KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE

KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE

Bjarne JensenLO Representantskap 04.06 2014

KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG

1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837

2. VIL GI NORGE DE STØRSTE KOMMUNEN IKKE BARE I NORDEN, MEN OGSÅ I EUROPA.

(a) I FOLKETALL DE STØRSTE ETTER STORBRITANIA OG SAMMEN MED DANMARK OG LATVIA OVER 50000 INNB I GJENNOMSNITT PER KOMMUNE (b) I AREAL STØRST MED ET GJENNOMSNITT PÅ 3000 KM².

I DAG HAR SVERIGE DE STØRSTE MED 1500 KM². I GJENNOMSNITT

3. ANTALL FOLKEVALGTE BLIR REDUSERT FRA CA. 12000 I DAG TIL CA 4000

2REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

OMFATTENDE KOMMUNALE STRUKTURREFORMER DE SISTE 50 ÅR• SCHEI-KOMITEEN -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER FRA 744 TIL

454 (1958-67)• BYUTVIDELSER -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1968-

74)• TALLAKSENKOMITEEN ØKTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1974-

77)• HOVEDKOMITEEN REFORMER I LOKALFORVALTNINGEN (1971-

1977): - STORE REFORMER I OPPGAVEFORDELING OG FINANSIERING - FYLKESKOMMUNEN/FYLKESMANNEN • 1980-1995 FINANSIERING OG OPPGAVEFORDELING KOMMUNER

OG FYLKESKOMMUNER SÆRLIG HELSE OG SOSIALSEKTOREN • BUVIKKOMITEEN:INNEKLEMTE BYKOMMUNER REDUSERTE ANTALL

KOMMUNER MED 19 FRAM TIL 1994• CHRISTIANSEN UTVALGET (1992) – STORTINGETS KONKLUSJON

1995: KOMMUNESAMMENSLUTNIGER BASERES PÅ FRIVILLIGHET• 2003-2005 KS OG KRD FRAMTIDENS KOMMUNER : 2003 -2013 7

FÆRRE KOMMUNER (ALLE ETTER AT RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNINGER GA FLERTALL FOR SAMMENSLUTNING) 3REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS-RAPPORT 2013I REGISTRERTE• §27 185• §28 127• IKS 239• AS-er 199 (Det store flertallet driver

næringsvirksomhet)• SUM 750II ANSLAG IKKE REGISTRERTE §27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEIDNOE AVHENGIG AV HVORDAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID DEFINERES ER ANTALLET:UTVIDET DEFINISJON 1200/1300FORMELL DEFINISJON CA. 800 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

5

EKSEMPEL PÅ FEIL ANALYSE AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID

VABO OG BORGE I RAPPORTEN: «OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER» (S. 57) PÅSTÅR AT DET ER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEID I NORGE BASERT PÅ FØLGENDE BEREGNING:

”I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE”

FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET?

RAPORTEN KONKLUDERER BL.A. MED AT INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER INEFFEKTIVT OG AT DEN ØKER MED ANTALL KOMMUNER SOM DELTAR I SAMARBEIDET.

KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS. 2008. Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune


0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000

Kypros

Tsekkia

Frankrike

Slovakia

Sveits

Ungarn

Østerrike

Island

Luxemburg

Spania

Estland

Malta

Tyskland

Romania

Italia

Slovenia

Hellas

Norge

Finland

Poland

Belgia

Latvia

Bulgaria

Sverige

Portugal

Nederland

Irland

Litauen

Danmark


EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008)GJENNONSNITTLIG KOMMUNESTØRRELSEINNBYGGERE

5530 11022

GJENNOMSNITTLIG STØRRELSE AREAL

49 KM2 710 KM2

ANDEL KOMMUNER MED FÆRRE ENN 5000 INNB

82 PST 55 PST

KOMMUNE OG MELLOMNIVÅETS UTGIFTER SOM PST.ANDEL BNP

15,9 PST BNP 12,8 PST BNP FRATRKKET EKSPORTOVERSKUDD 15,8 PST

ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING:1. KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET.

INNBYGGERNES VURDERING AV TILFREDSHET OG TILIT/INNFLYTELSE SVEKKET.2. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT – LENGRE SIKT LITT

LAVERE ADM.KOST?3. DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL 2500 - STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN STYRKET SIN POSISJON - SENTRALE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON4. MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER5. MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL

FORVALTNINGSORGANISERING6. FLERE BORGERSERVICESENTRE – OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER

MYE ER OGSÅ UENDRET – VURDERINGEN BASERT PÅ INTERVJUER – SYNSING?

KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011)

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

HVA ER EN GOD KOMMUNE?

• YTER TJENESTER INNBYGGERNE ER TILFREDSE MED• GIR INNBYGGERNE MULIGHET TIL Å PÅVIRKE/INFLUERE

TJENESTENE• GIR INNBYGGERNE MULIGHETER TIL Å MEDVIRKE I

UTVIKLINGEN AV SIN KOMMUNE / SINE LOKALSAMFUNN• GIR MULIGHETER TIL NASJONAL STYRING OG KONTROLL• BIDRAR TIL GODT SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM

OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG TJENESTER FRA ULIKE FORRVALTNINGSNIVÅER

• GIR EFFEKTIV TJENESTEYTING (EKSEMPEL HELSETJENESTER LEON/BEON)

• STIMULERER TIL GOD NÆRINGSUTVIKLING• ROBUSTE KOMMUNER – SIKKERHET OG STABILITET

KNYTTET TIL KOMMUNALE TJENESTER9REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ETTER STØRRELSE. DIFI 2013

Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem45

50

55

60

65

70

75

80

85

Mindre enn 5000

fra 5000 til 20000

20000 -110000

Over 110000

TILFREDSHET KOMMUNALE TJENESTER. DIFI 2013

Helsest

asjon

Omsorgsbolig

Hjemmesy

kepleie

Hjemmeh

jelp

Sosia

ltjenest

en

Plan og b

ygningsk

ontoret50

55

60

65

70

75

80

Mindre enn 5000

fra 5000 til 20000

20000 -110000

Over 110000

Figur 3. Gjennomsnittskår for 3 kommunale tjenester

Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen30

40

50

60

70

80

Mindre enn 5000

fra 5000 til 20000

20000 -110000

Over 110000

DELTAGELSE/MEDVIRKNING KOMMUNALE TJEN- ESTER. DIFI 2013

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Mindre enn 5'

fra 5' til 20'

20' -110'

Over 110' innbyggere

INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI 2013

30

35

40

45

50

55

60

65

70

Mindre enn 5'

fra 5' til 20'

20' -110'

Over 110' innbyggere

TILIT TIL LOKALPOLITIKERNE. POLITIKERNES EVNE TIL Å LYTTE TIL INNBYGERNE. DIFI 2013

46

48

50

52

54

56

58

60

Mindre enn 5'fra 5' til 20'20' -110'Over 110' innbyggere

REKRUTTERING OG KOMPETANSE

• KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA 40 PST. HAR UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ

• INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE, BELIGGENHET, NÆRINGSSAMMENSETNING

• MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE)

• STØRST MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE, BARNEHAGER OG PLEIE OG OMSORG I DE SENTRALE KOMMUNER.

• STØRST MANGEL PÅ KOMPETANSE KNYTTET TIL LEDELSE, STRATEGI OG ORGANISASJON I DE MINDRE KOMMUNER

KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013


UTVIKLINGEN I PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM I FASTE PRISER 2002-2013


100

105

110

115

120

125

130

135

140

145

150

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Privat konsum

Kommunalt konsum

SYSSELSATTE ÅRSVERK STAT OG KOMMUNER. OST.ANDEL AV TOTALE ÅRSVERK


VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER

• KOSTNADER –KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING

• SAMARBEID MELLOM KOMMUNER VIKTIG FOR KOMMUNAL INOVASJON OG EFFEKTIVITET. INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER IKKE ET DEMOKRATISK PROBLEM. OMFANG OVERDRIVES. BRUKES BÅDE AV SMÅ OG STORE KOMMUNER

• REKRUTTERING – KONKURRANSE OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN ER MEST AVGJØRENDE. PERSONALPOLITIKK OG FAGOMRÅDER ER OGSÅ VIKTIG.

• INNBYGGERNES INNVIRKNING OG MEDVIRKNING ER STØRST I SMÅ KOMMUNER . SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE

• INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER. SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE. MEN TILFREDSHET OGSÅ HØY I STORE KOMMUNER. DE ALLER STØRSTE HAR LAVEST TILFREDSHET.

• HELHETSTENKNING – SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER

• FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER• SENTRALSTYRING-STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å

STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER• KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER – STORE KOMMUNER GIR

STØRST MULIGHET FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING AV KOMMUNALE TJENESTERREDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE

Documents

Transcript of KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE