Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? · Aarhus Universitet 26. april 2018. Politikken...
Transcript of Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? · Aarhus Universitet 26. april 2018. Politikken...
Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge?
Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge
Innlegg på konferansen: ”Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole?” Aarhus Universitet 26. april 2018
Politikken
• 1975: Integrert skule er idealet, ein skule felles for alle elevar, ingen spesialskular.
• Integrerte løysinga kritisert• Omfang• Utbytte• Innhald• Organisering• Forståingsgrunnlaget
• 1997: Inkludering i skulen er idealet.
Premissar for spesialundervisning i Norge
• Det er skilt mellom ordinær opplæring (som alle får) og spesialundervisning (som nokre får).
• Kravet er at eleven ikkje har, eller kan forventast å få utbytte av den ordinære opplæringa.
• Det skal være gjennomført ei sakkunnig vurdering frå Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT).
• Det skal fattast eit enkeltvedtak om spesialundervisning, omfang, innhald og ansvar.
Medverknad: Alle stemmer skal høyrast. Alle barn, elevar og føresette skal bli orienterte, få uttale seg og høve til å påvirke det
som gjeld eigne interesser i opplæringa.
I kva grad har spesialundervisninga deinødvendige kvalitetane? • Bildet er uklart, fordi:
• Samtidige politiske prioriteringar er opptekne av andre grupper enn dei som strevar i skulen.
• Spesialundervisninga har ein dobbel funksjon. • Ideologi er det som påverkar området mest.• Forskarane er meir opptekne av å debattere paradigmatiske
posisjonar, enn av å utvikle alternative strategiar som løysingar. • Ideala er ikkje praktiserte slik dei var tenkte.
The function of special education
“Speed”
8
(Haug, P. (red.) 2017. Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Oslo: Samlaget.)
Kva som er typisk for spesialundervisninga I
• Populasjonen• Totalt 7,9 % av elevane i
grunnskulen får spesialundervisning.• Første årstrinn: 3,8 % av elevane• 10. årstrinn: 10,7 % av elevane• Flest gutar (67 %).
• Omfanget• 49 % får 7 timar eller meir i veka
• Organisering• 40 % får spesialundervisning i
klassen• 60 % får spesialundervisning
utanfor klassen
• Ekskludering• Aktiv segregering,
spesialundervisninga er mest gitt utanfor klassen.
• Passiv segregering, lave faglege og sosiale forventningar til elevane som får spesialundervisning.
• Lave faglege prestasjonar.
• Lærarkompetansen• 45 % har spesialpedagog• 50 % har lærar utan
spesialpedagogisk kompetanse• 48 % har assistent deler av tida
Tidleg innsats og lesevanskar
• Om ein elev får tilrettelagt hjelp med lesevanskar allereie i 1.–3. klasse, kan om lag 80 prosent av dei overvinne vanskane.
• Kjem hjelpa seinare, på trinn 3-5, vil om lag 50 prosent få det same positive utbyttet av tiltaka.
• Etter 5. trinn vil berre om lag 10–15 prosent av elevane få den same effekten av tiltaket.
Kjelde: Høien, T. og Lundberg, I. (2012). Dysleksi. Fra teori til praksis (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 249.
Lærarkompetansen
• Skulen: Store variasjonar i utbytet for elevane (Hanushek, 2014).• Høgt kvalifiserte lærarar vil kunne gi læring tilsvarande 1,5 skuleår
til elevane sine.• Lågt kvalifisert lærarar vil berre gi læring tilsvarande 0,5 skuleår. • Gode lærarar vil kunne redusere skilnaden som oppstår mellom
elevar frå ulike sosioøkonomiske lag i løpet av tre til fire år
• Verknaden av å ha lite effektive lærarar varer i årevis, og kan i mindre grad kompenserast med meir effektive lærarar på høgare klassesteg (Hattie, 2009).
Peder Haug, 10. mars, 2017 11
Kva som er typisk for spesialundervisninga II
Cohens d: M2-M1/SD• Oppleving
• Elevane som får spesialundervisning
opplever meir isolasjon, mindre
trivsel, er meir engasjerte i
læringshemmande aktivitetar, viser
meir negativ åtferd og har dårlegare
relasjonar til medelevar enn andre
elevar.
0,2 = liten0,4 = moderat0,6 = stor
Område Skala Spesialundervisning, lærevanskar
Ordinær opplæring
Cohens d
Engasjement Trivsel 473 511 -0,38Læringshemmande atferd
487 511 -0,24
Sosial atferd 482 511 -0,29
Gjennomsnitt -0,30
Relasjonar Fagleg elevrelasjon 505 504 0,01
Sosial elevrelasjon 493 507 -0,14
Relasjon elev-lærar 509 504 0,05
Gjennomsnitt -0,03
13
Område Skala Spesialundervisning, åtferd
Ordinær opplæring
Cohens d
Engasjement Trivsel 407 511 -1,04Lærings-hemmande atferd
400 511 -1,11
Sosial atferd 394 511 -1,17
Gjennomsnitt -1,11
Relasjonar Fagleg elevrelasjon
464 504 -0,40
Sosial elevrelasjon 455 507 -0,52
Relasjon elev-lærar
481 504 -0,23
Gjennomsnitt -0,38
14
Kva som er typisk for spesialundervisning III
• Innhaldet• Mest fag (norsk, matematikk og engelsk),
mindre om atferd.
• Forventningar• Lærarforventningane til elevprestasjonar er
lave.• Lærar sine karakteristikkar av elevane er
negative. • Elevane sine aspirasjonar og ambisjonar er
lave.
• Relasjonane til lærar• Relasjonane er gode• Lærar er ettergivande • Lærar har lave forventningar og gir enkel
undervisning
• Arbeidsformene• Læringspotensialet er stort i
spesialundervisning.
16
Kva som er typisk for spesialundervisning III
• Innhaldet• Mest fag (norsk, matematikk og engelsk),
mindre om atferd.
• Forventningar• Lærarforventningane til elevprestasjonar er
lave.• Lærar sine karakteristikkar av elevane er
negative. • Elevane sine aspirasjonar og ambisjonar er
lave.
• Relasjonane til lærar• Relasjonane er gode• Lærar er ettergivande • Lærar har lave forventningar og gir enkel
undervisning
• Arbeidsformene• Læringspotensialet er stort i
spesialundervisning.
• Undervisninga• I spesialundervisninga blir det høge
potensialet for læring ikkje utnytta.
• Læringstrykket er lavt.
• Instrumentell «losing» både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. «doingwithout learning».
Kva som er typisk for spesialundervisning IV
• Samanheng• Svak samanheng mellom spesialundervisning
og ordinær opplæring.
• Resultat• Dei som får spesialundervisning skårar lavare
enn dei andre elevane på prøver i norsk og matematikk.
• Innanfor begge faga er mange av feiltypane dei same for alle elevar – konsekvens for ordinær opplæring?
• Elevar som får spesialundervisning, har ei mindre gunstig utvikling over eitt år i matematikk, enn samanliknbare elevar.
• Å få spesialundervisning aukar ikkje elevane sin trivsel, reduserer ikkje sosial isolasjon eller utagerande sosial åtferd.
•
5. trinn 6. trinn 9. trinn 10. trinn
Differanse spesialundervisning og kontrollgruppe 0 -0,5 0,03 -0,42
Differanse spesialundervisning og alle utenspesialundervisning -1,38 -1,59 -2,01 -1,97
Tre år forskjel Fem år forskjel
Prestasjonar i matematikk
Medverknad: Elevar som får spesialundervisning får mindre vilkår for å påvirke det som gjeld eigne interesser i opplæringa.