Landsmøte Seniornett 2012

20
Teknologi for et bedre samfunn Landsmøte Seniornett 2012 1 Hotel Opera, Oslo, 11. mai 2012 Dag Ausen, SINTEF IKT Ingrid Svagård, SINTEF IKT Lisbet Grut, SINTEF Teknologi og samfunn Kan teknologi erstatte hender? Velferdsteknologi i omsorg – kan det gi økt trygghet og sikkerhet?

description

Landsmøte Seniornett 2012. Velferdsteknologi i omsorg – kan det gi økt trygghet og sikkerhet?. Hotel Opera, Oslo, 11. mai 2012 Dag Ausen, SINTEF IKT Ingrid Svagård, SINTEF IKT Lisbet Grut, SINTEF Teknologi og samfunn. Kan teknologi erstatte hender?. Fremtidens alderdom og ny teknologi. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of Landsmøte Seniornett 2012

PowerPoint Presentation

Landsmte Seniornett 20121Hotel Opera, Oslo, 11. mai 2012

Dag Ausen, SINTEF IKTIngrid Svagrd, SINTEF IKTLisbet Grut, SINTEF Teknologi og samfunn

Kan teknologi erstatte hender?

Velferdsteknologi i omsorg kan det gi kt trygghet og sikkerhet?Teknologi for et bedre samfunn

Teknologi for et bedre samfunn3Fremtidens alderdom og ny teknologi

Teknologirdet: Fremtidens alderdom og ny teknologi (2009)Befolkningen eldesMangel p tilgjengelig arbeidskraftTeknologi gir muligheter

AnbefalingVelferdsteknologi br tilbys alle brukere av omsorgstjenester

"Alle hjemmeboende omsorgsmottakere br f tilbud om smarthuslsninger som en del av omsorgstilbudet. I tillegg m det pnes opp for kt bruk av sporingslsninger for demente. Behandling og omsorg for kronisk syke br i strre grad tilrettelegges hjemmefra med teknologisk overvkning av sykdomsutvikling."

Tilbud om Trygghetspakke til alle hjem Teknologi for et bedre samfunnFlgende lsninger 34Innovasjon i omsorg

NOU 2011-11: Innovasjon i omsorg (juni 2011)

Teknologi for et bedre samfunn5Innovasjon i omsorg

NOU 2011-11: Innovasjon i omsorg (juni 2011)

Teknoplan 2015: Implementer trygghetspakker i stor skalaTeknologi for et bedre samfunnVelferdsteknologi:alle typer teknologier som vil bedre kvaliteten av velferdstjenester gjennom kt selvhjulpenhet, selvbestemmelse og verdighet for mottakere av helse- og omsorgstjenester.spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer og personer med funksjonsnedsettelse.

Ulike typer teknologi kan understtte og forsterke trygghet, daglige gjreml, sosial kontakt, fysisk aktivitet og mobilitet.6Hva er velferdsteknologi?

Teknologi for et bedre samfunnTrygghet i hjemmetTeknologi kan hjelpe en hjemmeboende til kt mestring, selvstendighet og livskvalitetTeknologi kan styrke hjelp til selvhjelpTeknologi kan bidra til skape trygghet i hjemmet

Stikkord: Smarte kalendre som hjelper til huske, styrer lys og varme, smarte roboter som assisterer i hverdagssituasjonen, sosiale medier for kommunikasjon og underholdning.

Teknologi for et bedre samfunn7S 12 AAL roadmap Scenarie hvorfor ikke virkelighet? Mye her er allerede teknisk mulig, det finnes enkle sett med sensorer for mling av fysiologiske helseparameter, elektronisk lesbare data p eHelsekort eller minnepinner(USB stick) og dedicated beslutningsstttesystemer. Men mye gjenstr fr et slikt system kan brukes i praksis og de enkelte elementene er integrert. Det er ogs mange ikke-teknologiske barrierer som m overkommes. Disse handler om mter ting blir gjort p i helsevesenet, refusjonssystemer og regelver. Det handler ogs om kulturelle endringer som m til i medisinske helsetjenester med nye roller og ny fordeling av ansvar og oppgaver mellom spesialist- og allmentjenesten.

Helhetlige lsninger som styrker egen mestring, og som samtidig har etablert et sikkerhetsnett rundt individet.

Tilrettelegge for kt sosial kontakt og nettverk.

Teknologi som "vker over" personen og kan fange opp farlige situasjoner tidlig og varsle personen, prrende, naboer, venner, hjemmetjenesten, vaktsentralen, brannvesenet

8Innovasjon i omsorgTeknologi for et bedre samfunnAnbefaler bl.a.:Teknologipakke knyttet til ordinre boliger (Universell+)Tiltakspakke knyttet til bofellesskap (Senior+)Tiltakspakke knyttet til tilrettelagte boliger (Omsorg+)Peker ogs p nye, innovative lsninger:"Intelligent" brannvarslingTilrettelegging av varslingssystemer i boligenVanntkeanlegg"Hjelp-til-selvhjelp" lsninger9

SINTEF rapport til Husbanken: Velferdsteknologi i boliger (jan 2012)Teknologi for et bedre samfunn10Men uvren bruk av teknologi er ogs en risikofaktorTeknologi for et bedre samfunn11Trygghetspakke i hjemmet

Ulike brukere - ulikt behov for teknologisttte!

Teknologi for et bedre samfunn

12Hvordan lykkes med ta i bruk "Trygghetspakken"?

Teknologi for et bedre samfunn

Hva br en trygghetspakke inneholde for hjelpe den enkelte til bo trygt i egen bolig?Hvordan skal trygghetspakken inng som en del av de kommunale helsetjenestene?13Trygghetspakken behovskartlegging og erfaringer

1. Teknoplan 2015: Implementere trygghetspakker i stor skala

Teknologi for et bedre samfunnMemo-planner / kalenderfunksjon; dr-varsel om natten; fallsensor; nattlys; vannkokevarsler (koplet til memo-planner); medisindispenser; Salveo tygghetssystem (passiv "vke over" samt "fall"-deteksjon)1314Et prosjekt finansiert av Regionalt forskningsfond

"Trygge spor" et prosjekt om utvikling av GPS-lsning for sporing av personer med demens/ kognitiv svikt

Et samarbeid mellom kommunene Drammen, Brum, Trondheim kommune, Bjugn og fjord og SINTEF med Kompetansesenter for aldring og helse og Universitetet i Agder som stttespillere.

Teknologi for et bedre samfunnHva er problemet?

Teknologi for et bedre samfunnBjrg: Jeg er primrt opptatt av brukers sikkerhet nr det er sagt blir jeg opptatt av hva ville jeg ha nsket om jeg ble bruker og hadde behov for tjenester fra kommunen. Hvis jeg var i den situasjonen at jeg hadde kognitiv svik/demenssykdom og ikke kunne gi uttrykk for mine behov ville jeg nsket at noen som kjente meg og hadde kunnskap/kjennskap til hva jeg hadde verdsatt nr jeg var frisk, kunne ivaretatt mine nsker/behovJeg ville nsket bli behandlet som en autonom person selvstendig/medvirke i det jeg kunne Jeg ville nsket at jeg ble respekter for den jeg var og ikke ut fra det jeg ikke mestretJeg ville nsket vre i fysisk aktivitet benytte meg av naturen og de muligheter den gir for oppleve kvalitet p livet forebygge passivitet og initiativlshetJeg ville nsket kunne vre i kontakt med andre mennesker opprettholde sosial kontaktJeg ville nsket ha noen spise mine mltider sammen med i all fall av og tilJeg ville nsket se mine barnebarn og ikke vre en byrde for min familieJeg ville hpe at noen kom for hjelpe meg hvis jeg var usikker og utryggJeg nsker gi et lite bilde av hvem er det som er bruker av kommunens tjenester:Mann 55 r, bor i eget hjem. Han lider av en ervervet hjerneskade og mangler bl. annet sprk. Hans fysiske funksjon er svrt redusert, men han kan benytte rullestol. Personalet undres over om han har en kognitiv svikt, men p grunn av bl. annet manglende sprk er det vanskelig f objetive svar p det. Han har alltid vrt glad i naturen og brukt mye tid p hytta. Han har prrende som er bekymret for at han isolerer seg i egen leilighetHensikt med utprving: Kan GPS medfre strre trygghet for bruker slik at han tr ferdes ute alene? Den andre situasjonen er en dame p 84 r i en moderat fase av en sykdomsutvikling. Husker ikke barndom til datteren som er i femtirene, men kun ting fra fr 2.verdenskrig. Hun gr per i dag kun en fast rute men har tidligere gtt mye skogsturer. Datteren tror det kun er et tidssprsml fr hun glemmer at hun ikke lenger vil finne frem og begir seg ut p skogstur. Hjemmesykepleien har ogs behov for vite om hun er ute for slippe bomturer.Datteren nsker at moren skal f fortsette ferdes ute p sine daglige turer da dette er en stor del av hennes livskvalitet. Datteren sier at faren ogs utviklet demens og at det var gjentatt leteaksjoner etter han fordi han gikk seg bort og hun nsker slippe denne belastningen med moren.

15Det eneste som ersikkert med personermed demens, er atde er uforutsigbare

- frivillig i Norske RedningshunderEr det mulig lage en GPS-enhet med tilhrende stttesystem som kan tilpasses hver enkelt bruker?Teknologi for et bedre samfunnKristine: Ja, men dette vil vre enklere diskutere nr vi har prvd det ut i liten skala. Det er vanskelig gjette konsekvensene av bruk. Ved involvere brukere kan vi parallelt se p konsekvensene, og ... vurdere hvilke konsekvenser vi nsker. eksempel: Nr skal vi vite om vi skal sjekke posisjonen til en person. Prrende i Drammen ble betenkt da hun s hvilke muligheter hun hadde til overvke moren. :Mamma er ofte ute p tur sammen med et vennepar. De tar henne med p biltur, eller ut i skogen. Med dette her vil jeg kunne se hvor fort de kjrer. Jeg er redd for at hun skal forville seg ut i skogen alene, men sammen med vennene er det jo bare koselig at hun gr det trenger jeg ikke overvke.Opptatt av lre gjennom inkludere brukere i prosessen. Prrende og ansatte har ofte overrasket oss nr vi har diskutert hvilke lsninger som passer best for den enkelte brukeren. Mens vi trodde nre soner med varsel om at n har brukeren gtt ut var ndvendig, viser det seg at flere nsker seg en strre omkrets gjerne fem kilometer, som blir brukerens frisone. Andre nsker ingen varsel i det hele tatt, men en mulighet til sjekke om brukeren er kommet hjem. Jeg ble rrt og sjokkert da jeg hrte om brukeren med svrt kort hukommelse som ofte var ute og sent om kvelden. Kom ikke hjem fr hjemmetjenesten var ferdig med kveldsvakta. Dermed visste de ikke om hun var kommet hjem, fr de sjekket neste morgen. Senere snakket jeg med hennes nev han fantes ikke bekymret nei, Tante, hun tar taxi hun til en venninne p andre siden av byen. Der har hun det godt, og s kommer hun hjem utp kvelden. Ja, men hva hvis ...Resultatet: Forsker GPS uten sonevarsel, - som brukes til sjekke om hun har kommet hjem om kvelden. Gjennom prve slik vi gjr n lrer vi hva som er ndvendig informasjon for den enkelte. Det vil trolig endres utover i sykdomsforlpet s det er viktig med brukere i ulike livssituasjoner. 1617Mlsetting med "Trygge spor"Utvikle GPS lsninger (systemer for sporing) med tilhrende sensorer og stttesystemer, som kan bidra til gi personer med demens en tryggere og mer aktiv hverdag.

Prosjektet retter seg mot personer i ulike faser av demenssykdommen, deres prrende, ansatte i hjemmesykepleie og p sykehjem.

Prosjektet skal resultere i ulike modeller for implementering av sporing av personer med demens som en del av helsetjenesten i de deltakende kommuner.Teknologi for et bedre samfunnProsjektene viser at:GPS-teknologi (sporingsteknologi) dekker et reelt behov hos en rekke personer.Behovene er differensierte :type kognitiv sviktgrad av kognitiv sviktlivssituasjon sttteapparat rundt brukeren.Organisering av tjenestene i kommunen og stttesystemer for dette er minst like viktig som GPS-enheten hos brukeren.Teknologien m tilpasses ulike brukergrupper.God tilrettelegging er en forutsetning for vellykket bruk av sporingsteknologi for personer med kognitiv svikt.18Teknologi for et bedre samfunn

19Trygge spor - utfordringer

Utvikling av kunnskapsgrunnlag:Hvordan utvikle en robust GPS?Hvordan sikre at GPS-enheten er med p tur?Hvordan sikre at den er ladet?Hvor skal alarmen g?Hvem skal lete?Hvordan vite hvem man skal lete etter?

Teknologi for et bedre samfunn20

/ IndustriForskning

Teknologi for et bedre samfunn20Hilsen "Fru Paulsen"

Teknologidemo p Henie Onstad seniorsenter, Brum21Jeg vil bo hjemme s lenge jeg kan!

Teknologi for et bedre samfunn

Takk for oppmerksomheten!

www.sintef.no/velferdsteknologi

22Teknologi for et bedre samfunn