Kommunedelplan Rukkemo-Torvetjønnwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3825/20160009... ·...

Vinje kommune

Kommunedelplan Rukkemo-Torvetjønn

Diskusjonsutkast 25.04.2018

Innholdsfortegnelse

1 KOMMUNEDELPLAN FOR RUKKEMO-TORVETJØNN ....................................................................... 2

1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 2

1.2 Diskusjonsutkast undervegs i planarbeidet............................................................................. 2

2 MÅLSETTINGAR OG HOVUDTEMA .................................................................................................. 3

3 PLANOMRÅDET ............................................................................................................................... 4

3.1 Avgrensing ............................................................................................................................... 4

3.2 Dagens situasjon ...................................................................................................................... 5

3.3 Utbyggingstakt ........................................................................................................................ 5

3.3.1 Tettleik hytteareal ........................................................................................................... 6

3.4 Grøne verdiar og kvalitetar ..................................................................................................... 8

3.5 Reiselivsanlegg ........................................................................................................................ 9

4 RAULAND SOM REISEMÅL ............................................................................................................. 10

4.1 Forslag til strategiar og innsatsområder ............................................................................... 11

4.1.1 Styrke posisjonen som familiefjell ................................................................................. 11

4.1.2 Berekraftig arealbruk..................................................................................................... 12

4.1.3 Tre knutepunkt .............................................................................................................. 12

4.1.4 Fellesgodemodell og fokus på verdiskaping .................................................................. 13

5 VIDARE UTVIKLING AV OMRÅDET RUKKEMO-TORVETJØNN ........................................................ 13

5.1 Fortettingsstrategi og nye utbyggingsområder ..................................................................... 15

5.1.1 Utbyggingsmønster ....................................................................................................... 15

5.1.2 Tettleik i nye utbyggingsområder .................................................................................. 15

5.2 Fylkesveg 37 .......................................................................................................................... 16

5.3 Teknisk infrastruktur, veg, vatn og avløp .............................................................................. 16

5.4 Gjennomføring og finansiering av fellestiltak ....................................................................... 17

6 AREALINNSPEL ............................................................................................................................... 17

7 PLANFORSLAG KOMMUNEDELPLAN ............................................................................................. 19

Kommunedelplan Rauland Nord Diskusjonsutkast

Vinje kommune 2

1 KOMMUNEDELPLAN FOR RUKKEMO-TORVETJØNN

1.1 Bakgrunn

Vinje kommune arbeider med å rullere kommunedelplanen for Rukkemo – Torvetjønn. Planprogram

for arbeidet ble fastsatt av kommunestyret i Vinje 19.11.2017.

Ein viktig bakgrunn for planarbeidet ligg i kommuneplanens samfunnsdel som seier at Vinje skal vere

«ein leiande turistkommune som brukar naturressursane og kulturarven til å auke verdiskapinga

innan reiseliv og besøksnæring». Rauland og Vågsli er satsingsområde for reiseliv: Tett

hytteutbygging, tilkopling til kommunal infrastruktur og høg tilrettelegging av fellesgodar som

løypenett og andre kvalitetar som gjer satsingsområdet til ein attraktiv destinasjon. Samfunnsdelen

seier også at kommunen skal legge til rette for stiar, løyper og tilkomst til viktige friluftsområde

gjennom samarbeid med grunneigarar og organisasjonar.

Tidleg i planarbeidet gjennomførte Vinje kommune ein reisemålsprosess for Rauland. Denne er eit

viktig grunnlag for dei vidare diskusjonane i planarbeidet, og er nærare omtalt i kap 4.

1.2 Diskusjonsutkast undervegs i planarbeidet

Arbeidet med kommunedelplanen følger tre fasar slik det er vist i figuren under. Etter planoppstart

og planprogram i første fase har neste fase i arbeidet hatt fokus på situasjonsomtale, analyser,

reisemålsprosess og utvikling av planløysningar. I plan- og reisemålsprosessen har det vore brei

medverknad og samråd med aktørane i området.

Medverknadsprosessen har bidrege med viktig lokal kunnskap om omsyn og verdiar som er viktige å

ta vare på i Rauland, og innspel til vidare utvikling.

Undervegs i arbeidet med å utvikle planløysningar, har kommunen valt å lage eit drøftingsutkast som

er nærare omtalt i dette notatet, basert på målsettingane i planprogrammet og arbeidet som er gjort

i fase to. Det er ikkje eit lovpålagt krav i plan- og bygningsloven å utarbeide eit diskusjonsutkast, men

det kan være eit godt grunnlag for å målrette den vidare diskusjonen fram til endelig planforslag skal

utformast. Diskusjonsutkastet består av eit kart med samanstilling av eksisterande arealbruk og

viktige kvalitetar i området og dette dokumentet. Diskusjonsutkastet er ikkje ein fullverdig plan med

planføresegner, planomtale og konsekvensutgreiing, men ein samanstilling av kunnskap,

hovudstrategiar for vidare utvikling og krav til arealinnspel.

Med bakgrunn i diskusjonsutkastet opnast det no for arealinnspel til planarbeidet, sjå nærare omtale

og krav i kap 6.

Målet for planarbeidet er å utarbeide ein framtidsretta kommunedelplan som legg

grunnlag for vidare utvikling av området som hytte- og reiselivsdestinasjon


Vinje kommune 3

Figur 1: Tre fasar i planarbeidet. Diskusjonsutkastet lages i fase to og legg grunnlag for den siste fasen i arbeidet

2 MÅLSETTINGAR OG HOVUDTEMA

Føremålet med planarbeidet er å legge grunnlaget for ein god destinasjonsutvikling for Rauland på

kort og lang sikt. Planen skal sikre viktige kvalitetar i området og legge føreseielege rammer for

vidare utvikling som både reiselivsnæringa, grunneigarar, utbyggjarar, hytteeigarar og innbyggjarar

kan halde seg til.

For å utvikle planløysingar som styrkar Rauland som ein heilskapleg hytte- og reiselivdestinasjon,

fokuserer kommunen på fire hovudtema i planarbeidet:

o Utvikling av Rauland som reisemål

o Sikre areal til stigar, løyper, alpinanlegg og andre viktige areal for

reisemålet og reisemålets attraksjonskraft

o Arealbruk for varme og kalde senger

o Utbyggingsavtaler og gjennomføring


Vinje kommune 4

3 PLANOMRÅDET

3.1 Avgrensing

Avgrensing av planområdet følgjer i utgangspunktet grensa i eksisterande kommunedelplan

Rukkemo – Torvetjønn.

Løyper og stigar er bærande føresetnader for utvikling av reiselivsdestinasjonen, og har vore eit viktig

tema i reisemålsprosessen og det innleiande planarbeidet. Viss prosessen klargjer at stigar og løyper

som ligg utanfor dagens planområde bør sikrast juridisk gjennom kommunedelplanen, kan det vere

aktuelt å utvide planområdet (i vest og nord) for å sikre desse. Omfang av ein slik eventuell utviding

avklarast gjennom den vidare prosessen, men avgrensast i utgangspunktet til spørsmålet om å sikre

parkering, løyper og stigar utanfor dagens plangrense.

Figur 2: Kartutsnitt av planområdet


Vinje kommune 5

3.2 Dagens situasjon

Den gjeldande kommunedelplanen la til rette for omfattande utbygging, både som fortetting av eldre

felt, og nye områder. Det meste ble satt av til byggjeområde med kombinert formål

næring/fritidsbustad. Pr i dag er dei fleste av dei sentrale områda regulert og utbygd. Nokre områder

er fortsatt ikkje regulert 1. Dette skuldast stort sett at grunneigar ikkje har tatt initiativ til å byggje

ut/fortette. Ca 900 hytter er regulert, men ikkje utbygd. I tillegg kjem hotell og utleigeeiningar.

3.3 Utbyggingstakt

Figur 3: Kartet viser utbyggingstakten i området, periodisert i 10-årssekvensar frå før 1980 og fram til hausten 2017

1 – H1 og H2, H5, H6 og H7, F 1, F2, F3, H16 og H17, H 19, H 20, F6, H22, H 24.


Vinje kommune 6

Sidan 2000 og fram til i dag har det vore ein svært høg utbyggingstakt innafor planområdet. Samla i

denne perioden er det bygd 1364 fritidsbustader. Før 2000 var utbyggingstakta betydeleg lågare og

meir variert. Periodisert på 10-års sekvensar har utbygginga av fritidsbustader innafor planområdet

fordelt seg slik:

Før 1980: 238 fritidsbustader

Frå 1980 til 1990: 73 fritidsbustader




3.3.1 Tettleik hytteareal

Utbyggingsmønsteret innafor planområdet varierer frå dei tidlege utbyggingane med spreidde

fritidsbustander, til dei nyaste områda som er bygd med høg tettleik. På kartet under er tettleik

illustrert med tal på m2 BRA hytteareal innafor radius = 250 m.

Høgast tettleik er det i Holtardalen kor store delar av utbygginga har ein tettleik på over 10 000 m2

BRA innanfor radius 250 m.

Figur 4: Kartet viser tettleik i hytteareal for ulike utbyggingsfelt innafor planområdet


Vinje kommune 7

Figur 5: Tett utbygging i Holtardalen

Figur 6: Her er utbygginga konsentrert langs vegen, med store grøne områder rundt. Biletet er frå Heimvegli


Vinje kommune 8

Figur 7: Spreidd, eldre fritidsbusetnad ved Uvatn

3.4 Grøne verdiar og kvalitetar

Figur 8: Samanstilling av grøne verdiar og kvalitetar


Vinje kommune 9

Løyper, stigar og friluftsområder er viktige berande kvalitetar for ein høgfjellsdestinasjon. På kartet

over er dei ulike grøne verdiane og kvalitetane innafor planområdet samanstilt. Avgrensing av

friluftsområde baserer seg på arbeid som blei gjort i forprosjektet til rulleringa av

kommunedelplanen. Landskapsverdiane i området er i stor grad samanfallande med friluftsverdiane.

Området har eit mangfaldig landskap og allsidige opplevingskvalitetar knytt til friluftsliv – frå intensiv

bruk til jomfrueleg terreng og store friluftsområder med ulik bruksfrekvens. Utsiktspunkt, bekker og

småvatn er også ein del av kvaliteten i dei nære friluftsområda. Kvart enkelt friluftsområde er viktig i

seg sjølv, i tillegg er bindelinjer og korridorar mellom områda viktig å ta vare på og omsyn til.

3.5 Reiselivsanlegg

Kartet under viser kor reiselivsanlegga innafor området er lokalisert. Det er Vierli, området ved

skisenteret og området ved Rauland Høgfjellshotell som er reiselivets kjerneområder med mest

kommersiell aktivitet innafor planområdet.

Figur 9: Kjerneområder for reiselivet


Vinje kommune 10

4 RAULAND SOM REISEMÅL

Vinje kommune har gjort eit forstudie etter Innovasjon Norges modell for reisemålsutvikling som

kunnskapsgrunnlag til arbeidet med kommunedelplanen. Forstudiet er laget av Mimir i tett

samarbeid med kommunen og dei andre aktørane i området. I forstudien har ein sett på heile

Rauland, ikkje berre området som dekkast av kommunedelplanen.

Reiseliv er ein viktig næring i Rauland. Utviklinga de seinare åra har særleg vore knytt til private

hytter, mens talet på kommersielle senger har gått ned, slik det også er på mange andre

fjelldestinasjonar. I forstudien er det vurdera at 75 % av gjestedøgna er knytt til eigars bruk av private

hytter. Gjennom ombytemodellen har ein fått etablert mange nye varme senger.

Figur 10: Overslag gjestedøgn pr år på Rauland (Kilde: Forstudie Rauland, Mimir)

Basert på Menons verdiskapingsanalyse er det rekna til at lokalt forbruk i samband med eigaranes

bruk av hyttene utgjer til saman kr 140 mill. pr år. Omsetninga er derfor viktig for å oppretthalde

lokale service- og handelstilbod.

Som ei satsingsnæring er det viktig at reiselivsutviklinga tek omsyn til både natur, kultur, innbyggarar

og økonomi. Det er også avgjerande at ein opprettheld ein kritisk masse av varme senger for å sikre

gjestar til alpinanlegget og andre kommersielle tilbod, også i ukedagane. Forstudien peiker særskilt

på at varme senger i einingar av god standard er ein føresetnad for at Rauland skal halde på

posisjonen som Color Lines største destinasjon i Noreg.

I forstudien er det gjort ein større brukarundersøking blant både lokalbefolkning, hytteeigarar,

gjester i kommersielle senger, Color Line og fleire. Den viser at alle er fornøyd med Rauland i dag,

men at det finnast forbetringspotensiale. Dette gjeld særleg vidareutvikling av langrennstilbodet

(som oppfattast som svært godt), opprusting av alpinanlegget og utvikling av eit barmarkstilbod.

Det er tøff konkurranse mellom fjelldestinasjonane i Noreg. Alle tilbyr meir eller mindre det same, og

derfor er kvaliteten på tilbodet og evne til å gjennomføre for destinasjonen avgjerande for å henge

med og vere ein vinnar. Behovet for meir heilårleg trafikk og marknadskravet til tilrettelegging også

for langrenn og barmark, gjer at fjellturismen blir stadig meir kapitalkrevjande. Mange

fjelldestinasjonar er difor eigd av store, kapitalsterke aktørar. Forstudien understreker behovet for å

utvikle ein fellesgodemodell for å få ein tilsvarande gjennomføringsevne på Rauland.

Fellesgodemodellen må omfatte bidrag frå næringsaktørar, kommune, hytteeigarar og andre

brukarar. Bidrag frå hytte- og eigedomsutvikling må vere ei hovudinntektskjelde. Vidare

hytteutvikling er derfor nødvendig for å generere midlar til strategisk viktige fellesgodar, under

føresetnad at all vidare hytteutvikling bidreg til fellesgodemodellen.


Vinje kommune 11

Gjennom arbeidet med reisemålsprosessen har aktørane på Rauland blitt einige om måla som er lista

under.

Figur 11: Aktørenes mål for reisemålet Rauland (Kilde: Forstudiet, Mimir)

4.1 Forslag til strategiar og innsatsområder

Forstudien foreslår fem strategiske innsatsområder. Dei fire innsatsområda som er særleg viktige for

arbeidet med kommunedelplanen er nærare skildra under. I tillegg til desse peikar forstudien på

«Rauland som kulturbygd og levande lokalsamfunn» som eit femte strategisk innsatsområde.

4.1.1 Styrke posisjonen som familiefjell

Sikre den opplevingsmessige infrastrukturen i vintersesongen

Få på plass ein juridisk bindande sti- og løypeplan for utredningsområdet som sikrar områder

og korridorar ut i fjellet. Legge vekt på ski inn – ski ut og minst mulig behov for

interntransport i høve til alpin- og langrennstilbodet.

Grunnpreparere et utval løyper for tidlig snø, og sjå etter kombinasjonsløysingar med sykkel-

og gangvegar i sommarsesong.

Forsterke langrennstilbodet gjennom å etablere skibruer/undergangar ved kritiske punkt.

Styrke alpintilbodet gjennom nye heisar og utbygging av snøproduksjonsanlegg.


Vinje kommune 12

Legge til rette for utvikling av eit godt sommartilbod i fjellet

Etablere gang-/sykkelveg langs Rv 37

Legge til rette, skilte og merke løyper for vandring og sykling

Utvikle nye toppturar eller turmål etter modell av Falkeriset og kunstinstallasjonen «Vidsyn»

Legge til rette for parkering ved eksisterande populære turmål

Forbetre tilkomst, skilte og legge til rette turløype vidare innover fjellet frå

kunstinstallasjonen «Vidsyn»

Etablere turtilbod og -aktivitetar som er interessante for barnefamiliar. Legge til rette for

fiske. Sjå etter løysingar med universell utforming.

4.1.2 Berekraftig arealbruk

Redusere arealbruken til hytter, fortette eksisterande felt

Sikre at all utbygging bidreg til fellesgodemodellen

Bruke rekkefølgjeføresegner som bidreg til å få på plass infrastruktur som skibruer,

tidlegløyper, turstigar med meir

Gode parkeringsløysingar

4.1.3 Tre knutepunkt

Ein bør konsentrere utviklinga rundt tre sentrale knutepunkt for service og opplevingar. I tillegg til

sentrumsområdet Krossen som ligg utanfor planområdet til kommunedelplanen peiker forstudiet ut

områda ved Vierli og skisenteret/Fjøllhalli som dei sentrale knutepunkta. Rauland Høgfjellshotell har

også eit potensiale for å utviklast vidare som ein møteplass med servering og service.

Vierli

Vierli framstår som ein attraktiv møteplass og aktivitetsområde for barnefamiliar sommar og

vinter

Forsterke attraksjonskraften med nye familieretta tiltak som fiske, kunnskapsløype, turstigar

og utleige av syklar og anna utstyr

Skisenteret/Fjøllhalli

Området er eit knutepunkt med ei rekkje ulike funksjonar. Behova som skal løysast innafor

området er mangfaldige og sprikande og kan skape konflikt mellom bilistar, gåande og

skiløparar.

Ein bør gjere ein total gjennomgang av heile området for å sjå korleis dei ulike funksjonane

kan løysast slik at området framstår meir attraktivt for kjernebrukarane, det vil seie

besøkande til skisenteret, langrennsløypene og Fjøllhalli.

o Avfallsanlegget bør flyttast til eit sted kor det ikkje er i konflikt med desse

brukargruppene

o Avkøyring til Holtardalen bør vurderast flytta til bak Fjøllhalli for å få eit einskapleg

skiområde

o Ny skiheis på sikt, med start på dagens parkeringsplass


Vinje kommune 13

4.1.4 Fellesgodemodell og fokus på verdiskaping

Det må etablerast ein fellesgodemodell som sikrar viktig infrastruktur og gir ressursar til å

jobbe systematisk med å utvikle heilårleg attraksjonskraft for gjester i både kommersielle og

private senger.

Ein fellesgodemodell er ein gjensidig forpliktande løysing der alle som har glede av

reiselivsutvikling på Rauland deltar med finansiering, ikkje minst grunneigarar og

eigedomsutviklarar.

5 VIDARE UTVIKLING AV OMRÅDET RUKKEMO-TORVETJØNN

I dette kapitlet er det satt opp et grunnlag for diskusjon om vidare områdeutvikling, viktige verdier og

hensyn som må ivaretas, utvikling av infrastruktur, bruk av utbyggingsavtaler og

finansieringsordningar for felles infrastruktur.

Kartet på neste side viser ein samanstilling av eksisterande arealbruk (reguleringsplaner) og viktige

kvalitetar i området (friluftsområder, stigar og løyper, turmål). Avgrensingar av byggeområder i

gjeldande kommunedelplan er vist med stipla blå linje. Knutepunkt og kjerneområder for reiseliv er

vist med lilla sirkel der Vierli og skisenteret/Fjøllhalli er dei sentrale knutepunkta.


Vinje kommune 14


Vinje kommune 15

5.1 Fortettingsstrategi og nye utbyggingsområder

Innafor planområdet er det stor variasjon i utbyggingsmønster og tettleik, ref kap 3.3.1. Variasjonen

er i seg sjølv ein kvalitet for området, og noko kommunen ønsker å vere bevisst ved vidare utbygging

og fortetting. Variasjonen har verdi for opplevinga av området, og gjer området attraktivt for fleire

brukargrupper med ulike preferansar.

Rauland er eit av kommunens to satsingsområder for reiseliv, og det inneber også eit ønske om å

legge til rette for tett utbygging. Forstudien i reisemålsprosessen peiker også på det same, for ikkje å

legge større press på areal som er viktige for kvaliteten på reisemålet. Dette er også ei generell

målsetting i arealpolitikken at areala skal nyttast mest mogleg effektivt. Fortetting og vidare utvikling

av areal som allereie er tatt i bruk til utbygging er derfor ein viktig strategi. Samtidig er det viktig å

gjere dette på ein måte som opprettheld viktige kvalitetar i området og tar omsyn til eksisterande

fritidsbustader.

Ved vidare fortetting og nye utbyggingsområder ønsker kommunen å legge kriteria under til grunn

for å vurdere tettleik. Som det går fram av kriteria vil høg tettleik vere viktig og mest aktuelt å utvikle

i nye områder, mens ein i eksisterande områder vil vise meir varsemd med høg tettleik.

5.1.1 Utbyggingsmønster

Ved fortetting skal ein ta utgangspunkt i korleis dagens utbyggingsmønster i området er, slik at ein

beheld områdets karakter:

I felt med eksisterande spreidde frittståande fritidsbustader, kan nye fritidsbustader

plasserast som spreidd ifylling innafor same utbyggingsstruktur dersom det kan sikrast at det

fortsatt er ein viss avstand mellom fritidsbustadene. Omsynet til eksisterande fritidsbustader

skal ha prioritet ved plassering av nye, særleg med omsyn til avstand og utsikt.

I felt med eksisterande tettare utbyggingsmønster skal ein vise varsemd med å fortette.

Dersom desse områda skal fortettast, kan det gjerast gjennom høgare utnytting av område

som er avsett til byggeformål i eksisterande reguleringsplan. Ein skal unngå omforming og

utbygging av dei grøne strukturane inne i områda. Dei grøne strukturane er kvalitetar som

bør oppretthaldast av omsyn til kvaliteten i området, forbindelsar og eksisterande

fritidsbustader. Høgare utnytting kan vere å gjere nokre tomtar mindre for å få plass til fleire,

og fylle inn med tomtar der det ikkje kjem i berøring med grøne strukturar.

I eldre områder for fritidsbustader har både utbyggingsmønsteret og byggemetode bidrege til stor

grad av terrengtilpassing og bevaring av vegetasjon, både i høve til fritidsbusetnad og vegar. Det er

viktig at ein legg vekt på dette også ved fortetting for å behalde preget på området.

5.1.2 Tettleik i nye utbyggingsområder

I nye utbyggingsområder skal tettleiken vurderast og avpassast i høve til:

Kor sentralt området ligg

Utbyggingsmønsteret i områda som ligg inntil

Grøne korridorar ut til stigar og løyper


Vinje kommune 16

Grøntområde og område for (ski)leik

Landskap og fjernverknad

Nye utbyggingsområder som ligg tett på kjerneområder for reisemålet bør byggast med høg tettleik,

under føresetnad at ein samtidig legg til rette for grøne korridorar og interne grøntområder, og tek

omsyn/gjer tilpassingar til eksisterande fritidsbustader som ligg inntil. Aktuelle utbyggingsformar kan

vere leilegheitsbygg, kjeda leilegheiter, mindre einingar i tun/rekke og (mindre) einefritidsbustader

på mindre tomter.

Tettare utbygging/fjellandsbyar betyr større behov for omforming, og både terreng og vegetasjon vil

i større grad endrast. Det er viktig at det blir tenkt heilheit ved utforming av bygg og uteareal for å

sikre gode samanhengar og kvalitet i omgivnaden.

I nye utbyggingsområder som ligg lenger unna kjerneområda for reisemålet, bør utbygginga stå i

høve til dette. Det bør leggast til rette for ei god arealutnytting, med kompakt utbygging, men ikkje

like tett som det ein kan gjere i områda nærare kjerneområda. Einefritidsbustader på mellomstore

tomtar vil vere mest aktuelt. Dei same omsyna til eksisterande fritidsbustader i nærleiken og grøne

verdiar i og inntil området gjeld her også. God terrengtilpassing og bevaring av vegetasjon bør

vektleggast. Nærkvalitetane til den enkelte fritidsbustaden er viktig både for kvar enkelt og korleis

området synast som heilheit.

5.2 Fylkesveg 37

Fylkesveg 37 går gjennom, og er hovudtilkomst til planområdet. Vegen er en viktig tilkomst til

planområdet, men samtidig ein barriere som deler området. Som reiselivsområde er dette ei

utfordring som krev gode løysingar for kryssing (skibru/kulvert)

Gang/sykkelvegen gjennom området til Rauland som ligg i eksisterande kommunedelplan er

vanskelig å finansiere. Spørsmålet er om det her kan tenkast alternative løysingar der delar av stig-

og løypesystemet blir opprusta til ein standard som også kan fungere som tilkomst mot Rauland. På

nokre strekningar langs Fv 37 er det uansett stort behov for gang/sykkelveg av omsyn til

trafikktryggleik.

5.3 Teknisk infrastruktur, veg, vatn og avløp

Kommunen vil stille krav om at nye reguleringsplanar blir oppdatert, før fyrste gongs handsaming,

med nytt og eksisterande leidningsnett for vatn og avløp anten som eige føremål eller som

informasjon i plankartet. VA planen skal innehalde naudsynt informasjon for planlegging av

kommunal infrastruktur til avtalt tilkoblingspunkt. I tillegg skal VA planen syne korleis drift og

vedlikehald er tenkt gjennomført i det aktuelle område og korleis beredskapen er tenkt ivareteke.

Vinje kommune syner til lov om vass og avløpsanlegg der drift av private VA anlegg bør organiserast

som type andelslag der alle partar er representert.


Vinje kommune 17

Der utbygginga krev monaleg oppgradering av kommunal infrastruktur (VA, veg m.m.) vil kommunen

kunne stille krav om eigen utbyggingsavtale (PBL §§17 eller løysing etter refusjon-opparbeidelsesplikt

§§18).

5.4 Gjennomføring og finansiering av fellestiltak

For å utvikle området som eit bærekraftig reisemål må utbygging følgast av utvikling av teknisk- og

reiselivsmessig infrastruktur som stigar, løyper, skibruer, rasteplasser med meire. I tillegg må det

vere balanse i hytte- og leilegheitsutvikling og utvikling av alpinanlegga.

I grunneigarmøtet den 09.04.2018 blei det gitt tilbakemeldingar om at det er viktig at kommunen tar

ei aktiv rolle for å sikre investeringar i infrastruktur gjennom bruk av rekkefølgjekrav og

utbyggingsavtaler. Det er viktig at utbyggingsavtalane omfattar konkrete tiltak og ikkje generelle

bidrag. Det blei også lagt vekt på at det er viktig å halde utbyggingstakten oppe for å sikre

konkurranseevna i forhold til andre destinasjonar, og at det må sikrast god samanheng mellom

tomteutvikling og utvikling av alpinanlegga.

Med bakgrunn i dette vil det i kommunedelplanen leggast vekt på å utvikle rekkefølgjeføresegner

som sikrar utvikling av teknisk og reiselivsmessig infrastruktur når området utviklast vidare. Det vil

også bli laga eit nytt rammeverk for bruk av utbyggingsavtaler gjennom eit eige §17-2 vedtak

(føreseielegheitsvedtak) for kommunedelplanområdet.

Figur 12: Mange fellesgodar (tiltak) er utgifter for å skape inntekter på andre område. Det gjer dei vanskelege å finansiere.

6 AREALINNSPEL

På bakgrunn av det innleiande arbeidet med reisemålsprosess og arealanalyser opnast det no for å

kome med arealinnspel til planen.

Arealinnspela skal ikkje vere detaljerte, men grunngitte. Krav til reguleringsplanlegging vil bli satt i

kommunedelplanen, da krevjast det meir konkrete vurderingar.

Innspela skal ta utgangspunkt i korleis ein kan styrke og ivareta:

SKIBRUER OG PARKERING


Vinje kommune 18

1. Ambisjonane for Rauland som reisemål, sjå punkt 4.1

2. Verdiar og kvalitetar som ligg i området

3. Kapasitet, utbygging og finansiering av infrastruktur, for det enkelte området og felles for hele

området

4. Strategi for fortetting og vidare utbygging

Arealinnspela skal ikkje vere detaljerte, men gje ein oversikt over kva innspelet omfattar og gje ein

grunngjeving og gjere greie for:

1. Avgrensing av arealinnspelet på kart med omtale av kva innspelet gjeld

2. Det skal gjerast greie for:

a) Korleis arealinnspelet passar inn i, og støttar opp under ambisjonane for reisemålet,

inkludert behov for utleigesenger

b) Kva for kvalitetar det er viktig å ta vare på og omsyn til (både nær til arealinnspelet og

generelt innafor planområdet). Korleis arealinnspelet tar omsyn til desse verdiane og

kvalitetane som ligg i området

c) Korleis innspelet kan bidra til utvikling av infrastruktur som er viktig for reiselivet (stigar,

løyper, alpinanlegg mv.) og andre fellesgoder.

d) Behov for samarbeid med andre grunneigarar.

e) Kvifor arealet er egna til foreslått bruk.

f) Om foreslått utbyggingsareal har moglegheit for tilkomst med tilfredsstillande hellingsgrad (i

hovudsak maks stigning 1:10)

g) Om terrenget i foreslått utbyggingsareal i hovudsak er egna til utbygging (i hovudsak ikkje

brattare enn 1:3)

h) Kva for tetthet/utbyggingsform ein ser for seg, og kvifor. Eventuell ulik

tetthet/utbyggingsform i ulike delar av utbyggingsområdet.

i) Forventa utbyggingstakt (kort sikt/lang sikt), behov for infrastruktur og korleis innspelet kan

bidra til utvikling av teknisk infrastruktur.

Til punkta 2. b, c og d bør det ligge ved eit kart som omfattar arealinnspelet og eit større areal

omkring. Her bør teiknast inn:

a) Eksisterande naboutbyggingsareal, stigar, løyper, alpinanlegg og vegar.

b) Framtidig naboutbyggingsareal, stigar, løyper, alpinanegg og vegar. Behov for oppgradering

av løyper, behov for planfri kryssing løyper/vegar. Eventuelt framlegg til nye løyper eller

stigar. Eventuelt framlegg til utfartsparkering.

c) Eventuelt samarbeid med naboeigedommar, til dømes vegtilkomst som blir betre ved

nabosamarbeid.

d) Verdifulle høgder og rygger som bør takast vare på. Viktige korridorar, mellom anna for

løyper.

Om det er enkelte punkt ein ikkje har oppfatning skal det gå fram av innspelet. Det skal ikkje leverast forslag til reguleringsplan, og det krevjast ikkje detaljerte teikningar av løysing.


Vinje kommune 19

7 PLANFORSLAG KOMMUNEDELPLAN

På grunnlag av arbeidet med reisemålsprosessen, ei brei drøfting av sentrale tema med ulike aktørar,

diskusjonsutkast og arealinnspel med konsekvensutgreiing ferdigstillast forslaget til kommunedelplan

fram til 1. gangs handsaming. Planforslaget vil bestå av følgjande dokument:

Plankart

Føresegner

Planomtale med konsekvensutgreiing og ROS-analyse

Temakart og eventuelle fagnotat

Planforslaget skal leggast fram til 1. gangs handsaming i oktober 2018.

Framdriftsplan

Oktober 2017 April 2018 Oktober 2018

Høyring

planprogram

Forstudie

reisemåls-

prosess

Plan-

program

fastsetjast

Diskusjons-

samlingar

Eventuelt fase

2 og 3 reise-

målsprosess

Diskusjons-

utkast med

høyring og

arealinnspel

Utarbeide

planforslag

Utlegging

til

offentleg

høyring

Kommunedelplan Rukkemo-Torvetjønnwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3825/20160009... ·...

Documents

Transcript of Kommunedelplan Rukkemo-Torvetjønnwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3825/20160009... ·...