Nasjonale prøver

Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 2

Bokmål

�

Dette kåseriet ble skrevet til et radioprogram. Bruk det når du svarerpå spørsmålene som kommer etterpå.

Tungvinte glederAv Lene Kongsvik Johansen

I helgen oppdaget jeg et litt overraskende trekk ved min person. Jeg var nemlig på besøk hos min onkel og tante på hytta deres. Det er en liten hytte på en furukolle, som min nokså handlekraftige onkel Arne har forvandlet fra en falleferdig rønne til et hyggelig feriested. Han har revet vegger og montert inn vinduer, han har satt opp furupanel og anskaffet hyttekoselige lampetter i smijernsdesign. Han har utstyrt stua med kabel-TV og DVD og kledd fasaden, bare halve riktignok, men likevel, med kledelig villmarkspanel. Hytta har rett og slett gjennomgått en ekstrem forvandling siden min onkel la sin elsk på den, men trass i voldsomme, ytre forbedringer, er det stadig én grunnleggende egenskap ved hytta som minner oss om dens gamle og gammeldagse jeg: Den har ikke innlagt vann. Eiere og gjester med middagsgrisete tallerkener og klissete gafler er derfor nødt til å vaske opp i hyttas kornblå oppvaskbalje, i vann fra regnvannstanken, som man koker opp i en diger kanne på komfyren. Og det var ved denne balja, mens jeg tok oppvasken etter kveldsmaten på lørdag, at det plutselig gikk opp for meg: Jeg liker å vaske opp. For hånd. Jeg liker til og med å vaske opp i vann som er kokt opp på en komfyr. Og enda mer sjokkerende: Jeg liker selve det å koke opp vannet. Jeg liker å koke det opp, for så å helle det i balja, med en lang, blank, rykende stråle. Og å kyle det ut på epletrærne utenfor når jeg er ferdig, med et feiende flott splæsj. Hele oppvasken på hytta til min onkel og tante fyller meg rett og slett med dyp tilfredshet. Oppvaskmaskiner, derimot, stresser meg. De blir fulle med en gang, asjetter og glass velter når man skal sette dem inn, for ikke å snakke om den triste følelsen man får når det viser seg at teskjeene med bløtkokt egg ikke ble helt rene likevel. Eller den møkkajobben det er å skulle tømme en oppvaskmaskin. Jeg føler meg alltid snytt når jeg gjør det, for skulle ikke oppvaskmaskinen sørge for at jeg bare kunne slappe av og gjøre ingenting? Når man bestemmer seg for å bruke maskiner eller andre hjelpemidler for å spare tid og arbeid, blir det lille arbeidet som maskinen ikke gjør, dobbelt irriterende. Har du noen gang prøvd å bruke en kjøkkenmaskin til å raspe gul-røtter? Nemlig. Gulrøttene blir raspet de, det tar ett sekund, men du sitter igjen med �4 grisete deler, og SÅ gøy er det tross alt ikke å vaske opp. For all del – jeg er ikke en sånn person som gråter over hvordan moderne teknologi har ødelagt menneskene og fjernet oss fra naturen. Jeg er nemlig oppvokst med en motorvei ti meter unna soveromsvinduet og lærte tidlig å forbinde suset fra tusen biler med trygghet og harmoni. Jeg er faktisk hoppende glad for at jeg slapp å oppleve den tiden da maten hadde fire bein og løp rundt i skogen og gjemte seg. Jeg liker at biffen ligger i kjøledisken, jeg. Biff i kjøledisken er fryktelig bra og tidsbesparende. Samtidig

2

finnes det andre, skikkelig tidssløsende ting, som også kan være OK av og til. Oppvask, for eksempel. For hva skal du og jeg egentlig med all denne oppsparte tiden? Se på TV? Etter oppvasken på lørdag satte jeg meg ned i sofaen og gjorde nettopp det. Det var et program der noen intervjuet en kjendis, som fortalte at huden hennes har fått en helt ny glød etter at hun begynte med yoga. Og jeg grep meg i å tenke på hva jeg kunne spart; ikke av tid, men av kjedsomhet, hvis oppvasken bare hadde vært litt større.

1 I de første linjene i kåseriet skriver forfatteren: «I helgen oppdaget jeg et over-raskende trekk ved min person.» Hva var dette overraskende trekket, etter det som står i teksten?

A Hun syntes det var fint med TV og DVD på hytta.B Hun likte bedre å vaske opp for hånd enn å bruke oppvaskmaskin.C Hun syntes det var flott at hytta hadde fått ekstrem forvandling. D Hun likte bedre å være på hytta enn hjemme i byen.

2 I det nest siste avsnittet står det «… da maten hadde fire bein og løp rundt i skogen og gjemte seg.» Hva mener forfatteren med det?

A at folk måtte jakte på ville dyr for å skaffe seg kjøttB at folk bare spiste kjøtt fra firbeinte dyrC at det var vanskelig å fange ville firbeinte dyr D at folk måtte løpe rundt på alle fire for å finne mat

3 Nevn tre ting som forfatteren mener er ulemper med oppvaskmaskiner:

�. ..................................................................................................................

2. ..................................................................................................................

3. ..................................................................................................................

3

4 Hva mener forfatteren om moderne teknologi?

A Moderne teknologi har ødelagt menneskene og fjernet dem fra naturen.B Moderne teknologi har gjort det mindre koselig å være på hytta. C Moderne teknologi kan noen ganger være til hjelp, andre ganger til irritasjon. D Moderne teknologi er positivt, for det fører til at folk får mer fritid.

5 Til slutt forteller forfatteren om et TV-program hun så på. Hva syntes hun om dette programmet?

A Det var morsomt.B Det var forvirrende.C Det var lærerikt. D Det var kjedelig.

4

Nedenfor finner du en kort tekst og fire klimadiagram fra fire byer. Bruk teksten og diagrammene når du svarer på spørsmålene som kommer etterpå.

Temperatur og nedbørKlimaet i verden varierer fra årstid til årstid og fra sted til sted. Noen steder regner det mye om sommeren, andre steder regner det nesten ikke. Noen steder er det nesten samme temperatur hele året. Andre steder er det store forskjeller på sommer og vinter, slik som i Norge, for eksempel. De fire byene som er vist i diagrammene, ligger forskjellige steder i verden og har forskjellig klima. Hongkong ligger i Asia, på den kinesiske sørkysten, Tripoli er hovedstaden i Libya, som ligger ved Middelhavet, Edinburgh ligger i Skottland, og Tomsk ligger i Russland.

Klimadiagrammene er sammensatt av et nedbørsdiagram og en temperaturkurve. Nedbøren leses av til venstre

og temperaturen leses av til høyre på diagrammet. Figurene viser nedbør og temperatur gjennom året i byene

Hongkong, Tripoli, Edinburgh og Tomsk.

5

6 I utsagnene nedenfor blir hver by sammenliknet med de andre tre. Kryss av for den byen som passer til hver av beskrivelsene.

Hongkong Tripoli Edinburgh Tomsk

� Gjennom året varierer gjen-nomsnittstemperaturen mellom 5 og �5 varme-grader.

2 Byen har minst nedbør om sommeren og 20 varme-grader eller mer fra mai og ut oktober.

3 Nedbøren kan falle som snø fra oktober til april.

4 Byen har mest nedbør i løpet av et helt år.

7 Hvis du bare tar hensyn til klimaet, hvilken av de fire byene ville du helst vært i om sommeren? Begrunn svaret ditt ved å vise til nedbør og temperatur i juli.

.....................................................................................................................

.....................................................................................................................

8 Se på klimadiagrammet for Tomsk. Hva kan du forvente av nedbør og temperatur i den byen i november?

A ca. –�0 °C og nesten 50 mm nedbørB ca. 0 °C og ca. 20 mm nedbørC litt under �0 °C og ca. 60 mm nedbørD ca. –30 °C og nesten �0 mm nedbør

6

9 I hvilken by varierer nedbørsmengden mest gjennom året?

A HongkongB TripoliC EdinburghD Tomsk

10 I hvilken by varierer temperaturen mest gjennom året?

A HongkongB TripoliC EdinburghD Tomsk

�

Bruk eventyret «Slangen, hesten og frosken» når du svarer på spørsmålene som kommer etterpå.

Slangen, hesten og froskenEventyr frå Vest-Afrika

Det var ein gong ein slange som eigde ein flott hest. Slangen var veldig stolt av hesten sin. Han likte å ta rideturar og vise seg for dei andre dyra. Ein dag han var ute og reid, sat han som vanleg kveila opp i salen og kjende seg både stolt og flott. Etter ei stund møtte han ein frosk. «Hei!» ropte frosken. «Veit du ikkje korleis ein skal ri eingong, eller? Kom deg ned frå hesten, så skal eg vise deg!» Slangen blei bekymra. Såg han kanskje ikkje så flott ut som han hadde trudd? Han skleid ned frå hesten, og frosken hoppa opp. «Sjå på dette,» sa frosken. «Sjå korleis eg ser rett framover – ryggen min er heilt rett, og knea er bøygde. Legg merke til kor-leis eg held taumane når eg fører hesten på ulike måtar. Snu mot høgre, snu mot venstre, gå, trav, galopp, snu og stopp.» Det var ei fantastisk framsyning. Frosken verken snubla eller sjangla ein einaste gong. «Greitt, slange? Dette er riding. Eg veit ikkje kva du kallar det som du har drive med.» Frosken hoppa ned, og slangen kom seg opp på hesten att. Men igjen kveila han seg opp i salen, og hesten humpa av garde på den same slappe, vinglete måten som før. Frosken var rasande. «Dette er ikkje slik som eg viste deg, di kløne!» skreik han. «Sjå på deg sjølv, du har dårleg haldning og sjanglar rundt, og hesten veit ikkje om han skal kome eller gå. Anten rir du slik som eg gjorde, eller så kan du like gjerne la vere å ri!» Men slangen snudde seg ikkje eingong. Han viste ikkje det minste vesle teikn til at han hadde høyrt kva frosken sa. Han mumla faktisk berre heilt roleg: «Det du seier, er sikkert rett, bortsett frå at eg eig ein hest, og det gjer ikkje du.» Og så reid han nedover vegen og var til slutt ute av syne, medan frosken framleis sat der og freste av sinne.

8

11 Hvorfor skrek frosken til slangen?

A Han syntes synd på slangen.B Han var imponert over slangen.C Han var redd for at slangen skulle skade seg.D Han syntes slangen var dårlig til å ri.

12 Hva er den mest sannsynlige grunnen til at slangen ikke red sånn som frosken gjorde?

A Han forsto ikke hva frosken sa.B Han gadd ikke forsøke.C Han var ikke skapt sånn som frosken.D Han hadde ikke trent lenge nok.

13 Hvilket ord beskriver best hvordan slangen følte seg til slutt?

A deprimertB overlegenC sintD glad

9

Nedenfor finner du oppskrift på en kake. Bruk denne oppskriften når du svarer på spørsmålene som kommer etterpå.

RegnbuekakeFremgangsmåte Pisk egg og sukker til stiv eggedosis. Sikt sammen mel og bakepulver og rør det forsiktig inn i eggedosisen. Stek i smurt form, 24 cm i diameter, ved �60 °C i 45 minutter. Avkjøl kaken på rist.

Del sukkerbrødet i tre lag og dynk dem godt. Legg et lag sukkerbrød på fatet og bre syltetøy over. Pisk først 6 dl av fløten. Ha på et lag av kremen og fordel delte jordbær og bananskiver over kremen. Sprøyt sjokolade-saus på kryss og tvers. Legg på det neste laget med sukkerbrød og gjenta det hele. Legg det siste laget med sukkerbrød over og dekk kaken med krem.

Kjevle ut en leiv med marsipan. Legg den på bunnen av kakeformen og skjær ut en sirkel, stor nok til å dekke toppen av kaken. Legg marsipanen på kaken. Pensle den ene halvparten av marsipanen med grønn konditorfarge. Den andre halvparten males i regnbuens farger. Husk at rødt og gult blir oransje, grønt og blått blir turkis, og rødt og blått blir fiolett. Begynn med rødt innerst og avslutt med fiolett ytterst. Legg på seigmenn som «barn av regnbuen» og pynt med marsipanblomster i «gresset».

Pisk resten av kremfløten og fyll den i en sprøytepose. Sprøyt krembomber rundt kanten på kaken til slutt.

Ingredienser

Sukkerbrød: 5 egg �50 g sukker �50 g hvetemel � ts bakepulver

Fyll og pynt: �–� �/2 dl eplejus til dynking 9 dl kremfløte ca. 2 dl rødt syltetøy � kurv jordbær 3 bananer sjokoladesaus på flaske ca. 300 g marsipan gul, grønn, rød og blå konditor- fargenoen seigmenn

�0

14 I oppskriften står det at man skal pynte med marsipanblomster i «gresset». Hva menes med «gresset» her?

A den grønne delen av regnbuen på kakenB det nederste laget med sukkerbrød i kakenC krembombene rundt kanten av kakenD den grønnfargede delen nedenfor regnbuen

15 I oppskriften står det at sukkerbrødet skal deles i tre og dynkes godt. Hva skal det dynkes med, etter det som står i oppskriften?

A kremfløteB eplejusC rødt syltetøyD sjokoladesaus

16 Står ingrediensene i oppskriften i en bestemt rekkefølge?

A ja, først de tørre ingrediensene og så de våte B ja, først de sunne ingrediensene og så de usunneC ja, de er sortert i den rekkefølgen de skal brukesD nei, ingrediensene står i tilfeldig rekkefølge

17 Hvor skal marsipanen være når kaken er ferdig?

A på bunnen av kakenB på toppen av kakenC midt i kakenD rundt kaken

��

18 Hvor mange forskjellige farger kan marsipanen males i, hvis man bruker det forslaget som står i oppskriften?

A fire B seksC sjuD ni

Kolstadgata 1 Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Telefon 23 30 12 00 Telefaks 23 30 12 99 www.utdanningsdirektoratet.no