Kommuneplan for Røros 2016 - 2028 - Røros kommune · Å engasjere, motivere og skape debatt Å...
Transcript of Kommuneplan for Røros 2016 - 2028 - Røros kommune · Å engasjere, motivere og skape debatt Å...
Planprogram
Kommuneplan for Røros 2016 - 2028
Samfunnsdel
Arealdel
Administrativ ledergruppe datert 10.06.14. Revidert 08.12.14, etter høring og offentlig ettersyn.
1
Innholdsfortegnelse
Side
1. Formål med kommuneplanarbeidet 2
1.1 Hvorfor planlegge? 2
2. Lovmessige rammer 3
2.1 Samfunnsplanlegging og kommunal organisasjonsplanlegging 4
2.2 Det kommunale plansystemet 4
3. Internasjonale, nasjonale og regionale føringer 5
4. Kommunal planstatus og bakgrunn 5
5. Kort om utviklingstrender og utfordringer i Røros 6
6. Organisering 7
7. Planprosessen med milepæler 8
8. Aktører og medvirkning 9
9. Alternativer 10
10. Nærmere om planoppgavene – samfunnsdelen 11
11. Nærmere om planoppgavene – arealdelen 12
12. Behovet for utredninger 12
12.1 Samfunnsdel 12
12.2 Arealdel 13
2
1. Formål med kommuneplanarbeidet
Bakgrunnen for at man ønsker å utarbeide en kommuneplan, og dermed formålet med planen,
er et ønske om å påvirke i hvilken retning Rørossamfunnet skal utvikle seg. Planlegging er et
verktøy og en metode for å kunne påvirke retning på samfunnsutviklingen gjennom å
identifisere utfordringer og definere mål og strategier. Planlegging kan defineres gjennom
spørsmålene:
Hvor står vi? (nåsituasjonen)
Hvor går vi? (fremtiden)
Innbyggerne i Røros er ikke en ensartet gruppe der alle har lik kunnskap, like verdier, behov,
ressurser eller interesser. Oppfatningene om hvor vi står vil variere og oppfatningene om
hvilke mål vi bør sette for Rørossamfunnet vil variere. Formålet med planarbeidet er derfor
også:
Å lage et mer felles og omforent syn på nåsituasjonen og utfordringene
Å lage mer omforente mål og samordnet ressursinnsats for samfunnsutviklingen.
Å få fram ulike gruppers innsikt gjennom deltakelse og medvirkning
Å engasjere, motivere og skape debatt
Å skape legitimitet for handling og gjennomføring av tiltak
Legger vi til lovens tekst om formål, hensikt og oppgaver i planleggingen, kan formålet med
planarbeidet formuleres som følger:
Å utarbeide et styringsverktøy som definerer samordnede mål og strategier for den
fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen av Rørossamfunnet
de neste 12 år.
Kommuneplanen skal bestå av en samfunnsdel som utgjør mål og strategier og en arealdel.
Formålet med arealdelen er å avklare hvordan kommunens arealressurser bør og kan brukes
for å bidra til å oppfylle samfunnsmålene. Arealdelen skal gi grunnlag for vedtak om
utbygging og bruk og vern av ressurser.
1.1 Hvorfor planlegge?
Med den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft i 2009 er ikke lenger kommunene
pålagt gjennom lov å revidere kommuneplanen vært 4.år. Å revidere kommuneplanen er
derfor en frivillig oppgave kommunestyret har valgt, fordi det er ansett som en hensiktsmessig
måte å styre samfunnsutviklingen på. Kunnskap, deltakelse, helhetssyn, samordning,
langsiktighet og økt kommunalt handlingsrom er stikkord.
Alternative måter å styre samfunnsutviklingen på kan være:
Inkrementalisme – små endringer med utgangspunkt i det bestående
Kopiering – kopi av løsninger som har fungert andre steder
3
2. Lovmessige rammer
Innbyggerne i Røros står imidlertid ikke fritt når det gjelder å bestemme samfunnsutvikling og
arealbruk. Det finnes mange rammer og føringer for planleggingen gjennom lover, forskrifter
og ulike styringsdokumenter fra staten. Planlegging handler derfor også om å samordne
statlige, regionale og kommunale interesser og oppgaver:
Den viktigste loven for kommunenes planlegging er plan- og bygningsloven. Loven gir få
føringer når det gjelder å definere mål, men relativt stramme føringer for arealbruk og
utbygging. De viktigste hensyn loven pålegger kommunene å ta, er:
Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige
generasjoner
Klima, særlig ved løsninger for energiforsyning og transport
Jordressursene, samt verdifulle landskap og kulturminner
Samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv
Verdiskaping og næringsutvikling
God forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår.
Befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller og å forebygge kriminalitet
Universell utforming
Barn- og unge
Samfunnssikkerhet
(Utdrag fra plan- og bygningslovens § 1-1 Formål, § 3-1 Oppgaver og hensyn i
planleggingen)
Kommunale interesser
Nasjonale interesser
Regionale interesser
4
2.1 Samfunnsplanlegging og kommunal organisasjonsplanlegging
I henhold til plan- og bygningslovens § 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel skal
kommuneplanens samfunnsdel ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for
kommunesamfunnet som helhet og for Røros kommune som organisasjon:
2.2 Det kommunale plansystemet
Kommuneplanens plass i det kommunale plansystemet, ofte betegnet som «årshjulet og
fireårshjulet» kan illustreres på følgende måte:
Lokalsamfunnet
Røros
Røros
kommune
5
3. Internasjonale, nasjonale og regionale føringer
Rammer og føringer fra «storsammfunnet» er grundig omhandlet i kommunal planstrategi (se
vedlegg) og oppsummeres bare kort her:
Røros samfunnets status som verdensarv
Sørsamisk befolkning, næring og kultur
Temaer i dokumentet «Nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging»
Regional planstrategi for Sør-Trøndelag 2013 – 16
Regionalpolitisk arealstrategi Sør-Trøndelag og Hedmark
Regional plan for Røros Bergstad og Cirkumferensen
Regional plan for Forelhogna Villreinområde
Regional strategi for arealbruk
Regional plan for kulturminner
Regional folkehelseplan
4. Kommunal planstatus og bakgrunn
Gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen er vedtatt i 1994
Gjeldende arealdel til kommuneplanen er vedtatt i 2004
Geografisk kommunedelplan (arealplan) for Røros sentrum er vedtatt i 2009
Strategisk næringsplan er vedtatt som temaplan i 2012
Kommunal planstrategi er vedtatt i 2012
Det ble iverksatt et arbeid med rullering av kun kommuneplanens arealdel i 2009.
Rulleringsarbeidet stoppet opp i 2011, dels på grunn av manglende plankapasitet, dels på
grunn av manglende, overordnet styringsgrep for planarbeidet.
Gjennom vedtak av planstrategien i november 2012 vedtok kommunestyret å gjenoppta
kommuneplanarbeidet, men nå på en slik måte at kommuneplanens samfunnsdel vil komme
først og legge føringer for arealdelen.
Det nå forestående revisjonsarbeidet er derfor avgrenset som følger:
Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel
Revisjon av kommuneplanens arealdel, inklusiv delplanområder for Glåmos og
Brekken, men med unntak av delplaner for Røros sentrum og Vauldalen.
6
5. Kort om utviklingstrender og utfordringer i Røros
Trender og utfordringer er i noen grad omhandlet i kommunal planstrategi. Fordi det er viktig
å basere planleggingen på kunnskap, vil trender og utfordringer bli ytterligere konkretisert og
drøftet i et eget utfordringsdokument (se kapittel 12.1 om utredningsbehov).
Foreløpig og helt overordnet kan man kanskje si at Røros sine utfordringer på den ene siden
er knyttet til aldrende befolkning, fødselsunderskudd, manglende befolkningsvekst og
generelt for lite variert og robust næringsgrunnlag / svak økonomisk vekst. Dette er en
situasjon som er tilsvarende for mange andre distriktskommuner og som forsterkes ved at
Røros ligger i en distriktsregion som har så lang avstand til en større byregion at man i liten
grad kan basere seg på arbeidspendling. Regionen samlet sett, og spesielt ytterkantene i
regionen, har betydelig befolkningsnedgang og mer ensidig næringsgrunnlag.
På den andre siden har Røros betydelige og i nasjonal sammenheng særegne ressurser,
kvaliteter og verdier i form av kulturminneverdier, uberørt natur, landkapsverdier, store
sørsamiske kulturlandskap uten store tekniske inngrep og sør-samisk befolkning, kultur og
næring. Det relativt betydelige forvaltningsansvaret kommunen har for nevnte verdier
representerer i noen situasjoner begrensninger på hva som kan tillates. I andre situasjoner
representerer nevnte verdier en mulighet for økt verdiskaping og utvikling.
Mye taler for at Røros også har en utfordring i å bli bedre på å drive planprosesser og
forvaltning som på en bedre måte evner å balansere hensyn til vern på den ene side og hensyn
til utvikling på den andre.
I planstrategien er det totale utfordringsbildet for Røros oppsummert som følger:
Vekst
-Økt folketall
- Flere arbeidsplasser
- Bedre infrastruktur
- Flere sentrumsnære boliger og tomter
- Bedre folkehelse
- Tydeligere regiontilhøringhet
Arbeidsform
- Tydeligere forvaltningsstrategier
- Bedre arealdokumentasjon
- Mer involverende planprosesser
- Større tverrfaglighet og helhetlig tilnærming
Vern
- Forvalte kulturarven i samsvar med internasjonale forpliktelser
- Bærekraftig forvaltning av naturressurser
- Klimavennlige løsninger
7
Politisk styringsgruppe
Formannskapet
Politisk styringsgruppe
Arealdel og
Politisk vedtaksorgan
Planutvalget
Sekretariat
Kommuneplanlegger
Arbeidsgruppe
Samfunnsdel
Adm. ledergruppe
Arbeidsgruppe
Handlingsdel /
økonomiplan
Adm. ledergruppe
Arbeidsgruppe
Arealdel
Fagadministrasjon
Teknisk etat
Ekstern referansegruppe
Andre myndigheter
Regionalt planforum
Ekstern referansegruppe
Innbyggere
6. Organisering
Det foreslås følgende organisering for planarbeidet:
Som ekstern referansegruppe – andre myndigheter legges det opp til å bruke ordningen med
regionalt planforum etter behov.
Ekstern referansegruppe – innbyggere tenkes bredt sammensatt av representanter for lag,
foreninger, næringsliv, grunneierorganisasjoner, reinbeitedistrikt / annen samisk
næringsutøvelse / samisk kultur- og samfunnsliv.
Arbeidsgruppe Arealdel tenkes sammensatt av kommuneplanlegger, naturforvalter,
landbrukssjef, kulturminneforvalter og GIS-ansvarlig.
8
7. Planprosessen med milepæler
Samfunnsdelen Arealdelen Aktivitet Milepæl Aktivitet Milepæl
Utarbeide planprogram 06.14 Utarbeide planprogram 06.14
Behandle planprogram
(planutvalget)
06.14
Behandle planprogram
(planutvalget)
06.14
Høring planprogram /
Varsel om oppstart (min 6 uker)
10.14
Høring planprogram /
Varsel om oppstart
10.14
Fastsette planprogram
(kommunestyret)
11.14
Fastsette planprogram
(kommunestyret)
11.14
Ferdigstille utfordringsdokument 11.14 Ferdigstille utfordringsdokument 11.14
Medvirkningsarrangement
utfordringer (hvor står vi?)
12.14
Produsere nødvendig
arealdokumentasjon og temakart
04.15
Utarbeide forslag til samfunnsdel,
mål og strategier
01.15
To medvirkningsarrangement
mål og strategier (hvor går vi?)
01.15,
03.15
Førstegangsbehandling av forslag
til samfunnsdel (planutvalget)
03.15
Offentlig ettersyn og høring
(min 6 uker). Frist ca. 01.06
04.15 -
05.15
Medvirkning under høring,
høringsseminar
05.15
Sammenstilling temakart og
analyser. Mulighetsstudie
arealbruk – utbygging og vern
10.15
Bearbeiding og justering av
planforslag
06.15
Annengangsbehandling av forslag
til samfunnsdel (planutvalget)
08.15
Endelig planvedtak
(kommunestyret)
09.15
Innspillseminar arealbruk,
presentasjon temakart,
mulighetsstudie og hovedgrep
11.15
Høring hovedgrep arealbruk
Arealbruksinnspill fremmes
11.15 -
01.16
Utarbeide forslag til arealdel med
planbeskrivelse, bestemmelser og
KU
05.16
Førstegangsbehandling av forslag
til arealdel (planutvalget)
06.16
Offentlig ettersyn og høring
(min 6 uker) Høringsfrist
10.16
Bearbeiding og justering av
planforslag
11.16
Annengangsbehandling av forslag
til arealdel (planutvalget)
12.16
Endelig planvedtak
(kommunestyret)
01.17
9
8. Aktører og medvirkning
Rolle Aktører
Nasjonale/regionale offentlige myndigheter
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Statens vegvesen
Jernbaneverket
NVE
Sametinget
Direktoratet for Mineralforvaltning
Forsvaret
Andre regionale instanser
Regionrådet for Fjellregionen
Rørosregionen Næringshage
Destinasjon Røros
Naturvernforbundet i Rørosregionen
Næringsforum i Fjellregionen
Reinbeitedistriktene
Kommunale myndigheter
Formannskapet
Planutvalget
Hovedutvalg for oppvekst
Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg
Hovedutvalg for kultur
Det viltfaglige utvalg
Barnerepresentanten
Ungdomsrådet
Eldrerådet
Rådet for likestilling for funksjonshemmede
Andre lokale instanser
Grunneierlag
Røros Utmarksråd
Faglag landbruk
Idrettsrådet
Velforeninger
Røros Tur- og løypeforening
Røros Jeger- og fiskerforening
Røros Museum- og historielag
Norsk zoologisk forening, Røros
Røros Handelstandsforening
Feragen fjellstyre
Aursunden fjellstyre
Røros fjellstyre
Mist / Rørosmuseet
Røros E-verk
Sørsamisk befolkning
10
Medvirkningen vil bestå i:
Lovpålagt varsel om oppstart av planarbeid, samt offentlig ettersyn og høring
samfunnsdel våren 2015 og offentlig ettersyn og høring arealdel sommer / høst 2016.
Medvirkningsopplegg samfunnsdel, knyttet særlig til overordnet visjon, november
2014 – januar 2015.
Folkemøte om utvalgte fagtema fra utfordringsdokument, mars 2015.
Høringsseminar samfunnsdel mai 2015, presentasjon av høringsutkast + utvalgte
fagtema fra utfordringsdokument.
Innspillseminar arealbruk november 2015.
Deltakelse i referansegruppe.
Særlige medvirkningsmøter med representanter fra sørsamisk næringsutøvelse, -
kultur- og samfunnsliv, blant annet om temakart for sti- og løyper.
Medvirkningsopplegget for samfunnsdelen er omfattende og kan konkretiseres som følger:
Dialogverksteder med gruppearbeid over 13 utvalgte spørsmål på tankekart
Dato Interessegrupper Sted
17.11.14 Alle innbyggere Storstuggu
24.11.14 Utvidet ledermøte, Røros kommune Storstuggu
27.11.14 Kommunestyrets representanter Storstuggu
28.11.14 Pensjonister v/ eldrerådet Storstuggu
16.12.14 9. trinn v/ Røros skole (86 elever) Røros skole
09.01.15 Sørsamisk befolkning Storstuggu
09.01.15 15 utvalgte tilflyttere / tilbakeflyttere Storstuggu
13.01.15 Innbyggere i Brekken Brekken skole
14.01.15 Innbyggere på Glåmos Samf.huset, Glåmos
20.01.15 Flyktninger Storstuggu
04.02.15 Alle innbyggere – presentasjon av resultat
og tre alternativer til visjon og tre alternative
scenarier for utviklingsretning
Storstuggu
Spørreundersøkelse via e-post, 23 spørsmål
Dato Interessegrupper
06.11.14 – 13.11.14 Ansatte i Røros kommune
15.12.14 - 09.01.15 Representanter fra lokalt næringsliv
15.12.14 - 09.01.15 Representanter fra nabokommuner, etc.
15.12.14 - 09.01.15 15 utvalgte hytteeiere
9. Alternativer
I oppsummerende medvirkningsmøte 26.januar 20125 vil det bli presentert tre ulike
alternativer til visjon og videre tre ulike «hovedbilder» (enkle scenarier) for utviklingsretning,
basert på materialet som har framkommet på tankekart og spørreundersøkelse, samt med
bakgrunn i kommunens utfordringsdokument. Diskusjonen om alternative utviklingsretninger
i møtet vil bli lagt til grunn for påfølgende utarbeidelse av måldokumentet i samfunnsdelen.
I mulighetsstudie for arealbruk, som skal være ferdig oktober 2015, vil det bli presentert ulike,
alternative hovedgrep.
11
10. Nærmere om planoppgavene – samfunnsdelen
1. Formulere en overordnet visjon for utviklingen av Røros de neste 12 år.
2. Formulere overordnede mål og strategi for utviklingen av Røros.
Arbeidet med visjon og overordnede mål og strategier kobles mot oppfølgingen av
evalueringsrapporten Kommunekompasset og arbeidet med utviklingsstrategi for
organisasjonen Røros kommune.
3. Formulere delmål og strategier for
o Folketallsutvikling
o Sysselsetting og næringsutvikling, herunder reiselivsutvikling
o Folkehelse
o Samfunnssikkerhet, beredskap og teknisk infrastruktur
o Bærekraftig utvikling, klima og energi
o Kommunikasjon og infrastruktur
o Frivillig sektor, idrett og friluftsliv
o Kulturtilbud og arrangementer
o Samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv
o Regional tilhørighet – Røros som regionsenter
o Overordnede retningslinjer for arealbruk og fritidsbebyggelse
o Forvaltning av kulturminner, naturressurser og produksjonsgrunnlag for mat
o Stedsutvikling, nærmiljø og trygghet
o Kommunal organisasjonsutvikling. Arbeidsgiverstrategi som førende for
kommunal forvaltning og tjenesteyting.
o Oppvekst og skole
o Helse og sosial omsorg
4. Identifisere og prioritere tiltak til handlingsdelen / økonomiplanen
Gjennom arbeidet med samfunnsdelen, spesielt på bakgrunn av utfordringsdokumentet som
skal ferdigstilles tidlig i planprosessen, vil en forsøke å identifisere og «spisse» spesielle
satsingsområder eller temaer som skal gis særskilt prioritet i planperioden.
Eksisterende og pågående utredningsarbeid, f.eks. utredning av barnehagestruktur og
utredning av struktur på framtidige pleie- og omsorgstjenester forutsettes lagt til grunn for
arbeidet. Det forutsettes også at gjeldende temaplaner legges til grunn:
Strategisk næringsplan
Klima og energiplan
Plan for frivillighet
Boligsosial handlingsplan
Ruspolitisk handlingsplan
For enkelte tema kan det være tilstrekkelig å gjenta vedtatte mål og strategier i nevnte planer.
Det legges opp til at man gjennom samfunnsdelen formulerer mest mulig konkrete
retningslinjer og prinsipper for arealbruk og fritidsbebyggelse, ressursforvaltning og
stedsutvikling slik at disse gir føringer for arbeidet med arealdelen.
12
11. Nærmere om planoppgavene – arealdelen
Tidlig i prosessen med arealdelen legges det opp til et relativt grundig arbeid med å
dokumentere og presentere de arealverdier som skal tas hensyn til i planarbeidet og som nye
utbyggingstiltak skal vurderes opp mot. Status i dag er at gjeldende arealdokumentasjon er
foreldet og mangelfull. Det legges opp til både revisjon av eldre temakart, produksjon av nye
temakart og presentasjon av nasjonale / regionale tema (eks. reindriftsinteresser) på
kommunalt, geografisk nivå. Når det gjelder naturgrunnlaget for reindriftsnæringen er det
viktig å se på de samlede virkningene, også i forhold til tidligere tiltak og inngrep i distriktet.
Dette går nærmere fram av kapittel 12 om utredningsbehov. Temakartene forutsettes brukt i
konsekvensutredning for nye utbyggingstiltak (KU).
Aktuelle utbyggingstiltak i arealdelen antas å bli:
Byggeområder for fritidsbebyggelse, fortetting og nye områder
Nye områder for masseuttak
Områder for spredt boligbygging.
Brorparten av nye utbyggingstiltak antas å være knyttet til områder for fritidsbebyggelse.
12. Behovet for utredninger
12.1 Samfunnsdel
Utredning Beskrivelse Ansvarlig
Utfordringsdokument
Tall / statistikk for befolkning,
pendling, bosetting / grender
Næringsstruktur og sysselsetting
Arealbruk, bygninger, tomtebehov og
regulert tomtereserve
Kultur, idrett og foreningsliv
Kommunale tjenester
Folkehelse
Risiko og sårbarhet, klima
Verdensarv
Sørsamisk kultur, næringsutøvelse og
samfunnsliv
Analyse og oppsummering av
utfordringer
Utvalgte temaer
Adm. ledergruppe
Overordnet ROS-analyse
Røros kommune 2013
Utført
Rådmannen
Tre alternative utkast til
visjon og «hovedbilder»
(enkle scenarier) for
samfunnsutvikling
Til diskusjon på medvirkningsmøte
26.januar 2015.
Adm. ledergruppe
13
12.2 Arealdel
Utredning Beskrivelse Ansvar
Revidere viltkart Arbeidsgruppe arealdel
Temakart stier og løyper Sti- og løypeprosjektet
Temakart landbruk Landbrukskontoret / GIS-
konsulent
Kartlegging og verdsetting av
friluftsområder
Naturforvalter /
prosjektgruppe
Temakart biologisk mangfold,
viktige naturområder og
kulturlandskap.
Vurderes!
Utdrag naturbasen,
artsdatabanken + supplert
med lokal kunnskap og evt.
nykartlegging
Arbeidsgruppe arealdel
Temakart reindrift Bearbeiding og presentasjon
av reindriftsforvaltningens
kart, også basert på regional
inngrepsstudie reindrift 2013
Arbeidsgruppe arealdel
Temakart for grus- og
pukkforekomster
Regulerte reserver +
øvrige reserver
Arbeidsgruppe arealdel
Temakart eksisterende
utbyggingsmønster
Utført
Arbeidsgruppe arealdel
Temakart – arealers egnethet
for utbygging
Flom, ras, støy, radon
Arbeidsgruppe arealdel
Temakart -
utbyggingsattraktivitet
Sentralitet, trafikksikkerhet,
nærhet til infrastruktur,
lokalklima, utsikt, etc.
Arbeidsgruppe arealdel
Sammenstilling
verneinteresser -
utbyggingsinteresser.
Mulighetsstudie. Alternative
løsninger
Arbeidsgruppe arealdel
Konsekvensutredning av nye
utbyggingstiltak (KU)
Arbeidsgruppe arealdel
Vedlegg:
1. Kommunal planstrategi 2012 – 15
2. Overordnet ROS-analyse Røros kommune 2013
Kilder:
Veileder kommuneplanprosessen, T-1492, Miljøverndepartementet
Kommunetorget.no
Foredrag Asplan VIAK v/ Erik Plathe