denne

skal etter planen erstatte 4 mindre barnehager.

Det vurderes planlegging av nytt boligfelt, Kirkemo 3.

Forsvarsbygg Utvikling Nord bygger nye mannskapsforlegninger i

Setermoen Leir. Totalt effektbehov er meldt til 520 kW, og årlig

forbruk til 0,4 GWh. Ferdigstilles sommeren 2012.

Salangsdalen: Fredly skole er nå nedlagt, men tilhørende barnehage er fortsatt i drift.

Nedre Bardu: Det vil her være muligheter for 26 nye eneboliger.

Brandegga boligfelt har 7 tomter ledig for utbygging.

Boligfelt ved Elvemoen og Løvli har cirka 10 ledige tomter.

Det vurderes planlegging av nytt boligfelt, Kirkemo 3. Det utredes

muligheter for boliger innenfor reguleringsplan Artillerileiren.

Nedre Bardu oppvekstsenter, ny barneavdeling på ca. 230 m2. Senteret

har lavenergigulv med luft/vann varmepumpe. Renovering av

eksisterende barnehage planlegges med samme type oppvarming

(tappevann).



1922 Bardu kommune

Side 36

Øvre Bardu: Familieleiligheter ved Viken Senter, ellers litt spredt boligbygging.

Øvre Bardu Oppvekstsenter. Nytt bebygd areal ca 210 m2. Tilrettelagt

for vannbåren varme. Varmepumpe ikke installert.

Fremføring av strøm til hyttefelt 2 og hyttefelt 3 ved Altevannet.

Ferdigstilles 2012.

6.4.1 Boligutvikling i kommunen

I 2001 var det i folke- og boligtellingen registrert 1 637 boenheter.

KILDE: Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15. Boliger, bosatte og rom, etter bygningstype.

Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig

energibruk i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det

som historisk har vært bygget i kommunen. Dette, sammen med det faktum av ny bebyggelse

er mer energieffektiv en gammel, vil kunne medføre at energibruken per boenhet reduseres.

Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen ”Husholdning”.

Bardu kommune har hatt en svak økning i antall boenheter, og denne utviklingen ser ut til å

fortsette også i perioden frem mot 2022.

Det er videre grunn til å tro at mange av de boenhetene som eventuelt blir overflødige vil bli

søkt omgjort til fritidshus.

Historisk (1999 - 2010) ser vi en lineær endring i energibehovet per boenhet på -0,6 % per år.

Prognosen for perioden 2010 – 2022 viser en lineær endring på -1,2 % per år.

KILDE: Troms Kraft Nett AS og Statistisk sentralbyrå.

6.4.2 Nærings- og industriutvikling i kommunen

Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene.

Dette påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer og

etableringer av større aktører i kommunen.

Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Endringer i

Forsvarets aktivitet har også stor betydning for energibruken i kommunen.

Det vil derfor inntil videre bare tas utgangspunkt i den historiske utviklingen, og fremskrive

den. Tabell 6-6 viser total energibruk for industri og næring i kommunen.



1922 Bardu kommune

Side 37

Tabell 6-6 Historisk total energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden.

TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh)

Perioden 1999 - 2010 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

01 INDUSTRI 1,1 1,3 0,7 0,6 0,6 1,2 1,0 1,4 1,3 1,3 0,5 0,6


03 JORDBRUK 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 0,9 1,3 1,4

05 OFFENTLIG 34,1 37,5 38,7 41,5 36,7 29,9 28,4 21,8 22,6 22,5 30,7 35,4


SUM 53,4 57,0 56,1 59,6 58,5 62,3 56,4 56,1 54,5 66,4 91,2 92,1

Prosentvis endring pr år 6,8 % -1,6 % 6,2 % -1,9 % 6,6 % -9,6 % -0,5 % -2,8 % 21,8 % 37,3 % 1,0 %

Hvis man ser på tabellen for historisk energiutvikling i kommunen for gruppen ”01 Industri”,

har forbruket de siste 10 år vært noenlunde stabilt. For gruppen ”05 Offentlig” som inkluderer

Forsvaret, har det vært en nedgang fra 2002 frem mot år 2008, mens energibehovet mot

slutten av perioden har hatt en markant oppgang.

Tabell 6-7 Prognose for total energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden.

TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh)

Prognose 2011 - 2020 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

01 INDUSTRI 1,0 1,0 1,0 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,7


03 JORDBRUK 1,3 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 1,9

05 OFFENTLIG 27,4 28,5 29,5 32,1 34,2 35,6 36,5 37,4 38,1 38,2 39,4 41,8


SUM 87,0 93,2 97,7 104,2 109,0 115,0 119,8 125,7 130,9 134,2 137,1 144,0


Ut fra den historiske utviklingen forventes det en svak økning av energibruk til gruppen

industri og næring løpet av neste 10-års periode.



1922 Bardu kommune

Side 38

6.5 Fremtidig energiproduksjon

I følge NVEs kartlegging av småkraftverk er potensialet i kommunen på 18 småkraftverk

under 3 kr/kwh.

Inneværende utredningsperiode er det i Bardu kommune gitt signaler om utbygging av til

sammen 10 alternative prosjekter for småkraft. Av disse har 4 fått innvilget konsesjon, 4 er til

behandling, mens ytterligere ett prosjek har fått avslag. Sistnevnte gjelder Stallojåkka

kraftverk hvor NVE har sagt nei til bygging. Dette er begrunnet i at fordelene ved bygging,

ikke veier opp de skader og ulemper som vil påføres øvrige offentlige interesser.

Tabell 6-8 og Tabell 6-9 viser en oversikt over aktuelle prosjekter.

Tabell 6-8 Planlagte produksjonsanlegg som har fått konsesjon.

Tabell 6-9 Planlagte produksjonsanlegg som ligger til konsesjonsbehandling hos NVE.

Annen elektrisitetsproduksjon omtales i den regionale kraftsystemutredningen.



1922 Bardu kommune

Side 39

6.6 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak

På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder.

6.6.1 Kapasitet i overføring av effekt (kW)

Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid

ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet.

Tiltak:

Det er flaskehals på kapasitet per i dag, og med en unormal stigning i

energibehovet i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere

kapasitetsproblemer. Tiltak vil være fokus på alternativ energi eller

opprustning av eksisterende høgspentnett.

En renovering / forsterkning av 22 kV linjen fra Setermoen til Altevann er

besluttet på grunn av dagens kapasitetsbegrensning og tilstand. Dette arbeidet

igangsettes vår/sommer 2012.

6.6.2 Reduksjon av energibruk

Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at energibehovet ikke

skal øke over dagens nivå per energibruker.

Tiltak:

Bardu kommune har ingen kjente tiltak, men som en følge av deltakelse i

prosjektet "grønn energikommune" arbeides det blant annet med utvikling av

en klima- og energiplan. Kommunen vil satse på kartlegging- og

gjennomføring av enøk-tiltak.

6.6.3 Erstatting av elektrisitet med alternative energikilder

Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ

energi som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ.

Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i fylket, og danne grunnlag

for næringsvirksomhet, og ny kompetanse.

Tiltak:

Bardu kommune har ingen kjente tiltak ut over satsing på luft/vann

varmepumper i en del nybygg.



1922 Bardu kommune

Side 40

6.6.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører

Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved

etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner,

med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk.

En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill, både

med private lokale interesser, og med statlige og fylkeskommunale organer

under utarbeidingen av planene.

Tiltak:

Bardu kommune har ingen spesifiserte tiltak.



1922 Bardu kommune

Side 41

7 VEDLEGG

A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT

Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del

av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i

konsesjonsområdet, som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne

kommunene.

TABELLER

Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 4

Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent

1902 Tromsø 26 523 1 712 6.5 % 1920 Lavangen 433 24 5.5 %

1922 Bardu 1 637 126 7.7 %

1923 Salangen 985 23 2.3 % 1924 Målselv 2 961 338 11.4 %

1925 Sørreisa 1 391 166 11.9 %

1926 Dyrøy 602 37 6.1 % 1927 Tranøy 732 35 4.8 %

1928 Torsken 535 19 3.6 %

1929 Berg 438 11 2.5 % 1931 Lenvik 4 586 356 7.8 %

1933 Balsfjord 2 420 274 11.3 %

1936 Karlsøy 1 053 41 3.9 % 1938 Lyngen 1 289 61 4.7 %

1939 Storfjord 773 35 4.5 %

SNITT 46 358 3 258 7.0 %

Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende

industri, for hver kommune. Kommune Sum Energibruk

per innbygger

kWh/år

Sum Energibruk

per boenhet

kWh/år

Elektrisitet

kWh/år

Olje/parafin

kWh/år

Gass

kWh/år

Biobrensel

kWh/år

1902 TROMSØ 20 887 22 039 20 380 10 19 1 629

1920 LAVANGEN 16 822 24 899 20 644 0 196 4 059

1922 BARDU 35 662 28 088 23 817 13 128 4 130

1923 SALANGEN 19 994 28 127 23 505 0 97 4 526

1924 MÅLSELV 34 669 25 285 21 197 9 53 4 026

1925 SØRREISA 22 962 28 559 23 716 404 210 4 229

1926 DYRØY 23 873 27 923 22 414 17 182 5 309

1927 TRANØY 22 470 31 012 25 396 228 319 5 070

1928 TORSKEN 26 906 28 761 23 999 546 273 3 943

1929 BERG 60 242 28 714 23 764 221 244 4 485

1931 LENVIK 23 981 26 184 22 237 326 72 3 550

1933 BALSFJORD 26 434 26 663 22 077 39 120 4 427

1926 KARLSØY 24 211 30 452 25 659 0 117 4 677

1938 LYNGEN 18 306 27 646 23 597 198 73 3 779

1939 STORFJORD 19 914 26 694 21 598 72 119 4 905

Gjennomsnitt 26 488,9 27 403,1 22 933,3 138,9 148,1 4 183,0

Prosentvis 83,7 % 0,5 % 0,5 % 15,3 %

4 Referert år 2001



1922 Bardu kommune

Side 42

Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer, 2010 Kommune Jordbruk,

skogbruk

og fiske

Sekundær-

næringer

Tjeneste-

ytende

næringer

Offentlig

adminis-

trasjon

Under-

visning

Helse- og

sosial-

tjenester

Andre

sosiale og

personlige

tjenester

Uoppgitt

1 902 Tromsø 643 4 265 14 444 2 181 4 674 9 486 1 323 155

1 920 Lavangen 26 97 66 46 47 133 8 4

1 922 Bardu 78 164 505 676 161 451 47 6

1 923 Salangen 57 135 253 94 136 320 25 9

1 924 Målselv 125 516 913 926 310 600 71 12

1 925 Sørreisa 47 333 460 234 167 301 66 2

1 926 Dyrøy 53 122 113 44 43 134 13 3

1 927 Tranøy 61 113 185 42 55 201 13 5

1 928 Torsken 99 87 69 31 43 103 6 2

1 929 Berg 53 158 105 22 35 79 24 3

1 931 Lenvik 290 1 039 1 861 300 510 1 213 142 29

1 933 Balsfjord 272 660 657 141 196 607 50 18

1 936 Karlsøy 163 237 343 61 79 244 16 13

1 938 Lyngen 143 304 408 64 125 429 37 9

1 939 Storfjord 47 168 208 123 87 263 45 4

2 157 8 398 20 590 4 985 6 668 14 564 1 886 274

Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Kommune 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

1902 Tromsø 58 121 59 145 60 086 60 524 61 182 61 897 62 517 63 596 64 493 65 286 66 513 67 305 68 239 68 239 69 082 69 963 70 865 71 788 72 694 73 587 74 456 75 291 76 099 76 891

1920 Lavangen 1 070 1 052 1 031 1 050 1 069 1 063 1 019 1 035 1 011 1 010 1 023 1 012 1 003 1 003 1 003 994 985 986 984 981 973 962 961 965

1922 Bardu 3 794 3 889 3 845 3 799 3 841 3 855 3 858 3 799 3 920 3 994 3 981 3 949 3 942 3 942 3 964 3 989 4 022 4 059 4 095 4 140 4 178 4 217 4 254 4 293

1923 Salangen 2 384 2 346 2 358 2 303 2 260 2 265 2 220 2 263 2 232 2 169 2 203 2 211 2 179 2 179 2 178 2 174 2 172 2 166 2 166 2 169 2 173 2 179 2 182 2 186

1924 Målselv 7 037 7 054 7 011 6 856 6 845 6 739 6 661 6 578 6 590 6 603 6 490 6 510 6 563 6 563 6 549 6 571 6 618 6 651 6 697 6 731 6 792 6 835 6 881 6 925

1925 Sørreisa 3 301 3 294 3 277 3 298 3 312 3 326 3 324 3 322 3 315 3 312 3 360 3 366 3 371 3 371 3 385 3 413 3 433 3 471 3 495 3 520 3 553 3 577 3 609 3 643

1926 Dyrøy 1 365 1 337 1 318 1 309 1 317 1 303 1 287 1 295 1 265 1 232 1 216 1 233 1 205 1 205 1 195 1 179 1 166 1 155 1 139 1 117 1 104 1 094 1 071 1 069

1927 Tranøy 1 673 1 695 1 706 1 684 1 704 1 662 1 617 1 598 1 570 1 579 1 537 1 552 1 538 1 538 1 530 1 523 1 514 1 512 1 502 1 498 1 495 1 496 1 486 1 483

1928 Torsken 1 170 1 166 1 130 1 129 1 119 1 087 1 046 1 005 978 937 916 899 911 911 910 891 883 863 851 850 841 831 824 811

1929 Berg 1 120 1 111 1 094 1 061 1 042 1 043 1 007 996 962 937 942 926 907 907 907 897 890 875 867 851 843 836 829 817

1931 Lenvik 10 983 11 039 11 139 11 080 11 049 11 107 11 021 11 051 11 027 11 160 11 207 11 243 11 294 11 294 11 347 11 449 11 533 11 636 11 728 11 833 11 913 12 000 12 093 12 157

1933 Balsfjord 5 814 5 749 5 742 5 642 5 638 5 611 5 546 5 569 5 569 5 529 5 497 5 515 5 517 5 517 5 506 5 515 5 543 5 559 5 580 5 594 5 623 5 640 5 664 5 702

1936 Karlsøy 2 462 2 496 2 465 2 464 2 463 2 406 2 373 2 369 2 344 2 404 2 383 2 371 2 357 2 357 2 349 2 328 2 314 2 305 2 300 2 300 2 288 2 281 2 273 2 267

1938 Lyngen 3 245 3 225 3 193 3 183 3 176 3 167 3 152 3 161 3 199 3 208 3 166 3 152 3 086 3 086 3 067 3 059 3 051 3 059 3 061 3 062 3 063 3 063 3 065 3 070

1939 Storfjord 1 863 1 872 1 856 1 860 1 879 1 912 1 938 1 932 1 911 1 893 1 869 1 888 1 894 1 894 1 899 1 893 1 891 1 880 1 876 1 882 1 893 1 894 1 899 1 889

SUM Kons omr 105 402 106 470 107 251 107 242 107 896 108 443 108 586 109 569 110 385 111 253 112 303 113 132 114 006 114 006 114 871 115 838 116 880 117 965 119 035 120 115 121 188 122 196 123 190 124 168


Utredningsperiode 1999-2022 1922 Bardu kommune

Side 43

B. REFERANSER

PUBLIKASJONER / RAPPORTER

Mal for rapporten.

REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet

Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02

Vestforsk

Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms

Statistisk sentralbyrå

Energibruk etter kommune, vare og kilde


Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms

Det meteorologiske institutt, DNMI

Befolkningsendringene i kommunene for Troms


Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms


Elektrisitetsforbruket i kommunen

Troms Kraft Nett AS

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020

Olje og energidepartementet



Side 44

FIRMA / PERSONER

Bardu kommune

Per Åke Heimdal Leder tlf: 77 18 53 04 e-post: [email protected]

Troms Kraft Nett AS

Fredd Arnesen Avd.sjef nett tlf: 77 60 13 27 e-post: [email protected]

Svein Erik Thyrhaug Ingeniør tlf: 91 73 64 33 e-post: [email protected]

mailto:[email protected]



Side 45

C. ENERGIDATA / DEFINISJONER

Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar1



Side 46

Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde1,2

Energienheter1

Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk

http://www.ssb.no/emner/10/08/10/nos_energi/nos_c703.pdf

http://www.ssb.no/emner/10/08/10/nos_energi/nos_c703.pdf



Side 47

D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL

I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å

være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle

samfunnsområder bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av

energi.

Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold,

teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye

hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til

byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet.

FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN

Klima

Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en

effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som

en temperaturregulator i større grad enn i innlandet.

Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region

til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen

er plassert. Figur 1 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming

og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske

forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter 1980.

Figur 1) Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge. 1996.

Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk

Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et

maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innlandsbyene har et kontinentalt klima

som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto



Side 48

høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at

det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng

med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer.

For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen

for året var 1,4°C over normalen.

Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008

Figur 2) Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både

temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i

forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert). 2007.

Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007

Demografiske forhold

Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen.

I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over

17000 kWh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i

boligen forbrukte de 31.000 kWh/år noe som gir 7.750 kWh/år pr person.

Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på 23.700 kWh/år og i region Nord-

Norge, på hele 27.500 kWh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel).

De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt

større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing,

bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig

i 2006 var 21.600 kWh.



Side 49

Figur 3) Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge. 1993.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen 1993.

Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre

mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene

dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en

viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og

de bruker ofte el-spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og

stereoanlegg, og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre

råd enn eldre mennesker.

Teknologisk utvikling

De siste 20 – 30 årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i

hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet.

Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc.

Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin

bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden



Side 50

Figur 4)Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater

Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark

Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og

det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av

energi har blitt mer effektive

Figur 5) Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent

Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiintensiteten fra 1980 – 1996 i prosent

Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert

energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden 1980 – 1996 viser

figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr

at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden.



Side 51

Økonomisk vekst

Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i

energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker

energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer

i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot

mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk.

Figur 6)Utviklingen i BNP fastlands-Norge, privat konsum og stasjonært energibruk. 1976-1996.

Indekser, 1986=1.

Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk 1978-1996, tabell 8. Historisk statistikk 1994.

Av figur 6 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-Norge i

perioden 1976 til 1996. Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en

omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til

tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energiintensiv, og energieffektivisering

gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi

fram til 1986. Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av

energi.

Kilde: NOU 1998 :11

Nasjonalregnskapsstatistikk 1970-2008 finnes her .

Energipriser

Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst

kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i prisene,

sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på

elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer

energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme,

biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak.

http://www.ssb.no/emner/09/01/nos_nasjonal/nos_d425/nos_d425.pdf



Side 52

I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i 2002.

Land Elektrisitet,

Norske øre pr. kWh

Avgift,

Norske øre pr. kWh

Pris inklusiv avgift,

Norske øre pr. kWh

Danmark 113,42 76,39 189,81

Italia 107,41 34,37 141,78

Nederland 102,68 38,49 141,17

Sverige 64,04 18,62 82,66

Norge 60,29 9,30 69,59

Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa. 2002. Nasjonal valuta,

norske øre pr. kWh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar 2004.

Kilde: FIN – NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige

Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere el-

avgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere.

Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene

over åtte ganger så høy som i Norge.

Næringssammensetning

Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig

tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden 1976 – 1996 er på 1,9 % pr år, noe som

henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet.

Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden.

Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre

forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden

1976 til 1996. Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig.

Figur 7) Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer 1976 - 1996

Kilde: SSB, Energistatistikk 1976-1996. Bearbeidet for energiutredningen.



Side 53

Figur 8) Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer. 1976-1996

Kilde: SSB, Energistatistikk 1976-1996. Bearbeidet for energiutredningen.

Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig

Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr.

figur 8 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i

perioden 1976-1996.

Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske

bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde

boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent).

Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en

viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene.

Årstall mill.m2

m2/innbyger

1950

1970

1990

1997

67,2

111,6

190,9

203,3

21,1

28,8

45,1

46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge 1950-1997*

* Tallene for boligareal i perioden 1950-1997 er hentet fra ulike kilder, og

beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden 1950-1990 og i 1997 kan være forskjellig

Tabell 6 viser utviklingen i boligarealet i perioden 1950-1997. Boligarealet per innbygger er

mer enn doblet i perioden 1950 til 1997.

Kilde: 1973-1990: Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og

strategi», Dr. Gunnar Søgnen

Kilde: NOU 1998:11

Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående

eneboliger. Dette skyldes at en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være

felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap.

Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kWh per m²

årlig til romoppvarming, mot 95 kWh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74

kWh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter.



Side 54

Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i

1990.

Figur 9): Utviklingen i private boliger etter romslighet.1973-1995

Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995,

sammenlignet med situasjonen i 1973. Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75

m² til 110 m² i perioden 1950 til 1990. Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten,

fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra

1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er

omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m².

Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58

prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste

oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på

ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og

9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde.

I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt

av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden 1973-1995 vært en stor

substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som

viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som

varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt

marginalt i perioden 1973 til 1995.



Side 55

Figur 10) Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforholdsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og 1995.

Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en

oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over

halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I

boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av

elektrisitet og ved.

Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger,

rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming.

Kilde: NOU 1998: 11

De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt

større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing,

bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr.



Side 56

Figur 11) Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person.1973-2006.

Kilde: SSB

Framskrivning av energibruken

På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som

kan påvirke energibruken i kommunen.

Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og

boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart.

Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og

vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og

sysselsetning.

På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996

til 2020. Disse retningene er som følger. ”Stø kurs”, ”Den lange oppturen”, ”Klimaveien”,

”Grønn Hjernekraft”.

Under er det vist eksempler hentet fra scenarioet ”Stø kurs”.

Scenarioer er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et

komplekst felt. Scenarioer er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser.



Side 57

Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke

fastslå hva som kommer til å skje.

Figur 12)Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling

Figur 12 viser «Stø kurs» som er en fortellingen om en framtidig verden som i hovedsak viser

seg å bli en forlengelse av trendene fra de 20 foregående år. Det meste blir likt «slik det har

vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble

beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet 1998-2001. Dette er en utviklingsbane for

norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det

ikke oppnås internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette

betyr en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år 2010.

I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år,

Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger

har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall

elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er

vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge

økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av

perioden fram til 2020. Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende

næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i den stasjonære energibruken.

Med "stø kurs" fortsetter den kraftkrevende Industrien å bruke like mye elektrisitet som den

gjorde fra 1975 til 1997. Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men

har samme kraftforbruk som i 1998.



Side 58

Annen industri øker forbruket fra 17 til 20 TWh i perioden 1996 – 2020 (0,75 % pr år) mens

tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur 13.

Figur 13)Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs.

Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11.

Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen

nedenfor på hver sluttbrukergruppe.

Sluttbrukergrupper

Nasjonal fremskrivning av energibruk

Energibruk

(Endringer i prosent pr år)

2004 - 2014

01 INDUSTRI 0,75 %

02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 %

03 JORDBRUK 1,60 %

04 HUSHOLDNING 1,60 %

05 OFFENTLIG 2,08 %

06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 %

Gjennomsnitt 0,95 %

Tabell 7. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario ”1. Stø kurs”



Side 59

E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK

Dette vedlegget omtaler to deler. Første del om hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og

fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale

energiutredninger.

Andre del omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken i dagens

system.

Ulike energiløsninger i dag

Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange

tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres

gjennom en energiinfrastruktur.

Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell

å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved

videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet

ikke bygget ut et slikt nett.

Elektrisk energi

Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge

er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk.

Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til

omgivelsene.

Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til

belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc.

Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som

energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa.

Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelle de siste årene.



Side 60

Fordeler:

o Allerede etablert en infrastruktur.

o God erfaring.

o Kostnadseffektiv metode.

o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god

løsning.

o Fornybar energi

o Miljøvennlig transportsystem. (elektrisitetsnettet bedre enn biltransport av olje,

gass, ved og biobrensel.)

Ulemper:

o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. (Linjetraseer)

o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge.

Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes

mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i

dag for å bygge ut nye vannkraftverk.

Bioenergi

Energien produseres ved forbrenning av biomasse. Eksempler på slike vil være organisk

avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og

deponigass fra avfallsdeponier.

Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved.

Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra

produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet.

Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk:

o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen

distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett.

Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det.

o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig,

hvor varmedistribusjonen er luftbåren.

o En pellets fyrkjel (sentralanlegg) kan distribuere energien via et

vannbårent anlegg i et næringsbygg.



Side 61

I 2010 var forbruket av fjernvarme i Norge på 4,3TWh. I stortingsmelding nr. 37 var

målet 4 TWh innen 2010. Men selv om fjernvarmeforbruket er økende, utgjør det

bare 1,6 % av netto innenlands sluttforbruk av energi i 2010.

Avfallsforbrenningen i Norge har økt svært mye siden 2001, da det ble produsert ca 800

GWh. Mens det i 2010 ble på landsbasis produsert 1 564 GWh.

Bildet viser biobrensel anlegget på Moan, Dyrøy kommune.

Biobrensel-anlegget lager energi ved å brenne trevirke. I oppstarten ble det forsøkt å bruke

brennbart avfallvirke, men den store mengden av urene fraksjoner (restavfall som ikke er

brennbart; slik som metall, plast og betong) gjorde denne formen for trevirke uegnet.

I dag brukes heller rent trevirke av skogvirke. Undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå og

Norsk Institutt for jord -og skogkartlegging har vist at avvirkning av skog i Norge har minket

de siste årene samtidig som tilveksten av skog har økt kraftig, så det er nok av brensel å ta av.

I NVE´s oppdragrapport A nr.7/2003 slås det fast at vi kan tredoble bruk av bioenergi i Norge

gjennom å øke uttak av skog uten at artsmangfoldet trues.

KILDE: www.energilaben-dyroy.no

Fordeler:

o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket.

o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et

alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye.

o Forholdsvis rimelig.

Ulemper:

o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart.

http://www.energilaben-dyroy.no/



Side 62

Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet.

o Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i

dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert

boliger).

o Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en

liten forurensning).

o Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som

sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens

inntektsgrunnlag.

o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til

anleggets varmekunder.

o Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for

toppfinansiering.

Varmepumpe

En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,

jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er

optimal).

Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi.

Figur viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og

relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og

berggrunn.

Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til

vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller

små mindre lokale anlegg.



Side 63

Fordeler:

o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket, som har blitt

et populært alternativ de siste 10 årene.

o Lave driftskostnader.

o Miljømessig et godt alternativ.

Ulemper:

o Høye investeringskostnader.

o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader.

Petroleumsprodukter

Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung) og parafin.

Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller

lokalt distribusjonsanlegg.

Fordeler:

o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket.

o Lave driftskostnader.

Ulemper:

o Gamle anlegg representerer en forurensning.

Spillvarme

Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller

vann uten at det utnyttes til andre formål.

Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av

industriprosessen.

Fordeler:

o Utnytter allerede produsert energi.

o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på

spillvarmen.

Ulemper:

o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke

det ikke er bygget alternativ energiforsyning.

o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt.

o Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere

enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh

kunne realiseres.



Side 64

Solenergi

Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve

på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt

elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med.

Energiløsningen som typisk anvendes i dag:

o Elektrisitetsproduksjon.

o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning.

o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem.

Fordeler:

o Utnytter en evigvarende energikilde.

o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig,

for eksempel på hytter og fritidshus.

Ulemper:

o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.



Side 65

Naturgass

Bilde av Melkøya august 2004 Kilde: Statoil - Fakta om Snøhvit finnes her

Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og

overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til

forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og

produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem.

Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner

av varme og elektrisitet.

Gasskraftproduksjon på fastlandet i Norge har i dag svært liten utbredelse. Det eneste

gasskraftverket utenom rene nødstrømsaggregater, er et 35 MW gassturbinanlegg på

Statoils anlegg på Kårstø.

Fordeler:

o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å

distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet.

o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i

stor skala til utlandet i dag.

Ulemper:

o Ikke fornybar energikilde.

o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon.

o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2)

http://www.statoil.com/no/OurOperations/ExplorationProd/ncs/snoehvit/Pages/default.aspx



Side 66

Vindkraft

Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet.

Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å

koble seg til annen elektrisitetsoverføring.

Fordeler:

o Fornybar energikilde.

o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge.

Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 var 3 TWh,

Per 2011 produseres det 1,3 TWh.

o Utnytter allerede eksisterende infrastruktur, elektrisitetsnettet

Ulemper:

o Gir et inngrep i landskapet – estetisk innvirkning.

o Høyere produksjonskostnad enn dagens kraftpris, men økning i prisene i et

knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne

sertifikater vil fremover gjøre vindkraft mer lønnsomt.

o Plassering som oftest der det er mest vind, og lite infrastruktur, herunder

muligheter for anleggstransport og elektrisitetstransport.

Bildet viser et illustrasjonsfoto over Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune.



Side 67

Tidevannskraft

Energien i tidevannet kan utnyttes ved å bruke nivåforskjellen mellom høyvann og

lavvann, der vann fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner. Energien kan

også brukes ved å utnytte vannstrømmer som oppstår på grunn av

tidevannsforskjellene gjennom bruk av propeller (vanndrevne vindmøller) plassert i et

sund.

Fordeler:


Ulemper:

o Gir et inngrep i landskapet hvis overflatemontert– estetisk innvirkning.

o Redusert vanngjennomstrømning i trange sundt kan ha betydning for miljøet

o Kostbart å bygge ut

Atomkraft

Det er ikke aktuelt å benytte kjernekraft i Norge, men importeres i dag delvis/tidvis fra

Sverige og Finland. I Sverige foreligger det planer om å avvikle kjernekraften. Denne

utgjør i dag omlag 10 000 MW installert kapasitet, eller 70 TWh/år. Dette er per i dag

omlag 19 prosent av kraftproduksjonen i Norden. Dersom planene for avvikling av

kjernekraften i Sverige blir realisert, har det stor betydning for energi- og

kraftbalansen også i Norge. KILDE: OED – NOU1998:11

Fordeler:

o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme.

o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi.

Ulemper:

o Miljøskadelig avfall etter produksjon.

o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger.

Kullkraft

Kullkraft har hittil vært den dominerende kraftproduksjonsform i verden. I flere

europeiske land satses det nå på gasskraftverk framfor kullkraftverk ved investeringer

i ny produksjonskapasitet. KILDE: OED – NOU1998:11

Fordeler:

o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme.

o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. (13-17 øre/kWh)

Ulemper:

o Miljøskadelig avfall etter produksjon.

o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger.



Side 68

Saltvannskraft

Saltvannskraftverk utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann. Løsningen baserer seg

på at ferskvann fra en elv og saltvann fra havet føres inn i et rør der ferskvannet skilles fra

saltvannet med en tynn membran. Membranen er gjennomtrengelig for vann, men ikke for

salt. På saltvannsiden vil det bygge seg opp et trykk som kan brukes til energiproduksjon.

Fordeler:


Ulemper:

o Liten effekt

o Kostbart og bygge ut

Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk

Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv

måte, samtidig som den skåner miljøet.

Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot bruker for å:

Redusere energibruket.

Benytte alternativ energi til oppvarming.

Ta vare på miljøet.

Endring av holdninger

Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre

land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en

knapphetsfaktor.

Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid

reduksjon av energibruken, også ved oppføring av nye bygninger

Tiltak som for eksempel påvirkes av holdninger:

Reduksjon av innetemperatur i bygninger.

Bygge nye bygninger med energieffektive løsninger.

Bygge om bygninger med energieffektive løsninger.

Reduksjon av temperatur på varmtvann.

Bruk av lavenergipærer.

Slå av belysning i rom som ikke er i bruk.

Etc.

Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten

suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre

energieffektive løsninger.



Side 69

Bruk av tekniske styringer/løsninger.

Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad.

De mest avanserte består av ”intelligente” styringer som regulerer energibruken og

andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer.

Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av

strøm.

Fordeler:

Reduserer elektrisitetsforbruket.

Ulemper:

Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning

med allerede etablerte løsninger.

Bruk av alternativ energi

Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en

redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til

oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en

etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa.

Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og

det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare

kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk.

Tilskuddordninger / økonomiske virkemidler

Troms Kraft Nett AS har ingen midler satt av til prosjekter innenfor alternative

energiløsninger.

Enova5 har mange støtteordninger, hvor det kan søkes om prosjektmidler.

Enovas programområder:

Program for biogassproduksjon

Enova vil være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger. Enova har flere

programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsning

for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Den tematiske satsningen vil være

tidsbegrenset og er i utgangspunktet planlagt for tre år(2009 - 2011).

Program for fjernvarme infrastruktur

For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig

oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til

aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i

tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet

gir ikke støtte til energiproduksjon.

Program for fjernvarme nyetablering

5 www.enova.no/

http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=2530



http://www.enova.no/



Side 70

Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å

etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon.

Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både

aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere.

Program for lokale energisentraler

Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker

konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder.

Aktører fra energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkere.

Nedenfor er en link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad.

http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1265

Link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad kan finnes her.






Side 71

F. 1922 Bardu kommune

Figur. 1 Kart over Bardu kommune

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) 1922 Bard… · Forskrift om energiutredninger er...

Documents

Transcript of Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) 1922 Bard… · Forskrift om energiutredninger er...