Kulturminner for Hedmarks framtid - Ringsaker kommune · 2019-12-25 · E. Byer og tettsteder 85...

Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminnerog kulturmiljøer

gjeldende fra 2005

Kulturminnerfor Hedmarks

framtid


framtidFylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer

gjeldende fra 2005

Bilder: Alle på s. 5, nr. 3 på s .6, nr. 1 og 2 på s 7, og tilsv. motiv på kapittelforsidene: Foto: Glomdalsmuseet.Andre bilder der andre enn Hedmark fylkeskommune har opphavsrett har anmerking om dette.Bilder uten opphavsrettopplysninger: Hedmark fylkeskommune

Diktet «Brakka» av Hans Børli (s. 144) er gjengitt med tillatelse av rettighetshaver.

Grafisk utforming: Tore Lahn, Hedmark fylkeskommuneVersjon 1. okt 2007 TL

1 Innledning 9

Bakgrunn 10Visjon og fundament 10

Organisering og mandat 11Planprosessen 12

Grunntanker ved planen 12Planens omfang og begrensninger 12

Bruk av planen 14Planens verdigrunnlag 14

2 Mål og strategier , roller og ansvar 17

Mål og strategier 18

Roller og ansvar 19

A. Hedmarks eldste historie 42

B. Bygningsarv og kulturmiljøer i jord- og skogbruk 42

C. Kulturlandskap 42

D. Teknisk-industrielle kulturminner 42

E. Byer og tettsteder 43

F. Møteplasser, institusjoner og samferdsel 43

G. Etnisk mangfold 43

Status 25

Utfordringer 29

Nasjonalt prioriterte kulturminner i sektorene 33

Prioriterte kulturminnetema i fylkesdelplanen 42

Kulturminner for Hedmarks framtidFylkesdelplan for vern og bruk av kulturminnerog kulturmiljøer

Vedtatt av Fylkestinget 15.januar 2005

Innhold

5

3 Hedmarks kulturminner 23


framtid

E. Byer og tettsteder 85Øvrebyen med Festningen i Kongsvinger 85

Hamars byplan 87 Elverums etterkrigsbebyggelse 88

Tolga tettsted 90

F. Møteplasser, institusjoner og samferdsel 92Kaféer og restauranter – Glopheim kafé i Stor-Elvdal 93

Danserestauranten på Glomdalsmuseet 94Forsamlingshus 95

Helsebygg – Gjøsegården i Kongsvinger 96Skoler - Holøyen skole i Tolga 97

Helhetlige gårdsmiljø– Lilleeidet i Os 57Vestre Noer i Kongsvinger 58

Husmannsplasser og småbruk – Meiningen i Grue 59 Lillekroken i Folldal 60

Skogeiernes bygninger – Melgården i Åmot 61Historiske hager – Hovelsrud i Ringsaker 61

Truede hustyper – kjoner, bygninger, kombinasjonshus 62Kvebergjordet i Alvdal 64

Setermiljøer 66Fiskevoller – Sølensjøen i Rendalen 67

Fløtningsminner –Kynndammen i Åsnes, Grønavassdraget 69Skogshusvær - Frysjøberget i Grue 71

B. Bygningsarv og kulturmiljø i jord- og skogbruk 57

C. Kulturlandskap 72

D. Teknisk-industrielle kulturminner 73Klebersteinsbrudd –Bubakk i Kvikne, Tynset 74

Kalkbrudd, -ovner og kalkbrennerier - kalkovnene i Bergvika 75 Brennerier – Atlungstad i Stange 76

Møller og kverner – Klæpa bruk i Løten, Haugsmølla i Hof 78Setermeierier – Rausjødalen i Tolga 80Gårdsteglverk – Spigset i Sør-Odal 81

Bergverk - Kvikne i Tynset,Folldal Gruver,Verdenskulturminnet Røros 82

De eldste spor etter folk i Hedmark – Alvdal vestfjell 47Fangstanlegg – Jehansdalen i Folldal 48

Helleristninger - Stein i Ringsaker 49Jernvinne - Jernproduksjon i Gråfjell i Åmot 50Bygdeborger/borganlegg - Stein i Ringsaker 51

Mjøskastellet i Ringsaker 52Tidlig jordbruk - Grundsetmarka i Elverum 53

Gravhauger og gravfelt 53Tidlige maktsentra 54Hamarkaupangen 55

A. Hedmarks eldste historie 47

6

Generelt 119Arealplaner 120

Konsekvensutredninger 122Automatisk fredete kulturminner 122

Nyere tids kulturminner 123Krav til søknader 124

Dispensasjon 125Kulturmiljøer, kulturlandskap og kulturminners omgivelser 126

Handlingsprogram 130Innledning 131

A. Hedmarks eldste historie 132B. Bygningsarv og kulturmiljø i jord- og skogbruk133

C. Kulturlandskap 134D. Teknisk-industrielle kulturminner 134

E. Byer og tettsteder 135F. Møteplasser, institusjoner og samferdsel 135

G. Etnisk mangfold 135H. Kompetanse og samhandling 136

A. Juridiske virkemidler 110Lover 111

Forskrifter 111

B. Politiske virkemidler 111Rikspolitiske retningslinjer, stortingsmeldinger, utredninger, veiledere 111

Internasjonale avtaler og konvensjoner 112Plansystemet 113

C. Økonomiske virkemidler 114

D. Holdningsskapende virkemidler 114

Grunnlag og formål 118

Retningslinjer for forvaltning 119

5 Virkemidler for kulturvern109

7

7. Handlingsplan 129

6. Retningslinjer og lovverk 117


framtid

Sundstuer – sundstua på Rasta i Stor-Elvdal 98 Kirkestaller – kirkestallene ved Stor-Elvdal hovedkirke 99

Bensinstasjoner – bensinstasjonen på Grimsbu i Folldal 99Veier og bruer – Grimsa bru i Folldal 100

Militærhistoriske steder 102

G. Etnisk mangfold 104Samiske kulturmiljøer – Syløyan i Engerdal 104

Skogfinske kulturmiljøer – Abborhøgda i Kongsvinger 105Taternes kulturmiljøer - Millas hus i Våler 107

8

Ordliste og begrep savklaringer 139

Vedlegg: se www .hedmark.org/kulturminner/kulturvernplanen

Vedlegg 1: Planens verdigrunnlag

Vedlegg 2: Generelle verneverdikriterier

Vedlegg 3: Internasjonale avtaler og forpliktelser

Vedlegg 4: Lover og forskrifter

Vedlegg 5: Rikspolitiske retningslinjer (RPR)

Vedlegg 6: Stor tingsmeldinger og offentlige utredninger (NOU’er)

Vedlegg 7: Rundskriv, håndbøker og veiledere

Vedlegg 8: Regionale planer og utviklingsprogram

Vedlegg 9: Viktige rappor ter og publikasjoner i Hedmark

Vedlegg 10: Nasjonale verneplaner og listeføringer

Vedlegg 11: Fredningslista for Hedmark

Vedlegg 12: Liste over saker som skal oversendes fylkeskommunen til behandling

Vedlegg 13: Registreringsmetoder for automatisk fredete kulturminner

Vedlegg 14: Tiltak etter Kulturminnelovens §§ 8, første ledd og 8, fjerde ledd

Vedlegg 15: Sjekkliste for innsending av saker vedrørende riving, endring, istandsetting, med mer

Vedlegg 16: Krav til dokumentasjon i rivings- og endringssaker

Vedlegg 17: Oversikt over Riksantikvarens informasjonsblader

Vedlegg 18: Tilskuddsordninger

Vedlegg 19: Kommunene – hovedaktører i vern og forvaltning av kulturminner (Riksantikvarensfaktaark)

Vedlegg 20: Kommunevise innspill til kulturminner og kulturmiljøer i planprosessen

9

1. Innledning


framtid

1 InnledningHedmark har mange sentrale kulturminner.

Fremst står middelalderkaupangen med Domkirkeodden i Hamar ogfestningen med Øvrebyen i Kongsvinger. Andre viktige kultur-miljøer og kulturminner er for eksempel gravfeltet i By i Løten,store, sammenhengende fangstanleegg i Nord-Østerdalen, Finn-skogen, spor etter fløtning, Klevfos Industrimuseum, kulturmiljøet iVingelen i Tolga, Folldal gruver, og fiskevollene langs Sølen ogIstern.

Kulturvernplanen skal gjenspeile dette mangfoldet og særpregetved våre kulturminner, og bidra til å gi identitet og grunnlag forverdiskapning.

BakgrunnVisjon og fundamentFundamentet for denne fylkesdelplanen er ønsket om å ta vare påHedmarks fortid for framtida. Utfordringen ligger i skjæringspunktetmellom vern og utvikling. Hvordan sikrer vi kulturminner, kulturland-skap og kulturmiljø? Hvordan skaper vi større forståelse for kulturarv-ens verdi? Hvordan gir vi gamle bygningsmiljø en naturlig plass i etlokalsamfunn i utvikling? Hvordan får vi kunnskap om kulturminnervi ikke vet noe om?

Hedmark fylkeskommunes visjon for kulturminnevernet er

Fylkesdelplan for kulturvern 1999-2002 ble i 1998 vedtatt som etredskap for kulturminnepolitikken i Hedmark. Gjennom Stortingsmel-ding nr. 58 (1996-97) Miljøpolitikk for en bærekraftig utviklinghadde Stortinget vedtatt at det skulle utarbeides fylkesvise verne-planer for kulturminner og kulturmiljøer for å sikre et mer helhetliggrep om bevaring av kulturminner. Fylkeskommunen fikk så tilbudfra Riksantikvaren om å være prøvefylke for dette arbeidet. Fylkes-kommunen så positivt på utfordringen. Fylkesdelplan for kultur-vern 1999-2002 skulle ligge til grunn for den nye planen, med envidereføring av hovedmålene i denne. I stedet for en ren verneplan,skulle det bli en fylkesdelplan for vern og utvikling knyttet til kultur-minner og kulturmiljøer.

å gjøre Hedmarks fortidtil en levende og meningsfylt del

av framtida

10

Gravberget Kirke, Våler

Kongsvinger festning

Hamar domkirkeruin

1 Innledning

Organisering og mandatArbeidet ble organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe, og en intern arbeidsgruppe.I tillegg har mange andre aktører vært med i prosessen.

Fylkestinget

Fylkesutvalget / fylkesrådet

Styringsgruppe:Leder: Kjell Erik Solbakken (HFK/Samferdsel, miljø og plan)

Medlemmer: Lise Asphaug (Miljøverndepartementet)Unni Grønn (Riksantikvaren)

Geir Paulsrud (KS)Hans Christian Gjerlaug (FM/Miljøvernavdelingen)

Jan Hoff Jørgensen (Musea i Hedmark)Elisabeth Seip (HFK/ Samferdsel, miljø og plan)

Prosjektgruppe:Kristin Ødegård Bryn, FM (landbruk)Tove Krattebøl, HFK (plan)Turid Lie, HFK (næring)Gunhild Tomter, HFK (kultur)Elisabeth Seip, HFK (kulturvern)Kari Nilssen, HFK (prosjektleder)

Intern arbeidsgruppe:Kari NilssenBirgit TansøyKjetil SkareLilly SævikJørgen MotzfeldtHans JohnssonØystein LiaElisabeth SeipArnfinn Engen (engasjement)Jorunn Elise Gunnestad

Referansearenaer:-Møter i alle kommuner-Seminar og møter med museene-Kulturlandskapsgruppa-Diverse andre

FM = Fylkesmannen

HFK = HedmarkFylkeskommune

KS = KommunenesSentralforbund

Organisering av arbeidet med«Kulturminner for Hedmarks framtid»


framtid

1

11

I mandatet for planprosessen ble det lagt føringer om at- planen skal være helhetlig og legge vekt på kulturmiljøbegrepet- planen skal være politisk forankret- planen skal inneholde et Lokal Agenda 21-perspektiv som bi-

drar til lokalt samarbeid om miljøoppgaver- planen skal stimulere til økt bruk av plan- og bygningsloven for å

sikre kulturminner og kulturmiljøer.

PlanprosessenUtvalget av kulturminner og kulturmiljøer, og verneoppgaver knyttettil disse, er basert på eksisterende registreringer og dialog med kom-munene, fylkesmannen og museene. Det er foretatt en gjennom-gang av de fredete bygningenes bevaringsstatus og behov for tiltak.Dessuten har det parallelt blitt utført flere tiltak og prosjekter medklar relevans til planarbeidet, for å vinne ny kunnskap og bedre oversiktpå enkelte områder.

I planprosessen fastsatte styringsgruppa forslag til mål og verdigrunn-lag for kulturminnevern i Hedmark. Det ble gjennomført møter i allekommuner, der kommunene kom med sine forslag og eventuelle priori-teringer til planen. Resultatet fra disse møtene ble drøftet i museums-regionene og blant fylkeskommunens fagansatte. Et seminar diskuterteprioriteringer for fylket, og deretter ble det utarbeidet et høringsutkastover prioriterte tema og kulturminneobjekter. Det er utarbeidet retnings-linjer for forvaltning og forslag til handlingsprogram for de nærmesteårene. Det har vært gjennomført orienteringer og drøftinger med flereinstanser på fylkes- og regionalt nivå. Fylkestinget har vedtatt målog strategi, er blitt jevnlig orientert, og har vedtett planen. Mål ogstrategier fra planen er videreført i Regionalt utviklingsprogram(RUP).

Grunntanker ved planenPlanens omfang og begrensningerPlanen trekker opp mål og strategier for arbeidet med kulturminne-vernet i Hedmark, gir en oversikt over prioriterte tema, viser til statusog utfordringer i arbeidet, lister opp virkemidler, gir retningslinjer forforvaltningen av kulturminner i Hedmark, og viser et handlingspro-gram for arbeidet. Planen har ikke til hensikt å gi en fullstendig over-sikt over verdifulle kulturminner i Hedmark, men framhever en delviktige kategorier og innsatsfelt. Det er også foretatt en avgrensningblant annet på grunnlag av forvaltningsansvar og faglig tilknytning.

Forholdet til sektorplaner og listeføringerEn del typer kulturminner og kulturmiljøer er behandlet i nasjonalesektorplaner og listeføringer. Da det allerede er foretatt vurderinger,prioriteringer, ansvarsfordeling og valg av vernetiltak i forbindelsemed disse, behandles ikke slike temaer spesielt i denne planen. Deer derfor omtalt mer generelt og kortfattet enn de øvrige kategori-ene. Oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark somomfattes av nasjonale sektorplaner og listeføringer ligger som ved-legg. Unntaket er landsverneplaner der regionale og lokale myndig-heter har et særskilt ansvar for kulturminner og kulturmiljøer mhtveiledning og økonomi. Det gjelder Riksantikvarens plan for tek-niske og industrielle kulturminner, der det er to områder i Hedmarksom er prioritert. Folldal gruver er et viktig satsingsområde også i dekommende år for kulturminnevernet. Kulturmiljøet Klevfos er ogsåviktig, selv om det ikke trekkes fram spesielt i denne planen. Årsa-ken til

Vernebygget over domkirkeruinen på HamarArkitekter: Lund og Slaatto

1Innledning1

12

1 Innledning

Innledning 1

13

dette er at Klevfos både får faste driftstilskudd og har en prioritertplan som legges til grunn for søknader om støtte til årlig vedlikehold.

Andre felt der det allerede finnes vedtatte planer, er også nedtonether. Det gjelder spesielt vassdrag og fløtningsinnretninger, der bådefylkesdelplan for Glomma og fylkesdelplan for Femund-Trysil liggertil grunn, samt den vedtatte handlingsplan for fløtningsinnretningersom finnes for alle kommunene i fylket.

Administrativt fredete bygninger blir heller ikke spesielt omtalt i pla-nen. Dette er bygninger i statens eie, som blir ivaretatt gjennom egneprosjekter og planer.

FredningslistaFredningslista for Hedmark er svært lite representativ når det gjelderbredden i type miljøer og objekter som er fredet. Denne planen leg-ger ikke fram konkrete forslag til fredninger, men framhever en rekkekulturminner i fredningsklasse og gir en oversikt over de som børvurderes for fredning. Et systematisk utvalg vil kreve ytterligere regis-treringer og dokumentasjon. Derfor blir arbeidet med å få frednings-lista mer representativ foreslått som eget punkt i handlingsprogrammet.

Forholdet til andre ansvarsområder og institusjonerinnen kulturvernetAnsvaret og myndigheten til det offentlige kulturminnevernet er av-grenset først og fremst til forvaltning av fysiske kulturminner og kultur-miljøer i landskapet som en del av areal- og miljøforvaltningen.Derfor er ikke det immaterielle kulturvernet definert som en del avmandatet for denne fylkesdelplanen. Løse gjenstander og den kultur-historien de representerer, er heller ikke behandlet som eget tema iplanen. Disse områdene innenfor kulturvernet hører mer naturlig innunder ansvarsfeltet til museene og arkivene. Tilflyttede bygninger påmuseer og bygninger i museers eie, omfattes i utgangspunktet hellerikke av planen. Unntaket er fredete bygninger i museers eie som stårpå sin opprinnelige plass.

Immaterielle kulturminner, håndverks- og husflidstradisjoner, og lig-nende, omfattes for øvrig av planen i den grad det har relevans forarbeidsoppgavene til det offentlige kulturminnevernet. For eksempeler ivaretakelsen av samiske kulturminner og - landskap avhengig avkjennskap om sagn, myter osv som er forbundet med landskapet.Videre er det knyttet mye kunnskap til både immaterielle kulturmin-ner og gjenstandskulturen som er vesentlig for ivaretakelsen av fastekulturminner og kulturmiljøer. Arkiver, museer og andre ”kunnskaps-banker” på dette området er derfor svært viktige samarbeidspart-nere for det offentlige kulturminnevernet. Videre betraktes arkiv-utvikling som en integrert og nødvendig del av arbeidet med å ivaretakunnskapen om kulturminner og kulturmiljøer.

Vernebygg over husmannsstue: «Ole Kunst-museet», instal-lasjon av Peter Johansson (Kunstnerprosjektet «Hem-art» ikulturminneåret 1997).


framtid

Bruk av planenPlanen skal styre både kommunenes, fylkeskommunens og statensvirksomhet som berører kulturminner i fylket. Planen blir en rettesnorfor planbehandling, byggesaksbehandling, satsinger og tiltak innenkulturminnevern i Hedmark de nærmeste årene.

Kapittel 6 gir anvisninger om bruk av lovverket og en del retningslin-jer som er spesielt tilpasset Hedmark fylke. Retningslinjene skal væreet hjelpemiddel for kommunene og andre til å vurdere kulturminnesakerog gjøre det enklere å se kulturminneloven og plan- og bygningslovensom to samvirkende lover. Planen har hjemmel i plan- og bygnings-loven. Konflikt med planen kan gi grunnlag for innsigelse i saker etterloven. Handlingsplanen gjelder for 4 år om gangen. Hovedrevisjon avhele planen vil være aktuelt når det melder seg behov, og på grunnlagav tilbakemeldinger om måloppnåelse.

Gjennomføring av planen er avhengig av årlige prioriteringer av mid-ler til kulturminnetiltak, både i fylkeskommunen, kommunene og hosandre som gir tilskudd til kulturvern, som statlige etater og næringsli-vet, Norsk Kulturråd, ABM-utvikling og andre aktuelle samarbeids-partnere. En konkretisering av tiltakene i handlingsprogrammet måforegå gjennom videre planlegging, gjerne med spesifikke prosjekt-planer på de enkelte områdene.

Planens verdigrunnlagPlanen skal bidra til at verdifulle kulturminner, kulturmiljø og kultur-landskap tas vare på. Mangfold er en vesentlig verdi som ligger tilgrunn for ambisjonene og målene for denne satsingen innenfor kultur-minnevernet i Hedmark. Planen skal bidra til at mangfoldet av kultur-minner og kulturmiljøer i fylket vårt sikres gjennom innsats på flerenivåer og en bevissthet omkring kulturminnenes mange verdiaspekter.

Viktige verdier ved kulturminneneKulturminnene er kilder til kunnskap og rike opplevelser. De inspire-rer til undring og ettertanke, og bidrar til økt forståelse. Muligheten tilå oppleve for eksempel gamle hus og anlegg som del av våre dagligeomgivelser gjør det lettere å lære om historien. Slik kan kulturminnergi et inntrykk av hvordan samfunnet var før, og hvordan folk levdetidligere. Noen former for kunnskap kan dessuten ikke videreformidlesuten håndfaste eksempler. Blant annet er kulturminner et viktig grunnlagfor å ivareta gamle håndverksteknikker og materialkunnskap. Somspor etter menneskers liv og virke fra forskjellige tider, kan kulturmin-nene være redskap til å oppnå forståelse av egen kultur og bakgrunn.Samtidig kan de bidra til kunnskap om andre kulturer. Kulturminne-vernet skal ivareta mangfoldet av kulturminner knyttet til detbefolkningsmessige mangfoldet som er skapt både av vår flerkultu-relle historie og av den moderne migrasjonen.

Som kilder til kunnskap om egen og andre menneskers bakgrunn, erkulturminnene et viktig grunnlag for tilhørighet i lokalsamfunnet.Kulturminner er ressurser for stedsutvikling, både som ledd i å skapeinkluderende lokalsamfunn med gode trivselsmuligheter, i den fysiskeutformingen av omgivelsene og i næringsutvikling. Kulturminnene erviktige premisser i planleggingen av den fysiske stedsutviklingen, fordide er kilder til stedets historie, og bidrar til å gi lokalsamfunnene ensynlig identitet. Videre bidrar de til å gjøre steder attraktive for bådebesøkende og lokalbefolkningen. På grunn av dette kan de være ver-difulle i markedsføring og merkevarebygging. Kulturminner bringer

Innledning1 1

14

Innledning1

Dæli gård, Ringsaker

1 Innledning

15

ofte store inntekter til omkringliggende næringsliv som handel, hotell-og restaurantnæring. Det kan også utvikles næringsvirksomhet i til-knytning til selve kulturminnene, under forutsetning av at aktivitetenikke fører til forbruk av eller skade på verdiene. Disse effektene avkulturminnevern er i liten grad synliggjort i økonomiplaner og budsjet-ter, men kulturminnene er like fullt en ressurs som vi alle har nytte av.Derfor er det viktig å skape bevissthet om kulturminnene og de verdi-ene de representerer.

Verdier på ulike nivåerKulturminner har betydning av forskjellig omfang. Noen er viktigeførst og fremst for lokalsamfunnet. Andre har betydning for et størreområde eller region, og har dermed regional verdi. I tillegg til de lokaleog regionale, finnes også nasjonale verdier, dvs. kulturminner somhar betydning for de fleste i nasjonen og som er med på å byggenasjonal identitet.

Et representativt utvalg av alle kulturminner av lokal, regional ognasjonal betydning kan og bør vernes gjennom Plan- og bygningsloven(plbl). Kulturminner av nasjonal verdi kan i tillegg fredes gjennomKulturminneloven (klml).

Det er først og fremst viktig å synliggjøre kulturminnene og verdienesom ligger i dem, på et lokalt nivå . Kulturminner kan alltid sies å halokal verdi siden de befinner seg i et lokalmiljø, og vil kunne beskyttesgjennom plbl uavhengig av regional og nasjonal verdi.

Et kulturminne trenger ikke nødvendigvis være verken fredet eller haannet formelt vern selv om det har verdi. Det kan likevel ha verneverdiog være en viktig ressurs i den videre utviklingen. Denne ressursenbør synliggjøres overfor eiere og beslutningstagere slik at beslutningenkan tas på et kvalifisert grunnlag. Derfor er det også viktig å lagelokale oversikter og utvalg i tillegg til planene som utarbeides pånasjonalt og regionalt nivå, for å synliggjøre de kulturminneverdienesom finnes i de enkelte kommunene.

Fylkesdelplanen som et felles redskap og verdigrunnlagFylkesdelplanen gir et verdigrunnlag for kulturminnevern som er fellesfor kommunene, fylkeskommunen, staten, og andre som har et ansvarfor kulturminner i Hedmark. Den tar for seg kulturminner som erspesielle for Hedmark, og som representerer regionale og nasjonaleverdier. Kulturminner av felles betydning må ha et kommune-overgripende vern. Fylkesdelplaner er derfor nødvendige redskapfor vern av regionale kulturminner. Disse blir igjen retningsgivendefor kommunene, som kan verne kulturminnene gjennom plbl.

Fylkesdelplanen skal også være til hjelp for ivaretakelse av kultur-minner på et lokalt nivå, både for kommunene, eiere og andre aktørerinnenfor stedsutvikling. For øvrig kan den ikke betraktes som etuttømmende redskap for lokalt kulturminnearbeid. Derimot kan denbrukes som inspirasjon og grunnlag for lokale utvalg av kulturminnerog prioritering av verneinnsats.

Innledning 1Kulturminnenes mangeverdier , som grunnlag for

• kunnskap og opplevelse

• fysisk stedsutvikling

• miljøvennlig ressursbruk

• næringsutvikling

• bevissthet omkring egen og andres kulturelle bakgrunn

Nasjonale mål for bevaringav kulturminner ogkulturmiljøer

Strategisk mål:«Mangfoldet av kulturminner ogkulturmiljø skal forvaltes ogivaretas som bruksressurser, ogsom grunnlag for opplevelse ogvidereutvikling av fysiskeomgivelser. Kulturminner avnasjonal verdi skal bevares somkunnskapskilder og som grunnlagfor opplevelser for dagens ogframtidens mennesker.»

(Stortingsmelding nr. 24 (2000-2001)Regjeringens miljøvernpolitikk ogikets miljøtilstand)

Nedre Berget, Gravberget i Våler


framtid

2.Mål, strategier , roller og ansvar

17

Hensikten med planen er å sette fokus på kulturminneverdiene isamfunnet og å skape et styringsredskap for prioritering og håndteringav disse verdiene. Bak retningslinjene ligger planens målsetting ombedre å ta vare på den bredde og det mangfold av kulturminner somer spesielt for Hedmark. For å nå målene pekes det på de viktigstestrategiene som det bør satses på framover. Det er en forutsetningat partnerskapstenkning blir en integrert del av alle typer samarbeids-prosesser.

Mål og strategier

MålMålene for kulturminnevernet i Hedmark er å

A. sikre mangfoldet og særpreget i Hedmarks kulturminner ogkulturmiljøer som del av en helhetlig miljø- ogarealforvaltning.

B. sikre et utvalg kulturminner og kulturmiljøer av nasjonalverdi og et representativt utvalg av regiontypiskekulturminner og kulturmiljøer i Hedmark.

C. styrke sosial og kulturell tilhørighet og lokal utvikling vedtilrettelegging og bruk av kulturminner og kulturmiljøer.

D. legge grunnlag for vern og utvikling av Hedmarkskulturminner og kulturmiljøer gjennom bredesamarbeidsprosesser og aktiv bruk av planen.

StrategierStrategiene for arbeidet med kulturminnevern i Hedmark er å

• øke satsingen på dokumentasjon, registreringer, forskning,informasjon, tilrettelegging og formidling.

• utarbeide verne- og utviklingsplaner på kommune- ogfylkesplannivå som sikrer kulturminnenes plass i en helhetligmiljø- og arealforvaltning.

• foreslå samt gjennomføre nye frednings- og verneprosesser.

• anvende plan- og bygningsloven aktivt i plan- ogbyggesaksbehandlingen for å sikre lokale og regionalekulturmiljøer og kulturminner for ettertiden.

• gjennomføre brede planprosesser som sikrerkulturminneverdiene og som engasjerer til en større lokalsatsing på kulturminner og kulturmiljøer.

• tilrettelegge, kvalitetssikre og oppdatere kulturminneregistreneog gjøre dem mer brukervennlige.

• sikre at kulturminner får en sentral rolle istedsutviklingsprosjekter og i lokal planlegging.

Geithus, Simenstadgrenda i Ringsaker

1

18

2 Mål, strategier ,roller og ansvar

19

• stimulere skoleklasser, museer, historielag, grunneiere m.fl. tilaktiv innsats for å ta vare på og bruke kulturminner ogkulturmiljøer.

• styrke og utvikle det tverrsektorielle samarbeidet omkulturminnevern.

• bidra til å styrke kommunenes og fylkeskommunens rolle somutviklingsaktør på kulturminneområdet.

• styrke museenes rolle og posisjon som kunnskapsinstitusjonerog som formidlere.

Roller og ansvarFylkeskommunenFylkeskommunene er regionale myndigheter innenfor kulturminne-vernet. I Hedmark ligger det faglige ansvaret i kompetanseenhetensamferdsel, miljø og plan (SMP). Fylkeskommunens ansvar er åivareta både regionale og nasjonale kulturminneinteresser.Fylkeskommunen skal sørge for at det tas hensyn til kulturminner ogkulturmiljøer i arealplanleggingen og i andre relevante planer ogutviklingsprosesser.

Som regional kulturminnemyndighet har fylkeskommunen fått delegertoppgaver etter kulturminneloven (klml) og et eget sektoransvar iforhold til plan- og bygningsloven (plbl).

Oppgavene handler i hovedsak om at fylkeskommunen har et forvaltnings-ansvar for automatisk fredete kulturminner, er dispensasjonsmyndighetfor en stor del av de fredete kulturminnene fra nyere tid, kan vedtamidlertidig fredning, og mottar søknader og henvendelser som gjelderkulturminner som omfattes av loven. Videre har fylkeskommunen enegen innsigelsesmyndighet i plansaker etter plbl (MD rundskriv T-5/95). Innsigelsesinstituttet er et virkemiddel for oppfølging av nasjonalog regional politikk. Innsigelse kan fremmes til kommuneplanensarealdel, reguleringsplan og bebyggelsesplan (plbl §§ 20-5, 27-2 og28-2). Fylkeskommunen har også en rolle i forhold til konsekvens-utredninger, både som høringsinstans og i forbindelse med å vurdereom et tiltak skal konsekvensutredes.

Hovedoppgaver for fylkeskommunen er å behandle plan- ogbyggesaker, tilskuddssaker, veilede, og ikke minst utøve en regionalkulturminnepolitikk. Spesielt viktig er det å synliggjøre kulturminnerog - miljøer som viktige regionale utviklingsfaktorer. Kulturminne-vernets bidrag til regional utvikling ligger i muligheten til å få tilsamarbeid, samhandling og samordning av ressurser gjennom godeprosesser. Oversikt over saker som skal sendes fylkeskommunen,og arbeidsoppgaver for den regionale kulturminneforvaltningen iHedmark, finnes vedlagt.

SametingetSametinget er pålagt de samme oppgaver og ansvar for samiskekulturminner som fylkeskommunen har for det øvrige kulturminne-vernet. Det er miljø- og kulturvernavdelingen i sametinget som hardet administrative fagansvaret. I Hedmark har vi et løpende samarbeidmed sametingets distriktskontor på Snåsa.

Stabburet på Erlien, Tolga


framtid

KommuneneKommunene er hovedaktør i vern og forvaltning av kulturminnene, selvom de ennå ikke har egne forvaltningsoppgaver etter kulturminne-loven. Gjennom sine oppgaver etter plan- og bygningsloven harkommunen et hovedansvar for forvaltningen av det fysiske miljøet.Kulturlandskap og kulturmiljøer er viktige både som elementer i defysiske omgivelsene og som premisser for den videre utforming avfysiske omgivelser i kommunene. Som ansvarlig for planlegging,stedsutvikling, byggesaker, miljø, kultur og landbruk, har kommuneneet stort ansvar og en viktig rolle i forvaltning av kulturminner ogkulturmiljøer. I tillegg har kommunene også en viktig rolle i finansieringog gjennomføring av tiltak.

Vedlagt finnes retningslinjer for håndtering av saker som berørerkulturminner i kommunene.

RiksantikvarenRiksantikvaren (RA) er direktorat for kulturminneforvaltning, og stårfor iverksettingen av statens kulturminnepolitikk.. Direktoratet har etoverordnet faglig ansvar og oppfølgingsansvar overfor regional kultur-minneforvaltning, og skal legge til rette for at kulturminneinteresserblir ivaretatt i kommuner og fylker. Hvis nasjonale interesser er truet,har Riksantikvaren et ansvar for å gripe inn uavhengig av regionaleeller lokale forvaltningsorganer. Ansvaret for forvaltning av bygrunnog bygninger fra middelalderen, kirker, statens kulturminner ogfartøyer, ligger hos Riksantikvaren, og er ikke delegert til fylkes-kommunene. Riksantikvaren er både fredningsinstans og klageorgan.

MiljøverndepartementetMiljøverndepartementet utformer den nasjonale kulturminnepolitikken,og er øverste ansvarlig myndighet for arealdisponering. Departementettreffer endelig avgjørelse i plansaker der det er innsigelse. For åstyrke kulturminnevernet ble det i 2001 opprettet en egen kultur-minneavdeling i Miljøverndepartementet.

Det sektorvise miljøansvaretPrinsippet om at alle sektorer har et selvstendig ansvar for å tamiljøhensyn på sitt område, står sentralt i miljøvernpolitikken.Handlingsplanene er verktøy for å tydeliggjøre og konkretiseresektorenes ansvar. Departementene har i årene 1998 – 2002utarbeidet handlingsplaner for sine ansvarsområder. I tillegg til dettehar en rekke sektorer, som f.eks Vegvesenet, NVE, Forsvaret, Telenorog Jernbaneverket, utarbeidet egne verneplaner. Viktige tema formiljøhandlingsplanene er ivaretakelse av sektorens «egne» kulturminnerog miljømål, oppbygging av sektorens kulturminne-kompetanse ogutvikling av rutinemessig kontakt med kulturminneforvaltningen. Detskal etter hvert utvikles rapportering for sektorenes miljøresultater,og utvikles programmer for miljøoppfølging og miljøovervåkning.Det forventes at kommuner og fylkeskommunen legger disse planenetil grunn for sin forvaltning. En oversikt over nasjonale verneplanerog listeføringer med utdrag av kulturminner i Hedmark finnes ivedlegg.

2 Mål, strategier ,roller og ansvar

20

Fangstgrop ved Grimsdalen, Folldal.

21

De arkeologiske landsdelsmuseene ogsjøfartsmuseeneHedmark forholder seg til Kulturhistorisk museum (tidligere Universi-tetets Kulturhistoriske museer/Oldsaksamlingen) og sjøfartsmuseet iOslo i en rekke saker. Kulturhistorisk museum gir vurderinger ogtilrådninger til Riksantikvaren i dispensasjonssaker etter klml, i tilleggtil at de administrerer utgravinger og undersøkelser av automatiskfredete kulturminner. Sjøfartsmuseet har ansvar for kulturminner påhavbunnen, og utfører registreringer under vann bl.a. i forbindelsemed reguleringsplaner og tiltak.

Museene i HedmarkMuseene er viktige kunnskapsbanker. Blant annet er de sentrale i åivareta kunnskap om tradisjonelle håndverksteknikker og redskapsbruk,som er svært viktig i kulturminnevernet generelt. Museene driver i førsterekke med innsamling, bevaring, dokumentasjon og formidling, mende bemannede museene bidrar også med kunnskap og rådgiving tilkommunens og fylkeskommunens saksbehandling og planarbeid. Deviktigste museene i Hedmark i denne sammenheng er Hedmarksmuseet,Glomdalsmuseet, Nordøsterdalmuseet, Museumssenteret i Trysil –Engerdal, Gruetunet museum og Museene i Solør-Odal. De nasjonalemuseene i Hedmark er i mindre grad involvert i løpende saker iregionene, men er viktige kunnskapsbanker og formidlingsinstitusjoner.Norsk Skogmuseum og Jernbanemuseet er de største nasjonalemuseene i Hedmark.

De frivillige organisasjoneneDet eksisterer et stort antall foreninger som har kulturvern pådagsorden. Disse kan f.eks. være historielagene, husflidslagene,fortidsminneforeningen, bondekvinne- og bygdekvinnelagene,grunneierforeningene, utmarkslag og jeger- og fiskerforeninger,slektshistorielagene, hagelagene og Natur og ungdom.

Det frivillige organisasjonsliv og grunneierne er kulturminnevernetsbasisressurser. Det gjennomføres mange lokale bevaringstiltak ogkulturminneprosjekter i regi av lag og foreninger, og mange kulturminnerog -miljøer er avhengige av den frivillige innsatsen. Interesseorganisa-sjoner kan selv fremme planforslag og påklage reguleringsvedtak ellervedtak i byggesaker.

GrunneierneGrunneierne er de primære aktørene i kulturminnevernet. Som eierekan de bidra til at samfunnet får umiddelbar glede av kulturminnenegjennom jevnlig vedlikehold, god tilgjengelighet m.m.. En delkulturminner er ressurskrevende å ta vare på. I mange situasjoner erdet derfor ikke mangel på bevissthet om kulturminnets verdi somavgjør om bevaring er mulig eller ikke, men tilgangen til ressurser.Likevel er grunneieren den mest grunnleggende faktoren for suksessi vern av kulturminnet, med sitt engasjement og initiativ.

Hvem har ansvaretfor kulturminnene ogkulturmiljøene?

Følgende ansvarsdeling leggestil grunn for politikken:

• Hovedansvaret for å ta varepå fredete eller verneverdigekulturminner og kulturmiljøerligger hos eierne.

• Offentlige virkemidler skal bidratil at eierne er i stand til å taansvaret for kulturminneverdienesom ligger på eiendommenederes. Virkemidlene skal ogsåbidra til at de som har rettighetertil kulturminner og kulturmiljøer,både kan ta ansvar for ogoppleve tilhørighet til dem.Slike virkemidler finnes på bådesentralt, regionalt og lokal nivå.

En effektiv, bærekraftig oghelhetlig kulturminneforvaltningkrever engasjement og samarbeidmellom myndighetene,museene, de frivillige organisa-sjonene og de private eierne.

(Fra Stortingsmelding nr. 16(2004-2005) Leve med

kulturminner)

Vedlikehold på Tangen Brenneri, Stange


framtid

3.Hedmarks kulturminner

23

Mange kulturhistoriske utviklingstrekk særpreger Hedmark. Fylkethar store utmarksområder med fangstanlegg og rike funn etter jern-framstilling. Gamle maktsentra som Åker og Hamarkaupangen,festningsverk og bygdeborger er kulturminner og miljøer som erviktige deler av vår lange historie. Hedmark har spor etter urfolk ogkulturminner knyttet til et etnisk mangfold som er viktige deler avbåde fylkets og landets kulturarv. Et variert naturgrunnlag har gitt etstort mangfold i ressursutnytting og livnæring. Hedmark har flerekulturmiljøer som gjenspeiler dette, eksempelvis gardsmiljøer, fiske-voller, seterdaler og industrimiljøer. Mangfoldet i kulturhistorien gjen-speiler seg også i en rik og variert byggeskikk.

Kunnskapen om kulturminner i Hedmark er økende, men det er fort-satt svært mye vi ikke kjenner til eller har tilstrekkelig kunnskap om.For eksempel har registreringer og utgravninger i forbindelse medForsvarets etablering i Åmot synliggjort helt nye kulturminnetyper oggitt oss helt ny kunnskap om hvordan folk levde i forhistorisk tid. Mhtdet etniske mangfoldet, har det i de senere årene vært et sterkerefokus på å ivareta et representativt utvalg av kulturminner og -miljøer,men det gjenstår mye i forhold til å vinne kunnskap og å gjennomføregode bevaringstiltak. Når det gjelder byggeskikk og spesielle bygnings-tradisjoner har vi mye uutforsket i Hedmark. Det er et stort behov forå få stimulert til mer forskning og få fram mer anvendelig kunnskap.En økt kunnskap vil gi bedre grunnlag for vern og forvaltning.

Lilleeidet i Os

24

3 Hedmarks kulturmin-

ner

StatusStatus på fornminneområdet

I Hedmark finnes det flere ulike typer fornminner. I innmark er detvanligste kjente kulturminnet graver/gravrøyser og boplasser, mens iutmarka dominerer kullgroper, fangstgraver og jernvinneanlegg. LangsMjøsa ligger det flere bygdeborger. Andre viktige fornminner her erMjøskastellet, kirketufter fra middelalderen og Hamarkaupangen.

Bare en del av eksisterende fornminner i Hedmark er registrert .Først og fremst er det kulturminner i nærheten av dagens bebyggelsesom er kjent. I utmarka er svært lite registrert. I kommunene Alvdal,Elverum, Folldal, Nord-Odal, Rendalen, Tynset og Våler er ikke kul-turminner registrert for økonomisk kartverk.

Oftest foretas undersøkelser i de områdene som er mest utsatt i for-hold til utbygging. Derfor vil oversikten over registrerte kulturminneri disse områdene gjenspeile dette. Områder som ut fra den nasjonalekulturminnedatabasen”Askeladden” (tidligere fornminneregisteret,fredningslisten m.m.) nærmest ser funntomme ut, kan senere viseseg å inneholde flere kulturminner. Etter hvert som flere og flereområder blir undersøkt arkeologisk og forsket på, vil trolig dette bildetendres. De mange utmarksregistreringene de siste årene har for ek-sempel ført til ny kunnskap om næringsveger vi bare for noen tiårsiden visste lite eller ingen ting om. Ny metodikk, som flateavdekkings-metoden, har ført til økt kunnskap om forhistorisk bosetting. Fleredoktoravhandlinger om Hedmarks forhistorie er under arbeid eller eri ferd med å avsluttes.

I forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet, er det for førstegang gitt anledning til å gjennomregistrere et stort, avsidesliggendeutmarksområde i Åmot kommune. Området som er undersøkt er ca225 km2 med skog, myr og fjellområder. Den gjengse oppfatningen blantikke-arkeologer var at det var sparsomt med kulturminner i området.Undersøkelsene førte til funn av rundt 3000 kulturminner. Av disse eromtrent 2200 eldre enn 1537, og derfor automatisk fredet. Over 1800kulturminner er knyttet til jernframstillingen som foregikk i området iperioden 950 e.Kr til 1300 e.Kr.

De vanligste foranledningene til registreringer er:

- Registreringer for økonomisk kartverk (ØK). 14 av kommu-nene i Hedmark ble førstegangsregistrert i perioden 1972 til1989. Det er ikke igangsatt andregangsregistreringer i fylket.8 kommuner er ikke registrert for ØK i det hele tatt. ØK-regis-treringene har konsentrert seg om kulturminner på innmark, i detåpne landskapet.

- Kommunalt planarbeid på reguleringsnivå utløser kulturminne-registreringer. Årlig fører mellom 60 og 80 plansaker fra kommunenetil arkeologisk feltarbeid fra fylkeskommunen. Bare utbyggings-områder som er planlagt de 10 siste årene er arkeologisk undersøkt.Det blir stadig vanligere at det utføres registreringer på overord-net plannivå i aktuelle utbyggingsområder.

- Konsekvensutredninger utløser vanligvis kulturminneregistreringer.

- I årene 1992 til -98 er det jevnlig blitt registrert kulturminner i

Forgylt hengesmykke fra vikingtid, funnet på Åker gårdoktober 2005. Høyre halvdel er renset.Foto: Kulturhistorisk Museum.

Jernframstillingsplass, Regionfelt Østlandet.Foto: Hege Damlien, Kulturhistorisk Museum

Bygdeborg i Våler

Utgraving på Åker gård, Hamar

25


framtid

utmark gjennom diverse prosjekter i samarbeid med lokal arbeids-kraft. I perioden ble det registrert 5840 kulturminner.

- Det utføres omfattende private kulturminneregistreringer avgrunneiere og interesserte. En del av disse blir oversendt til fyl-keskommunen, og vil bli lagt inn i ”Askeladden”, men mye av detsom gjøres er foreløpig ikke koordinert med det nasjonale regis-teret.

Om aktuelle registreringsmetoder for automatisk fredete kulturmin-ner, se Vedlegg 13.

Status for nyere tids kulturminner

Nyere tids kulturminner er en betegnelse som blir brukt om kultur-minner som er fra etter reformasjonen i 1537. Dette er som ofteststående bygninger og byggverk. Noen kulturminner fra tida etter 1537er automatisk fredet. Det gjelder i hovedsak stående bygninger framtil 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år. Mer enn 100 årgamle båter, tilbehør og last og annet som tilhører båten, er statenseiendom når det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om deter en eier eller hvem som er eier. Andre kulturminner fra perioden erikke fredet med mindre det er gjort fredningsvedtak etter kulturminne-loven. En annen juridisk beskyttelse er kommunal regulering til spesi-alområde bevaring.

Det er foretatt en landsdekkende registrering av bygninger fra før år1900. Noen steder er også nyere bygninger tatt med. Denne regis-treringen, SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kultur-minner i Norge), gir faktaopplysninger om hver enkelt bygning. I Hed-mark er det registrert ca. 50 000 bygninger. SEFRAK-registeret ertilgjengelig i kommunene både i form av utfylte skjemaer og via GAB-registeret, men de er ikke like godt oppdatert overalt.

I Hedmark er fløtingsminner registrert etter samme mal som SEFRAK,og ligger som et eget tilgjengelig arkiv i fylkeskommunen sammenmed originalarkivet til SEFRAK. Det er også trykt kommunevise rappor-ter over fløtingsregistreringene, og en handlingsplan for prioritertefløtingsanlegg er utarbeidet på bakgrunn av registreringene.

Det er foretatt egne kulturminneregistreringer på ulike fagsektorersområde, som Statens vegvesen, Telenor, Jernbaneverket og Forsva-ret. Riksantikvaren utarbeider landsverneplaner og fører et egetkirkeregister. (Se vedlegg der de ulike listene for Hedmark ergjengitt.) Kulturminner var også tema i den nasjonale registreringenav verdifulle kulturlandskap.

Enkelte kommuner har utarbeidet kulturvernplaner eller tema-utredninger for kulturminner i forbindelse med kommuneplanarbeidet,men de fleste kommunene mangler en slik oversikt og prioriteringover kulturminner.

Fredete bygningerI forbindelse med planprosjektet er det blitt gjennomført en registre-ring av status for fylkets fredete bygninger og anlegg. Målet medregistreringen har vært å få en fullstendig oversikt over vedlikeholds-tilstanden, og å gjøre en vurdering av kapitalbehovet, for deretter å

3 Hedmarks kulturminner

Øvrebyen, Kongsvinger

Folldal Gruver

Håmålvoll jernbanestopp, Tolga

26

27

kunne få denne bygningsmassen på et fornuftig vedlikeholdsnivå.Samtidig pågår det utvikling av en nasjonal database for oversikt ogoppfølging av den fredete bygningsmassen på landsbasis som registrerings-data fra Hedmark kommer til å inngå i.

Antall fredete bygninger, regionvis fordelingI fylket er 263 bygninger og 15 områder vedtaksfredet etter kultur-minneloven. I totalsummen inngår også bygninger som er underfredning. Den regionale fordelingen er slik:

Hedemarken: 66Glåmdalsregionen: 64Sør-Østerdalen: 38Nord-Østerdalen: 95

37 av bygningene befinner seg på museum eller forvaltes av stiftel-ser. Fredningslisten er vedlagt. Til sammenligning kan nevnes at vårtnabofylke Oppland har ca. 600 fredete bygninger på sin frednings-liste.Hoveddelen av de fredete bygningene representerer den historiskeperioden fram til 1900, og er i vesentlig grad knyttet til primærnæringene,men noen er knyttet til embetsmannsmiljø, eller til transportnæringen.11 av bygningene er bygd etter 1900. Fredningen gjelder hovedsakligenkeltobjekter, og ikke miljøer eller landskap. Fredningen har i litengrad fokusert på kulturminner fra vår egen tid, slik som industrikultur,by- og tettstedsmiljøer eller kulturminner knyttet til fjell, sjø og vassdrag.

Det er foreløpig ikke fredet noen kulturminner fra etniske minoriteter.

Fredningsarbeidet har vært preget av ”skippertak”. Den store frednings-perioden 1923-1924 kom etter at bygningsfredningsloven ble vedtatt i1920. I perioden 1990-1999 ble de viktigste av våre prestegårdsmiljøerog jernbanestasjoner fredet, og dermed sikret bevaring i en tid medstadig raskere omstillinger og salg av offentlig eiendom.

Selv om formålet med fredning er å bevare objektet i den tilstandendet var ved fredningen, har mange av bygningene gjennomgått størreeller mindre endringer i eksteriør og interiør etter fredningstidspunktet.

Anslagsvis er bare 50-60% av bygningene i en slik tilstand at de fortsattkan sies å representere sin tidsalder, og sitt sosiale og fysiske miljøpå en autentisk måte. Den største faren som truer fredningsmassen,er imidlertid at 55% av bygningene står ubrukte, er sterkt eksponertfor forfall som følge av mangel på interesse, eller har endret sin bruks-funksjon. Det er stort behov for kapital til å sette bygningene i standog til å holde dem på et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå. Vern gjennombruk sees på som det beste alternativet for bevaring. Det er derforfokusert på å stimulere til ny bruk av bygninger som står ubrukte.

Det blir utarbeidet statusrapport for fredete bygninger i alle kommuner,og det pågår fredningsprosesser i blant annet følgende saker:Utistu i Os, Glopheim kafé i Stor-Elvdal, Strandgata 35-37 i Hamar,Blostrupmoen i Alvdal, søndre Åset i Åmot.

Sannsynligvis er det også en rekke bygninger i Hedmark fra nyere tidsom er automatisk fredet. Etter kulturminnelovens § 4 tredje ledd ererklært stående byggverk fra perioden 1537–1649 automatisk fredet.Dette er en relativt ny bestemmelse i kulturminneloven, og per dagsdato har vi derfor ikke oversikt over omfanget av bygninger i dennekategorien.

Fredet: Steinfjøset på Torshaug i Vang, Hamar


framtid

Truede bygningstyperHedmark har en del regionspesifikke bygningstyper som er utsattekulturminner. Flere av disse har nasjonal verdi i tillegg til å være viktigei regional og lokal sammenheng, som f.eks østerdalsstuer, barfrø-stuer og kaffekvernhus i Østerdalen, kombinasjonshus i Trysil, bygningerknyttet til den skogsfinske kulturen som røykstuer og rier, store låve-bygninger på Hedemarken, kabbehus, badstuer osv.

Forandringene i samfunnet skjer raskere enn tidligere. Bygninger somknytter seg til gammeldags næringsutøvelse er ofte truet. Det gjelderikke minst en del av de små bygningene i landbruk og skogbruk. Itillegg er fiskevollene i Hedmark unike i landssammenheng og kvalifi-serer som verdens kulturarv. Også moderne næringer som er i raskendring, etterlater seg bygninger og konstruksjoner som er verneverdigei et samtidsperspektiv. Byggeskikk som har bakgrunn i andre etniskegrupperinger er sjeldne og høyst bevaringsverdige. Bygninger medmeget høy alder er det få av i fylket, og disse er selvsagt også truedekulturminner.

Fredete bygninger i Hedmark fordelt etter type

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Byh

us

Vån

.hus

Stu

e

Dre

ngst

.

Sta

bbur

Loft

Låve

Fjø

s

Sta

ll

Feh

us

Aur

bu

Tø

rrst

u

Sm

ie

Red

skap

shus

Eld

hus

Set

er

Jern

bane

Mili

tær

Pre

steg

ård

Offe

ntlig

Ann

et

Ant

alle

Truet bygningstype: Barfrøstue, Hammeren i Stor-Elvdal

Kjone i Sør- Odal


28

Fredet: Hovedbygningen på Oddentunet, Os

Odals Bruk, Sør-Odal

29

Kulturlandskap og kulturmiljøer

I 1992-1994 ble det registrert 87 verdifulle kulturlandskapsområder iHedmark. Av disse er 12 klassifisert som spesielt verdifulle. Det er:· Fjellbygder - Vingelen i Tolga. Atnbru i Stor-Elvdal.· Dalbygder - Unset i Rendalen. Koppangsøyene i Stor-Elvdal.· Skogbygder - Osen – Ena-området i Åmot. Gravberget i Våler.· Lavlandsbygd - Stange vestbygd i Stange.· Seterlandskap - Vangrøftdalen/Kjurrudalen i Os. Einunndalen i

Folldal. Livollen i Trysil.· Spesielle kulturlandskap - Nuggurens østside og Varaldskogen

(Abborhøgda og Kvåho) i Kongsvinger.

Kulturminnene utgjør viktige elementer i alle disse verdifulle kultur-landskapsområdene. Det er behov for å kartlegge kulturminne-interessene nærmere i mange av landskapene, samt inkorporere dem ikommuneplanarbeidet. Plan og bygningsloven gir mulighet for å regu-lere kulturlandskap og kulturmiljø til bevaring, og gi spesielle retnings-linjer og bestemmelser som beskriver mer detaljert hva som er viktigå bevare i områdene.

Eksempler på andre viktige kulturmiljøer med høy verneverdi

- Folldal gruvemiljø- Åkerområdet og Hamarkaupangen i Hamar- Stein i Ringsaker- Syløyan i Engerdal- Øvrebyen i Kongsvinger- Fiskevollene i Rendalen og Engerdal- Klevfos i Løten- Kulturmiljøer i Nord-Østerdal i tilknytning til

Verdenskulturminnet Røros- Sootkanalen i Eidskog- Støa kanal i Trysil- Jehansdalen fangstanlegg i Folldal

UtfordringerKulturminner er en type ressurser som ikke er fornybare, og som erutsatt for mange av de samme truslene som vi møter i den øvrigemiljøproblematikken. Utfordringene handler om å finne måter å opp-rettholde kulturminneverdier på i ei tid med rask utvikling og stortendringspress.

ProblemstillingerI vår tid skjer det store endringer innen jordbruk, skogbruk, industri,servicenæringer og offentlig forvaltning. Både avfolking og tettsteds-utvikling påvirker kulturminnene gjennom endring av arealbruk, bygge-virksomhet eller opphør av den tradisjonelle bruken av landskapet.Kulturminner går tapt i ulikt tempo avhengig av type og plassering.

Fraflytting og endringer i landbruketInnen landbruket skjer det store endringer. Fraflytting og omlegging avdrift gjør at et stort antall bygninger blir overflødige. Mange steder blirhele gårdstun stående ubrukte, eller med bare enkelte hus i sesongvisbruk.

Løe i Tolga

Stein-stabur på Hverven, Stange


framtid

En konsekvens av dette er at mange bygninger forfaller. For eksem-pel er det en stor utfordring å ta vare på de store driftsbygningene iHedmark som har preget landskapet i flere generasjoner, når behovetfor bygningene ikke lenger er til stede.

Modernisering av skogbruketSom landets største skogfylke møter vi også store utfordringer nårdet gjelder å ta vare på kulturminneverdier i skogen. Mekaniseringenav skogsdrifta utgjør en trussel for mange av kulturminnene i skogen,som for eksempel at store skogsmaskiner gjør inngrep i skogbunnen.

Sårbarhetsfaktorer og mangel på kunnskapMange kulturminner er lite synlige. Det gjør dem ekstra sårbare nårulike tiltak skal iverksettes. Steinalderlokaliteter er for eksempel oftebare synlig for en trenet arkeolog. En del kulturminneverdier i bygningerkan også være lite synlige, fordi hus kan ha mange alderslag, der detsom er gammelt kan være gjemt bak nyere elementer. Derfor kanbygninger som ved første blikk ikke synes interessante, vise seg å haflere betydningsfulle elementer ved nærmere undersøkelser.

Videre er kunnskapen om kulturminnene mangelfull på mange områder.Dermed er det også vanskelig å vite hvor viktige kulturminner er lokali-sert, når en mangler oversikt over typer og antall. For eksempel har vifor liten kunnskap om hva som befinner seg av arkeologiske kultur-minner i de store skogområdene. Innsatsen til registrering må somoftest prioriteres til undersøkelser i forbindelse med utbygging og planerfor tettstedsutvikling.

Manglende oversikt over kulturminnene gjør at vi vet for lite om hvordet er behov for tiltak, og hva som står i fare for å gå tapt. Vi hardermed for liten kunnskap om sårbarheten, tålegrensa og risikofaktorerknytta til de ulike kulturminnene.

Håndverkskunnskap er også en kritisk faktor i forbindelse med vernav kulturminner. For å opprettholde verdiene ved verneverdige byg-ninger, er det viktig å kunne vedlikeholde og sette dem i stand på enantikvarisk riktig måte. Det er nødvendig med kunnskap om material-bruk, og om hvordan bygningene ble til. Det er svært viktig at detfinnes folk som kan praktisere denne kunnskapen, men håndverks-metodene knyttet til den gamle byggeskikken er dessverre i ferd medå forsvinne. Dette utgjør en alvorlig trussel i vernearbeidet.

Bruk og vernÅ finne ny bruk for gammel bygningsmasse er en av de største utfor-dringene i fylket vårt. I de fleste tilfeller er bruk en viktig forutsetningfor vern. Samtidig er det også knyttet problemstillinger til forholdetmellom bruk og vern. Krav om tilpasning av kulturminnet til det nyeformålet følger ofte med, og det dukker opp spørsmål om hvor myeen bør tillate av tilpasning uten at det går utover kulturminneverdiene.Økt tilgjengelighet og formidling er gjerne positive tiltak knyttet tilkulturminnene og -miljøene, men medfører samtidig problemstillingeromkring slitasje. Bruk kan innebære en fare for forbruk.

Mangler i planlegging og vernetiltakUtilstrekkelig planlegging er et stort problem for forvaltningen avkulturminnene i fylket vårt. En årsak til det kan være manglende kunn-skap om og oversikt over kulturminner. En annen problemstilling er etstort utbyggingspress, og krav om rask avklaring av arealbruk til nyeformål. I høringsrundene til denne planen har mange kommuner på

Henning Søndmør demonstrerer håndverksteknikker

30


31

pekt at mengden planoppgaver er stor, og at kapasiteten til å håndteredem er begrenset. Dermed oppleves det som vanskelig å kunneprioritere og gjennomføre planleggingstiltak som ikke er knyttet tildefinerte utbyggingsbehov eller lignende. Regulering til bevaring forå beskytte et kulturmiljø, eller det å utarbeide egne temaplaner forkulturminner, blir også begrenset på grunn av manglende kompetanse,kanskje spesielt i kommuner med små fagmiljøer. Planleggingen kanbli for lite helhetlig som en konsekvens av at man ikke har god nokkunnskap i forkant, og av at kulturminner ikke i tilstrekkelig grad blirinkludert i offentlige planprosesser.

En annen problemstilling knyttet til planlegging og forvaltning er atoppgavene innen kulturminnevernet er fordelt på mange instanser, -både ulike nivåer, sektorer og typer institusjoner. Dette stiller krav tilen klar definisjon og fordeling av ansvaret, og til god samordning avarbeidet.

En konsekvens av manglende kunnskap om og oversikt over kultur-minner er også at vernetiltakene blir utilstrekkelige. For eksempel erfredningslista lite representativ, og mange typer kulturminner manglerformelt vern. Det kan føre til at disse kulturminnene heller ikke blirgodt nok ivaretatt gjennom offentlige virkemidler til kulturminnevern.

Generelle utfordringer

De viktigste generelle utfordringene for å møte utviklingen i Hed-mark er mange og varierende. De henger nært sammen med plan-enes mål og strategier, og må ses i lys av disse.

Kulturminner i utvikling og planleggingI Norge er det er et hovedmål å sikre en bærekraftig forvaltning avkulturarven og gi grunnlag for økt verdiskaping, lokal tilhørighet, triv-sel og utvikling. Det er en utfordring for det offentlige planarbeidet ifylke og kommuner å inkorporere kulturminner og kulturmiljøer tidligi planlegging og saksbehandling. Alle nivåer må ta ansvar for dette.

Kulturminner i regional planleggingPå regionalt nivå er det en stor utfordring å ivareta kulturminnenesom en utviklingsfaktor og framtidsressurs, og prioritere verneinnsatsen.

Kulturminner og kulturmiljøer har fått en stadig større betydning forregionenes identitet og attraktivitet. Det å vekke interesse og sprekunnskap om kulturarven er en betydningsfull regional utviklingsfaktorsom genererer innsats for kulturarven i Hedmark. Kunnskap og opp-levelse står i sentrum i dagens samfunn. Dette stiller store krav bådetil offentlig forvaltning, institusjoner og næringsliv. Samtidig er detviktig å forstå hvordan kulturminner kan utgjøre en positiv faktor fornæringsutvikling, f.eks innen kultur og reiseliv.

Kulturminner har også et viktig potensiale for bruk og gjenbruk i etøkonomisk og økologsik perspektiv.

Kulturminner i kommunal planleggingDette plandokumentet er bl.a. et grunnlag for kommunene til å sikrekulturminnene gjennom arealplaner og byggesaksbehandling. Samti-dig er det også behov for en mer utfyllende oversikt over og tiltak forkulturminner på lokalt nivå. Å utarbeide verneplaner på kommunaltnivå er en forutsetning for å få gode oversikter og arbeidsredskaper i

Trusler mot kulturminnerog kulturmiljøer i Hedmark i dag:

-Mangel på overordnet helhetligplanlegging. For mye punkt- og bit-for bit-utbygging

-Mangelfull forståelse for stedenestopografi og historiske struktur

-Utflytting av by- og tettsteds-funksjoner fra sentrum

-Bruksendringer

-Fraflytting

-Driftsomlegginger i landbruket

-Press på arealer, fortetting

-Riving av bygninger og byggverk

-Mangel på koordinering ogtilpasning mellom gammelt og nytt

-Mangelfull kunnskap om riktigmaterialbruk, vedlikehold ogskjøtsel

-Forurensing, slitasje og hærverk

Bøndenes Hus, «Bøndsen», Løten


framtid

den videre utviklingen. Enkelte kommuner har utarbeidet kulturvern-planer eller temautredninger for kulturminner i forbindelse medkommuneplanarbeidet. Utfordringen er at alle kommuner utarbeiderslike planer, eller eventuelt reviderer disse ved behov. Slik vil vi kunnefå gode verktøy for å synliggjøre og ivareta kulturminner som pre-misser i den videre utviklingen. Det bør også være en generell mål-setting å regulere større områder rundt sårbare og viktige kultur-minner og -miljøer, som steinalder- og bronsealderlokalitetene, til spe-sialområde bevaring.

Kunnskap som grunnlag for vernTil tross for økt fokus på kulturarven, forsvinner det mange kultur-minner hvert år. For å kunne foreta best mulig avveining mellom brukog vern, og forebygge tap av kulturminner, er det nødvendig å kjennetil hvilke kulturminner som finnes, både i mengder, typer, geografiskplassering, og hvilken historisk rolle de har spilt. Utfordringen blir å fåfram tilstrekkelig oversikt over hva som finnes av kulturminner ogkulturmiljøer og over deres tilstand og sårbarhet. Videre er det enviktig utfordring å gradere og prioritere dem for vern slik at bevarings-ressursene settes inn målrettet. Kunnskapen må også gjøres tilgjengeligfor andre. Da vil kulturminneverdiene bli bedre synliggjort, og det vilbli lettere for flere å gjøre en innsats og bidra til kulturminnevern.

Registrering, registerutvikling og stedfestet informasjonEt problem for forvaltingen av kulturminnene i Hedmark er et mangel-fullt grunnlag når det gjelder registreringer. Mange kommuner og storearealer er ikke registrert med hensyn til automatisk fredete kultur-minner. Det må gjøres en systematisk registrering av fornminner istore områder i fylket der det ennå mangler en slik registrering.Bygningsregistreringene er ikke fulgt opp med vurderinger. Når detgjelder kulturlandskap, så har vi oversikt over de viktigste områdene ifylket, men vi trenger bedre oversikter og redskaper til å forvalteverdiene i kulturlandskapene. Det er derfor en stor utfordring å fågjort en innsats på disse feltene, slik at kommuner og etater kan få etbedre grunnlag for å ivareta kulturminneverdiene. Pr. i dag er detkun få som har tilgang til en del av registrene og databasene. Det måderfor arbeides aktivt for at registrene skal bli gjort tilgjengelig forflest mulig. Avmerking av kulturminner og kulturmiljøer på kart erogså en utfordring som bør ivaretas. Videre er det viktig å lage godemaler og rutiner for miljøoppfølging og overvåkning.

Å holde SEFRAK-registret oppdatert er viktig for å holde oversiktover bygningsmasse som kan være verneverdig, og som grunnlag for åvinne mer kunnskap. Det er en stor utfordring for fylkeskommunen åforeta ajourhold av registeret, vurdere hva som er verneverdig, ogregistrere nyere objekter. Noen kommuner har en utfordring i å gjøreSEFRAK-registeret tilgjengelig for dem som skal bruke det.

Samordning av registre og koordinering av ulike databaser er også enviktig utfordring. Mange ulike instanser foretar registreringer av kul-turminner. Det vil ha stor betydning å skaffe en samlet oversikt overalt som er registrert og om de ulike databasene kan gjøres tilgjengeligog brukes på tvers av fag- og ansvarsområder.

For fredete og verneverdige bygninger er det behov for å få en syste-matisk registrering og skaffe ressurser til midler til istandsetting ogvedlikehold.

32


Tallholen skole, Stange

33

Det bør utarbeides tilstandsanalyser og oppfølgingsprogram for denfredete bygningsmassen og bygninger og anlegg med høy verneverdi.Stående byggverk fra perioden 1537-1649 må kartlegges, og vurde-res med tanke på å bli erklært fredet.

Videre er det viktig at vi får bedre oversikter og redskap til å forvaltekulturminner med tilknytning til nasjonale minoriteter, urfolk og vårenye innvandrergrupper.

Handlingsbåren kunnskapÅ ta vare på den håndverkskompetansen som finnes og å gjørekunnskapen tilgjengelig for flere, kan oppnås gjennom bevisst satsing.Behovet for denne typen kunnskap er stort, og det er et uttrykt ønskefra håndverkere om en organisert kunnskapsspredning. Derfor erdet svært viktig at det legges til rette for videre utdanning innentradisjonelle håndverk. Videre vil et bygningsvernsenter være enressurs for Hedmark som en måte å ivareta, praktisere og spre dennekunnskapen på.

Nasjonalt prioriterte kulturminner i sektoreneSektorprinsippetInnenfor miljøforvaltningen i Norge er det etablert et prinsipp omsektoransvar. Stortingsmelding nr. 58 Miljøvernpolitikk for enbærekraftig utvikling (1997-1997) fastslår at miljøvern er et sektor-overgripende ansvar. Den legger vekt på at de offentlige sektoreneskal gå foran som et godt eksempel og ta miljøansvar innenfor egendrift. For å tydeliggjøre sektorenes ansvar, stilte regjeringen krav omat alle departementer skulle forplikte seg ved å utarbeide egnesektorvise miljøhandlingsplaner. Miljøverndepartementet vektla blantannet at det skulle settes mål for ivaretakelse av kulturminner i disseplanene. Prinsippet blir videreført gjennom en rekke stortingsmeldingerog årlige statsbudsjett.

Etter sektorprinsippet har de statlige sektorene ansvar som eier for åforvalte sine kulturminner og kulturmiljøer på en måte som tar varepå kvalitetene, og som myndighetshaver å sikre at hensynet tilkulturminner og kulturmiljøer blir ivaretatt i deres virksomhet.

Landsverneplaner og listeføringerBakgrunnTidligere har statens verneverdige bygninger blitt listeført og behandletsom om de var fredet. I forbindelse med avhending av en del avstatens eiendommer, som ved salg av eiendommer fra Forsvaret, hardet vært ønskelig å gi en del av bygningene og anleggene et formeltvern. Listeføringene var dessuten gamle (fra 1930-tallet) og i litengrad ajourført.

En endring av kulturminneloven i 2000 åpnet for en forenkletprosedyre for fredning av byggverk og anlegg i statlig eie. Dette erblitt kalt «forskriftsfredning». Slik fredning blir vurdert når statligeeiendommer skal avhendes, men målet er at fredning av et represen-tativt utvalg skal kunne skje på grunnlag av helhetlige verneplanersom utarbeides i samarbeid mellom de ulike statlige sektorene.Rettsvirkningen og konsekvensene av disse er de samme som forordinære fredninger. Forenklingen består først og fremst i athøringsrunden er mindre omfattende, men også at en har mulighet tilå frede større grupper av bygninger og anlegg i en felles forskrift,uavhengig av hvor i landet disse er lokalisert.

- Gjennomføre og aktiviserefylkesdelplan for kulturvern

- Tilrettelegge, formidle,dokumentere og registrerekulturminner og kulturmiljøer

- Utvikle godesamarbeidsrelasjoner ogpartnerskap

- Styrke kulturminnenes posisjonsom grunnlag for miljø- ogkulturbasert næringsutvikling

- Integrere kulturminneaspektetsterkere i arbeidet med miljøplanerog utviklingen innen landbruket

-Satse på bevisstgjøring ogkompetanseheving

- Sikre at kulturminner ogkulturmiljøer blir et viktig tema forvern og utvikling i arealplanlegging

De viktigst utfordringene forkulturminnevernet i Hedmark:

Bensinstasjon, Haslemoen, Våler


framtid

Som en følge av sektorprinsippet, ble det satt som konkrete mål atdet skulle utarbeides sektorvise landsverneplaner og gjennomføresfredninger for de viktigste eiendommene innen statlige sektorer. I2002 ble det startet et prosjekt med formål å skaffe oversikt over statensverneverdige bygningsmasse. Prosjektet innebærer registrering avbygningsmassen mht verneverdi, utarbeiding av sektorvise landsverne-planer, og at det blir laget retningslinjer for den videre forvaltning avkulturminnene. Prosjektet er organisert under Moderniseringsdeparte-mentet, og er planlagt avsluttet innen utgangen av 2006.

Arbeidet med landsverneplanerLandsverneplanene som utarbeides faller innenfor tre kategorier:

- Verneplan basert på en vurdering av samtlige bygninger oganlegg knyttet til en etats virksomhet, f. eks.Landsverneplanen for Forsvaret.

- Tematisk plan hvor bare deler av statsetatens eiendommerer vurdert, som Nasjonal verneplan for fyr.

- Landsverneplan for kulturminner som er knyttet til enstatsetats virksomhet, men som ikke eies av staten, foreksempel landsverneplanen for kraftverk (NVE).

Formålene er å presentere sektorenes historie, registrere og dokumentereeiendomsmassen, og å legge grunnlag for vernetiltak. I tilknytning tildette arbeidet blir også en rekke bygninger og anlegg fredet ellerlisteført. Gjennom forskriftsfredning kan for eksempel alle bygningerog anlegg som er klassifisert i vernekategori 1 i en landsverneplanfredes i ett fredningsvedtak.

Utarbeidelsen og oppfølgingen av landsverneplanen foregår i etsamarbeid mellom den aktuelle sektor og Riksantikvaren, der bl.a.vernekriterier som Riksantikvaren anbefaler er lagt til grunn for utvalg,og der Riksantikvaren følger opp med eventuelle fredningsvedtak ogseinere saksbehandling knyttet til de fredete kulturminnene.

Teknisk-industrielle kulturminnerVern av tekniske og industrielle kulturminner fra nyere tid er et relativtnytt arbeidsfelt for antikvariske styresmakter. Etter en utredning somble gjort i 1988, ble ansvaret for å ta vare på kulturminner fra denindustrielle epoken vår fastslått i Stortingsmelding nr 61 (1991-92):«Overgangen til et etterindustrielt samfunn har gjort det nødvendig åsette et særlig søkelys på behovet for å bevare tekniske og industriellekulturminner...».

I 1991 ble en særskilt satsning for å bevare teknisk industriellekulturminner iverksatt. Målet var å

• sikre og istandsette et representativt utvalg tekniske og industrielle kulturminner

• bidra til drift av utvalgte anlegg slik at disse kan utøve virksomheten etter formålet

Siden da er det bevilget penger over Riksantikvarens budsjett til 38større og mindre tekniske/industrielle anlegg. Av disse er 10 valgt utfor spesiell oppfølging. Det gjelder Fetsund lenser, Folldal gruver,Kistefos Træsliberi, Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk, Neptunsildoljefabrikk, Næs Jernverk, Sjølingstad Uldvarefabrik, SalhusTricotagefabrik, Spillum Dampsag & Høvleri og Tyssedal kraftverk.

Statlige eiendommer

I St.meld. nr. 10 (2000–2001)Oversikt over statens eiendommerer det totale antall bygninger i sivilstatlig sektor oppgitt til 9 392 (6,4millioner kvm brutto bygnings-areal). Ved årsskiftet 2003/2004ble det rapportert at forsvars-sektoren forvaltet om lag 13 000bygninger og anlegg. I tilleggkommer alle eiendommene somstatlige selskaper og foretak eier,for eksempel Entra Eiendom AS,Avinor AS og helseforetakene.

Forsvarsbygg og Statsbygg er destørste statlige eiendoms-forvalterne med henholdsvis 5,4millioner og 2,2 millioner kvmgrunnflate. Flere statlige eien-dommer omfatter også helhetligekulturmiljøer, kulturlandskap ogarealer med arkeologiske ogsamiske kulturminner. Andre storestatlige eiendomsforvaltere eruniversitets- og høgskolesektoren(1,6 millioner kvm ), justis-sektoren (kriminalomsorgen ogfengslene 0,3 millioner kvm), oglandbrukssektoren.

Eksempler på eiendommer istatlig eie som kan ha kultur-historisk verdi, er undervisnings-bygninger, tollstasjoner,sorenskrivergårder, rettsbygninger,fengsler, sanatorier, sykehus-bygninger og laboratorier.

(Stortingsmelding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner)

34


Åker gård, Hamar

Hedmarks kulturminner 3

35

Utarbeidete og gjennomførtelandsverneplaner

Følgende landsverneplaner erhittil utarbeidet for kulturminner ogkulturmiljøer som er, eller harvært, i statlig eie:

- Verneplan for jernbanebygninger,NSB og Riksantikvaren, 1993

- Verneplan for tekniske ogindustrielle kulturminner,Riksantikvaren, 1994

- Verneplan for Telenorsbygninger og installasjoner,Telenor og Riksantikvaren, 1997

- Nasjonal verneplan forfyrstasjoner, Kystdirektoratet ogRiksantikvaren, 1997

- Landsverneplan for Forsvaret,Forsvarets bygningstjeneste,Forsvarsmuseet ogRiksantikvaren, 1998

- Nasjonal verneplan for veger,bruer og vegrelatertekulturminner, Statens vegvesenog Riksantikvaren, 2002

(Kilde: Stortingsmelding nr. 16(2004-2005) Leve medkulturminner)

Landsverneplaner under arbeid:

- Nasjonal verneplan forkulturminner i jernbanen, vedJernbaneverket

- Kulturminner i norskkraftproduksjon – en evalueringav bevaringsverdige kraftanlegg,ved NVE

(Kilde: Riksantikvarens nettsiderwww.ra.no)

I 1994 la Riksantikvaren fram «Verneplan for tekniske og industriellekulturminner». Der er det lagt spesiell vekt på større anlegg oghelhetlige miljøer som representerer virksomheter og næringer somhar vært vesentlige for Norges utvikling som industrinasjon. I hovedsakdreier dette seg om kulturminner og kulturmiljøer som representereren tidlig fase av industrialiseringa av landet, med vekt også på geografiskfordeling. Planen omfatter 31 verneobjekt/anlegg av nasjonal verdi. Itillegg til de to som er spesielt utvalgt (se forrige avsnitt), beskriverden Atlungstad brenneri i Stange og Løiten Brænderi i Løten somverneobjekter av nasjonal interesse fra Hedmark. Støa kanal nevnessom eksempel på anlegg for tømmerfløtning, som en viktig typekulturmiljø fra Hedmarks industrihistorie.

I Riksantikvarens verneplan konkluderes det med at bevaring av størretekniske og industrielle kulturminner og kulturmiljøer krever så myeressurser at bare et begrenset antall anlegg kan prioriteres i nasjonalsammenheng. I tillegg til utvalget av anlegg som er presentert oginngår i planen, ble det klart at det er et behov for å arbeide videremed landsverneplaner for enkelte typer tekniske og industriellekulturminner som har hatt stor nasjonal betydning. Denne intensjonenblir realisert gjennom et samarbeid mellom Riksantikvaren og bedrifter/etater som har tatt et kulturhistorisk og samfunnsmessig ansvar for åta vare på utstyr og anlegg fra sin virksomhet. Noen har også gjennombedrifts-/etatsmuseer tilrettelagt formidling av den tekniske og sosialekonteksten for et bredere publikum. I Hedmark gjelder dette foreksempel Folldal gruver og Klevfos industrimuseum.

Utfordringene knyttet til disse teknisk-industrielle kulturminnene erblant annet å sørge for fortsatt bruk og ivaretakelse avbygningsmassen. Videre blir det sett på som en viktig utfordring åivareta helhetlige miljøer som inkluderer bygninger ogproduksjonsutstyr, arbeids- og boligforhold, ressurstilgang, tekniskeinnretninger og anlegg.

Eksempler på landsverneplanerNVE, Telenor, Jernbaneverket og Statens vegvesen er etater ogvirksomheter som har utarbeider eller er i ferd med å utarbeide egnelandsverneplaner.

NVEEn arbeidsgruppe for vern av kraftanlegg under Norsk Kulturrådsutvalg for teknisk og industrielt kulturvern avga i 1988 en innstilling,som blant annet omfatter et forslag til bevaringsplan med et utvalg avkulturminner (Vedstadsutvalgets innstilling). I 2003 startet NVE(Norges vassdrags- og energidirektorat) et prosjekt med å evaluerebevaringsverdige kraftanlegg. Prosjektet skal vurdere kraftverkeneskulturhistoriske verdier og presentere et utvalg bevaringsverdige anleggsom dokumenterer utviklingen innen norsk vannkraft. Kraftanleggenerepresenterer en historie fra slutten av 1800-tallet opp til vår tid. Deomfatter innretninger som damanlegg, kraftstasjoner, vannoverføringertil magasin med, mer. Kraftanleggene fra de ulike epokene reflekterersin tid gjennom blant annet forskjellig teknologi, arkitektur, og miljøtenkning.

NVE har også utarbeidet en verneplan for vassdrag, der kulturminnerog kulturmiljøer er inkludert i verdiene de ønsker å ivareta. Stortingetvedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986 og 1993 (VerneplanI, II, III og IV). En supplering av verneplanen ble vedtatt i 2005.Verneplanen omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre etrepresentativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Av vassdrag medkulturminneverdier nevner verneplanen Moelva, Mangenvassdraget


framtid

med sluser og kanalsystemer for fløtning, Sølna med rester ettertømmerfløting, bruer, sager og kverner, Trysilelva med kulturminnerknyttet til fløtning, Unsetåa med spor etter samisk, norsk og finskbosetting og fangstgropsystemer og seteranlegg (bl.a. Rausjødalensetermeieri),Vanggrøfta som del av circumferensen til Røros kobber-verk, og med seterbebyggelse, Tunna med kulturminner knyttet tilseterbruk og tømmerfløtning, Auståa med kulturminner fra fløtningog rester etter møller og sager, og setre og skogshusvær i nærheten,Atna, og Kynna med tømmefløtningsanlegg.TelenorVerneplanen til Telenor er antagelig verdens første verneplan fortelekommunikasjon. Den omfatter historien fra da den statligeRigstelegrafen startet i 1855, og fram til i dag. I Hedmark er firesteder representert i verneplanen til Telenor. Ved Engerdalssetra erdet bevart en strekning som omfatter ca 100 stolper med sjeldne 6-og 8-piggs abonnentjern med riks- og abonnementlinjekurs på en ogsamme stolpe. I Engerdal er det også bevart en sentral fra slutten av1970-tallet. På Holtberget ved Kongsvinger er en frekvensomformervalgt ut som bevaringsverdig. Den ble bygd i 1968. Stasjonen på toppenav Tronfjell i Alvdal er det fjerde kulturminnet som er prioritert iTelenors verneplan i Hedmark. Flere telefonkiosker i fylket er fredet.

VegvesenetVegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelatertekulturminner ble utgitt i 2002. Hovedmålsettingen med planen er åframskaffe kunnskap om og bevare et utvalg av vegminner og veg-miljøer som er representative for norsk veghistorie fra omkring 1537til i dag. Ansvarlige for gjennomføringa og kvalitetssikringa av planenhar vært Norsk Vegmuseum og Miljø- og samfunnsavdelingen hosVegdirektoratet. Over 1000 kulturminner er registrert i forbindelsemed utarbeiding av planen. Totalt ble over 350 veger og bruer, 26bygninger og bygningsanlegg, og 104 maskiner og utstyrsenheter tattmed i planen. I tillegg skal planen kompletteres med 44 maskiner.Vegminnene har vært valgt ut etter kulturhistorisk og/eller arkitektoniskverdi. De skal vise viktige trekk i veghistorien. Planen gir anbefalingerfor fredning eller regulering til bevaring. Som en oppfølging, vil StatensVegvesen utarbeide forslag til reguleringsplaner selv. I tillegg skal detutarbeides forvaltningsplaner med retningslinjer for tiltak og ved-likehold.

I Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner erto vegmiljøer og 13 enkeltobjekter i Hedmark valgt ut. Det er Elverumvegmiljø, med to generasjoner bruer som krysser Glomma i sentrumav Elverum, og Stai-Koppang vegmiljø som består av to generasjonerveger som krysser Glomma på ulike plasser. Som enkeltobjekter erdet valgt ut en rekke bruer av forskjellig slag. Miljøene og objekteneer listet opp i vedlegg.

JernbanenDet ble utarbeidet en verneplan for jernbanebygninger i 1993. Nåpågår det et arbeid med en landsverneplan for kulturminner i jernbanen,som omfatter forskjellige typer kulturminner og kulturmiljøer knyttettil jernbanen, og som vil resultere i både objektvern og strekningsvern.Nasjonal verneplan for jernbanen vil bestå av to deler. En del vilomfatte hele strekninger, og en del vil ta for seg objekter og miljøer.Jernbaneverket har også hatt som mandat å vurdere strekninger somikke er eid av Jernbaneverket.

Lok-staller med dreieskive, Espern-området på Hamar

36


Gammelbrua i Tolga

Flere av de røde telefonkioskene er fredet

37

Ingen strekninger i Hedmark er foreslått i de to høyeste verne-kategoriene for strekningsvern, men Kongsvingerbanen er foreslåttdefinert som en av strekningene der det skal legges formingsveilederetil grunn for banenes videre utvikling. Det betyr at det skal tas helhetligehensyn til banens formgivningstradisjoner og kulturminner.

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen går inn for vern avhelhetlige miljøer der også omgivelsene omkring tidligere fredetestasjonsbygninger tas vare på.

Flere stasjoner i Hedmark er allerede omfattet av vern. For eksempelomfattes Åbogen og Matrand av fredning. De hører også til blant deeldste stasjonene som er bevart som helhetlige anlegg. Fredningensformål er å sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammen-heng, og de kulturhistoriske verdiene som er knyttet til anleggenesom en helhet. Hageanleggene og plattformene inngår som viktigeelementer i denne helheten. Stai stasjon vurderes som ett av dearkitekturhistorisk mest verdifulle stasjonsanleggene fra jernbanenspionertid i Norge (1875). Stasjonen utgjør en del av et størresamferdselshistorisk kulturmiljø hvor også FV606 og Stai bro foreslåsfredet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.

I tillegg til de fredete anleggene, er bygninger på nærmere 100 stasjonerpålagt administrativt vern i NSBs Verneplan for jernbanebygninger.I den nye nasjonale verneplanen vil Jernbaneverket anbefale at flereav disse blir sikret utvidet vern, hvor målet også er å ivaretakulturmiljøet og -landskapet som bygningene opptrer i. I Hedmarkgjelder dette Rørosbanens lokstall og Dovrebanens ringstall på Hamarstasjon, og stasjonsbygningen på Tolga.

Lokomotivstallene på Hamar utgjør ett av få gjenværende miljøerfra damptogenes 100-årige driftshistorie i Norge. Bygningsmiljøetmed en rettstall og ringstall stående side ved side er sjeldent og hardriftshistorisk dokumentasjonsverdi. Lokstallene er tegnet av PaulDue (1835-1919), som regnes som den viktigste av historismensarkitekter på slutten av 1800-tallet, og har tegnet flere av NSBsbystasjoner. Stasjonsbygningen på Tolga er en sveitserstilbygningfortolket i nasjonalt formspråk av arkitekt Peter Andreas Blix (1831-1901), som er kjent for bl.a. restaureringen av Domkirken og Håkons-hallen i Bergen. Stasjonen dokumenterer samfunnsomdanningen ifjellbygdene i Nord-Østerdalen og Ålen på slutten av 1800-tallet, oger et viktig symbol på jernbanens betydning for utviklingen av de smålokalsamfunnene etter smeltehyttenes nedleggelse på 1870-tallet.

Forarbeidene til den nasjonale verneplanen har også avdekket sta-sjoner der historisk verdi er påvist, men hvor evalueringsarbeidet ikkeer ført fram til en endelig konklusjon. Det kan derfor bli aktuelt åkomplettere lista over stasjoner som ønskes vernet etter bestemmel-sene i Kulturminneloven eller Plan- og bygningsloven. Dette gjelderbl.a. stasjonene på Hamar, Ådalsbruk og Koppang. Det nevnes ogsåat Kirkenær stasjon er regulert til bevaring, og at et ytterligere vernkan vurderes i forbindelse med videre arbeid med Jernbaneverketsverneplan.

Stasjonsparkene vil få sin egen verneplan, men i praksis vil det væreinnenfor det samme utvalg stasjoner som gjennomgås i disse kapitler,at vi finner de mest verdifulle park- og hageanleggene.

Historie

I 1862 åpnet to nye jernbaner.Hamar - Grundsetbanen blelandets første smalsporbane medden etter hvert så utbredte norskesporvidden på 1067 millimeter. Detsmale sporet var rimeligere åbygge enn normalsporet og mangemente at dette greide seg fornorske forhold. Det var jernbane-direktør Carl Abraham Pihl som varden toneangivende talsmannen forsmalsporet på 1067 millimeter.Strekningen fra Hamar til Grundsetved Elverum var 38 kilometer langog skulle senere inngå som en delav Rørosbanen. Kongsvinger-banen åpnet fra Lillestrøm tilKongsvinger. Dette skulle bli vårførste mellomriksbane, og hoved-stedene i unionen Norge-Sverigeskulle knyttes sammen. Derfor fikkbanen samme sporvidde somHovedbanen, 1435 millimeter. I1865 åpnet banen fram til grensenved Magnor. I 1871 ble Rørosba-nen forlenget videre oppoverØsterdalen til Rena og den åpnetvidere i etapper inntil det varsammenhengende forbindelseHamar - Trondheim i 1877

(Kilde: Jernbaneverkets nettsider)

Traversspor, Espern-området på Hamar


framtid

ForsvaretLandsverneplanen for Forsvaret ble utarbeidet i 2000. Den omfatter28.000 bygninger og anlegg fra middelalderen til etterkrigstida.Forsvaret er statens største eiendomsbesitter, og forvalter 50 % avstatens bygnings- og eiendomsmasse. Verneplanen inneholder ensamlet oversikt over verneverdige bygninger og anlegg i Forsvaretseie, samt forslag til vernekategorisering. Landsverneplanen opererermed verneklasser, der klasse 1 omfatter anlegg som er frednings-verdige, mens klasse 2 omfatter bygninger og anlegg som ikke vil blifredet etter kulturminneloven. Også kulturminner etter militærvirksomhet i landskapet er omfattet av planen. Landsverneplaneninnførte begrepet «militærhistorisk landskap», som angir et nivå forlandskapsvern hvor kulturminner bevares som rester etter militærvirksomhet.

Krigsminnesmerker som inngår i de verneverdige etablissementenesom omfattes av vern er registrert, men det er ikke foretatt fullstendigevaluering og kartlegging av minnesmerkene på landsbasis. Forsvars-museet er pålagt å videreføre registreringa av militærhistoriskekulturminner utenfor Forsvarets eie.

Riksantikvaren sluttførte i mai 2004 forskriftsfredning for bygningerog anlegg i Forsvarets eie. Fredningen omfatter 455 bygninger oganlegg fordelt på 85 etablissementer over hele landet. De fredetekulturminnene viser den militærhistoriske utviklingen fra 1700-talletog fram til i dag. Det har vært et mål at fredningene skal visespennvidde og variasjon både når det gjelder de ulike kategoriene avkulturminner og geografisk spredning. En kategori av kulturminnersom får en ytterligere verdsetting gjennom fredning, er grense-festninger etablert i årene før og etter unionsoppløsningen i 1905. Enannen er bygninger og anlegg bygget av tyskerne under andreverdenskrig.

Fredningen omfatter ikke bare rent militære anlegg, men også anleggsom opprinnelig har vært sivile og som senere er tatt i bruk av Forsvaret.

I Stortingsmelding nr, 54 (1992-93) Nasjonale festningsverk, bledet understreket at Forsvaret fortsatt skulle stå som eier av 10 eldrefestningsverk og fire fra 1900-tallet. Kongsvinger festning er ett avdisse (den er nærmere omtalt i kapittel 4), og det er utarbeidet enegen verneplan for Kongsvinger befestninger. Nasjonale festningsverker ikke omfattet av fredningssaken som Riksantikvaren gjennomførtei 2004. De vil bli fredet separat.

Listeførte kirkerI Norge er det i dag 194 middelalderkirker, hvorav 28 er stavkirker.Disse er automatisk fredet. Også kirker fra perioden 1537-1650 erautomatisk fredet. Av dem er det bare 21 i hele Norge. Videre er allekirker bygget i perioden 1650–1850 gitt status som verneverdige. IHedmark er ingen stavkirker bevart. På Hedemarken finnes imidlertidsteinkirker fra middelalderen, deriblant domkirkeruienen på Hamar.

I tillegg har også et utvalg kirker bygget etter 1850 blitt klassifisertsom verneverdige og følgelig listeført, fordi de er særlig interessantearkitektonisk sett, eller kulturhistorisk verdifulle representanter forsin tid. Disse kirkene skal forvaltes på samme måte som kirkeneoppført i perioden 1650-1850. Årene fra 1850 til ca. 1910 var denperioden etter middelalderen da det ble reist flest kirker her i landet.I denne perioden skjedde det også en endring i arkitektur ogbyggetekniske løsninger som i sterk grad påvirket byggingen av nyekirker. Denne utviklingen fortsetter på 1900-tallet.

Etablissementer i Hedmark ilandsverneplanen for Forsvaret:

-Kongsvinger festning (omtalt i egetavsnitt i kapittel 4 av denne planen).

-Luftkontrollinspeksjonen(Kongsvinger) – befestninger påVardåsen, som ble etablert som en delav Norges opprustning i årene førunionsoppløsningen. Vardefortet ogGullbekkfortet skulle forsvareovergangen over Glomma vedKongsvinger bru. Område medanlegg, og inventar.

-Prestegårdsskansen (Kongsvinger)– en del av Kongsvinger befestninger.Etablert 1718 for å hindre et svenskfelttog mot de sentraleøstlandsområdene.

-Ridehuset (Hamar)- etablert i 1897som eskadronsdelpot medoppstillingsplass for Ringsakerskeeskadron.

-Hamar flyplass – et telthus, etablertca 1800 som telthus i tilknytning tilekserserplass. Administrativt fredet –bygning, inventar samt verneområde.

-Åker gård- etablert i 1657 somsjefsgård for Opplandske nasjonaleinfanteriregiment. Bygninger fra 1600-tallet til 1950-tallet.

-Terningmoen - etablert i 1879 somekserserplas for Østerdalens bataljon,senere utvidet til å omfatte skyteskolefor infanteriet. Eksteriør oghovedstruktur med enkeltbygningsersinteriør.

Kongsvinger Festning

38


39

For Hamar bispedømme har Riksantikvaren laget en oversikt overalle kirker som er fredet eller vernet (alle kirker bygget før 1850),mens NIKU (Norsk Institutt for kulturminneforskning) har satt oppet utvalg med verneverdige kirker bygd etter 1850 på oppdrag fraRiksantikvaren. Kriterier for utvelgelsen av disse kirkene er blantannet verdier knyttet til kunst- og kulturhistorie, tradisjoner, utforming,og nærhet til viktige kulturminner som eksempel fredete prestegårder.Av de fredete og vernete kirkene i Hamar bispedømme befinner 60 segi Hedmark fylke. Fem av kirkene er fra middelalderen.

Utover det vernet som enkelte kirker er gitt etter kulturminneloven,kan kirker og kirkegårder sikres gjennom andre virkemidler. Plan- ogbygningsloven gir kommunene anledning til å bevare verneverdigekulturminner, både enkeltbygninger og miljøer, gjennom regulering tilspesialområde bevaring. Gravferdslovens forskrifter § 27 omtalerogså vern av gravminner og kirkegård. Her er det kirkelig fellesrådsom bestemmer vern.

Kirkelige myndigheter har ansvaret for at kirkene, kirkegårdene ogkirkekunsten forvaltes i overensstemmelse med de regler som gjelderfor kulturminnevernet. Vedtak om ombygging eller istandsetting avantikvarisk verdifulle kirker skal forelegges antikvariske myndighetertil uttalelse eller godkjenning. Et rundskriv utgitt i 2000 av Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementetredegjør for lovbestemmelser og saksbehandlingsregler som kirkeligeog antikvariske myndigheter må ivareta (T-3/2000 Forvaltning avkirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne ogkulturmiljø).

Dagens lovgivning bygger på at kommunene har det økonomiskeansvaret for kirkebyggenes drift og vedlikehold, mens staten tar etmedansvar for å sette i stand kirkene som er vernet etter kultur-minneloven. Stram kommunal økonomi er for øvrig et problem iforhold til å sikre tilstrekkelig og langsiktig vedlikehold. Mange kirkerer preget av mangelfullt vedlikehold, noe som over lang sikt medførerat kirkene og kirkenes utsmykning mange steder er i dårlig stand,med et betydelig istandsettingsbehov.

0

10

20

30

40

50

60

70

Automatiskfredet

Ikke fredet Lis teførtobjekt

M idlertidigfredet

Uavklart

Ve rne type

Ant

all

Kirker registrert som kulturminner i Hedmark:

Kirker som skal behandles avRiksantikvaren:

1. Kirker bygd før 1650 er automatiskfredet og skal derfor behandles etterbåde kirkeloven og kulturminneloven.Vedtak etter kulturminneloven fattesav Riksantikvaren.

2. Alle kirker bygd mellom 1650 og1850 er listeført. Saker som angårdisse skal til Riksantikvaren forrådgivning før det fattes vedtak avkirkelig myndighet etter kirkeloven.

3. En rekke kirker bygd etter 1850 erlisteført. Saker som angår disse skaltil Riksantikvaren for rådgivning førdet fattes vedtak av kirkeligmyndighet etter kirkeloven.

4. Det finnes et fåtall kirker bygd etter1650 som er fredet ved eget vedtak.Saker som angår disse skalbehandles etter både kirkeloven ogkulturminneloven.

Kirker som ikke skal behandlesav Riksantikvaren:Kirker bygd etter 1850 som ikke erlisteført skal ikke behandles avRiksantikvaren. Disse behandles etterkirkeloven uten Riksantikvarensrådgivning.For disse kirkene er det bispekontoretsom foretar de nødvendigeantikvariske vurderinger.

(Kilder: Nettsidene til Kirkensarbeidsgiverorganisasjon og Riksantikvaren:www.ka.no og www.ra.no)

Ringsaker Kirke


framtid

ProblemstillingerEnkelte kulturminner har ingen definert tilhørighet i en sektor selvom de ut fra sin historie og karakter helt tydelig er en del av utviklingainnenfor et virksomhetsområde med statlig tilknytning. Andrekulturminner kan knyttes til flere sektorer. Mens et kulturmiljø kanha én eier i dag, som for eksempel driver næringsaktivitet på området,kan det være at anlegget dokumenterer historien til en annenvirksomhet. Disse forholdene kan gjøre det vanskelig å plassereansvar, og dermed også å sørge for at kulturminnevernet blir fulgtopp. Når ansvaret skal plasseres, er det både et spørsmål om eierskapog bruk i dag, og historisk tilknytning.

I Hedmark finnes det flere eksempler på disse problemstillingene.På Folldal Gruver er mange instanser involvert som eiere, forvaltereog myndigheter. I 1988 opprettet Folldal kommune en stiftelse for åsikre varig vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedrifta,Stiftelsen Folldal Gruver (SFG). Denne stiftelsen eier store deler avbygningene og anleggene, og bruker det til museumsformål ognæringsvirksomhet. Samtidig eier Folldal kommune noe av bygnings-massen. Noen bygninger er også i privat eie og drift. Videre stårNærings- og handelsdepartementet (NHD) som eier av selve gruva,og leier den ut til stiftelsen. Gruveminnene omfatter ikke barebygninger, anlegg og landskap på verksområdet ved Folldal sentrum,men også kulturminner etter tidligere gruvedrift i det som i dag erutmark. Her er for eksempel Statskog grunneier. Riksantikvaren hartatt et ansvar for kulturminneverdiene på Folldal verk gjennom dennasjonale verneplanen for tekniske og industrielle kulturminner, ogdet blir gitt midler over Miljøverndepartementets budsjett. Hedmarkfylkeskommune behandler saker som angår kulturminnespørsmål pågruveområdet.

Gruvedrift generelt hører inn under forvaltningsområdet til Berg-vesenet, som er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelseav mineralske ressurser, og er en forvaltningsetat direkte underlagtNærings- og handelsdepartementet. I forbindelse med et nedlagtgruveanlegg som Folldal Gruver, ivaretar de et ansvar i forhold tilsikkerhet og reduksjon av miljømessige konsekvenser. Miljøansvaretkommer klart fram gjennom målsettingene og beskrivelsen avBergvesenets oppgaver og myndighet. Forvaltning av kulturminne-verdiene er derimot ikke formulert som del av dette ansvaret ellerBergvesenets oppgaver for øvrig.1

Sektoransvaret for kulturminneverdiene i bergverksdrifta ser altsåikke ut til å være klart definert per dags dato. Den nasjonale verne-planen for tekniske og industrielle kulturminner fra 1994 foreslår forøvrig at det utarbeides en egen landsverneplan for bergverk.

Fløtningsminner er en annen kategori der ansvarsforholdene kanoppfattes som uklare. Kulturminnene og kulturmiljøene ligger iforbindelse med vassdrag, og omtales som del av NVEs verneplanerfor vassdrag. Samtidig er det en type kulturminner som er knyttet tilsagbruksindustri, papirindustri, tømmereksport osv. I Hedmark er detlaget en egen plan for forvaltning av fløtningsminner i et samarbeidmellom fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune ogGlomdalsmuseet. Samtidig omfattes en del av kulturminnene ogsåav fylkesdelplaner for vassdragene.

Utfordringene med å plassere ansvaret henger sammen med endringeri drift og eierskap, og i overordnete strukturer i samfunnet. Enproblemstilling dreier seg om at en type kulturmiljøer kan haopprinnelse i selvstendige virksomheter, men samtidig er med på å

Åker Gård, Hamar

Folldal Gruver

40


Brattveltdammen, Elverum

dokumentere bakgrunnen for en sektor som har statlig tilknytning idag. Brennevinsproduksjonen er en sentral type industri i Hedmarkshistorie. Fra starten var den knyttet til en rekke uavhengige brennerier,men i dag er all slik produksjon regulert under et felles system. IHedmark spenner kulturminneverdiene fra denne virksomheten frade tidlige anleggene fra 1800-tallet til nyere kulturminner somrektifikasjonsanlegget til Arcus på Hamar. Vinmonopolet ble etablertsom et privat aksjeselskap under statlig kontroll i 1922, og har værtstatlig eid siden 1939. I nyere tid er Vinmonopolet blitt delt. Arcus ASble etablert som et statlig aksjeselskap med enerett til brennevins-produksjon og tapping på flasker i tillegg til import- og grossistvirksomhet.Burde Vinmonopolet, eventuelt Arcus, ivareta sektoransvaret for allekulturminner knyttet til denne industrivirksomheten som del av sin egenhistorie?

En kan også komme til å møte denne problemstillingen: Hvem ivaretarhovedansvaret for kirkebygg dersom stat og kirke skilles? Vektleggerman da at kirkebyggene dokumenterer en del av det offentlige Norgeshistorie, eller skal de behandles som kulturminner som først og fremsttilhører kirken som en selvstendig institusjon?

Arcus´ rektifikasjonsanlegg, Hamar

41


framtid

Prioriterte kulturminnetema ifylkesdelplanenplanen

Følgende temaer er plukket ut som spesielle satsingsområder i denneplanen:

A. Hedmarks eldste historieDet har levd mennesker i Hedmark i mange tusen år. Disse har sattspor etter seg på forskjellige måter: Gjennom sitt daglige liv, sineanlegg for fangst av vilt, gjennom sin måte å utvinne jern og lageredskaper på, gjennom sine forsvarsanlegg, gjennom sitt jordbruk, ogsine måter å vise makt og rikdom på.

B. Bygningsarv og kulturmiljø i jord- og skogbrukHedmark har store landbruks- og skogbruksarealer. Her finnes allestørrelser av gårdsbruk. Hedmark er landets største skogfylke, ogden næring som har vært tilknyttet bruk av skogen, har gitt grunnlagfor noen av de viktigste kulturminnene i fylket . Landskapet er formetved utnyttelsen av ressursene gjennom flere generasjoner. Disselandskapene forandres raskt i våre dager, som et resultat avutviklingen som har pågått og pågår. I Hedmark ligger også storedeler av Finnskogen, der etterkommere etter finneinnvandrere medsine særegne tradisjoner har drevet jordbruk i de skogbevoksteområdene i sørdelen av fylket og mot svenskegrensa.

Mangfoldet av driftsbygninger er en særskilt utfordring for kultur-minnevernet. Mange bygningstyper har ikke vært i bruk på lenge.Ombygging og riving fører ofte til tap av kulturminneverdier.

Hagenes betydning for helhetlige bomiljøer har i stor grad blitt oversetti kulturminnevernet. Hedmark er et rikt hagehistorisk fylke. På dettefeltet trengs det mer kunnskap.

C. KulturlandskapI de senere år har begrepet kulturlandskap blitt viktig som del av enhelhetlig tenkning rundt våre ressurser, både naturressurser ogkulturminneressurser. Folk har levd i og brukt landskapet, fjellet,vannet, skogen og jorda. Kulturlandskapet er blitt formet ut fra dette.

Mange kulturlandskap er i ferd med å forandres radikalt fordi arealer,funksjoner, bygninger og anlegg knyttet til disse landskapene ikkelenger er i bruk som før. Det er viktig å synliggjøre kulturlandskapsom er spesielle for Hedmark, og skape forståelse og bevissthet rundtdem før de forsvinner.

D. Teknisk-industrielle kulturminnerI Hedmark begynte man tidlig å utnytte mineralressursene i naturen.Jern ble utvunnet av myrmalm. De eldste sporene fra dette er fra200 e.Kr, men produksjonen ble stor og eksportretta i forbindelsemed samfunnsendringene etter år 1000. Klebersteinsbruddet i Kviknefra 400 f. Kr. er vårt eldste spor etter ressursutnytting av berggrunnen.Bergverksdrift med nasjonale dimensjoner kom i gang med Kviknekobberverk i 1630-åra. Hundre år seinere startet gruvehistorien iFolldal, som har vart helt fram til vår tid.

Landbruksbasert industri og samvirkeutvikling kjennetegner 1800-og 1900-tallet i hele fylket. Meierier, brennerier, bryggerier, møllerog garverier fantes mange steder. Hedemarken framstår som detmest betydelige området for foredling av landbruksprodukter.

42


Setervang i Os

43

Industriproduksjon for byggebransjen er også et sterkt trekk i Hedmark.Vi har teglverk og sagbruk fra 1800-tallet, og i 1960-åra komframveksten av ferdighusproduksjonen i Moelv og Trysil.

E. Byer og tettstederTettstedene og byene i fylket har ulik bakgrunn og alder. Utviklings-historien på dette området er lang i Hedmark: Den spenner framiddelalderbyen ved Domkirkeodden på Hamar og middelalder-kaupangen på Koppangsøyene, til dagens tre byer og mangetettsteder. Tolga oppsto på 1600-tallet som en smelteverksby underRøros. Elverum og Kongsvinger har bakgrunn i forsvarsanleggenesom skulle beskytte mot svensk invasjon. Kirkebyggingen i fylkethar skapt fortetninger i de fleste bygder. Jernbanen og den industrielleutviklingen førte til etablering av nye tettsteder og byer. Veien har idet senere overtatt som hovedtransportåre, og en ser ofte en utviklingav ny tettbebyggelse ved veiknutepunktene. Det er Hamar,Kongsvinger og Elverum som har bystatus i dag. Hamar by har ensærlig interessant byplanhistorie, Kongsvinger har sin gamletrehusbebyggelse og festningen, og Elverum har en interessantetterkrigsarkitektur.

F. Møteplasser, institusjoner og samferdselMøtesteder er ulike steder der mennesker møtes, som trafikknutepunkterm.m. Møtestedene der kjente og ukjente møtes var tidligereskysstasjoner, sundstuer, gårder, markeder, melkeramper og lignende.Senere kom forsamlingshus, danseplasser, jernbanestasjoner,postkontor, osv. Nærmere opp til vår tid har tettstedene og byene,kjøpesentrene, bensinstasjonene, kafeene, kinoene, konsertlokaleneog diskotekene vokst fram. Institusjoner som skoler og helsebygghar vært og er også viktige elementer i samfunnet. Framveksten avde forskjellige møteplassene, og flere av tettstedene, er gjerne betingetav kommunikasjonsårene og av etableringen av for eksempelmilitæranlegg. Jernbanen førte med seg nye tettsteder. Samtidigforteller de gamle kommunikasjonsårene, som veier og bruer, myeom eldre samfunnsstruktur.

G. Etnisk mangfoldHedmark er særegent på grunn av sitt etniske mangfold. Samenehar status som urfolk, og i Hedmark finnes det en sør-samiskbosetning rundt Femunden i Engerdal.

Før dagens innvandrere har det vært flere innvandringsbølger deretterkommerne lever i dag. Disse folkegruppene har satt både fysiskeog immaterielle spor. De største innvandrergruppene var tatere ogskogfinner på 15-1600-tallet, og seinere jøder.

Innvandrere har kommet med sin kultur, og hedmarkingene har gåttutenfor fylkets grenser og hentet inspirasjon. Grensekommunene harfellestrekk med bygder på den andre sida av svenskegrensa. Finnskogener preget av finsk innvandring via Sverige. I Nord-Østerdalen var detomfattende gruvedrift, som trakk til seg folk fra inn- og utland.

Utvandringen til Amerika, og tilbakevandringen, ga sterke kulturimpulserog økonomiske konsekvenser på flere måter.

I dag setter nye innvandrergrupper preg på kulturen i Hedmark. Det erviktig å ta vare på både materielle og immaterielle kulturminner franye nasjonaliteters eller folkegruppers første tid i Norge. FlerkultureltSenter ved Glomdalsmuseet har her begynt et viktig arbeid, spesielt iforhold til somaliske innvandrere.

Tangen Landhandleri, Stange

Abborhøgda finnetorp, Kongsvinger


framtid

4. Utvalgte tema og verneområder

45

I forbindelse med valg av tema og verneområder til denne planen,har det kommet mange gode innspill. Utvelgelsen er basert på disseinnspillene og fylkeskommunens egen vurdering. De utvalgte temaog verneområder som omtales, vil bli prioritert som konkrete arbeids-områder de nærmeste åra.

Utvelgelsen er ment å være representativ for bredden av kulturmin-ner i fylket. I tillegg er det tatt geografiske hensyn. Innenfor disserammene er det valgt ut kulturminner og kulturmiljøer som eksemplerpå de prioriterte innsatsområdene. Utvalget er basert på representativitet,særegenhet, autentisitet, formidlingsverdi og tilgjengelighet.

For de utvalgte temaene og verneområdene er det i dette kapitteletbeskrevet verneverdi, utfordringer og verneforslag/tiltak. Det er etfelles ansvar å følge opp de utfordringene og verneforslagene/tilta-kene som er beskrevet. Aktører er fylkeskommunen, kommuner, Riks-antikvaren, museer, grunneiere, historielag, skoler, næringsliv m.fl.

Som virkemiddel i kulturminnevernet må samhandling og kommu-nikasjon styrkes. Opplæring og informasjon om kulturminner vil bliprioritert både fra sentrale og regionale kulturvernmyndigheter. Forsk-ning og registreringsarbeid rundt kulturminner vil være en forutsetningfor å øke forståelsen og synliggjøre kulturarven.

De utvalgte temaene er representanter for verdifulle kulturminne-kategorier i Hedmark, og gir signaler til kommuner og etater om hvilkekulturminner og miljøer det er viktig å sikre gjennom forvaltning, plan-og byggesaksbehandling, samarbeid og tilskudd.

Stange Kirke

46

Utvalgte temaerog verneområder 4

Lillekroken i Folldal

Fjetrehagan, Stange Vestbygd

47

A. Hedmarks eldste historieDe første menneskene i Hedmark levde av jakt på elg og rein, fiskei de mange innsjøene og elvene, og sanking av bær og røtter. Fra deførste sporene etter mennesker i Hedmark til det vi kaller nyere tid(etter reformasjonen) er det et tidsspenn på over 8000 år, og det erfunnet kulturminner i fylket som kan belyse hovedtrekk den historiskeutviklingen gjennom dette lange tidsspennet.

De eldste sporene etter folk i HedmarkDet finnes minner etter steinalderfolk i alle regionene og innenforforskjellige landskap, fra lavereliggende jordbruks- og skogsområderog helt opp i høyfjellet. Disse menneskene var fangstfolk med ennomadisk livsførsel. I dag er svært få av de eldste boplassene synlige påmarkoverflaten. Bare enkelte steder har erosjon ført til at spor etterredskapsproduksjon og andre gjenstander er synlige.

I Hedmark er det kjent flere stein- og bronsealderlokaliteter, foreksempel langs Mjøsa og langs Vingersjøen i Kongsvinger. Slikelokaliteter er videre kjent langs Trysilvassdraget og Femunden, langsMøkeren, Austmarka i Kongsvinger, langs Halsjøen i Våler, påRødsmoen ved Rena-elva, i Gråfjell og langs Osensjøen i Åmot. Deter ikke minst funnet steinaldertufter på Svevollen i Elverum.

Alvdal vestfjellI denne kulturvernplanen har vi valgt ut ett satsningsområde for deeldste sporene etter folk i Hedmark, nemlig langs de langstraktevannene Breisjøene og Holmsjøen, samt ved Veslsølnsjøen ogFlatsetra. De utvalgte lokalitetene er representative og helhetlige forlokaliteter fra stein-og bronsealder i fjellet i Hedmark.

Verneverdi:Stein- og bronsealderlokalitetene er automatisk fredet, og har bådenasjonal, regional og lokal verdi. Lokalitetene i Alvdal vestfjell harstor formidlingsverdi. De ligger i et relativt urørt landskap. Samtidiginngår de i en større sammenheng med et kulturlandskap som harstor tidsdybde og som viser til utnyttelsen av fjellet gjennom mangetusen år.

Utfordringer:· Verne utsatte lokaliteter mot erosjon.

· Støtte opp om lokal interesse for formidling av kulturminner foreksempel i tilknytning til Breisjøsetra og Breisjøene.

· Registrere og dokumentere flere steinalderlokaliteter og andrekulturminner i Alvdal vestfjell.

· Foreta nærmere analyser av kulturmiljø og kulturlandskap iområdet.

Verneforslag/tiltak:· Vurdere tildekking av de mest erosjonsutsatte lokalitetene.

· Utarbeide skilt med informasjon om kulturminnene.

· Initiere registreringer av kulturminner i Alvdal vestfjell.

· Regulere større områder rundt steinalder- ogbronsealderlokalitetene til spesialområde bevaring.

De første sporene fra eldre steinaldergår tilbake til omkring 7000 f. Kr. En renfangstkultur varte fram til ca. 4000/3000 f. Kr.Bruken av stein til redskaper fortsettergjennom yngre steinalder, bronsealderog noe inn i den eldste jernalderen, fraom lag 4000 /3000 f. Kr. til Kristi fødsel.De første sporene etter husdyrhold ogjordbruk finner vi i disse periodene.Funnene tyder likevel på at hoved-næringa fremdeles var fangst, fiske ogsanking. Tamdyr og åkerbruk førte etterhvert til at folk ble mer bofaste. I denførste tida med nye næringsveier førtemenneskene kanskje også en driftbasert på skifte av beite- og jordbruks-land over store områder.

Alvdal vestfjell


framtid

Fangstanlegget i Jehansdalen, FolldalI Jehansdalen i Folldal er det bevart et stort fangstanlegg for rein.Anlegget består av over 200 fangstgroper, og det strekker seg over15 km. I sør starter anlegget i Grimsdalen på 900 meters høyde, oggår i nordlig retning over Grimsa, gjennom Fallet opp Jehansdalengjennom Streitlien og på tvers av Folldal og opp til Lonahovda.Fangstanlegget ligger på tvers av dyretrekkene, og det ligger i enrelasjon til åsrygger og brinker i dalsida. Fangstgropene har enrektangulær kassekonstruksjon i bunnen, og har form som en trakt.På to sider av gropa er det ofte vollkonstruksjoner. Mellom gropenehar det tidligere stått ledegjerder som har vært 2,5-3,5 meter høye.Fangstanlegget i Jehansdalen er ikke datert, men det er rimelig å antaat det kan dateres til jernalder og middelalder. Fangstanlegget erautomatisk fredet gjennom kulturminneloven. Den delen av anleggetsom inngår i reguleringsplanen for hyttefeltet på Streitlien, er regulerttil spesialområde bevaring.

Verneverdi:Fangstanlegget er automatisk fredet, og anlegg av denne type ogstørrelse har både en nasjonal, regional og lokal vernestatus. Det erikke mange områder i landet som kan vise til fangstanlegg av dennestørrelsen. Ved Uppigarden Streitlien er det en sjelden relasjon mellomfangstanlegget og et gammelt gardstun. Det viser at organiseringa ogvedlikeholdet av fangstsystemet høyst sannsynlig må settes i forbindelsemed gardsbosetningen i dalen. Anlegget er også godt bevart. IJehansdalen er det ennå fullt mulig å følge anlegget i sin helhet. Anleggeter delvis delt opp av veiene inn til Grimsdalen, Streitlien og Folldal.Enkelte fangstgroper er allerede blitt berørt av hyttebygging, men detteer heldigvis et lite mindretall.

Utfordringer:· Bevaring av fangstanlegget i sin helhet.

- Hindre ytterligere forringing i forbindelse med skogsdrift,hyttebygging og veiutbygging. For å bevare helheten ifangstanlegget er det helt avgjørende med en restriktivforvaltning med hensyn til hyttebygging og dispensasjoner.

· En av fangstgropene i Grimsdalen er truet av erosjon.

Verneforslag/tiltak:· Vedta en større sikringssone for anlegget enn de 5 metrene

kulturminneloven gir.

· Utarbeide en skjøtselsplan for anlegget. En skjøtselsplan børinneholde et program for fjerning av søppel som ligger i enkeltefangstgroper.

· Diskret skilting av fangstanlegget bør vurderes.

· Hedmark fylkeskommune vil søke Riksantikvaren om å foreta enmindre utgravning av den erosjonsutsatte gropa. DersomRiksantikvaren innvilger dispensasjon fra klml, vil groptypen bli

De eldste dateringene av fangstgroperi Hedmark viser at denne fangst-teknikken ble brukt allerede i slutten avsteinalder. Foreløpig finnes det kun fådateringer som er så gamle. De allerfleste registrerte fangstgropene i fylkehar spor etter en rektangulær kasse-konstruksjon i bunnen. Majoriteten avgropene later til å ha vært mest brukt ieldre jernalder og middelalder. I tilleggfinnes det også systemer medrektangulært murte fangstgraver forrein i fjellene. Fangstgropene forekom-mer som oftest i systemer. Det finnesfangstanlegg høyt til fjells med over160 groper. Både å drive og vedlike-holde så store anlegg må ha krevd etsvært godt organisert samfunn.Fangstanleggene var svært effektive,og i 1863 ble det forbudt gjennom lov ådrive fangst i slike anlegg

Andre lignende fangstanleggFangstanlegg er kjent fra nesten heleHedmark. Det er kjent flere mindrefangstanlegg nær gardsbebyggelse påsentrale steder som i Ringsaker, Løten,Stange og dalsidene langs Glåma i alleSolør-kommunene. Størst omfang harlikevel fangstanleggene i Nord-Østerdalen. I tillegg til fangstanlegget iJehansdalen ligger det fangstanlegg avtilsvarende størrelse i Alvdal, Tolga ogOs. Store fangstanlegg er også kjentfra Heggeriset / Lerådalen/Stor-Høa iEngerdal og ved Breisjøsetra i AlvdalVestfjell, og i Orvdalen i Rendalen.

FangstanleggEt fangstanlegg består av flere fangstgroper satt sammen i et størresystem. Ofte har anleggene en utstrekning på flere kilometer.Anleggene sperrer av dyretrekk der dalen smalner, eller innunderfjellkoller eller urer. De relaterer seg til stoørre landskapselementer,og gir disse et kulturhistorisk innhold. Fangstanleggene er oftest letteå se, men mange av dem er uregistrerte.

48

4

Fangstgrop i Orvdalen, Rendalen. Foto: P.O. Mathiesen

Utvalgte temaerog verneområder

Utvalgte temaog verneområder

49

dokumentert og en enkeltgrop i anlegget vil dateres.

HelleristningerHelleristninger er figurer og/ eller tegn som er hogd ellerskrapt inn iberg- og steinflater. De eldste ristningene, veideristninger, er oftestiliserte figurer som det er lett å kjenne igjen. Disse ristningene daterestil eldre steinalder. Fra yngre steinalder og bronsealder blir figurene/tegnene mer abstrakte og utgjør andre motiv som for eksempel skipog fotavtrykk. Disse ristningene kalles jordbruksristninger. Skålgroperer den vanligste formen for jordbruksristninger.

Stein i RingsakerPå en stor steinblokk på en odde ut i Mjøsa i Ringsaker, finnesHedmarks eneste helleristninger med figurmotiv. Ristningene beståri dag av16 identifiserbare elgfigurer. Opprinnelig kan det ha værtflere. Ristningene er såkalte veideristninger, og de antas å være lagetav jegerfolk i steinalderen.

Enkelte steder på steinblokken er berget svært forvitret, slik at delerav figurene er gått tapt. Særlig har nedbør og frost gjort sitt til atforvitringen har skjedd fort. I 1984 ble det bygget et tak oversteinblokken for å verne ristningene mot ytterligere forvitring. Tiltaketble utført i regi av Ringsaker Historielag og Ringsaker Sparebank.Overbygget har vist seg å ha positiv effekt. Det viste seg at taket varfor lite, slik at det ikke dekket hele steinen. I 2003 ble eksisterendeoverbygg utvidet i regi av fylkeskommunen.

Verneverdi:Fordi helleristningsfigurene er de eneste kjente i Hedmark fylke, harde svært høy lokal, regional og nasjonal verdi. Hele miljøet det er endel av, bidrar ytterligere til at dette kulturminnet verdsettes spesielt.Ristningene er automatisk fredete kulturminner, og de ligger innenforet naturreservat.

Utfordringer· Hindre ytterligere forvitring av helleristningen.

· Formidling på kulturminnets premisser.

Verneforslag/tiltak:· Utarbeide en egen skjøtselsplan for helleristningene.

Skjøtselstiltakene bør omfatte konserveringstiltak.

· Tette overbygget og holde det jevnlig ved like.

· Holde ved like gjerdet rundt steinblokken.

· Drive vegetasjonsskjøtsel.

· Sette opp informasjonsskilt om dette flotte kulturminnet.

· Sette i gang en miljøovervåkning av kulturminnet.

JernvinnaNoen hundre år før Kristi fødsel begynte folk å lage jern av malm framyrene. Hedmark er rik på jernholdige myrer, og det er registrerttusenvis av spor etter jernframstilling: Kullgroper, blæstergroper,slagghauger og røsteplasser. Disse er datert fra 200-tallet e. Kr. oghelt til 1700-tallet. På alle områder i livet kom jernet inn og skapte nyemuligheter, som for eksempel mer effektive våpen og jernredskaper ijordbruket. Kulturminneundersøkelsene på Rødsmoen og Gråfjell i Åmot

I Hedmark finnes det i alt 19kjente skålgroplokaliteter:

4 lokaliteter på Nes i Ringsaker, 3 iStange, 11 i Tylldalen i Tynset og énlokalitet i Stor-Elvdal.

Ofte kan de være få skålgroper på etfelt, andre ganger kan det være flerehundre. Det antas at de ble hugget isteinalder og bronsealder. Skålgroperer således både de eldste og deyngste helleristningene vi har.Størrelsen på de tilhugde gropenevarierer både i diameter og i dybde.Spesielt for Hedmark er at det finnesflere skålgroper ved seteranlegg. Detfinnes mange ulike tolkninger omhvorfor det ble hugget skålgroper. Envanlig tolking er at de settes iforbindelse med fruktbarhet, enannen at de er et symbol på kvinnen.

Helleristningen på Stein i Ringsaker


framtid

Jernutvinninga var en sværttidkrevende prosess. Malmen ble gravdopp på forsommeren og lagt til tørk.Deretter skulle den røstes. I denneprosessen ble den varmet opp på etbål, og på denne måten ble vann somvar kjemisk bundet til jernet frigjort.Malmen ble nå magnetisk, og den blerødere i fargen. Nå kunne sjølvejernutvinninga, blæstringen, begynne.For å oppnå tilstrekkelig varme, ble detbrukt trekull. I yngre jernalder og tidligmiddelalder ble trekull framstilt i groperder en brant tre uten for mye tilgang tilluft. Trekullframstillinga foregikk somregel i nærheten av blæsterplassene.Mange av disse kullgropene er fortsattsynlige i landskapet.

Den røstede malmen og trekullet ble lagtlagvis i en blæsterovn. Ved 1300grader smeltet urenhetene i malmen,slagget, og rant ut i bunnen av ovnen.Sjølve massen med jern ble igjen inne iovnen. Det ferdige jernet måtte igjenvarmes opp og hamres for å få utrester av urenheter. Deretter kunne detdeles opp og smis. Slagghaugene iHedmark er oftest så store at de er lettsynlige.

fastslo at Hedmark var et viktig fylke for jernframstilling, og atomfanget har vært så stort at eksport av jern fra fylket må ha værtbetydelig. Likeens har registreringer i Vang i Hamar gitt et verdifulltmateriale

Jernvinna nordvest for Kjølseter i ÅmotJernvinna nordvest for Kjølseter i Åmot er et helhetlig jern-produksjonsmiljø fra yngre jernalder/ tidlig middelalder, bestående avet jernvinneanlegg og 13 kullgroper. Anlegget viser en typiskorganisering av myr, kullgroper og jernvinneanlegg i en funksjonellsammenheng. Aktiviteten ved dette anlegget må sees i sammenhengmed det betydelige antall anlegg i denne delen av Hedmark.Overskuddsproduksjonen som dette og andre anlegget ga, har hattstor betydning for samfunnet i sen vikingtid/tidlig middelalder.

Kulturmiljøet ligger i Regionfelt Østlandet, og er avsatt som områdemed spesielle vernehensyn i kommunedelplan for Regionfelt Østlandet.

Verneverdi:Den store mengden av jernvinner i fylket forteller oss noe om hvorviktig jernet har vært for samfunnsutviklingen i Hedmark, spesielt islutten av vikingtida og begynnelsen av middelalderen. Jernvinna eren kilde til kunnskap både når det gjelder detaljer om selveframstillingsprosessen og jernkvaliteten, og om samfunnsorganisering.Den er et relativt synlig kulturminne, som i sitt mangfold kan påtreffesmange steder i Hedmark og derfor har et stort potensial somopplevelses- og formidlingsverdi. Det utvalgte anlegget er et typiskeksempel på jernvinne fra yngre jernalder og tidlig middelalder.

Utfordringer:Generelt

· Behandle anleggene som helhetlige kulturminner, og ikkeenkeltliggende deler, i plansammenheng og forvaltning.

· Gjøre eksisterende registreringer tilgjengelige og registrere nyeområder for å redusere risikoen for skade på jernvinneanleggsom resultat av skogsdrift.

Spesielt· Forvalte jernvinna nordvest for Kjølseter på en god måte

gjennom miljøoppfølgings- og miljøovervåkingstiltak.

· Bevare helhetsintrykket av anlegget på tross avformidlingstiltak.

· Finne røsteplassene.

Verneforslag/tiltak:Generelt

· Legge større vekt på kulturmiljø og helhet iregistreringssammenheng.

· Formidle informasjon til skogbruksnæringa gjennom kurs og/eller tilgjengeliggjøring av registre.

· Arbeide for å få tilgang til private registre hos skogbrukere iHedmark.

Spesielt· Følge opp Forsvarsbyggs miljøovervåking og miljøoppfølging.Snitt gjennom slagghaug fra jernutvinning, Budor i Løten

50

4 Utvalgte temaerog verneområder

51

· Tilrettelegge anlegget for formidling gjennom arbeidet medkulturstien fra Nesvangen til Nordre Osen.

· Lete etter røsteplasser for å komplettere anlegget.

Bygdeborger og borganleggPå østsida av Mjøsa ligger borganlegg som kan dateres både til jernalderog middelalder. Arkeologene kaller jernalderens borger for bygdeborger.I Ringsaker ligger ruinene etter en spesiell middelalderborg, nemligMjøskastellet.

Borgens funksjon har vært noe omdiskutert. Sannsynligvis varbygdeborgene først og fremst ment som tilfluktssteder, der bygdaskvinner, barn og gamle kunne søke tilflukt mens de som var våpenføreprøvde å stanse ytre fiender. Også husdyra kunne bringes i sikkerhetpå borghøyden. Enkelte av borgene ligger også strategisk til ved viktigeferdselsveier, der fienden måtte komme forbi. Kan hende var disseborgene bemannet med krigere i urolige tider? Alt arbeidet som erlagt ned i borganleggene forteller i alle fall at de må ha vært sværtviktige for forsvaret av bygda. Bygdeborger kan også ha hatt religiøsog rituell funksjon.

Bygdeborgen på Stein i RingsakerBygdeborgen på Stein ligger på toppen av en bergkolle like vedfylkesveg 219 i Ringsaker kommune. Her er det tydelige rester avoppbygde murer på alle sider bortsett fra i sør hvor fjellet stuper brattned. Det er en åpning i murene i sørøst. I retning nord-sør løper eirenne tvers over platået. Midt på platået, i den dypeste forsenkningeni renna, er det rester av en brønn. En liten prøvegraving av borgen i1930 resulterte i funn av en del husdyrbein, rester av ei handkvern,en mosaikkperle av glass og et spinnehjul av jern. C-14 dateringer avkullprøver fra undersøkelsene viser at borgen var i bruk ved sluttenav vikingtida (dvs. slutten av 900-tallet).

Verneverdi:Bygdeborgen på Stein er et automatisk fredet kulturminne. Den liggeri et område med mange ulike typer kulturminner, og utgjør derfor delav et større kulturmiljø. Det er dessuten relativt lett for publikum åbesøke området i og med at bygdeborgen ligger like ved vegen.

Utfordringer:· Forebygge skader ved å hindre vekst av trær.

· Tilrettelegge for publikum på bygdeborgens premisser.

Verneforslag/tiltak:· Utarbeide skjøtselsplan i samarbeid med for eksempel kommune,

grunneier, historielag og skole.

· Utføre vegetasjonsskjøtsel.

· Tilrettelegge for publikum ved å rydde en enkel sti opp tilkulturminnet, og ved å sette opp informasjonsskilt som fortellerom historikken.

· Miljøoppfølging.

Bygdeborger ved Mjøsa i folkevandringstida(Kilde: Magnus/Myre: Norgeshistorien I, Cappelen 1976)

Bygdeborg på festningsberget, Stange


framtid

MjøskastelletEt av de mest særegne fornminnene på Hedmarken ligger på densmale Steinsholmen omlag 1 km sør for Mjøsbrua. På denne øyaetablerte middelalderkongen Håkon Håkonson et borgkastell.Borgkastellet ble ifølge sagaen bygd før 1234, og det er enmilitærforlegning beregnet på en mindre besetning. Dette har værten enkel borg i form av et tårn, og den er plassert på nordenden avSteinsholmen, med vannet rundt både mot øst, vest og nord.

Tårnruinen er tilnærmet kvadratisk, og måler 18 x 20 meter. Mureneer bare 3-4 meter høye, og de er glattmurte. Det er rester etter eitrapp på vestveggen, mens det er to kjellervinduer, ett på sørsida ogett på østsida. Murene er tykke og kraftige, noe som tyder på attårnet kan ha hatt opptil fem etasjer. Borgkastellet har vært godtsynlig, og det symboliserte en sterk kongemakt. Mjøskastellet lå sværtoversiktlig og strategisk plassert. Her er Mjøsa på det smaleste, ogdet er et yppelig sted å kontrollere ferdselen opp og nedhovedferdselsåra mellom Viken (Oslofjordsområdet) og Nidaros.

Borgkastellets plassering må ses i sammenheng med en tilspissetøkonomisk konflikt mellom konge- og kirkemakt i høymiddelalderen.Kirken var gjennom slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet gitt store økonomiske rettigheter. Kongen ønsket i større gradå ta del i kirkens økonomiske makt. Kongemakten ønsket dermed åfå bedre kontroll over de rike opplandene som i den tida besto avHedemarken, Gudbrandsdalen, Hadeland, Romerike, Valdres ogHallingdal.

Verneverdi:Mjøskastellet er en sjeldenhet. Tilsvarende borganlegg finnes i ikkeNorge, og knapt nok i Skandinavia. Tårntypen kan ha hatt sine forbilderi England og Frankrike. Dette fornminnet har derfor en nasjonalverneverdi. Anlegget er automatisk fredet etter kulturminneloven.

Utfordringer:• Hindre at et område sør på østveggen av borgruinen raser ut.

• Fjerne buskvegetasjon uten at muren tar skade av det.

• Vurdere slitasje i forhold til ferdsel.

• Hindre slitasje ved å holde ferdselen nede på dagens nivå.

Mjøskastelletsforskningshistorie

Den første som undersøkteMjøskastellet var Peter Blix.I 1897 tegnet han muren, ogbeskrev den i en rapport. En nyrapport ble skrevet av GerhardFischer i 1928. Fischer betegnetden tidligere dokumentasjonensom ikke tilfredsstillende, og hanforeslo en utgravning. Avøkonomiske årsaker ble den blealdri gjennomført. I nyere tid erdet gjort spredte forsøk på åundersøke ruinen, men dissehar også strandet. Blix sindokumentasjon er derfor fortsattden eneste som finnes avMjøskastellet.

52

4

Mjøskastellet - slik prof. Nordhagen tenkte seg det.


4Utvalgte temaog verneområder

53

Tidlig jordbrukDet er registrert omtrent 100 områder med spor fra tidlig jordbruk iHedmark. Sporene skriver seg fra jordbruk i jernalder ogmiddelalder, fra Kristi fødsel til ut på 1600-tallet. Rydningsrøyser,steinstrenger og åkerreiner finner vi innimellom dagens dyrka markeller som større felter ute i skogen. De finnes også helt opp iseterområdene 600-700 m.o.h.

Grundsetmarka i ElverumGrundsetmarka er et skogsområde der kulturminnene er godtdokumentert og registrert. I tillegg til spor etter tidlig jordbruk iform av rydningsrøysfelt, er Grundsetmarka rik på alle typerutmarksminner som dyregraver, kullgroper, jernvinneanlegg, koierog skogshusvær. På Grundsetsetra er det i tillegg registrert enlanghustuft på 20 meter. Dateringer fra rydningsrøyser vedLangmyrkoia viser at det har vært jordbruksaktivitet i området ifolkevandringstid og seinmellomalder. I Elverum kommuneskulturvernplan er Grundsetmarka nevnt som et område der det ermulig å profilere mangfoldet av kulturminner i skog. For tida pågåret forskningsprosjekt på tidlig jordbruk i området.

Verneverdi:Spor fra jordbruk som er eldre enn 1537 er automatisk fredet kulturminne.Det er også viktig å ta vare på spor fra jordbruk som kommer fraperioden etter 1537. Steingjerder og rydningsrøyser fra denne tidaer for eksempel en viktig del av kulturhistorien fordi det forteller littom tidligere tiders landbruk. Bak bygging av steingjerder ogrydningsrøyser ligger det dessuten mye arbeid. Kulturminnene har itillegg estetisk verdi i landskapet og er en berikelse for miljøet.

Utfordringer:· Få planleggere til å ta hensyn til jordbruksminnene i

regulerings- og bebyggelseplaner.

· Drive skånsom skogsdrift og omlegging av skogsveinettet.

· Tilpasning i forhold til Riksveg 3 gjennom Grundset.

Verneforslag/tiltak:· Utarbeide skjøtselsplaner for rydningsrøysfeltet rundt

Langmyrkoia og kulturminnene ved Grundsetsetra.

Gravhauger og gravfeltI jernalder var det en etablert skikk å gravlegge de døde i en haug.De døde skulle være synlige for ætta også etter at de var sendt tildødsriket, og ble gjerne gravlagt i steinrøyser eller i jordhauger.Gravhaugene er enten plassert aleine på garden, eller de er lagtsammen i gravfelt. Ofte finnes gravhauger og gravfelt i relasjon tilåsrygger og gamle ferdselsveier. Gravhaugene kan variere i størrelseog innhold. I dag er mange gravhauger gjengrodde og lite synlige iterrenget.

De rike jordbruksbygdene på Hedemarken har vært benyttet i langtid, også som begravelsesarenaer. Flere steder i Hedemarkskommuneneer det ennå mulig å se flotte monumentale gravhauger. Storeenkelthauger er kjent bl.a. fra Lalum/Vestad på Stange, Hovinsholmensør for Helgøya, Sveinshaugen ved Ringsaker Kirke, Elvsholmen og

På Rødsmoen i Åmot ble det oppdageten hittil ukjent type åkerreiner. Disseer trolig rester etter et omflyttendejordbruk knyttet til de tørre sand-områdene i østre del av Hedmark. Slikefunn er i tillegg gjort i Alvdal, Stor-Elvdal, Elverum og Kongsvinger. Disseundersøkelsene viser at det er mulig åfinne ny og spennende kunnskap omvår jordbrukshistorie.

Vernehistorien til gravhaugen påAlu, StavsbergPå Alu ligger en stor gravhaug. Denhar en beliggenhet med et flott utsynover Mjøsa. Allerede på 1930-talletvar haugen truet av sammenrasingog pløying. Hamar Turistforening ogUniversitetets Oldsaksamling lagdesammen en restaureringsplan forhaugen. Haugen ble relativt rasktrestaurert, men på slutten av 1960-tallet var hele området truet avboligutbygning. I den forbindelseskrev arkeologiprofessorene SverreMastrander og Arne Skjølsvold at detvar viktig å sikre et tilstrekkeligkulturlandskap rundt gravhaugen.Professorene vektla også atmonumental blokkbebyggelse villevirke direkte skjemmende pågravhaugen. Disse uttalelsene er likerelevante i dag, når det skal byggesen bydel i Hamar nord!


framtid

Tjuvholmen i Hamar og på Alu ved Stavsberg. På Hedemarken erdet kjent flere gravfelt, bl.a. fra Byfeltet i Løten, Byflaten i Veldre,Gavenkrysset på Gaupen og rundt Sveinshaugen i Ringsaker. Fleregravfelt er ryddet vekk med plogen. Sør for «Storhaugen» på Lalum/Vestad var det i tillegg registrert 6 små hauger. Disse ble dyrket borti 1917.

Flere steder ligger gravhauger og gravfelt nær middelalderkirker. Detteviser at slike områder har en lang rituell og religiøs kontinuitet. Lokaleeksempler er Byflaten i Veldre, Kirkenær i Furnes, Vang i Hamar ogkirkebygda i Løten.

Verneverdi:Gravhauger er gravmonumenter, og de bør behandles med respekt.Dette er selvsagt for kirkegårder, og burde også være selvsagt selvom det er gått 1000 eller 2000 år siden begravelsen fant sted. Allegravhauger er fra førkristen tid, og de er dermed automatisk fredet.Gravhaugene har verdi som kilder til bosetningshistorien. De har ogsåen opplevelsesverdi og en estetisk verdi.

Utfordringer:· Tydeliggjøre gravhaugene i landskapet.

· Gi et bedre vern gjennom kommunal planlegging oggod dialog mellom kulturvernmyndighetene regionaltog kommunene.

· Opprette et konstruktivt samarbeid mellom regionalkulturvernmyndighet, grunneier oglandbruksmyndighetene.

· Hedmark fylkeskommune som pådriver for å ryddeopp i gravhaugenes omgivelser.

Verneforslag/tiltak:. Lage skjøtselsplaner for et utvalg av gravhaugene,

bl.a. gravhaugen på Elvsholmen i Hamar og gravfeltetpå Byflaten i Veldre.

. Samarbeide med grunneiere gjennom miljøplaner forlandbruket. Oppfordre grunneiere til å søke SMIL-midler (tidl. STILK-midler) for å skjøtte gravhaugene.Synliggjøre gravhaugene i kommunens plankart, ogpå lokale turkart.

Hva inneholder gravhaugene ?Gravhaugene varierer voldsomt, både istørrelse innhold. I den storeSveinshaugen (40 m i dm, og 6 m høy)ble det kun funnet ei steinrøys. I mindregravhauger er det gjort flotte funn avvåpen- og draktutstyr. Fra yngrejernalder blir det mer vanlig å ofrehusdyr, særlig hester, og legge deler avdem ned som gravgaver og offer. Idenne perioden gravlegges folk av høystatus i båter. En faktor som spiller innpå funnforholdene er om gravene erbrente eller ikke. Branngraver etterlaterofte bare enkelte funn, og et brannlagmed brente bein. I ubrente graver kanbevaringsforholdene være bedre, menhaugens oppbygninger virker inn påbevaringsforholdene. Steinrøyser slipperoksygen lett til. Gjenstander av organiskmateriale smuldrer raskere opp enn omhaugen hadde vært laget av leire.

Gravhauger og gravfelt, vitnesbyrdetter rituelle gravhandlingerBare det å bygge store gravhaugerkrevde en stor arbeidsinnsats og myeplanlegging. Kremeringen av de dødekan ha foregått på andre steder enn derde ble hauglagt. Det er også blitt mer ogmer vanlig å finne kokegroper i nærhetenav gravhaugene. Dette kan ses isammenheng med gravmåltider, der delevende delte et siste måltid med dendøde.

Tidlige maktsentraPå Hedemarken finner vi spor etter et viktig maktsentrum alleredefra 500-tallet e. Kr. Dette er knyttet til Åkerområdet i Vang. Her hardet sittet en mektig høvdingslekt fram til vikingtidas slutt (ca. år 1000),da aktiviteten i stadig større grad ble lokalisert til Hamarkaupangenpå dagens Storhamar. Dette maktsenteret har vært en viktigsamlingsplass både for tinget, gudsdyrkelse og for handelsvirksomhet.Både Åker og Hamarkaupangen har hatt stor betydning på rikspolitiskplan. Under rikssamlinga møttes Magnus den gode og HaraldHardråde på Åker for å dele riket mellom seg. Hamarkaupangen varutgangspunktet for opprettelsen av Norges femte bispesete i 1152/53, og betydde mye for konsolideringen av staten. På 1500-tallet mistetHamar sin funksjon som administrativt sentrum for kirke og stat.Dagens Hamar by ble vedtatt opprettet gjennom et stortingsvedtak i1848 og ble plassert like i nærheten av der den gamle middelalder-byen lå.

Spenne fra Åker-funnet.Foto:Kulturhistorisk Museum

4

54

4 Utvalgte temaerog verneområder

55

HamarkaupangenHamarkaupangen er en av Norges 8 byer som kan dateres til middel-alderen. Kaupangen ligger strategisk til på Storhamar ned mot Mjøsa.Den omfattet en markedsplass med bebyggelse, og bispesetet påDomkirkeodden. Stedet var et viktig punkt på pilegrimsleden mellomOslo og Nidaros. Hamarkaupangen var den eneste av middelalder-byene som lå i innlandet og ikke var knyttet til kysten. Domkirkeoddener valgt til Hedmark fylkes 1000-årssted.

Restene av Hamarkaupangen er i dag skjult under ubebygde jorderog plener ved Domkirkeodden. Kunnskapen om Hamarkaupangenbaserer seg først og fremst på den store mengden av løsfunn (over10.000 enkeltfunn) som er gjort i området. Selve kaupangområdetkjenner vi bare gjennom tilfeldige utgravninger av kabelgrøfter o.l.Kulturlagene er mellom 20 og 50 cm, og er svært tynne sammenlignetmed andre middelalderbyer. Løsfunnene og mindre utgravninger pekeri retning av at det må ha vært aktivitet på Storhamar allerede på 600-tallet. På midten av 1000-tallet vet vi at Harald Hardråde slo mynther, noe som forteller at dette var et viktig senter i innlandet. Degeistlige sidene ved Hamarkaupangen kjenner vi ganske godt. Ruineneetter domkirken, bispeborgen og korskirken er fortsatt synlige i terrenget,og her har det også vært omfattende arkeologiske undersøkelser.I 1152 ble bispesetet opprettet, og i løpet av middelalderen fikk byengeistlige institusjoner som kloster, katedralskole og hospital med egenkirke. Disse institusjonene må ha trukket flere fastboende til stedet.Hamar ble også sete for lagmann og sysselmann, som var kongensrepresentanter. I forbindelse med reformasjonen på 1500-tallet mistetHamar sin funksjon som administrativt sete, og byen med handel oghåndverk må raskt ha gått til grunne.

Verneverdi:Hamarkaupangen er den eneste middelalderbyen i innlandet. Derforstår kulturmiljøet i en særstilling i nasjonal sammenheng. SelveHamarkaupangen og byområdet skiller seg også fra andremiddelalderbyer ved at den ikke er bebygd i dag. Det ubebygdeområdet er i seg selv et kulturminne med svært høy verdi. Områdethar meget høy verdi både som historisk kilde, natur- og kulturmiljø,arena for formidling av nasjonal og lokal kulturarv og som attraksjon/turistmål. Området er tilgjengelig for alle, og godt formidlet gjennomHedmarksmuseet. Det ligger fortsatt et stort potensiale for ytterligerekunnskap, opplevelser og formidling av området. Hamarkaupangenog den videre historien som området representerer, gjør dette til et avde viktigste kulturmiljøer i landet.

Hamar-kaupangen: Området innenfor markeringen på kartet er automatisk fredetetter kulturminneloven.


framtid

Utfordringer:Kaupangområdet er svært sårbart. Utbyggingspresset er stort, ogslitasjen på deler av kjerneområdet er høy. Restene etter middel-alderbyen ligger for en stor del fortsatt uberørt under bakken. Det erviktig å sikre dette arealet for videre nedbygging, og styre utviklingenpå kaupangens premisser. Rundt Hamarkaupangen ligger et stortpotensiale for forskning, som bør stimuleres. Hovedutfordringene ogmål for forvaltning av området er å

• sikre eksisterende åpne arealer mot utbygging,

• sørge for at de sentrale arealene mellom Hedmarksmuseet ogKorskirken (Kringskastingsjordet) blir innlemmet som en del avmuseets område,

• arbeide for en klarere ansvarsfordeling og et nært samarbeidmed grunneiere, lokale myndigheter og interessenter,

• stimulere til og iverksette ytterligere tiltak for å økekunnskapen om Hamarkaupangen, som videre forskning,opplæring av skoleklasser, tilrettelegging, kursvirksomhet, oggenerell formidling,

• sikre at de gjenstander som dukker opp under gravearbeiderkan oppbevares og stilles ut på Hedmarksmuseet.

Verneforslag/tiltak• Vedta mer presise bestemmelser og retningslinjer for

forvaltning og bruk av Hamarkaupangen og kaupangområdetsom grunnlag for kommunens arealplaner, (kml og plbl § 25.6)og kaupangområdet som attraksjon, i samarbeid medRiksantikvaren, Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune,Hedmarksmuseet og grunneiere.

• Utarbeide en skjøtselsplan for hele det sentralekaupangområdet, og for området med Korskirken spesielt.

• Gjennomføre prosjekter i forbindelse med 1000-årsstedet.

Middelalderbyene i NorgeDe første norske byene vokstefram på 1000- og 1100- tallet. Vikjenner til 8 handelsplasser somutviklet seg til middelalderbyer iNorge: Oslo, Hamar, Sarpsborg,Tønsberg, Skien, Stavanger,Bergen og Trondheim.Områdene er automatisk fredetetter kulturminneloven, og envidere utvikling må skje påmiddelalderbyenes premisser.De kulturminnene som er kjent idisse byene er en meget viktigkilde til kunnskap ombyutviklingen.

56

4

Hamarkaupangen på Domkirkeodden. Foto: Hedmarksmuseet

Bispestredet i Hamarkaupangen. Foto: Hedmarksmuseet


57

B. Bygningsarv og kulturmiljøeri jord- og skogbrukHedmark er et rikt og sammensatt fylke hvor det meste av byg-ningsarven kan knyttes til jord- og skogbruksressurser. Både desamfunnsmessige og naturgitte forutsetningene for husbygging harvariert fra distrikt til distrikt, og gjennom tidene. Bomiljøene fortellerom et fylke med klasseskiller, geografiske forskjeller, påvirkning fraulike impulser og endringer i markedsforhold.

Helhetlige gardsmiljøHedmark har rike tradisjoner innenfor alle typer gårdsbebyggelse,både storgårder, småbruk og husmannsplasser. Fylket har noen avlandets største garder, som har tradisjoner langt tilbake i tid. Noenhar samlet sine rikdommer fra de store flatbygdene rundt Mjøsa ogsørover i fylket. Andre har kommet til senere, og vokst fram etter atoppgangstidene for skipsfart, skipsbygging og handel på 1800-talletga store inntekter til skogeierne i fylket. Det har vært formidableforskjeller i levestandard, noe som klart kommer til syne gjennomkontrasten mellom flotte palasslignende gårdsbygninger og småhusmannsplasser.

Tidligere har det vært vanlig å frede/verne enkeltbygninger. Det erønskelig å dreie oppmerksomheten fra bygninger enkeltvis og over tilhelhetlige bygningsmiljøer. I denne planen fokuseres det på åpresentere noen helhetlige gardsmiljøer.

Lilleeidet i OsLilleeidet er et gardsanlegg fra begynnelsen av 1900-tallet som liggeri bygda Høystadgrenda like nord for Os i Nord-Østerdalen.

Gardsanlegget er et helhetlig anlegg med hovedhus, sommerstue, løemed fjøs og to stabbur/uthus. Like nord for tunet ligger et sommerfjøsog ei smie. Alle bygningene er oppført rundt 1910 bortsett frasommerstua, som er noe eldre. Alle takene på bygningene er tekketmed skifer fra bruddet i Gammelvollia, der tre generasjoner Lilleeidethar arbeidet. Bygningene er oppført i tømmer og reisverk. Hovedhusetog sommerstua er kledd med stående faspanel. Løa er oppført ireisverk og kledd med låvepanel. Fjøset er laftet av tømmer.Utmarksløa er oppført i reisverk og kledd med låvepanel, ellers erresten av bygningene oppført i ukledd og umalt tømmer. I dag er detingen drift på garden.

Verneverdi:Anlegget er lite endret, med unntak av hovedhuset. SmåbruketLilleeidet gir et godt bilde av hvordan miljøet var i grenda, og viserhvordan jordbruket ble drevet der brukeren hadde annet arbeid vedsiden av småbruket. I åra etter 1900 ble det bygd mange anlegg medsveitserstiltrekk, spesielt der hovedbygningen var midtpipetype i toetasjer. Lilleeidet er representativ for denne tida. Dette anlegget erbåde homogent og har stor grad av autentisitet.Låven med steinfjøset og utmarkshusene er i dårlig stand. Hovedhuseter en del omgjort og modernisert både utvendig og innvendig. Deandre bygningene er relativt autentiske.

Lilleeidet i Os


framtid

Utfordringer:· Ivareta det helhetlige kulturmiljøet for ettertida.

· Stoppe forfallet.

· Sørge for å finansiere kontinuerlig vedlikehold når eiendommenikke er i drift.

Verneforslag/tiltak:. Vurdere om eiendommen skal fredes eller få andre

vernebestemmelser gjennom plan- og bygningsloven.

. Utarbeide miljøoppfølgingsprogram eller verneplan.

. Forebygge videre forfall og bedre bygningenes tilstandgjennom istandsetting.

Vestre Nor i KongsvingerVestre Nor er et romslig firkanttun på elvesletta ved Glomma nord iBrandval. Det var skysstasjon og gjestgiveri i flere generasjoner, ogferjeforbindelse over til vestsida. Så langt tilbake som 1671 er detdokumentert gjestgiverivirksomhet. Allerede i biskop EysteinsJordebok (1394) er gården beskrevet som del av det store godset påNor. Tunet er et tilnærmet komplett firkanttun med bygninger fraslutten av 1700 og frem til slutten av 1800. Tunet består i dag av 9bygninger. Våningshuset er i én etasje og sannsynligvis den eldstebygningen på garden. Samtlige bygninger er i god stand.

Verneverdi:Vestre Nor er en vesentlig del av kulturlandskapet i området, og etviktig kulturminne etter gardsanleggene som tidligere utgjorde et stortjordgods mellom Glomma i vest og Rotna i øst. Anlegget er lite endretbortsett fra at en stor fjøsbygning er revet. Vestre Nor gir et godtbilde av miljøet på de relativt store gårdene langs Glomma med etveldrevet jordbruk og store skogarealer, samt tilliggende virksomhetersom skysstasjon og ferjetrafikk. Tunet er vel ivaretatt og bygningerog tun har stor grad av autentisitet.

Utfordringer:· Vern av et helhetlig kulturmiljø.

· Registrere og dokumentere samtlige bygninger.

· Sikre at bygninger bevares ved et eventuelt eierskifte. Etablere god dialog med eventuelle nye eiere.

· Ivareta både kulturminnet og det omkringliggendekulturlandskapet, og unngå at tiltak for flomsikring av Glommaødelegger kulturmiljøet.

Verneforslag/tiltak:· Vurdere om tunet med bygninger skal fredes eller gis annet

vern gjennom plan- og bygningsloven.

· Vurdere om landbruksarealet mot Glomma skal gis verngjennom lovverket.

Helhetlige gårdsmiljøer inordfylketI nordfylket er det fredet tohelhetlige gardsanlegg, et fra1700-tallet (Husan i Alvdal) og etfra 1800-tallet (Utistu i Os).Lilleeidet er i dennesammenhengen et representativtalternativ for et 1900-talls bruksom viser utviklingen over tid.Bureisningsbrukene Røset(Tolga) og Nordset (Rendalen) erfredet. I tillegg pågår det fredningav Blostrupmoen, et gardsanleggfra slutten av 1800-tallet, medtilhørende seter.

Store jordegods ved GlommaVestre Nor er en del avgardsanleggene som i sin tidutgjorde et stort jordgods somstrakk seg fra Glomma i vest tilRotna i øst (mot Svenskegrensa),et areal på om lag 45.000 –50.000 dekar. Fra fogd Thaarupstelling i 1798 bodde det i alt 104personer på gardene ogplassene under disse, hvorav 79på plassene.

4 Utvalgte temaog verneområder

Bygning med svalgang på Vestre Nor

58

59

Husmannsplasser og småbrukHusmannsvesenet vokste stadig framover på 1800-tallet, som etresultat av befolkningsøkning og mindre tilgang på jord. En husmannvar en person som leide et stykke ikke særskilt matrikulert jord av engardbruker. Til gjengjeld måtte han betale leie av plassen og på andremåter komme gardbrukeren til hjelp. Betalingen foregikk i form avarbeidsplikt hos gardbrukeren. På 1800-tallet hadde husmannsvesenetto hovedfunksjoner; først og fremst var det en boform for laveresosiale lag i bondesamfunnet som ikke hadde egen jord. I tillegg vardette en effektiv måte å sikre billig og stabil arbeidskraft for gard-brukerne i det førkapitalistiske sjølforsyningssamfunnet.

Flatbygdene på Hedemarken har gitt rom for mange husmannsplasser.Noen har vært små og enkle. Andre har vært større med bra utkommefor dem som bodde der. På de rike hedemarksbygdene var husmannenjordbruksarbeider med nær ubegrenset arbeidsplikt og lav lønn. Hanhadde som oftest plassen på oppsigelse.

De store endringene i bondesamfunnet etter 1850, ny teknologi ogovergang fra sjølforsyning til pengeøkonomi, førte til at husmanns-vesenet etter hvert gikk i oppløsning. Husmennene ble sjøleiere, menmange steder ble den sosiale og økonomiske statusen den sammesom tidligere, og de ble småkårsfolk. I dag er det mange småbruk iHedmark, og flere av dem er tidligere husmannsplasser.

Noen steder i fylket utgjør plassene hele grender (for eksempelSimenstadhøgda). I dag er det to freda husmannsplasser i Hedmark:Hesthagen i Ringsaker og Balberg i Stange. De utfordringene somhusmannsplassene og småbrukene står overfor i dag, er at mange ertatt i bruk som fritidsboliger, og ofte ombygd. Det er viktig å prioriteremiljøer for vern. Spesielle miljøer som Prestvægen i Ringsaker måprioriteres høgt.

Meiningen i GrueMeningen er et av de aller minste brukene i Solør-distriktet. Plassener på ca. 4 da. og ligger på et platå med helling mot nord ned mot elvaNamnåa, fint avskjerma med furuskog mot annen bebyggelse inærheten. Eiendommen ble etablert i 1875, og bygningene er oppførtfram til 1920. Bebyggelsen består av stue, låve og skåle. Bygningenerepresenterer både i form, volum og bygningskonstruksjon den anonymesmåkårsbebyggelsen som fikk relativt stort omfang i siste halvdel av1800-tallet. Stua er på to rom, og har en grunnflate på ca. 5 x 4 meter,mens låven er på ca. 7 x 6 meter.

Verneverdi:Bygningene på Meiningen er viktige både bygningshistorisk ogsosialhistorisk, og har høy kunnskapsverdi. I tillegg har bygningenehøy identitets- og opplevelsesverdi. Alder, autentisitet, miljøsammenhengog sjeldenhet er vesentlige grunnkriterier som må vektlegges her. Itillegg har bygningene et stort pedagogisk potensial. Samlet tilsierdette at plassen Meiningen er bevaringsverdig, og i fredningsklasse.

Utfordringer:· Sette i gang en fredningsprosess, eventuelt arbeid med en

reguleringsplan for hele Monsrudgrenda, der Meiningenreguleres til spesialområde bevaring.

Elvsholmen, Hamar

Meiningen i Grue

De minste boligenePå 1800-tallet var befolknings-vekstenstor, og i deler av fylket var det sværtstor forskjell på fattig og rik. Det bleryddet plasser i utkanten av beitemarkog i skogen på steder der det egentligikke var liv laga. Store steinrøyseretter rydding og ruiner eller tufteretter små stuer, forteller om knappe ogarbeids-krevende kår. Mange av dissehusene var minimumsboliger. Det hendte at kua sto på ene sida aven enkel bordvegg, mensmenneskene bodde på den andresida. Disse stuene har sin egenhistorie og typologi. Selv om de varsvært vanlige, er det nesten ikkeutført forskning omkring dem, og ingenslike boliger er varig vernet. De somstår igjen er i prinsippetfredningsobjekter.


framtid

Verneforslag/tiltak:· Etablere et samarbeid mellom grunneiersiden, kommunen,

landbruksmyndighetene og det lokale museeet om vern ogvedlikehold.

. Regulere bruket til spesialområde bevaring og eventueltinnlemme det i en plan for områdetiltak i Monsrudgrenda.

Lillekroken i FolldalLillekroken er et småbruk i Folldal som ligger i ei grend der det varmange gruvebondeplasser. Bruka i området hadde, som mange avgårdene i Folldal, dobbelte næringsgrunnlag: Gruvearbeid og jordbruk.De fleste karfolka i grenda hadde arbeid i gruvene eller på taubanenmellom Alvdal og Folldal.

Verneverdi:Mye av det gamle grendemiljøet er borte, og det er få tun igjen medet helhetlig og opprinnelig preg. Lillekroken er dermed svært viktigsom kilde til den eldre bebyggelsen. Det er svært få plasser somdette igjen i regionen. For øvrig er det også noe nyere bebyggelse iområdet omkring Lillekroken som er knyttet til gruvebondetradisjonen.Bebyggelsen i grenda gir slik sett et bilde av utviklinga fram til i dag,med både eldre og nyere bebyggelse som er i småskala. Brukene errepresentative både for byggeskikken i bygda og for den tida de blebygget opp. Miljøet bidrar dessuten til å øke forståelsen for Folldalstodelte bakgrunn som jordbruks- og gruvesamfunn.

Utfordringer· Sikre miljøet for framtida, både det bebygde miljøet og

kulturlandskapet.

Verneforslag/tiltak· Avgrense kulturmiljøer og regulere Lillekroken til bevaring.

· Bedre bygningenes tilstand gjennom restaurering ogforebyggende tiltak.

. Skaffe oversikt over gruvebondeplasser i regionen

. Velge ut en gruvebondeplass, som også har driftsbygningerintakt, for fredning.

Skogeiernes bygningerPerioden 1850-1920 bar preg av store oppgangstider for skipsfart,skipsbygging og handel. Oppgangstidene fikk stor betydning forskogeiendommene i Østerdalen, og skapte rik tilgang på kapital ogvelstand på flere nivåer i lokalsamfunnene.

Eierne av de store skogeiendommene, også kalt «skogsbaronene»,hadde ofte framskutte posisjoner i det sosiale og politiske livet ilokalsamfunnet. De engasjerte arkitekter til å planlegge pompøsebygninger utformet etter tidas mote – sveitserstilen. På flere storegarder ble det reist store, imponerende bygninger. Disse var rikt utstyrtutvendig og innvendig, og tegnet av tidas mest toneangivende arkitekter.

I Hedmark finner vi disse bygningene spredt, fra Vinger i sør til Stor-Elvdal i nord. De setter sitt umiskjennelige preg på kulturlandskapetmed sin størrelse, sin dominante beliggenhet og rike arkitektoniske

Dobbel næringsvei i gruvebygdaGruvedrifta i Folldal fikk storekonsekvenser for bygda og i gruvasomland. Det oppsto nærings- ogbosettingsstrukturer basert påjordbruk i kombinasjon med arbeid påverket. Behovet for ved til gruva førtetil avskoging av bygdene. Mennene påflere av gardene i området arbeidet pågruva, mens kvinnene drev familiensgard. Denne kombinasjonen har værtsvært viktig for den lokale økonomien.


Lillekroken i Folldal

SveitserstilenMange av de norske arkitektene på1800-tallet var utdannet ved tyskehøgskoler og universiteter. De bletidlig preget av sveitserstilen. Dennestilen var uttrykk for en søken motfortida, med romantiske forestillingerom frisk natur og ekte og uberørteomgivelser. Særlige karakteristisketrekk ved bygningsstilen er de sterktuttrukne takflatene med synligekonstruksjonsdetaljer med vakreutskjæringer, store vindusåpninger iveggflatene og med skråstilte småvinduer i loftsgavler. Gavlspisseneble ofte dekorert sammen medverandautbyggene. På mange slikebygninger finnes også innelukkedeverandaer, ofte med glass i ulikefarger og med sterkt gjennombruttdekor i paneler, brystninger ogkonstruksjonsdetaljer.

60

61

utforming. De representerer ei historisk utvikling i lokalsamfunnenepå godt og vondt, men er også verdifullle eksempler på stilutformingfra en bestemt tidsperiode.

Det foreligger lite eller ingen systematisk oversikt over dissebygningene og deres historie. Mange av dem er i ferd med å forfalle,rett og slett fordi det ikke lenger er inntektsgrunnlag nok til å kunneutføre godt vedlikehold på så store og komplekse bygninger. Det finsogså lite håndverksteknisk ekspertise til å vedlikeholde bygningenepå riktig måte. Andre steder ønsker eiere å rive slike bygninger og åerstatte dem med mindre og mer moderne bygninger.

Melgarden i ÅmotHovedbygningen på Melgarden i Deset i Åmot kommune er etpraktfullt eksempel på rikdommen som ble grunnlagt i oppgangstidafor skipsfart, skipsbygging og handel. Den ble reist i 1877 av TollefMykleby, skogeier og komponist, etter tegninger av arkitekt NestorGregorius Thomassen i Christiania. Med sin imponerende detalj-rikdom i fasader, og med storslått innredete saler og stuer etter tidasmotetendenser, står bygningen som et elegant eksempel på tidasbygningsutforming. Bygningen har en eiendommelig blanding avempire og trekk fra sveitserstilen, og framstår som pompøst, menlikevel yndig. Bygningen har flere vakre stuer, og i andre etasje stårinteriøret i den fornemme dansesalen urørt fra 1877.

Sør for hovedbygningen ble en vakker hage anlagt etter 1877. Medsine sirlig stukkede og buktende singelganger framsto den som etmesterverk blant hagene i Østerdalen. I hagen var det et bassengmed springvann, der var hele tre lysthus av ulike buskplantinger, detvar anlagt en sirkelformet planting av lerk, og det hele var omkransetav en strengt klippet granhekk.

Verneverdi:Melgården er representativ for denne type bygninger, utformet ettertidas mote for storgårder – sveitserstilen. Bygningen er godt tattvare på, og hovedlinjene i interiørene er lite endret.

Utfordring:· Sikre at bygningen bevares for ettertida.

· Sikre at det helhetlige kulturmiljøet blir ivaretatt.

Verneforslag/tiltak:· Lage forvaltningsplan for anlegget.

Historiske hagerInteressen for hager, hageanlegg og gamle plantesorter er sterkt økendei Hedmark. Sammenhengen mellom hus og hage står sentralt, oghagene utgjør ofte viktige deler av kulturmiljøet. Lokale variasjonerbidrar til å framheve det mangfold og særpreg innen dette områdetsom finnes i fylket vårt.

Storgardene langs Mjøsa i Stange og Ringsaker hadde og har gjerneanlagt store hageanlegg med utsikt over vannet og landskapet.Tidligere foregikk det mye transport på Mjøsa, og gardene haddeegne kaianlegg. Forbindelsen til vannet ble gjerne understreket ved alleerfra garden til stranda. Middelalderens klosterhage på Domkirkeoddenhar hatt betydelig innflytelse, og har spredt kunnskap om bruk avulike vekster til pryd og nytte for folk på gardene i Mjøsområdet.

Melgården, Åmot

Hovelsrud i RingsakerPå Helgøya i Mjøsa ligger storgarden Hovelsrud, som har et flotthageanlegg.

Hageanlegget er symmetrisk oppbygd med en mektig, halvrundterrasse foran hovedbygningen med utsikt over Mjøsa. Nedaforterrassen var det opprinnelig en frukthage. Videre ned mot vannetgår en kraftig allé i husets og hagens midtakse. På sidene er detnøttetunneler av hassel og lysthus av syrin. Det vakre hageanleggeter anlagt i 1840-åra, og til tross for rasjonaliseringstiltakene har detfortsatt mye sjarm.

Verneverdi:Kulturmiljøet Hovelsrud inneholder mange enkeltelementer av storverdi, og er et sammensatt, interessant og harmonisk kulturmiljø.Hagen er en viktig del av dette. Både miljøverdi, estetisk verdi,bruksverdi, historiske kildeverdi, og den pedagogiske verdien tilleggesstor vekt ved dette anlegget.

Utfordringer:· Videreføre registreringsprosjekt slik at hager fra hele fylket blir

representert.

· Sikre videre finansiering av prosjektet og midler til tiltak.

· Presentere materialet for aktuelle brukere og interessenter.

· Igangsette flere bevaringsprosjekter i samarbeid med grunneiere.

· Øke bevisstheten, og dermed interessen, for hager sett i et historiskperspektiv gjennom kurs og rådgiving.

Verneforslag/tiltak:· Føre dialoger mellom grunneiere, landbruksforvaltningen og

kulturminneforvaltningen om hvordan de kulturminneverdiersom hagene representerer best kan sikres og ivaretas forframtida.

· Utarbeide skjøtselsplaner, og eventuelle planer for tilbakeføringsammen med interesserte grunneiere.

Truede bygningstyperHedmark har flere regionspesifikke bygningstyper som er utsattekulturminner. Noen finnes bare i Hedmark eller deler av fylket, sliksom østerdalsstuer, kaffekvernhus og barfrøstuer i Østerdalen,kombinasjonshus i Trysil og røykstuer og rier på Finnskogen. Her harHedmark et spesielt ansvar på vegne av nasjonen i å ta vare pårepresentative bygninger for framtida. Andre truede bygningstypersom finnes i deler av Hedmark, finnes også i andre fylker, slik somlån og loftstuer, kabbehus, kjell, jordstampehus og engløer.

Bygninger som knytter seg til tidligere næringsutøvelse er ofte truet.Det gjelder ikke minst en del av de små bygningene i landbruk ogskogbruk, og de store driftsbygningene. Også moderne næringer somer i rask endring, etterlater seg bygninger og konstruksjoner som erverneverdige i et framtidsperspektiv. Byggeskikk som har bakgrunn

Dokumentasjon avhistoriske hager

Alle storgarder hadde flottehageanlegg, og de mindre gardene ogplassene «tok etter» innenfor sineøkonomiske rammer. Seinere har vårmoderne livsform, med nye verdier ogøkonomiske vilkår, medført behov forforenkling og overgang til mindreskjøtselskrevende hageanlegg. Itettstedene er ønsket om utbygging avarealer en trussel for gamle hager,løkker, parker og alléer.Jernbaneparkene har ofte måttet vikefor parkeringsarealer. Alléene, som bleplantet i sentrumsgatene på slutten av1800-tallet, er blitt fjernet til fordel forkjørebredde og rasjonell snøbrøyting.

Hagenes historie i Hedmark er liteundersøkt, som i innlandet for øvrig.Det er ingen tvil om at grøntanleggethører med i et helhetlig kulturmiljø.Hagen er viktig som kulturminne oghistorieforteller. Derfor satte Hedmarkfylkeskommune i gang et prosjekt omhistoriske hageanlegg som levendekulturminner, som genbank for historiskplante-materiale, og som kilder til enhagekultur som er i ferd med åforsvinne. Hageregistreringsprosjektetstartet for fullt i 2002, og har fått støttefra Norsk Kulturråd, Fylkesmannenslandbruksavdeling, Riksantikvaren ogfylkeskommunen. Prosjektet skal gi øktkunnskap om og interesse for våregamle hager, og bidra til at flere blir tattvare på. Gjennom 3-4 år skal detregistreres et representativt utvalghageanlegg fra storgarder tilhusmannsplasser. Samtlige hageanleggknyttet til den fredete bygningsmasseninngår i prosjektet. Det er en rekkesamarbeidspartnere i prosjektet, somkommunegartnere,hagebruksrådgivere, hageselskapet,museer, eiere, NLH (Norgeslandbrukshøyskole), fylkesmannenslandbruksavdeling, Riksantikvaren mfl.Pr dato foreligger rapporter frahageanlegg i 6 kommuner.


62

63

i andre etniske grupperinger er sjelden vare, og høyst bevaringsverdig.Bygninger fra før 1650 har vi få av i fylket, og disse er sjølsagt ogsåtruede kulturminner. Det er en utfordring å få oversikt over truedebygningstyper i fylket, øke oppmerksomheten om verdien av dissebygningene, samt bidra med tiltak som kan bevare flest mulig av dem.

I denne planen velger vi å sette fokus på noen utvalgte bygningstypersom alle er i faresonen.

Kjoner i HedmarkKjonene er blant de mest sjeldne bygningstypene i Hedmark. Høsten2001 igangsatte Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen iHedmark et samarbeidsprosjekt for å kartlegge og dokumentere dekjonene som er igjen, samt å bevare flest mulig, i samarbeid medeierne. De klimatiske forholdene i Norge er slik at kornet for detmeste er for rått til å sendes rett til maling. Badstua går tilbake tilmiddelalderen og har vært brukt over hele landet. Badehusfunksjonenble etter hvert borte etter påtrykk fra kirken, og de gikk da over til åbli rendyrkete tørkehus for gardens ulike produkter. Etter hvert komdet spesialiserte hus til hvert formål, som i enkelte områder fortrengtebadstua, bortsett fra i områder med finsk innvandring hvor både badstuaog den finske ria er typiske tørkehus.

Kjoner ble brukt til tørking av malt, lin, korn og kjøtt. De ble ogsåbrukt til avlusing av klær og sengetøy. Bygningstypen finnes bare isøndre del av Hedmark: Solør, Vinger og Odalsbygdene, og den erogså kjent fra Akershus og Østfold. Det hersker usikkerhet om hvorlangt opp i Solør kjonene ble brukt, men grensen antas å gå vedBrandval/Grue (Brandval tilhørte tidligere Solør).

Det finnes navn i andre bygder som tilsier at kjoner har eksistert,som Kjonerud ved Baldishol på Nes i Ringsaker og Kjonerud i Stange.I forbindelse med SEFRAK-registreringene på 1980- og 1990-talleter det ikke registrert kjoner lenger nord enn til Brandval.

Kjonene er for det meste høye og smale bygninger plassert i skråttterreng, med inngang mot det stigende terrenget, og en enkel steinmurtovn i et eget rom under gulvet. Ovnen ble fyrt gjennom ei luke ibakveggen. Varmluften steg opp gjennom en spalte i golvet, fordelteseg i rommet i første etasje og trakk opp gjennom et sprinkelgolv tilandre etasje. Produktene som skulle tørkes, ble plassert på sprinkel-golvet fra ei luke i veggen i svalen i andre etasje. Ei «bru» førte fraterrenget og inn på svalen. Bygningens størrelse varierer i forhold tilbruken den ble bygd for. Vi kjenner til ca. 30 kjoner i Hedmark, hvorav15 ligger i Sør-Odal kommune.

Verneverdi:Kjonene representerer en bygningstype som tidligere var vesentligmer utbredt, men som nå er gått ut av bruk. På grunn av stor brannfareer de fleste forsvunnet. Enkelte har fått ny funksjon, og i denforbindelse blitt sterkt ombygget. De få gjenværende bygningeneanses derfor som meget verneverdige i kraft av sjeldenhet, og ikkeminst som gode og tidstypiske eksempler på funksjonalitet ogdifferensiering innenfor landbruksbebyggelsen. De fleste av bygningenehar høy arkitektonisk verdi, er i liten grad forandret, og har følgeligen høy grad av autentisitet. De gjenværende kjonene viser storvariasjon i utforming og størrelse, tilpasset de enkelte gårdsbruk. Deter derfor viktig at alle i størst mulig grad blir bevart.

Kjone, Langrekka i Sør-Odal

Eksempler på truedebygningstyper i Hedmark:

Utkjellere

Sommerfjøs

Barfrøstuer

Badstuer og kjoner

Gårdskverner

Gjestestuer

Stuer med intakte interiører

Tømmerstaller med bevarteinteriører

Skogfinske røykstuer og rier

Skogfinske badebadstuer

De store låvebygningenepå storgardene

Kaffekvernhus

Eldhus

Utløer

Gamle jakt- og måssåbuer i fjellet som er intakte i original stand


framtid

Utfordringer:· Sikre et representativt antall av alle varianter kjoner i

samarbeid med grunneierne.

· Avklare nødvendige brannsikringstiltak for å kunne brukebygningene.

· Sikre antikvariske verdier i bygninger og interiører.

· Utvikle et pedagogisk opplegg for formidling av bruk ogtradisjoner.

Verneforslag/tiltak:· Sette i gang sikring og bevaring av et representativt utvalg

kjoner i samarbeid med grunneiere.

· Avklare hvilke brannsikringstiltak som må tilfor at kjonene kan brukes trygt

.- Informasjonsarbeid.

Bygninger med svalgangBygninger, toetasjes hus, med svalgang i andre etasje, var en vanlighustype i Hedmark. De kalles også for svalgangsstuer, eller loftstuer.Begrepsbruken er forskjellig regionene mellom. Grunnlaget for mangeav disse bygningene var stue i en etasje, med akershusisk planform.Stua ble senere påbygd en etasje med langsval og trapp, noen ogsåmed gavlsval. Vanligvis var det to rom med innganger direkte frasvalen oppe. Disse rommene i andre høgda ble ofte brukt tiloppbevaring av klær, eller et av rommene ble innredet til soverom,eller gjesterom med rikt dekorert panel. Svalgangbrystningene fikkofte dekor, og omrammingen rundt inngangsdøra kunne få rikeutskjæringer. På flere av bygningene var det avtrede i gavlsvalen.

I nordfylket har bygningene karakteristisk preg av byggetradisjonerfra Gudbrandsdalen, med bred og stutt tømmerkjerne og med lukketsval. I sørfylket er bygningsvolumet større, og svalen er ikke innbygget,men åpen og luftig. Ofte har den dekorativ utforming, som på VestreNor i Kongsvinger (s. 58).

I dag er få slike bygninger bevart i sin opprinnelige tilstand. De flesteer sterkt ombygd til tidsmessig bruk. Mange av de lite ombygdebygningene er i dårlig forfatning. Flere er fredet. Fredning er imidlertidingen garanti for at bygningene blir godt nok tatt vare på.

Kvebergjordet i AlvdalLoftstua på Kvebergjordet i Alvdal er en av de få gjenværende bygningermed svalgang, der både eksteriør og interiør er lite endret. Den erantatt oppført 1767, og ble flyttet til nåværende plassering etter 1897på grunn av et skifte. Bygningen har antagelig vært sammenbygdmed en annen bygning. Den har en laftet tømmerkonstruksjon.Tømrere fra Gudbrandsdalen har muligens tømret bygningen.Fundamentet er ringmur i gråstein, og taket er tekket med torv.Bygningen har lukket sval på tunvegg og på nordre gavlvegg. Dethar vært kjeller under, men den er nå dekket igjen. Inngangsdøra ogomrammingen rundt døra har frodig utskåret dekor og fargedekor isenempire. Vinduene har midthengsler. Vindusomrammingen viserelementer av rokokko.

Kjona på Malmer i EidskogMalmer ligger i Eidskog kommunelangs en av de eldgamle konge-vegene som slynger seg motÅbogen, under smale jernbanebruer.Garden er eldre enn vikingtid, ogblir regnet som en av de største iEidskog. Tunet på Malmer er enhetligog vakkert med bebyggelse hoved-saklig fra 1800-tallet.

Kjona ligger utenfor tunet slik detvar vanlig, i ei åkerreine nedenforet jorde. Tidligere lå gardssmia vedsiden av kjona. Malmerkjona er avde best bevarte. Bygningen er nettog har gode proporsjoner og hånd-verksmessige detaljer.


Kjona i Malmer, Eidskog

64

65

I andre etasje i gavlsvalen er det do. Rundt hele stuerommet er malten bord med sjablonmaling. Den murte peisen med klebersteinsvangerhar vedrom på begge sider, og det er en smal trapp opp til loftsrommetbak peisen. Det er en liten lyspeis i andre etasje. Hovedtrappa er isvalen, med bygningsmerker etter et eldre trappeløp. Innvendig isvalveggen (ved trappa) er det rester etter malt korsmerke og annendekor. Rommene i andre etasje har opprinnelig hatt døråpningerdirekte fra svalen. I kleverommet i første etasje er det bygget inn etlite «spiskammer».

VerneverdiLoftstua på Kvebergjordet er allerede vedtaksfredet etter kultur-minneloven. Den representerer en relativt vanlig bygningstype i fylket.De fleste av disse bygningene er sterkt endret eller revet. Derfor eropprinnelige bygninger, som den på Kvebergsjordet, svært sjeldne idag. Bygningen har stor grad av autentisitet.

Utfordringer· Sikre den fredete bygningen på Kvebergjordet.

· Igangsette registreringer av svalgangsbygninger i fylket, somviser antall og tilstand. Materialet fra denne registrering børogså ligge til grunn for eventuelle fredninger av flere bygningerav denne kategori.

Verneforslag/tiltak· Fullføre restaurering av bygningen slik at den blir sikret for

framtida.

· Foreta en registrering av bygninger med svalgang i fylket, isamarbeid mellom museene og fylkeskommunen.

Kombinasjonshus1920-1930-tallets økonomiske situasjon med stor arbeidsledighet førtetil at staten støttet etableringen av bureisningsbruk. Brukene ble ofteplanlagt og oppført etter standard tegninger. I flere deler av fylketble det etablert hele grender med bureisningsbruk. Brukene var relativtsmå, ofte bare med bolighus og enhetslåver. Omkring 1950 var det20.000 bureisningsbruk i Norge, dvs. hvert 10. gardsbruk. Hedmarkkom på 3. plass blant fylkene med 2344 slike bruk.

Kombinasjonshusene er et eksempel på hustyper som ble tatt i bruki forbindelse med bureisninga. Det er i Trysil man finner disse, menlignende hus forekommer også i Åmot.

I Trysil ble det ble det bygd flere såkalte kombinasjonshus på 1930-tallet. Det var vanskelige økonomiske tider, og lite arbeid å få, såinvesteringer måtte gjøres med forsiktighet. Herredsagronomen i Trysil,Harald Lunde, utviklet et typehus for småbruka med sammenbygdfjøs, låve og våningshus. Han ble belønnet med en pris fra Land-bruksselskapet for sin nyvinning.

Kombinasjonshusa var imidlertid ikke så gode å bo i. Problemer medstøy fra fjøset, lukt og dårlig isolasjon på ettervinteren og våren førtetil at de fleste ganske raskt bygde nye separate våningshus. Det erkjent 7 kombinasjonshus i Trysil i dag. De fleste ligger i Flendalen.Flere er sterkt eller delvis ombygget, og har tapt noe av sin antikvariskeverdi. De mest intakte er kombinasjonshusa på Gran, Lysmyr ogKrokstad.

Kombinasjonshus, Gran i Trysil

Loftstua på Kvebergsjordet, Alvdal


framtid

VerneverdiBygningstypen er meget spesiell. Den finnes bare i Trysil, og av desju som finnes i dag er det bare noen få som er godt bevart.

Utfordringer:· Ivareta bygningstypen

· Stimulere til forståelse for bevaring.

Verneforslag/tiltak:· Sette i gang en utvalgsprosess med mål å få et

fredningsvedtak, eller starte opp et kommunalt planarbeid for åsikre disse miljøene gjennom regulering til spesialområdebevaring.

SetermiljøerSetring har gjennom lange tider vært en viktig del av ressursutnyttelseni fjell og utmark. Tolking av arkeologiske funn tyder på at seterbrukvar del av en driftsform allerede i eldre jernalder. Husdyra ble omsommeren ført til setrer i skogen eller på fjellet for å utnytte det rikesommerbeitet der, og for å spare beitet nær garden. Seterslåtten harogså vært viktig. Flyttingen skjedde ofte i etapper, til vår-, sommer-og høstseter.

Variasjonen av typer setrer er mange i fylket vårt. Det finnes bådefjellsetre, dalsetre, skogssetre, sommersetre, vintersetre, helårssetreosv. Skogsetrene var vanligst i søndre del av fylket og er nå helt uteav bruk. Bygningene er oftest blitt borte, og vollene er gjenvokst medskog. Etableringen av meierier førte til at bruken av setrene gikktilbake allerede før 1900. Etter krigen ble jordbruket omstrukturert,slik at kornproduksjon ble dominerende. I Solør-Odal ble husdyrbruketetter hvert helt nedlagt. Der er bevaringssituasjonen mest kritisk –bare få setrer har fortsatt stående bebyggelse. I Nord-Østerdalenhar strukturrasjonaliseringa foregått mer gradvis, og vi har flere levendeseterdaler i fjellet. I dette området er også kulturlandskapet knyttet tilutslått i fjellet viktig. En del av slåtteløene og -buene står fortsatt,men mange trues av forfall, og landskapet av gjengroing.

Hedmark var på 1800-tallet landets nest største seterfylke etterOppland. Våler var den kommunen i Hedmark som hadde flest setrer.I Folldal har vi landets lengste seterdal, Einunddalen. SeterdalenVangrøftdalen i Os er et av Hedmarks mest aktive setermiljøer. Dalentilhører hovedsakelig gardene i Dalsbygda i Os.

.

Kombinasjonshuset på gardenGran ble oppført i 1936, mengardens historie begynte allerede i1933. Første husdyret på garden varen gris som ble innkjøpt ett år etterat bygningen sto ferdig, og sammeår kom den første kua. Garden Graner et godt eksempel på etjordbrukslandskap omgitt av skog.Innmarka holdes i hevd og slås. Detble også slått i utmarka til dyra.Allerede før kombinasjons-huset varferdig, bestemte en seg for å byggenytt våningshus atskilt fra fjøset. Pågrunn av krigen ble dette forskjøvet,men nytt hus sto ferdig i 1956.Kulturmiljøet på Gran med dyrkamark i hevd, et intaktkombinasjonshus og et intakt 50-tallshus gjør Gran interessant somkulturmiljø. Det er foretatt svært fåendringer på kombinasjonshuset.Bygningen har enkeltebygningstekniske finesser som varforut for sin tid, og beliggenheten imiljøet øker verneverdien.

I 1916 kjøpte Åmot kommune Almusgard og delte deretter opp garden iulike parseller.På en av disse parsellene blesenere Løvhaug, et bruk medhovedbygning og uthus oppført ivinkel, oppført. Dette bruket har klarelikheter med kombinasjons-husenei Trysil. Bygningen var fortsatt i 1966i opprinnelig stand. På Østbak, somhar samme bakgrunn som Løvhaug,sto i 1966 et tilsvarende bruk, menmed bygningsmassen modernisert.


Bureisning og kombinasjonshus

66Seter til Utistu, Os

Verneverdi:Setermiljøene er viktige som levende miljøer, men også som kilder tiltidligere tiders bruksmåter og ressursutnyttelse i utmark. Disse miljøeneinneholder også en stor bredde og variasjon i typer kulturminner, ogomfatter både bygninger og landskap. Seterområdene har i tilleggstor estetisk verdi og opplevelsesverdi, og spiller en viktig rolle i forholdtil verdiskaping og profilering innen næringen.

Utfordringer:· Sikre helhetlige miljøer, med både landskap og bygninger.

· Sikre et representativt utvalg mht setertyper.

· Hindre at landskapet gror igjen.

· Sikre i størst mulig grad opprinnelig funksjon og preg.

· Opprettholde en aktiv bruk gjennom beiting og slått.

· Hindre at husene forfaller.

Verneforslag/tiltak:· Registrere verdifulle setermiljøer og samle lokal kunnskap om

setrene.

· Sikre fortsatt drift av seterlandskapet og hindre uønskedemiljøbelastninger, samtidig med utvikling av et begrensetreiselivstilbud.

· Utarbeide en byggeskikkveileder for setermiljø.

FiskevollerI Hedmark finnes det flere fiskevoller: Elvålsvollen og Høgsetvollenved Istern, Buvika ved Femunden, og fiskevollen ved Sølensjøen. Vikjenner ikke til andre innlandsfiskevær verken i Norge, Skandinaviaeller Europa for øvrig. Dette gjør disse fiskeværene unike og viktigesom en del av verdenskulturarven. Fiskevollene var en viktig del avnæringsgrunnlaget for gardene i bygda, der lotteiersystemet lå til grunnfor fordelingen av ressursene. Det er ting som tyder på at sesongfisketknyttet til fiskevollene kan føres tilbake til vikingtiden, om enn ikke ien ubrutt tradisjon. Fisket var og er sesongbasert og del av etmangesysleri.

Fiskevollen ved Sølensjøen i RendalenDet knytter seg lange historiske tradisjoner til Sølensjøen når detgjelder fisket og samarbeidet om dette. De eldste bygningene påFiskevollen er fra 1700-tallet, men gravfunn tyder på at det har værtdrevet fiske her helt tilbake til vikingtida. Fremdeles blir det drevetfiske med grunnlag i de gamle lott-tradisjonene. Lott-tradisjonen erogså retningsgivende for hvem som kan bygge på fiskevollen. I dagforvaltes stedet av en aktiv lotteierforening og har etter hvert blitt etpopulært feriested, som preges av begynnende turisme.

Fiskevollen ligger på vestsida av Sølensjøen i Rendalen. Visuelt liggerbebyggelsen samlet og organisk plassert i terrenget der funksjon harvært bestemmende for plassering. Vollen omfatter 59 eldre bygninger,både naust, buer og kjell. I den seinere tid har bygningsmassen blitterstattet og supplert med ny hyttebebyggelse

Setring i OsDalsbygdingene praktisertevekselbruk mellom Vangrøftdalen ognabodalen Kjurrudalen. Seterdrift harsannsynligvis vært et kulturelt innslagi bjørkeskogbeltet så lenge det harvært bosetning i dette området. Hvergard hadde flere setrer, både vår-,sommer- og høstsetrer.Kombinasjonen av de ulikesetertypene var tilpasset veksten, ogdette ga optimal utnytting avfôrtilgangen. Seterbruket var sværtutbredt til tidlig på 1900-tallet. I 1920-åra ble bruken noe redusert, dadriftsformene gradvis ble lagt om.Hver gard gikk over til å bruke én ellerto setrer, og mange setervoller blelagt ned. Bygningsmassen begynte åforfalle mens setervollen fikk groigjen. Nedleggingstendensen sombegynte rundt århundreskiftet, harfortsatt i ettertid, men det er fortsattomfattende seterdrift i dalen i dag. Detfinnes mange seteranlegg, ruiner ogtufter etter hus, hytter, mjølkeramper,løer, rydningsrøyser, åkerkanter, stier,veier, geiler, steingarder. Beite medku, sau og noe geit er fortsatt vanlig,og dette opprettholderkulturlandskapet. Deler av arealeneblir slått, mens andre deler gror igjenpå grunn av redusert bruk. Bruken avseteranlegga har endret seg fra dentradisjonelle til å gjelde også friluftslivog utnyttelse av jakt- ogfiskeressursene.

67


framtid

Lange tradisjoner på Fiskevollen

Fiskevollen ligger i et storslåttfjellandskap som inneholder flereinteressante kulturminner med stortidsdybde. Det er indikasjoner på at dethar vært drevet fiske på Fiskevollen iRendalen helt tilbake til forhistorisk tid.En vikingtidsgrav finnes 50-100 msørøst for fiskevollen. Graven er daterttil 900-tallet. I graven er det gjort funnsom tolkes som spor ettersesongfiske. Tilsvarende funn er gjort3 km lenger nord i vassdraget. VedGammelvollen, nord for Fiskevollen, erdet funnet tufter etter 12 årestuer,trolig en parallell fiskevoll i bruk på 17-og 1800-tallet. I tillegg er det to setrer iområdet. Lottfisket i Sølensjøen antaså ha blitt etablert i tidlig middelalder, Førdette ble sjøen trolig brukt av folk somvar innvandret østfra tidligere.Det er mulig at tradisjonen medsesongfiske kan føres tilbake tilvikingtid. Det ble strid om eiendomsretttil allmenningen mellom bøndene iRendalen og Kongen/RørosKobberverk ca 1778 –1798. Bøndenevant formell eiendomsrett tilallmenningen fra Rendalen til mellomSølensjøen og Isteren. Salg avallmenningsskog til tryslinger førte tilpåfølgende strid om fiskerettighetene.Rendalens ubeskårne rett til fisket blenedfelt i dom fra 1936.


Fiskevollen ved Sølensjøen


68

«Kjell» er en spesiell bygningstype for Fiskevollen, og huser tekniskeinnretninger for håndtering av redskaper, fisk m.m. Buene blir brukttil bolig.

Verneverdi:Denne fiskevollen representerer et unikt og sjeldent kulturmiljø og erdet best bevarte innlandsfiskeværet i Norge. Kulturmiljøet består aven samling bygninger og innretninger som har utgangspunkt i stedetsbeliggenhet og næringssammenheng. Fiskeværet i seg selv erhomogent og samlet, men nyere hyttebebyggelse rundt svekker dethelhetlige preget noe. Området har både funksjonell, historisk og sosialsammenheng med bygda og gardene der, og viser et viktig ledd itidligere næringsstruktur. Kulturmiljøet har stor tidsdybde. Formidlings-verdien er stor, på grunn av at kulturmiljøet er homogent. Fiskevollenpå Sølensjøen har stor grad av autentisitet og har tydelige forbindelsertil landskapet, bygda og næringsstrukturen knyttet til fisket. Miljøeter aktuelt som verdenskulturminne.

Utfordringer:. Avklare dispensasjonspraksis i forhold til byggetiltak.

. Verne det helhetlige kulturmiljøet.

. Avklare hvordan ønsket om oppgradering av eksisterendebebyggelse møtes.

. Videreføre og formidle tradisjoner og kunnskap om fisket vedFiskevollen.

. Utvikle stedet som turistmål uten å ødelegge eller forringeeksisterende verdier.

. Hindre ytterligere utbygging.

Verneforslag/tiltak. Vurdere fredning etter kulturminneloven.

. Registrere og tilstandsvurdere bygningsmassen.

. Lage veileder for ensartet forvaltning.

. Revidere reguleringsbestemmelsene med klarerebestemmelser for forvaltning av kulturminneverdier.

69

FløtningsminnerVassdragene har alltid vært en viktig ressurs. I Hedmark har vi enrekke unike kulturminner fra århundrers fløtningsvirksomhet i Glommamed sideelver, Femund-Trysil-vassdraget og Haldenvassdraget. Herhar det vært fløtet tømmer siden 1500-tallet og helt fram til 1991, dade siste tømmerstokkene gikk ned Trysilelva. Fløtningen i Glommaopphørte i 1985.

I mange kommuner i Hedmark representerer kulturminnene knyttettil fløtningen en sterk identitetsskapende faktor. Skogbruket har imange år utgjort en viktig del av næringsgrunnlaget, og skapt mangearbeidsplasser. Tidlig på 1990-tallet gjennomførte fylkeskommunen isamarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling og flere museer etprosjekt for registrering av gamle fløtningsinnretninger i Hedmark,som resulterte i en plan for restaurering. 1100 kulturminner og fløtnings-miljøer ble registrert, og det ble utarbeidet en handlingsplan for res-taurering av en rekke anlegg. Mange av kulturminnene er blitt satt istand de senere årea, men det gjenstår fortsatt et stort arbeid.

3 vassdrag ble prioritert: Kynnavassdraget (Elverum, Våler og Åsnes),Haugsåa-vassdraget, (Stange, Nord-Odal) og Grønavassdraget (Trysil).I tillegg finnes det flere anlegg og miljøer med meget høy verneverdi.Haldenvassdraget inngår ikke i handlingsplanene. I dette vassdragetfinnes Sootkanalen (Eidskog), som er et kulturminne av meget høyverdi, som bla. fylkeskommunen ved flere anledninger har gitt tilskudd til.

Kynndammen i ÅsnesI Hedmark er det Kynnavassdraget som inneholder flest dammertotalt. Det er til sammen 26 stykker, derav 16 steindammer i brastand. Kynndammen med tømmerkiste i midtkaret og omfattendetømmerkledning er spesielt interessant. Dammen og miljøet har fåtthøy prioritet i handlingsplanen for fløtningsinnretninger i Hedmark.

Kynndammen ser ut som en tømmerdam, men er i utgangspunkteten spesiell steindam av hogd stein både i damarmer og midtkar. Helevannsiden og løpene er kledd med tømmer, og nedstrøms finner vikisteskjermer (ledekister av tømrede kar fylt med stein). Den skillerseg fra alle andre steindammer i Hedmark ved at midtkaret er bygdut med tømmerkiste på vannsida. Dammen er plassert mellomtohøydedrag. Den er stor, og har to løp. Den østre damarmen er 90meter lang og bygd opp av stein og jord, den vestre er 13 meter langog bygd opp av kilt stein, jord og steinfyllling.

Kulturminner i vassdrag

De viktigste kulturminnene knyttet tilfløtningen er

- dammer: Skådammer(skjermer),tømmerkistedammer,nåledammer, lukedammer,settdammer ogreguleringsdammer, mfl.

- golvinger, kanaler,

- faste lenseinnretninger,

- tømmerrenner

- bygninger: Redskapshus,koier/brakker, nålehus,båthus, utedoer, stallhus,smier m.m.

Flere steder er det bevart kulturmiljøerbestående av flere typer kulturminner.Det gjelder f.eks. Atnabrua i Stor-Elvdal. Der er nåledam, sagbruk oghøvel, turbinhus med vannturbin,korntørke/badstu, kraftstasjon ogvaskeplass.

Forbygninger og flomverk er også en

del av vassdragenes historie.

Kynndammen i Åsnes

Grønavassdraget i TrysilGrønavassdraget er et sidevassdrag til Trysilelva, og omfatter åeneVestre Grøna, Østre Grøna, Lønsgrøna, Foreninga, Flera, Nesvoll-bekken, Lille Tannåa, Tannåa, og Store Grøna / Grøna. Grønasystemetvar den siste av tverrelvene i Trysil hvor det ble drevet fløtning. Herble det fløtet helt fram til 1985. Fra 1965 og fram til 1985 var fløtningeni Grønavassdraget avgrenset til Store Grøna/Grøna, Flera og Tannåa.Etter at det ble slutt med fløtningen i sideelvene, ble flere av dammenei Grøna-systemet benyttet som vannmagasin for fløtningen i nedredel av hovedvassdraget.

Grønasystemet består i dag av 12 fløterdammer. Disse fordeler segmed 6 settdammer med ett løp, 2 settdammer med to løp, tosettdammer med tre løp, samt to lukedammer. Samtlige dammer iGrøna-systemet er helt eller delvis restaurert av Museumssenteret iTrysil/Engerdal.

Grønavassdraget er det siste av sidevassdragene i Hedmark hvordet ble drevet fløtning. Dammene er i forholdsvis god stand.

Verneverdi:Både Kynndammen og Grønavassdraget er klassifisert i høyestevernekategori av fløtningsinnretninger i Hedmark. På grunn av sinspesielle konstruksjon og beliggenhet har Kynndammen en storpedagogisk betydning. Hele miljøet med dam og bygninger er unikt,og har meget høy verneverdi. Området er lett tilgjengelig og tilrettelagtsom utfartsområde. Dette gir også anlegget en viktig plass blantfløtingsdammene i fylket.

Grønavassdraget dokumenterer på en utmerket måte hvordan etfløtningssystem er bygget opp og hvordan tverrelvsfløtingningen bledrevet. Av de 12 dammene i systemet kan 10 stykker settes ifunksjonsdyktig stand. To av dammene, Svartlarskjelldammen og ØvreNesvollbekk-dammen, har damarmer som er i dårlig forfatning ogrestaurering vil være svært kostnadskrevende.

Utfordringer:· Ta vare på og restaurere et representativt utvalg av fløtnings-

innretninger som dammer, kanaler, lenseinnretninger, tømmer-renner, redskapshus osv.

· Følge opp handlingsplanen for fløtningsinnretninger i Hedmark isamarbeid med kommuner og eiere.

· Tilrettelegge og sikre anleggene for allmennheten.

· Samle ny kunnskap om damanlegg og andre vassdragsrelatertekulturminner.

Verneforslag/tiltak:· Lage en plan med en kulturhistorisk vurdering for restaurering

og vedlikehold av dammer i samarbeid med NVE, skogbruket,kommuner, museer og grunneiere.

· Plukke ut et par fløtningsinnretninger for fredning etterkulturminneloven.

Settdammer

Settdammer er en damtype medsvensk opprinnelse, hvordamåpningen stenges med flerehorisontale bjelker som fires nedover hverandre. I og med atdammen ble åpnet fra toppen vardenne damtypen meget egnet til åregulere vannstanden i vassdraget.Vannstanden i magasinet kunneenkelt slippes ned på ønsket nivå,og holdt seg der. Dette i motsetningtil lukedammer, hvor luka ble løftetopp, og dammen ble åpnet ibunnen. Hvis dammen ikke blestengt igjen, ville hele magasinettømmes. Gjennomstrømningen idammen ble regulert gjennom hvorhøyt man hevet selve luka. Detsamme gjelder ogsånåledammene, som består avvertikalt stående planker i tre.Gjennomstrømningen i dammenble regulert ved at man åpnet etstørre eller mindre felt ut i fraantallet nåler som ble tatt opp, menvar avhengig av å bli lukket for ikkeå renne tom.


Ved Kynndammen i Åsnes er det også bebyggelse. Det er til sammen6 hus: Koie, to fjøs, do, båthus/lensehus og bu. En periode var detfast bosetting på stedet og det ble drevet husdyrhold. Derfor finnesdet to fjøs og et brønnhus ved dette anlegget. Det ene fjøset er deneneste steinbygningen som er registrert i tilknytning til et fløteranlegg.

Ringlidammen, Julussa-vassdraget

4

70

71Roterudkoia, Frysjøberget i Grue

Pondan Koie, Frysjøberget i Grue

· Sikre kulturminnene gjennom reguleringsplaner.

· Sikre anleggene gjennom restaureringstiltak.

· Utarbeide en tilstandsanalyse for de høyest prioritertekulturminnene knyttet til fløtningshistorien i fylket.

· Skilte et utvalg, og tilrettelegge områdene for allmennheten.

SkogshusværI forbindelse med skogsdrifta var det behov for hus til overnatting forskogsarbeiderne. Enkelte steder vokste det fram små miljøer avskogshusvær, og som i dag er viktige kulturminner fra skogsdrifta.

Frysjøberget i GrueI Frysjøberget i Grue er det på et relativt begrenset område ei samlingskogshusvær av varierende alder, typer og standard. Mange er fortsattintakte, mens noen er omgjort til hytter. Grunneier er Grue kommune,som ønsker å bevare koiene i opprinnelig stand. Koiene har alle navn:Tuterudkoia, Roterudkoia, Råstua, Johannesburg og Pondan. Inærheter ligger også Morttjernsberget med to gamle finnegarder i etfortsatt åpent kulturlandskap. Den ene av disse er i bruk somkommunal leirskole. Den andre inneholder en finsk røykstue og erutleid til private.

Verneverdi:Koiene i Frysjøberget er fylkets beste samlede koiemiljø knyttet tilskogbruket og er en viktig formidler av hvordan livet i tømmerskogenvar. Bygningene har stor historisk kildeverdi. Koiene representerutviklinga av skogshusvær og staller i perioden 1844 frem tildagpendling og hvilebrakker overtok. Øvre Morttjernsberget liggersom et viktig element i kulturmiljøet og forteller om finnenes bosettingog tidligere svedjebrukskultur i området.

Utfordringer:· Sikre skogshusværene som en del av kulturmiljøer og som er

knyttet til skogbruket.

Verneforslag/tiltak:· Sikre og restaurere koiemiljøene i Frysjøberget.

· Utarbeide en kommunedelplan for kulturminnevern somomfatter koiemiljøet.


framtid

C. KulturlandskapMed kulturlandskap menes landskap som er formet av menneskersliv og virke, eller landskap som på forskjellig vis bærer i seg forestillin-ger som påvirker mennesket. Noen kulturlandskap er fredet somlandskapsvernområder etter naturvernloven, men de færreste har noeformelt vern. Kommunene kan sikre verdifulle kulturlandskap gjen-nom sin arealplanlegging.

Bevisstheten om verdiene av kulturlandskap er økende. Landbruks-sektoren har innført tilskuddsordninger til gardsbruk i drift der krite-riet for tildeling bl.a. er at kulturlandskapet ivaretas. Skogbruket erunderlagt krav om å ta hensyn til kulturminner. I følge reglene forkonsekvensutredninger, skal konsekvenser for landskapet ved allestørre inngrep vurderes før vedtak om tiltaket gjøres.

Verneverdi:I 1992-1994 ble det registrert 87 verdifulle kulturlandskapsområder iHedmark. Av disse ble 12 prioritert, utfra bilologisk mangfold, kul-turminner og andre miljøverdier.

Disse 12 områdene var:- Vingelen i Tolga- Atnbru i Stor-Elvdal


72

- Unset i Rendalen- Koppangsøyene i Stor-Elvdal- Osen – Ena-området i Åmot- Gravberget i Våler- Stange vestbygd i Stange- Vangrøftdalen/Kjurrudalen i Os- Einunndalen i Folldal- Livollen i Trysil- Nuggurens østside og Varaldskogen (Abborhøgda og

Kvåho) i Kongsvinger.

Stange vestbygd

73

Fire av disse kom med i den nasjonale lista over de mestverdifulle:

- Koppangsøyene i Stor-Elvdal- Vangrøftdalen i Os- Varaldskogen i Kongsvinger- Vingelen i Tolga.

Utfordringer:· Følge opp kulturlandskapsregistreringene fra regionale myndig-

heter, kommuner og grunneiere, og utvide kunnskapsgrunnlaget.· Oppdatere utvalget av verneverdige kulturlandskap, eller kultur-

miljøer, med kulturminner som hovedinnfallsvinkel for vurde-ring.

Verneforslag/tiltak:· Oppdatere oversikten over viktige kulturlandskapsområder, og

registrere kulturminnene i prioriterte landskaper.· Utarbeide forvaltningsplaner.· Integrere viktige kulturlandskap i kommuneplanene.· Lage en tilstandsvurdering av de viktigste kulturlandskapene.

D. Teknisk-industriellekulturminnerHedmark har vært førende i industriutviklingen i Norge på landbruks-relatert og skogbruksrelatert virksomhet, slik som meieriproduksjon,brenneridrift, næringsmiddelproduksjon, treindustri og papirproduksjon.Fylket har også vært sentralt i utviklingen av bergverk s- og gruve-drift. I tillegg har Hedmark mange viktige teknisk-industrielle kultur-minner knyttet til samferdsel.

Seterlandskap i Vingelen, Tolga


framtid

Herambs verksted, Elverum. Foto: Glomdalsmuseet

Verneverdi:Klebersteinsbruddet er unikt i og med at dette er det eneste bruddet iNorge fra keltertid med en så omfattende produksjon. Kulturminnet,sammen med avfallsmassene fra bruddet, er automatisk fredet kultur-minne, og det anses å være av både lokal, regional og nasjonal verdi.

Utfordringer:· Gjøre en vurdering av hva som kan gjøres for å forhindre

forvitringen på bergflata.· Rydde opp etter den nye aktiviteten i bruddet på en slik måte

at også den nyere aktiviteten blir synliggjort.· Tilrettelegge kulturminnet på kulturminnets premisser, ved å

lage retningslinjer for bruken av området.· Ta vare på og utvikle videre det gode samarbeidet med grunn-

eiere, NDR, museer, kommune og andre frivillige.

Verneforslag/tiltak· Fullføre den påbegynte forvaltnings- og tiltaksplanen for

klebersteinsbruddet, og utføre tiltakene som foreslås i planen.· Dokumentere nye felt med kulturspor som er kommet fram

etter den nyere aktiviteten.· Formidlingstiltak.

Funn i Sandbekkdalen i Kvikne

Utgraving like ved lokaliteten i 1969resulterte i flere funn. Blant annet komdet fram en mengde tregjen-standersom spader, fat og en trekopp.

Tregjenstandene var forbausendegodt bevart. I tillegg til tregjen-standene ble det funnet flere deler avkleberkar og to fragmentariske stein-køller.

Karene i bruddet er forarbeidet medbotn ut. Emnene ble slått ut med etskarpt redskap og gjort løse ved atdet ble hugget et spor inn ved rotenav emnene. Etter at karemnene blefrigjort, ble de bearbeidet innvendig.De fleste grytene som ble laget ibruddet, er smale øverst og bredestnede, og kalles sidebukede kar ellerkar av ”keltertypen”. Fremdeles er dettydelige hoggespor etter karuttakene.Andre steder er sporene nesten bortesom følge av sterk forvitring.

Årsaken til at det gamle kleber-bruddet ble oppdaget, var atNidaros Domkirke Restaurerings-arbeider (NDR) begynte å ta ut kleberfra lokaliteten i 1952. Det hører ogsåmed til historien at det var de somvarslet om funnet slik at det senereble gjort kjent.Aktivitetene til NDR i bruddet har på-gått mer eller mindre uavbrutt isommersesongene fram til 1996.Med unntak av noen få kjerne-boringer i 2001, har det ikke værtaktivitet i bruddet siden.


KlebersteinsbruddKleberstein har fra førhistorisk tid vært et ettertraktet materiale tilforskjellige typer redskaper, spesielt kokekar o.l. I middelalderen blekleberstein tatt i bruk som bygningsmateriale, først og fremst til kir-kebygg. I nyere tid er kleber brukt til bygging av ildsteder.

Klebersteinsbrudd i Kvikne, TynsetOm lag 1000 meter over havet, i Sandbekkdalen like vest for Bubakki Kvikne i Tynset kommune, ligger et av landets mest kjente kleber-brudd fra førromersk jernalder. Steinbruddet er først og fremst kjentgjennom de oppsiktsvekkende dateringene. Flere C-14 prøver fraorganisk materiale i avfallsmassene tatt ut like ved bruddet, viserdateringer fra 400-300 år f. Kr. Inntil lokaliteten ble kjent på begyn-nelsen av 1950-årene, trodde forskerne at det først var i vikingtid aten kunne snakke om en landsomfattende klebersteinsindustri.

Det antas at det er tatt ut 3000-4000 karemner i bruddet.

Klebersteinsbruddet i Sandbekkdalen på Kvikne

4

74

Verneverdi:Klebersteinsbruddet er unikt i og med at dette er det eneste bruddet iNorge fra keltertid med en så omfattende produksjon. Kulturminnet,sammen med avfallsmassene fra bruddet, er automatisk fredet kultur-minne, og det anses å være av både lokal, regional og nasjonal verdi.

Utfordringer:· Gjøre en vurdering av hva som kan gjøres for å forhindre

forvitringen på bergflata.· Rydde opp etter den nye aktiviteten i bruddet på en slik måte

at også den nyere aktiviteten blir synliggjort.· Tilrettelegge kulturminnet på kulturminnets premisser, ved å

lage retningslinjer for bruken av området.· Ta vare på og utvikle videre det gode samarbeidet med grunn-

eiere, NDR, museer, kommune og andre frivillige.

Verneforslag/tiltak· Fullføre den påbegynte forvaltnings- og tiltaksplanen for

klebersteinsbruddet, og utføre tiltakene som foreslås i planen.· Dokumentere nye felt med kulturspor som er kommet fram

etter den nyere aktiviteten.· Formidlingstiltak.

Funn i Sandbekkdalen i Kvikne

Utgraving like ved lokaliteten i 1969resulterte i flere funn. Blant annet komdet fram en mengde tregjen-standersom spader, fat og en trekopp.

Tregjenstandene var forbausendegodt bevart. I tillegg til tregjen-standene ble det funnet flere deler avkleberkar og to fragmentariske stein-køller.

Karene i bruddet er forarbeidet medbotn ut. Emnene ble slått ut med etskarpt redskap og gjort løse ved atdet ble hugget et spor inn ved rotenav emnene. Etter at karemnene blefrigjort, ble de bearbeidet innvendig.De fleste grytene som ble laget ibruddet, er smale øverst og bredestnede, og kalles sidebukede kar ellerkar av ”keltertypen”. Fremdeles er dettydelige hoggespor etter karuttakene.Andre steder er sporene nesten bortesom følge av sterk forvitring.

Årsaken til at det gamle kleber-bruddet ble oppdaget, var atNidaros Domkirke Restaurerings-arbeider (NDR) begynte å ta ut kleberfra lokaliteten i 1952. Det hører ogsåmed til historien at det var de somvarslet om funnet slik at det senereble gjort kjent.Aktivitetene til NDR i bruddet har på-gått mer eller mindre uavbrutt isommersesongene fram til 1996.Med unntak av noen få kjerne-boringer i 2001, har det ikke værtaktivitet i bruddet siden.


KlebersteinsbruddKleberstein har fra førhistorisk tid vært et ettertraktet materiale tilforskjellige typer redskaper, spesielt kokekar o.l. I middelalderen blekleberstein tatt i bruk som bygningsmateriale, først og fremst til kir-kebygg. I nyere tid er kleber brukt til bygging av ildsteder.

Klebersteinsbrudd i Kvikne, TynsetOm lag 1000 meter over havet, i Sandbekkdalen like vest for Bubakki Kvikne i Tynset kommune, ligger et av landets mest kjente kleber-brudd fra førromersk jernalder. Steinbruddet er først og fremst kjentgjennom de oppsiktsvekkende dateringene. Flere C-14 prøver fraorganisk materiale i avfallsmassene tatt ut like ved bruddet, viserdateringer fra 400-300 år f. Kr. Inntil lokaliteten ble kjent på begyn-nelsen av 1950-årene, trodde forskerne at det først var i vikingtid aten kunne snakke om en landsomfattende klebersteinsindustri.

Det antas at det er tatt ut 3000-4000 karemner i bruddet.

Klebersteinsbruddet i Sandbekkdalen på Kvikne74

Verneverdi:Kulturminnene knyttet til utvinning og bruk av kalk har en vesentlighistorisk verdi, fordi denne rike naturressursen på Hedemarken harhatt stor betydning for byggevirksomheten i området. Spesielt i Berg-vika kan utviklingen innenfor utvinning av kalk følges over lang tid.Sporene etter virksomheten har høy verneverdi, både lokalt og re-gionalt. Bruk av kalk som byggemateriale er en spesiell håndverks-kunnskap som ble tatt i bruk i kjente byggverk, som for eksempel dengamle domkirka på Domkirkeodden, Hamar.Denne bygningen har også nasjonal verdi som kulturminne.

Utfordringer:· Stoppe forfall av og vedlikeholde og konservere både stående

bygninger og ruiner bygd med kalk.· Sørge for håndverksekspertise på kalkmuring og kalkpussing,

spesialkunnskap knyttet til ruinkonservering.· Dekke behov for håndverkere med spesialkunnskap til

kalksteinsbygninger som er oppført med leire som bindemiddeleller som tørrmur, så som fjøs, låver og hvelvede kjellere.

· Registrere steinbrudd og tufter etter kalkovner for å vinne nykunnskap

Verneforslag/tiltak:• Bygge opp håndverkskompetanse på kalkmuring, leiremuring

og tørrmur i tilknytning til fagmiljøet på Domkirkeodden somdel av bygningsvernsenteret som er under etablering.

• Foreta en systematisk registrering av kalksteinsbrudd og tufteretter kalkovner, evt. også utskipingsplasser for kalk.

4

BrennerierHedmarksbygdene er et av de få distriktene i landet hvor det i eldretid var årvisst overskudd av korn. Foredlingsverdiene og reduksjon itransportutgiftene i forhold til transport av korn, gjordebrennerivirksomhet til en viktig del av gardsdrifta i disse bygdeneallerede på 1600-tallet. Nyoppfinnelser innen brenneriteknologi,frigivelse av brennerivirksomheten i 1816 og potetdyrking gjordespritutbyttet betydelig større og kvaliteten på varene bedre enntidligere. I 1848 kom en lovendring som gjorde slutt på de smågårdsbrenneriene. De eneste som klarte produksjonskravet var destore brenneriene som vokste ut av et eldre gardsbrenneri eller etandelslag av bønder. I løpet av 1840-50-åra ble det startet en rekkefabrikkmessige anlegg. På Hedmarken var det 10 slike anlegg på1850-tallet som samlet sto for omkring 60 % av all brennevins-produksjon i landet.


Kalkovn i Bergvika

Steens kalkbrenneri, Furnes

4

76

Kalkovn, Snippsand på Nes

77

Atlungstad BrenneriAtlungstad brenneri ligger i et svært rikt og vakkert kulturlandskap iStange vestbygd. Området er rikt på kulturminner, som Atlungstadgard fra 1870-åra, svake rester etter teglverk, husmannsplasser ogtufter etter husmannsplasser, alleer og beitelandskap. Her er stor tids-dybde med funn av svært gamle gjenstander og spor av menneskeligvirksomhet langt tilbake i tid. I tillegg kan gardsnavn i området tydepå at området har vært befolket helt tilbake til jernalderen, og troligogså steinalderen. I tillegg til brennerikomplekset består bygnings-miljøet tilhørende brenneriet av den gamle disponentboligen og et fritt-stående kontorbygg samt et uthus. Atlungstad er med i Riksantikva-rens verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Hedmarks-museet har registrert alle gjenstander ved brenneriet, og disse er ut-stilt på stedet.

Verneverdi:Brenneriet er et komplett og representativt brenneri fra 1850-tallet,og har stor grad av autentisitet. Produksjon har foregått helt framtil våre dager, og foregår fortsatt. Derfor har anlegget en historiskdokumentasjonsverdi. Dette blir forsterket ved at både nytt og gam-melt produksjonsutstyr med en god del gjenstander, apparater og inn-redning er tatt godt vare på.

Brenneriet ligger fremdeles i omgivelser som framstår som opprinnelige,og det er lett å oppfatte de jordbruksmessige forutsetningene for driften.Brenneriet ligger transportstrategisk godt til ved Mjøsa. Her er detrester etter brygger. De eldste bygningene er laget av lokalprodusert

teglstein. Brenneriet har estetiske og arkitektoniske kvaliteter medhøy egenverdi. Det er i tillegg et landemerke, med pipa som rager iværet og kan sees fra store avstander. Atlungstad brenneri er et tek-nisk industrielt kulturminne med et meget godt formidlingspotensialpå flere områder, og har høy verneverdi både på et nasjonalt og etregionalt plan. Kontorbygningen og den gamle disponentboligen harverdi som del av miljøet rundt brennerikomplekset.

Utfordringer:· Sikre fortsatt god teknisk og vedlikeholdsmessig stand gjennom

regelmessig vedlikehold i årene fremover.· Ivareta helheten i kulturmiljøet og sammenhengen

som anlegget står i.


framtid

· Ivareta brenneriets store formidlingspotensial som del av ethelhetlig kulturmiljø

· Fortsatt produksjon ved anlegget.· Sikre brenneriet og det helhetlige kulturmiljøet når golfanlegget

på Atlungstad utvikles.

Verneforslag/tiltak:· Utarbeide en miljøoppfølgingsplan der formidlingspotensialet og

de antikvariske verdiene sikres.· Fokusere på et fortsatt godt samarbeid mellom bedriften,

grunneier, Hedmarksmuseet, og fylkeskommunen i den videreutvikling av brenneriet og området rundt.

· Gi området og bygningene et formelt vern gjennom plan- ogbygningsloven.

Møller og kvernerSå lenge det har vært dyrket korn, har det vært behov for å male det.Først ble det brukt skubbekverner og enkle håndkverner. Senerekom bekkekvernene, ofte en kvern på hver gard. Kvernene sto for entidlig form for industriell virksomhet, som også snart kom til å bli på-virket av tekniske innovasjoner. De gjennomgikk også tidlig store for-andringer med hensyn til størrelse og antall. Små bekke-kverner fan-tes i de vassdrag som hadde nok vann til å drive ei mølle. Malingaskjedde fortrinnsvis om våren, da det fantes nok vann. De små bekke-kvernene ble utviklet til vanndrevne større møller med flere kvern-steiner. På samme tid ble også mange møller kombinert med sag-bruk. På 1800-tallet ble flere drevet med damp, og ved begynnelsenav 1900-tallet ble dampen erstattet av elektrisitet. I dag finnesikke mange møller eller kverner i drift. Av Løtens mange møller erdet bare ei i drift i 2004.

Klæpa Bruk i LøtenSvartelva i Løten og Stange har vært et viktig grunnlag for etableringav flere viktige industribedrifter. Aadals Brug og Klevfos papir-fa-brikk er de mest kjente. Kvernene er viktige industriminner knyttet tilvassdrag. Løten hadde 75 gardskverner i en periode. Klæpa haddebekkekvern alt ved matrikuleringa i 1668. I 1723 hadde garden utvi-det til fire ulike kverner. Nåværende mølle ble bygd i 1867, og på dentida var det også sagbruk, flishøvel og vadmelstampe på bruket. Vass-hjulet ble utskiftet med turbin i 1924, og i 1952 ble det satt inn hammer-kvern drevet med elektrisk kraft. Driften opphørte i 1967.

På Klepa Bruk, eller ”Klepekvenna”, er alle perioder i brukets his-torie godt bevart. De tekniske anleggene er intakte, utstyret er påplass, og driften kan settes i gang igjen med liten innsats. Anleggethar vært i den samme familiens eie siden 1907 og kulturminneverdi-ene er tatt godt hånd om.

Atlungstad Brænderi

Atlungstad Brænderi ble stiftet i 1855som et andelslag, og erstattet flereeldre gardsbrennerier i området. Detvar viktig å være nær korn- og potet-åkrene. I tillegg måtte det være tilgjen-gelig vann til produksjonsprosessene.Brenneriet ble anlagt nær Mjøsa, somvar transportåren for ved,råstoff og det ferdige produktet.

Anlegget er et utmerket eksempel påde fabrikkmessige anleggene som bleresultatet av en lov-endring i 1848.

Bygningskomplekset er hovedsakeligbygd i tegl, de eldste delene av lokal-produsert stein. Nyeste del avbygningsmassen er fra 1946. Detnyeste produksjonsutstyret ble instal-lert i 1960, og er fortsatt i produksjonen gang i året.


Klæpa bruk i Løten

4

78

79

Verneverdi:Klepa bruk viser en lang kontinuitet når det gjelder drift. Her vises deforandringer som har skjedd innenfor kvernmiljøet siden kverna bleoppført i 1867. Miljøet viser også en høy grad av autentisitet.

Utfordringer:· Skaffe ressurser til vedlikehold og utbedringer av

bygningsmassen.· Restaurere maskinene slik at de kan brukes i en formidlings-

sammenheng.· Utnytte formidlingspotensialet.

Verneforslag/tiltak· Sikre anlegget gjennom formelt vern og regulere det til

spesialområde bevaring.· Utføre restaureringstiltak på bygningen og det maskinelle

utstyret slik at det kan brukes.· Utarbeide formidlingsopplegg.

Haugsmølla i Hof, ÅsnesHaugsmølla ligger på eiendommen Haug, ved Haugsåa/Øståa.Allerede fra ca 1300 het eiendommen Møllehaug, noe som kan tydepå at kvern- og mølledrift kan ha eksistert langs åa allerede fra dentidligste perioden på 1200-tallet. Møllevirksomheten utviklet seg gradvisfra kvernkaller til gårdsmøller, og til slutt til bygdemølle.

Dagens mølle gir meget god dokumentasjon for utviklingen fra vann-kraft til elektrisk drift. Møllebygningen ble oppført ca. 1900 på envesentlig eldre, meget solid gråsteinsmur. Grunnflaten er 242 kvm.Bygningen har to etasjer over den murte kjelleretasjen. Mølla er opp-rinnelig bygget for vannkraft (vasshjul), deretter turbindrift, og til sluttbygget om for elkraft. I 1958 er følgende utstyr beskrevet: turbin på65 hk., tre par steiner, dobbel vals med plansikt, automatisk skalle-maskin, havregrynspresse, triør, to plantetørker, varmluftstørke,såkornrenseri med beis mm. Da driften opphørte i 1987, måtte korn-bønder fra et stort område på vestsida av Glomma finne alternativeløsninger for levering og behandling av kornproduktene sine.

Nå står en stiftelse som formell eier av mølla, stallen, dammen ogområdet rundt.

Verneverdi:Spor etter det meste av virksomheten langs Haugsåa har forsvunnet,men miljøet rundt mølla er godt bevart. Foruten møllebygningen fin-nes fortsatt dammen, en stallbygning med plass til 12 hester, og rettsør for dammen møllerboligen, som ble bygget i 1953. Videre eksistererHaug gard, som har gitt navn til mølla. Haugsmølla er representativfor de store bygdemøllene fra perioden 1900 og frem mot 1990-2000.Bygningsmassen er tilnærmet komplett, og har stor grad av autentisitet.Mye av det tekniske utstyret fra de forskjellige periodene finnes frem-deles, slik at hele anlegget har stor dokumentasjonsverdi. Kulturmiljøetmed dammen og mølla har vært spart for ødeleggende utbygging.

”Kveinna”Haugsåas vannføring har helt sidenmiddelalderen gitt drivkraft til tekniske inn-retninger knyttet til forskjellige former for”industriell” virksomhet. Slik virksomhetsynes å ha startet tidlig på 1700-tallet, daKaren Gunderdatter Møllhaug i 1727 revdet gamle kvernhuset, og satte opp tonye lenger ned i åa. I 1729 bygde hunogså sagbruk. Det ble etter hvert etablertmye annen virksomhet som utnyttet åasenergi: stamper, flere sagbruk, teglverk(Hof kirke) og elektrisitetsverk. Åa bleogså brukt til fløting helt til 1965.

Helt fra middelalderen har Haug vært”kveinna” for storparten av Solør-bygdene.

(Kilde: ”Bygdemøllene i Norge”,Oslo 1958)

Haugsmølla i Hof


framtid

Utfordringer:· Sikre et godt vedlikehold av bygningsmassen.· Sikre at miljøet rundt Haugsmølla bevares.· Sette i stand teknisk utstyr og tilbakeføre avhendet

utstyr.· Gjenoppbygge manglende produksjonslinjer.

Verneforslag/tiltak:· Gi området, bygningene og dammen formelt vern

gjennom plan og bygningsloven, og regulere det tilspesialområde formål bevaring.

. Iverksette restaureringstiltak på bygninger og maski-ner for å sikre antikvariske verdier og anleggetsformidlingspotensial

SetermeierierMed moderniseringen i landbruket sist på 1800-tallet ble ysteriene ogmeieriene innført. I og med at den største melkeproduksjonen skjeddeom sommeren mens buskapen var på setra, var det praktisk å byggemeieri i tilknytting til setrene.

Rausjødalen i TolgaRausjødalen setermeieri er Nord-Europas første andelsmeieri.

Andelslaget Rausjødalen Meieri ble stiftet i 1856. Da ble det bygdmeieri og fellesfjøs med 100 båsplasser. Det fantes rikelig med lokalstein av god kvalitet, og denne ble brukt til å mure meieribygningen ogde 5 fjøsbygningene, som lå under et stort felles tak. Det eneste tre-verket som ble brukt var til dører, vinduer og takåser.

Det store fjøset er det nå bare ruiner igjen av, mens selve meieri-bygningen er i relativt god stand.

Verneverdi:Setermeieriet er et spesielt og meget viktig kulturminne, lokalt, regio-nalt og nasjonalt som Nord-Europas første andelsmeieri. Det har høyarkitektonisk verdi og et interiør som tilnærmet er lik det opprinnelige.Bygningen er representativ for de store steinbygningene som ble oppmer, og ligger i nærheten av turløyper. ført både i setermiljøene og

Nord-Europas førsteandelsmeieri

I 1856 gikk dristige bønder fra Tolgaprestegjeld sammen om å byggeRausjødalen setermeieri. Seterdriftenopphørte etter to år, og noen få år se-nere ble hele anlegget solgt til gardbru-kere i Kåsa, som igjen solgte det hele tilnye eiere i 1905.

Meieribygningen ble restaurert til 100-års jubileet i 1956. I forbindelse medsnøsmelting, mildvær og regn i 1995,skyllet vann og grus over og igjennombygningen, og forårsaket omfattendeskader på vegger og takkonstruksjoner.I regi av fylkeskommunen ble det fore-tatt restaureringsarbeider, som bleferdigstilt i 2003.

4 Utvalgte temaog verneområder 4

80

Rausjødalen setermeieri, Tolga

81

Utfordringer:· Sikre at bygningen og tuftene bevares som viktige kulturminner

for ettertida.· Sikre at miljøet rundt bevares og skjøttes som et åpent natur-

og kulturlandskap.· Avklare eierforhold til kulturminnet, og finne hensiktsmessige

samarbeidsformer med partene i sameiet.

Verneforslag/tiltak:· Sikre anlegget gjennom formelt vern etter kulturminneloven,

og regulere området til spesialområde bevaring.· Opprette en institusjon som kan drifte anlegget, og stå for vedli-

kehold på kulturvernets premisser.· Utvikle et pedagogisk opplegg for formidling av bruk og tradisjoner.

GardsteglverkProduksjon av teglprodukter var i en periode et viktig tilskudd tilgardens øvrige produksjon, og som en måte å skaffe til veie egnebyggematerialer på. I Hedmark finnes fortsatt spor etter flere gards-teglverk, deriblant i Kongsvinger. Der står det fortsatt en relativt storruin etter et gardsteglverk, men den er i ferd med å bli ødelagt pågrunn av vegetasjon og frostsprengning. Det er bare gardsteglverketpå Spigset gard som er meget intakt og i god stand.

Spigset i Sør-OdalBygningen er oppført ca 1860. Byggematerialer er naturstein ogtømmer. Ovnsrommet er bygget av leirmurt stein og innvendig fôretmed teglstein. På toppen av ovnen er det bygd en tømmerkasse medsaltak, tekket med teglpanner. Over ovnsrommet var det en himlingav halvkløvninger eller solid plank. I bunnen av ovnen ligger tre gjen-nomgående fyrkanaler, og mellom disse et sinnrikt kanalsystem for åspre varmen jevnt i rommet. Fyringssystemet har betydelige skader.Tømmerkasse og takkonstruksjon med takstein av tegl er restaurert.

Verneverdi:Det gamle gardsteglverket på Spigset gard i Sør-Odal er et kleno-dium. Så vidt vi vet, er det den eneste ”kasseovnen” i fylket som ertilnærmet intakt. Den er en sjeldenhet også i nasjonal sammenheng.Ovnen er i dag ikke i drivverdig stand, men har et stort potensial forformidling. Med en plassering langs kommuneveg 286, vekker detvegfarendes nysgjerrighet. Den har stor historisk kildeverdi, og er enviktig formidler av datidens småskala industrivirksomhet.

Utfordringer:· Sikre at miljøet rundt teglverket bevares som et åpent

kulturlandskap.· Fullrestaurere ovnen med fyrkanaler og øvrig utstyr.· Bringe den i drivverdig stand i løpet av de neste to år.

Teglverk til produksjon av egetbyggemateriale

I forbindelse med krav til bedrebrannsikring og bedre hygiene ihusdyrrom, ble det behov for åskaffe til veie nye byggematerialer.Det vokste fram en rekke gards-teglverk av ulik størrelse. Enkeltestørre anlegg sto for viktige tilskuddtil gardens øvrige produksjon,mens de minste for det meste blebygget for å dekke eget behov.Produktene var ofte av høy kvalitet.Da Spigset gard i sin tid ble deltmellom to søsken, var det behovfor teglprodukter til fjøs og tak-tekking til en rekke nye bygninger.I forbindelse med gode leire-forekomster, var det naturlig åbygge egen teglovn. Bygningen eroppført ca 1860.

Odalstunet (Musea i Sør-Odal)står nå som eier av anlegget.

Spigset Teglverk

jordbruket for øvrig. Den er et verdig minne over bygdefolkets frem-syn, tiltaksevne og samarbeidsevne. Selv om setermeieriet ligger langttil fjells har det stort potensial for formidling. Det har kvaliteter somgjør det velegnet som et pedagogisk senter for informasjon om seter-drift, geologi, plante- og dyreliv med


framtid

BergverkBergverk er den eldste formen for industriell virksomhet her i landet,og kan omfatte både gruvedrift etter metaller og mineraler, og uttakav ulike typer stein til forskjellige formål, som kleberstein, skifer ogandre bergarter.

Kvikne i TynsetFunnet av kobber i Kvikne i 1630 dannet utgangspunkt for utviklingav bergverksdrift i regionen. Kobberet ble vunnet ut i Kviknefjellet,og foredlet ved smeltehytter i dalen, først ved Yset, sentrum i Kvikne,og senere lenger bort. I Nåverdalen er det rester etter ei av hyttene,landets første fredete teknisk-industrielle kulturminne. Hovedhytta bleliggende på Innset.

Kobberutvinninga i Kvikne fikk store konsekvenser for Kviknebygdaog omlandet i Nord-Østerdalen, Trøndelag, Romsdal og Gudbrands-dalen. Nærings- og bosettingsstrukturer utviklet seg på grunnlag aven kombinasjon av jordbruk og arbeid for kobberverket. Behovet forved til gruvene og smelteverka førte til avskoging av bygdene.Gruvedriften samlet en omfattende embetsmannsstand i Kvikne. Kviknekirke med sin rike dekor, og Vollan gard, er kultur-minner som viserdett.e Garden var sete for embetsmenn gjennom gruvetida og etter.

Verneverdi:Kulturminnene etter Kvikne kobberverk består av gruveområdet, somer et relativt konsentrert område med gruver, gråsteinshauger, hus-tufter, rester av smie og forbygninger m.m. Det er lett tilgjengelig fraveg, og har et godt potensial for formidling. I det hele tatt er Kviknerik på bergverksminner: Vår eldste bergverkshistorie er representertved klebersteinsbruddet fra 500-tallet, kobberverket og Røstvangengruver som er godt tilrettelagt for besøkende. Området har derforstor verneverdi både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan.

Utfordringer:· Støtte opp under arbeidet ved Inardosenteret på Vollan gård.

· Bidra til aktiv formidling og synliggjøring av gruvemiljøet påKvikne.

· Sikre det unike bygningsmiljøet på Vollan gård.

· Bidra til formidling av gruvedriftas historie.

· Forbedre og utnytte det rike formidlingspotensialet som Kviknessamling av nasjonalt betydelige kulturminner utgjør.

Verneforslag/tiltak· Lage forvaltningsplan.

. Utarbeide et formidlingsopplegg, og skilte kulturminnene

Utgangspunktet forbergverksdriften i regionen

I Nord-Østerdalen finnes innlednin-gen til Midt-Norges bergverkshistorie,som senere fikk sentrum i Røros.Kobberforekomsten i Kvikne blefunnet i 1630. Gruva fikk navnet”Gabe Gottes” og kongen, Kristian IV,arrangerte takkefest i alle landetskirker for funnet av gruva.

Det ble drevet gruvedrift med varier-ende fortjeneste i området fram til1789, da Storofsen fylte gruvenemed vann. I 1645 startet utvinning iden første gruva på Røros medkompetanse fra Kvikne, og i 1650startet tjenestemenn fra Kviknegruvedrift i Baugsberget i Alvdal.Omtrent hundre år senere startetgruvedrifta i Folldal, som kom til åvare med noen avbrudd helt framtil vår tid.



82

Verneforslag/tiltak:· Vurdere fredning etter kulturminneloven og regulering til

spesialområde bevaring.· Sikre leireforekomstene som framtidig del av kulturminnet.· Fullrestaurere ovnen og bringe den i drivverdig stand i løpet av to år.. Tilrettelegge for pedagogiske tiltak som styrker formidlingen av kulturminnet.

83

Folldal gruverDet som i dag utgjør miljøet på det som kalles ”Verket” i Folldal,stammer i hovedsak fra tida omkring og etter 1906. Da ble driftengjenopptatt etter en periodes opphold.

Utover gruvedrifta ved selve Verket, ble det også drevet gruvedrift påNygruva, i Grimsdalsgruva, på nordre og Søndre Geitryggen, og sistpå Tverrfjellet på Hjerkinn. På Nygruva fins det rester etter bygnings-fundamenter og fyllinger, i Grimsdalen står heisebukken og bygnings-rester som praktfulle monument etter gruvedrifta på snaufjellet. Påsøndre Geitryggen er det rester etter fyllinger og avsperrede gruve-innganger, og på nordre Geitryggen er bygningsmiljøet fortsatt til stede.

Den nye driftsperioden startet med at virksomheten gjennomførte flereulike byggeprosjekter. Bebyggelsen speiler utviklingen de første 20åra på 1900-tallet.

Det finnes mange bygninger på området i dag, både knyttet tilproduksjonen og til tilværelsen utenfor gruva. Verket oppførte boligertil sine ansatte, både direktørbolig, stigerboliger, kontorsjefbolig ogarbeiderbrakker. De oppførte også ”serviceinstitusjoner” til sine ansatte,som samfunnshus, badehus, butikk og bakeri. Selv om noen bygg nå errevet, er det likevel mulig å få et inntrykk av hvordan produksjonenforegikk, og av samfunnslivet i gruvemiljøet. Den sosiale lagdelingenkommer tydelig til uttrykk på verket.Arbeiderbrakkene og direktørboligen vitner spesielt om dette.

Driftsperioden fra 1907 og opp til 1960-tallet omfattet satsing på taubane-drift mellom gruveanleggene og Alvdal for omlasting til jernbane, en strek-ning på om lag 45 km, i sin tid Europas lengste taubaneanlegg. Gruve-drifta ved Folldal verk opphørte på begynnelsen av 1990-tallet, og i 1993ble verket, med bygninger og utstyr, overdratt vederlagsfritt til Folldalkommune. I dag er det virksomhet i de gamle lokalene på verket.Stiftelsen Folldal Gruver driver blant annet museumsvirksomhet og utleieav lokaler. Området er i dag regulert til spesialområde bevaring, og det erutarbeidet en veileder for ivaretakelse av bygningsmassen.

Folldal Gruver

Folldal gruver - foto: Glomdalsmuseet

Folldal gruver


framtid

Verneverdi:Folldal gruver er er et kulturmiljø av nasjonal verdi. Det er innlemmeti Riksantikvarens liste over de 10 høyest prioriterte tekniske ogindustrielle kulturminnene i Norge. Dette innebærer at bebyggelsenpå verket er å betrakte som fredet. Miljøet viser en lang kontinuitetmed gruvedrift fra midten av 1700-tallet fram til nåtid, og er megethelhetlig. De arkitektoniske kvalitetene i området er meget høye ogviser jugendstilens møte med ingeniørtenkning. Verket, med boligerog produksjonsanlegg, utgjør et meget helhetlig miljø. Det egner seggodt for å formidle både teknologi og produksjon, og sosiale forhold.Verkets boligmiljøer sammen med verkets omgivelser representererogså en viktig del av boligutviklingen i Norge.

Utfordringer:• Vedlikeholde og sikre bygningsmassen på verket, særlig

bygninger som er knyttet til produksjonen.

• Sikre en helhetlig bevaring av miljøet, og innlemme anleggutenfor det sentrale verksområdet sterkere til kulturmiljøetog i verneinnsatsen.

• Sikre miljøene mot forfall og forandringer.

• Sørge for en god og fornuftig kombinasjon av vern og bruk, derbygningsmiljøet blir ivaretatt samtidig som det gir muligheter tilnæringsutvikling.

• Knytte gruvemiljøet i Folldal tydeligere mot de andre anleggenei Nord-Østerdalen og Rørosmiljøet.

Verneforslag/tiltak:• Sikre bygningsmassen og utføre forbedringer.

• Sikre håndverkskompetanse til å ivareta bygningsmassen.

• Sikre og registrere gjenstander og utstyr fra verket,og dokumentere bruken av disse.

• Revidere reguleringsplanen for området.

• Legge til rette for en utvikling på kulturmiljøets premisser,blant annet ved hjelp av veilederen for bebyggelsen på verket.

Folldal gruvers eldre historie

Opprinnelsen til Folldal verk er kis-funnet som sannsynligvis ble gjort1745 av Ole Husom. Funnet kom ien tid da kobberprisene var i sterkvekst etter den store nordiske krig1700-1720. Verket ble grunnlagt i1748, og i perioden fram til 1827 bledet drevet av Fredrik Gaves Verk.I 1826 ble verket kjøpt opp av RørosKobberverk, etter at virksomhetenhadde gått med underskudd i lengretid. Røros Kobberverk drev så verketfram til 1848, da det ble solgt tilFolldal Interessentskap. Etter 1878lå driften nede, fordi prisene påkobber var lave.1903 ble The Folldal Copper andSulphur corp. Ltd etablert, og tre årsenere startet virksomheten på nytt.


84

85

E. Byer og tettstederByene og tettstedene i fylket er i forandring som følge av dengenerelle samfunnsutviklinga. Enkelte steder er i sterk vekst, mensandre har stagnasjon. Felles for dem er at den gamle bebyggelsen ogstrukturen har behov for vedlikehold og utvikling. Den gamle bebyg-gelsen utsettes for sterkt press fra ulike utbyggingskrefter ellernedleggingskrefter, som i begge tilfeller innebærer at kulturminner blirtruet.

Kulturminner er en ressurs som gir grunnlag for identitet, og bidrar tilhistorisk forankring. Det er derfor svært viktig å synliggjøre, bruke ogta vare på disse i arbeidet med å utvikle byene og tettstedene våre.For å få kulturminner inn som en del av en helhetlig stedsutvikling,kan det være nyttig å ta i bruk redskaper som stedsanalyser, landskaps-analyser og kulturvernutredninger/-planer.

Det er et nasjonalt satsingsområde å utvikle byer og tettsteder på enslik måte at de innehar både estetiske og miljømessige kvaliteter.Hedmark fylkeskommune har siden 1997 satset på stedsutviklinggjennom fylkesplanleggingen, og deltar fram til 2006 i et nasjonaltutviklingsprosjekt kalt ”Utvikling av miljøvennlige og attraktive tett-steder i distriktene”.

Byer:Øvrebyen med Festningen i KongsvingerKongsvinger festning ligger som et landemerke på en høyde i en svingi Glomma, og Øvrebyen har vokst opp rundt festningen. Langt tilbakei tid gjorde ikke Glomma denne svingen, men rant videre sørover oginn i Sverige. Dette gamle elvefaret ble i eldre tider benyttet somallfarvei.

Verkene under Kongsvinger festning ble betydelig utvidet i 1680-årene.De eldste bygningene på festningen ble oppført i 1682, og Kongsvingerleir, ”Leiren”, oppstod samtidig. Bebyggelsen under festningen vokstefram samtidig med festningen på slutten av 1600-tallet. Den førstebebyggelsen besto av små anleggshytter og soldatboliger. Utbyggingenav ”Leiren” (senere Øvrebyen) foregikk ut fra tidens planleggings-prinsipper med langgater og tverrgater. Bystrukturen knyttet til festnings-anlegget ble også styrket da Vinger kirkested ble flyttet fra preste-gården på Hov til sin nåværende plass i 1697.

I første halvdel av 1800-tallet ble det meste av den eldre bebyggelsenrevet, og erstattet med større og mer tidsmessige boliger og uthus.

Øvrebyen er en trehusby, rikt sammensatt med et mangfold av hus-typer og former. På 1960-tallet var den inne i en stagnasjonsperiodemed begynnende forfall. Sterke krefter arbeidet for å sanere storedeler av den attraktive bydelen, til fordel for en ny boligutvikling. Verne-interesserte, både lokalt og sentralt, så hvilken nasjonal kulturskatt

Gammelgata, Brumunddal




framtid

som var i ferd med å bli rasert, og arbeidet med å bevare Øvrebyentok til i 1966. Det resulterte i en reguleringsplan for Øvrebyen, medviktige områder regulert til spesialområde bevaring. Dette var detførste bymiljøet Riksantikvaren gikk inn for å bevare etter Bygnings-lovens § 25.6 om ”Spesialområde bevaring”. Reguleringsplanen forØvrebyen i Kongsvinger ble først stadfestet i 1975. På en rekke om-råder er den nå et uegnet redskap for å sikre det unike kulturmiljøetsom bydelen representerer.

Verneverdi:Øvrebyen med Kongsvinger festning er både et regionalt og nasjonaltviktig kulturminne. Den er fortsatt sterkt preget av de omfattendebyggearbeidene som foregikk i første halvdel av 1800-tallet. Da bleden eldre bebyggelsen, med for det meste små bolighus, erstattet avstørre og til dels svært store boliger i to etasjer. Den store mengdeuthus som var knyttet til ulike virksomheter, og til et omfattendedyrehold, preger fortsatt byen, og er viktig for opplevelsen og forstå-elsen av Øvrebyen som en by og ingen bydel. De fleste bolighuseneer godt tatt vare på, med en stor grad av opprinnelig detaljering. Ut-hus blir i mindre grad tatt vare på, noe som på sikt kan redusere byenshistoriske kildeverdi.

Kongsvinger festning er et betydelig nasjonalt monument, både histo-risk og arkitektonisk. Den er ett av de utvalgte nasjonale festnings-verkene. Kulturhistorisk sett er Kongsvinger festning et av Hedmarkfylkes viktigste forsvarsverk. Den representerer en tilnærmet ubruttmilitær tradisjon fra 1680-åra og fram til i dag. For det meste har heleanlegget blitt tatt godt vare på. Arkitektonisk har festningen en monu-mental storhet og tyngde som ikke har sitt sidestykke i Hedmark.Selv om bygningene representerer et stort tidsspenn, er hele anleggetpreget av samvittighetsfull planlegging og stor sans for harmoni ogdetaljering. Det foregår stadig omfattende vedlikeholdsarbeider i regiav Forsvaret.

Utfordringer:· Sikre at intensjonene i reguleringsplanen for Øvrebyen

opprettholdes og styrkes.

· Sikre at viktige områder utenfor reguleringsplanen vurderes pålik linje med områdene innenfor planområdet.

· Sikre at uthusene får styrket vern.

· Sikre Øvrebyens trebebyggelse mot brann.

· Sikre videre vedlikehold og formidling ved festningen,uavhengig av endringer i eierskap.

Verneforslag/tiltak:· Rullere, styrke og utvide reguleringsplanen for Øvrebyen.

· Utarbeide brannsikringsplan for Øvrebyen.

· Utarbeide informasjonsmateriale som distribueres til eiere ogbrukere i Øvrebyen.

. Arbeide med utviklingsplaner for ny bruk av festningen på overordnet nivå, hvis Forsvaret trekker seg ut, med anleggets historiske og arkitektoniske verdier som basis for slikt arbeid.


Ved den norske hærs reorganisering i1641 omtales ”Winger Skandse” for før-ste gang, og det første anlegget skriverseg fra 1644. Kongsvinger festning bleanlagt for å beskytte den gamle ferd-selsåren fra Midt-Sverige og inn i Norge.Festningen ligger på en høyde ovenforØvrebyen. Den er utformet som en ure-gelmessig stjerne, en form den har hatthelt siden den første planleggingsfasen i1670-årene. Bygningene er reist i flereperioder mellom 1680 og 1800.

Festningen har nasjonal vernestatus.Vernet omfatter festningen med bygnin-ger, bastioner og murer, samt for-terrenget med veier og plasser. Viderevernes utenverkene Tråstad, ”Se tilhøyre”, ”Prins Fredrik” og ”Norske Løve”,samt alle spor etter militær aktivitet innen-for verneområdet.

I tillegg til nevnte anlegg ligger de viktigebefestningene på Vardåsen, som bleetablert i 1901, som en del av Norgesopprustning i årene før unionsoppløsnin-gen. Da Vardåsen fort ble bygd, hørte dettil Kongsvinger befestninger. Fortet erførst og fremst et fjellanlegg med tunnelersom tjente som forlegninger, lager ogkommunikasjon. Rundt fortet går det enløpegrav med ildstillinger for infanteri.Oppå fjellanlegget, med adkomst fradette, ligger kanonplassene ogkommandoplassen. Dette anlegget inngårogså i ”Landsverneplanen for Forsvaret”.

4 Utvalgte temaog verneområder 4

86


87

Hamars byplanHamar ble vedtatt opprettet etter et stortingsvedtak i 1848. Bak-grunnen for opprettelsen var behovet for en handelsby på indreØstlandet. Bevisstheten om middelalderbyen Hammer var en viktigdrivkraft bak tanken om en ny by i området. Domkirkeruinene stosom et synlig minne om byen på Domkirkeodden og ga næring til denasjonale strømningene i tiden. Byen ble plassert sør for middelalder-byen, og den ble anlagt omkring Gammelhusbukten på grunn av degode havneforholdene og den nære tilknytningen til hovedvegenmellom Christiania og Trondheim.

Hamar var en av de første byplanene som ble utarbeidet etter lov omreguleringsplaner fra 1845. Hamar by ble anlagt på jomfruelig landnesten helt uten tidligere bebyggelse, og har derfor stor betydning istudiet av byplaner som metode for utvikling av byer.

Ingeniør Røyem tegnet den nye byplanen som er tilpasset landskapetpå en forbilledlig måte. Planen er karakterisert av strengt regulertekvartaler, avbrutt av torg og plasser som er tilpasset landskapet vedat gatene tilnærmelsesvis ligger parallelt med Mjøsas strandkant.Tverrgatene som ligger på tvers av kotene, har utsikt mot Mjøsa. Atdet etableres utsikt til Mjøsa i alle tverrgatene, er også i tråd medhvordan middelalderbyene ble planlagt. Kvartalenes tilpasning tillandskapet løses elegant gjennom trekantformede kvartaler og torg.I byplanen er gaterommene proporsjonert etter ”Lov angåendeBygningsvæsenet” som kom i 1845, bl.a. av hensyn til brannfaren ogfremkommeligheten.

Langgatene - Strandgaten, Torvgaten og Grønnegaten - var ment sombyens hovedgater, med inngang til eiendommenes representativebygninger som boliger, forretninger og hoteller. Enkelte eiendommerfikk portrom fra langgatene der dette var hensiktsmessig. Tverrgatenevar i første rekke ment som adkomstgater til gårdsrom, verksteder,tjenesteboliger, uthus, fjøs og stall. Denne funksjonsdelingen mellomhovedgate og sidegate er et karakteristisk trekk for bydannelsen slikden utviklet seg i Hamar i siste halvdel av 1800-tallet. Kvartalene iHamar var relativt små, og oppdelt i fire eiendommer. Senere blenoen av disse eiendommene delt igjen, og vi fikk da eksempler på atogså adkomsten til gårdsrommene gikk fra langgatene slik vi nå serdet i Strandgata 35.

VerneverdiHamar bys gamle byplan har nasjonal verneverdi både fordi den errepresentativ for oppbyggingen av det nye Norge på 1800-tallet, ogikke minst, fordi den ble bestemmende for byutviklingen helt frastarten av bydannelsen. I tillegg er Hamars byplan en av periodensvakreste og mest avanserte byplaner. Riksantikvaren framhever dennesom spesielt verdifull i nasjonal sammenheng. Vi ser imidlertid at deter få gjenværende, og relativt autentiske, karrébebyggelser igjen iHamar. Uten den forståelsen som en eksisterende autentisk bebyg-gelse gir, vil kvadraturen miste noe av sin betydning. Karrébebyggelseni Strandgata 37 har stor grad av autentisitet, og med de spesielletilpasningene med de brutte hjørnene som er spesielt for Hamar, erbebyggelsen unik og av nasjonal verdi.

Den opprinnelige byplanen har vært førende for utviklingen av Hamarsentrum. Fremdeles er kvadraturen og de åpne plassene og torgenestort sett slik de var da byen ble planlagt. Bygningshøydene og

Hamar: Trehusbebyggelse i Grønnegata

Byplanen av 1848

Basarene, Hamar


framtid

utnyttelsen av kvartalene har endret seg noe i forhold til den opprin-nelige byplanen, men kvartalsstrukturen, gatebreddene, og mange avde brutte hjørnene er beholdt.

Utviklingen av landskapsmessige, bystrukturelle og bygningshistorisketrekk viser byens historiske tilknytning, og har et stort formidlings-potensiale. Byens identitet er knyttet opp imot de formene som avspeilerseg både i bystrukturen, enkeltbygg og historien knyttet til byen, og giret bilde av historiske tidsepoker og en unik og særegen by.

Utfordringer:· Ivareta bygningstyper fra ulike tidsepoker innenfor kvadraturen,

for å vise en historisk utvikling av byen.

· Ivareta bygninger og strukturer som er spesielle for Hamar.

· Beholde den opprinnelige kvadraturen i byens sentrum.

· Beholde torgene og plassene.

· Beholde siktlinjer for forståelsen av sammenhenger.

· Beholde gjenværende signalbygg og representativ bebyggelse ibystrukturen som står i sin opprinnelige sammenheng.

· Benytte byens historie som en ressurs og et aktivum i videreplanlegging og markedsføring av byen.

· Fremme et bevisst forhold til verdien av byplanen som unik inorsk sammenheng.

Verneforslag/tiltak:· Regulere båndlagte deler av kvadraturen og sentrums-

bebyggelsen til bevaring.

· Arbeide for fredning av bygninger i Hamar med utgangspunktblant annet i kvadraturens kvaliteter.

· Gjennomføre en vurdering av hvilke antikvariske verdier avnasjonal, regional og lokal karakter som finnes innenforområdet, hva som skal tas vare på, og hvordan dettebest mulig kan gjøres.

· Utrede hvordan disse bevaringsverdiene kan få et varig vern oggode nok redskaper til å håndtere disse verdiene.

· Vurdere om en regulering til bevaring bør skje parallelt med enfredningssak.

Elverums etterkrigsbebyggelseMange forhold ligger til grunn for tettstedsutviklingen på begge siderav Glomma i Elverum. Handel og samferdsel, Grundsetmart’n, hånd-verk og industri, militært nærvær, kirke, sivilforvaltning og utdanninger faktorer som hver for seg har vært med på å prege utviklingen.Sporene etter alle disse aktivitetene er ennå tydelige i sentrum, tiltross for bombing og gjenreising i den nære etterkrigstida.

Handelen har sitt gamle sentrum omkring torget og langs Trysilveien.Jernbane, industri og håndverk la grunnen for utvikling på Vestad.

Etablering og planlegging av byer

På tidlig 1800-tall fantes det verkenfor nåværende Hedmark ellerOppland noen handelsby. Entenmåtte bøndene handle med mereller mindre seriøse landkremmere,vente på markeder, eller de måttereise inn til Christiania og utsetteseg for landeveiens farerpå veien dit.

Fra slutten av 1700-tallet til midten av1800 tallet gikk staten inn og opp-rettet en del byer, mest i Nord-Norge,slik som Namsos, Bodø, Vardø ogVadsø. I sør ble Lillehammer ogHamar vedtatt opprettet.

I 1845 kom lov om reguleringspla-ner. Mange av disse planene bleutarbeidet for byer som brant eller forplanlegging av nye områder knyttet tilallerede eksisterende byer.Det finnes flest eksempler fra denklattvise reguleringen.


88

Bakgårdsbebyggelse i Hamar

89

Festningsverkene og Terningmoen vitner om militær virksomhet sidensiste delen av 1600-tallet. Kirken, prestegården og sorenskriverenminner om eldre tiders sivilforvaltning.

Elverum hadde på slutten av 1800-tallet dratt fordel av den sterkeveksten innenfor skogbruk og trelast, og hadde opplevd en sterk vekstfram til nedgangen på 1920-tallet. Mange påkostete bygninger blereist i Elverum og omegn.

Ved tyskernes angrep på Norge under andre verdenskrig ble deler avElverum bombet. Det området som ble mest ødelagt, var langs medStorgata og St. Olavs gate. Modernismen ble innført i Elverum iforbindelse med gjenreisingen. Modernismens syn på lys og luft skaptehelt andre bygninger enn de som en gang sto der. Med den nye arki-tekturen kom også andre materialer. Sveitserstilens detaljrike tre-fasader ble erstattet med stramme, konsise linjeføringer i mur ogpuss. Arkitektenes og håndverkernes behandling av overflatene er etav uttrykkene som ble skapt for å gi bygningene identitet.

Elverum fikk bystatus i 1996, og er nå en by i sterk vekst.

Verneverdi:Elverum sentrum har Hedmarks best bevarte og mest samledeetterkrigsbebyggelse. Dette er en ressurs og en kvalitet å ta vare på.De fleste av bygningene langs Storgata og St. Olavs gate har ikkegjennomgått store forandringer, og er i stor grad autentiske. Miljøeneviser på en pedagogisk måte skillet mellom det nye og det gamle.Bygningsmiljøene er representative for etterkrigstida, og de har høyearkitektoniske kvaliteter. Rådhuset er en bygning som skiller seg utfra de andre på grunn av sin monumentalitet. Den representerer høyeestetiske og kunstneriske verdier. I Elverum kommunes kulturvern-plan omtales denne bebyggelsen som svært viktig for byen, med dekulturhistoriske verdiene den representerer.

Det er få bygninger igjen fra før krigen. De resterende gir en indika-sjon på hvordan Leiret så ut, og er derfor viktige å ta vare på og åintegrere på en god måte.

Utfordringer· Identifisere enkelte bygningers og miljøets verdier for å kunneutarbeide en plan for hvilke tiltak som kan tillates.

· Sørge for at de sensitive miljøene blir tatt hensyn til ibyens utvikling, og at forandringene i bebyggelsen skjer påeksisterende bebyggelses premisser.

· Arbeide med å skape innsikt og forståelse blant eiere,planleggere og andre for denne typen av bygninger.

Verneforslag/tiltak:· Utarbeide en vernevurdering av bygningene som ble reistetter bombingen i 1940, som grunnlag for kommunensplan- og byggesaksarbeid.

·Utarbeide detaljerte reguleringsbestemmelser som ivaretaretterkrigsbebyggelsen på en tilfredsstillende måte.

·Følge opp de estetiske retningslinjene for Elverum.

· Følge opp den kommunale kulturvernplanen, som påpeker betydningen av å sikre karakteristisk og kulturhistoriskverdifull etterkrigsbebyggelse.

Moderne monumentalarkitektur i Elverum

Rådhuset,som er tegnet av arkitekt-firma Torp & Torp i Oslo, sto ferdigi 1957. Bygningen fremstår som etmonument midt i Leiret. Den haddeallerede da den ble bygget statussom et monument. Arkitektene Torp& Torp skulle for eksempel god-kjenne tegningene til bygningene inærområdet, slik at Rådhuset skullesikres å få bli i ensom majestet.

Elverum Rådhus

Borgengata, Elverum


framtid

TettstederTettstedene i Hedmark er blitt etablert på grunnlag av industrivirk-somhet, jernbanen, forsvarsutbygging og lignende.

Tolga tettstedFramveksten av Tolga startet med etableringen av Tolgen hytte oghyttegata i 1665. Tolgasamfunnet vokste fram som et resultat avaktiviteten ved smeltehytta. Det var en viktig arbeidsplass for bådelokalbefolkningen og andre. Det skulle produseres og transporteresstore mengder trekull, røstved, mat, fôr, klær mm., og ferdige produk-ter skulle fraktes ut fra Tolga.

Mange ulike yrkesgrupper hadde viktige funksjoner knyttet til malm-produksjonen. En rekke håndverkere, som snekkere, skomaker, skred-der, buntmaker, baker, en gullsmed, maler og garver slo seg ned vedhytteplassen. Det vokste fram en tett gardsbebyggelse på beggesider av hyttegata i hundreåret framover. På slutten av 1600-tallet bleen ny gate, Bakkegata, etablert oppe på platået over hytteplassen.Det meste av bebyggelsen ble plassert på østsida av gata, og med envesentlig mer åpen karakter enn nede ved Glåma.

I 1871 ble smeltehytta lagt ned, og gards- og skogbruk ble den viktig-ste næringen. Jernbanen ble etablert på østsida av Glåma, og Tolgajernbanestasjon ble åpnet i 1877. Dette førte til at ny sentrums-bebyggelse etablerte seg på østsida. Etter at nybrua ble bygget i 1888,utviklet det seg en sentrumsbebyggelse langs Brugata, med boligerog håndverkere mot gata, og trevarefabrikker og verksteder i bakkant.Bygningsvolumene var for det meste fortsatt beskjedne, og godt til-passet det lille tettstedets karakter.

Sentrumsutviklingen i den senere tid har svekket Tolgas preg av tettsmåby. Store offentlige bygninger og forretningsbygg i ny og merdominerende størrelsesskala, med utflytende og ustrukturerte arealermellom bygningsvolumene, kaller på tiltak for å redde det bildet avTolga vi kjenner og er glad i.

Nå er Tolga inne i en aktiv stedsutviklingsprosess knyttet til prosjektet”Utvikling av miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene”.I dette arbeidet vil fokus på historien og kulturarven kunne gi kvalitettil den framtidige utviklingen av stedet.

Verneverdi:Tolga tettsted er regionalt og nasjonalt et viktig kulturminne. Dentidligere virksomheten ved Tolgen smeltehytte er direkte knyttet tilaktivitetene ved Røros kobberverk (cirkumferensen), og vil i forbin-delse med en sterkere tilknytning til verdenskulturminnet Røros ogsåfange internasjonal oppmerksomhet. Selv om det finnes få spor etterselve smeltehytta, preges det meste av lokalsamfunnet fortsatt av detsom foregikk på Tolga fra 1665 til 1871. Bygningsmassen og miljøeti Gata og Bakkegata forteller viktig historie fra perioden. Gatas spe-sielle karakter som bygate med bolighus i forkant, og et sterkt innslagav mindre og større bygninger knyttet til landbruket i bakkant, finnesellers ikke i Hedmark. Gamle Tolgen hytteplass, slagghaugene ettervirksomheten der og Toljefossen er viktige for forståelsen av utviklin-gen av Tolga sentrum.

På grunn av topografien er samspillet mellom det bypregete kultur-landskapet nede ved elva og det landbrukspregete kulturlandskapetmellom Gata og gardsbebyggelsen på Såttåen spesiell og verdifull.


Gata i Tolga

90

Tolga tettsted

91

Dette er med på å gi tettstedet Tolga sin helt spesielle karakter, og ersamtidig en viktig historisk kilde for å anskueliggjøre befolkningensbehov for et brukbart utkomme i tillegg til lønnet arbeid ved smeltehytta.

Utfordringer:· Sikre en god tilknytning til verdenskulturminnet Røros

(cirkumferensen)

· Sikre og bevare den verneverdige bygningsmassenlangs Gata og Bakkegata

· Bevare og opprettholde kulturlandskap og beitemarkermellom Gata og Bakkegata

· Sikre aktive gårdsbruk innenfor tettstedet.

· Sikre verneverdig bebyggelse langs Toljefossen og øv-rige deler av Tolga sentrum.

· Øke sikkerheten mot brann.

Verneforslag/tiltak· Sikre den verneverdige bebyggelsen langs Gata og

Bakkegata gjennom formelt vern etter kulturminne-loven, og regulere til spesialområde bevaring.

· Sikre det spesielle kulturlandskapet gjennom lovverket.

· Gjennomføre registreringer av hageanlegg, og de sær-pregete ”terrassene”.

· Utarbeide brannsikringsplan for Gata.

Tolgahistorie

Arbeidsforholdene var sterkt pregetav at det ikke var drift hele året vedsmeltehytta. Det var nødvendig åetablere gardsdrift ved siden avarbeidet ved smeltehytta. På detmeste, ca 1750, var det 13 garderpå vestsida og 11 på østsida avgateløpet, med bolighus og port utmot Gata, på samme vis som påRøros. Etter denne tid ble enkeltegarder nedlagt for å gi mer plass tilnabobruk eller til oppdyrking.

Man antar at det allerede på sluttenav 1600-tallet var etablert en skoleknyttet til Tolga smeltehytte. Medsikkerhet vet vi at det var en verks-skole med permanent skolehus påTolga i 1736. Mot betaling kunneogså bøndenes barn få være eleverved verksskolen. Den første kirkenble bygd i 1688, på samme stedhvor dagens kirke står. I 1735 bleTolga eget prestekall, løsrevet fraTynset. I 1736 ble det bygd bru overGlåma, ”Gammelbrua”, menøstsiden var fortsatt lite bebygget.

F. Møteplasser, institusjoner,samferdselMøtesteder er ulike steder der mennesker møtes. I dette kapittelethar vi også tatt for oss samferdsel under samme overskrift, fordimøtesteder ofte har vært knyttet til samferdsel, men samferdsel kanogså være ei bru eller en bensinstasjon som kanskje ikke lenger harsamme betydning som tidligere, fordi trafikkmønsteret har forandretseg.

Møtestedene har forandret seg svært mye i løpet av de siste hundreårene, mye på grunn av nye transport- og kommunikasjonsmønstre.Møtestedene har ikke bare forandret seg én gang i løpet av perioden,men mange ganger. Det samme gjelder offentlige institusjoner ogskolevirksomhet. Mange av våre tidligere møtesteder og institusjo-ner har mistet sin opprinnelige funksjon, og er ikke lenger i bruk. Deter en utfordring å finne ny bruk for disse. Det er viktig at vi beholderet representativt utvalg som viser denne relativt raske utviklingen ivår historie.

De gamle kommunikasjonsårene som bruer og veier med bensin-stasjoner er også viktige kulturminner, som forteller mye om tidligeresamfunnsstrukturer. Det er en utfordring å bevare et representativtutvalg av disse, og få til en fornuftig bruk av dem. I reiselivs-sammenheng, og som grunnlag for stedsidentitet, vil slike kultur-minner være verdifulle ressurser, som kan gi en annerledes og spesiellopplevelse, og karakter til et sted. For lokalbefolkningen vil dissekulturminnene igjen kunne bli møtesteder og opplevelsesmål.


Gråberg i Elverum, Grundsetmarten 1991 Foto: Glomdalsmuseet

92

93

Glopheim kafé i Stor-ElvdalGlopheim Kafé og Bakeri ligger i Atna sentrum, og skriver seg fra1950-åra. Den første delen av bygningen ble oppført allerede i 1947.Sju år senere ble kafédelen utvidet. Kaféen var kjent for å ha debeste wienerbrødene i hele dalstrøket, men mistet sin betydning daden nye riksveien ble åpnet. Da ble det en omveg å ta en kopp kaffepå Atna.

Bygningen er typisk for perioden, og interiøret er i hovedsakeligautentisk. Eksteriøret er stramt og kubistisk i formen, men gjortlettere ved at låvepanel er brukt på fasaden. Interiøret er hovedsakligautentisk i alle detaljer. Kafeen er innredet med plasttrukne sofaer,bord i lakkert kryssfinér, svart-hvitt fjernsyn, lampetter, dør medplastikkgardin, malt himling i rødt, svart og gull, glassdisk osv. I førsteetasjen finnes også bakeridelen med ovn og annet utstyr.

I 2000 ble bygningsmiljøet midlertidig fredet. Nåværende eier er enstiftelse som bl.a. har som formål å bevare bygningen, og som videre-fører kafédriften på Glopheim.

Verneverdi:Miljøet på Glopheim Kafé og Bakeri er meget godt bevart, og harstor grad av opprinnelighet. Kaféen med fellesfryseriet vitner om enperiode som for lengst er borte, men som likevel ligger nært i tid.Kafémiljøet har høy identitetsverdi og symbolverdi for mange men-nesker - ikke bare på det lokale planet, men også nasjonalt plan, somet symbol på et autentisk 1950-talls miljø.

Utfordringer:· Sørge for varig, formelt vern.

· Formidling.

· Synliggjøre denne typen arkitektur, slik at flere bygningerfra denne tida blir sikret for framtida.

Verneforslag/tiltak· Fullføre fredningsprosessen.

· Finne løsninger for både bevaring og drift av kafeen,og eventuell annen næringsutvikling.

Trefunkis

Glopheim er oppført i en trefunkis-stil som er typisk for Norge ogSverige fra denne tida.Arkitekturen er enkel og sakli,g og ermeget sensitiv for forandringer.Hvis forandringer skjer medbygninger av denne typen, er deten stor risiko for at bygningensarkitektoniske verdi går tapt.

Kafeér og restauranterKafeer og restauranter er viktige møteplasser. Det sosiale er denviktigste funksjonen ved disse etablissementene, ved siden av at de erbevertningssteder. Kaféer og restauranter er oftest lokalisert ved ferd-selsårer, både gamle og nye, slik at de forteller om hvor viktige veierhar gått, og går i dag.

Glopheim Kafe, Stor-Elvdal


framtid


Lokal bygningsdebatt

Umiddelbart etter at bygget ble ferdig,var det en bred debatt i pressen.Karakteristikkene fra lokalt hold vari-erte fra uttalelser om at bygningenvar en genistrek til at den lignet enlåve. Det var tydelig at bygningenbåde provoserte og behaget.På mange måter representertedenne bygningen noe helt nytt i detarkitektoniske bildet i Sør-Østerdalen.Den rå betongen og tunge vegger itegl, blandes her med tre og lettekonstruksjoner.Bakgrunnen for at Glomdalsmuseetfor over 40 år siden valgte å satse påen bygning av denne typen, var atdansetilstelninger lenge hadde værten av hjørnesteinene i museetsøkonomi. Den gamle danse-paviljongen var blitt for liten.For å øke inntektene fra dennevirksomheten, ble det utarbeidetplaner for en ny danserestaurant.

Danserestauranten på GlomdalsmuseetDanserestauranten ligger ved Glomma. Den sto ferdig i 1960, og ertegnet av arkitekt professor Are Vesterlid. Bygningen er oppdelt i tredeler. Parallelt med Glomma ligger den lukkede delen med kjøkkenog en restaurant med utsikt over Glomma i andre etasje. Tre terras-ser til utendørsservering omslutter det sørvestlige hjørnet, og formid-ler overgangen mellom den lukkede delen og dansegolvet. Danse-golvet er rundt og omgitt av en liten kanal med vann. Den flatetakkonstruksjonen er oppdelt i flere ulike nivåer, og skaper en spen-ning og gir assosiasjoner til Østen. Materialer og detaljer er forenkletså langt som mulig. Søylene er I-profiler. Treverket er i dag mørk-beiset, men var tidligere lyst impregnert. Veggene er ubehandlet rødteglstein.

Sommerrestauranten har ikke vært i bruk siden 1980. Den ble stengtetter naboprotester på grunn av støyplager som dansetilstelningenemedførte. På grunn av at bygningen er uisolert, har det for museetvært vanskelig å finne en annen bruk av huset. I tillegg har museetgjennom en årrekke hatt en svært anstrengt økonomi, noe som harført til en nedprioritering av vedlikeholdet på denne bygningen.

Verneverdi:Arkitekt Are Vesterlid mottok treprisen for blant annet denne bygningeni 1962. Bygningen fikk en bred omtale i samtidas skandinaviskearkitekturtidsskrifter, men også i senere år har bygningen vært omtalt.Den har meget høy arkitektoniske verdi. Bygningen har også storidentitetsverdi, mange mennesker føler tilknytning til bygningen.

Utfordringer:· Finne fram til langsiktige løsninger der bygningen og

restauranten brukes aktivt.

· Sikre at bygningens verdier blir ivaretatt

Verneforslag/tiltak:· Tilbakeføre bygningen til opprinnelig form, og gjennomføre

restaureringsarbeider.

. Sette igang fredningsprosess

4

94

95

ForsamlingshusI Hedmark har vi en rik og variert kulturarv knyttet til foreningslivet.Det dreier seg om arbeiderlokaler, skytterhus, ungdomshus, bøndeneshus og bedehus. Mange av disse lokalene er fortsatt i bruk i dag tilulike formål.

Hedmark fylkeskommune har ønsket å prioritere arbeiderkulturen ogvanlige folks livsvilkår.Det er utarbeidet en forstudie for registrering av forsamlingslokaler.Det foreligger en rapport under tittelen ”Jo mere vi er sammen”, HFK2001. Rapporten gir en detaljert gjennomgang av forsamlingslokalenei Grue kommune, som et utgangspunkt for videre kartlegging i andrekommuner i fylket. Å ta vare på og dokumentere forsamlingshus er enviktig oppgave for kommunene, i samarbeid med lag og foreninger.

Ungdomshusene har bakgrunn i den frilynte ungdomsbevegelsen somtidlig sto sterkt både i Solør og i Nord-Østerdalen. Noen av de gamleungdomshusa er i dag grendehus og festlokale. Den offentlige danse-festen hadde sitt utspring i disse lokalene, men også teater, møter,sangdans og foredrag. Arbeiderbevegelsen bygde arbeiderlokalerrundt om i hele fylket.I Hedmark sto skyttersaken sterkt i siste halvdel av 1800-tallet, for-sterket av de politiske tilstandene i tida, og det ble bygd skytterhus imange grender. Blant bygdene hadde Trysil flest skytterlag. Her varskyting innført ved samtlige folkeskoler. Bøndenes hus dukket etterhvert opp. Hedmark er ikke spesielt kjent for å ha særskilt høyreligiøs aktivitet, men i forsamlingshus-sammenheng var bede- ogmisjonshusene mange.

Verneverdi:Forsamlingslokalene har vært en viktig del av samfunnets infrastruktur,og er det fortsatt i mange bygder. Mange av lokalene har spilt enbetydningsfull rolle i politisk sammenheng og i kulturutvikling. Flere avde eldste lokalene er brent eller revet, eller har forfalt når nye fler-brukshus og samfunnssaler ble tatt i bruk, ettersom årtiene har gått.Verneverdien på de ulike lokalene er svært varierende, og vil bli belystetter at en grundigere kartlegging er foretatt.

Utfordringer:· Ta vare på et representativt utvalg av kulturminner knyttet til

lag- og foreningsvirksomheten i fylket.

· Stimulere til dokumentasjon og samarbeid rundt de ulike lag ogforeninger i fylket.

· Videreføre registrerings-, dokumentasjons- og formidlings-prosjektene ”Slik levde arbeideklassen” og ”Hedmark - detrøde fylket” (Fylkesdelplan for kulturvern 1999-2002,handlingsplanen 8.4 og 2.1).

· Fortsette den kommunevise kartleggingen av forsamlingslokaleri fylket, i et samarbeid mellom lag og foreninger, kommuner ogfylkeskommunen.

· Utarbeide en tilstandsanalyse for de mest verneverdige lokalenesom grunnlag for vedlikehold og eventuell restaurering.

Verneforslag/tiltak:· Sikre ett eller flere lokaler gjennom fredning etter kulturminneloven.

·

Blomstrende foreningsliv

I andre halvdel av 1800-tallet vokstedet fram et blomstrende foreningslivi Norge. I perioden 1890-1920 bledet bygd et stort antallforsamlingshus rundt i bygdene iHedmark. I ei lita grend kunnedet, i tillegg til skolen, væreungdomshus innen den frilynte ung-domsbevegelsen, et arbeiderlokale,og et bedehus. Samtidig kunne detogså være et avholdslokale, et bøn-denes hus og et skytterhus.

Fra arbeiderlokalet i Riberget, Våler

«Fremad» i Ringsaker


framtid

Sikre et representativt utvalg forsamlingslokaler ikommunene gjennom regulering til spesialområde beva-ring (plbl § 25.6) og avtaler.

HelsebyggDet offentlige helsevesenet i Hedmark hadde sin spede begynnelse i”feltskjærere”, en type kirurger, ved festningsverkene. Kongsvingerfestning fikk sin feltskjærer i 1684, og Christianfjeld i Elverum åretetter. Bergverkene ansatte også slike. Så tidlig som i 1690 ble detforeslått å bygge sykebrakke ved Kongsvinger festning, for de sykemed eget utstyr. Forslaget ble aldri satt ut i livet. De syke ble i stedetforpleiet i en rekke privathus i leiren nedenfor festningen, og ordningenble benevnt garnisonssykehus. De fleste bygningene står fremdeles.

I 1792 ble Rasmus Hess ved Kongsvinger festning, i kongebrev,overdratt å innrette sykestuer i sitt hus i leiret. Det første offentligehus for syke var dermed opprettet.

I 1803 ble det gitt kongebrev på opprettelse av sykehus på gardenSanderud i Stange. Den første sykestua ble innredet på naboeiendom-men Blaarud. Dette huset står ennå, og er restaurert. Hamar sykehusstartet ca.1850 i en smie, men ble deretter flyttet rundt i ulike bygårder.Den første spesialbygde sykehusbygning ble oppført på Dr. Grevesløkke, der nåværende sykehus senere ble bygd ut.

Sykehusbygginga på begynnelsen av 1900-tallet var særlig begrunneti behovet for å ta seg av tuberkuloserammede. Nordens første lunge-sanatorium var privat, og ble opprettet i 1894, på Gjøsegården iKongsvinger.

Gjøsegården i KongsvingerEiendommen Gjøsegården ble i 1894 overdratt til lege Fredrik Jonassen.Samme år etablerte han landets første lungesanatorium for tuberku-løse. Gjøsegården er en av de gamle gardene langs Vingersjøen.Jonassen tok først i bruk hovedbygningen fra 1860-årene, en storsveitserstilsbygning utført av den kjente byggmester og arkitektSchussler. Senere ble flere bygninger oppført, slik at sanatoriet påGjøsegården til slutt utgjorde et komplekst anlegg bestående av enrekke paviljonger for pasienter, boliger for lege og betjening, ulikedriftsbygninger og et praktfullt hageanlegg både med prydplanter,grønnsaker, bærbusker og frukttrær. Garden var selvforsynt medlandbruksprodukter og hageprodukter.

Under dr. Jonassens ledelse fikk Gjøsegården et navn, og ble etbegrep utenfor Nordens grenser, fordi behandlingen var nyskapendeog med gode resultater. Blant virkemidlene var frisk luft, disiplinertepusteøvelser, god mat, meditasjon, hvile og skjønnhetsopplevelser gjen-nom musikk, lyrikk og hagevandringer.

Flere bygninger er i dag borte, men de viktigste eksisterer fortsatt.Den mest karakteristiske er ”Slottet”, som er en av de eldste bygningenepå garden. Bygningen er opprinnelig en to etasjes svalgangsbygningmed en tingstue i første etasje fra ca. 1600-1700. Den ble bygget omtil en meget spesiell sveitserstilsbygning som det ikke finnes mangeeksempler på. Den uttrykker behandlingens ideologi, med en luftigog dekorativ sveitserstil i to etasjer med langsgående svalganger/verandaer mot øst, sør og vest, hvor pasientene skulle innta frisk luft,hvile og nyte landskapets skjønnhet.

Behandlingssteder for tuberkulose

I Hedmark fylke ble det tidlig viststort engasjement for å bekjempetuberkulosen. Gjøsegården var etpionérsanatorium, men det komraskt flere behandlingssteder.Eidskog sykehus (nylig revet),Epidemisykehuset i Elverum,Sangen tuberkulosehjem i Hamar,Mesnalien kursted i Ringsakerm.fl. I 1961 ble Sangen nedlagtsom tuberkulosehjem – slaget varvunnet. I dag oppdages jevnlignye tilfeller av sykdommen.


Fru Camilla Jonassen i hagen på Gjøsegården

«Slottet» på Gjøsegården

96

97

Verneverdi:Gjøsegården er fortsatt et relativt komplett gårdsanlegg selv om flereav de forskjellige bygningene som ble oppført for sanatoriedriften erborte. ”Slottet” som den mest spesielle og interessante bygningen,har beholdt en stor grad av autentisitet, til tross for hardhendtbehandling og bruk, først gjennom utleievirksomhet til boligformål i1940-50 årene, og deretter som hønsehus i en lang periode. Bygnin-gen er vakker, med en rekke raffinerte detaljer, og utrykker nærmesten munterhet og livsglede, noe som sikkert også var dr. Jonassensintensjon. Gjøsegården med sine ulike bygninger, og ”Slottet” spesi-elt, har stor sosialmedisinsk historisk dokumentasjonsverdi ved at dennyskapende behandlingen fortsatt kan studeres i bygningen. Bygningener i fredningsklasse.

Utfordringer:· Ta vare på ”Slottet”, en representant for viktige helsebygg

i Norden, og en viktig del av lungesanatoriet.

· Stoppe forfallet.

· Finansiere full restaurering av bygningen.

· Systematisere arkivalia.

· Ivareta helheten i anlegget.

· Ivareta spesielt ”Slottets” store formidlingspotensiale som delav et nybrottsanlegg innenfor norsk sosialmedisinsk historie.

Verneforslag/tiltak:· Restaurering av ”Slottet”.

· Gi bygningen formelt vern, og vurdere om den skal fredes ellergis annet vern gjennom plan- og bygningsloven.

SkolerDe gamle skolebygningene forteller noe om utviklingen av kunnskaps-samfunnet, og hvor raskt denne utviklingen har gått. De har hatt storbetydning i stedsutvikling, og mye sosial aktivitet har vært knyttet tildem. De er bærere av både generell skolehistorie og lokale tradisjo-ner, og ikke minst personlig historie for dem som har gått der.

Holøyen skole i TolgaSkolehuset til Holøyen skole ble bygd i 1865, og er svært lite endretsiden da. Utvendige mål ca. 5,4 x 10 m. Det består av fire rom: Gang,skolestue, kjøkken/lærerleilighet og do/vedskjul. Det er en enetasjestømmerbygning, panelt utvendig og innvendig, og med et enkelt uisolert”skjæle” som utgjør nordre del av bygget. Skolestua har kvolv, ikkeflat himling, men buet himling formet etter åser og mønsås. Dette girrommet en spesiell karakter, med god takhøyde. Innvendig er skolenmalt i lyse farger med marmorering og ådring. Et kateter fra sammetid er et fint snekkerstykke.

Verneverdi:Skolebygningen er et betydningsfullt kulturminne i lokalsamfunnet.Den er meget godt bevart, og har stor grad av autentisitet. Den er engod representant for de mange små skolebygninger som ble reist i

Holøyen skole, Tolga

Mostu Skole i Stange

Sagstua skolemuseum, Nord-Odal. Forfatteren Sigurd Hoelsbarndomshjem


framtid

tida etter skoleloven av 1860. Gjennom ny bruk blir den foreløpig tattgodt vare på, og beholder sin store symbolverdi som formidler avkunnskap og kultur opå lokalplanet. Men det er begrenset hvor lengenåværende brukere vil være i stand til å bruke og vedlikeholde skole-bygningen.

Utfordringer:· Vern av bygdeskolemiljøet med noe omkringliggende areal.

· Sikre at bygningen bevares ved et eventuelt eierskifte.

· Sikre at nødvendig restaurering og vedlikehold kan gjennomføres.

Verneforslag/tiltak:· Sikre bygningen med nødvendig areal rundt.

. Fullføre restaureringsarbeidene.

SundstuerLangs hele Glåmdalen, og langs andre vassdrag i fylket, var det itidligere tider sundstuer der folk og gods kunne ferjes over elva.Stedene ble med tida viktige møteplasser mellom folk i bygda og folkfra andre steder. Sundstuer og ferjer er nå på de fleste stedene borte,og ferjetrafikken er blitt erstattet med bruer.

Sundstua på Rasta i Stor-ElvdalDe fleste sundstuene langs Glomma er borte, til tross for at det ikkeer svært lenge siden skysstrafikken opphørte. På Rasta står sundstuapå vestsida av elva, og veiene ned til sundet på begge sider er intakte.

Bygningen er en beskjeden, rødmalt liten bygning. Ferjetrafikkenskapte forbindelser mellom tettstedet Rasta med sagbruk, butikk ogannen virksomhet på østsida, og vegsystemet nord-sør i dalen (rv. 3)på den andre sida av elva. Kommunen sto for drift og vedlikehold desiste åra før nedleggelsen på 1970-tallet. Fortsatt er det overgangover isen vinterstid for lokalbefolkningen. Oterferja som trafikkertesundet, ligger i dag ved Norsk vegmuseum.

Verneverdi:Sundstua på Rasta er en av få gjenværende sundstuer i fylket.Bygningsmiljøet minner om tida da ferden over Glomma gikk medferje. Bygningsmiljøet har derfor stor verdi knyttet opp til samferdsel.I området møtes jernbanen, riksveien og ferjeferdselen over Glomma.

Utfordringer:· Få samordnet innsatser for vern av sundstua og sundstedet.

· Kommunen og vegvesenets holdning må avklares.

Verneforslag/tiltak:· Igangsette fredningssak og restaurering av bygningsmiljøet.

· Utarbeide reguleringsplan på begge sider av Glomma.

· Utføre en kulturmiljøanalyse for området.

Samferdselsanlegg på Rasta

I tillegg til sundstedet finnes vedRasta et fint jernbaneanlegg avarkitekten Blix. Anlegget består avstasjon, pakkhus, privet og hage.På gården Syra, der sundstualigger, var det skysstasjon. Heleområdet bærer dermed preg av åvære et viktig knutepunkt for sam-ferdsel i området.


Sundstua på Rasta

Historie

Holøyen skole ble bygget i 1865 forbygdene Kåsa, Holøyen og Sønmør iTolga kommune, og plassertomtrent midt i skolekretsen. Den eret resultat av skoleloven av 1860,og viser kommunal og lokal innsatsfor å gjennomføre viktige vedtak.Bygningen var i bruk som skole framtil 1955. Deretter sto den ubrukt endel år, til den ble tatt i bruk somvevstue. De nye brukerne har tattgodt vare på bygningen.

4

98

99

KirkestallerVed mange kirker i landet fantes det staller der folk kunne sette hes-tene sine under gudstjenesten. Grunnlaget for disse bygningene faltbort med endringene i kommunikasjonsmønstret.

Kirkestallene ved Stor-Elvdal hovedkirkeKirkestallene ved hovedkirken i Stor-Elvdal ble trolig bygd i periodenfra den nye kirken sto ferdig i 1821 og til midten av 1800-tallet.

Bygningen er oppført i bindingsverk med fasade av låvepanel. Denbærende konstruksjonen er handteljede stolper. Taket, som er etsperretak, er belagt med hoggen skifer som er hentet fra et steinbruddved Imsa. Bygningen har tidligere hatt U-formet plan, men i dag gjenstårbare den ene tredjedelen av bygningen. I stallene stilte kirkegjengernehestene sine mens det var gudstjeneste. Navnet på de ulike gardenesom hadde plass for hestene sine, står på flere av de originale dørenetil spilltauene.

Verneverdi:Den bærende konstruksjonen er en handhogget bindingsverk-konstruksjon. Dette, sammen med funksjonen, gjør bygningen spesiell.Den representerer en brytningstid mellom bindingsverk og laftetekonstruksjoner. Kirkestaller fantes ved mange kirker rundt om i landetfør i tida. I Hedmark er kirkestallene i Stor-Elvdal enestående. IOppland finnes tilsvarende kirkestaller ved Ås kirke i Vestre Toten.De få gjenværende er svært sjeldne og viktige å få tatt vare på.

Utfordringer:· Sette bygningen i stand og sikre det øvrig bygningsmiljøet.

· Vurdere områdets formidlingspotensiale.

Verneforslag/tiltak:· Fullføre restaurering.

· Igangsette fredningssak.

· Vurdere regulering av hele området ved hovedkirka tilspesialområde for bevaring.

Gamle sentrum i Stor-Elvdal

Miljøet der stallene ligger vartidligere selve hovedsenteret i Stor-Elvdal. Her ligger lensmannsboligen,prestegarden og kirken. Før fantesdet flere bygninger i området, blantannet et meieri. Da jernbanengjennom Østerdalen ble bygget, blesentrum flyttet til Koppang. Stalleneligger bak forsamlingshuset somtidligere var Stor-Elvdal kommune-hus.

BensinstasjonerMed bilismens framvekst kom det nye typer bygninger og anlegg.Bensinstasjoner er en slik. Det var viktig at disse bygningene bleoppført i en arkitektur som skulle gjenspeile det nye og det moderne.Funksjonalismen ble et formuttrykk som ble mye brukt i dennesammenhengen.

Grimsbu bensinstasjon i FolldalStasjonen ble oppført i 1955 for det engelske oljeselskapet BP. Førden nåværende stasjonen ble bygd av Magne Rønning, sto det ogsåen bensinstasjon her. Den ble blant annet brukt av kong Haakon dahan stoppet og fylte bensin i 1940 under flukten fra tyskerne.

Anlegget består av betongstøpt service- og lagerlokale med et utkragettak over pumpene. Det utkragete taket er støttet opp med en T-konstruksjon i stål.

Kirkestallene ved Stor-Elvdal Kirke

Foreslått fredet: Oustad mek. verksted, HamarGammelt bilde.


framtid

Fundamentet for pumpene er intakt, men selve pumpene med stativerer fjernet. Vest for stasjonslokalet finnes tre nedgravde lagertanker.Tanklokket er støpt ved Furnes støperi.Avluftningsrørene for tankene er montert på veggen til ekspedisjonslo-kalet, og restene av trykkluftrør for dekkpumping er fortsatt montertpå den østre veggen. Bygninger er malt hvit. Bæresøylen for detutkragete taket har fortsatt logofargene til oljeselskapet.

Verneverdi:Bensinstasjonen i Grimsbu representerer en del av nyere tids historiesom det ikke tidligere har vært fokusert på i særlig grad. Bygnings-typen representerer en samfunnsmessig endring som følge av atbilismen kom med full kraft. Bilen gjorde at folk kunne reise på enhelt annen måte enn før. For å markere at dette var noe helt nytt, bledet viktig å manifestere dette med en ny arkitektur, og vi fikk denfunksjonalistiske arkitekturen. Den arkitekturen var et totalt bruddmed den nasjonalromantiske stilen og jugendstilen.

Stasjonen med det utkragete taket har stor kulturhistorisk verdi. Dener i svært liten grad forandret, og har høy grad av autentisitet. Anleg-get er oppført i en gjennomført funksjonalistisk arkitektur. Dette girbygningsmiljøet høy arkitektoniske verdi. Miljøet viser hvordan nyefunksjoner i samfunnet bruker ny arkitektur som en del av markeds-føringen. Stasjonen har derfor pedagogisk verdi.

Utfordringer:· Øke oppmerksomheten om modernismens byggverk og

bygninger tilknyttet privatbilismen og rutebiltrafikken.

· Utarbeide en oversikt over kulturminner med tilknytningtil privatbilisme og samferdsel i Hedmark

· Sikre et utvalg av slike anlegg før de forsvinner.

Verneforslag/tiltak:· Igangsette en fredningsprosess for bensinstasjonen.

· Sikre bygningen og tilbakeføre bensinstasjonen tilopprinnelig tilstand.

Gammel bensinstasjoni Ringsaker

På Åshøgda i Ringsaker kommunefinnes en tilsvarende bensinstasjon.Den er oppført i 1957. Bygnings-kroppen består av to bygninger:selve butikken, og et tilbygg medlager og service. Anlegget harpumper og til og med en lysstolpesom er intakt. Miljøet preges av høyautentisitet, og representerer enovergang i arkitekturen fra denmodernistiske til en mer”folkehjems”-arkitektur. Her er detstøpte erstattet med vestlands-panel. Stasjonen er godt vedlike-holdt.

Veier og bruerMobiliteten og trafikkmønsteret vårt har forandret seg mye gjennomde siste 200 årene. Tidligere ble vannveiene, innsjøer og elver, i størregrad benyttet til transport. Mye transport ble lagt til vinterhalvåret,da det var lettere å frakte varer på sleder på is og snø. Jernbanen ogbilen har ført til at transport og trafikkmønster har forandret seg radi-kalt. Jernbaneutbygging og helårsveier over land har etter hvert overtattmye av varetransporten. I tillegg har flytransport gjort at menneskerer blitt svært mobile, og det er ikke lenger uvanlig å bo i ett land ogarbeide i et annet.

Grimsa bru i FolldalGrimsa bru ligger i Grimsdalen i Folldal. Det er flere verneverdigebruer av forskjellige typer i dalføret (i Oppland), og flere av disse ersatt i stand. Brua er bygget ca. 1870. Det er ei sprengverksbru somhar et hovedspenn på 19 meter, og 3 meter over et flomløp. Total-lengden med landkar er ca 70 meter. Brua har tømmermannskledningmed et såkalt ”skjørt”. Grimsa bru er spesiell ved sin slankekonstruksjon og sitt flomløp.


Bensinstasjonen på Grimsbu i Folldal

Ringsaker Bensin og Service

100

101

Det finnes to andre bruer med en lignende utforming i Hedmark:Gammelbrua i Tolga, som er mye større, og Klemetsfos bru iEinunddalen, som har mindre dimensjoner. Grimsa bru er en del avbygdeveien mellom Statsbuøyen og Folldal. Vegen og brua ble i 1935avløst av en ny veg. Brua utgjør en viktig forbindelse til beitemark, ogbinder sammen stier i et viktig friluftsområde. Den har derfor storbetydning i næringssammenheng. Brua er ansett som viktig i forbin-delse med etablering av Nasjonal Turistveg Rondane.

Brua har vært i en svært dårlig stand, og er nå under gjenoppbygging,etter at den måtte tas ned på grunn av stor risiko for sammenbrudd.

Verneverdi:Grimsa bru representerer et viktig kulturminne, og er et vitne omtidligere tiders tilrettelegging for samferdsel. Den er også vesentlig somdel av kulturlandskapet, og som del av vassdragets historie. Brua eren av 3 svært forskjellige bruer med tømmerkledning med ”skjørt” iHedmark. På landsbasis er det svært få slike bruer bevart, og sammenutgjør de en viktig dokumentasjon av denne brutypen i Norge. Bru-konstruksjonen er i seg selv interessant. Brua står i en sammenhengmed flere verneverdige bruer i Grimsdalen, og inngår i miljøet som ettav flere eksempler på tradisjonelle trebruløsninger, der den er deneneste sprengverksbrua.Til sammen gir disse bruene oss mulighet tilå oppleve trebruhistorie i et konsentrert område.

Utfordringer:· Sikre at brua igjen blir en viktig ferdselsåre i ulike

sammenhenger, og opprettholde bruas attraksjonsverdi.

· Fullfinansiere det pågående arbeidet med å restaurere, sikreog sette opp igjen brua.

· Integrere brua som et viktig kulturminne og som et bindeleddmellom ulike attraksjoner og naturopplevelser.

Verneforslag/tiltak:· Sørge for at brua blir sikret gjennom kommunens kulturvern-

plan og øvrige planarbeid.

· Fysisk sikre, ta ned og sette opp igjen brua med størst muliggrad av de opprinnelige materialene.

· Formidle og tilrettelegge kulturminnet gjennom aktiv skjøtsel ogskilting.

Grimsa bru, Folldal

Gammelbrua i Tolga

Militærhistoriske stederHedmarks militære historie spenner i hovedsak over perioden fra KongChristian IVs regentperiode og fram til i dag.

Den eldste militærhistorienDen aller eldste delen av Norges militære historie berører i liten gradHedmark. Unntaket er Den nordiske sjuårskrigen 1563-1570 da sven-ske styrker gjorde flere innfall i Norge, blant annet i Hedmark, hvorHamar ble nedbrent i 1567.

Erfaringene fra Sjuårskrigen og Kalmarkrigen overbeviste KongChristian IV om at Norge ikke kunne ligge så godt som forsvarsløstmed sin lange grense mot Sverige. Christian IV regnes som grunn-leggeren av den norske hær. Han besluttet å bygge opp et betydelignorsk landforsvar. Hovedelementene i den nye hærordningen varopprettelsen av legdshæren, nye festninger, og borgerbevæpningen ibyene. Utbyggingen av forsvarsanleggene i Hedmark faller i tidsammen med opprustingen av hæren som fant sted utover på 1600-tallet. I Hedmark finnes fortsatt flere kulturminner som skriver segfra denne epoken. Det gjelder bl.a. festningsanleggene på Kongsvingerog i Elverum. I tillegg er det en rekke ruiner og fysiske spor etterskanser og mindre befestningsanlegg fra Eidskog i sør og opp til Elve-rum. Nord for Elverum var det ingen skanser før man kommer til Røros.

Festningene hørte inn under hæren. Etter Gyldenløvefeiden (1675-79) ble forsvarstaktikken lagt om, og utbyggingen av festningene bleforsert. Østafjells var ideen at Glomma skulle gjøres til en sterkestmulig forsvarslinje. Festningsverkene i Fredrikstad ble utvidet, mensKongsvinger festning, Cristianfield festning i Elverum, samt Basmoog Blaker skanser ble anlagt. I tillegg ble det også anlagt flere mindreskanser i Hedmark. Den best bevarte av disse i dag er Terningenskanse ved RV 25 vest for Elverum.

UnionstidaMye ble endret i det militære etter at den svensk-norske unionen bleopprettet i 1814. Ønsket om å redusere statsutgiftene gjorde atStortinget vedtok en ny hærordning i 1817, som medførte en halve-ring av mannskapsstyrken. Den svensk-norske unionens forsvarsplangikk ut på at hæren ved krig skulle trekkes ut av landet og leggesunder kongens kommando. Under kamphandlingene i 1808 og 1809var Østlandet det viktigste forsvarsområdet. I alt 7000 mann ble grup-pert ut langs Glomma fra Svinesund til Elverum. Det største slaget iHedmark fant sted på Trangen i Åsnes kommune 25. april 1808, dahele den svenske avdelingen måtte overgi seg. De lokale skiløper-kompaniene spilte en avgjørende rolle i slaget ved Trangen.

Unionstida fra 1814 til 1905 var en fredelig periode. Av militær utbyg-ging i Hedmark var det i første rekke etableringen av Terningmoenpå Elverum som kan nevnes. Av den eldste bebyggelsen på Terningmoener fortsatt flere av de gamle mannskapsbrakkene bevart. Disse erimidlertid sterkt ombygget, men selve bygningsmiljøet må tilleggesverneverdi.

Andre verdenskrigHamar, Elverum og Trysil sto i begivenhetenes sentrum under krigs-utbruddet i de dramatiske aprildagene i 1940. Det ble holdt regjerings-og stortingsmøter på Hamar, Elverum og i Trysil. Trefningene i Stange,på Midtskogen, ved Åsta, i Grøndalen i Trysil og på Øste Æra i Åmotsto sentralt under krigsutbruddet og fram til den norske kapitulasjo-nen i Sør-Norge. De siste kamphandlingene Den tyske bombingenav Elverum fikk omfattende konsekvenser for byen.

Skiløperkompaniene

Opprettelsen av de lokale skiløper-kompaniene i Hedmark varsentral for distriktets forsvarsevne.Under Gyldenløve-feiden (1675 - 1679)ble såkalte «fyrrører»,skitropper med datidens mest modernevåpen, satt inn i grensestrøkene motSverige. Under Den store nordiske krig,omkring 40 år senere, dukker begrepet”skiløper” opp for første gang i detbevarte skriftlige materiale. I et skriv fra1713 omtales 100 skiløpere fra Øster-dalen.De militære skitradisjonene i Norge bleskapt i perioden fra 1730 og frem til1820. Skiløperkompaniene ble en per-manent ordning fra 1732. Da ble detsatt opp ett skiløperkompani sønna-fjells, og to nordafjells. I 1747 ble ski-avdelingene utvidet, og fikk med vissemindre justeringer den form de haddefram til 1818.I Søndenfjelske Skiløperdistrikt ble detopprettet tre kompanier. Det var detHoffske, Elverumske og Aamodtske,som alle var underlagt Opplandskeregiment. Etter at jegerkorpset ble opp-rettet i 1801, ble Den SøndenfjeldskeSkiløperbataljon knyttet til Det NorskeJægerkorps.

Ved den nye hærordningen som blesatt i kraft i 1818, ble antall skiløper-kompanier redusert til to sønnafjells. I1826 ble det slutt på vinterøvelsene ihæren, og dermed var skiavdelingeneshistorie midlertidig over.


102

103

I løpet av etterkrigstida har den militære tilstedeværelsen vært synlig iHedmark. De østlige delene av Hedmark har utviklet seg til å bli dettyngste militære satsingsområdet i Sør-Norge.På Haslemoen i Våler kommune i Solør ble Feltartilleriets skole- ogøvingssenter anlagt. Skyte- og vinterskolen for infanteriet ble plassertpå Terningmoen i Elverum kommune, mens den siste militære etable-ringen i distriktet kom i Åmot kommune, med Rena leir, som erkompetansesenter for kavaleriet. I tillegg lå DistriktskommandoØstlandet på Hamar. Som en følge av de omfattende reduksjoneneav Forsvaret fra midten av 1990-åra og fram til i dag er dette bildetsterkt endret. Av garnisoner er det kun to tilbake, Rena Leir og Terning-moen. Distriktskommandoen er nedlagt. Vernepliktsverket er imidler-tid etablert på Hamar.

Verneverdi:Sammen med Kongsvinger er Elverum den mest utpregete garnisons-byen i Hedmark. Av festningsverk i Hedmark som ikke faller inn underkategorien ”nasjonale festningsverk”, er Christianfield festning,Terningen skanse og Grindalskansen i Elverum viktige kulturminner.Disse er militærhistoriske anlegg av regional og lokal betydning.

Trangen i Åsnes er et åsted fra kampene mot Sverige som er sværtinteressant i Hedmarks militærhistorie.

Flere av åstedene for kamphandlinger i aprildagene i 1940 har betyd-ning i nasjonal målestokk. Midtskogen i Elverum er spesielt kjent. ØstreÆra i Åmot er også svært sentral i den sammenhengen. Her er helestillingen bevart, med løpegraver, maskingeværstillinger og proviso-riske dekningsrom. Lokale krefter i Åmot har utført et godt arbeid ibevaringen av denne stillingen.

Også tyske installasjoner og byggverk fra okkupasjonstida er viktigeminner. Mange av disse er truet i forbindelse med at Forsvaret avhen-der flere av sine anlegg.

Et interessant eksempel på kulturminner knyttet til okkupasjonstida,er potetkjelleren på Vestad i Elverum. Dette er et matlager fordelt påtre kjellere som til sammen utgjør omtrent halvannet mål i areal, ogsom tyskerne bygde under andre verdenskrig for blant annet å lagrepoteter til bruk på Terningmoen.

Utfordringer:· Sikring mot inngrep og forfall

· Tilgjengeliggjøring og formidling

Vernetiltak· Sikre Trangen mot inngrep

· Støtte fortsatt restaurering av stillingen i Østre Æra

· Trygge og skilte stedene Kaserner, Haslemoen

Øvelse på Terningmoen, Elverum. Foto: Glomdalsmuseet


framtid

G. Etnisk mangfoldHedmark er spesiell på den måten at det i lang tid har vært flerebefolkningsgrupper innenfor fylkesgrensene. Sørsamene preger etstørre område nord i fylket, med et bosetningsmønster som særliggjennom de siste 50 årene har forandret seg radikalt. Taterne harlange tradisjoner i fylket, kanskje tilbake til 1500-tallet. Det finnesikke så mange fysiske kulturminner etter taterne, men immateriellekulturminner i form av historier og fortellinger knyttet til steder. Finne-kulturen preger en stor del av skogsområdene i den sørligste halvdelenav fylket. Også her finnes en rik immateriell kultur i form av troogtradisjon. I tillegg er det en rik bygningsarv som det blir viktig åverne om nå når mange av disse bygningene ikke lenger er i bruk,eller tilfredsstiller dagens krav til størrelse og standard. Både for sa-mer, tatere og skogsfinner har bosetningsmønsteret endret seg.

Samiske kulturmiljøerDet samiske kulturlandskapet er det natur- eller landskapsområdetder samene har levd og virket. Samenes virke har til dels satt fysiskespor, men det upåvirkede landskapet har også gitt tilbake meningsinn-hold til samisk kultur og identitet. Kunnskap om tradisjonen er enforutsetning for tolkning av kulturlandskapet.

Sørsamiske kulturminner er for eksempel boplasser, ildsteder,oppbevaringssteder (stabbur, melkegroper m.m.), reingjerder/ innheg-ninger, hellige steder, lekeplasser, og spor etter februk. Det er viktigå ikke glemme at kulturminner som knytter seg til tiden førreinnomadismen, slik som for eksempel fangstanlegg, kan være sa-miske.

Syløyan i EngerdalElgå reinbeitedistrikt/Svahken sijte ligger som en sørlig buffer oggrenseområde for sør-samisk kultur i Hedmark fylkeskommune.I dette området, øst for Femunden, ligger Syløyan. Syløyan er enfraflyttet sommerboplass som ligger ca 4 km fra svenskegrensa,mellom Elgåhogna og Grøthogna. Boplassen er et viktig sørsamiskkulturmiljø, og det er gjort et omfattende registreringsarbeid i området.Det er både registrert synlige kulturminner, og muntlig tradisjon oghistorie som knytter seg til boplassen.

Verneverdi:Det er sparsomt med skriftlige kilder om sørsamisk kultur. Synligespor i terrenget som tidligere bosetninger har etterlatt seg, er derforsvært viktige som kilder til samisk kultur, både i historisk og forhistorisktid. Det er også et faktum at samene har etterlatt seg relativt småmengder med synlige spor i terrenget. Derfor er et kulturmiljø somSyløyan, med sitt mangfold av synlige kulturminner og historiske over-leveringer, svært verdifullt.

Utfordringer:· Fortsette å dokumentere eksisterende kunnskap om sørsamisk

kultur i Hedmark.

· Øke kompetansen om samisk kultur i forvaltningen og befolkningen.

· Øke kunnskapen om kulturmiljøet i Syløyan.

· Sikre en kulturvernfaglig forsvarlig forvaltning av kulturmiljøet iSyløyan i samråd med Elgå reinbeitedistrikt, Engerdal kommuneog Sametinget.

Samisk bosetting i Hedmark

Det er dokumentert at samer boddei Østerdalen også vest forFemunden på 1600-tallet.Konflikt med norske interesser førtetil at samene trakk seg tilbake til deøstligste områdene i fylket.

I tidligere tider har samene hattspredning over større deler avSør-Norge. Dagens kunnskap omurbefolkningen strekker ikke til for åfastsette nøyaktige etniske ellergeografiske grenser, verken i tideller rom.


104

Sørsamiske gammer på Blokkodden Villmarksmuseum påBlokkodden

Jonas Danielsen foran en gamme han har bygget

Sørsamisk runebommehammer fra Rendalen

105

Verneforslag/tiltak:· Bidra til at registreringen av samiske kulturminner i regi av

Museumssenteret i Trysil/Engerdal kan fortsette.

· Ta initiativ til samarbeid mellom Elgå reinbeitedistrikt, Sametin-get, Rørosmuseet, Engerdal kommune og Hedmark fylkes-kommune, med det formål å kartlegge utfordringer og åsamordne innsatsen

. Kurse fylkesarkeologene og andre i registrering av samiskekulturminner.

· Ta initiativ til en mer kulturmiljø-fokusert registrering av Syløyan.

· Ta initiativ til å igangsette undersøkelser av kulturmiljøet iSyløyan på detaljnivå, med blant annet datering av boplassensom formål, og på et overordnet nivå, hvor sommerboplassensees i sammenheng med øvrige boplasser.

· Samordne eventuelle forvaltningstiltak for Syløyan med Elgåreinbeitedistrikt, Engerdal kommune og Sametinget.

Det fremmes ikke konkrete verneforslag for Syløyan i denneplanen. Forvaltningen av området må skje i nært samarbeidmellom Elgå reinbeitedistrikt, Sametinget, Engerdal kommuneog Hedmark fylkeskommune.

Skogsfinske kulturmiljøerKulturminnene knyttet til finneinnvandringa på 1600-tallet er resteretter Europas siste svedjebrukskultur. Kulturen har sine røtter lengerøst enn Finland, som ble kolonisert østfra på 1500-tallet av dettesvedjebrukende folket. Videre bredte kulturen seg innover Sverigeog over til Norge på 1600-tallet. Finnene skapte skogbosetninger påkjølene mellom jordbruksbygder både i Sverige og Norge. Mange avdisse grendene er i dag avfolkingsgrender, for eksempel Gravbergeti Våler kommune og Fallåsen i Åsnes kommune. Trysil ble nord-grense for finsk bosetting, fordi svedjerugen ikke lot seg dyrke i skog-områdene lenger nord.

Kulturtrekkene fra svedjefinnene har tidligere vært lite verdsatt somkulturminner. Kulturen har gjennomgått endringsprosesser i alle deskandinaviske landene, og blandet seg med de rådende nasjonalekulturene. For finnene er studier av skogfinske reminisenser i Norgeinteressante på samme måte som studier av norskamerikanerne iAmerika for nordmenn. Det bør være av internasjonal interesse atskogfinske kulturminner bevares for framtida.

De faste kulturminnene som særpreger skogsfinsk kultur finner visærlig i byggeskikken, der oppvarming av husa var basert på røyk-ovner uten skorstein. Røykstue, røykbadstue og rie er de tre spesifiktfinske bygningstypene. Det ble bygd røykstuer langt inn på 1800-tallet, men de aller fleste er gått tapt. Røykstuer og røykbadstuer mågenerelt prioriteres for vern, både i praksis og i retningslinjer ogregelverk.

Tunformen hos skogfinnene var uten fast geometrisk struktur, menmed bygningene organisk plassert i terrenget der det var hensikts-messig. Kulturlandskapet for øvrig skiller seg ikke fra det norske.Alderdommelig jordbruk ble drevet langt fram i tid mange steder påFinnskogen i Solør. Varaldskogen i Kongsvinger kommune er pekt ut

Øyermoen, Kongsvinger

Abborhøgda, Kongsvinger Finnskaog


framtid

Abborhøgda i KongsvingerAbborhøgda ligger øst på Varaldskogen i Kongsvinger kommune,mellom Møkeren og grensen mot Sverige. Området er typisk forFinnskogen, med skogkledde åser, mange vann, mindre elver og mangesmå bekker. Landskapet domineres av granskog iblandet furuskog,men også med vesentlige innslag av løvskog, spesielt bjørk, or ogrogn. Gardsbrukene ligger for det meste oppe i liene, ofte med vidutsikt til vann, myrer og blånende åser. Abborhøgda er en avsideslig-gende gard uten bilveg. Innmarka har vært drevet på gammeldagsvis fram til garden ble fraflyttet på 1960-tallet. Etter å ha ligget brakken periode, har landskapet blitt skjøttet med tanke på en gradvis tilbake-føring til det bildet en hadde da gården var i full drift. Kulturlandska-pet dokumenterer alderdommelige landbrukshistoriske driftsformer,og illustrerer samspillet mellom natur og kulturutnyttelse av naturen.Mosaikken av åkrer, enger, hakkslåtter, beitemark og brakkområdermed steinskjær eller røyser illustrerer eldre driftsformer. Det rikekulturbetingete botaniske mangfoldet, som er best representert påAbborhøgda, har ført Varaldskogen blant de 10 høyest prioritertekulturlandskapene på nasjonalt plan i ”Nasjonal registrering av verdi-full kultur i Norge” (rapport august 1994).

Abborhøgda er en typisk finneplass. Bygningsmassen er omfattende,og tunet noe utflytende, med for det meste små bygninger spredtrundt i landskapet. Tunet domineres av våningshuset og en sammen-satt driftsbygning som består av fjøs, stall, låve og treskelåve. Tiltross for ulike typer taktekking, som spon, bølgeblikk osv., gir anleggetet helhetlig inntrykk. Mange av bygningene er oppført i lafteverk,men enkelte er oppført i reisverk og panel. De fleste bygningene erumalte.

Abborhøgda med omkringliggende arealer eies av Statskog Øst-Norge,men disponeres og forvaltes nå av Musea i Solør-Odal v/Gruetunet,gjennom en tinglyst leiekontrakt

Verneverdi:Selv om enkelte bygninger er borte, er fortsatt Abborhøgda en godrepresentant for bebyggelsen på Finnskogen. Miljøet inneholderenkeltbygninger som har høy sjeldenhetsverdi og høy historiskdokumentasjonsverdi. Både det totale bygningsmiljøet og de enkeltebygningene er viktige i sammenheng med dokumentasjon av kultur-tradisjoner for den skogfinske kulturen i Skandinavia. Kulturlandskapetdokumenterer alderdommelige landbrukshistoriske driftsformer, ogillustrerer på en lettfattelig måte samspillet mellom naturen og kultur-utnyttelsen av naturen. Det biologiske mangfoldet har høy verne-verdi i forhold til både enkeltarter og sammensatte miljøer. Debotaniske vekstmiljøenes karakter for de ulike hevdenheter er avhøy dokumentasjons-, forsknings-, formidlings- og opplevelsesverdi.Abborhøgda gir god innsikt i og forståelse av hvordan den finskæt-tede befolkningen utnyttet landskapet og naturressursene i de storeskogområdene på begge sider av grensa mot Sverige.

Carl-Axel Gottlund

År 1817 reiste en 21 år gammelfinsk student, Carl-Axel Gottlund, påFinnskogene i Midt-Sverige. Hanhadde som oppdrag å undersøkeden finske kulturens tilstand i disseområdene. Fire år senere gjordehan en ny reise. Denne gang begavhan seg til grensestrøkene mellomSverige og Norge, og Finnskogeneder. Gottlunds reiser på Finnskogenble sammenfattet ikke bare i hansdagbøker, men også i en skrivelsesom bønder fra Sverige og Norgehadde skrevet under på. I skrivelsenville disse at området mellom Trysil-elva og Glomma skulle skilles fradet området de tilhørte, og danneegne sogn med finskspråklige pre-ster. Det ble ingen egne finskesogn, men prosessen påskyndetdanningen av flere sogn i disseområdene. Grensen ble trukket ca15 kilometer øst for Glomma ogtilsvarende vest for Klaraälven.Gottlunds reisedagbøker er en godkilde til hvordan Finnskogen var pådette tidspunktet, og er et bra ut-gangspunkt for slektsforskere påbegge sider av grensen.


106

som et av Hedmarks fire viktigste kulturlandskaper på grunn av dette.I løpet av de siste 30 årene har viktige finneplasser forsvunnet, entenpå grunn av tidens tann, eller på grunn av manglende forståelse fordet historiske informasjonspotensiale som ligger i bevarte bygnings-og kulturlandskapsmiljøer.

Abborhøgda, Kongsvinger

107

Utfordringer:· Sikre et større dokumentasjonsarbeid av skogfinsk kultur i Norge.

· Øke kompetansen om skogfinsk kultur i forvaltningen.

· Sikre en kulturvernfaglig forsvarlig forvaltning av skogfinskekulturminner og kulturmiljøer.

· Verne truede bygningstyper og helhetlige kulturmiljøer.

· Ta vare på bygningene og det helhetlige kulturmiljøet påAbborhøgda

· Hindre videre forfall på Abborhøgda, og sette bygningenei god stand.

· Foreta en redningsaksjon for å berge den sammensatte drifts-bygningen på Abborhøgda.

· Finansiere videre restaureringsarbeider på Abborhøgda.

Verneforslag/tiltak:· Legge grunnlag for formelt vern av skogfinske kulturminner og

kulturmiljøer.

· Kurse arkeologer og antikvarer, og andre aktuelle aktører ikulturminnevernet, i registrering og bevaring av skogfinskekulturminner.

· Vurdere om tunet med bygninger og det omkringliggendekulturlandskapet på Abborhøgda skal fredes eller gis annetvern gjennom plbl.

Taternes kulturmiljøerTaterne, eller romanifolket, og deres kultur utgjør en viktig del avHedmarks historie. På grunn av at taterne var et reisende folk er detimidlertid få fysiske kulturminner som en direkte kan si er etter ta-terne. Kulturminner som knytter seg til denne folkegruppen er foreksempel leirplasser/teltbakker, overnattingssteder og hus der taterehar slått seg ned.

I Sør-Odal er det i dag en bjørkelund på ei slette som kaltes Tater-plassen før. Ved skysstasjonen på Jømna og ved en rekke andreskysstasjoner i fylket vårt ble taterne innlosjert i uthuset. Mange avdisse står ennå. I Alvdal finnes småbruket ”Fant-kåken” på Aumasom ble bebodd av tatere. Det viktigste symbolet for kulturen er husetetter Tater-Milla i Våler. Hun var en sentral og samlende skikkelsefor sitt folk på 1900-tallet.

Millas hus i VålerTater-Millas hus i Ranum-området i Våler er en boligeiendom på 2da., bestående av et lite bolighus og uthus med utedo og spor etterhage. Huset ble bebodd av Milla, eller Tater-Milla, datter av høvdingenStor-Johan. Milla levde fra 1886 til 1976. Huset ble bygget av EmbretGunnarsrud rundt 1940, og ble etter få år solgt til Jenny EmiliePettersen, som ble kjent under navnet Tater-Milla. Hun bodde i dettehuset fram til sin død i 1976. Etter hennes død ble eiendommen solgt.

Om taternes historie

De første taterne - også kaltromanifolket, kom østfra til Norgepå 1500-tallet. De ble kjent somhåndverkere og handelsfolk medsterke tradisjoner. Taternes fastekulturminner har ikke vært noestort tema, siden det ikke erbygningstyper eller andre anleggsom er spesielle for taterne.Taterne var, og er delvis ennå, etfritt, reisende folk. Samfunnet hargjort store overgrep i forhold tiltaterne. Det er enighet om aturetten som er begått må bøtespå så langt det er mulig. Taterneshistorie har fått oppmerksomhet,ikke minst i sammenheng medNorges ratifisering av konvensjonenom nasjonale minoriteter. Det erbehov for å få en bedre oversiktover kulturminner knyttet til tater-kulturen, og finne fram til aktuellebevaringsobjekter. Ved Glomdals-museet bygges det opp en egenavdeling for taterhistorie som ennasjonal satsing på dokumentasjonav taterkulturen i Norge.

Tatere. Foto: ukjent


framtid

Dagfinn Grønoset skrev boka ”Tater-Milla. Stor-Johans datter” i 1974.Bolighuset er oppført i bindingsverk med utvendig panelkledning, ogmed pyramidetak.

Grunnflaten er på ca 40 m². Eiendommen ligger i dag brakk, og huseter preget av forfall og manglende vedlikehold med setningsskader igrunnmuren, noen lekkasjeproblemer, og råteskader. Bygningen er noeombygget etter en brann, men kan tilbakeføres hvis det er ønskelig.Uteområdene er gjengrodd, men det er fortsatt spor etter kjøkken-hagen, potetåker og bærbusker. Siden 1976 har eiendommen værtfritidsbolig.

Verneverdi:Det er i dag bevart få eiendommer som direkte er knyttet til taterne.Tater-Millas hus stiller i en særklasse. Tater-Milla hadde høy statusblant sine egne. Husets verneverdi i dag er derfor vurdert som sværthøy på grunn av sin store symbolverdi for tatere i distriktet. Huset errepresentativt for den type eiendommer som taterne kjøpte da deetablerte seg som bofaste. Vanligvis kjøpte de små eiendommer. Bådeøkonomiske forhold og det at det var andre tatere i samme områdevar trolig avgjørende for valg av bosted. Eiendommen er derfor ogsåviktig som dokumentasjon på den type eiendommer taterne kjøptesom bolig for hele eller deler av året. Hvis eiendommen restaureresog settes i stand vil den kunne få en viktig funksjon for taterne,samtidig som den også kan få formidlingsmessig verdi for andre somsøker kunnskap om de reisende og deres kultur.


Tater-Millas hus, Våler108

Utfordringer:· Sikre et varig vern av eiendommen med eksisterende bebyggelse.

· Utarbeide en restaureringsplan som grunnlag for tiltak.

· Finansiere og iverksette nødvendige restaureringstiltak.

· Avklare videre bruk og drift av eiendommen i samarbeid medrepresentanter for taterfolket, Våler kommune, Glomdalsmuseetog fylkeskommunen.

Verneforslag/tiltak:· Vurdere fredning, og regulering til spesialområde med formål

bevaring.

· Utarbeide plan og avtaler der ansvarsforhold for sikring ogutvikling av Millahuset avklares.

109

5.Virkemidler for kulturvern

I arbeidet med å ta vare på kulturminner finnes det forskjelligetyper virkemidler. De er av både juridisk, politisk, økonomisk ogholdningsskapende art. Forskjellige offentlige forvaltningsorganivaretar vernet gjennom ulike roller. Det er i tillegg et mangfoldav institusjoner, frivillige organisasjoner, grunneiere og ildsjelersom jobber for å ta vare på kulturarven i Hedmark.

Juridiske virkemidlerFlere lover og forskrifter anvendes i forvaltning av kulturminner ogkulturmiljøer. En utfyllende liste over relevante lovverk og forskrifterligger i vedlegg.

Kilde: Kulturminne og kulturmiljø ikonsekvensutgreiingar, Riksantikvarensrapporter nr. 31

Fredning etter kulturminnelova omfattarautomatisk freding og freding etter vedtak.

Kulturminne eldre enn 1537, erklærteståande byggverk frå perioden 1537 - 1560og samiske kulturminne eldre enn 100 årer automatisk freda (§ 4). Med til fredingahøyrer ei sikringssone (§ 6). Skipsfunn eldreenn 100 år, er gjeve automatisk vern (§ 14).

Kulturminnelova gjev heimel til å fredekulturminne og kulturmiljø ved einskildvedtak.Freding etter vedtak kan omfatte einskildekulturminne (§ 15), evt med eit områderundt (§ 19) og større kulturmiljø (§ 20).

Kommunen kan sikre kulturminne og kultur-miljø gjennom plan- og bygningslova. Sikringav område for kulturminneformål kan skje ikommuneplanen sin arealdel, jf. plan- ogbygnings-lova § 20 -4, og ved regulering tilbevaring, jf. § 25.6.

Veilederen Kulturminne og kulturmiljø,plan- ogbygningsloven, Riksantikvarens rap-port 28, 2001gjev rettleiing om ivaretaking avkulturminne og kulturmiljø i kommunal areal-planlegging.

110

Fredet: Villa Riise, Hamar

5 Virkemidler for kulturvern

LoverDe to viktigste lovene med forskrifter er:

· Plan- og bygningsloven (Plan- og bygningsloven av 14. juni1985)

· Kulturminneloven (Lov om kulturminner av 9.juni. Nr.50. 1978,med endringer senest 3. mars 2000 nr. 14.).

I tillegg er Naturvernloven, Jordloven, Skogbruksloven og Kirkelovenviktige for å ivareta kulturminneinteresser.

ForskrifterFlg. forskrifter omhandler spesifikt kulturminner og kulturmiljøer:· Forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruks-

formål av 20.12.96.(LD)

· Forskrift om nydyrking (Rundskriv M-19/97) og rundskriv T-2/99 undersøkelsesplikt og kostnadsdekning ved nydyrkingstiltak.(LD og MD)

· Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser somkulturminne og kulturmiljø (Rundskriv T-3/2000, KUF og MD)

. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(av 4. feb. 2004)

Politiske virkemidler

Det fins en rekke rundskriv, fylkesdelplaner, veiledere m.m. somomhandler kulturminner og kulturmiljøer. En utfyllende liste overdette ligger i vedlegg.

Rikspolitiske retningslinjer, stortingsmeldinger,utredninger og veiledere

Rikspolitiske retningslinjerStaten utarbeider fra tid til annen rikspolitiske retningslinjer (RPR)på områder der det er ønskelig med en forsterket styring i tillegg tilvirkemiddelapparatet ellers. De viktigste av betydning for kultur-minner er:

· Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transport-planlegging (1993)

· Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994)

StortingsmeldingerStortingsmeldinger angir statlig politikk på aktuelle områder og girfyldig bakgrunnsinformasjon i det enkelte tema. Kommunaletjenestemenn, politikere og privatpersoner kan hente mye interessantsamfunnsrelatert fagstoff ut fra stortingsmeldinger. De viktigste forkulturminnevernet er:

· St.meld.nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner

· St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøpolitikk for enbærekraftig utvikling 111


framtid

5 Virkemidler for kulturvern· St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøpolitikk og rikets

miljøtilstand

· St.meld. nr. 34 (2001-2002) Om distrikts- og regionalpolitikken

· St.meld. nr. 29 (1996-97) Om regional planleggingog arealpolitikk

· St.meld nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Norge

· St.meld nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder

· St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving.Om arkiv, bibliotek og museum (ABM-meldinga)

· St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014

· St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken

Offentlige utredninger (NOU)Offentlige utredninger utarbeides som faglig grunnlag for stortings-meldinger, og gir en oppdatert oversikt over fagfelt.Særlig viktige er:

· NOU 2001:7: Bedre kommunal og regional planlegging etterplan- og bygningsloven I.

· NOU 2003:14: Bedre kommunal og regional planlegging etterplan- og bygningsloven II.

· NOU 2003:24: Mer effektiv bygningslovgivning (bygnings-lovutvalget)

· NOU 2002:1: Fortid former framtid (grunnlaget for arbeidetmed stortingsmeldingen om kulturminnevernet).

Håndbøkerog veiledereDet utgis mengder av håndbøker og veiledere i offentlig regi. Mangeer viktige for kulturminnevernet, og er nevnt i vedlegg. Det er spesielttre veiledere som bør brukes i den daglige forvaltningen i kommunerog på regionalt nivå.

· Jørn Holme: Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse.Vol. 1og II

· Kulturminner og kulturmiljøer i plan- og bygningsloven (Riksantikvaren, veileder, 2001)

· Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar(Riksantikvaren, veileder 2003)

Internasjonale avtaler og konvensjonerNorge har inngått forpliktende avtaler med andre land om miljø-samarbeid som har stor betydning for arbeidet med kulturminnevern.De viktigste internasjonale konvensjoner som berører kulturminnerog kulturarvspørsmål er:

· Den europeiske landskapskonvensjonen (Firenze 2000).

· Rio-konferansen i 1992 om Agenda 21

5

112

Taktekking på kirkestallene i St or-Elvdal

· UNESCOs internasjonale konvensjon om vern av verdenskultur- og naturarv (Paris 1972).

· Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonaleminoriteter

· Europarådets konvensjon om vern av Europas arkitekturarv.(Granada 1985)

· Haag-konvensjonen. Konvensjon om vern av kulturminner itilfelle krig. (Haag 1954)

· Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiskekulturarven, (Malta 1992. )

Alle konvensjonene er ratifisert av Norge. I tillegg er ulike Interreg-avtaler av stor betydning for Hedmark.For en mer utfyllende oversikt: se vedlegg.

PlansystemetGjennom det systemet for politisk styrt planlegging som plan- ogbygningsloven legger opp til, vedtar politikerne prioriteringer sompåvirker utviklingen. De viktigste plantypene i kommunene erkommuneplanen og kommunedelplaner, regulerings- og bebyggelses-planer. Kommunestyrene kan og bør ta ansvar for egne kulturminnergjennom sine egne planer.

Fylkeskommunen utarbeider overordnede fylkesplaner og fylkesdel-planer som kan være både regionvise eller tematiske. Fylkesplanenog fylkesdelplanene er viktige dokumenter for utviklingen i Hedmark.Gjennom det regionale utviklingsprogrammet (RUP) og fylkesdel-planer, blir fylkesplanenes programområder ivaretatt. Fylkesmanneni Hedmark utarbeider også viktige planer og dokumenter av storbetydning for kulturminnevernet.

De viktigste regionale planer i denne sammenhengen er:

· Fylkesplan for Hedmark 2001 – 2004(8)

· Regionalt utviklingprogram for perioden 2004-2007

· Fylkesdelplan for kulturvern 1999-2002

· Fylkesdelplan for Hamarregionen fra 1995

· Fylkesdelplan for samordnet areal- og transportplanlegging(SMAT) i Hamarregionen 2000-2030

· Vannbruksplan for Glomma 2001-2004

· Vannbruksplan for Femund-Trysilvassdraget 1996-2000

· Fylkesdelplan Rondane, 2000

· Fylkesdelplan Dovrefjellområdet, 2000

· Strategi for kulturlandskapsarbeidet i Hedmark 2001-2003.(Fylkesmannen i Hedmark)

. Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark 2004. (Fylkesmannen i Hedmark)

113

Hedmark Fylkeshus


framtid

Økonomiske virkemidler

Stortinget avsetter hvert år midler til kulturminnevern over ulike posteri statsbudsjettet. En del av ressursene fordeles til fylkeskommunene viarammetilskuddet og en del fordeles gjennom andre ordninger. Viderevedtar fylkestinget fylkeskommunens økonomiplan og årsbudsjett dernoen ressurser avsettes til kulturvernformål.

Årlig gis det tilskudd til eiere av fredete bygninger og anlegg for å gi enøkonomisk støtte til arbeidet med å holde kulturminnene ved like. Fyl-keskommunen fordeler tilskudd etter søknad til nyere tids kulturminnersom er fredet. Disse tilskuddene prioriteres fra en sum som Riksanti-kvaren tildeler fylkeskommunen.

For kulturminneprosjekter som ikke kan motta tilskudd fra Riks-anti-kvaren, er det mulig å få tilskudd fra Norsk Kulturminnefond ettersøknad.

Landbrukets tilskuddsordninger er sentrale for kulturminnevernet. Disseer framforhandlet via jordbruksavtalen. Den viktigste tilskuddsordnin-gen er ”Spesielle miljøtiltak i landbruket” (SMIL) som fra 2004 forval-tes av kommunene.

Gjennom forskjellige tilskuddsordninger og kommunale næringsfond yterkommunene støtte til mange tiltak som også er viktige kulturminnevern-prosjekter. Likeledes bruker grunneiere og private aktører ressurser påå ta ansvar for sine kulturminner. Det foregår en utvikling der sponsor-midler fra næringslivet i større grad brukes til vedlikehold og utviklingav kulturminner.

Som regel forutsettes det egenandeler eller samvirke mellom flerefinansieringskilder for å få tilskudd til prosjekter. Kulturvernprosjekteregner seg gjerne godt for samhandling mellom flere aktører. Ofte vildet være lettere å få tilskudd dersom en har en vedtatt plan for tilta-kene, og har sørget for at kommunen sikrer kulturminnene eller kultur-miljøet juridisk vern gjennom bindende arealplaner.

Det finnes også ordninger med gunstigere skattebetingelser og lån foreiere av kulturminner av høy verdi.

Det vises til en mer detaljert oversikt over tilskuddsordninger i ved-legg.

Holdningsskapende virkemidlerMed holdningsskapende virkemidler tenker vi først og fremst på in-formasjons- og skoleringstiltak av ulikt slag. Det er stort behov for kunn-skap på kulturminneområdet både når det gjelder de automatisk fredetekulturminnene, bygningsarven og andre typer kulturminner. For å ta varepå gamle bygninger på en hensynsfull måte, kan grunneierne gjøre myeselv.

Det er en stor etterspørsel etter kunnskap om gamle hus. Fylkes-kommunen og museene erfarer dette stadig vekk gjennom sinrådgivningsvirksomhet overfor eiere og kontakt med kommunene. Sværtofte har kyndig veiledning bidratt til at søknader om endring eller rivingtrekkes tilbake, og en finner fram til løsninger som begge

Vedlikehold av domkirkeruinen på Hamar.

114

5 Virkemidler for kulturvern

parter er tilfreds med. Når tiltak skal utføres, har håndverksfirmaer,byggevarebransjen og arkitekter et stort ansvar. Ofte er det envesentlig forskjell mellom antikvarisk istandsetting og ”alminnelig”istandsetting. Derfor er det viktig at disse aktørene sørger for å hakompetanse på feltet før de gir råd om tiltak på verneverdige hus,eller samarbeider med instanser som har kunnskap til å gi antikvariskrådgivning.

Viktige holdningsskapende tiltak er rådgivning, kursvirksomhet, kam-panjer, publikasjoner, informasjonstiltak m.m. At kommunene har enklar kulturminnepolitikk i forhold til sin offentlige planlegging , virkerogså til en viss grad holdningsfremmende. Noen aktuelle eksemplerpå holdningsskapende prosjekter og satsinger er

· Kulturminner i skog: Samarbeid mellom kulturminne-forvaltningen og grunneierlag om kulturminneregistreringer ogkompetanseutvikling.

· Kjoneprosjektet: Registrerings- og istandsettingsprosjekt forkjoner, der grunneierne selv ble oppmerksomme på og motiverttil bevaringstiltak.

· Registrering av gamle hager: Registrering og opptegning avspor etter gamle hager der elementer av slike er bevart. Grunn-eierne blir inspirert til å ta fatt i bevaring og rekonstruksjon.

· Undervisning samt planlegging av eget fag om kulturminnerog utmarksforvaltning på Høgskolen i Hedmark.

Skjøtselsprosjekter der mange aktører deltar (skoleklasser, kommuner, museer, lag, foreninger etc.) som for eksempel klebersteinsbruddet på Kvikne, steinringen på Veen i Løten, Korskirkeruinen på Hamar og kirkeruinen på Rokoberget i Løten.

115

Restaurering av gravhaug ved Lovisenberg barnehage på Ridabu. Ungene får delta i arbeidet!


framtid

1161176.

117

6.Retningslinjer og lovverk

Kommuneplan med automatisk fredede kulturminner markert

”Kulturminner for Hedmarks framtid” skal styre kommunenes,fyl keskommunens og statens håndtering av kulturminner og kultur-miljøer i fylket. Kapitlet med retningslinjer og lovverk er et virkemiddelfor de ulike instansene i arbeidet med å innfri planens målsetting omå ta bedre vare på den bredden og det mangfoldet av kulturminnersom er spesielt for fylket vårt.

Grunnlag og formål

Formålet med dette kapitlet er å gi et styringsredskap for prioriteringog håndtering av kulturminneverdiene i Hedmark. Kapitlet skal fungeresom et redskap både gjennom å gi et sammendrag av relevantebestemmelser i lovverk, planer og vedtak og som veiledning. Det giren oversikt over de viktigste konsekvensene lovverket med forskrif-ter har for planlegging og tiltak med hensyn til kulturminner. Det erkulturminneloven (klml) og plan- og bygningsloven (plbl) somretningslinjene først og fremst er forankret i. Når det er konflikt mellomplan- og bygningsloven og kulturminneloven, er det særloven (klml)som avgjør (”Lex Spesialis-prinsippet”).

Kulturminneloven med forskrift er først og fremst utformet for åivareta kulturminner av nasjonal verdi. I denne planen er det ogsåsatt fokus på kulturminner med regional og lokal verdi. Retningslin-jene er ment å bidra til å gi formelt vern også til disse. Enkelte avretningslinjene er hjemlet i vedtatte planer eller politiske pålegg. Forå styrke forvaltningen av regionale og lokale kulturminner, er detutformet noen egne retningslinjer for Hedmark. Enkelte retningslin-jer supplerer også lovverket med noen mer spesifikke anvisninger,som en veiledning til det praktiske forvaltningsarbeidet. Spesifikkeregionale retningslinjer for Hedmark er skrevet i kursiv og medfarget tekst.

Virkningen av retningslinjene er forskjellig når det står ”bør” og”skal” i teksten. Ved bruk av ordet ”bør” skal innholdet i retnings-linjen oppfattes som en anbefaling. ”Skal” i teksten innebærer atinnholdet enten er hjemlet i lover og forskrifter, planer eller vedtattepolitiske pålegg. Henvisning med ”jf” betyr at retningslinjen gjengirinnholdet i en lovbestemmelse, forskrift eller vedtak. Henvisning tillovhjemmel med ”ref.” innebærer at retningslinjen ikke er direktegjengitt fra, men er basert på en lovbestemmelse, forskrift eller etvedtak, og representerer en alminnelig akseptert og anvendt tolkning.

For at retningslinjene skal fungere etter intensjonene, er det viktig atkommunene bruker dem i arbeidet sitt med plan- og bygningslovenog bevarer kulturminner av lokal og regional verdi så vel som kultur-minner av nasjonal verdi. Retningslinjene er sterkt retningsgivendeog juridisk bindende i den grad lovverket bestemmer det. I tilfellerder en kommune ser bort fra disse retningslinjene, kan dette føre tilinnsigelse eller gi grunnlag for klage (om fylkeskommunens innsigelses-myndighet, se kapittel 2 under ”Roller og ansvar”).

Retningslinjer for forvaltning av kulturminner ogkulturmiljøer i Hedmark

Generelt

1. Fylkesplanen og fylkesdelplanen for kulturminner og kultur-miljøer skal samordne statens, fylkeskommunens og hoved-trekkene i kommunenes virksomhet på kulturvernområdet(ref. plbl §19-1).

118

Retningslinjerog lovverk6

2. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som er prioriterti fylkeskommunale og kommunale planer, samt i nasjonaleplaner og listeføringer, er å betrakte som prioriterte i Hedmark,og skal håndteres med særskilt bevissthet i saksbehandling ogplanprosesser i kommunene, fylkeskommunen og i sektorenesplanlegging.

3. Fylkeskommunen og kommunene skal sørge for at hensynettil kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap blir ivaretatt iareal-, miljø- og ressursplanlegging innen kommunene og fylket(ref. plbl kap VI og VII og klml § 1-3). Slik planlegging er foreksempel fylkesplaner og fylkesdelplaner, kommunal arealplan-legging med underliggende planer som for eksempel landbruks-planer og skogbruksplaner, og tiltaks- og skjøtselsplaner.

4. Kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del avkommuneplanen, og bør tas opp som et selvstendig temagjennom temautredninger eller egne kulturvernplaner (ref. plblkap V og VI). Egne kulturminneplaner eller temakart kan gjerneutarbeides i samarbeid mellom flere kommuner.

5. Beskrivelse og vurdering av kulturminner og kulturmiljøer skalgjøres på et tidlig stadium i all arealplanlegging (ref. forvalt-ningslovens § 17).

6. Automatisk fredete kulturminner, inkl. samiske kulturminnereldre enn 100 år, og vedtaksfredete kulturminner er en pre-miss for all planlegging (ref. klml).

7. Immaterielle forhold som historiske hendelser, tro og myterknyttet til steder i landskapet skal tas hensyn til, slik at stedenevurderes som kulturminner eller kulturmiljøer i planlegging ogsaksbehandling (ref. klml § 2).

8. Kommunene bør utarbeide stedsanalyser som grunnlag for steds-forståelse og utvikling av sine tettsteder og grendesentra. I analy-sen bør kulturminner og kulturmiljøer synliggjøres som del avhelheten. Kommunen bør selv i samarbeid med lokale krefterutføre egne kulturminneregistreringer og opprette lokale registre.

9. Hvis planer, dispensasjonssaker og enkeltsaker ikke har til-fredsstillende dokumentasjon om kulturminner og kultur-miljøer, kan de returneres for utfyllende dokumentasjon (ref.forvaltningslovens § 17).

10. Fylkeskommunen skal behandle saker etter plan- og bygnings-loven innen fire uker etter at saken er mottatt (jf. plbl § 95-3).For kommuneplaner og andre større planer som kreverpolitisk behandling i fylkeskommunen kan det være nødven-dig med lengre behandlingstid. Kommunen bør derfor setteen rimelig frist i slike saker.

119

Kommuneplan med område regulert til bevaring etter plan- ogbygningsloven


framtid

6 Retningslinjerog lovverk

Reguleringsplan med skravur for områder bevart til bevaringetter plan- og bygningsloven

Ved søknad om tillatelse til inngrep i et automatisk fredet kultur-minne, skal fylkeskommunen avgi svar så snart som mulig.Arkeologiske undersøkelser forutsetter bar og frostfri mark.Derfor bør kommunen sette en realistisk frist for uttalelse.

For arkeologiske undersøkelser i forbindelse med planleggingav offentlige og større private tiltak, skal fylkeskommunenavgi uttalelse innen 3 måneder. Fylkeskommunen kan kreveen forlengelse av fristen på inntil 1 måned dersom

- fylkeskommunen finner at tiltaket vil innebære inngrepi automatisk fredete kulturminner

- kommunen, gjennom å sende en plan på offentlighøring, søker om dispensasjon for ett eller flereautomatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven§ 8 fjerde ledd.

Forlengelsen gir fylkeskommunen mulighet til å vurdere hvor-dan tiltaket eventuelt kan gjennomføres eller hvordan kultur-minnet kan undersøkes, eventuelt frigjøres (jfr klml § 9 ledd2 pkt 3). Fristen kan forlenges av departementet.

Arealplaner

Kommuneplanens arealdel11. I kommuneplanens arealdel kan kulturminner, kulturmiljø og

kulturlandskap sikres ved følgende arealbrukskategorier/ areal-bruksformål og eventuelt bestemmelser eller retningslinjer:

- Båndlegging etter særlov (klml). Tidsfristen etter plbl §20-6 gjelder ikke for områder som allerede er omfattetav vern etter særlov (ref. MD veileder T-1382).

- Båndlegging til bevaring etter plbl § 20-4 nr.4).Båndleggingen gjelder i 4 år og må etterfølges avreguleringsplan for å bli varig (jf. plbl § 20-6).

- Avsetning til byggeområder med underformål bevaring.

- LNF- (landbruks- natur og frilufts-) områder medbestemmelser som styrer utforming og lokalisering avny bebyggelse.

- Bestemmelser og retningslinjer som styrer utforming ogplassering av nye bygninger i byggeområder.

- LNF-områder som buffertområder til særpregedekulturmiljøer.

12. Områder og objekter som er fredet etter kulturminnelovenskal synliggjøres i kommuneplanens arealdel (ref. plbl 20-4). De skal kartfestes når målestokken gjør det mulig ogbør vises som båndlagte områder eller med rune-R for au-tomatisk fredete og Fkm for vedtaksfredete kulturminner(ref. Riksantikvarens veileder, nr. 29 2001).

120

Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner13. I reguleringsplaner og bebyggelsesplaner kan kulturminner,

kulturmiljø og kulturlandskap sikres ved følgende arealbruks-kategorier med passende bestemmelser og retningslinjer:

- Spesialområde bevaring etter plbl § 25.6 medbestemmelser (jf plbl §26).

- Kombinerte formål (plbl § 25 siste avsnitt)med bestemmelser.

- Bestemmelser og retningslinjer til andrereguleringsformål (jf plbl §26).

14. Ved utarbeiding av reguleringsplan, skal automatisk fredeteog vedtaksfredete kulturminner i hovedregelen reguleres tilspesialområde bevaring (ref. Riksantikvarens veileder, nr. 292001). Andre verdifulle kulturminner og kulturmiljøer bør ogsåreguleres til spesialområde bevaring. Avgrensningen avspesialområdet bør gjøres så romslig at de vesentlige deleneav kulturminnenes omgivelser sikres vern.

15. Spesialområde bevaring kan og bør kombineres med andreformål, slik at planen får fram den arealbruken som har værtgrunnlag for det som skal bevares/ eventuelt er grunnlagetfor ny bruk.

16. Bygninger og byggverk som skal bevares, bør i regulerings-planen avmerkes på plankartet, og markeres med tykk strekog skravur. Automatisk fredete kulturminner bør i regulerings-planer avmerkes på plankartet med ”rune-R” og Fkm forvedtaksfredete kulturminner (ref. Riksantikvarens veileder,nr. 29 2001). I tillegg bør områder som inngår i spesialom-råde bevaring vises med svart vertikal skravur. Skravurenskal vises over formålsflaten, det vil si at det forutsettes atden benyttes i kombinasjon med annet reguleringsformål. Påplankartets tegnforklaring anbefales følgende tekst: “R = au-tomatisk fredete kulturminner etter Lov om kulturminner §§4,6 og 8”, og Fkm = vedtaksfredet kulturminne etter Lov omkulturminner § 15.

17. Når en bygning som er regulert til spesialområde bevaringsøkes revet, endres formålet. Da kan ikke kommunen dis-pensere fra reguleringsplanen, men må behandle saken somvesentlig reguleringsendring (jf. Riksantikvarens veileder, nr29 2001 s. 44).

18. Reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner vedtatt før 1990 bør tas til revisjon når tiltak med hjemmel i planen kan føre til ødeleggelse eller forringelse av verneverdig bygning eller miljø eller annet kulturminne. Ved planrevisjon kan fylkeskommunen / Sametinget kreve en ny kulturvernfaglig vurdering av et plan område.

19. Hvis regulerings- eller bebyggelsesplanen er vedtatt før 1979, skal det søkes om tillatelse etter klml § 8.1 for tiltak som kan virke inn på automatisk freda kulturminner.

121

Reguleringsplan med bygning regulert til bevaring etter plan-og bygningsloven (loddrett skravur)


framtid

Retningslinjerog lovverk6 20. For områder som det kan være ønskelig å regulere til beva-

ring fordi det antas å omfatte bygninger med kultur-minneverdi, eller der kulturminnehensyn ikke er avklartfordi det arealplaner mangler eller er foreldet, bør kommunenvurdere å vedta et midlertidig bygge- og deleforbud etterplbl § 33. Det gir anledning til å utrede saken nærmeregjennom en reguleringsplanprosess, og til å forhindre atkulturminneverdiene forringes i mellomtiden (ref. Riks-antikvarens veileder, nr. 29 2001 s. 43).

Konsekvensutredninger

21. Konsekvensutredninger skal inkludere tilgjengelig kunnskapom kulturminner og en beskrivelse av virkningene av denaktuelle planen for kulturminner og kulturmiljøer som ledd ihelhetsvurderinger knyttet til stedsanalyser og landskaps-analyser (ref. Forskrift om konsekvensutredninger 1. 4. 2005)

22. Tiltakshaver har ansvar for å utarbeide konsekvens-utredninger. Fylkeskommunen og Sametinget erhøringsinstans.

Etter Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar, Riksantikvarens rapporter nr. 31

6

122

Automatisk fredete kulturminner

26. Ved planlegging av offentlige og større private tiltak er detkrav om at tiltakshaver / kommunen undersøker om tiltaketvil virke inn på automatisk fredete kulturminner i området(jf. klml § 9). Slik planlegging og slike tiltak er blant annetreguleringsplaner og dispensasjonssaker.

27. Undersøkelser om automatisk fredete kulturminner skalutføres av fylkeskommunens fagpersonale eller andre somgodkjennes av fylkeskommunen, og tiltakshaver bærer selvkostnadene ved undersøkelsene (jf. klml § 10).

Konsesjonssøknad med KU - samordning med kulturminneloven:

Saksgang:

Melding

Fastsatt program

Gjennomføring av KU

KU/Konsesjonssøknadpå høring

Godkjenning av KU

Konsesjonsvedtak

Anleggsstart

Fylkeskommuner og sametinget:

1.Gi innspill til utredningsprogrammet

2.Uttale seg om når §9 skal oppfylles

Evt. gjennomføre §9-undersøkelser

1.Uttale seg som høringsinstans til KU

2.Uttale seg som kulturminnemyndighet etter § 9

3.Avklare evt dispensasjonssøknad etter § 8

Evt. § 9 -undersøkelser som gjenstår,

avklare evt. dispensasjonssøknad etter § 8

28. Dersom byggetiltak skal starte kort tid etter at kommune-planen eller kommunedelplanen blir vedtatt, bør forholdet tilautomatisk fredete kulturminner avklares i planprosessen.

29. Forutsatt at fylkeskommunen / Sametinget ved offentligettersyn av planforslaget uttrykkelig har sagt seg enig iforeslått arealbruk, kan kommunestyret, ved vedtak avplanen, anse forholdet til automatisk fredet kulturminnerfor avklart.

30. Så lenge undersøkelsesplikten ikke er oppfylt,og fylkeskommunen ikke har avgitt sin endelige kulturvernfaglige uttalelse, kan en plan ikke vedtas (jf. klml § 9).

Nyere tids kulturminner

Saksbehandling

31. Ved tiltak på fredete bygninger skal fylkeskommunenkontaktes for rådgivning og godkjenning. Med ”tiltak”menes her også interiørmessige og vedlikeholdsrelaterte tiltak,da fredningen som oftest også omfatter interiøret, og inne-bærer at en del vedlikehold vil defineres som endringer (jf.klml § 15).

32. Kommunen plikter å sende søknad om riving eller vesentligendring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før1850 til fylkeskommunen senest 4 uker før søknadenavgjøres (jf. klml § 25).

33. Alle saker som berører båndlagte områder og endringer iområder som er regulert til bevaring, skal behandles avfylkeskommunen (ref. plbl § 10-1 og rundskriv T- 6/89, og jf.MD veileder T-1382 og plbl § 95).

34. Ved tiltak på SEFRAK-registrerte bygninger og andrebygninger og anlegg med verneverdi bør kommunenoversende søknaden til fylkeskommunen for uttalelse. Detsamme gjelder saker der kommunen er i tvil om verneverdien.

Etter Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar, Riksantikvarens rapporter nr. 31

123

Børli, Eidskog

Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner - plannivå og metoder:

Planform: Fylkesdelplan Valg av hoved-korridor

Kommunedelplan Valg av trasé

Reguleringsplan Endelig fastsetting avtrasé.Bindende detaljplan

Vedtakstema: Arkeologiske studier:Arkivstudier. registreringsgjennomgang. Evt overflateregistrering påoversiktsniovå og i konfliktområde. Prognosedanning.

Tilstrekkelig feltregistrering til å velge trasé. Forbehold om at kulturminne-forvaltningen ikke er eksplisitt enig i arealbruken ihht kulturminneloven § 8, 4.ledd.Prognosedanning. Opplysninger om kostnader i tiknytning til kml § 9 på detaljnivå.

Undersøkelser for å kunne påvirke utforming av planen og evt avklare konfliktmed automatisk fredete kulturminner.

Sikring av det arkeologiske kildematerialet gjennom faglig utgraving og dokumen-tasjon etter kultutrminnelovens §§ 9 og 10.

Vedtak om gjennomføring


framtid


Krav til søknader

35. Ved innsending av søknad eller melding om riving elleristandsetting av verneverdige bygninger eller anlegg, skalkommunen legge fram tilstrekkelig dokumentasjon.Den bør inneholde følgende:

Opplysninger- Gards- og bruksnummer- Kopi av SEFRAK-registreringen for bygningen.- Kommunens egen vurdering av søknaden- Fotodokumentasjon:- Nye fotografier av bygningen(e)- Bilder som viser forholdet til nærmiljø og landskap.

Kart- Situasjonsplan som viser forholdet til andre bygninger

og utomhusanlegg, tun, hage m.m.- Kart som viser hvor i kommunen bygningen er- Utsnitt av kommuneplan, reguleringsplan, bebyggelses-

plan, der det er relevant for saken.

Historikk- Kort beskrivelse av bygningens historiske tilknytning,

personer som har bodd der, sammenheng medhistoriske begivenheter m.m. (Se vedlegg.)

Kommunen bør stille krav til at denne informasjonen leggesfram av søkeren ved søknad, og sørge for at den er vedlagtved oversendelse til fylkeskommunen.

36. Hvis søknad om riving innvilges, bør kommunen sette vilkårom fotodokumentasjon, forsvarlig oppmåling og eventueltandre opplysninger. Dokumentasjonen skal godkjennes førtiltaket iverksettes, og arkiveres i kommunen og fylkes-kommunen (se vedlegg.)

6


124

Prinsipper ved istandsetting og endring

37. Ved istandsetting av bygning eller anlegg forutsettes det atbygningens eksteriør opprettholdes eller vurderes tilbakeførti samarbeid med kulturvernmyndighetene med hensyn tilmålestokk, form, detaljering, materialbruk, og overflatebehandling.Det bør også legges vekt på at det håndverksmessige skalvære i tråd med tradisjonen og kvalitetsmessig god.

38. Ved vedlikehold eller endring (tilbygg, ombygging, utskiftingav deler) av bygningen skal opprinnelige bygningsdeler i størstmulig grad tas vare på for gjenbruk i sin rette sammenheng.

Dispensasjon

Dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 7

39. I henhold til plan- og bygningsloven kan det ved særligegrunner gis dispensasjon fra plan på alle plannivåer.(For utdyping, se heftet ”Dispensasjoner – Plan ogbygningslovens § 7” utgitt av Hedmark Fylkeskommuneog Fylkesmannen i Hedmark, september 2001.)

40. Søknad om dispensasjon skal forelegges fylkeskommunennår den kan berøre kulturminner og kulturmiljøer, og kom-munen vurderer å gi dispensasjon fra vedtatt plan, når- tiltaket berører automatisk- og vedtaksfredete kultur-

minner, nasjonale listeføringer, og deres omgivelser- tiltaket gjelder områder eller deler av områder eller

bygninger som er regulert til spesialområde bevaringeller kombinasjoner hvor bevaring inngår

- tiltaket kan føre til fysiske tiltak i marka i LNF- områder- tiltaket berører kulturminner eller kulturmiljøer som er

prioritert i fylkesdelplan for kulturvern, verneplanerm.m., verneverdig bebyggelse og verdifullekulturmiljøer.

Dispensasjoner etter kulturminneloven

41. Dispensasjonssøknad fra bestemmelsene i kulturminnelovenetter § 8.4 bør fortrinnsvis fremmes gjennom å utarbeide etplanforslag etter plan- og bygningsloven.

42. Dersom planlagte enkelttiltak kommer i konflikt med auto-matisk fredete kulturminner, og hvor det ikke er dispensertfor tiltaket, må tiltaket tilpasses slik at kulturminnet ikke rammes.I de tilfeller det ikke er mulig å unngå konflikt, kan det søkesdispensasjon etter kulturminnelovens § 8.1.

43. For kulturminner og kulturmiljøer fra nyere tid som er fredet,med unntak av fredete kirker, fredete byggverk mv. i statenseie og fredete båter, kan fylkeskommunen gi dispensasjon fortiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kultur-minnet (jf. klml § 15 a og forskrift om faglig ansvar etterkulturminneloven).Se punkt 31 ovenfor.

125

Skredderbakken, Simenstad, Ringsaker


framtid


Kulturmiljøer , kulturlandskap og kulturminners omgivelser

Estetisk utforming og hensynet til kulturminnets omgivelser

44. Ethvert tiltak som omfattes av loven og som berører etkultur minne eller dets omgivelser skal ha en utforming somtilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn og ikke forringereller ødelegger kulturminnet (ref. plbl § 74-2). Dersomverneverdige kulturminner eller kulturmiljø berøres sombeskrevet ovenfor, skal kulturvernmyndighetene gis mulighet til å uttale seg (ref. plbl § 10-1).

Forvaltningsplaner og skjøtselsplaner

45. For områder med spesielle kulturminneverdier bør det ut-arbeides forvaltningsplaner for å ivareta miljøverdiene på enhelhetlig måte. Det bør også utarbeides skjøtselsplaner fordisse områdene.

Kirken og kirkens omgivelser

46. Forvaltning av kirken og dens omgivelser skal samordnesmed plan- og bygningsloven og kulturminneloven (jf. rund-skriv T-3 2000). Som for vedtaksfredete kulturminner børkirkens nærmeste omgivelser reguleres til spesialområdebevaring.

47. Middelalderkirkegårder og kulturhistorisk verdifulle kirke-gårder skal reguleres til spesialområde bevaring, evt i kom-binasjon med formål gravplass. Det bør vurderes omkirkegårdens omgivelser også bør sikres i reguleringen(jf. rundskriv T-3 2000).

48. Kommunen / kirkelig fellesråd bør innrapportere til fylkes-kommunen og biskopen om planlagte tiltak etter plan- ogbygningsloven utenfor 60-meters-sonen og nærmere enn300 meter i spredtbygd strøk slik at biskopen og fylkes-kommunen sammen kan gi sitt innspill til kommunen i slikesaker (jf. rundskriv T-3 2000).

(Se også pkt 13-20 ovenfor om regulering til spesialområdebevaring).

Pilgrimsleden1

49. Regulerings-/bebyggelsesplaner: I de tilfellene der leden erlagt på en førreformatorisk veg, skal den, så sant ikkeannet er bestemt, reguleres til spesialområde bevaring isamsvar med plbl. § 25.6 og klml. §§4,6 og 8. Dersomvegen er fra nyere tid og har nasjonal eller regional verneverdi, forutsetter kulturminnemyndighetene i Hedmark atvegen blir regulert til bevaring. Dersom traséen ikke følgeret fredet eller verneverdig vegfar, skal ikke traséen forleden reguleres til bevaring. Formålet vil variere, men vi

tilrår at kommunen i de tilfellene der det er mulig,

1 Retningslinjene for Pilgrimsleden er felles for Oppland og Hedmark.

Tolga Kirke

126

Brøttum Kirke, Ringsaker

regulerer leden til friområde. I den delen av planområdetder leden går, skal den vises med et eget symbol.I reguleringsforskriftene skal det opplyses om at Pilegrims-leden går gjennom planområdet.

50. Kommune-/kommunedelplaner: I kommuneplaner vil visterkt tilrå at Pilgrimsleden blir vist som viktig ledd ikommunikasjonssystemet, jf. plbl § 20-4, 1. ledd nr. 6, medegen nemning og eget symbol/strek på arealkartet.Leden skal omtales i tekstdelen av planen.

51. Dispensasjonssaker fra kommune-/reguleringsplan, plbl §7:I de tilfellene en dispensasjonssøknad vil påvirke ledeneller nærmiljøet til leden, skal søknaden oversendes tilkulturminnemyndigheten i Hedmark fylkeskommune til uttalelse,jfr. rundskriv T- 4/94, Kulturminnevern og planleggingetter plan og bygningsloven ss. 32 ff.(Se også pkt 39-43 ovenfor om dispensasjon).

Landbrukets kulturlandskap

52. Enkeltstående kulturminner og bevaringsverdig bebyggelse ilandbruks- natur- og friluftsområder bør ses i forhold til om-givelsen og ivaretas i en helhetsplan.

53. Ved nydyrkning skal de miljømessige konsekvensene, der-under hensynet til kulturminnene vektlegges. Nydyrknings-søknader skal sendes Hedmark fylkeskommune for envurdering av konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø(jfr forskrift til jordloven om nydyrking §§ 1 og 9).

54. Ved bygging og bruk av vei til landbruksformål skal de miljø-messige konsekvensene med hensyn til kulturminner vekt-legges. Det samme gjelder for andre tiltak i skog og utmarksom kan virke inn på kulturminner. Alle søknader om byggingav landbruksveier skal sendes på høring til fylkeskommunen(jf. forskrift om planlegging og godkjenning av veier for land-bruksformål §§ 1 og 3-1).

Vassdrag

55. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag bør brukesfor alle vassdrag i fylket med hensyn til kulturminner, slik atdisse ikke skades eller forringes.

56. Handlingsplan for fløtningsinnretninger og fylkesdel-

Kulturminner i nasjonalparker, naturvernområder ellerlandskapsområder

57. Kulturminner skal i størst mulig grad integreres i bestem-melser og retningslinjer for nasjonalparker, landskapsområderm.m., og i forvaltningsplanene for de enkelte områder.

58. Naturvernloven angir sikring av kulturminner som ett avmotivene for opprettelse av nasjonalparker. Verdien av å tavare på kulturminner og kulturlandskapselementer i eksiste-rende og nye nasjonalparker blir også understreket (jf. St.meld.nr. 62 (1991-92): ”Ny landsplan for nasjonalparker og andrestørre verneområder i Norge”. Se også DN-rapport 1996-3.)

127

Ved Moelv, Ringsaker

Kulturlandskap i Os

planene for Glomma og Femund-Trysil bør følges opp ikommunal og regional planlegging og saksbehandling.


framtid

Følgende regler gjelder for forvaltning av kulturminner inasjonalparker:

- Kulturminner i nasjonalparker skal ikke ødelegges avmenneskelige inngrep og slitasje.

- Vern av kulturminner er en del av verneformålet med hvernasjonalpark.

- Samiske kulturminner skal ha spesiell oppmerksomhet iforvaltningen av nasjonalparkene.

- Alle kjente kulturminner skal vurderes om de skal få gå tilgrunne gjennom naturlig aldring og tilgroing, eller om deskal restaureres, eventuelt fjernes.

- Kulturlandskap innenfor og i tilgrensende områder tilnasjonalparken skal registreres og vurderes.

Skjøtsel av kulturlandskap i hver nasjonalpark blir fastlagt gjennomforvaltningsplanene.

128


7 Handlingsprogram

129

7.Handlingsprogram

Fylkesdelplan for kulturvern i Hedmark fra 2005

VISJONÅ gjøre Hedmarks

fortid til en levende og meningsfylt delav framtida

Å sikre mangfoldetog særpreget i

Hedmarks kultur-minner og kultur-

miljøer som en delav en helhetligmiljø- og areal-

forvaltning

Å sikre et et utvalgkulturminner ogkulturmiljøer av

nasjonal verdi, og etrepresentativt utvalg

av regiontypiskekulturminner og

kulturmiljøeri Hedmark

Å styrke sosial ogkulturell tilhørighetog lokal utvikling

ved tilretteleggingog bruk av kultur-

minner ogkulturmiljøer

Å legge grunnlag forvern og utvikling av

Hedmarks kulturmin-ner og kulturmiljøer

gjennom bredesamarbeids-

prosesser og aktivbruk av planen

-Øke satsingen på dokumentasjon, registreringer, forskning, informasjon, tilrettelegging og formidling.

-Utarbeide verne- og utviklingsplaner på kommuneog fylkesplannivå

-Foreslå og gjennomføre nye frednings- og verneprosesser

-Anvende plan- og bygningsloven aktivt i plan- og byggesaksbehandlingen

-Gjennomføre brede planprossesser som sikrer kulturminneverdiene og engasjerer til større lokal satsing

-Tilrettelegge, kvalitetssikre og oppdatere kulturminneregistrene, og gjøre dem mer brukervennlige.

-Sikre at kulturminner får en sentral rolle i stedsutviklingsprosjekter og i lokal planlegging

-Stimulere skoleklasser, museer, historielag, grunneiere m.fl. til aktiv innsats

-Styrke og utvikle det tverrsektorielle samarbeidet om kulturminnevern

-Bidra til å styrke kommunenes og og fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør på kulturminneområdet

-Styrke museenes rolle og posisjon som kunnskapsinstuitusjoner og formidlere

R E T N I N G S L I N J E R

HANDLINGSPROGRAM

MÅL

STRATEGIER

130

Handlingsprogram7

Innledning til handlingsplanen

Samarbeid og medvirkning er et overordnet mål i denne planen.Planen plasserer kulturvernet i en helhetlig miljø- og arealforvaltning.Handlingsprogrammet er derfor et samhandlingsprogram som forut-setter at flere aktører går sammen om å møte de konkrete utfordringenegjennom gjensidig forpliktende partnerskapsavtaler og prosjekter.

Handlingsprogrammet starter i 2005. Flere satsingsområder fra Fylkes-delplan for kulturvern 1999-2002 videreføres. Det er både tiltak avoverordnet og vidtfavnende karakter, og mer spesifikke satsinger.

Det må satses mer på tilgjengelighets- og informasjonstiltak for åhøyne den generelle interessen for og det generelle kunnskapsnivåetom kulturarven. Kunnskap er et viktig fundament for lokalt engasje-ment og livskvalitet, og en viktig ressurs for samfunnet. Tilretteleggings-tiltak må, såfremt mulig, tilpasses alle grupper i befolkningen.

Gjennom å stimulere til ytterligere dugnadsinnsats og synliggjøre detlokale engasjement, aktiveres kulturminnevernets basisressurs, somer det frivillige organisasjonsliv og grunneiernes egeninnsats.

Forskning skaper tilgang til ny kunnskap og oppmerksomhet omregionen. Dette vil styrke kompetansemiljøene, først og fremst ved åstimulere studenter til å velge Hedmark som studieområde.

Behovet for å få gjennomført handlingsprogrammet er stort og til delspresserende. Mange av prosjektene kan utføres gradvis over tid, mensdet haster med å få iverksatt andre. For å gjennomføre handlings-programmet er det avgjørende at det settes av ressurser på flerenivåer. Selv om flere av tiltakene har noe finansiering i utgangspunktet(f.eks registrering av dammer og regionale byggeskikkveiledere), harvi valgt å ikke sette opp kostnader. Finansiering vil i stor grad væreavhengig av støtte fra ulike tilskuddsposter innen kommuner, fylkes-kommunen, stat, næringsliv, Norsk kulturråd, Kulturminnefondet o.a.

Ikke minst vil politiske prioriteringer være utslagsgivende for resultatet.Det forutsettes at planen årlig blir fulgt opp av faste tilskudd fra fylkes-kommunes side, som igjen vil utløse midler fra andre samarbeidspartnere.I tillegg vil det kunne bli aktuelt å følge opp noen av tiltakene gjennomregionalt utviklingsprogram.

Gjenbruk av melkerampe ved Sorken, Os

131


framtid

A. Hedmarks eldste historie

1. Skjøtsel ogformidling av deeldste kultur-minnene

A Samarbeide og tilretteleggefor skjøtsel og skilting

B Utarbeide forvaltnings-planer for de viktigste kultur-minnene/ kulturmiljøene

Hedmark fylkeskommune,kommuner, grunneiere, historielag,museer, skoler o.a.

Hedmark fylkeskommune, museer

2. Registrering Registrere utvalgte områder Hedmark fylkeskommune, kom-muner, historielag, grunneiere

3. Kartfesting Kartfeste kjente kulturminner i allekommunale arealplaner

Kommunene, HFK

4. Natur- ogkultursti i Åmotkommune

Etablere en sammenhengendenatur- og kultursti mellomNordre Osen og Rena.Tilrettelegge stien for publikum/skoler m.m.

Åmot kommune,Forsvarsbygg, Historielag,skoler,Hedmark fylkeskommune,

5. Miljøoppfølgings-program forRegionfelt Østlandet

Utarbeide miljøoppfølgings-Program for de vedtatteVernesonene i Regionfelt Øst

Forsvarbygg, Åmot kommune,Hedmark fylkeskommune

Ansvarlig/Tilt ak Beskrivelse samarbeidsp artnere

Handlingsprogram7

132

6. Fredetebygningerog anlegg


A Fullføre prosjektet omvedlikeholdstilstanden for frededebygninger.

Hedmark fylkeskommune,grunneiere og kommunene

B Gjennomføre og vurdere nyefredninger og eventuelleavfredninger.

Hedmark fylkeskommune,grunneiere og kommunene

7. Bygningsarven Sikre, restaurere og tilretteleggefor bruk de mest verdifullebygningene og bygningsmiljøene

Hedmark fylkeskommune, grunneiere,organisasjoner o.a.

8. Historiske hager Videreføre dokumentasjons- ogbevaringsprosjekt for gamlehager

Hedmark fylkeskommune, fylkes-mannen, Norsk kulturråd, grunn-eiere, hagelag, Riksantikvaren o.a.

9. Truedebygningstyper

Kartlegge og ta vare på et utvalgav truede bygningstyper. Iverksettemobiliserings-prosjekter for foreksempel kjoner, badstuer, smier,kubbehus, kombinasjonshus m. fl.

Hedmark fylkeskommune,kommuner o.a.

10. Setermiljøer Iverksette dokumentasjons-prosjekt for å sikre seterhistorieog setermiljøer.

Hedmark fylkeskommune, Fylkes-mannen, kommuner, grunneierlag,museer o.a.

11. Fiskevoller Tilstandsvurdere og sikre eldrebygningsmasse på fiskevollene.Utarbeide retningslinjer forforvaltning.

Hedmark fylkeskommune, grunneiere,lotteiere, kommuner, museene o.a.

12. Fløtnings-minner

Følge opp handlingsplanen forfløtningsinnretninger.

NVE, Hedmark fylkeskommune,kommuner, foreninger og museene

13. Dammer Gjennomføre pilotprosjekt forkartlegging av dammer.

NVE, Hedmark fylkeskommune,kommuner, grunneiere/-lag, foreningerog museene

14. Skogshusvær Stimulere til dokumentasjons- ogbevaringsprosjekt for å sikre et ut-valg av faste koieanlegg i skogen.

Hedmark fylkeskommune, aktuelleorganisasjoner og grunneiere,allmenninger, kommuner, museer

B. Bygningsarv i jord- og skogbruk 7

133Foto: Glomdalsmuseet


framtid


C. Kulturlandskap

D. Teknisk-industrielle kulturminnerAnsvarlig/

Tilt ak Beskrivelse samarbeidsp artnere

15. Kultur-landskap

Kartlegge og dokumenterekulturminner i viktigekulturlandskap.

Hedmark fylkeskommune,fylkesmannen

16. Bergverk iNord-Østerdalen.

A Sikre, bevare og formidleklebersteinsbruddet på Kvikneinnenfor Den kulturelleskolesekken.

Kommunene, DN, Hedmark fylkes-kommune, Nidaros DomkirkesRestaureringsarbeider (NDR),museene, Inardosenteret, grunneiere

B Sikre, restaurere og formidlegruvene og kulturmiljøet på Vollani Kvikne.

Som A

C Følge opp og prioritere kultur-minner og kulturmiljøer i Hedmarkinnenfor sirkumferensen og nær-området for verdenskulturminnetRøros. Bidra til søknad til UNESCOom utvidelse av verdenskultur-minnet Røros.

Hedmark fylkeskommune,kommunene og Riksantikvaren

17. Folldal verk Bidra til vern og økonomisk støttetil bygninger og anlegg ved FolldalGruver. Dokumentere ogutarbeide veileder for kulturmiljøetFolldal Gruver.

Stiftelsen Folldal Gruver, Folldalkommune, Hedmark fylkeskommune,Musea i Nord-Østerdalog Riksantikvaren

134Fra Rena Kartonfabrik. Foto: Glomdalsmuseet

7Handlingsprogram


F. Møteplasser, institusjoner og samferdsel

G. Etnisk mangfoldAnsvarlig/


.19. Forsamlings-lokaler

Videreføre dokumentasjons- ogbevaringsprosjekt for historiskverdifulle forsamlingshus fra deulike folkelige rørslene på 18- og1900-tallet

Hedmark fylkeskommune,kommunene og lokale lag ogforeninger

20. Samiskekulturmiljøer

Øke kunnskapen om samiskekulturminner gjennom tilskudd tilregistreringer og formidling

Hedmark fylkeskommune, Sametin-get, Elgå reinbeitedistrikt, kommuner,museer

21. Skogfinskekulturmiljøer

A Utarbeide rapport om skog-finnenes kulturminner ogbosettinger i Hedmark

Representanter fra skogsfinskeorganisasjoner, Hedmark fylkes-kommune, museer, departementer,Riksantikvaren

B Sikre og restaurere bygnings-miljøer til knyttet Finnskogen

Representanter fra skogsfinskeorganisasjoner, Hedmark fylkeskom-mune, grunneiere, museer, kommu-nene, fylkesmannen

22. Taterneskulturmiljøer

23. Kulturminnerfra nyereinnvandring

Videreføre satsing på taterkulturen i Hedmark

Ta kontakt med ulike gruppermed sikte på dokumentasjon ogbevaring

Romanifolkets organisasjoner, Glom-dalsmuseet, Våler kommune, Hed-mark fylkeskommune,departementer

Hedmark fylkeskommune, Glomdals-museet, innvandreorganisasjoner,kommunene

E. Byer og tettstederAnsvarlig/


18. Hamarkommunedelplanfor kulturminner

Delta i forsøksprosjektetkommunedelplaner for kulturmin-ner og kulturmiljø

Hamar kommune, Hedmark fylkes-kommune, Riksantikvaren

135


framtid

H. Kompetanse og samhandlingAnsvarlig/


24. Register-utvikling A Videreutvikle og oppdaterefredningslisten

Hedmark fylkeskommune, kommuner,grunneiere.

B Arbeide med å samle inn ogkvalitetssikre data om kulturmin-ner i Hedmark til ASKELADDEN,AREALIS og GAB (SEFRAK)

Hedmark fylkeskommune, Fylkes-mannen, kommuner ogStatens Kartverk

C Utarbeide tematiske oversikt-er over kulturminner som erspesielle for Hedmark. Eks.:Fiskevoller, kulturmiljø medengløer, skogfinske kulturminner,taternes kulturminner, badstuer,kombinasjonshus

Hedmark fylkeskommune isamarbeid med kommunene,museene og foreninger

D Etablering av rutiner for brukav kulturminneregistre i kommu-nene.

Hedmark fylkeskommune,kommunene

25. Forskning Initiere til utvalgte forsknings-prosjekter om kulturminner iHedmark.

Hedmark fylkeskommune, museer,høgskoler og universiteter

26. Kompetanse/opplæring

A Utarbeide et kursoppleggom kulturminner i utmark, oggjennomføre kurs i Kulturminne-forvaltning og Registrering vedHøgskolen i Hedmark,Riksantikvaren og HFK

Kommunene, regionrådene,museene, Fylkesmannen. Høgskoleni Hedmark og Hedmarkfylkeskommune

B Øke kompetansen i regionalog lokal forvaltning gjennomkurs og et strategiskopplæringsprogram

som A

C Utarbeide opplærings-program for administrasjon ogpolitikere i kommunene iforbindelse med økt delegeringfor kulturminneforvaltning ikommunesektoren

Kommunene, regionrådene, museeneog Hedmark fylkeskommune

136Fra Midtun handel,Leiret,1970 Foto: Glomdalsmuseet

Handlingsprogram7

27. Publikasjoner


A Utarbeide eller bidra til å utgipublikasjoner oginformasjonsmateriale:

- fylkeskommunenshjemmesider- faktaark- småhefter- rapporterundervisningsmateriell

Hedmark fylkeskommune,kommunene, Fylkesmannen,museene o.a.

B Utarbeide regionale byggskikk-veiledere som en del av detregionale miljøprogrammet ilandbruket (RMP).

Fylkesmannen, Hedmarkfylkeskommune, o.a.

28. Tilrettelegging A Bidra til tilrettelegging og skiltingav viktige kulturminner ogkulturmiljø.

Hedmark fylkeskommune, lokaltnæringsliv, reiseliv, kommuner,Statens vegvesen, museer.

B Etablere faste rutiner forsamhandling, tilgjengelighet ogkulturminneinformasjon forfunksjonshemmede.

Hedmark fylkeskommune,kommunene, interesse-organisasjoner forfunksjonshemmede

7

137


framtid

H. Kompetanse og samhandling

1388 Ordliste og begrep savklaringer7

8 Ordliste og begrep savklaringer7 Handlingsprogram

8.Ordliste og begrep savklaringer

139

Ordliste ogbegrep savklaringer8

På de følgende sidene defineres og forklares sentrale ord og begrep iplanen. Begrepene kan i utgangspunktet ha forskjellig betydning i ulikesammenhenger, eller tolkes på flere måter.

Agenda 21 og Lokal Agenda 21 / LA21: FN- konferansen om miljø ogutvikling i Rio vedtok sommeren 1992 som ett av fem sluttdokumenter ethandlingsprogram for det neste århundre.Programmet kalles Agenda 21, og oppfordrer alle verdens kommuner til ågå i dialog med sine innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv forå sette i gang lokale prosesser for en bærekraftig utvikling – Lokal Agenda21.

Administrativt fredete kulturminner:Se under fredning.

Akershusisk planform: Begrep utviklet fra Eilert Sundts omtale av en alminne-lig stuetype i det indre Sør-Norge, som han kalte ”den akers-husiske stue-type”. Denne stuetypen hadde to eller tre rom, - sjølve stua med peis og etteller to kammers uten ildsted. Inngangsdøra gikk rett inn i stuerommet ogikke gjennom ei forstue.

Askeladden: Den offisielle databasen over alle kulturminner og kultur-miljøer som er fredet etter kulturminneloven (fornminner og nyere tids kul-turminner), i tillegg til listeførte kirker, kalles Askeladden. Den eies ogdriftes av Riksantikvaren. Askeladden er tilgjengelig over Internett for kultur-minneforvaltningen, statlige sek-tormyndigheter ,og etter hvert kommunene.De ulike forvaltningsledd har muligheter til innsyn i basen, og til ajourhold/oppdatering i henhold til ansvars- og myndighetsområde.Databasen ble åpnet i januar 2004.

Autentisitet: Begrepet omtaler kultur-minnemiljøets eller enkelte objektersgrad av opprinnelighet eller ekthet i forhold til definert periode. Dersomkulturminnet er endret, belyser kulturminnet endrede krav til funksjon ognye stil på en interessant måte?Dersom kulturminne har større, nyere materialutskiftninger eller ombygnin-ger, vil det redusere objektets verneverdi i betydelig grad.

Automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven er-Kulturminner fra tiden før 1537 (reformasjonen) (§ 4 første ledd).-Samiske kulturminner eldre enn 100 år (§ 4 annet ledd).-Erklærte stående byggverk fra perioden 1537-1649 (§ 4, 3. ledd).-Alle kulturminner på Svalbard eldre enn 1945.-Mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet somhar vært om bord, når det ikke er mulig å finne eier (§ 14 første ledd).

Bevaringsverdig og verneverdig: Begrepene brukes om hverandre ogbetyr det samme, at kulturmiljø eller kulturminne er så verdifulle at de børbevares / vernes på en eller annen måte. Ofte brukes bevar-ingsverdigom kulturmiljø eller om kulturminner som bør reguleres til spesialom-råde bevaring av kommunen, men innebærer ikke i seg selv noen formellvernestatus.

Byggeskikk: Begrepet brukes som betegnelse for et bestemt grunnpregeller en bestemt måte, eller skikk, å bygge og utforme hus og husgrupperpå, knyttet til et sted eller en region, og som uttrykk for stedet eller regio-nen. I begrepet byggeskikk kan det også – noen mener bør det også -rommes ny-tolkninger av det stedlige preg (Arkitekturleksikon. Abstrakt for-lag 1999, s. 147). Begrepet brukes ofte om folkelig byggetradisjon, ogforutsetter en vesensforskjell fra arkitektur mht hva som ligger til grunnfor hvordan husene blir til. Med det menes at skikk og tradisjon er det somførst og fremst betinger utformingen av husene. Samtidig er byggeskikkengjerne inspirert av impulser fra arkitektur, og omvendt.

140

Automatisk fredet: Gravhaug på Grefsheim, Ringsaker

Bevaringsverdig: Dobbeltstabbur på Hjelmstad,, Ringsaker

Bærekraftig utvikling: En utvikling i dag og nær framtid som ikke ødeleg-ger livsgrunnlaget for kommende generasjoner, kalles bærekraftig utvik-ling. Miljøvern er basis for en slik utvikling. Samfunnsverdier som levendelokalsamfunn og kultur likeså. Innholdet i begrepet er konkretisert i St.meld.nr 58: Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (MIBU-meldingen). Kul-turminner og kulturmiljøer er et av 8 hovedområder.

Den elektroniske hovedkatalogen til Oldsaksamlingen i Oslo: Katalogener en oversikt over gjenstandsmateri-alet som har kommet inn til museetsiden slutten av 1820-årene til i dag. Hovedkatalogen skal i prinsippetbeskrive alle gjenstandene ved museet. For større enkeltutgravninger fin-nes det imidlertid egne arkiver. Databasen er koblet opp mot nettet og ertilgjengelig for alle (se på side www.dokpro.uio.no).

Fredet/fredning: Begrepet brukes bare om kulturminner som er fredet avRiksantikvaren etter kulturminneloven.

Automatisk fredete kulturminner:Se ovenfor

Vedtaksfredete kulturminner og kultur-miljøer: Vedtaksfredete kulturminnerog kulturmiljøer er fredet ved enkeltvedtak ,fordi de har kulturhistoriskeller arkitektonisk verdi (se kap. V i kulturminneloven). Vedtak fattes avRiksantikvaren.

Administrativt fredete kulturminner: Utvalgte verdifulle kulturminner i sta-tens eie som ikke er formelt fredet etter kulturminneloven, men som erforutsatt behandlet som om de er fredet, omtales som administrativt fredet.Ordningen ble innført for statens bygninger etter lov om bygningsfredningi 1920. De kan fredes gjennom forskrift (klml §22a) slik som bl.a. er gjort forForsvarets bygninger.

Midlertidig fredning: Når et kulturminne trues av inngrep før det er etablertet formelt vern, kan det foretas midlertidig fredning i påvente av at spørs-målet om en eventuell fredning avklares. Fylkeskommunene og Riks-anti-kvaren har myndighet til å foreta midlertidig fredning (jfr klml § 22.4).

Fornminne: Et automatisk fredet kulturminne kalles også ofte for et forn-minne. ”Arkeologisk kulturminne” blir også brukt.

Fornminneregisteret: Registret er et felles elektronisk register for auto-matisk fredete kulturminner/fornminner for hele landet. Opplysningeneligger samlet i en og samme database. Askeladden erstatter Fornminne-registeret fra og med 2004.(se denne)

GAB-registeret: GAB står for Grunneiendommer, Adresser, Bygninger og erStatens Kartverks eiendomsregister. Registeret er tilgjengelig i kommunerog offentlige etater, og på Internett.

GIS: GIS er en forkortelse for ’geografiske informasjonssystemer’. Det eren fellesbetegnelse for digitale kartsystemer for behandling av stedfestetinformasjon.

Kulturlandskap: Landskap med de spor som menneskers liv og virksom-het har etterlatt seg betegnes som kulturlandskap. Begrepet brukes ofte iforbindelse med landbrukets kulturlandskap, men i kulturminnevernet bru-kes begrepet også i videre forstand, f.eks i forhold til skog- og naturområdermed kulturminner, industrimiljøer, tettsteder osv. I det samiske kultur-landskapet er det mindre synbare spor etter fysisk påvirkning, fordi brukenav landskapet har vært forsiktig og fordi kulturen er nær knyttet til naturland-skapet.

Kulturmiljø: Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helheteller sammenheng, betegnes som kultur-miljø (jfr klml § 2.2.).

141

Kulturlandskap: Os


framtid

Kulturminne: Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virk-somhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiskehendelser, tro eller tradisjoner til. (kulturminneloven §2).

Faste kulturminner: Med faste kulturminner menes stedbundne, mark-faste kulturminner, til forskjell fra løse kulturminner, som er gjenstander.Denne planen omhandler i første rekke de faste kulturminnene i sitt miljø.

Kulturminnevern: Kulturminnevern handler om å ta vare på vår fysiskekulturarv. Kulturminnesektoren er i forvaltningsapparatet underlagt Miljø-verndepartementet, med unntak av museene, som sorterer under Kultur-departementet.

Kulturvern: Begrepet favner både materielle (faste og løse kulturminner)og immaterielle kulturminner (stedsnavn, folkemusikk, tradisjoner, sagnm.m.) som bør tas vare på for ettertida.

Planforum: Et felles møteforum der tiltakshaver - som regel kommuneneller Statens vegvesen - får anledning til å presentere større planprosjekteroverfor de regionale myndighetene. Hovedmålet med møtet er å få inn-spill og oppklare evt. uklarheter eller spørsmål så tidlig som mulig i plan-prosessen.

Plantyper:Kommuneplan- en plan for hele kommunen, vanligvis med både areal-plan, som er styrt av regler for utforming og som er juridisk bindende, ogsamfunnsdel, der kommunen er helt fri i utførelsen. Planens vedtas avkommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Tematisk kommunedelplan eller kom-munedelplan- plan for bestemte tema,for eksempel kulturminner, og juridisk bindende arealplaner for deler avkommunen.

Reguleringsplan- en arealplan for et avgrenset område. Planen, medskriftlige bestemmelser, er juridisk bindende. Vedtas av kommunen etterplan- og bygningsloven.

Bebyggelsesplan – en plan som er svært lik reguleringsplan, men somregel mer detaljert.

Fylkesplan - en overordnet plan for politisk styring av samfunnsutviklin-gen i fylket. Fylkesplanen er ikke en arealplan, men utviklingen går mot atdet også kan lages arealplaner på fylkesnivå.

Fylkesdelplan- fylkesvise delplaner om bestemte tema eller for særskilteregioner i fylket. Eksempler er denne kulturvernplanen, og SMAT- sam-ordnet transportplan for Hamar-regionen. Planen vedtas med hjemmel iPlan- og bygningsloven.

Verneplan- plan som omhandler vern av konkrete steder, i dette tilfelletkulturminner. Verneplan kan vedtas med hjemmel i Plan- og bygningsloven,kulturminneloven eller Naturvernloven.

Region: Begrepet brukes om del av fylket, som i følgende eksempler:

-Vi har fire planregioner i Hedmark: Glåmdalsregionen, Sør-Østerdalen,Fjellregionen og Hedemarken.

-Museumsvesenet er delt i fem museumsregioner.

-Videre brukes landskapsregionene i Hedmark som referanse i planen.Det er et inndelingssystem utarbeidet av NIJOS på oppdrag fra fylkes-mannen.

Der det har betydning, vil det framgå av teksten hva slags regioninndelingsom menes.

Regionalt nivå: ” Regionalt nivå” brukes som et samlebegrep for denoffentlige kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og Sametinget.

8 Ordliste ogbegrep savklaringer

Glåmdalsregionen:Kjonei Sør-Odal

Fast kulturminne: Dokkestue i Sør-Odal

142

Regulering til bevaring: Bygninger, bygningsmiljøer, fornminneområderog andre arealer kan vernes gjennom plan- og bygningsloven, ved å brukereguler-ingsformålet ”spesialområde bevaring”. Det kalles regulering tilbevaring. Vedtak fattes av kommunen med hjemmel i plbl §25.6

Rekonstruksjon: En rekonstruksjon er i hovedsak en kopi av det opprinne-lige kulturminnet.

Restaurering: Med restaurering menes at kulturminnet settes i standmed minimal bruk av nye materialer eller deler.

Samiske kulturminner: Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er auto-matisk fredet, i følge kulturminnelovens §4. Samiske kulturminner kan foreksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steins-att ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift ellerhusdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til.

SEFRAK: står for ”Sekretariatet for registrering av faste kulturminner”.

SEFRAK-registeret: Alle bygninger i Norge oppført før 1900 er registret i etlandsdekkende register, SEFRAK-registret. I noen tilfeller omfatter detteregistret bygninger fra de første tiår av 1900-tallet også, gjerne helt fram til1920 eller 1940. Registreringene er foretatt i perioden 1975-1995. I 1995ble SEFRAK-registeret en del av GAB-registeret.

Sikringssone: Med sikringssone forstås et område rundt et automatiskfredet kulturminne. Sikringssonen skal regnes fra kulturminnets synligeeller kjente ytterkant, så langt det er nødvendig å verne det mot tiltak.Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven, jfr. §6.1

Fem meters sikringssone: Med fem meters sikringssone forstås et femmeter bredt belte, regnet fra kultur-minnets synlige eller kjente ytterkant.Inntil det er fattet særskilt vedtak er fem meters sikringssone rundt et auto-matisk fredet kulturminne lov-bestemt, jfr. §6.2. Kulturminnet må ikke hasynlig ytterkant for å ha en slik sikringssone (Guribye & Holme 2001:64).

Spesialområde bevaring: Se regulering til bevaring ovenfor.

Undersøkelsesplikt: Begrepet viser til klml § 9, og gjelder automatiskfredete kulturminner. De regionale kulturminnemyndighetene plikter å un-dersøke om et tiltak vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Under-søkelsen starter ved at planen for tiltaket sendes til de regionale kultur-minnemyndighetene. Det vil da avgjøres om det i forbindelse med tiltaketer nødvendig med en kulturvernfaglig registrering. I de sakene det krevesnærmere registrering, vil den kulturvernfaglige uttalelsen komme i etter-kant av undersøkelsen.

ØK-registreringer: Registreringer av automatisk fredete kulturminner somer avmerket på økonomiske kartverk.

143

Regulert til spesialområde bevaring: Stange Meieri

Sefrak-registrert: Østerdalsstua på Østvangen, Vingelen i Tolga


framtid

Langt – langt inni skogenunder svaiende granerved trollsvart tjønnligger ei værgrå brakke.Øde og dødt—bare kveldsråmen blagrermot ruta med dorske flammer,og lågmælt bekkesilderpusler søri en bakke.

«Hotell Gisti» sto detover den skakke døramed barnslige kølbokstaversom regnet har visket ut.Ei onggran vogger baretover den svarte gropadit de gjennom vinduet slengdeskuler og kaffegrut.

Hit ruslet på trøtte føtterskogenes glemte ridderenår høstkvelden sokk over åsenmed grasskodde tong og tett.Her satt de i lange kvelderog pratet kring parafinlampaom jenter – og dårlige priser.-Her spelte de tjuge-ett.

144

Hans Børli: «Brakka»,fra samlingen «Tyrielden», 1945

145

Myrsnipa nere ved tjønnet,som synger når dagen heller,ho minnes i sangen sinden bleike, onge gutten –han som fikk grana over segog låg her i brakka og bløddeog kviskret i ørske et namn –et jentenamn – på slutten.

Ei morken, lita brakke –bare et fattig minneom ukjent livsens lagnadog slit i lange år.I vindens sus rundt laftalever den håplause lengselde nærte i bønn og bannskapom bedre tider og kår


framtid

Kulturminner for Hedmarks framtid - Ringsaker kommune · 2019-12-25 · E. Byer og tettsteder 85...

Documents

Transcript of Kulturminner for Hedmarks framtid - Ringsaker kommune · 2019-12-25 · E. Byer og tettsteder 85...