Kommunikasjon med personer med demens

Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Olaviken 12.november 2018

Hva er kommunikasjon?

• Fra Latin Communicare: «gjøre felles»

• Kommunikasjon består av både språk/ord, men også nonverbal

kommuniksjon.

• Nonverbal kommunikasjon: det vi formidler gjennom kropp,

mimikk, blikk, stemme, gester, hele vårt kroppsspråk

• Nonverbal kommunikasjon blir stadig viktigere etter hvert som

demenssykdommen progredierer

Kommunikasjonsmodell

• SENDER----------BUDSKAP------------MOTTAKER

• Hvilke faktorer rår vi over i denne situasjonen?

• For at kommunikasjon skal finne sted er det en rekke elementer

som må være på plass

Demens og kognitiv svikt

• Kommunikasjon blir utfordrende når mottaker svikter på

fundamentale områder som man er avhengig for å forstå:

• Språk

• Hukommelse

• Oppmerksomhet

• Forståelse

• Resonering

• Tidsoppfattelse

• Vi skal også huske på nedsatt syn og hørsel

Endring i språkfunksjon

• Avhengig av demenssykdom og lokalisering og omfang av

hjerneskade:

• Benevningsvansker, leter etter ordene

• Ekspressive vansker

• Impressive vansker

Språket gjennom demensforløpet

• Tidlig fase: evne til å forstå er inntakt,

begynnendebenevningsvansker

• Mellomfase: gjenntatte spørsmål, økte ordletingsvansker oftere

dårlig ordflyt, økende kompensering og omskrivninger

• Sen fase: språket er fragmentert, vansker med å formidle egne

behov og ønsker, svekket oppmerksomhet og konsentrasjon,

sanger kan ofte fungere!

Vanlige språkendringer

• Husker ikke navn på personer, steder og ting

• Snakker mye mer om «gamle dager»

• Mye gjentakelser av historier og spørsmål

• Startvansker eller vansker med å følge opp i samtalen

• Mister fokus i samtalen, springende i talen

• Vansker med å holde fokus

Har vi tid?

• Smil

• Hei Kåre!

• Smil

• Stopp opp

• Så fint å se deg!

• Smil

• Berøring

• Jeg husker ikke hvem du er eller hva vi har snakket om men jeg

har en god følelse når jeg ser deg

Mening

• «Mange personer med demens vil opprettholde en overordnet

vilje til mening og kapasitet for mening» (Wogn- Henriksen

1997)

• Hjernen vår er konstruert slik at den alltid vil forsøke å forstå

• Eksempel, du snubler i noe og holder på å tryne, du vil alltid

forsøke å se etter hva som gjorde det

Økende demens økende kompensering • Ved økende demens øker også behovet for å kompensere for

svikten

• For å kunne kompensere for svikt må vi også ha en forståelse

for svikten og omfanget av denne, allerede her er det stor fare

for at vi snubler…………..

• Økende kunnskap om den demensrammedes bakgrunn,

personlighet, type demenssykdom etc. vil kunne hjelpe oss til å

forstå hva pasienten forsøker å kommunisere til oss.

• OBS! Latenstid!

Manglende forståelse

• Når man ikke forstår det som kommuniseres er det sannsynlig at

man generelt forstår lite av sine omgivelser

• Når man ikke forstår øker utrygghet, angst og ensomhesfølelse

• Fare for økende APSD

• Økt behov for kompensering

Metoder i kommunikasjon

• Realitetsorientering

• Validering

• Reminisens

Realitetsorientering

• Når er dette en god metode?

• Når det er viktig å styrke tilknytningen til virkeligheten

• Navngi ting/steder/tidspunkt som er aktuelle

• Risiko for opplevelse av nederlag!

• Eksempler hjelpemidler, dagtavle, klokke, døralarm etc

Validering

• Vi har fokus rettet mot pasientens opplevelse

• Vi bekrefter følelser

• Vi forsøker å forstå pasienten ut fra dennes ståsted/perspektiv

• Vi viser forståelse for følelsene og har ikke fokus på å korrigere

for feil

• Lytte bak følelsene bak ordene(«hjem til mor»)

Reminisens-minnearbeid

• Hjelp til å samle trådene i sitt liv gjennom tilbakeblikk:

• Hva gjorde meg til meg

• Styrke identitet

• Støtte selvfølelse

• Redusere angst

• Bruk av bakgrunnsopplysninger, bilder, musikk, gjenstander,

tradisjoner, lukt, smak, historie

• Krever at vi har kunnskap om pasientens bakgrunn og «hvem

personen er», krever at vi har en genuin interesse i personen

Marte Meo

• Mål: Tydeliggjøre samspill hvor kommunikasjon fungerer

hensiktsmessig og støttende

• behandlingsplan

Ved langtkommet tilstand

• Observasjon av atferd

• Registrere

• Vi etterforsker og forsøker å se mening bak atferd

• Vi må bygge trygghet hos pasienten gjennom selv å ose

trygghet, lede, være rolig og smilende

• Vi må bruke observasjon og registreringer for å finne ut hva den

syke prøver å formidle til oss.

Praktisk og teknisk

• Smil

• Øyehøyde

• Påkalle med navn

• Korte setninger

• Snakk tydelig

• Tilpasse volum

• Gi tid til respons

• En ting om gangen

• Tydelig kroppsspråk

• Vise ting

• Planlegge situasjoner

• Ikke still for mange spørsmål

Samhandlig og fellesskap

• Når dialog fungerer dårlig må andre aktiviteter og sanser få mer

plass:

• Musikk

• Meningsfulle aktiviteter

• Bilder

• Måltider

• Dyr

• Være til stede