Kurs: Kvinner i Fokus

Arbeiderpartiets Kvinnenettverk

Kurs: Kvinner i Fokus


Kvinner i fokus - innhold

Del I: Hvordan nå frem– Kroppsspråk

– Hersketeknikker

– Tale- og debatteknikk

Del II: Slik fungerer media– Kunsten å fortelle en historie

– Å bruke media som medspiller

– Selge en sak

– Hvordan tenker mediene?

– Når du skal intervjues

– Fra vedtak til god nyhetssak

– Krisehåndtering

Del III: Forhandlinger– Hva er forhandlinger

– Formelle og uformelle forhandlinger

– Hva skjer egentlig i forhandlingen

– Kvinner i forhandlinger

– ”Hit – men ikke lenger”

– Hvordan takle kranglefanten?

– Teknikker vi må vite om – men ikke

ønsker å bruke

– Hvordan når jeg frem?


Hører dere egentlig hva jeg sier – hallo! Hvordan nå frem med budskapet?

– Kroppsspråk

– Hersketeknikker

– Konstruktiv kritikk

– Kranglefantene?

Tale- og debatteknikk– Språklige virkemidler

– Overtalelsesknep

– Å skrive tale

– Å holde tale

– Å delta i debatt


Målsetting med kurset (del I)

Å bli bevisst sitt eget kroppsspråk

Å bli bevisst hersketeknikker

Å kunne gi konstruktiv kritikk

Å hanskes med kranglefanter

Å beherske tale- og debatteknikk


Kroppsspråket (1)

”Høystatus”– Eier sine omgivelser og blir ofte

midtpunkt.

– Krever oppmerksomhet.

– Gir ordrer, snakker mye og lenge

– Kroppen beveger seg rolig og mykt.

– Holder øyekontakt

– Holdningen er rett og åpen, ikke stiv

”Lavstatus”– Urolig kroppsspråk, snakker lavt

– Hendene beveger seg fortere, tar seg

ofte til fjeset når hun snakker

– Flakkende blikk, ser ofte ned

– Holdningen er sammensunket

– Gir andre mye oppmerksomhet, skryter

av andre


Kroppsspråk (2)

Kontakt– Snu kroppen mot den du snakker til, få øyekontakt

– Speiling: kopiering av bevegelser og kroppsstilling – bekrefter kontakt

– Personlig rom: distansen avhenger av forhold til hverandre (venn eller…?)

Ansiktsuttrykk– Kvinner er flinkere enn menn til å fange og tolke ansiktsuttrykk

– Hvor bevisst er du din egen mimikk?


Hersketeknikker (1) Berit Ås, 1981

Usynliggjøring

Latterliggjøring

Tilbakeholdelse av informasjon

Dobbel straff

Påføring av skyld og skam


Hersketeknikker (2)

Baksnakking

Trekke seg tilbake

Gråte og spille offer

Indirekte kritikk

Somatisering


Konstruktiv kritikk – hvordan si ifra og bli hørt?

Tredelt budskap– Når du ..1)… opplever jeg ..2)… fordi 3) ……– 1) atferd du ønsker å endre 2) opplevelse/min reaksjon 3) konsekvens

– "1) Når du ikke gir beskjed når du blir forsinket, 2) blir jeg redd, 3) fordi jeg tror det

kan ha skjedd en ulykke!”

– "1) Når du skjeller ut kontorpersonalet, 2) blir jeg oppgitt, 3) fordi personer som

blir lei seg og sinte ikke klarer å jobbe skikkelig!”

– "1) Når du overser mine ønsker om å gi replikker 2) blir jeg frustrert 3) fordi jeg

ikke får sagt min mening om saken."


Kranglefanter?

– Krangling er lite konstruktivt i politisk debatt. Kranglefanter vil motargumentere

uansett hva som diskuteres. De er eksperter på å vri dine argumenter.

Kranglefanter søker konfrontasjon og skaper konflikter.

Hakk i plata– Velg et argument som du holder fast ved og gjentar konsekvent.

Tåkelegging– Jeg hører hva du sier men …

Å hanskes med andres sinne– La motparten få gi uttrykk for sine følelser, uten at du motargumenterer

– Oppsummer/bli enig om hva motparten er frustrert over

– Forsøk å finn felles løsning


Tale- og debatteknikk

Sender Budskap Mottakere

Formidling av:

HVA

HVORFOR

HVORDAN


Tale- og debatteknikk

Formidle med overbevisning!– Faktainformasjon

– Følelser

– Kroppsspråk

– Språklig billedbruk

Prøving og feiling – øvelser gjør deg til en mester!


Språklige virkemidler

Sitater

Overdrivelse

Kontraster

Ironi

Gjenkjennelse

Repetisjon

Overraskelser

Humor

Språklige virkemidler kan forsterke det du

ønsker å si!


Overtalelsesknep

Skremselsknepet

Sunn-fornuft-knepet

Autoritetsknepet

Fellesskapsknepet

Nyhetsknepet

Konsekvensknepet


Forberedelser til tale …

Skriv talen i god tid før møtet Bruk løse ark, ikke sammenstiftet Maskinskrevet tekst – ikke håndskrevne notater! Skriv bare på den ene siden A4- eller A5-format (kort) Nummerer arkene fortløpende Bruk mange og små avsnitt med god avstand Understrek viktige poenger/ord Marker avsnitt/setninger du kan kutte ut hvis du får kortere

taletid enn beregnet


Å skrive tale … (HVA – HVORFOR – HVORDAN)

Hva gjelder saken? - vær konkret i innledningen Underbygg argumentene dine med facts Beskriv uheldige konsekvenser Hvorfor er din løsning er best? Bruk språklige virkemidler og overtalelsesknep som passer Svar på eventuelle innvendinger Gjenta hovedpoenget – avslutt i god tid! Les opp innlegget høyt for deg selv – ta tiden! Test innlegget på venner – få kommentarer


Å holde tale …

Gå med faste sikre skritt mot talerstolen

Stå støtt med armene ledig lent på talerstolen

Tal slik at alle hører deg

Snakk rolig og ta naturlige pustepauser

Varier styrken og rytmen på stemmen

Legg inn en liten kunstpause

Bruk armbevegelser og mimikk til å understreke budskapet

Fatt deg i korthet og overhold alltid taletida

Vis engasjement, men unngå å bli for aggressiv


Å delta i debatt …

Korriger motdebattanten

Vis konsekvensen av motdebattantens syn

Still spørsmål og krev svar

Understrek enighet

Be om konkretisering dersom motdebattanten er upresis eller

kommer med ”hvite løgner”

Avslør hvis motdebattanten skifter tema

Ikke la deg hisse opp av provokasjoner – behold roen


Oppgave 1

Gå sammen to og to og diskuter følgende:

Hvilke signaler sender disse kvinnene ut? – Kristin Clemet

– Mette-Marit

– Märta Louise

– Ellen Horn

– Erna Solberg

– Hva med deg selv? – hvordan oppfatter dine omgivelser deg?


Oppgave 2 Grupper på fire: Improviser en kort sekvens hvor en er kunde

og en er ekspeditør i en butikk. Kunden kommer inn i butikken og skal klage på en vare hun har kjøpt.

– Spill situasjonen med en ekspeditør som har høy status og en kunde med lav

status.

– Spill igjen, denne gangen med en kunde med høy status og en ekspeditør med

lav status.

– Spill en tredje gang, hvor begge forsøker å holde like lav eller høy status.

Gruppediskusjon: Hvordan virket status på kontakten og det personlige rom? Er det lettest å klage som høy eller lavstatusperson? Er det alltid lurt å velge samme status?


Oppgave 3 Gå sammen to og to og lag ansiktsuttrykk som du mener får frem følgende stemninger:

– Angripende (smale øyne og rynke i pannen)

– Arrogant (løftet øyenbryn, smale øyne og haken i været.)

– Kapitulerende (runde øyne, åpen munn, viker i blikket)

– Vennlig og inviterende (åpen smilende munn, smilerynker rundt øynene, fast blikk)

– Redd (vidåpne øyne og munn)

– Beskriv ansiktene i plenum.

Gruppediskusjon:– Hva slags ansiktsutrykk assosierer du med: Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Per Kristian Foss, Kristin Halvorsen

og Carl I. Hagen.

– Mange politikere har en tendens til å legge hode bakover når de lytter til journalisters spørsmål og kan bli

oppfattet arrogant. Tror du de gjør det bevisst?


Oppgave 4 En kommunal avdeling som jobber med barn og ungdom skal ha et

budsjettmøte. Vi trenger en leder og fire ansatte og en nyansatt til

rollespillet.

Avdelingen har fått kutt i budsjettet og er nødt til å kutte 300 000 kr. (Kursleder plukker ut fire personer og gir instrukser bare til disse:

To av de ansatte (ansatt 1 og 2) er avhengig av å beholde prosjektmidler for å kunne fullføre et

ungdomsprosjekt, samt betale for etterutdanning de er blitt lovet.

Ansatt nummer 3 er blitt oversett i de siste 3 budsjettrunder og er derfor svært negativ til å kutte i sine

prosjekter. Hun har heller ikke vist interesse for kurs tidligere og heller ikke blitt tilbydd noe kurs.

Ansatt nr 4 er tilsatt på nye prosjektmidler men ansettelsen førte også til høyere lønnskostnader enn

beregnet og dette noe av grunnen til at budsjettet er så stramt nå. Dette er noe alle vet).

Diskuter i plenum hva som skjedde. Hvordan opplevde den nyansatte og

leder hersketeknikkene?


Oppgave 5 (tre-delt-budskap – atferd–opplevelse-konsekvens )

Anne "Du Terje, det er noe jeg vil snakke med deg om,

kan jeg komme inn?”

"Det er noe jeg har tenkt på lenge. Alle disse kommentarene på møtene. Hva jeg har på meg eller ikke har på meg. De sexvitsene alle ler av utom meg. Det må bli en slutt på de. Jeg finner meg ikke i det. Jeg er ikke noen pyntedokke for mennene her.

"Nei." …. "Altså vi lever i år 2003 nå ikke 1960 Terje, det er det språket dere bruker, ja du bruker… ja alt."

"Terje da, det er ikke det, jeg vil bare bli respektert jeg også".

Terje "Ja, kom inn og sett deg ned du."

"Det er da ingen som har vært uforskammet mot deg? Eller er det noe som har skjedd nå? Har noen prøvd å tvinge seg på deg? Har noen tatt på deg? Da skal jeg ta de et tak!”

"Jeg skjønner ingen ting" sa Terje, "Ingen har gjort noe mot deg, … det er språket?". Terje gir Anne et ark.

"Sett opp alle de ord, uttrykk og vitser du vil forby så skal jeg sende det rundt til gutta".

"Vi respekterer deg vi. Du skulle være glad for å få så mye hyggelig oppmerksomhet og komplimenter."


Oppgave 6 Grupper på fire.

Forbered en debatt. Velg tema, ordstyrer, taletid og fordel innlegg.

Skriv ned innleggene hver for dere.

Innleggene holdes fra talerstolen.

Bruk video og ta opp hvert enkelt innlegg. Se på opptakene i fellesskap og

finn ut hvordan hver enkelt kan forbedre framføring og innhold.

Se særlig på kroppsspråk, stemmebruk og oppbygging av innlegget.

Har dere tid - prøver dere en gang til! Bruk samme teknikk som i øvelsene

over, men lag rollespill ut av det og del dere inn i grupper som skal ha

motstridene synspunkter om en sak. Tren på overtalelsesknep og

debatteknikk


Kvinner i fokus - innhold Del I: Hvordan nå frem

– Kroppsspråk

– Hersketeknikker




– Selge en sak












ønsker å bruke



”Denne saken vil jeg ha søkelyset på” – slik fungerer media

Målsetning med denne kursenheten er å lære:

1. Kunsten å foretelle en historie2. Å bruke media som medspiller3. Hvordan selge en sak til pressen4. Hvordan tenker mediene5. Forberedelser til intervju6. Fra vedtak til god nyhetssak7. Hvordan behandle en krise


Massekommunikasjon

A: Det budskapet vi mener å sende

B: Det budskapet budbringeren hører

C: Det budskapet budbringeren omformulerer og sender

D: Det budskapet budbringer 2 omformulerer og sender

E: Det budskapet mottakeren hører


Kunsten å fortelle en historie…

Vedtak: Vedtak om økte bevilgninger til barnehageplasser.Lille historie: Familien Jensen får ikke barnehageplass og vi ønsker å gjøre noe med det. Store historie: Det er viktig å ha et samfunn som er likestilt og hvor barn får trygge oppvekstvilkår.


Tenk budskap og språk…

Hva er det vi vil si?Hva er den lille historien?Hvordan passer det inn i den store historien?Hvem er det jeg snakker til nå?Hvilke språklige bilder kan jeg bruke?Ikke ”presedens”, ”substans”, ”materielt innhold”, ”Dokument 8”, ”revidert”


Hjelp, en journalist! - media som medspiller

•Leserbrev og kronikker•Inviter pressen på arrangementer•Pressekonferanse•Selge saker inn til aviser, radio og tv•Tips og bakgrunnsstoff


Når du ringer...

Bruk journalistens eget språk

”Tips”, ”god sak”, ”nyhet”, ”alene om”, ”gode bilder”

”Hei, dette er NN fra Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Jeg vil bare

tipse dere om noe jeg tror kan være en god sak, og dersom du er

interessert, skal du få den eksklusivt. Jeg tror til og med vi kan få tatt

gode bilder”.

Har du personlig kontakt med en journalist er dette kanskje den beste og mest effektive måten å få en sak inn i media på


Nyhetskriterier

•Nyhet•Konsekvens•Aktualitet/oppfølging•Konflikt

•Person

•Dramatikk

•Kjendiser

•Nytte

•Uvanlighet


Andre forhold som påvirker

Eksklusivitet

Oppfølging

Illustrasjon

Nyhetsbildet

Deadline

Journalisten

Årstid

Emosjoner

Geografi

Metning

Klarhet

Selektivitet


Når du skal intervjues

Hva er budskapet?

Ikke flere budskap!

Tenk i språklige bilder!

Vær godt forberedt

Er du uforberedt: kjøp deg tid


Tips til forberedelser Hvem er journalisten?

Hva vil journalisten spørre om?

Hva er journalistens vinkling?

Ha svar klare på forventede spørsmål

Ha det du tror er relevant informasjon klar

Tenk illustrasjoner og bilder

Skriftlig informasjon er bra

Prøveintervju

Gjør klare avtaler om tidsbruk og gjennomlesing

Hvor skal intervjuet gjøres?


Under intervjuet..

Gode formuleringer er drillet inn

Vær offensiv, ikke ”offer”

Kortfattet og poengtert

Enkelt

Strukturert

Styr unna fremmedord og faguttrykk

Gjenta hovedbudskapet


Vis aktsomhet!

Klare avtaler om formålet med samtalen

Gjennomlesing og rett til å endre

Kryssklipping

Hemmelige opptak

”Alt du sier kan bli brukt”

Ta opp samtalen selv?

Spillereglene endres


Når krisen først har inntruffet, bør vi håndtere den på følgende måte:

· Innrøm at det er en krise.

· Utpek en talsperson. · Lag et opplegg for henvendelser. · Vær tilgjengelig, åpen og ærlig · Avhold pressekonferanse om nødvendig. · Foreta gjennomgang og evaluering av media. Vurder faste pressebriefinger.


Fra vedtak til nyhetssak:

Eksempel fra stats-budsjettet 2002


Gruppeoppgave 1: Diskuter med sidekvinnen hvordan Arbeiderpartiet ønsker å stå frem og hvordan det fremstilles av media. Har vi noen utfordringer?

Gruppeoppgave 2: Gå sammen i grupper og omformuler budskapet til å bli mer emosjonell og personlig. Etterpå leser alle gruppene sin tekst høyt. Diskuter resultatet. LikestillingslovenLikestillingslovgivning er viktig for å fastsette rettigheter, og for å skape endringer. Loven må bli et verktøy i forkant av utviklingen. Den må være progressiv, proaktiv og anvendelig. En endring av likestillingsloven er derfor nødvendig. Kvinnepolitisk syre/landskvinne konferansen støtter intensjonen i forslaget. Bruk av positiv særbehandling, kvotering og øremerking av stillinger er nødvendig for å skape endringer. Vi ønsker lovbestemmelser om minst 40 % representasjon av kvinner i alle offentlige og private utvalg, styrer og råd, med rekruttering fra hele landet.


Gruppeoppgave 3: Prøv å lag en sak på bakgrunn av den vedtatte teksten i plattformen for kommunevalget 2003. Bruk fantasien! Etterpå går dere sammen to og to der dere bytter på å være journalist og politiker. Spill rollespill der dere øver dere på å selge saken til journalisten. Etterpå kan dere diskutere hvordan det gikk og hvordan dere kan bli enda mer overbevisende. Diskuter i plenum til slutt.

Gruppeoppgave 4: En internasjonal undersøkelse viser at det er svært få kvinner i ledende stillinger. Lokalradioen ringer til deg for å få en kommentar. Gå sammen med sidekvinnen og øv dere på å formulere et klart og konsist budskap. Bytt på å være journalist og politiker. Hvor lang tid tar det å formulere budskapet? Hvilke virkemidler brukte du?


Hjemmelekse til neste dag:

Vi vet at leserinnlegg i lokalaviser leses av mange og at mange journalister bruker leserinn leggene for å ta opp saker. Ta utgangspunkt i stedet du kommer fra. Finn en sak som engasjerer deg og skriv et leserinnlegg. Kursleder og deltakere skal gi tilbakemelding senere. Målet er at ditt leserinnlegg skal bli tatt inn i avisen etter kurset.


Kvinner i fokus - innhold

Del I: Hvordan nå frem– Kroppsspråk

– Hersketeknikker




– Selge en sak












ønsker å bruke



Forhandlinger: Formålet med denne kursenheten er å: 1. Lære hva forhandlinger er2. Lære forskjellen mellom formelle og uformelle forhandlinger3. Lære om å se at beslutningen ikke alltid skjer der en tror4. Kommunikasjon i forhandlinger5. Har det å være kvinne noe å si?6. Lære å si: ”Hit, men ikke lenger!”7. Få tips om hvordan kranglefanten skal takles8. Teknikker vi må vite om, men som vi ikke ønsker å bruke9. Se mulighetene: ”Hvordan når jeg frem”?

"Ok, da – hvis dere bevilger penger til barnehagene så kan vi se på den veistubben"


Kvinner i forhandlinger…

Forskning viser at det er kjønnsforskjeller i “fjes til fjes” forhandlinger, hvor kvinner viser en mer samarbeidsvillig adferd enn menn. I datastyrte forhandlinger minsker den stereotype forhandlingsadferden (Walters, Stuhlmacher and Meyer, 1998).

Er dette riktig? Og i såfall hvorfor?


Hvor skjer egentlig beslutningen?

”det er ikke like morsomt nå som vi har fått en kvinne”

Kjell-Magne Bondevik om lønnsforhandlinger og LO-leder Gerd-Liv Valla


Kan kvinner forhandle?

Påstander:

”Kvinner har en hemmelig drøm å bli oppdaget, de går ikke aktivt inn i forhandlinger, de venter pent på å få tildelt og kan risikere å vente hele livet.

Kvinner bruker for liten tid på forhandlinger

Ofte ønsker de bare å komme ut av lokalet fortest mulig

Kvinner tror på alle de rituelle utsagn ved et forhandlingsbord: som ”vi er så økonomisk presset”, ”du må forstå at det ikke er penger i kassen”.


Hva er forhandlinger?

Når to eller flere parter med delvis motstridende interesser prøver å komme frem til en felles beslutning, forhandler de. Forhandlinger er utfordrene fordi vi skal prøve å komme frem til en best mulig avtale med personer som kan være delvis uenige med oss.

Formelle forhandlinger er som oftest regelstyrte. Det finnes prosedyrer, rammer og strukturer som regulerer forhandlingene. Vi vet når, hvor og hvordan de skal skje.

Uformelle forhandlinger: Hver dag er vi også en del av forhandlinger uten at det er et sett kjøreregler for forhandlingene. Det kan være at du forhandler med sjefen om å få flyttet tidspunktet for et møte eller snakker med en underordnet om når det skal avholdes kurs. Dette har vi kalt uformelle forhandlinger.


Forberedelser og evaluering..

Det er viktig å tenke over forhandlingene i ettertid. Det er syv spørsmål som er viktige å stille oss selv (Rognes 2001):

- er mine interesser godt ivaretatt?- Er interessene til den andre ivaretatt på en akseptabel måte?- Vil utenforstående bli skadelidende?- Er avtalen bedre enn alternativene til en forhandlet løsning?- Er dette den best mulige løsningen jeg kunne oppnå med den andre parten? - Kommuniserte vi bra?- Ønsker jeg å forhandle med parten igjen senere?


Kommunikasjon i forhandlinger

Informasjonsfasen

Den gode forhandler stiller spørsmål

Signaler

Vi vil ikke tillate at fangene frigis på Australsk jord

Betinget kommunikasjon

Hvis du …konkret……………….., vil jeg ……….vag/uspesifik

Konkret tilbud

OGSÅ STILLE!


Hvordan takle kranglefanten..

•Ikke reager med samme type adferd

•Få motparten over på din side

•Få til en forandring av spillet

•Gjør det lett for motparten å si JA

•Gjør det vanskelig for motparten å si NEI


Teknikker vi ikke ønsker å bruke…

Byggeklossteknikk

Splitt og hersk

Rollespill

Overbud/underbud

Aggressiv adferd

Dynking


Gruppeoppgave 1: -Du står på et marked et sted i India og ser på et nydelig teppe. Du har en del greie på teppe priser hjemme, og vet hvor mye dette kunne være verdt. Selgeren spør deg om hvor mye du er villig til å betale for teppet, men du nøler litt fordi du ikke vet prisnivået på teppet i India. Forbred deg på forhandlingen. -Prøv det samme med et partiprogram. Du er opptatt av barne- og familiepolitikk. Sett opp en liste over det du ønsker å ha med i partiprogrammet. Skriv ned hvor grensen går for hva du kan gi deg på. Anta at sakene skal behandles hver for seg.

-


•Gruppeoppgave 2: a. Gå sammen to og to. Dere befinner dere nå i en klokkebutikk i Indonesia. Den ene av dere tar av seg klokken og spiller selger. Den andre er kjøper. Før dere starter forhandlingen, forbred dere. Kjøper skriver i all hemmelighet ned maksimums pris og minimumspris på hva en er villig til å betale for klokken. Gjett også på hvor langt ned selgeren er villig til å gå i pris. Selger skriver ned minimumspris for hva en vil selge klokken for, dette også uten å vise det til motparten. Gjett også på hva motparten er villig til å gi. Så begynner dere å forhandle, bli enige om et kjøp eller ikke. Etter forhandlingen er ferdig, se på hva dere har skrevet på lappene og diskuter resultatet.

B. Anta nå at dere skal i lønnsforhandlinger. Du har fått tilbud på jobb som flyktningkonsulent i kommunen du bor i. Du har tre års relevant arbeidserfaring, og er språkmektig. I annonsen står det: Lønn etter avtale. En er arbeidsgiver og en skal bli tilsatt.

Forbred dere til forhandlingen hver for dere. Gjennomfør forhandlingenEvaluer resultatet


Gruppeoppgave 3:Gå sammen to og to. Det skal være forhandlinger om kommunevalgprogrammet. Du er ny i kommunepolitikken og har i lenger tid vært opptatt av barnehageplasser. Det er både dårlig utbygd og plassene er dyre. På andre siden av bordet sitter en kommunepolitiker som har vært med i en del år. Han ønsker en ny vei nedover mot et nytt byggefelt. I resten av programmet har dere saker dere er dels enige om og dels uenige om. Se om dere kan få til en "vinn/vinn" situasjon.

Gruppeoppgave 4: å sammen to og to. La en være kranglefant og en være "ideell konflikthåndterer". Dere skal forhandle om en sak du har brent for i mange år, nemlig hvordan en skal få reformert kommune politikken slik at flere kvinner kommer inn på listene og i tillitsverv. Mot deg har du en person som helt klart har stått opp på galt ben, og egentlig ikke har fått meg seg så mye om likestilling. At personen egentlig har lyst til å være på fotballkamp denne dagen isteden er åpenbart. Bruk teknikkene i teksten for å prøve å få til en god prosess.


Gruppeoppgave 5: Del deltakerne i grupper med seks deltakere i hver gruppe. De deles i to hvor den ene gruppen skal spille menn og den andre kvinner. Deltakerne får beskjed om at de skal forhandle om lederposisjonene og at de må legge en strategi for dette. De gis også instrukser hver for seg.

Menn: De får beskjed om at de skal spille menn med mye makt og at det er tillatt å benytte seg av herskerteknikker for å oppnå målet.'Kvinner: De får beskjed om at de må forberede seg på menn som er vant til makten og at det er viktig å tenke igjennom strategiene og hvordan de skal møte gutta.

Denne seksjonen bruker de ca. 20 minutter på. Deretter får deltakerne 30 minutter til forhandlinger og de må levere ett resultat.

Evaluer i plenum: Hva fungerte - hvorfor fungerte det - hvilke mekanismer trådte i kraft ved åpent bruk av herskerteknikker? Var den planlagte strategien god nok?. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på hva det betyr å forberede seg - hvordan definere egne mål og evt. alternative mål - hva skjer når jeg presses i forhandlinger osv.


Gruppeoppgave 6:

En avdeling som jobber med kultur skal ha et budsjettmøte. Vi trenger en leder og fire ansatte til rollespillet. De fire ansatte representerer hver sin underavdeling, henholdsvis musikk, maling, teater og foto. Avdelingen har fått ett ekstra tilskudd på 1 million kroner som skal fordeles på de fire avdelingene. To av de ansatte (henholdsvis teater og musikk) ønsker å starte et utespill, og vil også ha lønnsøkning. Ansatt nummer 3 fra fotoavdelingen gleder seg til denne runden. Hun mener midlene ikke bør gå til lønn og hun har et prosjekt som vil involvere en målgruppe kulturavdelingen har prioritert men ikke nådd hittil. Den ansatte fra avdelingen som aktiviserer barn og ungdom i malerkunsten, er egentlig ganske fornøyd med tingenes tilstand i egen avdeling. Lederen og de ansatte i avdelingen for teater og avdelingen for musikk er ”gamle kjente”, noe som alle vet. Leder og de fire ansatte får følgende instruksjon før rollespillet går i gang. Instruksjonene gis individuelt.

Leder: Du har i mange år vært kompis med den ansatte i teater og den ansatte i musikkavdelingen. Dere har akkurat kommet hjem fra en langtur på fjellet hvor dere har diskutert hvordan midlene skal fordeles. Du har bestemt deg for å gi 800 000 tusen til denne avdelingen, og mye av dette skal gå til lønnsmidler for dine to venner.

Ansatt 1 og 2: Dere er på lag og har snakket sammen. Prøv å kjør over forsamlingen så mye som mulig, gjerne ved bruk av sinne og hersketeknikker. Snakk sammen i 2 minutter for å finne ut hva slags strategi dere skal bruke. Dere skal ikke bruke rasjonelle argumenter for prosjektet deres.

Ansatt 3: Du er en idealist og har gode, rasjonelle argumenter for prosjektet ditt. Du har lang erfaring og er vant til å bli lyttet til.

Ansatt 4: Du vil høre på debatten og prøve å søke den løsningen som er best for avdelingen som helhet. Du er en person som hører på gode argumenter.

Kursleder prøver å legge merke til alle hvordan ansatt nummer 3 og 4 takler å være i en forhandling hvor kortene er lagt på forhånd. Diskuter i plenum hva som skjedde. Hvordan opplevdes forhandlingen. Hvilke teknikker ble brukt?

Kurs: Kvinner i Fokus

Documents

Transcript of Kurs: Kvinner i Fokus