Kunsten og skrive Del I Introduksjon

Introduksjon – Akademisk integritet Plagiat, juks og uselvstendig arbeid Kildebruk Litteraturhenvisninger Vitenskaplige tekster

- Bundne oppgaver

Agenda og læringsmål

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Kan dette være noe? Om, det er:

◦ Hva ◦ Hvorfor◦ Hvordan

Skriving i akademia som eget emne?

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Hvordan du lærer å skrive en selvstendig oppgave En oppslagsbok til bruk ved skriving av

akademiske oppgaver◦ Krav til oppgaver◦ Forklaring av ulike typer oppgaver◦ Bruk av ulike sjangere

Den gode oppgaven

(http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245013290)

Dokumentasjon◦ av en undersøkelse◦ av et faglig relevant problem

ved bruk av fagets teorier og metoder med formål å overbevise

◦ andre fagfolk◦ om riktigheten av undersøkelsens resultat og konklusjon◦ i en framstilling som er akseptabel i det faglige fellesskap

Tekster innenfor: Den vitenskapelige sjangeren

(Rienecker & Jørgensen, 2013, kap. 1)

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Hva er vitenskap?◦ undersøkende virksomhet som forbinder

Vitenskap?

Faglige prinsipper(teorier og metoder)

Spesifiserte, konkretiserbare, kontekstualiserte fenomener og krever o presisjon i begrepero begrunnelser for oppgaveforfatterens ”handlinger” o ut fra undersøkelsens formålo eksplisittering av de viktigste forhåndsantakelser og framgangsmåtero dokumentasjon

(Modell inspirert av Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)

Sjangerskogen

Undersøkendetekster

Registrerendetekster

Formidlende/lærende tekster

Resonnerende tekster

Vurderendetekster

Regulerendetekster

-faglige essays

-rapporter

-feltdag- bøker

- fortellingerberetninger

- populariserende tekster

- leksikalske tekster

- lærebøker

- personlige essays

- ”fristiler”- kronikker

- kåserier

- anmeldelser

- veiledninger

– praksisrapporter– selvstendige

oppgaver– vitenskaplige– artikler/ avhandlinger

(Modell inspirert av Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 25)

”Academic integrity” vs. ”Academic dishonesty” Kildebruk og åpenhet

Akademisk integritet

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Regelverk◦ Universitets- og høgskoleloven◦ Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i

Lillehammer ◦ Retningslinjer for behandling av saker vedrørende fusk/fo

rsøk på fusk ved eksamen ◦ Klagenemnda

Plagiat, juks og uselvstendig arbeid

Med fusk forstås:◦ bruk av ulovlige hjelpemidler◦ gjengivelse eller sitater fra lærebøker,

andre fagbøker eller andres oppgaver uten kildehenvisning

◦ at oppgaven eller deler av oppgaven er utarbeidet av en annen enn studenten

◦ at studenten urettmessig skaffer seg tilgang til eksamensoppgaver

◦ at studenten etter eksamen forsøker/greier å endre sin besvarelse.

Plagiatkontroll i Fronter

Hva er plagiat/fusk?

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Hvorfor kildebruk? Hvilke kilder bruker

vi? Hva kan vi stole på? Hvordan skal vi

bruke dem?

Kildebruk

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Infomengde (nesten) uendelig Ofte gratis

Internett er en ressurs og et privilegium

«High-tech Cheating»

Litt om internett og muligheter for juks

(http://essaygirl.com/)

A)◦ Wikipedia er godt egnet som

kilde ved skriving av fagoppgaver

B)◦ Wikipedia er ikke godt egnet

som kilde ved skriving av fagoppgaver

Wikipedia

(http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e9/Www.wikipedia.org_screenshot_2013.png?uselang=no)

Kildehenvisning nødvendig for troverdighet Skal vise hvor stoffet er hentet fra Harvard-systemet Henvisninger i teksten Sitering Fotnoter Referanseliste

HiL laget noen egne sider på dette (Biblioteket)

Bruk av referanser og litteraturliste

Primærkilde- og sekundærkilder

?

I tekst◦ Ulike type kilder

I referanselista◦ Ulike type kilder

Riktig referansebruk – «The Har(var)d Way»

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Blooms taksonomi over læringVurdering

Syntese

Analyse

Anvendelse

Forståelse

Viten

Blooms taksonomi over læring

Viten◦ referere, omskrive, gjenkjenne

Forklare◦ forklare med egne ord

Anvendelse◦ teste ut, bruke

Analysere◦ bryte ned i deler, skille, se

struktur/system Syntese

◦ kombinere deler til helhet, tolke Vurdere

◦ bedømme ut fra ulike kriterier, perspektivisere, sette opp normer/handlingsforskrifter

Vurdering

Syntese

Analyse

Anvendelse

Forståelse

Viten

Akademisk skriving følger ofte visse standarder

Oppgaveskriving

Oppgavens struktur ”Fisken” eller ”den hellige treenhet”

Andre momenter Innholdsfortegnelse Vedlegg Figurer Paginering

Fysiske avsnitt i oppgaven Serviceavsnittene før hovedavsnittet

◦ Forside◦ Sammendrag (abstrakt) kun på lengre oppgaver◦ Innholdsfortegnelse

Tekstens hovedavsnitt◦ Innledning◦ Selve den faglige gjennomgangen◦ Konklusjon

Serviceavsnittene etter hovedavsnittet◦ Vedlegg, bilag◦ Evnt. noter◦ Kilde- og litteraturliste

Praktiske serviceavsnitt

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

1. Forfatteren av den gode oppgaven er tilstede som fagperson og viser selvstendighet i den gode oppgaven

2. Den gode oppgaven forholder seg til vitenskapen og sjangeren oppgave på universitet og høgskole

3. … bruker fagets kunnskaper og redskaper4. … er fokusert5. ... ”skriver” høyt på Blooms taksonomi for læringsmål6. … er et argument7. … forholder seg til stoffet, faget og seg selv8. Den gode oppgaven metakommuniserer

Kriterier for Den gode oppgaven

(Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)

Oppgaveforfatteren◦ sier hva hun vil gjøre◦ hvorfor og hvordan hun vil gjøre det skaper sammenheng mellom deleneFunksjoner:

Viser hvordan hun forholder seg til fagligheten Signaliserer til leseren hvordan informasjonen skal

oppfattes, og framviser derved oversikt Selvpedagogisk funksjon: tvinger hun til å vurdere og

bestemme seg for hva informasjonen skal brukes til -> unngå bare beskrive, gjengi og fortelle (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og s. 268ff).

Metakommunikasjon

Redegjørelse◦ Gå gjennom, presentere hovedtrekkene ved et fenomen,

tekst, begrep, teori◦ Ta med det vesentligste◦ Bruk egne ord for å vise at du har forstått det du redegjør for

Drøfting◦ Se en sak fra flere sider◦ Argumentere ut fra kriterier du gjør eksplisitte◦ Veie forskjellige synspunkt mot hverandre

Redegjørelse og drøfting

Ved diskusjonsoppgaver, oppgavebesvarelser (også bundne oppgaver): ta utgangspunkt i at argumentasjonsmomentene skal tilfredsstille disse tre spørsmålene:

Hva?Hvorfor?Hvordan?

Besvarelse av en problemstilling

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten

Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk)

Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag

Oppgaven som argument

(Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og 11)