Kornmøte Hvam

Hvam, 11/12 2014

Virkemidler i korn- og kraftfôrpolitikken ogøkonomien i kornproduksjonen

Kornarealet går kraftig tilbake og blir bare delvis erstattes med gras

Kilde: Søknad om produksjonstilskudd , SLF

Kornøkonomien har sakket akterut siden 2007

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

450 000

500 000

Kroner

Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 2000 - 2014Referansebruk

Korn

Melk

Sau

Svin og korn

Fjørfekjøtt

Gj.snitt årslønn andre grupper

Avtalen mellom KrF, V, H og FrP svekker korn ytterligere

Kilde: NILF/Bondelaget

Endinger i vederlag til arbeid og egenkapital kr/årverk

Endringer i arealtilskudd er et signal om hvor kornet skal produseres og graset skal prioriteres

Arealtilskudd korn

Statens tilbud, kr/daa

Avtale Krf og V, kr/daa

Differanse statens tilbud og avtale, kr/daa

Differanse avtale og dagens sats, kr/daa

Sone 1 110 127 +17 +4Sone 2-3 175 192 +17 +17Sone 4 210 227 +17 -9Sone 5-7 210 210 0 -36

Sitat fra statens tilbud 2014: Gjeldende satser er differensiert ved 800 daa med 21-25 kroner per daa. Statens forhandlingsutvalg foreslår å flate ut denne differensieringen. I tillegg er arealtilskuddet for korn i sone 4-5 så mye høyere enn arealtilskuddet for grovfôr, at det rapporteres om at dette påvirker tilpasningen i arealbruken mellom korn og grovfôr. Derfor foreslås det å redusere arealtilskuddet til korn noe mer i sone 4-7. Samlet foreslås det en reduksjon i arealtilskuddet på knapt 40 mill. kroner, tilsvarende i underkant av 4 øre per kg korn.

Kornbonden henter mesteparten av inntekta fra kornavlinga

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

S. Tr.lag N. Tr.lag Buskerud Østfold

Kr/daa

Arealtilskudd

Avlingsinntekt

22 %

10 %

15 %

23 %

Reduksjonen i arealtilskudd svekker trønderkornet og særlig Nord-Trøndelag

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

S. Tr.lag N. Tr.lag Buskerud Østfold

Kr/daa

Arealtilskudd

Kulturlandskapstilskudd

Avlingsinntekt

32%33%

27% 23%

Produksjonskostnaden på arealet kan bare i liten grad påvirkes

Kostnader i selve produksjonen på arealet kan bare i liten grad påvirkes

Kraftfôrprisen i Norge er

politisk styrt

Hvor lav lønnsomhet vil kornbonden akseptere?

Hvor høy graskostnad tåler husdyrprodusenten?

Arealets alternativverdi:Er det mer lønnsomt med andre produksjoner enn korn?

Arealets alternativverdi:Er det billigere å bruke kraftfôr enn gras?

Det må fortsatt være et mål at det skal være lønnsomt å produsere korn i Norge

Noen kostnader er enklere å styre politisk enn andre

Arealtilskudd i gras-produksjonen gir lavere nettokostnad

MålprisBygg: 2,55 kr/kg

Håndteringskostnader 0,13 kr/kg – byggpris 2,68 kr/kg

Prisnedskrivning 0,468 kr/kg

Kornpris til kraftfôrindustri: 2,212 kr/kg

Verdensmarkedspris bygg 1,65 kr/kg

Behov for toll: 0,562 kr/kg

Likt budsjettbehov for PNS og grunntilskudd, stor forskjell i byråkrati

Verdensmarkedspris

Behov for toll

Engrospris

Prisnedskrivning

Håndteringskostnader

Målpris

Verdensmarkedspris

Pris til bonde

Grunntilskudd

Målpris

Håndteringskostnader Engrospris

Behov for toll

Oppbygging av kraftfôrpris

• Ca 5-10% er frakt

• Ca 15 % er produksjon-, salgs- kapitalkostander

• Ca 10 % er lager- og håndteringskostnader på råvarer

• Ca 70% er råvarekostnad 0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

70%

15%

10%

5%

Økt kornpris får konsekvenser videre i verdikjeden

10 øre prisøkning uten prisnedskrivning vil grovt regnet øke kostnadene videre i verdikjeden med:

Vare Mill kr Norsk korn 110 Økt toll importert korn 80 Økt prisutjevningsbeløp protein+fett 36 Total kostnadsøkning ved 10 øre prisøkning 226

10 øre/kg økt pris på norsk korn vil øke kraftfôrprisen med om lag 10,5 øre/kg forutsatt et kraftfôrforbruk på 1,9 millioner tonn og at 250 tusen tonn korn er matkorn.

1 kr økt kornpris øker kostnaden på kraftfôret med 1 kr

1 kg kraftfôr er 1 kg kraftfôr

1 kg kraftfôr

0,5 kg norsk korn 0,5 kg importert råvare

0,5 kr norsk korn 0,5 kr importert råvare

0,5 kr + 0,5 kr = 1 kr

Hvor mye øker kraftfôrprisen som følge av prisøkning på norsk korn?Økt kornpris øre/kg

Økte kostnader videre i verdikjeden UTEN prisnedskrivning, millioner kroner

Økt kraftfôrpris, øre/kg

Behov for prisnedskrivning, millioner kroner

10 230 10, 5 110

20 460 21 220

30 690 31,5 330

40 920 42 440

Stordriftsfordeler i kornproduksjonen?Analyse av driftsgranskingsbruk for korn

Det er ingen stordriftsfordel knyttet til kostnader på bruk fra 200 dekar og oppover

100-200 200-300 300-500 >500

VK 322 348 349 349

NMK 500 400 400 400FK 707 550 606 540

0

200

400

600

800

1000

kr/daa

Netto meknaniseringskostnad, variable kostnader og faste kostnader

Stordriftsfordeler på andre faste kostnader og stordriftsulempe på arealkostnader

100-200 200-300 300-500 >500Andre faste kostnader 303 212 174 119Faste kostnader, jord og kvoteleie,

kr/da 4 31 53 97

0

50

100

150

200

250

300

350

kr/daa

Faste kostnader til jordog andre faste kostnader (forsikring etc.)

Bruk over 500 dekar bruker en halvtime mindre pr dekar enn bruk på 200 dekar

100-200 200-300 300-500 >5000.0

0.5

1.0

1.5

2.0

2.5

3.0

3.5

4.0

4.5

5.0

Arbeidsinnsats, timer/daa

Hvor store er stordriftsfordelene ved å legge alle bruk på nivå med brukene over 500 dekar?

• Stordriftsfordeler knyttet til faste kostnader: 81 kr/daa• Stordriftsfordeler knyttet til arbeidsinnsats: 0,57 timer• Antall dekar på bruk under 500 dekar: 1 673 256 daa• Stordriftsfordel faste kostnader: 135 mill kr• Antall timer spart på 1 673 256 daa: 959030 timer• Stordriftsfordel arbeidsinnsats ( 140 kr/t): 135 mill kr• Stordriftsfordel faste kostnader og arbeid: 270 mill kr • Kostnad ved å skaffe areal for å ta ut fordelen: 300

kr/daa• Total arealkostnad: 390 mill kr

• Total stordriftsfordel pr år: - 120 mill kr

Oppsummering

• Driftsgranskingene som representerer 98 regnskap i kornproduksjonen viser følgende:

• Stordriftsfordelene i kornproduksjon er tatt ut som følge av at bruk fra 200 dekar og oppover i utstrakt grad velger maskinsamarbeid og leier inn tjenester i stedet for å ta alle investeringer på egen hånd.

• Kostander knyttet til å skaffe areal enten ved kjøp eller leie utgjør MINST en årlig kostnad som er om lag 1,5 - 2 ganger høyere en samlede stordiftsfordeler.

• Lønnsomhetsforbedringer i kornproduksjon kan kun tilføres som økt kornpris og/eller tilskudd.

Kornguidensesongen 2014/15

Kornbonden har mer enn 20 ulike kvalitetskrav som avgjør kornprisen• Tørketrekk.• KSL-trekk.• Mugg gir 0-oppgjør.• Skadet i vekstsesongen.• Lagerskadd.• Plantevernrester.• Beiset korn.• Røykskader.• Mykotoksin• Tillegg for økologisk

korn

• Tørrstofftillegg.• Tillegg/trekk for hl-vekt.• Proteintillegg i fôrhvete • Floghavreinnblanding.• Innblanding av andre arter.• Falltall i hvete og rug.• Sortsbetaling i mathvete. • Betaling etter proteinnivå i

mathvete. • Mjølauke i rug• Skadde, brudne og grønne

korn.

Et eksempel på kvalitetstrekk i fôrkorn – 45 kvalitetsparametere som avgjør prisen

Forkorn pga. skade i vekstsesongen

Innblanding av andre arter. 3%

Skade i vekstsesongen. 3% trekk


Skade i vekstsesongen. 6% trekk


Mjølauke. 0.2 - 0.50 %


Mjølauke. 0.55 - 1.0 %


Over 1.0 % mjølauke


Floghavre. 1 - 9 kjerner pr. kg








Floghavre. over 250 kjerner pr. kg

Lagerskade.10% trekk

Floghavre over 50 kjerner pr. kgLagerskade. 20% trekk

Avrens (null trekk til produsent)

Trekk pga. glyfosatrester i havre

Dårlig renset vare

Avvist pga. mugg

Dårlig renset vare

Mugg registrert etter tipping -50% trekk

Dårlig renset vare

Avvist pga. hygienisk kvalitet

Dårlig renset vare

50% trekk pga hygenisk kvalitet

Dårlig renset vare Brudne og grønne korn 4% trekDårlig renset vare Fôrpris pga. brudne og grønne kornDårlig renset vare

Forkvalitet. over 1% havre

Dårlig renset vare

Forkvalitet. over 1% erter

Dårlig renset vare

Beiset korn

Dårlig renset vare

Målpris for korn og oljefrø gjelder for basiskvalitet avtalt i jordbruksavtalen

Korn som holder basiskvalitet er en svært god vare!

Kornproduksjon er mer kostnadseffektivt enn proteinprodukjson i Norge

400 kg/daa bygg PNS= 187 kr/daa

200 kg/daa raps

Kornproduksjonen i Norge gir dobbelt så stor avling som oljevekster og krever halvparten i budsjettstøtte.

Oljevekster er derimot et viktig alternativ i vekstskiftet

PNS= 384 kr/daa

26

Utfordringen er å sikre balansen mellom

Kornøkonomi Husdyrøkonomi

Takk for oppmerksomheten!

Inntektene på dr.grskbruk øker med størrelse

100-200 200-300 300-500 >500

Dekningsbidrag 800 900 900 1000

Inntekt avplanteprodusjon og

tilskudd1011 1159 1191 1337

0200400600800

1000120014001600

kr/daa

Inntekt fra kornprod og dekningsbidrag

Hvorfor har de største brukene høyere DB?

100-200 200-300 300-500 >500

Bygg -0.12 -0.18 -0.11 0

Havre -0.25 -0.15 -0.0999999999999999 0

Hvete -0.14 -0.0600000000000001 0.11 0

-0.275

-0.225

-0.175

-0.125

-0.0750000000000001

-0.025

0.025

0.075

0.125

Forskjell i kornpris mellom bruk under 500 dekar og over 500 dekar

kr/k

g

Hvorfor har de største brukene høyere DB?

100-200 200-300 300-500 >500

Bygg -116 -102 -91 0

Havre -137 -100 -101 0

Hvete -86 -8 36 0

-125

-75

-25

25

Forskjell i avling mellom bruk under 500 dekar og over 500 dekar

Kg/d

aa

De største brukene i de beste kornområdene er overrepresentert

Fordeling av areal mellom de største brukene i Østfold, Akershus og Vestfold i forhold til resterende areal

Hva består importvernet for korn av?

• Bunden tollsats i WTO-avtalen• Mengderegulert import med administrerte

tollnedsettelser (suppleringsimporten)• EØS avtalen, artikkel 19, protokoll 3• GSP-regimet• MUL-regimet

Suppleringsimport – betydelig nedsatt toll

• Behov for import av karbohydrater ca. 450 000 tonn• Matkornimport ca. 150 000 tonn• Basert på prognose fra NFK• Nødvendig import har betydelig redusert toll• Rettigheter til kjøp av importkorn med redusert toll

auksjoners ut



Prisnedskrivning 0,468 kr/kg

Kornpris til kraftfôrindustri: 2,212 kr/kg



Med andre ord:

10 øre i prisnedskrivning gir 20 øre i reduserte kostnader fordi kostnaden både på det norske kornet og de importerte råvarene reduseres!

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

05.01.2007 05.01.2008 05.01.2009 05.01.2010 05.01.2011 05.01.2012

Hamburg B

Norsk engros

Toll

Kroner per tonn

Administrerte tollsatser hver 3. måned

Konkurranse om importkvoter

Nov-0

6

May

-07

Nov-0

7

May

-08

Nov-0

8

May

-09

Nov-0

9

May

-10

Nov-1

0

May

-11

Nov-1

1

May

-12

Nov-1

2

May

-13

Nov-1

3

May

-14

Nov-1

4 -

50

100

150

200

250

300

350

400

Kvotepris karbohydratimport

Kro

ner

pr

ton

n

Importkorn er billigere selv med toll

39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 380

5

10

15

20

25

30

Byggprisens reelle differanse til referansepris, øre/kg

Import av korn med full toll er ikke lønnsomt

2,552,082

1,65

1,74

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

Norsk bygg målpris Norsk bygg engrospris Importert bygg inkl fulltoll

kr/kg

Kvoteavgift og toll – kan avgift og toll reduseres og konkurransen opprettholdes?

Toll

Råvarekostnad

Kvoteavgift

Kvoteavgift og toll – kan avgift og toll reduseres og konkurransen opprettholdes?

Råvarekostnad

Kvoteavgift

Utvikling av råvarekompensasjon over tid – EU har i dag en fordel av RÅK-regimet

1994 2014

Redusert råvarepris i EU gir underkompensasjon i Norge

Norsk mel

Underdekning i toll/behov forprisnedskrivning

Råk-toll

Mel i EU

Matkjedenes makt og svakt importvern (RÅK) gir store utfordringer for verdikjeden bakover

Kilde: SLF: Markedssituasjonen i RÅK-industrien 2. kvartal 2012)

RÅK-importen utgjør ca 25 % av alt forbruk av matkorn i Norge

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

0

20,000,000

40,000,000

60,000,000

80,000,000

100,000,000

120,000,000

140,000,000

160,000,000

Andre RÅK-produkt med korn

Snacks, salte kjeks o.l.

Bakverk o.l.,

Brød og brødvarer

Andre kaker

Pizza, pizzabunner

Søte kjeks, vafler

Knekkebrød

Tilberedte næringsmidler

Andre blandinger til fremst. av bakverk

Deiger

Kg

Hva er GSP og MUL?

• GSP (Generalized System of Preferences) er en frivillig og ensidig ordning for å bedre utviklingslandenes markedsadgang. Gjennom ordningen gis utviklingsland fordeler i form av lav eller ingen toll ved eksport til Norge.

• Nulltollordningen (tidl. MUL-ordningen) er en del av GSP-ordningen

• Gjelder 14 lavinntektsland med en befolkning på mindre enn 75 mill innbyggere

Pris fra Kambo

Pris fra Flisa204 øre/kg

Prisnedskrivings-tilskudd 46,8

øre/kg

Pris til Flisa157

øre/kg

Hva er verdien av kornet på gården i Solør – Odal dersom

frakttilskudd og prisnedskriving fjernes ???

Verdi for bonde

147 øre/kg

Importprisinkl. toll,

Stavanger220 øre/kg

Mellomfrakttilskudd 12,1 øre/kg

208 øre/kg

Kornmøte Hvam

Food

Transcript of Kornmøte Hvam