KUNNSKAPSLØFTET

INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE

HVORFOR KOMMER KUNNSKAPSLØFTET? INDIVIDETS KUNNSKAP OG LÆRINGSEVNE ER

GRUNNLAGET FOR ELEVENS OG NORGES FREMTID

EN BEFOLKNING MED LANGT FLERE ELDRE OG FÆRRE HENDER OG HODER I ARBEID

GLOBALISERING

Hva er driverne bak K-LØFTET? YTRE DRIVERE INDRE DRIVERE : KUNNSKAP OM

SKOLENS OG ELEVENES RESULTATER KUNNSKAP OM SKOLENS VIRKEMIDLER KUNNSKAP OM SKOLENS UTVIKLING

Individers læring

Fag- og alders-

gruppers læring

Synet på læring,trening ogutvikling

Læringsut-byttets fordeling:Sosialt, kjønna,

kulturelt

INDRE DRIVERE: Kunnskap om opplæringas resultater

Dårlige grunnleggende ferdigheter: lese, skrive, regne og digital kompetanse

Mange lærer ikke å lese Dårlige i matematikk 20-25 % av elevene fullfører ikke

videregående opplæring Gutta kommer dårlig ut Skolen hjelper ikke elever med

fremmedspråklig bakgrunn nok

HVORFOR KOMMER KUNNSKAPSLØFTET? MATTEUS I NORSK SKOLE NORDMENN SER IKKE LÆRING OG UTDANNING

SOM VIKTIG NOK I DAG NORSK SKOLE ER GOD, MEN IKKE GOD NOK NORSKE ELEVER ER GODE, MEN IKKE

SPESIELT FLITTIGE, MOTIVERTE OG DISIPLINERTE

De viktige utfordringer

Elevers lave læring begynner tidlig i grunnskole og ser heller ut til å forsterkes enn svekkes.

Når elever begynner på vgo, går rullgardina ned for manges del.

høy

lav

Norske elevers læring

gjennomsnittlig

HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Å SETTE LÆRING AV KUNNSKAP I SENTRUM Å HEVE ALLE ELEVERS KUNNSKAP- Å GI ALLE

MER LÆRING Å FORPLIKTE SKOLEN, ELEVENE OG

FORELDRE PÅ KUNNSKAP KOMPETANSE FOR FREMTIDEN AVHENGER AV

GOD OG NYTTIG KUNNSKAP

HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGA Å VEKTLEGGE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER:

Lese, skrive, regne, digital kompetanse

VEKTLEGGE KOMPETANSE FOR FREMTIDEN

LÆRINGSSTRATEGIER OG MOTIVASJON

SOSIAL KOMPETANSE

Grunnleggende ferdigheter er Å kunne uttrykke seg

muntlig Å kunne lese Å kunne uttrykke seg

skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale

verktøy (engelsk)

Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er avgjørende for utvikling og for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger.

HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Å GI ELEVENE MULIGHETER TIL Å ARBEIDE I

SITT EGET TEMPO MED RASK PROGRESJON DER HVOR DETTE ER MULIG

Å GI SKOLENE STOR FRIHET TIL ORGANISERE SITT ARBEID SLIK AT DET TJENER DEN ENKELTE ELEV

Å KREVE AT SKOLENE DOKUMENTERER ELEVENES LÆRING BEDRE

Om kompetansemål

Kompetansemålene i læreplanene for fag angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn.

Elevene vil i ulik grad nå eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene.

Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jfr. Opplæringslovens § 1-2. Dersom en elev ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven.

Tilpasset opplæring

Hva er Kunnskapsløftets krav? Hva tenker skoler å gjøre? Hvordan skal arbeidet tilrettelegges for den

enkelte elev? Individuelle løsninger – gruppeløsninger

Utfordringene i tilpasset opplæring Elevene får læremidler som passer den

enkelte Oppgaver og innhold som passer den enkelte Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent

av timene som er fastsatt i det enkelte fag når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev

Utfordringene i tilpasset opplæring Lære i sitt tempo og med vanskegrad som

passer den enkelte Tilpasning i tempo og vanskegrad, også i

arbeidsmengde Oppløsning av aldersbestemte

løsninger/årstrinntenkning

Slik omdisponering av timer forutsetter at målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket, og krever samtykke fra den enkelte elev/lærling/foresatte. Både i grunnskolen og i videregående opplæring må omdisponeringen innenfor prosentrammen ta utgangspunkt i den enkelte elev og bygge på individuelt samtykke.

HVA TRENGER SKOLEN HJELP TIL FOR Å LYKKES KULTUR FOR LÆRING - VERDSETTING FORESATTES MEDVIRKNING- TID TIL LÆRING,

RESPEKT FOR LÆRING OG LÆRERES ARBEID GUTTER SOM EN SPESIELL UTFORDRING MINDRE TID TIL SPILL, MEDIEBRUK – MER TID

TIL LESING, SKRIVING OG REGNING

HVA TRENGER SKOLEN HJELP TIL FOR Å LYKKES AKSEPT PÅ AT ELEVER GJØR FORSKJELLIGE

TING PÅ SAMME ALDER, HAR FORSKJELLIGE LÆREBØKER OG LÆREMIDLER, ARBEIDER I ULIKE GRUPPER, HAR ULIKE UTFORDRINGER PÅ SKOLE OG HJEMME

BRUKER MER TID PÅ LÆRING HJEMME

HVA KAN SKOLEN GJØRE?

Profesjonelle lærere med fagkompetanse Klare mål og klare krav til elevers læring Klare tilbakemeldinger på elevers arbeid og

læring i forhold til målene Utfordringer til elevene som er tilpasset

elevenes forutsetninger

HVA KAN FORESATTE MEDVIRKE TIL? FORELDRES INTERESSE OG

OPPFØLGING – I DET MINSTE VERDSETTING

ETTERSPØRRE TILBAKEMELDINGER PÅ ELEVES LÆRING

BYGGING AV GODE VANER RUNDT ELEVENES SKOLEARBEID