Landbruksendringer p 1900-talletProblemstilling: ssen har landbruket endret seg p 1900-tallet?Framgang I 1920 bodde 50% p bygdene. I mellmkrigstiden var Norge ogs det landet som eksporterte kjtt og flesk og det var en stor framgang for landbruket siden de solgte sine varer iflge av eksporten. Det var stor kjpekraft i krigstiden som utlste dette og det var en markedssprang fra de rene de som levde p bygda hadde stor gjeld og mtte flytte fra sine hjem. Nye grder ble reist og flere fikk bedre levekr. Det som var det verste var at utvandrinen stoppet nesten denne utviklingen rett fr USA stengte grensa. Familien hadde ftt en bedre levestandard i 30ra enn 20ra da det foregikk krakket p NY Brsen. Lnna gikk desverre ned i jordbruket som Olav Rovde sier og det lyder slik: "jordbruket gikk ned 1200 kr i 1920 til 400 kr i 1935". I mellomkrigstia ble ogs gjort et nytt fremsteg av selveste Norske Hydro, de fant p en framgangsmte: kunstig mineralgjdsel. Norge fikk ogs hjelp til skape fossefall. Frst var produksonen og bruken av kunstgjdesel lite. I 1945 brukte Norge opp til 21 500 tonn Nitrogengjdsel som var en gjdsel Hydro produserte. Landet var forholdsvis fattig p dyrka jord pr innbygger, men rikt p dyrkningsjord og fossefall. Et mangfoldig land Produksjon av mat og fiber bygger p fotosyntesen: omdanning av kasrbondioksid og vann til organisk materiale ved hjelp av sollys. Grunnlaget p jordbruket varierer dramatisk pga av dette, solen og fuktigheten spiller en stor rolle for skape den rette tilvrelsen for en plante eller en grnnsak for vokse. P 1900-tallet var det slik at i Hedmark og Toten var det en sosisl klft mellom storgrdene. Langs kysten derimot var det like vilkr for alle. Barnearbeid P 1900-tallet fikk ikke barn vre barn, de ble tidlig satt i arbeid. De kunne ikke leke sisten eller sl ball, det de mtte gjre var hjelpe til sette grden i funksjon. Noen av oppgavene de gjorde var: vask og stell, bre vann, hugge ved og fore dyr. Som oftest var det barna som drev smbrukene da husmannsvesenet ble avskaffa. Mannen dro til skogen og hogget ved eller annet arbeid der betaling var inni bildet. Etterhvert mtte barna vokse opp passe p brukene p heltid s det var en byrde de hadde ftt p sine skuldre. I vinteren var det barna som jobbet iherdig i stalllen for rengjre, om vren mtte guttene kjre hest, i harving og rulling keren. Strinplukkingen var arbeidet tildelt kvinne og barn og p hykjring hadde barna en obligatorisk plass. Arbeidsplikten var tungmen i resten av verden var barnearbeid p veg vekk. Det var tungt jobbe, men de mtte livnre seg og passe p bruket.

Utifra dette ser vi tydelig at barna og kvinnen fikk mye arbeid, de mtte jobbe der i dag arbeidere som er lnnet jobber s dette viser forskjellen fra datidens samfunn til n. Kjnnsdeling og Hushold Mat i etterkrigstiden var som regel egenprodusert p grdene, dette betydde at ressursene ble godt brukt. Slaktedyrets rester ble ikke ubrukt. Innmaten, fett og blodet var blitt fordelt til de hektiske ukene fr jul. Nr vi ser p kjnnsrollene i samfunnet mtte kvinnen gjre fjsarbeidet spesiellt i stlandet. P flatbygdene mtte mannen drive med rktingen. P 1930 var ogs mannen p veg inni fjsarbeidet, fr jobbet han lnnet arbeid hos en arbeidsgiver eller i skogen. Foringen og melkingen var det arbeidet som skjedde frst om morgenen, til 1950 var dette kvinnearbeid. Innlagt vann var den store nyvinningen i landbruket, men i 1939 var det fortsatt bare halvparten som hadde rennende vann i fjset. Overgangen var sakte fra trebytter og trekar til kar og bytter av metall gjkorde bde renhold, hygiene og transport lettere. Separatoren ved siden av kjttkvernen og symaskinen var den viktigste nyvinningen for kvinnene i mellomkrigstiden, i 1939 brukte bare 58% sepratoren. I 1925 brukte bare 31% av melken levert til meierier og ysterier. Det meste av melka ble fordelt p bruket, enten i husbruk eller direkte sal som ost, smr eller nysilt melk. Hjemmeproduksjon av smr og leveranse av smret gjennom smrlag, som salta, pakka og organiserte salget. Kjttfordelingen var for det meste kvinnens arbeid. Kvinnen gjorde ikke slaktingen for den delen av arbeidet stod mannen for, men nr mannen hadde gjort slaktingen kom kvinnen tilbake til arbeidet. Det arbeidet kvinnen gjorde var fatt, partering, salting, trking og fordeling av plser og morr. Kjttkverna var et lett arbeid og ved dra kjttkvernen kunne mannen delta og vise at han satt pris p sin kvinne. I mellomkrigstiden begynte hermetiseringen av kjttet og Norgesglasset var en nyvinning. Samtidig levde de den tradisjonelle mten med salting og trking videre like ved siden av den nye.Baking var ogs en kjnnsjobb kvinnen besatt, og i mellomkrigstiden var flatbrdet det brdet som ble brukt mest p mange steder. Flatbrdet ble selv baket noenganger i ret, kvinnearbiedet gikk ut p tjene noen kroner p arbeidetet dette var spesiellt i bygdene. Senere tok omnbrdet over rollen til flatbrdet. Gjr hadde ogs sine problemer og en av de probleme var var at det var langt til en handelsmann. Nr dette skjedde tok kvinnen en bit av gjren og lagde sin egen gjr, noenganger gjmte hun gjren s det ble surgjr. Brdet var av av rug eller kviete, mjlet var som regel innkjpt. Kostholdet var forskjellig i forskjellige deler av landet, alt etter tilgang p varer. P kysten hadde de best tilgang p matvarene. P innlandsbygdene brukte dem fjellene og jaktet, mens p kysten fisket dem fra sjen. I mellomkrigstiden var det et gjennomslag for frukt, br og grnnsaker i kostholdet. Av grnnsaken kom i tilegg til potet: klrot, , gulrot, hodekl, blomkl og salat. Matstell og kosthold ble styrt fra husmorskolen. Den frste husmorskolen ble laget fr rskiftet og

begynte blomstre i mellomkrigstia. I landet var det ogs landbrukskoler, husmorskoler og bedre informasjon for bygdefolket rundt om i Norge. Omsorgsarbeid var ogs et av kvinnens fagomrder. I det gamle selvbergingsystemet hadde fordelinga av ull, linhuder til klr. Dette gikk tilbake i mellomkrigstiden.Dette arbeidet kvinnene gjorde omhanldet stell av dyr, hjelpe til hjemme og vre med barna. I dette nye jordbruksystemet mtte kvinnene vre fleksible og dette fordi i mkange tilfeller av mannen borte. Mennene tok som oftest av kommersialiseringen. Mannen dro til handelsmannen for selge sine produkter. I utgangspunktet var det mannen som eide pengene, kvinnene hadde ingen form for styring nr det gjaldt pengene.