KONTAKT 2/2014 Sjømannskirken København · 2017. 3. 17. · arbeidet vi gjør i dag. Vi vet at vi...
Transcript of KONTAKT 2/2014 Sjømannskirken København · 2017. 3. 17. · arbeidet vi gjør i dag. Vi vet at vi...
Sjømannskirken
KONTAKT 2/2014
København Tema: 17. mai
JEG GLEDER MEG TIL 17. MAI: Intervju med organist Tom Ernst Side 4
Å FEIRE 17. MAI LANGT HJEMMEFRA: Intervju med Loan Ngo og Laila Rong Hanna Side 5
2
Sjømannskirken i København
Kong Hakons kirke
Bladet kommer ut med 4 nummer i
året Opplag: 800. Abonnementspris:
150 kroner for forsendelse i Danmark,
175,- for forsendelser til utlandet.
Forsidefoto: Studenter på volden
utenfor Sjømannskirken. Fotograf:
Pål Kristian Balstad
Ansvarlig redaktør:
Ingrid Amundsen
Redaksjonsansvarlig:
Pål Kristian Balstad
Kirkens adresse:
Ved Mønten 9
DK-2300 Købehavn S
Telefon/kontakt:
Telefon +45 32 57 11 03
www.sjomannskirken.no/kobenhavn
Kirkens åpningstider:
Mandag: Lukket
Tirsdag: 12-18
Onsdag: 12-16
Torsdag: 12– arr. slutt
Fredag: 12-16
Lørdag: 12-18
Søndag: 10-14
Kontonummer:
Dansk: 2110-0110-311028
Norsk: 8220 02 83437
Sjømannskirken i København er en
vakker perle ved porten inn til Køben-
havn sentrum kledd i norsk skifer og
med kobbertak.
Kirken ble bygget i 1958, som en
gave fra det norske folk til
Kong Haakon 7s regjeringsjubileum i
1955.
Eirik Guldvog var kirkens første prest
til å betjene nordmenn som for en
kortere eller lengre periode oppholder
seg i København.
I dag betjener kirken ca 7000 fastbo-
ende nordmenn, i tillegg til de mange
som kommer på besøk fra Norge.
København er blant de av Sjømanns-
kirkene som har flest bryllup i løpet av
året.
På Sjømannskirken i København kan
man bli døpt, konfirmert, gift eller ha
gravferd. I tillegg er det et rikt og
spennende gudstjeneste– og
kulturtilbud gjennom hele året.
Bildet er hentet fra en av kirkens
mange vakre kunstskatter. Bildet er
malt av Nils Hansteen.
Magne Hoem
Sjømannsprest senior
Telefon +45 29610155
Pål Kristian Balstad
Sjømannsprest
Telefon +45 30354151
Maren Rise Nøstdal
Ettåring
Telefon +45 32571103
Hilde Sørensen
Ettåring
Telefon +45 32 57 11 03
Ingrid Amundsen
Daglig leder/husmor
Telefon +45 20846236
Jofrid Landa
Diakonal medarbeider
Telefon +45 22 26 38 23
Audun Dalen
Regnskapsmedarbeider
Telefon +45 32571103
Bjørn Olav Bøe
Studentprest i Danmark
og Vest-Europa
Telefon +47 950 50 684
Mitt land Vi skilte lag
Landet mitt
Og jeg
Da sommeren var over
Og ungdommen på hell
Trakk jeg mot sør
Mens landet mitt la seg
Mot hvelvingen
I nordvest
Men i kroppen
Bærer jeg rundt
På landet mitt
Som ramsalt sjø i årene
Sne på høydene i meg
Knopper som brister
I min egen bjørkelund
Hverdager i gråstein
Klagende tåkelur
Årstidene mine
Tar plass
På første parkett
Det er vennene
Mine der i landet
Følger meg på vandringen
Nord sør øst vest
Skilt for alltid?
For alltid mitt land Runa A. Jensen, København
Et glimt fra 2013 i tall
23366 besøkte Sjømannskirken i København i fjor.
3962 var på gudstjeneste
30 dåp
5 konfirmanter
121 vielser
5 gravferder
1935 studenter var innom Sjømannskirken
3
«Sjømannskirken vil gi mennesker
mot til tro, håp og engasjement»
Sjømannskirkens visjon
Vi er inne i et jubileumsår, to store jubileer
skal feires i 2014. Først skal vi feire at vi i
1814 ble skilt fra Danmark og fikk vår egen
Grunnlov – en av de mest moderne i 1814. Gjennom hele
året får vi utallige muligheter til å sette oss inn i hva som
skjedde. På ambassadens nettsider finner vi et imponerende
program over seminarer, foredrag, utstillinger både i Norge
og i Danmark. Selv var jeg så heldig å få delta på salmese-
minar på Lysebu i Oslo. Den dansk-norske salmeskatten ble
presentert på ulike måte gjennom foredrag, sang og dramati-
seringer. Men det ble ikke bare lagt vekt på vår felles arv,
men også på nyere norske salmer i Den danske salmebog og
omvendt. Ved alle jubileer synes jeg dette er et viktig poeng
– at vi ikke bare blir tilbakeskuende, men tvert imot bruker
slike anledninger til å fokusere på nåtid og framtid også.
Hva kan vi lære av historien, og hvordan skal vi gå videre?
Vår Grunnlov i 1814 var svært moderne og tok opp i seg
viktige demokratiske prinsipper. Vi kan med rette være stol-
te, dette var et foregangsarbeid. Det vi ikke skal være stolte
av er at Grunnloven stengte jøder og jesuitter ute fra riket. I
denne overskriften skal vi bare slå fast at slik er det ikke
lenger, og så må vi leve slik at vi ikke blir årsak til at noen
blir stengt ute. Å stenge noen ute rimer dårlig med Sjø-
mannskirkens verdier: uendelig verdi – alle er mer enn det
vi ser og brobygging, vi ønsker å bygge bro mellom men-
nesker, ikke å stenge noen ute fra fellesskapet.
Grunnloven er to hundre år og Sjømannskirken – Norsk
kirke i utlandet er ett hundre og femti år. Det skal også fei-
res. Den 31. august i 1864 ble «Foreningen til Evangeliets
Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd fremmende Hav-
ne» stiftet i Bergen, og fire år senere ble den første sjø-
mannskirke – Sjømannskirken i Leith – innviet. Dette var
starten på en stolt historie. Sjømannskirken er en stolt orga-
nisasjon, vi er stolte av vår historie, og vi er stolte av det
arbeidet vi gjør i dag. Vi vet at vi betyr mye for mange, og
at det er mange som er glade for at vi finnes. Sjømannskir-
ken er en livskraftig organisasjon blant annet fordi den har
vært flink til å omstille seg. Formene og målgrupper kan ha
forandret seg, men det viktigste står fast: vi feirer gudstje-
neste og driver diakonalt arbeid. Sjømannskirken – Norsk
kirke i utlandets ett hundre og femtiårsjubileum skal feires.
Hovedtyngden av feiringen blir rundt selve stiftelsesdatoen
og vil foregå i Bergen. Men også i København vil vi marke-
re at vi er del av en organisasjon som har som mål å fremme
Guds rike ved å være en tjenende kirke i verdens hverdag
og som visjon å gi mennesker mot til tro, håp og engasje-
ment.
Henrik Wergeland gikk i spissen for å få avskaffet jødepara-
grafen i Grunnloven, og han har skrevet en vakker salme
som vi synger i gudstjenesten i København 17. mai, slik
også i 2014. Med den ønsker jeg alle en god og glad 17. mai
2014.
Den prektigkledde sommerfugl Den prektigkledde sommerfugl er
fløyet fra Guds hånd.
Han gav den gylne
ringer og røde purpurbånd.
Han lærte den å flyve høyt,
høyere enn jeg er.
Den har nok fuglens lyster,
Men ei dens dun og fjær.
Og alle verdens mennesker
og alle kongebud
ei gjøre kan en sommerfugl
Det kan alene Gud.
Overskriften
4
professor Robert Riefling i Oslo og hos professor Josef Dichler
i Wien.
Da jeg hadde avlagt eksamen som organist i 1967 skulle jeg
gjøre tjeneste som soldat i Norge. Jeg ble sendt til rekruttskolen
på Evjemoen. En av utfordringene jeg fikk her var å bære stein,
men jeg var redd for at fingrene mine skulle bli ødelagt. Jeg ble
nok oppfattet som meget sart, og ble ikke godt behandlet. Nei,
jeg ble virkelig plaget på Evjemoen!
«Det er en så merkelig, fin ånd i
Sjømannskirken og samtidig
høytidelig vakkert»
Men så var jeg så heldig at noen på brakka hadde hørt i radioen
at en som het Tom Ernst hadde fått en del av Sonnings Musikk-
pris. En god venn kom på besøk, og da han så hendene mine
gikk han til Verdens Gang, Norges største dagsavis. Her sto det
plutselig med fete typer på første side: «Organist ødelegger
fingrene på «Moen»! Dermed ble jeg innkalt på nytt og skjelt
ut enda mer. Men da lederen hørte om prisen jeg hadde fått, ble
jeg kalt inn igjen og fikk følgende beskjed: Du skal få lov å
gjennomføre utdannelsen din. Resten av militærtjenesten fikk
jeg utføre som kontormann hos daværende feltprost Guttorm-
sen på Akershus festning i Oslo og som organistvikar ved
Akershus Slottskirke i Oslo. Her fikk jeg blant annet spille for
kongefamilien i kirkerommet like før julaften mens de gikk ned
i krypten, det kongelige gravkammer. Jeg ble meget overrasket
og glad da Kong Olav overrakte meg mansjettknapper som
takk. Det var fantastisk at han gjorde det! Jeg tenkte jo bare at
det var en stor ære å spille for kongefamilien.
I tiden på Akershus fikk Tom Ernst bo på Nesodden, en liten
halvtimes fergetur ut Oslofjorden. Etter endt militærtjeneste
gikk turen tilbake til København og et halvt års organistvikariat
i Ballerup Kirke. Dernest ble han ansatt som pianolærer ved
Jeg gleder meg til grunnlovsjubileet 17. mai og
samarbeidet med Holmens kirkes kantor Jakob
Lorentzen. Nordmenn og norgesvenner synger så
godt 17. mai at det alltid har vært en fornøyelse,
forteller organist Tom Ernst.
Jeg har holdt på i Kong Haakons Kirke siden 1960-tallet. Også
den gang var jeg organist på 17. mai. Det var fullpakket med
folk, de sto rundt omkring på leseværelset og overalt.
«Du må spille høyere, for vi kan ikke høre her ute», kunne
noen rope! Dette var før det kom ny akustikk i kirkerommet, og
mens organisten «satt inne i buret, slik at han fikk svelleverket
i hodet». Og orgelpipene vi også i dag ser fra kirkerommet
kunne organistene nesten ikke høre.
«Jeg kom til Sjømannskirken dagen før jeg skulle prøvespille
på Musikkonservatoriet i København. Alle sa det var et fantas-
tisk sted der man kjente seg velkommen, og det fikk jeg bekref-
tet. Kirkerommet ble også et sted der jeg kunne øve». I 1963 var det liten plass på konservatoriet på H.C. Andersens
Boulevard.
På loftet, som man kalte Sibirien fordi det var iskaldt der om
vinteren var det et gammelt hakkebrett av et øveorgel, og
det kunne være en kamp om å komme opp dit. Senere fikk vi
øve i Christiansborg Slotskirke, der jeg også tok min organist-
eksamen i 1967.
Du har et langt livsløp og er en del av det norske grunnfjel-
let i København?
Ja, jeg har vært på disse kanter siden 1963. Det var meningen
at jeg skulle reise hjem igjen, men så fikk jeg en fantastisk pia-
nolærer, Arne Skjold Rasmussen.
Han førte meg fram til min diplomeksamen i 1968 og min de-
butkonsert fra konservatoriets solistklasse i 1969. Dessuten var
jeg hans assistent i to år. Etter debutkonserten studerte jeg hos
Tekst: Magne Hoem Foto: Maren Rise Nøstdal
Jeg gleder meg
til 17. mai 2014
5
Musikkskolen i Lund og Musikkhögskolan i Malmö. I flere år
virket han dessuten som pianist ved Det Kongelige Teater og
Operaakademiet inntil han i 1981 ble ansatt som dosent ved
Det Kgl. Danske Musikkonservatorium i København. Denne
stilling forlot han da han i 2003 ble ansatt som organist i Sund-
by Kirke, og han gikk over i pensjonistenes rekker fra og med
1. januar 2013 i en alder av 69 år. Tom Ernst debuterte som
pianist i København i 1969, etterfulgt av en omfattende kon-
sertvirksomhet i Skandinavia, i ulike deler av Europa og i
USA, men sier selv at det viktigste for ham har vært å spille
under gudstjenester!
Men hvordan startet det hele? Da jeg var fire år arvet min mor et piano av en tante i Amerika.
Med en gang vi fikk dette inn i huset begynte jeg å spille på
gehør, og jeg var ikke til å få bort fra pianoet. Vi var også på
besøk hos en onkel som hadde arvet et husorgel, og jeg var
ikke til å få bort fra dette heller!
«Jeg ble meget overrasket og glad
da Kong Olav overrakte meg man-
sjettknapper som takk. Det var
fantastisk at han gjorde det!»
Seks år gammel mente moren at Tom skulle lære noter, men
han var ikke så opptatt av det. Det kan være kjedelig å lære
noter. Moren mente at Tom skulle vente, men læreren Bertha
Steen sa bestemt at han måtte fortsette.
14 år gammel begynte Tom Ernst å spille på søndagsskolen i
Oddenes kirke i Kristiansand. Det var første gang han spilte på
et kirkeorgel. Han ble likevel oppmuntret til straks å kontakte
domorganisten i Kristiansand så fort som mulig, og slik ble
Tom vikar både for organisten i Oddernes Kirke Birger Rein-
ertsen (1905-1973) og domorganist Bjarne Sløgedal (1927 –
2014) i deres ferier fra han var 15 år gammel
Pensjonistenes rekker? - Vel, jeg er engasjert som organist ca. hver annen søndag
i Københavns Valgmenighet, Immanuelskirken på Frederiks-
berg. Dessuten vikarier jeg i mange kirker i København, mest i
Vartov Kirke, Kastelskirken og Vangede Kirke. Jeg er også
glad hver gang jeg blir bedt om å spille i Sjømannskirken Kong
Haakons Kirke, sier den smilende Tom pensjonist, og legger
til: Det er en så merkelig fin ånd i Sjømannskirken og samtidig
høytidelig vakkert.
Tankestreken
Først like før jul i 1814 var Hans Nielsen Hauge igjen ein fri
mann, men straffa frå styremaktene hadde gitt han veikare helse.
Grunnlova inkluderte ikkje alle, og berre prestar, ikkje lekfolk,
kunne forkynne Guds ord. Forunderleg fint å kunne stå ved Gamle
Glemmen kirke i Østfold, og 200 år seinare sjå mot den åker i Tu-
ne der Hans Nielsen Hauge ein gong gjekk. Om alle bygningar frå
nyare tid var borte, ville det opphavelege landskapet komme til
syne.
Dette er ingen draum, snarare ein tankestrek og takk for den ny-
skaping og innovasjon som følgde i hans fotefar. I 1864 vart Sjø-
mannskirken grunnlagt saman med ei rad sterke frivillige folkeor-
ganisasjonar. Kong Harald V er Sjømannskirkens «høye beskyt-
ter», og 150 års jubileet blir feira sist i august.
I historiebøkene les vi at Kong Haralds far Olav V ville inkludere
alle, og at han helsa vennleg til «våre nye landsmenn». Dronning
Margrethe gjorde det same då ho i nyttårstalen 1984 talte om
«våre dumsmarte bemerkninger». Grunnlovsjubileet handlar ikkje
berre om det som hendte i 1814, men om folks rett til fridom og
folkestyre. Det var Kong Olav V som saman med dei folkevalde
opna det første offisielle Sameting 9. oktober 1989 i Karasjok .
Etter stortingsvalet i 1928 skipa Chr Hornsrud regjering, frå Ar-
beidarpartiet. Kong Haakon VII svarte på kritikken som kom med
å seie at han ville vere konge for alle. Han ville inkludere alle!
Også neste generasjon kongelege følgjer opp slik at ingen skal
kjenne seg utestengt. Dette gir von for alle som er urolege for den
sortering av menneske i Skandinavia som av historiske årsaker
ikkje er lov i Tyskland. Guds skaparverk opnar for kjærleik mel-
lom menneske, og også kommande generasjonar skal vere «som
blomster på markene».
Medan eg grunnar på dette ser eg rotstubben, våre røter, og Bibe-
lens første salme kjem smygande inn. - Ja, han er lik eit tre med
irrgrønt lauv ved «urelver» der vatnet renn.
Frå Hans Nielsen Hauges gard og åker, frå stubben der han ba,
ser eg greiner strekke seg ut og tøye seg ned mot Glomma, meir
enn 200 år etter såmannens guddommelege syn som ga han marsj-
ordre som tolk og tenar den 4. april 1806.
Magne Hoem, Sjømannsprest
6
Vigdis Ljungar Winter har bodd i København siden 1968, og
når barna var små pleide hun å ta dem ut av skolen på 17. mai
for å feire nasjonaldagen på Sjømannskirken. Her var det et
godt fellesskap og fest for store og små. Selv forbinder hun
ikke 17.mai med is, men med eggedosis!
Hva er det beste med 17. mai og hva er ditt beste 17.mai
minne? At man våkner glad og alle er i godt humør er det beste med
17. mai. Mitt beste minne er fra da jeg var ei lita jente og bodde
i Trondheim. Det ble jo ikke feiret 17.mai under krigen på den
måten vi gjør i dag, men etter krigen hang det store flagg ut av
vinduene i leiegården vår som dekket hele blokka. Det var fan-
tastisk å se! Vigdis forteller videre at hun var svært stolt over å
vinne en tegnekonkurranse som lokalavisen hadde. Hun tegnet
de store flaggene og glade mennesker som feiret i gatene!
Hva forbinder barna dine med 17.mai? Det beste de visste med 17.mai, var en mann som arbeidet i
SAS. Han gikk i toget og ropte høyt hurra. For å skape stem-
ning satte han i gang en konkurranse om å rope høyest, noe
som var veldig morsomt for barna. Selvfølgelig var de også
veldig glad i lekene som var på kirken.
Hanna Sommersel som har bodd i Danmark i snart 12 år fortel-
ler også at det betyr mye å komme til Kong Haakons kirke på
17. mai. «Det å komme i Sjømannskirken er litt som å komme
hjem. Det er et naturlig samlingspunkt for oss og våre norske
venner, og den stemningen og det opplegget som er i kirka er
akkurat som det skal være. Som et lite stykke Norge! Dessuten
200 år har gått siden Norge fikk sin egen grunnlov, og siden
da har 17. mai vært en festdag som symboliserer fellesskap,
glede og stolthet. Men mest av alt er det barnas dag. Vi har
intervjuet to flotte damer som representerer den yngre og
eldre generasjonen og ser nettopp at assosiasjonene, følelse-
ne og minnene forbundet med 17. mai er påfallende like til
tross for å ha vokst opp i tider.
FAMILIEDAGER En gang i måneden møtes mange barnefamilier for å spise
sammen, synge, leke og være sammen!
BABYSANG Nesten hver tirsdag kl. 12 møtes en gjeng babyer for å synge
og kose seg. Så har du lyst å synge sammen med denne gjeng-
en, så er du hjertelig velkommen!
SOMMERFEST Søndag 8. juni kl. 13-15 inviterer vi til
Familiedag med sommerfest!
Barn
Tekst/foto: Maren Rise Nøstdal
«At man våkner glad og alle er i
godt humør er det beste med
17. mai.»
bidrar feiringen i Sjømannskirken til å gi barna våre et innblikk
i den norske kulturarven de har. Det er viktig for oss at de vet
hvordan og ikke minst hvorfor 17. mai blir markert slik som
den blir.»
Hva er det beste med 17. mai? Det er samholdet og stemningen. Det er dagen hvor alle foreld-
re har ja-hatten på, for å si det på dansk. Jeg ser det som dagen
hvor fellesskapet står i fokus. Og så er jo den nostalgiske kom-
binasjonen av is, pølser, bunad, korpsmusikk og gassballonger
helt spesiell.
Hva forbinder barna dine med 17.mai? Linus, 7 år: «Det er Norges bursdag. Og jeg vil jo gjerne være
med til å feire den. Jeg er helt norsk fordi foreldrene mine er
norske og helt dansk fordi jeg bor i Danmark. Vi pynter med
norske flagg hjemme og spiser god mat. Hvis vi er i den norske
kirka får vi pølse med lompe og is. Jeg har ikke lært meg de
norske sangene helt, men det er en veldig fin dag!»
7
Er det noen forskjell å feire 17.mai i utlandet? «Ja, jeg synes det har vært kjekkere å feire i København», sier
Laila. «Folk får en annen samhørighet ved å bo i utlandet, det
blir mer intimt og man møter flere man kjenner.» Loan synes
forskjellen er at feiringen hjemme er større og at man feirer
sammen med mer familie og venner. «Vi har jo 17.mai tog i
København også, men ikke barnetog og russetog som hjem-
me», sier Loan. «Men jeg føler ikke noe mangler her og det er
jo likegreit uten russen», sier Loan med glimt i øyet.
Hva betyr 17.mai for dere? «Jeg er litt delt, fordi jeg er født i Danmark og vi feirer at Nor-
ge frigjorde seg fra Danmark», forteller Laila. «Men jeg føler
meg veldig norsk på kirka på 17.mai. Jeg er jo ikke oppvokst
med tradisjon for å gå i barnetog. 17.mai er å være sammen
med familie og verne om noe som er nasjonalt i form av klær,
musikk og mat. Gode ting som minner meg om det hjemmefra.
Det handler egentlig mye om savn til hjemlandet», fortsetter
Laila. «Selv om jeg er født i Danmark, har jeg hatt et savn og
lengter mer til Norge på 17.mai. Samtidig som jeg synes det er
kjekkere å feire nasjonaldagen her, fordi jeg er sammen med
mine nære. Siden jeg har norsk mor og syrisk far og bor i Dan-
mark, har jeg nok et behov for å finne tilbake til røtter og iden-
titet.»
Loan synes 17.mai vekker en ubeskrivelig følelse. «Det er vel
litt nasjonalisme, en stolthet over eget land som har blitt for-
sterket for meg i Danmark. Jeg har ikke hatt den nasjonalfølel-
sen i Norge, siden jeg har hatt en identitetskrise med å komme
fra et annet land enn mamma og pappa. Men da jeg kom til
Danmark ble jeg skikkelig norsk. 17.mai er det beste i verden»,
sier Loan, «jeg liker at vi har barnetog og ikke militærtog. Det
er en folkefest.»
Hva er det beste med 17.mai? «Jeg skulle ønske jeg var under 18 år igjen», utbryter Loan,
«for det er noe med den gleden. Å gå i barnetog med mamma
og pappa som står langs veien og vinker stolt og konkurrere
med andre barn om hvor mange is man har spist! Det er en
overgang å bli voksen, men jeg spiser fortsatt mange is», ler
Loan. «Det er gøy å se alle de forskjellige bunadene i Køben-
havn, synge 17.mai sangene man kan utenat, flagg, stemningen
og gleden» forteller Loan. Hun skal anskaffe seg en Løken
drakt når hun er ferdig med studiene og tjener bedre. Laila er
enig i at det å kle seg i finklær og bunad er flott med 17.mai.
«Å spasere langs Volden og se på bunader er kunst i seg selv.
Og det er fint med samholdet med andre nordmenn i byen og
spise nasjonalmat.»
«I år skal det synges litt høyere,
spises litt flere is og jeg skal vaie
flagget litt høyere», smiler Loan.
Hvordan skal dere feire Grunnlovsjubilieet og 17.mai i år?
«Jeg skal som de siste årene jobbe frivillig på Sjømannskirken
og lage rømmegrøt eller selge bløtkake og pølser», sier Laila.
«Jeg skal kanskje ha på meg vossebunaden og jeg gleder meg
til å synge i Jubileumskoret på Sjømannskirken på kvelden.» «I år skal det synges litt høyere, spises litt flere is og jeg skal
vaie flagget litt høyere», smiler Loan. «Siden det er jubileum
tenkte jeg lenge på om jeg skulle feire 17.mai her eller hjemme
i Moss. Men det føles mer riktig å være her i år.» «Tidligere
har jeg brukt å invitere mine danske venner på middag hjemme
og fortelle om hvordan vi feirer 17.mai. De synes både det er
fascinerende og veldig morsomt å høre om nasjonaldagsfei-
ringen vår, samtidig som de nok synes vi er veldig sære», av-
slutter Loan.
Laila Rong Hanna studerer 3 K ved Diakonisse Stif-
telsen, er født i Danmark med norsk mor fra Voss og
har feiret 17.mai både der, Bergen, Oslo og i Køben-
havn. Loan Ngo fra Moss er medisinstudent og skal
nå feire sin syvende 17.mai i utlandet.
Student
Tekst/foto: Jofrid Landa
STUDENTTILBUD PÅ SJØMANNSKIRKEN
Studentmiddag første torsdag i måneden kl. 19.
På Cafe Retro møtes studenter hver tredje torsdag i måneden
fra kl. 19.
Studentgudstjenesten er 25. mai kl. 19.
Veiledningssamtale med diakonen eller studentpresten.
Lesesalen for studenter er åpen tirsdag til søndag fra 9-22
med egen kaffedeal og tilgang på gratis Wifi.
8
Nytt fra biblioteket
Husmors spalte
Av Agnes Birkeland, biblioteksansvarlig
Det er lesetid året rundt! Velkommen på kirkens bibliotek hvor
utvalget av gamle bøker er stort. Her er et utvalg av de nye
bøker.
Åsne Seierstad: EN AV OSS, historien om 22. juli hvor leseren
blir kjent med ugjerningsmannen fra barneår til den dag han
begår udåden som han har forberedt i lang tid. Vi følger også
familier som mister barn på Utøya. Beretningen om politiets
manglende handlekraft den dag det skjer, rettsaken, dommen
og pårørendes etter-reaksjoner. Dette er en velskrevet, redelig
og vel researchet bok, som det både er dypt interessant og gru-
oppvekkende å lese.
Karl Ove Knausgård: SJELENS AMERIKA, essays, kulturkri-
tikk når det er best hvor Knausgård stiller et skarpt og avslø-
rende blikk på sin samtid. Kan sees som en fortsettelse på hans
6 binds romanverk MIN KAMP.
Jørn Lier Horst: JAKTHUNDENE, kriminalroman som nett-
opp er utkommet i Danmark med flotte anmeldelser og ble
hedret med krimprisen Glasnøglen 2013. Etterforskningsleder
Wisting blir plutselig utsatt for etterforskning av sine egne,
som mistenkt i en gammel sak. «..realistisk rolig og norsk, når
det er bedst» skriver Politiken.
Karin Bang: FAMILIEN PÅ GIDSKE, en slektshistorie fra
Vestfold. Gjennom en families tilværelse følger vi både den
store og lille historien om Norge i første halvdel av 1900-tallet;
skjelmsk, varmt og samtidig helt presist fortalt.
Dag Solstad: DET UOPPLØSELIGE EPISKE ELEMENT I
TELEMARK I PERIODEN 1591-1896. Roman om Solstads
slekt på morssiden og de gårdene slekten var knyttet til gjen-
nom 300 år. »..livene stiger opp med lysende klarhet og kraft»
Ottar Grepstad: HISTORIA OM IVAR AASEN. Standardver-
ket som forteller mye nytt og uventet om det vi trodde vi visste
om Ivar Aasen. Han reiste «lenger enn Marco Polo», hadde
bøker på minst 20 språk og husket alt han hadde lest èn gang!
Han var bondesønnen og veiarbeideren som moderniserte Nor-
ge, grunnla den nynorske diktekunsten og ble internasjonalt
respektert språkforsker. 6 terningkast, VG
Yann de Caprona: NORSK ETYMOLOGISK ORDBOK. Her
finnes over 12 000 ord og deres opprinnelse! «Du verden for en
bragd!» og «..et lite mirakel», - men en stor tung bok på 1900
sider. Ikke til hjemlån!
Nyhus & Nyhus: KRISTEN TRO – OPPDATERT. God, lett
tilgjengelig, frisk og viktig bok om tro i dag av to prestebrødre.
Meget lest og anbefalt i Norge!
Finnøykaka
Diakonal medarbeider Jofrid Landa er fra Finnøy i Roga-
land og kanskje er øyen hennes mest kjent for de gode
tomatene. Men her er altså en kakeoppskrift for Finnøy.
250 gr smør
250 gr sukker
4 stk egg
2 ts bakepulver
250 gr hvetemel
0,5 dl rosiner
0,5 dl tørkede aprikoser, hakket
0,5 dl hakkede mandler
50 gr kokesjokolade, hakket
100 gr melis
1 stk appelsin, saften
1 stk sitron, saften
Ca. 12 stykker
Smør og sukker røres hvitt. Eggene røres inn, ett etter ett.
Bakepulveret blandes i melet og røres inn sammen med
frukt, mandler og sjokolade. Røren fylles i smurt 2-liter
formkakeform. Stekes i 90 minutter på 150 C.
Kok opp melis med sitron- og appelsinsaft. Slå laken
over den ferdigstekte kaken. Stikk hull i kaken slik at
laken renner ut.
9
Annonse
Sjømannskirken 150 ÅR
Det begynte i et lysthus i Bergen, 31. august 1864. Ti menn startet
opp Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske
Sømænd i fremmede Havne på initiativ fra cand.theol. Johan
Cordt Harmens Storjohann.
Under et studieopphold i Skottland hadde Storjohann kommet i
kontakt med norske sjøfolk i Leith, og fikk øynene opp for at dis-
se menneskene trengte oppfølging fra sin hjemlige kirke.
Han kom til Bergen sommeren 1864 og startet foreningen i et
lysthus i Øvregaten i Bergen den 31. august samme år. Organisa-
sjonen skulle gi raske ringvirkninger over store deler av verden
for skandinaviske sjøfolk og andre skandinaver i utlandet.
Høsten 1865 ble den første stasjonen åpnet i Leith, England. Sam-
me år kom stasjonene i North Shields og Antwerpen til. Nye kom
til i rask rekkefølge, og sjømannsprestene fikk full kirkelig status
underlagt tilsyn av biskopen i Bjørgvin.
Ved siden av regulære gudstjenester og kirkelige handlinger, ble
det helt fra starten lagt vekt på skipsbesøk, husbesøk og sykebe-
søk. I tilknytning til kirkerommet ble det etablert «leseværelser»
der man arrangerte fester, og der
sjøfolk kunne lese bøker eller aviser
og skrive hjem.
«Sjømannsmisjonen følger handels-
flåten» ble etterhvert arbeidets mot-
to. En tradisjon med å sende julega-
ver til sjøfolk ble satt i gang blant
sjømannsmisjonsforeningene i Nor-
ge, og har holdt seg til denne dag. På
det meste ble 30.000 julegaver med
tilhørende brev sendt ut hvert år.
- Søndag 31. august, på dagen 150 år
etter stiftelsen, blir det jubileumsgudstjenester i samtlige norske
domkirker. Sjømannskirkens høye beskytter, H.M. kong Harald,
har takket ja til å delta i Bergen domkirke, det er vi veldig glade
for, sier generalsekretær Audun Myhre i Sjømannskirken.
Les mer om jubileet på www.Sjømannskirken.no
Bildegalleri
10
Siden sist
Vera og Agnes til middag .
Familiedag med karneval er gøy for både små og store. Slå katta ut av sekken, spise godteri, pølse med lompe og masse annet gøy.
Vigdis er klar for maiddag.
6. april feirer Sjømannskirken Norsk dag i Esbjerg med konfirmant Marikken Skaset og et tyvetalls andre nordmenn og Norges-venner.
Familiedag på Sjømannskirken
Ja, det var bare en aprilsnarr at det gikk an å
kjøpe seg reklameplass på prestenes stola.
Allikevel; Takk til Tor-Arne og Kristin Nøstdal for reklamebidrag på 500,-
Gro
Jubilantene Anette (70) og Else (95) Ettåringene Hilde og Maren
Julestuen
På Frans av Assissi-gudstjenesten 30. mars utfordre tre
samfunnsengasjerte menn på dyrevelferd og rettferdig handel.
Nesten hver tirsdag møtes en gjeng babyer for å synge, danse og leke sammen. Det pleier og å dukke opp en del fedre og mødre :-)
82 mennesker samlet seg til skreimiddag med nord-norsk kulturaften i februar.
I april ble trappene utenfor Sjømannskirken rustet opp med støtte fra Understøttelses foreningen.
Sjømannskirken har hatt gleden av å ha Ranveig Dahle Svanholm og Helena Isebakke som teologi-
studenter i praksis. ← 10. april samlet en 50-tall mennesker seg på Sjømannskirken for å høre refleksjoner over jubileumstemaet. Generalsekretær i Nordisk
råd Dagfinn Høybråten, Foreningen Norden og Biskop Peter Skov-
Jakobsen deltok.
11
Dronning Ingrids Hjem
Dronning Ingrids Hjem ligger i Carl Jacobsens Vej i Valby
kommune, København. Institusjonen er selveid og ble opp-
rettet i 1971 av Hovedstadens Røde Kors med økonomisk
støtte fra Norsk Understøttelsesforening i København og
Prinsesse Margarethas Jubilæumsfond for Svenska Gus-
tavskyrkan, i samarbeid med Københavns Kommune.
Norsk Understøttelsesforening har fortsatt et medlem i
hjemmets styre. Dronning Ingrids Hjems boliger er allmen-
ne selvstendige pleieboliger med formål å yte hjelp, pleie,
aktivitet, samvær og omsorg for personer som på grunn av
alder eller svakelighet ikke klarer seg selv og har behov for
tilsyn eller pleie.
Inntil 11 boliger forbeholdes personer som innstilles av
Norsk Understøttelsesforening i København (norskfødte),
det samme antall gjelder for svenskfødte. Fortrinnsretten er
betinget av at personene oppfyller betingelsene for tildeling
av en pleiebolig i henhold til gjeldende lovgivning og her-
under Københavns Kommunes visitasjonskriterier.
En anmodning om plass på hjemmet rettes til Socialkon-
toret i bostedskommune. Blir man godkjent til pleie-
hjems plass etter visitering, kommer man på venteliste.
En norskfødt har fortrinnsrett fremfor en annen ansøker
til en av de 11 plasser hvis de er ledige, dersom man el-
lers stiller på lik linje.
Dronning Ingrids Hjem er nylig blitt ombygget og er
topp-moderne med mange fasiliteter. Hjemmet har fire
avdelinger med totalt 136 leiligheter, som hver har to
værelser og bad. Trivsel vektlegges, det serveres tre mål-
tider hver dag og det finnes en festsal som brukes til uli-
ke arrangementer. Beboerne betaler et innskudd samt
7000 dkk i månedsleie. Norsk Understøttelsesforening
gir hvert år et mindre tilskudd til jul og 17.mai feiring på
hjemmet, hvor det i dag bor 3 norske/norsk relaterte.
Er du interessert i mer informasjon, vennligst kontakt
diakonal medarbeider Jofrid Landa på Sjømannskirken
eller les mer på: http://www.dronningingridshjem.dk/
12
Velkommen til Schæffergården og
Villa Helene ”Executive” nordiske huse i Gentofte
I hjertet af Jægersborg ved Ermelundsvej og Jægersborg Allé danner Schæffergården og Villa Helene sammen
med ”Det gamle Jægersborg Hotel” en flot indgangsportal til Ermelunden. Schæffergården, et smukt Jagtslot fra 1755
med masser af historie, er et af Danmarks mest unikke hotel, møde- og konferencecentre.
Du vil opleve:
Et fantastisk smukt hotel og konferencecenter
Husene og parken med de mange muligheder
Historiske rammer
Gastronomi og økologi
En ganske særlig stemning
I mange år har vi arbejdet på at skabe en ganske særlig stemning hvor design, teknologi og vore
medarbejdere sammen med de historiske rammer, er med til at give husene deres helt specielle præg på en måde,
så vore gæster føler sig hjemme, inspireret og forkælet, vi kalder det ”en ganske særlig stemning”.
Velkommen!
Mark Flindt
Adm. direktør
Velkommen til Schæffergården og
Villa Helene ”Executive” nordiske huse i Gentofte
I hjertet af Jægersborg ved Ermelundsvej og Jægersborg Allé danner Schæffergården og Villa Helene sammen
med ”Det gamle Jægersborg Hotel” en flot indgangsportal til Ermelunden. Schæffergården, et smukt Jagtslot fra 1755
med masser af historie, er et af Danmarks mest unikke hotel, møde- og konferencecentre.
Du vil opleve:
Et fantastisk smukt hotel og konferencecenter
Husene og parken med de mange muligheder
Historiske rammer
Gastronomi og økologi
En ganske særlig stemning
I mange år har vi arbejdet på at skabe en ganske særlig stemning hvor design, teknologi og vore
medarbejdere sammen med de historiske rammer, er med til at give husene deres helt specielle præg på en måde,
så vore gæster føler sig hjemme, inspireret og forkælet, vi kalder det ”en ganske særlig stemning”.
Velkommen!
Mark Flindt
Adm. direktør
ANNONSER
www.schaeffergaarden.dk/
13
www.dnb.dk
www.dnb.se
www.dnb.no
Frisør til hverdag og fest
www.fetch.dk
14
Kirkerådet
Kirkeboken
I perioden 03.02.2014 – 13.04.2013
Døpte Jakob Julius Nordstrøm
Ludvig Frej Sørensen
Mathias Mikalsen Nymann
Magnus Grane Listau
Peter Møller Beck
Konfirmasjon
Marikken Skaset konfirmeres i Revheim kirke 3. mai 2014,
men er bosatt i Esbjerg og har fulgt Sjømannskirkens
nettundervisning.
Bryllup
Da Kirkebladet Kontakt gikk i trykken (10/4) hadde hele 88
brudepar sikret seg plass i 2014. Flere brudepar har også bestilt
bryllup kommende år (2015 -2016). Det er for øvrig også an-
ledning å feire bryllup med norsk liturgi i vår kirke for brude-
par som er bosatt i Danmark.
Døde Berit Brecke 12. april 2014
Kirkerådet er et rådgivende organ for daglig leder ved
Sjømannskirkene over hele verden. Rådet skal sikre en
viss legitimitet i kolonien og være en stemme inn i arbei-
det som drives. Det være seg økonomi, strategi og repre-
sentasjon. Sjømannskirken i København har følgende
rådsmedlemmer:
Flemming Myrung (leder)
Helge Kjersem
Sissel Mørch
Merete Sletten
Kristian A. Haanes
Eirin Hoff (ambassadens representant)
Camilla Guren (studentrepresentant)
Konkurransen
Denne gang er det ettåringen Maren R. Nøstdal som utfordrer oss med to gåter...
1. Hvilken bakst er på bildet? Ikke boller, ikke rundstykker, men…
2. Hvem må alle mennesker, selv konger og keisere, ta av seg hatten for?
Send inn svaret og bli med i trekningen av en fin bokpremie!
Sjømannskirken i København
Ved Mønten 9
2300 København S
eller på mail til [email protected].
Løsningen på forrige nummers gåter:
1) Nigeria. 2) Orientering
Mange svarte riktig denne gang, men den som ble trukket ut til en bokgave heter Jan-Erik Eriksrud.
KIRKE FOR HELE LIVET!
Sjømannskirken i København vil være kirke for hele livet i glede og sorg. For spørsmål om dåp, konfirmasjon, bryllup,
soknebud, sjelesorg eller gravferd ta kontakt med en av prestene. Man behøver ikke å være medlem av Den norske eller
danske folkekirke for å bli døpt, gift eller begravet i Sjømannskirken.
15
Kirkekalenderen
MAI 1. mai kl. 19 Studentmiddag, rekeaften
3. mai kl. 14 Lørdagsgrøt
4. mai kl. 11 Gudstjeneste
6. mai kl. 12 Babysang
8. mai kl. 19 Dansk-norsk konsertaften
10. mai kl. 14 Lørdagsgrøt
11. mai kl. 11 Gudstjeneste
Kirken er stengt fra tirsdag 13. mai –
fredag 16. mai pga forberedelser til
17.mai.
17. mai Norges nasjonaldag. Se baksi-
den av Kontakt for informasjon.
18. mai kl. 11 Gudstjeneste. Vigsling.
20. mai kl. 12 Babysang
22. mai kl. 19 Middag for alle, reker
24. mai kl. 14 Lørdagsgrøt
25. mai kl. 11 Gudstjeneste
25. mai kl. 19 Studentgudstjeneste
26. mai kl. 11.30 Store Dameforening
27. mai kl. 12 Babysang
29. mai kl. 11 Kr. himmelfarts gudstj.
31. mai kl. 14 Lørdagsgrøt
JUNI 1. juni kl. 11 Gudstjeneste
3. juni kl. 12 Babysang
5. juni kl. 19 Studentmiddag, grill
7. juni kl. 14 Lørdagsgrøt
8. juni kl. 11 Gudstjeneste
8. juni kl. 13-15 Familiedag
10. juni kl. 12 Babysang avslutning
12. juni kl. 19 Middag for alle, grill
14. juni kl. 14 Lørdagsgrøt
15. juni kl. 11 Gudstjeneste
JUNI, JULI OG AUGUST Lørdagsgrøt kl. 14
Gudstjeneste hver søndag kl. 11.
SEPTEMBER 4. september kl. 19 Studentmiddag
6. september kl. 14 Lørdagsgrøt
7. september kl. 11 Gudstjeneste
9. september kl. 12 Babysang
KIRKEUKEN
MANDAG
1130 Store Dameforening møtes siste
mandag i måneden.
Kontaktperson er
Agnes Birkeland tlf. 29 80 14 71.
TIRSDAG
12 Babysang, nesten hver tirsdag.
ONSDAG
12 Julestuen (møtes annen hver uke i
ulike uker). Kontaktperson er
Vigdis Ljungar tlf. 32 53 10 76.
TORSDAG
11 Malergruppen
Kontaktperson er
Vigdis Ljungar tlf. 32 53 10 76.
19 Kulturarrangement, middag eller
konsert.
LØRDAG
14 Lørdagsgrøt
SØNDAG
11 Gudstjeneste
ÅPNINGSTIDER
PÅ KIRKEN
Mandag lukket
Tirsdag 12-18
Onsdag 12-16
Torsdag 12-arr.slutt.
Fredag 12-16
Lørdag 12-18
Søndag 10-14
VELKOMMEN HJEMOM!
Grunnlovsjubileet har mange høyde-
punkter. Det feires stort og bredt både i
Norge og i Danmark. Her er noen nettsi-
der hvor du kan finne informasjon.
www.eidsvoll1814.no
www.stortinget.no
www.dansk-norsk.no
www.sjomannskirken.no/kobenhavn
www.norden.no
VIL DU
HJELPE TIL?
17. mai samles 2500 mennesker
utenfor Sjømannskirken for å feire
slik vi gjør det i Norge. Vi selger
pølse med lompe, solo, rømmegrøt,
bløtkake, is og alt annet som hører
til. Har du lyst til å stå i en disk, rig-
ge, rydde, leke eller noe annet? Den-
ne dagen bærer vi i fellesskap—så
bli med på laget da vel!
Ta kontakt med en ansatt på
Sjømannskirken.
KONFIRMANT 2015? Skal du konfirmeres våren 2015 er du
velkommen til å følge Sjømannskirkens
konfirmantundervisning.
Gjennom undervisning, to konfirmant-
leire (en til Hamburd og en til London)
og gudstjenester blir dette et spennende
år. Ta kontakt med Sjømannsprest Pål
Kristian Balstad for mer informasjon.
Sjømannskirken København
Ved Mønten 9
2300 København S
Danmark
Telefon 32 57 11 03
Faks 32 57 40 05
www.sjomannskirken.no/kobenhavn
www.sjomannskirken.no/singapore
Avsender
Sjømannskirken i København
Ved Mønten 9
2300 København S
Danmark
PROGRAM FOR 17. MAI 2014
08: Flaggheising ved Sjømannskirken.
10: Kranspåleggelse ved minneankeret ved ANSA-leder Nicholas Leidenfelt.
11: Den tradisjonsrike festgudstjenesten er lagt til Holmens kirke.
1230: Markering ved Christiansborg slotsplads. Nasjonalsangene synges.
1315: 17. mai-toget starter fra Christiansborg slotsplads og går til Sjømannskirken.
1330: Salg av pølse med lompe, solo, rømmegrøt og leker på Sjømannskirken.
1630: Jubileumskonsert i Christians kirke. Billetter (100,-) selges i døren fra kl. 16.
19: Jubileumskveld med sang, musikk, kaffe og kaker på Sjømannskirken.